Transcript JORDSKIFTERETT

VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL
JORDSKIFTERETT
Parter i sak 20/2012 Vegen Bjørnstulen-Fagerhøi.
Notat
Utarbeidet av
Vår referanse
Vår dato
Johan Enger
Sak 20/2012
12.03.2014
FINANSIERINGSSYSTEM PÅ PRIVATE FJELLVEGER.
Formålet med notatet er å beskrive hvordan ulike private fjell-vegselskap finansierer
vedlikeholdet av vegene. Inntektsmulighetene og metodene er:
1)
Bombilletter og årskort. Ved passering av vegbom betaler en bombillett pr tur,
sesongkort eller årskort.
2)
Utlikning av forskudd eller underskudd på medlemmene i veglaget. Dersom
bombilletter, årskort og andre tilskudd ikke dekker kostnadene til drift av vegen,
oppstår et underskudd. Når en veg går i underskudd må det dekkes av medlemmene
ved å fordele underskuddet etter andelsfordelingen. Styret kan også kalle inn forskudd
fra medlemmene når det skal gjøres større utbedringer eller omlegginger på vegen.
Eksempel kan være utskifting av stikkrenner på en lengre strekning, en ny bru,
omlegging av vegbanen m.v.
3)
Tilskudd fra staten eller kommune. Staten gir tilskudd ved større omlegging og
opprustning av skogsbilveger. Forutsetningen er at vegklassen blir hevet. Kommunene
kan gi tilskudd til drift av private veger, men i praksis blir det gjerne avgrenset til private
veger med flere boligeiendommer. I statsallmenning gir i blant fjellstyrene tilskudd til
drift av private seterveger som er åpne for allmenn ferdsel.
På private veger som er stengt for allmenn ferdsel er det vanlig å bruke metode 2). Det vil si at
vegeier/medlemmene dekker vedlikeholdskostnadene ved å fordele de mellom seg etter en
andelsfordeling. Hytteeiere og andre bruksrettshavere betaler årskort/årsavgift og får nøkkel til
bommen.
På private fjellveger åpen for allmenn ferdsel ser en flere kombinasjoner av metode 1, 2 og 3
nevnt foran. Eksempler:
Fåberg Vestfjellveger. (Fåberg Vestfjell ligger i Lillehammer kommune og går fra Torpa vegen
og nordover mot Gausdal og Saksumdal).
Vegene var opprinnelig i organisert i flere separate vegselskap. Disse fusjonerte på 1960 tallet til
Fåberg Vestfjellveger.
Fåberg Vestfjellveger SA finansierer driften ved en kombinasjon av metode 1 og 2. Både
medlemmer i vegene, hytteeiere og turister betaler bombillett eller årskort når de kjører inn i
Postadresse
Elvegata 19
2609 Lillehammer
Besøksadresse
Elvegata 19
Lillehammer
Telefon 61 99 15 00
Telefax
[email protected]
www.jordskifte.no
Org.nr. 974 725 983
2
VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL
JORDSKIFTERETT
området. Det er ingen rabatt for medlemmer. Det er egne volumavgifter for tungtransport av
tømmer fra medlemmenes skog og melk fra fellessetre. Større investeringer som utskifting av
bruer finansieres ved å kreve inn forskudd fra medlemmene. Forskuddet fordeles mellom
medlemmene etter egen fastsatt andelsfordeling.
Fåberg Østfjellveger. (Ligger i fjellområdet øst for Lillehammer. Gjelder veg fra Nordseter og
østover. Går mot Reina og henger sammen med veger i Øyer mot Pellestova og Hornsjø).
Mye av Fåberg Østfjellveger ligger i Fåberg østre statsallmenning. Drift og vedlikehold av
vegene finansieres ved en kombinasjon av metode 1 og 3. Bompenger er 30 kr pr. tur og 600 kr
for årskort. Det er ganske stor trafikk, herunder en del gjennomgangstrafikk til Øyerfjellet.
Fåberg fjellstyre gir betydelig tilskudd til driften. Fjellstyret får igjen mye av sine inntekter fra
Statskog, fordi 50 % av festeinntektene (hytter) skal gå til fjellstyret. Se fjelloven
§ 12, 3. ledd.
Seterveger i Øyer statsallmenning. (Øyer statsallmenning ligger øst for Gudbrandsdalslågen,
et fjellområde på ca. 430 000 dekar. Grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor-Elvdal og i sør til
Ringsaker og Lillehammer).
De fleste vegene er i sin tid bygget som adkomstveg til setrene. De driftes av private
vegselskap dannet av setereierne. Det er 9 vegselskap, Veslesetervegen, Glømmesetervegen,
Østfjellvegen, Holmsetervegen, Aksjøsetervegen, Augsetervegen, Lie-Hornsjøvegen,
Hundersetervegen og Allmenningens veg. Vegselskapene har nå gått sammen om felles bomordning. Det er en ordning for Glømmesetervegen og Veslesetervegen, og en annen ordning
for de øvrige vegene. Glømmesetervegen og Veslesetervegen henger ikke sammen med det
øvrige vegnettet. Gjennomgangsbillett for Glømmeseter- og Veslesetervegen koster 30 kr.
For de andre vegene koster en gjennomgangsbillett 50 kr. Ved å løse billett ved innkjøring på
en av disse vegene, kan du kjøre (nesten) hele Øyerfjellet. NB: Ordningen gjelder bare ved
kjøp av enkeltbillett. Årskort/sesongkort gjelder kun på den vegen det er utstedt for.
Fra hjemmesida til Øyer fjellstyre: "Ved innkjøring fra sør kommer en gjennom betjente bommer
i Ringsaker eller Lillehammer. På Hundersetervegen, Lie-Hornsjøvegen og Østfjellvegen er det
automatiske bomsystem. Her kan du betale med mynt, med bankkort eller du kan kjøpe et rabattert
klippekort. De øvrige innkjøringsbommene er selvbetjente, og du må ha med kontanter."
Fjellstyret yter årlig et betydelig tilskudd til driften av vegene. Enkelte av vegene har også
utligning av underskudd på andelseierne. Finansieringen er altså en kombinasjon av metode
1, 2 og 3.
Hvert vegselskap mottar tilskudd og inntektene fra sin bom, og drifter selv sin vegstrekning. I
tillegg har vegselskapene Østfjellvegen, Holmsetervegen, Aksjøsetervegen, Augsetervegen,
Lie-Hornsjøvegen, Hundersetervegen og Allmenningens veg en utjevningsordning. En fast
sats pr. hytte innenfor bommen på den enkelte veg går inn i en felles kasse. Disse midlene
fordeles så ut igjen, slik at veger med få hytter og lang vegstrekning å vedlikeholde får et
økonomisk tilskudd fra de andre vegselskapene.
3
VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL
JORDSKIFTERETT
Vegselskapene har fellesmøte en gang i året.
Det har vært og er fortsatt diskusjoner om et mulig felles driftsselskap for vegene.
Gopollvegen i Fåvang Østfjell, Ringebu kommune.
Gopollvegen SA består av flere veger som henger sammen. Tidligere var de organisert i separate
vegselskap. Disse ble fusjonert i 1990 i en egen jordskiftesak.
Gopollvegen SA finansierer drift og vedlikehold av vegene ved en kombinasjon av metode 1 og
2. Ved passering av bom betaler ikke medlemmer bombillett eller årskort. Medlemmer kjører
gratis. Det er egne volumavgifter for tungtransport av tømmer fra medlemmenes skog og melk
fra fellessetre. Det oppstår hvert år et underskudd. Dette blir utliknet årlig mellom medlemmene
etter en fastsatt andelsfordeling.
Peer Gynt vegen.
Peer Gynt vegen BA går fra Skei til Gålå og videre vestover til Fefor og Dalseter i Espedalen.
Den går gjennom kommunene Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron. Vegen har mye trafikk og høy
standard. Den holder tilnærmet fylkesvegstandard. Deltakere i vegselskapet er turistbedrifter og
kommunene Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron. Setereierne ga i sin tid gratis grunn til vegen og
kjører gratis.
Driften finansieres ved bombilletter og årskort, samt tilskudd fra deltakerne i vegselskapet. Det
vil si metode 1 og 2. Priser:
Gålå – Skei :
70 kr pr. tur
Dalseter – Fefor ;
60 kr pr. tur
Årskort hele strekningen : 625 kr.
Det er elektroniske bommer på Skei og Gålå. Ved Fefor og Dalseter er det
selvbetjeningsbommer.
Kommunene og turistbedriftene gir tilskudd med ca. 100 000 kr pr. år. Resten av
vegvedlikeholdet finansieres med bombilletter og årskort. Gardbrukere med dyrka mark på
Lomsetra betaler årlig vegavgift, men dette blir små beløp i forhold til bominntekter og
kommunale tilskudd. Årlig brukes det 1 – 1,5 millioner kroner til vedlikehold av vegen.
Vegen Bjørnstulen-Fagerhøi. (Sør-Fron kommune, beskrevet i jordskiftesak 20/2012 Vegen
Bjørnstulen-Fagerhøi. Veglaget har ansvaret for driften av vegen Bjørnstulen-Fagerhøi og
sideveger til denne. Hvilke sideveger er beskrevet i jordskiftesaken).
Drift og vedlikehold er hittil finansiert alene ved metode 1, bombilletter og årskort. Dette gir
etter vegstyret sin mening for lave inntekter til å holde en god standard på vegene. Det er mye av
bakgrunnen for kravet om jordskiftesak.
4
VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL
JORDSKIFTERETT
Både medlemmer i veglaget, hytteeiere og turister betaler bombillett eller årskort, når de kjører
inn bommen ved Bjørnstulen. Medlemmer har 100 kr i rabatt på årskort. I nyere tid er det ikke
utlikna underskudd på medeierne. Vedlikeholdsnivået er så langt tilpasset inntektene.
Årsmøtet har truffet vedtak om elektronisk bom ved Bjørnstulen.
Nordre Lia seterveger. (Sør-Fron kommune, se jordskiftesak 25/2011 Nordre Lia seterveger).
Jordskiftesaken ble avsluttet 11.3.2014. Det er gitt egne vedtekter for veglaget. Deltakerne i
veglaget er de som er medeiere, mens eiere av fritidseiendommer har bruksrett. Medeierne
har stemmerett i årsmøtet, mens bruksrettshaverne har møte- og talerett. Det heter om
finansiering og drift av vegene i vedtektene § 8:
"Til dekking av kostnader til drift og vedlikehold av vegen fastsetter årsmøtet avgifter.
Avgiftene kan fastsettes som:
1. faste avgifter i året, heretter kalt årsavgift
2. avgifter pr. tur for andre brukere enn medeiere og bruksrettshavere
3. avgift pr. m3 for tømmer- eller annen varetransport
4. utlikning av forskudd eller underskudd etter andelsfordelingen i § 2
5. tilknytningsavgift, jf. § 3
6. brøyteavgift for brøytesesongen
Alle medeiere og hytteeiere som bruker vegen som adkomst sommer eller vinter, må
betale årsavgift. De som kjører på oppdrag for medeiere eller hytteeiere, skal betale
bomavgift eller årskort. Oppdragsgiver kan betale for vedkommende. Det kan inngås
egne avtaler med styret for kjøring i forbindelse med bygging, utbedring eller
vedlikehold av hytter, eller for kjøring til turistbedrifter. Slike avtaler skal refereres i
årsmøtet.
Årsavgift gjelder for en familie og inntil to biler. Bilnummer skal være skrevet på
årskortet. Med familie menes husstandsmedlemmer og føderådsfolk. Årsmøtet kan
bestemme at det skal gis rabatt på årskort til andre familiemedlemmer.
Eventuelt overskudd skal gå til framtidig drift av veglagets virksomhet. Underskudd må
dekkes av medeierne etter andelsfordelingen i § 2.
Kostnader til utbedringer, vedlikehold og andre vedtatte investeringer kan kreves inn
forskuddsvis etter andelsfordelingen i § 2. "
Finansieringen framover skjer altså som en kombinasjon av metode 1 og 2. Alle medeiere i
vegen og hytteeiere (bruksrettshavere) må betale årsavgift. Ved behov kan styret utlikne
underskudd, eller kalle inn forskudd, fra medeierne i vegen. Slik utligning skjer i forhold til
egen andelsfordeling.
---0---