EVJEMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

Download Report

Transcript EVJEMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

EVJEMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

Støysituasjonen i Evje og Hornnes - Utredning av alternative løsninger med anbefaling.

Sluttrapport 01.11.2011

•

Informasjonen er untatt offentlighet jf.

Offentleglova §15.1

U.off. jf. Offl. §15.1

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 SAMMENDRAG ............................................................................................................................................................ 5 1.1

BRUKEN AV EVJEMOEN SØF ...................................................................................................................... 5 1.2

FORSVARETS BEHOV ...................................................................................................................................... 6 1.3

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER .................................................................................................. 7 2 ANBEFALING ............................................................................................................................................................... 7 2.1

VALG AV ALTERNATIV .................................................................................................................................. 7 2.2

2.3

EN BETYDELIG INNSATS .............................................................................................................................. 8 KOSTNADER........................................................................................................................................................ 8 2.4

3.2

EFFEKTER ............................................................................................................................................................ 9 3 INNLEDNING ............................................................................................................................................................. 10 3.1

OPPDRAGET ..................................................................................................................................................... 10 UTFORDRINGEN ............................................................................................................................................ 10 3.3

3.4

3.5

UTREDNINGEN SETT I ET HELHETLIG EBA-PERSPEKTIV ....................................................... 10 MÅL FOR UTREDNINGEN ......................................................................................................................... 11 TIDLIGERE UTREDNINGER OG KARTLEGGINGER .................................................................... 11 4 BEHOV OG FUNKSJONER .................................................................................................................................... 12 4.1

EVJEMOEN SOM REGIONAL KAPASITET .......................................................................................... 12 4.2

4.3

NÆRMERE OM DE ULIKE BRUKERNE OG DERES BASER ......................................................... 13 KORT OM DE ULIKE BANENE ................................................................................................................ 14 4.4

KORT OM MANØVERRETTSOMRÅDET OMKRING EVJEMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT .................................................................................................................................................................. 16 5 UTFORDRINGER ....................................................................................................................................................... 17 5.1

STØYPROBLEMATIKKEN I EVJE OG HORNNES KOMMUNE ................................................... 17 5.2

DE ULIKE STØYKILDENE.......................................................................................................................... 18 5.3

KORT OM LYD ................................................................................................................................................. 20 5.4

KORT OM RETNINGSLINJEN FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGINGEN (T-1442) ............................................................................................................................................................................... 20 5.5

KORT OM DAGENS SITUASJON I ANDRE FELT SOM PÅVIRKES AV EVT. ENDRINGER I EVJEMOEN ...................................................................................................................................................................... 22 6 VURDERTE ALTERNATIVER ............................................................................................................................... 25 6.1

0-ALTERNATIVET – VIDEREFØRING AV DAGENS SITUASJON ............................................... 25 6.2

ALTERNATIV 1 – UTBEDRENDE TILTAK I EVJEMOEN SØF ..................................................... 25 6.3

ALTERNATIV 2 – AVVIKLING AV EVJEMOEN SØF OG RELOKALISERING AV VIRKSOMHETEN .......................................................................................................................................................... 30 2

U.off. jf. Offl. §15.1 6.4

ALTERNATIV 3 – VIDEREFØRING AV EVJEMOEN SØF OG DELVIS RELOKALISERING AV VIRKSOMHETEN ................................................................................................................................................... 31 7 FORHOLD SOM BERØRER ALLE ALTERNATIVER ................................................................................... 35 7.1

FORSVARETS BEHOV ................................................................................................................................... 35 7.2

7.3

MULIGHETER FOR TILTAK ....................................................................................................................... 36 MULIGHETER FOR RELOKALISERING ................................................................................................ 36 7.4

7.5

EIENDOMSJURIDISKE FORHOLD .......................................................................................................... 39 KOSTNADER..................................................................................................................................................... 41 7.6

7.7

FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER ..................................................................................... 42 FREMDRIFT ....................................................................................................................................................... 42 8 EVALUERING AV ALTERNATIVENE .............................................................................................................. 42 8.1

NÆRMERE OM KRITERIER ........................................................................................................................ 42 8.2

MÅL OG VEKTING ......................................................................................................................................... 44 8.3

8.4

8.5

EVALUERING AV ALTERNATIV 0........................................................................................................... 45 EVALUERING AV ALTERNATIV 1........................................................................................................... 46 EVALUERING AV ALTERNATIV 2........................................................................................................... 50 8.6

9.2

EVALUERING AV ALTERNATIV 3........................................................................................................... 53 9 SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVENE .................................................................................................... 58 9.1

TABELLFREMSTILLING ............................................................................................................................... 58 ANBEFALING ................................................................................................................................................... 58 10 VEDLEGG TIL UTREDNINGEN ......................................................................................................................... 60 10.1

OPPDRAGSSKRIV FRA FORSVARSDEPARTEMENTET .................................................................. 60 10.2

UTREDNINGSAVTALE MELLOM FORSVARSDEPARTEMENTET OG FORSVARSBYGG 60 10.3

SKRIV FRA FST OM FORSVARETS BEHOV OG OM KONSEKVENSER AV DE ENKELTE ALTERNATIV .................................................................................................................................................................. 60 10.4

KOSTNADSVURDERING AV MILJØSANERING EVJEMOEN SØF OG VATNE/SVARTEMYR SØF ........................................................................................................................................ 60 10.5

10.6

KOSTNADSVURDERINGER FOR DE ENKELTE ALTERNATIV ................................................. 60 KARTVEDLEGG (SE EGEN VEDLAGT INNHOLDSLISTE) .......................................................... 60 3

U.off. jf. Offl. §15.1

DELTAGERE VED UTARBEIDELSE AV UTREDNINGEN

Styringsgruppe Arbeidsgruppe Prosjektstøtte

Haakon Øberg Odd ‐ Harald Hagen Per Siem Jens Levi Moldstad Elin Walstad Jørn Ove Moen Grete Rasmussen Øystein Valdem Marianne Flatland Øyvind Pettersen Are Vestli Harald Singstad Torbjørn Mathiassen Roger Rognaas Haakon R.

Rasmussen Direktør, Forsvarsbygg eiendom Oberstløytnant, Forsvarsstaben Oberstløytnant, Sjef skyte ‐ og øvingsfelt, Forsvarsbygg Utleie Regionsjef, Forsvarsbygg utvikling Fagleder Støy, Forsvarsbygg Futura Senioringeniør, Forsvarsbygg Utleie Dr.

Scient/Seniorrådgiver Miljø, Forsvarsbygg Futura Overingeniør Støy, Forsvarsbygg Futura Overarkitekt/Arealplanlegger, Forsvarsbygg Utleie Seniorrådgiver Forsvarsbygg Utleie Senioringeniør, Forsvarsbygg Utvikling Seniorrådgiver/Arkeolog, Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk Oberstløytnant, Forsvarsstaben EBA ‐ seksjon Major, Forsvarsstaben EBA ‐ seksjon 3RW arkitekter 4

U.off. jf. Offl. §15.1

DEN FREMTIDIGE BRUKEN AV EVJEMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

– FORTSATT EN VIKTIG RESSURS FOR FORSVARET

Bane P i Evjemoen skyte- og øvingsfelt – en av banene som skaper støyutfordringer i nærområdet. FOTO: Forsvaret

På bakgrunn av oppdrag fra Forsvarsdepartementet av april 2011, har Forsvarsbygg gjennomført en utredning for å vurdere hvorledes Forsvarets virksomhet kan innrettes for å avhjelpe støyproblemer i Evje og på Hornnes med opphav i militær øvingsvirksomhet i Evje skyte- og øvingsfelt (SØF). En utredning av om det er mulig å endre støybildet i tilliggende områder, og hva som skal til for å oppnå dette, er et tiltak i forbindelse med den støykonflikten som var under utvikling i Evje og Hornnes kommune. Forsvarsbygg har gjennomført støykartlegging av Forsvarets virksomhet ved flere skyte- og øvingsfelt, og sendt denne til kommunen, i tråd med retningslinjen for håndtering av støy i arealplanlegging, T-1442. Resultatet av at det blir kartlagt hvor støyen går, og at det her ikke anbefales støyømfintlig bebyggelse, på grunn av for høye støyverdier, har for noen kommuner ført til at planer om etablering av ny bebyggelse må endres, noe flere kommuner opplever begrensende for sitt behov for utvikling. Med bakgrunn i Forsvarsdepartementets oppdrag har Forsvarsbygg vurdert ulike alternativer med tanke på å løse utfordringen. Alternativene omhandler tilpasninger og støyavbøtende tiltak, relokalisering av virksomheten og nedleggelse av skytefeltet. Utredningen har avdekket at Evjemoen SØF er en svært viktig brikke i den regionale SØF porteføljen. Feltet har mange brukere og betjener et stort geografisk fotavtrykk. I kombinasjon med Vatne/Svartemyr SØF sikrer Evjemoen SØF en tilgjengelighet for samtlige avdelinger i regionen innenfor 2-4 timers reisetid. Med store avdelinger, begrenset tid til øving og høye krav til kvalitet i øvingen, er denne tilgjengeligheten kanskje den viktigste årsaken til at Evjemoen SØF fortsatt utgjør en viktig ressurs for Forsvaret. Evjemoen betjener også store avdelinger under utdanning. Dette stiller krav til stor kapasitet for gjennomføring av samtidig trening innenfor begrensede tidsvindu i fastsatte utdanningsplaner. Evjemoen med sine mange baner som kan benyttes samtidig dekker således et viktig behov både i tid og rom.

1 SAMMENDRAG

1.1 BRUKEN AV EVJEMOEN SØF HISTORISK BAKTEPPE

Evjemoen Leir ble opprettet som militærleir i 1912. Leiren var lenge et tyngdepunkt for Hæren; fra 50- til 90-tallet var Infanteriets øvingsavdeling (IØ2) lokalisert her. I perioden etter dette var Agder Regiment lokalisert her frem til regimentet ble nedlagt. 5

U.off. jf. Offl. §15.1 Evjemoen Leir ble utrangert 1. januar 2004 og overført til Evje og Hornnes kommuner for videre utvikling som næringspark. Virksomheten i skyte- og øvingsfeltet har blitt videreført fra Forsvarets side og brukes i dag av avdelinger fra KNM Harald Haarfagre, Luftforsvarets skole på Kjevik samt HV’s avdelinger i Agder og enkelte andre avdelinger fra ulike steder i landet.

DAGENS BRUK

Evjemoen SØF benyttes i dag i all hovedsak til grunnleggende håndvåpentrening, og til tørrøving/manøvertrening. Evjemoen SØF har i tillegg til de ulike skytebanene, også et større manøverrettsområde på ca. 21 km² bestående av 3 teiger både på øst- og vestsiden av Otra. Innenfor skytefeltets grenser er det også store arealer som egner seg godt for tørrøving uten at dette legger begrensninger for samtidig bruk av skytebanene. Dette bidrar til at man kan gjennomføre både skyting og annen soldatutdanning parallelt på en effektiv måte. Siden bruken av skytebaneanleggene i hovedsak begrenser seg til grunnleggende håndvåpentrening, er det skyting med pistol og gevær på korte hold (30-50m) og lengre hold (100-200m) som utgjør hoveddelen av virksomheten. Evjemoen har i dag en rekke baner som egner seg godt til denne typen virksomhet. Statistikk over Forsvarets aktivitet i feltet viser en marginal nedgang i virksomheten fra 2007 og frem mot dagens situasjon. Imidlertid reflekterer dette ikke Forsvarets behovssituasjon. Det har gjennom prosessen med denne utredningen blitt stadfestet at de gjeldende planene Forsvaret har for sin virksomhet på Sør-Vestlandet, medfører et omfattende behov for de kapasiteter som Evjemoen skyte- og øvingsfelt rommer, både i dag og i fremtiden.

1.2 FORSVARETS BEHOV GENERELT

Forsvaret har medio sept. 2011 fremlagt en samlet behovsrapportering for avdelingene på Sør Vestlandet (konf. vedlegg). Forsvaret beskriver at kjente behov i stor grad løses innenfor de 6 kapasiteter som er tilgjengelige i dag. Det er beskrevet et behov for tilpasninger av enkelte anlegg for å gjøre dem mer hensiktsmessige og moderne, men dagens anlegg dekker i hovedsak behovet.

STOR KAPASITET ER AVGJØRENDE

Det fremgår av oversikten at det er enkelte behov som både av utdanningsmessige og praktiske årsaker i stor grad virker dimensjonerende på hvorledes Forsvarets virksomhet i skyte- og øvingsfeltene i dag er lagt opp. Dette gjelder særlig behovet for kortholdsskyting og 200m-skyting. Disse disiplinene omfatter trening med svært store volum jevnt over året, primært knyttet til Heimevernets virksomhet. I tillegg kommer intensive perioder knyttet til utdanningsplaner for virksomheten ved KNM Harald Haarfagre. I sum gir dette behov for mange baner for samtidig trening.

RELOKALISERING ER UTFORDRENDE

Både Heimevernet og KNM Harald Haarfagre er presset på tid til å gjennomføre nødvendig utdanning og trening. Slik situasjonen er i dag med mulighet for bruk av både Evjemoen SØF og Vatne/Svartemyr SØF betjenes alle avdelinger innenfor maks 2-4 timer reisetid. Dette er akseptabelt for avdelingene. Dersom Evjemoen SØF legges ned og virksomheten relokaliseres til andre felt, vil en stor aandel av tilgjengelig treningstid tapes for de ulike avdelingene. Heimevernet har angitt at tapet kan være så stort som 25-50% avhengig av hvor langt unna virksomheten må relokaliseres. Dette innebærer store utfordringer knyttet til å opprettholde kvalitetsnivå i avdelingene, og påvirker evnen til å oppnå operative krav. Det medfører også betydelige kostnader. Heimevernet har anslått at en situasjon der Evjemoen SØF legges ned vil øke budsjetterte transportkostnader fra dagens ca. 1,8 MNOK pr år til ca. 3-8 MNOK pr. år, avhengig av hvor langt unna virksomheten må relokaliseres. Basert på Forsvarets behov vil således en nedleggelse av Evjemoen SØF få store konsekvenser for gjennomføring av planlagt trening og øving. Dersom de nærmeste feltene som er Vatne/Svartemyr SØF i tillegg ikke kan benyttes som avlastning, vil situasjonen kunne bli svært alvorlig, og det vurderes ikke som realistisk å

U.off. jf. Offl. §15.1 gjennomføre en relokalisering av så store virksomhetsvolum til andre felt. Utredningen konkluderer på bakgrunn av dette med at Evjemoen SØF må videreføres med et kapasitetsmessig omfang tilsvarende dagens. Både reduksjon av kapasitet og full nedleggelse vil få store konsekvenser for gjennomføring av planlagt trening og øving for regionens avdelinger.

1.3 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER GENERELT

Dagens situasjon medfører betydelige ulemper for sivilsamfunnet omkring Evjemoen SØF. Ulempene er ikke primært knyttet til uttalte støyplager, men til begrensninger i kommunenes muligheter for å planlegge og utvikle tettstedsområder for støyfølsomme arealformål. Dette gjelder for eksempel planlegging av boligområder og sentrumsutvikling generelt. Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442, gir føringer for arealbruk innenfor støysoner. Beregningene som synliggjør influenssonen for støy i Evje og Hornnes kommune fra dagens aktivitet i feltet, gir klare begrensninger for hva planmyndigheten kan tillate av planer for utvikling.

FLERE STØYKILDER

Støyberegningene som er utført for de ulike enkeltbaner og anlegg i Evjemoen SØF, viser at både sivile og militære skytebaner bidrar til å skape dagens utfordrende situasjon. Dette innebærer at en bedring av situasjonen vil kreve omlegging av både Forsvarets og de sivile aktørenes virksomhet.

ULIKE BANER PÅVIRKER ULIKE OMRÅDER

Utredningen viser at det vil være mulig å redusere støysonenes utbredelse i Evje sentrum eller lengre sør i Hornnes, dersom det bare gjøres støyreduserende tiltak ved noen av anleggene. Man vil likevel måtte gjøre så betydelige tiltak på øvrige anlegg, at de samfunnsmessige ulempene ved at problemene ikke løses fullstendig gjør en slik løsning uegnet. En delvis løsning kan imidlertid være en hensiktsmessig begynnelse i en mer langsiktig prosess der ulike mål oppnås langs tidslinjen, og derved gi muligheter for delvis effekt på kort sikt, med noe lavere innsats.

LØSNING ETT STED BLIR PROBLEMER ET ANNET

Det er viktig å understreke at den arealkonflikten som denne utredningen har sin opprinnelse i, ikke er unik for Evje SØF. Forsvarsbygg gjennomfører støykartlegging av sine skytebaner og –felt i tråd med anbefalingene i T-1442 og opplever stadig oftere at kommunenes ønske om utvikling og arealbruk kommer i konflikt med den eksisterende aktiviteten og støybelastningen fra denne . Utredningen har imidlertid vurdert ulike andre skytefelt i regionen og deres evne til å evt. avløse Evjemoen SØF med hele eller deler av virksomheten. I tillegg til å vurdere hvorvidt de vil være i stand til å dekke Forsvarets behov mht. antall baner og anlegg, er det også utredet deres evne til å øke virksomheten mht. støy. Konklusjonen av dette arbeidet er at både Vatne/Svartemyr, Heistadmoen, Hengsvann og Ulven har et så høyt virksomhetsnivå i dag, at en ytterligere økning i volum trolig vil gjøre støysonene omkring feltene større. Dette kan medføre krav om erstatning og/eller utslippstillatelse. På bakgrunn av dette er det vurdert dithen at de øvrige felt som dagens virksomhet i Evjemoen vil måtte relokaliseres til, ikke i tilstrekkelig grad har de nødvendige rammebetingelser for økt virksomhet og derfor ikke vil være i stand til å løse problemet. En relokalisering som løsning for situasjonen i Evjemoen SØF, vil med stor grad av sannsynlighet skape nye, eller eskalere allerede oppståtte tilsvarende støyutfordringer ved de andre feltene.

2 ANBEFALING

2.1 VALG AV ALTERNATIV

U.off. jf. Offl. §15.1 Denne løsningen gir en varig god situasjon for både Forsvaret og sivilsamfunnet. Løsningen er også robust og bidrar således positivt i regionens SØF portefølje som er presset på mange andre områder. Kostnadsnivået er høyt og det vurderes som viktig å tilrettelegge for en gradvis tilnærming der man løser ulike utfordringer underveis over et lengre tidsrom. Det anbefales derfor å implementere alt. 1b først. Dette alternativet omfatter videreføring av en av de utfordrende kortholdsbanene (Bane O) og derav kun nybygging av 2 nye kortholdsbaner, samt endring av skyteretning på bane L2 og H. Alternativet gir reduserte støynivåer i Evje sentrum, men ikke i Hornnes-området. På denne måten vil man raskt kunne imøtekomme sivilsamfunnets behov for korrigering av støysoner og derved åpne for videre arealplanlegging i Evje sentrum. På sikt vil resterende tiltak gjennomføres slik at sluttresultatet blir tilsvarende alt. 1a hvor både Evje sentrum og Hornnes-området får reduserte støybelastninger og derved mulighet for en utvikling med støyfølsomme formål.

2.2 EN BETYDELIG INNSATS

Bygging av anlegg i skyte- og øvingsfelt medfører store kostnader. Omfattende krav til miljømessige og sikkerhetsmessige egenskaper skal ivaretas, og anleggsarbeid innenfor områder som tidligere har blitt benyttet som skytefelt, medfører ofte betydelige tilleggskrav ved gjennomføring. Dette særlig for å unngå problemer med forurensede masser i anleggsområdene. De aktuelle tiltak som er identifisert for banene i Evjemoen SØF, er såpass omfattende at man må kostnadsberegne dem som tilsvarende nye anlegg. En anbefalt utbedring av Evjemoen SØF vil kreve bygging av 3 nye kortholdsbaner samt endring av skyteretning på 2 eksisterende baner til en kostnad på ca 53 MNOK (P-50 kostnad). I tillegg til investeringer i nye anlegg, vil det påløpe kostnader for sikring av rammebetingelser for den videre bruken (reguleringsplan mv.) av området. Dette er anslått til i overkant av 3 MNOK. Anbefalingen om å starte med alt. 1b innebærer at man på kort sikt beholder dagens kortholdsbane O og kun bygger 2 nye kortholdsbaner. Dette 8 reduserer de samlede investeringskostnadene til 47 MNOK. På lengre sikt vil også bane O avvikles og en tredje kortholdsbane etableres sammen med de 2 andre. De aktuelle tiltak som bidrar til å bedre støysituasjonen vest for feltet, vil samtidig kunne medføre en forverring av støysituasjonen øst for feltet. Dette vil kunne utløse krav om utslippstillatelse for å sikre virksomheten i tilstrekkelig grad. En slik prosess med utslippstillatelse er i tråd med uttalte mål fra både Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsbygg for å ha avklarte rammer omkring Forsvarets virksomhet. Det vil imidlertid i dette tilfelle kunne medføre en betydelig tidskrevende og kostbar faktor sammen med de øvrige tiltakene. Ytterligere vil man måtte gjennomføre omfattende miljøsanering av både de banene som avvikles og de tiltaksområdene hvor nye baner etableres. Dette har en beregnet kostnad på ca. 30,4 MNOK. På kort sikt vil man ta sikte på å beholde dagens bane O og avhendingskostnadene vil derfor bli noe lavere i første fase.

2.3 KOSTNADER

Tabellene under viser beregnede kostnadsnivåer for hhv alt. 1a som innebærer en fullgod varig løsning på utfordringen, samt alt. 1b som vurderes som en hensiktsmessig første fase i gjennomføringen.

Kostnader

Alternativ 1a

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

Kostnader

Alternativ 1b

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

56 MNOK 30,4 MNOK 1,2 MNOK 47 MNOK 29,2 MNOK 1,1 MNOK

U.off. jf. Offl. §15.1

2.4 EFFEKTER

Foruten den betydelige samfunnsmessige effekten ved å åpne for tettstedsutvikling i Evje og Hornnes kommune, samt sikre en videre militær øvingsvirksomhet i området, og ivareta Forsvarets behov i regionen, vil tiltakene også skape et Evjemoen SØF med vesentlig bedre egenskaper ift å håndtere virksomheten enn dagens situasjon. Selv om kapasiteten i form av antall baner og anlegg forblir uendret, vil feltet være mer moderne, og ha høyere kvalitet. De omfattende miljøsaneringsarbeidene som følger av omleggingen internt i feltet vil også bidra til å bedre situasjonen knyttet til avrenning av tungmetaller, og således bidra til å trekke i riktig retning ift. sektorovergripende miljømålsetninger. Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand setter klare mål om en vesentlig reduksjon i utslipp frem mot 2010. I tillegg er det i Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007)

Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere

fremtid satt som mål å stanse nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner innen år 2020.

REDUKSJON AV STØYSONER: Kartet viser hvilken effekt gjennomføring av alt. 1a vil ha for gul og rød støysones utbredelse i Evje og Hornnes kommune. Dagens utbredelse er vist med hhv. gule og røde linjer, og ny redusert utbredelse etter tiltak er vist med hhv. gule og røde flater. I den røde sonen er hovedregelen at ny støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442)

U.off. jf. Offl. §15.1

3 INNLEDNING

3.1 OPPDRAGET

Denne utredningen er utført etter oppdrag gitt fra Forsvarsdepartementet (FD) jf. oppdragsskriv datert 18. april 2011. Jf. oppdragsskrivet skal utredningen gi svar på hvorvidt det er mulig å redusere eller fjerne støybelastningen på det sivile samfunnet i områdene omkring Evjemoen skyte- og øvingsfelt gjennom tiltak i feltet. Det skal også vurderes om det er mulighet for helt eller delvis å relokalisere virksomheten i Evjemoen til andre relevante felt. På bakgrunn av oppdragsskrivet er det inngått en egen oppdragasavtale mellom FD og FB som ytterligere definerer krav til fremdrift og innhold i utredningen.

3.2 UTFORDRINGEN

Bakgrunnen for utredningen er knyttet til at influenssonen for støy fra Evjemoen skyte- og øvingsfelt kommer i konflikt med kommunens ønske om arealutvikling. Støy fra virksomheten i Evjemoen SØF er kartlagt iht. T-1442 (retningslinje for støy i arealplanleggingen). Kartleggingen viser at rød og gul sone overlapper områder som Evje og Hornnes kommune ønsker å utvikle til bla. støyfølsomme formål. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold (ref. T-1442).

Forsvarets virksomhet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt er lovlig, og det er således ingen plikt for Forsvaret til å endre bruksmønster for å utbedre støysituasjonen.

Denne utredningen søker likevel å identifisere hvorvidt det er mulig å gjennomføre tilpasninger i Forsvarets virksomhet, og hvilke konsekvenser dette vil få.

3.3 UTREDNINGEN SETT I ET HELHETLIG EBA PERSPEKTIV

Bruken av skyte- og øvingsfeltene i Sør-Norge må sees i sammenheng. Store deler av de ulike skyte- og øvingsfeltene har større og mindre begrensninger som fører til at Forsvaret i stor grad forflytter seg til ulike områder for å gjennomføre typer av virksomhet som er krevende. Dette kan være ift. perioder med stor bruksbelastning (mange personer som skal øve samtidig) hvor antallet baner og feltenes kapasitet er avgjørende. Det kan også være ift. spesiell virksomhet som enten er miljømessig eller sikkerhetsmessig krevende hvor bare et fåtall 10 felt kan håndtere slik virksomhet. Siden denne utredningen både skal vurdere hvorvidt det er formålstjenelig å gjøre tilpasninger i Evjemoen skyte- og øvingsfelt, samt også hvorledes en slik mulighet vil påvirke porteføljen av skyte- og øvingsfelt i øvrige deler av Sør Norge, er det sentralt

U.off. jf. Offl. §15.1 også å vurdere muligheter og begrensninger ved andre relevante felt. Dersom det viser seg at Evjemoen skyte- og øvingsfelt selv ved tilpasninger, ikke kan oppnå den nødvendige kapasitet, vil dette føre til en økt bruksbelastning på andre felt i Sør Norge. Tilsvarende vil det dersom en tilpasning kan gi økt kapasitet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt, være mulig å flytte virksomhet fra andre områder som også har tilsvarende arealbruksutfordringer, til Evjemoen. Det vurderes at særlig feltene Heistadmoen og Hengsvann i Kongsberg kommune, samt anleggene ved Vatneleiren i Sandnes kommune vil være områder som vil ha et grensesnitt opp mot vurderingene ift. Evjemoen. Ved begge disse stedene er det også utfordringer knyttet til støy og sivile planer om by- og tettstedsutvikling.

3.4 MÅL FOR UTREDNINGEN

Jf. oppdragsskrivet er det en eksplisitt målsetning at Forsvaret skal ha mulighet til å gjennomføre nødvendig trening og øving iht. vedtatt struktur og oppdragsportefølje som følger av gjeldende langtidsplan (LTP). Utredningen skal identifisere løsninger som ivaretar Forsvarets behov, samtidig som det sivile samfunn i størst mulig grad skånes for uønskede konsekvenser av øvingsvirksomheten. Forsvarets øvingsvirksomhet både på Evjemoen og i øvrige felt som naturlig må sees i sammenheng med Evjemoen, produserer støy. Selv om virksomheten er hjemlet i loven, kan den være til hinder for ønsket utvikling i nærområdene omkring skyte- og øvingsfeltene med henvisning til retningslinjene om støy i arealplanleggingen (T 1442). Det er både på Evjemoen, ved Vatneleiren og på Heistadmoen nettopp dette forholdet som gjør seg gjeldene. Forsvarets lovlige virksomhet har i disse områdene en begrensende virkning på ønsket sivil utvikling i nærområdene. Denne utredningen gjennomføres med origo i Evjemoen. Utredningen søker å fastsette om man enten kan redusere støypåvirkningen ved fysiske tiltak, relokalisere virksomheten, eller gjennomføre en kombinasjon av disse. Målsetningen er å oppnå en situasjon som både ivaretar Forsvarets behov, og øker handlingsrommet for en sivil utvikling i nærområdene til skyte- og øvingsfeltene. Sammenhengen mellom effekter på Evjemoen og muligheter og begrensninger dette vil kunne få for feltene Vatne/Svartemyr og Heistadmoen/Hengsvann, er også behandlet. Et viktig delmål er å identifisere støyreduserende tiltak som gir en akseptabel kost-nytte verdi. Evjemoen skyte- og øvingsfelt er i nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt (NHGP-SØF 2009) anbefalt videreført med dagens kapasitet. Dette innebærer at feltet i Forsvarets planer ikke er prioritert for modernisering, nye investeringer eller kapasitetsøkning. Anleggsmessige tiltak i skyte- og øvingsfelt har strenge krav til både sikkerhet og miljøstandard. Dette innebærer at denne typen tiltak kan være svært kostbare.

3.5 TIDLIGERE UTREDNINGER OG KARTLEGGINGER MILJØKARTLEGGING

Forsvarssektoren er forpliktet til å ha oversikt over grunnforurensning på alle sine eiendommer. I tillegg er Forsvarsbygg forpliktet til å registrere dette i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) sin grunnforurensningsdatabase, samt tilgjengeliggjøre informasjonen i matrikkelen. Forsvarsbygg gjennomførte i 1990-1991 en landsomfattende kartlegging av deponier og forurenset grunn på Forsvarssektorens eiendommer. Pr. 2010 har Forsvarsbygg ca 500 lokaliteter registrert i en egen portal av Klif sin grunnforurensningsdatabase. Forsvarsbygg startet et prosjekt i januar 2010 for å:

Oppdatere, kvalitetssikre og kartfeste tidligere registrerte lokaliteter Registrere og kartfeste grunnforurensning vi ikke kjenner fra tidligere, samt alle aktive og nedlagte skytebaner Tilgjengeliggjøring av informasjonen i Forsvarsbygg sin kartweb, Klif sin grunnforurensningsdatabase og matrikkelen (nasjonalt eiendomsregister)

U.off. jf. Offl. §15.1 Forsvarsbygg har gjennomført overvåking av vannkvalitet i utvalgte bekker og elver i Evjemoen skyte- og øvingsfelt siden 1991, med spesiell fokus på metallene bly, kobber, antimon og sink som er hovedbestanddelene i håndvåpenammunisjon. Bekken som renner forbi alle banene ved Steinsfjellet inneholder forhøyede konsentrasjoner av bly og kobber. Noe kobber tilføres fra gruveområdet i nordøst, men banene bidrar i tillegg med forurensning til bekkene som renner ut fra skytefeltet som til sammen går utover grenseverdiene. Selv om bekkene tilføres noe kobber fra gruveområder, og avrenning fra skytefeltet sannsynligvis ikke påvirker metallkonsentrasjonene i Otra eller Breidflå, har Forsvarsbygg et ønske om å redusere utlekking av metaller fra flere av banene på Evjemoen for å oppfylle både egne og og sektorovergripende nasjonale mål. Det er derfor avsatt 5,5 millioner i fornyelsesmidler i perioden 2009-2012 for å gjennomføre tiltak inne i feltet slik at risiko for avrenning blir redusert. Utlekking fra gruveområdene og skytefeltet totalt sett bidrar til en utlekking av 24 kg bly, 30 kg kobber, 150 kg sink og 2 kg antimon årlig. Det faktum at området inneholder forurensningskilder som gir påvist avrenning til lokale vannveier, har stor betydning for hvorledes tiltak i området bør gjennomføres. Det som i andre sammenhenger kan være enkle anleggsarbeider, vil i et slikt område som dette kunne medføre betydelige tilleggsarbeider i form av sanering, sikring og midlertidige tiltak for å unngå akutt utlekking i anleggsfasen. Tiltakene vil også i stor grad være omfattet av krav om egne miljøtiltaksplaner som skal godkjennes av forurensningsmyndigheten før oppstart.

KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

Forsvarsbygg har gjennomført kartlegging av Evjemoen skyte- og øvingsfelt med hensikt å verdisette ulike områder med særlig verdi for biologisk mangfold. Kartleggingen ble utført i 2005 og foreligger som egen rapport (BM-rapport 76 2004). For å ivareta det biologiske mangfoldet i feltet ved gjennomføring av tiltak, må det tas spesielle hensyn ift. sesongbetingede forhold. Eksempler på dette er blant annet markens toleranse for mekanisk påkjenning og ulike dyreartenes årssyklus mht. sårbarhet ift. forstyrrelser.

STØYKARTLEGGING

Det ble i 2009 gjennomført en støykartlegging av Evjemoen skyte- og øvingsfelt iht. T-1442. (ref: Futura rapportnummer 65/2009). Som beregningsgrunnlag ble det benyttet innrapporterte tall til miljø-databasen fra 2008, med korreksjon for antatt underrapportering. Total skuddmengde i disse beregningene var satt til litt over en million skudd og besto hovedsakelig av ammunisjon med kaliber 7,62 mm. Støysonene i alternativ 0 i denne rapporten er sammenlignbare med støysonene fra kartleggingen i 2009, hvor forskjellen er størst mot sørvest over innsjøen Breidflå. Dette skyldes hovedsakelig en endring av mottakerhøyden på beregningene til 4 meter iht. T-1442.

4 BEHOV OG FUNKSJONER

4.1 EVJEMOEN SOM REGIONAL KAPASITET

Evjemoen skyte- og øvingsfelt inngår i Forsvarets portefølje av skyte- og øvingsfelt som et såkalt regionalt felt for generelle behov. Dette er stadfestet senest i Helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt utarbeidet i 2009. Denne rollen innebærer at feltet skal ivareta basisbehov for avdelinger som har sine baser på flere ulike steder i regionen. Med basisbehov menes øving og trening med bruk av primært håndvåpen (pistol, gevær, automatgevær) og også til en viss grad avdelingsvåpen (våpen med større ildkraft, rekkevidde og våpen med ammunisjon som kan gi blindgjengere samt sprengningstjeneste), og tørrøving. 12

U.off. jf. Offl. §15.1 Nivået under et regionalt felt er et lokalt anlegg. De ulike basene har ulike lokale anlegg som primært skal ivareta den hyppigste treningen med håndvåpen. Eksempler på slike anlegg er kortholdsbanen ved Madlaleiren og filmskytebane samt pistolbane på Kjevik. Forsvaret har de siste årene kvittet seg med mange øvingsområder på Sør-Vestlandet for å gjennomføre en kraftsamling også innenfor denne delen av EBA porteføljen. I Rogaland og Stavangerområdet har dette medført utfasing av bla. Tau Fort, Fjøløy Fort, Vikesdalmoen, Nedrebøheia og områder ved Sjøforsvarets Stasjon på Ulsnes. En slik kraftsamling stiller høye krav til de gjenværende feltenes yteevne, nettopp i rollen som regionale felt hvor man kan samle det som tidligere har vært mer spredt virksomhet på flere lokaliteter. Det ligger i sakens natur at en slik konsentrasjon står og faller på evne til å kunne gjennomføre omfattende utdanningsprogram over korte tidsrom for å få mest mulig ut av tiden som medgår til transport til og fra slike regionale felt. Oppsummert er det som skiller de regionale feltene fra de lokale anleggene, typisk deres evne til å ivareta mengdetrening og gjennomføring av større utdanningssekvenser med store mannskapsantall. Dette stiller krav til både høy kapasitet, men også til mulighet for samtidig trening på flere ulike anlegg, samt få begrensende faktorer som påfører ytterligere press på gjennomføring av treningen. Evjemoen med sine mange kortholdsbaner, velinstrumentert 200m skoleskytebane med elektroniske mål og store tørrøvingsområder, gir feltet således en god kapasitet til å håndtere store avdelinger med et mangfoldig utdanningsprogram.

4.2 NÆRMERE OM DE ULIKE BRUKERNE OG DERES BASER HV 08

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 er Norges største heimevernsdistrikt.Distriktets hovedkvarter ligger i Vatneleiren,Sandnes.En tredjedel av styrkestrukturen settes opp og trenes i Vest- og Aust- Agder, og benytter SØF Evjemoen til hele eller deler av sin "årlige" trening.

KNM HH

KNM Harald Haarfagre ligger på Madla,Stavanger.Det gjennomføres rekruttskole for Luft og Sjøforsvarets mannskaper fire (4) ganger i året.Hver rekruttskole varer i åtte (8) uker,hvorav to (2) av disse ukene blir benyttet i SØF Evjemoen til feltmessig øvelse og skyteutdanning.

LSK

Luftforsvarets skolesenter ligger på Kjevik,Kristiansand.Det gjennomføres utdanning fra rekrutt til ingeniør i året. Utdanningen er variert med grunnleggende soldat,befalselev,befalskurs, og fagutdanning, og de benytter SØF Evjemoen til den overveiende del av feltmessig trening og all skyteutdanning. I tillegg er Luftforsvarets skolesenter vertsavdeling for Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) både vinter og sommer.

Rekrutter under utdanning ved KNM Harald Haarfagre. FOTO: Forsvaret

U.off. jf. Offl. §15.1

4.3 KORT OM DE ULIKE BANENE MILITÆRE BANER SOM BENYTTES I DAG:

Bane

H,

O,

P,

Y

og

V

Kortholdsbaner for skyting på hold fra 5m til 100m. Totalt har banene en kapasitet på inntil 185 skyttere. Banene er beregnet for skoleskyting og nærstridsskyting for håndvåpen med kaliber 11,25 og mindre

.

Bane

L2

Geværskytebane for skyting på 200 meters hold. Kapasitet på inntil 20 skyttere på elektroniske skiver. Standplassbygg med ildleder- /betjeningsbod.

Bane

F

Tidligere bane for panservernvåpen, tilrettelagt skyting med 12,7mm MØR (MateriellØdeleggelsesRifle) på hold fra 480-650 meter. Panservernvåpen er tatt ut av bruk her grunnet sikkerhetsmessige forhold.

Bane

E

Håndgranatbane for alle typer granater, også skarpe. Inngjerdet målområde av sikkerhetsmessige hensyn. Dekningsrom for ventende personell

Bane

D

Sprengningsfelt som nyttes til tilvenningsøvinger med sprengladninger i henhold til

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær

virksomhet. Sprengladninger inntil 5kg kan nyttes.

Bane

D1

bane E.

Sprengningsfelt som nyttes til avsetting av sprengstoff, tennmidler og ammunisjon som ikke gir større sikkerhetsavstand enn 500 m. Maks ladningsstørrelse 10 kg. Dekningsrom sammen med

MILITÆRE BANER SOM I DAG IKKE ER I BRUK:

Bane

L1

Geværskytebane for skyting på 200 meters hold. Kapasitet på inntil 30 skyttere mot manuelle skiver. Banen er parallell med bane L2 og nyttes sammen med denne under arrangering av blant annet Landsskytterstevnet. Det Frivillige Skyttervesens elektroniske målmateriell monteres da på banen.

Bane

I,

J,

M,

N,

Q,

R,

W

og

Z

Baner med forskjellige typer formål, hovedsakelig av feltmessig art. Tatt ut av bruk grunnet behov-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold.

Bane

K

og

S

Baner for panservernvåpen. Tatt ut av bruk grunnet sikkerhetsmessige forhold.

Bane

O1

Bane for .22 cal. Nedlagt skiskytterbane

Bane

G

Bane for skyting med geværgranater. Nedlagt

Bane

U

Standplassområde og nedslagsfelt for bombekastervirksomhet. Nedlagt

SIVILE BANER:

Bane

L3

Geværskytebane for skyting på 100 meters hold. Nyttes av Evje skytterlag.

Bane

Y2

Pistolskytebane for skyting på korte hold. Nyttes Evje pistolklubb.

Bane

T

Bane for skyting med hagle. Leirduebane. Nyttes av Evje og Hornnes jeger- og fiskarlag 14

U.off. jf. Offl. §15.1

4.4 KORT OM MANØVERRETTSOMRÅDET OMKRING EVJEMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

Evjemoen SØF har i tillegg til de ulike skytebanene, også et større manøverrettsområde bestående av 3 teiger både på øst- og vestsiden av Otra. Området utgjør til sammen ca. 21 km² og er under beskrevet ift. de ulike sonene som fremgår av kart under.

OMRÅDE 1

Dette området ligger vest- nordvest for Evjemoen leir. Vi kjenner ikke til Forsvarets bruk og behov for dette området i nyere tid. Mulig historikk er bl a kløvtrening fra eldre tid. Rettighetene i området kan opphøre uten konsekvenser for Forsvaret.

OMRÅDE 2 OG 3

Disse områdene ligger sørvest for skytefeltet på vestsiden av Otra og brukes av og til. Behovet er noe usikkert, derfor deles det i to områder. Område 2 har vært oppe til lokal diskusjon noen ganger i løpet av siste 5 -6 år, hovedsakelig fordi en av grunneierne har ønsket en avvikling av manøverretten for sin eiendom. Område 3 er vi kjent med blir brukt ved ulike øvelser hvor det bl a er et element i øvelsen å ta seg over elva til motsatt side til manøverområde 4 eller nordover til selve skytefeltet.

OMRÅDE 4

Dette området ligger øst og sørøst for skytefeltet. Dette er det området som absolutt er mest brukt og som det kanskje er aller mest behov for om en skal rangere områdene.

OMRÅDE 5

Dette området ligger nord for feltet. Det vurderes som lite aktuelt å bruke dette området pga den tette nærhet til sentralt bebygd område mot Evje sentrum. Der er også et areal som er under avhending til kommunen for idrettsanlegg. Således synes det meget naturlig at manøverrettsområdet i område 5 blir justert på en hensiktmessig måte når den avtalen om grunnavståelse er fullført. 16

U.off. jf. Offl. §15.1

5 UTFORDRINGER

5.1 STØYPROBLEMATIKKEN I EVJE OG HORNNES KOMMUNE

Evjemoen skyte- og øvingsfelt grenser i nord opp mot sentrumsområdet i Evje. Sentrumsområdet er bygget opp rundt hovedveien som går gjennom fylket, og som i tillegg til å betjene innbyggere i kommunen, betjener en større gruppe tilreisende i perioder på vei til hytteområdene eller også på gjennomreise. Hovedveien deler seg her, og stedet har blitt et naturlig stoppested for å handle og kanskje også spise, før en reiser videre. Som handelssentrum er det dette området kommunen ønsker å videreutvikle med tanke på flere tilbud og muligheter for opphold. Kommunen ønsker å legge til rette for en attraktiv handel og videre å legge til rette for etablering av næring og arbeidsplasser i sentrum. Kommunen ønsker også å legge opp til en fortetting med tanke på boligstrukturen, og således legge nye boligområder og boliger i og nært sentrum. Det er utarbeidet en plan for sentrums området som viser at det legges stor vekt på utvikling av offentlige rom, i form av gode oppholdsareal utendørs. Området som i plankartet er satt av til skyte- og øvingsfelt ligger åpent og store deler av området er tilgjengelig og nyttes til sivil bruk gjennom hele året. Området har fått formål Forsvaret i den nye kommuneplanen. Virksomheten ved Evjemoen skyte-og øvingsfelt genererer støy, og dette har gitt opphav til en støykonflikt. Støykonflikten kom til syne da den gjennomførte støykartleggingen for Forsvarets virksomhet i skyte- og øvingsfeltet på Evjemoen viste at store deler av sentrumsområdene i Evje lå innenfor rød og gul sone (jf. Retningslinje T-1442, se nærmere redegjørelse senere i kapittelet). Kommunen hadde under utarbeiding planer for ny bebyggelse i de samme områdene. Retningslinjene for håndtering av støy i arealplanleggingen tillater ikke ny bebyggelse i rød sone, dersom det er støyfølsomme formål. Da kommuneplanens arealdel kom til høring, varslet dermed Forsvarsbygg innsigelse til plassering av nye boligfelt innenfor den røde sonen. Det viste seg imidlertid at dette var etablerte boligfelt, og at disse ved en feil i plankartet var blitt angitt som fremtidige boligområder. FB kunne på bakgrunn av dette trekke innsigelsen, som det ikke lenger var grunnlag for. Store deler av sentrumsområdet var i samme planforslag vist som sentrumsformål, men det var først i områdeplanen for dette arealet at det kom frem at det ble planlagt for boliger i sentrumskjernen, i øvre etasjer av forretnings- og kontorbygg. FB har til høringen av denne planen varslet innsigelse til plassering av boligformålet. Dette støttes av Fylkesmannen i Aust-Agder, som også varsler innsigelse til dette punktet. Planen står nå på vent, i påvente av utredningen. Forsvarsbygg har i planprosessene pekt på at forslag om etablering av støyfølsomme formål i utsatte områder for støy fra Forsvarets virksomhet, strider mot anbefalingene i retningslinjen T-1442. Støykartleggingen er ment å være til hjelp i arealplanleggingen, men Evje og Hornnes kommune oppfatter det ikke på den måten. Evje og Hornnes kommune ser ingen alternative utbyggingsmuligheter. I avveiingen av interesser ved planene om å utvikle kommunen, har de gitt uttrykk for at de mener Forsvaret bør ta kostnadene ved de tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere den støyen som oppleves begrensende på sivilsamfunnet, selv om Forsvaret er etablert med en lovlig virksomhet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt. Forsvaret oppfatter at kravet om restriksjoner på den lovlige virksomheten ikke kan aksepteres. Arealet kan avhendes, men Forsvaret har uttrykt behov for dette arealet til den virksomheten de er pålagt. Virksomheten kan flyttes til et annet sted eller omorganiseres innen det samme arealet på en slik måte at grunnlaget for støykonflikten faller bort. Kommunen har ikke først og fremst gitt uttrykk for behov for arealene Forsvaret disponerer, men ser konsekvensen av virksomheten som begrensende for kommunens utviklingsbehov i nærliggende områder, dersom de skal følge retningslinjene for håndtering av støy i arealplanleggingen. Kommunen mener at de ansvarlige for virksomheten i feltet må endre situasjonen og bære kostnadene i den forbindelse.

U.off. jf. Offl. §15.1 Evje og Hornnes kommune har tatt kontakt med Forsvarsdepartementet og fikk i møte med statsråden lagt frem problemstillingen. Statsråden har senere vært på en befaring av feltet.

5.2 DE ULIKE STØYKILDENE

Summen av støy som områdene omkring Evjemoen skyte- og øvingsfelt blir utsatt for, er et produkt av både sivil og militær virksomhet. Sivile skytterlag benytter 3 ulike baner inne i skytefeltet og disse er å regne som rene sivile anlegg som både forvaltes og benyttes eksklusivt sivilt. Dette er hhv. Bane L3 nord i feltet (100m bane), bane T sentralt i feltet (bane for hagleskyting), og bane Y2 vest i feltet (25m pistolbane). Støyberegninger viser at selv om den militære virksomheten tilpasses slik at støy fra de militære banene ikke lengre influerer sentrumsområdene i Evje og Hornnes over akseptable nivåer, vil fortsatt den sivile skytingen gjøre dette. Dette innebærer at konsekvensen av støybelastning for omgivelsene ved å gjennomføre ønsket utvikling i sentrumsområdene vil være uendret med mindre både den sivile og militære virksomheten endres. Gjennom denne utredningen har det blitt utført støyberegninger for både de sivile og militære banene i feltet, og det er beskrevet i hvert av alternativene de forutsetninger som følger for de sivile banene mht. hvorvidt de må avvikles eller ikke. Se kart på neste side som viser støysoneberegninger for både de sivile og militære banene. SIVIL OG MILITÆR STØY: Utredningen viser at støyen fra de sivile skytebanene i Evjemoen skyte- og øvingsfelt i stor

grad overlapper støysonene fra den militære virksomheten. Dette medfører at det ikke vil la seg gjøre å utbedre støyproblemene dersom ikke også den sivile skytevirksomheten reguleres. FOTO: DFS

U.off. jf. Offl. §15.1

5.3 KORT OM LYD

Dette avsnittet er en kort beskrivelse av lyd og støy, relatert til beskrivelsen av støyvurderingene fra skytefeltet. Lyd er svingninger i lufttrykket som forplanter seg utover med lydens hastighet. Den minste variasjonen i lufttrykket vi kan høre er på 0,000020 Pa og tilsvarer 0 dB. Ved smerteterskelen er variasjonen i lufttrykket på ca 200 Pa og tilsvarer 140 dB. Til sammenligning er atmosfæretrykket på ca 101000 Pa, så det øret oppfatter som lyd er svært små trykkvariasjoner i lufta omkring oss. Lufttrykkvariasjonene brer seg ut som bølger. Disse kan bli skapt av en vibrerende flate (en høytalermembran), en pulserende luftstrøm (utløpet av et eksosanlegg), rask forbrenning eksplosjon), e.l. Frekvensspekter: De fleste lyder (bortsett fra rentoner) er sammensatt av mange frekvenser med ulike lydtrykknivå. En fordeling som viser lydtrykknivået for ulike frekvenser kalles et spekter. Frittfelt lydtrykknivå: Lyden kommer direkte fra lydkilden til målepunktet, uten lydbidrag fra reflekterende flater i nærheten. Tilsvarer lydutbredelse i åpent landskap. Frekvensveiing: Lydens innhold karakteriseres ved frekvenser – dype toner (bass) består av lave frekvenser mens lyse toner (diskant) består av høye frekvenser. A-veiing: Øret vårt er mest følsomt for frekvenser omkring 1000 Hz. Det er minst følsomt for de lavest hørbare frekvensene. Frekvensveiekurve A etterligner ørets følsomhet og blir i stor utstrekning brukt når lydens styrke skal bedømmes. C-veiing: Etterligner ørets følsomhet ved høye lydnivåer (> 80 dB), der de laveste frekvensene dempes mindre enn for A-veiing. Maksimalnivå: Det høyeste observerte lydtrykknivået over en gitt tidsperiode, 1sek, 125ms og 35ms. Ekvivalentnivå: Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode. Ekvivalentnivå gjelder for en bestemt tidsperiode eks ½ time, 8 timer, 24 timer, 1 år

L AImax

: A-veid maksimalt lydnivå med tidskonstanten Impuls, 35 ms.

L ADEN

: A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 dB straff for aktivitet i kveldsperioden, (kl.18-22) og +10dB straff for aktivitet om natta (kl. 22-07)

ULIKE STØYNIVÅ: illustrasjonen viser eksempler på ulike lydnivå gjennom sammenligning med kjente lydkilder

DEFINISJONER

Støy: Uønsket lyd Impuls lyd: Lyd fra skytevåpen kalles impulslyd. Impulslyd karakteriseres ved å være kortvarig. Impulsrelatert lyd kan oppleves som mer sjenerende enn kontinuerlig lyd. 20

5.4 KORT OM RETNINGSLINJEN FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGINGEN (T 1442)

Grenseverdiene gitt i T-1442 (konf. Avsnitt om definisjoner over) kommer til anvendelse ved nyetablering av virksomhet eller ved vesentlig endring av eksisterende virksomhet. For

U.off. jf. Offl. §15.1 eksisterende virksomheter plikter anleggseier å synliggjøre konsekvensene mht. støy fra skytebane slik at dette kan legges til grunn i kommunenes overordnede arealplanlegging. T-1442 omhandler i tillegg til skytebaner også støykilder som vei, jernbane, fly, industri osv. Retningslinjen skiller ikke mellom sivile og militære skytebaner, og den gjelder kun for såkalt ”lette våpen” (pistol, gevær osv.).

”Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.”

(Miljøverndepartementet. (2005). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging., side 1.).

Støykilde Skytebaner Gul sone

Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl 23– 07 30 L den 60 L AImax Aktivitet bør ikke forekomme

Støysone

Utendørs støynivå 35 L den 70 L AImax

Rød sone

Utendørs støynivå i natteperioden kl 23–07 Aktivitet bør ikke forekomme

GRENSEVERDIER; Tabellen over viser kriterier for inndeling av støysoner rundt skytebaner og skytefelt. Alle verdier er gitt i dB A , frittfeltverdier. (Utdrag fra tabell 1, T-1442 s. 5)

For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone heves som følgende: for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) 0, side 187.).

For aktiviteter inntil 3 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 65 000 skudd pr år kan grenseverdien for maksimalstøy heves med 5 dB, til 65 dB L

AImax

i gul sone og 75 dB L

AImax

i rød sone.

For aktiviteter inntil 2 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 20 000 skudd pr år kan grenseverdien for maksimalstøy heves med 10 dB, til hhv 70 dB L

AImax

og 80 dB L

AImax

For sjeldne våpentyper står det i veilederen til T 1442 at det kun skal beregnes ekvivalent nivå:

”Beregning av maksimalnivå skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på banen. Våpentyper som samlet blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal det ikke tas hensyn til i beregning av maksimalnivå, men skal inngå i beregnet

ekvivalentnivå.” (Statens forurensningstilsyn. (2005). Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje

ANVENDELSE AV RETNINGSLINJE T-1442

Retningslinje T-1442 kommer til anvendelse i følgende situasjoner: Eksisterende virksomheter skal kartlegge støybelastningen ved egen virksomhet og presentere dette i rød og gul støysone. Intensjonen med dette er at kommunene skal ta hensyn til støysonene i arealplaner og ved planlegging av ny støysensitiv bebyggelse Ved etablering av ny støysensitiv bebyggelse eller ved vesentlige endringer anbefales grenseverdier for støy i hht. T-1442 lagt til grunn. Vesentlig avvik kan gi grunnlag for innsigelse fra Fylkesmannen. T-1442 omfatter i prinsippet skytebaner, men Forsvarsbygg kartlegger også skytefelt i tråd med prinsippene i T-1442.

U.off. jf. Offl. §15.1

BETYDNING OG BRUK AV T-1442 I FORHOLD TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN.

Kommunen er i plan- og bygningsloven gitt i oppgave å ivareta kommunens egne mål og utviklingsstrategier, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale mål, gjennom planlegging. På denne måten er det lovfestet at nasjonale hensyn, gitt ved for eksempel retningslinjer, skal legges til grunn ved planlegging i den enkelte kommune. Selv om den enkelte retningslinje i seg selv ikke er juridisk bindende, er det altså en plikt etter loven å ta hensyn til disse.

Der kommunen gjennom sitt skjønn og sine vurderinger kommer frem til at retningslinjen allikevel i dette tilfelle ikke kan følges, er det gjennom plan- og bygningsloven som system krav om medvirkning, og på denne bakgrunn gitt en mulighet for berørte parter på statlig og regionalt nivå, til å varsle innsigelse. Gjennom meklingen gis partene anledning til å argumentere for sine interesser. Systemet sikrer at problemstillingen løftes til avklaring i departementene, det vil si på nasjonalt nivå. Dersom det senere viser seg at en ikke har sagt fra i forbindelse med denne prosessen, kan en ved en eventuell konflikt knyttet til arealbruk tape rettigheter.

NÆRMERE OM INNSIGELSE MED UTGANGSPUNKT I T-1442

Dersom kommunen fraviker retningslinjen kan det danne grunnlag for innsigelse fra nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter med kompetanse til innsigelse på dette området.

NÆRMERE OM FYLKESMANNENS OPPGAVER IFT. T-1442

Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal vurdere ferdige utkast til arealplaner før kommunen vedtar disse, samt vurdere enkeltsaker hvor kommunen ønsker å tillate forhold i strid med denne retningslinjen. Fylkesmannen kan fremme innsigelse i tilfeller der retningslinjen ikke er overholdt. Den nye retningslinjen gir kommunen betydelig frihet på klare vilkår. Dersom det ikke oppnås enighet, og kommunen fatter endelig vedtak i strid med innsigelse fra Fylkesmannen eller annen kompetent 22 myndighet, går saken til mekling og ev. til avgjørelse i departementet på vanlig måte.

PÅGÅENDE REVISJON AV RETNINGSLINJE T-1442

Retningslinje T-1442 er for tiden under revisjon fra Klif. Ambisjonsnivået i retningslinjen ventes ikke endret, men Klif ønsker større fokus fra kommunene på oppfølgning av retningslinjen.

5.5 KORT OM DAGENS SITUASJON I ANDRE FELT SOM PÅVIRKES AV EVT. ENDRINGER I EVJEMOEN VATNE/SVARTEMYR SKYTE- OG ØVINGSFELT (SØF)

Vatne/Svartemyr SØF ligger øst i Sandnes kommune. Sandnes øst er i fylkesdelplan for Rogaland definert som retning for fremtidig utbygging og utvikling av bebyggelse og infrastruktur i Sandnes kommune. Områdene skal også ta sin del av befolkningsveksten i regionen. Store deler av sentrums-områdene er utbygget og hensyn til jordvern regulerer utbygging vestover. Regionen omfatter Stavanger, Sola, Sandnes og andre områder på Jæren. Det er under planlegging en trase for bybane mellom Stavanger, Sola og Sandnes. Denne er lagt til grunn for planlagt utvikling av Sandnes øst, og legger føringer for plassering av formål. Som et første byggetrinn har Sandnes kommune i forslag til ny kommuneplan, vist et større, nytt boligområde plassert rett sør for skytefeltet på Vatne. I et tilgrensende område er det vist næringsformål og sentrumsformål. Boligfeltet kan huse ca 1200 personer. Området Vatneli er delvis dyrket mark/kulturlandskap og delvis bebygd, området har blant annet skole. Utbyggingen er slik sett vist som en videreutvikling av et lite sentrum og samtidig sett som potensial for utviklingen av en bybane i denne retningen. Områdene som i plankartet er satt av til skyte- og øvingsfelt er gjerdet inn og ligger ikke tilgjengelig for sivil bruk. Området er i ny kommuneplan vist med formål LNF- landbruks-, natur-og friluftsliv og

U.off. jf. Offl. §15.1 en skravur som viser at området er båndlagt for Forsvaret. Virksomheten ved Vatne og Svartemyr skyte-og øvingsfelt genererer støy. En støykartlegging viser at slik øvingsfeltet er organisert i dag, går støyen ut over eget areal. Den korte avstanden fra de planlagt nye utbyggingsområdene til skytefeltet, gjør at definerte støyfølsomme formål som det her planlegges for, blir berørt av støy fra feltet, og er i sin helhet plassert inn i rød sone. Med tanke på forutsigbarhet, har Forsvarsbygg i planprosessen pekt på at forslag om etablering av støyfølsomme formål i støyutsatte områder for støy fra Forsvarets virksomhet, kan være uheldig jamfør retningslinjene, og at det derfor på lang sikt kan komme et press mot den etablerte og lovlige virksomheten Forsvaret har her. Kommunen mener at, for å kunne ivareta den overordnede planlagte utviklingen av samfunnet i kommunen og i regionen, er det behov for de arealene Forsvaret i dag disponerer på Vatne. Kommunen ønsker dette prinsipielle spørsmålet avklart av departementene, og har derfor ikke ønsket å bidra til løsning av innsigelser til planen i planprosessen eller i mekling hos Fylkesmannen. Forsvarsbygg har innsigelse til planlagt støyfølsom bebyggelse i rød sone og til forslaget om bruk av formål på skyte- og øvingsfeltet. Forsvaret oppfatter at de er etablert med en eksisterende og lovlig virksomhet, og at restriksjoner på denne vil være vanskelig å gjennomføre. Forsvaret har uttrykt behov for dette arealet til den virksomheten de er pålagt å gjennomføre. I dag er kapasiteten i anlegget noe redusert pga. flere baner og anlegg som er stengt. Slik anlegget brukes i dag er derfor kapasiteten fullt utnyttet, og det vil være vanskelig å ta i mot ytterligere virksomhet fra et annet sted. Området er kartlagt med tanke på miljøopprydding, og det er satt av midler til å gjennomføre tiltak for å redusere utlekking av tungmetaller fra anleggene. I Helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt, er Vatne/Svartemyr SØF vist som et av de anleggene en ønsker videreført og utviklet. Det er også i de senere årene gjennomført nye investeringer i baner og anlegg i området. Virksomheten kan flyttes til et annet sted. Selv om området omorganiseres innen det samme arealet på en slik måte at grunnlaget for støykonflikten faller bort, vil en allikevel kunne møte behovet for areal til sivile formål litt frem i tid. Fylkesmannen i Rogaland har også innsigelse til plasseringen av boligfeltet, med begrunnelse i jordvern og rød sone for støy. FM mener at det ikke er nødvendig å legge et første byggetrinn i denne store utviklingsstrategien helt opp til skytefeltet, for med det å skape konflikt. De hevder det er mulig å utvikle Sandnes øst uten denne konflikten. Kommunen bruker muligheten for avklaring på departementsnivå, som følger av prosessen ved konflikt i høring av kommuneplanen.

HEISTADMOEN OG HENGSVATN SKYTE- OG ØVINGSFELT

Heistadmoen skyte- og øvingsfelt i Kongsberg kommune ligger til områder med spredt bebyggelse og dyrket mark i nordøst, øst og sørøst. Øvrige tilliggende områder er utmark. Et stykke nord for feltet ligger området med sølvgruvene og en mindre konsentrasjon av boligbebyggelse som ble etablert i forbindelse med denne driften. Nyere boliger er etablert i det samme området etter hvert. Dette området kalles Saggrenda. Tettbebyggelsen i Kongsberg strekker seg nord-sør på begge sider av elva et godt stykke nord for skyte- og øvingsfeltet og 8 km øst for Saggrenda. I siste rullering av kommuneplanens arealdel, var det lagt inn forslag om utvidelser av boligområdene i Saggrenda i form av to mindre boligfelt. I forhold til den utarbeidede støykartleggingen, ville de nye planlagte boligområdene bli plassert innenfor den gule sonen. Saggrenda ligger i en fjellside med en del skog, men også med stor utsikt sørover i kommunen. Også den historiske beliggenheten gjør det til et attraktivt boligområde. Store deler av den eksisterende bebyggelsen i Saggrenda ligger allerede den gule sonen jf. T-1442. Støykonflikten i Kongsberg kommune handler i hovedsak om nybygging av støyømfintlig bebyggelse på to planlagte utbyggingstomter i Saggrenda. I noen grad berøres eksisterende hyttetomter og enkelte gårdsbruk, som kan få begrensninger på en eventuell utvikling av eiendommene sine.

U.off. jf. Offl. §15.1 Det utføres nå en kvalitetssikring av beregningsgrunnlaget for støykartleggingen av Forsvarsbygg Futura, herunder punktberegninger på berørte enkeltområder som er ønsket bebygd. Dette arbeidet er ventet ferdigstilt i månedsskiftet oktober/november 2011. Forsvarsbygg fikk ikke kommuneplanen på høring i sin tid, og har derfor ikke meldt inn merknader i forbindelse med høringen. Imidlertid ble man oppmerksom på støykonflikten, og det har vært dialog og flere møter om dette. I møte med Forsvarsbygg og Miljøverndepartementet har kommunen kommet med forslag om å knytte bestemmelser til kommuneplanens arealdel, slik at selv om boligområdene fortsatt ligger i planen, er det i praksis et byggeforbud i henhold til retningslinjen for støy. Dette forholdet bør imidlertid rettes opp ved neste rullering, og er å anse som en praktisk løsning i denne omgang. Kongsberg kommune er i utgangspunktet ikke positive til å ta disse boligområdene ut fra planen, og har gitt uttrykk for at Forsvaret bør gjøre tiltak for å fjerne støy fra tilliggende områder. Hengsvann skyte- og øvingsfelt i Notodden og Kongsberg kommuner ligger et stykke nordvest for feltet på Heistadmoen og ligger til områder med utmark i form av fjell og skog. Vi kjenner ikke til støykonflikter i forbindelse med virksomheten herfra. 24

U.off. jf. Offl. §15.1

6 VURDERTE ALTERNATIVER

6.1 0-ALTERNATIVET – VIDEREFØRING AV DAGENS SITUASJON KORT OM ALTERNATIVET

0-Alternativet innebærer opprettholdelse av dagens lovlige virksomhet på de ulike banene slik de ligger i dag. Som nevnt under kapittel Utfordringer over innebærer dette også en videreføring av den konflikt som foreligger mellom Forsvarets lovlige virksomhet og de begrensninger denne har for ønsket arealplanlegging i Evje og Hornnes kommune. Videreføring av dagens situasjon vil gi de brukende avdelinger kapasiteter som fremgår av tabell under, oversikten er harmonisert med gjeldende instrukser for de enkelte banene. Basert på brukernes behovsinnmelding vil opprettholdelsen av disse kapasitetene i all hovedsak dekke Forsvarets behov. Videreføring av dagens situasjon vil ikke påvirke bruken av de sivile skytebanene i feltet.

Alternativ 0 - Dagens situasjon

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet

L2 O O O P P V Y H F E D D1 Øvingsfelt 200m 5-30m 50m 100m 5-30m 100m 5-30m 5-30m 5-30m 480-650m 20 pers 40 pers 20 pers 12 pers 45 pers 28 pers 36 pers 36 pers 28 pers -

våpen

Gevær Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen 12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

merknad

Ik k e godk j. Pt. men lettere tiltak k an løse dette

6.2 ALTERNATIV 1 – UTBEDRENDE TILTAK I EVJEMOEN SØF KORT OM ALTERNATIVET

Det er i dette alternativet søkt å gjennomføre de nødvendige tiltak for å opprettholde dagens kapasitet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt, samtidig som støybelastningen er redusert til et akseptabelt nivå i tilstøtende områder omfattet av pågående sivil planlegging. Med akseptabelt nivå, menes her at utbredelse av rød sone etter T-1442 ikke overlapper disse tilstøtende arealene. Tilsvarende er gul sone etter T-1442 redusert i så stor grad at heller ikke denne sonen er i konflikt med den pågående sivile planleggingen i kommunen. Alternativet har 3 underalternativ hvor det er differensiert mellom måloppnåelse mht. støyreduksjon til akseptabelt nivå i hhv. bare Evje sentrum, bare Hornnes eller begge steder. De ulike underalternativene vil påvirke mulighetene for videre bruk av de sivile skytebanene på ulike måter. Mens alt. 1c ikke vil innebære noen endring ift. dagens situasjon, vil alt 1a og 1b medføre begrensninger. Disse er redegjort for i det videre.

U.off. jf. Offl. §15.1

AKTUELLE TILTAK

Det har blitt gjennomført detaljerte støyberegninger av hver enkelt banes støymessige fotavtrykk og bidrag i det totale støybildet. På bakgrunn av dette er det identifisert hvilke baner som er dimensjonerende i støybildet og det er på bakgrunn av dette vurdert ulike tiltak for å avbøte dette.

Alternativ

1a

Evje

og

Hornnes

frigjøres

mht.

støy,

kapasiteten

erstattes

internt

i

Evjemoen

dette.

skyte

og

øvingsfelt

Støyberegningene viser at det vil være behov for å gjøre tiltak på 200m bane L2 nord i feltet, samt på kortholdsbane H i samme område og i tillegg på kortholdsbanene O, P og Y som ligger i feltets vestre område. Virksomheten på de sivile skytebanene må også avsluttes men det er i alternativene ikke medtatt erstatningskapasiteter for Støydempende tiltak som eks. demping gjennom standplassbygg eller skjermer er simulert og vurdert å være utilstrekkelige for disse banene gitt deres lokalisering og skyteretning. For å få redusert støysonene vil derfor aktuelle tiltak på disse banene være å snu skyteretningen på de nordlige banene som i dag har skyteretning, og derved størst støyutbredelse mot de berørte områdene, samt å relokalisere de vestlige banene mot øst slik at avstanden til berørte områder blir større. Det har blitt gjennomført befaringer i feltet og ulike lokasjoner som egner seg for oppføring av erstatningsbaner for banene O, P og Y er identifisert. I tillegg til effekter på støysituasjonen, har det også blitt vektlagt hensyn ift. logistikk, topografiske forhold, biologisk mangfold og forekomst av evt. kulturminner ved plassering av de nye banene. Sistnevnte er særskilt undersøkt gjennom egne befaringer med fylkesarkeolog. De nye erstatningsbanene er lokalisert øst i feltet med skyteretning mot sørøst mot fjellsiden ved Revhommane. Banene omtales i det videre som ”Bane J, -R og -Q”. Disse banene vil bygges på grunn som tidligere har blitt benyttet til baner som i dag er nedlagt. Konferer kart på side 29 for lokalisering av disse banene. Fylkesarkeologen vurderte disse områdene områdene til å ha lite potensial for automatisk 26 fredete kulturminer, og således å være lite konfliktfylt ift en evt. utbygging. Oversikten under viser hvilke anlegg som opprettholdes med dagens standard, hvilke som endres, hvilke som nyetableres og hvilke kapasiteter som avvikles (overstrøket). Dette alternativet medfører at virksomhet på den sivile banen L3 må opphøre. Endringen av skyteretning på bane L2 vil kreve arealene til L3 og fortsatt bruk av L3 ville ha gitt uakseptabsle støyverdier i Evje sentrum. Tilsvarende vil bruken av sivil bane T måtte opphøre. Alternativt må det gjøres tiltak som eks. endring av skyteretning til en mer sørlig retning på denne banen for å unngå uakseptable støyverdier i Evje sentrum.

U.off. jf. Offl. §15.1

Alternativ 1a - Utbedringstiltak som frigjør både Evje sentrum og Hornnes

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet våpen merknad

L2 R R R Q Q Q J J O O O P P V Y H F E D D1 Øvingsfelt 200m 5-30m 50m 100m 5-30m 50m 100m 5-30m 50m 5-30m 50m 100m 5-30m 100m 5-30m 5-30m 5-30m 480-650m 20 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 20 pers 12 pers 45 pers 28 pers 36 pers 36 pers 30 pers -

Alternativ

1b

–Evje

sentrum

frigjøres

mht.

støy,

kapasiteten

erstattes

internt

i

Evjemoen

skyte

sone jf. T-1442.

og

øvingsfelt

Dette alternativet er tilsvarende alternativ 1a, men det vurderes her som akseptabelt å videreføre kortholdsbane O som i dag. Dette medfører at det ikke er behov for å oppføre ny bane Q som i alternativ 1a. Støyberegninger viser at videreføring av bane O vil medføre at gul sone etter T-1442 fortsatt vil påvirke Hornnes i noe grad, men at Evje sentrum ikke lengre berøres av verken rød eller gul Gevær Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen 12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

Banen er i dette alt. snudd 200 grader Ny bane - etablert på gammelt baneomr.

Ny bane - etablert på gammelt baneomr.

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen er i dette alt. snudd 180 grader Ik k e godk j. Pt. men lettere tiltak k an løse dette

banen for å unngå uakseptable støyverdier i Evje sentrum. Tilsvarende som alt. 1a, forutsetter dette alternativet at virksomheten på sivil bane L3 opphører. Endringen av skyteretning på bane L2 vil kreve arealene til L3 og fortsatt bruk av L3 ville ha gitt uakseptabsle støyverdier i Evje sentrum. Tilsvarende vil bruken av sivil bane T måtte opphøre. Alternativt må det gjøres tiltak som eks. endring av skyteretning til en mer sørlig retning på denne Tabellen på neste side viser hvilke baner som videreføres, endres, flyttes og avvikles.

Alternativ støy,

Evjemoen

1c

–

skyte Hornnes kapasiteten

og

frigjøres erstattes

grader på denne banen, kan utgå.

internt øvingsfelt

mht.

L2 (200m) kan videreføres som i dag. Dette

i

Tabellen på neste side viser hvilke baner som videreføres, endres, flyttes og avvikles.

Dette alternativet tilsvarer alternativ 1a, men Bane innebærer at tiltaket med å snu skyteretningen 200 Støyberegningene viser at en videreføring av Bane L2 som i dag, vil medføre at gul sone og deler av rød sone etter T-1442, fortsatt vil påvirke Evje sentrum, men at Hornnes kun i liten grad berøres gul sone etter T-1442. Dette alternativet vil ikke kreve endring i bruken av de sivile skytebanene i feltet.

U.off. jf. Offl. §15.1

Alternativ 1b - Utbedringstiltak som frigjør kun Evje sentrum

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet våpen merknad

L2 R R R J J O O O

P P

H F E D D1 Øvingsfelt 200m 5-30m 50m 100m 5-30m 50m 5-30m 50m 100m

5-30m 100m

5-30m

5-30m

5-30m 480-650m 20 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 20 pers 12 pers

45 pers 28 pers

36 pers

36 pers

30 pers Gevær Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen 12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

Banen er i dette alt. snudd 200 grader Ny bane - etablert på gammelt baneomr.

Ny bane - etablert på gammelt baneomr.

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen er i dette alt. snudd 180 grader Ik k e godk j. Pt. men lettere tiltak k an løse dette

Alternativ 1c - Utbedringstiltak som frigjør kun Hornnes

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet

L2 R R R Q Q Q J J

O O O P P

H F E D D1 Øvingsfelt 200m 5-30m 50m 100m 5-30m 50m 100m 5-30m 50m

5-30m 50m 100m 5-30m 100m

5-30m

5-30m

5-30m 480-650m 20 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers 40 pers

40 pers 20 pers 12 pers 45 pers 28 pers

36 pers

36 pers

30 pers -

våpen

Gevær Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen 12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

merknad

Banen opprettholdes med dagens sk yteretn.

Ny bane - etablert på gammelt baneomr.

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen er i dette alt. snudd 180 grader Ik k e godk j. Pt. men lettere tiltak k an løse dette

U.off. jf. Offl. §15.1

6.3 ALTERNATIV 2 – AVVIKLING AV EVJEMOEN SØF OG RELOKALISERING AV VIRKSOMHETEN KORT OM ALTERNATIVET

Dette alternativet innebærer avvikling av Forsvarets virksomhet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt og avhending av hele anlegget, herunder terminering av dagens leiekontrakter med andre brukere i området. Dette medfører også at all bruk av de sivile banene i feltet må opphøre. Evjemoen skyte- og øvingsfelt vil i dette alternativet gjennomgå en omfattende miljøsanering, EOD rydding og klargjøring for salg eller annen avhending. Skifte eiendom har utarbeidet en egen rapport som redegjør for omfanget av nødvendig ryddearbeid i området (konf. vedlegg). Måloppnåelsen ift. fjerning av støysoner for utviklingsområder både i Evje og Hornnes, vil være god. Som oversikten under viser, vil alle dagens kapasiteter på Evjemoen i dette alternativet være tapt, dette gjelder også sivile baner, og utfordringen i dette alternativet dreier seg derfor primært om hvorvidt Forsvarets behov vil bli tilstrekkelig ivaretatt andre steder i SØF-porteføljen, eller om det må investeres for å oppnå dette, og i så fall i hvilket omfang. I tillegg vil det være nødvendig å vurdere i hvilken grad flytting av aktivitet fra Evjemoen, til andre steder, kan tenkes å utløse tilsvarende støykonflikt, eller eskalere allerede identifiserte støykonflikter på disse nye stedene. Det er innenfor rammene av dette alternativet vurdert 2 scenarier basert på hvorvidt Vatne skyte- og øvingsfelt, som er det nærmeste relevante anlegget for relokalisering, vil være mulig å benytte eller ikke. Dersom det av ulike årsaker ikke lar seg gjøre å benytte Vatne som kapasitet ved relokalisering av virksomhet ut fra Evjemoen, vil man måtte benytte anlegg lengre unna i kombinasjon med mulig innleie av sivile anlegg. Nye investeringer i flere baner og anlegg på Heistadmoen/Hengsvann vil kunne ta unna deler av behovet, i kombinasjon med innleie 30 av sivile kapasiteter. Alternativt vil man måtte reise til Ulven for å gjennomføre kortholdsskyting og skyting på 200m. Konsekvensene for Forsvaret ved en relokalisering der Vatne ikke kan benyttes, er så store at det i det videre arbeidet ikke er detaljutredet videre innenfor rammen av en slik løsning (konf. beskrivelse av konsekvenser for Forsvaret senere i rapporten). Uavhengig av hvorvidt Vatne kan benyttes for relokalisering, vil 12,7mm MØR samt sprengningsvirksomhet og håndgranatkasting måtte legges til Heistadmoen/ Hengsvann og/eller Mjølfjell/Brandset. Behovet for øvingsområde søkes også dekket på Heistadmoen/ Hengsvann og/eller Mjølfjell/ Brandset.

U.off. jf. Offl. §15.1

Alternativ 2 - Relokalisering av virksomheten

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet våpen

L2 O O O P P V Y H F E D D1 Øvingsfelt 200m 5-30m 50m 100m 5-30m 100m 5-30m 5-30m 5-30m 480-650m 20 pers 40 pers 20 pers 12 pers 45 pers 28 pers 36 pers 36 pers 28 pers Gevær Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen 12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

6.4 ALTERNATIV 3 – VIDEREFØRING AV EVJEMOEN SØF OG DELVIS RELOKALISERING AV VIRKSOMHETEN KORT OM ALTERNATIVET

Dette alternativet åpner for en tilpasning der kun de baner som skaper støyutfordringer i Evje og Hornnes, avvikles og kapasiteten erstattes ved relokalisering av virksomheten til andre skyte- og øvingsfelt. Alternativet åpner for en rekke ulike kombinasjoner og det er sett på ulike effekter ved å relokalisere ulike deler av virksomheten. I dette alternativet vil Evjemoen skyte- og øvingsfelt bestå videre, men med redusert kapasitet ift. dagens situasjon. På samme måte som i alternativ 1 er det også her vurdert om man kan oppnå delvis måloppnåelse ved at deler av de ønskede utviklingsområdene kan få bedre vilkår ift. støy ved tiltak på kun noen av banene. Dette er i det videre drøftet som 3 underalternativ hvor kun Evje sentrum, Hornnes eller begge områdene frigjøres mht. støy. De ulike underalternativene berører forholdet til videre bruk av de sivile banene i feltet på ulike måter. Mens alt. 3c ikke vil innebære noen endring ift. dagens bruk, vil både alt 3a og 3b medføre

merknad

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les

restriksjoner på bruken av de sivile banene. Dette er redegjort for i det videre. Det er også i dette alternativet vurdert ulike scenarier basert på hvorvidt Vatne vil være en tilgjengelig kapasitet for relokaliseringen. I motsetning til alt. 2 vil man i dette alternativet fortsatt ha igjen kapasiteter for noe kortholdsskyting, 12,7 mm MØR, sprengningstjeneste og håndgranatkasting samt tørrøving. For de ulike variantene av dette alternativet vil man søke å dekke så stor del av 200m - og kortholdsskytingen som mulig ved det nærmeste anlegget som er i Vatne-området. Mulighet for innleie av sivil kapasitet vurderes også for dekking av behovet. Det omfanget av skytingen som ikke lar seg innpasse på Vatne, vil måtte løses ved nyetablering i Heistadmoen/Hengsvann, eller alternativt gjennomføres i Ulven. Dersom det av ulike årsaker ikke lar seg gjøre å benytte Vatne som kapasitet ved relokalisering av virksomhet ut fra Evjemoen, vil man måtte benytte anlegg lengre unna i kombinasjon med mulig innleie av sivile anlegg. Nye investeringer i flere baner og anlegg på Heistadmoen/Hengsvann vil kunne ta unna deler av behovet, i kombinasjon med innleie av sivile kapasiteter. Alternativt vil man måtte reise til Ulven for å gjennomføre kortholdsskyting og skyting på 200m. Konsekvensene for Forsvaret ved en relokalisering der Vatne ikke kan benyttes, er så store at det i det videre arbeidet ikke er detaljutredet

U.off. jf. Offl. §15.1 videre innenfor rammen av en slik løsning (konf. beskrivelse av konsekvenser for Forsvaret senere i rapporten).

Alternativ

3a

Evje

sentrum

og

Hornnes

frigjøres

mht.

støy,

kapasiteten

erstattes

eksternt

i Hornnes.

i

andre

skyte

og

øvingsfelt

alternativ 1 gjøre grep ift. de baner der

I dette alternativet vil man på samme måte som i støyberegningene viser at det skapes utfordringer for både Evje sentrum og Hornnes-området. Dette gjelder kortholdsbanene O, P og Y samt H og 200m banen L2. I motsetning til i alternativ 1 hvor det er påvist mulighet for utbedrende tiltak (endring av skyteretning) på bane H og L2, vil man i dette alternativet også måtte avvikle disse og erstatte dem i andre felt. Støyberegninger viser at man i dette alternativet vil få fjernet både gul og rød sone fra utviklingsområdene i Evje sentrum, og at gul sone kun i begrenset omfang vil påvirke enkelte områder I dette alternativet forutsettes det at bruk av den sivile banen L3 må opphøre da støy fra denne banen vil gi uakseptable verdier i Evje sentrum. Tilvarende må bruken av den sivile banen T også opphøre. Alternativt må skyteretningen på bane T endres i mer sørlig retning.

Alternativ

3b

–Evje

sentrum

frigjøres

mht.

støy,

kapasiteten

erstattes

eksternt

i

andre

skyte

og

øvingsfelt

Dette alternativet tilsvarende alternativ 3a, men det vurderes som akseptabelt å videreføre kortholdsbane O som i dag. Dette medfører at et noe lavere kortholdsbanebehov må løses i andre felt. Støyberegninger viser at videreføring av bane O vil medføre at gul sone etter T-1442 fortsatt vil påvirke Hornnes, men at Evje sentrum ikke lengre berøres av verken rød eller gul sone jf. T-1442.

Tilsvarende som i alt. 3a forutsettes det også i dette alternativet at bruk av den sivile banen L3 må opphøre. Bruken av sivil bane T må også opphøre, eller skyteretningen må evt. endres til en mer sørlig retning.Tabellen under viser hvilke baner som videreføres, endres, flyttes og avvikles. 32

Alternativ

3c

–

Hornnes

frigjøres

mht.

støy,

kapasiteten

erstattes

eksternt

i

andre

skyte

og

øvingsfelt

Dette alternativet tilsvarer alternativ 3a, men Bane L2 (200m) kan videreføres som i dag. Dette innebærer at det ikke vil være behov for å erstatte 200m skyting i andre skyte- og øvingsfelt. Støyberegningene viser at en videreføring av Bane L2 som i dag, vil medføre at gul sone og deler av rød sone etter T-1442, fortsatt vil påvirke Evje sentrum, men at Hornnes kun i liten grad berøres av gul sone etter T-1442. Bruken av de sivile banene påvirkes ikke av dette alternativet. Tabellen under viser hvilke baner som videreføres, endres, flyttes og avvikles.

U.off. jf. Offl. §15.1

Alternativ 3a - Relokalisering som frigjør både Evje sentrum og Hornnes

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet våpen merknad

Y H L2 O O O P

F E D D1 Øvingsfelt

200m 5-30m 50m 100m 5-30m 100m

5-30m

5-30m 5-30m

480-650m -

20 pers 40 pers 20 pers 12 pers 45 pers 28 pers

36 pers

36 pers 28 pers

Gevær Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen Håndvåpen

12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Ik k e godk j. pt. men lettere tiltak k an løse dette

Alternativ 3b - Relokalisering som frigjør kun Evje sentrum

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane skyteavst.

kapasitet våpen merknad

Banen avvik les L2

O O O

P P

Y H

F E D D1 Øvingsfelt

200m

5-30m 50m 100m

5-30m 100m

5-30m

5-30m 5-30m

480-650m -

20 pers

40 pers 20 pers 12 pers

45 pers 28 pers

36 pers

36 pers 30 pers

Gevær

Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen Håndvåpen

12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Ik k e godk j. Pt. men lettere tiltak k an løse dette

U.off. jf. Offl. §15.1

Alternativ 3c - Relokalisering som frigjør kun Hornnes

Kapasiteter i Evjemoen SØF

Bane

O O O P P

Y H

F E D D1 Øvingsfelt

skyteavst.

200m

5-30m 50m 100m 5-30m 100m

5-30m

5-30m 5-30m

480-650m -

kapasitet

20 pers

40 pers 20 pers 12 pers 45 pers 28 pers

36 pers

36 pers 28 pers

våpen

Gevær

Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen Håndvåpen

Håndvåpen

Håndvåpen Håndvåpen

12,7 MØR/HK 417 Håndgranat Tilv. Sprengning Sprengningsfelt -

merknad

Banen opprettholdes med dagens sk yteretn.

Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Banen avvik les Ik k e godk j. Pt. men lettere tiltak k an løse dette

U.off. jf. Offl. §15.1

7 FORHOLD SOM BERØRER ALLE ALTERNATIVER

7.1 FORSVARETS BEHOV

Forsvaret har medio sept. 2011 fremlagt en samlet behovsrapportering for avdelingene på Sør Vestlandet. Oversikten er vedlagt denne utredning (Vedlegg 1). Det fremgår av oversikten at det er enkelte behov som både av utdanningsmessige og praktiske årsaker i stor grad virker dimensjonerende på hvorledes Forsvarets virksomhet i skyte- og øvingsfeltene i dag er lagt opp.

SKYTING PÅ 200M

Skyting på 200m er en standard disiplin som alle avdelinger skal kvalifisere seg innen. Dimensjonerende for behovet på Sør-Vestlandet er HV-08 som har løpende ca. 4 skyteøkter hver uke med opptil 50 skyttere om gangen gjennom året. I tillegg er det en særlig pressperiode når SSK/KNM HH driver rekruttskoleutdanning og i uke 4-7 av rekruttskolen gjennomfører opptil 80 økter med opptil 50 skyttere om gangen.

KORTHOLDSSKYTING

Dette er det klart største behovet både i antall økter gjennom året, antall personell og antall ulike avdelinger som står bak behovet. Det er fra Forsvarets side svært viktig at det er mange nok kortholdsbaner på hvert sted, slik at gjennomføring av skyting med større avdelinger kan skje samtidig innenfor begrensede tidsvinduer tilgjengelig jf. utdanningsplanen. Dimensjonerende for behovet er HV-08s virksomhet som gir behov for å drive skyting med 15-30 personer på kortholdsbaner hele 7 økter pr. uke gjennom hele året. I praksis vil dette legge beslag på min. 2 store kortholdsbaner til en hver tid på Evjemoen. I tillegg til dette blir en særlig pressperiode ifbm at SSK/KNM HH har behov for en svært intensiv kortholdsskyting med opptil 50 skyttere i en 4 ukers periode (uke 4-7 av rekruttskolen). Dette vil legge beslag på min. 2-3 store kortholdsbaner på Evjemoen hele denne perioden.

SKYTING PÅ LANGE AVSTANDER

Dette gjelder bruk av bla. 12,7mm skarpskyttervåpen, materiellødeleggelsesrifle (MØR) og mitraljøse. Dette er en sikkerhetsmessig krevende virksomhet og det er i dag svært få anlegg for denne typen skyting i landet. Dette innebærer at mange avdelinger må reise for å få gjennomført denne utdanningen. Behovet i volum er relativt begrenset sammenlignet med kortholdsskyting og 200m skyting, og nettopp dette gjør at det er særlig gunstig å kunne gjennomføre dette sammen med annen skytetrening for å utnytte utdanningstiden effektivt. Det er i dag en bane i Evjemoen skyte- og øvingsfelt som med små grep kan tilpasses denne virksomheten, men som p.t. ikke er godkjent for bruk. Mht. støy er slik skyting medregnet både i 0 alternativet og i øvrige vurderte alternativer. Heimevernets avdelinger benytter i dag primært fasiliteter i Kongsberg-området for denne treningen. Det blir også i noe grad gjennomført skyting med 12,7mm MØR i Jolifjell, men dette feltet er anbefalt avviklet i helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Det vil være svært positivt for effektivitet i gjennomføring av treningsperiodene, dersom disse funksjonene også kan gjennomføres på Evjemoen sammen med annen skyting. Behovet som er skissert fra HV er begrenset til ca. 2 økter pr. uke gjennom året med ca. 5-10 skyttere om gangen. Jf. Forsvarets behovsbeskrivelse vil Sjøforsvarets generelle behov vedrørende skytetrening med materiellødelggelsesrifle/mitraljøse, dekkes ved andre SØF.

U.off. jf. Offl. §15.1

7.2 MULIGHETER FOR TILTAK

Skyting med 12,7mm MØR i Kongsberg-området. FOTO: Forsvaret

SPRENGNINGSTJENESTE

Forsvaret har ikke meldt inn behov for tilgang på sprengningsfelt for avdelingene på Sør-Vestlandet. Det er i dag 2 anlegg for denne typen virksomhet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt.

HÅNDGRANATKASTING

Behovet for håndgranatkasting er svært lavt og begrenser seg til Heimevernets avdelinger som har behov for gjennomføring av ca. 2 økter pr uke gjennom året.

TILGANG PÅ ØVRIGE EBA KAPASITETER

SØF Evjemoen tilbyr et bredt spekter av EBA fasiliteter. For de største brukerne er det tilgang i området med godkjente kasuner for oppbevaring av AVA materiell. Forlegningmuligheter finnes i innleid kaserne(ULLA) med stor kapasitet,som også brukes for oppsetning av kommando(KO). Det er tilgang til FIS basis og påkrevde sanitetsmuligheter for ivartagelse av syke og skadede.Vesentlig i denne sammenheng er at det er mulig å isolere eventuelle smittefarlige tilfeller. Med det behovet for logistikk og transport som følger med skyte og øvelser, er det påkrevd med hvilefasiliteter av en viss kvalitet til sjåfører for og holde seg innenfor kjøre og hvilebestemmelser. I tillegg til ULLA er det ved gjennomføring av større aktiviteter behov for ytterligere to kaserner. I dag dekkes dette ved innleie fra Evjemoen næringspark. 36

STØYSKJERMING

Det har blitt gjennomført støyberegninger som avdekker at det ikke vil la seg gjøre å redusere støyen tilstrekkelig fra de eksisterende banene i Evjemoen ved bruk av støyskjermende tiltak som eks. skjermvegger eller standplasshus. For enkelte typer baner, særlig kortholdsbaner, vil det være mulig å redusere støyen tilfredsstillende ved å bygge dem om til innendørs anlegg. Dette er basert på erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter, ca. 5 6 ganger mer kostbart enn relokalisering av anleggene til mer gunstige lokasjoner i feltet. Antallet anlegg som det er behov for å gjøre tiltak på gjør derfor en slik løsning urealistisk mht. kostnader.

VIRKSOMHETSBEGRENSNING

Støyberegningene viser at det ikke vil være volumet på virksomheten (antall skudd) som vil dimensjonere utbredelsen av støysonene etter T 1442, men øyeblikksstøyen (maksimalnivået). Dette medfører at en reduksjon i antall skudd på de ulike baner ikke vil påvirke utbredelsen av støysonene slik de beregnes etter støyretningslinjen. En begrensning der de mest utfordrende banene ikke lengre blir benyttet vil gi effekt på støysonene, og denne situasjonen er vurdert i de ulike alternativer som omfatter avvikling av disse banene men opprettholdelse av de øvrige.

7.3 MULIGHETER FOR RELOKALISERING ANDRE SKYTE- OG ØVINGSFELT I REGIONEN

De mest nærliggende skytefeltressursene for relokalisering av virksomhet fra Evjemoen er Vatne området. Dette området er regionssenteret for Heimevernet, med bla,. distriktshovedkvarter for HV-08 og oppsetningssted for distriktets innsatsstyrke som utgjør den delen av organisasjonen med størst øvingsbehov. Dersom Vatne-området ikke er i stand til å ivareta virksomhet som relokaliseres fra Evjemoen, vil Kongsbergområdet med skyte- og øvingsfeltene på

U.off. jf. Offl. §15.1 Heistadmoen og Hengsvann kunne være aktuelle. Kongsbergområdet er tilsvarende som Vatne, et regionssenter for HV. Feltet utgjør allerede i dag et betydelig kraftsamlingsområde og ivaretar øvingsvirksomhet fra et stort geografisk område. Andre områder som kan tenkes å ivareta deler av behovet som i dag dekket på Evjemoen er Ulven skyte- og øvingsfelt i Os kommune utenfor Bergen, og Mjølfjell/Brandset skyte- og øvingsfelt ved Voss.

REISETID OG –BELASTNINGER

Tabellen under viser estimerte reiseavstander og nominell reisetid til og fra ulike lokasjoner som nevnt over. Det er lagt til grunn kjøring med bil/buss med gjennomsnittlig hastighet på ca. 60 km/t, og det er lagt inn noe mertid ift. administrative behov som eksemplevis tid for forpleining underveis og pålagte hvileperioder for sjåfører. Reelle reisetider vil i enkelte tilfeller kunne være høyere enn angitt.

FRA

Evjemoen Evjemoen Evjemoen Evjemoen Madla Madla Madla Madla Madla Kjevik Kjevik Kjevik Kjevik Kjevik

TIL

Vatne Heistadmoen Ulven Mjølfjell Vatne Evjemoen Heistadmoen Ulven Mjølfjell Evjemoen Vatne Heistadmoen Ulven Mjølfjell

200 260 400 390 19 210 370 185 315 65 235 260 430 465

REISETID

3t30m 4t45m 7t30m 7t15m 0t30m 3t45m 7t 4t15m 5t45m 1t15m 4t20m 4t45m 7t45m 8t10m

STØYKONSEKVENSER VED RELOKALISERING

Det har blitt foretatt en overordnet undersøkelse av hvilke støymessige konsekvenser det vil ha å overføre aktivitet som i dag foregår i Evjemoen til andre omkringliggende felt. Aktiviteten i dag på de foreslåtte nedlagte banene på Evje har en total sum på ca. 750.000 antall skudd, uavhengig av våpentype. Vurderingene av konsekvensene på de omkringliggende feltene er tatt på feltet som helhet. Detaljvurderinger av enkeltbaner er ikke blitt foretatt. Feltene som undersøkt er:

Heistadmoen Hengsvann Vatne Ulven

I alle feltene er ekvivalentnivået av dagens situasjon vurdert opp mot gul og rød støysone. For Heistadmoen er det også foretatt en beregning av ekvivalentnivået med dobbel aktivitet. Støysonene til disse feltene dimensjoneres i dag av maksimalnivået, som vil si enkeltskudd på banene. En økning i aktiviteten i feltene vil øke ekvivalentnivået, men ikke maksimalnivået. Så lenge støysonene fra ekvivalentnivået er mindre enn støysonene til maksimalnivået, vil ikke den økte aktiviteten påvirke støysonene omkring skytebanene. Dersom aktiviteten øker vesentlig og ekvivalentnivået får større utbredelse enn dagens støysoner som er bestemt av maksimalnivået, kan støyømfintlig bebyggelse som tidligere lå utenfor eller i gul støysone få økt belastning ved å komme i gul eller rød støysone. Dette kan føre til erstatningsansvar samt krav om utslippstillatelse.

Resultat

for

Heistadmoen

Støysonene til Heistadmoen er satt lik utbredelsen av maksimalnivået, men en vurdering av ekvivalentnivået i ettertid viser at dette har større utbredelse enn maksimalnivået mot sør. En enkel beregning av dobbel aktivitet er utført. En sammenligning av ekvivalentnivået fra dobbel aktivitet med de eksisterende støysonene, viser at støykoten 35 dB, som tilsvarer rød støysone, har økt betraktlig og vil dimensjonere store deler av den røde støysonen. Gul støysone vil fortsatt dimensjoneres av maksimalnivået.

U.off. jf. Offl. §15.1

HEISTADMOEN; kartet over viser forventet endring i støysoner dersom det blir relokalisert mye virksomhet fra Evjemoen til Heistadmoen. Dagens røde og gule soner er vist som flater og blå og grønn linje viser ny hhv. gul og rød sone ved økt aktivitet.

Resultat

for

Hengsvann

av rød støysone.

En sammenligning av koten 35 dB på ekvivalentnivået og rød støysone, viser at disse er sammenfallende mot øst. En generell økning av aktiviteten på alle banene vil derfor øke utbredelsen

Resultat

for

Vatne

En sammenligning av ekvivalentnivået og maksimalnivået fra en beregning utført i 2008, viser at det er en liten forskjell mellom maksimalnivået og ekvivalentnivået på rød støysone. Det lot seg derimot ikke reprodusere støysonene uten problemer, og det er derfor vanskelig å si hvor mye aktiviteten kan øke uten at støysonene utvides. 38

HENGSVANN; kartet over viser sammenheng mellom dagens støysoner og ekvivalentnivå for dagens virksomhet. Dagens røde og gule soner er vist som flater og ekvivalentnivået ved dagens bruk vises ved brune og lilla linjer (hhv. 30 og 35 dB). Som kartet viser er det rimelig sammenfall mellom ekvivalentnivå for 35 dB (tilv. Rød sone) og dagens røde sone. Dette medfører at økning av mengden virkomhet vil øke rød sone omkring feltet.

Resultat

for

Ulven

En sammenligning av ekvivalentnivået og maksimalnivået fra en beregning utført i 2008, viser at det flere steder er neglisjerbar forskjell mellom maksimalnivået og ekvivalentnivået på rød støysone. Dette medfører at økning i aktiviteten i feltet vil påvirke utbredelsen av den røde sonen.

U.off. jf. Offl. §15.1

VATNE; kartet over viser sammenheng mellom dagens

støysoner og ekvivalentnivå for dagens virksomhet. Dagens røde og gule soner er vist som flater og ekvivalentnivået ved dagens bruk vises ved brune og røde linjer (hhv. 30 og 35 dB) Som kartet viser er litt forskjell mellom ekvivalentnivå for 35 dB (tilv. Rød sone) og dagens rød sone. Dette medfører at feltet muligens kan håndtere noe økning i mengden virksomhet for den røde sonen omkring feltet blir større. Forskjellene er imidlertid små og ”restkapasiteten” derfor trolig liten.

7.4 EIENDOMSJURIDISKE FORHOLD GENERELT

Evjemoen skyte- og øvingsfelt er i sin helhet eid av Staten v/Forsvarsdepartementet. Feltet utgjør et areale på 7.765 daa. I tillegg til grunnen i selve skyte- og øvingsfeltet, har Forsvaret en manøverrett utenfor skyte- og øvingsfeltet, kalt Manøver rettsområdet. Dette området består av en rekke eiendommer disponert gjennom servitutter fordelt

ULVEN; kartet over viser sammenheng mellom dagens støysoner og ekvivalentnivå for dagens virksomhet. Dagens røde og gule soner er vist som flater og ekvivalentnivået ved dagens bruk vises ved brune og røde linjer (hhv. 30 og 35 dB) Som kartet viser er det nesten ikke forskjell mellom ekvivalentnivå for 35 dB (tilv. Rød sone) og dagens rød sone. Dette økning i mengde virksomhet vil øke den røde sonen omkring feltet.

på tre områder, et på østsiden av Otra, og to på vestsiden. Samlet utgjør de tre områdene et areale på i underkant av 22.000 daa.

SIVILE LEIETAGERE INNEFOR SKYTE- OG ØVINGSFELTET

I dag leier flere sivile aktører grunn innenfor Evjemoen skyte- og øvingsfelt av Forsvarsbygg. Dette gjelder både statlige, regionale og kommunale aktører, lag og privatpersoner. Dersom man kommer i en situasjon hvor det vil være nødvendig å avvikle hele eller deler av den militære og/eller

U.off. jf. Offl. §15.1 den sivile virksomheten i skytefeltet pga. begrensninger som følge av støyproblematikken, kan dette tenkes å få konsekvenser ift. leieforholdene. Det kan i den sammenheng oppstå en situasjon hvor det fra Forsvarsbyggs side ikke er ønskelig å videreføre leieforholdet med en eller flere av partene.

KORT OM OPPSIGELSE AV LEIEAVTALER

Opphør av leieavtaler kan deles i to kategorier a) Oppsigelse b) Opphør ved utløp leieperiode. Kategori b) kan deles ytterligere inn i b1) Avtaler med adgang til forlengelse og b2) uten bestemmelser om forlengelse.

a)

Oppsigelse

partene.

av

avtale

i

leieperioden.

Adgang til oppsigelse og eventuelle bestemmelser følger av den konkrete avtale. (Avtalelovens §1). Dersom avtalen har bestemmelser om oppsigelse, gjensidig eller av en av partene, kan avtalen sies opp iht. angitt frist uten økonomiske konsekvenser for Dersom dette ikke er regulert i avtalene må en støtte seg til generell avtalejuss, hvor hovedregelen er at avtaler gjelder for den periode som er angitt. Dette innebærer at dersom det foreligger gode grunner for at avtalen ikke lenger kan opprettholdes må utleier sørge for at leietaker blir skadesløs, (for gjenværende leieperiode) enten gjennom at det inngås ny tilsvarende kontrakt et annet sted eller ved et rent pengevederlag. Avtaleretten hjemler oppsigelse i utgangspunktet kun dersom avtalemotparten ikke oppfyller sine forpliktelser iht avtalen eller benytter eiendommen i strid med avtalens forutsetning eller annen ulovlig virksomhet etter øvrig rett.

b1)

Opphør

av

avtale

med

adgang

til

forlengelse

som a), men ut i fra omstendighetene kan leietaker ha en forventning om at leieforholdet blir fornyet, f.eks det er kort tid igjen av leiekontrakten og det ikke er gitt signaler om at leieforholdet blir fornyet. Avtalene kan også ha en bestemmelse om at de automatisk blir forlenget om ingen av partene foretar seg noe. Det blir da et spørsmål om 40 forlengelse var påregnelig og dermed om leietaker kan påberope seg tap ved at avtalen ikke fornyes.

EVT. INNLØSNINGSPLIKT PÅ LEIETAGERS OPPFØRTE BYGG OG ANLEGG

Om ikke annet er bestemt i avtalen må en her støtte seg til en tilsvarende tolkning av opphørsbestemmelsene i tomtefesteloven, selv om denne type leieforhold ikke faller under lovens virkeområde. Utgangspunktet er her at fester plikter å rydde tomten ved leieforholdets utløp. Unntak fra denne plikten er dersom verdier går til spille unødvendig gjennom f.eks riving av bygg som bortfester kan gjøre seg nytte av. Da kan bortfester kreve innløsning av bygningsmassen.

EVT. PLIKT TIL Å SKAFFE ERSTATNINGSAREALER

I utgangspunktet ikke dersom avtalen er oppsigelig eller ikke forlenges ved leietides utløp. Dersom en av ulike årsaker må bringe avtalen til opphør i leietiden, og det ikke følger bestemmelser om dette i avtalen, vil utleier måtte fremforhandle en avviklingsavtale som sikrer at leietaker ikke lider økonomisk tap, dog begrenset til gjenværende leietid. Dersom avtalen kan forlenges vil det nok her oppstå en diskusjon om hvorvidt forlengelse var påregnelig.

ANDRE ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV Å AVSLUTTE LEIEFORHOLD TIL SIVILE AKTØRER

Bortsett fra de få avtalene som gjelder leie til skytebaner med tilhørende anlegg, gjelder de øvrige leieavtalene veirett, og leie av grunn til kraftlinjer mv. Disse kan ikke sies opp uten at f.eks det etableres ny adkomstvei til rettighetshaverne. Avtalene med Evje og Hornnes kommune gjelder arealer for idrettsanlegget som nå blir avhendet.

Lysløypen forutsettes å ligge tilnærmet som i dag. I motsatt fall må denne legges om, dersom det er behov for det grunnet arealdisponeringen i området.

U.off. jf. Offl. §15.1

UTFORDRINGER VED AVVIKLING AV LEIEAVTALER

Avvikling av leieavtaler med skytterlag har vist seg å være en krevende og ”støyende” prosess, da det foreligger en forventning om et forpliktende samarbeide mellom Forsvaret og de lokale skytterlag. Dette innebærer at det må forventes både involvering av advokater, skytterlagenes sentrale organisasjon, lokalpolitikere, samt negativ presseomtale. For de avtaler som det er adgang til forlengelse, må det derfor så raskt som mulig orienteres om at forlengelse ikke kan påregnes slik at leietaker i god tid før leieavtalen utløper kan omstille seg, og dermed unngå konflikter og mulige økonomiske krav.

NÆRMERE OM DE ENKELTE AVTALENE

1)

Avtale

med

Evje

skytterlag

(03.09.1996

)

Gjelder bane L-2 – erstattet av avtale 402388 ( datert 11.1.1999) hvor bane L-2 er erstattet med rett til å oppføre og ha stående skytterhus og 100m med 30 skiver, standplasser, målarrangement samt voll for kulefang – vederlagsfritt på gnr 42 bnr 12 (EvjemoenSØF). Avtalen løper t.o.m 31.12.2017 – ved oppsigelse etter denne dato ”tilkommer ikke skytterlaget noen for kompensasjon for sine investeringer”. Avtalen kan sies opp ila leieperioden med 1 års varsel. Ved oppsigelse etter de 15 første år av leieavtalen (dvs etter 1.1.2012) ”tilkommer ikke skytterlaget noen for kompensasjon for sine investeringer”. Før denne tid skal det forhandles om evt kompensasjon. Skytterlaget plikter å rydde eiendommen uten utgifter for Forsvaret om ikke retten til å kjøpe ut bygningene benyttes.

2)

Avtale

med

Evje

pistolklubb

(EP)

(datert

29.07.1993)

Gjelder vederlagsfri rett til å oppføre og bruke en 25/50m pistol-/riflebane Y2 på Evjemoen. utløper i 01.01.2013. EP har også rett til å oppføre faste målarrangementer for inntil 20skiver, voll med kulefang, overbygd standplass, nødvendige tekniske installasjoner og skytterhus. Avtalen gjelder i 20 år fra 1.5.1993. Ved avtaleperiodens utløp har EP rett til å reforhandle ny leieperiode på ytterligere 20år.

KONKLUSJON

Avtalen med EP står i en særstilling ift Evje Skytterlag, hvor det ikke er angitt noen bestemmelser til plikter ved opphør. Rett til reforhandling om ny avtaleperiode må tolkes som en rett til forlengelse. Dersom avtalen ikke kan forlenges blir det da et behov for en rettslig tolkning av avtalen mht. om utleier kan nekte forlengelse med/uten vederlag.

7.5 KOSTNADER INVESTERINGSKOSTNADER

Investeringskostnader er beregnet gjennom bruk av erfaringstall fra tilsvarende prosjekter de senere år. Flere av tiltakene krever mer detaljert prosjektering før de kan kalkuleres på bygningsdelsnivå, slik at de beregningene som er gjort i dette dokumentet er basert på dimensjonerende kostnadsbærere.

FDVU KOSTNADER

På grunn av at eksisterende EBA belastes med nøkkeltall for FDVU-kostnader som er lavere enn de nøkkeltall som benyttes for ny EBA, vil investeringer i nybygg generere høyere årlige kostnader enn tilsvarende eksisterende EBA gjør i dag. På sikt vil all EBA husleieberegnes iht. LCC vurderinger med nye nøkkeltall, og man er nå inne i en overgangsperiode der både gamle og nye tall benyttes. I et eldre skyte- og øvingsfelt der FDVU kostnadene typisk er forholdsvis lave og de fleste investeringer avskrevet, vil nye anlegg kunne gi en markant økning i husleie for skyte- og øvingsfeltet.Dette medfører blant annet at der det i denne utredningen er synliggjort løsninger som innebærer endring av baner eller flytting av baner internt i feltet, vil det innebære en økning i husleiekostnadene selv om kapasiteten beholdes som i dag. En slik økning vil på sikt komme uansett, men tiltak i feltet vil medføre at kostnadsøkningen kommer raskere. Det er gjennomført beregninger av forventede FDVU kostnader for de skisserte tiltakene i skytefeltet gjennom bruk av Forsvarsbyggs

U.off. jf. Offl. §15.1 nøkkeltall. Beregningene er utført med utgangspunkt i LCC-vurderinger fra tilsvarende skytebaneanlegg andre steder i landet.

AVHENDINGSKOSTNADER

Kostnader til sanering av baner, miljøopprydding og klargjøring for salg eller avhending, er utført i samarbeid med Skifte eiendom. Disse beregningene er gjennomført med utgangspunkt i kjent informasjon om Evjemoen, blant annet med de indikasjoner som finnes fra miljøkartlegginger i feltet, samt med bruk av erfaringstall fra tilsvarende anlegg som har blitt sanert de senere år. Beregning av ryddekostnader har et betydelig usikkerhetsaspekt og de relevante inngangsverdier som er benyttet for beregning av disse kostnadene er synliggjort i en egen rapport fra Skifte eiendom (se vedlegg). Omfanget av fjerning av forurenset masse vil blant annet være avhengig av fremtidig arealbruk. Det er for eksempel strengere krav til områder som skal brukes til boligformål enn til industri og friluftsområder.

7.6 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER FORSVARETS OPPDRAG OG VIRKSOMHETSPLANER

Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt er rapportert av Forsvarsstaben og gjennomgått i arbeidsgruppen som har utarbeidet denne utredningen. Behovet er basert på gjeldende stortingsproposisjon St. Prp. Nr. 48 (2007-2008) Et

forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

med tilhørende justeringer i påfølgende styringsdokumenter.

FORSVARSBYGGS PLANER FOR SØF PORTEFØLJEN

Forsvarsbygg utarbeidet i 2009 en nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Denne planen deler porteføljen av skyte- og øvingsfelt inn i ulike roller og ulik prioritering hva gjelder modernisering og fornyelse. Evjemoen skyte- og øvingsfelt er i denne planen beskrevet som et regionalt felt som skal dekke generelle behov. Feltet er videre forutsatt videreført med dagens kapasiteter og det er ikke vurdert som nødvendig med modernisering eller fornyelse for å utvikle feltet utover de funksjoner det fyller i dag. I den samme planen er Vatne og Svartemyr skyte- og øvingsfelt beskrevet som felt det vil være naturlig å utvikle videre for blant annet å øke kapasiteten og tilpasse anleggene bedre til Forsvarets, og særlig HVs krav til trening og øving.

7.7 FREMDRIFT IVARETAGELSE AV FORSVARETS ØVINGSBEHOV I GJENNOMFØRINGSFASEN

Som redegjort for tidligere har de brukende avdelinger av Evjemoen skyte- og øvingsfelt, svært pressede tidsprogram og utdanningsplaner. Dette medfører at det kan oppstå en sårbar situasjon mht. evt redusert kapasitet under gjennomføring av tiltak som følger av de ulike alternativer. For de alternativer som fordrer endring og ombygging i Evjemoen, er det søkt å finne løsninger som muliggjør trinnvis utbygging slik at kun mindre deler av kapasiteten rammes. Evjemoen har en fordel mht. at banene er bygget opp relativt spredt slik at byggeaktivitet ved en bane ikke nødvendigvis kompromitteres av militær virksomhet på en annen. Det vil være stor forskjell i konsekvenser ved nedetid på en av de mange kortholdsbane og nedetid på den eneste 200m banen i anlegget. Alternativer som fordrer dette vil således få større konsekvenser for brukerne i gjennomføringsfasen

8 EVALUERING AV ALTERNATIVENE

8.1 NÆRMERE OM KRITERIER

FORSVARETS BEHOV

Forsvaret har rapportert sine behov både i form av detaljerte oversikter over samlede øvingsbehov på Sør-Veslandet, og i form av virksomhetsbeskrivelser som synliggjør viktige forhold som påvirker den tabellariske fremstillingen av behovene (eks. krav om gjennomføring ila. bestemte tidsperioder etc.).

U.off. jf. Offl. §15.1 Gjennomgang av de fremsendte behov viser at dagens kapasiteter i Evjemoen skyte- og øvingsfelt gir tilstrekkelige rammer for dekking av behovet. I evalueringen av alternativene vil således avvik fra dagens situasjon bli det mest utslagsgivende. I tillegg vil avvikenes art ift. tilleggsinformasjon om krav til de ulike banetyper, krav til gjennomføringsperioder osv. påvirke hvorledes kriteriet vektes.

EFFEKT PÅ STØYSITUASJONEN

Basert på oppdragsformuleringen for utredningen er det vurdert at full måloppnåelse inntreffer dersom støysituasjonen forandres til akseptabelt nivå for de identifiserte utviklingsområder både i Evje sentrum og Hornnes. Med akseptabelt nivå menes her at rød sone etter retningslinje T-1442 ikke lengre påvirker disse områdene, og at gul sone i minst mulig grad påvirker dem. Det er i tillegg vurdert situasjoner hvor støysituasjonen er beregnet å forandres til akseptable nivåer kun ved hhv. enten Evje sentrum eller Hornnes. For disse situasjonene vil kriteriet kun gi delvis utslag i evalueringen av konsekvenser for det enkelte alternativ. Det er ikke lagt inn vektingsforhold som gir ulik verdi til hhv. Evje sentrum eller Hornnes. Enkelte av alternativene som gir god effekt på støysituasjonen i Evje sentrum og Hornnes, gir samtidig noe større støyutbredelse mot øst. Dette medfører at enkelte av løsningene vil kunne gi høyere støynivå enn i dag for enkelte områder øst for feltet. Det er gjort beregninger for et utvalg punkter i dette området for å synliggjøre hvor mye mer støy disse stedene får i de ulike løsningsforslagene. Dette er kommentert ved evalueringen av det enkelte alternativ. Konferer kart over beregnede punkter på neste side.

ØKONOMI

Dette kriteriet bedømmes ift. beregnede investeringskostnader (P-50 prosjektkostnader) og FDVU-kostnader (forventet husleienivå for brukerne), samt kostnader knyttet til miljøsanering og rydding av baner som avvikles (avhendingskostnader).

FREMDRIFT

Dette kriteriet bedømmes ift. sannsynlighet for raskt å kunne implementere løsninger slik at både Forsvarets behov blir ivaretatt, og at ulemper for sivilsamfunnet avbøtes på kortest mulig sikt. Evt. forhold ved enkelte alternativer som vil kreve mer omfattende avklaringer, eller som baserer seg på andre usikre prosesser etc vil således påvirke bedømmelsen av dette kriteriet i vurdering av konsekvenser.

ROBUSTHET

Dette kriteriet vil bedømmes ift. hvorvidt den foreslåtte løsningen tillater bruksendring, tilpasning eller kapasitetsendring over tid. Dersom løsninger er marginale og ikke vil tåle forventede eller sannsynlige endringer i Forsvarets bruksmønster, vil de bedømmes negativt ved evaluering av konsekvenser.

SAMFUNNSMESIGE KONSEKVENSER

Dette kriteriet vil bedømmes basert på en sammenfattet vurdering av evt. samfunnsmessige goder eller ulemper som følger av løsningene. Sivilsamfunnets mulighet for vekst og tilrettelegging for boliger og arbeidsplasser, er et eksempel på et gode som vil kunne oppnås ved valg av løsninger som reduserer støyulemper. Tap av økonomiske fotavtrykk knyttet til Forsvarets bruk av lokale tjenester og underleveranddører, er på samme måte en ulempe ved avvikling av den militære aktiviteten.

U.off. jf. Offl. §15.1

OMRÅDER SOM KAN BLI BERØRT I STØRRE GRAD AV STØY ENN I DAG; kartet over viser punkter som er støyberegnet for å påvise hvilken konsekvens flyttingen av anlegg fra vest mot øst i feltet vil være mht. støy. Kartet over vise støysoner i alternativ 0- dagens situasjon. Selv om gul sone mot øst kun endrer seg marginalt i alternativene som foreslår flytting av anlegg mot øst (alt. 1a, b og c), vil enkelte punkter kunne oppleve mer støy enn dagens situasjon. Se beskrivelse av konsekvenser for de ulike områdene under Evaluering av alternativene senere i rapporten.

ANDRE MILJØKONSEKVENSER

Dette kriteriet bedømmes basert på hvorvidt foreslåtte løsninger påvirker forholdet til foruensning i grunn og vann, kulturminner, biologisk mangfold eller andre miljøfaktorer. relokalisering av virksomhet fra Evjemoen, er eksempler på slike vurderinger.

8.2 MÅL OG VEKTING SØF-PORTEFØLJE

Dette kriteriet bedømmes ift. hvorvidt de foreslåtte løsninger er i tråd med gjeldende planer for Forsvarets portefølje av skyte- og øvingsfelt, eller om det forutsetter betydelige endringer i porteføljens sammensetning og rolledeling. Dette kriteriet skal ivareta en helhetlig betrakting som sikrer at løsningene også bedømmes ift hvilke evt. begrensninger eller muligheter de tilfører den omliggende porteføljen av skyte- og øvingsfelt. Forholdet til felt hvor det er naturlig å se for seg

KATEGORIER

På dette utredningsnivået er det vurdert som tilfredsstillende å bedømme de ulike kriterier i 3 kategorier:

RØD

– dersom kriteriet bedømmes som overveiende negativt for valgte løsning.

GUL

– dersom kriteriet for valgte løsning ikke bedømmes å være utslagsgivende ift de øvrige alternativene.

GRØNN

dersom kriteriet bedømmes som overveiende positivt for valgte løsning. 44

U.off. jf. Offl. §15.1

8.3 EVALUERING AV ALTERNATIV 0 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET

Alternativet innebærer videreføring av dagens situasjon. Forsvaret fortsetter sin lovlige øvingsvirksomhet på dagens baner og anlegg i Evjemoen skyte- og øvingsfelt.

KONSEKVENSER FOR FORSVARET

Alternativet vil i prinsippet ikke ha noen negative konsekvenser for Forsvaret. Evaluering av innmeldte behov viser at dagens kapasitet i den understøttende rollen Evjemoen har overfor Vatne/Svartemyr er tilstrekkelig. Med dagens situasjon kan nesten alle avdelinger i HV-08 reise til SØF Vatne eller SØF Evjemoen på mindre enn 2 timer. Dette medfører at det brukes en halv tjenestegjørende dag i reise ifm bruk av skyte- og øvingsfeltene, av en 4-dagers trening. Man vil imidlertid fortsette en situasjon som har utløst konflikter mellom Forsvaret og lokalsamfunnet. Samarbeidet med det sivile samfunn er viktig for å sikre en smidig gjennomføring av øving og trening, og det kan tenkes at videreføring av dagens situasjon kan påvirke et slikt samarbeid uheldig, og derved få uheldige konsekvenser for Forsvaret.

EFFEKT PÅ STØYSITUASJONEN

0-Alternativet vil videreføre dagens konflikt om støybelastning fra Forsvarets virksomhet på arealer utenfor skyte- og øvingsfeltet som Evje- og Hornnes kommune ønsker å utvikle med støyfølsomme formål.

ANDRE MILJØKONSEKVENSER

Alternativet innebærer ingen tiltak i skyte- og øvingsfeltet utover tiltak som allerede er planlagt. Man viderefører derved en situasjon med påviste miljøutfordringer mht. bla. forurensning til grunn og vann. Alternativet vil derfor gi en dårligere miljøsituasjon enn de alternativene som omfatter ryddig av anlegg og oppføring av nye anlegg med bedre miljøstandard.

ØKONOMI

Dette alternativet vil ha uendrede kostnader ift. dagens situasjon. Det stilles ikke krav om nye investeringer i feltet, og andre løpende kostnader vil fortsette uendre ift. dagens situasjon. Det er planlagt gjennomført en del miljøtiltak i feltet basert på resultatet av miljøovervåkningen. Det er derfor avsatt 5,5 MNOK i fornyelsesmidler i perioden 2009-2012 for å redusere avrenning av metaller fra skytefeltet til bekkene i området.

FREMDRIFT

Alternativet omfatter ingen prosesser eller tiltak som påvirker fremdrift.

ROBUSTHET

Gitt at dagens situasjon innebærer en konflikt, vil dette alternativet ventelig ikke være robust ift. å tillate økt virksomhet eller vesentlig endring av virksomheten.

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER

Støykonflikten som foreligger oppfattes av Evje og Hornnes kommune å ha betydelige konsekvenser for deres mandat som planmyndighet. Det oppleves som en svært uheldig situasjon at Forsvarets virksomhet gjør det praktisk umulig for dem å utvikle egne sentrumsområder for de formål som er nødvendige for å sikre en ønsket vekst og utvikling innen kommunen.

KONSEKVENSER I FORHOLD TIL ØVRIG SØF-PORTEFØLJE

Alternativet vil opprettholde Evjemoens rolle som understøttende felt for generelle behov i regionen. Det er ingen marginer ift. det innmeldte behovet og de kapasiteter som finnes, og Evjemoen vil således være sårbar ift. å ta imot noe særlig økt virksomhet fra andre skyte- og øvingsfelt. Med tilsvarende støykonflikter som den ved Evjemoen også i Sandnesområdet og i Kongsbergområdet, vil regionen sett under ett være sårbar ift. å kunne kompensere for evt. behov for reduksjon av virksomhet på de ulike plassene. 0-alternativet innebærer derfor at man viderefører en sårbar og marginal situasjon mht. samlet kapasitet i regionen.

TOTALVURDERING AV ALTERNATIVET

0-alternativet vurderes å ha akseptable konsekvenser for Forsvaret. Det vil imidlertid kunne påvirke smidighet i gjennomføring av trening at det er en pågående støykonflikt i området og dette vil trolig

U.off. jf. Offl. §15.1 påvirke sårbarhet i feltet mht. å ivareta evt endringer i behovet. Alternativet vil totalt sett være en dårlig løsning for samfunnet, da ønsket utvikling av tettstedet ikke vil være gjennomførbart etter dagens krav ift. støy.

8.4 EVALUERING AV ALTERNATIV 1 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET

Alternativet omfatter at man gjennomfører nødvendige tiltak i Evjemoen SØF for å videreføre dagens virksomhet her, men med reduserte støykonsekvenser for sivilsamfunnet. Støyberegninger har identifisert hvilke baner som må endres (snu skyteretning), oppgraderes, avvikles eller kan videreføres som i dag. Der anlegg er foreslått avviklet er tilsvarende anlegg erstattet ved nyinvestering på et annet sted i feltet med gunstigere rammebetingelser ift. støy. Det er skilt mellom ulik grad av måloppnåelse gjennom underalternativene 1a som frigjør både Evje sentrum og Hornnes mht. støy, 1b som frigjør kun Evje sentrum, og 1c som frigjør kun Hornnes mht. støy.

KONSEKVENSER FOR FORSVARET

Dette alternativet vil gi Evjemoen tilsvarende kapasitet som i dag, og derved ivareta Forsvarets behov slik dette er rapportert. Nye baner og anlegg som vil etableres som erstatning for dem som avvikles vil ha en noe høyere standard og derved bidra til å heve kvaliteten på feltet.

EFFEKT PÅ STØYSITUASJONEN

Alternativ 1a vil gi full måloppnåelse mht. å fjerne rød og gul sone etter T-1442 fra områder omfattet av sivile utviklingsplaner i Evje sentrum og Hornnes. I 1a vil både rød og gul sone ha noe større utbredelse mot øst enn 0-alternativet. Denne økte utbredelsen er stort sett marginal når vi ser på støysonene, men den kan imidlertid føre til økt belastning i enkelte områder. Det er gjort punktberegninger for 6 lokasjoner øst for skytefeltet for å vurdere hvordan de ulike variantene av alternativet evt. vil bidra til en forverring av støyen ift. dagens situasjon. Tabellen 46 til høyre viser at svært mange av disse punktene vil kunne oppleve en endring fra dagens støynivå til nytt støynivå etter tiltak, som er mer enn 3 dB. Retningslinjene beskriver slike endringer på mer enn 3 dB som ”betydelig endring”. På bakgrunn av denne undersøkelsen, vil utbedring av støysituasjonen vest for feltet i Evje sentrum og Hornnes, samtidig føre til betydelig høyere støy enn dagens nivå på enkelte områder øst for feltet. Konferer kart som viser de ulike lokalitetene på side 44 over. Økt støybelastning øst for feltet Differanse mellom ekvivalentnivået i Alternativ 0 og følgende alternativ, på utvalgte steder:

Bjorå Lauvland Høgetveit Rosseland Åmland Åneland Alt. 1a

9 7 3 5 1 3

Alt. 1b

7 7 3 5 1 3

Alt 1c

9 6 1 4 2 3 Alternativ 1b vil gi god måloppnåelse for Evje sentrum, mens området ved tidl. Evjemoen Leir og vestover ved Dåsnesmoen og Fennefoss fortsatt vil være påvirket av gul og rød sone etter T-1442. Gul sone vil strekke seg så langt vest som til Varmedokka, og fortsette sørover over områdene Faret, Hornneskilen og Breidflå i Hornnes. Alternativ 1c vil ha god måloppnåelse for Hornnes, dog vil gul sone fortsatt omfatte områdene Faret, Hornneskilen og Breidflå her. Områdene på både nord og sørsiden av Dåselva vil være upåvirket av støysonene. Evje sentrum vil i dette alternativet fortsatt vil være påvirket av både rød og gul sone etter T-1442. ca. 2/3 deler av det foreslåtte utviklingsområdet vil være påvirket av gul sone, og ca. 1/3-del av rød sone.

ANDRE MILJØKONSEKVENSER

Alternativet omfatter både anleggsarbeider på eksisterende skytebaner og bygging av erstatningsbaner på nedlagte baner som i dag er stengt. Det er av stor betydning at det iverksettes nødvendige tiltak for å avbøte evt. spredning av forurensning som følge av anleggsarbeidene. FB Futura Miljø har gjennomført en vurdering på konsekvenser for forurenset grunn og –vann og

U.off. jf. Offl. §15.1 naturmangfold (se vedlegg) )Alle baner hvor endringer er foreslått på Evjemoen er basisskytebaner. Forutsatt at banene etableres riktig, og at man etablerer tiltak for å unngå spredning av forurensning ved graving i eksisterende skytebaner, vil miljøbelastningene med hensyn til forurensning av grunn og vann være minimale. På baner der skyteretning skal endres eller nedlagte baner skal tas i bruk/bygges over må grunnforurensningen kartlegges. Det må utarbeides tiltaksplaner som godkjennes av kommunen som er forurensningsmyndighet i byggesaker. Det bør utarbeides kost-nytte vurderinger på hvorvidt forurensede masser skal søkes gjenbrukt, etableres i eget lokalt deponi, eller leveres til godkjent deponi. Gjenbruk av forurensede masser, og etablering av eget lokalt deponi må godkjennes av forurensningsmyndighet. Flere av bekkene i skytefeltet er forurenset med bly og kobber, og alle baner som skal bygges eller bygges om må etableres med avrenningskontroll eller avrenningsfri teknologi for å redusere forurensningen. På bakgrunn av tilgjengelig informasjon synes ingen av lokasjonene for etablering av erstatningsbaner å medføre direkte inngrep i spesielt viktige biologiske områder. Det som antagelig vil ha størst betydning for biomangfoldet i feltet er hvilke hensyn som tas ifm med etablering av nye baner sammen med en mer bevisst skjøtsel av skytefeltet. Det forutsettes at alle tiltak i skytefeltet gjennomføres til en tid på året der anleggsmaskiner ikke lager unødvendig skade i vegetasjonsdekket eller medfører forstyrrelse for hekkende fugl (jf. viltloven og naturmangfoldsloven). De anleggene som vil avvikles vil gjennomgå omfattende miljøsanering og forurensede masser fra voller og målområder vil sikres og/eller fjernes etter egne miljøtiltaksplaner som utarbeides for saneringstiltakene. Oppsummert vil gjennomføring av alternativ 1 bidra til en opprydding av enkelte gamle baner som representerer en forurensningsrisiko i Evjemoen skyte- og øvingsfelt, samtidig med at nye baner som erstatning for disse vil bli bygget med vesentlig bedre miljømessige egenskaper.

ØKONOMI

Alternativet fordrer betydelige kostnader. I tillegg til høye investeringskostnader vil også omfanget av nyanlegg og endringer av eksisterende anlegg, medføre en markant vekst i årlige husleiekostnader for brukerne. Variantene 1b og 1c vil redusere investeringsbehovet noe. Avhendingskostnadene som er vist omfatter kun sanering av de baner som foreslås lagt ned på bakgrunn av støy i selve alternativet. Eksisterende baner som i dag ikke er i bruk, er ikke medtatt i saneringsomfanget.

Kostnader

Alternativ 1a

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

56 MNOK 30,4 MNOK 1,2 MNOK

Kostnader

Alternativ 1b

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

47 MNOK 29,2 MNOK 1,1 MNOK

Kostnader

Alternativ 1c

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

38 MNOK 9,6 MNOK 0,8 MNOK

FREMDRIFT

Grunnet det store antallet baner som må saneres, nybygges og endres, vil man være avhengig av å gjennomføre implementeringen trinnvis slik at ikke for store deler av kapasiteten i feltet rammes. Dette medfører en relativ lang total gjennomføringsprosess, anslagsvis 5-7 år.

ROBUSTHET

Ved å utruste feltet med baner og anlegg som har vesentlig gunstigere skyteretning og derved mindre miljømessige fotavtrykk, vil alternativet ventelig være svært robust ift. å ivareta evt behov for endring av virksomheten.

U.off. jf. Offl. §15.1

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER

implementering av denne løsningen. Det vil imidlertid fortsatt kunne oppstå situasjoner der enkelte vil føle seg berørt av støy. Alle variantene av alternativet vil som tidligere nevnt medføre en noe større utbredelse av støysonene mot øst og sør. Dette er marginale endringer, men det kan tenkes at enkelte i disse områdene østenfor feltet vil kunne føle seg mer plaget av støy enn tidligere i disse områdene. Alternativet forutsetter en videreføring av en betydelig kapasitet og virksomheten i feltet vil trolig være markant høyere enn de siste årene fremover i tid. Dette vil imidlertid også føre til et økonomisk fotavtrykk knyttet til den militære virksomheten i form av tjenestekjøp og bruk av lokale underleverandører.

KONSEKVENSER I FORHOLD TIL ØVRIG SØF-PORTEFØLJE

Ved å utruste Evjemoen skyte- og øvingsfelt for å videreføre dagens virksomhet, men med bedre rammebetingelser enn i dag mht. støy, sikrer man en videreføring av den viktige understøttende rollen feltet har i regionen. Dette har betydning for pressituasjonen ved andre felt som eks. Vatne og Svartemyr. De foreslåtte investeringene i feltet gir ikke Evjemoen en annen rolle enn den feltet er planlagt med i NHGP SØF, men det forutsetter omfattende ressursbruk i et felt hvor planverket styrer mot en minimal ressursbruk. Dette kan tenkes å få konsekvenser for fordelingen av investeringsmidler i regionen sett under ett.

TOTALVURDERING AV ALTERNATIVET

Alternativ 1 vil gi en tilfredstillende måloppnåelse dersom man gjør tiltak som frigjør både Evje sentrum og Hornnes. Samtidig som støysonene blir redusert i disse vestlige områdene, vil enkelte områder øst av feltet kunne få mer støy enn dagens situasjon, likevel innenfor rammen av tilsvarende utbredelse som i dag på gul sone her. Samfunnskonsekvensen vil således bli tosidig og samlet gi kun en delvisforbedring ift. i dag. Når det gjelder Forsvarets behov vil dette bli tilfredsstillende dekket ved gjennomføring av alle 48 Konflikten med sivilsamfunnet vil basert på de støyfaglige retningslinjer, trolig løses ved variantene av alt. 1. Alternativet gir ingen økning i antall baner og kun en marginal økning i antall standplasser, men utruster feltet med bedre støymessige forutsetninger enn i dag , hvilket vil kunne bety at feltet i større grad enn i dag kan imøtekomme evt. endringer i behovet. Slik sett vil alternativet gi Evjemoen en større robusthet som kapasitet. Byggingen av nye baner øst oi feltet vil bidra til å modernisere feltet og trolig vil kvaliteten på anleggene oppfattes bedre for brukerne enn dagens situasjon Kostnadsmessig vil alternativet være krevende, og det vurderes som vanskelig å gjennomføre en så stor investering på kort sikt uten at det samtidig gir økte kapasiteter for Forsvaret. Det vil kunne være mulig å gjennomføre de ulike underalternativene som trinn i en gradvis omstilling av feltet, hvor man i en mellomfase kombinerer nedleggelse av utfordrende baner med delvis oppbygging av nye kapasiteter samtidig med noe relokalisering ift. virksomhetstopper tilsv alt. 3a, b og c. Dette vil kunne gi en fleksibel gradvis utbygging der man vurderer behovet fortløpende i lys av den parallelle utviklingen i regionens øvrige kapasiteter (eks. Vatne/Svartemyr SØF). På denne måten blir initialkotnadene redusert noe og fordeles utover større tidsperioder.

U.off. jf. Offl. §15.1

8.5 EVALUERING AV ALTERNATIV 2 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET

Alternativet omfatter nedleggelse av Evjemoen SØF og relokalisering av hele virksomheten til andre skyte- og øvingsfelt. For å nå målsetning om utbedring av støysituasjonen vil dette alternativet også omfatte nødvendige grep for å terminere sivil skytevirksomhet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt.

KONSEKVENSER FOR FORSVARET

Konsekvensene for Forsvaret er belyst ift. hvorvidt Vatne skyte- og øvingsfelt er tilgjengelig for relokalisering av virksomheten eller ikke.

Konsekvenser

ved

bortfall

av

Evjemoen

En nedlegging av Evjemoen SØF vil medføre flytting av samtlige aktiviteter som fremgår av behovsbeskrivelsen (vedlagt matrise). 50 For Heimevernet vil dette alternativet medføre at deler av Innsatsstyrke Osprey-Varg og 14 HV områder dobler, eller tredobler medgått tid til reise. En nedleggelse av SØF Evje vil medføre et tap av treningstid på 1 tjenestegjørende dag for områdestyrken i Agder. I sum utgjør dette totalt ca 2000 tjenestegjørende dager for de berørte områder. Ut ifra en forutsetning der 50% av styrken trener hvert år utgjør dette i overkant av 20% av totalt antall produserte tjenestegjørende dager, og 25% av tilgjengelig treningstid for berørte avdelinger. Øvings- og treningsutbytte vil bli dårligere når 25% av treningstiden går med til transport/reise. Dette gjør det vanskelig å øke kompetansenivået i organisasjonen. For HV vil bortfall av Evjemoen SLØF medføre en økning i transportkostnader alene fra dagens ca. 1,8 MNOK pr. år til mellom 3 og 4 MNOK pr. år. For Luftforsvaret er Evje SØF lokalisert 1 times kjøring fra Kjevik. Dette medfører et minimum av tapt undervisningstid og at feltet kan tjene som

U.off. jf. Offl. §15.1 nærøvingsfelt. Grunnleggende befalsutdanning er intensiv, og kravene til innhold høye. Det nærmeste alternativet medfører ca fire timer reisetid hver vei og forutsetter dermed overnatting og behov for forpleining. Skytefeltet har over tid blitt utbygd for grunnleggende utdanning av vernepliktige mannskaper og befal. Feltet har stor kapasitet på skoleskytebaner, spesielt mange kortholdsbaner med et høyt antall skiver. I Evjemoen SØF er skoleskytebanene plassert slik at sikkerhetssonene i liten grad sperrer øvingsområdet og dette gjør feltet kompakt og effektivt og særlig egnet for tidseffektiv gjennomføring av grunnleggende utdanning med høyt elevtall, hvor skyteøvelser og felttjeneste gjennomføres parallelt. Grunnleggende befalsutdanning er intensiv, og kravene til innhold høye, så dette er en avgjørende egenskap ved skyte- og øvingsfeltet for gjennomføring av programmet. Ved å flytte de aktiviteter LSK i dag gjennomfører i Evje SØF til andre skyte og øvingsfelt vil tidsbruken til reise/koordinering og logistikk øke betydelig. Nåværende utdannings mål og krav vil ikke bli nådd innen disponibel tid i utdanningsmodulene.

Kort

om

forholdene

unntak av MG-banen.

ved

Vatne

SØF

Vatne SØF har i dag ikke kapasitet til å overta rekruttskolekompanienes skytetrening. KNM HH har behov for å kunne benytte fem kortholdsbaner (30-50m), en elektronisk bane (200m) og en MG bane (maskingevær) samtidig. Alle banene må kunne ta minimum 25 skyttere av gangen, med Øvingsområdet i Vatneleiren er for lite til at 2-3 kompanier kan drive feltøvelse/ manøver samtidig. Dersom Vatne SØF skal kunne overta rekruttskytingen fra Evje, må det etableres tre kortholdsbaner med skytterkapasitet til ca 25 soldater i tillegg til de eksisterende. KNM HH er videre avhengig av å ha høy prioritet for å kunne gjennomføre skytinger og feltøvelser i løpet av øvingsuke 6 og 7 av rekruttskoleperiodene.

Konsekvenser

dersom

Vatne

SØF

ikke

kan

benyttes

ved

relokalisering

Kongsbergområdet (Heistadmoen/Hengsvann skyte- og øvingsfelt) og Ulven anses som helt uaktuelle for Sjøforsvaret på grunn av de lange reisetidene. Hengsvann og Ulven SØF har også mange andre brukere slik at det vil være vanskelig å få tilstrekkelig garantier om nødvendig prioritet. Dersom KNM HH skal kjøre rekrutter med buss fra Madla til Heistadmoen/Hengsvann, vil det ta ca 11-12 timer med stopp og hviletid for sjåfører. Det betyr tap av to undervisningsdager. Det er derfor ikke aktuelt for KNM HH å benytte seg av Heistadmoen/Hengsvann SØF. Heistadmoen/Hengsvann er et SØF med mye snø, og har derfor ledig kapasitet i perioden november til februar. Utenom denne perioden har Heistadmoen/Hengsvann hatt sterkt press i flere år, da det er hovedøvingsfelt for HV distriktene 01, 02 og 03 og deres tilhørende innsatsstyrker. Feltet blir også benyttet betydelig av Hans Majestet Kongens Garde, Krigsskolen Linderud, Luftoperativt inspektoratet, 720 Skvadron og flere av avdelingene i Østerdalen garnison. Kapasiteten på Hengsvann er også redusert kraftig grunnet begrensinger på samtidig skyting (grunnet økte rikosjettavstander med blyfri ammunisjon). For HV vil nedleggelse av Evjemoen uten mulighet for å relokalisere virksomheten til Vatne, medføre betydelige utfordringer knyttet til transport og reisetid. Dersom avdelingene skal basere seg på bruk av Ulven som alternativ, vil det gå med mellom 1 og 2 tjenestegjørende dager i transport. I sum utgjør dette ca 8000 tjenestegjørende dager. Ut ifra en forutsetning der 50% av styrken trener hvert år utgjør dette i underkant av 50% av totalt antall produserte tjenestegjørende dager, og mellom 40% og 50% av tilgjengelig treningstid for distriktets avdelinger. Ulven er i dag mye benyttet av Sjøforsvaret og HV 09, slik at det i realiteten ikke er ledig kapasitet der. Med Mjølfjell som alternativ vil det medgå 2 tjenestegjørende dager i transport. I sum utgjør dette ca 10000 tjenestegjørende dager. Ut ifra en forutsetning der 50% av styrken trener hvert år utgjør dette i overkant av 60% av antall tjenestegjørende dager. Det er vurdert at HV vil måtte budsjettere med en økning i rene transportkostnader alene fra dagens ca. 1,8 MNOK pr. år til mellom 6 og 8 MNOK pr. år.

U.off. jf. Offl. §15.1 Videre medfører utfordringer med økt materiellmengde og AVA-transporter på vei. Økte driftskostnader vil også redusere midler for den spisse ende. Varslings- og klartid på 24 timer for operasjoner i fred, krise og væpnet konflikt vil ikke kunne oppretthodes. Avdelingene må nytte store deler av klargjøringstiden som reisetid til aktuelle SØF for å kunne funksjonsteste personlige våpen og avdelingsvåpen før de kan settes inn i oppdragsløsningen. Det vil si at Heimevernet ikke har mulighet for å etterkomme FSJs operative krav. Sør- og Sørvestlandet får en fatal svikt i beredskapen hvor Heimevernet ikke er i stand til å løse oppdrag. Det foreligger et meget høyt produksjonsvolum både av befal og mannskaper som gjennomfører sin utdanning og trening ved Heistadmoen og Hengsvann SØF. I et maksimalt produksjonsår vil volumet være ca 15 000 - 20 000 befal og mannskaper. Dette fører til et stort press på eksisterende baneanlegg. Det mangler også her tilgang på treningsfasiliteter som gir trening i maktanvendelse (TIM) og situasjonsmestring.

EFFEKT PÅ STØYSITUASJONEN

Alternativ 2 vil fjerne all militær og sivil skytebanevirksomhet fra Evjemoen. Dette medfører at også alle støykonsekvenser som følge av denne virksomheten, vil falle bort.

ANDRE MILJØKONSEKVENSER

Alternativet omfatter en betydelig miljøsaneringsprosess i Evjemoen SØF, der forurenset grunn vil bli fjernet iht krav satt av forurensningsmyndighetene. Dette vil medføre en totalt sett bedre miljøsituasjon i skyte- og øvingsfeltet enn dagens situasjon. Det er ikke gjennomført en vurdering på hvorvidt anleggsarbeidet og fjerning av vegetasjon knyttet til ryddingen vil være negativt for naturmangfoldet.

ØKONOMI

Alternativet genererer ingen investeringskostnader knyttet til Evjemoen skyte- og øvingsfelt, men vil generere behov for investeringer i de felt som skal ivareta virksomheten videre. Dette gjelder særlig Vatne skyte- og øvingsfelt og Heistadmoen/Hengsvann skyte- og øvingsfelt. Utredningen viser at ingen av disse anleggene er i stand til å håndtere relokalisering av virksomhet fra Evjemoen uten at det gjennomføres en 52 kapasitetsøkning her i form av nybygging av baner og anlegg. Det er derfor medtatt kostnader for bygging av inntil 4 nye baner i andre felt som vil være nødvendig for gjennomføring av dette alternativet. Estimerte kostnader fremgår av tabell under. I tillegg vil alternativet generere omfattende kostnader til miljøsanering. Disse kostnadene er beskrevet nærmere i egen rapport fra Skifte eiendom. Ryddearbeidene er beregnet å beløpe seg til i underkant av 160 MNOK. Det er også gjort en vurdering av evt. inntekter ved salg av eiendom i skytefeltet etter sanering. Endringen i husleie som er vist under er økt husleie grunnet investeringer i andre felt.

Kostnader

Alternativ 2

Investeringskostnader Avhendingskostnader Inntektspotensiale Husleieøkning

36 MNOK 170 MNOK 13,5 MNOK 0,9 MNOK

FREMDRIFT

Alternativet vil være utfordrende å implementere på kort sikt. For brukerne vil tidshorisonten være knyttet til den tid det vil ta å etablere tilstrekkelig kapasitet i de felt som skal overta virksomheten fra Evjemoen. Først da kan virksomheten i Evjemoen trappes ned. Deretter vil miljøtekniske analyser, rydding av forurenset grunn og blindgjengerrydding foregå over lengre tidsperioder. Det er estimert at ny kapasitet i øvrige felt kan anskaffes ila 5 år. Ryddearbeidene i feltet vil trolig pågå i 5 år.

ROBUSTHET

Alternativet omfatter relokalisering av hele virksomheten i Evjemoen skyte- og øvingsfelt til øvrige felt i regionen. Som beskrevet tidligere er dette utfordrende pga. tilsvarende problemstillinger mht. støy og øvrige rammebetingelser også i disse feltene. Den samlede situasjonen i regionen vil derfor trolig bli ytterligere presset ift. dagens situasjon mht. rammebetingelser for Forsvarets virskomhet. Dette kan tenkes å skape en sårbar situasjon der evt. endringer i Forsvarets behov til

U.off. jf. Offl. §15.1 eks. økt virksomhet, vil være utfordrende å imøtekomme.

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER

Tapet av den samlede militære virksomheten i Evjemoen skyte- og øvingsfelt vil medføre tap av betydelige økonomiske fotavtrykk mht. tjenestekjøp og bruk av lokale underleverandører til understøttelse av øvingsvirksomheten. Dette vil ramme lokalsamfunnet omkring Evjemoen negativt. I tillegg vil man styre mot en situasjon der virksomheten i de øvrige feltene i regionen vil øke betydelig. Dette kan tenkes å skape tilsvarende konfliktsituasjoner som dem man opplever i Evje og Hornnes i dag.

KONSEKVENSER I FORHOLD TIL ØVRIG SØF-PORTEFØLJE

En avvikling av Evjemoen skyte- og øvingsfelt vil ikke rokke ved rolledelingen som SØF-porteføljen er gitt gjennom gjeldende planer. Det vil imidlertid som nevnt over føre til en markant konsentrasjon av aktiviteten i regionen på færre felt, og dette vil kunne føre til at rammebetingelser for disse kan bli utfordret. En større virksomhet på færre felt vil kunne føre til økte støysoner og nye konflikter med omliggende sivilsamfunn.

TOTALVURDERING AV ALTERNATIVET

Dette alternativet vil gi god effekt på støyutfordringen i Evje og Hornnes kommune. Imidlertid er det grunn til å tro at tilsvarende støyutfordringer vil dukke opp i de felt som skal avlaste virksomheten som i dag gjennomføres i Evjemoen SØF. Samfunnsmessig vil alternativet således ikke bedre situasjonen total sett mht. støykonflikter mellom Forsvaret og sivilsamfunnet. Alternativet vil gi svært vanskelige vilkår for Forsvaret mht. å gjennomføre sin planlagte trening og øving, og dersom i tillegg Vatne SØF ikke vil kunne avlaste dagens virksomhet i Evjemoen SØF, vil situasjonen bli uakseptabel.

8.6 EVALUERING AV ALTERNATIV 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET

Alternativet omfatter opprettholdelse av Evjemoen SØF, men relokalisering av de baner som gir støymessige utfordringer. På samme måte som alternativ 1 diskuterer også dette alternativet en differensiert måloppnåelse der man gjennomfører relokalisering av nødvendig virksomhet for å frigjøre hhv. Evje sentrum og Hornnes (3a), bare Evje sentrum (3b) eller bare Hornnes (3c) mht. støy.

KONSEKVENSER FOR FORSVARET

Dersom man skal relokalisere de baner og anlegg som representerer en støyutfordring for både Evje sentrum og Hornnes, vil man kun sitte igjen med en kortholdsbane samt bane for 12,7mm MØR, håndgranatkasting, sprengningstjeneste og tørrøvingsområder. Dersom man kan akseptere at støyutfordringen kun blir håndtert i Evje sentrum vil man kunne beholde 2 kortholdsbaner samt bane for 12,7mm MØR, håndgranatkasting, sprengningstjeneste og tørrøvingsområder. Dersom man kan akseptere utbedring av støyen kun i Hornnes vil man kunne beholde 200m banen og en kortholdsbane i tillegg til bane for 12,7mm MØR, håndgranatkasting, sprengningstjeneste og tørrøvingsområder. Jf. Forsvarets rapportering av behovet og beskrivelse av virksomheten mht. tilgjengelig tid til gjennomføring av utdanningen, vurderes det som urealistisk å kunne benytte en så redusert restkapasitet i Evjemoen skyte- og øvingsfelt. Konsekvensen vil derfor være at man uansett må gjennomføre de intensive øvingsperiodene andre steder. For HV vil en redusert kapasitet vil medføre at ca 50% av de berørte avdelinger må gjennomføre aktiviteten andre steder. I sum utgjør dette totalt ca 1000 tjenestegjørende dager for de berørte områder. Ut ifra en forutsetning der 50% av styrken trener hvert år utgjør dette i overkant av 10% av totalt antall produserte tjenestegjørende dager, og 12,5% av tilgjengelig treningstid for berørte avdelinger. Det er vurdert at HV vil måtte budsjettere med økte transportkostnader alene fra dagens 1,8 MNOK på.

U.off. jf. Offl. §15.1 År til ca. 2,5 MNOK pr. år dersom kapasiteten i Evjemoen SØF reduseres.

EFFEKT PÅ STØYSITUASJONEN

Dersom alternativet gjennomføres slik at virksomhet ved alle baner som representerer utfordringer mht. støy for både Evje sentrum og Hornnes, relokaliseres til andre felt (3a), vil løsningen gi full måloppnåelse iht. dette kriteriet. Utbredelsen av rød og gul sone vil være lik dagens i sør og øst, men de vil om lag halveres i utbredelse mot nord og vest. Områdene på nord- og vestsiden av Otra vil ikke lengre berøres av støysonene. Gul sone vil fortsatt berøre områdene Hornneskilen og Faret i noe grad. Alle variantene av alternativet vil bidra til en reduksjon av støyen også øst for feltet, i de områdene hvor tiltakene i alternativ 1 genererte økt støybelastning. Tabellen under viser hvor stor reduksjonen blir i de ulike områdene. Konferer også kart over de ulike områdene på side 44. Redusert støybelastning øst for feltet Differanse mellom ekvivalentnivået i Alternativ 0 og følgende alternativ, på utvalgte steder:

Bjorå Lauvland Høgetveit Rosseland Åmland Åneland Alt. 3a

-1 -4 -3 -8 -4 -4

Alt. 3b

-1 -3 -2 -7 -4 -3

Alt 3c

-1 -3 -1 -1 -1 -2 Ved alternativ 3b, vil utviklingsområdene i Evje sentrum ikke berøres av verken gul eller rød sone. Områdene Hornneskilen og Faret ved Hornnes vil også her bli berørt av gul sone tilsvarende som i alt. 3a, og den gule sonen vil i tillegg strekke seg vestover langs sørsiden av Dåselva så langt vest som til området Varmedokka. Rød sone vil også strekke seg vest for Otra og berøre områdene Fennefoss og Bakkemoen her. Ved alternativ 3c vil både rød og gul sone ha større utbredelse mot nord, og berøre utviklingsområdet i Evje sentrum. Her vil ca 2/3 deler av dette området berøres av gul sone og ca. 1/3 del av rød sone. Vestover vil gul sone være tilsvarende de andre områdene i sør og deler av Hornneskilen og Faret blir berørt men sonen holder seg på østsiden av 54 Otra opp til områdene Fennefoss og Bakkemoen som også blir berørt i dette alternativet.

ANDRE MILJØKONSEKVENSER

Alternativet omfatter avvikling av et betydelig antall baner og anlegg i Evjemoen skyte- og øvingsfelt. Disse områdene vil bli analysert mht. forekomst av forurensning, og gjennomgå opprydding iht. egne tiltaksplaner som vil underlegges godkjenning av forurensningsmyndigheten. Dette vil medføre en totalt sett bedre miljøsituasjon i anlegget enn dagens situasjon, da en rekke kilder til forurensning vil bli fjernet og muligheter for spredning av forurensning vil bli begrenset.

ØKONOMI

Alternativet vil både generere behov for investeringskostnader i andre felt for å ivareta kapasitetsøkning som følge av relokaliseringen, og betydelige saneringskostnader ifbm. rydding av de baner og anlegg som skal avvikles. Endringen i husleie som er vist under, er økte husleiekostnader som følge av investeringer i andre felt. Det er vurdert behov for oppføring av inntil 4 nye baner i andre felt i alt. 3a og 3c, og inntil 3 nye baner i alt. 3b. Avhendingskostnadene som er vist omfatter kun sanering av de baner som er avviklet og erstattet eksternt i selve alternativet og ikke eksisterende baner som ikke er i bruk i dag. Tabellene under redegjør for forventede kostnader.

Kostnader

Alternativ 3a

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

36 MNOK 33,6 MNOK 0,9 MNOK

Kostnader

Alternativ 3b

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

27 MNOK 32,4 0,7 MNOK

Kostnader

Alternativ 3c

Investeringskostnader Avhendingskostnader Husleieøkning

36 MNOK 9,6 MNOK 0,8 MNOK

U.off. jf. Offl. §15.1

FREMDRIFT

Det forventes en periode på ca. 5 år å tilrettelegge tilstrekkelig kapasitet i de felt hvor virksomheten i Evjemoen skal relokaliseres til. Det vil i tillegg kreve ca. 3-5 år å gjennomføre nødvendige ryddearbeider i Evjemoen for å terminere de anlegg som skal relokaliseres.

ROBUSTHET

Alternativet vil tilby en noe bedre robusthet i regionen sammenlignet med alternativ 2. Siden restkapasiteten i Evjemoen er så vidt lav og at denne i tillegg ikke i tilstrekkelig grad dekker det behovet som Forsvaret har mht. krav til antall baner og anlegg, vil imidlertid alternativet likevel medføre et betydelig økt press på de andre feltene i regionen, tilsvarende alternativ 2. Dersom man ser regionen under ett vil således alternativet føre til en sårbar situasjon som trolig ikke vil kunne ivareta evt. behov for endring av Forsvarets virksomhet i form av økt behov for trening og øving.

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER

Alternativet vil videreføre en viss militær virksomhet i Evjemoen SØF, men av grunner som nevnt over, vil denne trolig være svært lav. De store treningsøktene med store avdelinger vil trolig ikke lengre foregå i Evjemoen, og derved vil en viktig kilde til behov for tjenestekjøp og bruk av lokale underleverandører for understøttelse av virksomheten, bortfalle. I motsetning til alternativ 1 vil dette alternativet bidra til reduserte støyverdier i områdene øst for feltet.

KONSEKVENSER I FORHOLD TIL ØVRIG SØF-PORTEFØLJE

Som nevnt over vil den lave restkapasiteten i Evjemoen skyte- og øvingsfelt, trolig medføre tilsvarende reell relokalisering av virksomhet til andre felt i regionen som alternativ 2.

TOTALVURDERING AV ALTERNATIVET

Dette alternativet gir på mange måter tilnærmet like store negative konsekvenser for Forsvaret som alternativ 2. Det vil imidlertid være igjen noe restkapasitet i Evjemoen SØF, men denne vil være så begrenset ift. behovet, at hoveddelen av virksomheten likevel må gjennomføres andre steder. For samfunnet for øvrig vil alternativet kun gi en varig høy effekt ved en relokalisering som frigjør både Evje sentrum og Hornnes. Underalternativene hvor kun deler av denne målsetningen innfris, vil videreføre deler av støykonflikten og dette vil påvirke både feltets robusthet ift å imøtekomme endrede behov, og også trolig påvirke muligheten for en smidig og god samhandling med lokalsamfunnet ved gjennomføring av virksomheten.

U.off. jf. Offl. §15.1 56

U.off. jf. Offl. §15.1

9 SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVENE

9.1 TABELLFREMSTILLING

Tabellen under gir en oversikt over klassifisering av de ulike kriterier som er vurdert for de ulike alternativ. Vurderingen gir verdiene Rød (dårlig), Gul (middels) og Grønn (bra) for de ulike kriteriene. Som tabellen viser vil de fleste alternativ med unntak av 0-alternativet gi middels og god effekt på støy og –miljøsituasjonen. Dette betyr at de fleste alternativene langt på vei vil kunne løse de utfordringer som utgjør bakgrunnen for denne utredningen. Det betyr samtidig at det primært er øvrige forhold enn støysituasjonen som vil være utslagsgivende for valg av løsning. Alternativ 2 og 3 gir totalt sett svært mange negative konsekvenser. Konsekvensene for Forsvaret vil være tilnærmet uakseptable basert på deres behovsrapportering og egen beskrivelse av konsekvensene. Alternativ 1a, b og c gir generelt gode resultater på de fleste områder. Imidlertid er de betydelige kostnadene som tiltakene krever en vesentlig negativ konsekvens her.

SAMMENSTILLING AV ALLE ALTERNATIVENE

A lt.

0 ‐ D ag en A s lt.

si tu 1a as ‐ jo Ti n lt ak i A lt.

Ev je 1b m ‐ oe Fr n ig jø A ri lt.

ng 1c av ‐ ku Fr ig n Ev jø A je rin lt.

g se 2 av ‐ nt N ru ku ed n m le H A or gg el lt.

nn se es 3a ‐ av R Ev el je ok m al A lt.

is oe er n 3b in ‐ g Fr av ig vi jø A rk ri lt.

so ng m 3b av he ‐ t ku Fr ig n Ev jø ri je ng se av nt ru ku n m H or nn es

KONSEKVENSER FOR FORSVARET EFFEKT PÅ STØYSITUASJONEN ANDRE MILJØKONSEKVENSER ØKONOMI FREMDRIFT ROBUSTHET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER KONSEKVENSER IFT. ØVRIG SØF-PORTEFØLJE

9.2 ANBEFALING

Basert på en sammenstilling av de ulike alternativene målt ift. de ulike kriteriene, vil gjennomføring av alternativ 1a være den helhetlig beste løsningen. Dette alternativet innebærer å gjennomføre tiltak i Evjemoen skyte- og øvingsfelt på en slik måte at støyen i Evje og Hornnes reduseres tilstrekkelig for å muliggjøre ønsket sivil arealplanlegging. Denne løsningen gir en varig god situasjon for både Forsvaret og sivilsamfunnet. Løsninger en også 58 robust og bidrar således positivt i regionens SØF portefølje som er presset på mange andre områder. Det omfattende kostnadsnivået er imidlertid utfordrende. Det vurderes som viktig å tilrettelegge for en gradvis tilnærming der man løser ulike utfordringer underveis over et lengre tidsrom. Det anbefales derfor å implementere alt. 1b først. På denne måten vil man raskt kunne imøtekomme sivilsamfunnets behov for korrigering av støysoner og derved åpne for videre arealplanlegging i Evje

U.off. jf. Offl. §15.1 sentrum. På sikt vil resterende tiltak gjennomføres slik at sluttresultatet blir tilsvarende alt. 1a hvor både Evje sentrum og Hornnes-området får reduserte støybelastninger og derved mulighet for en utvikling med støyfølsomme formål.

U.off. jf. Offl. §15.1

10 VEDLEGG TIL UTREDNINGEN

10.1 OPPDRAGSSKRIV FRA FORSVARSDEPARTEMENTET 10.2 UTREDNINGSAVTALE MELLOM FORSVARSDEPARTEMENTET OG FORSVARSBYGG 10.3 SKRIV FRA FST OM FORSVARETS BEHOV OG OM KONSEKVENSER AV DE ENKELTE ALTERNATIV 10.4 KOSTNADSVURDERING AV MILJØSANERING EVJEMOEN SØF OG 10.5 KOSTNADSVURDERINGER FOR DE ENKELTE ALTERNATIV 10.6 KARTVEDLEGG (SE EGEN VEDLAGT INNHOLDSLISTE)