Transcript Lykkelig som (veldig) liten

September 2012 / www.vestreviken.no
sin
Maga
en
tre Vik
for Ves
retak
helsefo
Lykkelig som
(veldig) liten
side 8-9
Best på brystrekonstruksjon side 4-5
Til tjeneste for
rusavhengige side 12-13
Stort og smått
fra VVHF side 14-15
Forsker på
hofteleddsdysplasi
side 20-21
Leder
Dette magasinet er produsert
av Kommunikasjonsavdelingen
i Vestre Viken HF. Det sendes
til alle ansatte i foretaket. I
tillegg legges det tilgjengelig for
pasienter og besøkende, og det
sendes til kommuner, fastleger
og andre samarbeidspartnere.
Vi ønsker at du skal ha det bra på jobb. Du skal ha
en arbeidsplass som er givende, motiverende, som
gir deg faglige utfordringer, et hyggelig miljø, gode kolleger og et sted du synes det er godt og inspirerende
å være.Det er vårt håp at du skal kunne krysse av for
de fleste av disse egenskapene når årets medarbeiderundersøkelse nå skal svares ut i løpet av september
måned.
Ansvarlig redaktør:
• Frank Reiersen,
kommunikasjonssjef
I redaksjonen:
• Eivind Kopland (redaktør)
• Torfinn Frostad
• Tonje Enersen
• Frank Reiersen
Medarbeiderundersøkelsen er for oss et svært viktig
redskap for å finne ut hvordan du har det på jobb.
Og ikke minst er det viktig for hver enhet og hver avdeling,
slik at det kan brukes riktig medisin for å oppnå
bedring og utvikling.
En god og lærende organisasjon betinger kvalifiserte,
fornøyde og motiverte medarbeidere, inspirerende
miljøer og god ledelse. Medarbeiderundersøkelsen
er vårt lakmuspapir på hvordan det fungerer ute i
organisasjonen. Gode, ærlige svar fra våre ansatte
er dermed en forutsetning for at vi skal få et bilde av
hvor landet ligger.
Foto:
• Absolut Media (forsidefoto)
• Eivind Kopland
• Frank Reiersen
• Torfinn Frostad
Layout: TIBE Drammen
Trykk: Wittusen&Jensen
Opplag: 7 000
www.vestreviken.no
Legger en sykefraværet til grunn, tyder mye på at ting er i bedring. I så fall er det svært gledelig.
Jeg håper på både plusser og minuser når vi gjør opp status for undersøkelsen. Det er viktig at alt
kommer fram, slik at plusser kan forsterkes og minuser rettes opp og gjøres noe med.
Du skal være helt trygg på at medarbeiderundersøkelsen ikke vil bli lagt ned i en skuff og glemt.
Svarene vi her får er svært viktige både for foretaksledelsen, ledelsen på din klinikk og ikke minst
din nærmeste leder.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre til å bruke noen minutter på den elektroniske medarbeiderundersøkelsen. Som en ekstra spore til innsats trekker vi sjekker på hver 5000 kroner til tre av
delinger med høy svarprosent.
Lykke til, og på forhånd takk for hjelpen med dine tilbakemeldinger.
Nils Fredrik Wisløff
Administrerende direktør
2
www.vestreviken.no
Samarbeidets Mekka
Avdelingsoverlege Toril Stadsvoll Sønsteby
og sykepleier Ragnhild Skeistrand Thoen
er eksempler på fleksible ansatte,
et av fortrinnene som fremheves på
Hallingdal sjukestugu.
Britt Inger Liahagen, Øystein Kilde,
Ingeborg H Rinnaas og Reidar Aasheim har
opplevd svært mange besøk.
Samarbeidets Mekka
...alle veier fører til sjukestugu
Politikere, kommunale byråkrater og helsepersonell fra hele landet nærmest valfarter til Hallingdal
sjukestugu i Ål for å se hvordan det er mulig å drive en desentralisert spesialisthelsetjeneste.
- Han kan det meste av foredraget sitt utenat,
samhandlingssjef Reidar Aasheim. Nær
sagt alle helsepolitikere på riksnivå har
enten vært på besøk eller vet hva som der
skjer. Og alle kommuner som tenker samarbeid med naboer som følge av Samhandlingsreformen, har nær sagt obligatoriske
utflukter til Ål for å se på sjukestugu.
Hallingdal og sjukestugu i Ål har nærmest
blitt et Mekka etter Samhandlingsreformen
unnfangelse og fødsel . Og det går nær
sagt gjetord om samarbeidet mellom
kommunene og Ringerike sykehus/Vestre
Viken HF.
Fra kyst til kyst
- Alle helseministre vi har hatt siden 1990
har besøkt oss. Og nåværende Anne-Grethe
Strøm-Erichsen har vært her flere ganger,
sier Reidar Aasheim.
- Og de har vært her fra Valdres, Gudbrandsdalen, Vest-Telemark, Hardanger,
Romerike, Trøndelag og ”you name it”.
Vi snakker om minst 25 besøk i 2010 og
2011, sier Reidar Aasheim, som smilende
legger til: - Det er jo moro da!
Forbilder
For å oppsummere kort hva en forteller
helse- og kommune-Norge om:
• Den interne samhandlingen, og Hallingdal sjukestugu som en forlenget arm av
Ringerike sykehus. Spesialtister har enkelte arbeidsdager på somatisk poliklinikk
på Ål, pasienter flyttes for å utnytte sengekapasitet, og man utnytter det beste av
hverandre.
Et lite lokalsykehus ute i ”provinsen” blir
sett på som en ressurs fremfor det motsatte.
• Foretaket har ansvaret for blant annet
ambulanser, det medisinske rundt luftambulansen, dialyse og poliklinikk. De 14
sengene blir fordelt med 50-50 foretak/
kommuner, og Ål som vertskommune har
ansvaret for selve bygningsmassen.
• De seks Hallingdal-kommunene har
samlet seg om ”Lokalmedisinske tenester”
på Hallingdal sjukestugu.
• Samarbeidet gjør at arbeidskraft blir
værende i dalen, og ikke minst at innbygwww.vestreviken.no
gerne i mange tilfelle slipper å reise så
langt.
• Det er bygd opp en interkommunal legevakt på sjukestugua. Denne bemannes i
stor grad fra ”huset”, og betjener alle de
seks kommunene på natterstid.
• Sjukestugu står for et helsemedisinsk
faglig alibi det er vanskelig å bygge opp i
hver enkelt kommune
Tilpasningsdyktige
- Det er godt å merke at hele dalen samler
seg om sjukestugu. Inntrykket er at innbyggerene er veldig fornøyde med det
lokale tilbudet. Våre cirka 55 helserettede
ansatte kommer også fra hele dalen, sier
Britt Inger Liahagen, ansvarlig for somatisk
sengeavdeling og legevakt.
Hun mener at suksessen kan tilskrives et
utrolig fleksibelt personale hvor man jobber på flere avdelinger etter behov, og at
man har bygd opp tilbud som gjør at man
slipper å reise milevis for eksempelvis
dialyse og cellegiftbehandling.
3
BrystHEADING
og endokrinkirurgisk seksjon
Bryst- og endokrinkirurgisk
seksjon ved Drammen sykehus
tilbyr rekonstruksjon av bryst
i forbindelse med kirurgisk
behandling av brystkreft
og forstadier til dette.
Derfor er de unike, selv
i landsmålestokk.
- Jeg har følt meg i trygge og i gode hender
hele tiden siden jeg fikk diagnosen, sier
”Kari” (43), som måtte fjerne venstre
bryst, og som har fått rekonstruert et nytt.
Vi fikk bli med da Kari, vi kaller henne det
i denne reportasjen, fikk tatovert brystvorte på sitt rekonstruerte venstre bryst
omkring ett år etter at hun måtte fjerne
brystet.
- Jeg kjente en kul i høyre bryst, og gikk
til legen, som henviste meg hit til Brystdiagnostisk senter her i Drammen. Kulen
viste seg å være en ufarlig cyste. Men på
mammografi fant de forkalkninger i det andre
brystet, sier trebarnsmoren.
Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon,
Drammen Sykehus er et av få sentre i landet
som tilbyr primær rekonstruksjon av bryst
i forbindelse med kirurgisk behandling av
brystkreft og forstadier til brystkreft.
4
- Det var ingen vei tilbake; forkalkninger
kan bety kreft eller forstadiet til kreft,
forklarer Kari. Det var forandringer i så
store deler av brystet at hele måtte fjernes.
Hun kunne fått operasjon nær sagt umiddelbart, men etter eget ønske på grunn av
praktiske hensyn, gikk det to måneder fra
diagnose til hun ble operert.
Brystdiagnostisk senter, Drammen Sykehus
ønsker at pasientene kommer så raskt
som mulig til undersøkelse og behandling.
Fra henvisning er mottatt til utredning
starter tar det nå en uke for pasienter der
det er mistanke om kreft. Det er heller
ingen fristbrudd ved avdelingen. Vestre
Viken innfrir derved de nasjonale målsetninger som er satt.
- Jeg var aldri redd. Informasjonen som
ble gitt var så god og betryggende. Jeg
kunne ringe eller ta kontakt hele tiden. Det
ble forklart hva som skulle skje, hvordan
www.vestreviken.no
operasjonen ble utført og hvordan rekonstruksjonen skulle skje, sier Kari.
I september 2011 ble hun operert. Kari beholdt huden, men selve innholdet i venstre
bryst ble fjernet og en ekspanderprotese
satt inn. 43-åringen var sykemeldt i èn
uke. Siden den tid har hun vært i jobb.
Tverrfaglighet er nøkkelen til gode resultater. Alle faggrupper er samlet ved
Brystdiagnostisk senter, og dette gir
god samhandling og kort responstid
ved utredning og behandling. Radiologer, bryst og endokrinkirurger, plastikk
kirurg, patologer,onkolog, radiografer,
onkologiske sykepleiere, hjelpepleiere og
helsesekretærer tar alle del i dette arbeidet.
I desember, tre måneder etter første operasjon, ble en silikonprotese lagt inn.
- Det var først mest viktig for meg å få fjernet
det som ikke var bra, men jeg er også veldig
fornøyd med rekonstruksjonen som ble
HEADING
- Vi har hatt dette som et tilbud til våre pasienter et par år.
Våre erfaringer er svært positive og pasientene uttrykker glede
over tilbudet, sier seksjonsoverlege Helle Skjerven ved Bryst og endokrinkirurgiske seksjon ved Drammen sykehus.
- Du vil en tid oppleve dette som et lite skrubbsår med skurv, sier kreftsykepleier Wenche
Pedersen, som tatoverte fargen på Karis rekonstruerte brystvorte.
Brystvortetatoveringen ble gjennomført
med en tatoveringsmaskin, så godt som
smertefritt for pasienten.
Nå skal hun til kontroller, først etter tre
måneder, og så en gang i året.
Brystdiagnostisk senter i Drammen
dekker tilbudet for hele Vestre Viken.
Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon,
Drammen sykehus er et av få sentre i landet
som har tilbud om primær rekonstruksjon
av bryst, slik som regjeringen nå har tatt
til orde for.
- Selv om det viktigste er å bli frisk av
kreftsykdommen, er brystrekonstruksjon
for mange kvinner viktig for langtidshelse
og velvære, sier seksjonsoverlege Helle
Skjerven.
Rundt 1400 kvinner venter på å få rekonstruert sitt bryst på landsbasis. Gjennom
øremerkede penger har regjeringen gitt
helseforetakene mulighet til å styrke tilbudet for denne pasientgruppen slik at
ventetidene kan reduseres. Det er også et
mål at primær rekonstruksjon ved kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier
til brystkreft skal bli et tilbud i hele landet.
Det ble samme år gjennomført 8000 klinisk mammografiundersøkelser med henvisning fra
lege og cirka 14 600 screeningmammografiundersøkelser.
Kari selv er glad hun hørte til den
50-prosenten som på landsbasis slipper å
fjerne hele brystet, inkludert hud.
Nå er også brystvorte på plass, etter et
lite inngrep i lokalbedøvelse ved senteret
i Drammen.
- Jeg trodde ikke dette skulle skje meg. Da
det først skjedde, er det godt å vite at en
er i trygge hender. Det hadde vært flott om
alle andre kunne få det samme tilbudet og
den samme behandlingen, avslutter Kari.
www.vestreviken.no
I 2011 var det cirka 4300 kirurgkonsultasjoner ved senteret.
FAKTA
gjort. Jeg har levd et fullverdig liv hele
tiden, og har fulgt de råd og instruksjoner
jeg har fått her på Brystdiagnostisk senter.
Det er erfarne og trygge folk som vet hva
de snakker om, sier Kari fornøyd.
Dette er en betydelig økning fra
året før. Dette har sin årsak i overføring av pasienter fra Oslo Universitetssykehus og Bærum sykehus.
5
På hjul for mammografi
Her er bussen Emma, en av våre
fire mammografibusser. De andre
mammografibussene heter Kaia,
Frøya og James.
På hjul for mammografi
-40 000 kvinner inviteres hvert år til screening i ”våre”
fire mammografibusser Kaia, Frøya, Emma og James.
Norge er best i verden på mammografibusser. Og Vestre Viken
HF har ansvaret for disse transportable tjenestene i hele vårt
langstrakte land.
Fire gedigne busser, fylt med høyteknologi, flyttes rundt i landet etter
arbeidsplaner som er laget i samarbeid med Kreftregistret. At dette
nasjonale ansvaret er lagt til Vestre Viken HF visste du kanskje ikke?
Vi fikk gleden av å inspisere bussen Emma, som vanligvis er plassert
i Finnmark og Troms, da den var på ”sommertur” til Østlandet for
service og vedlikehold.
- Vi har ansvaret for tekniske anskaffelser, konstruksjon og teknisk
drift av bussene, forteller avdelingssjef mobile tjenester Aage Dolven
Jacobsen. Han har med seg syv ansatte som farter land og strand
for å sørge for at alt utstyr er klart til bruk for radiografer fra de
forskjellige BDS (Brystdiagnostisk senter) på de lokale sykehusene,
som gjør undersøkelsene.
Stor verdi
Studier viser at det norske mammografiprogrammet viser at kvinner
uten mammografi har ti prosent større sjanse for å dø av brystkreft
enn i de fylkene som gjør undersøkelser og setter inn tiltak.
I så måte er bussene, med topp moderne screeningsutstyr, svært
viktige tiltak.
Se bare her:
• I løpet av de to siste årene har 80 000 kvinner blitt innkalt
til screening i våre fire busser.
6
Klinikkdirektør KMD (til 1. september)
Trude Steinsvik og avdelingsleder
mobile tjenester, Aage Dolven Jacobsen,
er stolte over de fire mammografibussene som kjører land og strand for
brystscrenning av norske kvinner.
• Det tilsier i snitt 10 000 kvinner på hver buss i løpet av ett år.
• De aller fleste er i aldersspennet 50-70 år
• Kapasiteten ligger normalt på 70 undersøkelser per dag på en
buss, som i hovedsak fordeler seg slik: Nord-Norge, Vestlandet,
Midt-Norge og ”Norge Rundt”.
• Vestre Viken HF bruker en mammografibuss i Buskerud cirka
25 uker i løpet av en periode på to år.
Lang fartstid
Det er høyst spesielle doninger vårt foretak har ansvaret for. De kjører
på spesialtillatelse da akseltrykket er på fire tonn over normale tillatte
på denne type chassis på norske veier. Bussene har lengder på inntil
15 meter, høyder på fire meter, og bredden er på 3,5 meter når den
hydraulisk veggen er ute.
- Det er Volvo-chassis, og resten er spesiallaget, sier Dolven Jacobsen.
Ferdig innredet har bussene en verdi på 18-19 millioner kroner.
Inne på bussene er det moderne venterom, resepsjon, røntgenrom,
teknisk rom med kjøling, samt spiserom for ansatte.
Bare litt trangere ganger får en til å merke at en er inne på en buss i
forhold til et ”vanlig” sykehus.
KMD-avdeling
- Vi kan fjernbetjene strøm, aircondition og vannbåren varme dersom
det er ønskelig. Og bussene er bygd for å tåle ekstrem kulde ned
under femti kuldegrader. Det har vi faktisk opplevd i Finnmark, fortsetter avdelingslederen for mobile tjenester, som forøvrig sorterer
under Klinikk for medisinsk diagnostikk.
Avdelingen har kontorer, verksted og garasje i Oslo. Men bussene
er for det meste ute på veiene i vårt fagre land. Det er der de til de
grader gjør nytte for seg.
www.vestreviken.no
Informasjon
Felles innkjøpssystem
INFORMASJON
VVHF er i gang med å innføre et felles innkjøpssystem for hele foretaket. Innkjøpssjef Bente Gustavson
er svært tilfreds med at vi nå får en felles løsning fremfor de fire ulike systemene som er i bruk i dag.
- Det felles systemet åpner for at vi kan få
til bedre innkjøpsarbeid i foretaket. Systemet
legger grunnlaget for at vi kan tilby klinikkene
både bedre leveringstjenester og bedre
støtte i deres innkjøpsarbeid i tiden som
kommer, sier hun
Det felles innkjøpssystemet heter Visma
eHandel, og har vært i bruk på Bærum
sykehus i flere år. Systemet skal nå
oppgraderes og tas i bruk på en ny måte.
Vi får med det en ny felles arbeidsform
rundt innkjøp.
Per i dag er dette løst på veldig ulike måter,
og med variabel bruk av innkjøpssystemer
på de fire sykehusene våre.
Fullintegrert
Systemet vi nå får er fullintegrert med faktura
behandlingssystemet som allerede er
felles for hele VVHF. Vi får en felles måte
å lage bestillinger på, de skal godkjennes
og følges opp på samme måte.
- Og hvis det du har registrert i systemet
som bestilt og mottatt stemmer overens
med hva leverandørene fakturerer oss, så
slipper du å gjøre attestasjon og anvisning
av fakturaen. Da vil systemet automatisk
kvittere at faktura er OK og sende den til
utbetaling” forteller innkjøpssjefen.
Moderne
- Det er et moderne innkjøpssystem vi nå
får i VVHF, å gjøre innkjøp i dette systemet
kan minne om å handle fra en hvilken som
helst webbutikk man finner på internett,
sier systemansvarlig Cathrine Sporsheim.
- Hun forteller at systemet gir oss mulighet
for å samhandle med leverandører på
en veldig effektiv måte, ved at de sender
oss elektroniske varekataloger med de
produktene vi i VVHF kjøper, og vi kan
sende elektroniske bestillinger tilbake.
Også ordrebekreftelser og fakturaer utveksles
elektronisk, noe som både gir sikker og
effektiv kommunikasjon!
Gevinster
Den felles løsningen gir oss mange gevinster.
En ting er at det er mye billigere å betale
lisens for ett felles system enn fire forskjellige,
men den viktigste økonomiske gevinsten
kommer som følge av bedre avtaleutnyttelse
og bedre kontroll med innkjøp.
- Men denne gevinsten kommer bare
når vi er flinke til å utnytte systemet og
de avtalene vi har inngått, presiserer
innkjøpssjefen.
- Det hjelper ikke at vi har gode avtaler
tilgjengelig i systemet, hvis den som skal
kjøpe en vare eller tjeneste heller ringer til
en annen leverandør, eller drar ut i byen
for å skaffe det man trenger!
I Innkjøpsavdelingen ser man også fram
til å få bare ett system å følge opp. Frode
Steine, som er leder for Seksjon for Logistikk
og system, mener dette vil frigjøre kapasitet
til å heller hjelpe klinikkene til å gjøre gode
og riktige innkjøp i tiden som kommer.
Aktiv forsyning
Det nye systemet gjør det også mulig å
tilby effektive forsyningsløsninger til alle
sykehusene. Frode Steine kan fortelle at
mest mulig “Aktiv forsyning” er en målsetting det jobbes mye for å nå. “Det vil
si at vi tilbyr automatisk etterfylling av
produkter ute på avdelingslagrene, uten
at pleiepersonell bruker tid på å bestille
varer eller legge de på plass i hyllene.
Dette sparer tid og kapasitet som heller
kan benyttes på pasientrettet aktivitet.
- På Ringerike fungerer dette bra allerede i
dag, men f.eks. på Kongsberg har man ikke hatt
mulighet for å tilby slike
løsninger før det nå innføres en ny systemløsning.
Kristine Østby Johansen. Det betyr at det
blir fire faser i innføringen. I første fase er
det Bærum sykehus og alle som benytter
dagens innkjøpssystem der som blir
berørt. Fra 17. september skal de benytte
den nye løsningen, deretter følger Kongsberg i midten av november i år. Drammen
og Ringerike får den nye løsningen i løpet
av neste år.
Fases inn
- Alle som tar i bruk den nye løsningen vil
oppleve at noe er nytt, enten det er måten
de jobber på med forhåndsgodkjenning
av bestillinger eller at skjermbilder og system
er annerledes. Men vi tilbyr grundig opplæring til alle, både med eLæring og
klasseromskurs, så alle bør bli trygge på å
utnytte systemet bra, sier prosjektlederen,
som legger til at det er et suverent stykke
arbeid som nå legges ned av medarbeiderne i Innkjøpsavdelingen.
- Alle som bidrar i prosjektet gjør dette
i tillegg til å håndtere de vanlige driftsaktivitetene. Det er veldig krevende, men
samtidig er et en enorm motivasjon at vi
skal få et felles system som vi mener vil gi
brukerne i klinikkene en bedre innkjøpshverdag, avslutter Østby Johansen.
Forede Steine (seksjonsleder for system og logistikk) og
innkjøpssjef Bente Gustavson har stor tro på det nye
innkjøpssystemet i Vestre Viken HF.
Innfasing
Den felles løsningen blir
faset inn sykehus for sykehus.
- Det er fordi vi bytter ut
ett og ett av de gamle systemene, som jo er knyttet
til hvert av sykehusene,
forteller
prosjektleder
www.vestreviken.no
7
Nyfødt intensiv - helt i toppen
TOPP MODERNE.
Nyfødt intensivavdeling er en høyteknologisk
seksjon med nytt og moderne medisinsk
utstyr og ansatte med spesialkompetanse
innen faget.
KENGURUOMSORG.
Trygghet og nærhet til
begge foreldrene.
Fra mors mage
til fars bryst
PÅ FARS BRYST.
Det premature eller syke barnet tilbringer
mest mulig tid liggende sammen med
foreldrene fremfor i kuvøse.
(Alle foto: Absolut Media)
- hele Norge ser til Drammen
I 11. etasje på Drammen sykehus har man satt en helt ny standard for hvordan syke nyfødte
skal behandles i Norge.
I april åpnet Vestre Viken HF landets
første nyfødt intensivavdeling med enkeltrom
for alle pasienter, og med mulighet for at
begge foreldre kan være tilstede med barnet
hele døgnet på tross av at det er lite eller sykt.
stor interesse fra fagfolk fra hele landet,
som nå ”ser til Drammen” for å lære om
våre metoder.
Her behandles barn født fra uke 28 og
syke nyfødte.
Kenguruomsorg
Seksjonen er bygget etter prinsippene for
familiebasert nyfødtomsorg og er spesielt
tilrettelagt for kontinuerlig kenguruomsorg.
I et flott innslag på NRK Dagsrevyen ble
hele landet gjort oppmerksom på denne
revolusjonerende måten å drive behandling
av premature og syke barn. Den nye
avdelingen ble også behørig omtalt i
fagtidsskriftet Sykepleien. Og det har vært
- Dette skal ivareta premature og syke nyfødte
barns rett til å ha minst en av foreldrene
hos seg hele tiden mens de er på sykehus.
Vi legger til rette for tidlig tilknytning og
samspill mellom foreldre og barn, mens
de ansatte støtter og veileder familien
8
www.vestreviken.no
gjennom hele oppholdet, sier Mariann
Hval, avdelingssjef på barneavdelingen.
Foreldre og barn bor på samme rom
også under intensivbehandling av barnet
og barnet skal tilbringe mest mulig tid
liggende sammen med foreldrene fremfor
i kuvøse.
Rommene har også plass til storesøsken,
så familien kan være samlet.
Unik behandling
Nyfødt intensivseksjon på Drammen
sykehus er den første avdelingen i landet
som følger forskrift om barns opphold
i sykehus. Avdelingen er også en av få
Hjerte for sykehuset
Premature og syke nyfødte blir
fraktet fra våre andre sykehus i
VVHF til Drammen. Her ankommer
et lite barn i en i reisekuvøse.
avdelinger i Europa som er bygget for slik
drift og hvor foreldrene trekkes aktivt inn
i den kontinuerlige omsorgen for barnet.
Konseptet er utviklet ved nyfødtavdelingen
ved universitetssykehuset i Uppsala og
ved Karolinska sjukehuset i Stockholm
som det samarbeides tett med.
Høyteknologisk seksjon
Nyfødt intensiv har 15 rom, åtte intensivrom
og sju familierom. Rommene fremstår
som både ”hjemmekoselige”, samtidig
som de er praktisk og delikat innredet.
Avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg
og seksjonsoverlege Atle Moen leder den
høyteknologiske seksjon med nytt og moderne
medisinsk teknisk utstyr.
Personalet består av spesialsykepleiere,
sykepleiere, jordmødre, barnepleiere,
psykologer og leger med spesialistkompetanse i nyfødtmedisin. Man samarbeider også med fysioterapeut,
sosionom og førskolelærer.
Barn født mer enn seks uker før termin får
også tilbud om å følges opp av prematurpoliklinikken etter utskrivelse.
www.vestreviken.no
Her er en del av det dyktige personellet på
nyfødt intensiv samlet: Foran (fra v):
Agnethe Hermansen og Maja Røste
Johansson(fagutviklingssykepleier).
Bak skranken: Berit Lien. Bak (fra v):
Mari K Jørgensen, Ann-Kristin Pettersen
(postsekretær), Tyra Gjedrem, Gry Nordli
og Anne Bagstevold (fagutviklingssykepleier),
Kristin L Sætra, Elisabeth Gjerberg
og Sabrina V Tabutiaux
9
Sterk gruppe mot skjøre ben
Her er gruppen som gir Vestre Viken HF og Drammen sykehus et godt rykte
utad hva osteoporose-behandling angår. (Fra v. ) Naima Luth (sykepleier),
May-Britt Stenbro (sykepleier og osteoporose-koordinator), Liv Fuglesang
(ergoterapeut), Wenche Reitan (sykepleier), Tove Borgen (lege i spesialisering),
Cecilie Kaufmann (revmatolog og avdelingsoverlege)
Sterk gruppe mot skjøre ben
Med mer enn 1600 pasienter årlig, lange ventelister, samt en sannsynlig voldsom underdiagnostisering ,
er det ikke merkelig det er travle dager på den sykepleierdrevne ostoporose-enheten på revmatologisk
avdeling på Drammen sykehus.
- Nordmenn brekker mest i verden. En tror
at 380 000 av oss kan ha diagnosen osteoporose, men bare 55 000 får medisiner for
sin benskjørhet, sier sykepleier og osteoporose-koordinator May-Britt Stenbro.
Vår enhet på Drammen sykehus regnes
som en av landets største og beste osteoporose-enheter, og det kommer fagfolk
fra hele landet som vil se og lære hva som
her gjøres.
Gode muligheter
- Det er svært varierende kunnskap og interesse for diagnosen osteoporose blant
helsepersonell – også leger. Faktum er at
hvis det er en lidelse en virkelig kan gjøre
noe med, så er det osteoporose, sier
Stenbro.
Medikamenter, kombinert med enkle råd
og livsstil og trening, kan gjøre hverdagen
10
så mye bedre, og sjansen for nye brudd
betydelig mindre.
Sykepleierdrevet
Osteoporosetilbudet på Drammen sykehus
startet i april 2004.
- Det unike er at dette er en sykepleierdrevet
poliklinikk. Men vi har ”lege back-up”, og
kan fortløpende konferere med revmatologene, sier Stenbro.
Det er lagt opp til behandlingsforløp med
utredning, rådgivning og behandling. En
har også mulighet for å sende pasientene
videre til andre i tverrfaglig team, som ergoterapeut, fysioterapeut og ortoped.
- Vi får tilbakemeldinger på at våre
pasienter føler seg ivaretatt og tatt på alvor.
Og ikke minst; at de får hjelp som nytter,
sier Stenbro, som var motoren som fikk
igangsatt tilbudet, og som nå er en av tre
www.vestreviken.no
sykepleiere som møter pasientene.
Kan ramme alle
Osteoporose-enheten får ofte pasienter
etter ett såkalt ”unaturlige brudd”. Det
vanligste er håndledd-, hofteledd, eller
sammenfallsbrudd i ryggen.
Pasientene blir røntgenfotografert i en
såkalt DXA-maskin, og får umiddelbart
prøvesvar på sin bentetthet.
- Vi har pasienter i alle aldre og begge
kjønn, selv om hovedgruppen er damer
over 50 år. Det er dog en myte at osteoporose bare rammer eldre damer. Jeg
har unge rundt 20 års alder med anoreksi,
unge menn som bruker kortison, og flere
med annen bakgrunn for sin osteoporose,
avslutter Stenbro, som med rette er stolt
over det man har fått til.
Småstoff
Kvalitet i høysetet
Seksjon for medisinsk biokjemi ved Bærum sykehus har fått fornyet
sin akkreditering. Akkrediteringen gjennomføres av anerkjente
fagpersoner som gjennomgår seksjonens kvalitetssystem og
sjekker rutinene i forhold til internasjonale krav. Avdelingen for
medisinsk biokjemi ved Bærum sykehus har helt siden 2006 vært
akkreditert etter internasjonale standarder. De ansatte har lagt ned
et betydelig arbeid for å få denne akkrediteringen - noe som bidrar
til at kvalitet og pasientsikkerhet blir ivaretatt på beste måte. På
bildet ses pådriverne for kvalitetsarbeidet. Fra venstre Anne Hermansen, Ida Victoria Skram og Beathe Mittet.
Sprekest i foretaket?
Hun er best i det lange løp, Marte Pedersen (26 ), fysioterapeut på Ringerike
sykehus. Marte trener både før og etter jobb, og tok sølv i NM 6-timers med
distansen 74,150 km. En løper da så langt en kan i 6 timer i strekk. Etter dette
ble hun tatt ut til å representere Norge i VM/EM 100 km i Italia. På sitt første
helmaraton løp hun Fjellmaraton på Beitostølen på utrolige 3 timer og 8 minutter.
Etter det ble blide Marte, som også får tid til å være spinningsinstruktør for
gode kolleger på Ringerike sykehus, hedret av klinikkdirektør Per Bleikelia.
Eget nyreteam
Mange nyrepasienter opplever bedret livskvalitet ved at de selv kan
utføre dialyse hjemme etter å ha fått et kateter operert inn i magen.
Dette utføres blant annet på Drammen sykehus, der et eget
nyreteam sørger for å gi nyrepasienter best mulig hjelp og oppfølging. Nefrolog Kristian Selvig og spesialsykepleier Elin Kjos MuntheJohannesen, som begge har spesialkompetanse innen peritoneal
dialyse, er en del av dette teamet . Kronisk nyresykdom rammer flere
og flere, og Helsedirektoratet anslår at rundt ti prosent av befolkningen i Norge er rammet.
Viste fram sykehuset
Over 400 personer møtte fram da Ringerike sykehus viste seg fram
med 0ver 20 stands i sin flotte og luftige glassgang under Åpen
dag en lørdag i mai måned. Barnas bamser fikk sitt stell og pleie,
publikum ble kjent med aktiviteten på sitt lokale sykehus, luftambulansen kom på besøk, det ble gitt opplæring i hjerte/livredning,
og sykehuset fikk garantert et omdømmeløft. Her sykepleier Inger
Johanne Grønvold i aksjon.
Svært gode venner
Astrid Elise Ørbech, ansatt som operasjonssykepleier på Drammen sykehus, lider av
osteoporose, og er ett av mange eksempler på
at det ikke bare er eldre damer har diagnosen.
Her blir hun undersøkt av sykepleierne som
driver enheten, (fra v.) Wenche Reitan,
May-Britt Stenbro og Naima Luth.
FAKTA
SLIK FOREBYGGER
DU OSTEOPOROSE
• Sørg for nok D-vitaminer.
• Nok kalsium.
• Inntak av andre meieriprodukter
eller kalsiumholdige produkter
dersom du kutter ut melk.
• Sol
• Fysisk trening på ditt eget nivå
Alle våre fire somatiske sykehus har nå venneforeninger, som ikke kan roses nok
for sin innsats (Drammen er riktignok i sin oppstartsfase). Det blir gitt hjelp og
bidrag, både i form av økonomiske gaver til medisinsk utstyr og trivselstiltak for
både pasienter og ansatte. Og det blir gitt solide dugnadsbidrag, blant annet i
form av oppdrag som sykehusverter.
Vi lar Venneforeningen på Ringerike stå som representanter for masse flott og
iherdig dugnadsarbeide. Venner av Ringeriek sykehus har ansvaret for, og ikke
minst æren av, at uteområdene rundt sykehuset til enhver tid er blomstrende
fine. Ja, det er faktisk venteliste for å få lov ti å være med på disse oppdragene. På bildet ser vi leder
Astrid Johnsrud sammen med legene Stina Gregersen, Oddmund Nestegard og Bilal Ata etter en av
utallige gaveoverrekkelser.
Forskningspris for bipolar lidelse
Psykologspesialist og forsker Dag V. Skjelstad har vunnet årets forskningspris i
Vestre Viken HF.
Skjelstad ble tildelt prisen for en artikkel som presenterer funn fra hans doktorgradsprosjekt som utforsket muligheten for å oppdage bipolar 2 lidelse før sykdomsdebut.
Ved å intervjue pasienter med bipolar II lidelse og deres pårørende har Skjelstad
undersøkt framvekst, forekomst og forløp av symptomer og andre faktorer før
sykdomsdebut. Syv symptomkategorier ble identifisert.
Vinnerartikkelen ble publisert i tidsskriftet “Journal of Affective Disorders” i
2011 og er en av fire artikler i Skjelstads doktorgradsavhandling som er levert til
Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, for vurdering.
Skjelstad har vært stipendiat ved Forsknings- og Utviklingsavdelingen i Klinikk
for Psykisk Helse og Rus i VVHF, hvor han nå jobber som forsker.
Bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse) er en kronisk og alvorlig
psykisk lidelse som rammer inntil 4-5 % av befolkningen. Lidelsen kjennetegnes
av unormalt store svingninger i humør, energi, og aktivitetsnivå
www.vestreviken.no
11
Til tjeneste for rusavhengige
Til tjeneste for
rusavhengige
GIR PASIENTEN BEDRE INNSIKT.
Utredningsteamet på Tyrifjord og ved Seksjon for avgifting og utredning
i Bærum, her representert ved henholdsvis psykologspesialist Bjørn
Spæren og psykolog Hannah Plau, har utviklet en felles modell for
utredning og diagnostisering av rusavhengige, som blant annet vil gi
den enkelte pasient bedre innsikt i egen situasjon.
Å komme ut av en tung rusavhengighet er for de fleste en langvarig prosess som krever samarbeid og
koordinering av tjenester over tid.
Rusavhengighet er et eget fagområde som arbeider etter krav til tverrfaglig spesialisert behandling.
Avdeling for rus og avhengighet (ARA) er Vestre Viken HFs
spesialisthelsetjenestetilbud til rusavhengige. Avdelingen er spredt på fem ulike steder og har ca 150 årsverk.
Inntil for få år siden var rusavhengighet
definert som et sosialt problem og regulert
etter sosiallovgivningen. I dag har man en
erkjennelse av at rusproblematikk er sammensatt, komplisert og mangfoldig.
Avdeling for rus og avhengighet (ARA) er
Vestre Viken HFs spesialisthelsetjeneste
-tilbud til rusavhengige. Avdelingen er organisatorisk plassert i Klinikk for psykisk
helse og rus, men geografisk spredt på
fem ulike steder i opptaksområdet. Avdelingen består av ca. 150 årsverk – fordelt
på leger, psykologer og et stort antall
høyskoleutdannede innen helse og sosialfag.
Mange har videreutdanning innen psykisk
helsearbeid og/eller rusbehandling, og
det har vært en betydelig kvalitets- og
kompetanseheving innen fagområdet de
12
siste årene.
Fagfeltet har i dag både medisinsk,
psykologisk og sosialfaglig kompetanse i
alle deler av behandlingsforløpet.
Riktig diagnose
Rusbehandling har historisk vært drevet
av private, ideelle organisasjoner knyttet
til livssynsorganisasjoner og /eller sterke
ideologier. Likeledes har innslaget av
selvhjelpsgrupper vært dominerende.
- Vi har mye å takke disse tiltakene for,
men dagens oppdrag er å tilby et spesialisthelsetjenestetilbud for rusavhengige på
samme faglige nivå som øvrig spesialisthelsetjeneste. Et viktig bidrag til å oppnå
dette er å utvikle gode utredningsverktøy
for å kunne stille riktig diagnose og kunne
anbefale riktig behandling, sier Olaf Bergflødt,
www.vestreviken.no
avdelingssjef ved Avdeling for rus og
avhengighet i Vestre Viken HF.
Utredning
- Rusavhengige har altfor lenge blitt tilbudt langvarig rusbehandling langt fra sitt
hjemmemiljø uten en forutgående utredning
av psykisk helse, kognitiv fungering, utviklingsforstyrrelser og annet. Dette har
ARA de siste årene forsøkt å endre på, og
to av seksjonene har i dag øremerkede
plasser for utredning og diagnostisering,
sier Bergflødt.
Avdelingen har erkjent at en slik utredning
både er tids- og er ressurskrevende. Det
har vist seg vanskelig å sette sikre diagnoser før pasienten har vært rusfri over
tid - oftest 6 til 12 uker.
Småstoff
Felles, lesevennlig utredningsmodell
I disse dager har utredningsteamet på Tyrifjord
og på Seksjon for avgifting og utredning i
Bærum samordnet sin kunnskap og sine
erfaringer, og utviklet en felles modell for
utredning og diagnostisering. Det ferdige
utredningsdokumentet vil være bygd på
anerkjente psykologiske tester, høy faglig
kompetanse og på lang erfaring i arbeid
med rusavhengige.
Rapporten vil preges av en bred tverrfaglig
tilnærming til rusproblemene, og vil være
et godt grunnlag for et bedre og mer individuelt
tilrettelagt behandlings- og oppfølgings
program enn det som tidligere har vært tilfelle.
Rapporten vil også gi den enkelte pasient
bedre innsikt i egen situasjon.
Utredningsrapporten skal være et selvstendig dokument, skrevet og presentert
på en måte som vil være lesevennlig og
anvendbart for så vel sosialtjeneste og
fastleger som øvrig spesialisthelsetjeneste
og pasienten selv.
Tungt belastet målgruppe
Avdeling for rus og avhengighet er et tilbud
til tungt belastede rusavhengige over 18 år.
- Den typiske pasienten har startet sitt rusmiddelmisbruk i tenårene, og utviklet en
avhengighet som har gått ut over familie,
jobb og sosiale liv før han/hun har oppsøkt
hjelp, forteller Bergflødt.
ARA behandler pasienter med avhengighet
av både de legale rusmidlene (alkohol og
medikamenter), og av alle typer illegale stoffer.
De fleste pasientene utvikler etter hvert et
blandingsmisbruk av flere stoffer.
Mellom 25-40
- Det er tradisjonelt høyere søkning til
rusbehandling blant menn, men andelen
kvinner har økt de siste årene som følge
av en større forbruksøkning av rusmidler
blant kvinner. Hovedtyngden av pasientene
er mellom 25 og 40 år, selv om de yngre
under 23 er en prioritert gruppe både faglig
og juridisk, sier Bergflødt.
Rus som eget fagområde
Rusavhengighet ble etter rusreformen i
2004 etablert som et eget fagområde innen
spesialisthelsetjenesten. Det er en mangeartet gruppe pasienter som søker rusbehandling, og det vanlige er at de har et
bredt behov for helse- og sosialtjenester
samtidig når de søker rusbehandling. Noe
av intensjonen med rusreformen var å
tilby samtidige og helhetlige tjenester til
rusavhengige, uavhengig av hvor de kom
inn i spesialisthelsetjenesten.
Gjør hverdagen lettere
I klinikk for psykisk helse og rus er gruppesamlinger for både pasienter
og pårørende blitt en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud.
Gjennom teori og praksis får pasientene selv - og de pårørende - viktig
kunnskap for å gjøre hverdagen lettere.
- Målsettingen er å øke pasientens og de pårørendes kompetansefølelse, redusere deres hjelpeløshet overfor lidelsen og
dermed bedre mestringen av symptomer og vansker forbundet med
den psykiske lidelsen, sier Irene Norheim (bildet) ved FOU-avdelingen
i Klinikk for psykisk helse og rus.
Hun er koordinator og har bidratt til implementering av tilbudet,
som på fagspråket kalles psykoedukative gruppeintervensjoner, i
tillegg til at hun parallelt jobber med fagutvikling og forskning knyttet
til samme tema.
- Psykoedukative gruppeintervensjoner bør utgjøre en del av et helhetlig behandlingstilbud til personer
med alvorlig psykisk lidelse, blant annet ved bipolar lidelse og psykoselidelse. Tilbudene skal bidra til
kunnskap om lidelsen både hos den som er syk og familien/nærpersoner rundt, for å kunne håndtere
lidelsen på en best mulig måte. Psykiske lidelser er fortsatt tabubelagt, og det er ofte vanskelig for den
som er syk å kunne sette ord på hvordan det er, og hvilken hjelp man trenger fra de som er rundt. Det
er fokus på mestring og bedringsprosesser, sir Norheim.
- Det er få helseforetak som har lagt til rette slik at disse tilbudene er blitt tilgjengelige over tid som
en del av et helhetlig behandlingstilbud. Erfaringene fra andre helseforetak er at det gjerne er ildsjeler
blant fagpersonalet som driver slike tilbud, og at tilbudene faller bort etter kort tid, sier Norheim.
- Det at klinikkledelsen har tatt dette på alvor og valgt å prioritere ressurser og se på fleksible løsninger
for å få tilbudt disse behandlingstilbudene, viser at vår klinikk har vært framsynt og forut for sin tid, når
det nå kommer nasjonale føringer som tilsier at disse tilbudene skal være en del av behandlingstilbudet,
avslutter Norheim.
Lystbetont og motiverende
På Post 2 i Dr. Høsts vei har man jobbet fram et fagutviklingsprosjekt som både er lystbetont og
motiverende for de ansatte og kvalitetsforbedrende for pasientene.
Post 2 er en av tre poster ved døgnseksjonen i Dr. Høsts vei ved Bærum DPS. Høsten 2011 ble postene,
etter initiativ fra seksjonsleder, utfordret til å tenke nytt. Mandatet var helt åpent, men fokuset skulle
være noe lystbetont og motiverende for personalet, samt kvalitetsforbedrende for pasientene.
Temaet ble grundig drøftet , og det fremkom følgende ønsker:
• Hensiktsmessig struktur og organisering av behandlingen
• Tydelige mål for behandlingen
• Økt medvirkning og engasjement for/fra pasienten
• Positiv, samlende effekt for postens arbeidsmiljø
Man drøftet seg fram til at kognitiv terapi kunne være et ”verktøy” som kunne benyttes i forbedringsarbeidet - og prosjektet fikk navnet ”Kognitiv miljøterapi i en eklektisk behandlingsfilosofi”.
Arbeidsgruppen jobbet fram to kompetansehevende tiltak:
• Et 48-timers kurs i kognitiv terapi. (døgnenheter i Drammen DPS og Kongsberg DPSble
invitert til å delta)
• Fem miljøterapeuter starter på videreutdanning i kognitiv miljøterapi.
Avdelingssykepleier Wibecke Köller, spesialsykepleier Berit Nilsen, miljøterapeut Trude Bergstad, psykologspesialist Marit Grande og spesialsykepleier Helen Kvalheim er ivrige deltakere i prosjektet.
www.vestreviken.no
13
Dette visst du kanskje ikke
FAKTA
Antall bildediagnostikk
undersøkelser:
ca. 330 000 per år!
FAKTA
Antall analyser i blod, vev
og kroppsvæsker: ca 7.3
millioner per år
• Medisinsk biokjemi:
6.8 millioner
• Medisinsk mikrobiologi: ca 380000
• Patologi: ca 78000
Visste du dette?
I 2011 hadde de somatisk poliklinikkene 298 166 konsultasjoner
(indirekte pasientkontakt, dagkirurgi og dagbehandling ikke
medregnet). Pasientene kom fra alle 19 fylker i landet. De
representerte 309 kommuner, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord og Karmøy i vest til Sør-Varanger i øst. Utenlandske
statsborgere utgjorde 406 konsultasjoner Aldersfordelingen
var fra 0 til 105 år!
Vestre Viken kommer til å bruke over 7 milliarder kroner i
løpet av 2012. Det tilsvarer over 19 millioner kroner per dag.
Antall inngående faktura som behandles i Visma pr år 75.000
stk, herav eFaktura 5.000 (forventes 20.000 i 2013). Antall
utgående faktura inkl pasientsystemer – over 100.000
Forbruket på papirhåndklær er på 82 tonn per år. Dette
tilsvarer vekten av 82 hunnelefanter.
Vi brukte sist år I 372 800 engangskaffekopper. Stabler vi
disse oppå hverandre, vil tårnet rage 444 Galdhøpigger
(hver kopp er 8 cm) Galdhøpiggen er på 2 469 meter.
Vi brukte i fjor 10 608 000 liter sprit (75 %)
Svømmebassengene vi så i OL var på 2 500 000 liter
Det vil si at vi bruke sprit nok i løpet av året til å fylle 4 OLbasseng
Forbruket av sengekladd (tisselaken) var 301 920 stykker,
noe som utgjør 163 036 kvadratmeter. Dette ville være, hvis
det skulle bli aktuelt, være nok til å dekke Oslo Spektrum 32
ganger.
Vestre Viken har nå over 450.000 innbyggere fordelt på 26
kommuner. I følge SSBs spådommer vil befolkningen i Vestre
Viken øke til over 550 000 i 2030. Det tilsvarer en økning på
100.000, eller over 20 prosent.
Vi brukte 6 888 000 kopiark. Legger vi dette utover, vil det
kunne dekke Ullevål stadion hele 60 ganger.
(Areal av 1 ark = 0,0625 Totalt areal = 430 500 M2 1 fotballbane = 7140 M2
14
www.vestreviken.no
FAKTA
5187 fødsler fant sted på våre sykehus
i løpet av 2011. Dette fordelt med 2010
i Drammen, 370 på Kongsberg, 1988 i
Bærum og 789 på Ringerike. VV-snittet
er altså minst 14 nye verdensborgere
hver eneste dag tatt imot av våre dyktige
jordmødre.
FAKTA
Vestre Viken HF driver
sin virksomhet i 150 bygninger. Dette utgjør til
sammen ca 315.000 m2,
noe som tilsvarer arealet
av ca 44 fotballbaner.
FAKTA
1700 pasienter får mat
ved en av Vestre Vikens
enheter hver dag. Det
serveres årlig 600.000
middager til pasienter ved
våre virksomheter.
Vestre Viken’s ambulansetjeneste dekker Buskerud
og øvre del av Telemark. Asker og Bærum får fortsatt
dekket denne tjenesten fra Oslo Universitetssykehus.
VVHF’s ambulansetjeneste benytter 39 ambulanser for å
gi denne tjenesten. Disse kjører til sammen ca 1,9 mill
kilometer i året. Ca 47 ganger rundt jorda.
www.vestreviken.no
FAKTA
Vi tapper cirka 14000
blodposer årlig,
og har cirka 6000 aktive
blodgivere.
15
Småstoff
Hjelper
unge diabetikere
Et eget komponert undervisningsopplegg beregnet for helsesøstre skal bidra til økt forståelse og bedre dager for nydiagnostiserte unge diabetikere i skole og barnehage. Idè og utførelse;
spesialsykepleierne Wenche Wang og Stine Mari Engh Abelsen
på Drammen sykehus.
- Vi så behovet. Det er så mye uvitenhet om diabetes. Vi vil
bidra til å alminneliggjøre, avmystifisere og dele kunnskap om
hvordan forholde seg for dem som møter de unge med diagnosen i barnehage og i skole, sier de to engasjerte sykepleierne.
Hele opplegget er som følger: De har laget tre lettfattelige
og enkle Power Point-presentasjoner. Målet er at helsesøstre tar med disse ut til lærere, barnehagepersonell og medelever av dem som nylig har fått diagnosen.
- Her fortelles det blant annet om hvordan måle blodsukker,
hvordan forholde seg ved føling og litt generelt om diabetes,
sier Wenche og Stine Mari.
1 2011 var det 36 nyoppdagede diabetes-diagnoser hos barn
og unge mellom null og 16 år i området Vestre Viken dekker.
- Disse, samt deres nærmeste familie, får solid undervisning og hjelp til å leve med diagnosen. - Men det er viktig at
annen omgangskrets i hverdagen også lærer, sier Wenche
Wang. Undervisningsopplegget brukes nå i hele Vestre
Viken sitt langstrakte område, og er på forespørsel også er
sendt til andre steder i landet. De arrangerte også fagdag for
lokale helsesøstre.
Lederutvikling
Tarmkreftsjekk i stor skala
”… føler at jeg er bedre rustet som leder nå”.
Dette er tilbakemeldingen fra en av deltakerne på piloten for lederutviklingsprogrammet nivå 4 -ledere i Vestre Viken. På en skala fra 1-6, fikk programmet i
snitt fem poeng. - Hensikten er å tilføre kunnskaper og ferdigheter som gir
merverdi i lederrollene. Dette gjøres blant annet ved å fokusere og bevisstgjøre
lederne på ønskede holdninger og verdier i lederskapet, samt å skape felles
oppfatning av hvilket lederskap som er nødvendig for å nå Vestre Vikens mål,
forteller OU-sjef Elisabeth Stensrud.
Kull 1, med 21 deltakere, gjennomførte siste samling i juni.
Foran (fra v.) Mona Drange, Anne Beate Borch Bugge, Kirsti Dramdal Borg,
Wenche Kleven Nymoen, Lena-Beate Nomme, Marit J. Søderstrøm,. 2. rekke
( fra v.) Ada Forsberg, Morten Larsen, Tone Amlien, Cecilie R. Green. Bak (fra
v.) Kristi Smedsrud, Annette Hoem, Bjørg Holmen, Ina Styrmo Moen, Astrid
Eneberget, Hege Sjøl Teien, Mette Bråthen Njie, Siri Heggelund. Ikke til stede
da bilde ble tatt: Elizabeth Berge, Mirela Catovic, Katrine Lerheim.
16
I løpet av en fireårs periode vil alle mellom personer mellom 50 og 74 år fra
Asker, Bærum, Ringerike, Hole, Røyken, Lier og Hurum bli invitert til å delta i
pilotprosjektet.
Hensikten med screeningprogrammet er å oppdage kreft og forstadier til kreft i
tarmen på et så tidlig stadium som mulig, og finne ut hvilken screeningmetode
som egner seg best.
Kreft i tykktarm og endetarm er den hyppigste krefttypen samlet for begge kjønn
i Norge, og hvert år dør om lag 1.500 nordmenn av disse kreftformene. Det
oppdages om lag 3.600 nye tilfeller årlig. Internasjonale studier har vist at
denne kreftformen er godt egnet for screening og det vil kunne påvirke pasientens
prognose gjennom tidlig oppdagelse.
Her er staben som skal gjennomføre screeningsprogrammet.
Foran (fra v): Hanne Margit Mårdalen, Tone Lise Åvitsland, Anna Lisa Schult,
Elin Mathiesen Bak (fra v): Monica K. Sand, Joakim Jerven Magnussen,
Hege Marie Haugerud, Helge Evensen, Kristine Wiencke
www.vestreviken.no
Gir tilbud til pasienter med risikofylt alkoholforbruk
Alvor og skjemt går om hverandre når colongruppen på Ringerike har sitt ukentlige henvisningsmøte. (Fra v.) radiolog Pawel Tomiak,
onkolog Asbjørn Flokkmann, gastromedisiner
Tove Spauke, overlege gastrokirurgi Lars Fredrik
Norum, overlege gastromedisin Joakim Friestad
og avdelingsoverlege kirurgi Colin Poole.
Sammen er vi gode...
tverrfaglighet, samarbeide og erfaring
Hver eneste uke, om det regner eller snør, møtes denne tverrfaglige colongruppen på Ringerike sykehus
for å vurdere samtlige henvisninger vedrørende tykktarms- og endetarms- problematikk
- En ubetinget suksess. Jeg er veldig trygg på at de som henvises
hit får en riktig start på sitt pasientforløp, sier avdelingsoverlege
Colin Poole på kirurgisk avdeling.
Tverrfaglighet, samarbeide og erfaring er tre nøkkelord for gruppen,
som har eksistert i mange år. Henvisningsmøtene hver eneste
onsdag er for medlemmene viktige og prioriterte arenaer.
- Vi jobber sammen, ikke hver for oss. Den faglige tyngden og
erfaringen gruppen besitter, gjør at vi raskt får en magefølelse
om det er ting som haster eller kan vente noe, sier Poole.
Står samlet
Med i colongruppen er radiologer, gastrokirurger, gastromedisinere
og onkolog.
Da vi var på besøk, gikk man grundig gjennom 15 henvisninger.
De diskuterte fram og tilbake, og satte frist for behandling, samt
ikke minst ”tildelte” undersøkelsesmetode.
Noen ble innkalt umiddelbart, andre fikk frist på fire uker, to
måneder eller mere; og det ble henvist til både røntgen, gastroundersøkelse, videresendt til urolog eller sendt til andre eksperter.
Skryt
Da Statens helsetilsyn nylig var på besøk for vurdering av henvisninger
og utredning av pasienter med kolorektalkreft, endte rapporten i
null hull, det vil si ingen avvik og heller ingen merknader.
- Og vi fikk skryt i den avsluttende samtalen etter tilsynet. Slikt
varmer, og vi er strålende fornøyde, ikke minst på pasientenes
vegne, sier Colin Poole. Det gode resultatet ble også omtalt i en
større artikkel i lokalavisen Ringerikes Blad, og dermed også delt
med befolkningen.
Han tilskriver mye av æren til colongruppen, som på mange
måter kan være et forbilde for andre sykehus.
Samhold
- Myndighetene pålegger oss å jobbe tverrfaglig. Dette har vi
gjort i mange år allerede, og vår colongruppe er et bevis på at
det fungerer godt, avslutter Poole.
Han snakker seg gjerne varm om gode samarbeidsforhold på
Ringerike sykehus, og berømmer det han kaller utrolige dyktige
fagfolk som kollegaer.
www.vestreviken.no
17
En time med Per Meinich
En time med
lege og økonom
Per Meinich -viseadministrerende direktør i Vestre Viken HF
Da Per Meinich vokste opp,
var han stadig innom
legevakten i Fredrik Stangs gate.
Ikke så rart, kanskje, at det var
anestesi som ble hans fag.
Nå er 50-åringen viseadministrerende direktør
i vårt foretak. Vi fikk innpass en
liten time i hans travle liv.
- Da jeg var liten hadde jeg klippekort på
legevakten. De kjente meg igjen hver gang
jeg var innom. Da jeg var fire, klatret jeg
opp på komfyren og fikk en kjele kokende
vann over meg. Men det gikk jo bra, sier
viseadministrerende direktør Per Meinich.
Han kommer hastende til avtalen vår, som
er presset inn i en temmelig full kalender,
med en kokosrull i hånden som lunsj. Det
var det eneste som var igjen i automaten i
Wergelandsgate i Drammen. Å gå et annet
sted for å kjøpe mat ville ta for lang tid, det
er travle dager i Vestre Viken.
Mange vil kanskje si at så langt har det gått
riktig så bra. Meinich er viseadministrerende
18
www.vestreviken.no
direktør, stedfortreder for Nils Fr. Wisløff og
nest øverst i et av de største helseforetakene
i Norge. Men det var slett ikke gitt at det var
medisin som skulle bli leveveien – selv om
det var tidlige indikasjoner på det.
Som ung og ferdig på videregående hadde
Meinich fattet interesse for medisinfag.
- Da jeg skulle i førstegangstjeneste, satte
jeg opp to valg. Førstevalget var sanitet.
Andrevalget var sjøtjeneste. Men forsvaret
hadde fått nytt datasystem som ikke tok
hensyn til ønsker. Dermed ble jeg militærpoliti.
“ Alle sykehusene skal ivaretas,
samtidig som vi hele tiden skal
ha pasientene i fokus”
Det skulle gå mange år før Meinich var tilbake
på det medisinske sporet, som førte ham
via den aller første legesommerjobben på
Bærum sykehus og til slutt til hjørnekontoret
i Wergelandsgate i Drammen. Men det skal
vi komme tilbake til. Først skal vi til USA,
nærmere bestemt Denver, hvor han studerte
økonomi.
- Økonomi?
- Ja, jeg hadde alltid vært interessert i det.
Jeg har en onkel som er både økonom og
lege, og jeg valgte det første.
Da han var ferdig utdannet og reiste hjem
med en Bachelor of Science in Business
Administration, begynte han å jobbe i et lite
firma innen råolje og naturgass. Der ble han
i fem år. Så skulle firmaet flytte til Stavanger.
Meinich valgte å ikke følge med.
- Da jeg først hoppet av det, hadde jeg fått
gjøre så mye spennende og hatt det så bra
at alt annet ville bli et antiklimaks. Jeg tok
en liten tenkepause og valgte å begynne på
medisinstudier.
I 1992 blir altså Per Meinich medisinstudent
i Oslo. Siden han var økonomiutdannet, ble
han umiddelbart valgt inn som økonomisjef
i alle foreninger han var i nærheten av.
Da han var ferdig med turnusen, trodde han
at det var indremedisiner han ville bli.
- Men så så jeg at hver gang det kom inn en
utfordrende pasient, kom det en anestesilege og snappet dem med seg opp på intensiv,
og vi ble stående i annen eller tredje rekke.
Så da fant jeg ut at det var anestesilege
jeg hadde lyst til å bli. Da jeg var ferdig med
turnusen, begynte jeg å søke jobber. Jeg fikk
et tilbud om jobb på Kongsberg sykehus, og
kontrakten lå klar til underskriving. Så ringte
avdelingsoverlegen på anestesiavdelingen på
Radiumhospitalet – i nabolaget for meg, siden
jeg bor i Oslo – og hadde en stilling til meg
hvis jeg var interessert. Men jeg var altså svært
nær å bli indremedisiner på Kongsberg.
Det var på Radiumhospitalet han virkelig
ble glad i anestesifaget. Der begynte han
også å interessere seg for palliativ medisin.
For å komme videre i spesialiseringen søkte
seg videre etter et og et halvt år og begynte
på Ullevål sykehus. Der var han til han var
ferdig spesialist. Og nå som vi etter hvert
begynner å bli kjent med den unge mannen,
overrasker det antakelig ingen at han raskt
ble foretakstillitsvalgt i Yngre Legers Forening.
å påvirke prosesser. Alle sykehusene skal
ivaretas, samtidig som vi hele tiden skal ha
pasientene i fokus. Helsevesenet i dag går
mer og mer mot å likne en industribedrift.
Der pasientene tidligere hadde mer en-tilen-kontakt med legen sin, er det nå blitt
mer og mer spesialisering. Kompetansen
er mer spisset, og det er i større grad behov
for systemer som skal ivareta pasientene og
sørge for en kontinuitet, sier Meinich.
Hva med familie?
- Det var ikke akkurat en kampvotering,
demper han beskjedent. - På årsmøtet
møtte det fire personer. Det var avtroppende
leder og nestleder, og påtroppende leder og
nestleder. Men jeg ble altså valgt.
Og det er nå han begynner å fatte interesser
for de politiske prosessene i helsevesenet.
Som foretakstillitsvalgt kommer han tett
inn på sykehusledelsen. Veien i tillitsvalgtsystemet går videre; i 2005 blir han leder for
Yngre Legers Forening, og noen måneder
senere visepresident i legeforeningen. I 2006
streiker norske leger, og streikeleder Meinich
reiser landet rundt og forhandler og megler.
“ Jeg tror nordmenn jevnt
over er for lite flinke til å ta
vare på hverdagene ”
Listen over Meinichs tillitsverv er lang, og
det vil kreve mye plass å ramse opp alle.
Derfor gjør vi ikke det. Uansett -i 2007 sier
han fra seg alle tillitsverv og blir klinikksjef
ved Akutt og Prehospital klinikk ved universitetssykehuset i Nord-Norge. Her har han
ansvaret for over 1000 ansatte i prehospitale
tjenester, akuttmottak og anestesi/intensiv
ved UNN.
- Det var en veldig fin tid. Men jeg undervurderte nok behovet for å være i nærheten
av familie og venner, sier Meinich. Etter et
drøyt år valgte han å si opp stillingen der.
Etter et halvt års pause, som blant annet ble
fylt med reiser i Asia, ble han avdelingssjef
på Akershus Universitetssykehus. Sykehuset var nytt, og hovedstadsprosessen
sto på trappene. Opptaksområdet skulle
utvides, og nye organisatoriske systemer
skulle sys sammen. Nok en utfordring. Her
ble han i to år før 50-åringen kom til Vestre
Viken som viseadministrerende direktør
høsten 2011.
- Jeg er bare meg. Singel, sier Meinich og
holder opp ti fingre uten ringer. Men vi tror
ikke han er ensom eller har fritidsproblemer
av den grunn. På veggen på kontoret henger
bilder av to hytter – en på fjellet og en ved
sjøen. Der tilbringer han tiden med venner
eller familien – foreldrene, en bror og en
søster, og deres barn. Og de som treffer
ham i en kaffepause, hører stadig om den
siste utenlandsturen – som ofte går til Italia.
Særlig Venezia, men også Roma og Firenze
er hyppige reisemål. På reise leser han krim,
ellers leser han historie. Men aller mest er
han på jobb – og det har han ingenting
imot.
- Jeg tror nordmenn jevnt er
for lite flinke til å ta vare
på hverdagene. Det er
dem det er flest av, sier
Meinich.
- Jeg synes det er
hyggelig å være
på jobb, og det
er viktig at man
har det bra på
arbeidsplassen.
Arbeid er en viktig del av livet. I
Norge prøver vi
å gjøre så mye
som mulig innenfor en stram
tidsramme. Da
blir det stress og
travelt, avslutter
Meinich.
Så hvorfor Vestre Viken?
- Det er store utfordringer og mulighet til
www.vestreviken.no
19
Informasjon
Lege Stine (37) forsker på hofteleddsdysplasi
- Det er svært motiverende å være med på en slik studie. Det er forsket lite på dette feltet, og målet er selvsagt å bidra med
ny viten, sier Stine Feiring Olsen, her avbildet på røntgenavdelingen på Kongsberg sykehus.
- Det er flott at Vestre Viken HF satser på
forskning, sier lege Stine Feiring Olsen.
Selv forsker 37-åringen på hofteleddsdysplasi.
- Målet er å ta doktorgrad, innrømmer hun.
- Det er langt fram. Om ikke blod, svette
og tårer; så timer og år med nitidig arbeide.
Gransking av tusenvis av røntgenbilder,
artikler som skal skrives og godtas,
veiledning og målrettet arbeide. Samt en
arbeidsgiver som gir henne muligheten.
Tilfeldighet
Stine er lege og spesialiserer seg i radiologi.
Hun har jobbet på sykehusene på Kongsberg
og i Drammen siden avsluttet turnustjeneste
i 2007. 37-åringen, opprinnelig fra Hof
i Vestfold, men nå bosatt med samboer
og ett barn på Konnerud, kom inn i
hofteleddsdysplasi-mysteriet ved en ren
tilfeldighet.
- Hans Christian Blom, nå pensjonert ortoped ved Kongsberg sykehus, ville gjerne
ha med meg på å forske rundt dette. Han
tar det formelle og administrerer, jeg gjør
studiene, smiler hun.
Medspillere
Hun har også veldig god hjelp av de to
tidligere overlegene ved røntgenavdelingen
20
i Kongsberg, Ingrid Svergja og Hanna
Blom Breivik. I tillegg har de en av Norges
fremste kapasiteter på området, professor
Karen Rosendahl ved Haukeland Universitets
sykehus, med som veileder. Forsknings- og
kompetanseutvikler ved Klinikk for medisinsk diagnostikk, Bjørn Anton Graff, er
også en viktig støttespiller.
Interesse
Stine blar i fødselsprotokoller fra Kongsberg sykehus. 4410 barn, som ble født på
sykehuset i sølvbyen i perioden fra 1998 til
og med 2006, fikk tatt ultralyd av hoftene
da de var 1-3 dager gamle. Nå blir de alle
invitert til å bli med i ”Hofteprosjektet”.
Alle blir spurt (selvsagt via foreldre, red
anm.) om å komme til røntgen for å ta ett
bilde av bekkenet.
- Foreløpig har cirka 900 barn vært inne.
Det er et oppmøte på ca. 70 prosent, noe
som er veldig bra, sier Stine.
Nitidig arbeide
Røntgenbilder blir finstudert, og sett opp
mot bilder fra ultralyd etter fødsel. På
hvert røntgenbilde er det 12 parametere
per hofte skal registreres, dvs 24 parametere
per bilde. Det blir gjort manuelle analyser
av en rekke av røntgenbildene som allerede
www.vestreviken.no
er tatt. De har brukt 20- 30 minutter for å
analysere hvert bilde.
Datamaterialet er stort. I tillegg til alle ultralyd- og røntgenbilder er det innhentet data
som fødselsvekt og lengde fra Medisinsk
fødselsregister i Bergen.
Spyttprøver
De har også fått tillatelse til å opprette
en biobank. Det vil si at en kan/skal ta
spyttprøver av alle barna som er med i
prosjektet for genetisk analyse i jakten på
gener assosiert med hofteleddsdysplasi.
Tidligere forskning har fremmet hypotesen
om at det finnes to phenotyper med tanke
på hofteleddsdysplasi. (”Joint laxity” type
og ”acetabular dysplasia” type), men her
trengs mer forskning.
Viktig med behandling
Noe annet av det hun skal se på er den
diagnostiske nøyaktigheten av ultralydundersøkelser med tanke på hofteleddsdysplasi i en screeningpopulasjon.
I tillegg skal en estimere prevalensen av
radiologisk definert hofteleddsdysplasi i
forhold til kjønn og tidligere behandling.
- Vi vet med sikkerhet at de som ikke får
behandlet dysplasi, har stor sannsynlighet
for å måtte opereres med hofteleddsprotese
Ny operasjonsstue ved Kongsberg sykehus
Doktorgrader i Vestre Viken HF i 2012
FAKTA
FAKTA
Hofteleddsdysplasi er en medfødt feil
i hofteskålen. Hofteleddet er et kuleledd der øverste del av lårbeinet er
formet som en kule. Denne kulen skal
passe inn i en “skål” i bekkenet, som
vi kaller hofteskålen. Hos barn med
hofteleddsdysplasi er denne skålen
for grunn. Lårbeinet kan da lettere
“glippe” ut av festet sitt.
Lege og radiolog
Lars Borgen
Nevrolog Jeanette Koht
Nevrolog Jeanette Koht
Ett-åring med høyresidig dysplasi der hoften
er ute av ledd. - Her har dysplasien ikke blitt
oppdaget før barnet har blitt ett år. Den er
altså ikke forsøkt behandlet, og da kan dette
være resultatet.
før de fyller 50 år, forteller Stine. Av de som
fikk hofteproteser i 2010 kom nesten
9 prosent av dem som senfølger av
hofteleddsdysplasi.
Vil bidra
Bakgrunnen for prosjektet er at ultralydscreening for hofteleddsdysplasi i nyfødtperioden er standard prosedyre i noen
Europeiske land (Østerrike, Tyskland,
Sveits, Italia), men ikke i Skandinavia, Storbritannia eller USA. I Norge er det kun de
barna med risikofaktorer som blir undersøkt med ultralyd ved fødselen.
- Ingen studier har vært gode nok til å støtte
eller forkaste en slik strategi. Vi håper å
kunne bidra i denne debatten med det vi
finner ut, sier Stine.
Takknemlig
Hun er frikjøpt 50 prosent for å drive forskning
på temaet, og setter enormt pris på å ha en
arbeidsgiver som tenker fremtidsrettet og
som ønsker å bidra til medisinsk forskning.
- Dette er utrolig givende og spennende
felt. Jeg er veldig heldig som får drive med
dette.
- Når kan vi møte opp på disputas?
- Tja, la meg si fire- fem år, smiler hun.
Lungelege Stina Gregersen
Cand.med. Jon Sponheim
Lege og radiolog Lars Borgen, avdeling for bildediagnostikk, KMD, disputerte i mai
måned på sin avhandling “Radiation doses in medical imaging: Historical development,
current radiation knowledge and future optimizing tools».
Her avdekket han mangelfulle kunnskaper hos norske leger når det gjelder stråledoser
pasienter utsettes for i forbindelse med røntgendiagnostikk. Borgen har sitt daglige
virke på Dramnmen sykehus, og er den første som har tatt doktorgrad innen KMD
i Vestre Viken HF.
I sitt arbeide viser Lars Borgen også at et dosebesparende bildebehandlingsprogram
kan redusere stråledosen fra CT-undersøkelser med opp til 50 prosent.
Lungelege Stina Gregersen ble hedret med blomster og vakre ord av klinikkdirektør
Per Bleikelia på sin arbeidsplass på Ringerikes sykehus etter å ha avlagt doktorgrad
som omhandler komplikasjoner i lungene hos voksne pasienter med sykdommen
common variable immunodeficency (CVID).
Kort fortalt viste studien at pasienter med den sjeldne sykdommen CVID har mye
problemer med lungene, og at behandlingen med antistoffer (immunglobuliner)
ikke alltid gir den effekten en har trodd.
Fjorårets vinner av Vestre Vikens forskningspris, cand.med. Jon Sponheim, forsvarte
sin doktorgradsavhandling i juni. Han har forsket på legemidler ved betennelse og
sårtilheling.
De kroniske tarmbetennelsene ulcerøs colitt og Crohns sykdom rammer om lag 800
nye personer i Norge årlig, og det er stor interesse for å finne nye behandlingsmetoder,
som for eksempel biologiske legemidler mot signalmolekylene TNF og interlevkin-1.
I prosjektperioden har han arbeidet både ved Bærum sykehus og på Rikshospitalet.
Nevrolog Jeanette Koht på Drammen sykehus ble hedret av klinikkdirektør Britt Eidsvoll
og avdelingsoverlege Tormod Hagen for sin doktorgrad på området arvelige nevrologiske
sykdommer. Resultatet av studien viste at arvelige lillehjernesykdommer rammer
ca 6 av 100 000 nordmenn. Dette er høyere enn i mange andre europeiske land. I
tillegg fant en overraskende mange familier med mild sykdomstype. I en av disse
familiene ble det påvist forandringer i arvematerialet som ikke er beskrevet tidligere,
og som kan forklare denne nyoppdagede typen dominant ataksi.
www.vestreviken.no
21
Varm velkomst til Vestre Viken
Vi gratulerer!
50 år
60 år
Navn
Org.enhet
1. juni
2. juni
5. juni
6. juni
6. juni
8. juni
9. juni
11. juni
14. juni
14. juni
14. juni
17. juni
18. juni
19. juni
20. juni
22. juni
23. juni
23. juni
23. juni
26. juni
26. juni
28. juni
29. juni
Skaugård, Bjørn Ove
Refsnes, Else Gausdal
Selvendran, Rajaratnam W
Damhaug, Tore
Roer, Bente
Dalen, Tone
Haugen, Norma Copino
Fagerås, Eli Reidun
Birkeland, Karen Marie
Hansen, Berit
Olsen, Yolanda Santos
Lange, Cathrine Winsn
Mariampillai, Ephrem Thanendran
Mccarthy, Heidi
Nylander, Nina Thoresen
Brun, Elsebeth Susanne
Erstad, Kristin
Gundersen, Hege Kjølstad
Rage, Lone
Sanner, Berit
Vitali-Rosati, Mette
Walderhaug, Kristin
Håland, Gro Berit
BS/RS/HSS
PHR
KIS
KIS
KS
RS
KIS
RS
PHR
PHR
KIS
BS
RS
BS
BS
PHR
PHR
Regnskap
DS
PHR
BS
HR
KMD
3.
4.
4.
5.
8.
9.
11.
14.
15.
17.
18.
18.
19.
25.
26.
26.
26.
Torgersbråten, Hanne Sætrang
Fjelle, Ivar
Klefstad, Siv Kari
Braanaas, Sine Kari
Mellebye, Kristin
Jakobsen, Wenche M Egset
Fougner, Synnøve
Samuelsen, Trond A
Luth, Naima Wenzel
Indseth, Hege
Dramstad, Ann-Mari
Lunde, Kari
Kristensen, Grethe J.
Klouman, Regina Mohn
Mjøsund, Nina Helen
Prøsch, Vibeke Nystad
Småkasin, Kristin Helene
RS
PHR
HSS
HR
PHR
DS
DS
PHT
DS
BS
PHR
KS
DS
PHR
PHR
KMD
KS
Arctander, Roger
Bråthen, Tone
Habte, Nigisti Libsekel
Øksnes, Laila
Furuheim, Vivi
Svendsen, Inger-Lise
Martinsen, Tom
Furdal, Lis
Sørsdal, Britt
Ngu, Hao Ngoe
Pharm, Kjetil
DS
DS
KIS
RS
BS
BS
DS
KS
PHR
KMD
Innkjøp
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
2. aug
3. aug
5. aug
5. aug
7. aug
8. aug
9. aug
16. aug
18. aug
24. aug
25. aug
22
Navn
Org.enhet
2. juni
3. juni
6. juni
8. juni
10. juni
12. juni
13. juni
17. juni
17. juni
19. juni
19. juni
19. juni
24. juni
26. juni
26. juni
27. juni
Sandum, Inger-Velgjerd Gårdhammer RS
Dalen, Toril Krutå
HSS
Fylling, Torunn
PHR
Brændsrud, Kari Schei
BS
Støa, Liv Marit
RS
Ormåsen, Marit Helene
KS
Wærp, Anne Barbro
KS
Brandsegg, Vigdis
BS
Gulliksrud, Ragne Kr.
DS
Heglund, Denise Eileen
BS
Torp, Håvard
PHR
Ødelien, Astrid M
HSS
Melaas, Anders
PHR
Bjølgerud, Gro
PHR
Fjeldstad, Hege
HR
Gunnerød, Liv Elisabeth
PHR
9.
9.
9.
10.
14.
16.
17.
17.
17.
21.
24.
25.
Bakken, Kristin
Bjørnstad, Mette-Marit
Kulmala, Helena Irmeli
Lund, Erna
Grøndahl, Vigdis
Birkeland, Gudbjørn
Berrum, Kari Femanger
Syvertsen, Tone Egner
Wang, Gunn
Hansen, Marit Dyrnes
Vist, Reidunn Hilde
Blixrud, Ingrid
DS
BS
BS
KMD
DS
PHR
BS
DS
PHR
BS
DS
DS
Prag, Bente
Ringstad, Kari
Whitfield, Rolf
Hansen, Brit Jorunn
Ruud, Marianne
Engkvist, Ann-Britt
Vang, Sigrun Edith
Ranheim, Karin
Undersrud, Gunvor
Jensen, Tone
Bødtker, Anne T. Sejersted
Stadheim, Birgit
Valaker, Jan Olav
Ask, Edith Lundstad
Frølich, Beksternt Keyser
DS
PHR
BS
DS
PHR
DS
DS
PHR
DS
KIS
DS
BS
PHR
RS
BS
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
juli
2. aug
2. aug
3. aug
7. aug
8. aug
10. aug
15. aug
16. aug
19. aug
25. aug
29. aug
29. aug
29. aug
30. aug
30. aug
Av plassmessige hensyn har vi kun tatt med jubilanter
fra 50 år og oppover.
Vi har kun brukt navn på medarbeidere med fast ansettelse.
Materialet er levert av vår HR-avdeling pr 5 august 2012
www.vestreviken.no
Velkommen til Vestre Viken HF
NYE MEDARBEIDERE
JUNI
Marianne Eriksen
Simone Solli
Ewa Spasowska
Marianne Kvifte
Siri Farkvam Bøhren
Ann-Kristin Nygård
Thuang Mong Kofstad
Miriam Eliassen
Alina Carmen Porojnicu
Lien Phan thi kim
Daniel Olaisen
Anita Müller
Suzanne Jørstad
Janecke Greenwood
Arnold John Ngugi Molvær
Annette Dragland
Abdulhakim Qorane Ali
Anniken Holst
Heidi Charlotte Haug
Jian Palani
Erik Nevjen
Astrid Charlotte Follesø
Nadin Bjørhei
Silje Sæby Dybvik
Christine Aannestad
Morten S. Selle
Stian René Lunden
Camilla Lia Hansen
Mona Paulsen Westereng
Heidi Kristin Sømme
Ole Christian Verheul
Evy Danielsberg
Wioletta Stankiewicz
Trine Werner Berg
Maren Cecilie Strand
Martine Rodal
Håkon Mørland
Kathrine Einan Borck
Toril Haugland
Bjørn Hungnes
Marit Olsen
Anette Aasen Foss
Per Arne Geitle
Anne Helgesen
Julie Sofie Hodøl
Alexander Stensby
Ingse Grimsrud
Einar Aagaard Tryti
Caroline Strand
Alexander Braathen
Finn Magnus Eliassen
Carl Tollef Solberg
Espen Aas Sviland
Ragnhild Svendsen
Eirin Angel Olsen
Gry Jeanette Lyngstad
Org.enhet
PHR
DS
PHR
DS
RS
PHR
KIS
DS
DS
KIS
PHR
KS
PHR
DS
PHR
PHR
PHR
DS
BS
BS
RS
PHR
PHR
BS
DS
PHR
DS
BS
PHR
KS
DS
HSS
HSS
DS
PHR
BS
KS
PHR
KS
KS
RS
KMD
KIS
PHR
PHR
PHR
PHR
PHR
BS
BS
BS
PHR
BS
PHR
BS
KMD
JULI
Nina Adele Gjestvang
Aud Sigrun Mørch
Anna Kaja Rognerud
Ida Johanne Forsberg Haugen
Katrine Luisa Fernanda Schjølberg
Emily Cecilie Mohr P
Hege Pernille Trollerud
Silje Nideng Teigen
Nithya Satchi
Christina Øvregård
Evgeny Denikin
Håkon Olerud
Marianne W Strand
Gunn Marie Koksvik
Charlotte Andrea Bø
PHR
HR
DS
KS
PHR
HR
KS
PHR
PHR
PHR
PHR
KIS
RS
PHR
BS
Julie Sunde Edland
Kristian Østmoen
Kaja Skullerud Ugland
Sara Christensen
Emanuel Bjurulf
Ritva Marianne Mesimäki
Sindre Dahl Christensen
Stian Tuvnes Ellingsen
Naja Anna Helt Hansen
AUGUST
Grethe Thorsrud
Bernt Lundby
Stine Mari Ravnestad
Marte Myrebøe Schulze
Line Solberg
Jeanette Haugland
Anne Jasmin Berg
Rolf-Arne Pedersen
Tone Tennebø Mikkelsen
Silje Ask RS
Jan Andreas Saxlund Pahle
Sigrid Kjuus
Pernille Skjørberg
Nils Eiel Steen
Marthe Parmann
Nina Stensby Søhol
Jurate Schønning
Hendy Kjær Thorstensen
Suzann Sandland
Tobias Maria Reiering
Karen-Kathrine Skalland Tangen
Gerhard Gunnerus Bergh
Thomas Weinholdt
Karoline Kolbræk
Siri Nelson
Synne Merete Eriksen
Marc Berg
Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim
Carl Peder Ramstad
Randi Damgaard
Sandra Cecilie Linløkken
Adeel Bashir
Kari Gutterud
Mette Haug Teigen
Hans Morten Kristiansen
Vegar Vinje
Kirsi Impola
Thomas Tobro Wøien
Ellen Hauklien Røren
Kristin Rødland
Geir Sigurd Olsvold
Laila Christin Bøen Hansen
Linda Kindt Hasle
Martha Sjøstrand
Caroline Bentzen Smidesang
Linn Carina Pettersen
Stein Morten Meyer Jordalen
Ola Nyeggen Høva
Marlin Hansen
Åshild Elisabeth Eidheim Rieck
Lena Catrin Due-Sørensen
Marina Makarova
Kjersti Stordalen
Camilla Berg
Anne Sofia Stabrun
Anne-Petrine Spilling
Anette Kvaslerud
Kari Fjeld
Beate Andrine Bjerkestrand
Anne Marie Møller
Bente Marie Eriksen
Ingebjørg B. Roseth
BS
KIS
PHR
PHR
PHR
PHR
KMD
PHR
BS
BS
PHR
RS
DS
KMD
DS
PHR
PHR
DS
RS
PHR
RS
PHR
DS
BS
KS
PHR
RS
DS
DS
BS
PHR
BS
DS
RS
DS
DS
PHR
DS
BS
BS
PHR
DS
BS
DS
PHR
PHR
DS
Økonomi
Økonomi
KIS
BS
DS
PHR
RS
RS
BS
KS
BS
RS
RS
PHR
RS
BS
DS
BS
KIS
DS
DS
KIS
DS
I oversikten er med de som har 50 prosent stilling eller mer. Vikarer, innleid personell og forlengelser er heller ikke med.
Oversikten er levert av HR pr 13.8 2012.
www.vestreviken.no
23
Fremtidsrettet på Kongsberg
Pasienter skal vite at de kommer til et sykehus med ansatte som har fokus på å forbedre faget sitt og tilbudet vårt når de velger å bli
behandlet på Kongsberg sykehus, sier forskningsansvarlig Bjørn Anton Graff.
Kongsberg sykehus har vedtatt en forskningsstrategi med flere tydelige mål. Vi skal ha forskning på alle avdelinger, og blant flere profesjoner. Et av målene er at alle ansatte skal være involvert i eller kjenne til et forskningsprosjekt, sier Graff.
(Fra v.) Vibeke Sundling
(HiBu), Bjørn Anton Graff
(forskningsansvarlig), Rigmor
Barås (HiBu), Brit Elin Jørgensen (samhandlingssjef)
og Marit Kristin Vatnebryn
(sykepleier)
Kongsberg sykehus fått tilført flere hundre tusen kroner fra Vestre Viken og Helse Sør-Øst for å kunne
starte opp flere nye gode forskningsprosjekter. De har allerede to doktorgradsstipendiater i gang,
men nå skal enda flere drive med forskning.
Klinikkdirektør Eva Håheim Pedersen sier at Kongsberg sykehus skal bli best på samhandling.
- Nylig fikk vi 150.000,- fra Helsedialog til å starte et samhandlingsprosjekt sammen med kommunene
som sokner til Kongsberg sykehus, sier hun.
Praksiskonsulentene på Kongsberg sykehus og kommuneoverlege Ole-Bjørn Herland er pådrivere i dette
prosjektet som ser på hvordan oppfølgingen er av utskrivningsklare pasienter, og hvordan vi kan bli enda
bedre på dette både fra sykehusets og kommunenes side.
En har også etablert et godt samarbeid med Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsevitenskap, institutt for optometri og
synsvitenskap på Kongsberg, og er nå i tett dialog for å kunne starte opp et prosjekt rundt det å forebygge synsproblemer ved diabetes.
Foredrag om 22.juli-erfaringer
” Vi var forberedt på det verste – og det var det vi fikk ”. Ordene tilhørerer en sykepleier på akuttmottaket på Ringerike sykehus, og er
et utsagn avdelingssjef kirurgi May Janne Botha Pedersen bruker under sine mange foredrag om hvordan de selv opplevde og handlet
den skjebnesvangre dagen for litt over ett år siden.
- Alle gjorde en kjempeinnsats, og det var det fantastiske samarbeidet, innsatsviljen og lagånden som gjorde det så bra. I den kjeden
teller hvert eneste ledd akkurat like mye, forteller May Janne. På hennes arbeidsplass på Ringerike kom det inn 35 pasienter fra Utøya,
hvorav alle overlevde.
Foredragene er holdt blant annet på en fagkongress for anestesisykepleierne i Norge, for faggruppeledere i Norsk sykepleier forbund,
for 22.juli kommisjonen, for svenske beredskapsplanleggere, for studenter på Høyskolen i Vestfold som videreutdanner seg i anestesi,
intensiv og operasjon, på regionalt beredskapsseminar HSØ, samt flere andre steder.
Drammen sykehus 125 år
Det har vært sykehusdrift i Drammen siden 1786. Etter flere plasseringer rundt i byen, blant annet i telt, på dampskipet Conistitutionen
og ulike andre bygninger, ble det i 1837 bevilget penger til den første sykehusutredning. Bystyret bevilget 6000 speciedaler, og mandatet
var: “Grundtrækkende for den Plan der antages at burde befølges ved Bygningen af et nyt Sygehus og hvilken Tomt der maatte ansees
for hensigtsmessig”.
Diskusjonen bølget: hvor skulle sykehuset ligge? Hvor mye skulle det koste? Endelig, 6. oktober 1884 ble det bevilget 70.000,- kroner
av Drammens Representantskap. Det ble videre bestemt at sykehuset skulle bygges på Gutzeitløkke og bestå av en midtbygning i to
en-etasjes fløyer.
21. januar 1887 overleverte byggekomiteen sykehuset til byens formannskap og representantskap. Det opprinnelige bygget ligger i dag
inne i den øvrige bygningsmasse, men vi kan fremdeles se fronten bak inngangen til kirurgisk poliklinikk. Vi kunne den gang ta imot
30 pasienter og budsjettet balanserte med kr. 37.790,-.
Siden den spede begynnelse har sykehuset vært preget av gjentatte påbygninger og endringer fram til dagens utgave. I år feirer vi
125 år med sykehus på dagens tomt. Det vil bli markeringer for inviterte gjester og for ansatte, og åpen dag. Følg med på intranettet!
LESERINNLEGG
Brukerundersøkelser viser at rundt 90 prosent av alle pasientene er fornøyd
med pleie og opphold på våre sykehus(ref artikkel i siste VV-magasin). Vi har
fått brev fra en pasient på Bærum sykehus, som ber om at dette innlegget
publiseres.
del av den negative fokuseringen, og jeg vil oppfordre dem til også å legge ut
de gode nyhetene om alle som får slik behandling som jeg har fått. Ikke minst
i forhold til de mange ansatte som gjør en samvittighetsfull og god jobb ønsker
jeg at dette skal komme frem.
Ros til ansatte
Jeg håper denne tilbakemeldingen blir videresendt som oppmuntring til avdelinger på Bærum sykehus, slik at nettopp de mange ansatte som har gitt mye,
og gjerne vil fortsette å gjøre dette, kan få lese oppmuntrende ord og få litt
skryt for all den positive del av virksomheten som foregår “på gølvet”.
Man leser stadig i avisene om blundere og opprivende opplevelser i møte
med helsevesenet i Norge. Ja, det stemmer nok at det jevnlig er enkelttilfeller
og til tider større hendelser hvor ting kunne vært håndtert bedre, hvor enkeltpasienter opplever det hele som traumatisk på det verste, eventuelt kanskje
som slurv, manglende oppfølging osv. Men like sikkert som at det finnes ombud som skal ivareta pasientene, klagemuligheter i fleng, pasientskadeerstatning
og kritikk gjennom mediene, så er det store skyggetall av pasienter som opplever å bli ivaretatt, får god service og behandling, blir friske og er, ikke minst,
takknemlige for det de har fått.
Jeg er en av de, svært mange antar jeg, pasientene som er blitt møtt med
omsorg, omtanke, grundighet i tilbakemeldinger, god oppfølging og eventuelt
videre henvisning i det norske helsevesen. Mediene må nok ta skylden for en
Jeg er klar over at jeg bare har vært innom en liten del av virksomheten, men
jeg er en av svært mange som har vært innom mange forskjellige
avdelinger, og jeg kan ikke på noen måte tenke
meg at jeg er alene.
Med varm hilsen
Morten Arentz Schjetlein,
Bærumsbeboer