Transcript Last ned - NHO Sjøfart

ÅRSBERETNING
2011
REDERIENES LANDSFORENING
Innhold
Styreleders refleksjoner.........................................................3
Styrets beretning........................................................................4
Arbeidsgiverpolitikk...................................................................5
Næringspolitikk............................................................................9
Helse, miljø og sikkerhet.....................................................14
Ytre miljø.........................................................................................16
Forskning og utvikling..........................................................18
Kurs og konferanser...............................................................18
Økonomi..........................................................................................19
Medlemmer i RLF......................................................................20
Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening, RLF, er en arbeidsgiver og
bransjeorganisasjon for innenriks skipsfart. RLF ble etablert
1. juni 1990 som følge av at generalforsamlingen i Redernes
Arbeidsgiverforening besluttet å omdanne foreningen til
en kombinert bransje- og arbeidsgiverforening. Den nye
foreningen overtok de saksområder som tidligere hadde
tillagt den nedlagte bransjeforeningen Ruteskipenes Rederiforening .
Arbeidsdelingen mellom NHO og landsforeningene innebærer at NHO ivaretar de generelle næringspolitiske og
tariffpolitiske spørsmål, mens landsforeningene tar seg av
bransjespesifikke saker. Foreningen ivaretar således medlemsrederienes interesser overfor myndighetene og overfor
nasjonale og internasjonale organisasjoner, og fører tarifforhandlinger med sjømannsorganisasjonene for de arbeidstakerne som tjenestegjør på medlemmenes skip.
Redernes Arbeidsgiverforening, ble fra stiftelsen i 1912
administrert fra Norsk Arbeidsgiverforening. I forbindelse
med sammenslåingen av Norsk Arbeidsgiverforening,
Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund til
Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, i 1989, ble
Redernes Arbeidsgiverforening overført NHO.
RLF har omkring 30 medlemsrederier som opererer hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, lasteskip, slepebåter, skoleskip
og redningsskøyter. Rederiene sysselsetter omkring 5 000
sjøfolk på rundt 400 skip.
2
Foreningens administrasjon holder til i Næringslivet Hus i
Middelthunsgate 27 på Majorstuen i Oslo.
Styreleders refleksjoner
Det er i år 100 år siden forløperen til Rederienes Landsforening, Redernes
Arbeidsgiverforening, ble stiftet. Det er også 100 år siden denne foreningen inngikk sin første tariffavtale med Det norske maskinistforbund. Det er all grunn til å
markere denne begivenheten. Det vil bli gjort i forbindelse med generalforsamlingen i RLF der det er lagt opp til et omfattende jubileumsarrangement med innslag
som både viser foreningens historie og veien videre for næringen.
Fram til 2008 var tariffavtalene som ble inngått mellom partene såkalt normallønnsoverenskomster der alle lønnsendringer ble avtalt sentralt. Etter den tid har
en gått over på minstelønnsoverenskomster der deler av lønns- og arbeidsvilkårene avtales sentralt og deler lokalt. En skal ikke gå langt tilbake i tid før en registrerer relativt hyppige arbeidskonflikter, der tariffpartene som regel ikke maktet
å komme til enighet, men måtte ha hjelp fra riksmekleren i prosessen fram mot
ny avtale. Det siste tariffoppgjøret er gjennomført uten hjelp fra riksmekleren og
ved oppgjøret i 2010 og i år aksepterte både Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund oppgjøret ”over bordet” uten etterfølgende uravstemning.
Dette viser med all tydelighet at den, for oss, nye oppgjørsformen både er mindre
tidkrevende og mindre konfliktskapende enn ordningen med normallønnsavtaler.
Et annet tema som fant sin løsning under årets tariffoppgjør, var hvordan beregningsgrunnlaget for den tariffestede tileggspensjonen skulle forstås. Dette har
vært et tema siden tariffoppgjøret i 2006. Avtalen mellom partene endte opp med
at sykepengegrunnlaget skulle være pensjonsgrunnlaget tilbake til 2006, mens
pensjonsgrunnlaget i perioden 1999 – 2006 skulle være skalahyre pluss 20 %.
Dette stridstemaet var godt å få lagt bak seg selv om beregningsmetoden kan være
krevende.
Styret i RLF foreslår overfor generalforsamlingen at foreningen endrer navn til
NHO Sjøfart. Dette er i tråd med den utviklingen vi har sett innenfor NHO-familien – landsforeningene tar opp i seg NHO-navnet. Dette gjelder NHO Luftfart og
NHO Transport for å ha nevnt noen nærstående foreninger. Med NHO Sjøfart signaliserer vi en enda tydeligere tilknytning til NHO-systemet med mindre mulighet
for å bli forvekslet med andre organisasjoner på sjøsiden.
NHO har i 2012 gjennomført en undersøkelse som viser medlemmenes tilfredshet både med landsforeningene og NHO generelt. Undersøkelsen viser at RLF’s
medlemmer er mest tilfreds av alle landforeningene både med egen forening og
med NHO.
Dette lover godt for de neste 100 år!
Anker Grøvdal
styreleder
3
Styret på besøk hos International Maritim Organization (IMO) i London. Fra venstre: Rune Teisrud, Torkild Torkildsen, Stig Solheim, Harald Thomassen,
Kenneth Walland, Anker Grøvdal, Roger Granheim, Øyvind Stene, Klaus Værnø og Ivan Fossan.
Styrets beretning
Styret har hatt syv møter i perioden. På det første møtet hver høst
behandler det nyvalgte styret foreningens handlingsplan for det kommende år. Planen inneholder foreningens mål, strategier og prioriterte
arbeidsoppgaver, og utgjør et rammeverk for administrasjonens arbeid i
planperioden. Virksomheten er delt inn i fem saksområder:
▪▪ Arbeidsgiverpolitikk
▪▪ Næringspolitikk
▪▪ Helse, miljø og sikkerhet
▪▪ Ytre Miljø
▪▪ Forskning og utvikling
I beretningen presenteres de viktigste sakene som er behandlet og de
tiltak som er gjennomført i henhold til handlingsplanen.
RLFs STYRE
LEDER Anker Grøvdal
NESTLEDER: Torkild Torkildsen
STYREMEDLEMMER
Roger Granheim
Stig Solheim
Øyvind Stene
Ivan Fossan
VARAREPRESENTANTER
Kenneth Walland
Rune Teisrud
Kjell M. Bjørklid
(valgt på generalforsamlingen 31. mai 2011)
4
Arbeidsgiverpolitikk
RLF arbeider for å sikre at næringen til enhver tid har tilgang på
kompetent arbeidskraft. For å rekruttere og beholde arbeidskraften i næringen er det viktig at lønns- og arbeidsbetingelsene er
konkurransedyktige, og at den maritime utdanningen fremstår
som attraktiv for ungdom.
Tariffavtaler
RLF har til sammen 20 tariffavtaler med Norsk
Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund
og Det norske maskinistforbund. NHO inngår
i partsforholdet i alle tariffavtalene. Avtalene,
som også benevnes som overenskomster,
omfatter ca 5 000 sjøfolk, som fordeler seg på
overenskomstene for ferge– og lokalfart, kystfart og bukseringsvirksomhet. Det er dessuten
opprettet egne overenskomster for Redningsselskapet, LKAB Norge og for skoleskipene
Sjøkurs og Gann.
Innføring av minstelønnsoverenskomster
Ved tariffrevisjonen i 2008 ble det avtalt å gå
over fra normallønn til minstelønnsoverenskomster i innenriksfarten. Dette innebar at det,
i tillegg til de sentrale lønnsforhandlingene,
også skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i rederiene. Dette medførte at næringen
kunne avslutte 96 år som normallønnsfag og
slutte seg til de 85 % av årsverkene i NHOs
medlemsbedrifter som er omfattet av minstelønnsoverenskomster.
Tariffrevisjonen i 2010 ville være den første
testen på om rederiene ved de lokale lønnsforhandlingene i 2008 og 2009 hadde klart
overgangen til et nytt forhandlingsregime.
Forhandlingene med Maskinistforbundet og
Sjøoffisersforbundet ble gjennomført på to
dager med en forhandlingsløsning som ”tatt
over bordet”. Det var ikke tvil om at årsaken til
dette var overgangen til et minstelønnsystem.
Sjømannsforbundet gikk til mekling og oppgjøret ble løst der.
Tariffrevisjonen i 2012, som er beskrevet nedenfor, viser med all tydelighet at næringen har
Tarifforhandlingene med Sjømannsforbundet.
mestret overgangen fra normallønn til minstelønn.
Tariffrevisjonen 2012
I februar besluttet LOs representantskap at
tariffrevisjonen 2012 med NHO skulle gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. Dette
innebar at hvert enkelt LO-forbund skulle
forhandle direkte med sin arbeidsgivermotpart
blant NHOs respektive landsforeninger. Det
såkalte frontfaget, den NHO tilsluttede landsforeningen Norsk Industri og det LO tilsluttede Fellesforbundet, aksepterte 15. april et
meklingsforslag. Forslaget innebar et generelt
tillegg på kr 1,25 - pr time.
Meklingsforslaget inneholdt også bestemmelser
om innføring av 14 dagers lønnet omsorgspermisjon for fedre i forbindelse med fødsel.
Videre var det inntatt bestemmelser som omhandlet tariffvilkår for innleiet personell.
5
Oppgjøret for frontfaget skal forutsetningsvis være retningsgivende for de etterfølgende
forhandlinger og meklinger innenfor NHO området. Forhandlingene med Norsk Sjømannsforbund ble avsluttet med en anbefalt forhandlingsløsning etter forhandlinger 18. og 19. april.
Innholdet fulgte frontfaget med det generelle
tillegget og bestemmelsen om omsorgspermisjon og tariffvilkår for innleiet personell. I overenskomsten for ferge - og lokalfart ble det avtalt
at søndagstillegget/helgetillegget for alminnelig
arbeidstid skal begynne å løpe fra kl. 1500 på
lørdager. I tillegg ble det avtalt at kostgodtgjørelsen på skip som ikke holder kosten skulle
heves fra kr 150,- til kr 165,- pr døgn. På bakgrunn av bestemmelser fra meklingen i 2010
skulle forbundet også ta stilling til om de skulle
gå tilbake til normallønnsystemet. De valgte å
gå videre med minstelønnssystemet bortsett
fra for overenskomsten for lasteskip i kystfart.
Forhandlingsforslaget ble sendt til uravstemning med svarfrist 10. mai.
Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund aksepterte, etter å ha forhandlet
23. og 24. april, en forhandlingsløsning som ble
akseptert over bordet natt til 25. april. Oppgjøret fulgte det som var avtalt med Sjømannsforbundet, men slik at tillegget på kr 1,25 ble
omregnet til et tillegg på 0,9 %. Videre ble det
avtalt en endring av den tariffestede tilleggspensjon i overenskomsten for ferge og lokalfart.
Endringen gikk ut på at pensjonsgrunnlaget
skal være sykepengegrunnlaget og ikke skalahyre + 20 % som den hadde vært fra ordningen
ble innført i 1999. Dermed ble en langvarig tvist
om pensjonsgrunnlaget med to organisasjonene
avsluttet.
Arbeidskraftbehovet
En av næringens største utfordringer er behovet
for kvalifisert arbeidskraft. Det har i flere år
vært tidvis mangel på sertifiserte maskinister
og det er en underdekning på maskinister i den
norske skipsfartsnæringen. Alderssammensetningen i næringen er vedvarende høy på offisersnivå og det er behov for rekruttering av nye
sjøfolk Det forhold at flere offiserer har valgt å
jobbe ut over det tidspunkt de kan ta ut pensjon
har til en viss grad bidratt til at næringen har
unngått de store problemene ved ferieavvikling.
Rederiene må, for å dekke opp for avgangen fra
næringen, organisere både lærling- og kadettplasser om bord.
Foreningen knyttet til seg en konsulent fra
1. januar på 50 % basis for blant annet å arbeide
med rekruttering.
6
Elever i maskinrommet på skoleskipet MS Gann.
Siste halvår 2011 hadde medlemsrederiene
418 lærlinger, fordelt med 164 på dekk, 128 i
maskin, 21 i elektrikerlære og 105 i catering.
Innenfor skipsfartsnæringen er det Hurtigruten
ASA som har flest lærlinger. Det er bare 2 andre
virksomheter blant NHOs medlemsbedrifter
som har flere. Jenteandelen er fortsatt lavt med
unntak av catering. Innenfor den maritime
næring er andel av kvinner under utdannelse
på 8 %.
I 2011 var det kadetter om bord på fartøyer i 11
av foreningens rederier, fordelt med 45 første
halvår og 53 siste halvår. For skipsfarten totalt
var det for 2. halvår 2011 72 rederier med til
sammen 365 kadetter, noe som tilser at 96 %
kadetter har fått plass om bord. Behovet for
kadettplasser de 2 neste årene er markant, på
henholdsvis 632 og 639 plasser.
Pensjonsordning for sjøfolk
Pensjonen for sjøfolk består i dag av flere ordninger i tillegg til den ordinære folketrygden.
Det er Pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet tjenestepensjon, kompensasjonsordingen og
den såkalte OTPen.
Pensjonstrygden for sjømenn er en lovbestemt
offentlig tjenestepensjonsordning som er tilpasset folketrygden. Ordningen har som hovedformål å yte sjømannspensjon (alderspensjon) mellom 60 og 67 år. Den finansieres ved
avgifter fra sjømenn og rederier, og ved tilskudd
fra staten, og består i dag av en basisdel og en
midlertidig tilleggsdel. Fra 1. januar 2011 ble
det adgang til å ta ut folketrygden fra fylte 62
år. Som midlertidig ordning vil det ikke bli noe
samordning mellom folketrygden og Pensjonstrygden for sjømenn.
Sjøfolk på RLFs tariffavtaler er også omfattet av
en avtalefestet tjenestepensjon (ATP) som skal
MS Vingtor fra NORLED.
7
sikre medlemmene en pensjonsytelse fra 60 til
67 år på ca 60 % av grunnhyre+20 % for kystog lokalfarten og 60 % av sykepengegrunnlaget
for de øvrige overenskomstene, forutsatt 30 års
medlemskap i ordningen.
I forbindelse med innføringen av Lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006, fant man at det
ville være mest praktisk å etterkomme kravene i
loven ved å opprette en helt ny pensjonsordning
for sjøfolkene. Ordningen er en innskuddsbasert pensjon som innebærer at sjøfolkene får 2
% av lønn mellom 1 og 12 G avsatt på en konto
som tilhører sjømannen.
Endringer i pensjonsordningen
De to offisersorganisasjonene har ved flere
tariffrevisjoner reist krav om at pensjonsgrunnlaget må endres fra skalahyre+20 til sykepengegrunnlaget. Foreningen har på sin side satt
som forutsetning for eventuelle endringer at
ordningen må endres fra å være en ytelsesordning til å bli en innskuddsordning. Det har også
blitt gjort flere forsøk på å få organisasjonene
til å fremme konkrete løsningsforslag uten hell.
I løpet av sommeren 2011 ble det nedsatt en
arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene og rederiene som skulle se om man
kunne finne frem til en ordning som partene
kunne slutte seg til. Gruppen kom frem til enighet om et forslag om lukking av dagens ordning
og opprettelse av en innskuddsordning for alle
overenskomstene. Forslaget ble forkastet av
de styrende organene i sjøoffisersforbundet og
maskinistforbundet.
Under årets tariffrevisjon ble det enighet mellom partene om å endre dagens pensjonsordning slik at man i praksis har sykepengegrunnlaget som pensjonsgrunnlag også for ferge- og
lokalfarten med opptjeningstid fra 2006. For de
som er ansatt før 2006 vil opptjeningstiden for
skalahyre+20% være fra ansettelsestidspunktet,
tidligst 1999.
Lov om folketrygd arbeidsavklaringspenger
I forrige årsberetning ble det informert om
de problemer som var forårsaket av de nye
bestemmelsene om arbeidsavklaringspenger
i lov om folketrygd. Arbeidsavklaringspenger
skal utbetales til den sykemeldte arbeidstakeren etter utløpet av sykepengeperioden på 52
uker. I henhold til bestemmelsen skal lønnsytelser fra arbeidsgiver reduseres i arbeidstakers
avklaringspenger krone for krone. Som følge
8
av bestemmelsen i sjømannsloven § 28 om
at sjømannen har rett til hyre så lenge ansettelsesforholdet består, må rederiet også etter
utløpet av sykepengeperioden betale lønn i
den utstrekning trygden ikke dekker dette med
arbeidsavklaringspenger. Som følge av reglene
om avkortning må derfor rederiet i praksis
betale full lønn til sjømannen så lenge vedkommende går på arbeidsavklaringspenger. Dette
innebærer at arbeidsgivere for sjøfolk har helt
andre lønnsforpliktelser under sykefravær enn
andre arbeidsgivere. Med støtte fra sjømannsorganisasjonene tok vi opp dette med Arbeidsdepartementet med anmodning om å endre
bestemmelsen. Statsråden meddelte oss i brev
i november at departementet ikke vil endre
bestemmelsen.
Juridiske saker
Arbeidsrettssak
Det har vært ført en sak for Arbeidsretten hvor
NHO/RLF var saksøkt av Det norske maskinistforbund. Saken gjaldt spørsmålet om et rederi
hadde adgang til å endre praksis med å forskuttere sykepenger så lenge sjømannen var syk, til
å la NAV overta utbetaling av sykepenger etter
utløpet av arbeidsgiverperioden. Arbeidsretten
vurderte om tariffavtalen hjemlet en rett til å få
hele sykelønnen fra rederiet, men kom enstemmig til at en slik rett ikke foreligger. Dernest
vurderte Arbeidsretten om rederiets praksis
med forskuttering av sykepenger er en oppnådd fordel i rederiet som fortsatt skal komme
maskinistene til gode. Grunnlaget for dette
er en bestemmelse om ervervede rettigheter i
overenskomsten hvor det heter:
«Oppnådde fordeler innen rederi skal fremdeles
komme maskinistene til gode.»
Arbeidsrettens flertall kom til at denne bestemmelsen ikke kunne gjøres gjeldende og saksøkte
ble frifunnet.
Sjømannslovutvalg
Nærings- og handelsdepartementet oppnevnte
i november et offentlig utvalg som skal foreta
en fullstendig revisjon av sjømannsloven og utarbeide utkast til en ny tidsriktig lov. Utvalget,
hvor RLF er representert, skal avgi innstilling
innen utgangen av oktober 2012.
Næringspolitikk
Som bransjeforening arbeider RLF for å sikre næringen
konkurransedyktige rammebetingelser.
Store deler av næringen får sine rammebetingelser bestemt av det offentlige. Foreningen
arbeider derfor regelmessig mot Stortinget,
departementene og etatene for å sikre at rammevilkår, som bevilgninger, regelverk og avtaler
legger forholdene til rette for en bærekraftig
næringsutvikling. I løpet av forholdsvis få år er
nesten hele næringen konkurranseutsatt. Det
er derfor også en viktig oppgave for foreningen
å sikre at bruk av anbud ikke fører til konkurransevridning og urettmessige anskaffelser, i
forhold til både utenlandske og norske rederier.
Styret har i mange år hatt årlige kontaktmøter
med Vegdirektøren og hans medarbeidere på
fergespørsmål. Etter at ansvaret for en rekke
riksveifergesamband har gått over til fylkeskommunene har også en representant fra fylkeskommunene deltatt på møtene. På møtene
diskuteres forhold av felles interesse som har
med inngåelse og forvaltning av ferge- og hurtigbåttjenester.
Nettolønnsordningen
Foreningen er tilfreds med at ordningen opprettholdes, men er misfornøyd med at taket
på kr 198 000,-, som ble fastsatt i 2008 ikke
blir indeksregulert. Næringen har igangsatt et
arbeid for å se på mulighetene for en lovfesting
og forbedring av dagens ordning. Ved lovfesting
av ordningen vil de årlige diskusjoner om nivå
og betingelser falle bort. Av forbedringsområder
er det særlig refusjonsbegrensingene og forhold
rundt vilkåret om transport som er av interesse
for foreningens medlemmer.
Ordningen er definert som statsstøtte og hadde
vært i strid med EUs regelverk om statsstøtte
dersom det ikke hadde vært en særlig regel om
nettolønn til sjøfolk for alle EU/EØS landene.
EU har nå hele ordningen til vurdering med en
beslutning sannsynligvis til sommeren. Dersom
EU avvikler ordningen, vil det føre til at Norge
ikke kan ha en nettolønnsordning.
Konkurranseutsetting
De fleste fartøygruppene i foreningen har nå
oppdragsgiver som bruker offentlige konkurranser for å velge operatører. Det har vært
anbudskonkurranse for medlemsrederiene for
passasjertrafikk på strekningen Bergen – Kirkenes, beredskapsfartøyer i Nord-, Vest- og SørNorge, flere hurtigbåtruter og ambulansebåter.
Hurtigruten ASA er nå inne i sin andre anbudsperiode på strekningen Bergen- Kirkenes.
Statens vegvesen og fylkeskommunene har hatt
alle sine kjøp av ferge- og hurtigbåttjenester ute
på offentlig anbud. Avtalene har som regel en
varighet på åtte år.
Statens vegvesen anbudskonkurranse om
riksvegfergetjenester på strekningen LavikOppedal har tildelingskriterier som belønner
det totalt mest miljøvennlige og energieffektive
tilbudet. Foreningen har sammen med Sjøfartsdirektoratet, Enova, Norsk Energi og Det
Norske Veritas deltatt i en referansegruppe for
utviklingen av konkurransegrunnlaget. Det er
planlagt med kontraktsinngåelse i løpet av juni.
Foreningens arbeid opp mot Statens vegvesen
og fylkeskommunene har i hovedsak vært å
MS Vivax ved riggen Scarebeo.
9
KPI og Totalindeks
Her ser man hvor dårlig KPIen har utviklet seg.
132
128
124
120
116
112
108
104
100
96
92
2009 K2
2009 K3
2009 K4
2010 K1
Kostnadsindeks for innenriks sjfart
2010 K2
2010 K3
2010 K4
2011 K1
2011 K2
2011 K3
2011 K4
KPI-totalindeks
Andel reduksjon per fartøyskategori/industri
Miljøavtalen 2008-2010
18 %
4%
45 %
Offshore Service Skip
13 %
Cargo/tank
Ferge/passasjerskip
4%
Landbasert industri
8%
Offshore
8%
Rigg
Fiskebåt
10
sikre at konkurransene blir rettferdig for alle
medlemsrederiene. Vi har nå også arbeidet med
hvordan avtalene som er inngått skal forstås.
Det viser seg at det er uklarheter i avtalene som
må avklares mellom partene. Foreningen har
bidratt med å finne en løsning på hvordan man
skal beregne kompensasjon ved innføring av
rabatter for passasjerer og kjøretøy.
Vegdirektoratet er i gang med en evaluering av
om målene med anbudsutlysningen av bilferger
er blitt nådd. Funnene fra evalueringen skal benyttes i arbeidet med å forbedre anbudskonkurransene i neste runde. Foreningen er representert i prosjektets referansegruppe.
Kostnadsindeks for innenriks sjøfart
Kostnadsindeksen for innenriks sjøfart fikk
foreningen utviklet av Statistisk Sentralbyrå i
2009. Indeksen ble utviklet i løpet av 2010 og
hadde sin første publisering 3. februar 2011.
Den viser en riktigere kostnadsutvikling for næringen enn KPI. Fra 4.kvartal 2011 til 4.kvartal
2012 steg indeksen med 7,2 %. Indeksen er allerede i bruk i flere av kontraktene medlemsrederiene har inngått med offentlige myndigheter
med en total verdi på ca kr 1.8 mrd. Foreningen
betalte for driften av kostnadsindeksen i 2011,
men Samferdselsdepartementet skal betale fra
2012 og fremover. Se figuren for å se utviklingen av indeksen i forhold til Konsumprisindeksen (KPI) frem til 2 kvartal 2011.
NOx
Regnskapet for utslippsreduksjonsforpliktelsen
i den første avtalen, som var fra 2008 til 2011,
er gjort opp og næringen har redusert utslippet i tilstrekkelig grad til at det ikke påløper
straffeavgift. I løpet av avtaleperioden er det
redusert 19 200 tonn NOx, mens forpliktelsen
var på 18 000 tonn. Se figuren nedfor når det
gjelder fordeling av NOx reduksjon på forskjellig næringer.
NOx fondet er nå inne i sin andre avtaleperiode
som varer frem til 2017 og de rederier som
tilslutter seg avtalen vil fremdeles betale kr 4,pr kg/ NOx utslipp til fondet. Den nye avtalen
åpner for å kunne gi støtte til utvalgte innovative prosjekter der fondet tar en viss risiko for
den beregnede NOx utslippsreduksjonen. Totalt
vil fondet over hele avtaleperioden ha rundt kr
4,6 mrd til disposisjon for støtte.
Medlemsrederiene har i løpet av den første avtaleperioden innbetalt kr 167 mill og fått tilsagn
til støtte på kr 438 mill for 145 tiltak. Totalt har
medlemsrederiene bidratt med NOx reduksjon
på rundt 3 000 tonn utslipp i året. Registrert
utslipp fra medlemmer er på ca 10 500 tonn i
2011, noe som medfører at reduserte utslipp
tilsvarer ca 25 % gitt at alle tiltak gjennomføres
som planlagt.
Foreningen er representert i styret for stiftelsen
som bestyrer fondet.
Modell for beregning av kompensasjon ved
innføring av rabatter på bilferger
Når myndighetene bestemmer at det skal innføres rabatter for spesielle billettyper, medfører
det reduserte inntekter for rederiene og rett til
kompensasjon. Det har blitt uenighet mellom
rederiene og oppdragsgiver om hvordan denne
kompensasjonen skal beregnes. I samarbeid med foreningen og rederiene utarbeidet
Transportøkonomisk institutt en rapport som
vurderte forskjellige modeller og som kom frem
til at den modellen som rederiene ønsket å
benytte, ga det mest riktige resultatet. Statens
vegvesen vil benytte seg av denne modellen i
fremtiden.
Merverdiavgift på salg av næringsmidler om
bord på ferger og hurtigbåter
Rederiene har hatt forskjellig praksis med hvilken sats de bruker på salg av næringsmidler om
bord. Salg fra kiosk krever lav sats og salg med
servering krever høy sats, noe som har medført
en forskjellig forståelse av hvor grensene går i
praktiske tilfeller. Foreningen har arbeidet med
å lage en felles forståelse av regelverket. Klagenemnden for merverdiavgift har i en avgjørelse
bestemt at all salg av næringsmidler på ferger
skal anvende høy sats, mens det på hurtigbåter
11
12
skal anvendes lav sats. Skattedirektoratet har
imidlertid i en veileder åpnet opp for en helhetlig vurdering i det enkelte tilfellet.
Forvaltningsreformen
Fylkeskommunene har organisert seg på
forskjellige måter når det gjelder forvaltning
av sine fergekontrakter. Noen har valgt å la
regionskontorene til Statens vegvesen inngå
og forvalte avtalene, mens andre har overlatt
ansvaret til administrasjonsselskap underlagt
fylkeskommunene. Norsk Forening for Kollektivtrafikk (kollektivtrafikkforeningen) skal
arbeide for saker som er av felles interesse for
fylkeskommunene og administrasjonsselskapene. Så langt har denne foreningen arbeidet lite
med utlysning og driftskontraktene for ferger
og hurtigbåter.
Foreningen har forsøkt å etablere det gode
samarbeidet vi har hatt med Statens vegvesen
om fergesaker også med representanter fra fylkeskommunene, men det har vist seg vanskelig.
Dette gjelder både utforming av konkurransegrunnlag og forvaltning av inngåtte avtaler.
en sjøtransportallianse med representanter fra
flere næringsorganisasjoner som skal arbeide
med å få mer godstransport over på kjøl. Det er
igangsatt arbeid for å synliggjøre sjøtransportens fortrinn og gruppen i helhet skal gi bidrag
til myndighetenes arbeid med å lage en egen
nærskipsfartsstrategi. En viktig oppgave for
gruppen er å synliggjøre ulempene med dagens
los regelverk, noe vi har beskrevet i fjorårets
beretning. Som en konsekvens av dette arbeidet
er det blitt nedsatt et offentlig utvalg for å se
nærmere på losloven og tilhørende forskrifter.
Forbrukerrettigheter
EU har vedtatt en forordning om nye rettigheter
for passasjerer på fartøy. Blant annet er det krav
til tilrettelegging for bistand til passasjerer med
funksjonshemninger, informasjon om rutetider
og erstatning ved avvik i rutene. Justisdepartementet har fått ansvaret for å implementere
reglene i Norge. Norge er også pålagt å sikre
at passasjerene har anledning til å klage til et
klageorgan dersom de mener at de nye rettighetene ikke blir ivaretatt.
Justisdepartementet har sendt på høring et
forslag til endringer i Sjøloven om å innta hele
forordningen i norsk rett. Det vil bli utarbeidet
forskrifter om hvordan klageorganet skal bli
utformet. Foreningen har fremmet at det er
unødvendig med et eget klageorgan, men vil
bidra med innspill til hvordan klageorganet best
kan organiseres og finansieres.
Beredskap langs kysten av Norge
Foreningen engasjerte Det norske Veritas til å
utarbeide en rapport om hvilke roller fartøyene
som foreningens medlemmer opererer kunne
ha for å bidra til å øke kystberedskapen ut over
det som gjøres i dag. Basert på utfordringene de
uheldige hendelser representerer ble det konkludert med at Hurtigrutens fartøyer kan være
mobile beredskapslagre som på kort tid kan
være på plass hvor som helst på kysten fra Bergen til Kirkenes, fergene kan inngå i en ordning
der de er tilgjengelig for transport at materiell,
Redningsselskapet kan ha tilordnet ferdig lagret
materiell på lektere som tåler høy hastighet
og slepefartøyene kan ha tilstedeværelseskontrakter langs kysten. Rapporten ble oversendt
Fiskeri og Kystdepartementet. På Vestlandet
er det nå inngått tilstedeværelseskontrakter for
kystberedskap og Redningsselskapet er i dialog
med myndighetene for å se på mulighetene til å
finansiere lektere.
Arbeidet med Nasjonal transportplan
2014-2023
I februar 2012 oversendte transportetatene,
bestående av Statens vegvesen, Kystverket,
Jernbaneverket og Avinor et samlet innspill
som beslutningsgrunnlag for Samferdselsdepartementets arbeid med Nasjonal transportplan
(NTP) 2014 til 2023. Foreningen var med i
en referansegruppe for etatenes arbeid. Flere
representanter fra medlemsrederiene deltok
dessuten i dialogmøter som departementet
avholdet for å få innspill fra næringslivet i løpet
av 2011.
Fra land til sjø
Foreningen har engasjert seg i arbeidet med
å få mer gods fra land til sjø. Det er opprettet
Foreningen har også bidratt til utarbeidelse av
NHOs innspill til departementet, det såkalte
SamferdselsLøftet 2014 – 2023.
13
Helse, miljø og sikkerhet
Innenriks sjøfart arbeider systematisk med HMS om bord på
fartøyene. Foreningens arbeid med HMS har det siste året vært
konsentrert om sikkerhet.
Risikoanalyse
F – risk (fergerisiko) prosjektet består i at rederiene skal rapportere en rekke fakta til Sjøfartsdirektoratet og har resultert i en reduksjon av
risiko i fergesambandene. Rapporteringsplikten
er nedfelt i en forskrift. Modellen og innsamlingen av data gjennom flere år viser at risikoen
nå er brakt ned på et akseptabelt nivå. Ut fra
tilbakemeldinger fra næringen om at dette
arbeidet har veldig lav kost/nytte, arbeider
nå foreningen med å få til endringer i F-risk,
eventuelt opphevet forskriften. I tillegg arbeider
foreningen med å klargjøre og forbedre rapporteringsplikten til Sjøfartsdirektoratet.
14
Tiltak mot grunnstøtinger og
sammenstøt med kai
Foreningen og rederiene har de siste årene,
sammen med blant annet Sjøfartsdirektoratet,
styrket arbeidet med å redusere antall uønskede
hendelser med grunnstøting og sammenstøt
med kai. Rederiene har selv gjort en rekke tiltak
innenfor operativt drift, teknisk utrustning og
for å utvikle sikkerhetskulturen om bord. Det
har vist seg at rapporteringsnivå er noe forskjellig fra rederiene. Foreningen vil sammen med
rederiene og Sjøfartsdirektoratet, komme frem
til ens forståelse for rapportering, gjennomgang
av hendelser, for så å iverksette tiltak som kan
medføre reduksjon av antall hendelser.
15
Ytre miljø
Miljøvern har stor oppmerksomhet i samfunnet og mange næringer har satt miljøarbeidet høyt opp på sin dagsorden. Foreningen ønsker at også innenriks sjøfart
skal synliggjøre sitt miljøarbeid og samtidig sette ekstra kraft bak dette arbeidet.
I samarbeid med næringen og Norges
Naturvernforbund utarbeidet foreningen en
miljøhandlingsplan for perioden 2008 til 2011.
Planen består av tre målbare mål innenfor drivstoffreduksjon, miljøledelse og miljøomdømme.
Planperioden er nå over og nedenfor følger
status for målene så langt det har vært mulig å
få inn data fra rederiene.
Næringen bidrar også med forebyggende miljøarbeid ved å tilby slepe og buksér tjenester,
slik at risikoen for uhell som medfører skade på
miljøet reduseres. På samme måte vil rederiene
kunne bidra til sikring av liv og verdier når skip
har forulykket.
Målet for drivstoffreduksjon er satt til minimum 10 % reduksjon av forbruket i forhold
16
til produksjon. Det har vist seg vanskelig å få
rapportert inn drivstofforbruket i de forskjellige fartøysgruppene. Foreningen har derfor
konsentrert seg om ferger, hurtigbåter og
hurtigruten. For perioden fra 2007 til 2010 er
det registrerte drivstofforbruket blitt redusert
med ca 6 % på fergene. Tallene for 2011 er ikke
tilgjengelig.
Miljøhandlingsplanen har som mål at alle rederiene i løpet av 2011 skal være miljøsertifisert, f.
eks gjennom ISO standarder eller Miljøfyrtårn.
Frem til og med 2011 er ingen ytterligere rederier blitt sertifisert, slik at andelen sertifiserte
rederier er ca 10 %. Foreningen har tilrettelagt
for sertifisering av rederier i stiftelsen Miljøfyrtårn, som også det offentlige benytter seg av.
Mål for miljøomdømme er at flere skal synes
næringen tar hensyn til miljø i sin daglige drift.
Miljøomdømme bygges med å synliggjøre miljøtiltak i næringen. Utgangspunktet har vært at
det er rederiene selv som skal stå for dette.
Foreningen dreier nå sitt miljøarbeid vekk fra å konkretisere klare miljømål for næringen til å bli en formidler av det miljøarbeidet som foregår
i næringen. Det er opprettet et nytt miljøutvalg som med representanter
fra næringen med kompetanse innen teknikk og kommunikasjon.
RLFs Miljøutvalg
RLFs miljøutvalg hadde i løpet av arbeidet med miljøhandlingsplanen
som oppgave å sikre at miljøhandlingsplanen ble gjennomført i rederiene. Utvalget har hatt tre møter i perioden, der planen ble gjennomgått og
representantene fra rederiene foreslo tiltak for å bedre gjennomslagskraften for planen. Det nye miljøutvalget har som oppgave å være pådriver
for å få synliggjort det miljøarbeidet som rederiene bedriver.
Miljøpris
Foreningen opprettet i 2011 en miljøpris som tildeles det rederi som best
svarer for følgende kriterier: oppfyllelse av RLFs miljøhandlingsplan, deltagelse i foreningens miljøarbeid, ligger i forkant med nye miljøløsninger,
kan vise til konkrete resultater, deler informasjon med andre og søker
informasjon hos andre. En uavhengig instans nominerer tre kandidater
som blir vurdert av en jury bestående av NHOs adm. direktør, Leder i
Natur og Ungdom og Sjøfartsdirektøren. Vinner av prisen for 2011 ble
Fjord1 MRF.
17
Kurs og konferanser
til 21. oktober på M/S Crown of Scandinavia. Det var 45 deltakere fra 16 rederier.
RLF arrangerer kurs og konferanser med
temaer som på ulike måter er av interesse for
medlemmene.
▪▪ I løpet av våren arrangeres en personalkonferanse for personalansvarlige i rederiene, med erfaringsutveksling, informasjon
om regelverk og andre aktuelle saker. Årets
konferanse ble avholdt den 8. – 9. mars
på M/S Finnmarken mellom Trondheim
og Bergen. Det var 48 deltakere fra 18
rederier.
Foreningen har flere faste kurs og konferanser
gjennom året:
▪▪ I forbindelse med generalforsamlingen
arrangeres en fagkonferanse med et tema
som omfatter hele næringen. Konferansen
ble avholdt 31. mai i Oslo og tema på konferansen var næringens miljøarbeid.
▪▪ Hver høst arrangeres et medlemsmøte med
aktuelle temaer. Møtet ble avholdt den 19.
I tillegg til de faste arrangementene holdes det
kurs og konferanser etter behov.
Forskning og utvikling
RLF setter årlig av midler til FoU -virksomhet fra Opplysnings- og Utviklingsfondet. Fondet er
finansiert av arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fellesskap og disponeres av foreningens styre. Fondets midler skal gå til kurs, konferanser og prosjekter som kommer hele næringen til gode.
Administrasjonen deltar i og gjennomfører også prosjekter som blir finansiert med andre midler
som gjøres tilgjengelig.
FoU - arbeidet ligger direkte under styret, med administrasjonen som koordinerende enhet.
Følgende prosjekter ble avsluttet eller pågår i perioden:
PROSJEKT
SAMARBEID MED:
STATUS
Mer gods fra land til sjø
Varden Consult
Pågår
Bedret nettolønnsordning
Ernst & Young
Pågår
Beregning av næringens drivstofforbruk
Rambøll Norge AS
Pågår
Jubileumsbok
Diverse
Avsluttet
Vurdering av pensjonsordninger
Aon Hewitt
Avsluttet
Modeller for beregning av kompensasjon ved
innføring av rabatter på bilferger og hurtigbåter
TØI
Avsluttet
Utvikling av ny hjemmeside
Big Fish og Fox Data
Pågår
18
Økonomi
Foreningens inntekter i 2011 kom i det vesentligste fra
medlemskontingent og fra innbetaling til Opplysnings- og
utviklingsfondet.
Medlemskontingenten har i perioden vært
1,0 ‰ av medlemmenes lønnsutgifter og utgjorde kr 3.277.000. Innbetalingen til Opplysningsog utviklingsfondet er på kr 55,- pr ansatt pr
måned og utgjorde kr 3.630.000.
Inntektene fra Opplysnings- og utviklingsfondet
skal fordeles likt mellom sjømannsorganisasjonene på den ene siden og RLF på den andre.
RLFs andel av de innbetalte midler utgjorde kr
1.815.000. Det resterende beløpet, som tilfaller
sjømannsorganisasjonene blir utgiftsført under
driftskostnadene.
Foreningens inntekter og utgifter er holdt ganske stabile for 2010 og 2011. Kontingenten er
nå så lav at driften går med underskudd. Styret
er av den oppfatning at dette er forsvarlig på
grunn av den høye egenkapitalen. Beløpene
nedenfor viser det konsoliderte regnskapet for
foreningen og Opplysnings- og utviklingsfondet.
HOVEDPOSTER RESULTATREGNSKAP (100O kr)
2011
2010
Driftsinntekter
6 907
6 655
Driftskostnader
7 359
6 802
- 452
- 146
321
275
- 132
129
31.12.2011
31.12.2010
10 928
11 060
1 271
1 005
Driftsresultat
Netto finansposter
Resultat
GJELD OG EGENKAPITAL (100O kr)
Egenkapital
Gjeld
19
Medlemsbedrifter i Rederienes Landsforening
Bastø Fosen AS
Bjørklids Ferjerederi AS
Boreal Transport Nord AS
Boreal Transport Norge AS
Buksér og Berging AS
Det Stavangerske Dampskibsselskab AS
Eide Marine Services AS
AS Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik
Fjord1 AS
AS Flekkefjords Dampskipsselskap
Florø Skyssbåt AS
FosenNamsos Sjø AS
FSB Management
Hurtigruten ASA
Kragerø Fjordbåtselskap A/S
Knutsen Kyst LNG KS
Kristiansund Taubåtservice AS
LKAB Norge AS
Mørland & Karlsen AS
NORLED AS
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning
Partsrederiet Kystekspressen ANS
Rogaland Sjøaspirantskole m/s Gann
Skien-Dalen Skibsselskap AS
Sibelco Nordic
Stadt Sjøtransport AS
Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution
Taubåtkompaniet AS
Torghatten ASA
Torghatten Nord AS
Torghatten Trafikkselskap AS
Østensjø Rederi AS
Næringslivets Hus
Postboks 5201 Majorstuen
0302 Oslo
Tlf: 23 08 85 60
Fax: 23 08 85 61
[email protected]