Transcript Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Del 2 av 5
Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug. Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
3
=n\^ZcZ
@Ve#)
=kdgYVc]^cYgZ
hb^iiZ
@Ve#*
:i\dYi^bbjc"
[dghkVg
,)
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
3
=n\^ZcZ
For deg som framtidig yrkesutøver i
oppvekst-, helse- eller sosialsektoren
vil hygiene alltid være en viktig del av
arbeidsdagen. I alt arbeid som innebærer
nær kontakt med andre mennesker, er
det fare for at du som yrkesutøver kan
spre smitte eller selv bli utsatt for smitte.
Enten du arbeider med syke som trenger
pleie, barn som skal ha mat, eller assisterer tannlegen, er det viktig å ha god
hygiene.
DbVg`gneZg\dYijcYZgYncV#=Vc[gnhZg#¢h_!iZc`ZgDbVgÄh€WaZ_Z\hb^iiZia^`ZkZa#GZ^YVg
]dhiZid\c³hbVhhZYVYZkVghVbbZc[dgcdZcYV\Zgh^YZc#DbVgeg³kYZ€]daYZVkhiVcY!d\
GZ^YVgkVgÓ^c`i^a€]dhiZZcVccZckZ^!bZc]Vc]VYYZk^hhihb^iiZiDbVga^`ZkZa#
Eksemplet viser hvordan en person kan smitte en annen. Smitte spres gjennom det vi kaller
smittekjeden, og det er derfor viktig å bryte denne kjeden. I denne delen skal du lære om smittekjeden og hvordan vi kan forebygge smitte.
Vi utsettes stadig for mikroorganismer, blant annet virus og bakterier, som kan gjøre oss syke.
Likevel blir vi ikke syke hver gang vi er i kontakt med et smittestoff. Grunnen til det er at kroppen forsvarer seg mot mikroorganismer. De gangene vi blir syke, er det som oftest kroppens
forsvar som tar knekken på mikroorganismene. Hvordan kroppens forsvar er bygd opp og fungerer, skal du også få lære i denne delen.
A²g^c\hi^eh
Du har sikkert blitt smittet av andre mange ganger. Tenk etter hva du vet om hvordan du har
blitt smittet. Kanskje husker du også hvordan kroppen reagerte når du var syk?
Noter disse erfaringene. Organiser gjerne notatene i bobler rundt problemstillingen/emnet.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
,*
@Ve^iiZa)
=kdgYVc]^cYgZhb^iiZ
<hWb³h[fbWd[d
C€gYj]VgVgWZ^YZibZYYZiiZ
`Ve^iaZi!h`VaYj`jccZ/
00\_³gZ\gZ^Z[dg]kVYZcZc`ZaiZ
`Vc\_³gZ[dg€]daYZkZYa^`Z
Zi\dYi^bbjc[dghkVgd\[dgZ"
Wn\\Zhb^iiZhegZYc^c\!d\
[dg`aVgZ]kVhb^iiZhegZYc^c\
`Vc[³gZi^a#
DgY[dg`aVg^c\Zg/
;dgZWn\\Zhb^iiZhegZYc^c\/
I^aiV`[dg€]^cYgZhb^iiZhegZYc^c\#
Hb^iiZhegZYc^c\/9ZiViZihb^iiZ"
hid[[hegZghZ\#
Sigrid er lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i en barnehage. På hennes avdeling er barna fra ett til tre år. I historien nedenfor ser vi at hun får god bruk for det hun lærte
på skolen om smitte, og hvordan hun skal hindre at smitten
sprer seg.
:bbVh^iiZghi^aaZd\Wn\\ZgbZYaZ\d`adhhZcZ#H^\g^Y
hncZh:bbVhZga^iiWaZ^`jid\\€gWdgii^a]ZccZ[dg€
`_ZccZdb]jcZgkVgb#H^\g^Yhe³gdb]jc]VgYZiWgV!
d\:bbVh^Zg]jc]VgkdcYi^bV\Zc#9Ziaj`iZghdbdb
YZiZgWZ]dk[dg€h`^[iZWaZ^Z#H^\g^YiVgbZYhZ\:bbV
e€WVYZi!iVgVkWaZ^Vd\h_Z``ZghVbi^Y^\db:bbV]Vg
[ZWZg#IZgbdbZiZgZik^hZg(-!(•8#6k[³g^c\ZcZginciÓn"
iZcYZ!d\H^\g^Yb^hiZc`ZgVi:bbV]Vg[€iidb\Vc\h"
hn`Z#=jckZiViYZihb^iiZgaZiii^aYZVcYgZWVgcV!h€\dY
]n\^ZcZZgZ`higVk^`i^\#
H^\g^Y`VhiZgZc\Vc\h]Vch`ZcZd\YZcWgj`iZWaZ^Vd\
`cniZghVbbZch³eeZaedhZc#=jckVh`Zg]ZcYZcZ\dYi
d\YZh^cÒhZgZghiZaaZWdgYZibZYheg^i#=jch^Zg[gVi^aYZ
VcYgZe€VkYZa^c\Zc!d\ZcVkYZbg^c\Zg[dgZaYgZcZha^`
ViYZ`Vc]ZciZ:bbV#AZ\d`adhhZcZ[€gZcdb\Vc\^
deekVh`bVh`^cZchVbbZcbZYYZi:bbV]Vghe^hid\
Ygj``ZiVk#BZchYZkZciZge€Vi[Vgh`Va]ZciZ:bbV!
hZiiZgYZhZ\a^iijccVYZVcYgZd\hZg^ZcWd`#
Sigrid vet at feber og diaré kan være tegn på omgangssyke.
Hun prøver å hindre at smitte spres til de andre barna:
00 Hun bruker engangshansker når hun skifter bleie.
00 Hun knyter sammen søppelposen med den
brukte bleia.
00 Hun vasker hendene sine.
00 Hun desinfiserer stellebordet med sprit.
00 Hun desinfiserer legoklosser, bestikk, glass og
tallerken i oppvaskmaskinen.
00 Hun holder Emma unna de andre barna mens
hun venter på at far skal komme.
,+
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Hvis du arbeider et sted der det er mange mennesker, for eksempel i en barnehage eller skole, på et sykehjem eller et sykehus, er
det stor fare for å kunne spre smitte til mange. Med kunnskap
om hygiene og gode hygienevaner i arbeidsliv og privatliv kan du
bidra til å forebygge sykdom hos deg selv og andre. Til tross for
mye kunnskap om hvordan smitte spres, er det stadig nye episoder med spredning av smittestoff, for eksempel salmonella i mat
og forurensning av drikkevann.
I dette kapitlet skal du lære om hva du kan gjøre for å forebygge
at smitte spres til andre. For å vite hva du skal gjøre, må du først
kjenne til smittekjeden, som beskriver hva som må til for at smitte
kan spres. Så må du vite hva du skal gjøre for å forebygge smittespredning.
Før du går videre
Les læreplanmålet på forrige side og lag deg dine
egne læringsmål.
Les historien om Sigrid en gang til, og tenk deg – ut fra det Sigrid
gjør – hvordan omgangssyke smitter.
Tenk på en gang du var syk. Vet du på hvilken måte du ble smittet, og kunne du hindret at du ble smittet? Kjenner du til andre
smittemåter?
Når du har arbeidet deg
gjennom hele kapitlet, kan
du sjekke om du har nådd
målene dine.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
77
=kdgYVch`_Zghb^iiZ4
@jcch`Vedb]kdgYVc
hb^iiZhegZh!Zgb^cYgZZcc
'%%€g\VbbZa#
Hb^iiZ`_ZYZcWZhi€gVk
hb^iiZhid[[!hb^iiZ`^aYZ!
hb^iiZb€iZd\hb^iiZbdi"
iV`Zg#
Det er mindre enn 200 år siden vi forsto hvordan smittespredning skjer. Ikke før omkring 1850 oppdaget dr. Ignaz Semmelweis at smittestoff ble overført med hendene fra døde til friske
levende. Ingen trodde på han. I dag har vi god kunnskap om
hvordan mikroorganismer smitter fra ett menneske til et annet.
Denne kunnskapen er grunnlaget for å forstå hva vi må gjøre for
å hindre smittespredning.
For at en skal bli smittet av en infeksjon, må disse faktorene være
til stede:
00 smittestoff
00 smittekilde (eller smittebærer) med smitteutgang
00 smittemåte
00 smittemottaker med smitteinngang
Disse faktorene utgjør det vi kaller en smittekjede.
Hb^iiZhid[[
Hb^iiZ" Hb^iiZ"
`^aYZ
b€iZ
Hb^iiZbdiiV`Zg
Vi skal se på et eksempel som viser smittekjeden.
H^a_ZZge€h`daZcd\`_ZccZgVi]jc[gnhZg#:\Zcia^\[³aZg]jc
hZ\^``Z^[dgbd\ajgZge€db]jch`VaYgV]_Zb#=jckZa\Zg
€Wa^jiYV\Zc!bZc[³g]jc`dbbZghZ\]_Zb!]Vg]jcd\h€
[€ii]dYZe^cZ!Wa^iih€g^]VahZcd\]dhiZg#H^a_ZiZc`ZgVi]jc
VciV\Za^\k^h]Vg[€ii^cÓjZchV#H^a_ZWa^g]_ZbbZ[gVh`daZc^igZ
YV\Zg#C€g]jc`dbbZgi^aWV`Ze€h`daZc![€g]jc]³gZVic€Zg
:kVhn`#9V]Vg_Z\h^``Zgihb^iiZi:kV!iZc`ZgH^a_Z!]jch^iiZg
_dgZiikZYh^YZcVkbZ\#
Vi skal nå se på hvordan Silje smittet Eva og knytte begrepene i
smittekjeden til eksemplet:
Smittestoffet er her influensavirus. Silje har viruset i seg; dermed
er Silje smittekilde (og smittebærer). Smittestoffet kommer ut
fra Silje gjennom dråper (smitteutgang). Når Silje hoster, sprer
influensaviruset seg ved at dråper fra hosten kommer inn i Eva
gjennom nese og munn (smitteinngang). At dråpene med smit,-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
testoffet fraktes i lufta, kaller vi smittemåten. Eva er smittemottaker. Når Eva har fått i seg smittestoffet, har også hun blitt smittekilde (og smittebærer). Slik føres smitten videre.
For å hindre en infeksjon er det nok å bryte ett av leddene i
kjeden. Vi skal se nærmere på de enkelte leddene i smittekjeden.
Smittestoff
Smittestoff er mikroorganismer som kan gjøre oss syke. Mikroorganismer betyr små organismer, men de fleste av dem kan ses
i et mikroskop. Det er mange typer mikroorganismer. De vanligste som kan gjøre oss syke, er:
:: bakterier
:: sopp
:: protozoer
:: virus
Smittestoff er mikroorganismer som bakterier,
sopp, protozoer og virus.
Har du hørt om noen av disse før? Hva har du hørt om dem?
Vi skal se nærmere på mikroorganismene og hvordan de kan gjøre
oss syke.
Bakterier
Det er bakterier nesten overalt, men bare noen av dem gjør oss
syke. Bakterier er en helt nødvendig del av livet på jorda. Uten
dem ville ikke annet liv vært mulig. De lever i samspill med planter, dyr og mennesker. Mange bakterier bryter ned dødt organisk
materiale, og det er bakterier som sørger for å omdanne døde
blader til jord. Andre bakterier lever på og i menneskekroppen, og
noen bakterier beskytter oss mot andre bakterier som kan gjøre
oss syke. Eksempler på noen sykdommer som er forårsaket av
bakterier, er gonoré, hjernehinnebetennelse, sårinfeksjon, lungebetennelse, urinveisinfeksjon og tuberkulose.
Bakterier er en nødvendig
del av livet på jorda, men
noen gjør oss syke.
Bakteriene som kan gjøre oss syke, trives godt med de forholdene
som er i menneskekroppen. I menneskekroppen er det:
:: næringsstoffer – fra kroppen vår
:: temperatur på ca. 37 °C
:: surhetsgrad med pH på ca. 7,4 – som i blod og vevsvæske
:: fuktighet – 65 prosent av kroppen er vann
:: oksygen, som vi puster inn og transporterer til cellene
Bakteriene som gjør oss
syke, trives i menneskekroppen.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
79
Noen få bakterier kan ikke leve hvis det er oksygen til stede. Stivkrampebakterien er en slik bakterie. De trives i dype sår der det
ikke er oksygen.
7V`iZg^ZcZhdeeWn\c^c\
7V`iZg^ZcZa^\cZg`gdeeZch
XZaaZg#CdZc]Vgd\h€`VehZa
d\ÓV\ZaaZg!d\cdZcegdYj"
hZgZg\^[ihid[[Zg#
Bakteriene er bygd opp omtrent som de cellene vi har i kroppen,
bortsett fra at de har cellevegg utenfor cellemembranen.
`VehZa
XZaaZkZ\\
ÓV\Zaa
I tillegg har noen bakterier
00 kapsel som gjør det vanskelig for kroppen å ødelegge
bakterien
00 flageller som gjør at bakterien kan bevege seg og dermed
spre seg lettere
00 giftstoffer (toksiner) som gjør oss syke
7V`iZg^ZcZhhegZYc^c\
7V`iZg^ZcZ[dgbZgZghZ\
gVh`i#
7V`iZg^ZhedgZgZgWV`iZg^Zg
hdb]Vg\€ii^YkVaZ#
Når bakteriene oppholder seg på et sted der de trives, formerer
de seg. I løpet av et par timer kan én bakterie ha blitt til mange
tusen. Noen bakterier kan gå inn i en slags dvaletilstand når forholdene rundt dem blir dårlige. Når bakteriene er i dvaletilstand,
kalles de bakteriesporer. Bakteriene kapsler seg inn, tørker inn og
blir mindre. Bakteriesporer kan tåle opp til 120 °C uten å dø, og
de kan leve i flere år. De fraktes med støv, og når de kommer til et
sted der de trives, vil de igjen omdannes til bakterier og fortsette å
formere seg.
Hdee
Hdeea^\cZgd\h€`gdeeZch
XZaaZg#
-%
Soppene ligner også cellene i kroppen vår, men de er litt større
enn bakteriene. Noen av soppene kan føre til sykdom, men de
fleste er nyttige. Det finnes mange typer mikroskopiske sopper i
naturen. Mange av dem får døde dyre- og planterester til å mugne
og råtne, bare noen få er sykdomsframkallende.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Muggsoppene kan være både nyttige og skadelige. En spesiell type
muggsopp brukes til å lage medisinen penicillin, som er en type
antibiotikum. Mange oster blir lagd ved hjelp av muggsopper
som danner stoffer med god smak. Men det finnes også skadelige muggsopper som vokser på matvarer som ost og syltetøy. De
kan inneholde giftstoffer (toksiner), og slik muggsopp bør derfor
fjernes. Fordi muggsoppen har forgreininger som kan vokse ned i
maten, må vi fjerne mer enn det som er synlig.
Gjærsopp brukes til å heve bakverk og til å lage alkohol. En
spesiell gjærsopp finnes normalt i slimhinner, blant annet i munnhulen og i kvinnens skjede. Her lever den i balanse med noen
bakterier. Denne balansen kan forstyrres ved for eksempel antibiotikabehandling som dreper bakterier som normalt finnes der. Da
kan soppen formere seg og gi infeksjon.
De vanligste sykdomsframkallende soppene gir hudinfeksjon,
som neglsopp og fotsopp.
Sopp er nyttig i mange
sammenhenger – noen kan
gjøre oss syke.
Protozoer
Protozoene regnes som de minste blant dyreartene. De er så små
at vi må bruke mikroskop for å se dem. Derfor grupperer vi dem
sammen med mikroorganismer. De er encellete, men større enn bakterier og sopp. Noen
av dem kan gi sykdom hos mennesker, blant
flagell
annet smittsom infeksjon i skjeden. Protozoer kan også finnes i katteavføring, som kan
føre til fosterskade dersom gravide utsettes
for denne smitten.
I tropiske strøk er protozoer mer utbredt
og fører oftere til sykdom, for eksempel
malaria.
Protozoene er mikroskopiske dyr. Noen kan gjøre
oss syke.
Virus
Alle virus kan gi sykdom.
Virus er ikke levende, men
formerer seg inni levende
celler.
Virus er den minste organismen en kjenner til som kan gi infeksjon. Alle virus kan gi sykdom. Virus har ikke eget stoffskifte,
men formerer seg ved å trenge inn i levende celler og overta produksjonen i cella. Enkelte virus kan gå inn i en dvaletilstand, men hvis allmenntilstanden blir svekket,
«våkner» viruset opp igjen og gir symptomer. Et
eksempel er herpesviruset, som ligger i dvale i nerveceller som er knyttet til for eksempel munnviken
og gir munnsår. Eksempler på andre sykdommer
som forårsakes av virus, er forkjølelse, influensa,
vannkopper, vorter, hepatitt og aids.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
arvestoff
81
Hb^iiZ`^aYZ
Hb^iiZ`^aYZcZgYZghb^iiZ"
hid[[Zidee]daYZghZ\#D[iZhi
ZgYZibZccZh`ZghdbZg
hb^iiZ`^aYZc#
Smittekilden er der mikroorganismene eller smittestoffet kommer
fra, og oftest er mennesker smittekilden. Et menneske som har
lungebetennelse, er smittekilde (smittebærer) av det smittestoffet
som gir lungebetennelse. I noen tilfeller er dyr smittekilden. Et
eksempel på det er en hund som har rabies (hundegalskap). Den
er smittekilden til smittestoffet som gir rabies. Infisert mat og
vann kan også være en smittekilde.
Når vi har et smittestoff i oss, kan vi smitte andre:
00 før vi blir syke
00 mens vi er syke
00 etter at vi har vært syke
00 uten at vi er syke (frisk smittebærer)
>c`jWVh_dchi^YZgi^YZc[gV
k^ZgWa^iihb^iiZi!i^ak^Wa^g
hn`Z#
-'
Den tiden det tar fra vi får smitten i oss til vi blir syke, kalles
inkubasjonstid. Inkubasjonstiden varierer fra sykdom til sykdom,
fra noen timer som ved matforgiftning, til mange år som ved aids.
De fleste barnesykdommene har en inkubasjonstid på ca. to uker.
Noen sykdommer smitter i inkubasjonstiden, altså før en selv vet at
en er smittet. Da er det vanskelig å hindre at andre blir smittet.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Noen eksempler på sykdommer, inkubasjonstid og når sykdommen smitter:
Sykdom
Inkubasjonstid
Når sykdommen smitter
vannkopper
2 uker
fra noen dager før utslettet bryter ut,
til skorpene har falt av
influensa
1–4 dager
fra to dager før til to dager etter sykdomsutbruddet
hepatitt (B)
2–6 måneder
fra en er smittet til 4–5 uker etter
sykdomsutbruddet (sykdommen
varer vanligvis i et par måneder)
kikhoste
5–14 dager
fra sykdomsutbrudd og
i opptil 6 uker
For de fleste sykdommene er vi mest smittefarlige etter at sykdommen har brutt ut. Det gjelder for eksempel ved forkjølelse og
influensa, som gir store mengder smittestoff i nese og svelg. Vanlige symptomer ved forkjølelse og influensa er å hoste og nyse, og
på denne måten slynges smittestoffet ut og kan overføres til andre.
Vi er oftest mest smittsomme når vi er syke.
Etter en sykdomsperiode er det mindre smittestoffer i kroppen.
Likevel kan vi være smittebærere. Vi føler oss friske, er ute blant
folk igjen og treffer flere mennesker enn i sykdomsperioden.
Det hender også at vi kan ha et smittestoff i oss uten at vi blir
syke av det; vi er friske smittebærere. Friske smittebærere kan
smitte mange fordi de ikke vet at de bærer smitte i seg.
Frisk smittebærer er en
som har smittestoffet i seg,
men er frisk.
For at en smittebærer skal kunne smitte andre, må smittestoffet ha
en smitteutgang. En smitteutgang vil si måten smittestoffet kommer ut av kroppen på.
Smittestoffet kommer ut
av smittekilden gjennom
en smitteutgang.
Smittestoffet kan komme ut med
:: urin og avføring
:: spytt og slim
:: blod og vevsvæske
:: sæd og skjedesekret
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
83
Hb^iiZb€iZ
Hb^iiZb€iZZgb€iZchb^i"
iZhid[[ZidkZg[³gZh[gVZci^a
ZcVccZc#
Når det er sykdomsframkallende mikroorganismer til stede, vil
det alltid være en mulighet for smitte. For at et menneske skal bli
smittet, må smittestoffet overføres fra en smittekilde til en smittemottaker, som oftest er det fra et menneske til et annet. Denne
overføringen kalles smittemåte. Hvis vi kjenner smittemåtene, har
vi bedre muligheter for å
bryte dem. De viktigste
tiltakene for å hindre at
noen blir smittet, er å
bryte smittemåtene.
De ulike smittemåtene er:
00 kontaktsmitte, direkte og indirekte
00 luftsmitte/dråpesmitte
00 mat- og vannsmitte
00 blod- og vevssmitte
00 mor–barn-smitte
HZe€YZja^`Zhb^iiZb€iZcZhdbZga^hiZideedkZc[dg#
@_ZccZgYji^acdZchn`YdbbZghdbZgdkZg[³gie€Y^hhZ
b€iZcZ49^h`jiZgbZYZcbZYZaZk#
-)
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Kontaktsmitte
Kontaktsmitte vil si at smittestoffet overføres ved direkte eller
indirekte kontakt med smittekilden.
:: Direkte kontakt kan være et håndtrykk, et kyss eller samleie.
Seksuelt overførbare infeksjoner overføres ved direkte kontakt.
:: Ved indirekte kontakt blir smittestoffet overført fra den som
har smittestoffet, til en gjenstand, og fra gjenstanden til en
som ikke har smittestoffet. For eksempel kan smittestoffet
overføres ved at flere bruker samme dørhåndtak, brusflaske,
såpestykke eller vannkran.
Kontaktsmitte vil si at
smittestoffet overføres
ved direkte eller indirekte
kontakt.
Luftsmitte/dråpesmitte
Luftsmitte/dråpesmitte vil si at smittestoffet fraktes med støv eller
dråper gjennom lufta. Når vi hoster eller nyser, slynges det ut en
mengde små dråper. Hvis disse dråpene inneholder smittestoff, er
det stor risiko for at smitten overføres til andre. Selv om dråpene
faller ned på gulvet, kan smittestoffet virvles opp igjen i støv. Mye
støv og skitt gir gunstig miljø for mikroorganismene. Er det varmt
og fuktig, vil smittestoffene trives ekstra godt.
Når dråpene med smittestoff legger seg på gjenstander som
senere tas i bruk av andre, får vi en kombinasjon av smittemåter –
luftsmitte og indirekte kontaktsmitte.
Luftsmitte/dråpesmitte vil
si at smittestoffet fraktes
med støv eller dråper gjennom lufta.
Mat- og vannsmitte
Mat- og vannsmitte vil si at smittestoffet overføres gjennom mat
og drikke. Smittestoff i mat kan stamme fra mange steder. Det
kan være urene hender, en som hoster eller nyser på maten, feil
oppbevaring eller behandling av mat og smittede dyr.
Når vi reiser til utlandet, kan vi bli syke fordi det ofte er andre
mikroorganismer i maten og vannet der enn de vi er vant til.
Mat- og vannsmitte vil si at
smittestoffet overføres
gjennom mat og drikke.
Blod- og vevssmitte
Blod- og vevssmitte vil si at smittestoffet kommer inn i kroppen
gjennom sår eller direkte inn i blodet. Vanlige årsaker er forurensede sår, særlig ved dype stikksår, dyrebitt og infiserte sprøytespisser. Dette kan forårsake for eksempel stivkrampe, hundegalskap,
hepatitt B, hepatitt C og hiv-infeksjoner.
Insektsmitte er en undergruppe av blod- og vevssmitte. I vårt
land er det ikke vanlig at insekter sprer sykdommer, bortsett fra
flått (se side 337). I tropiske land forekommer insektsmitte oftere.
Eksempler er tsetseflua, som kan gi sovesyke, og mygg, som kan
overføre malaria.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Blod- og vevssmitte vil si at
smittestoffet kommer inn
gjennom sår eller direkte i
blodet.
85
BdgÄWVgc"hb^iiZ
BdgÄWVgc"hb^iiZk^ah^ViZc
hn`bdghb^iiZg[dhiZgZik^V
WadYZi#
Mor–barn-smitte vil si at en syk mor smitter fosteret via blodet.
Sykdommer som overføres på denne måten, er for eksempel hepatitt B, aids, syfilis, toksoplasmose og røde hunder. Disse sykdommene kan føre til alvorlig sykdom eller skade på fosteret. Faren for
å få røde hunder er liten i dag, fordi alle barn og unge får tilbud
om vaksine mot denne sykdommen. Gravide kvinner som reiser
til Syden, advares spesielt mot smitte fra katter og hunder for å
unngå toksoplasmose, en sykdom som kan føre til store misdannelser hos fosteret.
Hb^iiZbdiiV`Zg
Hb^iiZbdiiV`ZgZgYZchdb
Wa^ghb^iiZi!d\hb^iiZhid[[Zi
b€`dbbZhZ\^cc\_Zccdb
`gdeeh€ec^c\ZgZaaZgh`VYZi
]jY#
Smittemottaker er den som blir smittet. For at vi skal kunne bli
smittet, må smittestoffet finne en vei inn i kroppen. Det kaller vi
smitteinngang. Smitteinngang kan være:
00 munnen (til mage-/tarmkanalen)
00 nesa (til bihuler, ører, luftveier og lunger)
00 øyne
00 urinrøret (til urinblære og nyrer)
00 skjeden (til underlivsorganene)
00 skadet hud
Når smittemottaker er blitt smittet, er han samtidig blitt smittekilde og dermed en smittebærer. Gjennom smitteutgangene kan
smittestoffet komme ut, og med ulike smittemåter kan han smitte
andre. Hvis ikke kjeden brytes, føres den smittsomme sykdommen videre.
AV\Zc]^hidg^Zdbhb^iiZ`_ZYZchdbYj[dgiZaaZgi^aZc
bZYZaZk#7gj`WZ\gZeZcZhb^iiZhid[[!hb^iiZ`^aYZbZY
hb^iiZji\Vc\!hb^iiZb€iZ!hb^iiZ^cc\Vc\!hb^iiZbdiiV`Zg
^]^hidg^ZcY^c#;dgiZaa]^hidg^Zc[dg]kZgVcYgZZiiZge€#
-+
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Hvordan kan vi bryte smittekjeden?
I dagens samfunn er det mange tiltak som bidrar til å hindre
smitte. God hygiene er et tiltak som har vært kjent lenge. Sykepleier Florence Nightingale klarte å redusere dødeligheten blant
sårede soldater i Krimkrigen 1853–1856, fra 42 prosent til 2
prosent ved hjelp av god hygiene. I moderne tid har vi fått mer
kunnskap, og i tillegg har vi fått både antibiotika og vaksiner som
bidrar til å redusere smitte.
God hygiene er et viktig
tiltak for å bryte smittekjeden.
Tiltakene for å hindre smittespredning er:
:: personlig hygiene
:: mathygiene
:: renhold
:: desinfeksjon
:: sterilisering
:: isolasjon
:: antibiotika
:: vaksine
:: samfunnshygiene
Personlig hygiene
Personlig hygiene er et stort felt, men i denne sammenhengen
handler det først og fremst om ikke å spre mikroorganismer til
andre. Like viktig er det å ikke overføre andres mikroorganismer
fra en person til en annen. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-,
helse- og sosialsektoren vil du ofte være fysisk nær mange mennesker, og er dermed en mulig smittespreder.
Både fra hud, hår og klær kan vi spre smittestoffet. I tillegg
trives mikroorganismene godt i smykker og ringer. God personlig
hygiene for å hindre smitte er derfor viktig.
Du kan spre smitte fra hud,
hår, klær og smykker.
Tiltakene er:
:: God håndhygiene.
:: Regelmessig dusj og hårvask, og håret bør samles hvis det
er langt.
:: Rene klær (på helseinstitusjoner skiftes arbeidstøy daglig).
:: Ikke bruke smykker, ringer og klokke når du arbeider nær
mennesker og med mat.
:: Hoste og nyse vekk fra andre, og bruke papirlommetørkle,
som kan kastes.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
87
=€cY]n\^ZcZ
=€cY]n\^ZcZcZgYZik^`i^\"
hiZZc`Zaii^aiV`Zi[dg€[dgZ"
Wn\\Zhb^iiZhegZYc^c\#
Håndhygienen regnes som det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning. I stor grad er det hendene vi bruker når vi
arbeider med mennesker. Vi tar på mennesker og alt utstyr som vi
bruker når vi arbeider med dem. For å hindre smittespredning fra
person til person, eller fra person til mat, må vi vaske hendene eller
desinfisere dem. Vi skal se nærmere på hvordan håndvask og hånddesinfeksjon skal utføres.
GZ\aZg[dg\dY]€cY]n\^ZcZ
=ZcYZcZh`VakVh`Zh^b^chi
(%hZ`jcYZg#
Håndvask med såpe og vann
00 Hendene skal være fri for ringer, smykker, neglelakk, kunstige negler. Armbånd og klokke tas også av.
00 Hendene fuktes med vann, og såpe fordeles slik at alle flater
blir fuktige.
00 Gni alle deler av hendene med såpe i minst 30 (helst 60)
sekunder.
00 Skyll såpa grundig av under rennende vann.
00 Tørk huden grundig med engangs håndtørkepapir.
Håndvask i minst 30 sekunder gir mikrobereduksjon på 99 %.
(Kilde: Folkehelseinstituttet/www.fhi.no)
Hånddesinfeksjon er et godt alternativ til håndvask når du arbeider. Når du ikke er synlig forurenset på hendene, skal du bruke
hånddesinfeksjon.
=€cYYZh^c[Z`h_dc
=€cYYZh^c[Z`h_dch`VakVgZ^
b^chi&*hZ`jcYZg#
--
Hendene skal være fri for ringer, smykker, neglelakk,
kunstige negler. Det er en fordel at armbånd og klokke
også tas av.
00 Hendene må være synlig rene og tørre når desinfeksjonsmidlet påføres.
00 Bruk minimum 3 ml desinfeksjonsmiddel, men alltid så
mye at alle flater på hendene blir fuktige.
00 Gni inn middelet til huden blir tørr, minst 15 (helst 30)
sekunder.
Hånddesinfeksjon i minst 15 sekunder gir mikrobereduksjon
på 99 %.
(Kilde: www.fhi.no)
00
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Mathygiene
God hygiene på kjøkkenet er viktig for å hindre vekst og spredning
av sykdomsframkallende bakterier og sopp. Bakterier og sopp er de
vanligste mikroorganismene som spres gjennom matvarer. Hvis du
ikke behandler matvarene riktig, risikerer du å spre smitte til alle som
spiser maten. Det kan få alvorlige konsekvenser. På side 167 kan du
lese mer om hvordan du kan hindre smittespredning på kjøkkenet.
God hygiene på kjøkkenet
hindrer spredning av bakterier og sopp.
Renhold
For å fjerne mikroorganismer kan vi vaske. Når vi vasker, fjerner
vi mikroorganismer mekanisk. Det letter renholdet hvis rommene er innredet slik at det er lett å komme til på alle overflater.
Møbler, gardiner og tepper samler støv, særlig hvis de har lodden overflate. Et teppe kan inneholde opp til én kilo smuss per
kvadratmeter uten at det er synlig på overflaten. Løse tepper bør
derfor tas ut og bankes, mens faste tepper må rengjøres med teppebanker med jevne mellomrom.
Husstøvmidden lever av flass fra huden og trives derfor spesielt
godt i senga. Det hjelper å støvsuge sengene og lufte sengetøyet.
Hovedrengjøring, det vil si grundig rengjøring, bør gjøres
minst én gang i året. Da er det spesielt viktig å fjerne smuss fra
områder hvor det er fuktig, og der det kan ligge matrester. På
begge steder trives mikroorganismer godt.
Tidligere ble det alltid brukt såpe og vann når vi vasket. Av
hensyn til både inventaret og miljøet anbefales det i dag å bruke
mindre vann og forurensende vaskemidler. Nye hjelpemidler som
mikrokluter og mopp har ført til at rengjøringen i større grad gjøres med lite eller uten vann og såpe.
Mikroorganismer fjernes
mekanisk når vi vasker.
Støv samles i møbler, tepper og gardiner, og husstøvmidd trives i senga.
Renhold utføres i dag med
lite vann og såpe.
Desinfeksjon
Desinfeksjon uskadeliggjør mange sykdomsframkallende mikroorganismer. Desinfeksjon er nødvendig når det samme utstyret
skal brukes av flere personer i for eksempel en barnehage eller
et sykehus. Desinfeksjon kan gjøres med høy temperatur eller
med kjemiske desinfeksjonsmidler. Eksempler på desinfeksjon
med høy temperatur er å koke utstyr, bruke oppvaskmaskin med
85 grader på vannet og dekontaminator, som brukes til utstyr
som vaskevannsfat, urinflaske og bekken på sykehus og sykehjem.
Hvis utstyret ikke tåler høy temperatur, kan man bruke kjemiske
desinfeksjonsmidler. Blodsøl bør også alltid behandles med kjemisk desinfeksjon.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Desinfeksjon uskadeliggjør mange sykdomsframkallende mikroorganismer
og brukes på utstyr som
flere bruker. Desinfeksjon
gjøres med høy temperatur eller kjemiske desinfeksjonsmidler.
89
HiZg^a^hZg^c\
HiZg^a^hZg^c\[_ZgcZgVaaZ
b^`gddg\Vc^hbZg!bZc`gZ"
kZgheZh^Zaijihing#
Når vi steriliserer noe, dør alle mikroorganismer. Utstyr som skal
brukes på områder der det skal være fritt for bakterier, skal være
sterilisert. Det gjelder for eksempel under huden og i nedre luftveier. Sprøyter og operasjonsutstyr er sterilisert. Det finnes flere
steriliseringsmetoder, og alle krever spesielt utstyr. Eksempler er
autoklavering og stråling.
H³`e€>ciZgcZiid\ÒccjibZgdbVjid`aVkZg^c\d\
hig€a^c\#=kdgd\c€gWgj`ZhYZi4
>hdaVh_dc
>hdaVh_dck^ah^€]daYZbZc"
cZh`ZghdbZghb^iiZi!jccV
VcYgZ[dg€^``ZhegZhb^iiZ#
Isolasjon vil si å stenge ute smittestoffet. Når vi holder oss hjemme
fra skole eller jobb noen dager på grunn av en smittsom sykdom,
er det en måte å isolere seg på som hindrer at flere blir smittet.
Isolasjon brukes daglig for å hindre smittespredning i sykehus.
Mennesker med alvorlige smittsomme sykdommer behandles på enerom med mer eller mindre strengt smitteregime. Smitteregime vil si
regler for hvilke tiltak som trengs til ulike smittsomme sykdommer.
6ci^W^di^`V
6ci^W^di^`VZgZcbZY^h^c
hdbYgZeZgZaaZg]ZbbZg
b^`gddg\Vc^hbZg#
BnZWgj`VkVci^W^di^`V`Vc
\^bdihiVcYhYn`i^\Zb^`gd"
dg\Vc^hbZg#
6ci^W^di^`V]_ZaeZg^``Zbdi
k^gjh^c[Z`h_dcZg#
I 1928 oppdaget biologen Alexander Fleming en sopp som kunne
drepe bakterier. Soppen produserte et stoff som kalles penicillin.
Penicillin er en type antibiotika. Siden da har det blitt utviklet
mange ulike typer antibiotika. Antibiotika dreper eller hemmer
levende mikroorganismer slik at de ikke kan gjøre mer skade på
en som er smittet. Antibiotika kommer av anti ’imot’ og bios ’liv’.
Antibiotika har først og fremst til oppgave å hjelpe en syk til å bli
frisk. Men ved å gjøre den syke frisk, vil også smittespredning hindres.
Bruk av antibiotika har den ulempen at enkelte bakterier og
sopper som normalt skal være i eller på kroppen, også drepes,
og bakterier eller sopper som ikke reagerer på antibiotika, kan
formere seg og føre til sykdom. Det er også mulig for bakterier
å utvikle motstandskraft (resistens) mot et antibiotikum, slik at
behandlingen ikke hjelper. Ved høyt forbruk av antibiotika kan en
risikere at mange bakterier utvikler resistens.
9^h`jiZg]k^a`Z`dchZ`kZchZgYZi`Vc[€[dgdhhViWV`iZg^"
ZcZWa^ggZh^hiZciZ4
.%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Hvis det er et virus som har angrepet, hjelper ikke antibiotika.
Antibiotika hjelper bare mot levende celler som bakterier, sopp
og protozoer. Virus er ikke levende celler og reagerer derfor ikke
på antibiotika. Det er bare noen få virus det finnes medikamenter
mot. De fleste virusinfeksjoner går over ved hjelp av kroppens
eget forsvar.
Vaksine
I tillegg til kunnskap om smitte har det de siste 50 årene blitt
utviklet mange vaksiner. Det har hatt stor betydning for utbredelse av smittsomme sykdommer.
I Norge har vi et vaksinasjonsprogram som tilbys alle barn og
unge. Det er vaksiner mot både virussykdommer og bakterieskapte sykdommer. Eksempler på virussykdommer som det gis
vaksiner mot, er meslinger, kusma og røde hunder. Kikhoste,
stivkrampe og tuberkulose er eksempler på sykdommer som forårsakes av bakterier. Vaksinene i vaksinasjonsprogrammet er mot
sykdommer som kan føre til komplikasjoner.
I dag tilbys følgende vaksiner:
Vaksine forebygger mange
infeksjonssykdommer.
Alder
Vaksinasjon mot
3 måneder
difteri-stivkrampe-kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt
5 måneder
difteri-stivkrampe-kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt
11–12 måneder
difteri-stivkrampe-kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt
15 måneder
meslinger-kusma-røde hunder
6–8 år
poliomyelitt
11–12 år
difteri-stivkrampe
12–13 år
meslinger-kusma-røde hunder
humant papillomavirus (HPV) (bare jenter) (1. gang skoleåret
2009/2010)
Ungdomsskolen
poliomyelitt, tuberkulose
(Kilde: www.helsenett.no)
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
91
>cc[³g^c\Vk=EK"kV`h^cZ
KV`h^cZcbdi]jbVcieVe^aadbVk^gjh=EKWa^g^cc[³gihdbZc
YZaVkWVgcZkV`h^cVh_dchegd\gVbbZi[dg_ZciZge€,#`aVhhZig^cc
[gVd\bZYh`daZ€gZi'%%.$'%&%#=EK"kV`h^cZcWZh`niiZgbdiYZ
ineZcZVk=EKhdbZg€ghV`i^ab^chi,%egdhZciVki^a[ZaaZcZVk
a^kbdg]Vah`gZ[i#
@^aYZ/lll#[]^#cd
I tillegg kan vi få vaksiner i forbindelse med utenlandsreiser. Det
er egne vaksinasjonskontorer som har oversikt over hvilke vaksiner
som trengs for å reise til ulike land.
KV`h^cZchk^g`c^c\
KV`h^cZ»ajgZg¼`gdeeZci^a€
Wn\\Zdee[dghkVg#
Når vi får vaksine, får vi en liten mengde døde mikroorganismer,
eller en del av en mikroorganisme som ikke er sykdomsframkallende. På den måten «lures» kroppen til å tro at det er et angrep,
og den bygger opp forsvar mot mikroorganismen. Neste gang
kroppen møter den samme mikroorganismen, vil forsvaret raskt
kunne komme i gang, og vi blir ikke syke. Vaksiner beskytter i
flere år. Noen vaksiner varer hele livet. Alle vaksinene vi får som
barn, gir oss beskyttelse på denne måten.
I svangerskapet foregår det vaksinering av barnet. Mors ferdiglagde
forsvar overføres til fosteret. Også gjennom morsmelka overføres
det forsvar fra mor til barn. Dette forsvaret varer fra noen måneder
opptil et par år. Senere må barnet bygge opp sitt eget forsvar. Vaksine kalles kunstig immunisering. Når vi blir syke og bygger opp
;dhiZgZi[€g[ZgY^\aV\Zi[dg"
hkVg[gVbdg#
.'
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
et forsvar gjennom sykdomsforløpet, kalles det naturlig immunisering. Når vi ikke blir syke fordi vi har hatt sykdommen før,
eller vi har fått vaksine, sier vi at vi er immune mot sykdommen
det gjelder.
Når du er immun, blir du
ikke syk.
Samfunnshygiene
Daglig har vi glede og nytte av alle hygienetiltakene i kommunen
vi bor i. Vi drikker vann og spiser mat uten å være redde for å bli
syke av det. Avfall og kloakk/avløpsvann blir tatt hånd om.
Kommunens hygienetiltak er viktig for at miljøet rundt oss
skal være helsemessig godt å være i og ikke smittefarlig. Men den
enkeltes innsats for å ta vare på miljøet er minst like viktig.
Du må bidra for at det skal
være god hygiene i samfunnet.
Hvordan ville det ha vært om du ikke kunne stole på
om vannet i springen var rent og om maten du kjøper,
er uten farlige bakterier?
Hvordan ville det ha vært der du bor, om ingen
hentet avfall?
Vi skal se på noen forhold kommunen tar seg av for å forebygge
smittespredning.
:: Vannet undersøkes og renses.
For å sikre at vannet ikke er smittefarlig, kontrollerer vannverkene
daglig hvor mye bakterier det er i vannet. Er det for mye bakterier
i vannet, tilsettes klor for å uskadeliggjøre sykdomsframkallende
bakterier. I tillegg til at vannverkene kontrollerer, blir også brønnvann kontrollert i mange kommuner. All forurensning i vannet
kan ikke renses bort. Derfor er det viktig at den enkelte gjør mest
mulig for ikke å forurense drikkevannskildene.
Maten gjennomgår streng kontroll.
Alle matvarer i Norge gjennomgår en streng kontroll, og innhold
av blant annet bakterier blir undersøkt. Det er Mattilsynet som
utfører dette. I tillegg følger Mattilsynet opp bestemmelser om
hvordan og hvor lenge matvarer kan oppbevares. Matvarene skal
ha datostempling slik at forbrukerne selv kan kontrollere holdbarheten. Som forbruker er det viktig at du følger med på dette.
Mattilsynet foretar dessuten inspeksjon på utsalgssteder og serveringssteder. De kontrollerer at matvarene oppbevares og behandles
hygienisk forsvarlig.
Vannet renses og kontrolleres. Du må beskytte drikkevannskildene.
::
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Maten kontrolleres av Mattilsynet.
Du må passe på holdbarhetsdato og behandle og
oppbevare mat riktig.
93
Avfallet hentes, oppbevares eller resirkuleres.
I den vestlige verden produseres og forbrukes det stadig mer.
Resultatet blir store mengder avfall. Kommunene har ansvar for
oppbevaring og behandling av avfall. Mange kommuner har innført ordninger med kildesortering og resirkulering. Kildesortering
går ut på å sortere avfallet, for eksempel å legge matrester ett sted,
papir et annet sted og glass og metall et tredje sted. Hensikten
med kildesortering er å bruke stoffene om igjen (resirkulering), og
redusere problemene med avfall. Den enkeltes innsats er å redusere mengden avfall og sortere avfall som kan resirkuleres.
@dbbjcZciVghZ\VkVk[Va"
aZi#9jb€`^aYZhdgiZgZd\
`VhiZb^chibja^\#
00
6ka³ehkVccgZchZh#9jb€
^``Zh`naaZcZY[Vga^\Vk[Vaa#
00
.)
Avløpsvannet renses for bakterier.
Kommunen renser avløpsvann og kloakk. Avløpsvannet inneholder avføring, vann og alt annet som vi skyller ned i do eller vask.
I avløpsvannet er det blant annet mikroorganismer i enorme
mengder, hovedsakelig tarmbakterier, men også sykdomsframkallende bakterier. Hvis tarmbakteriene fra kloakk kommer i kontakt
med mennesker gjennom drikkevann, eller forurensede matvarer,
kan det føre til mage- og tarminfeksjoner.
Noen tarmbakterier fører til så alvorlig diaré at situasjonen kan
bli livstruende. Et eksempel på en slik bakterie er salmonellabakterien. Det er viktig at den enkelte tenker gjennom hva de skyller
ned i toalettet eller vasken.
All forurensning kan ikke hindres, og vi vil aldri klare å stoppe
smittespredning hundre prosent. Men tiltakene i samfunnet og
innsatsen til hver enkelt av oss vil bidra i riktig retning.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
Sammendrag
Hvordan skjer smitte?
Kunnskap om hvordan smitte spres er mindre enn
200 år gammel. I dag vet vi at smittekjeden består
av smittestoff, smittekilde, smittemåte og smittemottaker.
Smittestoff er mikroorganismer som bakterier,
sopp, protozoer og virus.
Bakterier er en nødvendig del av livet på jorda,
men noen av dem gjør oss syke. Bakteriene som
gjør oss syke, trives i menneskekroppen. Bakteriene formerer seg raskt.
Sopp er nyttig i mange sammenhenger, men noen
kan gjøre oss syke.
Protozoer er mikroskopiske dyr. Noen av dem kan
gjøre oss syke.
Virus formerer seg inni levende celler. Alle virus
kan gi sykdom.
Smittekilden er der smittestoffet oppholder seg.
Det er oftest i et menneske. Et menneske som er
smittekilde, kaller vi en smittebærer.
Tiden fra vi er blitt smittet til vi blir syke, kalles
inkubasjonstid. Oftest er vi mest smittsomme når vi
er syke. Noen kan også være friske smittebærere.
Det vil si at de har smittestoffet i seg, men er selv
ikke syk. Smittestoffet kommer ut av smittekilden
gjennom en smitteutgang.
Smittemåten er måten smittestoffet overføres fra
en til en annen. Det finnes flere måter:
Kontaktsmitte vil si at smittestoffet overføres ved
direkte eller indirekte kontakt. Indirekte kontakt vil
si at smittestoffet overføres via en gjenstand.
Luftsmitte vil si at smittestoffet fraktes med støv
eller dråper gjennom lufta.
Mat- og vannsmitte vil si at smittestoffet overføres
gjennom mat og drikke.
Blod- og vevssmitte vil si at smittestoffet kommer
inn gjennom sår eller direkte i blodet.
Mor–barn-smitte vil si at en syk mor smitter fosteret via blodet.
Smittemottaker er den som blir smittet, og smittestoffet må komme seg inn gjennom smitteinnganger som er kroppsåpninger eller skadet hud.
Hvordan bryte smittekjeden?
Personlig hygiene, mathygiene, renhold, desinfeksjon, sterilisering, isolasjon, antibiotika, vaksine
og generell samfunnshygiene er viktige tiltak for å
bryte smittekjeden.
Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å
forebygge smittespredning. Hendene skal vaskes
i minst 30 sekunder; hånddesinfeksjon skal vare i
minst 15 sekunder.
Desinfeksjon uskadeliggjør mange sykdomsframkallende mikroorganismer og brukes på utstyr som
flere bruker. Desinfeksjon gjøres med høy temperatur eller kjemiske desinfeksjonsmidler. Sterilisering fjerner alle mikroorganismer, men krever
spesielt utstyr.
Antibiotika er medisiner som dreper eller hemmer mikroorganismer. Mye bruk av antibiotika kan
gi motstandsdyktige mikroorganismer. Antibiotika
hjelper ikke mot virusinfeksjoner.
Vaksine forebygger mange infeksjonssykdommer.
Vaksine «lurer» kroppen til å bygge opp forsvar.
Samfunnshygiene
Kommunene utfører mange hygienetiltak, blant
annet sørger de for rent drikkevann, renser avløpsvannet og henter, oppbevarer og resirkulerer avfall.
Mattilsynet utfører streng kontroll med matvarer.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
95
Pqqhbwfs
Lpsu!ph!hpeu
Nfs!!hkÀsf
' IZ\chb^iiZ`_ZYZcd\hZiie€cVkc#
(* IZ\cb^`gddg\Vc^hbZg!hb^iiZ`^aYZcZbZY
ji\Vc\hedgiZg!hb^iiZb€iZcZd\hb^iiZbdi"
iV`ZgZcbZY^cc\Vc\hedgiZge€hidgZVg`!
d\]Zc\YZi]ZaZdee^g^`i^\gZ``Z[³a\Ze€
kZ\\Zc#
( CZkcja^`Zhb^iiZhid[[Zg#
) =kVZgZcb^`gddg\Vc^hbZ4
* <^Z`hZbeaZge€ViWV`iZg^ZgZgcnii^\Z#
+ <^Z`hZbeaZge€hn`YdbbZghdbZg[dg€ghV"
`ZiVkWV`iZg^Zg#
, =k^a`Z[dg]daY\_³gViWV`iZg^ZcZig^kZh4
- IZ\cZcWV`iZg^Zd\hZiie€cVkc#
. =kdggVh`i`VcZcWV`iZg^Z[dgbZgZhZ\4
/ <^Z`hZbeaZge€]kVhdee`VcWgj`Zhi^a#
'& <^Z`hZbeZae€hn`YdbhdbZg[dg€ghV`Zi
VkZchdee#
'' =kVZgZcegdidod4<^Z`hZbeZae€Zchn`Ydb
hdbZg[dg€ghV`ZiVkZcegdidod#
'( =kdgYVc[dgbZgZgk^gjhhZ\4<^Z`hZbeaZg
e€hn`YdbbZghdbZg[dg€ghV`ZiVkk^gjh#
') =kVbZcZhbZYZchb^iiZ`^aYZ4
'* =kVZg^c`jWVh_dchi^Y4<^Z`hZbeZae€
]kdgaVc\^c`jWVh_dchi^YYZiZge€cdZc
hn`YdbbZg#
'+ =kVbZcZhbZYZchb^iiZji\Vc\!d\]k^a`Z
]Vgk^4
', =kVbZcZhbZYhb^iiZb€iZ47Zh`g^kja^`Z
hb^iiZb€iZgd\]kVYZ^ccZW²gZg#
'- =kVZgZchb^iiZbdiiV`Zg4
'. =kVbZcZhbZYZchb^iiZ^cc\Vc\!d\]k^a`Z
]Vgk^4
'/ A^hideei^aiV`Yj`Vc^kZg`hZiiZ[dg€]^cYgZVi
hb^iiZhegZh#
(& 7Zh`g^keg^ch^eeZcZ[dg]€cYkVh`#
(' =kVZgVci^W^di^`V4=kV`VcYZiWgj`Zhbdi!d\
]k^a`Zcb^`gddg\Vc^hbZ]_ZaeZgYZi^``Zbdi4
(( =k^a`ZkV`h^cZgi^aWnh^Cdg\Z^YV\4
() =k^a`Zi^aiV`[dgZ\€g^hVb[jccZi[dgVi]n\^"
ZcZch`Vak²gZ\dY!d\]kVb€YjhZak\_³gZ
[dg€W^YgVi^aYZi4
.+
(+ AV\ZceaV`Vihdbk^hZg]kdgYVc]ZcYZcZh`Va
kVh`Zh#£ke€€kVh`Z]ZcYZcZha^`YZihi€ge€
eaV`ViZc#=kdgk^aYj]Zc\ZeaV`ViZc4
(, =k^a`Zhb^iiZb€iZgigdgYjZgV`ijZaaZ^YZi
ng`ZiYjk^ajiYVccZYZ\i^a4=k^a`Z]n\^ZcZ"
i^aiV`igdgYjZgk^`i^\Z^YZing`Zi[dg€]^cYgZ
hb^iiZhegZYc^c\4
(- H³`e€lll#[]^#cdd\ÒccjibZgdbZc
hb^iihdbhn`YdbYjk^aa²gZbZgdb#
;^cc[gVbi^a]k^a`Zihb^iiZhid[[hdb\^ghn`"
YdbbZc!]k^a`Zchb^iiZji\Vc\d\hb^iiZ^cc"
\Vc\hdbZgkVca^\hi!d\]k^a`Zcb€iZYZc
hb^iiZge€#IZc`d\h€\_Zccdb]kdgYVcYj
`Vc[dgZWn\\ZViYjhZakWa^ghb^iiZiVkYZccZ
hn`YdbbZc#
(. IZc`\_Zccdbd\h`g^kcZY]kdgYVcYj^kVgZ"
iVgeZghdca^\]n\^ZcZ^YV\a^\a^kZi#
(/ =kdgYVchiZaaZgYjZ\ZcWda^\ZaaZgYZcYZaZc
VkWda^\ZchdbYj]VgVchkVg[dg4:gWda^\Zc
^ccgZYZiha^`ViYZiZgaZii€]daYZYZigZci4
=k^a`ZZcYg^c\ZgW³gZkZcijZai\_³gZhYZg
YjWdg4
)& H³`e€>ciZgcZiid\Òccjidbja^`Zb€iZg€
hiZg^a^hZgZe€#=VghiZg^a^hZg^c\hb€iZcWZinY"
c^c\[dg]kdgaZc\ZcdZZghiZg^ai4
)' KZcc^ccZcY^cZgb^h[dgc³nYbZYViaZ\Zc
^``Z\V]ZccZVci^W^di^`VYV]jckVg]dh]Vc
bZYkdcYi^]VahZc#;dg`aVg]ZccZ]kdg[dg]jc
^``Z[€gVci^W^di^`VkZYZck^gjh^c[Z`h_dc#
)( 9^h`jiZg]kdg[dgcdZckZa\Zg€^``ZkV`h^cZgZ
h^cZWVgc#=kVigdgYj`Vck²gZ\gjccZgi^a
YZi4
)) =kV`^aYZhdgiZgZgYjYZgYjWdg4@jccZYj
hdgiZgibZg4
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:: Hvordan hindre smitte
Kap.
I dybden
34 Forklar sammenhengen mellom en smittekilde og en smittebærer. Hvorfor bruker vi
noen ganger disse begrepene om hverandre?
37 Les i en felleskatalog eller www.felleskatalogen.no og finn fram til ulike typer antibiotika.
Lag en oversikt over det du har funnet ut.
35 Søk på Internett og finn fram til ulike desinfeksjonsmidler. Presenter det du har funnet,
for medelever.
38 Ta kontakt med kommunen og spør hvordan
de sørger for hygienen i kommunen. Spør
også hva du som innbygger kan gjøre for å
bidra til at hygienen er god.
36 Det finnes ulike regler for å hindre smittespredning av smittsomme sykdommer. Søk på
Internett for å finne ut mer om dette. Presenter
det du har funnet, for medelever eller lærer.
39 Søk på Mattilsynet på Internett og lag en kort
beskrivelse av hva de arbeider med.
Praktisk
:: Bruk agarskåler og ta prøver fra forskjellige steder på skolen, for eksempel dørhåndtak,
vannkran eller spyleknapp på toalettet. Ta også prøve fra fingrene dine før og etter håndvask. Sett agarskålene i varmeskap noen dager. Hva er resultatet?
:: Rollespill ulike smittemåter og få fram hvordan du kan hindre smitte ved de ulike smittemåtene.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
97
@Ve^iiZa*
:i\dYi^bbjc[dghkVg
<hWb³h[fbWd[d
Lene arbeider på et apotek. I det siste har det vært mange
innom apoteket for å kjøpe nesespray.
C€gYj]VgVgWZ^YZibZYYZiiZ
`Ve^iaZi!h`VaYj`jccZ/
00\_³gZ\gZ^Z[dg]kVYZcZc`ZaiZ
`Vc\_³gZ[dg€]daYZkZYa^`Z
Zi\dYi^bbjc[dghkVgd\
[dgZWn\\Zhb^iiZhegZYc^c\d\
[dg`aVgZ]kVhb^iiZhegZYc^c\
`Vc[³gZi^a
DgY[dg`aVg^c\Zg/
>bbjc[dghkVg/@gdeeZch[dghkVg
bdi^c[Z`h_dcZg#
Hb^iiZhegZYc^c\/6iZihb^iiZhid[[
hegZghZ\#
BZYh€bVc\Z`jcYZghdbhcj[hZg!]dhiZgd\cnhZg!Zg
YZi`Vch`_Z^``Zh€gVgiVi_Z\ZgWa^iihn`!iZc`ZgAZcZ#
:\Zcia^\Wa^g]jch_ZaYZc[dg`_³aZi!bZcYZih^hiZ]VakZ
€gZi]Vg]jck²gi[dg`_³aZiid\Vc\Zg#AZcZiZc`ZgZiiZg
]kdg[dgYZi]VgWa^iih€cc#=jc]Vga²giVia^khhi^aZc]Zc"
cZhe€k^g`Zg^bbjc[dghkVgZi!d\]jcb€^ccg³bbZVi
]jc^``Z]VghiZaih€\dYibZYhZ\hZakZiiZgVi]jcÓniiZi
[dghZ\hZak#
9Zi]VgWa^iibnZ\ViZ`_³``ZcbVi!d[iZa^iia^iZh³kc!d\
]jc]VgigZciWVgZcdZc[€\Vc\ZgYZih^hiZ]VakZ€gZi#9Zi
]_ZaeZg]ZaaZg^``ZVi]jc^i^aaZ\\i^a[jaa_dWW]Vg_dWWZi
Z`higV[dgY^bVc\Ze€VediZ`Zi]Vgk²gihn`Z#9Zi]Vg[³gi
i^aViYZi]VgWa^iia^iZi^Yi^a]n\\Za^\Zi^c\hdb\^gdkZg"
h`jYY!hdb]dWWnZgd\hVbk²gbZYkZccZg#
I eksemplet ovenfor kan vi lese om flere forhold som kan
ha ført til at Lene ble smittet av forkjølelse, selv om hun
vanligvis ikke pleier å bli forkjølet. Vi ser at Lene har
00 spist mye usunn mat
00 sovet for lite i perioder
00 vært lite fysisk aktiv
00 arbeidet mye
00 hatt lite tid til å gjøre hyggelige ting på fritiden som
gir overskudd og trivsel.
00 mange rundt henne er syke
Alt dette og enda mer påvirker immunforsvaret vårt.
I dette kapitlet skal du lære hvordan immunforsvaret er
bygd opp og fungerer.
.-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve#
;;!Fu!hpeu!jnnvogpstwbs
AZha²gZeaVcb€aZie€[dg"
g^\Zh^YZd\aV\YZ\Y^cZ
Z\cZa²g^c\hb€a#
C€gYj]VgVgWZ^YZiYZ\
\_Zccdb]ZaZ`Ve^iaZi!`Vc
Yjh_Z``ZdbYj]Vgc€YY
b€aZcZY^cZ#
;³gYj\€gk^YZgZ/
Tenk etter sist du ble smittet av en sykdom. Hvordan tror du ditt
immunforsvar var da du ble smittet? Var det noe du kunne ha
gjort i forkant for å styrke immunforsvaret ditt?
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
..
>bbjc[dghkVgZi
>bbjc[dghkVgZiZg`gdeeZch
[dghkVgbdi[gZbbZYZ
b^`gddg\Vc^hbZg!gZV`h_dc
e€VcYgZ[gZbbZYZhid[[Zg
d\jkVca^\ZXZaaZg#
Immunforsvaret er kroppens forsvar mot fremmede mikroorganismer og reaksjon på andre fremmede stoffer. Immunforsvaret kan
også oppdage celler som har forandret seg, som ved utvikling av
kreft. Ved allergi skjer en uønsket aktivisering av immunforsvaret.
Vi kan dele immunforsvaret inn i
00 ytre forsvar
00 indre forsvar
9ZinigZ[dghkVgZi
9ZinigZ[dghkVgZih`Va
]^cYgZVib^`gddg\Vc^hbZg
`dbbZg^cc^`gdeeZc#
£nZ
£gZ
Det ytre forsvaret har som oppgave å hindre at mikroorganismer
kommer inn i kroppen og dermed gjør oss syke. Vi har ytre forsvar på
huden og i alle åpningene eller inngangsportene til kroppen. Vi skal
se nærmere på noen av måtene det ytre forsvaret beskytter oss på:
00 normalflora
00 surt miljø
00 flere lag celler
00 hår
00 slimhinner med slim
CdgbVaÓdgV
>cci^a
aj[ikZ^ZcZ
>cci^abV\Z"
iVgb`VcVa
En viktig del av det ytre forsvaret er kroppens normalflora. Normalflora er de millioner av mikroorganismer som er på huden og i
flere åpninger i kroppen vår. Normalfloraens viktigste oppgave er
=jYZc
>cci^a
jg^ckZ^ZcZ
>cci^a
`_³cchdg\VcZg
&%%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve#
;;!Fu!hpeu!jnnvogpstwbs
å hindre andre skadelige mikroorganismer i å slå seg ned, fordi det
verken er nok plass eller næring. Dermed beskytter de mot infeksjoner. Vi har normalflora på huden, i de øvre luftveiene (nese,
svelg), i tarmen og i skjeden.
CdgbVaÓdgVZgb^`gddg\V"
c^hbZghdbZge€d\^
`gdeeZc!d\hdbWZh`niiZg
`gdeeZc#
Normalfloraen kan føre til sykdom hvis den havner et sted den
ikke skal være. For eksempel kan bakterier som normalt er i
tarmen, gi urinveisinfeksjon (blærekatarr) hvis de kommer over
til urinrøret.
CdgbVaÓdgVZc`Vc\^
hn`Ydb]k^hYZc]VkcZg
[Z^ahiZY#
Hjgib^a_³
Hjgib^a_³WZh`niiZgbdi
hn`Ydb[dgY^b^`gddg\V"
c^hbZcZ^``Za^`ZgYZi#
Mikroorganismene som kan gjøre oss syke, trives ikke i surt miljø.
Surt miljø vil si en pH som ligger under 7. På huden har vi normalt en pH på ca. 5,5, og i skjeden er det normalt en pH på ca.
4. I magesekken er pH helt nede på ca. 1,5, og der er det vanskelig for mikroorganismer å overleve. Urinens pH kan variere, men
ofte er den under 7, og urinen gjør dermed miljøet lite vennlig for
mikroorganismene.
0
1
[i
hV
Z
V\
B
2
3
4
Z
j^X
gdc
H^i
c_
ah^
eZ
6e
5
6
[[Z
@V
7
8
9
a` dY
eZ
h€
BZ 7a
c
³c
<g
10
11
12
13
g
akZ
KV
j
Ze
h`
14
V
dY
h
^h`
i
jh
@V
BVc\ZaV\XZaaZg
Både på huden og i skjeden hos kvinner er det mange lag med celler. Mange lag celler blir som en beskyttende vegg det er vanskelig
for smittestoff å trenge gjennom. Les mer om vev på side 185.
BVc\ZaV\XZaaZgZgkVch"
`Za^\€`dbbZ\_Zccdb[dg
b^`gddg\Vc^hbZg#
=€gd\ha^b
Hår kan ha flere funksjoner. Hår i nesa filtrerer lufta for støvpartikler som kan inneholde mikroorganismer, og de fester seg
til slimet fra neseslimhinnene. Slimet inneholder stoffer som kan
drepe mikroorganismer. Mikroorganismer som likevel kommer
forbi, møter flimmerhår i luftveiene. Flimmerhår beveger seg i
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
=€gÒaigZgZgd\YniiZg
b^`gddg\Vc^hbZgWdgi#
Ha^bZi[Vc\Zgdeed\
`Vcjh`VYZa^\\_³gZb^`gd"
dg\Vc^hbZg#
&%&
takt og dytter slimet som er i luftveiene, oppover mot svelget.
I øret fester smittestoff seg til ørevoks, og flimmerhårene som
er i ørekanalen, dytter ørevoks med mikroorganismer og annen
skitt ut av øregangen.
9Zi^cYgZ[dghkVgZi
9Zi^cYgZ[dghkVgZiWZhi€g
^hidg\gVYVk]k^iZWadY"
XZaaZg#9ZdeeYV\Zg[gZb"
bZYZb^`gddg\Vc^hbZg!
[gZbbZYZhid[[Zgd\jcdg"
bVaZXZaaZg#
9Zi^cYgZ[dghkVgZi`Vc
[V\dXniiZgZ!aV\ZVci^hid[[
d\YgZeZ#
;V\dXnidhZ/
B^`gddg\Vc^hbZ
=k^iWadYXZaaZ
Hvis mikroorganismene ikke blir stoppet av det ytre forsvaret,
men kommer seg inn i kroppen, vil mikroorganismene møte
det indre forsvaret. Det indre forsvaret består i stor grad av hvite
blodceller. Alle hvite blodceller produseres i beinmargen inne i
knoklene. Derfra fraktes de med blodet rundt i kroppen og angriper fremmede mikroorganismer eller unormale celler.
På alle mikroorganismer og andre celler er det et kjennemerke
(antigen). De hvite blodcellene klarer å skille mellom kroppens
normale celler og mikroorganismer og de som er fremmede, ved
hjelp av antigenet. Når de hvite blodcellene oppdager fremmede
antigener på mikroorganismer eller unormale celler, starter angrepet. Måtene de hvite blodcellene forsvarer kroppen på, er å:
00 «spise» (fagocyttere) fremmede mikroorganismer
00 drepe celler som har forandret seg til kreftceller, eller som
har virus i seg
00 produsere antistoff som binder seg til antigenet på mikroorganismene og hindre dem i å gjøre skade
B^`gddg\Vc^hbZ
Wa^giViidee
6ci^hid[[
B^`gddg\Vc^hbZc
Wa^g[dgY³nY
=k^iWadYXZaaZhdb
aV\ZgVci^hid[[
B^`gd"
dg\Vc^hbZ
6ci^\Zc
B^`gddg\Vc^hbZc
ZgWdgiZ
CdZc]k^iZWadYXZaaZg]jh`Zg
[gZbbZYZVci^\ZcZg#
&%'
HVbbZc`ajbeZYZ
b^`gddg\Vc^hbZg
En type hvite blodceller blir igjen i blodet etter infeksjonen og
husker det fremmede antigenet til senere. Hvis det samme antigenet kommer inn i kroppen en annen gang, vil de hvite blodcellene
raskt kunne lage antistoffer for å stoppe de fremmede mikroorganismene.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve#
;;!Fu!hpeu!jnnvogpstwbs
Når mikroorganismene kommer inn i kroppen, vil vi oftest merke
det og bli syke. Da får vi enten en infeksjon i en del av eller i hele
kroppen. Det kan være en hoven, rød og vond finger, eller vi får
feber og føler oss slappe. Det indre forsvaret arbeider da for å
bekjempe infeksjonen.
C€gb^`gddg\Vc^hbZcZ
`dbbZg^cc^`gdeeZc!
k^ak^d[iZhibZg`ZYZid\
Wa^hn`Z#
6aaZg\^
Mange forskjellige stoffer, ikke bare mikroorganismer, kan fungere
som antigener. Enkelte mennesker får en reaksjon fra immunforsvaret mot stoffer som andre ikke reagerer på. Eksempler på
slike stoffer er pollen, dyrehår og enkelte matvarer. Antigener som
framkaller en slik immunreaksjon, kalles allergener. Tilstanden
kalles allergi.
6aaZg\^Zg€gZV\ZgZe€kVc"
a^\Zhid[[Zg![dgZ`hZbeZa
edaaZcd\YngZ]€g#GZV`h_d"
cZgZgi€gZg!hcjZd#a#
6ci^\ZcZghdb[gVb`VaaZg
ha^`^bbjcggZV`h_dc`VaaZh
VaaZg\ZcZg#
En person som er allergisk mot noe, vil ha antistoffer mot dette
allergenet i kroppen. Antistoffene reagerer med å binde seg til spesielle celler som inneholder blant annet mye av et stoff som kalles
histamin. Når allergenet fanges av antistoffene, reagerer cella som
antistoffet sitter på, med å sende ut histamin. Histamin er årsaken
til den reaksjonen som kommer. Reaksjonen kan være tårer fra
øynene, tette luftveier eller snue. I verste fall kan det frigjøres så
mye histamin at det fører til blodtrykksfall og sirkulasjonssvikt –
allergisk sjokk.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
:ceZghdchdbZgVaaZg"
\^h`bdicdZ!k^a]VVci^"
hid[[ZgbdiYZiiZVaaZg\Z"
cZi^`gdeeZc#
&%(
=kVh`_Zgc€gk^Wa^ghb^iiZi4
K^Zghb^iiZic€gb^`gddg\V"
c^hbZcZZg`dbbZi^cc^
`gdeeZc#C€gb^`gddg\Vc^h"
bZcZ]Vg[dgbZgihZ\!hiVg"
iZgYZi^cYgZ[dghkVgZih^ii
VgWZ^Y#9Zi\^gd[iZ[ZWZg#
Når en sykdomsframkallende mikroorganisme har kommet inn
i kroppen, sier vi at vi er blitt smittet. Det kan ta alt fra noen
timer, dager, uker eller helt opp til flere år fra vi blir smittet, til vi
blir syke. I denne perioden, som kalles inkubasjonstid, formerer
mikroorganismene seg. Når det har blitt en viss mengde av dem,
påvirker de kroppen og får kroppens indre forsvar til å begynne
sitt arbeid. Hvilke symptomer vi da får, er avhengig av hvilken
mikroorganisme som har angrepet oss.
Et vanlig symptom ved infeksjonssykdommer er feber. Det
skilles ut stoffer som påvirker et senter i hjernen som styrer kroppens temperatur. Mange mikroorganismer dør når temperaturen
er over 38 °C. Feberen er antagelig en del av kroppens forsvar.
Hvis vi får en lokal infeksjon i for eksempel et sår, får vi en
betennelsesreaksjon i det infiserte området. Det innebærer at
blodgjennomstrømningen øker, fordi blodårene er utvidet. Det
fører til at flere hvite blodceller kommer fram til det betente
området. Forsvarsarbeidet gjør at såret og området omkring blir
rødt, varmt, hovent og ømt.
=kdgYVciVkVgZe€^bbjc[dghkVgZi4
Vårt eget bidrag til å ha et godt immunforsvar er å ha en livsstil
som bygger oss opp både fysisk og psykisk.
HZe€ejc`iZcZcZYZc[dgd\hcV``bZYZcbZYZaZkdb
]kdgYVcYj`Vc\^YZ\hZak\dYZ\Zcdbhdg\#
@Vch`_ZigZc\ZgYj€gZeZiZgZYZihdbhi€gdbhVbbZc"
]Zc\ZcbZaadba^khhi^ad\]ZahZ^`Ve^iiZa&4
>bbjc[dghkVgZie€k^g`Zh
Vkb€iZck^aZkZge€#<dY
Z\Zcdbhdg\\^g\dYi
^bbjc[dghkVg#
&%)
Kort fortalt innebærer dette:
00 sunt kosthold
00 nok søvn og hvile
00 fysisk aktivitet
00 god personlig hygiene
00 ikke røyke eller snuse
00 måtehold med alkohol
00 ikke misbruke piller og
narkotika
00 ikke stresse
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
ha det godt med seg selv
og andre
00 ha en positiv innstilling
og gjøre ting som gjør
en glad
00 sørge for å gi seg selv
mentalt «påfyll» slik at en
fornyer seg og får utfordringer som beriker både
seg selv og andre
00
@Ve#
;;!Fu!hpeu!jnnvogpstwbs
Vi blir ikke nødvendigvis syke selv om ikke alle disse faktorene
er til stede, men det er en god investering å legge forholdene best
mulig til rette for et godt immunforsvar.
C€gk^Zghn`Z
Når immunforsvaret er opptatt av å stoppe en infeksjon i kroppen, krever det mye av kroppens energi. Da er det viktig ikke å
presse kroppen fysisk eller psykisk, men la den få ro og hvile. Ved
infeksjonssykdommer med feber er det viktig å tilføre kroppen
rikelig med drikke fordi væsketapet øker. De første dagene vi har
en infeksjonssykdom, utnytter kroppen vanligvis næringsstoffene
dårlig. Derfor skader det ikke om vi har dårlig matlyst og spiser
lite. Kroppen er også dårligere rustet til å ta seg av en ny infeksjon, og derfor bør vi være ekstra varsomme med å utsette oss for
smitte i denne perioden.
C€gk^Zghn`Z!igZc\Zg
`gdeeZcgd#
=kZbWa^ghb^iiZi4
Alle kan bli smittet. Om vi blir syke, eller hvor syke vi blir, er
avhengig av kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjonen. Hvis
en har fått vaksine eller har hatt sykdommen tidligere, vil immunforsvaret være styrket og klarer vanligvis å hindre infeksjon. Noen
har et svekket immunforsvar, og de er derfor mer mottakelige for
smitte. Det gjelder nyfødte barn, barn som er født for tidlig, eldre
og syke mennesker. Hvor godt immunforsvaret er, vil ellers være
avhengig av hvor god egenomsorg vi har, den generelle allmenntilstanden og arvelige forhold.
Hvis en smittsom sykdom sprer seg raskt til mange, kalles det en
epidemi. En epidemi som sprer seg over store deler av verden,
kalles en pandemi. Ved både epidemier og pandemier vil myndighetene som regel arbeide for å forebygge videre spredning av
sykdommen, i tillegg til å bekjempe den.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
6aaZ`VcWa^hb^iiZi#CdZc
Wa^gaZiiZgZhn`ZZccVcYgZ#
:e^YZb^WZingZchb^iihdb
hn`Ydbhdb]VghegZYY
hZ\gVh`ii^abVc\Z#
EVcYZb^WZingZcZe^YZb^
hdbhegZghZ\i^ahidgZ
YZaZgVkkZgYZc#
&%*
;;!Fu!hpeu!jnnvogpstwbs
HVbbZcYgV\
>bbjc[dghkVgZiZg`gdeeZch[dghkVgbdi[gZb"
bZYZb^`gddg\Vc^hbZg!gZV`h_dce€VcYgZ[gZb"
bZYZhid[[Zgd\jkVca^\ZXZaaZg#
6aaZg\^ZgZcgZV`h_dce€kVca^\Zhid[[Zg![dg
Z`hZbeZaedaaZcd\YngZ]€g#9Zi`Vc\^gZV`h_d"
cZghdbi€gZg!hcjZd#a#
9ZinigZ[dghkVgZih`Va]^cYgZVib^`gddg\Vc^hbZg
`dbbZg^cc^`gdeeZc#9ZiWZhi€gWaVciVccZi
VkcdgbVaÓdgV!hjgib^a_³!bVc\ZaV\XZaaZg!]€g
d\ha^b#
=kVh`_Zgc€gk^Wa^ghb^iiZi4
"CdgbVaÓdgVZgb^`gddg\Vc^hbZghdbZge€d\
^`gdeeZcd\hdbWZh`niiZg`gdeeZc#CdgbVa"
ÓdgVZc`Vc\^hn`Ydb]k^hYZc]VkcZg[Z^ahiZY#
K^Zghb^iiZic€gb^`gddg\Vc^hbZcZZg
`dbbZi^cc^`gdeeZc#C€gb^`gddg\Vc^hbZcZ
]Vg[dgbZgihZ\!hiVgiZgYZi^cYgZ[dghkVgZi
h^iiVgWZ^Y#9Zi\^gd[iZ[ZWZg#
=kdgYVciVkVgZe€^bbjc[dghkVgZi4
>bbjc[dghkVgZie€k^g`ZhVkb€iZck^aZkZge€#
6aaZ`VcWa^hb^iiZi!bZccdZcWa^gaZiiZgZhn`Z
ZccVcYgZ#9ZiVk]Zc\ZgVk^bbjc[dghkVgZik€gi#
"BVc\ZaV\XZaaZgZgkVch`Za^\€`dbbZ\_Zccdb
<dYZ\Zcdbhdg\\^g\dYi^bbjc[dghkVg#C€gk^
[dgb^`gddg\Vc^hbZcZ#
Zghn`Z!igZc\Zg`gdeeZcgd#
"=€gÒaigZgZgd\YniiZgb^`gddg\Vc^hbZgWdgi!
:e^YZb^WZingZchb^iihdbhn`Ydbhdb]Vg
d\ha^bZiZgbZYe€€jh`VYZa^\\_³gZb^`gd"
hegZYYhZ\gVh`ii^abVc\Z#C€gZe^YZb^ZchegZg
dg\Vc^hbZcZ#
hZ\i^ahidgZYZaZgVkkZgYZc!`VaaZhYZieVcYZb^#
"Hjgib^a_³WZh`niiZgbdihn`Ydb[dgY^b^`gd"
dg\Vc^hbZcZ^``Za^`ZgYZi#
9Zi^cYgZ[dghkVgZiWZhi€g^hidg\gVYVk]k^iZ
WadYXZaaZg#9ZdeeYV\Zg[gZbbZYZb^`gddg\V"
c^hbZgd\jcdgbVaZXZaaZg#9Zi^cYgZ[dghkVgZi
`Vc[V\dXniiZgZ!aV\ZVci^hid[[Zgd\YgZeZ#CdZc
]k^iZWadYXZaaZg]jh`Zg[gZbbZYZVci^\ZcZg#
C€gb^`gddg\Vc^hbZcZ`dbbZg^cc^`gdeeZc!
k^ak^d[iZhibZg`ZYZid\Wa^hn`Z#
&%+
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve#
Pqqhbwfs
Lpsu!ph!hpeu
Nfs!!hkÀsf
' =k^a`Zdee\VkZg]Vg^bbjc[dghkVgZi4
', IZ\cZc`gdeed\h`g^k]k^a`Zi[dghkVgk^]Vg
e€YZja^`ZhiZYZcZ#H`g^kd\h€]kdgYVc[dg"
hkVgZik^g`Zg#
( =k^a`Zcdee\VkZ]VgYZinigZ[dghkVgZi4
) 7Zh`g^kcdZcb€iZgYZinigZ[dghkVgZi
WZh`niiZgdhhe€#
* =kVWZhi€g^hidg\gVYYZi^cYgZ[dghkVgZiVk4
+ E€]k^a`Zb€iZg[dghkVgZgYZi^cYgZ[dg"
hkVgZidhh4
, =kVZgVaaZg\^4
'- ;dg`aVg]kViZ\c^c\ZcVk[V\dXnidhZe€h^YZ
&%'k^hZg#
'. >ciZgk_jeZghdcZghdbZgVaaZg\^h`Z#=kVZgYZ
VaaZg\^h`Zbdi!]k^a`ZgZV`h_dcZg[€gYZ!d\
]kdgYVc[dgZWn\\ZgYZVaaZg\^h`ZgZV`h_dcZg4
. C€gZgk^hb^iiZiVkZchn`Ydb4
'/ AZhdbanb[Z!anb[Z€gZgd\anb[Z`cjiZge€
h^YZ'%+#;dg`aVg]k^a`ZcgdaaZanb[ZhnhiZbZi
]Vg^YZi^cYgZ[dghkVgZi#
/ =kdgYVcgZV\ZgZg`gdeeZcd[iZhikZYZc
^c[Z`h_dchhn`Ydb4
J!ezcefo
- =kVh`_ZgkZYZcVaaZg\^h`gZV`h_dc4
'& =kVh`_Zgc€gk^[€gZcad`Va^c[Z`h_dc^[dg
Z`hZbeZaZih€g4
'' <^Z`hZbeaZge€[dg]daY^a^khhi^aZchdb]Vg
WZinYc^c\[dg€]VZi\dYi^bbjc[dghkVg#
'( =kdgYVch`Vak^]Zahi[dg]daYZdhhc€gk^]Vg
Zc^c[Z`h_dchhn`Ydb!d\]kdg[dg4
') =kV`Vck²gZ\gjccZgi^aVik^^``ZWa^ghn`Z
c€gk^Wa^ghb^iiZi4
'* =kZbZgbZhijihVii[dg€Wa^hn`ZVkZc
hb^iihdbhn`Ydb4
(& AV\Zche³ggZjcYZgh³`ZahZYZgYjaV\Zg
he³ghb€aji[gV]kVhdbZgk^`i^\[dg€]VZi
\dYi^bbjc[dghkVg#He³gd\h€dbYZhejgiZ
`Vce€k^g`ZZ\Zi^bbjc[dghkVg#EgZhZciZg
gZhjaiViZi[dgbZYZaZkZg#
(' H³`e€>ciZgcZiie€Ze^YZb^Zgd\eVcYZb^Zg#
:gYZicdZcZe^YZb^ZaaZgeVcYZb^hdb
ZgV`ijZaaV``jgVic€4
EgZhZciZgYZiYjÒccZgji!^ZcY^\^iVaegZhZc"
iVh_dc#
'+ =kVbZcZhbZYZe^YZb^d\eVcYZb^4
Qsblujtl
00 AV\ZciZ\cZhZg^Zhdbk^hZg]kdgYVcYZinigZd\YZi^cYgZ[dghkVgZi[jc\ZgZg#
00 AV\gdaaZhe^aaYZgYjk^hZg]kdgYVcZcVaaZg\^`Zg[€gYZic€g]VcZaaZg]jcgZV\ZgZg
e€ZiVaaZg\Zc#
00 AV\ZcÒabhdbk^hZg]kdgYVcYj]VgYZic€gYj]Vg[€iiZchb^iihdbhn`Ydb#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&%,
Pqqtvnnfsjoh!bw!efm!3
Mppq!
<_³gYZccZaddeZc^`aVhhZc$\gjeeV#9ZgZb€
[³ghiaV\Z`dgiZcZYZgZh`VaWgj`Z#E€`dgiZcZ
h`g^kZgYZgZ/»?Z\]Vg###¼d\»=kZb]Vg###¼!ha^`
YjhZgcZYZc[dg#
C€gVaaZ`dgiZcZZg[ZgY^\aV\Y!YZaZgYZgZ`dgiZcZ
bZaadbYZgZd\WZ\nccZgaddeZc#KZa\Zchdb
h`VahiVgiZbZY€aZhZdeeZihe³ghb€a[gV»=kZb
]Vg###¼#9Zchdb]Vgg^`i^\hkVge€h^ii`dgi!
h^Zg/»?Z\]Vg###¼d\hi^aaZgYZgZiiZghe³ghb€aZi
»=kZb]Vg###¼!hdbhi€gcZYZc[dge€hVbbZ
`dgi#Ha^`\€gaddeZcgjcYi^`aVhhZc#C€gYZgZ]Vg
he^aicdZcgjcYZg!`VcYZgZaV\ZÓZgZhe³ghb€a
[gVYZccZYZaZc!ha^`ViYZgZi^ahajii]Vghe³ghb€a
hdbYZ``Zg]ZaZYZa'#
?Z\]Vg/
<dY]€cY]n\
^ZcZ#
?Z\]Vg/
ee]daYZghZ\#
9Zghb^iiZhid[[Zid
=kZb]Vg/
=kVZgYZikV
ca^\€hiZg^a^
=kZb]Vg/
hZgZ4
ZZc`Zaii^aiV`Zi
=kVZgYZik^`i^\hi
^iiZhegZYc^c\4
[dg€[dgZWn\\Zhb
?Z\]Vg/
I^a€]ZkZW
V`kZg`d\i
^a€
aV\ZVa`d]d
a#
=kZb]Vg/
?Z\]Vg/
Heg³niZgd\deZgVh_dchjihing#
=kZb]Vg/
=kVZgVci^W^di^`V4
=kVZgZch
b^iiZ`^aYZ4
?Z\]Vg/
:ihb^iiZhid[[#
?Z\]Vg/
=kZb]Vg/
=kdggVh`i[dgbZgZg
WV`iZg^ZghZ\4
?Z\]Vg/
BZY^h^chdb`Vc\^b
dihiVcYh"
Yn`i^\Zb^`gddg\Vc^hbZ
g#
=kZb]Vg/
=kVZg`^aYZhdgiZg^c\4
&%-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
gdidodZgd\k^gjh
7V`iZg^Zg!hdee!e
=kZb]Vg/
=kVZgk^gjh4
@Ve#
g/
?Z\]V
c
Zg`VcZ #
^b
i
g
V
e
hZc
kZi
Vc\Zij
>a³eZiV
b
^a
i
i
a^i
^Z]VW
WV`iZg
/
Vg
=kZb]
4
^a
ghdeei
`Zh\_²
=kVWgj
?Z\]Vg/
uhdgiZgZV
k[VaaZi#
=kZb]Vg
/
=kVZg^b
bjc[dghk
VgZi4
?Z\]Vg/
ZYZ
kVgbdi[gZbb
@gdeeZch[dgh
cYgZ
!gZV`h_dce€V
Zg
hb
c^
\V
dg
b^`gd
ZXZaaZg#
[Zgd\jkVca^\
[gZbbZYZhid[
?Z\]Vg/
=kZb]Vg/
B^`gddg\Vc^hbZghdbZg
e€d\^`gdeeZc!d\hdbWZh`niiZg
`gdeeZc#
iVk4
inigZ[dghkVgZ
=kVWZhi€gYZ
=kZb]Vg/
=kVZg[V\dXnidhZ4
?Z\]Vg/
Z]k^iZ
:cegdhZhhYZgY
g[gZb"
WadYXZaaZcZhe^hZ
hbZg#
c^
bZYZb^`gddg\V
?Z\]Vg/
:chb^iihdb
hn`Ydbhd
b]Vg
hegZYYhZ\g
Vh`ii^abVc
\Z#
=kZb]Vg/
YgZ
=kVWZhi€gYZi^c
k4
[dghkVgZiV
=kZb]Vg/
=kVZghb^i
iZhid[[4
?Z\]Vg/
"
jgib^a_³!XZaaZ
CdgbVaÓdgV!h
#
^b]^ccZg
aV\!]€gd\ha
?Z\]Vg/
HidgihZiiVk]k
^iZWadYXZaaZg#
=kZb]Vg/
ÓdgV4
=kVZgcdgbVa
=kZb]Vg/
=kVZgZcZe^YZ
b^4
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&%.