Transcript KRIGER OG REVOLUSJONER 1750 – 1814 - ENGELSK-10

KRIGER OG REVOLUSJONER
1750 – 1814
Den franske revolusjonen
Hvorfor ble det revolusjon i Frankrike?
Hvorfor det ble revolusjon i Frankrike
Hvordan adelen mistet alle rettighetene sine,
og hvordan det ble bestemt at folk skulle
være like
Hvordan terroren spredte seg i Frankrike?
I dette kapittelet skal du lære om
På 1700-tallet hadde kongene
eneveldig makt i de fleste
europeiske land. Før
revolusjonen hadde Frankrike
en eneveldig konge av Guds
nåde. At kongen var
eneveldig betyr at han stort
sett bestemte alt alene. At
kongen var konge av Guds
nåde betydde at man trodde
det var Gud som hadde gitt
kongen all denne makten.
På slutten av 1700-tallet var
det flere som mente at Gud
ikke hadde gitt makten til
kongen. En av dem var
filosofen Rousseau.
Konge av Guds nåde
Europakart
Marie Antoinette og Ludvig 16
Passet ikke som konge og
leder. Han hadde ofte
problemer med å
bestemme seg.
 Han hadde lite opplæring
som konge da det var
storebroren som skulle bli
konge. (To eldre brødre
døde.)
 Han tok upopulære
avgjørelser. Blant annet
ville han at adelen skulle
begynne å betale skatt.
 Mens store deler av
befolkningen led nød levde
han og dronningen i sus og
dus på slottet i Versailles.

Ludvig 16…en svak og ubesluttsom konge






Dronning Marie
Antoinette var
østerriksk prinsesse.
Hun var 15 år gammel
da hun ble giftet bort til
den ett år eldre Ludvig.
Hun var dårlig likt og
ble ofte kalt ”dama fra
Østerrike” og
”strutsehøna”.
Hun elsket strålende
fester, men brydde seg
lite om hvordan
menneskene i landet
egentlig hadde det.
Hun ble henrettet i
1793.
Marie Antoinette Trailer
Marie Antoinette (1755 – 1793)
Slottet i Versailles
Slottet i Versailles
Støttet amerikanerne i kampen mot
britene
 Hadde vært i flere kriger på 1700-tallet
 Kongen og dronningen levde et luksusliv
på slottet mens vanlige folk sultet.
 Kongen ville at adelen skulle betale skatt.
Det gikk de ikke med på. Kongen kalte inn
til stenderforsamling (1789) for å løse
pengekrisen. Her kom flere uenigheter
fram og revolusjonen startet……….

Frankrike i pengeknipe



Kongen var pengelens etter at
den franske kongen hadde
støttet kolonistene i NordAmerika i deres frigjøringskamp
fra britene.
Statskassen var bunnskrapt.
Ludvig 16 kalte inn en såkalt
stenderforsamling for å få løst
pengeproblemene. Dette var en
dramatisk beslutning da dette
ikke hadde skjedd på 175 år
Stenderforsamlingen
Stenderforsamlingen bestod
av 1139 menn
 Førstestanden (291)

◦ Tilhørte kirken

Andrestanden (270)

Tredjestanden (578)

I hele mai og halve juni
kranglet stenderforsamlingen
om hvordan de skulle
stemme.
◦ Tilhørte adelen
◦ De vanlige innbyggerne
◦ Men, representantene for
tredjestanden var ofte rike
advokater eller forretningsmenn
(såkalte borgere).
◦ Ikke en eneste bonde eller
landarbeider var med.
Stenderforsamlingen
Det utrolige skjedde:
Tredjestanden tok saken i
egne hender og erklærte
at den, alene,
representerte folket og
derfor var nasjonalforsamlingen.
 Mange prester og
adelsmenn sluttet seg til.
 Kongen kjempet i mot,
men måtte gi seg.

Tredjestanden
Bestod av de som
styrte på toppen i
kirken.
 Eide mye jord de
leide ut til bønder.
 Krevde inn
”tiende”, d.v.s.
bøndene måtte gi
10 % av alt han
dyrket til kirken.

Geistligheten





Privilegiene
(fordelene) gikk i arv.
Betalte ikke skatt.
Kunne kreve skatter
av de som bodde i
området deres. Du
kan se i historieboka
s. 31 for flere avgifter
de krevde inn.
Hadde enerett på
gode jobber i stat og
kirke.
Var med å bestemme
nye lover og skatter.
Adelen



Hadde ingen makt.
Mange levde under
dårlige kår, spesielt
etter hvert når
kornavlingene slo feil
og brødprisene steg til
nye høyder.
Borgerne var en del av
3. standen og hadde
utdannelse. De irriterte
seg over adelens makt
og at de ble utestengt
fra gode jobber som
var forbeholdt adelen.
Borgerne kjente til
ideene til opplysningsfilosofene og ble en
ledende gruppe i
revolusjonen
3. standen
1. Standen var
Geistligheten, dvs kirken
2. Standen var Adelen, en
gruppe rike mennesker
som arvet fordeler andre
mennesker ikke hadde.
Eks. baroner, grever og
jarler.
3. Standen bestod av alt fra
arbeidere, bønder,
håndverkere, advokater
til rike kjøpmenn. De
utgjorde 98% av
befolkningen.
Stendersamfunnet…et urettferdig samfunn
Bastillen blir stormet 14. juli 1789







Kongen samlet 20 000 soldater
rundt Versailles.
Uroen steg blant folket.
I Paris stormet store folkemasser
gjennom gatene.
Butikker og våpenlagre ble plyndret.
Etter hvert gikk en folkemengde til
angrep på Bastillen og befridde
fangene som satt der.
Kommandanten ble myrdet og
hodet hans ble satt på en stake som
ble båret gjennom byen.
En egen garde ble opprettet for å
forsvare nasjonalforsamlingen mot
militære angrep fra kongen.
Bastillen blir stormet…
Opprøret spredte seg fra Paris til andre byer og ut
på landsbygda.
 Panikken grep adelsmennene som satt i nasjonalforsamlingen. En etter en sa de fra seg urettferdige
fordeler og privilegier forfedrene deres hadde hatt i
århundrer.
 Nå skulle alle franskmenn ha de samme
rettighetene.
 Nasjonalforsamlingen vedtok en menneskerettighetserklæring som bygde på de samme
prinsippene som den amerikanske: Menneskene
var født frie og hadde medfødte rettigheter
som ingen kunne ta fra dem.

Menneskerettighetserklæringen
Kvinnetoget til Versailles
I oktober 1789 tok kvinnene i
Paris initiativet. I tusenvis tok de
bena fatt og gikk de tre milene til
kongens slott i Versailles mens de
ropte: ”Brød til Paris! Brød til
Paris!”
 Kongens soldater forsøkte å
forsvare slottet, og noen ble
drept. Kvinnene jagde dronningen
gjennom salene på slottet.
 Kongen ga seg og gikk med på å
flytte til Paris.
 Adelens privilegier falt bort.
 Kvinnene jublet.
 Ludvig 16., konge av Guds nåde,
var blitt parisernes fange. Alt
kunne skje.

Kvinnetoget til Versailles…
I 1791 forsøkte kongefamilien å rømme, men
mislyktes.
 Tre måneder etter var den nye grunnloven ferdig
og minnet om den amerikanske.
 Makten skulle deles mellom:
1. En folkevalgt forsamling som skulle gi lover.
2. En konge som skulle stå for styringen av
landet.
3. Domstoler som skulle dømme.
 Etter grunnloven var ferdig ble det holdt valg.
 For å stemme måtte man være mann og ha
eiendom, formue eller god inntekt.

Gunnloven
De politiske interesse var enorm i
Frankrike på denne tiden og det ble dannet
såkalte politiske klubber.
 Det fantes ikke politiske partier den
gangen, men disse klubbene minnet mye
om partier.
 Den viktigste klubben var
Jakobinerklubben med minst 100 000
medlemmer. (Navnet kommer av navnet
på et gammelt kloster der møtene ble
holdt.)
 Lederne fikk etter hvert svært stor makt.

Jakobinerklubben




I en del politiske klubber deltok
kvinner på lik linje med menn.
Det fantes også en del egne
kvinneklubber.
Kvinnene kom sammen for å
diskutere, lese høyt for
hverandre og samle inn penger
til støtte for revolusjonen.
Gouges (1748-93), fransk
forkjemper for likestilling mellom
kjønnene, gjorde seg sterkt
gjeldende under den store
franske revolusjonen. Hennes
viktigste innsats er utformingen
av Kvinnerettighetserklæringen,
et motstykke til Menneskerettighetserklæringen.
Kvinner og politikken










Konger, keisere og fyrster i andre land så med skrekk på
revolusjonen.
Den østerrikske keiser ønsket å knuse revolusjonen.
1. april 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerrike.
Frankrike innførte som første land i verden allmenn
verneplikt.
Folk var overbevist om at kongeparet støttet Frankrikes
fiender.
Flere og flere ville kvitte seg med kongen og innføre
republikk.
10. august 1792 ble slottet angrepet fra nasjonalgarden.
Kongeparet søkte tilflukt i nasjonalforsamlingen.
Nasjonalforsamlingen svarte med å avsette kong Ludvig
16. og skrive ut nye valg.
Alle voksne menn skulle få stemme, ikke bare de rikeste.
Kongen avsettes
I september 1792 trådte den nyvalgte
nasjonalforsamlingen (Konventet)
sammen. Landet var i krise.
 Flere mektige land hadde slått seg
sammen med Østerrike og gått til krig
mot Frankrike.
 Mange steder var det væpnede tilstander
mot de revolusjonære. Bønder og prester
deltok i oppstandene Det var mye nød.
 Revolusjonslederne svarte med terror. De
som ble mistenkt for å være mot
revolusjonen risikerte livet.

Skrekkvelde og terror
Mellom 1793 og 1794 ble mellom
30 000 og 40 000 mennesker
henrettet.
 Kongen og dronningen ble også
henrettet.
 Revolusjonslederne ble uenige seg i
mellom.
 Mange ledende revolusjonære ble
henrettet etter indre stridigheter.
 Advokaten Maximillian Robespierre,
den mest uhyggelig av revolusjonslederne ble lagt under giljotinen. De
siste seks ukene han levde tok han
livet av nesten 1400 mennesker.
Etter hans død ble det roligere.
 Det ble sagt: ”Revolusjonen spiser
sine barn.”

Skrekkvelde og terror…



Giljotinen kom i bruk
under den franske
revolusjonen, første
gang i 25. april
1792.
Det var legen Joseph
Guillotin som
konstruerte denne
drapsmaskinen. Han
mente det godt, for
han ønsket å
forkorte offerets
lidelse.
Ble brukt i Frankrike
fra 1792 til 1977.
Giljotinen (1792 – 1977)






Fornuft, opplysning og utdannelse
Frihet, likhet og brorskap
Makten må fordeles på flere mennesker i
samfunnet
Noen må styre på vegne av alle (demokratiet)
Viktige filosofer: Voltaire, Rousseau, og
Montesquieu
Den amerikanske revolusjon viste hvordan
disse nye ideene kunne brukes til å danne
stater hvor det var folket som bestemte og
ikke konge og adel.
1700 – opplysningstiden
Nye ideer om hvordan samfunnet bør være
1.
2.
3.
Voltaire, døpt François-Marie Arouet (1694 – 1778)
Jean-Jacques Rousseau (1712 – 1778)
Charles-Louis Montesquieu (1689 - 1755)
Opplysningstidens filosofer
Juni:
Stenderforsamlingen, 3. standen,
sier at de er Frankrikes nye
nasjonalforsamling.
14.juli:
Stormingen av Bastillen,
Frankrikes nasjonaldag.
4. august: Adelen gir avkall på privilegiene
sine.
26. august: Nasjonalforsamlingen vedtar
menneskerettighetserklæringen.
Oktober:
Kvinnetoget til Versailles.
Tidslinje –1789-1791-1792-1793-1794
20. juni:
Kongefamilien forsøker å
rømme fra Frankrike.
September: Frankrikes nye grunnlov er
ferdig.
Tidslinje -1789-1791-1792-1793-1794
April:
Frankrike erklærer krig mot
Østerrike. Allmenn verneplikt
innføres.
25. april:
Giljotinen blir første gang
brukt.
10. august: Kongen avsettes. Nå skal alle
voksne menn få stemme på
hvem som skal bestemme.
September: Ny nasjonalforsamling blir
valgt. Den kalles Konventet.
Tidslinje -1789-1791-1792-1793-1794
1793 – 1794:
21. januar:
13. juli:
16. oktober:
Skrekkvelde og terror. Alle som
mistenkes å jobbe mot
revolusjonen blir drept.
Kong Ludvig XVI (16.) blir
henrettet i giljotinen.
Jean Paul Marat, en brutal
revolusjonsleder, blir drept av
Charlotte Cordey. Marat var
egentlig lege og drev også en avis
som hette folkevennen. I avisen
kom han med hatske angrep på
konge og adel.
Dronning Marie Antoinette blir
henrettet i giljotinen.
Tidslinje –1789-1791-1792-1793-1794
5. april:
28. juli:
Georges Danton, en av lederne for
revolusjonen, blir henrettet.
Maximilien (François Marie
Isidore de) Robespierre, lederen av
revolusjonen under terroren, blir
henrettet etter at han forsøkte å få
flere andre ledere drept. Etter hvert
som flere av revolusjonens ledere
selv blir offer for terroren sier vi at
”revolusjonen spiser sine barn”.
Tidslinje -1789-1791-1792-1793-1794





Flere franskmenn mente kongen ikke hadde
fått makten sin fra Gud.
Det franske samfunnet var urettferdig. Noen få
hadde all makt og mange fordeler, mens de
aller fleste hadde ingen makt og levde under
vanskelige forhold.
Opplysningstidens ideer og den amerikanske
revolusjonen inspirerte mange folk.
Kongen var svak og lite egnet til å lede landet.
Både kongen og dronningen ble etter hvert
upopulære.
Frankrike var i pengeknipe.
Årsaker til revolusjonen

A French Revolution
Documentary
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
The
The
The
The
The
The
The
The
The
French
French
French
French
French
French
French
French
French
Revolution
Revolution
Revolution
Revolution
Revolution
Revolution
Revolution
Revolution
Revolution
1/9
2/9
3/9
4/9
5/9
6/9
7/9
8/9
9/9
The French Revolution
Garde
En militæravdeling som skal passe på noen eller noe.
I Norge skal Garden passe på kongefamilien, og det
er gardister som står utenfor Slottet i Oslo.
Prinsipp
Betyr det samme som regel eller bestemmelse.
Allmenn verneplikt
Betyr at alle friske, unge menn må gjøre
militærtjeneste. Norge har hatt allmenn verneplikt i
svært mange år.
Leiesoldater
Folk som sloss for den som betalte best.
Indre stridigheter
Er det når noen som egentlig skal stå sammen, for
eksempel i samme forening, blir uenige seg imellom.
Privilegier
Fordeler
Ordforklaringer