Transcript MEDIEPLAN - Byggmesteren

MEDIEPLAN LESERUNDERSØKELSE
TEMAPLAN
PRISLISTE
BYGGMESTEREN
FA G T I D S S K R I F T F O R BYG G E B R A N S J E N
BYGGMESTEREN
FAG T I D S S K R I F T F O R BYG G E B R A N S J E N
UTG. 0712
BYGGMESTEREN
tESt: BATTERIDREVNE SIRKELSAGER
FA G T I D S S K R I F T F O R BYG G E B R A N S J E N
WWW.BYGGMESTEREN.AS
Oppfordrer til
integrering
PRODUKTER
W W W . BYG G M E S TE R E N . AS
Brannst
og utfel
TESTLAGET I WELTZ ENTREPRENØR:
Fra venstre Vebjørn Olsen, Anders Kristensen og Terje Tandberg.
Bygger
nytt og
trangt
Batteridrevne
sirkelsager
Avgjørende å
lagre trelast riktig
Nye bo
ligkrav:
Terje Tandberg setter pris på sag med lav vekt når han
skal bruke saga til kapping over hodet, slik han her bruker
Milwaukee-saga.
Kapping av
plater på langs går greit med Boschsaga, forsikrer Anders Kristensen. Med dybdeinnstillingen bare litt større enn platetykkelsen
unngår han at sagbladet berører betongen.
BRUKERTEST:
En lett sag som Hilti-en er
enklere å dra med seg opp
på stillaset og bruke der
man jobber, slik Magnus
Gustafsson gjør her.
AV MARI SAND SIVERTSEN, MyCOtEAM
KRISTINE NORE,tREtEknISk InStItutt
bRUKERtEStEn:
bAttERIdREvnE SIRKElSAgER
– Batteridrevne sirkelsager er
tyngre enn de elektriske. Men
fordelen med å slippe ledningen
veier opp, sier en av deltakerne
i Byggmesterens brukertest.
Batteridrevne sirkelsager seiler
opp som gode
alternativer til
elektriske.
44
For å hindre soppvekst og dimensjonsendringer, må trevirke som kjent holdes tørt.
Men tykkere vegger gjør det langsommere å
tørke ut byggfukt.
Derfor må trelasten håndteres og lagres
riktig på byggeplassen. Trevirke som utsettes
for fritt vann, som regel grunnet nedbør,
suger opp vannet kapillært. Det betyr at det
hurtig får høyt innhold av fuktighet.
Av DAG SOLBERG
[email protected]
Fem tømrere, fordelt på to tømrerlag, har
gjennom hele mai brukt sirkelsager fra fire
kjente elektroverktøymerker for å vurdere
hva de er gode for. Alle får solide skussmål,
men noen mindre forskjeller er det, uten at vi
kan peke ut noen klar vinner.
Volt vs. ampere
De fire sagene som er med i testen er Bosch
GKS 36V­LI Professional, Hilti SCW 22­A,
DeWalt DC 300 KL og Milwaukee HD28 CS.
De ulike sagene har ulik voltstyrke, men hva
betyr det? Bosch og DeWalt kommer med
36 volts batteri, Milwaukee med 28 volt og
Hilti med 22.
– Mange produsenter framhever volt­
verdien på sine maskiner, men det er
amperen som avgjør styrken, påpeker
Magnus Gustafsson.
Hos han og tømrerkollega Ole Jørgen
Stokkebek i Håndverksbygg ble Hiltis sirkel­
sag SCW 22­A raskt den foretrukne, mye
på grunn av styrken med sine 3,3 ampere,
høyest av samtlige testet.
Hiltien ble målt opp mot DeWalts
DC300KL, som har mer beskjedne 2,0
ampere.
– DeWalt har også en sterk motor og
En byggmesters
verste
mareritt
sager godt, men er kanskje best egnet til
de tyngre oppgavene, som å kutte spon­
plater eller kappe mye på ett sted, påpeker
Gustafsson.
Lav vekt vinner
Med sine 3,9 kilo er Hilti den letteste av de
fire sagene som er med i testen.
– Vekt betyr mye og Hilti­en er flere
hundre gram lettere enn DeWalt­en, som
også er litt framtung. Ole Jørgen Stokkebek
sammenligner med sin egen Makita­sag, som
også er lettere en DeWalt sin.
DeWalt­saga veier nær 4,5 kilo og er også
fysisk større. Håndtaket oppfattes også som
TØMREREN 0712
TØMREREN 0712
Lykkelig
som liten
VADSØ: Lønnsom, liten og lokal er stikkord for virksomheten til Rune
Hoel, den eneste tømrermesteren med egen virksomhet i Vadsø.
Markedet for Tømrermester Rune Hoel As er
lokalt i Varangerområdet, og kundene er en
blanding av private og offentlige.
– Jeg tar jobber i Vardø, Tana og i Varan­
gerområdet. Kundene mine er like mye det
offentlige som det private, og jeg har mange
oppdrag for Statsbygg. Vadsø er preget av å
være fylkeshovedstad, og det offentlige er
BYGGMESTEREN 1112
BYGGMESTEREN 1112
PORTRETTET: LONE BECH SPANGELID
Mellom
drømmen
og veden
Egen restaurant, lære å stå på ski, kioskeier på Hedmarken og humoristisk kremmer. Drømmene
har vært mange og noen av dem har hun levd ut, men trevirket har vært hennes virkelighet.
Av DAG SOLBERG
[email protected]
Til daglig leder Lone Bech Spangelid
Oslos råeste byggevareutsalg: Optimera
på Grorud. Det er hektisk når tolv
ansatte skal drive innebutikk og ute­
butikk samt betjene profesjonelle
storkunder. Med solid entusiasme går
det over all forventning.
Ekspanderer
24 prosent omsetningsøkning i fjor
skal toppes i år.
– Vi har fått en fantastisk start i
år, sier Lone Bech Spangelid.
37
Totalt registrerte NAV
69.500 helt ledige ved utgan­
gen av februar. Det er en
nedgang på 7.900 personer fra
i fjor. Samtidig registrerte Nav
nesten 25.000 ledige stillinger.
1.500 av dem var i bygg og
anlegg.
Huset kan minne om byggmesterfunkis fra 1940-tallet, mener arkitekten, Geir Brendeland. Det har
et gjennomgående vindfang mellom huset og dobbeltgarasjen.
Over garasjen er det
anlagt terrasse.
Norsk fenomen
BYGGMESTEREN 0512
BYGGMESTEREN 0512
54
BYGGMESTEREN 0412
flere hundre tusen kroner på utbedring
av boligen. Slikt løftes hele boligområdet,
påpeker Thor Eek.
BYGGMESTEREN 0412
55
De største aktørene i bygge­
varehandelen økte omset­
ningen med 6,4 prosent i fjor,
melder Hovedorganisasjonen
Virke i en pressemelding. Det
gjør Byggevarehandelen til en
av vekstvinnerne i 2011.
Omsetningen for åtte av
FAG T I D S S K R I F T F O R BYG G E B R A N S J E N
UTG. 1212
UTG.09/10-12
SERIE:
W W W . BYG G M E S TE R E N . AS
T
Pris for robuste
og rasjonelle
passivhus
Ikke håp om
momsfri fritidsbygging
Fra
er te
53
32
TØMREREN
STJØRDAL: Målet er å ha like lavt energiforbruk som i passivhus. Likevel er
det mer lys og frisk luft innendørs i forsøkshuset «Framtidens aktivhus».
AV PER BJØRN LOTHERINGTON
[email protected]
Nettopp lys og luft skal skille
denne typen hus fra passiv­
husene. Dette er en vesentlig
motivasjon for dør­ og vindus­
leverandøren Tore Ligaard AS,
som har satt i gang prosjektet.
Takvindusleverandøren Velux
er med som nær samarbeids­
partner.
I forsøkshuset er det instal­
lert både naturlig ventilasjon,
som baserer seg på utlufting
gjennom vinduer, og balansert
ventilasjon med varmegjen­
12
vinner. Den balanserte ventila­
sjonen er tenkt brukt i vinter­
månedene, når det er for kaldt
til å lufte gjennom vinduene.
Prøvebor før salg
Forsøkshuset er satt opp i
Stjørdal i Nord­Trøndelag, og
er klart for visning og salg i vår.
Men først skal det prøvebos
av flere involverte i prosjektet,
forteller prosjektleder Richard
Ligaard. Han er også daglig
leder i selskapet Framtidens
Aktivhus, som har planer om å
bygge tre rekkehus og en ene­
bolig til i det samme tomte­
området, om de får viljen sin.
En rekke aktører i bygge­
bransjen bidrar til prosjektet,
og ser med interesse fram til
resultatet av målingene fram­
over. Blant dem Husbanken,
som ser dette som videreutvik­
ling av passivhusene, forteller
Richard Ligaard.
Miljøvennlig
Produsert
av myk
polypropylen
(TPO)
Tre som er godt fornøyd med utviklingen av aktivhus: (f.v.) prosjektleder Richard Ligaard, adm.dir. Torgeir Øverås, og arkitekt
Geir Brendeland.
Valget falt på solfangere i
stedet for solcellepaneler fordi
de har bedre effekt i forhold til
kostnaden.
Meget enkel å
montere/sveise
også ved lave
temperaturer
Enkel styring
Måler og registrerer
Huset får en enkel styring av
lys, luft og varme. Et lite panel
ved inngangsdøra senker
varme og lys med en «ute av
huset»­knapp. Varmen kan
settes på igjen manuelt, styres
fra smarttelefon på hjemveien
eller med fjernkontroll innen­
fra.
Den vannbårne varmen
suppleres med varmekabler i
entre og bad i første etasje, og
det er panelovn på hvert av de
to barnesoverommene. I tillegg
er det satt inn to peisovner.
Richard Ligaard forsikrer at
selv om det er hyggelig, så er
det sjelden nødvendig å
Forsøkshuset skal måles og
sjekkes over et par år, der pro­
sjektet selv skal administrere
det første halvåret. Kjøperen
må vente til september med
å overta, og må framover dele
erfaringene med å bo i denne
typen hus. Strømforbruk og
effekten av solskjerming og
ventilasjonssystemet skal
registreres over tid.
Det ventes at solfangerne vil bidra med
50 prosent av tappevannsbehovet og ni
prosent av romoppvarmingen på årsbasis.
Husets andre etasje preges av stor takhøyde og den åpne stueog kjøkkenløsningen.
Norskprodusert
kvalitetsprodukt
TG 20221
blues
LONGYEARBYEN: På en vandring gjennom Longyearbyen vitner flere
nybygg om stor byggeaktivitet de siste åra. Ansatte i byggefirmaet
Sandmo & Svenkerud har svingt hammeren på flere av de nye byggene.
•
•
– Så lenge en ikke
blir stående for mye
stille, går det greit å
arbeide ute selv når
det er skikkelig kaldt,
sier arbeidsgjengen i
SK­Bygg på Tynset.
•
•
•
LeveresTG
over
2022
hele landet
Daniel Vangen er én av rundt 25
tømrere i Sandmo & Svenkerud AS som
har valgt å bo og arbeide i Svalbards
arktiske klima. Her er han i gang med
et prosjekt ved Radisson Blu-hotellet.
(Alle foto: Ingun A. Mæhlum)
Mail: [email protected]
Tlf 35987550 - 90923645
Ull innerst og
seg, tømrern
Nord­Ø
www.oldroyd.no
BYGGMESTEREN 0412
BYGGMESTEREN 0412
REPORTASJE
TEMA: VARM
Arktisk
vinter
radonmembran
for Kl. AogB
landets største byggevare­
aktører økte til 31,5 milliarder
kroner. Her stod omsetningen
til større entreprenører, mindre
boligbyggere og salg til andre pro­
fesjonelle for 53 prosent av omset­
ningen for de byggevareaktørene som
rapporterer tall til Virke.
44
13
Radontett02/12.indd 1
BYGGMESTEREN
FA G T I D S S K R I F T F O R BYG G E B R A N S J E N
Sintef
godkjent
Byggevarehandelen
opp 6,4 prosent
Bruker solvarmen
Vi er inne i FNs
internasjonale
samvirke­
år 2012. På
verdensbasis
er det rundt
750.000 sam­
virkeforetak. De
sysselsetter 100 millioner ansatte, og har
rundt en milliard medlemmer.
– Det startet med veverne i Rochdale i
Storbritannia. Hver gang de fikk en lønns­
forhøyelse så de at prisene i matbutik­
ken, eid av fabrikkeieren, gikk tilsvarende
opp. De gikk sammen og startet sin egen
medlemseide samvirkebutikk. Siden har
BYGGMESTEREN
Budene
På en pressevisning tidlig i
mars fortalte han at aktivhuset
er bygd med samme mengde
isolasjon i vegger, tak og gulv
som i passivhus. I tillegg er
det solfangere på fasaden. De
brukes til delvis oppvarming
av tappevann samt vannbåren
gulvvarme.
Det ventes at solfangerne
vil bidra med 50 prosent av
tappevannsbehovet og ni pro­
sent av romoppvarmingen på
årsbasis.
Han ble ikke møbelsnekker, som sin far og bestefar. Isteden ble han en meget
habil rammesnekker, som i vel 20 år har bidratt til å bedre vilkårene for
bygging av gode boliger for boligsamvirkets 840.000 medlemmer.
Thor Eek viderefører ideen om at flest
mulig skal eie sin egen bolig.
– Boligsamvirket skulle rydde opp i
gårdeierveldet og bidra til en overgang til
eieboliger, for å gi trygghet for egen bolig.
I studietida var Thor Eek, som mange
andre jusstudenter i Oslo, også innom
Jussbuss. Det er et tilbud om gra­
tis juridisk rådgivning for
folk som trenger slik
TØMREREN 0612
ikke minst betydningen av det vi gjør. Vi
involverer alle ansatte i resultatene slik at
de føler ansvar for fellesskapet, og ser hel­
heten innen hele Optimerasystemet.
Hun tar godt vare på sine ansatte, Lone
Bech Spangelid, men er likevel ikke i tvil
om hva som har størst betydning.
– Møtet med kunden er det viktigste.
Derfor har hun også installert seg i et
kontor ved inngangen til butikken, der
hun har god kontakt både med kunder og
ansatte. Det gamle sjefskontoret ligger i
andre etasje, over den tidligere butikken,
men det blir ikke brukt så mye.
Oldroyd RMA Radontett
Vil videreutvikle
passivhus
Samvirke
lever
Wibe Ladders har utviklet en arbeidsplattform og en profftrapp for sikkert
arbeid i høyden. Arbeidsplattformen
gir ergonomisk arbeidsstilling. Hjul gjør
den lett å håndtere og transportere.
En person klarer å sette den opp og slå
den sammen alene. Sideprofilene og
trinnene er i aluminium og plattformen
i stål. Arbeidsplattformen måler 530
x 650 mm og kan justeres til høyder
mellom 1,1 og 2 meter.
Den ergonomisk profftrappa 77P fra
Wibe Ladders leveres i
seks modeller, fra 0,75
meter og tre trinn
opp til 2,5 meter og
ti trinn. Trappa gir
naturlig hoftestøtte
fra topphylla.
Plattformen har
en dybde på
430 millimeter.
Dermed kan
brukeren stå
stødig med
begge beina.
Profftrappas
aluminiumprofiler er
elokserte,
og gjør
den svært
holdbar
og lett i
vekt.
REPORTASJE
Ramme­
snekkeren
Jeg har nok et
grunnleggende
sosialt engasjement.
Et trygt hjem er rammen
rundt et godt familieliv.
Med ny butikk i nytt bygg er salgs­
arealet utvidet fra beskjedne 120 kvadrat­
meter til 600 kvadrat. Den gamle butikken
bygges om til showroom, slik at kundene,
90 prosent profesjonelle, skal få bedre
service.
– Det ligger forventninger om at det vi
har investert i fornyelse skal gi økt om­
setning.
Lone Bech Spangelid er nøye med å
understreke at resultatet er vel så viktig
som omsetningen.
– Vi har en fantastisk gjeng ansatte her
som nå er på et felles nivå der vi tenker
likt og øker forståelsen for hva vi gjør og
Brannstiger som skal brukes s
ningsvei fra boliger, må ha ryg
veiledningen til teknisk forskri
Dette er en skjerping som
ledningen til de siste tekniske
Mange boligeiere og byggme
over dette, forteller Kjetil Engv
leder Sørlandsstigen i Larvik.
Han har nå grublet seg fra
gjør boligene
dyrere
52
24 prosent færre ledige
– Jeg har nok et grunnleggende sosialt
engasjement. Et trygt hjem er rammen
rundt et godt familieliv, fastslår Thor Eek,
mannen som i fjor inntok sjefsstolen i
Norske Boligbyggelags Landsforbund.
App full AV Info
58
TØMREREN 09/10-12
jobber hardt, men som også ønsker å se
bra ut når de jobber.
– Våre brukere ønsker gode arbeidsklær, samtidig som de også ønsker å gjøre raske ærender på byen med de samme
klærne etter jobben, og uten å føle seg
ubekvemme, mener Tommy Larsson.
Byggevareleverandøren Weber har sluppet sin
applikasjon for smarttelefoner også til Androidbrukere. Den inneholder et vell av informasjon om
ulike produkter og hvordan de brukes. Med QRkodeskanneren kan man også sjekke de enkelte produktene ute på byggeplassen eller hos forhandleren.
Fra åpningsbildet er det direkte tilgang til flere
av undersidene med løsningsforslag, søk etter nærmeste forhandler, nyheter, opplæring, videoer og
kodeskanner. Et kalkulasjonsprogram lar deg regne
ut materialmengde. Forhandlere kan søkes i nærheten eller etter postnummer, med nøyaktig avstand
til hver forhandler, og du kan selv bestemme hvor
stort område den skal søke i. Kursoversikten oppgir
emne, tid og sted, og man kan melde seg på direkte. Appen kan lastes ned gratis fra Android Marked.
som byggepraksis
Bygg og anlegg hadde 9.311
ledige i februar i år. Det er en
nedgang på 24 prosent fra
februar i fjor. Til sammenlig­
ning er den totale arbeids­
ledigheten bare gått ned med
10 prosent, viser ny statistikk
fra NAV.
hjelp, men ikke har råd til å betale hva det
koster. Der fikk han erfare noen av de pro­
blemene folk kunne ha i sitt leieforhold.
– Det var
mange og lite
hyggelige saker,
minnes Eek.
– Leiekon­
trakter i strid
med loven, inn­
skudd som ikke
var sikret.
Thor Eek viser
til våre naboland
Sverige og Danmark, der leiesektoren er
vesentlig større, men hvor de også sliter
mye mer med forfall blant utleieboliger i
hele bomiljøer.
– Suksessen til den norske modellen
er nettopp eierforholdet, som fører til at
beboerne tar vare på boligen og er villig til
å investere i den. Mange beboere bruker
Analyser fra Treteknisk og Mycoteam viser
at det er liten grunn til bekymring når det
gjelder leveringsfukt i tre. Beregninger gjort
i WUFI, et program som modellerer fukt- og
temperaturutvikling, viser at veggen vil tørke
ut selv gjennom flere fuktige år.
Standard veggoppbygning av bindings-
SINTEF Byggforsk: Geving, S. og Holme J. (2010). Høyisolerte konstruksjoner og fukt. Prosjektrapport 53.
Energiteknik SP Rapport 2011:56: Olsson, L. (2011) Laboratoriestudie av träregelväggar med olika vindskydd.
PORTRETTET: THOR EEK
AV DAG SOLBERG
[email protected]
I 2010 gjorde Geving og Holme en simulering som viste at den økte isolasjonsmengden
har liten innvirkning på fuktforholdene i en
passivvegg med dagens bindingsverkskonstruksjon.
Lite å bekymre seg over
L.Brador slipper vårkolleksjonen med
arbeidsklær, og det skal bli bredere fargevalg. Fokuset ligger på slitesterke arbeidsklær med fin design. Et tydelig eksempel er
forrige sesongs suksess, chinos.
– Chinos er kommet for å bli. Men
hvorfor skal de alltid være kakifargede? Vi
fortsetter med chinos i sortimentet, men i år
er det fargene blått og svart som gjelder, sier
Tommy Larsson, kategorisjef i L.Brador.
Andre toneangivende nyheter er pikétrøyer og rugbytrøyer i kraftig bomullsstoff.
Med store trykk og påsydde merker er dette
arbeidsklær designet for mennesker som
Rehab
Samarbeid lokalt
Firmaet har mange jobber gående
parallelt. Hangaren til Wideroe på
Vadsø flyplass er en av dem, her
kler Rune Hoel inn rundt porten
til hangaren. Arbeidsstedet er
10 meter over bakken. (Alle
foto: Ingun A. Mæhlum)
Samme fuktighet som omgivelsene
I dag tørkes trelast ned til samme fuktighet som miljøet den skal anvendes i. For
Passivstandard liten betydning
Den reduserte uttørkingshastigheten av
byggfukt er mer utfordrende enn den kaldere
yttersiden av veggen.
I 2011 så Olsson nærmere på vindsperras
funksjon, og framhever viktigheten av lav
dampmotstand. Svenskene vil imidlertid
gjerne inkludere gode isolasjonsegenskaper
i vindsperra. Dette for å øke temperaturen i
stenderverket, og dermed forhindre muggvekst.
I Sverige har de i større grad enn oss bygd
kompakte vegger framfor vegger med luftet
regnskjerm som trekledning. Fokuset på fuktsikkert bygg er stort i Sverige. De har også
flere krav til fuktsikker byggeprosess.
kIlDER: Treteknisk: Nore K. og Evans F. (2012). Konstruktiv trebeskyttelse. Fokus på tre 53.
72
AV ELISABETH JOHANSEN
[email protected]
Han brekker litt på møredialekten, tømrer­
mesteren, og må medgi at kjærligheta gjorde
at han hoppet av i fart da fiskebåten han var
med på dro fra Vadsø en vinterdag på 80­tal­
let. Averøy ble byttet ut med Arktis, fiskehyret
byttet med snekkerbukse og utdanning. Etter
hvert har tømrermesteren en bedrift som
sysselsetter to personer + en ekstra etter be­
hov i tillegg til ham selv.
– Jeg har drevet bedrift siden 1999, og for
meg har markedet i Vadsø vært stort nok slik
jeg driver, og jeg har aldri hatt permitterin­
ger. Vi har alltid vært to­tre fagfolk i aktivitet
– ett år prøvde jeg med flere, men da gikk
vinningen opp i spinningen. Jeg har optimal
størrelse synes jeg. Skal jeg øke antall fagfolk,
må jeg øke administrativ stab, så jeg får se.
Jeg har planer om å bygge kombinert lager­
og kontorbygg her til neste år, og kanskje da
… sier han og lar det henge i lufta.
Problemet med å drive som tømrermester
i hans område, er å få tak i folk med riktig
kompetanse. Tømrerutdanninga foregår i
Kirkenes, vel to timers kjøring fra Vadsø. Så
vidt Hoel vet, er det ingen fra Vadsø som er i
markedet for lærlingplasser. Flere av studie­
plassene fylles av ungdom fra Vest­Finnmark
som reiser tilbake dit som lærlinger, forteller
han og legger til:
– Jeg hadde en lærling her i fjor og han
sluttet før læretida var gått ut, dessverre. Det
er mye utenlandsk arbeidskraft her, jeg er
ikke så interessert i det, på grunn av språk og
annen byggemåte. Deres måte å gjøre ting
på, er forskjellig fra vår, og når vi ikke kan
kommunisere ordentlig, får vi det ikke til,
slår han fast.
På spørsmål om hvor det blir av de han
gjerne vil ansette, kommer svaret raskt: Alle
vil over til Kirkenes på grunn av Syd­Varan­
ger Gruve – det er et annet lønnsnivå i den
bransjen.
Når slik oppsamling av fuktighet ofte skjer
under lagring på byggeplass, er det som regel fordi trelasten ligger ubeskyttet ved nedbør. For å forhindre oppfukting leveres trelasten pakket i plast. I tillegg bør lagringen på
byggeplass være under tak. Gjerne ved hjelp
av en enkel overdekning med presenning.
45
TØMREREN
REPORTASJE
Skjer ofte på byggeplass
konstruksjonsvirke (C18, C24, C30) tilsvarer
dette 18 prosent pluss/minus 2 prosent.
I vinterhalvåret er en vegg varm på innsiden og kald på utsiden. Trefukten vil derfor
tørke ut fra innvendig side. Men den samme
fukten kan fukte opp trevirket mot den utvendige, kjøligere siden.
En vegg er konstruert for at fukten skal
tørke ut gjennom den vindtette og dampåpne vindsperra. Når isolasjonstykkelsen øker,
vil yttersiden av veggen bli enda kaldere, og
den vil også ta lengre tid å tørke ut.
Gjennom et år kan fuktigheten i vegg bak
luftet kledning, altså beskyttet treverk som
har kontakt med uteklima, variere mellom 10
og 22 prosent. Uttørkingen skjer i perioder
med varme og eventuell tørr vind.
TRyggERE ARbEId
I mEllomhøydE
mARInEblå I
VåRkollEkSjonEn
Stadig redusert byggetid og økte boligkrav, med blant annet tykkere vegger, medfører at også
lagringen av det som skal inn i veggen må forbedres. Men det er enkle virkemidler som skal til.
DeWalt-saga
er den eneste
i testen hvor
sagbladet står til
høyre for håndtaket, men selv
som høyrehendt
er det lett for Ole
Jørgen Stokkebek
å se streken han sager
etter.
TESTLAGET I HÅNDVERKSBYGG:
Magnus Gustafsson og Ole Jørgen Stokkebek.
BATTERI
BRYTER
BARRIERER
36
UTG.01/02-12
BYGGMESTEREN 0412
BYGGMESTEREN 0412
45
38
TØMREREN 01/02-12
2/3/12 2:37 PM
TØMREREN
REPORTASJE
WWW.BYGGMESTEREN.AS
KO
Boligbygger i Vestfold:
Med stort innskudd i egen
tomtebank
LARVIK: Byggmester Ove Martin Svae påtok seg alt mulig av tømrerarbeider
da han startet Lågen Bolig AS i 1996. For tre år siden valgte firmaet å satse
utelukkende på nybygg. De har et hundretall tomter i egen tomtebank, og
elementer settes sammen i egen hall.
AV STEIN BAY STYRVOLD
[email protected]
TJUVHOLMEN
Tøft med
garantikrav
for nystartede
Vindusrehabilitering
på millimeternivå
Restaureringsarbeider Olav H. Rygnestad
(t.v.) sammen med eierekteparet Torbjørg
og Trygve Gjerden foran nyrestaurerte
gammelstog og med loftet (stabburet) som
begge er 1600­tallsbygninger.
34
BYGGMESTEREN 09/10-12
BYKLE I SETESDAL: Etter restaureringsarbeider gjennom ti år, framstår den gamle
gården på Jåro som et av Setesdals best bevarte gårdsanlegg. I fjor mottok eierne
Aust-Agder fylkeskommunes bygningsvernpris for den.
BYGGMESTEREN 09/10-12
35
Ove Martin Svae
er stadig økende boligpriser
i hovedstaden. Problemet er
at kommunene ikke legger
ut nok tomter.
– Det er et ønske om flere
tomter, men det er vanskelig
å få tomt i sentrale deler av
Larvik. Vi har ikke satset på
sentrum. Våre tomter ligger
likevel sentralt, ti minutter
fra sentrum av Larvik og
Sandefjord, sier Svae.
Byggmester Ove Martin
Svae og Lågen Bolig AS
har alltid rundt 100 tomter tilgjengelig i egen
tomtebank. Her sammen med byggeleder
Erland Svae (t.h.), også
han byggmester mens
et større veggelement
med ferdig innsatte
vinduer heises på
plass til en enebolig
på Svarstad.
Alltid 100 tomter i boligbanken
Noen boliger bygges ferdig for salg. For
tiden erfarer han at det er få førstegangsetablerere i markedet.
– Vi har alltid cirka 100 tomter i tomtebanken. Noen få tomter selger vi, men
det meste har vi kontroll på selv. Vi kjøper
opp tomter og bygger ut, men alt tar tid.
Det går gjerne åtte til tolv år på en reguleringssak. Fire år er raskt for en omregulering, forteller han.
Svae betegner boligmarkedet i Søndre
Vestfold som tregt innimellom. Det kunne
vært bedre i dette området bestående
av kommunene Larvik, Sandefjord og
Lardal.
– Det er utfordrende å treffe rett mix i
utvalget. Med utbygging av raskere E18
blir det bedre ved at folk kan jobbe lenger
østover, om så i Oslo. Flere som bosetter seg her, pendler dit hver dag, forteller
byggmesteren.
Et vesentlig poeng i denne utviklingen
64
1
FAKTA
Tre ganger tre på
Bygningsvernspris
til restaurert
1600-tallsgård
Lågen Bolig AS har veldig bra med oppdrag.
– Vi bygger eneboliger, tomannsboliger
og firemannsboliger, alt i tre. Egne prosjekter utgjør 50 prosent av det vi bygger,
forteller daglig leder Ove Martin Svae.
Han hadde 15 års erfaring fra Block
Watne før han startet for seg selv i 1996,
og har dermed vel 30 års erfaring i faget.
Vi har alltid cirka 100 tomter i tomtebanken. Noen få tomter selger vi, men det
meste har vi kontroll på selv. Vi kjøper opp tomter
og bygger ut, men alt tar tid.
LÅGEN
BOLIG AS
Nye bol
igkrav:
Vikig å lagre
trelast riktig
■ Etablert i 1996 av byggmester
Ove Martin Svae, som er daglig leder
Kontor og produksjonshall på Hvarnes
i Larvik kommune i Vestfold fylke
■ Elleve ansatte, derav to i administrasjonen
■ Daglig leder jobber inne, byggeleder jobber ute
■ Omsetning 18 millioner kroner (2011)
■ Medlem i Systemhus
■ Nedslagsområde i kommunene Larvik, Sandefjord
og Lardal
BYGGMESTEREN 09/10-12
BYGGMESTEREN 09/10-12
65
Med landets vel 8 000 TØMRERMESTRE OG DERES ANSATTE som primær målgruppe,
konsentrerer Byggmesteren seg om håndverkere og d
­ eres ­arbeid ­innenfor bygg generelt – småhus
og ­bygging med tre spesielt. Byggmesteren gir PRAKTISK ­RETTET INFORMASJON om arbeids­
teknikk, arbeids­metoder og produkter som leseren har bruk for i sitt daglige virke.
På Byggmesterens HJEMMESIDER publiseres nyheter som i hovedsak er s­ krevet spesielt for n
­ ettet, og
­enkelte reportasjer og andre artikler fra trykt utgave. Byggmesteren utgis av B
­ yggforlaget AS.
En
Det var
ble lans
2009 h
trukket
60
BYGGME
TØMREREN
tige med bøyle
llbare trinn
som ekstra rømggbøyle, ifølge
ift.
følger av veiforskriftene.
estre er fortvilte
voldsen som
am til en løsning
Går skole på
byggeplass
på problemet. Patentsøknad er sendt for
en ny stigetype, som også har utfellbare
ryggbøyler. Stigen er planlagt satt i produksjon til høsten med første levering i
september-oktober i år.
– Inntil jeg kom fram til den løsningen
som vi nå har patentsøkt, kunne det se
ut til at de gamle og mer skjemmende
silostigene var eneste alternativ til slike
rømningsveier, sier Enevoldsen.
Brannstiger i 10 år
Sørlandsstigen har produsert utfellbare brannstiger i Larvik siden 2002.
Stigene har teknisk godkjenning fra
Sintef Byggforsk, og Enevoldsen
satser på godkjenning også for
den nye stigetypen.
Karlsen Maskinering i Skien
har bidratt med utvikling av
den nye stigen, og kommer til
å være leverandør til produksjonen.
Slik vil den nye brann­
stigen se ut med rygg­
bøyler. (Illustrasjon:
Sørlandsstigen)
Sveitservilla blir
som ny
SAmmEnlEggbAR
gIpSVInkEl
Med gipsvinkelen PS 120 har Hultafors gitt
den profesjonelle håndverkeren et presist
redskap, som også er lett å ta med seg rundt
fordi det er sammenleggbart. Anlegget
kan med et enkelt grep stilles inn i de fire
forhåndsinnstilte posisjonene 22,5, 45, 67,5
og 90 grader. I tillegg er det ytterligere 21
markerte vinkler dypetset inn i rødt i det
elokserte aluminiumsmaterialet som det 120
centimeter lange bladet er laget av.
Vinkelen ligger stødig mot underlaget,
slik at gipsplata kan kappes med stor presisjon. Festeskruen er gripevennlig og med
høyt festemoment, som gir god stabilitet og
stor nøyaktighet hver gang.
Oljet
aldring
Lister og paneler
Stort utvalg i forskjellige stilarter
Kopierer profiler etter prøve
- trivsel med god byggeskikk
Tlf: 32 86 78 00
E-post: [email protected] www.stiltre.no
TØMREREN 0612
59
: FUKT
TEIP
tetter bygget
ra et heller frynset rykte som rask og lettvint løsning, så
eip i dag blitt et bedre produkt etter en positiv produkt­
utvikling. Lettere å håndtere, bedre heftegenskaper og
lengre levetid, er noen av forbedringene.
Byggforsk var tidligere svært skeptiske til
bruk av teip, men det har endret seg.
AV DAG SOLBERG
[email protected]
Inspeksjonsleder Hans Boye Skogstad ved
Sintef Certification forsvarte på Bygnings­
fysikkdagen før årsskiftet bruken av teip, selv
om anbefalingen fra det holdet fortsatt er
klemte skjøter der det er mulig, eller gjerne
begge deler.
Elsket og hatet
– Snekkere har elsket teip, Byggforsk har
hatet teip, fastslo Hans Boye Skogstad inn­
ledningsvis, men var rask med å legge til
at det nå har kommet bedre produkter på
markedet.
Sintef Byggforsk har testet teip fra flere
produsenter, blant annet heftegenskaper
og hvordan teipen tåler aldring. Fortsatt er
skepsisen betydelig hos ekspertene, så teip
anbefales brukt bare der det er vanskelig å
få til klemte skjøter.
– Tidligere erfaringer viser at teip
brukt på vind­ og dampsperrer tørket
inn og løsnet etter kort tid.
Varierende kvalitet
I dag leveres teip og klebebånd på det
norske markedet fra en rekke produsen­
ter. Ikke alle har en frivillig godkjenning
fra Sintef Byggforsk, men det bør ikke
nødvendigvis bety at de er dårlige. Blant
dagens produkter finnes teip laget av
akryl og butylbånd. De leveres med lim
på en eller begge sider, i tilpassede bred­
der til bruksområdet og med splittet
beskyttelsespapir for enklere montering
i hjørner.
Bruksområdet for teip kan være OSB­
plateskjøter og på vind­ og dampsperrer
« Nå er det
kommet bedre
produkter
på markedet »
fortalte Hans Boye Skogstad på Bygnings­
fysikkdagen, etter å ha testet flere i
laboratoriet i Trondheim.
samt undertak av rullprodukter. Teip brukes
også som tetting fra vindsperre på yttervegg
og inn på vindus­ og dørkarm. Den brukes
dessuten til tetting rundt ulike gjennom­
føringer, enten alene eller som supplement
til mansjetter.
Aldringtestet
– En teipløsning bør vare i minst 40 år, men
når det nærmer seg 50 år, er det aksepta­
belt med en utskifting, mente Skogstad.
Han hadde testet heftegenskapene ved
ulike teiper, og variasjonene var store mot
ulike typer materialer. Teipene leveres med
tykk og stiv eller tynn og føyelig teipstamme
og tykt eller tynt limsjikt
– Myk teip hefter bedre til underlaget.
Den stivere teipen får bare kontakt med
deler av underlagsmaterialet, påpekte
Skogstad.
Typen underlagsmateriale hadde selv­
følgelig også betydning for heftegen­
skapene. Noen eksempler på heftegen­
skaper ble vist. Akrylteipen heftet godt til
tre­ og gipsplater, og noe dårligere til plast­
baserte vindsperrer og dampsperrer av PE­
folie. Butylteipen heftet noe tilsvarende mot
de samme materialer. Vedheftet ble gradvis
svekket ved aldring, særlig ved vinkelrett
avrivning fra underlaget.
Testingen ble gjennomført med to uker
i en såkalt klimakarusell, som tilsvarer et
Bruk av teip for tetthet rundt vinduet er nå
utbredt, her fra et passivhusprosjekt i Oslo.
halvt år i virkelig utendørsklima. Deretter ble
teipene utsatt for varmealdring i 24 uker. Til
sammen tilsvarer dette omtrent 25 års for­
løp.
Utsatte hjørner
– Hjørnetetthet er et problem for alle teip­
materialer, mente Skogstad.
Slagregnprøvingen av tetthet for teipen
brukt som tetting rundt vinduer viste at
plastbutylteipen holdt tett rundt vinduets
sider, her ble tettheten målt til 600 Pascal,
60 millimeter vannsøyle, for alle de testede
typer vindsperreprodukter, mens hjørneløs­
ningen bare holdt 150 Pascal.
Over og under holdt asfaltimpregnerte
plater og vindsperreduk like tett som på
sidene, mens tettheten mot gipsplater ble
målt til 200 over og 250 under vinduet.
Ved bruk av vindsperrestrimler av spunnet
plast med klebefelt eller teip og klebende
membran av bitumen som tettemetode
rundt vinduer, viste testen en tetthet på 600
Pascal for samtlige produkter på alle vindu­
ets sider, inkludert hjørnene.
Denne slagregntettingen inngår i forsk­
ningsprosjektet Robust, og resultatene blir
presentert i en rapport som publiseres snart,
følg med på Sintef Byggforsks nettsider.
Riktig bruk viktig
For at teipens egenskaper skulle komme til
sin rett, hadde Hans Boye Skogstad flere
gode råd.
– Det er viktig at limskjøtene klemmes
godt sammen ved montering, og ikke
N 01/02-12
TØMREREN 01/02-12
33
M I VINTER
AV HARALD VINGELSGAARD
[email protected]
Vi befinner oss på en byggeplass hvor tøm­
rerne i SK­Bygg skal sette opp et stort tilbygg
til Haverslia barnehage i et boligfelt i Tynset
i Hedmark. Alle jobber ute, ikledd vanlige
arbeidsklær med bukse, jakke, hansker og
hjelm. Men en av dem skiller seg ut.
– Jeg har en jakke fra en annen fabrikant
enn de andre bruker, sier arbeidsformann
Jan Eivind Søberg. Den ligner på de andre i
farge og fasong, men er likevel forskjellig.
– Det er en Mascot jakke. Den har jeg
brukt en uke, og jeg synes den er bedre enn
jakka jeg brukte tidligere.
Varm og tett
De andre tømrerne på byggeplassen bruker
Helly Hansen Helly Tech­jakker med fôr.
– Helly Hansen jakka føltes for tett. Det
Hvis testen med de nye jakkene viser seg
å gi gode resultater, kan det hende at SK­
bygg bytter jakkemerke.
Kravet til klær er enkelt og klart.
– Klærne skal være varme og de skal
puste, sier Søberg.
Ull i sprengkulde
– Hvilke klær bruker dere når det blir sprengkaldt?
– Vanlig superundertøy og ull innerst.
Utenpå det har jeg en tykk ullgenser. Og
utenpå genseren en godt fôret kjeledress. På
føttene har jeg ull frotesokker og et par tyk­
ke ullsokker. På hendene bruker jeg hansker
med tykt fôr. På hodet en vattert hjelmlue.
Og fottøyet er skinn vernesko.
– Det blir glatt under skoene når det er
sprengkaldt, sier Søberg.
Det kan skyldes at skoprodusentene
bruker mye plast i stedet for gummi i sålene.
Gummi gir mye bedre gripeevne i kulda.
– Fryser du utendørs når du jobber i
nedimot 20 minus?
– Vi er vant til å kle oss godt i Nord­
Østerdalen. Om jeg fryser, det er avhengig
av hva jeg jobber med. Står jeg nesten rolig
og spikrer bord på taket, hender det jeg
fryser litt. Man bør være i bevegelse når man
jobber ute i sånn kulde, slår han fast.
Kuldegrense på 20 minus
Ull er
varmest
g en kjeledress med tykt fôr ytterst. Slik kler de
ne i SK­Bygg når de arbeider ute i sprengkulda i
Østerdal. Dermed fryser de ikke, bortsett fra litt
på tærne og fingrene noen ganger.
i kulda
Når det bare er et par minusgrader, trenger
ikke Jan Eivind Søberg de varmeste klærne.
ble rått, klamt og ubehaglig å arbeide i den,
synes jeg, sier Søberg. Det mente også flere
med ham. Bedriften ville derfor forsøke noe
nytt.
– Mascot­jakka kjennes bedre. Den er
luftigere, ikke så tett, sier Søberg. En annen
i firmaet – på en annen byggeplass – tester
også ut samme type Mascot jakke.
Mascot­jakkene har for øvrig flere lom­
mer. Stikklommene er lette å bruke. Nyttig.
SK­Bygg har satt grensen for ikke å arbeide
utendørs til minus 20 grader. Spesielle opp­
drag kan likevel gjøres i enda kaldere vær,
for eksempel å sette opp et stillas. Med
varmedress og polvotter, og noen turer
innom varmerommet, går det bra. Men i
ekstrem kulde fungerer maskiner og utstyr
også dårligere. Spikerpistolene, blant mye
annet, har en tendens til å svikte.
Selv om man er hardhaus, godt kledd og
vant med streng vinter, er det ikke noe moro
å jobbe ute når det er kaldere enn 20 minus.
– Man kan ta med seg en stender og gå
seg en runde for å få opp varmen om det
trengs, sier en av tømrerne.
Litt isolasjon i skoene for å gi varme
til tærne, gjorde susen, påsto en tidligere
kollega. Han hevdet også at det ikke be­
gynte å klø…
Søberg minnes en arbeidsdag for noen
Kjell Snoen med en varm ørelapplue
under hjelmen. Det hjelper i kulda.
Slik kler
de seg
i sprengkulda
i SK­Bygg:
n Superundertøy – evt. ullundertøy/
stilongs
n Tykk ullgenser
n Tykke ullsokker
n Kjeledress med tykt fôr – varmedress
n Polvotter på hendene for grovarbeid
n Skinn ørelapplue under hjelmen
år siden:
– Jeg reiste hjemmefra i 42 minusgrader
da vi hadde jobbing innendørs på en bensin­
stasjon. Det var så kaldt at dieselbilen ikke
startet. Jeg måtte varme opp dieseltanken
før jeg fikk start.
Stort firma
SK­Bygg, som har over 30 ansatte totalt,
holder til på Tynset som er kjent for å være
et av Norges kaldeste steder. Der trives
arbeidsfolket i minusgrader om vinteren.
– Jeg synes det er bedre å arbeide i mel­
lom 10 og 15 minusgrader enn snøslaps og
regn om vinteren, sier Søberg.
Da vi møtte tømrerne, var det er rundt
2­5 minusgrader, komfortabel temperatur
TØMREREN 01/02-12
39
OMMENTARER
2
1. High Line-parken er et av New
Yorks mest besøkte byrom, og langs
dens ytterkanter skyter nye bygninger i været.
2. Her i sørenden av High Line,
og flere steder langs parken, er
det plassert trapper og heiser for
publikum.
3. Den langstrakte parken går enkelte
steder gjennom og mellom bygninger,
og enkelte passasjer markeres med
egen belysning.
4. I visse partier har man latt de
gamle jernbaneskinnene ligge igjen,
synlig i dagen, for å minne folk på
stedets transporthistorie.
ESTEREN 0312
Mens nyhetene i alle kanaler preges av vanskelige økonomiske forhold i de andre europeiske land­
ene, opplever de fleste her i landet en god økonomisk utvikling. Norge regnes med rette som et
­annerledesland i Europa.
Boligbyggerne har hendene fulle, og den som jobber med rehabilitering, ombygging og
tilbygg (ROT-markedet) har det minst like travelt.
Dette ser vi også av viktige tall fra flere kilder:
Ifølge Statistisk sentralbyrå, økte bygge- og anleggsnæringens omsetning med
16 ­prosent i første halvår i 2012 sammenlignet med året før.
Byggevarekjedene opplevde også en oppgang i sin omsetning på nesten 9 ­prosent i
­løpet av de tre første kvartalene i 2012.
Igangsettingen av boliger lå etter tredje kvartal an til å bli bedre for 2012 som ­helhet
enn for 2011, og kanskje nå opp i over 31.000 igangsatte enheter.
Det er knapt noen signaler om at den positive utviklingen i Norge vil endre seg i 2013.
Selv med god aktivitet i nybyggingen av boliger, antas behovet for boliger å
holde seg høyt også i 2013. Derfor kan det forventes at ­aktivitetsnivået i
ny­byggingen vil opprettholdes minst på ­samme nivå som i 2012.
Folks privatøkonomi tilsier videre en fortsatt stor etterspørsel
etter rehabilitering og reparasjoner på eksisterende boliger
som jo er tjenester de fleste av våre lesere i små og mellom­
store bedrifter er klare til å levere.
I et annerledesland med høy aktivitet, er det viktig at
alle som har produkter å levere til byggenæring­en viser seg
fram. Kunder trenger hjelp til å orientere seg i ­mengden av
aktuelle produkter.
4
n bypark mellom himmel og jord
r ikke mange som trodde på byplanideen da den
sert i slutten av 1990-årene. Etter innvielsen i juni
har den enestående parken The High Line i New York
t til seg mer enn to millioner begeistrede besøkende.
3
BYGGEMARKEDET
I ANNERLEDESLANDET
Det dreide seg i utgangspunktet om en
elevert jernbane, bygget av stål ni meter
over gatenivå på nedre Manhattans vestside i 1934, den gang beskrevet som «en
av de største byfornyelser i New Yorks
historie». Banens oppgave var å frakte
gods til fabrikkene og varehusene som
lå tett langs bryggene ved Hudson River,
for på begynnelsen av 1900-tallet hadde
trafikken i det travle industristrøket blitt
så faretruende kaotisk at folk døpte en av
gatene for «Death Avenue». Noe måtte
gjøres.
Ved å heve deler av transporten opp
i luften, lettet man på trykket, en vanlig løsning i overbefolkede amerikanske byer på den tiden både for gods- og
persontrafikk. Og The High Line var i drift
gjennom et halvt århundre; de siste godsvognene leverte sin last – visstnok et parti
frosne kalkuner – i 1980. Lastebilene og
varebilene hadde for lengst overtatt jernbanens rolle.
Deretter ble den digre stålkonstruksjonen liggende avsperret, overlatt til seg
selv og utsatt for økende forfall, gjennom
de neste par tiårene. En strekning i sør
ble revet i 1991, og den vanlige holdningen blant myndigheter og folk flest, var
at man snarest burde fjerne den skjemmende dinosaurkroppen fra bybildet.
Men så dukket venneforeningen til
The High Line opp, i august 1999, og
det var begynnelsen på et fabelaktig
arkitektureventyr.
Naturen overlevde på stålskjelettet
Organisasjonen Friends of the High
Line var et spontant beboerinitiativ som
oppsto i bydelen Chelsea, hvor banen
BYGGMESTEREN 0312
61
Vi ønsker velkommen til et nytt godt
­annonseår i Byggmesteren!
Anne-Grethe Krogdahl
Annonseansvarlig
Direkte telefon: 23 08 75 70
E-post: [email protected]
LESERKRETSUNDERSØKELSEN
NYTTIG FAGBLAD
MED NYTTIGE ANNONSER
ET FLERTALL AV BYGGMESTERENS LESERE MENER BLADET ENGASJERER
OG GIR DEM NYTTIG FAGLIG INNHOLD. OGSÅ ANNONSENE ANSES AV
MANGE SOM NYTTIGE, VISER LESERKRETSUNDERSØKELSEN SOM TNS
GALLUP GJENNOMFØRTE BLANT VÅRE LESERE HØSTEN 2010.
84 % svarer at de har «ganske stor» eller
«svært stor» faglig nytte av å lese bladet. De
aller fleste svarer videre at artiklene i fagtids­
skriftet engasjerer dem. 36 % sier de engasje­
res i stor grad, 57 % i noen grad.
En halv til en time
Undersøkelsen kommer for øvrig fram til gode
resultater når det gjelder tid leserne bruker på
hvert blad.
Det er vanligst å bruke fra en halv til en hel
time på et eksemplar av Byggmesteren.
35 % bruker mellom en halv og en hel
time, 16 % bruker en til to timer.
tar det fram igjen etter å ha lest det første gan­
gen. Det betyr at både artikler og ­annonser har
levetid langt ut over utgivelsesmåneden.
49 % oppbevarer det i ett år eller mer, 37
% i opp til ett år. 86 % sier videre at de tar
fram igjen bladet en gang eller mer etter å ha
lest det første gang.
Annonsene fører til kjøp
En stor andel av leserne sier at annonsene i
bladet er nyttige for dem. 38 % sier annon­
sene «i noen grad» er nyttige, 13 % sier det i
«stor grad».
Tar fram bladet flere ganger
De aller fleste sier at de tar vare på bladet, og
42.000
LESER BYGGMESTEREN
tns gallups Forbruker og media-undersøkelse, som
ble lagt fram i begynnelsen av november 2008, viser at
83 av fag­bladene i Den ­Norske Fagpresses Forening får
­dokumentert til sammen 2,5 millioner lesere – eller mer
enn tre lesere per enkeltutgave.
Tre fagtidsskrifter i byggenæringen er med i undersøkelsen. Det gjelder
Bygg­aktuelt, Byggeindustrien og Byggmesteren. Alle tre får svært god
leserdekning, Byggeindustrien har 39.000 lesere, Byggaktuelt 38.000
og Byggmesteren har 42.000 lesere.
For annonsører er dette viktig informasjon.
Særlig når det ses i sammenheng med at
72 % av de spurte sier de har svært av­gjørende
innflytelse på innkjøp til bedriften, og 67 %
sier de svært ofte har en sentral rolle når det
gjelder innkjøp for kundene.
43 % av leserne sier også at annonser har
ført til kjøp for bedriften eller for dem privat.
Byggmestre i små bedrifter
81 % av de spurte svarer at de er byggmester
eller entreprenør, og de fleste jobber i mindre
bedrifter. 66 % sier de jobber i bedrift med 10
eller færre ansatte.
Undersøkelsen ble gjennomført i september
2010 av tns gallup.
Hvor lang tid bruker du vanligvis
på å lese Byggmesteren?
Hvor ofte gir du eller ditt firma råd
som fører til innkjøp av produkter
og tjenester?
14%
Under 15 min.
15 - 30 min.
Svært ofte
32%
31 - 60 min.
35%
1 - 2 timer
Mer sjelden
4%
Vet ikke
20%
Ganske ofte
16%
Mer enn 2 timer
67%
9%
Aldri
4%
1%
Vet ikke
1%
0%
20%
40%
0%
20%
40%
60%
Hvor stor faglig nytte har du av å
lese Byggmesteren?
Svært stor
faglig nytte
7%
Ganske stor
faglig nytte
77%
Ganske liten
faglig nytte
14%
Svært liten
faglig nytte
Vet ikke
4%
0%
0%
20%
40%
60%
80%
ANNONSERE
PÅ NETT?
Har annonser i Byggmesteren noen gang
ført til kjøp eller vurdering av kjøp?
Ja, for meg privat
2%
WWW.BYGGMESTEREN.AS
Ja, for bedriften
35%
Byggmesterens nettsted legger vekt på korte
nyhetsmeldinger som er skrevet spesielt for
nettet. Her publiseres også utvalgte reportasjer
og fagartikler fra bladet.
Bli oppdatert gjennom våre nyhetsbrev.
8%
Ja, begge deler
Nei
43%
Vet ikke
13%
0%
20%
40%
60%
80%
KONTAKT ANNE-GRETHE KROGDAHL
FOR ­ANNONSEPRISER PÅ NETT!
UTGIVELSER OG TEMAPLAN 2013
Utg.
Tema
1
Bygging med massivtre
2
Riktig bruk av festemidler
3
4
5
Radonsanering og forebygging
6
7
Prekutt, elementer og effektivitet
8
9
Gjerdesaga
10
Materiellfrist
8. januar
5. februar
5. mars
9. april
7. mai
4. juni
6. august
3. september
1. oktober
5. november
NR 01/13:
Materiellfrist: 8. januar
RIKTIG BRUK AV
FESTEMIDLER
Materiellfrist: 5. februar
Ansvarlig Redaktør: Per Bjørn Lotherington
Tlf: 23 08 75 72 E-post: [email protected]
Abonnementsansvarlig: Åsmund Herfoss
Tlf: 23 08 75 78 E-post: [email protected]
Annonser: Anne-Grethe Krogdahl
Tlf: 23 08 75 70 E-post: [email protected]
Grafisk utforming: Almås Design
Trykk: Zoom Grafisk AS
Når varmen settes på innomhus om høsten, har
radon­målerne høysesong. Hva de avslører kan føre
til store og omfattende tiltak for å få ut den kreft­
fremkallende gassen. Vi følger et eksempel på radon­
sanering, og ser på legging av radonsperre til nybygg.
RADONSANERING
OG FOREBYGGING
Materiellfrist: 7. mai
PREKUTT,
ELEMENTER OG
EFFEKTIVITET
Postadresse: Postboks 5475 Majorstuen, 0305 Oslo
Besøksadresse: Sørkedalsveien 9
Sentralbord: 23 08 75 00 Faks: 23 08 75 50
Internett: www.byggmesteren.as
Markedet flyter over av stadig nye lim- og teip­
typer. Med så stort tilbud av lim og silikoner er
det lett å gå seg vill og bruke produktene på feil
måte. Med leverandørers og brukeres hjelp, viser
vi hvordan ulike produkter brukes på riktig måte.
NR 05/13:
NR 07/13:
BYGGMESTEREN
I Rollag i Buskerud bygges en idrettshall i med limtrekon­
struksjoner og massivtre i veggene. Dette er en rimelig
byggemåte for kommunen, og det blir gjort av et firma
som aldri før har bygd så stort. Firmaet lager selv massiv­
treelementene, og får dermed erfaring på et nytt område.
BYGGING MED
MASSIVTRE
NR 02/13:
Utgivelse
22. januar
19. februar
19. mars
23. april
23. mai
18. juni
20. august
17. september
15. oktober
19. november
Prekutt og element- og modulbygging er effektiviserings­
tiltak som kan kutte kostnader. Hvilke erfaringer høster
brukere, og hvordan kan det lønne seg å bygge med
elementer og moduler som andre skal ha betalt for å
bygge for deg?
Materiellfrist: 6. august
NR 09/13:
GJERDESAGA – EN SLITER
MED FORBEDRINGSPOTENSIALE
Materiellfrist: 1. oktober
Gjerdesaga er uovertruffen på norske byggeplasser.
Den har likevel flere forbedringspunkter, sett fra
brukeres standpunkt. Hva kan forbedres og hva vil
produsenten gjøre noe med?
PRISER OG STANDARD ANNONSEFORMATER
2/1 SIDE
1/1 SIDE
(385 x 260 mm)
4 farger: kr. 30.800,-
(185 x 260 mm)
4 farger: kr. 22.250,-
MÅLGRUPPEDEKNING
Målgruppe
Byggmester/entreprenør
Ingeniør/arkitekt
Byggevareprodusenter
Off. org./serviceinst.
Øvrige håndverkere/tømrere
Studenter
Diverse
Sum
Antall
3529
633
214
482
528
161
465
6012
Prosent
58,5 %
10,5 %
3,5 %
8%
8,5 %
3%
8%
100 %
TEKNISKE DATA
Bladformat: 210 x 297 mm. Satsflate: 185 x 260 mm.
Utfallende annonser: + 3 mm på alle utfallende sider.
Avbestillingsfrist: 3 uker før utgivelse. Reklamasjonsretten
bortfaller hvis materiellfristen ikke overholdes.
Reklamasjoner, rettelser eller stoppordre må gis skriftlig.
ABONNEMENTSPRISER
1/2 SIDE HØYDE
1/2 SIDE BREDDE
(90 x 260 mm)
4 farger: kr. 15.900,-
(185 X 130 mm)
4 farger: kr. 15.900,-
Abonnement i Norge
Abonnement i utlandet
Medarbeiderabonnement
Studentabonnement
kr. 540,kr. 590,kr. 320,kr. 320,-
BILAGSPRISER
1/3 SIDE BREDDE/HØYDE
1/4 SIDE BREDDE/HØYDE
(185 x 87 / 58 x 260 mm)
4 farger: kr. 11.200,-
(185 x 65 / 90 x 130 mm)
4 farger: kr. 8.850,-
Bilagskategori
2 sider løst bilag
4 sider løst bilag
8 sider løst bilag
4 sider stiftet bilag
8 sider stiftet bilag
Pris
kr. 15.500,kr. 28.100,kr. 33.200,kr. 23.800,kr. 28.100,-
Stifting, plastpakking og porto beregnes i tillegg.
Bilag kan også distribueres i deler av opplaget. Be om tilbud!
Alle priser eks mva.
SPESIALPLASSERING/ANNET
Omslagsside 2
Omslagsside 3
Bakside
1/4 SIDE SPALTE
1/8 SIDE BREDDE/HØYDE
(43 x 260 mm)
4 farger: kr. 8.850,-
(90 x 65 / 43 x 130 mm)
4 farger: kr. 6.700,-
kr. 27.600,kr. 26.500,kr. 29.900,-
Byråprovisjon: 5 %
Formidlingsgodtgjørelse: 2 %
Bransjeregisteret
I bladet og på internett, 90 x 40 mm, pr. innrykk kr. 1.000,Årsavtale, 10 innrykk i bladet og på internett
kr. 8.000,Pris pr. spaltemillimeter: kr. 25,- Byggmesteren er behjelpelig
med annonseproduksjon mot tillegg i pris. Alle priser eks. mva.
BYGGMESTEREN
Postadresse: Postboks 5475 Majorstuen, 0305 Oslo
Besøksadresse: Sørkedalsveien 9
Sentralbord: 23 08 75 00 Faks: 23 08 75 50
Internett: www.byggmesteren.as
Ansvarlig Redaktør: Per Bjørn Lotherington
Tlf: 23 08 75 72 E-post: [email protected]
Abonnementsansvarlig: Åsmund Herfoss
Tlf: 23 08 75 78 E-post: [email protected]
Annonser: Anne-Grethe Krogdahl
Tlf: 23 08 75 70 E-post: [email protected]
Grafisk Utforming: Almås Design
Trykk: Zoom Grafisk AS