Transcript Overflatebehandling

Workshop
Etterbehandling av
betongoverflater
Tekster og presentasjoner fra workshop
15. februar 2012
1
Begreper og beskrivelser – standarder 1504
Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s
NS-EN 1504
INNHOLD
Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Definisjoner, krav,
kvalitetskontroll og evaluering av samsvar»
NS-EN 1504 består av ti deler som dekker store deler av arbeider innenfor betongrehabilitering.
3 ...........................Begreper og beskrivelser -standarder 1504
Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s
Presentasjonen finner du her
8 ........................... Betonggulv -Behandling
Trond Helgedagsrud, Mapei AS
Presentasjonen finner du her
11 ..........................Etterbehandling av betong med maling
Per Frode Rismark, Sika Norge AS
Presentasjonen finner du her
15 ..........................Ny generasjon impregnering basert på nanoteknologi
Svein Inge Petterteig, SurfaProducts Scandinavia AS
Presentasjonen finner du her
18 .......................... Estetisk lasering av betongoverflater
Jesper Borg, Impregneringsgruppen AS
Presentasjonen finner du her
Artiklene i dette kompendiet er skrevet av forfatterne alene og samlet av byggutengrenser.no for bruk som underlag
for workshop 15.februar 2012. Dokumentet gir kun korte sammendrag av de enkelte temaene og ytterligere detaljer
må hentes i eksisterende standarder og produktveiledninger.
2
Hensikten med overflatebehandling er primært å forebygge og hindre nedbrytning av
betongen.
Estetikk er underordnet
NS-EN 1504-1:
Definisjoner
NS-EN 1504-2:
Systemer for overflatebehandling
NS-EN 1504-3:
Reparasjon av bærende og ikke-bærende formål
NS-EN 1504-4:
Lim for konstruktive formål
NS-EN 1504-5:
Injeksjon i betong
NS-EN 1504-6:
Forankring av armeringsjern
NS-EN 1504-7:
Korrosjonsbeskyttelse av armering
NS-EN 1504-8:
Kvalitetskontroll og vurdering av samsvar
NS-EN 1504-9+NA:
Allmenne regler for bruk av produkter og systemer
NS-EN 1504-10+NA:
Bruk av produkter og systemer på byggeplass og kvalitetskontroll av utførelsen
NS-EN 1504 omtaler/omhandler følgende om overflatebehandling:
• Definisjoner/begrep
• Bruksområder
• Krav til egenskaper
• Prøvemetoder
• Noen få krav til utførelse
• Krav til kontroll og dokumentasjon
• Krav til kompetanse
Hydrofoberende impregnering (HI)
Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10
Behandling som skal gi betongen en vannavstøtende overflate. Porer og kapillarer får en
innvendig overflatefilm (hinne), men blir ikke fylt. Det blir ingen film på betongens overflate og
liten eller ingen endring av dens utseende.
3
Hydrofoberende impregnering er et materiale i væske-, krem- eller gelform som trenger inn i
betongen og danner en vannavvisende hinne på poreveggene i betongen. Dette bidrar til å
redusere overflatespenningene som så bidrar til at betongen blir vannavvisende.
Eksempel: Silan- og siloksanbaserte produkterer. Produktene er enten uten løsemiddel, vann­
baserte eller basert på kjemiske løsemiddel.
Hydrofoberende Impregnering
Impregnering
Impregnering (I)
Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10
Behandling av betongen som skal redusere overflateporene og styrke overflaten. Porer og kapillarer blir helt eller delvis fylt.
Impregnering er en behandling som reduserer betongens overflateporøsitet og forsterker overflatesjiktet. Impregneringen trenger inn i poresystemet, hvor det ved reaksjon eller herding dannes
et produkt som helt eller delvis fyller porene. En får vanligvis en tynn ikke kontinuerlig film på overflaten.
Eksempel: Ulike typer silikater som danner tettende utfellinger eller en- og tokomponente materialer i epoksy, polyuretan eller metakrylat som herder etter inntrengning i poresystemet
Belegg ( C )
Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10
En behandling som gir betongoverflaten et sammenhengende beskyttende lag (0,1 til 5 mm).
I NS 3420 defineres:
Tynnfilmbelegg: Filmdannende belegg med tykkelse mindre enn 1 mm
Tykkfilmsbelegg: Filmdannende belegg med tykkelse større enn 1 mm
Eksempel: De vanligste hovedmaterialene som benyttes i filmdannende belegg er lateks, akryl,
sement, polyuretan, epoksy og metakrylat
Belegg
4
NS-EN 1504-9+NA
Standarden omhandler hele prosessen ved betongrehabilitering fra tilstandsanalyse til vedlikehold
og reparasjon. Standarden belyser ulike utbedringsprinsipper.
Denne standarden definerer når de ulike overflatebehandlingssystemene kan brukes for å ivareta
et reparasjonsprinsipp
Prinsipp 1:
Motstand mot inntrengning (H, I og C)
Prinsipp 2:
Fuktighetskontroll (H, I og C)
Prinsipp 5:
Økning av fysisk motstand (I og C)
Prinsipp 6:
Motstand mot kjemikalier (I og C)
Prinsipp 8:
Øking av motstand (H, I og C)
NA-dokumentet definerer kompetansekrav til produksjonsleder, formann/bas, kontrolleder og kontrollør.
NS-EN 1504-2
Denne standarden angir hvilken egenskaper de ulike overflatebehandlingssystemene alltid skal
oppfylle (minimumskrav), samt hvilke tilleggsegenskaper som kan være aktuelle.
For hver egenskap angir standarden prøvemetode samt krav til resultat.
For hydrofoberende impregnering skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:
• Inntregningsdybde
• Vannabsorpsjon og alkalibestandighet
• Uttørkingshastighet
For impregnering skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:
• Slitestyrke (kun prinsipp 5)
• Kapillær absorsjon og vannpermeabilitet
• Slagseighet (kun prinsipp 5)
• Heftfasthet (prinsipp 1 og 5)
• Inntregningsdybde
For belegg skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:
• Slitestyrke (kun prinsipp 5)
• Karbonatiseringsbremsende effekt (kun prinsipp 1)
• Vanndamppermeabilitet (for prinsipp 1, 2 og 8)
• Kapillæraborpsjon og vannpermeabilitet
• Motstand mot sterke kjemiske angrep (kun prinsipp 6)
• Slagseighet (kun prinsipp 5)
• Heftfasthet
5
NS-EN 1504-10+NA
Overflatebehandling i NS 3420-L:2010
Standarden omhandler krav til utførelse og kontroll av arbeidene ved betongrehabilitering.
Denne standarden omhandler følgende forhold av betydning for overflatebehandling:
•
•
•
•
•
Krav til underlaget før påføring
Behandling av riss
Porefylling
Krav til temperaturforhold
Krav til kontroll (omfattende)
Totalt svært lite krav til utførelse (lite å hente for å beskrive arbeidene).
NS-EN 1504-10
Prøving og kontroll ved utførelse av overflatebehandling er grundig omtalt.
Krav til kontroll ved overflatebehandling omfatter:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Renhet av underlaget
Identitetskontroll
Fuktighet i underlaget
Temperatur i underlaget
Omgivelsestemperatur
Luftfuktighet
Nedbør, vind, etc
Duggpunkt
Våtfilmtykkelse
Beleggets dekningsgrad
Inntrengningsdybde for impregneringer
Heftfasthet
• LY7.1 Referansefelt
• LY7.2 Overflatebehandling
• LY7.21 Hydrofoberende impregnering
• LY7.22 Impregnering
• LY7.23 Filmdannende belegg – tynnfilm
• LY7.24 Filmdannende belegg – tykkfilm 1-5 mm
• LY7.25 Filmdannende belegg – tykkfilm > 5 mm
• LY7.26 Kombinasjonssystem
• LY7.29 Annen type
Krav til utførelse
NS-EN 1504-10 og NS 3420 kap LY omhandler omtrent ikke krav til utførelse av arbeidene ved
betongrehabilitering. For det konkret prosjektet må krav til utførelse angis i beskrivelsen. Det kan
være aktuelt å stille krav til følgende forhold ved overflatebehandling:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Påføringsteknikk
Tildekking
Avtrekking
Fukt og temperatur i underlaget
Fukt og temperatur i omgivelsene
Krav til underlaget
Behov for porefylling
Krav til ferdig flate
HMS-tiltak
Referansefelt
Veiledning til NS 3420 kap LY
NS 3420 kap LY angir ikke tekniske krav til materialer og utførelse, kun henvisning til europeiske
standarder.
Ved beskrivelse av rehabiliteringsarbeider eller overflatebehandlingsarbeider, må det angis krav til
utførelse og kontroll av arbeidene samt supplerende krav til materialer.
NS 3420-L:2010
NS 3420 kap LY benyttes til å beskrive betongrehabiliteringsarbeider.
Forbehandling er omtalt i kap LY1, mens overflatebehandling er omtalt i kap LY7.
RIF, NB og NFB har nå i felleskap utarbeidet en veiledning til NS 3420 kap LY med tekniske
krav som kan legges til grunn for betongrehabilteringsarbeider, der forbehandling og overflate­
behandling er omtalt i egne kapitler.
Kap. LY1 omhandler følgende forbehandlingsmetoder:
Publikasjonen vil foreligge våren 2012.
Oppbygging av publikasjonen
• LY1.1 Mekanisk forbehandling
• LY1.2 Kjemisk forbehandling
• LY1.3 Termisk forbehandling
Forbehandling er definert som behandling av overflaten for å gjøre den egnet for
overflate­behandling eller påføring av puss/påstøp
6
•
•
•
•
•
•
•
a)
b)
c)
d)
e)
x)
y)
Omfang og prisgrunnlag
materiale
utførelse
toleranse
prøving og kontroll
mengderegler
spesifiserende tekst
7
Betonggulv - Behandling
Trond Helgedagsrud Mapei AS
Innledning
Denne presentasjonen kommer kort inn på ulike aspekter i forbindelse med gulv og behandling av
gulvflater.
Først og fremst vil denne teksten ta utgangspunkt i at underlaget er et støpt betonggulv, men dette
er ikke noe absolutt krav. I mange sammenhenger kan andre typer underlag kunne fungere, men
man må da være spesielt oppmerksom på forhold som vil innvirke på overflatebehandlingen en
gang i framtiden.
Noen begreper:
Fugefrie gulv
Gulv uten andre fuger enn de som er i undergulvet.
SL belegg
Self levelling, ofte benyttet for epoksy og polyuretanbelegg
Kompaktbelegg
Belegg med epoksy og farget sand som glattes med galttemaskin
Slurrybelegg
Herdeplastbelegg med tilslag som legges med nivårake eller brett
Diffusjonsåpent
En overflatebehandling som kan slippe igjennom et annet stoff uten.
(på gulv fortrinnsvis vanndamp)
Elastisitet
Evnen til å ta opp bevegelse uten å bli varig deformert
E-modul
E-modul er forholdet mellom fasthet og forlengelse og forteller noe
om motstandsevnen et materiale har mot elastisk deformasjon. Jo
hløyere E-dul jo stivere er materialet.
Glasstemperatur
Over denne temperaturen endrer egenskapene til materialet seg vesentlig.
Brukstid (potlife)
Tiden fra et produkt blandes til det må være applisert
Åpen tid
Tiden fra produktet er påført til det har størknet, betydning ved
påføring «vått i vått».
Bruksomerådene:
Det er flere årsaker til at et gulv blir overflatebehandlet. F. eks. ønske om et spesielt utseende,
beskytte mot inntrengning, økt fysisk motstand, økt kjemisk bestandighet, økt elektrisk
ledningsevne for å nevne noen.
En overflatebehandling skal som regel fylle en funksjon dette kan være relatert til ulike forhold
avhengig av bruksområde. Funksjonskravet til en overflatebehandling i en klesbutikk er ganske
annerledes enn i et slakteri. Så ofte vil næringsområde gi et sett med funksjonskrav.
8
Vi kan da for eksempel dele inn gulv etter bruksområde;
•
•
•
•
•
•
Næringsmiddel
Kjemisk industri
Industri og Lager
Landbruk
Parkering
Design
I tillegg til dette ser vi at betonggulv med en annen overflateløsning enn keramiske fliser benyttes i
private hjem. Dette kan stort sett plasseres inn under punktet «design».
Med denne tilnærmingen så kan de fleste som har et gulv som skal ha en overflatebehandling føle
at de hører til under et punkt og dermed snevre inn utvalget av løsninger en god del.
Metoder og materialer
Overflatebehandling av gulv blir i hovedsak behandlet med en type plastbelegg; termoplast eller
herdeplast . Herdeplast i denne sammenheng er polyuretan eller epoxy samt vinylester, termoplast er metametylakrylat (MMA) eller akryl som det kalles til daglig Disse har ulike egenskaper og
kan formuleres for å oppnå ulike egenskaper. Dette kan være kjemikaliebestandighet, elastisitet,
diffusjonsåpenhet etc. Plastmaterialene kan påføres gulvflaten som impregnering, maling, SL-belegg, Slurrybelegg, Kompaktbelegg, Steinteppe, mørtelbelegg m.fl.
Det er mulighet til å ha innfarging i plast eller i tilslaget (sanden) noe som gir et stort register av
valgmuligheter.
Det er viktig å være oppmerksom på at plast blir nedbrutt av UV-belastning i større eller mindre
grad. Dette kommer som oftest tilsyne i form av gulning. Noen produkter er vel å merke mer UVbestandige enn andre. Dette er viktig å ha med seg i prosjekteringsfasen. Dette blir veldig synlig
dersom man må innpå og gjøre en reparasjon på et gulv etter en viss tid.
De aller fleste plastmaterialer er i dag løsemiddelfrie evt. Kun vann som løsemiddel. Der det er et
løsemiddel er tørrstoffinnholdet av en viss betydning fordi dette forteller noe om hvor mye som ligger igjen på flaten når løsemiddelet har fordampet.
Videre er de fleste av disse materialene minst to-komponente og da har leverandørenes anvisninger for blandingsforhold, blandingstid, brukstid, åpentid osv.
Andre materialer som benyttes til overflatebehandling av gulv er silikat (vannglass). Både Natriumog Kaliumsilikat kan benyttes. Metoden benyttes fortrinnsvis på nystøpte betonggulv og kalles
poreblokkerende behandling. Vannglasset påføres til overskudd og det vil skje en kjemisk reaksjon
med ureagert materiale i cement slik at overflaten blir tettere og får en økning av fasthet.
Denne metoden danner ikke noen film på overflaten og er spesielt godt egnet på gulv med tunge
punktlaster og verksted der det sveises osv.
Sliping og polering av betong, mørtel eller epoksy har blitt en populær løsning i mange sammenheng. Overflatebehandlingen som da benyttes skal da i hovedsak fremheve det visuelle inntrykket,
men også forsegle og gjøre flaten renholdsvennlig. Epoxy som planslipes og poleres trenger
ingen ytterligere overflatebehandling.
Hardbetong blir ikke omtalt i denne omgang.
9
Detaljer
Etterbehandling av betong med maling
Detaljeløsninger er det som ikke synes så godt , men gjør at den ferdige løsningen framstår som
«veldig bra» der dette er ivaretatt. Eller som ubrukbar dersom de ikke er ivaretatt.
Dette kan være fall mot sluk, hulkiler mot vegg/oppkanter, avslutning mot fugeneser, sluk etc.,
dilatasjonsfuger i gulvet osv.
Kravene
Det er funksjonskravet som i stor grad styrer valg av system eller løsning. Det er derfor veldig
viktig å være ærlig og realistisk når det settes opp en kravspesifikasjon. Siden disse beleggene
benyttes i produksjonsområder vil det også være viktig å tenkte på drift og vedlikehold samt evt.
Reparasjoner allerede under prosjekteringen.
Et krav som ikke er beskrevet i noen norsk standard som er veldig viktig på gulvflater er sklisikring.
Her må det beskrives spesielt. I mange tilfeller opplever man at sklisikringen ikke ble som forventet.
«Gulvet er altfor glatt» eller «Gulvet er umulig å holde rent». Om mulig vil det være gunstig å legge
et prøvefelt av en viss størrelse som danner grunnlag for hvordan sluttresultatet skal være.
Per Frode Rismark, Sika Norge AS
Med krav til overbehandlingen av betong forstår vi oftest de krav som stilles i produktstandardene
for de egenskaper et produkt eller funksjon skal oppfylle. I Norge vil Norsk Standard være
retningsgivende. I det etterfølgende vil vi ta for oss de viktigste krav som bør stilles til
malingers/systemers beskyttende/estetiske egenskaper. For et godt resultat er det også viktig
å være klar over betydningen av rengjøring, forbehandling og utførelse.
De grunnleggende fysiske lovene for fasadebeskyttelse er:
•
•
•
•
Kapillærabsorpsjon
Vanndamppermeabilitet
Karbondioksidpermeabilitet
Vedheft
For sklisikring av gulv er det flere varianter av tilslag å velge i både mhp. type og dimensjon.
Begge deler vil ha stor innvirkning på det ferdige resultatet
I tillegg vil andre viktige krav ha stor betydning for den enkelte konstruksjons levealder, avhengig
av belastning.
I standardverket er overflatebehandling av betong tatt inn i NS-EN 1504 del 2. Både på horisontale
og vertikale flater. Standarden dekker ikke alle bruksområdene så det er fortsatt nødvendig med
tilleggsbeskrivelser for å spesifisere spesielle funksjonskrav. Som et veldig bra hjelpemiddel kommer det i sommer en veiledning i bruk av NS 3420 del LY sammen med material- og utførelseskravene i NS-EN 1504 serien.
Disse er:
Pris/levetid
Innen overflatebehandling av gulv er det et stort spenn også når det kommer til hva et belegg
koster og hvor lenge det vil vare. For å ta det siste først så vil alle belegg ha behov for vedlikehold.
Det er derfor viktig å ta hensyn til drift og vedlikehold i prosjekteringsfasen.
Dette er i stor grad materialintensive løsninger, dvs. materialandelen av overflatebehandlingen
er stor i forhold til arbeidsandelen. Som en følge av dette er konsekvensen av feil valg ofte svært
kostbare.
Her som i mange andre sammenhenger er det slik at den dyreste løsningen ikke alltid er den
beste, men den billigste er som regel den dårligste. For å få en avstemming mellom kostnad og
levetid blir derfor det vanskelige spørsmålet «hva er godt nok».
•
•
•
•
•
•
•
•
Motstand mot klorider og gasser
Rissoverbyggende egenskaper
Vannavvisende egenskaper
Aldringsegenskaper
Estetiske krav
Porers betydning for malingsfilmens beskyttende evne
Helse, miljø og sikkerhet
Vedlikeholdsbehov
Avhengig av de krav beslutningstaker har til malingen er det klart at byggherren, arkitekten, den
rådgivende eller den utførende ikke nødvendigvis har sammenfallende vektlegging av utvelgelseskriteriene. En viktig forutsetning ved valg av maling er produktløsningens bestandighet over tid.
For å sikre at malingen bibeholder sitt utseende må de grunnleggende fysiske lovene også ivaretas. Nedenfor vil vi ta for oss de viktigste krav som iflg. NS EN 1504-2 må stilles til malingen.
Kapillærabsorpsjon
På betong stilles krav til malingen om lav kapillærabsorpsjon. Dette vil sikre betongen mot nedfukting, økt inntrengning av karbondioksid, klorider og gasser.
10
11
Inndeling av malinger etter vannabsorpsjon*
Klasse
Vannabsorpsjons- Testmetode Klassifisering
koeffisient
som
2
0,5
w < 0,1 kg/m * h
NS EN
Vanntett
1062-3
w=0,1-0,5 kg/m2
Vannavstøtende
*h0,5
I
II
III
w=0,5-2,0 kg/m2
*h0,5
w > 2,0 kg/m2 *h0,5
IV
* (etter H.Weber)
Karbondioksidpermeabilitet
Malingkategorier
Vannhemmende
Silikonharpiksmalinger, Dispersjonsmalinger, Polymerisatmalinger
2-komp. Silikatmalinger Kalk- og
sementmalinger og hydrofobering/
impregnering av disse
Dispersjonsmalinger
Vannpermeabel
(dekorasjonsmaling)
2-komp. Silikatmalinger, Dispersjonsmalinger, Kalkmalinger, Sementmalinger
Vanndamppermeabilitet
En malingfilms tetthet, i dagligdags tale benevnt diffusjonsåpenhet har betydning for hvordan
malingen går sammen med betongunderlaget (eller pusslaget). Vanndamppermeabiliteten (vanndampdiffusjonsåpenhet) sier noe om en malingfilms evne til å puste (fuktbalanse). For tette malinger vil kunne medføre oppmagasinering av fuktighet bak malingsfilmen med senere frostsprengning og dertil avflassing som følge.
Kravene for malinger i NS EN 1504-2 testes etter metode NS EN ISO 7783. Her er kravet
Sd < 5 m. Som det fremgår av nedenstående tabell vil en maling opp mot kravet 5 m være svært
tett, mens et produkt med Sd < 1 m vil være betydelig mer diffusjonsåpen.
Inndeling av malinger etter vanndamppermeabilitet*
Klasse
Vannabsorpsjonskoeffisient
Sd < 0,1 m
I
Testmetode Klassifisering som
Mikroporøs og
vanndamppermeabel
Silikonharpiksmalinger
2-komp. Silikatmalinger med og uten
hydrofobering, Kalk- og Sementmalinger med og uten hydrofobering,
Dispersjons-silikatmalinger,
Polymerisatmalinger
Dispersjonsmalinger,
Polymerisatmalinger
Polymerisatmalinger,
Dispersonsmalinger
Oljemalinger,
Herdeplaster
II
Sd < 0,1-0,5 m
Vannavstøtende
III
Sd < 0,5 - 2,0 m
Vannhemmende
IV
Sd > 2,0 m
Vannpermeabel
(dekorasjonsmaling)
* (etter H.Weber) Malingkategorier
Med en stadig økende forurensning fra biler og industri har fokuseringen på bestandighet mot
gasser, og i særdeleshet Karbondioksid, vært stor. Krav til CO2-bremsende egenskaper for en
malingsfilm er derfor viktig, idet CO2 ved hjelp av fuktigheten som trenger inn i betongen nedbryter
betongens pH-verdi og medfører at betongen mister sine beskyttende egenskaper. Resultatet blir
at oksygen og fukt trenger inn til armeringen som ruster.
Krav til malingers karbonatiseringsbremsende egenskaper testes ved hjelp av metode NS EN
1062-6 hvor kravet i dag er Sd > 50 m.
Vedheft
Vedheft til underlaget er et av de viktigste parameterne for en vellykket overflatebehandling. Det
skilles klart mellom vedheftskrav på vertikale og horisontale flater. Likeledes er det forskjeller i
krav til vedheft for fleksible system (for eksempel revneoverbyggende elastiske malinger) og stive
system (vannbaserte eller løsningsmiddelholdige malinger).
Krav til vedheft for malinger måles i h.t. NS EN 1542 ved avtrekksprøve. For fleksible system er
kravet > 0,8 MPa. For stive system er kravet > 1 MPa.
Øvrige krav
Av andre krav som er viktige, eksempelvis i marine miljøer er bestandighet mot klorider. Store
byggherrer som Statens Vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket osv. kan sette krav til overflatebehandlingens egenskaper som er forskjellige fra mer urbane bygningskonstruksjoner.
Krav til revneoverbyggende egenskaper stilles hvor det forventes at malingen kan bli utsatt for
bevegelser eller ekstra belastninger. Med de klimatiske forhold vi har her til lands er denne type
malinger svært egnet til å stå imot termiske forskjeller. Mange store konstruksjoner i Norge er behandlet med revneoverbyggende malinger, så som Havnelageret og Ingeniørenes Hus i Oslo.
For en byggherre er kravet til vær- og aldringsbestandighet svært viktig og fremsettes ofte som
en forventning om lengst mulig levetid før malingen må gjenbehandles. Malinger kan testes m.h.t.
aldringsbestandighet etter NS EN 1062 ved varmealdring eller kunstig aldring.
Estetiske krav
Estetikk er ofte et subjektivt forhold, og er derfor i forbindelse med overflatebehandling et tema
som man kan bli uenig om tolkningen av. Årsaken kan være at beskrivelsene ikke er gode nok til
å beskrive de ønskede estetiske krav, eller byggherren ”tror” at han pr. automatikk også får oppfylt
de estetiske krav sammen med de beskyttende egenskapene. Forståelsen av hvor viktig underlaget er for det estetiske resultatet må bedres blant alle aktørene. Først da vil vi kunne redusere
mange uoverensstemmelser med hensyn til utseende på den ferdige overflatebehandlingen.
Rengjøring og porefylling av underlaget før maling vil bidra til en penere, jevnere og mer ensartet
overflate. Dette vil bli behandlet i de neste punkter.
Anbefaling og krav til at det ved det enkelte prosjekt oppsettes prøvefelt før igangsettelsen av
malerarbeidet er en suksessfaktor for å skape enighet om de estetiske forventninger og krav.
Rengjøring
Spesielt ved eldre betongoverflater er nødvendigheten av å rengjøre gammel betong viktig for et
12
13
godt malingsresultat. Både olje, fett og løse partikler fjernes ved steamrensing. For å fjerne
gammel maling foretas dette enten ved sandblåsing eller ved kjemisk rensing. Fremstår betongoverflaten som skadet renses denne eksempelvis ved høytrykksvasking eller annen egnet metode. Rengjøring av betongoverflaten vil åpne porene i overflaten for en sikrere etterfølgende
poresparkling.
Ny generasjon impregnering basert på nanoteknologi
Svein Inge Petterteig, SurfaProducts Scandinavia AS
Porers betydning for malingfilmens beskyttende evne
Porer forekommer ofte i betongoverflater, og vil fremme både karbonatisering og kloridinntrengning ved at porene oppsamler fuktighet. I tillegg vil naturligvis porene vanskeliggjøre et tilfredsstillende overflatebeskyttelsesresultat med hensyn til den beskyttende evnen, variasjon i underlaget
og utseendet. En malingsfilm på 100-300 µ er ikke i stand til å utjevne eller bygge tilstrekkelig
malingslagstykkelse over sandkornene, eller ved ”helligdager”, og gir redusert eller utilstrekkelig
beskyttelse mot aldring.
Hva er nanoteknologi ?
Begrepet Nanoteknologi referer til det vitenskaplige feltet som jobber med meget små strukturer,
normalt under 100 nanometer.
En nanometer (nm) er en milliarddel av en meter (10-9 m).
Om en ser for seg at jorden er en meter i diameter, ville en nanometer tilsvare størrelsen til et eple!
Iflg. Fagekspertise vil mengden av porer i en betongoverflate redusere enhver malingfilms beskyttende evne betydelig, avhengig av mengden porer pr. areal flate. Det er derfor helt nødvendig at
betongoverflater før påføring av en overflatebeskyttende behandling, blir porefylt.
Vedlikeholdsbehov
Vedlikeholdsbehovet for malinger bør inkorporeres i FDV-dokumentasjonen for bygget. Årlig inspeksjonsrutiner som dokumenteres vil kunne avdekke skader eller behov for ekstra tiltak. Det kan
være ønskelig å be om en driftsveiledning fra materialleverandøren.
Utførelsen
Kvaliteten på utførelsen, både hva gjelder rengjøring, evt. poresparkling og riktig valg av maling
gjenspeiler det resultatet som fremkommer. Uklare eller diffuse krav og forventninger vil også ha
betydning for det endelige resultatet.
Sluttord
Nye egenskaper ved bruk av nanoteknologi
Materialer på nanonivå har unike egenskaper sammenlignet med materialer på vanlig, bulk, eller
til og med molekylnivå. Det er nå utviklet en 3. generasjons impregnering til blant annet betong
ved bruk av nanoteknologi . Denne type impregnering gir betongoverflater nye egenskaper.
Idag finnes nanoteknologiprodukter som gjør betong vannavstøtende, selvrensende og selvsteriliserende.
De funksjonskrav som er omtalt som grunnleggende, vil gjelde for alle malinger eksponert
utendørs. For innvendige malinger/lasurer vil de fysiske belastninger være begrensede. Det vil
naturligvis forekomme at det er nødvendig å stille andre krav enn de her nevnte, avhengig av konstruksjonstype og bruksområde. Krav til dokumentasjon til materialer/systemer, samt referanser
vil fortsatt være viktige parametre for gode resultater.
Henvisninger:
/1/
NS EN 1504-9
/2/
Prof. Klopfer
14
15
Viktige egenskaper:
Hvor finner vi nanoteknologi?
De unike egenskapene som opptrer på nanonivå kan være nyttige og brukes innen nær sagt alle
produktområder. Blant annet utvikles nanomaterialer som kan gi sterkere armering, bedre ledningsevne og mer effektiv vannavstøting. Slike materialer er allerede på full fart inn i produkter som
sportsutstyr, klær, kosmetikk og byggematerialer. Ofte kreves kun små mengder nanomaterialer
for å forbedre et produkt.
• Det estetiske utrykket av fasaden opprettholdes. En behandlet fasade kan ikke skilnes fra
en ubehandlet fasade. Det er kun ved eksponering av vann at man ser forskjell ved at vannet støtes bort, og overflaten holder seg lys.
Hvorfor nanoteknologi på betongoverflater?
• Nanoemulsjonen trekker inn i porestruktur på nanonivå, og bli en del av selve underlaget.
Nanobaserte emulsjoner, oppløst i rent vann, oppfører seg helt forskjellig fra hvilken som helst
1. generasjon impregnering, som for eksempel Vannglass (Natriumsilikat/kaliumsilikat) , eller 2.
generasjons impregnering, der silan/siloxan og silikonbaserte sammensettinger som oftest er oppløst i løsemidler som er petroleumsbasert, dearomatisert mineralsprit eller nafta. Dette er helse &
miljøskadelige stoffer.
• Produktet bør ikke redusere vedheft til andre produkt som for eksempel: murpuss, fliselim,
silikon (til f.eks. tetting mellom fasadeelement), maling eller antigraffitibehandling .
Impregneringer oppløst i overnevnte skadelige løsemidler danner ofte en film, dvs. at partiklene
binder seg til hverandre, og man får det man kaller en polymer (Polysiloxane). Denne polymeren
påvirkes negativt av blant annet fryse-tineprosesser og UV-stråling.
En god nanobasert emulsjon bør kunne dokumenteres helse & miljøvennlig (Low VOC). En viktig
egenskap med den nye teknologien er at man kan slippe å bruke farlige tilsetningsstoffer.
Impregnering bør ikke lage en ”plastfilm” på overflaten, da dette vil gå ut over diffusjonsåpenheten. Diffusjonsåpenhet er en svært viktig egenskap for å unngå skader i konstruksjonen.
Etter påføring av vannbaserte nanoemulsjonen, vil vannet fordampe. Nanopartiklene vil kun binde
seg til underlaget, ikke til hverandre i en sammenhengende kjede (Ingen polymer). Dette innebærer at impregneringen allerede er «brutt opp» etter herding. Da har man en impregnering som
fryse-tineprosesser og UV-stråling ikke kan påvirke. Ved at partiklene ikke binder seg til hverandre,
men kun til underlaget, oppnår man den høye diffusjonsåpenheten, som er avgjørende for langvarig effekt.
• Overflaten bør opprettholde minimum 94 - 96% av diffusjonsåpenheten/pusteegenskapen
etter påføring. Lav diffusjonåpenhet kan skade konstruksjoner.
Det finnes Impregneringer basert på nanoteknologi som i all hovedsak kun skal påføres en gang,
noe som er positivt i kostnadssammenheng. Det er ofte det utførende arbeidet som utgjør hoveddelen av en impregneringsjobb. Man trenger heller ikke å evakuere bygninger når en bruker helse
og miljøvennlige nanoemulsjoner. PH-nøytrale impregneringer virker ikke korroderende, og man
slipper å dekke til vinduslister og vindu. Dette er også kostnadsbesparende. Ofte trenger man da
bare å bruke lift på jobben, i stedet for å rigge stillas.
Er pusteevne viktig?
En meget viktig fordel med teknologien er pusteevnen til behandlede overflater. Nanoteknologiimpregneringer på betong fungerer på samme måte som GoreTex membraner gjør på tekstiler. Ved
at underlaget får puste, vil ikke fuktighet bli stående i materialet. Vannet i underlaget blir tvunget
over i dampform og slipper ut, men fuktighet fra utsiden slipper ikke inn. Dersom fuktighet blir
stående i underlaget kan man få problemer som frostspreng, korrosjon på armering, betong som
går i oppløsing o.l.
Ved å hindre vanninntrenging løser man mange av vedlikeholdsutfordringene for mineralske underlag som betong, tegl, mørtel, puss, fuger, naturstein o.l:
• Frostskader. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten unngår man frostsprengsproblemer
• Salt- og kalkutslag. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten startes heller ikke prosessene
med salt- og kalkutslag, og man får et finere estetisk uttrykk på overflaten. Ofte opplever
man at relativt nye bygg er tilsmusset med salt- og kalkutslag.
• Groe. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten reduserer man også grunnlaget for groe.
Vannbasert nanoemulsjon,
fremtidens impregnering.
I stedet for å forsegle porene, ”kler” nanopartiklene porene på nanonivå, og er så små at de blir
en del av selve underlaget. Dette sørger for at vann og korroderende væsker blir skjøvet bort ved
hjelp av kjemisk kraft. Denne teknologien gir blant annet behandlede overflater en motstandsdyktig effekt mot UV stråling, noe som blant annet gjør at overflaten ikke “gulner”.
16
kalk/saltutslag
17
Estetisk lasering av betongoverflater.
Jesper Borg, Impregneringsgruppen AS
Lasering av betongoverflater har de siste 10 år økt markant i Europa.
I takt med mer bruk av eksponert betong samt sammensmelting av arkitektur, design og kunst har
forventning til homogenitet i betongoverflater fra arkitekter og byggherrers side økt.
ødelegge variasjonen. Betongen blir derfor farget i stedet for malt.
Gjennomsiktigheten til lasuren tillater den dynamisk nyansen på betongoverflaten å skinne
gjennom. Lasering for å gi homogenitet av grå og hvite overflater er mest utbredt.
Bruk av hvit sementbasert betong i BREEAM prosjekter vil fremover bli vanskelig pga. høyrer co2
påvirkning i produksjonen av hvit sement enn grå sement.
Retusjering
Lasur er spesielt egnet for å slette feil på overflaten. Overganger mellom støp, reparasjoner,
forskjellig farge på betonglevering gir alle anledning til å retusjerer.
Betongleverandører og utførende entreprenører har til tider hatt utfordringer med og følge denne
økte forventningen.
Kilde: betonlasur.de
Eksponerte betongoverflater, både eksterne og interne er i økende grad et viktig designelement i
moderne arkitektur. Den spesielle sjarm eksponert betong gir ligger i den unike variasjon på overflaten som oppstår i støpeprosessen. Men noen gange kan denne variasjon bli for stor.
Vi skal her illustrere 3 områder hvor lasurteknikk ofte anvendes:
Homogenisering – Retusjering – Design
Homogenisering
Bruk av lys/hvit betong er ikke alltid like vellykket. Overflatene blir ofte skjoldet og får store farge
variasjoner, hjørner og overganger blir ikke skarpe og fylt helt ut.
Etterrepresjoner av disse blir veldig synlig.
Skal dette dekkes av maling eller lasur?
Sammenlignet med betongmaling så dekker ikke lasur på samme måte variasjonen på overflatene. Hvor maling danner en heldekkende overflate sette lasur farge på betongoverflater uten å
18
19
Design
De fleste lasurprodukter kan blandes i henhold til både RAL og NCS. Dette gir grenseløse design
muligheter. Noen produsenter kan også justerer pigmentinnholdet slik at utrykket kan gå fra transparent til dekkende.
Lav pigmentering
om byggutengrenser.no
byggutengrenser.no er et bransjeorgan opprettet for å inspirere og informere om riktig bruk av mur og
betong. 68 virksomheter i mur- og betongbransjen er eiere av dette prosjektet.
Målsettingen til byggutengrenser.no er å inspirere og informere om de endeløse mulighetene som er
tilstede ved bygging i mur eller betong.
På byggutengrenser.no finner du et område under “Inspirasjon” med over 500 prosjekter, som viser de
grenseløse mulighetene med bruk av mur og betong.
Høy pigmentering
Vi vil lage et område rettet mot behandling av betongoverflater, og ser på muligheten til å lage en
“kunnskapsbase” på dette området. Har du innspill til både praktisk og faglig informasjon vi bør ha fokus på
i denne sammenheng, så setter vi pris på at du tar kontakt med oss.
Hva finner du ellers hos oss?
breeam ,
,
mur og betong mot brann,
inspirasjon
skateparker, murhus, funkis, arkitekt,
betongoverflater, studieturer
fordeler med mur og betong, termisk masse,
Silikatlasur og akryllasur
utemiljø,
Silikat lasur er mineralsk basert og reagerer kjemisk i betongen slik at den blir en del av betongen.
Den trekker inn og legger ikke i overflaten.
Akryllasur kan ligge både i og på betongen. Nyere teknologi har gjort det mulig å skape
penetrerende effekt selv i vannløselig form.
miljø
studenter, belegningstein betonginteriør,
,
lavt vedlikeholdsbehov, energibruk
Fordel:
•
•
•
•
En beskrevet pigmentløsning fra staten løser en del utfordringer i etterkant.
Ingen diskusjoner i etterkant mellom arkitekt og entreprenør om betongens utseende.
Easy to clean løsning.
Støvbinding og impregnerende effekt.
E-post: [email protected]
Følg oss på:
www.byggutengrenser.no
Postadresse:
Pb 147 Lilleaker
0216 Oslo
20
21