Transcript PowerPoint presentasjonen

Kontaktkonferansen 2011
Kvinner + teknologi = likestilling?
Åpning/ velkommen ved
FOKUS’ daglig leder Gro Lindstad
Forsknings- og høyere utdanningsminister og
konstituert barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Tora Aasland
Politisk rådgiver for Miljø- og utviklingsministeren,
Arvinn E. Gadgil
Kunstnerisk innslag: Amina Sewali
Teknologiens rolle i styrking av
kvinners muligheter og rettigheter
Tanja Winther (Senter for Utvikling og Miljø,
Universitetet i Oslo)
Gry Synnevåg (Noragric, Universitetet
for miljø- og biovitenskap)
Senter for utvikling og miljø – SUM
Teknologienes rolle i styrking av
kvinners muligheter og rettigheter
Kontaktkonferansen 1. februar 2011
Tanja Winther, SUM, Universitetet i Oslo
Sosialantropolog (PhD)
Sivilingeniør elkraft
Tenk på et kjønn…
Ting/teknologi:
inngår i sosio-kulturelle systemer
T
Idé
T
Utvikling, ’script’,
implementering,
distribusjon
T
Kjøp, kontroll, bruk
’praksis’
Observasjoner
• Innføring av strøm: Hvorfor går energifeltet over fra å
være kvinnelig til å bli mannlig?
• Vestlige modeller og tankemåter eksporteres (eks
ovner, Crewe 1997)
• Bistand har skapt diskriminering (Rogers 1981)
• Frykt blant vestlige ingeniører for å ”blande seg inn i
kulturen”?
Zanzibar (Unguja and Pemba)
Fra
Unguja Island
electricity grid
• MDG: kvinnemål: utdanning og helse
• WDR 2012:
mulighet for påvirkning
, opportunities, endowments
Implementering
• Kvinner i landsbyen deltok ikke i planleggingen
• Viktige kvinnelige økonomiske institusjoner fikk ikke strøm
– fiskemarkedet og moskeer gjorde
KVINNER EKSKLUDERT FRA LOKALE
BESLUTNINGSPROSESSER
IKKE KONSULTERT VIA PROSJEKTET
Uroa village, Zanzibar
Virkninger av strømmen
• Offentlige tjenester kraftig forbedret
(vann, helse, utdanning)
• Kostnadsbesparelser
• Frigjøring av tid
SATSNING PÅ OFFENTLIGE
TJENESTER: SUKSESS
Virkninger (forts.)
• Mer tid: Kvinner økt mulighet for egen
inntekt og 16 timers arbeidsdag noe
redusert
• Jenter går like mye/lenge på skolen
som gutter (93%)
• Menn: høyere barriere for å gifte seg,
færre koner per mann, mindre sex,
færre barn
• Bruk av moderne teknologi
gir økt status
STRØMMEN HAR KOMMET
KVINNER TIL GODE, men…
Strukturelle barrierer for kvinners
’empowerment’ i Zanzibar
•
•
•
•
Menn arver og eier hus (Islam/trad)
Menn installerer strøm og betaler (’forsørger’)
Kvinner må flytte ved skilsmisse (Islam/trad)
Kvinner eier ikke apparater (bryllup)
NB Kvinner bidrar sterkt til finansiering av strømmen
Kvinner: får ikke konvertert umiddelbare fordeler til varig
velstand
Samlede barrierer:
Eksisterende diskriminerende strukturer
Strømmens organisering
Manglende påvirkning under implementering
Kvinner/strøm Zanzibar og WDR 2012
indikatorer for likestilling
• Økte økonomiske muligheter
• Noe økt mulighet til påvirkning/
beslutningstakning (agency)
• Langtidsvirkning: utdanning, helse positivt
men ikke akkumulering av økonomiske verdier
Hvordan styrke kvinners muligheter og
rettigheter?
1. Undersøk kjønnsrelasjoner i eksisterende sosio-kulturell og
materiell setting (NB mikroøkonomi)
2. Inkludér/kvotér inn kvinner i planlegging (og implementering
og drift, utgangspunkt 50/50%)
3. Forsøk å forstå og sannsynliggjøre hvordan implementering
av en teknologi vil kunne slå ut for kvinner og menn på kort
og lang sikt
4. Tilpass tiltak deretter (type teknologi, kompensér for
kvinnediskriminerende mønstre, eks kooperativer)
5. Sats på offentlige tjenester
6. Påvirk politiske rammebetingelser
’’A new push’’?
Norwegian multilateral support to the energy sector in
developing countries’’ (Februar ’07)
• WB:
Gender Action Plan – FY ’07-10’
ESMAP
ASTAE (EnPoGen)
• Mange partnerskap har aktiviteter relatert til gender.
• Afrikabanken: Infrastructure Project Preparation Facility
(IPPF)
•
KONKLUSJON: Stort behov for styrking både av kompetanse, verktøy og trening
både internt og eksternt i institusjonene - spesielt innen infrastruktur
Lyspunkter
• Moderne teknologi: høy status
• Internasjonalt: økende
kvinnefokus og aksept for
sosio-kulturelle tilnærminger
til teknologi
• Formativ periode:
energisystemer i Sør
utformes nå!
TAKK!
Perspektier
• ¨’Scripts’: Teknologiers utforming påvirker
adferd (Akrich 1994)
• Kontroll over teknologi innebærer makt
• Makt er ulikt fordelt
• Teknologier inngår i helhetlige praksiser
• Kjønn må undersøkes
• Kjønnsblind bistand forsterker forskjeller
(Rogers 1981)
Teknologiens rolle i styrking av
kvinners muligheter og rettigheter
Tanja Winther (Senter for Utvikling og Miljø, UiO)
Gry Synnevåg (Noragric,
Universitetet for miljø- og
biovitenskap)
Teknologiens rolle for kvinner på landsbygda,
begrensninger og muligheter
Gry Synnevåg, Noragric,
Institutt for Internasjonale Miljø og Utviklingsstudier,
UMB
Feminisering av fattigdom
”Poverty has a woman’s face”
 1.3 bill. mennesker lever i
fattigdom 70% er kvinner
 Fattigdommen er størst på
landsbygda, 63 % på
verdensbasis, 65-90% i SubSahara Africa.
 I SSA er antallet kronisk
sultne mennesker fordoblet fra
1981-2005.
(World Bank)
21
Women feed the world
 Småskala jordbruk i
utviklingsland er hovedsakelig
kvinnenes ansvar
 Kvinner bidrar til 50% av den
 Som småbønder møter de daglige
utfordringer for a sikre og øke
husholdets mat tilgang og ernæring
gjennom produksjon, og
inntektskaping
globale matproduksjonen
I SSA produsere kvinnene 80% av
maten. In Asia, er de 50 to 90% av
arbeidskraften i risdyrkingen
22
Utfordringer for kvinner på landsbygda
 Arbeidsbelastning
 Trening, opplæring og utdanning
 Land, og eiendomsrett
 Markeder
 Manglende kjøpekraft og høye
 Politkk
priser på innsatsmidler til
produksjonen
 Kreditter
 Institusjoner og nettverk
 Klimaendringer
 Liten tilgang til teknologi, ressurser og
kontroll over ressurser
23
Klimaendringer øker sårbarhet, byrde og risiko for kvinnelige
småbønder
Title
Title
 Større sårbarhet ved naturkatastrofer, tørke og flom
 Økt behov for ressurser nødvendige for tilpasning til konsekvenser av
endret klima
 Endringer i familierstruktur , roller og ansvar ved økt migrasjon. Økt
arbeidsbyrde på kvinnene
Teknologi Definisjon
Teknologi
Viktighet
Teknologi er
”hardware”,
forvaltning,
teknikker og praksis
som kan øke
kunnskap og øke
lokal kapasitet (FAO)
Teknologi er en
av flere viktige
faktorer for å øke
produktivitet og
fremme utvikling
og levekår
Bruk
Opptak er generelt
lavt
Til tross for at kvinner produserer det meste av maten til husholdets
konsum i land i Sør har de mindre tilgang enn menn til teknologi som
kan minske sårbarhet, øke produksjon og inntekt.
25
Manglende nøytralitet innen teknologi
 Teknologi er ofte utviklet av menn, og rettet
mot –og tatt i bruk av de mest ressurssterke
bøndene og menn
 Forbedret jordbruksteknologi er ofte rettet
mot kommersiell produksjon , ofte dominert
av menn
 Kvinners oppgaver forblir arbeidsintensive
og tidkrevende
 Kvinnenes oppgaver som mekaniseres
overtaes av menn
26
Teknologi, kvinner, og utvikling
Teknologi kan ha positiv og negativ effekt på livssituasjonen til kvinner på
landsbygda.
Text
Deltakende
planteforedling
i Rwanda
Kommersialiseri
ng av
bomullsproduksj
on i Mali
Prduksjon av
jodnøtter i
Maharashtra ,
India
Women Solar
Engineers in
Afghanistan ,
Tanzania and
Ethiopia
27
Sol Energi
 Elektrifisering av lokalsamfunn ved
mobilisering, deltakelse, ansvar og
kontroll over prosessen
 Opplæring av fattige kvinner til
solcelleingeniører med kunnskap om
frabriksjon, installasjon, reparasjon og
vedlikehold
 Gi lokale kvinner tilgang til og
kontroll over teknologi
 Gjøre landsbyene uavhengig av
ekstern teknisk og finansiell
kompetanse og støtte
Effekt
 Inntektskaping

Utdanning

Helse og sanitære
forhold

Bedret sikkerhet

Mindre bruk av fossilt
brensel
Effekt

Informasjon, kunnskap og
kommunikasjon

Sosial aktivitet,
møtevirksomhet,
gruppedannelser, nettverk og
mobilitet

Status, autoritet, rollemodell

Innflytelse på
beslutningsprosesser,
deltakelse i tradisjonelle forum
for menn

Tillit til egne krefter og
Utfordringer
 Teknologi utvikling forblir
ovenfra og ned, og i liten grad
basert på lokale forhold,
problemer og deltakende
tilnærminger
 Teknologi alene er ikke nok:
Det er behov for støtte
funksjoner og ressurser som
kreditter, rådgivning og
opplæring, institusjoner og
kooperativer, kobling til
marked og forsyningssystemer.
 Kvinner spesielt er ikke ansett
som viktige klienter for
teknologisk forskning og
utvikling
 Det er få kvinner på senior
nivå i science og i politikk.
 Behov for mer tverrfaglig
forskning
31
Teknologi må baseres på kvinners kunnskap og behov, og være
sosialt, kulturelt og økonomisk bærekraftig
 Økt produktivitet og inntekt, fører til
økt matsikkerhet og ernæring og økte
investeringer i barns skolegang og
helse
 Økt tilgang til og kontroll over
ressurser og økte investeringer i
utdanning og kvinners og helse
 Bedre kvinners nettverk og utdanning
-en av de mest effektive måtene å
redusere fattigdom på (IFPRI)
 Øke kvinners strategiske posisjon og
status i samfunnet
 Gi kvinner stemme gjennom aktiv
deltakelse og påvirkningskraft
gjennom økt politisk innflytelse
32
Teknologi kan fremme likestilling og kvinners rettigheter
Men den kan bare bli bærekraftig når kvinners tilgang til og kontroll over
ressurser også øker deres politiske deltakelse og påvirkningskraft
33
Samarbeid og koordinering
Governments
Multilateral
organizations
Academic
Institutions
NGOs\CBOs
Rural
women
are
expert
partners
Agricultural
Technology
Transfer Centers
Kvinners seksuelle og reproduktive
helse og rettigheter
Demonstrasjon av MamaNataliefødselsimulator: Paulina Quiñonez
González(industridesigner)
Frederik Kristensen (konsulent for UD)
Berit Austveg (lege og spesialist på globale
helsekvinnespørsmål)
Kjønnslikestilling for personer med
funksjonsnedsettelser:
Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet)
Vel trenede jordmødre kunne reddet
800 av de 1,000 mødredødsfallene som
skjer hver dag.
Appropiately skilled birth attendants could save 800 or the 1,000 maternal deaths that occur every
day.
Unicef: The State of the World’s Childre 2009.
MamaNatalie
Helping Mothers Deliver
2007
Industrial Design
Guatemala City
2009
Strømgenerator
Lokale rullestoler
Innsamling av kontrolldata for barn
MDG 5
Redusere mødredødeligheten
med tre fjerdedeler og oppnå
universell tilgang til reproduktiv
helse innen 2015
Reduce three quarters the maternal mortality ratio
and achieve universal access to reproductive
health by 2015
Årsaker
Fokus
Blødninger etter fødsel
(PPH)
Infeksjoner
“Decision Making”
Utfordring
Hvordan sørge for at det er person
til stede ved fødsler som kan gi
riktig behandling?
Verktøy brukt i opplæring i dag
Komersielle modeller
Hjemmelagde modeller
X
XX
Significantly lower cost, durable, easy-to-disassemble-and-sanitize highfidelity mannequins with culturally appropiate features
Konsept
FIGO 2009, Cape Town
Noen sentrale konferanser
Women Deliver, Washington DC
Global Health, Washington DC
Global Maternal Health Conference, New Dehli
IMSH 2010 and 2011, USA
Felttesting
Integreringsprogrammet trening
Bidragsytere
Eksterne bidragsytere:
Hege Ersdal, Johanne Sundby, Harshad Sangvi,
Peter Johnson, Jeff Smith, Patricia Gomez, Melissa Eichelberger, Sheena Currie, Joy Lawn
Signe Egenberg, Torbjørn Eggebø, Carmen Fogstad, Helga Fogstad, Pius Okong
Lærdals medarbeidere:
Tore Laerdal, Ingrid Laerdal, Tor Inge Garvik, Lise Lørup,
Jens Petter Ianke, Olav Turtum, Mathias Molden, Øystein Strømsnes ,Harald Eikeland, Anne Jorunn Svalastog
Virginie Duprez, Rock Zhou, Peter Du. Paul Zhang, Kevin Wang, Jacky Feng, Michael Yang
Kvinners seksuelle og reproduktive
helse og rettigheter
Demonstrasjon av MamaNatalie- fødselsimulator:
Paulina Quiñonez González(industridesigner)
Frederik Kristensen (konsulent for UD)
Berit Austveg (lege og spesialist på globale
helsekvinnespørsmål)
Kjønnslikestilling for personer med
funksjonsnedsettelser:
Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet)
Status for å nå tusenårsmålene
for mor og barnehelse
Hvordan arbeider Norge?
Muligheter med ny teknologi?
Frederik Kristensen
KM Global Health
InnovationWorking Group under UN SecretaryGeneral’s Global Strategy
Konsulent til Norad
ujevn fremgang, nyfødt og
mødrehelse ligger lengst
etter
MDG 5: Maternal deaths still
common in Africa and Asia
Maternal death rates1
Low
Medium
High
Very high
No data
Demonstratedpossibility to reduce maternal
mortality by half in <10 years
Source: WHO, 2005
8.1 million child deaths a year
Each dot
represents
5000 deaths
 6 countries account for 50% of deaths under-five: India, Nigeria,
China, Pakistan, Democratic Republic of Congo, Ethiopia
…endamernåifm FN’s Generalsekretærs
“Global Strategy for Women’s and
Children’s Health”
At 2010 MDG Summit, $40 billion pledged by stakeholders
Billions (US$)
5.0
2.3
1.0
0.02
39.7
6.0
8.6
16.8
All countries 49 Lowest Civil society UN & other
Global
Business Health care
except 49
income
multilateral philanthropic community professional
lowest
countries
organizations institutions
associations
income
Governments
Note: Additional commitments have been made but could not be translated into dollar value . These estimates are made in current dollars.
Source: Commitments made to the Global Strategy September 2010
Total
Globale prosesser……
Global Health Initiatives
IHP+
Innovative Financing Mechanisms
D4H
IFFIm
AMC
GHWA
UNITAID
IHP
Global Funds
CI
The global campaign
GLN
PMNCH
P4H
WB RBF TF
GAVI
UNDP
GFATM
UNICEF
Multilateral
agencies
Thematic Funds
Gates F
MDG4&5
UNFPA
Clinton F
Norway
WHO
UNAIDS
TF
Bilateral
agencies
DFID
World Bank
IPPF
PEPFAR (US)
HRH TF
IBFAN
INGOs
IPAS
Int. HIV all.
Multilaterals
Global Health
and AIDS
Research
Architecture
Philanthropic
organizations
Country govt.
MOH
Sub
sector
NAC
Private
sector
INGOs
NGOs
Bilaterals
Fig. Selectectedexamples on health and HIV/AIDS initiatives and agencies relevant to Norwegian support at global and countrylevel.
NGOs
.
InnovationWorking Group Mission
• Global hub to catalyze innovations in the implementation
of The UN Global Strategy for Women’s and Children’s
health,
Innovation
WG
m-Health
Alliance
Gates
Foundation
World
Bank
CHMI?
Others?
The Global Campaign
for the Health Millennium
Development Goals
m-money Kenya
Hvordan evaluere en
innovasjon?
The Apple I went on sale in July 1976 for $666.66
Mean income for a US worker in ‘76 was $ 8700.00
200 units were produced
Kvinners seksuelle og reproduktive
helse og rettigheter
Demonstrasjon av MamaNatalie- fødselsimulator:
Paulina Quiñonez González (industridesigner)
Frederik Kristensen (konsulent for UD)
Berit Austveg (lege og spesialist på globale
helsekvinnespørsmål)
Kjønnslikestilling for personer med
funksjonsnedsettelser:
Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet)
Kvinner og teknologi: Hva med
seksuell og reproduktiv helse?
Berit Austveg, lege
Befolkningskontroll - paradigmet
• Overdreven tro på at prevensjonsteknologi
ville føre til en dramatisk omlegging for
kvinner
• ”Det er nødvendig med litt press” – førte til
mye tvang
• Mahmood Mamdani: The Myth of Population
Control (1973): Det er helt andre forhold som
er utslagsgivende enn tilgang til prevensjon
for antall barn
Paradigmeskifte – Kairokonferansen
(1994)
• Fra befolkningskontroll til omsorg for kvinners
(og ungdommers) helse
• Førte til en nedprioritering av
prevensjonsteknologi
• Rettighetsperspektivet inn for fullt:
Reproduktive rettigheter er
menneskerettigheter anvendt på seksuell og
reproduktiv helse (Seksuelle rettigheter: Ennå
ikke enighet)
Reproduktive rettigheter
• Rett til helse, rett til liv
• Konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (ØSK)er operasjonalisert
til å omfatte tilgang til helsetjenester, og de
underliggende helsedeterminantene (General
Comment 12/2000)
Bruk av menneskerettigheter
• Periodevise rapportering: ”Mødredødelighet”,
nekte trygg, lovlig abort. Et stort materiale av
tilbakemeldinger (”Concluding Observations”)
• Avsigelse av menneskerettighetsdommer:
Sjeldnere
Fødselsomsorg
• Archie Cochrane: Utpekte fødselshjelpen som
den minst vitenskapelige av alle medisinsk
spesialiteter (1979)
• Fortsatt ENORM variasjon i bruk av teknologi
• Keisersnitt: For lite, og for mye
• Fortsatt styrer behovet for overgangsriter mye
av svangerskapsomsorgen
Fødestue Mwanza, Tanzania
Fødestue, Rikshospitalet, Oslo
Abortomsorg
• Problem å få på plass mest skånsomme teknologi
for å behandle abortkomplikasjoner og å utføre
abortene
• D/C (”Dilatation and curettage”) er mange steder
brukt altfor lenge etter at det var kjent at mer
skånsomme metoder ga betydelig færre
medisinske komplikasjoner
• Smertelindring er ofte undervurdert
• Kunnskap om medikamentelt framkalt abort
(misoprostol), produksjon av ”abortpillen
(mifepriston)
”Essential Medicines List” (WHO)
• Er en rettesnor for landene i valg av medisiner
som skal være tilgjengelige/dekkes av det
offentlige
• Det er fortsatt et problem at det er for lite
medisiner/teknologi for reproduktiv helse, sett i
forhold til sykdomsbyrden som seksuell og
reproduktiv helse utgjør
• Listen skal revideres i mars i år. Guttmacher har
sendt ut appell om å få mer rasjonelle lister
Konklusjon
• Det er fortsatt enorme ulikheter i bruk av
teknologi for seksuell og reproduktiv helse
• Overforbruk noen steder (keisersnitt, ultralyd,
etc). Fertiliseringsteknologi – hvem skal få
barn, og hvordan?
• Underforbruk av teknologi mange steder
• Fødsel: Vurdering av behov for teknologi
krever forståelse for risiko
• Abort: Straffeønske/avskrekking
Kvinners seksuelle og reproduktive
helse og rettigheter
Demonstrasjon av MamaNatalie- fødselsimulator:
Paulina Quiñonez González (industridesigner)
Frederik Kristensen (konsulent for UD)
Berit Austveg (lege og spesialist på globale
helsekvinnespørsmål)
Kjønnslikestilling for personer med
funksjonsnedsettelser:
Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet)