Transcript Innleveringsoppgåve 1 1.pdf

Ut i skogen og inn i tresmia.
Innleveringsoppgave
Torstein Jakobsen, Hob l den 27.02.2012
Oppgavebeskrivelse:
A - Dokumentere 2 kser i forbindelse med t mmerhugging og rying av t mmer.
B - Lage en arbeidsbukk i 5X5" eller 6X6" t mmer
C - Lage en l sskj t i 5X5" eller 6X6"
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 1
Forord
gjennomføring av op pgavene:
Jeg har valgt å gjennomføre tildelte oppgaver som et prosjekt. Dette har jeg gjort for å få
en kognitiv forståelse med de ulike prosessene som er tema for oppgaveløsningen.
Prosjektet har gitt meg verdifull læring samtidig som jeg har fått knyttet nye kontakter
med flere museer og med private verktøysamlere.
Forutsetninger og forventninger:
- Arbeidsbukk og låsskjøt skal utføres med bruk av lokalt tømmer, og tømmeret skal jeg
selv felle og bearbeide. Jeg har ikke satt spesielle krav til grana utenom at den skal være
rettvokst, ha små og få grener, ha lite storkvist og helst uten tenar. Trebukken trenger
ikke å ha trevirke med spesielle egenskaper, men normalt vil det stilles strengere krav til
virke som skal inngå i berende konstruksjoner i forhold til trykk, strekk og krymp og da
vil uttak av riktig virke som skal brukes til en låsskjøt være kritisk.
- Valg av økser til felling, kvisting, barking og rying skal helst ha en lokal tilknytning og
skal også som en del av oppgaven restaureres, slipes og skeftes om. Hovedoppgave er
dokumentasjon av økser, men jeg har valgt å ta med vedlikehold av økser som en del av
besvarelsen.
- Etter fullført prosjekt skal jeg ha fått bedre kjennskap til bruk av ulike øksetyper til
ulike arbeidsoppgaver og etter beste evne beskrive prøvingen og ta frem positive og
negative resultater i evalueringen.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 2
Oppgave A:
Dokumentasjon av øks nr. 1
Dokumentasjon:
Svenskprodusert ryarbile/täljbila.
Bila kan betegnes som en hybrid, der nakke og
skaftehull likner Helsinglandsbila, og façon bjelkebile.
Skjegg med bakkant og fremkant har elementer fra
façon Smålandsmodellen
Antatt produsert mellom 1840- 1890
Vekt og mål:
Ryarbila veier 2.9 kg inkl. skaft.
Lengde på eggstål(vigg) fra grev til nebb er 33 cm. Slik
jeg fant bila så var ho knivslipt, men ho har ulike
vinkler på slipfasen og kan godt ha vært sakseslipt
tidligere.
Eggtype benevnes jf. Hults bruk som midtre, høyre og
venstre egget.
Skaftlengde: 64cm
Merker/ kjennetegn:
Bila har utpåliggende eggstål og dette indikerer at
bila er smidd om. Merke ”L” er slått inn i nytt
eggstål.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 3
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 4
Bila hadde jeg med til en øksesamler som heter Alf Tangen fra Aremark og som besitter
1196 økser i sin samling. Ingen av ryarbilene han hadde i samlingen matchet min bile,
men etter noe gransking i svenske priskuranter fant vi ut at den kunne være en hybrid
eller en ukjent modell. Alf Tangen antar at den er "privat smidd", men dersom den
kommer fra en produsent, vil den kunne være en Hults bruk bile.
Konklusjon etter op psett og bruk av bila til rying av tøm mer:
Jeg fikk ikke bila til å bite skikkelig i granstokken og følte at vinkel på skaftet ikke stemte
riktig for meg. Jeg pusset ned bila med drill og nylonbørste, da dette ikke gir skader i
stålet. Deretter filte jeg slipfasen fri for hakk og ujevnheter og fikk brynet slipfasen skarp.
Nytt skaft laget jeg av tettvokst bjerk og jeg valgte en mindre radie samt at jeg gjorde
skaftet noe tykkere for å få godt hold i skaftet. Etter å ha innøvet en teknikk som passet
meg og bila, ble det en fin ryarbile og jobben med rying gikk relativt greit. Jeg har til
gode å prøve ut en sakseslipt ryarbile, men jeg ser for meg at en sakseslipt bile vil kunne
være enklere å bruke i alle fall for en nybegynner, men uansett hva som er å foretrekke så
kreves mye øving for å bli effektiv og med et godt resultat. Dette må selvsagt prøves ut i
praksis for å kunne bevises og er bare antakelser fra min side.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 5
Dokumentasjon av øks nr. 2:
Dokumentasjon:
Gränsfors hoggarøks etter amerikansk modell.
Façon turpentine.
Vekt og mål:
Skogsøksa veier 1,040kg inkl. Skaft. Skaftet er
i hickory og er 62,6 cm langt. Slipefasen er målt
til 28 grader.
Merker og kjennetegn:
Stemplet Gränsfors og med gotisk nr.7 ved
skafthull som bildet viser.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 6
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 7
Turpentine beskriver flikene i nedre del på skaftehullet. Å kalle dette for en amerikansk
oppfinnelse medfører ikke en korrekt historisk beskrivelse. I sverige vil denne ha
benevnelse type "tvåflikad huggyxa" og funn gjort på Gotland i Sverige beviser at
skjeggøkser som tvåflikad ble tatt i bruk på Gotland og andre deler av Norden på rundt
600 tallet.
(Ref.http://www.gransfors.com/htm_sve/produkter/replikor/p_tvaflikadhuggyxa.html)
Øksa stammer opprinnelig fra et dødsbo i Østfold og jeg var heldig som fikk kjøpt denne
for en billig penge.
Modellen ble populær og er produsert ved de fleste store økseprodusentene i Norden på
1920 tallet og frem til nyere tid.
Konklusjon etter op psett og bruk av bila til rying av tøm mer:
Dette er en lett og hendig hoggarøks og jeg ble overrasket over hvor nøyaktig jeg klarte å
plassere hugget i stokken. Den er litt lett og smal for kvisting av stammen, men er veldig
bra til fellingshogg.
Vedlikehold av økser:
Jeg har prøvd ulike teknikker for sliping av økser; filing, handbryning med ulike steiner
(vann og olje), diamantbryner og stor brynstein og ut fra dette har funnet ulike
stålkvaliteter mellom de norske og svenske øksene. Jeg ville prøve ut å justere slipefasen
med Øberg filer som vist i en Øberg katalog fra 1964, hvor jeg spenner fast fila og for
hånd filer til øksa ved "pussing" av øksa fram og tilbake på fila. For de svenske øksene
var dette en lett sak og jeg fikk en fin og jevn slipfas, men dette var ikke tilfellet for de
norske øksene. Her fikk jeg ikke fila til å bite på stålet i det hele tatt og jeg konkluderer
med at det ikke er tradisjon for dette i Norge, og en årsak til dette kan være at eggstålet
er hardere i de norske øksene.
Det er selvsagt variasjoner i hardheten i de norske øksene også, men dette er en tese
som kan være interessant å følge opp videre.
De norske øksene må rett
og slett brynes på
tradisjonelt vis, men en må
rett og slett prøve seg
frem. Det kan være
variasjon i herding på ofte
like modeller.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 8
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 9
Oppgave B
I januar mnd var jeg og blinket ut egnede granstokker i kommuneskogen på Knapstad i
Hobøl. Jeg kombinerte uttak av farlig tørrgran og osp med å ta ut en frisk granstokk med
diameter på 33,5 cm.
Jeg barker av nedre del på rotstokken slik at kvistingen blir enklere, samtidig viser dette
også litt tilstand til treet. Jeg brukte motorsag til fellingen av praktiske årsaker.
Her har jeg felt grana og fått lagt den slik at kvistingen skal gå greit og uhindret. Jeg har
kvistet stokken med øks, da jeg føler dette er tryggest og går nesten like fort som ved
bruk av motorsag.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 10
Til kvistingen valgte jeg og bruke en amerikansk modell som vist på bildet og skissen
under.
Denne hoggarøksa brukte jeg til kvisting av stokken. Øksa bygger på en amerikansk
modell turpentine og façon Kentucky og Sør Kentucky.(ref. Waren Axe & Tool CO –
catalog nr. 14/1937) Øksa veier 2,120 kg og har hickoryskaft på hele 76,6 cm. Øksa er
stemplet HAGEN, men dette kan indikere at den er laget til Hagen og referere muligens
ikke til en bestemt smed. Jeg har ikke klart å finne noen smeder i Norge som har
stemplet øksene med HAGEN.
Jeg laget nye skaft av bjerk til 3 av øksene jeg brukte til oppgaveløsningen og bjerka
virker solid og er absolutt egnet til skaftemner.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 11
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 12
Her har jeg merket opp stokken til
6"X6" etter piquer au plomb
metode og jeg bruker krittsnor til
dimensjonering av stokken.
Tradisjonelt ble det brukt pjeks
festet til en hampsnor som ble
slått inn i stokkenden, men dette
har jeg ikke klart å oppdrive ennå,
så snora holdt jeg fast med en
stift.
Hampsnora ble gnidd inn i sot fra
trekull før i tiden, men i dag
godtas kritt og da helst blåfarget
som er lettest å få vekk fra
overflaten.
Stokken festes med
tømmerbindhaker.
Jeg hugger skår i stokken for å forenkle ryingen. Smal øks gir best resultat ved hugging
av skår.
Her er jeg i full gang med rying til 6"X6" bjelke. Ryarøksa jeg bruker er dokumentert i
oppgave A.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 13
Jeg måtte bevege meg under tak i tresmia
mi for det var flere bjelker som måtte ryes
for å få nok bjelker til hjemmeoppgavene.
Her merker jeg opp stokken med en
metode som heter piquer au plomb på
fransk. Oversatt betyr dette å stikke med
loddet.
Jeg har fått tak på noen bilder fra en gammel
fransk bok som viser teknikken piquer au
plomb, og en får gå ut fra at teknikken har
vært kjent i Norden tidlig. Loddet er en
forgjenger til vater.
(ref.http://www.charpentiers.culture.fr/lesoutil
s/outilsdetracage/filsplomb/piquageauplomb)
Da er jeg i gang med ryingen igjen og nå under litt varmere forhold.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 14
Bildet viser øksene jeg har brukt til rying av
bjelkene
Slik ser den ferdige bjelken ut. Dette er 5"X5"
som jeg skal bruke til oppgaven med og lage
låsskjøt.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 15
Et hvert stykke arbeid trenger en plan. Noen mener dette ikke er så viktig, men
planlegging og utarbeide skisser er en viktig del av prosessen. Her har jeg laget en
arbeidsskisse i 1:10 for trebukken som jeg utfører i 6"X6" med gjennomgående tapper og
sliss.
Jeg tegner her opp i målestokk 1:1 der strekene indikerer yttermål. Teknikken er en del
av piquer au plomb metoden, og jeg skal videre legge de største bjelkene på gulvet etter
strekene og ha de mindre opp på disse igjen, etter strek.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 16
Jeg sager her ut for hånd de ulike lengdene. Saga jeg bruker er en Spear & Jackson
antakelig fra 1950 tallet.
Her stikker jeg med loddet, piquer au
plomb. Teknikken fungerer godt, men
man må være stødig på hånden.
Jeg handborer meg igjennom bjelken. Her bruker
jeg 20 mm bor. Dette gjøres for å forenkle
tappingen av slissen, samtidig får man riktig
retning på slissen.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 17
Til tapping har jeg brukt 2 stk lockbeitler på 10
og 11 mm, samt en kjevle som er gjort om til en
kneppert.
Klenodiet her er en B & O LIBERG –
ROSENFORS(Sverige/Sweden). Antakelig smidd
1780- 1830, men dette må undersøkes nærmere.
Jeg sager her ut spor for å lage tapp. Tappen
skal være sentrisk og ha bredde 3/B, dvs.
1/3 bredde av bjelken.
Jeg bruker øks for å hogge ut tappen, da dette er en
effektiv metode samtidig som man får en fin og
nøyaktig overflate. Bila jeg benytter her er en Øyo
246- 1,1 nr.7.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 18
Her monterer jeg sammen bena. Jeg måtte tilpasse
bjelkebeinet til foten som var litt avrundet pga dimensjonen på
tømmeret.
Videre så var det å feste ben og fot til
overstykket.
Her er overstykket på plass og vi ser
at det er kraftige tapper jeg har
brukt.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 19
Her er det ferdige resultatet. Bukken ble tung og solid.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 20
Konklusjon etter utført arbeidsbukk:
Arbeidet var mer tidkrevende enn jeg hadde forventet og mye skyltes egenskapene til
granstokken jeg valgte ut. Grana var lettklyvd og ryinga gikk greit, men jeg fikk med noe
myk yteved som ga meg utfrodringer underveis i snekeringen av arbeidsbukken. Grana
hadde ikke noe tenar av betydning, men der var en del kvist som ble plagsom å handtere
og jeg måtte gå forsiktig frem spesielt når jeg øksa til emnene.
Det var mye kvae som utskiltes på overflata og dette pågikk underveis i hele
produksjonsfasen og verktøy og økser ble tilgriset.
Jeg vil foretrekke å barke stokken helt neste gang jeg går i gang med liknende prosjekt
og deretter la den tørke i en stund.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 21
Litt om bila jeg har brukt under snekkerarbeidet:
Jeg har vært i kontakt med Øyo AS for å få informasjon om denne bila, men uheldig vis
har ikke Øyo AS tatt vare på all dokumentasjon på sine tidligere øksemodeller. Det jeg vet
om bila er at den var å få kjøpt på 1940 tallet. Bila veier 1,050 kg inkl. skaft som er av
hickory med en lengde på 43 cm. Skaftet har dyrefot i enden og dette er en amerikansk
variant. I følge Øyo As har denne bila innlagt eggstål.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 22
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 23
Oppgave c
Som vanlig starter jeg med å lage en arbeidsskisse for det jeg skal lage og jeg valgte å
lage en fransk låsskjøt i 5"X5". I utgangspunktet så bør en lage de mer avanserte
låsskjøtene med bjelker som er saget og ikke rydd/økset til, men jeg har valgt skjøttypen
mest av interesse for å lære teknikken.
Her sager jeg ut
låsetappene med en
bakksag type PAX 1776
med 20 tagger per cm.
Saga er perfekt der en
treng presise kutt.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 24
Jeg hugger her ut hjørnene der saga ikke
nådde til, og jeg bruker her et hjørnejern på 20x20mm fra amerikanske Swane (18771951)
Jeg sager spor ned til merkingen for å lette tilhuggingen med øks.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 25
Her hugger jeg etter strek med øyobila mi. Denne bila er bra til småarbeid og en har
brukbar kontroll med hugginga.
Jeg sager her ut sliss og bruker bakksagaen til dette arbeidet.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 26
Slik type hugging bør bare utføres
med en lockbeitel, da det er viktig å
holde retningen i lodd mens en
hugger. Knepperten som er vist her
er fra en bjerkekjevle som jeg har
dreid skaftet på.
Slissen/nota hugges ut med lockbeitelen.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 27
Her begynner vi å nærme oss å bli ferdig med den ene delen til låsskjøten. Overflatene
finhøvler jeg med en liten støthøvel og simshøvel.
Her er jeg ferdig med første delen.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 28
Og jeg gjentar prosessen med del nr. 2.
Her er jeg klar til å teste om alt er gjort riktig og etter boka.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 29
Her har jeg fått sammen låsskjøten, den er trang og uvøren å dra fra hverandre og jeg må
bruke en stor gammel skrutrekker for å lirke den opp forsiktig.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 30
Her har jeg samlet alt jeg har brukt av verktøy til gjennomføring av oppgavene.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 31
Konklusjon etter utført fransk låsskjøt:
Arbeidet gikk greit og jeg brukte ikke så mye tid som jeg hadde satt av og forventet på
oppgaven. Jeg erfarte flere utfordringen med å lage denne låsskjøten med denne bjelken
da mindre avvik etter øksehugg gjorde det vanskelig å streke opp bjelkestykkene.
Det var stort sett de samme utfordringene med denne oppgaven som med
arbeidsbenken, da materialet stammer fra samme grantreet. Jeg vil bruke saget bjelke
neste gang, eventuelt at skjøtområdet høvles helt rett.
Torstein Jakobsen
Innleveringsoppgave, Side 32