Transcript en helt uvirkelig dag på jobben.

n
e
k
i
V
e
r
t
s
Ve
Døgnet som
Oktober 2011 / www.vestreviken.no
ak
eforet
in for
Magas
en hels
tre Vik
Ves
forandret alt
side 4–9
Psykiatrien med gode
resultater side 12–13
Forskning økt med
50 prosent side 16–17
Sanselig for
de unge side 20–21
De er alltid
på vakt side 22–23
Kjære leser
Dette magasinet er produsert
av Kommunikasjonsavdelingen
i Vestre Viken HF. Det legges
tilgjengelig for alle ansatte rundt
på sykehusene. I tillegg legges
det tilgjengelig for pasienter og
besøkende, og det sendes til
kommuner, fastleger og andre
samarbeidspartnere.
Kjære leser
Den økonomiske situasjonen for Vestre Viken HF er som
kjent svært anstrengt, og det er nødvendig å gjennomføre
ulike organisatoriske og strategiske tiltak for å få den
økonomiske situasjonen under kontroll. Samtidig vil jeg
berømme samtlige ansatte for stort pågangsmot og at dere
hver eneste dag bidrar til å gi våre pasienter et svært godt
behandlingstilbud!
Ansvarlig redaktør:
Finn Egil Holm, direktør for
strategi og samfunnskontakt
Vestre Viken HF står overfor økonomiske utfordringer
som kort fortalt går ut på at vi dag for dag benytter mer
penger enn det eier har stilt til disposisjon. Dette gjør at
det er et sterkt behov for å gjennomføre ulike tiltak; både
på kort og lang sikt. Dette for å drifte foretaket ut fra de
budsjettrammer som foretaket har til rådighet. Jeg er klar
over at slike omstillingsprosesser kan oppleves både
vanskelige og tunge, men med felles innsats, og stå-på-vilje,
er jeg overbevist om at det er mulig å få ”Vestre Viken-skuta”
ut av dagens økonomiske uføre.
I redaksjonen:
Frank Reiersen, redaktør
Tonje Enersen
Torfinn Frostad
Foto:
Nils Maudal (forsidefoto)
Tonje Enersen
Torfinn Frostad
Frank Reiersen
Vestre Viken HFs fotoarkiv
Utøya-tragedien
Opplag: 8000
I forbindelse med Utøya-tragedien hadde ansatte i foretaket
en sentral rolle i redningsarbeidet, og sykehusene var satt
i høyeste beredskap for å gi livreddende behandling til
skadede og oppfølging av pasienter og pårørende i etterkant. Vi har fått takk fra Kongen, landets øverste
politiske ledelse, våre eiere og vårt styre. Det står stor respekt av den innsatsen som ble gjort på alle nivåer i
foretaket og jeg vil benytte denne anledningen til å takke hver og en av dere som bidro i dette arbeidet. En stor
del av dette magasinet er også viet håndteringen av den grufulle terroraksjonen 22. juli.
www.vestreviken.no
Tjenestetilbudet styrkes
Layout: TIBE Drammen
Trykk: Wittusen & Jensen
Jeg er også svært tilfreds med den fremgangen som klinikkene har oppnådd i reduksjon i andel fristbrudd og
reduksjon i gjennomsnittlig ventetid de siste månedene. Gledelig er det at ny operasjonsstue ved Kongsberg
sykehus vil stå klar ved juletider i år. Her har vi investert 10 millioner kroner som vil resultere i økt kapasitet.
Sykehuset vil etter investeringen kunne foreta et betydelig antall flere proteseoperasjoner årlig. Utviklingen av
lokalmedisinsk senter ved Hallingdal sjukestugu er et resultat av et tett og godt samarbeid med kommunene
i Hallingdalsregionen. Her kommer intensjonene i Samhandlingsreformen godt til syne. Styrkingen av
psykiatrien i foretaket har gitt en positiv utvikling på tjenestene, og framstår i dag som en tjeneste med god
kvalitet og godt omdømme.
Strategiplanen
Når dette leses har vi lagt fram de faglige anbefalningene til strategi (forslag til fag- og funksjonsfordeling
mellom sykehusene i vårt sykehusområde osv.) for helseforetaket. Denne strategiplanen er utarbeidet med
bred deltakelse innad i helseforetaket. De faglige anbefalningene er nå sendt ut på en bred høringsrunde
og jeg er spent på tilbakemeldingene. Etter fremdriftsplanen skal styret behandle endelig forslag til strategi
i desember. På samme møte skal styret også behandle budsjettet for 2012. I løpet av oktober vil også
mulighetsanalysen for en eventuell sykehusutbygging i Drammen bli lagt frem. Vi går dermed en spennende
tid i møte i månedene som nå ligger foran oss.
Nils Fredrik Wisløff
Administrerende direktør
www.vestreviken.no
Dialyseavdelingen
BARE LOVORD. Håvard Harbu har bare lovord å
komme med om oppfølgingen og behandlingen han får.
Her sammen med kontaktsykepleier Mariann Bø (t.v.)
og avdelingssykepleier Gro Berit Håland.
Stor aktivitet på
dialyseavdelingen
Dialyseavdelingen ved Bærum
sykehus opplever stor pågang, og
har i løpet av sommeren fått ni nye
pasienter. Avdelingen tar også i mot
gjestepasienter. Dialyseavdelingen
har pr i dag 32 pasienter som er til
behandling to til fire dager i uken.
Det tekniske utstyret er tipp topp moderne siden ny
avdeling sto ferdig i mai 2010. Sammen med den
flotte utsikten fra femte etasje, framstår avdelingen
som en av de mest moderne i landet.
For å få gitt et godt tilbud til alle, og som er tilpasset
den enkeltes behov, tar en imot pasienter hver
dag fra og med mandag til og med lørdag og har
to skift mandag og fredag. Dette er en ordning
pasientene er svært godt fornøyd med. I tillegg til
dette får pasientene bistand til kontakt med andre
dialyseavdelinger dersom pasienten skal feriere
eksempelvis i utlandet.
Håvard Harbu er til behandling to dager i uken. Her
har han sin egen kontaktsykepleier som legger til
www.vestreviken.no
rette, og følger opp behandlingen. For Harbus del
tar behandlingen rundt fire timer hver gang, og han
har bare lovord å komme med om oppfølgingen og
behandlingen han får.
Avdelingssykepleier Gro Berit Håland opplyser at 16
pasienter kan få behandling samtidig. For å drifte
avdelingen er det 8,2 sykepleiehjemler – i tillegg til
ulike støttefunksjoner tilknyttet avdelingen.
– De ansatte trives veldig godt, og arbeidsmiljøet
er veldig bra. At arbeidstokken er den samme som
da avdelingen ble åpnet, viser trivselen i avdelingen,
sier avdelingssykepleier Gro Berit Håland.
En helt uvirkelig dag på jobben
Terrordøgnet:
uvirkelig
dag på jobben
En helt
Lenge var det en helt vanlig fredag på jobben. Rundt lunsjbordene
snakket man om sommerværet som aldri kom, ferien man skulle starte
på mandag, den spennende Tour de France-etappen man skulle hjem
og se. Det skulle bli en helt vanlig sommerhelg, hadde det ikke vært for
mannen som var i ferd med å parkere en hvit kassebil utenfor regjeringskvartalet, og som om noen timer skulle være kjent i hele verden som
en massedrapsmann. Ingen visste at om noen timer ville ingenting være
som før.
Bærum, Ringerike og Drammen:
Seksjonsleder Christian Hodne hadde kommet
hjemom fra ferie for å klippe plenen. Han var
nettopp ferdig da han hørte et drønn i det fjerne.
Kikket opp mot himmelen, det hørtes ut som
torden. Tenkte ikke så mye mer over det.
Omtrent samtidig hadde avdelingssjef Niels Kristian Thybo satt seg ned foran TV’en for å se Tour de
France. Verandadøren var åpen, og buldringen han
hørte var antakelig torden, tenkte han. Etappen var
spennende, men da den røde stripen med melding
om viktige nyheter begynte å rulle over skjermen
skiftet han kanal.
Det gjorde ikke avdelingssjef Astrid Gjerland med
en gang. Ikke før kommentatorene begynte å snakke
seg imellom, mente at nå var det vel ingen som
brydde seg om sykkelsport. – Dette blir det katastrofealarm av, tenkte hun. Så ringte hun inn til Bærum
sykehus og fikk det bekreftet.
Dette skjedde, minutt for minutt. Fredag 22. juli kl. 15:26–kl. 19:32
4
15:26
17.24
17.33
Bomben i regjeringskvartalet
eksploderer.
Første melding om skyting
på Utøya. Omdirigering av
ambulanser fra Oslo til Utøya.
Første ambulanse på plass. Politiet måtte klarere
området før ambulansepersonell kunne sendes inn.
Ytterligere Helseekspress-busser sendt til Ringerike.
www.vestreviken.no
En helt uvirkelig dag på jobben
Foto: Nils Maudal
17.45
Bærum, Drammen og Ringerike sykehus settes i høyeste (rød) beredskap. Kongsberg sykehus ble orientert om situasjonen,
men ikke satt i beredskap. Alle sykehusene ble stengt og sperret av sikkerhetshensyn.Bemannet 7 operasjonsteam i Drammen,
4 operasjonsteam ved Ringerike og 3 på Bærum. Kalt inn ekstra bemanning ved Bærum, Drammen og Ringerike sykehus.
www.vestreviken.no
5
En helt uvirkelig dag på jobben
«
Vestre Viken-ansatte overalt satt klistret til skjermene. Fant frem mobiltelefonen, var på vakt. Fra
AMK-sentralen i Drammen ba operasjonsleder Lars
Melby ambulansepersonell om å spise og gå på do.
Det kunne bli lenge til neste mulighet. Ambulanser
ble sendt til Oslo for å bistå. Mens Norge var i sjokk,
bilder som kunne kommet fra en krigssone rullet
over skjermen og en mann utkledd som politi satt
i bilen på vei fra Oslo til Utøya, gikk Bærum, Ringerike og Drammen sykehus i gul beredskap. Klokken
var 16:30. Fremdeles var det bomben i Oslo som var
tema.
Helsefaglig sjef May Janne Botha Pedersen sto ved
kjøkkenbenken og laget mat. Hun skulle ha gjester. I
bakgrunnen sto TV’en på. Dermed fikk hun med seg
nyheten om bomben i Oslo. Som beredskapsansvarlig i Vestre Viken tok hun umiddelbart kontakt med
fungerende administrerende direktør Marit Lund
Hamkoll.
På Bærum sykehus var Gjerland, Thybo og Hodne i
gang med å gjøre klar for å ta imot pasienter. De var
blitt forberedt på at sykehuset kunne være nødt til å
ta imot 30 pasienter som ville bli overført fra Oslo
universitetssykehus etter bomben i regjeringskvartalet. Flest mulig pasienter ble skrevet ut.
Drammen:
På Drammen sykehus gikk avdelingssjef Anders
Bjørneboe gjennom røntgenavdelingen på vei inn
på sykehuset. Han hadde vært på vei hjem da han
ble kalt tilbake til gul beredskap. - En TV sto på, med
bilder fra Oslo. Det så ut som Libanon. Jeg tenkte at
med en så stor bombe kunne det vært mange skadde involvert. Det var fredag ettermiddag i juli, og vi
begynte å kalle inn folk, forteller Bjørneboe. Han tok
ikke sjansen på å vente, han var redd for at mobilnettet skulle bryte sammen.
Hilde Fredriksen hadde vært på nattevakt natt til fredag. Som stedfortreder for enhetsleder ble hun oppringt med beskjed om bomben i Oslo. Det kunne
Dette blir det
katastrofealarm av.
Avdelingssjef Astrid Gjerland
»
være det ville bli behov for bistand. Hun bestemte
seg for å reise til sentralen. I mellomtiden har en
høy blond mann parkert bilen sin ved Utvika og tatt
fergen over til Utøya. Idet Fredriksen kommer inn på
AMK-sentralen, kommer den første nødtelefonen.
Noen skyter på Utøya. Klokken er 17:24.
- Vi skjønte med en gang alvoret. Beskjeden vi fikk
var at noen skjøt vilt rundt seg på Utøya. Vi fikk høre
at det kunne være rundt 750 ungdommer der, og at
flere hadde sett døde, forteller Fredriksen.
Ekstra mannskap ble kalt inn, alle som skulle varsles
ble varslet, så var det bare å sette seg ned og ta imot
nødanropene. I løpet av den første halve timen ble
rundt 70 nødanrop besvart.
Stemningen i sentralen var rolig og dempet, alle
visste hva de skulle gjøre. Operatørene snakket lite
med hverandre, hadde fokus på det de hadde øvd
på. - Uansett hvor mye vi har øvd – dette kan man
ikke øve på. Jeg husker at jeg tenkte: hva om jeg er
den siste de snakker med, sier Fredriksen.
Ringerike:
May Janne Botha Pedersen snakket med AMK-sentralen da det første nødanropet fra Utøya kom inn.
Gjestene fikk seile sin egen sjø – Botha Pedersen
reiste rett til Ringerike sykehus. Beredskapen var
nå rød. De taktiske ledelsene på sykehusene samlet
seg. Strategisk ledelse ble satt i Drammen.
På Ringerike sykehus var Espen Hval teknisk vakt og
en del av den taktiske ledelsen. Han begynte å rigge
etter beredskapsplanen. Personell ble kalt inn og
oppgaver fordelt. Det ble etablert katastrofemottak
og pårørendetelefon.
Sundvolden/Utvika:
Ambulansearbeider Joar Tolpinrud ringer AMKsentralen. Han har en melding på skjermen han ikke
kan tro er riktig. Det skytes på Utøya, koden er terror-/krigshandling. – Er det reelt, det som står på
skjermen? Spør han. Han får bekreftet at ja, det er
det. Noen minutter senere er han og makker Lise
Holth første bil ved nedkjøringen til brygga ved Utvika. De har sittet i stillhet på vei. Hva møter dem
nå? De har informasjon om døde og skuddskadde,
og at gjerningsmannen er utkledd som politi. Etter
en stund får de beskjed om at det er sikkert og at de
kan rykke inn. De kjører ned bakken mot brygga. Idet
de går ut av bilen, blir de møtt av en politimann som
har skjult seg i buskene, og tankene raser gjennom
hodet. Heldigvis kjenner de ham raskt igjen.
Skuddsalvene høres fremdeles.
- Vi må gjemme oss, han skyter mot land, sier politimannen. Det er 10-15 meter opp til bilen. - Jeg lurte
på hvordan det ville bli å bli truffet. Det er utrolig
hvor mye man rekker å tenke, sier Holth.
I mellomtiden har ambulansen med stasjonsleder
Ål, Syver Tveito, og makker Marit Toyne Aarset,
også kommet. De hører skuddene og rygger tilbake.
Sammen står de i dekning bak bilene.
- Vi hørte skuddene. Det smalt hele tiden, og vi
skjønte hva som skjedde, forteller Tolpinrud.
Drammen:
Fungerende direktør for strategi og samfunnskontakt, Frank Reiersen, hadde litt tidligere på ettermiddagen ønsket Marit Lund Hamkoll god ferie. Snart
skulle han selv gå ut i ferie. Det er fredagsstemning
og stille på kontoret, helt til webredaktør Linn Kristin
Haavaldsen sjekker nettaviser og oppdager nyheten
om bomben i regjeringskvartalet. De skjønner at dagen kan bli lengre enn de hadde trodd. Lund Hamkoll ringer og ber Reiersen møte på beredskapsrommet på Drammen sykehus. Der skal han tilbringe
resten av døgnet.
- Med god hjelp av webredaktør Linn Kristin Haavaldsen og webmedarbeider Ole-Jonny Karlstrøm
ble viktig informasjon fortløpende oppdatert både
på intra- og internett, slik at ansatte, presse og befolkning kunne følge utviklingen, forteller Reiersen.
På Drammen sykehus var ekstra personell begynt å
Dette skjedde, minutt for minutt. Fredag 22. juli kl. 15:26–kl. 19:32
17:55
18:05
18:27
18:31
18:50
Kaia ved Utvika formelt klarert.
Den første ambulansen var
framme der cirka kl. 17:57.
Tre ambulanser ble trukket
tilbake noen hundre meter av
politiet på grunn av skyting.
Anders Behring
Breivik pågripes.
Sundvollen blir
ny møteplass for
pasienter fra Utøya.
Startet evakuering av pasienter
fra fergeleiet på fastlandet etter
lokal klarering av politi på stedet.
6
www.vestreviken.no
En helt uvirkelig dag på jobben
komme inn da meldingen om skyting på Utøya kom
inn.
at dette må være feil, dette må være Bagdad, sier
hun. Hun spiste middag med familien og gikk
tilbake til TV-stua. – Jeg måtte bare følge med.
- Vi visste det var flere hundre ungdommer på Utøya,
og vi hørte det sannsynligvis var to personer som
gikk rundt og skjøt. Jeg tenkte med gru på hva to automatskytende personer kunne utrette på en øy, og
visste at for hvert minutt som gikk, ville flere dø, sier
Bjørneboe. Ventetiden ble lang. 7 kirurgiske team ble
bemannet. – Vi kunne bemannet enda flere. Jeg er
imponert over hvor mye ressurser helsevesenet kan
stable på bena når det gjelder, sier Bjørneboe.
Så fikk hun telefon om rød beredskap på Ringerike
sykehus, med beskjed om å komme. Da visste hun
ikke ennå hva som hadde skjedd på Utøya, hun trodde det kunne være flere skadde fra Oslo-bomben.
Men på veien møtte hun ambulanser og brannbil. –
Drukningsulykke, tenkte hun. Men så brøt P4-nyhetene gjennom musikken med melding om skytingen
på Utøya.
Aasheim Andersen gikk rett til akuttmottaket og
spurte om hva hun kunne gjøre. - Ta pårørerendetelefonen, var svaret hun fikk.
Ringerike:
På Ringerike DPS var Kent Håpnes begynt å komme
i feriemodus. Han skulle gå ut i ferie, og hadde litt
å ordne, så klokken var blitt rundt 17 da han reiste
hjem. I bilen hjem hørte han på radioen om bomben
i Oslo. Da han kom hjem og slo på TV’en begynte de
første meldingene om skyting på Utøya å komme.
Da slo Håpnes på PC’en og fant fram til beredskapsplanene. Snart kom meldingen om at han måtte begynne å kalle inn personell. - Jeg kalte inn 10 stykker
med variert bakgrunn. Flere meldte seg, men vi visste jo ikke hvor lenge dette kom til å vare. Vi kunne
ikke bruke alle ressursene på en gang, sier Håpnes.
I løpet av helgen skulle 22 ansatte fra Ringerike DPS
være involvert.
Renholder på operasjon Gro Olsen Stamnes hadde
nettopp spist middag da mannen hennes sa: - nå
blir du sikkert kalt ut.
Det ble hun. - Jeg var litt usikker i starten, men så
ble jeg fort satt i sving. Det er ingen ventetid for
oss, vi går rett i arbeid, sier Olsen Stamnes. Det var
mye som skulle gjøres i orden: Var det bestilt nok
varer? Nok væske? Varme tepper? - Jeg koblet helt ut
og gikk rett i jobb. Det kom flere assistenter utover
kvelden, vi var tre på det meste, forteller hun. På det
meste var hun assistent på alle fire operasjonsstuene. Sørget for vask og renhold, klargjorde instrumenter mellom operasjonene. Hentet mat.
Utvika:
Joar Tolpinrud, som var først på stedet, er nå operativ leder helse. Gjerningsmannen er tatt, men det er
fremdeles usikkert om det kan være flere. Tolpinrud
og Holth jobber nede ved brygga, båtene har begynt å komme inn med skadde. Alle blir undersøkt
av anestesipersonell før de pakkes i bobleplast for
å holde varmen og sendt videre til sykehus eller til
Sundvolden. - Arbeidet gikk så bra det kunne gå. Ingen pasienter ble liggende og vente, sier Tolpinrud.
Det var trangt om plassen, to og to ambulanser kjørte ned for å hente. Oppe på veien sto stasjonsleder
Syver Tveito og makker Marit Toyne Aarset og tok
imot oppegående ungdommer som hadde svømt
i land. - Det var nesten så jeg ikke trodde det. Jeg
tenkte tusen tanker, tenkte på ungene mine, sier
Toyne Aarset.
- Det jeg husker aller best var stillheten overalt. Stillheten, og blikkene, forteller hun. Hun stoppet ikke opp og
tenkte over hva som egentlig var skjedd, tenkte at det
fikk hun gjøre etterpå. - Du føler deg trygg når det skjer
noe, du ser at det fungerer. Jeg opplevde tillit hos alle.
Selv om jeg jobbet på steder som var nye for meg, ble
jeg stolt på og rettledet. I akuttmottaket var alt klart for
å ta imot pasienter rundt klokken 18. Borghild Eidahl
hadde hatt fri, men var nå en av fem sykepleiere som
ventet i akuttmottaket. - Ventetiden virket så veldig
lang. Jeg har vært her lenge og har vært med på både
øvelser og reelle situasjoner, og jeg var forberedt mentalt. Vi var klar over alvoret, vi hadde fått meldinger om
at ungdommer var skutt. Vi var forberedt på det verste
– og det var det vi fikk, sier Eidahl.
Flere skadde kom inn på brygga. Ungdommer med
skader de aldri hadde sett maken til. - Vi gikk på
autopilot. Vi er trenet på operative ting, men ikke
å jobbe i en krigssone, sier Tveito. - Det viktigste av
alt er at hele kjeden fungerte. Alle enheter fra alle
etater samarbeidet helt utrolig bra, alle gjorde en
kjempejobb. Vi trengte ikke å be om noe – det var
der allerede. Vi fikk det til, sier Tolpinrud.
Ringerike:
Helsesekretær Anne Kari Aasheim Andersen hadde
nettopp kommet hjem fra jobb da hun hørte om
eksplosjonen i Oslo. - Jeg så bildene på TV og tenkte
Ambulansene var fremme hos
de øvrige skadde på land straks
området var sikret og klarert.
Ringerike: Borghild Eidahl, Colin Poole,
Svein Kristiansen, Kristin Kornkveen
og Espen Hval. Midten: Bærum: Astrid
Gjerland og Niels Kristian Thybo.
Nederst: Bærum: Christian Hodne
Pårørendetelefonen ringte stadig oftere. Beskjeden til
de pårørende som ringte var at hvis deres barn kom
inn til sykehuset, ville de bli kontaktet. Men etter hvert,
da det ble kjent at det kunne være så mange som 80
omkomne, begynte telefonene å bli vanskeligere å besvare. - Det ringte i ett. Jeg skjønner det så godt. Jeg
har unger selv i samme alder, og tenker med gru på
hvordan måtte ha vært for dem. Den bunnløse fortvilelsen hos de pårørende over ikke å vite kan ikke beskrives, sier Aasheim Andersen. - Jeg tror ikke jeg hadde
noen tanker i det hele tatt. Det var ikke rom for det. Jeg
tenkte bare: hvor grusom går det an å være? I trygge,
lille Norge?
18:59
19:27
19:32
Sikringen blir gjort formelt av
operasjonssentralen i Nordre
Buskerud politidistrikt til AMK. Skadestue på Sundvollen hotell opprettes.
Både hotellet og Sollihøgda kafé blir åpnet for
pårørende og bemannet av helsepersonell.
Triagering på Storøya
golfanlegg (Sundvollen/Ringerike sykehus)
www.vestreviken.no
7
En helt uvirkelig dag på jobben
Drammen:
Rundt klokken 19.30 holder Frank Reiersen den første pressebriefingen for lokal presse utenfor akuttmottaket ved Drammen sykehus.
- Dette er den største katastrofen siden 2. verdenskrig, sier han til pressen. Sitatet går landet og verden rundt. Foreløpig har opplysninger om døde ikke
blitt gjort offentlig. Reiersen vet allerede at tallet
kommer til å bli høyt. Han forteller pressen hvor
mange pasienter sykehuset kunne motta, hvordan
beredskapen var. Senere skal han holde flere briefinger, med stadig stigende tall på skadde og døde.
Telefonen kimer ustanselig. Presse fra hele verden
vil ha de siste opplysninger, ambassadører ringer for
å høre om de hadde landsmenn der.
var helt spesiell. Det var fullt av mennesker som jobbet, men det var helt stille. Alle visste hva de skulle
gjøre, - Ting var så godt organisert. Skjedde det noe,
var legen der med en gang. Vi jobbet i fred og ro,
alle viste velvilje og imøtekommenhet. Grensene ble
visket ut, sier Kornkveen.
Ringerike, DPS
Rundt 2030 fredag kveld åpnet DPS poliklinikken.
Da hadde det begynt å fylle seg opp med ferdig
Svein Kristiansen, fagansvarlig VVS, var ute og løp
da han hørte sirener. – Nå vil jeg hjem, tenkte han.
Hjemme ble han møtt av samboeren sin som fortalte ham at han måtte reise på jobb. Da han kom
frem, var det meste tilrettelagt. Hans oppgave var
å trille pasienter inn i akuttmottaket. Det hadde
også begynt å samle seg både presse og nysgjerrige.
Kristiansen og Hval satte opp sperringer for å holde
dem unna.
Operasjonssykepleier Maria Wien og samboeren
hadde bestemt seg for å droppe å reise på hytta på
Storøya i helgen, det var så dårlig værmelding. Hun
satt i bilen på vei hjem, hadde hentet barna, da samboeren ringte: - Har du hørt hva som har skjedd?
Dem skyter på Utøya!
25 minutter senere var hun på plass på Ringerike sykehus, i full gang med å gjøre klar beredskap på fire
operasjonsstuer. Så begynte pasientene å komme.
Unge mennesker med skuddskader. - Det var så rart,
måten de fortalte ting på. De bare fortalte. Og de var
glade for å ha kommet hit, sier Wien.
- Ja, kom! Var svaret hun fikk. På vei fra Tyristrand
til sykehuset møtte hun mange utrykningskjøretøyer.
Fortsatt visste hun ikke hva som var skjedd, og hun
kjente hjertet pumpe ekstra hardt. Fremme på sykehuset ble hun plassert på et møterom for å vente og
ta imot beskjeder. Noen slo på en PC for å lese de
siste oppdateringene i mediene. Ventetiden var lang.
To og to ble plukket ut for hver pasient som kom
inn. - Jeg prøvde å forberede meg mentalt. Jeg har
aldri vært borti skuddskader før. Men jeg tenkte at
så lenge jeg holder meg til det jeg kan, det grunnleggende, går det bra, sier Kornkveen.
Det skulle vise seg at det ikke var skadene som gjorde mest inntrykk på henne – men historiene. - Det
var jeg ikke forberedt på. Det var mektig å høre dem
fortelle, sier Kornkveen. Stemningen i akuttmottaket
Plutselig kom beskjeden om at sykehusene i Vestre
Viken kunne være terrormål. Fremdeles visste man
ikke sikkert om det bare var én gjerningsmann.
Kristiansen og Hval ble nå vakter. Med gule refleksvester, synlige på lang avstand, sjekket de biler og
besøkende før de slapp inn til sykehuset, som ble
skallsikret. - Jeg husker spesielt godt et par som kom
kjørende langveisfra. De klarte ikke å parkere bilen
sin selv. Til slutt ba de meg gjøre det for dem, forteller Kristiansen.
Øverst: Ringerike: Kent Håpnes
Nederst: Utvika: Joar Tolpinrud, Lise
Holth, Syver Tveito og Marit Toyne Aarset.
behandlede pasienter. Dessuten strømmet det pårørende til. Et team på fem ble sendt til Sundvollen,
resten tok imot ungdom og pårørende på poliklinikken. Ungdommene ble samlet i biblioteket, der de
fulgte nyhetssendingene.
For Kent Håpnes dreide mye seg om logistikk. Han
løp frem og tilbake mellom akuttmottaket og poliklinikken, holdt orden på lister og sørget for gjenforeninger mellom foreldre og barn.
- Det var mange tanker mens det sto på. Ville det
smelle flere steder? Var sykehuset et terrormål?
forteller Håpnes. Samtidig begynte flere og flere
Flere fra Vestre Viken deltok på minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august.
8
- Øynene på de skremte ungene. De var jo unger.
De satt med ulltepper inne i bussene, og jeg så hvor
redde de var. Vi øver jo stadig på katastrofer, på hva
vi skal gjøre når det er rød alarm. Men dette hadde
vi ikke tenkt på. En massakre på Utøya overgikk alle
fantasier, sier Håpnes.
Ringerike:
Ringerike:
Det gikk i ett gjennom kvelden. - Men jeg var ikke
trøtt, det var ingenting som var tungt. Det var deilig
å gå og sette seg da det begynte å roe seg, vi var slitne, men ingen var trøtte, forteller Wien. Ortopedisk
sykepleier Kristin Kornkveen hadde ferie, men var
hjemme. Hun fikk med seg at det det var gått ut beskjed om katastrofeberedskap. I første omgang var
hun ikke kalt inn, men hun ringte likevel og spurte
om hun skulle komme inn.
hardt skadede pasienter å komme inn, sammen
med en strøm av pårørende. Mange av dem ville
ikke komme til å finne barna sine. - Uten at vi sa så
mye, formidlet vi et håp for de pårørende. Vi hadde
ikke oppdaterte lister hele tiden. Men så måtte vi si:
”Nei, vi har ikke det navnet på listen, reis til Sundvollen. ” Det ble morgen før Håpnes reiste hjem. Hjem
til egen familie, egne barn. Fortsatt fylt av sterke inntrykk fra natten som forandret alt.
www.vestreviken.no
E18 og etter hvert Ringerike:
Sjef for kirurgisk avdeling Bærum og Ringerike, Colin Poole, hadde vært på hytta i Sandefjord, men satt
nå i en politibil på vei i full fart mot Ringerike sykehus. For litt siden hadde han ringt politiet og bedt
om lov til å kjøre fort. Dermed fikk han transport.
- Det var merkelig å sitte i bilen med politimenn som
satt bevæpnet. De hadde kjøpt sjokolade til meg –
de regnet med at det ville ta tid før jeg fikk mulighet
til å få i meg noe igjen, forteller Poole.
Poole kom frem rett før de alvorlig skadde pasientene kom. Det var bare å gå i gang. - Min jobb var
i utgangspunktet å være i taktisk ledelse. Den ble
ledet så godt av May Janne at jeg kunne være kirurg
i stedet, sier han.
Han er imponert over innsatsen som ble gjort den
En helt uvirkelig dag på jobben
«
Dette hadde vi ikke
tenkte på. En massakre på
Utøya overgikk alle fantasier.
»
Avdelingssjef Kent Håpnes
kvelden. - Det var så mange som kom og stilte seg
til disposisjon. Folk som hadde sluttet, pensjonister.
Dugnadsånden var formidabel, sier han.
Lørdag formiddag ble det behov for pasientlister på
Sundvolden. May-Janne Botha Pedersen kjørte dit
fra Ringerike sykehus. - Så lenge vi var på sykehuset
var jeg litt skjermet fra det som hadde skjedd. Da jeg
kom til Sundvolden var det som å møte en vegg av
sorg, forteller hun.
Sundvolden:
På Sundvolden var Per-Erik Ristvedt, Sveinung Odland og Martha Mathewson fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Asker på plass. - Vi var på hytta
i Fredrikstad, og vår datter var hjemme i Oslo. Hun
jobber i sentrum, og da vi fikk kontakt med henne,
hørte jeg at hun var urolig. Vi bestemte oss for å
dra hjemom en tur, det er jo ikke så langt, forteller
Ristvedt.
I bilen på vei hjem ringer telefonen. Det er kommuneoverlegen i Asker, som er blitt bedt om bistand
av kommuneoverlegen i Hole. Kunne de stille med
en to-tre stykker? Ristvedt kontakter Odland og Mat-
hewson. Begge sier ja. – Kom med en gang, sier
kommunelegen. De tre kjører sammen mot Sundvolden. - Det var en veldig spesiell tur opp dit. Vi lyttet på radio på veien. Det offisielle tallet på omkomne var fremdeles 10, men det var begynt å komme
ut at antallet kunne være betydelig høyere. Vi forberedte oss på at vi ville møte veldig ulike behov hos
overlevende og pårørende, forteller Ristvedt.
Litt etter midnatt nærmet de seg Sundvolden. Veiene var sperret, og det eneste lyset de så var blålys.
Det var unntakstilstand. - Politi med skuddsikre vester og våpen – det er et spesielt syn i Norge, sier
Mathewson. Sundvolden var et kaos av ulike inntrykk og kontraster. Et sted sto pårørende i dyp sorg,
et annet ble et barn gjenforent med sine foreldre.
Surrealistisk var et ord som kom til å gå igjen for
dem hele natten. - Det hadde nettopp sluttet å regne
da vi kom frem. Hele området var fullt av folk, barn
med tepper rundt seg, folk som røykte, gråt, snakket. Korridorene var stapp fulle, vi måtte brøyte oss
frem , forteller Mathewson.
masjon likeså. De hadde ikke oppdaterte lister, og
pårørende strømmet til. Rundt klokken 03.30 samlet
politiet til et allmøte. Nå kommer opplysningen om at
det er 80 døde, et tall som senere skal bli nedjustert.
Hotellet ga dem rom hvor de kunne ha skjermede
samtaler. Uvissheten var enorm, behovet for infor-
- Det sto en gruppe på et par-tre gutter og et partre jenter ute, de pratet om helt vanlige ting, flørtet, smilte. Det var en påminnelse om å bevege seg
videre, forteller Odland. Lørdag morgen kjørte de
hjemover sammen. På grunn av stengte veier og
omkjøringer ble det en lang tur hjem. Det trengte
de. - Vi er vel sånn laget at vel er det tøft å være der,
men samtidig er det bedre å få lov til å hjelpe til
enn å stå på avstand uten å gjøre noe, sier Ristvedt.
- Når det først har skjedd, er det godt å ha kunnet
bidra, sier Odland.
Beredskapen fungerte svært godt
Den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya
dokumenterte Vestre
Viken HFs evne til å
håndtere kritiske beredskapssituasjoner,
og erfaringene så langt
tyder på at beredskapen vår fungerte svært
godt.
Styret i Vestre Viken HF roser
foretakets og de ansattes håndtering av terrorangrepet og har
vedtatt følgende:
”Styret er meget tilfreds med
foretakets håndtering av katastrofen 22. juli 2011 og berømmer de ansatte for innsatsen”.
I Vestre Viken HF er beredskapsplanlegging, -planer og
beredskapsøvelser et svært viktig fokusområde. Formålet er å
sette Vestre Viken HF i stand til
å møte større ulykker, hendelser og kriser, både ved mottak
av pasienter utenfra, og ved å
sikre pasienter og ansatte ved
interne ulykker og kriser.
Da bomben eksploderte i Oslo
og skuddene ble avfyrt på Utøya
den 22. juli ble alt vi kan om
beredskap og krisehåndtering
omsatt i praksis – under ledelse
av fungerende administrerende
direktør Marit Lund Hamkoll
som øverste ansvarlig.
I en beredskapssituasjon er
det tre ledelsesnivåer som trer
i kraft, og som sammen skal
sørge for ”å verne befolkningens liv og helse og bidra til at
nødvendig helsehjelp og sosiale
tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og
katastrofer i fredstid...”
Operativ ledelse, som skjer på
stedet, opprettes og knyttes til
praktiske oppgaver direkte relatert til pasientbehandlingen/
hendelsen.
Taktisk ledelse, som er nivået
mellom operativ og strategisk
ledelse, har fokus på håndtering av hendelsen innad i det
enkelte sykehus, og bistår operativ ledelse med å prioritere
innsats ut fra tilgjengelige ressurser. Innsatsen planlegges og
koordineres slik at den samlede
krisehåndtering blir best mulig.
Taktisk ledelse krever at man
også vurderer situasjonen frem
i tid.
Strategisk ledelse er det ”høyeste” ledelsesnivået. Ledelsen
på dette nivået må i en krisesituasjon se på de langtrekkende virkningene av krisen, samt
legge en strategi for å minimalisere skaden. Videre må den
strategiske ledelse fokusere på
fortsatt drift på tross av situasjonen.
Den 22. juli 2011 ble Vestre Viken HF satt på den største prøven i den verste krisen Norge
har opplevd siden krigen. Alt
tyder så langt på at vår beredskap fungerte svært godt – i
hele linjen.
Det offisielle Norge med Konge
og Regjering i spissen, våre eiere og vårt eget styre har i ettertid takket helseforetaket og de
ansatte for innsatsen.
For å sitere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet,
Robin Kåss:
”Vestre Viken har vist for
hele Norge hvor fantastiske
ansatte de har”.
www.vestreviken.no
- Da brøt det ut en kollektiv krise. Alle skjønte hva
det betydde, forteller Ristvedt.
De ble der hele natten. Inntrykkene var mange og
sterke. Men de følte seg trygge på at de fikk gitt hjelp
til dem som trengte det.
- Jeg ble del i noen historier jeg ikke har lyst til å
snakke om. Det var utrolig sterkt å høre ungdommene fortelle, sier Ristvedt.
- Kontrastene mellom å ha en samtale med en av
ungdommene om hva de hadde opplevd, og deretter gå ut og være vitne til en gjenforening satt veldig
igjen, sier Odland. Han husker spesielt en episode
fra utpå natten:
Ingen er
glemt
Redaksjonen har de siste ukene vært så
heldig at vi har snakket med ganske mange
av de som var på jobb 22. juli. Vi skulle så
gjerne ha snakket med hver eneste en av
dere, skrevet om hver eneste en av dere.
Dette er et forsøk på å vise bredden i det
gode arbeidet som ble gjort av alle. Noen er
nevnt, men ingen er glemt. Alle gjorde en
kjempeinnsats, og det var det fantastiske
samarbeidet, innsatsviljen og lagånden som
gjorde det så bra. I den kjeden teller hvert
eneste ledd akkurat like mye. Dessverre
rommer et magasin bare et bestemt antall
sider.
9
Mammografiscreening
Overtar lokal- og områdefunksjoner fra Oslo
MAMMOGRAFISCREENING. Den nye mammografiscreeningsenheten på Bærum sykehus er i flotte lokaler
med nytt og topp moderne digitalt utstyr. Fra venstre Tine Iwe Thorsteinsen, ass. seksjonsleder Bærum sykehus,
Åse Tangerud, seksjonsleder for legene avd. for bildediagnostikk VVHF, Linda Romundstad, seksjonsleder
BDS, Vivian J. Robøle, fagradiograf BDS, Vibeke N. Prøsch, fagradiograf BDS, Fariba Jazi, radiograf, Trine
Sangeid, radiograf, Nina S. Hernes, radiograf og Tove Karlsen, sjefsradiograf BDS.
Vestre Viken HF overtar stadig flere lokal- og områdefunksjoner, som Oslo universitetssykehus HF tidligere
har ivaretatt for deler av befolkningen i Vestre Viken HF sitt opptaksområde.
Allerede fra nyttår tok Vestre Viken HF over flere
lokal- og områdefunksjoner fra Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus og i
løpet av 2011 har flere tilbud blitt overført. Ytterligere
funksjoner vil bli overført i 2012. De hittil tre siste
funksjonene som er overført er øre-nese-hals, mammografiscreening og hematologi.
Øre-nese-hals
Den 1. september overtok Vestre Viken HF ansvaret
for pasienter fra Asker og Bærum
med øre-, nese- og halssykdommer. Tidligere ble disse pasientene behandlet ved Rikshospitalet
og Ahus. Øre-nese-hals-avdelingen ved Drammen sykehus er
eneste sengepost med døgnkontinuerlig vakt i sykehusområdet
og overføringen av pasientene
fra Asker og Bærum er en del av
Hovedstadsprosessen.
Mammografiscreening
Som en følge av Hovedstadsprosessen overtok Vestre Viken HF dette ansvaret formelt fra 1. juli, og 29.
august åpnet den nye mammografiscreeningsenheten på Bærum sykehus - i flotte lokaler med nytt
og topp moderne digitalt utstyr. Mammografiscreeningsprogrammet er landsomfattende og ledes av
Kreftregisteret. Alle kvinner i alderen 50-69 år inviteres til undersøkelse hvert annet år. Kvinner fra Asker
og Bærum vil nå inviteres til screeningundersøkelse
på Bærum sykehus. Undersøkelsene tolkes så av
Brystdiagnostisk Senter i Drammen er et av landets største og har en tverrfaglig bemanning med
spesialkompetanse innen utredning og behandling
av sykdommer i bryst. Kvinner fra Asker og Bærum
som får diagnostisert brystkreft via mammografiscreeningsprogrammet vil få tilbud om operasjon
på Drammen sykehus. Eventuell cellegiftbehandling
vil gis på Bærum sykehus. Høyspesialisert behandling vil etter gjeldende nasjonale retningslinjer fremdeles foregå på Oslo Universitetssykehus.
Hematologi
1. september åpnet den nye, utvidede
avdeling for hematologi i Vestre Viken
HF på Drammen sykehus. Avdelingen er nå klar til å ta imot pasienter fra
Asker og Bærum, som et ledd i
Hovedstadsprosessen. Utvidelsen er
et ledd i overføringen av funksjoner fra Oslo universitetssykehus til
Vestre Viken HF. Avdelingen skal ha
områdefunksjon for pasienter med
blodsykdommer fra hele Vestre Viken
Ombyggingen er delt i to faser,
HFs område. Tidligere har pasienter
tilpasset ombygging og flytting
KLIPPET SNOREN. Pasientene Elisabeth Semmerud og Grete Skaug
bosatt i Asker og Bærum fått denne
av barneavdelingen.
Fjeld fikk klippe over snoren under åpningen av hematologiavdelingen.
behandlingen på OUS.
– Tusen takk, uten dere hadde jeg faktisk ikke stått her i dag,
Hematologien i Drammen får nå et
- I første fase er poliklinikken
sa Semmerud under åpningen.
pasientgrunnlag på rundt 450 000.
oppgradert. Denne har vært uforAvdelingen har gjennomgått en utandret siden høyblokka på Dramvidelse og oppussing. Blant annet er
men sykehus ble oppgradert i
rom blitt innredet med fire stressless-stoler i stedet
1980. I tillegg er det bygget om en operasjonsstue, spesialister ved Brystdiagnostisk Senter på Drammen sykehus. Om lag 4 % av dem som gjennomgår
for senger. I tillegg har avdelingen fått to nye senforteller avdelingssjef Hans Kristian Røkenes. I april
en screeningmammografi vil bli innkalt til suppleger. Disse rommene er pusset opp og dekorert med
neste år starter fase to med bygging av nye audiometrirom til hørselssentralen og ny postoperativ rende undersøkelser. Supplerende undersøkelser vil kunst donert av pårørende. Rommene, som har nyskje ved Brystdiagnostisk Senter i Drammen.
delig utsikt over byen, er beregnet for pasienter som
avdeling.
må være isolert over tid.
10
www.vestreviken.no
Best i klassen
- Vi vil være
best i klassen
Pasientenes
talerør i
helseforetaket
Brukerutvalget i Vestre
Viken HF er pasientenes
og befolkningens talerør
inn i helseforetaket.
Utvalget består av representanter for ulike
pasientorganisasjoner i Vestre Vikens sykehusområde.
Medlemmene er personlig oppnevnt og
representerer befolkningen som får sitt
sykehustilbud gjennom Vestre Viken.
Brukerutvalget gir råd til administrasjonen
og styret i saker som angår tilbudet til pasientene. Utvalget bidrar i plan- og budsjettprosesser og tar selv initiativ til å fremme
saker som har betydning for pasienter og
pårørende.
VIL VÆRE BEST. Anne Marie Rudningen, Brit
Tove Heggnes, Layla Barahow og Joyce Huseby.
Brukerutvalget bidrar også med brukermedvirkning i prosjekter, råd og utvalg, samt har
observatørstatus med møte- og talerett i
styremøter i Vestre Viken helseforetak.
Brukerutvalget behandler imidlertid ikke
saker som gjelder enkeltpersoner.
Renholderne ved Blakstad sykehus legger alt inn på å levere topp kvalitet og ha et godt omdømme. Gjennom veiledning, kursing og godt arbeidsmiljø bidrar alle til å nå målene. – Vi skal være best i klassen og
de ansatte skal stå trygt på egne bein, sier seksjonsleder for renhold og
tekstil, Anne Marie Rudningen.
Renholdsavdelingen ved Blakstad er en flerkulturell
avdeling med rundt 10 nasjonaliteter representert.
Språk er viktig i dette arbeidet, derfor har de ansatte
gjennomgått 80 timers kurs hvor norskundervisning
og dataopplæring har stått sentralt. Dette har vært
viktig både i forhold til arbeidskollegaer, og ikke
minst i møtet med pasientene.
Integrering på sitt beste
-Å kombinere norskundervisning med dataopplæring
har resultert i at jeg har lært meg norsk raskere en
jeg ellers ville ha gjort. Dette er viktig for å gjøre seg
forstått i møte med pasientene og de andre ansatte
på avdelingene. Nå håper jeg på at jeg kan få satt
i gang med fagutdanning som renholdsoperatør så
raskt som mulig, sier Layla Barahow. Hun får ikke
fullrost arbeidsplassen og kollegaene sine. – Jeg
er stolt av arbeidsplassen min, og har stortrivdes
gjennom de 10 år jeg har vært ansatt her, avslutter
Layla. Hun får full støtte av Joyce Huseby, som har
vært ansatt i 16 år ved avdelingen. Hun ønsker også
å starte på utdanningen som renholdsoperatør.
Høy andel fagarbeidere
Rundt halvparten av de ansatte i seksjonen er
fagarbeidere, og de jobber to og to sammen i team.
På denne måten vil faglig kvalitet på tjenesten bil
best mulig. Det er ikke bare renholdet rundt på
Blakstads mange bygninger de har ansvaret for, men
også tilrettelegging for pasientmåltider tre ganger
daglig på avdelingene. Dette gir mulighet for en
allsidig arbeidshverdag, og kontakt med pasientene
og andre ansatte.
Sosiale aktiviteter
På Blakstad arrangeres det kulturuke hvor de ansatte
treffes, og her har de ansatte lagd og servert mat fra
fremmede kulturer. Det kan nevnes at avdelingen,
ved siste medarbeiderundersøkelse, hadde en
svarprosent på hundre. De ble da premiert med
en gavesjekk fra arbeidsgiver på kr. 5000. De har
ambisjoner om å gjenta denne bedriften ved årets
undersøkelse.
Leder av Brukerutvalget, Jørgen Korsvik.
www.vestreviken.no
11
Psykiatrien med gode resultater
Gode resultater i psykiatrien
Klinikk for psykisk helse og rus er
en tverrgående klinikk i Vestre Viken HF. Klinikken, som består av
ni avdelinger, har kommet godt i
gang og kan vise til gode resultater etter opprettelsen av helseforetaket.
Det er mange spennende og interessante prosjekter innen Klinikk for psykisk helse og rus. Vi har sett
nærmere på noe av det som utføres ved klinikkens
ni avdelinger:
Samhandling som fungerer
Siden 2006 har Strandveien treningsboliger samarbeidet med Asker og Bærum kommune i forhold
til pasientgrupper som ellers faller mellom noen
stoler i vårt helsesystem. Strandveien gir tilbud til
brukere som er for friske for opphold på lukkede
poster, men ikke stabile nok til å kunne godtgjøre
seg tilbud i kommunen over en lenger periode.
Erfaring fra flere års drift viser at få pasienter trenger akutte innleggelser under oppholdet i Strandveien. Nærhet til sykehuset og spesialister som
kjenner pasientene godt gjør at pasientgruppen,
som erfaringsmessig har og har hatt svært mange
akutte innleggelser i løpet av et år, får en mer stabil
hverdag.
12
Rus- og psykiatriprosjektet
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Døgnseksjon Frognerlia i Avdeling for rus og avhengighet
og Utredningsseksjonen for unge i Psykiatrisk avdeling Lier. Prosjektet er igangsatt av FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus. Målet er
å øke fokuset på hva som kan gjøres for å styrke
pasientenes mestring og livskvalitet. Det har blitt
arrangert undervisning og ulike lokale helsefremmende tiltak er iversatt i pasientbehandlingen.
ACT- team
Etablering av ACT-team (Assertive Community
Treatment) er et satsningsområde i psykisk helse.
Kongsberg og Øvre Eiker ACT er et samhandlingsprosjekt mellom Kongsberg DPS og Kongsberg og
Øvre Eiker kommuner. Prosjektet har fått midler
fra Helsedirektoratet og retter seg mot pasienter
med alvorlig psykisk lidelse og tilleggsproblemer,
og som det er vanskelig å engasjere i egen behandling. Dette er et tverrfaglig sammensatt behandlingsteam som i hovedsak jobber ambulant.
Teamet leverer og legger til rette for alle helse- og
sosialfaglige tjenester, både fra spesialisthelsetjeneste og kommune.
Bruk av hest i terapi
BUPA Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp
startet våren 2011 pilotprosjektet ”Bruk av hest i
psykososial miljøterapi”. Målgruppen er ungdom
med depresjon og selvmordsproblematikk.
Innen ulike typer behandling og habilitering har
man hatt gode erfaringer med bruk av dyr i terawww.vestreviken.no
pien. Pilotprosjektet ”Bruk av hest i psykososial
miljøterapi” baserer seg på disse erfaringene og
har som mål å fremme pasientens mestring og
livskvalitet.
- Prosjektet har vært vellykket og vi håper på sikt å
kunne utvide tilbudet til også å omfatte pasienter
med alvorlig spiseforstyrrelse, sier seksjonsleder
Liv Ristvedt.
Aktiv deltagelse i egen behandling
Gjennom de siste årene har tjenestetilbudet ved
Psykiatrisk avdeling Lier målrettet blitt utviklet i
forhold til avdelingens kjerneoppgaver. Disse er i
dag konsentrert om akuttpsykiatri, behandling av
alvorlig psykoselidelser, samt utvikling av spisskompetente miljøer for utredning og behandlingsoppstart. Parallelt har brukermedvirkning og innflytelse i egen behandling fått økende fokus.
Prosjektet ”Kunnskap for helse” har behandlingsteam ved samtlige åtte seksjoner i avdelingen, hvor
pasient og pårørende deltar.
Et tilsvarende viktig prosjekt er arbeidet med gjenkjennelse av forvarsler eller tidlige signaler på tilbakefall hos pasienter i sikkerhetspsykiatrien.
Pasientens opplevelse av mestring står også sentralt i arbeidet med klinisk depresjon hos eldre.
Utredningsseksjon for alderspsykiatri har tatt i
bruk nye verktøy for utredning og behandling av
eldre deprimerte, samtidig som de har fått utvidet
klinisk kunnskap om utvikling av depresjonens alvorlighetsgrad, behandlingsutkomme og risiko for
tilbakefall.
Pasienttilfredshet og brukermedvirkning under
Psykiatrien med gode resultater
Klinikk for psykisk helse
«
AKTIV DELTAKELSE I
EGEN BEHANDLING.
Brukermedvirkning og
innflytelse i egen behandling
har fått økende fokus. Her
fra Psykiatrisk avdeling Lier.
og rus har kommet godt i
gang og kan vise til gode
resultater etter opprettelsen
av helseforetaket
også bli med.
Gruppen har ført til økt forståelse for det felles ansvar vi har for pasientgruppen og bedre utnyttelse
av tilgjengelige ressurser, bedre overganger mellom
enhetene for pasientene, økt kompetanse og økt
trygghet for behandlere. Utredning og behandling er
blitt mer enhetlig og sammenhengende på tvers av
enhetene.
Jobbmestrende oppfølging (JMO)
45 viktige spørsmål
JMO er et nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt
i regi av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med OUS. Målsettingen er å
bidra til at personer med psykoselidelser øker deres
evne til å mestre og holde på en jobb.
I Buskerud drives prosjektet av Drammen DPS og
NAV Buskerud i samarbeid. Det samarbeides med
Fretex, hvor det er øremerket 10 plasser for deltakere
i prosjektet. Deltakerne har arbeidspraksis enten i
skjermede plasser inne i tiltaksbedriften eller i ordinær bedrift.
Erfaringene så langt er positive. 20 deltakere er eller
har vært inkludert i prosjektet i Buskerud. Deltakerne sier seg fornøyd med prosjektet. Flere uttrykker
tilfredshet ved å være i jobb, føle seg nyttige og bidra
til samfunnet. Fra helsepersonell og arbeidskonsulenter i Fretex fremheves det tette samarbeidet som
vesentlig for å lykkes i arbeidsrehabiliteringen.
Ved Bærum DPS har vi i år satt i gang det store fagutviklings- og forskningsprosjektet OQ-45
(”Outcome Questionnaire” med 45 spørsmål).
”Ungdomsgruppen” ble startet i 2006 for å bedre
samarbeidet mellom de enheter som arbeider med
utredning og/eller behandling av ungdom med psykoselidelser.
Gruppen består av ledere og sentrale behandlere fra
to sengeposter og to poliklinikker som dekker både
Asker og Bærum, representanter fra BUP i Asker og
Bærum og fra Rehabiliteringsklinikken i Asker. Rehabiliteringspoliklinikken i Bærum vil forhåpentlig
OQ-45 er et samarbeidsprosjekt med Modum Bad
og Drammen DPS, der hovedhensikten er å vurdere
effekt eller behandlingsutbytte av individualterapi.
Kartleggingsskjema synes velegnet til å spore pasientenes status gjennom behandlingsforløpet og
etter behandling. Tidligere kliniske studier har vist
bedring i utbytte for pasienter med risiko for dårlig
utfall eller manglende bedring av behandling. Prosjektet er satt opp som en kontrollert randomisert
studie. Inkludering av pasienter startet i september
og målsettingen er å ha 200 pasienter registrert
innen utgangen av mai 2012.
Rød alarm på Ringerike
Den 22. juli gikk Ringerike sykehus fra gul beredskap, etter bombingen i Oslo, til rød beredskap etter varsel om skyting på Utøya. Dette utløste DPS
sin rolle i katastrofeplanen, som er å være i triage
med somatisk aktivitet, der pasienter skrives ut etter
somatisk behandling og mottak av pårørende som
kom i store folkemengder for å møte sine barn (les
mer om DPS sin rolle i hovedsaken fra terroraksjonen på sidene 4–9).
www.vestreviken.no
Klinikk for psykisk helse og rus
Klinikk for psykisk helse og rus består av
følgende avdelinger:
• To sykehuspsykiatriavdelinger lokalisert
til Lier og Blakstad med tilbud innen akuttpsykiatri, psykose- og sikkerhetspsykiatri og
alderspsykiatri. I tillegg har avdelingen i Lier
et regionalt senter for psykisk utviklingshemmede.
FAKTA
tvangsinnleggelse er hovedfokus i prosjektet ”Dynamisk skjerming” ved Akuttseksjon I. Målsettingen er
å redusere bruk av skjermingsdøgn og tvangsmidler
gjennom økt kunnskap hos medarbeiderne og økt
deltagelse i egen behandling hos pasientene. Prosjektet har så langt gode resultater, og kan vise til
en nedgang i antall skjermingsdøgn og tilsvarende
nedgang i bruk av tvangsmidler.
”Ungdomsgruppen” ved Asker DPS
»
• Fem distriktspsykiatriske (Bærum, Asker,
Drammen, Ringerike og Kongsberg) som
tilbyr poliklinisk utredning, behandling og
døgntilbud til voksne med psykiske lidelser
og poliklinisk behandling til rusavhengige.
• En barne- og ungdomspsykiatrisk
avdeling som tilbyr poliklinisk utredning og
behandling, samt behandling i døgninstitusjon til barn og unge med psykiske lidelser.
Tjenestetilbudet er lokalisert på ni ulike
steder i Vestre Vikens opptaksområde (med
hovedkontor i Drammen).
• En avdeling for områdefunksjoner for
rus og avhengighet som tilbyr utredning,
avrusning og behandling til personer med
rusavhengighet. Hovedtilbudet er døgnbehandling. Avdelingen tilbyr også legemiddelassistert behandling (LAR) til samme
målgruppe. Tjenestetilbudet er lokalisert på
fem ulike steder i Vestre Vikens opptaksområde (med hovedkontor i Drammen).
13
Når barn er pårørende
Når barn er pårørende
Det var stor begeistring ved palliativ avdeling ved Kongsberg sykehus, da elever fra Skolefritidsordningen ved
Darbu skole overrakte et flott bilde til det nye samtalerommet for barn ved avdelingen. Til sammen 30 elever
hadde deltatt i utformingen av kunstverket.
Kongsberg sykehus opprettet sin palliative avdeling i 2005, og har i den
senere tatt i bruk det nye samtalerommet for barn. Det var i denne forbindelse sykehuset tok kontakt med SFO
på Darbu skole med spørsmål om de
ville bidra i utsmykkingen av rommet.
Elevene satte i gang med idedugnaden med en gang, og resultatet av
dugnadsinnsatsen var det fargerike
kunstverket som ble overrakt avdelingen.
Avdelingsleder Silje Renate Laland
Aas var mektig imponert over det
kunstneriske resultatet, og det enga-
sjementet elevene har vist for å sette
farger på det nye samtalerommet.
Rommet er innredet med varme farger, bilder, leker og oppslagstavle for
tegninger. Som takk for det kunstneriske bidraget fikk elevene med forskjellige spill tilbake til skolen.
Kongsberg sykehus samarbeider tett
med kommunene, tverrfaglige team
og øvrige helsevesen for å gi barn
som pårørende mest mulig oppfølging og støtte i hverdagen.
Det understrekes at det er viktig
å spre kunnskap om Barn som pårørende.
Hva trenger barnet?
Tilpasset informasjon om foreldrenes sykdom.
• Konkret hjelp til å mestre tilværelsen, både psykisk og fysisk.
• En trygg voksenperson som barnet kan snakke med.
• En voksen som fritar barnet for ansvar og skyld.
• Noen som gir barnet ekstra positiv oppmerksomhet og bekreftelse.
• Møte andre barn i samme situasjon slik at de kan dele
erfaringer og støtte hverandre.
• Vite hvem som skal ta hånd om barnet hvis mor eller far
ikke klarer dette.
• Mulighet til å være med på fritidsaktiviteter som vanlig.
• At barnehage/skole/helsestasjon/fritidsledere vet nok til at
de kan støtte barnet.
Elevene fra Darbu skole fra venstre: Martin Ola
Kvåle, pelle Ruud Flattum, Gunnhild Skarsten
Muggerud og Anbjørg Laugerud Skaug
I 2010 ble det innført en lovregulering som skal sikre barns rett
til informasjon og oppfølging når foreldre er syke.
Ny operasjonsstue klar i desember
Om alt går etter planen, vil den nye
operasjonsstuen ved Kongsberg
sykehus stå klar til bruk ved juletider. Etter investeringen vil sykehuset kunne gjennomføre langt flere
proteseoperasjoner årlig.
Åtte ukers byggetid
GK Norge har fått hovedentreprisen på ombyggingen og vil sammen med syv underentreprenører bruke rundt åtte uker på arbeidene. Det er en
gammel bygning som skal ombygges, så det er tatt
høyde for eventuelle bygningsmessige utfordringer.
Operasjonsstuen skal bygges som modulbygg og
da kommer alt av vegger, tak og vinduer i elementer og blir montert på plass. En del av det tekniske
utstyret som finnes på dagens operasjonsstue, skal
også brukes i den nye. Det er en nøye planlegging
av arbeidene og mye logistikk som skal på plass.
14
Dette fordi det parallelt med byggearbeidene skal de
øvrige operasjonsstuene være i drift.
Investerer 10 millioner kroner
pleier Hanne Raftsjø og assisterende avdelingssjef
Nina Hauge Kristiansen. De har begge store forventninger til oppstarten, og håper det utvidede tilbudet
blir tatt godt imot av pasientene.
Det skal investeres 10 millioner kroner i den nye
operasjonsstuen, dette innbefatter bygningsmessige arbeider, samt en del nytt utstyr. Det var Styret
i Vestre Viken HF som vedtok igangsetting av arbeidene på sitt styremøte 25 .august.
Den nye stua skal i størst grad brukes til proteseoperasjoner. Kongsberg sykehus er for lengst i gang
med hofteoperasjoner etter en ny metode som betyr
at pasientene kan være oppe noen få timer etter inngrep, og kan reise hjem dagen etter. Opptreningstiden blir også mye kortere. Både tid og ressurser
blir spart med den nye behandlingsformen.
Ansatte gleder seg
- Dette blir en helt topp moderne operasjonsstue til
beste både for pasienter og ansatte, og det er godt å
komme i gang med prosjektet, sier avdelingssykewww.vestreviken.no
ÅRETS JULEGAVE. Avdelingssykepleier
Hanne Raftsjø (t.v.) og assisterende
avdelingssjef Nina Hauge Kristiansen
gleder seg til at den nye operasjonsstuen
på Kongsberg står ferdig til jul.
Sammen for et bedre helsetilbud
Sammen for et bedre helsetilbud
Den 1. januar 2012 trer Samhandlingsreformen i kraft. Lovendringer og
nye reformer vil påvirker hvordan kommune og helseforetak skal tilby
best mulig helsetjenester til befolkningen.
For å stå styrket i forhold til de nye oppgavene som
følger av samhandlingsreformen så har Vestre Viken
HF og de 26 kommunene i foretakets sykehusområde etablert en god plattform for samarbeid gjennom
kommunehelsesamarbeidet.
- Kommunene og Vestre Viken HF har etablert
dette samarbeidet for å stå styrket i forhold til de
nye oppgavene som følger av Samhandlingsreformen, sier samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF,
Eva Håheim Pedersen.
- Samhandlingsreformen er en kompleks reform
med store ambisjoner. Skal vi lykkes med å nå målene i reformen så krever det samarbeid. Det er derfor viktig å skape møteplasser på tvers av nivåene,
sier Pedersen.
Samarbeidsavtaler og utvalg
Det er inngått en felles samarbeidsavtale og etablert
et overordnet samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget initierer blant annet felles utviklings- og utredningsarbeid.
Den overordnede samarbeidsavtalen legger også føringer for etablering av lokale samarbeidsavtaler og
utvalg. Det er opprettet fem lokale samarbeidsutvalg
mellom foretaket og omliggende kommuner knyttet
til lokalsykehusfunksjonene ved Ringerike, Kongsberg, Bærum og Drammen sykehus samt Hallingdal
sjukestugu. De lokale samarbeidsutvalgene skal på
den ene siden implementere strategier og føringer
gitt av det overordnede samarbeidsutvalget, og på
den andre siden ivareta lokal prioritering, utvikling
og initiativ. De lokale utvalgene vil ha en viktig rolle i
forhold til å arbeide for en sammenhengende helsetjeneste. Utvalgene skal blant annet iverksette nødvendig arbeid som sikrer en helhetlig behandlingskjede for pasientene.
www.vestreviken.no
FAKTA
SAMHANDLER. - Kommunene og Vestre Viken har etablert både
overordnede og lokale samarbeidsavtaler for å stå styrket i forhold
til de nye oppgavene som følger av Samhandlingsreformen, forteller
samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF, Eva Håheim Pedersen.
Hva er samhandlingsreformen?
• Viser vei framover.
• Gir helsetjenesten ny retning.
• Forebygge framfor bare å reparere.
• Tidlig innsats framfor sen innsats.
• Få ulike ledd i helsetjenesten til å
jobbe bedre sammen.
• Flytte tjenester nærmere der folk bor.
• Flere oppgaver til kommunene
og penger til å utføre dem.
• Samle spesialiserte fagmiljøer
som er sterke nok.
• Bedre for pasientene
- sterkere brukermedvirkning.
FAKTA
Hva betyr samhandlingsreformen
for folk flest?
• Lettere å få helsehjelp lokalt.
• Folk skal få bistand til koordinering
av behandling og oppfølging.
• Tilbudet i kommunene vil bli bredere.
• Oppfølging av personer med kroniske
lidelser vil bli bedre.
• Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker
hjelp til å legge om levevaner som kan føre
til sykdom, for eksempel å endre kosthold,
komme i gang med fysisk aktivitet eller
stumpe røyken.
• Folk vil også merke mer fokus på
helsefremmende arbeid i nærmiljøet.
Fastlegen er jokeren
Praksiskonsulentordningen er sentral i Vestre Vikens samhandlingssatsning.
- Skal vi lykkes med å oppnå målene i reformen så
er samspill på tvers av forvaltningsnivåene et av
suksesskriteriene. Praksiskonsulentene er sentrale i
dette samspillet. I kraft av å være fastleger, så har
de en viktig posisjon som oppkobler til en bedre
samhandling som kan bidra til å sikre helheten og
kvaliteten i pasientforløpet. Dette gjør at praksiskonsulentene er den naturlige jokeren i kortstokken
blant alle kortene i samhandlingskjeden, sier samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF, Eva Håheim
Pedersen.
Likeverdig tilbud av høy kvalitet
- Mitt ønske for Samhandlingsreformen et at vi greier å sette i fokus det som tjener den enkelte pasient.
Alle skal få et likeverdig tilbud og behandling av høy
kvalitet. Realistisk sett så vil dette ta tid. Men satsning på kompetanseoppbygging, samarbeid mellom
kommuner og ikke minst samarbeidet mellom kommuner og helseforetak vil være det som over tid styrker tilbudet nært pasienten, sier Pedersen.
15
Forskning økt med 50 prosent
Forskning i
hundre
Forskning er lovpålagt og et viktig
satsningsområde i Vestre Viken
HF. Helseforetaket har rundt 100
forskningsprosjekter og tre innovasjonsprosjekter gående.
Forskningen skal være klinikknær. I de fem klinikkene som driver klinisk virksomhet, er det derfor egne
forskningsansvarlige. Disse er i linje til klinikkdirektørene, men forholder seg i forskningsfaglige saker
til forskningsdirektøren.
Forskningsarbeidet i Vestre Viken HF er ledet av
forskningsdirektør Bjørn Rishovd Rund, som er i
stab til administrerende direktør. Den sentrale Forskningsenheten består, foruten forskningsdirektør,
av forskningsleder Heidi Ormstad, konsulent Bente
Wiik og utdanningsleder Solveig Tørstad.
I tillegg til forskning og innovasjon har Forskningsenheten også et ansvar for den delen av utdanning
og undervisning av personellet som innebærer kontakt med universitet og høyskoler.
Forskning økt neste 50 prosent
Helseforetakenes forskningsproduksjon måles i
såkalte NIFU-poeng. Disse er basert på antall vi16
tenskapelige artikler og doktorgrader i løpet av et
år. For å få slike forskningspoeng, må publikasjoner
ha Vestre Viken HF adresse. På ett år har Vestre
Viken økt sin forskningsproduksjon med nesten
femti prosent. Det kan være noen tilfeldige variasjoner fra ett år til et annet, men denne økningen er så
betydelig at det er grunn til å anta at den representerer en utviklingstrend.
Vestre Viken HF har nå bare fire sykehus foran seg
på den listen bestående av 19 helseforetak/sykehus
som rapporterer forskningsproduksjon innenfor
Helse Sør-Øst. Forskningsdirektøren setter mye
av den økte forskningsproduksjon i sammenheng
med at det er gjort et nødvendig oppryddingsarbeid,
blant annet i forbindelse med rapportering. Likeledes at man har fått på plass en god organisering av
forskningsaktiviteten.
100 prosjekter
I tillegg til rundt 100 forskningsprosjekter av ulikt
omfang, har Vestre Viken HF også tre innovasjonsprosjekter gående.
De forskningsansvarlige i klinikkene og den sentrale
Forskningsenheten har det siste året gjort et tidkrevende, men nødvendig arbeid i å få på plass prosedyrer for forskningsaktiviteten i Vestre Viken.
www.vestreviken.no
Forskning i klinikk for medisinsk diagnostikk
En svært stor andel av pasientene som er i kontakt
med Vestre Viken HF har behov for tjenestene vi leverer i klinikk for medisinsk diagnostikk, enten det
dreier seg om laboratorieanalyser eller bildetaking.
Vi har til og med et stort nasjonalt ansvar når det
gjelder drift og service av mammografibussene.
Det er viktig å prioritere forskning for at vi skal gi et
optimalt tilbud og ha ansatte som er faglig oppdaterte og jobber for å utvikle våre tjenester. Vi tror til
og med at forskning gjør våre ansatte gladere, og at
de derfor gjør en bedre jobb!
Klinikken satser derfor på å få etablert forskningsmiljøer i alle avdelinger. Våre avdelinger er organisert
på tvers av lokalisasjoner, og dette gir muligheter til
å samle forskningskompetansen og gjøre miljøene
bedre og mer robuste. Organiseringen gir også forskere i avdelingene større muligheter til å inkludere
pasienter fra alle de fire sykehusene. Klinikken ønsker å gjennomføre prosjekter som er pasientnære,
og som kan forbedre våre tjenester på relativt kort
sikt, og prioriterer prosjekter som er nyttige for våre
pasienter på relativt kort sikt.
Forskning i medisinsk klinikk
I Medisinsk klinikk pågår det forskning på doktorgradsnivå i de fleste avdelinger.
Ved Avdeling for medisinsk forskning, som er lokali-
Forskning økt med 50 prosent
«
På ett år har
Vestre Viken helseforetak
økt sin forskningsproduksjon
med nesten femti prosent.
sert på Bærum sykehus, gjennomføres flere doktorgradsprosjekter, hvorav fire om atrieflimmer (hjerteflimmer), et om sammenhengen mellom diabetes
og hjerte-karsykdom, samt to om mage-/tarmsykdommer. Disse prosjektene skjer dels i samarbeid
med Medisinsk avdeling på Bærum sykehus.
Ved Avdeling for nevrologi, geriatri og rehabilitering
foregår et doktorgradsprosjekt om kognitiv svikt
etter hjerneslag, et om opptrening etter hofte- og
kneoperasjoner, samt et om parkinsonisme.
Ved Medisinsk avdeling på Drammen/Kongsberg
pågår et doktorgradsprosjekt om lungebetennelse
og et om blodfortynnende medisin ved hjerteinfarkt.
Ved Medisinsk avdeling på Ringerike sykehus/Hallingdal sjukestugu sammenlignes akuttinnleggelser
ved Hallingdal sjukestugu med akuttinleggelse ved
Ringerike sykehus i et doktorgradsprosjekt, og i et
annet undersøkes sammenhengen mellom magesårbakterien Helicobacter Pylori og kreftutvikling.
Forskning i Kirurgisk klinikk
Forskningsaktiviteten har de siste årene hovedsakelig vært knyttet til avdelingene for ortopedi og anestesi. De øvrige fagområdene er i utviklingsfasen, og
vi ser økende aktivitet i mage/tarm-kirurgi, urologi
og øyesykdommer. Mange av ortopediprosjektene er
knyttet til valg av riktig hofteprotese og riktig bruk
av antibiotika. Videre: Hva er best ved brudd: operasjon eller annen behandling? Flere prosjekter innen
ortopedi tar opp disse spørsmålene. Ved anestesiavdelingene er man opptatt av å finne de mest effektive kombinasjonene av smertestillende midler ved
operasjoner. Ulrich Spreng fra Bærum forsvarer sin
doktoravhandling i disse dager. Et samarbeidsprosjekt med Rikshospitalet vil kartlegge hvordan man
best forebygger blodpropp ved keisersnitt. Knyttet til
operasjonene som nå gjøres for sykelig fedme, vil vi
studere hva som avgjør graden av vektreduksjon, og
om vi kan forutsi hvem som har god effekt av operasjonen. Ved øyeavdelingen i Drammen samarbeides
med andre sykehus om å forbedre behandlingen ved
nedsatt syn på grunn av sukkersyke.
Forskning i Klinikk for psykisk helse og rus
Klinikk for psykisk helse og rus har et 60-tall forsknings- og fagutviklingsprosjekter i drift. Klinikken
har bevisst valgt å satse likeverdig og parallelt på
både forskning og fagutvikling, implementering og
innovasjon, og har organisert det meste av sin virksomhet rundt en sentral FoU-avdeling med 10 ansatte. Det er vanskelig å trekke fram enkelte blant de
mange gode prosjekter, men vi velger å nevne de fire
PhD-studiene som nå er helt i målområdet.
»
mellom den forskende terapeut og deltagere i en
forskningsprosess i studien ”Samspill mellom foreldre og premature barn”. Hun undersøkte foreldres
opplevelse av for tidlig fødsel og barnet og foreldrene i triangulær interaksjon (videoobservasjon).
Overlege Anne-Marit Langås ved Kongsberg DPS
har undersøkt samsykelighet og fant svært høy forekomst av andre psykiske lidelser blant pasienter
med misbruk eller avhengighet av rusmidler. Det ble
også grundig utredet om de psykiske lidelsene var
rusutløste eller uavhengige av rusmidlene.
Cand.polit. Bror Just Andersen har undersøkt hvilke
effekter en kort intervensjon som VIP har på endring
av kunnskap om psykisk helse og hjelpeapparatet på
kort sikt, og hvilke effekter den har på holdninger til
psykiske problemer, hjelpsøkeratferd og endring av
psykisk helse tilstand etter 6 og 12 måneder.
Psykologspesialist Dag Skjelstad kartla symptomer
som kan være typiske før utbrudd av bipolar lidelse
type II (mest depresjoner). To undergrupper ble funnet; en med tidligere og flere symptomer og tidligere
start av første affektive episode enn den andre, mer
velfungerende gruppen.
Forskning i Kvinne- og barneklinikken
Kvinne- og barneklinikken (KBK) består av flere avdelinger som representerer gode ressurser hva angår klinisk forskning. I det siste året er det igangsatt
og kontinuert en rekke forskningsprosjekter i KBK.
Dette ser allerede ut nå å resultere i flere interessante forskningsartikler.
Blant annet er man ved Føde- og kvinneavdelingen i
Bærum i gang med å undersøke hva som er årsaken
til at enkelte kvinner har store blødninger etter fødselen. Et annet prosjekt, hvor man nettopp har søkt
om midler fra Helse Sør-Øst, er en undersøkelse
som sammenligner fødselskomplikasjoner hos innvandrerkvinner og etniske norske kvinner. Videre er
det nettopp startet opp et forskningsprogram som
ser på urologiske problemstillinger hos gravide kvinner. På Barneavdelingen har man for tiden fokus på
flere interessante forskningsprosjekter. Blant annet
undersøker man stressforebyggende tiltak hos premature. Dette prosjektet har fått økonomiske midler
fra Vestre Viken. Rett syndrom, som er en viktig utviklingsforstyrrelse hos barn, er også fokus for noe
av den forskningen vi gjør. Dette prosjektet gjøres
i samarbeid med internasjonale forskningsgrupper.
Endelig er Barneavdelingen involvert i prosjekter
som ledd i samarbeid med andre forskningsgrupper,
blant annet et prosjekt omkring autisme hos barn og
et annet prosjekt vedr metabolske sykdommer.
Cand.paed.spec. Ellen Sæter Hansen ved BUPA har
skrevet om forskningsetiske dilemmaer i relasjonen
www.vestreviken.no
17
Sammen mot fedme
Ergoterapeut Elizabeth Solhjem, klinisk ernæringsfysiolog Katarzyna Johansson, fysioterapeut
Gunvor Roverud, fysioterapeut Heidi Wiik, barneoverlege Ole Jørgen Moe, sykepleier og
koordinator Torill Berg og klinisk sosionom Kersti Roald. Solhjem og Roverud er ikke
medlemmer av overvektsteamet, men jobber med rehabiliteringsuken hvor dette er et tema.
Samarbeid mot fedme
Flere og flere barn sliter med overvekt. På Ringerike sykehus har
man opprettet et eget team for å
hjelpe dem. Målet er å oppnå varig
endring av atferd, det vil si livsstil,
kosthold og aktivitet.
Rundt 60 barn er nå inne i systemet hos overvektsteamet på Ringerike sykehus. De yngste er fra fire
år. - Vi vurderer alle som blir henvist til oss, forteller
Torill Berg som er koordinator for overvektsteamet.
Vurderer alle
Henvisninger kommer som regel fra helsesøster eller fastlege. På sykehuset blir henvisningene vurdert
av lege. Barnet får en time hos lege og sykepleier,
hvor vi gjør en del undersøkelser, tar blodprøver
og kartlegger familiens livsstil. Videre blir barnet
henvist til klinisk ernæringsfysiolog og eventuelt til
fysisk aktivitet hos fysioterapeut. I tillegg til motiverende samtalene hos sykepleie får barnet og foreldrene også tilbud om samtale hos klinisk sosionom.
- Overvekt og undervekt har den samme grunnproblematikken, sier klinisk sosionom Kersti Roald ved
BUP Ringerike, som jobber på overvektspoliklinikken en dag i måneden. Hun forteller at mange foreldre ikke forstår hvorfor barna deres har blitt overvektige. - De tror at forklaringen ligger stoffskifte
eller annen hormonell forandring. Men det er veldig
sjelden det, sier Roald.
Sammensatt problem
Berg sier at det ofte er sammensatte årsaker til
barns overvekt. - Barn blir mobbet, de har vanskeligheter pga skilte foreldrene og de kan ha andre psykososiale problemer. Dette er ting som må gjøres noe
18
med før man konsentrerer seg om overvekten. Da
kommer BUP inn i bilde, sier Berg. Overvektsteamet
ønsker å ha samarbeide med helsesøster slik barn
overføres dit for/til? videre kontroller dersom det er
mulig. - Mange har gått her til oppfølging i flere år,
sier Berg.
Tålmodighet og aktivitet
Det er ikke alltid behandlingen lykkes. Noen bare
slutter, andre klarer ikke å gjøre endringen som skal
til. Dersom ikke familien følger opp, kan det være
vanskelig å lykkes.
- Vi må vise foreldrene at endring tar tid, at de må
ha tålmodighet. Vi bruker aldri slankebegrepet. Det
er ikke noe mål at alle skal bli normalvektige, men få
et sunnere kosthold og bli mer aktive, sier fysioterapeut Heidi Wiik. Allerede da får vi en helsegevinst
som er svær viktig for fremtiden. Hun tar imot henviste barn fra sykehuset til trening.
- Barn som blir henvist til meg, binder seg til å gjennomføre 16 intervalløkter. Det er den mengden
forskning viser at må til for å se en endring. Hos meg
trener de 1-2 ganger i uken, sier Wiik.
Målet er at barna skal få bedre kondisjon, så de kan
orke vanlige ting som å leke, sykle, være med på
idrettsdager. Og Ringeriksmaraton. I fjor var 12 av
barna som trener hos Wiik med, i år var det 16.
- Ringeriksmaraton er en flott gulrot, og barna trener
til det. De kan velge distanse – hel, halv, 1/4 eller 1/8.
Ingen er opptatt av hvor fort det går, bare at man
deltar, sier Wiik.
Foreldrene løper sammen med barna, og slik kommer hele familien seg i aktivitet. - Det kan være en
bøyg både for barna og foreldrene. Men når det er
gjennomført, får de en fantastisk mestringsfølelse.
Det er enkelt å komme i gang, og enkelt å planlegge,
sier Wiik, som roser Ringeriksmaraton for at de har
www.vestreviken.no
åpnet opp for at de kan delta. - Egentlig har ikke
barn under 12 år lov til å stille i konkurranse. Men vi
har fått lov til å være med. Vi starter to timer før de
andre løperne, så alle skal komme i mål, sier Wiik.
Barnelege Ole Jørgen understreker hvor viktig det er
å røre på seg. - Barn skal ha en daglig fysisk aktivitet.
Og de må få foreldrene ut på tur en dag i helgen,
sier han.
Ingen snarveier
Katarzyna Johansson er klinisk ernæringsfysiolog
og den som gir familiene veiledning om kostholdet.
Hun er glad for at teamet fungerer som det gjør.
- Tidligere brukte jeg mye tid på vanskelige samtaler, og noen ganger kom vi aldri så langt som til å
snakke om ernæring. Det er det som er så flott med
teamet, alle får tid til å jobbe med sitt felt og det blir
mer fokus på hvert enkelt fag, sier Johansson.
Hun mener at for mange forsøker å finne en enkel
utvei på overvektsproblemet. - Enkelte foreldre kommer hit og forventer at de skal få et diettopplegg. Det
sier vi konsekvent nei til. Det finnes ingen snarveier.
Mat, aktivitet, motivasjon – alt henger sammen, sier
Johansson.
Hun opplever at noe av foreldre mener at sunn mat
er for dyrt og at det tar for lang tid å lage. - Et kilo
epler koster rundt 20 kroner. Det tar en halv time før
en frossen pizza er ferdig. Å lage sunn mat behøver
ikke bety at det tar lang tid. Noen ser ikke mulighetene, sier hun. Hun understreker hvor viktig det
er å finne livsstilsendringer man orker å leve med.
Hun gir foreldrene veiledning i hva slags mat de skal
handle inn. Dessuten retter hun oppmerksomheten
mot søtt i hverdagen. - Hvis man spiser søtt hver
dag i helgen, er det tre av syv dager. I tillegg er det
bursdager hjemme, på skolen, og så videre. Man må
slutte å bruke mat som belønning, sier Johansson.
Støttem til lokalmedesinsk senter i Hallingdal
Støtte til lokalmedisinsk
senter i Hallingdal
Kommunene i Hallingdal og Vestre
Viken HF har fått Helsedialogmidler for å videreutvikle Hallingdal
sjukestugu til et lokalmedisinsk
senter.
Får økonomisk støtte
Tidligere i år ble det søkt om Helsedialogmidler
(Helse Sør-Øst) til gjennomføring av hovedprosjektet og det er nå bevilget 320.000 kroner i støtte til
hovedprosjektet.
Hvem gjør hva?
I forprosjektet er det tatt utgangspunkt i
føringer nedfelt i samhandlingsreformen:
1. Hvilke tjenester kan den enkelte
kommune i Hallingdal i fremtiden
ivareta med egne ressurser?
2. Hvilke tjenester må kommunene
sammen finne løsninger på?
3. Hvilke tjenester må kommunene og
helseforetaket finne felles løsninger på?
4. Hvilke tjenester skal helseforetaket drifte?
FAKTA
- Målet med å videreutvikle Hallingdal sjukestugu
til et lokalmedisinsk senter, er å gi befolkningen tjenestetilbud samlokalisert, desentraliserte tjenester
lokalisert ute i kommunene og ambulante tjenester,
forteller Eva Håheim Pedersen, samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF.
Hallingdal. Dette er også sentralt i regjeringens mål
for fremtidens helsetjeneste. Hallingdal tilhører de
deler av landet hvor 10 % av befolkningen har mer
enn 1 times reisevei til lokalsykehus.
LOKALMEDISINSK SENTER. Det er
bevilget 320.000 kroner i Helsedialogmidler for å videreutvikle Hallingdal
sjukestugu til et lokalmedisinsk senter.
Er modell for distrikts-Norge
Hallingdal sjukestugu har gjennom mange år som
desentralisert spesialisthelsetjeneste, og med lange
tradisjoner for samarbeid med kommunene i Hallingdal, vært modell for distrikts-Norge.
- Prosjektet lokalmedisinsk senter i Hallingdal,
med medeierskap fra Vestre Viken helseforetak, vil
også kunne ha overføringsverdi for andre distrikter
i Helse Sør-Øst og Norge – ikke minst i forhold til
innføringen av samhandlingsreformen, sier Håheim
Pedersen.
Følger opp samhandlingsreformen
Prosjektet favner vidt og fanger opp alle de store
utfordringsområdene som samhandlingsreformen
berører. Nærhet og tilgjengelighet til trygge og gode
helsetjenester er mål en over tid har arbeidet for i
Hovedprosjektet er i gang
De deltakende kommunene (med forankring i regionrådet i Hallingdal) og Vestre Viken HF (Ringerike
sykehus / Hallingdal sjukestugu) sluttførte forprosjektet 1. september 2010 og mellomprosjektet
1. februar i år. Hovedprosjektet ble startet opp
1. mars i år.
Støtte til flere prosjekter
I tillegg til prosjektet i Hallingdal har følgende prosjekter i Vestre Viken HF fått Helsedialogmidler i år:
- Dialogkonferanser (kr. 200.000,-)
- Nasjonal PKO-konferanse (kr. 50.000,-)
- Dia-helse II (kr. 195.000,-)
- Videreutvikling av frisklivskonsept (kr. 300.000,-)
Imponert over
pasienttilbudet
Hallingdal sjukestugu mottok mye
ros for pasienttilbudet og samarbeidet med kommunene i regionen, da styret i Vestre Viken HF og
ledelsen i Helse Sør-Øst besøkte
virksomheten på Ål.
IMPONERT. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente
Mikkelsen (t.v.), roste aktiviteten ved Hallingdal sjukestugu. Her
sammen med fungerende styreleder i Vestre Viken HF, Kristin Ørmen
Johnsen og administrerende direktør Nils Fr. Wisløff.
I forkant av styremøtet i august var både styret i
Vestre Viken HF og ledelsen i Helse Sør-Øst på omvisning på Hallingdal sjukestugu – og de var svært
fornøyd med hva de så.
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF,
Bente Mikkelsen, roste aktiviteten ved Hallingdal
sjukestugu.
- Dere har mye å være stolte av, sa Mikkelsen etter
å ha fått detaljert informasjon om Hallingdal sjukestugu og en omvisning i lokalene.
www.vestreviken.no
19
Sanselig for de unge
Sanselig
opplevelse
på barneavdelingen
Sanserommet ved barneavdelingen på
Drammen sykehus er blitt mye brukt siden
åpningen i begynnelsen av juni.
Rommet er innredet med mange
spennende finesser og funksjoner
som gir brukerne en unik opplevelse.
Mange muligheter
I sanserommet blir nettopp sansene
stimulert med blant annet musikk,
lyd, vibrasjoner og lyseffekter.
Her er det lavalamper - som gir en beroligende effekt, ”Det lille hvite huset”
– som gir mulighet for ro, fiberoptikk
– som gir en fortryllende effekt, kulestol med musikkvibrasjon – som gir
trykkstimulering og beroliger, prosjektør – som viser bilder av fargemiks og
preger atmosfære og varme i rommet,
vannseng – som er temperert og gir
en behagelig opplevelse, gulvmadras20
ser – slik at man kan sitte eller ligge
hvor som helst i rommet, samt boblerør som er fascinerende både med
hensyn til det visuelle og det taktile.
Sanserommet i 14. etasje på Drammen sykehus er så godt som i daglig
bruk, etter at det flotte og spennende
rommet ble offisielt åpnet 8. juni.
kravløs plass å være som skaper trygghet og ro. Rommets bruk kan bidra til
å fjerne stress, angst og smerte.
Ved hjelp av tekniske hjelpemidler,
men først og fremst den menneskelige faktor, kan en skape et miljø for
å sortere og regulere sanseinntrykkene...”
etter at man den første tiden prøvde
seg litt fram på dagtid.
- Dette er et spesielt rom som vi må ta
godt vare på. Mange har stor glede og
nytte av det og alle som har vært der
inne har vært veldig positive til tilbudet og har uttrykt stor takknemlighet,
sier Mossblad.
Sanserommet er i sin helhet gitt i gave
fra Lions Club Drammen Vest, Lions
julelotteri og flere lokale bedrifter.
En sanselig opplevelse
Praktisk bruk
Hva er et sanserom?
”...Et sanserom er et spesielt rom som
stenger unødvendige stimuli ute. Det
er et rom hvor variabler som blant annet lys og lydnivå kan kontrolleres – en
Førskolelærer ved barneavdelingen,
Ulrika Mossblad, forteller at sanserommet benyttes av både barn, ungdommer og foreldre tilknyttet alle seksjonene på barneavdelingen.
- Vi tilbyr en stund i sanserommet for
dem som ønsker og trenger det både
på dagtid, kvelder og helger, sier hun
www.vestreviken.no
Siden det er mange tekniske finesser
og funksjoner i sanserommet så kreves det en del kunnskap for å kunne
bruke rommet og veilede brukerne. En
egen ”sanseromgruppe” med ressurspersoner er derfor opplært til å bruke
rommet.
Sanselig for de unge
ET SPENNENDE ROM. Førskolelærer ved barneavdelingen,
Ulrika Mossblad, forteller at sanserommet benyttes av både barn,
ungdommer og foreldre tilknyttet alle seksjonene på barneavdelingen. Sanserommet er innredet med mange spennende finesser
og funksjoner som skal gi brukerne en unik opplevelse.
www.vestreviken.no
21
De er alltid på vakt
BUDSTIKKA. Andreas Bjørnstad og Kine Thorsen mener
de har samme interesse som de ansatte på sykehuset.
Vaktbikkjene
Skandalesykehuset. Feilbehandlet. Måtte vente i timevis. Store, svarte titler på forsiden av avisen kritiserer
sykehusene våre. Hvorfor er pressen så opptatt av helsevesenet, og hvorfor er de så negative?
- Jeg skjønner at alle kan gjøre feil. Vi er ikke ute etter
å henge ut enkeltpersoner. Men pressens oppgave
er å avdekke feil, særlig på systemnivå. Hvis systemet ikke fungerer, er det vår oppgave å vise det, sier
Silje Sjursen Skiphamn.
Spennende område
Sjursen Skiphamn er journalist i Drammens Tidende, og har jobbet med helsejournalistikk det siste
halvannet året. Hun er en av lokaljournalistene som
følger Vestre Viken nøye, og særlig Drammen sykehus. Sakene hun skriver handler både om de nære,
menneskelige historiene, og om det overordnede,
politiske systemet. - Jeg fikk utdelt et område da jeg
startet, og fant ut at det var mye mer spennende enn
jeg hadde trodd. Jeg har ingen helsefaglig bakgrunn,
og opplever noen ganger at det kan være vanskelig å
forstå hva fagfolk snakker om. Dessuten tar det tid å
forstå hvordan byråkratiet er bygd opp. Men når det
er noe jeg ikke forstår, spør jeg om igjen, sier hun.
Sjursen Skiphamn mener grunnen til at folk er opptatt av helsestoff, er at de aller fleste har et forhold
til sykehus. De kjenner noen som har vært der, eller
de har vært der selv. Hun får ofte tilbakemeldinger
om saker som har stått på trykk, både fra pasienter
og ansatte.
- Ansatte er gjerne frustrerte over økonomi og sparetiltak. Pasienter eller pårørende er gjerne misfornøyde med behandlingen de har fått. Men jeg vil
oppfordre til å tipse oss mer om alt det positive som
skjer på sykehusene, det er jo mest av det. Det vet
vi, sier hun.
Som helsejournalist opplever hun ofte saker som
berører henne. En av dem hun husker, er en ung
gutt som fikk pustestans etter å ha fått Ketorax på
Drammen sykehus.
LAAGENDALSPOSTEN. Lars Bryne
mener det er tull at avisen ikke skriver
om de positive sakene.
22
- Han ringte meg dagen etter at saken stor på trykk,
og sa ”jeg tror det er meg du har skrevet om”. Det
gjorde inntrykk, sier hun. Hun minner også om at de
som jobber i helsevesenet kan ha en annen oppfatning om hva som er alvorlig eller ikke.
- Helsepersonell er jo vant til å omgås de som er
syke. Saker gjør nok mer inntrykk på oss som ikke
er det, sier hun.
www.vestreviken.no
Angår alle
Kine Thorsen og Andreas Bjørnstad er journalister i
Asker og Bærums Budstikke. Begge har fulgt Bærum
sykehus i flere år.
- Et lokalsykehus er en stor arbeidsplass, og det har
betydning hvordan den arbeidsplassen fungerer.
Dessuten er helse noe som angår folk flest, sier
Bjørnstad.
- Vår oppgave er å dokumentere det som skjer, både
det som er bra og det som er dårlig. Vi skal skape en
arena for opplyst debatt. Vestre Viken forvalter flere
milliarder av våre skattekroner, penger som skal
redde folks liv, sier Thorsen.
Det stormet hardt rundt Bærum sykehus under ventelistesaken. Både Thorsen og Bjørnstad jobbet mye
med den.
- Vi snakket med så mange berørte. De gråt og var
fortvilte, hadde historier som var nesten uvirkelige.
Det hender at man må bite tennene sammen for å
klare å holde en distanse, sier Bjørnstad.
- Det er jo vårt sykehus også. Vi bruker det, vår familie bruker det. Vi blir ofte møtt med en holdning
om at vi er slemme, at vi lukter blod. Men hvis man
vil skape tillit, må man snakke. Vi har jo samme
interesse som de ansatte i Vestre Viken – vi vil at
sykehuset og arbeidsplassen skal være best mulig,
sier Thorsen.
Begge merker at det er vanskeligere å få folk i tale nå
enn før ventelistesaken.
- Men man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man
ikke snakker med oss. Da lar man hovedinntrykket
De er alltid på vakt
komme fra den andre parten. For vi kan ikke la være
å fortelle, da gjør vi ikke jobben vår. Men det vi vil er
å fortelle sannheten, sier Bjørnstad.
- Sannheten er mangefasettert, det vet vi. Det er lett
å bli låst i sin egen situasjon, men selv om man oppfatter at det man kan si er lite – si det, er oppfordringen fra Thorsen.
Lokalt engasjement
Lars Bryne i Laagendalsposten mener det er tull at
avisen ikke skriver om det positive som skjer på sykehusene.
FAKTA
- Før svineinfluensaen var Laagendalsposten på
Kongsberg sykehus tre ganger i uken og tok bilder
av nyfødte. Det var flere hundre gladsaker i året, det.
Søk på nettet på ordene ”glad” og ”sykehus” og se
hvor mye positivt stoff som dukker opp. De som
mener vi bare skriver negativt, leser bare det negative, sier han, og minner om at avisen ikke kan vite
at det skjer noe positivt før noen forteller om det.
Han mener svaret på spørsmålet om hvorfor avisene er opptatt av å skrive om sykehusene er enkelt:
- Folk bryr seg mye om det. Kongsberg har nok hatt
et spesielt stort engasjement gjennom mange år,
sier han.
Utdrag fra
Vær Varsom-plakaten
Bryne forteller historien om da han skrev i skoleavisen på barneskolen, og fikk et tips om å skrive noe
om forslaget om å legge ned fødeavdelingen på
Kongsberg.
Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet
og trykkefrihet er grunnelementer i et
demokrati. En fri, uavhengig presse er blant
de viktigste institusjoner i demokratiske
samfunn.
- Kongsberg sykehus har vært gjenstand for samme
problematikk så lenge jeg kan huske. Det er nok en
blanding av lokalpatriotisme, tilhørighet og stolthet.
Se på Venner av Kongsberg sykehus – det er en svær
forening, sier Bryne.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som
informasjon, debatt og samfunnskritikk.
Pressen har et spesielt ansvar for at ulike
syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten,
trykkefriheten og offentlighetsprinsippet.
Den kan ikke gi etter for press fra noen som
vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
1.4. Det er pressens rett å informere om
det som skjer i samfunnet og avdekke
kritikkverdige forhold.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter
og institusjoner, private foretak eller andre.
Gjennom en lang karriere som nyhetsjournalist, har
han opplevd mange saker som har berørt ham
- Når det skjer oppsiktsvekkende og alvorlige ting,
og jeg møter frykt og fortvilelse hos folk, gjør det
inntrykk, sier han, og nevner nedleggelsen av fødeavdelingen i Kongsberg i 2010 som eksempel.
- Det kan være vanskelig å balansere, men jeg vil
alltid snakke med alle parter – bruke hodet og vise
takt og tone, sier han.
Mer åpenhet
Alle journalistene etterlyser mer åpenhet i helsevesenet. Bryne blir oppgitt når han møter frykt for å
snakke med pressen når han tar kontakt for å skrive
en gladsak.
- Jeg er opptatt av åpenhet, åpenhet, åpenhet. Hvis
folk lurer på ting, lurer vi på det samme. Og har vi
en mistanke om at noen ikke sier alt, kommer vi ikke
til å gi oss.
Og om sin egen oppgave er han helt klar:
- Når saken står i bladet, vet jeg at jeg har gjort mitt
aller beste.
Ingen
munnkurv
i Vestre Viken HF
- Alle ansatte i Vestre Viken HF har rett til å
ytre seg på vegne av seg selv. Dette gjelder
også kritiske ytringer om virksomheten. Det
er ikke noe krav om at dette skal klareres med
eller formidles til egen leder eller andre i helseforetaket.
Det sier direktør for strategi og samfunnskontakt,
Finn Egil Holm, som viser til helseforetakets mediepolicy og prosedyre for mediekontakt hvor dette
står klart skrevet.
- Den som snakker på vegne av seg selv, skal
imidlertid gjøre dette klart for journalisten og ikke gi
inntrykk av å representere helseforetaket, sier Holm.
Det er administrerende direktør og klinikkdirektørene som har ansvar for mediekontakt. Administrerende direktør, ved direktør for strategi og samfunnskontakt, er ansvarlig for pressekontakt som gjelder
hele helseforetaket eller mer enn en av klinikkene.
Klinikkdirektørene har ansvar for pressekontakt i
klinikkene.
Den som har ansvar, kunnskap og kompetanse uttaler seg til media. Ansvaret følger linjen, men det
vil ofte være faglig kunnskap som er avgjørende for
hvem som er best kvalifisert til å uttale seg. Kompetanse er summen av faglig kunnskap, erfaring og
personlig egnethet.
FULL ÅPENHET
Alle ansatte i Vestre Viken HF har rett
til å ytre seg på vegne av seg selv, sier
direktør for strategi og samfunnskontakt
i Vestre Viken HF, Finn Egil Holm.
DRAMMENS TIDENDE: Silje Sjursen Skiphamn vil gjerne
vite mer om de positive tingene som skjer på sykehuset.
www.vestreviken.no
23
vik
en
.n
o
re
st
ww
w.
ve
Besøk oss på www.vestreviken.no
Søker du informasjon om behandlingssteder, pasientrettigheter, fritt sykehusvalg eller ventetider for ditt sykehusområde, finner du alt på én adresse: www.vestreviken.no.
Her finner du også aktuelle kurs og aktiviteter, nyheter og
informasjon om utviklingen av helsetilbudet i regionen.
Vestre Viken HF har ansvar for spesialisthelsetjenester
til 450 000 mennesker i 26 kommuner, i et område som
strekker seg fra Bærum til Hallingdal.
w ww.v es tr ev ik en.no