Transcript Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med

SalMar ASA
Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede
på laks med foredling i Norge
www.salmar.no
Hell 21.01.2014. Yngve Myhre
Agenda
www.salmar.no
Dette er SalMar
2
Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med
foredling i Norge
SalMar ASA : et overblikk
Nord-Norge :23 konsesjoner/ 28 000 tgw (2013E)
SalMar Japan KK – salg
+50% i 16 konsesjoner i Finnmark (Villa Organic)
www.salmar.no
Midt-Norge : 58 konsesjoner / 88 000 tgw (2013E)
3
SalMar Korea
SalMar konsern: 2012: 102 600 tgw / 2013E 114 000 tgw / 2014e 133 000 tgw
50% av Scottish Sea Farms Ltd.
• Grunnlagt 1991, notert på Oslo børs 8 mai 2007
• Omsetning: NOK 4,2 milliarder, FY 2012 resultat: NOKm 481. Ca. 920 årsverk.
• 81 heleide konsesjoner. 92 inkludert samarbeidskonsesjoner/FoU ex. Villa O.
• Et av de største og mest lønnsomme selskapene i næringen
3
www.salmar.no
SalMar er en helintegrert oppdretter fra rogn til marked…
-Plassert i tre gode regioner: Nord, Midt, Møre og Romsdal
• “Raumastammen”
• 7 produksjonsanlegg
• Stamfisk
• 81 egeneide
• InnovaMar
• SalMar Sales AS
• Vikenco
• SalMar Japan KK
• Slakteri
• SalMar Korea
• Filet og porsjoner
• Langsiktige
konsesjoner i
Norge
• Sentralt for
• Rogn
resultatet gjennom
hele verdikjeden
• Tilgang til gode
lokaliteter
• Genetikk
• Mål: ”SalMar skal
være selvforsynt”
• Fiskehelse &
biologisk utvikling
partnerskap
• Skala, kvalitet og
kostnader
4
• Fôrfaktor & tilvekst
• Global dekning
…og er nå en av de ledende lakseprodusentene i verden
www.salmar.no
Den fjerde største lakseprodusenten I verden
5
Den tredje største lakseprodusenten I Norge
Verdens største produsent av økologisk laks
Agenda
www.salmar.no
Dette er SalMar
6
Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med
foredling i Norge
Source: FHL
www.salmar.no
Norsk havbruk – en fantastisk utvikling
7
1971: 98 MT
2013: 1 100 000 MT
x 11 000
Videre vekst krever tilrettelegging for biologisk produksjon,
slakting og bearbeiding…
Avhengig av tett og godt samarbeid med flere ulike aktører for…
… å realisere potensiell vekst
www.salmar.no
Effektivt og smidig samarbeid med
kompenente nasjonale/regionale/lokale
myndigheter og etater.
8
Lover og regler som muliggjør effektiv drift og
videre vekst i kystkommunene
Samarbeid med sentrale industri, utdanningsog F&U miljøer. NINA, Veterinærinstituttet,
Nofima, Sintef etc. Finne morgendagens
løsninger.
… å finne nøkkelen til fremtidens havbruk
Spille på lag med lokalbefolkningen. Integrerer
sosiale og miljømessige hensyn i strategiske
prosesser, beslutninger og den daglige driften.
illustrasjonsbilde
… for gjennom felles innsats og gode rammevilkår
kan vi skape verdens fremste sjømatnasjon
-Flere sentrale områder som kan adresseres
Forutsigbar vekst
www.salmar.no
Avgjørende for å stimulere nye innovasjoner og videre effektivisering
9
Veksten bør primært komme i form av økt MTB på eksisterende lisenser, og sekundært i form av nye
konsesjoner (med objektive tildelingskriterier)
Historisk sett har markedet vokst med 8-9% p.a. Tilrettelegge for en fast årlig vekst minst i tråd med
Sintef – rapporten i de neste årene (dvs. ca. 5% p.a.)
Næringspolitikken
Skatter og avgiftssystemet i Norge bør være konkurransedyktig med hva som er i våre viktigste
konkurrentnasjoner. Skatt på arbeidende kapital (formuesskatt) straffer eiere med bosted i Norge.
Tilgang til gode sjøareal er en viktig premiss for å lykkes i Norge. Vi mener at kommuner som har stilt
areal til disposisjon for næringen bør få en vesentlig andel av MTB/konsesjonsvederlag for vekst
-50 konsesjoner = 500 m. x 50% = 250m
Næringen bør reguleres, men regulatorene må ha en næringspolitisk dimensjon i sine vurderinger av
reguleringene. Formålet med reguleringene bør også være i tråd med overordnede politiske
prioriteringer.
MTB-regimet; en sentral rammebetingelse for næringen
-Særlig avgjørende for forutsigbar og lønnsom videreforedling
Interregional MTB
Ønskelig å evaluere interregional MTB for videreforedlingsbedrifter
Bidrar til stabilitet i forhold til marked og sysselsetting
www.salmar.no
Markeds- og miljøtilpasset MTB
Lite optimalt å låse MTB på en fast grense slik det er i dag. Medfører en slakteprofil på ca. 40% i 1H og 60% i
2H.
-Gjør det utfordrende å drive videreforedling i Norge når en ikke har jevn tilgang til råstoff
Ønskelig med en mer markedstilpasset MTB-ordning, men må ta hensyn til biologi i «lusemånedene»
Av hensyn til miljøbelastning (lus) og for å unngå for høy volumbelastning på enkeltmåneder bør en vurdere
fleksibilitet i deler av året (Q4 og Q1). Med begrenset fleksibilitet (2-14%) deler av året, er det ikke behov for
avkortning på dagens MTB.
Modeller Markeds- og
miljøtilpasset MTB
SØR
10
NORD
Sammen realiseres mulighetene som ligger i
næringen og langs kysten
www.salmar.no
Gode og
forutsigbare
rammevilkår
11
Teknologi og
innovasjon
Videre
vekst med
rom for
foredling
Bærekraftig
utvikling (lus,
rømming,
sykdom)
Effektivt og
smidig
samarbeid
med
myndigheter
SalMars ambisjoner forplikter til aktiv deltagelse…
Vi skal være ledende i foredling
InnovaMar
www.salmar.no
Vi skal være ledende innen økologisk produksjon
12
Verdens største og mest innovative laksefabrikk
Satser på industri og bearbeiding i Trøndelag og Troms – i
samarbeid med Lerøy og andre
Fremtidsrettet – «Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går»
…og det er rom for betydelig produksjonsvekst i Norge
Norge:
SINTEF Fiskeri og havbruk slår fast:
-Norske sjømatnæringen kan bli seks ganger
større i løpet av 40 år (fra 90 milliarder kroner til
www.salmar.no
550 milliarder kroner ).
13
… noe som underbygger SalMars egne vekststrategier
Akvakultur har en sentral rolle:
- Volum: fra 1,0 - 5,0 mill tonn. (5x)
- Driftsinntekter: Fra 34 til 238 milliarder
kroner. (7x)
SalMar ser betydelige vekstmuligheter:
- SalMar har hatt en vekst på nesten 23% p.å.
- Med 6% vekst p.å. til 2025 ser vi en potensiell dobling av totalt
slaktevolum.
- Estimert 7000 tonn økologisk laks i 2013, tredoblet til 2025 (10% av
total produksjon).
Realisering av vekstpotensialet krever
bærekraftig produksjon og politisk vilje
Hvitfisken i alt dette?
Synsing om hvitfisknæringen vs laksenæringen
2012
1992
Laksenæringen
Laksenæringen
En konsesjon = 1200 tonn
En konsesjon = 500 tonn
www.salmar.no
En lokalitet = 500-1000 tonn
14
Volum x 10 til 30 vs 1992
En lokalitet = 5000 – 15 000 tonn
(betjenes av 4-9 personer)
Slakterikapasitet på 200 - 600 tonn per dag
Ett slakteri = 10-30 tonn per dag.
2000 – 8000 tonn per år.
er ikke unormalt (samme brønnbåt)
En brønnbåt = 10-20 tonn per dag
30’ – 100’ tonn per år er normalt
Flere som integrerer VAP i driften sin
Hvitfisknæringen
Hvitfisknæringen
En fiskebåt = En konsesjon
En tråler = En konsesjon
En fiskebåt. Maks 3+3 konsesjoner.
Volum x 3 vs 1990-tallet
Ett større anlegg 5000 – 10 000 tonn på.
Store sesongvariasjoner + dårlig kap.utn.
En tråler = Maks 3 konsesjoner
Ett større anlegg 5000 – 10 000 tonn på.
Store sesongvariasjoner + dårlig kap.utn.
Mulige grep – hvitfisknæringen
Flytte kvoteåret på hvitfisk for å øke
fangstaktiviteten i andre halvår / premiere de
som ror hele året i form av økte kvote?
www.salmar.no
Åpne for tettere samarbeid mellom sjø og land
15
Spesialisere/effektivisere driften på land –
større og mer robuste enheter (alt. nisje)
Strukturering i flåten – må nok være et av flere
virkemidler for å få en flåte som leverer
kvalitetsfisk over hele året
Er dagens minsteprissystem med til å stimulere
til kvalitet og markedsbasert høsting?
Takk for oppmerksomheten
www.salmar.no
For mer informasjon om selskapet se: www.salmar.no