Transcript Planbeskrivelse - Statens vegvesen

REGULERINGSPLAN
Prosjekt:
E6 Femtvasslia - Kråkmo
Hamarøy kommune
PLANFORSLAG TIL POLITISK BEHANDLING
Region nord
Dato:15.01.2012
Innhold
1.0
Sammendrag ............................................................................................................................... 3
2.0
Innledning .................................................................................................................................... 4
3.0
Bakgrunn for planforslaget .......................................................................................................... 7
3.1 Planområdet .................................................................................................................................. 7
3.2 Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan? ............................................................................ 7
3.3 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt .............................................................. 7
3.4 Tiltakets forhold til KU‐forskriften................................................................................................. 8
3.5 Planstatus for området .................................................................................................................. 8
3.5.1 Konseptvalgutredning (KVU) .................................................................................................. 8
3.5.2 Kommuneplanens arealdel: ................................................................................................... 9
3.5.3
Planer for kraftverk ......................................................................................................... 9
4.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ......................................................................... 11
4.1 Planområdet ................................................................................................................................ 11
4.2 Konstruksjoner ............................................................................................................................ 12
4.3 Skredhendelser ............................................................................................................................ 13
4.4 Trafikkforhold .............................................................................................................................. 14
4.5 Landskap ...................................................................................................................................... 15
4.6 Naturverdier, kulturverdier, kulturminner .................................................................................. 18
4.7 Nærmiljø/friluftsliv ...................................................................................................................... 19
4.8 Landbruk ...................................................................................................................................... 19
4.9 Grunnforhold ............................................................................................................................... 20
4.10 Reindrift ..................................................................................................................................... 20
4.11 Hjortefarm ................................................................................................................................. 21
4.12 Drikkevannskilder ...................................................................................................................... 21
5.0 Beskrivelse av planforslaget ............................................................................................................ 22
5.1 Generelt ....................................................................................................................................... 22
5.2 Forkastede løsninger ................................................................................................................... 22
5.3 Beskrivelse av aktuelt alternativ ................................................................................................. 23
5.4 Forutsetninger og standardvalg .................................................................................................. 23
5.5 Kryss og avkjørsler ....................................................................................................................... 25
5.6 Grunnforhold ............................................................................................................................... 25
5.7 Konstruksjoner ............................................................................................................................ 26
5.8 Tunnel .......................................................................................................................................... 26
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
5.9 Skjæringer.................................................................................................................................... 27
5.10 Stopplommer ............................................................................................................................. 28
5.11 Planlagt arealbruk ..................................................................................................................... 28
6.0 Virkninger av planforslaget ............................................................................................................. 29
6.1 Framkommelighet ....................................................................................................................... 29
6.2 Trafikksikkerhet ........................................................................................................................... 29
6.3 Skredfare fra sideterreng ............................................................................................................ 29
6.3.1 Steinsprang og fjellskred .......................................................................................................... 29
6.3.2 Snøskred ................................................................................................................................... 30
6.4 Avkjørsler ..................................................................................................................................... 32
6.5 Byggegrenser ............................................................................................................................... 32
6.6 Landskap ...................................................................................................................................... 32
6.7 Nærmiljø/friluftsliv ...................................................................................................................... 32
6.8 Naturmiljø. Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven ............................................... 32
6.8.1 Naturverdier ......................................................................................................................... 32
6.8.2 Biologisk mangfold ............................................................................................................... 33
6.8.3 Verdifull vegetasjon.............................................................................................................. 33
6.8.4 Viltinteresser ........................................................................................................................ 33
6.8.5 Økologiske funksjoner osv.................................................................................................... 33
6.9 Naturressurser ............................................................................................................................. 33
6.10 Kulturmiljø ................................................................................................................................. 33
6.11 Reindrift ..................................................................................................................................... 33
6.12 Støy og vibrasjoner .................................................................................................................... 34
6.13 Forurensning ............................................................................................................................. 34
6.14 Massehåndtering ....................................................................................................................... 34
6.15 Riggområde ............................................................................................................................... 34
6.16 Høgspentledning ....................................................................................................................... 35
6.17 Avlastet veg og forslag til omklassifisering................................................................................ 35
7.0 ROS‐analyse ..................................................................................................................................... 36
7.1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier ............................................................................. 36
7.1.1 Beskrivelse og avgrensing av analyseobjektet ..................................................................... 36
7.1.2 Formål, organisering og beslutningsprosess......................................................................... 36
7.1.3 Vurderingskriterier ............................................................................................................... 37
7.1.4 Datagrunnlag ........................................................................................................................ 38
1
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
7.2 Identifikasjon av sikkerhetsproblemer ........................................................................................ 38
7.2.1 Fremgangsmåte .................................................................................................................... 38
7.2.2 Hvilke uønskede hendelser kan skje?................................................................................... 39
7.2.3 Medvirkende faktorer til de uønskede hendelsene ............................................................. 39
7.2.4 Fremgangsmåte .................................................................................................................... 40
7.2.5 Helhetlig risikobilde .............................................................................................................. 41
7.3 Forslag til tiltak ............................................................................................................................ 41
7.3.1 Mulige risikoreduserende tiltak ........................................................................................... 41
7.3.2 Anbefalte tiltak ..................................................................................................................... 42
9.0 Gjennomføring av forslag til plan .................................................................................................... 43
9.1 Framdrift og finansiering ............................................................................................................. 43
9.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden .............................................................................................. 43
10. Grunnerverv .................................................................................................................................... 44
10.1 Generelt ..................................................................................................................................... 44
10.2 Grunneierliste ............................................................................................................................ 44
11.0 Forslag til reguleringsbestemmelser ............................................................................................. 45
12.0 Vedlegg: Sammendrag av innspill ................................................................................................. 48
12.1 Fylkesmannen i Nordland .......................................................................................................... 48
12.2 Nordland fylkeskommune ......................................................................................................... 48
12.3 Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE) ........................................................................... 49
12.4 Sametinget ................................................................................................................................ 50
12.5 Reindriftsforvaltningen i Nordland ............................................................................................ 50
12.6 Nord‐Norsk småkraft AS ............................................................................................................ 51
12.7 Statskog ..................................................................................................................................... 52
12.8 Nord‐Salten kraft AS .................................................................................................................. 52
12.9 Thor Hallvard Nilsen .................................................................................................................. 52
12.10 Einar Solvoll ............................................................................................................................. 53
12.11 Werner Jensen......................................................................................................................... 53
12.12 Jorunn Kråkmo ........................................................................................................................ 53
2
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
1.0 Sa
ammendrrag
Eksisterrende veg har
h sterk stig
gning i kom
mbinasjon med
m en skarrp kurve. Sttrekningen er
e derfor
en flaskkehals for tuungtransportten vinterstiid.
Det ble først forsøkkt mindre omlegginger
o
r med utjev
vning av stig
gning og kuurvatur. Løssningene
m maksim
mal tillatt stiigning og ei
e fylling
er imidllertid forkasstet fordi dee medførte ca. 2 km med
på 10-122 m i 500 – 600 m leng
gde på Kråkkmo.
på 3,5 km mellom Kv
Det foreeslås derforr en større omlegging
o
vannelva veed Femtvasselva og
Skjellett like sør foor kraftstasjonen. Løsnningen gir muligheter
m
for
f slak stiggning, god kurvatur
og derm
med også en
e bedre tilp
pasning til eventuell framtidig
f
tu
unnel underr Kråkmofjjellet, jf.
Konseptvalgutrednning for E6 Mørsvikbot
M
tn – Ballang
gen.
b over Feemtvasselvaa og en ca. 500 m lan
ang tunnel gjennom
g
Prosjekttet omfatterr også ny bru
fjellrygggen som er en forlengeelse av Midddagstuva. Det
D er planllagt tilknytnning til eksiisterende
veg forbbi Kråkmo i begge end
der av omleeggingen. Vegen
V
til Sjettvatn vil kkrysse ny E6
E under
ny Femttvasselva brru.
Planforsslaget leggeer grunnlageet for å kunnne løse trafiikkproblemet som finnnes på eksistterende
veg, nem
mlig sterk stigning i ko
ombinasjon med skarp kurve. Slutttresultatet vvil bli en meer
framtidssrettet veg med
m god ku
urvatur som også kan tilpasses even
ntuell framttidig E6 i tu
unnel
under K
Kråkmofjelleet.
Grunnuundersøkelseer og mer deetaljerte skrredfarevurderinger på strekningen
s
nord for tunnelen
må gjørres i neste pllanfase.
I samarbbeid med fyylkeskommu
unen er det kommet fraam til en løssning for nyy E6 som bååde tar
hensyn til de viktiggste krigsmiinnene og tiil kurvaturk
kravene for vegen.
v
o befaring med reindriiften for å løse eventueelle konfliktter med flytttleiene
Det er hholdt møte og
for rein.. Formell søøknad om tillatelse til oomlegging av
a flyttleia ved
v Femtvaasselva er seendt
Landbruuks- og mattdepartemen
ntet.
I handliingsprogram
mmet (Nasjonal Transpportplan) fo
or perioden
n 2011 – 20013 er det forutsatt
bevilgett 50 mill. krr. og 150 miill. kr. i periioden 2014 – 2019.
Figur 1:
1 Oversiktsbiilde omlegging
g av E6 forbi Kråkmo
K
3
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
2.0 Innledning
Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 37, og etter avtale og i samarbeid med Hamarøy kommune. Statens vegvesen er ansvarlig for
saksbehandlingen fram til oversendelse kommunen for politisk vedtak.
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en snarlig utbedring av strekningen som har
dårlig kurvatur og bæreevne.
Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-8 annonsert i Avisa
Nordland og Nord-Salten avis i juni 2011.
Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt
grunneiere og andre berørte.
Planforslaget består av følgende deler:
 Planbeskrivelse datert 15.01.2012. Hefte i A4 format med planbeskrivelse,
forslag til reguleringsbestemmelser og reguleringsplantegninger (R-tegninger)
R1 – R7, datert 15.01.2012.
 Merknadshefte datert 15.01.2012. Hefte i A4 format med oppsummering av
innkomne merknader fra perioden med høring og offentlig ettersyn.
 Illustrasjoner. Hefte i A3-format med oversiktstegning, normalprofil, plan- og
profiltegninger (C-tegninger). Datert 15.01.2012.
Prosjektgruppe:
Navn
Firma/Etat
Ansvarsområde
Ingunn Danielsen Lindbach
Toril Barthel
Jørn Aage Johansen
Thor-Jan Breimo
Arild Sleipnes
Finn Eirik Rostad
Eli Egge
Kine Wenberg Jacobsen
Ann-Kjersti Johnsen
Per Hansen
Roar Andersen
Figur 2: Prosjektgruppa
Hamarøy kommune
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Sweco Norge AS
Asplan Viak AS
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Kommunens representant
Oppdragsgivers representant
Vegplanlegging
Vegplanlegging
Geoteknikk
Konstruksjoner
Grunnerverv
Ingeniørgeologi
Landskapsarkitektur
Drift/vedlikehold
Planprosess
Utlegging til offentlig ettersyn ble kunngjort i Avisa Nordland og Nord-Salten avis.
Grunneiere og rettighetshavere fikk skriftlig melding om dette. Planforslaget ble samtidig
sendt ut på høring til offentlige instanser.
4
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
Planforslaget ble sendt på høring og var lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 15.11.2011 –
27.12.2011 på følgende steder:




Hamarøy kommune, servicekontoret, kommunehuset, Oppeid, 8294 Hamarøy
Hamarøy hotell, 8260 Innhavet
Statens vegvesen, Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 BODØ
Internett: www.vegvesen.no/vegprosjekter/
Høring/offentlig ettersyn ble kunngjort i Avisa Nordland og Nord-Salten avis. Grunneiere og
rettighetshavere fikk skriftlig melding om dette. Planforslaget ble samtidig sendt ut på høring
til offentlige myndigheter.
Åpent orienteringsmøte ble kunngjort i Avisa Nordland og Nord-Salten Avis, og holdt på
Kråkmo 01.12.2011 med 8-10 frammøtte berørte grunneiere og andre interesserte.
Møte og befaring med reindriftsforvaltningen i Nordland og Stajggo/Habmer reinbeitedistrikt
ble gjennomført 01.12.2011.
To møter er holdt med Nordland fylkeskommune vedr. konflikt med krigsminner.
Kontaktperson i Hamarøy kommune: Ingunn Lindbach Danielsen, tlf. 75 76 50 14
e-post: [email protected]
Kontaktperson i Statens vegvesen: Roar Andersen, tlf. 75 55 27 95.
e-post: [email protected]
5
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 3: R
Reguleringspla
anprosessen
6
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
3.0 Ba
akgrunn for planfforslagett
3.1 Pla
anområde
et
Planomr
mrådet liggerr mellom Feemtvasslia oog Kråkmo i Hamarøy kommune.
Figur 4: Oveersiktskart med
d planområdee
3.2 Hv
vorfor uta
arbeides fo
orslag til regulerin
ngsplan?
Eksisterrende E6 haar sterk stig
gning i kom
mbinasjon med
m en skarrp kurve. D
Dette fører til
t dårlig
framkom
mmelighet og forutsigb
barhet vinteerstid for tu
unge kjøretøy. I tilleggg har vegen
n stedvis
dårlig bbæreevne.
3.3 Må
ålsettinge
er for plan
nforslagett og for ferdig vegp
prosjekt
Formåleet med plannen er å leg
gge til rettee for en sn
narlig utbed
dring av denn ca. 4,7 km
k lange
vegstrekkningen.
Tiltakett skal være med
m på å gii landet et bbedre hovedvegnett gjen
nnom bedree framkomm
melighet,
forutsiggbarhet og trafikksikke
t
erhet for traafikantene. Veglinje
V
og
g bru skal ttilpasses lan
ndskapet
og det m
miljøet den går gjennom
m.
Planen skal vise alle
a arealinn
ngrep som vil være nødvendige i forbindelsse med byg
gging av
vegen, oog avklare arealbruk
a
i planområde
p
et.
Gjennom
m regulerinngsplanproseessen i hht. Plan- og bygningslovens bestemm
melser skall en også
sikre seeg at alle gruunneiere og
g berørte insstanser har mulighet tiil å ivareta ssine egne in
nteresser
m informasjon og medv
virkning.
gjennom
Som enn del av planbeskrivellsen (og ettter plan og
g bygningslovens § 4--3) er det utført
u
en
Risiko- og sårbarheetsanalyse (ROS-analy
(
yse) for tunn
nelen og veg
gen.
7
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
3.4 Tiltakets forhold til KU‐forskriften
Prosjektet er vurdert opp mot §§ 3 og 4 i Forskrift om konsekvensutredninger (KU). Aktuelle
høringspartnere er kontaktet og bedt om å vurdere behov for KU:






Fylkesmannen i Nordland
Nordland fylkeskommune
Sametinget
Reindriftsforvaltningen i Nordland
Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Forsvaret
Alle unntatt Forsvaret har besvart henvendelsen. Ingen av høringspartnerne krever at det
utarbeides KU, men det forventes god dialog og nært samarbeid. Det er også satt opp visse
krav:
 Ny vegtrasè må ikke berøre forekomster av naturtypene gråor-heggeskog,
ospeholt og fossenever ved Femtvasselva. (Fylkesmannen og Nordland
fylkeskommune)
 Krigsminner fra 2. verdenskrig, Polareisenbahn, kan ha nasjonal verdi og bør
ivaretas gjennom reguleringsarbeidet (Nordland fylkeskommune)
 Området øst for Femtvasselva er tilrettelagt for parkering og rasting, og har
verdi i forhold til friluftsliv. ( Nordland fylkeskommune)
 Reindriften har to flyttleier som krysser E6 på den aktuelle strekningen. Disse
må ivaretas. (Reindriftsforvaltningen)
 Nødvendig informasjon om vassdrag, vassdragsmiljø og natur- og miljøforhold
knyttet til kantsonen langs vassdrag må skaffes til veie før planforslaget sendes
på høring. (NVE)
Hamarøy kommune slutter seg til Statens vegvesen sin oppfatning om de samlede virkningene
av planforslaget ikke vil bli så vesentlige at de utløser krav om KU, under forutsetning av at
ovennevnte innspill tas med i planarbeidet.
3.5 Planstatus for området
3.5.1 Konseptvalgutredning (KVU)
Stortinget har bestemt at det skal lages konseptvalgutredning (KVU) for alle statlige
investeringer med antatt totalkostnad over 500 mill. kr. Hensikten med utredningen er å finne
den beste måten å løse transportbehovet på.
Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å gjennomføre KVU for strekningen
E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Flere konsept vurderes på denne strekningen. På strekningen
Mørsvikbotn – Kråkmo vurderes to alternative konsepter:
 Tunnel gjennom Kråkmofjellet
 Utbedring av eksisterende veg over Kråkmofjellet
8
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
KVU skkal deretterr på høring og til kvaliitetssikring.. Regjeringeen tar den eendelige beeslutning
om valgg av konsept.
3.5.2 Ko
ommunepla
anens arealdel:
I komm
muneplanenss arealdel viises E6 etterr eksisterende trasè på planstrekninngen.
Fig
gur 5: Utsnitt fra kommunep
eplanens arealldel
3.5.3
P
Planer for kraftverk
k
Det forreligger planer om bygging
b
avv småkraftverk i to elver inneenfor plano
området,
Femtvassselva og Mølnelva.
M
Figur 6: Plaaner for kraftverk i området
9
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Konsesjjon er gitt til
t bygging av kraftverrk i Femtvasselva. Kon
nsesjonen err påklaget. Inntaket
ligger llike ved daagens Fem
mtvasselva bbru, kraftstasjonen nede ved Hoolmen, se vedlagte
kartskissse. Det er også
o
planlag
gt en veg lanngs rørgata mellom inn
ntak og krafftstasjon.
Figur 7: Femtvasselva
a kraftverk
Det er oogså søkt om
m konsesjon
n for bygginng av et miindre kraftverk i Mølneelva. Behan
ndling av
søknadeen er ikke begynt.
b
I fø
ølge søknadden vil kraftstasjonen bli bygget på nedsideen av en
fjellskreent, ca. 80 m fra eksistterende E6 dder terrengeet går over til
t å bli relaativt flatt. Nedgravd
N
rørgate er planlagt langs nord
dsiden av M
Mølnelva. Av
vløpsvannett fra kraftsttasjonen slip
ppes rett
tilbake ttil elva via en
e utløpskaanal under sttasjonen og
g en gravd kanal
k
på ca. 30 m. Øvree halvdel
av influuensområdett er klassifissert som gam
mmel bar- og
o løvskog.
10
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
4.0 Be
eskrivelse av plan
nområde t, eksiste
erende fo
orhold
4.1 Pla
anområde
et
Planomr
mrådet liggerr på nordsid
den av Kråkkmofjellet mellom
m
Femtvasslia og Kråkmo i Hamarøy
H
kommunne. Områdeet grenser i sør mot Sørrfold komm
mune.
Høydenn over havett på eksisterrende E6 liggger mellom
m ca. kote 230 ved Fem
mtvasslia og ca. kote
75 ved K
Kråkmovatnnet.
Figur 8: Planområdet
P
m
med eksisteren
nde E6
Eksisterrende veg følger
f
i storr grad landsskapsformene. Vegen faller jevntt fra Femtvasslia til
Kråkmoo. Forbi Krååkmo går vegen
v
helt iinntil Fjerdv
vatnet. Sideeterrenget eer stedvis bratt, noe
som førrer til høge skjæringer.
s
11
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 9 og 10: Dårliig kurvatur prreger eksistereende veg
Områdeet er tynt befolket. Beby
yggelse finnnes kun på Kråkmo
K
hvor det er et gårdsbruk og
o noen
få boligghus som stoort sett bruk
kes som fritiidshus. Det er bare et par
p fastboennde i områdeet.
Figur 11:: Gårdsbruk på
p Kråkmo
4.2 Ko
onstruksjo
oner
Femtvassselva renner fra Femtv
vatnet og hhar sitt utløp
p i Fjerdvatn
net. Brua ovver Femtvassselva er
ei platebbru i to spennn, hver på 10,3 m, byyggeår 1968. Brudekkett, som er avv armert bettong, er i
dårlig foorfatning. Brua
B
er fund
damentert påå fjell.
12
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 12: Brua over Feemtvasselva
Mølnelvva har sine kilder
k
i myrområdet nordd for Kråkmo
otinden og renner ut i Fjjerdvatnet. Brua
B
over
Mølnelvva er ei minndre platebru
u i ett spennn på 4,4 m,
m byggeår 1973. Brua er i alminn
nelig god
forfatninng, og er funddamentert påå sand.
Figur 133: Brua over Mølnelva
M
4.3 Skrredhende
elser
Skredheendelser på eksisterend
de veg er visst på kartutsnittet i figu
ur 14. De flleste hendellsene har
skjedd i Femtvasslia med overrvekt av snøøskred, men
n også et jo
ordskred. I ddette områd
det er det
de seneere år byggget tiltak mot
m skred. Andre skreedhendelserr har funneet sted i den høye
fjellskjæ
æringen rettt sør for den
n skarpe kuurven nord for
f Femtvassselva bru. H
Her er det registrert
r
tre tilfelller av isneddfall og to tiilfeller av stteinsprang.
13
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figgur 14: Skredh
hendelser på eeksisterende veg(Kilde:
v
NG
GU/Skrednett.nno)
afikkforh
hold
4.4 Tra
Eksisterrende veg har
h sterk stig
gning i kom
mbinasjon med
m skarp kurve.
k
Strekkningen er derfor
d
en
flaskehaals for tunggtransporten
n. Vinterstiid kan det være vegsttenginger i kortere peerioder i
forbindeelse med billberging.
Årsdøgnntrafikken på
p strekning
gen er om llag 1 200 kjøretøy,
k
meed en tungtr
trafikkandell på hele
25 proosent. Vintterstid er tungtrafikkkandelen en
nda høyere. Det err stor variiasjon i
trafikkm
mengde i forrhold til som
mmer og vinnter.
Strekninngen er ikkke ulykkeesbelastet. P
På de sistte 10 åren
ne har det kun værtt et par
trafikkuulykker meed mindre alvorlighettsgrad. Beg
gge ulykkeene har skj
kjedd i end
dene av
planstreekningen.
Fartsgreensen er 80 km/t.
14
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 15: Trrafikkulykker siste 10 år
I komm
muneplanenss arealdel err stort sett allt av landareal i planom
mrådet, borttsett fra veg
g, avsatt
til LNF--område.
4.5 Lan
ndskap
Områdeet ligger på et høydedraag mellom M
Mørsvikbotn
n og Kråkm
mo. Eksisterrende E6 lig
gger på
et laveree nivå melloom en fjell rekke
r
i vestt og den karrakteristiskee Kråkmotinnden i øst.
Landskaapet har en variert topo
ografi. De ruunde fjellen
ne danner baakenforliggeende, grå veegger
med glaattskurte fjelllsider som stedvis endder i en stein
nrøys før terrrenget flatees ut i et sko
ogkledt
landskap
ap med enkeelte myromrråder. Terreenget er smååkupert med
d oppsprukkket fjell besttående
av steinnblokker i vaarierende sttørrelse som
m flere stedeer danner sm
må høyder i det nære
landskap
apsrommet. Femtvassellva slynger sseg langs tu
urstien fra Femtvannet
F
og krysser E6
E før
den faller ned mot Fjerdvannet. Nord for Kråkmotind
d renner Falkelva fra R
Rekvatnet till
Fjerdvaannet. Nedovver fjellsideene renner ddet ellers maange små beekker.
15
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 16:: Kråkmotind står som et tyydelig landemeerke i landska
apet.
Figur 17:: Femtvasselvva slynger seg nedover mot
Fjerdvannet.
Figur 19:: Femtvasselvva sett fra E6, inn mot
friluftsom
mrådet i sør.
Figurr 18: Femtvasselva sett inn mot Femtvatn
net og
frilufftsområdet i sør
s
Figurr 20: Femtvassselva sett fra E
E6 mot nord
16
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 21:: Den karakteristiske Kråkm
motinden.
Figu
ur 22: Fra Fem
mtvasslia
Figur 23:: Deler av området består av
a myr.
Figur 24:: På store deleer av områdett ligger det steeinblokker i va
arierende størrrelse som er ddekket med mose og
vegetasjoon.
17
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 25:: Skogkledte liier dominert av
a løvskog meed enkelte parttier med bartrrær.
4.6 Na
aturverdie
er, kulturverdier, k
kulturmin
nner
Tett bjøørkeskog meed innslag av
a silkeseljee og rogn do
ominerer om
mrådet, menn med enkelte parti
med bådde furu og gran.
g
Berggrrunnen er nnæringsfattig
g granitt, men vanntilføørselen er kalkrik
k
pga. kallkbergartenee i det oven
nfor liggendde Slunkavarrri. Vegetassjonen er svvært frodig og
o
variert. Det er en del
d myr i om
mrådet, spesiielt sør for planområde
p
et. Mellom m
myrene ligg
ger
d grove fuurutrær.
lyngbevvokste hauger med til dels
Sør for pplanområdeet, rundt og ved Sjuenddvatnet liggeer naturreseervatet Golleerida. Områådet er
freda påå grunn av høy
h grad av uberørthet og en sværtt produktiv løvskog påå granitt, påv
virket av
kalkriktt sigevann fra
fr fjellet ov
venfor, samtt den tilhøreende fauna.
Figur 26:: Bjørkeskogeen er tett enkellte steder.
Figurr 27: Furutrærr og blåbærlynng.
Det finnnes en del krigsminner
k
fra bygginggen av den tyske
t
Polareeisenbahn fr
fra 2. verden
nskrig.
Ingen avv disse er foormelt verna eller foresslått verna etter
e
kulturm
minneloven..
18
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 28:: Bru-kar og fundament
f
som
m står igjen eetter 2. verden
nskrig.
4.7 Næ
ærmiljø/frriluftsliv
Områdeet øst for bruua over Fem
mtvasselva eer tilrettelag
gt for parkerring og rastiting, og har stor
verdi foor friluftslivet. Fra områådet går dett en 2 km laang bilveg fo
orbi Femtvaatnet til Sjetttvatnet.
Videre ggår det sti opp
o til Sjuen
ndevatnet. O
Området er et populært utfartsområåde og har derfor
d
verdi i fforhold til friluftsliv
fr
og
g rekreasjonn.
I direktooratet for naaturforvaltn
ning sin natuurbase er et stort områd
de langs E6 fra Kråkmo
o og
nordoveer merket avv som områåde som er vviktig for friiluftsliv men
n som ikke er sikret veed hjelp
av statliige midler. Hele
H dette området
o
liggger utenfor planområdeet.
4.8 Lan
ndbruk
I følge våre opplyssninger er det
d ingen akktive gårdsb
bruk i områådet. All dyyrka mark drives
d
på
utleiebaasis.
19
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 29:: Slåttemarkerr på Kråkmo omkranset
o
av skog
4.9 Gru
unnforho
old
Løsmasssene bestårr ut fra forelliggende løssmassekart av
a antatte morene-,
m
urm
masser samtt
elveavsaatte sand- og
o eller grussmasser. Deet synes ut fra
f dette karrtet ikke å vvære leirmassser i
dette om
mrådet. En vil også forrvente å finnne myrområåder med veekslende torrvmektighetter
innenfor dette områådet.
det er grannittisk gneiis. Bergmaassen er opppsprukket etter 3
Geologii: Bergarteen i områd
hovedspprekkesett. Studier
S
og målinger
m
soom er utført i området Kobbelv
K
–T
Tysfjord visser at det
er høye horisontalsspenninger i området.
4.10 R
Reindrift
Planomr
mrådet liggerr innenfor Stajggo-Habbmer reinbeiitedistrikt. To
T flyttleierr for rein kry
ysser E6
innenfor planstreknningen. Den
n ene flyttleiia krysser i Femtvasslia, mens denn andre kryssser like
ovenforr eksisterendde Femtvassslia bru.
Det er bbeiteområdeer og årstidssbeiter for reein på begg
ge sider av E6.
E
Figur 300: Reindriftenss flyttleier
20
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
4.11 H
Hjortefarm
m
Nord-Saaltens enestte hjortefarm
m ligger påå Kråkmo. Et
E ca. 100 mål
m stort om
mråde er gjeerdet inn
og gir pplass til caa. 20 hjort med stort og smått. Farmen driives som tiilleggsnærin
ng til et
gårdsbruuk på Tømm
merneset.
Figur 31: H
Hjortefarmen på Kråkmo
4.12 D
Drikkevan
nnskilder
I henholld til opplyssninger fra grunneiere
g
finnes det flere
f
drikkev
vannskilderr i lia øst forr
eksisterrende E6.
21
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
5.0 Be
eskrivelse av plan
nforslage
et
5.1 Generelt
Planen sskal sikre areal
a
til utbeedring av veegen, og sik
kre adkomstt til eiendom
mmene lang
gs vegen.
I tilleggg er detaljerrte løsningeer for veg ttatt med så langt dette har vært m
mulig på deette nivå.
Mange av detaljenee må avklarres i den viddere prosjek
kteringen. Reguleringsp
R
planen har en rekke
bestemm
melser som sikrer at uliike forhold ivaretas i de
d framtidige prosesser..
Veganleegget leggees i minst mulig
m
gradd i berøring
g med vassdrag og tillhørende kaantsoner.
Likeleddes er det i planlegging
p
gen tatt henssyn til de mange
m
krigsminner fra 2. verdensk
krig som
finnes i området, sppesielt i nærrheten av Feemtvasselvaa.
5.2 Forrkastede løsningerr
Det er vvurdert to allternative lø
øsninger forr ny E6 hvorr man prøvd
de å følge ekksisterende veg i
større grrad. Begge løsningene er blitt forkkastet på gru
unn av lang
g sammenheengende maaksimal
tillatt stiigning og svvært høy fy
ylling forbi K
Kråkmo.
Figur 32: Foorkastet løsnin
ng alternativ 1
Alternattiv 1 omfattter en mind
dre omleggiing på nord
dvestsiden av
a eksistereende E6. Lø
øsningen
gir godd horisontallkurvatur, men
m stigninngsmessig blir
b det pro
oblemer meed maksim
mal tillatt
stigningg i ca. 2 km lengde.
Figur 33: Foorkastet løsnin
ng alternativ 2
Alternattiv 2 omfattter en min
ndre omleggging på sørsiden av ek
ksisterende E6. Løsnin
ngen har
dårligerre horisontalkurvatur en
nn alternativv 1.
22
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 34
4: Fyllingsutsllag Kråkmo. Forkastede
F
altternativer
5.3 Beskrivelse
e av aktuelt alterna
ativ
Vegen sstarter i Fem
mtvasslia, veed den norddligste brua,, og følger på
p nordvestssiden langs
eksisterrende veg frram til Kvan
nnelva hvorr trasèen dreeier mot høy
yre og kryssser over til sørsiden
s
av eksissterende vegg. Terrengett er svakt kuupert og varrierer mello
om tett bevookste partierr og
åpne myyrområder. Deretter gåår trasèen i rrett østlig reetning mot Middagstuv
M
va og tunnelen etter
at Femtvvasselva ogg vegen til 6.
6 vatnet er kkrysset ved hjelp av ei ca. 80 m lan
ang bru. Etteer brua
går trasèèen over et større myro
område som
m strekker seeg fram til skråningen
s
dder tunnelpåhugg
sør er pllanlagt.
Tunneleen blir ca. 500 m lang, og går gjennnom en åsry
ygg som strrekker seg i NV-SØ rettning i
forlengeelsen av Middagstuva. Fra tunneleen og nordover følger trrasèen nedoover gjennom den
skogkleedde lia til påkobling
p
ek
ksisterende veg ved Skj
kjellet like sø
ør for kraftsstasjonen.
Total leengde er ca. 4 800 m.
Fiigur 35: Oveersiktskart soom viser omleegging av E6
6 forbi Kråkm
mo
5.4 Forrutsetnin
nger og sta
andardva
alg
Årsdøgnntrafikken (ÅDT) err ca. 10500 kjøretøy, med en tungtrafikkkandel på 25 %.
Trafikkm
mengden i prognoseåre
p
et 2040 er 11365 kjøretø
øy. Trafikkm
mengden i pprognoseåreet legges
til grunnn for dimennsjonering av
v veger.
23
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Såkalt uutbedringssttandard er i dette tilfellle vedtatt lagt til grun
nn for utform
ming av veg
gen. Det
betyr at det er muliigheter til å reduserte kkrav til kurv
vatur og veg
gbredde i for
orhold til tilssvarende
dimensjjoneringsklaasse. Der forholdenee ligger til rette for det, tilstreebes det liikevel å
tilfredssstille vegnoormalenes krav
k
til dim
mensjonering
gsklasse S2
2. I dette pplanforslageet er alle
kravenee til S2-standard tilfredsstilt.
Figur 36: Tverrprofil veed utbedring av
a stamveger og ved dimen
nsjoneringsklasse S2 (mål i m
m).
Vegnorm
malenes kraav til dimen
nsjoneringskklasse S2, sttamveger med
m ÅDT 0 – 4000 kjt.:








V
Vegbredde 8,5 m. Kjørrefeltbreddee 3,25 m. Sk
kulderbredd
de 1 m.
D
Dimensjoneerende kjøreetøy: Vognttog
F
Fartsgrensee 80 km/t
M
Minimum horisontalra
h
dius 250 m
M
Minimum vertikalradiu
v
us i høgbrekkk 2 800 m
M
Minste verttikalradius lavbrekk
l
1 9900 m
Største tillaatte stigning
gsgrad 6 %
B
Bæreevne: 10 tonns heelårs aksellaast
e
tunnellprofil T9,5
5. Areal teoretisk sprenngningsproffil 70,89
Tunneleen planleggges bygget etter
m2, areeal normalprrofil 53,60 m2. Total vegbredde 9,5 m, kjørrebanebreddde 7,0 m. Tunnelen
T
vil væree åpen for syyklister og fotgjengere
f
Figur 37: Skjematisk tu
unnelprofil
Figur 38: Tunnelprofil T9,55 mål i m.
24
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
5.5 Kry
yss og avk
kjørsler
Det er pplanlagt tilkknytning mellom eksisteerende og ny
n E6 i begg
ge ender av omleggingeen.
Avkjørsselen i sør er
e planlagt ca.
c 200 m vvest for ny Femtvasselv
F
va bru, og bblir kortestee veg fra
ny E6 til utfartsoområdene ved
v 5.-, 6.-- og 7. vatnet. Den nye adkom
mstvegen in
nnebærer
framtidiig bruk av eksisterend
de Femtvassselva bru som derforr må utbedrres noe. Vegen vil
krysse pplanskilt under den nyee Femtvasseelva bru.
Avkjørsselen i nord er planlagt opp på høyybrekket meellom Kråkm
mo og krafttstasjonen, like
l nord
for ekssisterende driftsavkjør
d
rsel. Dette blir hoved
davkjørsel til bebygggelsen på Kråkmo.
K
Eksisterrende E6 fraa avkjørseleen til Kråkm
mo gård foreeslås omklassifisert til kkommunal veg.
Figur 399: Tilknytningg i sør
Figur 40:
4 Tilknytnin
ng i nord
I lia øst for Kråkmoo foregår deet uttak av sskogsvirke, hovedsakellig bjørk. Too eksisteren
nde
skogsveeier krysses av ny E6, en
e ny skogsvvei i områd
det er under planleggingg. Det foresslås ny
driftsavvkjørsel etabblert ved pro
ofil nr. 4 08 0. Fra avkjø
ørselen må det bygges ca. 200 m
skogsveeg fram til påkobling
p
til eksisterennde skogsveg. I tillegg er
e det registtrert ønske om
o
driftsavvkjørsel ogsåå i området profil nr. 2 500 -3 000
0. Endelig pllassering gjjøres i samaarbeid
med gruunneier.
5.6 Gru
unnforho
old
Det finnnes ingen reelevante, tid
dligere grunnnundersøkeelser i dette området. U
Ut fra forelig
ggende
løsmasssekart for deette området forventes det ikke speesielt dårlig
ge grunnforhhold
her. Løøsmassene består
b
ut fra dette kartett av antatte morene-, urrmasser sam
mt elveavsattte sandog eller grusmasserr. Det synes ut fra dettte kartet ikk
ke å være leiirmasser i ddette områdeet. En
vil ogsåå forvente å finne myro
områder medd vekslendee torvmektig
gheter innennfor dette om
mrådet.
Når det foreligger mer
m detaljerrte planer m
må disse gjen
nnomgås av
v geoteknikeer og det må
forventees at det kann bli behov for å utføree noen grunn
nundersøkelser, særlig for markan
nte
fyllingeer og skjærinnger og eventuelle brueer/kulverterr i løsmasseo
områder. I tillegg må også
o
torvtykkkelsene regiistreres der en passererr eventuelle myrområdeer.
Foreligggende ingenniørgeologissk rapport oomhandler bl.a.
b grunnfo
orhold ved bbrusted og tunnel.
t
25
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
5.7 Ko
onstruksjo
oner
Ny Fem
mtvasselva bru
b er planlaagt ca. 250 m oppstrøm
ms eksisterende bru. Brrua ser ut till å bli 74
m lang oog i 3 spennn påhenhold
dsvis 23m, 228 m og 23 m. Årsaken
n til det breddere midtsp
pennet er
ønsket oom minst mulig
m
berørin
ng av kantssonen til vasssdraget. Brrua får en tootalbredde på
p 10 m.
Vegen ttil 6. vatnet må legges om
o og kryssser under brrua. Vegen får fri høydde på 5,2 m.
Det vurrderes å værre gode gru
unnforhold for etablering av fundaamenter forr brua. Terrrenget er
oversikttig, og berggmassene som
s
er obsservert i om
mrådet fram
mstår som kkompetent og med
normal oppsprekking.
Figur 41:: Ny Femtvassslia bru. Opprriss. Alle mål i mm.
Det måå bygges nyy bru over Mølnelva som liggerr på nordsiiden av plaanlagt tunn
nel. Brua
planleggges med 10,5 m lengdee og med ettt spenn.
Figur 42:: Forprosjekt ny Mølnelva bru.
b Oppriss. A
Alle mål i mm
m.
5.8 Tu
unnel
Tunneleen går gjennnom fjellrryggen som
m strekker seg i NV-SØ retningg i forlengeelsen av
Middaggstuva, og blir
b ca. 500
0 m lang. T
Tunnelsålen
n ligger på mellom koote 145 og 152, og
stigninggen for dettte partiet err mellom 1 ,0 og 1,6 %.
% Det er planlagt
p
utvvidelse av profilet
p
i
forbindeelse med etablering av en ssnunisje. Det
D
er ikk
ke planlaggt noen sn
nunisjer.
26
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Fjelloveerdekningenn for tunn
nelen er ppå maksim
malt ca. 60
0 m. Minddre justerin
nger av
tunnelpååhuggene kan
k bli aktueelt.
Det er usikkerhetter knyttet til bergforrhold og bergoverdek
b
kning i påhhuggsområd
dene, og
vor det er rregistrert hø
øge horison
ntalspenningger, noe som
m kan gi
tunnelenn ligger i ett område hv
bergslaggsproblemer. Det er også
o
usikkeerheter kny
yttet til mektighet av løsmasser i begge
påhuggssområdene.
Det kann bli aktuelt med sikring
g av forskjæ
æring og tun
nnel i form av bolting oog sprøytebetong.
Tunneleens korte lengde
l
gir frostinntrenngning i hele
h
lengden
n. Det gjør
ør at det kan være
nødvenddig å utføre vann- og frrostsikring m
med brannssikret PE-sk
kum gjennom
m hele tunn
nelen.
For å få inform
masjon om
m løsmasseemektighet og beliggenhet avv bergoverflaten i
påhuggssområdene, anbefales det
d at det uttføres fjellko
ontrollborin
nger i neste planfase.
Figur 43: Tunnel på planlagt
p
E6
5.9 Skjjæringer
I henhoold til vegnoormalene bø
ør grøftebreedden være minst 3 m der høyde på fjellskjæ
æringene
er lavere enn 10 m og minimu
um 4,5 m deer høyden err 10 – 15 m. Helningenn bør være 10:
1 1.
Tverrprrofilene for planlagt E6 viser at hhovedandelen av skjæringene på strekningen vil bli
lavere eenn 10 m. For
F to partieer på totalt 100 m forv
ventes skjæ
æringene å bbli inntil 13
3 – 14 m
høge.
Sikringssbehov i skjjæringer som i dette prrosjektet er normalt ren
nsk og boltiing. Steinsp
prangnett
og/ellerr isnett må vurderes
v
lok
kalt.
m profil 0 – 1 900 liggger utenfo
or utløpsom
mråde for skkred. Skjæringer på
Strekninngen mellom
nordsideen av plaanlagt tunn
nel, profil 21 500 – 4 800, vil
v følge tterrenget nedenfor
n
Kråkmootinden, og ligger innen
nfor utløpsoområde til stteinsprang/ffjellskred. T
Tiltak må vu
urderes.
27
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
5.10 Sttopplomm
mer
I henhold til vegnoormalene bø
ør det, for å unngå park
kering på vegen, byggees stopplom
mmer for
kortere stans eller nødstopp.
n
I henhold till vegnormallene bør sto
opplommer bbygges for hver 2,5
km i hver retning. Stopplomm
S
mene utformees som vist nedenfor.
Figur 444: Utformingg av stopplom
mme (mål i m
m)
5.11 Planlagt arrealbruk
I reguleeringsplankaartet utgjør de
d forskjell ige fargene ulike formåål. Følgende
de formål er tatt med
i planfoorslaget:
uktur, jf. Pllan- og byg
gningslovenns § 12-5
Samferrdselsanleggg og teknisk infrastru

V
Veg
Landbrruk-, naturr-, og frilufttsområder,, samt reind
drift, jf pla
an- og bygnningslovenss § 12-5

L
LNFRA
Hensyn
nssoner, jf. Plan- og by
ygningslovvens § 12-6



Sone med særlig
s
angittte hensyn, fflyttlei for reein
F
Faresone, høgspenning
h
gsanlegg inkkl. høgspenttkabler
A
Andre sikringssoner, tu
unnel
28
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
6.0 Virkninger av planforslaget
6.1 Framkommelighet
Framkommeligheten forventes å bli langt bedre enn den er i dag. Ny E6 får redusert stigning
og langt bedre horisontalkurvatur enn eksisterende veg.
6.2 Trafikksikkerhet
Ny veg forventes å ha trafikksikkerhetsmessig gevinst på grunn av generell standardmessig
heving. Eksisterende veg er ikke spesielt ulykkesbelastet, kun to mindre alvorlige ulykker er
rapportert de siste 10 år.
6.3 Skredfare fra sideterreng
Aktsomhetskart fra NGU viser at flere partier langs planstrekningen ligger innenfor
utløpsområde for skred. Aktsomhetskartene er utarbeidet ved bruk av datamodeller som ved
hjelp av terrengdata identifiserer potensielle fareområder. Det er ikke foretatt
feltundersøkelser eller befaringer ved utarbeidelse av kartene.
6.3.1 Steinsprang og fjellskred
Profil 0 – 1 900: Hele dette partiet ligger utenfor utløsnings- eller utløpsområde for
steinsprang i følge aktsomhetskart fra NGU. Det er ikke observert skredmasser i terrenget
langs trasèen.
Tunnelpåhugg sør ligger utenfor utløpsområde for steinsprang. Det må gjøres en
detaljvurdering av stabilitet over påhuggsområdet for å sikre at det ikke er fare for nedfall fra
terrenget ovenfor, der det er observert avløste blokker.
Profil 2 500 – 4 800: Både tunnelpåhugg nord og en del av vegstrekningen nordover ligger
innenfor utløpsområde for steinsprang/fjellskred. Det er ikke observert ferske skredmasser i
terrenget langs vegtrasèen. Før neste planfase bør det utføres mer detaljerte
skredfarevurderinger. Med bakgrunn i aktsomhetskart, og uten at det foreligger
simuleringsdata, vurderes nominell årlig sannsynlighet for steinsprang eller fjellskred til å
være større enn 1/ 1000. Dette betyr at det må utføres tiltak som kan redusere sannsynligheten
for at steinsprang eller fjellskred når vegbanen. Simuleringsdata kan bidra til revurdering av
nominell årlig sannsynlighet for skred, og kan benyttes til dimensjonering av eventuelle tiltak.
29
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 45: A ktsomhetskartt steinsprang
6.3.2 S
Snøskred
Deler avv strekningeen nord for tunnelen liggger i følge aktsomhetsskart fra NG
GU innenforr
områdett for snøskrred. Kartet er
e laget av ddatamodelleer som ved hjelp
h
av terrrengdata utaarbeider
soner foor potensielll skredfare. Områder innnenfor aktssomhetsson
nene bør vurrderes nærm
mere.
Strekninngen sør forr tunnelen liigger utenfoor aktsomheetssonen, og
g er derfor iikke vurdertt.
Det finnnes ingen reegistreringerr på skred laangs strekniingen i vegv
vesenets dat
atabaser. I fø
ølge
grunneier bosatt påå Kråkmo err det ingen oobservasjon
ner av snøsk
kred på veg eller i terreeng. Det
skal ha gått sørpeskkred både i Mølnelva oog Bikkjebeekken flere ganger,
g
menn neppe sistte årene.
I Mølneelva kan dett ikke huskees at skredett har kommet helt ned til
t veien.
Det er ggjennomførtt befaring av
v traséen fraa nordre tun
nnelpåhugg og nord til Oddbekken
n. Det er
ikke funnnet tegn påå skredaktiv
vitet langs liinjen, men det
d kan ikkee utelukkes at det kan gå
g
sørpeskkred i noen av
a de mangee bekkene ssom krysserr linja. Dettee bør vurderres nærmeree i neste
planfasee.
Potensieelle løsneom
mråder for snøskred
s
vill være rundtt Kråkmotin
nden. Fjelleet består av glatte
g
sva medd helning 455 grader og brattere, ogg dette er for bratt til at det vil leggge seg store
snømenngder. I foten av fjellet ligger det uurmasser meed helning 35-45
3
gradeer, men her vil
v
urmasseene gi snøenn økt friksjo
on mot undeerlaget. Det må derfor store
s
snømeengder til fo
or at
skred skkal kunne løøsne.
30
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Fjellsideen er her noordvestvend
dt, og derforr på losiden av nedbørssførende vinndretninger fra
sørvest til nordvestt. Det antas derfor at deet ikke vil saamle seg op
pp store snøømengder i det
d
potensieelle løsneom
mrådet. Ned
denfor ura err det tettvok
kst skog som
m indikerer at det ikke har gått
snøskred ned mot den
d planlagtte veglinjenn i nyere tid. Det er helller ikke funnnet tegn i teerrenget
mrådet.
på at deet har gått snnøskred i om
Det er ppå kart et om
mråde som er
e navngitt K
Kvitrapa. ‘R
Rapa’ har frra gammelt av betydnin
ngen
‘skred’, og 'Kvitrappa' betyr san
nnsynligvis ‘snøskred’. Dette området ligger ett stykke over
o
o det har trrolig gått et snøskred heer i historisk
k tid.
planlagtt veglinje, og
Konklussjon:
Ut i fra studier av kart
k og ortoffoto, befarinng og etter samtaler meed grunneieer vurderes faren
f
for
nbefales likeevel at det dden kommen
nde
snøskred mot planllagt veglinjee som ikke sstor. Det an
gjøres observvasjoner av snøforholddene for å beekrefte de antagelsene
a
som er gjorrt i
vinter gj
vurderinngene.
Det kann også være fare for sørrpeskred i nnoen bekkelø
øp, og dettee bør kartleggges bedre.
Mølnelvva og Bikkjebekken er av spesiell interesse. Denne
D
kartleeggingen kaan gjøres so
om en
del av oobservasjoneene av snøfforholdene.
Figur 46: A
Aktsomhetska
art snøskred
31
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
6.4 Avkjørsler
Planforslaget fører til store endringer av avkjørselsforholdene. Ny E6 omlegges og vil gå helt
utenom Kråkmo. Eksisterende E6 gjennom bygda blir framtidig lokalveg. Dette betyr bl.a. at
det for de fleste blir lenger avstand til påkobling E6 enn i dag.
Det er planlagt tilknytning mellom eksisterende og ny E6 i begge ender av omleggingen.
Avkjørselen i nord blir hovedavkjørsel til bebyggelsen på Kråkmo. Eksisterende E6 fra
avkjørselen og fram til Kråkmo gård foreslås derfor omklassifisert til kommunal veg.
6.5 Byggegrenser
Generell byggegrense langs riksveg er 50 m, jf. Veglovens § 29. Avstanden regnes fra vegens
midtlinje.
6.6 Landskap
Sør for tunnelen, ved Femtvasselva, vil ikke tiltaket ha særlig stor innvirkning på landskapet.
Her vil deler av vegtiltaket føre til fyllinger, men høyden og bredden på disse er ikke av
vesentlig størrelse og vil på sikt dekkes med bunnvegetasjon og skjules av trærne rundt. Selve
brua over Femtvasselva vil framstå som et nytt element, men sammenhengen med elva under
brua opprettholdes og dermed også den visuelle kontakten. I forbindelse med tunnelinnslaget
på begge sider, vil det bli skjæringer. Skjæringene vil være synlig fra visse vinkler, og vil
være mest fremtredende nord for tunnelen siden skjæringen er størst her.
Tiltaket vil ha størst virkning på landskapet på nordsiden av tunnelen. Den nye vegtraseen vil
her forme en ny og forholdsvis markant skrå linje. For å minimere omfanget av inngrepet, er
skjæringer i fjellet gjort så lave som mulig. Skjæringer framstår som grå flater siden de ikke
lar seg revegetere og disse kan ofte bli fremtredende i det store landskapsbildet. Lave
skjæringer fører til større fyllinger. Fyllingene vil være synlige både i det nære og store
landskapsrommet, men inngrepets synlighet vil reduseres etter hvert som vegetasjonen
etablerer seg.
6.7 Nærmiljø/friluftsliv
Flytting av vegtraseén sør for tunnelinnslaget og ny bru over Femtvasselva fører til at
eksisterende plass ved elva der det er satt opp benker og bord vil bli liggende i større avstand
og bli mindre synlig fra ny E6. Gården på Kråkmo vil få vesentlig redusert trafikk.
6.8 Naturmiljø. Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven
6.8.1 Naturverdier
Ingen vesentlige virkninger.
32
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
6.8.2 Biologisk mangfold
Ingen vesentlige virkninger.
6.8.3 Verdifull vegetasjon
Ingen vesentlige virkninger.
6.8.4 Viltinteresser
Ingen vesentlige virkninger.
6.8.5 Økologiske funksjoner osv
Ingen vesentlige virkninger.
6.9 Naturressurser
Ingen vesentlige virkninger.
6.10 Kulturmiljø
Ny E6 kan berøre krigsminner i området ved Femtvasselva. Vegen krysser over området hvor
det under krigen skal ha stått en fangeleir, og ved brustedet er det observert rester av gamle
bru-kar sannsynligvis fra krigens dager. Nordland fylkeskommune opplyser etter befaring at
planen vil kunne berøre krigsminner som inngår i et kulturmiljø som med stor sikkerhet har
nasjonal verdi.
6.11 Reindrift
De to flyttleiene som krysser eksisterende E6 må opprettholdes når det gjelder ny veg, og det
er et mål at tiltaket ikke skal ha vesentlige negative virkninger for reindriften. Det forutsettes
derfor et nært samarbeid med reindriftsforvaltningen og reinbeitedistriktet i utformingen av
tiltakene for å sikre at flyttleienes funksjon ikke blir vesentlig forringet.
Flyttleia i Femtvasslia kan ivaretas gjennom samarbeid med reinbeitedistriktet under den
videre planlegging og gjennomføring.
Flyttleia ved Femtvasselva er en langt større utfordring å ivareta med de planer som nå er
fremmet. Med de tiltak som planlegges innenfor flyttleia, vil denne bli sterkt innsnevret
Eneste teoretiske krysningspunkt innenfor eksisterende flyttlei vil være under den planlagte
brua over Femtvasselva. Da det er trangt, antas det at reinen neppe vil la seg tvinge under
brua.
En annen løsning er en flytting av flyttleia ved at reinen ledes til å flytte over tunneltaket.
Reinbeitedistriktet mener dette er en mulig løsning, men at dette vil kreve en tilvenning av
rein, samt merarbeid i forbindelse med flytting.
33
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
Myra vest for planlagt tunnel brukes som oppsamlingsområde og beiteområde for rein ved
overflytting. Ved ny E6 over myra blir dette vanskelig på grunn av forstyrrelser og inngrep.
Det synes klart at Lov om reindrift med reglene i som omhandler flyttleier, kommer til
anvendelse i denne saken. Dette innebærer at det ikke kan iverksettes tiltak i flyttleia før det
foreligger en eventuell tillatelse til dette fra Landbruks- og matdepartementet (LMD).
I samråd med Reindriftsforvaltningen i Nordland er det fremmet en formell søknad om
omlegging av flyttleia. Søknaden er stilet til LMD og oversendt Reindriftsforvaltningen i
Nordland.
6.12 Støy og vibrasjoner
“Retningslinjer for behandling av støy i arealplaner, T-1442” kommer til anvendelse ved
bygging av nye veger.
Omleggingen av E6 fører til at vegen legges i større avstand fra all bebyggelse i området. Det
er ikke foretatt støyberegninger i og med at det må antas at støyforholdene vil bli langt bedre
enn de er i dag. Nærmeste bolighus ligger kun ca. 22 m fra eksisterende E6. Etter
omleggingen vil denne avstanden være økt til ca. 105 m
6.13 Forurensning
Det finnes flere drikkevannskilder (brønner) som ligger i lia øst for eksisterende E6. Brønnene
vil etter omlegging av vegen bli liggende på nedsiden av vegen og kan dermed være utsatt for
forurensningsfare og fare for uttørking. Det forutsettes god dialog med grunneierne/brukerne
av brønnene for å løse eventuelle problemer som måtte oppstå med brønnene som følge av ny
veg.
6.14 Massehåndtering
Foreløpige beregninger tyder på et betydelig masseoverskudd på planstrekningen. I
forbindelse med byggeplanleggingen vil nærmere vurderinger av veglinja gjøres, herunder
også massereduserende tiltak i form av heving av veglinja og reduksjon av grøftebredde i
fjellskjæring. Det er planlagt et permanent massedeponi for inntil 130 000 m3 på østsiden av
E6 i Femtvasslia.
6.15 Riggområde
I tilknytning til massedeponiet i Femtvasslia er det regulert et riggområde
34
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
6.16 H
Høgspentledning
Høgspente kraftlinjjer krysser ny
n vegtrasè to steder. Den
D ene kry
yssingen skj er over tunn
neltaket
og burdde være uprooblematisk. Den andre kryssingen skjer i lia ovenfor
o
Krååkmo, og kaan
medføree behov for ombygging
ger av høgsppenten, f.ek
ks i form av heving av llinja.
Figur 47:: Høgspent krraftledninger krysser
k
planlaagt ny E6
6.17 A
Avlastet ve
eg og forslag til om
mklassifise
ering
Dersom
m E6 legges om forbi Kråkmo,
K
vil eeksisterendee E6 gjenno
om stedet fåå endret sin status.
Strekninngen fra Fem
mtvasselva til Kråkmo foreslås om
mklassifisert til privat vveg (Statsko
og som
grunneier). Resten av streknin
ngen fra Krååkmo til ny avkjørsel i nord
n
foreslåås opprettho
oldt som
offentligg veg, og om
mklassifiserrt til kommuunal veg. Kommunen
K
blir
b ny eier oog vil derm
med også
overta aalt ansvar foor drift og vedlikehold aav vegen.
Figur 48:: Forslag til omklassifiserin
o
ng av eksistereende E6
35
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
7.0 ROS‐analyse
7.1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier
7.1.1 Beskrivelse og avgrensing av analyseobjektet
Risikovurderingen tar for seg trafikant-, person-sikkerhet og miljøforhold i reguleringsplan
for Europaveg 6, strekningen fra Skjellet til Femtevasslia i Hamarøy kommune. Det er
planlagt tunnel på strekningen på 500 meter, samt ny vegstrekning på begge sider av tunnelen.
Det er gjort risikoanalyse på tunneldelen og egen risikoanalyse (ikke risikovurdering) på
innslagene til tunnelen på begge sider. Dette for å få samsvar mellom analysemetodene.
Strekningen er delt opp i handterbare størrelser og det gjøres analyse på hver del. Det er delt
opp i følgende strekninger:
- Vegstrekning fra eksisterende veg ved Skjellet til tunnelinnslag ny Kråkmo tunnel
- Ny Kråkmo tunnel
- Vegstrekning tunnelportal til Femtevasslia til eksisterende veg
På strekningen er det varierende trafikk, med både tunge og lette biler. Det er variasjon i
trafikken i forhold til sommer eller vinter. På vegen i dag går det både lette og tunge kjøretøy.
Tungbilandelen er høy, med 25 %. De tunge kjøretøyene har med farlig gods. Europaveg 6 er
gjennomfartsveg over Hamarøy. Dagens strekning er svingete og uoversiktlig, og det er
mange ulykker med vogntog i svingene. Vogntog stopper opp på glatt føre, samt kjører utfor
vegen. . Det er ikke store boligområder i nærheten av vegen. Det er drikkevannskilde nært ny
veg og tunnelinnslag, samt hjortefarm i området. På vegen mot tunnelen, hvor det må bygges
ny bro, er det registrert kulturminner fra krigen.
7.1.2 Formål, organisering og beslutningsprosess
Formålet med vurderingen er å gi grunnlag for beslutninger på løsninger i prosjektet med ny
Europaveg 6. De valg som gjøres på løsninger for kryssinger, vegstandard osv vurderes i
forhold til den risiko som vil være for dette, i hovedsak for mennesker. De løsninger som
anses å gi minst risiko vil velges. Dette må sees i sammenheng med andre forhold som
økonomi, estetikk, fremkommelighet, miljøforhold og naturgitte forutsetninger. Samtidig blir
risikovurderingen brukt for å gi ytterligere informasjon om de løsninger som allerede er valgt,
og for å få en bedre utsjekk av disse.
I vegprosjekter gjør vi en vurdering av risiko, til forskjell fra tunnelprosjekter som medfører
en risikoanalyse. En risikovurdering er en mer fleksibel og kvalitativ måte å vurdere risiko på.
For denne reguleringsplanen gjør vi en samlet risikoanalyse, ikke bare analyse for tunnelen
eller vurdering for veg, som er vanlig.
Det er gjennomført en HAZID-samling (hazard identification) med deltakere fra Statens
vegvesen og Salten brann den 01.11.2011 hos Statens vegvesen i Bodø. På samlingen deltok
følgende personer som er satt opp i tabell 1. Personene deltok med sine kunnskaper om
36
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
områdett som veg- og
o tunnelsy
ystemet skall bygges i og sine fagku
unnskaper i forhold til veg- og
tunnelprrosjekter, saamt brann.
Navn
Repressenterer
Christiaan H. Forsm
mo
Jørn Aaage Johansenn
Tore Koongsbakk
Roar Anndersen
Ivar Hoogstad
Gunn Scchultz
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Salten Brann
B
Statens vegvesen
Figur 49:: Deltakere Hazid-samling,
H
Bodø, 01.11. 2011
Det gjennnomføres 5 ulike trinn
n i prosessenn med risik
koanalyse. Denne
D
baserrer seg på Veileder
V
for risikkoanalyser av
a vegtunneeler (TS 20007:11), samtt Håndbok 271
2 Risikovvurderinger i
vegtrafiikken. Rappporten baserrer seg på diisse 5 trinneene. I arbeid
det har vi oggså brukt Håndbok
H
021 Veggtunneler, samt
s
gjelden
nde normaleer for veg og vegtilbehø
ør.
Figur 50:: De 5 trinnenne i en risikovu
urdering og riisikoanalyse.
7.1.3 Vu
urderingsk
kriterier
Det er ikkke satt ekssakte vurderringskriterieer for risiko
o i veg- ellerr tunnelprossjekter i Staatens
vegveseen. De valg som gjøres på løsningeer er bestem
mt ut fra flerre forhold soom standard
der og
normaleer, Statens vegvesens
v
0-visjon
0
og ffagkunnskaap på hvilke løsninger ssom er bestee valg i
forhold til omgivellsene de skaal fungere i.
37
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
Statens vegvesens 0-visjon stiller krav til et sikkert vegsystem. Det skal lede til sikker adferd,
løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for
feilhandlinger. Vegmiljøet skal være informativt og ukomplisert, og invitere til sikker fart
gjennom utforming og fartsgrenser. Det skal være enkelt å handle riktig og vanskelig å gjøre
feil.
Om det gjøres feil skal vegens og tunnelens utforming beskytte mot alvorlige konsekvenser av
feilhandlingene. Vegen og tunnelen skal ha beskyttende barrierer og et fartsnivå som er
tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. Det opereres med 3 ulike nivåer:
- gående og syklende, maks 30 km/t ved kryssingspunkt
- sidekollisjoner, maks 50 km/t i kryss
- møteulykker, maks 70 km/t (ÅDT over 4000 uten midtrekkverk)
- utforkjøring, maks 70 km/t (harde hindre i sikkerhetssonen)
De standarder og normaler vi bygger vegmiljøer etter er basert på denne visjonen. Normalene
og standardene gir ideelle krav. I de fleste tilfeller må vi også vurdere avvik og fravik fra
disse. En risikoanalyse kan således gi oss et bedre grunnlag for å vurdere om det vi bygger vil
være sikkert nok, og at vi gjør bevisste valg av hvilken risiko vi vil tillate.
7.1.4 Datagrunnlag
Det er brukt kartgrunnlag for området med det nye anlegget tegnet inn. Dette er vedlagt i
vedlegg 1. Kartgrunnlaget ble på Hazid-samlingen delt opp i handterbare størrelser. I tillegg
satt deltakerne på samlingen inne med store kunnskaper om området det skal bygges på,
vegbygging og risikoforhold på vegsystemer. Gruppen hadde kunnskap om trafikkforhold,
risikoforhold for lignende veg og tunnel-prosjekter og veg og tunneler generelt samt kunnskap
om brann og redning.
7.2 Identifikasjon av sikkerhetsproblemer
7.2.1 Fremgangsmåte
Med sikkerhetsproblemer menes forhold ved vegsystemet som kan gi risiko for uønskede
hendelser som kan medføre konsekvenser for trafikantene. Vi har også sett på risiko i forhold
til miljø som støy og forurensning. Deltakerne har diskutert hvordan vegsystemet bør bygges
for å unngå ulike hendelser. Det har vært brukt sjekkliste med sikkerhetskritiske forhold og
risikofaktorer for dette, samt sjekkliste for gjeldende krav til tunneler i klasse A og B. De
ulike delene av strekningen er vurdert i forhold til disse sjekklistene (vedlegg 2). I tillegg har
gruppens samlede kompetanse på veg og vegforhold blitt brukt. Sjekklistene er brukt på hver
delstrekning.
38
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
7.2.2 Hvilke uønskede hendelser kan skje?
Det er vurdert ulike hendelser som satt i tabellen nedenfor.
NR ELEMENT
1
Tunnel/veg
2
3
HENDELSE
Påkjørsel bakfra
Påkjørsel tunnelvegg/installasjoner
Møteulykke
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Påkjørsel myke trafikanter + dyr
Kollisjon med stein og is
Påkjørsel portal
Utforkjøring mot sideterreng
Trafikkulykke i vegbanen
Brann i lett kjøretøy
Brann i tungt kjøretøy
Farlig gods
Vann i tunnel
Portal
Brann
Lekkasjer
13
Utenfor tunnel
Utforkjøring på veg inn mot tunnelen
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Støv
Støy
Ytre miljø
Berøringspunkter
Berøringspunkter
Biologisk mangfold nært tunnelen
Friluftsområde nært tunnelen
Kulturminner nær tunnelen
Landbruk nært tunnelen
Drikkevann nært tunnelen som kan forurenses
Verneplan vassdrag berørt nært tunnelen
Geologisk forhold i tilknytning til tunnelen
Nedslagsfelt for tunnelvann
Utslipp av tunnelvann
Salting i tunnel og utslipp
26
27
Opphold
Annet
Opphold i tunnelen ved dårlig vær
(sett inn det du mener mangler ovenfor, her)
RISIKO
Liten risiko
Liten risiko
Risiko i kurven i
tunnel, men liten
Liten risiko
Liten risiko
Svake kurver inn
Rekkverk bygges
Liten risiko
Liten risiko
Risiko
Syre gir risiko
Liten kort tunnel gir
liten risiko
Rekkverk mot tunnel,
liten risiko
Ingen
Ingen
Rein og hjort
Tursti og hytter
Krigsminner
Hjortefarm
Ja
Nei
Avklares.
I grunn
I grunn
Ikke aktuelt, skjer
nesten ikke salting
Nei
Helikopterlandingsplass
på veg nært tunnelen
Figur 51: Oversikt uønskede hendelser.
Alle disse hendelsene er sett i forhold til både tunnelalternativene, samt vegstrekningene.
7.2.3 Medvirkende faktorer til de uønskede hendelsene
Det vil være ulike medvirkende faktorer til at en uønsket hendelse skjer. Dette kan være
uoppmerksomhet hos fører, fører som sovner, fart som ikke er tilpasset vegen og
vegforholdene, feil feltvalg på vegen, villet handling hos fører (selvdrap), feil på/i vegen eller
omgivelser (barrieremangler) og så videre. Gruppen har ikke gjort noen vurdering av hvilke
medvirkende faktorer som er viktigst eller tilstede i hver hendelse, men har tatt utgangspunkt i
39
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
hendelsene og at dee kan skje. Dette
D
blir oggså en ny vegstrekning
v
g som avløs er en eksistterende
veg som
m er sterkt ulykkesutsat
u
tt, bratt og ssvingete. Veegen blir retttere og av bbedre kvalittet.
Dette giir en bedre sikt,
s
høydefforskjellenee er mindre, det blir rek
kkverk på dee utsatte og bratte
partienee. Tunnelen blir liten, kun
k i overkaant av 500 meter.
m
Dettee gir også good oversikt over
vegen. E
Eneste medvvirkende faaktor som kaan være er at
a trafikken kommer i ppuljer, pga
fergetraafikken. Dettte kan gi en
n større risikko for hendeelser, enn om trafikkenn flyter jevn
nt.
7.2.4 Frremgangsm
måte
Hver uøønskede henndelse er vu
urdert i forhoold til sannssynlighet og
g konsekvenns av hendeelsen.
Det er bbrukt en enkkel risikomaatrise med 4 x 4 felt. Dette gir et helhetlig risiikobilde av alle
hendelsene. Tunnellen , samt vegdelene
v
err satt i en feelles matrisee. Gruppen aanser at dett ikke er
noen priinsippiell foorskjell melllom de ulikke elementen
ne hva risik
ko angår. Deette er nye
veganleegg, slik at medvirkning
m
gen til risikooreduksjon er stor. Gru
uppen har hheller ikke seett
mange m
momenter som
s
kan gi risiko
r
i de aalternativenee som er sattt opp, entenn det gjeldeer tunnel
eller vegganlegg i daagen..
Tiltak ikke nødvendig
Tiltak bør vurderes
v
Tiltak skal vurderes
Tiltak nødvvendig
Figur 52:: Risikomatrisse Liv og helsee
40
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Tiltak ikke nødvendig
Tiltak bør vurderes
v
Tiltak skal vurderes
T
Tiltak nødvvendig
Figur 53:: Risikomatrisse miljø og øko
onomi
7.2.5 He
elhetlig risiikobilde
Det er laaget en mattrise med en
n sammenfaatning i et heelhetlig risik
kobilde for hele strekn
ningen,
med allee enhetene, både på tu
unnelen og ppå vegstrekn
ningene.
Dette giir et helhetliig risikobild
de for alle hhendelser so
om satt opp i vedlagte ttabell. Da deette er et
nytt vegganlegg, byggd etter dag
gens gjeldennde standard
d, som tar hensyn til ulyykker og heendelser
blir dettte et forholddsvis trygt anlegg.
a
Derssom tunneleene bygges etter gjeldeende standarrd og
maler, oog veganleggget også by
ygges etter ddette, vil det ikke medfføre noen uttstrakt risiko
o som
tilsier eggne tiltak, avvik
a
eller fravik.
f
Grupppen har deffinert dennee utbygginggen som
ukomplisert og at den
d vil gi en
n bedre ulykkkes- og hen
ndelses-situ
uasjon enn vved dagens
veganleegg.
7.3 Forrslag til tiiltak
7.3.1 Mu
ulige risiko
oreduseren
nde tiltak
Det må settes opp rekkverk
r
påå den delen av strekning
gen - fra Sk
kjellet og innn mot tunn
nelen –
n
som harr bratte skrååninger på nedsiden.
Når det gjelder dyrr, friluftsom
mråder, samtt kraftlednin
nger, skal deette avklarees i neste fasse, og
h stor risikko knyttet tiil disse mom
mentene, slikk at avklaring vil
før byggging. Det annses ikke å ha
kunne vvære enkelt å få til. Dett kan muligeens bli litt liite parkeringsplasser påå strekningeen fra
41
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
tunnelen mot Femtevasslia. I dette området er det en del bærplukking og det vil muligens bli
behov for flere parkeringsplasser. Det er mulighet for parkering på den gamle vegstrekningen,
ved avkjøring som lages ned til området for tur og bærplukking. Parkeringsbehovet må
avklares i neste fase.
7.3.2 Anbefalte tiltak
Det er ønsket fra brannvesenet å ha ventilasjon i tunnelen. Det vil ta langt tid før
utrykningsetatene kan komme til tunnelen, slik at selvredningen blir sentral her. Da er vifter
en god løsning i forhold til dette. Ellers anses tunnelen som så kort at det ikke vil være
problemer å komme ut av denne ved en hendelse eller brann.
Forholdet til drikkevann, kraftlinjer og kraftutbygging, turløyper, hjortefarm og reinsdyr må
avklares i neste fase.
42
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
9.0 Gjennomføring av forslag til plan
9.1 Framdrift og finansiering
I handlingsprogrammet (Nasjonal Transportplan) for perioden 2011 – 2013 er det forutsatt
bevilget 50 mill. kr. og 150 mill. kr. i perioden 2014 – 2019.
9.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden
Før anleggsarbeidet kan starte, vil de sikkerhetsmessige utfordringene bli gjennomgått og
nødvendige tiltak for å sikre både arbeidere, trafikanter og andre beskrives. Det anses som
nødvendig å sette ned fartsgrensen samt å tillate sperring av ett kjørefelt og lysregulere
trafikken forbi i deler av anleggsperioden for å skille anleggsområdet fra trafikken. Det kan
bli aktuelt å ta i bruk andre veger og å bygge omkjøringsveger til midlertidig trafikkavvikling
i anleggsperioden. Vegen må stenges ved sprenging.
E6 er en viktig ferdselsåre i forbindelse med nødetatenes virksomhet. Anleggsperioden vil
medføre spesielle utfordringer, og stengning avvegen over noe lengre tid vil kunne gi store
konsekvenser. Det må derfor være et stort fokus på å få til en anleggstrategi som medfører
kun korte stengningsintervaller, samt å gi grunnlag for en tilfredsstillende trafikkavvikling.
43
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
10. Grunnerverv
10.1 Generelt
Største grunneier er Statskog SF som eier all grunn fra Femtvasslia til og med tunnelen ved
Kråkmo. På strekningen fra tunnelen til parsellslutt er det private grunneiere.
Vedtatt reguleringsplan vil danne grunnlag for grunnerverv. Dersom frivillige avtaler med
grunneierne ikke oppnås, vil vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon av grunn og
rettigheter etter veglovens § 50. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen slik at
områder regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur blir offentlig eiendom
10.2 Grunneierliste
Gnr. Bnr.
Navn
Adresse
110
110
110
110
110
110
110
110
110
110
110
1,3,13,14
2
4,15
4
4
5
5
6
7
8
9
111
116
1
1,5,6
Jorunn Nelly Kråkmo
Statskog SF
Åge Brunstrøm
Einar Nikolai Solvoll
Torfinn Karl Solvoll
Thor Hallvard Nilsen
Laura Ånesen
Tove Kristin Pedersen
Statens vegvesen
Noreie
Inger Kråkmo
Annlaug Knutstad
Statskog SF
Statskog SF
8260 Innhavet
Søren Thornæs vei 10 7800 Namsos
Alvevegen 163
9016 Tromsø
Moen 18
8050 Tverlandet
Tyttebærveien 20
8026 Bodø
Hokkåsflata 19
8028 Bodø
Grønås
8219 Fauske
Veslefrikk 7 A
8028 Bodø
Postboks 1403
8002 Bodø
Festvåg
8015 Bodø
8260 Innhavet
Tømmerneset
8260 Innhavet
Søren Thornæs vei 10 7800 Namsos
Søren Thornæs vei 10 7800 Namsos
Figur 54: Grunneierliste
44
Poststed
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
11.0 Forslag til reguleringsbestemmelser
HAMARØY KOMMUNE
FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR
REGULERINGSPLAN FOR E6 FEMTVASSLIA - KRÅKMO
Dato:
Dato for siste revisjon:
Dato for kommunestyrets vedtak:
PLANBESTEMMELSER
§1. GENERELT
1.0 Formål
Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny E6, samt sikre framtidig
arealdisponering innenfor planområdet.
1.1 Planavgrensning
Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert 15.01.2011.
Reguleringsplanen består av 7 plankart i målestokk 1:2000.
1.2 Planområdets arealformål
Området reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12-5:
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
- Veg
Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift
- LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift, og gårdstilknyttet
næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsoner
- Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsoner
Hensynssoner jfr pbl § 12-6:
- Faresoner, hensyn høgspenningsanlegg inkl. høgspentkabler
- Sone med angitte særlige hensyn, hensyn reindrift
- Sikringssoner, andre sikringssoner - tunnel
45
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
§ 2. FELLES BESTEMMELSER
2.1 Byggegrense
Etter veglovens § 29 er byggegrensen 50 meter, regnet fra midtlinje riksveg.
2.2 Naturens mangfold
Under anleggsarbeidet eller annen virksomhet innen planområdet skal det utvises
aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om
forvaltning av naturens mangfold.
2.3 Kulturminner
Kommer det under arbeid i marken fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet
som omfattes av kulturminneloven, skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og
Nordland fylkeskommune, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 8.
2.4 Midlertidige rigg-/deponiområder
Midlertidige rigg- og deponiområder tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig
for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring
med mer. Etter avsluttet anleggsperiode opphører midlertidige reguleringsformål, og
området tilbakeføres til LNFRA.
§ 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL
3.1 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
3.1.1 Generelt
Formålet omfatter alle arealer til veg, grøft-/fyllings- og skjæringsareal, bru, stopplommer,
kryss, avkjørsler, rekkverk og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. I anleggsperioden
tillates området benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av
veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring med mer.
a. Arealformål V1, V3 og V4 er offentlig veg. Arealformål V2 er privat veg.
b. Arealer avsatt i planen kan bearbeides i sammenheng med vegskjæringer og skråninger.
Det skal gjennomføres hensiktsmessig skogrydding.
3.2 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT
3.2.1 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFRA)
Områdene skal benyttes til landbruksformål; reindrift, jord- og skogbruk, samt til natur- og
friluftsformål. Innenfor områdene er det ikke tillatt spredt bolig-, ervervs- eller
fritidsbebyggelse.
46
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
3.3 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG
Innenfor områdene kan det bli aktuelt med midlertidige tiltak i byggeperioden.
§ 4. BESTEMMELSESOMRÅDE
Midlertidig anleggsområde
Midlertidig anleggsområde omfatter områder som kan benyttes til riggplass, lagerplass for
masser, anleggsveg og anleggsområde, mellomlagring av masser, områder for mobile pukk‐
og asfaltverk inklusive masselager, samt parkering for anleggsmaskiner. I anleggsfasen skal
bevaringsverdig terreng avgrenses fysisk med markeringsbånd eller lignende. Etter avsluttet
anlegg opphører midlertidig reguleringsformål og området skal ryddes, istandsettes og
tilbakeføres til LNFRA.
§ 5. HENSYNSSONER
Innenfor områder avsatt som hensynssoner gjelder følgende:
a. Faresoner – hensyn høyspenningsanlegg inkl. høgspenningskabler
Arealer avsatt som faresone i plankartet angir sikringssone for kraftledninger.
b. Soner med angitte særlige hensyn – flyttlei for rein
Innenfor hensynssonene er det flyttlei for rein.
c. Sikringssoner, andre sikringssoner - tunnel
Over tunnelen tillates ingen tiltak gjennomført uten nærmere avtale med Statens vegvesen.
§ 6. REKKEFØLGEBESTEMMELSER
a. Før oppstart av bygge- og anleggsarbeid, skal det foreligge geoteknisk rapport som
dokumenterer at områdene har tilfredsstillende stabilitet.
b. Før oppstart av bygge- og anleggsarbeid skal spørsmål i forhold til eksisterende brønner i
området undersøkes og utredes i samarbeid med grunneiere.
c. Før eventuelt positivt svar på søknad om dette til Landbruks- og matdepartementet
foreligger, kan det ikke gjøres fysiske tiltak i eksisterende flyttlei for rein (H520_2) ved
Femtvasselva.
47
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
12.0 Vedlegg: Sammendrag av innspill
Planoppstart ble kunngjort i lokalavisene Avisa Nordland og Nord-Salten avis i juni 2011. I
tillegg ble offentlige instanser og berørte grunneiere tilskrevet. Da det mer omfattende
omleggingsalternativet ble lansert tidlig i oktober 2011, ble det på nytt sendt ut informasjon
om dette til offentlige instanser og berørte grunneiere. Følgende innspill til planarbeidet er
mottatt:
12.1 Fylkesmannen i Nordland
Det er ikke mottatt innspill fra Fylkesmannen, men følgende er hentet fra uttalelse til behov
for konsekvensutredninger:
 Forekomst av naturtypene gråor-heggeskog og ospeholt i nedre del av influensområdet
av Femtvasselva. Funn av arten lungenever (lobaria pulmonaria) i gråor-heggeskogen
indikerer at skogsområdet er å anse som kontinuitetsskog, og tyder på verdifull
utforming av naturtypen.
 Fossenever (lobaria hallii) ble også påvist i nedre del av elva. Fossenever er i den
nasjonale rødlisten kategorisert som sårbar.
 Vassdrag og kantsonen langs disse vil bli berørt av tiltaket. Det vil være relevant å
belyse vassdragsmiljøet og natur- og miljøforhold knyttet til kantsonen langs vassdrag.
 Reguleringsplanen må vurderes i henhold til formålet i naturmangfoldloven om at
naturen med dens biologiske, landskapsmessige og økologiske prosesser skal tas vare
på ved bærekraftig bruk og vern.
Våre kommentarer:
 Planlagt E6 ligger i god avstand til de områdene som nevnes og de funn som er gjort
av verdifulle arter.
 Det er et uttrykt mål for planleggingen at vassdrag og kantsonen langs disse skal
berøres i minst mulig grad.
 Planen vurderes i henhold til formålet i naturmangfoldloven.
12.2 Nordland fylkeskommune
Fylkeskommunen kommer med en rekke generelle planfaglige innspill:
 I gjeldende fylkesplan er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Det bes om
at disse tas hensyn til i planarbeidet.
 Nasjonal politikk pålegger å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt
for alle grupper.
 Hensynet til barn og unge må ivaretas.
 Planprosessen må legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens
bestemmelser.
48
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
 Det vises til naturmangfoldlovens § 7 som gir prinsipper for offentlig
beslutningstaking, jf. Naturmangfoldlovens §§ 8 – 12.
Det er ikke mottatt kulturminnefaglige innspill fra fylkeskommunen, men følgende er hentet
fra uttalelse til behov for konsekvensutredninger:
 Det omsøkte tiltaket berører ikke kjente automatisk fredede eller på annen måte
vernede kulturminner som fylkeskommunen er delegert forvaltningsansvar for.
 Derimot finnes det en del krigsminner på strekningen fra byggingen av
Polareisenbahn. Disse kulturminnene kan ha nasjonal verdi, og bør ivaretas gjennom
reguleringsarbeidet.
Etter befaring 08.- 09.11.2001 av omleggingsalternativet uttaler fylkeskommunen i mail:
 Planen vil kunne berøre krigsminner som inngår i et kulturmiljø som med stor
sikkerhet har nasjonal verdi.
Våre kommentarer:
 Fylkeskommunens planfaglige innspill tas til orientering
 Krigsminnene i området består av er ikke registrert i noen kartbase. Statens vegvesen
har på eget initiativ gjort noen registeringer av funn i området. Det ser ut til at to
områder blir berørt av planen for ny E6:
- Området som visstnok ble brukt til fangeleir under krigen. Ny veg krysser over
området som hovedsakelig består av fjell i dagen
- Rester av bru-kar for bru over Femtvasselva. Ny bru for E6 krysser over
Femtvasselva omtrent på samme sted.
 Planprosessen videre får avgjøre hvilke konsekvenser disse opplysningene får for
prosjektet.
12.3 Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE)
 NVE skal bidra til at hensynet til vassdrag, skredfare og energianlegg blir vurdert og
innarbeidet i planer etter plan- og bygningsloven.
 Planarbeidet må ha som mål å unngå nye inngrep som er til skade for
vassdragsmiljøet. Ny Femtvasselva bru må fundamenteres godt innpå land og uten
pillarer i vassdraget samt at utfylling i vassdraget unngås.
 Som et ledd i høring av reguleringsplanen vil NVE vurdere planen i forhold til
bestemmelsene i vannressursloven. Tiltak som kan være til nevneverdig skade eller
ulempe for noen almenne interesser i vassdraget kan bare gjennomføres i medhold av
konsesjon. Det er derfor viktig at ny bru planlegges og bygges med minst mulig
miljøulempe for og inngrep i vassdrag.
 Planer for kraftverk i området. Konsesjon til bygging av kraftverk i Femtvasselva.
Utført noe kartlegging av natur- og miljøforhold. Naturtypekartleggingen avdekket to
49
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
lokaliteter, gråor og heggeskog samt bekkekløft. I utløpsområdet fra Femtvasselva
hekker horndykker (rødlistet).
 Søknad om konsesjon for bygging av et mindre kraftverk i Mølnelva. Behandling av
søknaden er ikke begynt. I følge søknaden vil kraftstasjonen bli bygget på nedsiden av
en fjellskrent, ca. 80 m fra eksisterende E6 der terrenget går over til å bli relativt flatt.
Avløpsvannet fra kraftstasjonen slippes rett tilbake til elva via en utløpskanal under
stasjonen og en gravd kanal på ca. 30 m. Øvre halvdel av influensområdet er
klassifisert som gammel bar- og løvskog.
 NVE forutsetter at Statens vegvesen selv vurderer fare for ulike typer skred og
eventuelle tiltak.
Våre kommentarer:
 Det er et uttrykt mål for planleggingen at vassdrag og kantsonen langs disse skal
berøres i minst mulig grad.
 Planen for ny E6 kommer, så vidt vi kan se, ikke i berøring med planene for kraftverk
i Femtvasselva.
 Planen for ny E6 kommer i konflikt med planene for kraftverk i Mølnelva. Ny E6 vil
krysse planlagt rørgate fra inntak til kraftstasjon.
 Statens vegvesen vurderer skredfare og eventuelle tiltak.
12.4 Sametinget
 Kjenner ikke til registrerte automatisk fredede kulturminner i det aktuelle området
hvor tiltak planlegges. Det er derfor ingen merknader til planleggingen.
 Ber om at det i de felles bestemmelsene tas inn et punkt om at Sametinget må varsles
omgående og arbeidet stanses dersom under arbeidet skulle dukke opp gjenstander
eller andre levninger som viser eldre aktivitet.
Våre kommentarer:
 Sametingets innspill tas til etterretning.
12.5 Reindriftsforvaltningen i Nordland
 To flyttleier for rein krysser planområdet, en i Femtvasslia og en like vest for dagens
Femtvasselva bru. Her vil det være nødvendig at Statens vegvesen har god dialog med
det berørte reinbeitedistriktet i planleggingsfasen slik at flyttleienes funksjon
opprettholdes. Dette innebærer i praksis at man unngår skjæringer, dype grøfter, evt
autovern mv. som vil hindre flytting med rein. Reindriftens flyttleier har et strengt
vern, jf. Reindriftslovens § 22.
 Det tas til orde for ei befaring i området hvor reindriftsforvaltningen,
reinbeitedistriktet og Statens vegvesen deltar
50
FForslag til reguleringsplan for E6 Fem
mtvasslia ‐ Krråkmo
_____________________________
_____________________
___________
______________________
_______
Figur 555: Flyttleier for
f rein i Fem
mtvasslia ogg Femtvasselvva. (Kilde: Reindriftsforv
R
valtningen i
Nordland)
Våre koommentarerr:
 I planlegginngen har vi forsøkt å taa hensyn til reindriftenss krav til utfforming av
vveganleggeet for at flytttleienes funk
nksjon skal opprettholde
o
es. Det vil vvære behov for en
bbefaring meed reindriftssforvaltninggen og reinb
beitedistriktet for å diskkutere endellig
uutforming.
 F
Flyttlei Fem
mtvasslia: I forbindelsee med kryssiingen av eksisterende E
E6, ser det ut
u som
oom flyttleiaa følger lang
gs E6 i fleree hundre meeters lengde. Dette har m
muligens
ssammenhenng med lokaale forholdeene med skjæ
æringer, fylllinger og reekkverk lan
ngs
vvegen. Ny E6
E vil ligge nært inntil eksisterend
de veg, og vil
v også inneeholde bådee
sskjæringer og
o fyllingerr i dette omrrådet. Fyllin
ngen slakes ut fra norm
mal 1: 2 til 1: 4 av
hhensyn til flyttleia.
fl
 F
Flyttlei Fem
mtvasselva: I dette omrrådet omlegg
ges ny E6, nytt
n brustedd blir ca. 250 m
ooppstrøms eksisterende
e
e bru. Det bbetyr at ny bru
b ligger in
nne i flyttleiia. Like vestt for
bbrua blir deet ei fylling hvor helninngen er slaket ut fra norrmal helningg 1: 2 til 1: 4 av
hhensyn til flyttleia.
fl
 D
Det vil bli avtalt
a
befariing i områdeet
12.6 N
Nord‐Norssk småkra
aft AS
 D
Det planlegges bygget et krafttverk i Fem
mtvasselva med innta
tak like op
ppstrøms
eeksisterende Femtvasselva bru. Kraftstasjo
on er plan
nlagt ved H
Holmen neede ved
F
Fjerdvatnett ca. 800 m NØ forr inntaket. Mellom disse
d
stedenne er det planlagt
aadkomstvegg og nedgrravd rørgatee. Fra krafftstasjonen er det plannlagt ei kraaftlinje i
rretning SØ til påkoblin
ng eksisterennde kraftled
dning.
Våre koommentarerr:
 P
Planlagt E66 kommer, så vidt vi kan se, ikk
ke i konflik
kt med plannene om kraaftverk i
F
Femtvasselvva.
51
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
12.7 Statskog
 Statskog er største grunneier og driver både med tilrettelegging for almennheten og
småkraft, skogbruk mm.
 Nord-Norsk småkraft AS har søkt konsesjon for bygging av småkraftverk i
Femtvasselva
 Vegen innover til populære rekreasjonsområder ved Femt- Sjett- og Sjuendevatnet
hvor det er bygget gapahuk, fiskebrygge mm. Vegen er vinterstengt. Ved avkjørselen
fra E6 ligger en populær rasteplass sommerstid. Det ligger også flere krigsminner i
området. Disse forholdene bør tas i betraktning i den videre planleggingen slik at disse
interessene ivaretas, og at det blir en betydelig forbedring av de trafikale forholdene
ved Femtvasselva.

Våre kommentarer:
 Planlagt E6 kommer, så vidt vi kan se, ikke i konflikt med planene om kraftverk i
Femtvasselva.
 Når det gjelder vegen innover til 5.- og 6. vatnet, så er denne planlagt å krysse under
ny E6. Avkjørsel fra planlagt E6 er foreslått ca. 300 m vest for ny Femtvasselva bru.
12.8 Nord‐Salten kraft AS
 Nord-Salten Kraft AS har to kraftlinjer og en avgrening som går gjennom
planområdet. Planene for ny E6 kommer i konflikt med kraftlinjene.
 Ved en eventuell ombygging må bestiller dekke kostnadene.
Våre kommentarer:
 Plan for ny E6 kommer i konflikt med kraftlinjene ved at det blir to kryssinger. Den
ene kryssingen skjer over tunneltaket og bør være problemfri. Den andre kryssingen
skjer i lia nord for tunnelen, og vil muligens kreve ombygginger av kraftlinjene.
 Tiltakshaver (Statens vegvesen) vil dekke eventuelle ombyggingskostnader.
12.9 Thor Hallvard Nilsen
 Gjelder eiendommen gnr. 110, bnr. 5.
 Ser fram til å få bort “Øvresvingen” som er en flaskehals.
 Eiendommen vil bli berørt når vegen utbedres til 8,5 m bredde. Dersom utvidelsen
skjer mot øst, må eiendommen sikres mot utglidning.
 Adkomst til eiendommen må ivaretas, og eksisterende, godkjente avkjørsler beholdes.
Våre kommentarer:
 I det aktuelle området blir ny E6 liggende oppe i lia ca. 150 m øst for eksisterende E6.
Sikring mot utglidning som nevnt er dermed uaktuelt.
52
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
 Framtidig adkomst til eiendommen vil skje via eksisterende E6.
12.10 Einar Solvoll
 Gjelder eiendommen gnr. 110, bnr. 4.
 Det gjøres oppmerksom på vannledning krysser E6.
 Eksisterende avkjørsler til skogseiendom på oversiden av E6 ønskes beholdt.
Innspill til omleggingsalternativet (brev datert 24.10.2011):
 Ny omlagt E6 blir liggende høyere i lia enn eksisterende drikkevannskilde (brønn).
Avrenning fra veg vil forurense drikkevann. Det må dermed etableres ny brønn
ovenfor ny E6.
Våre kommentarer:
 Det finnes flere drikkevannskilder (brønner) som ligger i lia øst for eksisterende E6.
Brønnene vil etter omlegging av vegen bli liggende på nedsiden av vegen og kan
dermed være utsatt for forurensningsfare og fare for uttørking. Det forutsettes god
dialog med grunneierne/brukerne av brønnene for å løse eventuelle problemer som
måtte oppstå med brønnene som følge av ny veg.
12.11 Werner Jensen
 Gjelder eiendommen gnr. 112 bnr. 7
 Etterlyser underskrevet dokument vedr. utbedring av E6 forbi eiendommen.
 Gjør oppmerksom på vannledning og strømkabler under E6
Våre kommentarer:
 Det aktuelle dokumentet er en kjøpekontrakt mellom grunneier og Statens vegvesen
inngått 1976 i forbindelse med utbedringsarbeider på E6 den gang. Dokumentet er
funnet i vårt arkiv, og kopi er sendt Werner Jensen.
 Opplysninger om ladning og kabler tas til orientering.
 Eiendommen ligger på planstrekning 2 hvor det tas sikte på å fremme reguleringsplan
i 2012.
12.12 Jorunn Kråkmo
 Gjelder eiendommen gnr. 110 bnr. 1,3,13,14
 Ny E6 fører til stort innhogg i eiendommen og dermed til kraftig verdiforringelse av
eiendommen
 Ny adkomstveg (eksisterende E6) fra ny avkjørsel krever drift og vedlikehold
53
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
 Gården har i generasjoner vært levebrød for familien. Potensiale for videre drift er til
stede.
 Tursti fra gården går opp til Kråkmotinden
 Gården har sin vannforsyning fra Myrbekken. Ny E6 vil ødelegge vannforsyningen.
 To skogsveier i lia øst fort gården ødelegges av ny E6. Ny skogsvei i området
planlegges.
 Konsesjon er søkt for kraftverk i Mølnelva. Rørgate og veg til anlegget kommer i
konflikt med ny E6.
 Hjortefarmen berøres av ny E6
 Rasfare på ny E6?
 Omlegging av E6 på vestsiden av Fjerdvatnet synes å være bedre, og må utredes.
 Tidligere antydede løsninger for ny E6 medfører langt mindre endringer og vurderes
derfor som mye bedre enn den aktuelle løsningen
 Kan ikke godta den aktuelle løsningen
Våre kommentarer:
 Eiendommen ligger fra tunnelen og nordover, lengde ca. 2 500 m. Gjennomsnittlig
ervervsbredde for veg er ca. 40 m. Ervervet areal kan da dreie seg om ca. 10 daa.
 Adkomstveg fra ny avkjørsel til gården blir ca. 1 250 m. Dette er en del av
eksisterende E6 forbi Kråkmo, og strekningen foreslås omklassifisert til kommunal
veg.
 Tas til orientering.
 Turstien krysser ny E6 rett nord for ny bru over Mølnelva. Skjæringer i dette området
gjør området lite egnet for ny parkering. En mulig løsning kan være at turgåerne følger
skogsstien som går sør-østover opp gjennom lia til den treffer stien.
 Det finnes flere drikkevannskilder (brønner) som ligger i lia øst for eksisterende E6.
Brønnene vil etter omlegging av vegen bli liggende på nedsiden av denne og dermed
utsatt for forurensningsfare og fare for uttørking. Det forutsettes god dialog med
grunneierne/brukerne av brønnene der hvor faren for forurensning og uttørking av
eksisterende vannforsyning kan skje.
 Skogsvegene kommer i konflikt med planene for ny E6. Statens vegvesen ønsker å
legge til rette for fortsatt skogsdrift, og det er derfor viktig å ha en god dialog med
grunneier for å finne brukbare driftsavkjørsler og videre tilknytninger til skogsvegene.
I planforslaget er det foreslått ny driftsavkjørsel ved profil nr. 4 080. Fra avkjørselen
må det bygges ca. 200 m skogsveg fram til påkobling til eksisterende skogsveg. I
tillegg er det registrert ønske om driftsavkjørsel også i området profil nr. 2 500 -3 000.
Endelig plassering gjøres i samarbeid med grunneier.
 Det er klar konflikt mellom planene for kraftverk i Mølnelva og ny E6. Det bør
vurderes hvorvidt eventuell rørgate kan krysse ny E6 i tilknytning til brua over
Mølnelva.
 Hjortefarmen berøres neppe fysisk av planen for ny E6. Usikkert hvorvidt dyrene
 Eventuell skredfare på ny veg i form av steinsprang og snøskred, utredes nærmere.
54
Forslag til reguleringsplan for E6 Femtvasslia ‐ Kråkmo
__________________________________________________________________________________
 Det er gjort en grovvurdering av den foreslåtte løsningen. En omlegging på vestsiden
av Fjerdvatnet fra Kvannelva til Falkelv blir ca. 6 500 m lang, og må bygges i en
etappe for å få nytte av tiltaket. Tunnel gjennom Mellelvhågen blir ca. 300 m lang.
Løsningen vurderes som uaktuell på grunn av følgende momenter:
- Hele strekningen må bygges i en etappe før man får nytte av den. Dette krever
bevilgninger langt høyere enn de utsikter man har til dette i dag
- Strekningen går stedvis gjennom inngrepsfrie områder
- En av reindriftens flyttleier ligger langs hele vestsiden av Fjerdvatnet
 De to alternative løsningene som baserer seg i større grad på utbedring av eksisterende
veg er forkastet av følgende årsaker:
- Lang sammenhengende maksimal tillatt stigning. Lengde ca. 2 000 m med
stigning 6 % er pr. definisjon en flaskehals. Fjerning av en flaskehals på
eksisterende veg (sterk stigning kombinert med skarp kurve) erstattes i dette
tilfelle med en ny.
- Svært høy fylling (høyde 10 – 12 m) forbi Kråkmo på grunn av at stigningen
må starte tidligere enn eksisterende veg. Negative estetiske og miljømessige
konsekvenser. Innløsning av driftsbygning.
 Tas til orientering.
55