Transcript PLANPROGRAM - Rovdefjordbrua AS

PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA
Oppdragsgiver
Rovdefjordbrua AS
Rapporttype
Planprogram
2013-05-27
PLANPROGRAM
KOMMUNEDELPLAN
ROVDEFJORDBRUA
1 (38)
2 (38)
Revisjon
A
Dato
18-02-2013
Utarbeidet av
Oddhild Fausa/Lars Arne Bø
Kontrollert av
Lars Arne Bø
Godkjent av
Erik Spilsberg/Lars Arne Bø
Beskrivelse
Planprogram
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
A
27.05.2013
Endringer etter innkomne merknader.
Rambøll
Storgata 25
NO-6002 ÅLESUND
T +47 70 13 66 00
F +47 70 13 66 01
www.ramboll.no
Rambøll
3 (38)
INNHOLD
1.
1.1
1.2
FORORD ...................................................................................................... 5
Kontaktinformasjon ........................................................................................ 5
Kunngjøring og offentlig høring ........................................................................ 5
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
BAKGRUNN OG MÅL FOR PLANARBEIDET .................................................... 6
Lovgrunnlag og krav til planprosess.................................................................. 6
Krav om konsekvensutredning ......................................................................... 6
Formålet med kommunedelplanen .................................................................... 6
Planprogrammet ............................................................................................ 8
3.
KOMMUNEDELPLANENS LOKALISERING OG AVGRENSING .......................... 9
4.
4.1
4.2
4.3
PROSESS OG MEDVIRKNING ..................................................................... 10
Planprosessen ............................................................................................. 10
Offentlig informasjon og medvirkning ............................................................. 10
Framdriftsplan ............................................................................................. 11
5.
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
OVERORDNEDE PLANER OG RAMMER ........................................................ 12
Nasjonale føringer og rikspolitiske retningslinjer .............................................. 12
Nasjonal transportplan.................................................................................. 12
Regionale planer .......................................................................................... 12
Kommuneplaner og andre planer Sande kommune ........................................... 15
Kommuneplaner og andre planer Vanylven kommune ....................................... 16
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
DAGENS SITUASJON ................................................................................. 17
Arealbruk og landskap .................................................................................. 17
Vegstandard ................................................................................................ 20
Eksisterende ferger og fergetrafikken i dag ..................................................... 20
Trafikktall ................................................................................................... 21
Naturressurser ............................................................................................. 21
Farled og kystdata ....................................................................................... 22
Befolkning ................................................................................................... 24
Sjeldent naturmiljø og rødlistede arter ............................................................ 25
Friluftsliv..................................................................................................... 25
Kulturminner ............................................................................................... 25
7.
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
BESKRIVELSE AV UTREDNINGSSTREKNING OG UTREDNINGSALTERNATIV28
Alternativ 0 ................................................................................................. 28
Utredningsstrekningen .................................................................................. 28
Utredningsalternativ 1 .................................................................................. 29
Utredningsalternativ 2 .................................................................................. 31
Utredningsalternativ 3 .................................................................................. 31
Vegstandard ................................................................................................ 33
8.
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
KONSEKVENSUTREDNING ......................................................................... 33
Metodikk ..................................................................................................... 34
Ikke-prissatte konsekvenser .......................................................................... 34
Prissatte konsekvenser ................................................................................. 35
Andre konsekvenser ..................................................................................... 36
Risiko- og sårbarhetsanalyse ......................................................................... 37
Resultat og Anbefaling .................................................................................. 37
9.
LITTERATUR / KILDER .............................................................................. 38
Ramboll
4 (38)
FIGUROVERSIKT
Figur 1: Planlagt fjordkryssing med videreføring i tunnel til Gursken (senere fase) .......... 7
Figur 2: Tidlige alternative kryssinger Sande Fastlandssamband og Rovdefjorden ............ 8
Figur 3: Oversiktskart med markering av fjordkryssingsområdet ................................... 9
Figur 4: Planens influensområde ............................................................................. 10
Figur 5: Kystvegen Bergen – Ålesund ...................................................................... 13
Figur 6: Linjetrasè for broløsning (Prosjektering AS, 1971) ......................................... 13
Figur 7: Forslag til trasè for undersjøisk tunnel fra Eidså til Gursken. ........................... 14
Figur 8: Kommuneplanens arealdel for området i Sande kommune .............................. 15
Figur 9: Reguleringsplan over fergeleiet i Årvika ....................................................... 16
Figur 10: Utsnitt av gjeldende kommuneplan for Vanylven ......................................... 16
Figur 11: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Vanylven kommune (ikke vedtatt) ......... 17
Figur 12: Oppdrettsanlegget på Bjørlykkjestranda ..................................................... 17
Figur 13: Arealformål i kommuneplan under rullering i planområdet i Sande. ................ 17
Figur 14: Ortofoto over området i Sande, område for masseuttak er merket................. 18
Figur 15: Område som ønskes utviklet i fbm. kommunedelplanarbeidet ....................... 18
Figur 16: Fra Storeneset mot Koparneset, område for masseuttak og Fv61. ................. 19
Figur 17: Ortofoto over Koparneset ......................................................................... 19
Figur 18: Fra Koparneset mot Larsnes/Sande ........................................................... 19
Figur 19: Vegstandard ved fergeleiet i Årvika/Sande .................................................. 20
Figur 20: Fergeleiet i Årvika (Sande) ....................................................................... 21
Figur 21: Fergeleiet på Koparneset (Vanylven) .......................................................... 21
Figur 22: Kart over området som viser arealbruk og typer jordbruk ............................. 22
Figur 23: Kart over sjøtrafikk i området (kilde: Kystverket 2012) ................................ 22
Figur 24: Farleder ................................................................................................. 23
Figur 25: Fra kystinfo: lys og merker ....................................................................... 23
Figur 26: Dybdekart .............................................................................................. 23
Figur 27: Fiskeridata for området (kilde: Kystverket) ................................................. 24
Figur 28: Automatisk fredede kulturminner i området ................................................ 26
Figur 29: Kulturminnelokalitet ved fergekaia i Årvika ................................................. 26
Figur 30: Kulturminnet på Saudeholmen .................................................................. 27
Figur 31: Kulturminne på Bjørlykkjestranda/gravhaug (merket i bilde) ........................ 27
Figur 32: Oversikt over utredningsstrekningen .......................................................... 28
Figur 33: Område i sørlige med trasè over Koparneset ............................................... 29
Figur 34: Punkt for tunnelinnslag på Koparneset og Bjørlykkjestranda ......................... 29
Figur 35: Linjeføring for utredningsalt. 1, nordre del; høybro på 41 m. ........................ 30
Figur 36: Tidligere utarbeidet flytebroløsning (Holt/Hagen 1984)................................. 30
Figur 37: Visualisering av mulig broløsning over Saudeholmen.................................... 30
Figur 38: Linjeføring for utredningsalternativ 2 i nordre del; høybro på 70 m. ............... 31
Figur 39: Linjeføring for utredningsalternativ 3, nordre del; tunnel fra Saudeholmen under
Storeneset. .......................................................................................................... 32
Figur 40: Illustrasjoner av løsning med senketunnel (Rovdefjordbrua AS) .................... 32
Figur 41: Illustrasjoner av løsning med senketunnel (Rovdefjordbrua AS) .................... 33
Rambøll
5 (38)
1.
FORORD
Rovdefjordbrua AS har utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning
for fastlandssamband over Roverfjorden mellom Vanylven- og Sande kommune. Bro over
Rovdefjorden vil kunne gi økonomiske ringvirkninger både for næringslivet og befolkningen
generelt. Sambandet vil være et av de viktigste bidragene for en framtidig kystveg mellom
Bergen og Ålesund.
Tanker om fast samband over Rovdefjorden har vært aktuelt siden tidlig på 1970- tallet. Blant
annet var kryssing av Rovdefjorden et av alternativene som var drøftet i samband med
Kyststamvegmeldingen på 1980/1990 tallet. I 1995 vedtok Stortinget at daværende Rv-14
(dagens E39) skulle legges til grunn for videre planlegging av stamvegen mellom Kristiansand og
Trondheim gjennom dette fylket. Kommunene langs kysten satte etter dette i gang et arbeid for
å få etablert Kystvegen Ålesund-Bergen. Rovdefjordbrua vil være et viktig ledd i Kystvegen, og i
2010 ble det tatt initiativ til å etablere Rovdefjordbrua AS. Selskapet ble stiftet 20.01.2011 av
lokalt næringsliv, offentlige og private eiere. Næringslivet/privatpersoner innehar over 50% av
aksjekapitalen. Kommunene Sande og Vanylven, som er vertskommuner for Rovdefjordbrua,
samt Møre og Romsdal fylkeskommune er de største offentlige eierne. Selskapet er for tiden
ledet av et styre på 5 personer og med arbeidende styreleder. Begge vertskommunene har etter
initiativ fra Rovdefjordbrua AS vedtatt prinsipp om at sambandet kan delvis
bompengefinansieres.
Planprogrammet gir en beskrivelse av den aktuelle strekningen, med ulike alternativsløsninger
for nordre del av strekningen, som sammenlignes med 0-alternativet (dagens situasjon).
Planprogrammet gir videre en beskrivelse av hvilke konsekvenser som skal utredes, samt en
oversikt over eksisterende bakgrunnsinformasjon.
Planprogrammet gir også en oversikt over medvirkning og antatt framdrift.
Det er utarbeidet en nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua av transportøkonomisk institutt
(TØI) fra oktober 2012. Nyttekostnads-analysen av å etablere en bru over fjorden viser at
prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med knapp margin. Rapporten er vedlegg og en del
av grunnlaget til planprogrammet.
1.1
Kontaktinformasjon
Tiltakshaver: Rovdefjordbrua AS.
Kontakt varsling/høring: Sande kommune og Vanylven kommune
Konsulent for planprogram: Rambøll Norge AS, v/Oddhild Fausa, Lars Arne Bø, Erik Spilsberg og
Espen Thøring.
1.2
Kunngjøring og offentlig høring
Varslings-/høringsperioden var fra 05.03. til 16.04.2013. Det ble annonsert varsel om oppstart i
avisene Vestlandsnytt og Synste Møre. I tillegg ble det annonsert varsel om oppstart på Sande og
Vanylven kommunes nettsider med tilgang til planprogrammet og sendt ut brev til berørte
grunneiere/naboer, interesseorganisasjoner og etater.
Åpent orienteringsmøte ble avholdt 18.04.2013
Ramboll
6 (38)
2.
BAKGRUNN OG MÅL FOR PLANARBEIDET
2.1
Lovgrunnlag og krav til planprosess
Utforming av plan, planbestemmelser og politisk behandling skal skje i henhold til plan- og
bygningslovens bestemmelser for denne type arbeid.
I henhold til til PBL § 4-3 skal det i arbeidet med planen gis særskilt vurdering og beskrivelse av
planens virkninger for miljø og samfunn. Dette gjøres gjennom en konsekvensutredning (KU)
som blir en del av planmaterialet som skal legges fram for politisk behandling.
2.2
Krav om konsekvensutredning
Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, med virkning fra 26. juni
2009. § 2, pkt c, krever at tiltak i kommunedelplaner der det angis byggeformål alltid skal
behandles etter forskriftenes § 4.
I dette tilfellet er det vedlegg 1, pkt 28 som er gjeldende, «veier med investeringskostnader på
mer enn 500 millioner skal alltid konsekvensutredes». Krav om konsekvensutredning innebærer
at det må utarbeides et planprogram for området.
2.3
Formålet med kommunedelplanen
Rovdefjordbrua AS har som formål å arbeide for realisering av fast samband
mellom Koparnes/ Bjørlykke i Vanylven kommune og Skredestranda i Sande kommune. Dette
skal forkorte reisetid mellom kommunene og vil bidra til å styrke konkurransen til næringsliv i
kommunene samt bedre bosetningsantallet.
I 2006 vedtok Vanylven kommunestyre å intensivere arbeidet med bedring av Kystvegen
Ålesund-Florø i samarbeid med de øvrige kommunene langs vegaksen med krav om at det blir
bygd bro over Rovdefjorden.
I 2009 vedtok Sande kommunestyre å be sentrale styresmakter om å prioritere en betre regional
kyststamveg og at strekningen Gurskevågen-Leite blir fastlagt som ny linje for Fv 61.
Rovdefjordbrua AS har strategi med å realisere bro før det planlegges tunnel videre til Gursken
som en del av Kystvegen. Kryssing av fjorden har vært arbeidet med over tiår, mens tunnel til
Gursken er i en tidlig fase. Tunneltrasèen fra Fv 61 til Gursken vil bli lagt inn i Sande kommunes
arealplan som er under rullering, men plassering av tunnelinnløp fra sør vil avhenge av hvilken
av de 3 løsningene for kryssing av Rovdefjorden (nordlige del) som blir valgt under
kommunedelplanarbeidet. Linjeføringen av tunnel i sørlige del må derfor påregnes å bli justert.
Rambøll
7 (38)
Figur 1: Planlagt fjordkryssing med videreføring i tunnel til Gursken (senere fase)
Illustrasjonen i fig. 1 viser foreløpig brolinje over Rovdefjorden. Kommunedelplanarbeidet gjelder
bro med tilhørende veg i dagen fra Fv 61 på Koparneset til Fv 61 på Larsnes. Tunnel til Gursken
vil bli planlagt i en senere fase når endelig tilkobling til Rovdefjordbroa er avklart.
2.3.1 Sande Fastlandssamband
Rovdefjordbrua har sammenheng med Sande Fastlandssamband, der ferge mellom Larsnes-Åram
vil bli nedlagt og trafikken vil gå over Rovdefjordbrua.
Det er i dag ei ferge som trafikkerer de 4 fergekaiene: Larsnes, Åram, Voksa og Kvamsøya. Åram
hørte tidligere til Sande kommune, men hører nå til Vanylven kommune.
Planene for prosjektet er å bygge undersjøisk tunnel under Åramsundet mellom Åram og Voksa,
mens det mellom Voksa og Kvamsøya har vært alternative løsninger enten med bruer og fyllinger
eller undersjøisk tunnel.
Dette sambandet er under planlegging.
Ramboll
8 (38)
Figur 2: Tidlige alternative kryssinger Sande Fastlandssamband og Rovdefjorden
2.4
Planprogrammet
Formålet med planprogrammet er beskrevet i forskrift om konsekvensutredning § 6.
Planprogrammet skal avklare premisser, og klargjøre hensikten med planarbeidet. Det skal
videre gis en beskrivelse av innholdet i planen og omfanget av planarbeidet. Omfanget av
planarbeidet er en beskrivelse av alternative problemstillinger som vil bli belyst, og utredninger
som ansees nødvendig for å gi et samlet bilde av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser
og samfunn. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn og høring i minimum 6 uker.
Kommunedelplanen skal uavhengig av krav om KU tilfredsstille krav om fullstendig opplyst sak
ved utlegging til offentlig ettersyn.
Rambøll
9 (38)
3.
KOMMUNEDELPLANENS LOKALISERING OG
AVGRENSING
Planområdet ligger sørvest på Sunnmøre i kommunene Vanylven og Sande. Reiseavstanden er
innenfor 1 time til ”bygdebyene” Ulsteinvik, Ørsta, Volda, Nordfjordeid og Måløy. Det er 2 timer
til Ålesund og 4 timer til Bergen.
Sandsøyene
Gursken
Larsnes
Rovde
Fiskå
Figur 3: Oversiktskart med markering av fjordkryssingsområdet
Kommunedelplanen vil i tillegg til brua omfatte ny veg med nødvendig tilsluttende sideterreng. I
konsekvensutredningen vil det for hvert utredningstema defineres et influensområde, det
området som vil bli påvirket av vegutbyggingen. Dette vil for noen tema bli større enn selve
planområdet.
Planområdet omfatter broen og vegføringer med tilknytning til eksisterende vegnett (Fv 61) ved
Koparnes/Bjørlykke i Vanylven kommune, mens det i Sande kommune/Skredestranda vil
området omfatte broen fram til tilknytning til Fv 61, tilkomst til masseuttak/framtidig
industriområde og fylkesvegen fram til Larsnes sentrum.
Kommunedelplanen skal utarbeides i målestokk 1:5000 og i samsvar med plan- og
bygningslovens § 11-1.
Ramboll
10 (38)
Sande kommune
Vanylven kommune
Figur 4: Planens influensområde
4.
PROSESS OG MEDVIRKNING
4.1
Planprosessen
Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn og høring i seks uker. Deretter fastsettes
planprogrammet politisk av Vanylven og Sande kommune. Konsekvensutredningene startes opp
formelt etter fastsetting av planprogrammet. Samtidig med konsekvensutredningene utarbeides
kommunedelplanen.
Konklusjonene for utredningene og vurderingene av alternativene vil bli redegjort for i
planbeskrivelsen til kommunedelplanen, og behandlet samtidig med kommunedelplanen.
Delutredninger iht. konsekvensutredningstema i stadfestet planprogram vedlegges planforslaget.
Ansvarlig myndighet for behandling av kommunedelplanen er Vanylven og Sande kommune.
Det inviteres til å gi kommentarer/innspill til planprogrammet i seks uker fra planprogrammet
legges ut til offentlig ettersyn. Etter at planprogrammet er fastsatt vil det i forbindelse med
utarbeidelsen av selve kommunedelplanen bli arrangert samrådsmøte for å få innspill til
planarbeidet. I tillegg kommer vanlig høring og offentlig ettersyn av planforslaget når det
foreligger.
4.2
Offentlig informasjon og medvirkning
Planlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre en åpen planprosess og muligheter for
medvirkning. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gir en mulighet til å
påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet og komme med innspill. I tillegg
kommer vanlig høring og offentlig ettersyn av planforslaget når det foreligger.
Rambøll
11 (38)
Det blir varslet oppstart av planarbeid og høring av planprogram i lokalaviser og på Sande og
Vanylven kommunes hjemmesider:
www.sande.kommune.no
www.vanylven.kommune.no
Aktuelle berørte grunneiere, lag og etater blir varslet pr. brev og epost.
Det blir lagt opp til minst 1 offentlig orienteringsmøte (folkemøte) for presentasjon av planforslag
til kommunedelplan med åpning for diskusjon og innspill fra publikum. Mulig tidspunkt er
oktober/november i 2013.
4.3
Framdriftsplan
I oppsettet nedenfor er det satt opp forslag til plan for framdrift av prosessen fram til vedtatt
kommunedelplan. Planen er satt opp med forutsetning om at det ikke dukker vesentlige
endringer som kan påvirke planprosessen, som f. eks. endringer i planutforming, planinnhold i
forbindelse med offentlig høring av planforslaget og kommunal saksbehandling.













Utarbeidelse av planprogram: januar/februar 2013
Vedtak i kommunene 26.02.2013 om offentlig utlegging
Varsling av oppstart i avisa og på kommunens internettside, tilskrivning til offentlige
etater og berørte, offentlig høring av planprogram (6 uker): mars 2013
Folkemøter
Sammenfatting av uttalelser, ev. justering av planprogram: mai 2013.
Fastsetting av planprogram: juni 2013.
Engasjering av konsulent for utarbeiding av kommunedelplan m/KU: aug./sept. 2013
Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning og utredning av brotyper:
september - desember 2013.
Offentlig orienteringsmøte kommunedelplanutkast: november 2013
1. gangs politisk behandling: januar 2014.
Offentlig høring av planforslag med KU: januar/februar 2014.
Ev. revideringer av planforslag etter merknader: mars 2014.
Vedtatt plan: april 2014.
Ramboll
12 (38)
5.
OVERORDNEDE PLANER OG RAMMER
5.1
Nasjonale føringer og rikspolitiske retningslinjer
Kommunedelplanen utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer:
- Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
- Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
5.2
Nasjonal transportplan
Nasjonal transportplan (NTP) legger føringer for investeringer i veg og bane i neste tiårsperiode.
NTP for perioden 2014 – 2023 er under utarbeidelse i Samferdselsdepartementet. Denne vil bli
lagt fram for Stortinget våren 2013. De fire transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket,
Kystverket og Avinor har utarbeidet et forslag til investeringsstrategi som departementet jobber
videre med. I dette forslaget er det ikke signalisert fjordkryssingsprosjekter i Møre og Romsdal
innenfor de gitte rammenivåene.
5.3
Regionale planer
Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013 – 2016
Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009 – 2016 ble vedtatt 11. desember 2012. Hovedmålet for
samferdsel er å fremme regional utvikling og robuste bo, arbeids og serviceregioner gjennom å
tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Et resultatmål er at
fergestrekninger skal på sikt avløses av bru eller tunnelløsninger der det er samfunnsøkonomisk
forsvarlig, teknisk mulig og der effektene er særlig positive for utvikling av robuste bu-, arbeidsog serviceregioner.
Regional energi- og klimaplan med strategier for industri og transport
Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget
07.12.2009. Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og Romsdal samt en
oversikt over tilgjengelig data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner.
Regional Transportplan for Midt-Norge av 26.03.1012
Felles regional transportplan for de tre midt-norske fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og
Møre og Romsdal som innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014-2023.
Temaplan Samferdsel – Finansieringsstrategi
Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet en finansieringsstrategi for Møre og
Romsdal fylke der formålet er å få satt søkelys på sentrale problem knyttet til realisering av
samferdselsprosjekt.
Rambøll
13 (38)
Kystvegen Bergen – Ålesund
Rovdefjordbrua er en del av den framtidige Kystvegen mellom
Bergen og Ålesund.
Kystevegen skal gi internt samband i en ressursrik og produktiv
kystregion, skape større bo- og arbeidsområde, effektivisere
transport og samferdsel og gi god tilknytning til havner og
sjøtransport.
Figur 5: Kystvegen Bergen – Ålesund
5.3.1 Tidligere vurderte løsninger og utredninger:
1. Vurdering av fastlandsforbindelsen Årvik-Saudeholmen-Koparnes. Prosjektering AS, aug.
1971. Teknisk gjennomførbart prosjekt, må avklares politisk og økonomisk. Planene ble
videre bearbeidet i 1984 av Joh. Holt AS/Ing. Ragnar Hagen AS (pkt. 2).
Figur 6: Linjetrasè for broløsning (Prosjektering AS, 1971)
2. Forslag til broløsning m/kostnadsoverslag: Johs. Holt AS og siv. Ing . Ragnar Hagen,
1984: Utarbeiding av broløsninger; flytebro og fritt-fram bro etter rapporten til
Prosjektering AS i 1971. Noen forbedringer i konstruksjonstyper, linjeføringer mm.
Høringsrunde av løsninger i 1983.
Ramboll
14 (38)
Revidert mars 1988: flytebru blir rimeligere enn først antatt og noen endringer i
konstruksjonsmetoder enn i 1984. Videre arbeid med registreringer, profileringer mm.
Planene ble ikke videreført.
3. Vurdering av undersjøisk tunnel: Sam Lorgen: Rapport nr. 1173-01 av 13.10.1987:
Teknisk/økonomisk forstudie, konklusjon: Økonomisk gjennomførbarhet avhenger av
nødvendig dybde, fjellkvalitet, valg av tunnelstandard, ny og overført trafikk, mulighet
for tilskudd, plass i overordnet samferdselsplan mm. Samf. økonomisk nytte bør vurderes
nærmere.
Figur 7: Forslag til trasè for undersjøisk tunnel fra Eidså til Gursken.
4. NGU: NGU-rapport nr 87.110 ISSN 0800-3416 av September 1987:
Refleksjonsseismiske målinger i Haugsfjorden, Sandsfjorden, Hallefjorden og
Rovdefjorden for å kartlegge mektigheter av løsmasser i berggrunnen. Konklusjon: I
Rovdefjorden finnes sedimenter i dyprennen med maksimal observert mektighet helt i øst
(80-100 ms). Dybde 480 m helt i øst til 300 m i nordvest. Havbunnstopografisk kart og
mektighetskart M 1:20 000 vedlagt.
Gunstigste fjelloverflate på undersjøisk tunnel er gjennom NGU sine akustiske målinger
fra 1987 anslått til 450 m.u.h., dvs. fjelltunnel på minimum 500 m.u.h.
Pga dybdekrav på tunnel på min. 500 m.u.h. ble det ikke gått videre med løsning som
innebærer undersjøisk tunnel. Flytebroprinsippet ble derfor gjenopptatt.
5. Trafikkundersøkelse: Statens Vegvesen, 2008: Kartlegging av reisemønster som grunnlag
for trafikk- og finansieringsanalyse mht framtidig bompengefinansiering av ny
tunnelforbindelse Årvika - Almestad. Strategistaben Statens Vegvesen, Region Midt og
Vanylven kommune.
6. Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua, TØI 2012: Samfunnsøkonomisk analyse som
konkluderer med at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt betinget av at Sande
Fastlandssamband er etablert.
Rambøll
15 (38)
5.4
Kommuneplaner og andre planer Sande kommune
I kommuneplanens arealdel 2002-2011 er området traseene ligger i for det meste avsatt til LNFområde, det er også mindre arealer for bolig og fritidsbebyggelse, masseuttak og
akvakulturanlegg på land. Der fergekaien ligger i dag er det avmerket til havneområde mens de
tilgrensende sjøområdene er NFFF område (natur, friluft, ferdsel og fiske). Det er ingen
kommunedelplaner som berøres.
I flg Fiskeridirektoratet er det registrert to låssettingsplasser i området, i Breivik og Indre Sauda.
Disse vil bli ivaretatt i neste kommuneplanperiode.
Figur 8: Kommuneplanens arealdel for området i Sande kommune
Figur 9: Kommuneplanen under rullering for området i Sande kommune. Høring sommer 2013.
Stadfestede reguleringsplaner i området: en vedtatt reguleringsplan for fergekaia i Årvika m/veg
og oppstillingsareal.
Ramboll
16 (38)
Figur 9: Reguleringsplan over fergeleiet i Årvika
5.5
Kommuneplaner og andre planer Vanylven kommune
Kommuneplanen for Vanylven er under rullering og ny plan har vært ute på høring(ikke vedtatt).
Figur 10: Utsnitt av gjeldende kommuneplan for Vanylven
I kommuneplanens arealdel for Vanylven kommune (ikke vedtatt) er det flere formål på selve
Koparneset. Det er NFFF område, fritidsboligområde og havneområde der dagens ferge går fra,
resten av strekningen er LNF område. Det er ingen andre reguleringsplaner eller byggesaker i
området, men det pågår utbygging av fergekaia. En må være oppmerksom på fortøyningene til
Marine Harvest sitt anlegg i Bjørlykkestranda (se figur 12).
Rambøll
17 (38)
Figur 11: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Vanylven kommune (ikke vedtatt)
Figur 12: Oppdrettsanlegget på Bjørlykkjestranda
6.
DAGENS SITUASJON
6.1
Arealbruk og landskap
Sande kommune:
Området er i kommuneplanen under rullering avsatt til LNF-område, NFFFA-område, spredt
boligbebyggelse, råstoffutvinning, næringsområder og fiskeri (rundt Saudeholmen).
Figur 13: Arealformål i kommuneplan under rullering i planområdet i Sande.
Ramboll
18 (38)
Området på nordsiden av fjorden er i dag noe skog og masseuttak. Det er et område for uttak av
kalk øst for masseuttaket som har blitt fylt opp med vann. Dette er ikke et naturlig vann, men et
oppkomme med sjøvann.
Figur 14: Ortofoto over området i Sande, område for masseuttak er merket.
Kommuneplanen for Sande er under rullering. Det er kommet innspill fra grunneiere om å utvikle
et område til næringsareal samt at kommunen ønsker å utvikle sjønære områder til
industriformål med dypvannskai. Kommunen ønsker derfor å få planlagt tilkomst til dette arealet
i fbm planene for Rovdefjordbrua. Området ligger godt plassert for tilpassing til framtidig
infrastruktur med tunnel til Gursken og i fht trafikk på sjø. Avklaring av tilkomst til dette arealet
blir derfor en del av kommunedelplanarbeidet. Utviklingsmuligheter for de nye byggeområdene
blir avklart i kommuneplan og videre i reguleringsplan i regi av Sande kommune.
Figur 15: Område som ønskes utviklet i fbm. kommunedelplanarbeidet
Rambøll
19 (38)
Figur 16: Fra Storeneset mot Koparneset, område for masseuttak og Fv61.
Vanylven kommune:
Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF/NFFF-område, spredt boligbebyggelse og
fritidsbebyggelse. Området er uregulert.
Området for ilandføringspunkt og veg i dagen på Koparneset er i dag jordbruksareal og skog.
Figur 17: Ortofoto over Koparneset
Figur 18: Fra Koparneset mot Larsnes/Sande
Ramboll
20 (38)
6.2
Vegstandard
Dagens fylkesveg (fv61) i Vanylven kommune har en vegbredde på 6,5 m med delestripe.
Fartsgrensa fra Eidså er 60 km/t og videre fram til Koparneset 80 km/t.
Fylkesvegen (fv61) på Skredestranda har en vegbredde på 6,5 m med delestripe. Fartsgrensen
er 60 km/t.
Det er ingen gang- og sykkelveger langs fylkesvegstrekningene.
Figur 19: Vegstandard ved fergeleiet i Årvika/Sande
6.3
Eksisterende ferger og fergetrafikken i dag
Det er i dag to fergesamband som styret i Rovdefjordbrua AS forutsetter nedlagt når
Rovdefjordbrua blir bygd. Dette er fergesambandene Koparnes – Årvik og Åram – Larsnes.

Koparnes-Årvika betjenes av MF Austevoll (reserveferge MF Frafjord) som er to
pendelferger med PBE 35 (Kapasiteten på fergene er 35 personbilekvivalenter (PBE)). I
2010 hadde fergene en trafikk som var 649 PBE målt i antall ÅDT (årsdøgntrafikk som vil
si gjennomsnittlig antall personbilekvivalenter pr døgn gjennom hele året). Fergeleiene
på begge sider av fjorden er pr. i dag. under utbedring og fergeforbindelse går over
Larsnes-Åram fram til sommer 2013.

Larsnes – Åram – Voksa - Kvamsøya betjenes av MF Kvam som er en pendelferge med
PBE 35. I 2010 hadde fergen en trafikk som var 189 PBE målt i antall ÅDT.
Fergetilbudet på fergene er tilpasset trafikken. Det er få gjenstående kjøretøyer på alle
fergerutene. Flest gjenstående er det mellom Koparnes - Årvika (0,4 % i 2010). Mellom Larsnes
og Åram var det 0,2 % gjenstående kjøretøy (2010). Det har vært nedgang i antallet
gjenstående kjøretøy siden 2007 på alle fergesamband (Tall hentet fra: Nyttekostnadsanalyse for
Rovdefjordbrua, TØI 2012).
Rambøll
21 (38)
Figur 20: Fergeleiet i Årvika (Sande)
Fergeleiet i Årvika har lite tilfredsstillende forhold for biloppstilling og venteareal. Bilene står i
sving langs fylkesvegen som også skal betjene lokal trafikk og skaper en uoversiktlig
trafikksituasjon.
Figur 21: Fergeleiet på Koparneset (Vanylven)
Dersom vi ser på trafikkutviklingen, er det en jevn økning i trafikken de siste 10 år. Fergen
mellom Koparnes og Årvika har klart størst trafikk.
6.4
Trafikktall
I 2012 var det totalt 182845 kjøretøy (ÅDT 501) som benyttet ferjesambandet Årvik-Koparnes,
fordelt med 168026 lette kjøretøy (under 8 m) og 14819 tyngre kjøretøy (over 8 m).
På ferjesambandet Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya var det totalt 61856 kjøretøy (ÅDT 169),
fordelt med 59277 lette kjøretøy (under 8 m) og 2579 tyngre kjøretøy (over 8 m).
6.5
Naturressurser
Både Årvika og Koparneset har jordbruksområder med dyrkamark. Storeneset har noe skog men
ikke dyrkamark.
Ramboll
22 (38)
Figur 22: Kart over området som viser arealbruk og typer jordbruk
Det er variert vegetasjon i områdene på begge sider av fjorden. På område for landfeste i Sande
er det mest løvskog mens på Koparneset er det variasjon mellom løvskog og barskog som
dominerer.
6.6
Farled og kystdata
Sjøtrafikk: Rovdefjorden er en av skipsleiene fra Stadthavet, med trafikk inn Vanylvsgapet, forbi
Åram og videre inn Vartdalsfjorden til Storfjorden. Kartet under viser trafikktettheten og
trafikkstrømmene i sjø i og rundt området.
Figur 23: Kart over sjøtrafikk i området (kilde: Kystverket 2012)
Rambøll
23 (38)
Figur 24: Farleder
Figur 25: Fra kystinfo: lys og merker
Dybder: Dybder i området ligger på maks. ca 300 m.u.h. Området rundt Saudeholmen ligger
mlm 60-150 m.u.h.
Figur 26: Dybdekart
Ramboll
24 (38)
Fiskeri: Det er oppdrettsanlegg for laks ved Bjørlykkjestranda (Vanylven) som det må tas hensyn
til.
Figur 27: Fiskeridata for området (kilde: Kystverket)
6.7
Befolkning
Sande er en liten kommune heilt sør i Møre og Romsdal, med et areal på ca. 91 kvadratkilometer
Sande kommune har vel 2600 innbyggere, og har hatt vekst de siste åra. Mer enn halvparten av
kommunen sine innbyggere bor i bygdene Larsnes og Gursken, mens resten bor i Gjerdsvika og
på øyene Kvamsøy og Sandsøy. Larsnes er kommunesenteret.
Næringsliv: Sande har et aktivt næringsliv og sysselsetter 1200 personer. Omkring 30% av disse
er sysselsatt i offentlig tjenesteproduksjon. Kommunen er en av få kommuner i fylket med mer
enn 100 % arbeidsplassdekning. 10 % i primærnæringene jordbruk og fiske, 30% i industri,
bygge- og anleggsnæring og 60% i handel, transport, finans og offentlig sektor.
Jordbruksnæringen er fremdeles en viktig næring for kommunen i tillegg er det en del
arbeidsplasser i kommunen. Bedrifter er i stor grad knyttet til den maritime næringen.
I Sande kommune er det ca 700 arbeidstakere som pendler over en kommunegrense; ca 300
personer pendler inn til kommune og ca 400 personer pendler ut. Framtidig utfordring for
kommunen blir å få større vekst i det lokale næringslivet og gode kommunikasjonsveger er
avgjørende faktorer for vekst.
Vanylven kommune ligger lengst sørvest på Sunnmøre. Vanylven har ca. 3.500 innbyggere, og
et areal på 366 kvadratkilometer. Kommunen har godt utbygd offentlige tjenester og gode
muligheter for friluftsliv. Kommunen består av flere bygder. Dei større bygdene er Rovde, Syvde,
Eidså, Åram, Fiskå, Sylte og Åheim. Kommunesentret er Fiskå.
Næringsliv: Næringslivet i kommunen har vært dominert av skipsindustri og utvinning av olivin.
Sibelco Nordic AS har bergverksindustri på Åheim og Ulstein Verft har en avdeling på Fiskå.
Shipping, skipsinnreiing, fiskeindustri, bygningsarbeid og servicenæring er nå voksende næringer
i kommunen. Jordbruket står fremdeles sterkt, med færre men aktive gårdbrukere. Melk- og
kjøtt av storfe er dominerende produksjon, men det er satset stort på eggproduksjon og
slaktegris siste årene. Fiskeri- og havbruksnæringen har gode naturvilkår i kommunen og
sysselsettingen i havbruksnæringen er økende.
Bedriftene i kommunen har økende behov for arbeidskraft der bosettingsmønster og
kommunikasjonstilbud er viktige faktorer for å øke sysselsettingen.
Rambøll
25 (38)
6.8
Sjeldent naturmiljø og rødlistede arter
Det er ikke registrert sjeldne rødlistede arter eller naturmiljøer i direktoratet for naturforvaltning
sin naturbase. Naturmiljøet er representativt for Sande og Vanylven kommune med et rikt
fugleliv i tilknytning til Rovdefjorden. Det er mye hjort i begge kommunene.
Utdrag fra Naturbase
Informasjon fra Naturbase viser at en liten holme og 3 skjær er hekkeplass for spesielt terner,
men også tjeld og svartbak (på Vanylven sida).
På Bjørlykkjestranda er det registrert kystlynghei med verdi B (viktig) og nordvendt kystberg og
blokkmark verdi B (viktig) på Koparneset.
6.9
Friluftsliv
I begge kommunen er det et aktivt friluftsliv og gode muligheter for fjellturer både på ski og til
fots. Havområdene brukes også mye til fiske, kajakkpadling og generell rekreasjon. Hjortejakt er
viktig for begge kommunene.
6.10 Kulturminner
Det er registret 3 automatisk fredede kulturminner på riksantikvarens database askeladden.no i
nærheten av trasealternativene. Ett ligger rett ved fergeleie i Årvik, ett ligger på Saudeholmen
mens i ett ligger vest for Koparneset.
Det er ikke registrert marine kulturminner eller nyere tids kulturminner i området.
Ramboll
26 (38)
Figur 28: Automatisk fredede kulturminner i området
Figur 29: Kulturminnelokalitet ved fergekaia i Årvika
ID92618 - Årvika
Info fra Askeladden: Området er tidligere dyrkamark i sørvendt slakk helling ned mot sjøen. Noe
krattskog med hassel. Høyda er på 0-10 moh. Deler ligg i ly av en bergtopp ute på Lånaneset og
området danner et lite eid bak denne. Dyrka mark måler ca. 100m øst - vest og 20-40m nord sør. Lånatunet ligger i området. Området er ikke avgrenset. Det ble tatt 13 prøvestikk, 5 av disse
er positive. Det ble påvist en eller to lokaliteter fra sen steinbrukende tid. Området kan eventuelt
tolkes som et område med et bosettingsområde fra bronse- eller jernalder.
Rambøll
27 (38)
Figur 30: Kulturminnet på Saudeholmen
ID6481- Saudeholmen
Info fra Askeladden: Røysa er 8m i tverrmål og ca 1m høy. Ytterkantene er lite markerte. I røysa
går et 4m langt og 1,6m bredt søkk i SV/NO-lig retning. Søkket er mest markant i SV og NO.
Noen steiner, 20-40 cm i diameter, er synlige i søkket. Røysa er tilvokst med gress. I vestre kant
av røysa står noen rognetrær.
Figur 31: Kulturminne på Bjørlykkjestranda/gravhaug (merket i bilde)
ID60577 - Bjørlykkjestranda
Fra utgravning: Det ble ikke gjort funn av gjenstander eller konstruksjoner, men utgraver holder
fast ved tolkingen som gravhaug. Fra registrering: Røysa 1/2 er 6,5m i tverrmål og ca 1m høy. I
midten er det et lite søkk. Den er gress- og mosegrodd og steiner stikker i dagen. Røysa 1/3 er
om lag 8m i tverrmål og ca 1m høy. I vestre del ser det ut til å være kastet opp steiner. Delvis
gressvokst i østre del med noen rognebusker. Området rundt røysene er under oppdyrking.
Ramboll
28 (38)
7.
BESKRIVELSE AV UTREDNINGSSTREKNING OG
UTREDNINGSALTERNATIV
7.1
Alternativ 0
0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ og skal beskrive en
forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det skal
beskrive dagens situasjon før etablering av Sande fastlandssamband og Rovdefjordbrua.
7.2
Utredningsstrekningen
Utredningsstrekningen som ønskes utredet går fra Fv 61 v/fergeleiet på Koparneset i Vanylven
kommune til tunnelinnslag nord for Fv 61 på Skredestranda i Sande kommune.
Tunnel videre til Gursken (utredes senere)
Fv 61
Fv 61
Figur 32: Oversikt over utredningsstrekningen
Rambøll
29 (38)
7.3
Utredningsalternativ 1
Utredningsalternativ 1 har tunnelinnslag ved Fv 61/fergeleiet på Koparneset, veg i dagen fram til
Bjørlykkjestranda, flytebro over til Bjørlykkjeskjær og Saudeholmen, høybro med 41 m
seilingshøyde fra Saudeholmen til Storeneset. Veg i dagen fram til tunnelinnslag med tunnel
videre til Gursken og Fv 61 samt oppgradering av Fv 61 fram til Larsnes sentrum.
Fergeleie
Fv 2
Fv 61
Figur 33: Område i sørlige med trasè over Koparneset
Figur 34: Punkt for tunnelinnslag på Koparneset og Bjørlykkjestranda
Flytebro er tenkt fram til Saudeholmen. Fra holmen til Storeneset er det planlagt brospenn med
min. 41 m seilingshøyde i 200 m bredde.
Det må legges til rette for avkjørsel til Fv 61 samt tilkoblingspunkt for framtidige planer for
tunnel videre til Gursken. Det må også legges til rette for utbedring av dagens veg pga forventet
økt trafikk fram til Larsnes sentrum inntil framtidige planer for tunnel til Gursken blir realisert
samt adkomst til framtidig industriområde.
Ramboll
30 (38)
(Tunnel til Gursken)
Fv 61
Storeneset
Saudeholmen
Figur 35: Linjeføring for utredningsalt. 1, nordre del; høybro på 41 m.
Fra Saudeholmen til Storeneset er det vurdert forskjellige typer høybrokonstruksjoner i tidligere
utredningsfaser.
Figur 36: Tidligere utarbeidet flytebroløsning (Holt/Hagen 1984)
Figur 37: Visualisering av mulig broløsning over Saudeholmen.
Rambøll
31 (38)
7.4
Utredningsalternativ 2
Utredningsalternativ 2 har samme trasè som utredningsalt. 1 fra tunnelinnslag ved Fv
61/fergeleiet på Koparneset og fram til Saudeholmen. Høybro med 70 m seilingshøyde fra
Saudeholmen til Storeneset/Fv 61 og veg i dagen fram til tunnelinnslag videre til Gursken vest
for kobling til Fv 61 samt forbedring av Fv 61 fram til Larsnes sentrum.
(Tunnel til Gursken)
Fv 61
Storeneset
Saudeholmen
Figur 38: Linjeføring for utredningsalternativ 2 i nordre del; høybro på 70 m.
7.5
Utredningsalternativ 3
Utredningsalternativ 3 har samme trasè som utredningsalt. 1 fra tunnelinnslag ved Fv
61/fergeleiet på Koparneset og fram til Saudeholmen, men med senketunnel under Storeneset og
fram til Fv 61. Veg i dagen fram til tunnelinnslag til Gursken nord for kobling til Fv 61 samt
forbedring av Fv 61 fram til Larsnes sentrum. Det må også tas med omlegging av en del av Fv 61
for å kunne oppnå godkjente avstander til tunnelinnslag videre til Gursken.
Ramboll
32 (38)
(Tunnel til Gursken)
Fv 61
Storeneset
Saudeholmen
Figur 39: Linjeføring for utredningsalternativ 3, nordre del; tunnel fra Saudeholmen under Storeneset.
Figur 40: Illustrasjoner av løsning med senketunnel (Rovdefjordbrua AS)
Rambøll
33 (38)
Figur 41: Illustrasjoner av løsning med senketunnel (Rovdefjordbrua AS)
7.6
Vegstandard
Ny veg planlegges etter dimensjoneringsklasse H2 for øvrige hovedveger, som innebærer en
vegbredde på 7,5 m inklusive skuldre. For tunneler gjelder:

Tunnelprofil T9,5

Horisontalkurveradius ≥ 460 m

Maks stigning 5 %
Kryss skal utformes som T-kryss eller rundkjøring, og må befinne seg minimum 220 m fra
tunnelportal.
Det skal tas med gang- og sykkelveger langs strekningen.
Det skal tas med koblinger til eksisterende Fv 61, framtidig næringsområde på Storeneset i
Sande kommune og nødvendige omlegginger av eksisterende veger.
8.
KONSEKVENSUTREDNING
I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget
og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte.
Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som kan blir berørt, samt antatte
problemstillinger som vil bli belyst i planen. Det skal angis hvilke utredninger som anses
nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over tema som skal
konsekvensutredes.
Ramboll
34 (38)
8.1
Metodikk
Eksisterende dokumentasjon skal bli gjennomgått, og suppleres med samtaler/intervju med
lokale og regional styresmakter, organisasjoner og lokalbefolkning. I tillegg skal området befares,
for de tema hvor det anses som nødvendig.
For de temaene der det er hensiktsmessig vil Statens vegvesens standardmetodikk bli benyttet
for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er beskrevet i ny
håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Håndboken omhandler både prissatte og ikke-prissatte
konsekvenser. Det er temaene under prissatte og ikke prissatte konsekvenser hvor håndboken
skal følges. For «andre konsekvenser» er det ikke naturlig å bruke håndboken.
8.2
Ikke-prissatte konsekvenser
8.2.1 Landskapsbilde
Den Europeiske landskapskonvensjonen gir følgende definisjon av landskap:
”Landskap betyr et område hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom
naturlige og menneskelige faktorer. Kulturlandskap er et landskap som er påvirket eller
omformet av menneskers aktivitet gjennom tidene. Landskapet favner både kultur og natur. Det
er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag
av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir
landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske”.
Nye veger, tuneller og bruer innebærer i vår tid omfattende inngrep i landskapet. Konsekvenser
av inngrepene er at opplevelsen og bruken av landskapet forandres. Utredningen skal se hvilke
konsekvenser inngrepene har.
Selve landskapskartleggingen skal utføres etter NIJOS’ nasjonale referansesystem for landskap.
Det øvrige arbeidet, blant annet vurdering av verdi, omfang og konsekvens skal utføres etter
metode som er skissert i Håndbok 140. Tiltaket skal 3D-visualiseres fra flere standpunkt, både
fra sjø og land, som skal velges ut i samarbeid med de aktuelle kommuner.
8.2.2 Naturressurser
Temaet naturressurser omfatter landbruk, fiske, reindrift, berggrunn og løsmasser. Landbruk
omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i
tilknytning til landbruk. Av disse naturressursene skal det gjøres registreringer av hvilke
konsekvenser ny bru med vegtilknytning og tunnel.
For eventuelle konsekvenser innenfor landbruk, skal det gjøres vurderinger av arealregnskapet
og driftsmessige ulemper på et overordnet nivå. Konkrete tiltak skal skisseres. Skog og landskap
sitt AR250 arealressurskart, NGU sin grus og pukkdatabase og NVE sin kartlegging av
drikkevannskilder i grunne er aktuelle hjelpemidler. Metodisk skal håndbok 140 brukes.
8.2.3 Nærmiljø og friluftsliv
Nærmiljø og friluftsliv ses som oftest på sammen. Nærmiljø defineres som menneskers daglige
livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på
miljøforandring og naturopplevelse. Analysen skal berøre virkningen for beboerne og brukerne av
de berørte områdene. Det skal også utredes hvordan nytt veganlegg gir endringer i forhold til
barrierevirkninger og konsekvensen av bru med tilhørende veganlegg i forhold til muligheten for
å kunne utøve friluftsliv. Eventuelle barrierer for syklende, padlende båtbrukere skal beskrives og
konsekvens vurderes. Avbøtende tiltak skal foreslås.
Rambøll
35 (38)
Det er viktig å presisere at eventuell innløsning av boliger er en prissatt konsekvens og inngår i
kostnadsoverslaget, og er derfor ikke med i vurderingen av nærmiljøet. Betydningen av at boliger
blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal vurderes under nærmiljø/friluftsliv.

DN-håndbok nr. 18-2001 «Friluftsliv konsekvensutredninger etter plan- og
bygningsloven» skal ligge til grunn for utredningsarbeidet.

For øvrig skal arbeidet utføres etter metode som er skissert i Håndbok 140.
8.2.4 Folkehelse
Hvilken konsekvens tiltaket får i forhold til folkehelse skal utredes.
Indirekte er folkehelse ett av momentene knyttet til friluftsliv, nærmiljø, ulykkesrisiko, støy
og forurensing, der en dels også omtaler gang- og sykkelveger som avbøtende tiltak.
Folkehelseperspektivet utredes som eget tema der en oppsummerer de effektene som påvirker
folkehelsen.
8.2.5 Kulturminner og kulturmiljø
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer skal utredes.
Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn fra år 1537), nyere
tids kulturminner, kulturmiljøer (innenfor planområdet) og marine kulturminner.
Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder
lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er
definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller
sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet.
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og
vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.
Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9, med tilhørende feltundersøkelser, skal gjøres
når valg av trasé er utført, i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplanen.
8.2.6 Naturmiljø
Det skal gjøres en kartlegging av naturverdier i planområdet. Kartleggingen skal gjennomføres
etter metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av biologisk mangfold
(DN-håndbok 13-2007, 2. utg.); se www.dirnat.no. Kartleggingen skal fokusere på spesielt
viktige lokaliteter for biologisk mangfold (naturtyper og vilt), dvs. t.d. leveområde for truede
arter. I tillegg skal de aktuelle alternativ utredes i forhold til naturmangfoldslovens kapittel 2 om
alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk.
Det skal kartlegges marint mangfold etter metodikk i DN-håndbok 19-2007, 2. utgave, også i
forbindelse med massedeponi i sjø.
8.3
Prissatte konsekvenser
8.3.1 Trafikkanalyse
Det er utarbeidet en nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua av transportøkonomisk institutt fra
oktober 2012. I forbindelsen med analysen er det utarbeidet trafikkprognoser for fremtidig
trafikk. Nyttekostnadsanalysen vil revideres/oppdateres under det framtidige reguleringsarbeidet
og nye trafikkprognosene vil bli utarbeidet i arbeidet med revisjonen.
Det skal også utarbeides en trafikkanalyse for nåværende og framtidig trafikk i sjø.
Ramboll
36 (38)
8.3.2 Støy og forurensing
Tiltakene vil medføre endring i støy og luftforurensning fra vegtrafikk. Dette kan føre til
konsekvenser for eksisterende og planlagte bolig- og hytteområder innenfor influensområdet.
Influensområdet omfatter planområdet og tilhørende vegsystem så langt evt. støy og
forurensning bidrar til at grenseverdier overskrides. Konsekvenser for vegtrafikkstøy og lokal
luftforurensning skal vurderes og kvantifiseres for vegnett som får vesentlig endret
trafikkbelastning som følge av tiltaket og for nye vegtraséer.
Det skal også utredes klimapåvirkningen tiltaket har på omgivelsene.
8.3.3 Virkning på offentlige budsjett
Budsjettvirkning av planlagte tiltak skal synliggjøres ved beregning av investeringskostnader for
de tre alternativene. I tillegg skal drifts- og vedlikeholdskostnader både for ny og eksisterende
situasjon anslås.
Kostnadsoverslagene for investeringskostnader skal ligge innenfor en usikkerhetsmargin på + 25
% og gjennomføres ved hjelp av faglig anerkjente metoder. Beregning av drifts- og
vedlikeholdskostnader skal basere seg på erfaringstall for tilsvarende anlegg.
8.3.4 Kommunal infrastruktur
Omlegging av vegstrekninger i forbindelse med tilknytning til bro og tunnel kan gi endringer i
kommunal infrastruktur og også farleder for trafikk i sjø. Konsekvensene for eksisterende
infrastruktur med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes. Oppgradering av eksisterende veg
fram til Larsnes sentrum skal inngå i alle alternativsutredninger.
8.3.5 Samfunnsøkonomisk nytte/kostnad
Det er utarbeidet en nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua av transportøkonomisk institutt fra
oktober 2012. Nyttekostnads-analysen av å etablere en bru over fjorden viser at prosjektet er
samfunnsøkonomisk lønnsomt med knapp margin. Rapporten anses å være så solid og ny at det
ikke er nødvendig men en ny analyse. Det er nok å referere de viktigste funn fra rapporten.
8.4
Andre konsekvenser
8.4.1 Grunnforhold
Grunnforholdene for tiltaket skal kartlegges ved hjelp av allerede kjente data, befaringer og
geologiske vurderinger.
8.4.2 Konsekvenser i anleggsperioden
Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området.
Bare kortsiktige virkninger skal tas med her, foruten deponiområder. De langsiktige virkninger
kommer inn under de øvrige tema.
Det må vurderes om det er spesielle problemer knyttet til anleggsperioden, som risiko for
personskade, ulemper for bosatte og næring eller ulemper for trafikanter. Muligheter for
utbygging i etapper bør også vurderes. Anleggsfasen skal også berøres under hvert tema under
ikke-prissatte konsekvenser.
Det skal tas med konsekvenser om Sande fastlandssamband blir bygd og om det ikke blir bygd.
Rambøll
37 (38)
8.4.3 Lokal og regional utvikling
Av tema som angår lokal og regional utvikling skal konsekvenser innenfor temaene som er listet
opp nedenfor utredes:
Næringsliv: Det skal beskrives i hvilken grad utbyggingen berører eller påvirker eksisterende
næringsliv, og hvordan utbyggingen kan bidra til utvikling av næringslivet. Det skal også vises
hvordan utbyggingen bedrer tilgangen til nasjonale og internasjonale markeder og omfang av
pendling.
Arbeidsmarked: Det beskrives i hvilken grad utbyggingen påvirker reisetid og regularitet, og
dermed tilgangen til nye arbeidsmarkeder. Beboerne i Vanylven pendler mot nord mens beboerne
i Sande har innpendling.
Turisme/ reiseliv: Det skal beskrives hvordan utbyggingen bygger opp under ønsket utvikling
av turisme og reiseliv i regionen.
Lokalt miljø: Konsekvenser for spesielt berørte grunneiere og påvirkning av nærlokale forhold
skal beskrives.
Kollektivtrafikk: Det skal beskrives hvilke konsekvenser Rovdefjordbrua får for kollektivtilbudet,
lokalt og regionalt.
8.5
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for vegalternativet (ikke
dagens 0-alternativ) samt for trafikk i sjø. ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og
gjennomgå sannsynlighet og konsekvens av de ulike hendelser. Avbøtende tiltak skal beskrives.
ROS-analysen må ha vurderinger både for anleggs- og driftsfasen.
Følgende bakgrunnsdokument skal legges til grunn ved gjennomføringen av ROS- analysen:

”Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet”,
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2010)

Reguleringsplanveilederen, Miljøverndepartementet (2011)

Rundskriv T-5/97- ”Arealplanlegging og utbygging i fareområder”,
Miljøverndepartementet 1997
8.6
Resultat og Anbefaling
De prissatte og de ikke prissatte konsekvensene skal sammenstilles etter framgangsmåte
beskrevet i håndbok 140. Det skal gjøres en anbefaling av alternativ basert på sammenstillingen
av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, men hvor viktige forhold i «andre konsekvenser» og
ROS-analysen også tas med i vurderingen.
Ramboll
38 (38)
9.
LITTERATUR / KILDER
-
Rambøll
Kommuneplanens arealdel, Sande Kommune
Kommuneplanens arealdel (ikke vedtatt), Vanylven kommune
Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua, TØI 2012
Statens Vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser 2006
Miljøverndepartementet, Forskrift om konsekvensutredning. 2009
Kart over dyrket mark og bonitet (Skog og landskap 2012)
www.vanylven.kommune.no
www.sande-mr.kommune.no
www.ssb.no
www.kulturminnesok.no
www.askeladden.no
www.dirnat.no (Naturmiljø)
www.rovdefjordbrua.no