Transcript Untitled - Den kulturelle skolesekken Rogaland

1
LINOSNITT
Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt
har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk,
ideer og teknisk kunnskap, kan vi godt studere både linosnitt og tresnitt. Kunstnerne
som er presentert er kjente kunstnere, som lenge har jobbet med den grafiske
teknikken.
I materiellet som følger utstillingen går vi spesielt inn på den tekniske siden ved
linosnitt, men legger også opp til å utforske bildenes innhold. Materiellet omfatter
forslag til hvordan utstillingen kan brukes i undervisningssammenheng, eksempler på
spørsmål om bildenes tekniske og innholdsmessige side, og forslag til praktiske
aktiviteter og framgangsmåter. Det er vedlagt et eksempel på en enkelt skåret
linoplate, slik at elevene kan kjenne høydeforskjeller og sammenlikne linoplaten med
det endelige trykket.
Til utstillingen følger også heftet Grafikk. Idèbok i Linotrykk av Torun Katarina Linge
Anderssen og Hilde Degerud, med illustrerende eksempler og gode forklaringer.
For Kunst i Skolen
Ragnhild Vavik
Høgskolen Stord/Haugesund
INNHOLDSFORTEGNELSE
Bildene i utstillingen
Kort om kunstnerne
Forslag til hvordan utstillingen kan brukes
Bildene i utstillingen
Vi lager linosnitt
Vedlegg 1 "Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker"
2
side
side
side
side
side
side
3
4
5
6
9
11
BILDENE I UTSTILLINGEN
Bilde 1:
Trygve Goa: Uten tittel (en person med fugler i bakgrunnen),
(1984), linosnitt
Bilde 2:
Bjørn Kaaks: ”Ut på tur”, (1984), tresnitt
Bilde 3:
Anne Mette Strømsnes: ”Skilpadde”, (1999), linosnitt
Bilde 4:
Trygve Goa: Uten tittel (fem personer), (1979), linosnitt
Bilde 5:
Grete Bjerke: ”Leken og renslig”, (1988), linosnitt
Bilde 6:
Trygve Goa: Uten tittel (to hender som kravler over kanten),
linosnitt
Bilde 7:
Eva Bull Holte: ”Lærerinnen”, tresnitt
Bilde 8:
Anne Mette Strømsnes: ”Drøm” (1991), linosnitt
Bilde 9:
Vilhelm Tveteraas: ”Naust i Høgsfjord” (1951), fargetresnitt
Vedlegg:
1) En linoplate
2) Tilhørende elevarbeid, laminert
3) Andersen/Degerud: Grafikk. Idébok i linotrykk
3
KORT OM KUNSTNERNE
Trygve Goa (født 1925)
Trygve Goa arbeider mye med linosnitt og trykkene hans er preget av stram form og
nøyaktige detaljer. Han sier selv: ” Hvorfor velge det svart/hvite trykk som
uttrykksform. …? Kanskje mest fordi det er en utfordring til ens kunstneriske vilje og
evne til å oppnå det maksimale uttrykk ved de enkleste midler. – Og så har jo
grafikken den velsignede fordel at kunstneren alltid vil kunne ha sitt samlede verk
omkring seg: til korrektiv og stimulans. Men aller mest, til ihukommelse at livet er
kort og kunsten er lang å lære.” (Sitat fra Norske grafikere i dag. Tanum-Norli 1979)
Bjørn Kaaks (født 1956 )
Bjørn Kaaks er maler, grafiker og musiker. Han skildrer dyr, natur og mennesker,
med ganske kraftig strek og form. Kaaks arbeider mest i tresnitt. Spesialiteten er
håndkolorerte tresnitt. Les mer på www.okkenhaug.com/web/bjorn.html.
Vilhelm Tveteraas (1898 – 1972)
Vilhelm Tveteraas begynte sin kunstneriske karriere som maler, men gikk senere
over til grafikk der tresnittet ble hans viktigste uttrykksform. Etter krigen ble han en
av de ledende kunstnerne innenfor fargetresnitt. Men selv i fargetresnittet dominerte
svart-hvitt kontrasten, med innslag av jordfarger. Motivene er hovedsaklig hentet fra
mennesker i arbeid, i skogen, ved sjøen eller på gården. Tveteraas arbeidet med
kraftige, store og enkle flater, der spor etter treskjærerjernet og treets egen struktur
fikk spille med i uttrykket.
Anne Mette Strømsnes (født 1958)
Anne Mette Strømsnes har hovedfag fra Institutt for Illustrasjon og Grafisk Design,
Kunsthøgskolen i Bergen. Hun arbeider innen grafikk, tegning og maleri. Av
utstillinger har hun blant annet deltatt på Vestlandsutstillingen, Norske Grafikere nye medlemmer, Vestlandske Kunstindustrimuseum, og i Bergen Kunstforening. I
London har hun deltatt på Royal Collage of Art – en felles nordisk juryert
studentutstilling, og fellesutstilling av grafiske SPOR, Historisk Museum, Bergen.
Eva Bull Holte (1922-1993)
Fra 1950 var Eva Bull Holte bosatt på husmannsplassen Sneie i Åmotsdal. Hun malte
forskjellige motiv fra Åmotsdal og andre deler av Vest-Telemark og blir regnet som
en av de fremste landslapsmalerne i siste del av forrige århundre. På Sneie er det i
dag et eget museum ”Eva Bull Holtes Museum”. Med tresnittet ”Lærerinnen” møter vi
kunstneren som grafiker, med tresnitt i sort/hvitt, og med mennesker i et enkelt
interiør som tema.
Grete Bjerke (født 1947)
Grete Bjerke er grafiker og utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustriskole
(1966-1967) og Statens Lærerskole (1967-1969). Hun er innkjøpt av bl.a. Østfold
fylkeskommune.
4
FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES
Tresnitt og linosnitt har til felles at de er høytrykk. I dette ligger at selve motivet skal
stå igjen, og partiene rundt skjæres bort. Motivet som står igjen på plata blir altså
det høyeste (derfor: høytrykk) på plata. Når fargen legges på plata med en valse, vil
den da bare feste seg på disse høye partiene
Nedenfor følger forslag til bruk av utstillingen. Det er selvfølgelig opp til den enkelte
lærer å benytte det som en finner formålstjenlig her, og å supplere med aktuelle
bilder fra andre kilder.
I utgangspunktet er bildene på utstillingen ment som inspirasjon til å lage egne
linosnitt. Dersom en ikke ønsker å gjøre en slik praktisk del, kan bildene selvfølgelig
være nok i seg selv, som kilde til undring og samtale, for å få inntrykk og
opplevelser. I det følgende tar vi nok mest hensyn til det første, men kommer
naturlig nok også inn på det siste.
Vi blir litt kjent med bildene
Vi samler klassen omkring utstillingen. Elevene kan for eksempel:
- Velge ut et bilde som de liker spesielt godt og forklare hvorfor de valgte dette bildet
- Velge ut et bilde, beskrive det de ser på bildet og si noe om hva de tror dette bildet
forestiller
- Velge et bilde med figurer: Innta stillingen til en av figurene i et av bildene. Hvilket
bilde er det?
- Gå sammen to og to: Den ene eleven snur seg bort fra bildene. Den andre velger et
bilde og forteller 4-5 ting som han/hun ser i bildet: ”Jeg ser …”. Den første eleven
snur seg mot bildene og prøver å gjette hvilket bilde det er.
Hvordan er bildene laget?
Vi kan gå nærmere inn på hvordan kunstnerne har skåret linjer, former og flater for
å lage bildene sine. Alle bildene på denne utstillingen er avtrykk fra en plate av
linoleum eller tre. Derfor kalles de linosnitt eller tresnitt. Men hvordan blir slike trykk
laget?
•
Vedlegg 1: En linoplate (elevarbeid)
Vi viser fram linoplaten. Noen flater på linoplaten er høye, mens andre er lave.
Elevene kjenner på platen, sammenlikner med avtrykket på papir og forsøker å finne
ut hvordan avtrykket er laget:
- Hvordan har en skåret i linoplaten for å få fram motivet med hus, trær og gjerde?
(Bakgrunnen er skåret vekk).
- Hvor vil trykksverten legge seg når vi valser over trykkplata? (På de høye flatene).
- Hvordan blir trykket i forhold til trykkplata? (Speilvendt).
5
BILDENE I UTSTILLINGEN
Bilde 1: Trygve Goa: Uten tittel (en person med
fugler i bakgrunnen), linosnitt, 1984
- Hva ser du på bildet?
- Hvordan er personen på bildet? Hva tenker han på?
- Hvordan har kunstneren skåret i linoplata for å få til
ansiktet?
- Hvorfor er det mange små, svarte prikker på
himmelen?
Bilde 2: Bjørn Kaaks: "Ut på tur", tresnitt
Hvordan har Kaaks fått fram:
- en svart katt på en hvit bakgrunn?
- øynene og bartene?
Se nøye på den hvite bakgrunnen: Er det noen steder
som viser at han ikke har skåret vekk alt i bakgrunnen?
- Hvordan er denne katten: Sint? Lur? Fornøyd? Hvorfor
er den det?
For å få tydelige og rene svarte flater bør vi først skjære
rundt konturen på figuren med et v-jern. Når vi så
skjærer vekk bakgrunnen, vil linoleumen brekke langs
dette skjæret og kanten blir fin. For å få helt rene hvite
flater må vi være nøye med å skjære vekk linoleumen
slik at det ikke står ”topper” igjen.
Bilde 3: Anne Mette Strømsnes: "Skilpadde",
linosnitt, 1999
- Hva slags figurer ser du på bildet? Hvor mange figurer
ser du?
- Hvordan har kunstneren skåret for å få til mønsteret
på skilpadda?
- Legg merke til at kunstneren har laget en svart, bølget
ramme omkring trykket. Hvordan har hun fått til det?
Hvorfor kan det være lurt med en slik kant? Hvilke
andre trykk på utstillingen har også dette?
Når vi skjærer linosnitt, lønner det seg å beholde en ”ramme” langs kantene på
linoplaten, spesielt hvis det er en del hvite flater (flater som er skåret bort) langs
6
kantene på platen (for eksempel hvit himmel). Den svarte rammen forhindrer at
trykket ”flyter sammen” med det hvite papiret det er trykket på.
Bilde 4: Trygve Goa: Uten tittel (fem personer),
linosnitt, 1979
- Hvordan er det skåret i linoplata for å få fram
forskjeller i personenes klær?
- Hvordan har kunstneren klart å skille de fem
personene fra hverandre?
- Hva slags personer mener du at dette er? Hvordan har
de det?
- Hva ville du kalle bildet (tittel)?
Bilde 5: Grete Bjerke: "Leken og renslig",
linosnitt, 1988
- Hva ser du? Hva synes du er det viktigste i bildet?
- Hvordan har kunstneren skåret i linoplata for å få til de
svarte strekene (konturene) omkring hendene, katten og
ansiktet?
- Hvordan har hun fått til mønsteret i de hvite flatene?
Vi minner om at det kan være lurt å beholde noen helt
svarte flater i linotrykket, særlig hvis resten av trykket
har mye mønster og hvite flater. De svarte flatene
framhever disse flatene og gjør trykket på en måte mer
tydelig og rolig.
Bilde 6: Trygve Goa: Uten tittel (to hender som
kravler over kanten), linosnitt
- Hvordan har kunstneren fått fram den helt svarte
bakgrunnen og den stripete forgrunnen?
- Hva ser du? Hva er det som skjer i bildet? Hvor
kommer den svarte skyggen fra?
- Hvordan synes du bildet er: Morsomt? Skummelt?
Kjedelig? Spennende?
7
Bilde 7: Eva Bull Holte: "Lærerinnen", tresnitt
Hvordan har kunstneren fått fram:
- at noen flater er svarte? Hvite? Mønstrede?
- øynene, nesa og munnen i ansiktene?
- å skille lærerens svarte hår fra den svarte bakgrunnen?
- å skille den hvite handa til læreren fra den hvite
bordplata?
- Hva tror du dette bildet forteller om? Hva har skjedd?
Detalj av bildet
Bilde 8: Anne Mette Strømsnes: "Drøm", linosnitt,
1991
- Hva ser du på dette bildet?
Studer nøye alle detaljene - er det noe som går igjen på
alle delene av bildet, for eksempel figurer eller mønstre?
- Hva tenker du på når du ser bildet? Kanskje er det en
sammenheng mellom dem slik at det blir en hel
fortelling?
- Hvordan har kunstneren fått til at noe blir gult og noe
blir svart?
I dette trykket er det to farger. Dette kan vi få til ved for eksempel å trykke den gule
fargen først fra en linoplate som det ikke er skåret noe i. Deretter trykkes en ny plate
med motivet som er valset inn med svart trykksverte. En enklere måte er
selvfølgelig å velge gult trykkpapir som bakgrunn for å trykke motivplata som er
valset inn med svart trykksverte.
Dette bildet er også et fint eksempel på hvordan vi kan kombinere flere trykkplater til
et samlet trykk. Elevene kan gå sammen i gruppe om et felles motiv (for eksempel
dyr, mønster, planter, ansikter), men likevel utforme trykkene individuelt. Trykkene
er enkle å trykke og montere når alle platene er i likt format.
8
Bilde 9: Vilhelm Tveteraas: "Naust i Høgsfjord",
fargetresnitt, 1951
Hvordan har Tveteraas fått fram:
Detalj av bildet
-
de høye fjellene? Mønsteret i fjellene?
plankene og dørene i nausta? Takene?
menneskene på stranda?
den mørke sjøen?
I dette trykket er det flere farger. For å få flere farger i et trykk er det vanlig å lage
like mange trykkplater som det er farger. Hvor mange trykkplater kan det være her?
VI LAGER LINOSNITT
Til denne utstillingen følger det med et hefte som både gir praktiske opplysninger om
materiell, utstyr og teknikk, men også gode eksempler til inspirasjon for elevene.
Heftet bør derfor være et nyttig supplement til utstillingen.
•
Vedlegg 2: Grafikk. Idèbok i Linotrykk (Anderssen/Degerud).
I det følgende viser vi til heftet der en finner relevante opplysninger og eksempler.
Materiell og utstyr (se heftet s. 6-7)
Motiv
Elevenes egne tegninger – dersom de ikke er for små og detaljrike - er gjerne et
godt utgangspunkt for enkelt linosnitt med vekt på linje/strek. (Se s.32 i heftet om
overføring av tegning til linoplate).
Utgangspunkt i kunstbilder: For eksempel ta ut en eller flere figurer/former, sette
disse inn i nye omgivelser, forandre detaljer osv. Overføre tegningen til linoplaten.
Utgangspunkt i ”lek” med pensel og svartfarge. Lage tilfeldige streker, flater og
mønster på papir. Bruke en kikker/pappvinkel og finn flater som er helt hvite, svarte
og mønstrede. Kanskje det likner et landskap? Et merkelig dyr? Overføre motivet til
linoplata og skjære med vekt på linje og flater (se heftet s. 32-33).
Klippe ut former i svart papp og legge formene på linostykket. Tegn konturene rundt.
Fjern de svarte pappbitene og skjær rundt og inni den svarte formen.
Motivet skjæres
Før vi begynner, er det kanskje nyttig med noen utfyllende opplysninger om teknikk
og demonstrasjon/visning av redskaper. Husk at vi alltid skjærer fra oss.
Vi studerer eksemplene i heftet som viser ulike effekter og resultater av prosessen:
9
- Enkelt linosnitt med vekt på linje/strek
Det enkleste linosnittet – rent teknisk – er å skjære linjer ned i linoplata, omtrent
som når en tegner. Resultatet blir en svart flate med hvite streker (se heftet s. 12-14
og s. 27)
- Linosnitt med vekt på flater
Linosnittet kan også utvikles til bilder med vekt på hvite, svarte og mønstrede flater
(se heftet for eksempel s. 7 og 26).
Trykking av linosnitt (se heftet s. 7)
Når vi skjærer i linoplata har vi liten angrefrist – det som er skåret er skåret. (Men
det går selvfølgelig an å utnytte eventuelle ”feilskjær”.) For å ha bedre kontroll over
prosessen er det lurt å ta avtrykk med jevne mellomrom. Da ser vi om det bør
skjæres mer, rettes opp kanter osv. På s. 36-37 i heftet ser vi hvordan prosessen har
utviklet seg – fra en figur med store svarte flater til en figur med mye hvitere flater.
Hva synes elevene var det ”beste” trykket? Hvor ville de ha stoppet opp?
Eksperimentering med ulike typer trykkpapir (se heftet s. 6)
Det er spennende å benytte papir som kunstnere også bruker. Papiret er tynt og
gjennomskinnelig(ligner silkepapir), det gir godt trykk, men trykket bør monteres
med en papp på baksiden slik at det fine papiret ikke så lett går i stykker.
Ellers er linosnittet en utmerket anledning for elevene til å eksperimentere med
mange ulike typer papir, for eksempel: tegne- og skissepapir, silkepapir, gråpapir,
avismakulatur. Farget papir gir ekstra virkninger, for eksempel grå tegnekardus eller
farget tegnepapir. Også trykking på tekstfeltene i en vanlig avis, eller på papirtapet,
gir trykket en ny virkning. Trykkpapiret bør imidlertid ikke være for glatt eller
plastbelagt.
Eksperimentering med trykkplata
Når vi har skåret ferdig linoplata, kan den benyttes på ulike underlag (papir, tekstil,
tre..). Men også rent komposisjonsmessig er det mange muligheter: Plata kan
trykkes slik at det oppstår ulike mønstre og kombinasjoner – enten tett sammen eller
med ulike avstander. Gjentakelse er stikkordet, i flater eller border. (Se s. 18 – 19 i
heftet.)
Et annet alternativ er å dele opp trykkplata i flere deler. Ved å forskyve delene i
forhold til hverandre får vi ulike bilder. En slik oppdeling egner seg også godt til å
trykke med forskjellige farger. (Se heftet s. 16-17).
For mer informasjon om grafiske teknikker, se:
Norske Grafikere
http://www.norske-grafikere.no/
Statens Museum for Kunst, København
http://www.smk.dk/smk.nsf/5a8a7f63d33b85d8c125697a007844f9/6bb8cbe82f0e48
52c1256b7900452b1e!OpenDocument
10
HVA ER GRAFIKK
Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et
grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale
hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde.
Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket
tresnitt allerede på 700-tallet.
I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner
til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk.
Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst
hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette
trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det ”Prøvetrykk”, er trykket laget
før platen – eller steinen – var helt ferdig bearbeidet.
KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER
Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper:
1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger
de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede.
2) Plantrykk – eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan.
3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her
ligger de fargende partiene nedsenket i platen.
4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk.
HØYTRYKK
Tresnitt
Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig
planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres
ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy.
Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes
blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at
den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes
vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot
denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk.
11
Linosnitt
Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en
linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i
linosnittet blir disse flatene helt ensfargede.
PLANTRYKK
Litografi
Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i 1798. Litografen tegner med en fet stift –
litografstiften – på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den
senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater.
Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I
stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis
man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv.
Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens
porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen
valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg
bare på de stedene hvor det er tørt (fett) – det vil si der hvor motivet er tegnet.
Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort
trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på
steinen.
Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem
blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir
fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige
trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og
tidskrifter.
Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller
en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter.
DYPTRYKK
Kobberstikk / koldnål (radering)
Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved
kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser
inn motivet.
Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en
penn og kan behandles nesten like fritt.
Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli
overført til papiret.
Etsning
En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes
platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og
asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det
12
skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad.
Etsetiden avgjør styrken av streken.
Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er
en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med
etsegrunn.
Akvatint
Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal
trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og
fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det
etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker.
Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang
etsetiden er.
Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med
stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en
kobberstikkplate for å få fram valører.
Mezzotint
I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett
i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete
redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone.
Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke
fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset.
For alle dyptrykksmetodene må man – etter at motivet er klart – smøre trykkplata
inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata.
Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i
fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en
trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra
fordypningene og fester seg på trykkpapiret.
STENSILTRYKK
Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger.
Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper
og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som
er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et
syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim,
lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking
foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig
bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og
dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne
partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger
ved overtrykking.
De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk.
Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre
trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel.
13