Skolebrosjyre - Lycée français René Cassin d`Oslo

Download Report

Transcript Skolebrosjyre - Lycée français René Cassin d`Oslo

Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 PageC1
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 PageC2
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page1
Sommaire
INHOLD
Avant propos
2-3
Forord
50 ans déjà
4-11
Den franske skolen i Oslo fyller
50 år!
Le fonctionnement
12-17
Skolens organisasjonskart
L’organigramme de l’établissement
Foreningen Association du
Lycée Français d’Oslo (ALFO)
L’ALFO
AEFE - Administrativt organ for de franske
skolene i utlandet: veiledning, støtte og
rådgivning
L’AEFE : Pilotage, soutien et conseil
Les contacts
La structure pédagogique
Une journée à l’école
19
20-33
Den pedagogiske strukturen
En skoledag
Barnehagen: 1., 2. og 3. år
L’école maternelle
Barneskolen
L’école élémentaire
Fag og ukentlig timefordeling
på ungdomstrinnet
Horaires d’enseignements hebdomadaires
au collège et au lycée
Språkopplæring
L’apprentissage des langues
Eksamensresultatene
Les résultats aux examens
Le projet d’établissement
Skolens handlingsplan
34
Mestring av det franske språk
Norsk språk og kultur
Langue et culture norvegiennes
Oppfølging av elevene
Accompagnement des élèves
Verdsetting av dyktighet:
Valorisation de l’excellence
BCD et CDI
La BCD, Bibliothèque Centre Documentaire
au 1er cycle
Kontaktinformasjon
Skoleløpet
L’organisation de la scolarité
Maîtrise de la langue française
Drift av skolen
Bibliotek
42-43
Biblioteket på
barneskolen
Biblioteket på ungdomsskolen
og videregående
Le CDI Centre de Documentation
et d’Information
Lycée Français René Cassin
Skovveien 9 - 0257 Oslo
Téléphones
+47 22 92 51 20
Secrétariat :
Gestion :
+47 22 92 51 27
Fax :
+47 22 56 06 99
www.rcassin.no
1
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page2
Avant Propos
Ouvert pour quelques dizaines d’élèves en décembre 1961,
le Lycée français d’Oslo est devenu Lycée René Cassin
en 1994 et scolarisera 610 élèves de 3 à 18 ans, de
la maternelle à la classe de Terminale en septembre 2011,
pour la rentrée de son cinquantenaire.
Le lycée est piloté par une équipe de direction française
nommée par l’Etat français pour tout ce qui concerne la
pédagogie. C’est l’association des parents d’élèves (ALFO)
qui assure la gestion financière en application du droit local.
Dans cette école on attend des enfants qu’ils travaillent avec constance et rigueur,
on les conduit dans l’apprentissage de plusieurs langues vivantes, on leur fait partager
les valeurs de l’Humanisme, on développe leur culture générale et artistique.
Les élèves étudient selon les horaires et les programmes français, et passent les
examens français. Ils suivent aussi obligatoirement des cours de langue norvégienne
du cours préparatoire à la classe de seconde. Les élèves passent à la fin du collège
leur brevet norvégien. L’ensemble est garanti à la fois par une convention avec l’AEFE
(agence pour l’enseignement français à l’étranger), un accord bilatéral entre la France
et la Norvège et une homologation du Ministère de Education norvégien.
Depuis 2010, l’équipe pédagogique travaille pour rendre plus cohérent et plus efficace
l’enseignement du norvégien : c’est une priorité du projet d’établissement 2011/2014.
Le diplôme du baccalauréat qui sanctionne la fin des études du lycée est reconnu
dans tous les pays, et permet l’accès aux études universitaires partout dans le monde.
L’excellence des résultats au baccalauréat facilite, entre autres, l’accès aux universités
norvégiennes.
Comme tous les élèves scolarisés dans un lycée français du réseau mondial de l’AEFE,
dans le monde entier, les élèves de René Cassin sont éduqués selon des objectifs
d’excellence mais aussi de partage car ils ont la chance de vivre dans cette école
l’expérience de la multi culturalité... Chaque année, en plus des 70% de franco
norvégiens, des jeunes de 30 à 35 nationalités différentes fréquentent notre école.
Depuis 10 ans, le lycée a gagné plus de 100 élèves et il est temps d’envisager une
extension de ses locaux. Le premier des objectifs, à court terme serait de pouvoir
offrir aux enfants de maternelle un bâtiment neuf, plus confortable, plus spacieux où
toutes les règles de la maternelle française et du « barnehage » norvégien pourraient
s’articuler harmonieusement.
Mais les tarifs de location ou de construction à Oslo sont prohibitifs… C’est pourquoi
le Conseil de Gestion poursuit des études de financement et entretient des contacts
avec les partenaires publics.
Pour cette rentrée des 50 ans du lycée, nous annonçons la création d’une fondation
qui pourra recevoir des fonds privés pour accompagner les projets immobiliers des
années à venir.
Que l’anniversaire des 50 ans du lycée français à Oslo scelle sa pérennité et son
développement dans le tissu local des écoles d’Oslo et ouvre un nouveau demi-siècle
de rayonnement à ses élèves, ses personnels et ses parents d’élèves.
Corinne Marquerie,
Proviseure
2
Laëtitia Birkeland,
Présidente du conseil de gestion
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page3
Forord
Den franske skolen åpnet med en håndfull elever i desember
1961. I 1994 byttet skolen navn til Lycée français René Cassin
d’Oslo. I år feirer skolen 50-års jubileum og har ved
skolestart i september 2011 620 elever mellom 3 og 18 år,
fra barnehage til og med VG3.
Den franske skolen har en pedagogisk administrasjon som er
utnevnt av den franske stat og som er ansvarlig for
undervisningen. Foreldreforeningen (ALFO) forvalter – som
skolens øverste styrende organ – økonomien i henhold til
lokale lover.
Man forventer at elevene tar skolearbeidet på alvor og at de arbeider jevnt og
trutt; På veien får de med seg flere fremmedspråk og lærer å sette pris på
fundamentale humanistiske verdier. Målet er at elevene skal få en god
allmenndannelse og forståelse for kunst og ulike kulturutrykk.
Elevene arbeider etter fransk læreplan og tar alle de eksamener som kreves i
henhold til denne. I tillegg er norsk obligatorisk fag for alle, både på nybegynnerog morsmålsnivå fra barneskolen og ut ungdomsskolen. Elevene tar norsk
ungdomsskoleeksamen. Den franske læreplanen garanteres av en avtale med AEFE
(Direktoratet for fransk undervisning i utlandet) samt en bilateral avtale mellom
Frankrike og Norge. Det franske programmet er etter avtalen godkjent av det
norske kunnskapsdepartementet.
Siden 2010 har den pedagogiske ledelsen arbeidet for å tilpasse norskundervisningen til gjeldende norske læreplaner. Dette arbeidet er en viktig del av skolens
pedagogiske utviklingsplan for 2011/2014.
Vitnemålet fra fransk avgangseksamen (le baccalauréat) er anerkjent i de fleste
land og gir adgang til videre studier verden over. Den franske avgangseksamenens
ypperlige renommé gjør det enkelt å søke seg inn på norske universiteter.
På linje med alle andre elever i det franske verdensomspennende nettverket av
skoler under tilsyn av AEFE, får elevene ved René Cassin en utdannelse preget av
ønsket om utmerkelse og kvalitet, samtidig som de får sjansen til å utvikle seg i et
multikulturelt miljø. I tillegg til de ca. 70 % som er enten helt franske eller fransknorske, har skolen elever fra mer enn 30 nasjoner.
De siste 10 årene har skolens elevmasse økt med mer enn 20 % (100 elever) og
det er nå behov for å se på mulighetene for en utvidelse av lokalene. Den primære
målsettingen på kort sikt er å tilby barnehagen et nytt og mer komfortabelt bygg,
med bedre plass; et bygg hvor det vil bli mulig å tilpasse det norske regelverket
for barnehager med de franske reglene for førskole.
Både byggekostnader og leiepriser er svært høye i Oslo… . Skolens styre har sett
på ulike finansieringsmodeller og mulig samarbeid med offentlige partnere. Dette
arbeidet fortsetter.
I anledning skolens 50-års jubileum, vil vi lansere et fond (en stiftelse) for å samle
inn private midler til ulike prosjekter i årene som kommer.
Vi ønsker at 50-års jubileet for Den franske skolen skal markere vårt bidrag til og
utvikling innenfor et lokalt skolenett, sikre skolens fremtid i Oslo, og åpne for 50
nye kvalitetsår for elever, personale og foreldre.
Corinne Marquerie,
Proviseure
Laëtitia Birkeland,
Présidente du conseil de gestion
3
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page4
50 ans
déjà
Le 15 décembre 1961, l’Ecole française d’Oslo est créée. Elle compte
alors une vingtaine d’élèves. Elle en compte aujourd’hui 610 !
Que de chemin parcouru ! Entre déménagements, changements
d’effectifs et d’organisation, mais aussi changement de nom, le lycée
est devenu celui que nous connaissons aujourd’hui.
Les origines du lycée français
d’Oslo
Au lendemain de la guerre, la communauté
française d’Oslo est très peu nombreuse,
une cinquantaine de personnes environ.
Pourtant, dès 1947, quelques familles
tentent de créer une « petite école ». Pour
des raisons d’économie, elle est très vite
supprimée. Cependant, les besoins existent
toujours et une école française est créée
le 15 décembre 1961, sous l’égide de
l’Association de l’Ecole française d’Oslo.
Voici quelques extraits du procès verbal de
la réunion qui a donné naissance à la fois
à l’Association de l’école française et
à l’école elle-même :
[...]
Le projet de création d’une Petite Ecole
dont se préoccupe depuis des années
M. Rimbert, délégué au Conseil supérieur
des Français de l’étranger, doit entrer
maintenant dans sa phase de réalisation.
La possibilité d’obtenir une subvention
du Ministère français de l’Education
nationale permettrait de financer en partie
l’opération. M. Abadie, Président de
la section locale des Français de l’Etranger,
déclare qu’une association doit être créée
sans retard et M. Gastaud donne lecture
du projet de statuts ci-dessous :
Association de l’Ecole française d’Oslo
4
Il est constitué entre les français résidents
en Norvège ainsi que les ressortissants
étrangers d’origine française une association à but non lucratif.
L’objet de cette association est la création
et la gestion d’une Ecole française à Oslo.
extrait du procès verbal
L’An mille neuf cent soixante-et-un et
le quinze décembre se sont réunies
au Centre culturel de l’Ambassade
de France, Linstowsgate 6, à Oslo,
les personnes dont les noms suivent :
Madame Monique Aker
Madame Signe Prieur
Monsieur François Neel
Monsieur André Vaillot
Monsieur Andé Mazie
Monsieur et Madame Johnny Ramm
Monsieur Jean-Pierre Billaud
[...]
Ressources :
Les ressources de l’Association sont constituées par :
1- Les cotisations annuelles versées par ses
membres. Le montant de cette cotisation
est fixé chaque année par le conseil
d’administration.
2- L’indemnité mensuelle acquittée par
les enfants fréquentant la Petite Ecole.
Le montant de cette indemnité est
déterminé par le Conseil d’Administration.
3- Toutes subventions, dons ou legs.
[...]
L’Association de l’Ecole française d’Oslo
étant constituée et son conseil d’administration désigné, la séance est levée à
20h30.
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page5
Den franske skolen i Oslo fyller
50 år
Skolen blir født
Rett etter krigen er det franske miljøet i Oslo lite. Vi snakker kanskje
om femti personer. Likevel er det sterke interesser i sving fra 1947
hvor noen familier prøver å åpne en « småskole ». Av økonomiske
grunner klarer den ikke å overleve på dette tidspunktet. Vi må
vente til desember 1961. Da etableres skolen under beskyttelse av
l’Association de l’Ecole francaise d’Oslo. (Senere Norskforeningen
ved Dfs i Oslo? JJ)
Sterke krefter og personer
Den 15 desember 1961, blir idéen om en fransk skole i Oslo virkelighet. Dengang kunne man
rope opp et tjuetalls elever, - i motsetning til 620 i dag!
Dette kan vi takke de nedenstående personer som tar initiativ og møtes i Det franske
kultursenteret som hadde lokaler i Den franske ambassaden i Linstowsgate 6 i Oslo.
Mademoiselle Mariken Guillmaud
Monsieur Edmons Rimbert
Monsieur François Abadie
Monsieur Gaston Chauvin
Monsieur Marc Raynaud
Monsieur et Madame Leiv Engelschion
Monsieur Michel Patfoort
Monsieur Per Buer
Monsieur Per Gretland
Madame Françoise Danielsen
Monsieur et Madame Guy
d’Ailhaud de Brisis
Monsieur Michel Gastaud
Skolens Første År
1979, et viktig år i skolenshistorie
Skolen befinner seg den gang på St.
Sunniva, og teller ikke mer enn et
tjuetalls elever. I 1965, året skolen
får en liten støtte fra Den franske
stat, flytter skolen og installerer seg
på
Møllergata
skole.
Etter
ambassadens anmodning, åpnes
en barnehage i Katarinahjemmet
september 1966. I 1968 finner man
plass til grunnskoleklassene på Den
engelske skolen på Smestad. I
september 1969 flytter skolen til
Hafrsfjordsgaten 11 hvor den blir i ti
år. Videregående, den gang
gymnaset holdt først til på Huseby
skole, senere på Eiksmarka skole.
Den femte september dette året installerer skolen seg
i herskapelige omgivelser på Bygdøy. Adressen er
Fredriksborgveien 16-18.
Skolen er fra da av tilknyttet Den franske ambassaden.
Alle klassene er nå samlet under samme tak. (unntatt
5. klasse som benyttet brakkerigger): 3 barnehageklasser, 5 klasser på barnetrinnet og 4 klasser på
ungdomstrinnet. 8. og 9. klasse var fortsatt er knyttet
til CNTE (Det nasjonale senteret for fjernundervisning).
For første gang blir en direktør, Monsieur Moreau,
utsendt fra Frankrike og blir skolens overhode.
5
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page6
50 ans
déjà
Les débuts de l’école française
L’école est alors à St Sunniva Skole. Elle ne
compte qu’une vingtaine d’élèves. En 1965,
date à laquelle elle reçoit une petite
subvention de l’Etat français, l’école
s’installe à Mollergata Skole. A la demande
de l’Ambassade, un jardin d’enfants est
ouvert
en
septembre
1966
à
Katarinahjemmet. En 1968, les classes
élémentaires sont logées à l’école
britannique à Smestad. En septembre 1969,
l’école s’installe à Hafrsfjordgata 11 où elle
reste 10 ans. Les classes du secondaire
sont logées à Huseby skole puis à
Eiksmarka Skole.
1979 : Une année importante
dans l’histoire du lycée
Le 5 septembre 1979, l’école s’installe à
Bygdøy, Fredriksborgveien 16-18, dans une
magnifique demeure.
Elle est désormais rattachée à l’Ambassade
de France. Toutes les classes sont alors
réunies sous le même toit (sauf les CM2 qui
étaient dans des préfabriqués) : 3 classes
maternelles, 5 classes élémentaires et
4 classes secondaires. Les classes de 6ème
et 5ème sont autonomes, les classes de 4ème
et de 3ème restent rattachées au CNTE,
le Centre National de Télé Enseignement.
Pour la première fois, un directeur en titre,
Monsieur Moreau, envoyé par la France,
est nommé à la tête de l’école.
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:55 Page7
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page8
50 ans
déjà
A l’origine l’Ecole Française d’Oslo a
été créée, dans les années 1960, par
des parents franco-norvégiens pour
accueillir leurs enfants et leur donner
une culture française. Ce fut d’abord
un jardin d’enfants puis les bébés ont
grandi et la nécessité de les scolariser est
apparue. L’Ecole s’est étoffée, il a fallu
trouver des locaux de plus en plus grands.
Et puis Monsieur DESSAUX est arrivé et
avec ce nouvel Ambassadeur, les choses
ont commencé à changer. Au printemps
1979, l’Ambassadeur de France à OSLO a
obtenu le premier poste budgétaire du
Ministère des Affaires Etrangères pour
l’ECOLE FRANCAISE D’OSLO qui était le nom
officiel de l’époque. J’étais en France,
ayant repris un poste d’enseignement de
mathématiques, suite à un retour précipité
d’IRAN où nous étions, avec mon épouse
institutrice, car une révolution islamique
oblige quelquefois à des décisions
rapides !! J’avais une expérience de
la création et de l’encadrement d’Ecoles
à l’étranger et l’Ambassadeur, qui avait
deux enfants dans l’école, m’a fait venir
en mars 1979 pour faire une sorte d’état
des lieux. L’Ecole était dirigée par une
religieuse très sympathique et efficace
aidée d’une secrétaire, Madame GRUNDT,
avec l’aide lointaine des Services Culturels.
« Pouvez-vous me faire de ce patronage
une école et un collège m’a-t-il
demandé ? ». J’ai réuni tout le personnel
de recrutés « sur place », comme on dit,
composé en majorité de Françaises
épouses de Norvégiens mais quelquefois
titulaires de l’Education Nationale. Les
salaires étaient bas car le Conseil
des Parents d’élèves n’était pas riche !!
Il a donc été décidé que les classes
maternelles et primaires continueraient
à fonctionner en enseignement direct et
que les classes secondaires qui suivaient
le « CNED » (Enseignement par Correspondance), encadrées de professeurs ou de
répétiteurs, passeraient par étape à l’enseignement direct, sixième et cinquième en
1979 et quatrième et troisième en 1980.
8
En plus de la responsabilité de l’Ecole,
j’ai accepté d’assurer et d’encadrer
l’enseignement des mathématiques et de
la technologie. Cela a soulagé le budget
de l’Ecole car j’étais rémunéré par la
France. Nous sommes arrivés avec mon
épouse début août 1979 pour nous mettre
au travail et préparer la rentrée de
septembre.
Les enfants de toutes les nationalités
étaient acceptés en particulier les enfants
norvégiens en maternelle car les places
en « barnehage » à OSLO étaient rares
et plus chères que notre école !! Souvent
les enfants norvégiens entraient en petite
maternelle, apprenaient le français
naturellement et après la grande
maternelle entraient au CP à 6 ans car
l’école norvégienne commençait à 7 ans.
Quelquefois ils restaient ensuite dans
notre école malgré le problème que posait
la différence de culture et l’éloignement
de ces enfants de leur milieu naturel. J’ai
connu une famille norvégienne qui au
moment du choix, après le CP, du passage
dans le système norvégien est venue me
demander conseil : leur petit garçon était
très brillant parlant un français parfait
et j’ai souhaité qu’ils le laissent dans
notre école. Ils ont accepté et Il a
donc continué. Bien longtemps après
mon départ il a passé un bac scientifique
au Lycée Cassin avec une mention Très
Bien et après deux ans de « prépa » math
SUP math SPEC en France, il est entré
à POLYTECHNIQUE dans un bon rang.
Mon travail à l’Ecole Française d’Oslo était
intense, enseignement, gestion… J’ai
de très bons souvenirs de mes collègues
qui travaillaient avec beaucoup de
sérieux et de conscience, des enfants de
toutes les nationalités qui ont progressé et
se sont épanouis, de notre déménagement
acquis de haute lutte et de l’installation
définitive de l’Ecole.
Jean Marie MOREAU,
directeur de l’école en 1979,
propos recueillis par Marie Simon et Alexander Marchand-Melsom
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page9
Den franske skolen i Oslo fyller
50 år
Den franske skole i Oslo ble
grunnlagt i 1960-årene av
fransknorske foreldre som
ønsket å gi barna en fransk
skolegang. Først ble det åpnet
en barnehage og ettersom barna vokste,
dukket behovet for videre skolegang opp.
Etter hvert som skolen vokste i omfang, ble
det nødvendig å skaffe større og større
lokaler.
undervisning, 6. og 7. klasse i 1979, og 8.
og 9. klasse i 1980.
I tillegg til å være ansvarlig for skolen, sa
jeg ja til å undervise i matematikk og
teknologi. Dette hjalp skolens budsjett fordi
jeg ble lønnet fra Frankrike. Min kone og
jeg jeg ankom Oslo i begynnelsen av
august 1979 for å sette oss inn i arbeidet
og for å forberede skolestarten i
september.
Så ankom Monsieur Dessaux, nyutnevnt
ambassadør til Frankrike, og med ham
begynte ting å forandre seg. Våren 1979
fikk han gjennomslag for opprettelsen av
den første stillingen som skoleleder ved
”Den franske skolen i Oslo” som var skolens
offisielle navn på den tiden. Stillingen ble
finansiert av Det franske utenriksdepartementet.
Barn fra alle nasjonaliteter ble ønsket
velkommen, og særlig norske barn i
barnehagen. Dette fordi barnehageplassene i Oslo var vanskelige å oppdrive
og mye dyrere enn tilbudet på skolen vår!!
Ofte begynte de norske barna på de
laveste trinnene i barnehagen og klarte
lett å lære fransk innen de begynte i CP
(1. klasse i det franske skolesystemet) da
de var seks år. Den gangen begynte
norske barn på skolen i sju-årsalderen.
Noen ganger forble barna på skolen vår,
tross problemer som kunne oppstå som
følge av kulturforskjeller og avstanden til
barnas nærmiljø. En norsk familie ba meg
om råd da valget sto mellom å la sønnen
forsette i 2. klasse på den franske skolen
eller begynne i norsk skole. Sønnen var en
meget sterk elev og snakket nå flytende
fransk og jeg håpet de ville la ham
fortsette på vår skole. De aksepterte og
han fortsatte hos oss. Lenge etter min
avskjed med skolen tok han en glitrende
eksamen på videregående ved Den
franske skolen. Etter to år i en ”Prépa”
(forberedende studier til opptak til franske
høyskoler) kom han inn på en av de store
høyskolene, Ecole Polythéchnique, med
god margrin.
Jeg var i Frankrike og hadde gjenopptatt
stillingen som matematikklærer etter en
forhastet retur fra Iran hvor også min kone
hadde arbeidet som lærer. Noen ganger
framtvinger en islamske revolusjon raske
avgjørelser!!
Jeg hadde erfaring i å etablere skoler i
utlandet. Ambassadøren, som hadde to
barn på skolen, ba meg om å komme i
mars 1979 for å foreta en slags befaring.
Skolen ble styrt av en meget sympatisk og
effektiv nonne, godt hjulpet av Françoise
Grundt som var kontormedarbeider.
I tillegg fikk skolen en viss støtte fra Det
franske kultursenteret. ”Kan De ut i fra
dette opprette en barne- og ungdomsskole?”, spurte Ambassadøren meg.
Jeg samlet alle lokalt ansatte som
hovedsakelig var franske kvinner gift med
nordmenn. Enkelte av dem hadde fransk
lærerutdannelse. Lønningene var lave fordi
Foreldreforeningen slett ikke var rik!!
Det ble så bestemt at barnehageklassene
og barneskolen skulle fortsette å fungere i
direkte undervisning med lærer, og at
ungdomsskolen skulle følge fjernundervisning per korrespondanse (”CNED”) fulgt
opp av lærere og assistentlærere. Slik gikk
det trinnvis over til direkte lærerstyrt
Mitt arbeid på Den franske skolen i Oslo
var intenst; undervisning, administrativt
arbeid osv. Jeg har mange gode minner
om mine kolleger som arbeidet meget
seriøst og samvittighetsfullt, om alle barna
fra ulike nasjonaliteter som gjennom
progresjon lykkedes med skolegangen,
om flyttingen vi fikk trumfet gjennom og
om den endelige innflyttingen til Skolen
Vår.
9
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page10
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page11
Allerede
50 år
Le lycée s’installe Skovveien 9,
dans nos actuels locaux
Inauguration
du lycée René Cassin
Après plusieurs années de recherches
et négociations avec les autorités norvégiennes, l’Ambassade obtient l’autorisation
d’occuper en 1982 les locaux de Vestheim
Skole, Skovveien 9. A la suite de l’augmentation des effectifs et de la création d’un
second cycle complet, l’école prend, en
1990, l’appellation de « Lycée français
d’Oslo ». Puis, l’acquisition du second
bâtiment de l’école anglaise, permet enfin
de regrouper au même endroit les élèves
de la maternelle au baccalauréat.
Le 10 novembre 1994, le lycée est officiellement inauguré sous la présidence de
Monsieur l’Ambassadeur de France et de
Madame le Maire d’Oslo. Il porte désormais
le nom de René Cassin, principal rédacteur
de la Déclaration Universelle des Droits de
l’Homme et prix Nobel de la Paix en 1968.
Den franske skolen finner
sin plass i Skovveien 9,
hvor vi befinner oss i dag
I 1982, etter flere år på leting og forhandlinger med norske myndigheter, oppnår
ambassaden tillatelse til å innta Vestheim
skole i Skovveien 9. Som følge av økningen
i skolens omfang og ved å ha skapt et
fullstendig skoleløp fra barnehage til
avsluttet videregående, får skolen i 1990
benevnelsen ”Lycée francais d’Oslo”. Ved å
ha fått tatt i bruk også den andre
bygningen, dvs Den engelske skolen, er et
komplett skolesystem samlet på ett sted.
En novembre 1994, le lyce´e devient officiellement
le lyce´e franc¸ais Rene´ Cassin. LAftenposten a
alors consacre´ un article a` linauguration faite
en pre´sence de Madame le Maire dOslo et
de Monsieur lAmbassadeur de France.
article de lAftenposte :
Nytt navn til fransk skole
Innvielsen av
“Lycée René Cassin”
Den tiende november 1994, blir skolen
offisielt innviet av Den franske ambassadøren og Ordføreren i Oslo. Skolen vil fra
nå bære navnet til René Cassin,
hovedredaktør av Den universelle menneskerettighetserklæringen og vinner av
Nobels fredspris i 1968.
11
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page12
Le fonctionnement
1. L’organigramme
de l’établissement
Norvège :
FINANCEMENTS
AEFE et
Établissement conventionné AEFE/ALFO
ALFO :
Parents d’élèves
Personnels
CONSEIL
DE GESTION
Recrutements
des personnels
titulaires
Chef d’
Recrutement
locaux
Budget
Suivi de gestion
GESTIONNAIRE
COMPTABLE
RH
Compte financier
CABINET
COMPTABLE
Périmètre de la gestion
12
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page13
Drift av skolen
Poste
Diplomatique
1. Skolens
organisasjonskart
Désignation
Présidence,
décision ou
d’autorité
hiérarchique
Délégation
Elaboration,
préparation
ef d’établissement
RE
E
CONSEILS
D’ÉTABLISSEMENT
ET D’ÉCOLE
Participation
Suivi et
instruction,
contrôle
DIRECTEUR
PRIMAIRE
Organisation
pédagogique
Gestion
individuelle
des personnels
Enseignants
Vie scolaire
Autres
personnels
Périmètre pédagogique et éducatif
13
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page14
Le fonctionnement
2. L’ALFO
Tout parent d'élève et tout
personnel
de
l'établissement
travaillant au moins à mi-temps est
membre de droit de notre
association. L’assemblée générale de l’ALFO
qui se réunit une fois par an est le moment
privilégié de communication, d'information
et de dialogue sur la gestion de notre
établissement.
Les membres de l’Association du Lycée
Français d’Oslo (ALFO) élisent lors de
l’Assemblée générale les représentants
des parents qui siègeront au Conseil de
gestion, organisme gestionnaire du Lycée
Français René Cassin. Parmi ses attributions,
le Conseil de Gestion fixe les tarifs, emploie
le personnel local, passe les contrats
de service (entretien, bail, etc.), acquiert
les équipements, en un mot assume la
gestion économique du lycée au service
des missions pédagogiques de l’établissement, en relation avec les autorités
françaises et norvégiennes et, bien
entendu, en étroite collaboration avec
l’administration du Lycée, responsable de
Bydel frogner
8,60 NOK
20% -(19%)
AEFE
8,70 NOK
21% -(22%)
14
Etat norvégien/NFS
2,30 NOK
6% -(4%)
tous les aspects pédagogiques et éducatifs.
Il s’agit d’un véritable organe démocratique
permettant aux parents de participer
activement et concrètement au développement de l’école.
Le Conseil de Gestion est formé de
10 membres à voix délibérative, dont
7 élus parmi les parents d'élèves et
3 membres de l'ambassade, 4 membres
à voix consultative (direction du lycée et
représentant des Français de l’étranger)
et 2 membres invités (représentants des
personnels). Les parents sont réélus chaque
année et travaillent bénévolement.
Pour travailler plus efficacement, le Conseil
de Gestion s’organise en commissions dont
les plus importantes en ce moment sont :
la Commission de Développement (pour
envisager les projets d’extension du lycée
et améliorer les conditions de travail
de tous), la Commission Convention
Collective (pour arriver à la signature d’une
Convention Collective clarifiant les droits
du travail de tous les salariés dans le cadre
du droit norvégien).
Produits financiers
0,17 NOK
0% -(0%)
Subvention bilatérale
5,20 NOK
12% -(14%)
Familles
17,31 NOK
41% -(41%)
AG de l ALFO
16 juin 09
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page15
Drift av skolen
2. Foreningen Association du Lycée Français d’Oslo
(ALFO)
Alle foreldre til skolens
elever og alle ansatte i
mer enn halv stilling ved
skolen er medlem av
ALFO. Ordinært årsmøte
holdes en gang i året. Foreningens årsmøte
er et viktig forum for utveksling, informasjon
og dialog om skolens administrasjon og
drift.
På årsmøtet velger ALFOs medlemmer
foreldrerepresentantene som skal sitte i
skolens styre, øverste myndighet ved Den
franske skolen i Oslo. Styret bestemmer
skolepenger, ansetter lokalt rekruttert
personale, har ansvar for servicekontrakter
(vedlikehold, leiekontrakt, osv.) og kjøper
inn nødvendig utstyr og materiell. Styret har
med andre ord ansvar for den økonomiske
styringen av den daglige driften i overensstemmelse med både franske og norske
myndigheter, selvfølgelig i nært samarbeid
med skolens daglige ledelse som er
ansvarlig for alle pedagogiske og
utdanningsrelaterte spørsmål. ALFO er et
demokratisk organ som gir foreldre
anledning til å delta aktivt i og å påvirke
skolens drift og utvikling.
Skolens styre består av 10 medlemmer
med stemmerett – hvorav 7 er foreldre
og 3 er representanter fra Den franske
ambassaden – 4 medlemmer med rett
til uttalelse (skolens ledelse og én
representant for Foreningen for franskmenn
i utlandet), og 2 fast inviterte
(representanter for de ansatte). Foreldrerepresentantene velges hvert år. Arbeidet i
styret er basert på frivillighet.
For å kunne arbeide mer effektivt har styret
opprettet ulike komiteer. De viktigste er:
utviklingskomiteen (som arbeider med
skolens utvidelse med det for øye å
forbedre arbeidsforholdene for både elever
og ansatte), lønnsforhandlingskomiteen
(som arbeider for å få til en kollektiv avtale
med de lokalt ansatte, en avtale som tar
hensyn til norsk arbeidsrett).
15
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page16
titre
titre
titre
16
titre
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:48 Page17
Drift av skolen
3. L’AEFE : Pilotage, soutien et conseil
Créée en 1990, l'Agence pour
l'enseignement français à l'étranger
(AEFE) est un établissement public
national placé sous la tutelle du
ministère des Affaires étrangères et
européennes.
Elle assure les missions de service public
relatives à l’éducation en faveur des
enfants français résidant hors de France
et contribue au rayonnement de la langue
et de la culture françaises ainsi qu'au
renforcement des relations entre les
systèmes éducatifs français et étrangers :
• nomme et finance en tout ou partie les
personnels expatriés ou résidents
• assure la formation des personnels
• contrôle la régularité des enseignements
• fournit des conseils (pédagogie, finances,
droit et administration, immobilier…)
• accompagne financièrement des projets
(pédagogie, investissements, fonctionnement, équipement)
• aide financièrement les familles françaises
des frais de scolarité pour les lycées et
par des bourses pour tous les niveaux.
Ses objectifs prioritaires sont : l’excellence,
le partage et le rayonnement.
Le réseau d’enseignement français à l’étranger rassemble 470 établissements scolaires,
implantés dans 130 pays, qui scolarisent
280 000 élèves dont 105 000 Français.
Tous sont homologués par le Ministère de
l’Éducation Nationale. Nombre de ces
établissements entretiennent des relations
très étroites avec l’AEFE puisque 75*
sont gérés directement par l’Agence
(établissements dits EGD) et 163* ont passé
une convention avec elle (établissements
dits conventionnés). En outre, tous les
établissements homologués sont invités
à signer un accord de partenariat avec
l'Agence.
3. AEFE -
Administrativt organ for de franske skolene
i utlandet: veiledning, støtte og rådgivning
Agence pour l'enseignement français à l'étranger
(AEFE) ble opprettet i 1990
og er en offentlig, nasjonal
myndighet under forvaltning av Det franske
utenriks- og europadepartementet.
AEFE fører tilsyn med og har ansvar for
offentlig utdanning av franske barn bosatt
utenfor Frankrike, og bidrar sterkt til
formidling av fransk kultur og språk verden
over, og sikrer gode forbindelser mellom det
franske utdanningssystemet og andre lands
utdanningssystem:
• Oppnevner og finansierer helt eller delvis
utsendte eller bofaste franske ansatte
(expatriés og résidents)
• Sikrer de ansattes oppfølging og
videreutdanning
• Kontrollerer at undervisningen følger
franske normer og læreplaner
• Bistår med råd (pedagogisk, økonomisk,
juridisk, administrativ bistand samt bistand
i byggesaker)
• Bidrar økonomisk til ulike prosjekter
(pedagogiske, investeringsrelaterte, drift
og utstyr)
• Bistår franske familier med økonomisk
støtte til skolepenger og stipend på alle
klassetrinn.
Viktigste målsettinger: ha fokus på
dyktighet,
god
arbeidsfordeling
og
formidling av språk og kultur.
Nettverket av franske skoler i utlandet
består av 470 skoler i 130 land med
280 000 elever, hvorav 105 000 er
franske. Alle skolene er godkjente av det
franske undervisningsdepartementet. Mange
av disse skolene har en sterk tilknytning til
AEFE: 75* er direkte administrert av AEFE
(kjent som direktestyrte skoler [EGD])
og 163* har en avtale med AEFE (kjent som
skoler med avtale [conventionnés]). I tillegg
skriver alle godkjente skoler under på en
partneravtale med AEFE.
17
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page18
BMW
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page19
Les
contacts
Service de Gestion
Suivi financier, bourses, maintenance,
ressources humaines
• Horaires d’ouverture au public :
Secrétariat de la direction
Inscription, scolarité, examens, relations avec • Tél : (+47) 22 92 51 27
• Mail : [email protected]
les autorités françaises et norvégiennes
M. de Boucaud, Gestionnaire
• Horaires d’ouverture au public :
Mme Solheim, responsable des ressources
8h - 9h et 12h30 - 16h15
humaines
(Vendredi jusqu’à 16h)
• Tél : (+47) 22 92 51 20
Infirmerie
• Mail : [email protected]
Suivi médical, prévention et éducation
• Fax : (+47) 22 56 06 99
à la santé
Mme Marquerie, Proviseure
• Horaires d’ouverture : 9h45 - 15h sauf le jeudi
Mme Stolan et Mme Grundt Østby,
• Tél : (+47) 22 92 51 82
assistantes de direction
• Mail : [email protected]
Mme Rigoni, infirmière d’état
Secrétariat du Primaire
Inscription, scolarité, suivi des élèves
Service de la vie scolaire
• Horaires d’ouverture au public :
Suivi des élèves, assiduité, plan anti-mobbing
8h30 - 10h30 et 14h - 15h
• Horaires d’ouverture : 8h - 16h30
• Tél : (+47) 22 92 51 24
• Tél : (+47) 22 92 51 27
• Mail : [email protected]
• Mail : [email protected]
Mme Chailleux, directrice du primaire
M. Cardot, Conseiller principal d’Education
M. Pau, assistant de direction
Kontaktinformasjon
Sekretariatet for skolens ledelse
Økonomiavdelingen
Innmelding, oppfølging av elevenes
skolegang, eksamensavvikling, kontakt
med franske og norske myndigheter.
• Åpningstider for publikum: 8.00 - 9.00
og 12.30 - 16.15 (fredag til klokken 16)
• Tlf. (+) 22 92 51 20
• Mail: [email protected]
• Fax: (+47) 22 56 06 99
Corinne Marquerie, rektor
Anne Stølan og Astrid Grundt Østby,
saksbehandlere
Skolens finansielle og økonomiske
anliggender, stipendier, vedlikehold,
personalansvar
• Åpningstider for publikum:
08.00 - 09.00 og 12.30 - 16.30
• Tlf.: (+47) 22 92 51 27
• Mail: [email protected]
Paul-Eric de Boucaud, økonomisjef
Anne-Lise Solheim, personalansvarlig
Sekretariatet for barnehagen
og barneskolen
Innmelding, oppfølging av elevenes
skolegang og oppfølging av elevene
• Åpningstider for pubilkum:
8.30 - 10.30 og 14.00 - 15.00
• Tlf.: 22 92 51 24
• Mail: [email protected]
Françoise Chailleux, rektor for
barneskolen
Marc-Elie Pau, saksbehandler
Skolehelsetjeneste
1) Medisinsk oppfølging og
helseforebyggende arbeid
• Åpningstider: 9.45 - 15.00 med unntak
av torsdager
• Tlf.: 22 92 51 82
• Mail: [email protected]
Valérie Rigoni, sykepleier
2) På torsdager er kontoret bemannet
med helsesøstre fra Bydel Frogner
(bl.a. oppfølging av det norske
vaksinasjonsprogrammet).
- Solveig Strand - tlf.: 90 72 56 80
- Sissel Ourom - tlf.: 90 25 72 69
Elevtjenesten
Oppfølging av elevene, fravær og forsentkomming, handlingsplan mot mobbing
• Åpningstider: 8.00 - 16.30
• Mail: [email protected]
Olivier Cardot, skoleinspektør
19
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page20
La structure pédagogique
1. Une journée à l’école
Le tableau ci-dessous vous résume une journée dans l’établissement selon les niveaux :
Maternelle
Elémentaire
Collège
Ouverture de l’établissement à 7h45
pour les maternelles.
Surveillance extérieure de 8h à 8h30
Niveau
Lycée
Début de
la journée
Récréation
Repas dans
la Salle
de Classe
Récréation
Fin de
journée
Début
des cours
à 8h20
Dans le petit parc
De 10h20 à 11h10
(40 min par classe)
Repas
de 12h
à 12h50
-
Sortie de classe
14h30 et
Garderie
jusqu’à 16h40
Début
des cours
à 8h30
9h40-10h25
(20 min par classe
en moyenne)
Repas
13h30 - 13h50
(30 min)
(seulement
et récréation
pour
entre 11h15
le cycle 2)
et 12h30
Début
des cours
à 8h25
10h20 - 10h40
12h30 - 13h15 15h05 - 15h25
Début
des cours
à 8h25
10h20 - 10h40
12h30 - 13h15 15h05 - 15h25
Sortie de classe
à 14h35
Etude (payante)
ou
Activités
extra-scolaire
(payantes) à
partir de 15h30
Fin des cours
échelonnée entre
14h10 et 17h15
(pour les classes
de lycée)
2. L’organisation de la scolarité
Système norvégien
Barnehage
Lycée français René Cassin
Apprentissages premiers
Petite section ----------> P.S.
Moyenne section -----> M.S
Cycle
Diplômes préparés
Cycle 1
Maternelle
Apprentissages fondamentaux
Grande Section ....................... G.S
Cours Préparatoire ................. C.P.
Cycle 2
Élémentaire
Cours Elémentaire 1 ................ CE.1
Approfondissements
Barneskole
ère
1 à 7ème classe
Cours Elémentaire 2 .................CE.2
Cours Moyen 1 ...................... CM.1
Cycle 3
Élémentaire
Cours Moyen 2 ..................... CM.2
Cycle d’adapatation
6ème
Cycle Central
5ème
4ème
Cycle d'orientation
Ungdomsskole
8
à 10ème classe
ème
Secondaire
Collège
3ème
CYCLE DE DETERMINATION
Classe de Seconde
CYCLE TERMINAL
Videregaendeskole
Classe de Première
Classe de Terminale
20
Secondaire Lycée
En 5ème :
• ASSR* 1er niveau
En 3ème :
• B2I*
• ASSR* 2ème niveau
• DNB*
• BN*
En Terminale :
• Baccalauréat
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page21
Den pedagogiske strukturen
1. En skoledag
Nedenstående tabell gir en skjematisk oversikt over en skoledag på de ulike trinnene:
Barnehage
Barneskole
Ungdomsskolen
Barnehagen fra kl. 07.45
Bemanning i skolegården 08.0
Trinn
Videregående
Skolestart
Frikvarter
Spisepause
(i klasserommet)
Frikvarter
Skoledagens
slutt
Undervisningen
starter 08.30
I lekeparken
fra kl. 10.20
til 11.10
(40 min. pr klasse)
Spisepause fra
12.00 til 12.50
-
Kjernetiden
avsluttes 14.30
SFO
frem til 16.40
Skoledagen
slutter 14.35
Spisepause
13.30-13.50
SFO (betalende)
Undervisningen
09.40-10.25
(30 min) og
bare 1.
eller
starter 08.30 (20 min. pr klasse) frikvarter mellom (gjelder
og 2. klasse)
Fritidsaktiviteter
11.15 og 12.30
(betalende)
fra 15.30
Undervisningen
starter 08.25
10.20 - 10.40
12.30 - 13.15
15.05 - 15.25
Undervisningen
starter 08.25
10.20 - 10.40
12.30-13.15
15.05 - 15.25
Skoleslutt varierer
etter timeplan:
mellom 14.10
og 17.15 (v.g.)
2. Skoleløpet
Norsk skole
Barnehage
Lycée français René Cassin
Trinn
Vitnemål
Første læring
1. år
Trinn 1
2. år
Grunnleggende læring
3. år barnehagen
1. klasse.
Trinn 2
2. klasse
Utdypende læring
Barneskole
1. klasse - 7. klasse
3. klasse
4. klasse
Trinn 3
5. klasse
Overgangstrinnet
6. klasse
Hovedtrinnet
7. klasse
8. klasse
Veiledning videregående opplæring
Ungdomsskole
8. - 10. klasse
Ungdomsskolen
9. klasse
Forberedelse linjevalg
VG1
Avsluttende trinn
Videregaendeskole
VG2
Videregående
VG3
ASSR : Attestation scolaire de sécurité routière = Trafikksikkerhetsbevis
BNC : Brevet National des Collèges = Ungdomsskole-eksamen
BN : Brevet Norvégien = Avgangseksamen i norsk
B2I : Brevet Informatique et Internet = Data- og Internettsertifikat
I 7. klasse
• ASSR* nivå 1
I 9. klasse
• B2I*
• ASSR* nivå 2
• DNB*
• BN*
VG3 :
• avgangseksamen
21
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page22
La structure pédagogique
3. L’école maternelle
: petite, moyenne et grande sections
L’école maternelle a pour finalité d’aider chaque enfant, selon des démarches adaptées,
à devenir autonome et à s’approprier des connaissances et compétences afin de réussir
au cours préparatoire les apprentissages fondamentaux.
L’école maternelle s’adapte aux divers besoins des enfants et soutient leur développement.
Elle élargit leur univers relationnel et leur permet de vivre des situations de recherches,
de productions libres ou guidées, d’exercices riches et variés qui contribuent à enrichir
la formation de leur personnalité et leur éveil culturel.
Elle laisse à chaque enfant le temps de s’accoutumer, d’observer, d’imiter, d’exécuter,
de chercher, d’essayer… Elle stimule son désir d’apprendre et multiplie les occasions
de diversifier ses expériences et d’enrichir sa compréhension. Elle s’appuie sur le besoin
d’agir, sur le plaisir du jeu, sur la curiosité et la propension naturelle à prendre modèle
sur l’adulte et sur les autres, sur la satisfaction d’avoir dépassé des difficultés et de réussir.
Le programme de l’école maternelle présente des grands domaines d’activités à aborder
au cours des trois années du Cycle des apprentissages premiers.
1. S’approprier le langage
Le langage oral est le pivot des apprentissages de l’école
maternelle.
Les enfants apprennent à échanger, d’abord par l’intermédiaire
de l’adulte, dans des situations qui les concernent directement
puis apprennent peu à peu à communiquer sur des réalités de
moins en moins immédiates.
Ils apprennent à redire de manière expressive des comptines et
interpréter des chants qu’ils ont mémorisés.
L’acquisition du vocabulaire leur permet de comprendre ce qu’ils
entendent, d’échanger avec efficacité et d’exprimer leur pensée
au plus juste.
Les enfants sont conduits progressivement vers les apprentissages
fondamentaux dont l’apprentissage systématique de la lecture et
de l’écriture qui commencera au cours préparatoire.
Ils observent et manipulent des livres, commencent à se repérer
dans une page, sur une couverture.
2. Découvrir l’écrit
Les enfants se familiarisent avec le principe de la correspondance entre l’oral et l’écrit.
Ils apprennent progressivement le nom de la plupart des lettres de l’alphabet qu’ils savent
reconnaître, en caractères d’imprimerie et dans l’écriture cursive ; ils leur associent le son
qu’elles produisent. Ils apprennent à différencier les sons et reconnaître et écrire la plupart
des lettres de l’alphabet.
Ils apprennent à écrire de petits mots simples ainsi que leur prénom en cursive.
3. Devenir élève
Les enfants acquièrent le goût des activités collectives et apprennent à coopérer.
Ils prennent des responsabilités dans la classe et font preuve d’initiative. Ils acquièrent
petit à petit de l’autonomie et développent le goût de l’effort et de la persévérance.
Les enfants comprennent progressivement les règles de la communauté scolaire et
le nécessaire respect des autres.
Ils apprennent à écouter, aider, coopérer et demander de l’aide. Petit à petit,
ils acquièrent de la confiance en soi et apprennent à contrôler leurs émotions. Ils identifient
les adultes et leur rôle. Ils apprennent à exécuter en autonomie des tâches simples et
à dire ce qu’ils apprennent.
22
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page23
Den pedagogiske strukturen
3. Barnehagen:
1., 2. og 3. år
Barnehagen har som mål gjennom tilpasset undervisning på individplan
å hjelpe hvert enkelt barn til å bli selvstendig, til å tilegne seg den
grunnleggende kunnskap og de kompetansemål som trengs for å
forberede seg til og lykkes med skolestart.
Barnehagen tilpasser seg de ulike behovene barna måtte ha og støtter
dem i sin utvikling. Barnehagen utvider elevenes relasjonelle verden og lar dem utforske
forskjellige situasjoner, arbeide selvstendig eller med veiledning, utføre ulike og varierte
oppgaver som skal forme dem og vekke deres kulturelle nysgjerrighet.
Skolen gir hvert barn anledning til å venne seg til, observere, imitere, utføre, finne, prøve
osv. Undervisningen skal stimulere elevens ønske om å lære og å legge til rette for utvikling
og sammensatte opplevelser samt øke elevens forståelse for det man opplever. Videre
støtter undervisningen seg på den enkeltes behov for initiativ, på gleden av lek, på
nysgjerrighet, på barnets medfødte evne til å bruke voksne og medelever som naturlige
modeller, og på tilfredsheten eleven føler når han eller hun mestrer vanskelige oppgaver.
Barnehagens franske læreplan presenterer de viktigste aktivitetstypene som skal
gjennomføres i løpet av de tre årene som omfatter første læresyklus.
23
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page24
La structure pédagogique
4. Agir et s’exprimer avec son corps
Les enfants découvrent les possibilités de leur corps ; ils apprennent à agir en toute
sécurité et à fournir des efforts.
Ils apprennent à accepter des contraintes collectives, s’exprimer sur un rythme, avec
un engin… et exprimer des sentiments par le geste et le déplacement.
Ils apprennent à se repérer et se déplacer dans l’espace, à décrire ou représenter
un parcours simple.
5. Découvrir le monde
À l’école maternelle, les enfants découvrent le monde proche ; ils apprennent à prendre
et à utiliser des repères spatiaux et temporels. Ils observent, posent des questions et
progressent dans la formulation de leurs interrogations. Ils apprennent à se confronter
avec la pensée logique et acquièrent le goût du raisonnement. Ils deviennent capables
de compter, de classer, d’ordonner et de décrire, grâce au langage et à des formes
variées de représentation (dessins, schémas). Ils commencent à comprendre ce qui
distingue le vivant du non-vivant (matière, objets).
Ils apprennent à connaître les manifestations de la vie animale et végétale à nommer
les principales parties du corps humain et leur fonction ; ils découvrent les cinq sens.
Ils acquièrent les principales règles d’hygiène et de l’alimentation.
Ils apprennent à se repérer dans la journée, la semaine, l’année et à situer
des événements les uns par rapport aux autres.
Progressivement, les enfants acquièrent la suite des nombres au moins jusqu’à 30 et
apprennent à associer le nom des nombres connus avec leur écriture chiffrée.
6. Percevoir, sentir, imaginer, créer
L’école maternelle propose une première sensibilisation artistique. Les activités visuelles et
tactiles, auditives et vocales accroissent les possibilités sensorielles des enfants, sollicitent
leur imagination et enrichissent leurs connaissances et capacités d’expression.
Les enfants expérimentent les divers instruments, supports et procédés du dessin.
Ils découvrent, utilisent et réalisent des images et des objets de natures variées.
Ils construisent des objets en utilisant peinture, papiers collés, collage en relief, assemblage,
modelage....
Les enfants découvrent des moyens de communication et d’expression en jouant avec
leur voix, les sons et développent leur capacité d’écoute et leur mémoire auditive.
Ils acquièrent un répertoire de comptines et de chansons.
24
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page25
Den pedagogiske strukturen
1. Tilegne seg språk
Det muntlige språket er selve grunnlaget for læring i barnehagen.
Barna lærer å utveksle erfaringer, først med hjelp av en voksen i konkrete situasjoner som
angår dem direkte, så lærer de å kommunisere om mer og mer abstrakte ting. Barna blir
gradvis ledet gjennom basisferdighetene de trenger for å klare den systematiske
opplæringen i lesing og skriving som de får i førsteklasse (CP) på barneskolen.
De observerer og håndterer bøker og begynner å gjenkjenne sider og omslag.
2. Oppdage skrift
Barna blir kjent med sammenhengen mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon. De lærer
gradvis navnet på de fleste bokstavene i alfabetet – gjengitt i trykte bokstaver eller
i håndskrift – og lærer lydene disse bokstavene representerer. De lærer så å skjelne mellom
de ulike lydene og skrive dem ned. De lærer også å skrive helt enkle ord, som navnet
sitt, i håndskrift.
3. Bli skoleelev
Elevene lærer å like kollektive aktiviteter og å samarbeide. De får ansvar i klassen og
må vise initiativ. Barna lærer gradvis å bli selvstendige og utvikler sans for innsats og
utholdenhet. Elevene lærer å lytte, å hjelpe, å samarbeide, og å spørre om hjelp. Litt etter
litt utvikler de tro på seg selv og lærer å kontrollere sine følelser. Barna lærer å identifisere
voksne og deres roller. De lærer å utføre enkle oppgaver og fortelle om hva de har lært.
4. Handle og uttrykke seg med kroppen
Barna i barnehagen lærer sin egen kropp å kjenne; de lærer å handle og å gjøre en
innsats.
De lærer å akseptere fellesskapets utfordringer, uttrykke seg til en bestemt rytme, med
eller uten en gjenstand (ball og lignende) og å uttrykke følelser ved bevegelse. Elevene
lærer å finne frem og bevege seg i et gitt område samt å beskrive og tegne en enkel
tilbakelagt strekning.
5. Oppdage verden
I barnehagen vil barna oppdage verden rundt dem: den nære verden. De lærer å
orientere seg både i rom og i tid. De observerer, stiller spørsmål, og forbedrer evnen til
å formulere spørsmålene. De lærer om logisk tankegang og utvikler sans for logisk
resonnering. De lærer å telle, å sortere, å ordne og skrive, ved hjelp av språket og ulike
former for representasjon (tegninger og skjemaer). Eleven begynner å skille mellom det
som er levende og det som er ikke-levende (materie og gjenstander).
De lærer å kjenne lyder og uttrykk for dyreliv og vegetasjon, og å navngi menneskets
ulike kroppsdeler og deres funksjon; de oppdager de fem sansene. Elevene tilegner seg
også de viktigste prinsippene om hygiene og ernæring.
De lærer å finne ut hva som karakteriserer en dag, en uke, et år og å plassere hendelser
i forhold til hverandre langs en tidslinje. Gradvis tilegner de seg tall frem til minst 30 og
lærer å forene et gjenkjent tall med et skriftlig uttrykk.
6. Fornemme, føle, forestille seg, skape
Barnehagen stimulerer til en første tilnærming til kunstnerisk utfoldelse. Visuelle, taktile,
auditive eller vokale aktiviteter øker barnas sensoriske evner, setter i gang deres fantasi
og beriker deres kunnskaper og uttrykksregister.
Barna utforsker forskjellige tegneredskap, papir- og underlagstyper og tegnemetoder.
Elevene oppdager, bruker og lager tegninger og ulike formingsgjenstander ved bruk av
maling, pappmasjé, kollasj, de lager skupturer, modellerte figurer osv.
Barna oppdager ulike måter å kommunisere og uttrykke seg på ved å leke med stemmen
og ved å lage lyder, og utvikler evnen til å lytte og til å huske. De opparbeider et forråd
av fortellinger og sanger.
25
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page26
La structure pédagogique
4. L’école élémentaire
La continuité des apprentissages (Maternelle/Élémentaire, Élémentaire/Collège)
permet de garantir la cohérence des programmes proposés dans le but d'assurer
la réussite de tous les élèves.
• Cycle des Apprentissages Fondamentaux
Il commence en Grand Section de Maternelle (GS) et se poursuit au cours des deux
premières années de l'École Élémentaire (CP et CE1)."[...] C'est le moment où se construisent
les savoirs élémentaires (parler, lire, écrire, compter) garants de la mise en place
d'un socle de réussite scolaire [...].""[...] En continuité directe avec les domaines d'activités
de l'École Maternelle, les domaines abordés sont les suivants [...]" :
•
•
•
•
Maîtrise du langage et de la langue.
Langue vivante : norvégien.
Relations sociales.
Mathématiques.
• Découverte du monde.
• Éducation artistique.
• Éducation physique et sportive.
• Cycle des Approfondissements
Il correspond aux trois dernières années de l'École Élémentaire (CE2, CM1 et CM2).
“C'est le moment où se transforment les savoirs élémentaires en instruments intellectuels
qui permettent de s'informer, de construire des connaissances solides, de se cultiver.”
“Les programmes sont organisés de manière à articuler deux grands domaines généraux
(maîtrise du langage et de la langue française, éducation civique) avec des
enseignements plus ancrés dans leurs disciplines de référence, qui fournissent à chacun
les bases d'une culture équilibrée” :
• Langue, éducation littéraire et humaine.
• Littérature (dire, lire, écrire).
• Observation réfléchie de la langue
(grammaire, conjugaison, orthographe,
vocabulaire).
• Langues vivantes : norvégien, anglais.
• Histoire et géographie.
• Vie collective (débat réglé).
26
• Éducation scientifique.
• Mathématiques.
• Sciences expérimentales
et technologie.
• Éducation artistique.
• Éducation musicale.
• Arts visuels.
• Éducation physique et sportive.
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page27
Den pedagogiske strukturen
4. Barneskolen
Kontinuiteten i undervisningen (barnehage/barneskole, barneskole/
ungdomsskole) gir en sammenheng mellom læreplanene for de ulike
nivåene for at elevene skal lykkes på best mulig måte.
• Trinn 1: grunnleggende læring
Dette trinnet begynner i 3. år i barnehagen og fortsetter inn i de to første årene på
barneskolen (1. og 2. klasse). ” det er her kunnskapsgrunnlaget for å lykkes med
skolegangen blir lagt (snakke, lese, skrive, telle)…” ”I direkte samsvar med
aktivitetsområdene i barnehagen, satses det på følgende områder:
•
•
•
•
Utrykke seg skriftlig og muntlig.
Norskundervisning.
Sosialt samspill.
Matematikk.
• Oppdage verden.
• Form og farge.
• Kroppsøving.
• Trinn 2: utdypende læring
Dette trinnet omfatter de tre siste årene på barneskolen (3., 4. og 5. klasse). ”… det er
her de grunnleggende kunnskapene blir til et intellektuelt instrument som kan brukes til å
søke informasjon, til å tilegne seg solide kunnskaper, …” ”… Læreplanen er organisert slik
at den tar for seg to store generelle områder (uttrykke seg skriftlig og muntlig på fransk,
samfunnsfag) med en undervisning som er knyttet opp til nedenstående fag. Dette gir
den enkelte elev et grunnlag for en bred allmenndannelse…”:
• Språk, litteratur og humanistiske fag.
• Litteratur (språkbruk, lese, skrive).
• Språklige observasjoner (grammatikk,
bøyning, ortografi, ordforråd).
• Norsk, engelsk.
• Historie og geografi.
•
•
•
•
•
•
•
•
Klassens time (diskusjoner).
Realfag.
Matematikk.
Naturfag og teknologi.
Estetiske fag.
Musikkundervisning.
Form og farge.
Kroppsøving.
27
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page28
La structure pédagogique
5. Horaires d’enseignements hebdomadaires au collège
et au lycée
L’enseignement au collège est réparti par matière selon le tableau ci-dessous : (règlementation
indiquée par le Bulletin Officiel du Ministère de l'Education Nationale de l'État français.
Année scolaire 2011-2012
6e
5e
4e
3e
4,5
4
4
4,5
Mathématiques
4
3,5
3,5
4
Norvégien
2
2
2
3
LV1 Anglais
3
3
3
3
3
3
Enseignements obligatoires
Français
LV2 (allemand ou espagnol)
Histoire géographie et éducation civique
3
Physique Chimie
3
3
3,5
1,5
1,5
2
Sciences de la vie et de la terre
1,5
1,5
1,5
1,5
Technologie
1,5
1,5
1,5
2
Education physique et sportive
4
3
3
3
Arts Plastiques
1
1
1
1
Education musicale
1
1
1
1
Aide aux élèves
2
2
Heures de vie de classe (annuelles)
10
10
10
10
1
1
1
1
1
1
Enseignements facultatifs
Latin
Européen anglais
L’enseignement au lycée est réparti par matière selon le tableau ci-dessous : (règlementation
indiquée par le Bulletin Officiel du Ministère de l’Éducation Nationale de l’État français).
Année scolaire 2011-2012
2nde
Enseignements obligatoires
Français
Terminales
L
ES
S
L
ES
S
4
6
4
4
-
-
-
Histoire géographie
3
4
4
4
-
4
4
LV1
3
4
2
2
-
2
2
LV2
2
2
2
2
-
2
2
Norvégien
2
2
2
2
-
2
2
3
Philosophie
Sciences économiques et sociales
Mathématiques
Physique Chimie
Sciences de la vie et de la terre
-
-
-
-
-
5
1,5
-
5
-
-
6
-
4
3
3
4
-
4
5,5
3
0,75
0,75
3
-
-
5
1,5
0,75
0,75
3
-
-
3,5
EPS
2
2
2
2
-
2
2
ECJS
0,5
0,5
0,5
0,5
-
0,5
0,5
-
2
2
2
-
-
-
1,5
-
-
-
-
-
-
2
2
2
2
-
-
-
Enseignements de spécialités et optionnels
Spécialité Anglais
-
-
-
-
-
2
-
Spécialité physique
-
-
-
-
-
-
2
Option arts
-
3
3
3
-
-
-
TPE (sur un semestre)
Enseignement d’exploration (Science et labo,
littérature et société et création ou arts visuels)
Accompagnement personnalisé
(aide au travail et orientation)
28
1ères
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page29
Den pedagogiske strukturen
5. Fag og ukentlig timefordeling på
ungdomstrinnet
Antall undervisningstimer på ungdomstrinnet fordelt per fag per uke:
Skoleåret 2011-2012
6e
5e
4e
3e
4,5
4
4
4,5
Matematikk
4
3,5
3,5
4
Norsk
2
2
2
3
Engelsk, første fremmedspråk
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3,5
1,5
1,5
2
Obligatoriske fag
Fransk
Tysk/spansk, andre fremmedspråk
Historie, geografi, samfunnslære
Fysikk, kjemi
Naturfag
1,5
1,5
1,5
1,5
Teknologi
1,5
1,5
1,5
2
Kroppsøvning
4
3
3
3
Form og farge
1
1
1
1
Musikkundervisning
1
1
1
1
Støtteundervisning
Klassens time (på årsbasis)
2
2
10
10
10
10
1
1
1
1
1
1
Valgfag
Latin
Europeisk engelsk
Antall undervisningstimer på videregående trinn fordelt per fag per uke
(i henhold til Bulletin Officiel utgitt av Det franske kunnskapsdepartementet).
Skoleåret 2011-2012
2nde
1ères
Terminales
L
ES
S
L
ES
S
Obligatoriske fag
Fransk
4
6
4
4
-
-
-
Historie-geografi
3
4
4
4
-
4
4
1. fremmedspråk
3
4
2
2
-
2
2
2. fremmedspråk
2
2
2
2
-
2
2
Norsk
2
2
2
2
-
2
2
Filosofi
-
-
-
-
-
5
3
Sosialøkonomi
1,5
-
5
-
-
6
-
Matematikk
4
3
3
4
-
4
5,5
Fysikk-kjemi
3
0,75
0,75
3
-
-
5
1,5
0,75
0,75
3
-
-
3,5
2
2
2
2
-
2
2
0,5
0,5
0,5
0,5
-
0,5
0,5
-
2
2
2
-
-
-
1,5
-
-
-
-
-
-
Personlig oppfølging og veiledning
2
2
2
2
-
-
-
Fordypnings- og valgfag
Engelsk fordypning
-
-
-
-
-
2
-
Fysikk fordypning
-
-
-
-
-
-
2
Form og farg, valgfag
-
3
3
3
-
-
-
Naturfag
Kroppsøving
Samfunnslære
Prosjektoppgave (over ett semester)
Tilnærming til områdene: vitenskap og laboratorieforsøk,
litteratur og samfunn, visuell kunst)
L : litteratur- og språklinje • ES : sosialøkonomisk linje • S : natur- og realfaglinje
29
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page30
La structure pédagogique
6. L’apprentissage des langues
L’apprentissage des langues est l’une des priorités au sein de notre établissement :
• L’enseignement du norvégien.
Une initiation à l’oral est proposée dès la petite section de maternelle. De plus,
le norvégien est obligatoire pour tous les élèves dès le CP jusqu’à la classe de seconde,
en première année de lycée. Les cours sont adaptés au niveau de l’élève.
La progression des enseignements est organisée selon :
- les objectifs fixés dans le plan local par niveau (lokalplan)
- les priorités de l’année (årsplan)
Enfin, les lycéens sont invités à prendre le norvégien en 3ème langue vivante, dès
la classe de première, et ainsi, de la choisir comme langue vivante 1, 2 ou 3
au baccalauréat.
L’association des parents norvégiens nous permet de promouvoir cette langue
• L’enseignement de l’anglais.
L’apprentissage de l’anglais débute dès la classe de CE2. Les cours sont adaptés
au niveau de l’élève, en deux séances hebdomadaires de 45 minutes.
Au collège, l’anglais est obligatoirement pris comme 1er langue vivante et ce jusqu’en
Terminale. En 6e, les élèves sont répartis en groupe de « force ».
Le manuel d’enseignement de l’anglais au collège est celui utilisé dans les écoles
norvégiennes.
Enfin, une option « européen anglais » est actuellement expérimentée en 4ème et 3ème
en vue d’ouvrir une section européenne anglais au lycée.
• L’enseignement de l’allemand, de l’espagnol et du latin
A partir de la classe de 4ème, les élèves choisissent une 2ème langue obligatoire
(allemand ou espagnol).
Enfin, l’apprentissage du latin (cours facultatifs) est possible dès la classe de 5ème
jusqu’à la classe de 3ème.
7. Les résultats aux examens
2008-2009
BACCALAUREAT
2010-2011
Taux
Nombre
Taux
Nombre
Taux
24/24
100%
34/34
100%
35/36
97%
Nombre
Mentions
Nombre
Mentions
Nombre
Mentions
Série L
-
-
-
-
-
-
Série ES
4/4
2 B
1 AB
11/11
2 B
6 AB
7/8
2 B
3 AB
Série S
7/7
2 TB
1 B
1 AB
11/11
3 TB
4 B
8/8
3 TB
2 B
2 AB
Total
100%
64%
100%
68%
94%
80%
BREVET DES
COLLEGES
30
2009-2010
Nombre
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page31
Den pedagogiske strukturen
6. Språkopplæring
Språkopplæring er en av skolens satsningsområder:
• Norskundervisning
Grunnleggende opplæring i muntlig norsk blir gitt fra 1. år i barnehagen. Fra 1.
klasse på barnetrinnet og frem til og med VG1 (videregående) er norsk obligatorisk
for alle elever. Opplæringen er tilpasset den enkelte elevs nivå.
Progresjonen i opplæringen følger:
- Den lokale læreplanens målsettinger på de ulike trinnene.
- Årsplanen.
Videre har elevene i VG2 mulighet til å ta norsk som 3. fremmedspråk og dermed
velge norsk som 1., 2. eller 3. fremmedspråk til avgangseksamen (baccalauréat).
Norsk foreningen ved Den franske skolen (NFS) bidrar til å fremme
norskopplæringen.
Expe´rience de chimie, Sciences et Laboratoire
Un presque bachelier
• Engelsk opplæring
Engelskopplæringen starter fra og med 3. klasse i barneskolen. Opplæringen er
tilpasset elevens nivå og går over to undervisningstimer av 45 min. per uke.
Fra ungdomsskolen og frem til VG3 er engelsk obligatorisk 1. fremmedspråk. I 6.
klasse blir elevene delt inn i grupper etter nivå. Skolen bruker norske lærebøker i
engelsk.
Europeisk-engelsk tilbys forsøksvis som valgfag i 8. og 9. klasse med sikte på å
åpne en europeisk-engelsk seksjon i videregående.
• Tysk-, spansk-, og latinundervisning
Fra 8. Klasse velger elevene et obligatorisk 2. fremmedspråk (tysk eller spansk).
Fra 7. til og med 9. klasse har de muligheten til å velge latin (ikke obligatorisk
valgfag).
31
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page32
Technip
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page33
Den pedagogiske strukturen
7. Eksamensresultatene
2008-2009
Baccalauréat (avgangseksamen, v.g.)
AvgangsEksamen
Ungdomsskolen
2009-2010
2010-2011
Antall
kandidater
Taux
Antall
kandidater
Taux
Antall
kandidater
Taux
24/24
100%
34/34
100%
35/36
97%
Antall
Antall
Antall
kandidater Utmerkelse kandidater Utmerkelse kandidater Utmerkelse
Litteratur
og
språklinje
-
-
-
-
-
-
Sos.øk.linje
4/4
2 B
1 AB
11/11
2 B
6 AB
7/8
2 B
3 AB
Realfaglinje
7/7
2 TB
1 B
1 AB
11/11
3 TB
4 B
8/8
3 TB
2 B
2 AB
Total
100%
64%
100%
68%
94%
80%
AB :
B :
TB :
Assez Bien
Bien
Très Bien
33
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:49 Page34
Le projet
d’établissement
Les sigles
de l’éducation
nationale :
PAI : projet d’accueil
Priorités : en plus de la mise en œuvre des objectifs et
individualise
programmes de l’Education Nationale qui ressort du droit
commun, le projet d’établissement a pour but de fédérer les
efforts de tous les personnels, des élèves et des familles,
dans les classes et hors les classes sur des priorités reconnues
collectivement.
PPS :
Pour les trois années 2011/2014, le lycée René
Cassin organisera ses efforts pour faire progresser
ses élèves selon leurs besoins d’après quatre
priorités :
- la maîtrise de la langue française.
- le développement de l’enseignement de la langue
et de la culture norvégienne.
- l’accompagnement des élèves quand ils rencontrent
des difficultés, pérennes ou passagères.
- la valorisation de l’excellence.
Il importe que ces priorités soient claires, connues et
partagées par tous les acteurs de la communauté éducative.
projet personnel
de scolarisation
PPRE :
projet
personnel de réussite
éducative
FLE :
français langue
étrangère
PSC1 :
prévention
secours et civisme
niveau 1
PAC :
projet d’action
culturelle
CESC :
comité
d’éducation à la santé
et à la citoyenneté
PDMF :
parcours de
découverte des métiers
et formations
Skolens handlingsplan
Prioritert målsetning: i tillegg til å oppfylle det franske
undervisningsdepartementets målsetninger i forhold til den franske
læreplanen som hører innunder den franske privatretten (ius
commune), har skolens utviklingsplan som målsetting å forene
innsatsen til de ansatte, elevene og familiene – både i og utenfor
klasserommet – i en felles prioriteringsliste.
I løpet av 2011- 2014 vil Den franske skolen lycée René
Cassin samordne sine tiltak for å hjelpe elevene til
bedre resultat og mestring i henhold til behov på de
fire følgende felter:
- Beherskelse av det franske språk.
- Utvikling av norskundervisningen og større fokus på norsk
kultur.
- Oppfølging av elever med problemer, varige eller
midlertidige.
- Vektlegging av dyktighet og mestring.
Det er viktig at skolens prioriteringer er tydelige og at alle de
berørte parter ved skolen kjenner og deler dem.
34
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page35
1. Maîtrise de la langue française
1.1 renforcer l’enseignement
• Exposer davantage les enfants de la maternelle à la langue française, favoriser
la pratique de la langue.
• Aide personnalisée et accompagnement personnalisé : renforcer l'aide pour
la maîtrise de la langue française, la pratique de la langue écrite et du lexique.
• Orienter les cours de soutien vers le français langue de scolarisation.
• Consacrer une heure d’accompagnement personnalisé en 1ère à l’étude du français.
• Ouvrir une classe de série littéraire au lycée.
1.2 développer des pratiques variées de la langue française
EVALUATION :
• progression
des résultats
en français
des évaluations
en CM2, au brevet
et à l’EAF
• augmentation du
nombre de lecteurs
en BCD et CDI
• Organiser un séjour en France pour le niveau CM1 (classe de
mer ou autre).
• Améliorer l'acquisition de la langue et de la culture par
la pratique théâtrale et la représentation scénique, lecture
de texte et mise en voix.
• Développer le rôle des professeurs documentalistes :
augmenter la quotité horaire des documentalistes (jusqu’au
temps plein) et concevoir une politique documentaire.
• Faire participer les élèves à des concours d’écriture et rallyes
lectures.
• Ouverture culturelle : rencontres d'auteurs et d'artistes français
et/ou francophones, projets pluridisciplinaire et transversaux
(arts, lettres, histoire), classe à PAC.
1. Mestring av det franske språk
1.1 Forsterket undervisningen
• Eksponere elevene i førskolen for mer fransk, og oppmuntre til mer bruk av fransk.
• Tilby personlig hjelp og oppfølging: øke tiltak som kan bedre beherskelsen av det franske
språket, ved praktiske skriftlige øvelser og utvikling av ordforrådet.
• Tilby tilleggsundervisning for å forsterke fransk som undervisningsspråk.
• Sette av én time til personlig oppfølging i fransk på barneskolen.
• Åpne en litterær linje på videregående.
1.2 Oppmuntring til ulike anvendelser av det franske språk
• Opphold i Frankrike for fjerdeklasse (sjøleir eller andre aktiviteter)
• Bedre tilegnelse av fransk språk og kultur gjennom teater og sceneopptredener,
tekstopplesning og øvelse i stemmebruk.
• Utvikle rollen til de lærerne som også er EVALUERING
dokumentalister/bibliotekarer: øke ansettelsespro- • Oppfølging av resultatene
senten for dokumentalistene (til full stilling) og
for franske nasjonale prøver
utarbeide en politikk for dokumentasjons- og
i femteklasse, for fransk
informasjonsmateriale.
ungdomsskoleeksamen (brevet),
• Engasjere elevene i skrivekonkurranser og leseog for slutteksamen i fransk
rallyer.
i VG2 (EAF)
• Åpne for kulturelle treff: invitere franske og/eller • Øking av antall lånetakere ved
fransktalende forfattere og kunstnere, sette i gang
barneskolebiblioteket og ved
flerfaglige og mellomfaglige prosjekter (kunst,
biblioteket for ungdomsskolen/
litteratur, historie), kunstklasser (PAC).
videregående
35
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page36
Le projet d’établissement
2. Langue et culture norvégiennes
2.1 Améliorer l’enseignement du norvégien
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
• Objectifs de la direction : recruter des enseignants motivés, stabiliser l’équipe
pédagogique. A terme pouvoir dégager une décharge pour la coordination
avec les autorités norvégiennes.
Formation: participation des personnels à des stages locaux
Écriture des laereplan (programmations et progressions du CP au lycée)
Mise en œuvre des plans, aide des universitaires, concertations sur les thèmes et œuvres
choisis
Augmentation des horaires de norvégien en maternelle (2 X 45mn).
Objectif : activités extrascolaires en norvégien pour les primaires
Investissements du lycée et des familles : séries d’œuvres littéraires, dictionnaires
Émulation : rallyes lectures
Discipline non linguistique : enseignement artistique en norvégien
Arts plastiques au collège enseignement d’exploration
Enseignement d’exploration arts visuels en seconde conduite par une artiste enseignante
norvégienne.
EVALUATION :
• progression des résultats
aux évaluations nationales
en CM2 et 4ème, au brevet
norvégien en 3ème
• augmentation du nombre
de lecteurs
• satisfaction des familles
36
2.2. Développer les coopérations avec le milieu
norvégien : ouverture culturelle et coopérations
• Semaine du goût en partenariat avec des jardins d’enfants
(barnehager) voisins (aide de l’institut français).
• Classes à PAC avec interventions d’artistes norvégiens.
• Inscription à la programmation du Cartable culturel d’Oslo
« Den Kulturelle Skolesekken » pour les classes du CP
à la Seconde.
• Classe Télémark en 6ème.
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page37
Skolens handlingsplan
2. Norsk språk og kultur
2.1 Forbedre norskundervisningen
• Målsetting: rekruttere motiverte lærere og stabilisere lærerstaben. På sikt kunne sette
av tid til økt koordinering med norske myndigheter.
• Etterutdanning: deltakelse i lokale kurs.
• Utforming av lokale læreplaner (læreplaner som sikrer kontinuitet fra førsteklasse til ut
videregående).
• Realisering av læreplanene: hjelp fra Universitetet, enighet om temaer og tekstutvalg.
• Øking av ukentlig undervisning i førskolen (2 x 45 min).
• Mål: norske aktiviteter etter skoletid for alle trinn på barneskolen .
• Involvere både skole og foreldre og foresatte: litterære serier, ordbøker.
• Konkurranser: lese-rallyer.
• Andre aktiviteter på norsk: forming og kunst.
• Kunstnerisk utforskning og formingsklasser på ungdomsskolen.
• Utforskning av visuell kunst i VG1 i samarbeid med en norsk kunstner/kunsthåndtverker.
2.2. Utvikle samarbeidsprosjekter med
norske skoler: motivere til kulturell åpenhet
og samarbeid
• Smaksuke i samarbeid med lokale norske barnehager
(støttet av Det franske instituttet).
• Kunstklasser (PAC) i samarbeid med norske
kunstnere/kunsthåndverkere.
• Deltakelse i Den Kulturelle Skolesekken fra førsteklasse
til VG1.
• Telemarkstur i sjetteklasse (6ème).
EVALUERING:
• Oppfølging av resultatene ved
nasjonale prøver i 5. og
8. klasse og ved norsk
ungdomsskoleeksamen (brevet)
• Øking av antall lånetakere ved
skolens bibliotek
• Sondering av familienes tilfredshet
37
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page38
Le projet d’établissement
3. Accompagnement des élèves
3.1 Santé
• Recrutement d’une infirmière en contrat local.
• Programmation d’actions d’éducation à la santé (CESC) de la maternelle à la terminale :
sommeil, équilibre alimentaire, sexualité.
• Equipes éducatives : rencontres entre la direction, l’équipe enseignante, la vie scolaire,
les partenaires de soin, la famille, l’élève PAI et PPS.
3.2 Citoyenneté
•
•
•
•
•
Formation de l’infirmière comme formatrice premiers secours.
Formations de personnels au PSC1.
Formation de classes au PSC1.
Plan antimobbing, cellule d’écoute.
Attention particulière de tous les personnels pour l’encadrement hors cours (récréations,
temps de repas, études).
3.3 Autonomie et loisirs
• Création d’un Foyer Socio Educatif après un temps de sommeil de l’association : jeux
de société et de cartes, tournois de foot, concours d’écriture…
3.3 Aides au travail scolaire
•
•
•
•
Aide personnalisée et accompagnement personnalisé de la maternelle au lycée.
8h hebdomadaires de tutorat en collège (personnel qualifié en FLE) et PPRE.
Module en 5ème : prévenir la difficulté en maths par l’outil informatique.
Module en 4ème : transposer le langage mathématique en mettant en scène des
équations mathématiques, jeu et mise en scène.
3.4 Politique d’orientation
• Liaison cycle 3/6ème.
• PDMF : Programmation de la 5° à la Terminale :
découverte des métiers, des formations, de soi.
EVALUATION :
•
•
•
•
•
nombre d’équipes éducatives.
nombre de saisines de la cellule d’écoute.
nombre de diplômes PSC1.
nombre d’activités du FSE.
taux de satisfaction des élèves lors des
enquêtes nationales officielles.
• satisfaction et sérénité des familles.
• orientation : nombre de redoublements,
diminution des élèves en difficulté, pourcentage
d’élèves poursuivant dans le système français
au collège, au lycée et dans le supérieur.
38
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page39
Skolens handlingsplan
3. Oppfølging av elevene
3.1 Helse
• Rekruttering av en lokalt ansatt skolehelsesøster.
• Undervisning i helserelaterte emner (CESC) fra førskole til VG3: søvn, ernæring, seksualitet.
• Det pedagogiske teamet: jevnlige møter mellom administrasjon, lærerstab, skoleinspektør,
helsepersonale, familiene og elevene. Individuell oppfølging (PAI) og psykopedagogisk
tilbud (PPS).
3.2 Samfunnsbevissthet
•
•
•
•
•
Kursing av skolehelsesøster til førstehjelpslærer.
Kursing av personalet i sivilt beredskap og førstehjelp (PSC1).
Kursing av klasser i sivilt beredskap og førstehjelp (PSC1).
Antimobbeplan, lytteteam.
Spesielt fokus hos alle ansatte på tilsyn og oppfølging utenfor klasserommet (friminutt,
spisepause, leksehjelp).
3.3 Selvstendighet og fritid
• Gjenoppstart av skoleklubben (Foyer Socio-Éducatif) som har ligget nede noen år: ulike
spill, kortturneringer, forballturneringer, skrivekonkurranser osv.
3.4 Hjelp med skolearbeidet
• Individuell hjelp og oppfølging fra førskolen til ut videregående.
• 8 timer ukentlig personlig leksehjelp på ungdomsskolenivå (spesiallærer til støtteundervisning i fransk for fremmedspråklige [FLE]) og program for økt skolemestring (PPRE).
• Modul i syvende klasse: forebygge problemer i matematikk ved hjelp av dataverktøy.
• Modul i åttende klasse: overføre matematisk språk til matematiske formler gjennom lek
og iscenesetting.
3.5 Yrkesveiledning
• Overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen.
• Fra syvende klasse og ut videregående: presentasjon av ulike håndverk og
allmennfaglige studieretninger, utforskning av egne interesser og evner.
EVALUERING:
•
•
•
•
•
Antall pedagogiske team.
Antall meldinger fra lytteteamet.
Antall deltakere i sivilt beredskap og førstehjelp (PSC1).
Antall skoleklubbaktiviteter.
Prosentvis tilfredshet blant elevene ved nasjonale
undersøkelser.
• Prosentvis tilfredshet blant familiene.
• Veiledning: færre elever som går om igjen, færre
elever med problemer, prosentvis andel elever som
fortsetter i det franske systemet på ungdomsskolen,
på videregående og på høyere utdanning.
39
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page40
Le projet d’établissement
4. Valorisation de l’excellence
4.1 Les langues vivantes
• Groupes de force en anglais au cycle 3 et en 6ème.
• Heures de concertation pour mettre en place une cohérence des apprentissages
entre le cours de langue et les autres enseignements en cycle 3.
• Utilisation du manuel d’anglais norvégien en collège.
• Voyages de découverte linguistique et culturelle.
• Partenariat avec l’école allemande.
• Création d’une section européenne anglaise
EVALUATION :
en seconde à la rentrée 2012.
• Certifications niveau
B1 en langues.
4.2 Les sciences
• Nombre de lauréats
• Semaine de la science à l’école primaire.
dans les concours.
• Participation à des concours français ou locaux,
•
Maintien du nombre
à des événements ponctuels : Kangourou, Olympiades.
des
élèves en série S.
• Collaborations avec des scientifiques et chercheurs :
• Nombre des élèves
mercredis de la science (Institut français), visites de
poursuivant des
laboratoires, interventions de chercheurs en classe,
études scientifiques.
opération « maths en jeans » au collège.
Journées de la Science – sept 2007
Combien de´le`ves dans 1 m3 ?
40
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page41
Skolens handlingsplan
Petrochallenge 2010
4. Verdsetting av dyktighet
4.1 Fremmedspråk
• Grupper med forsterket engelsk på barneskolen og første året på
ungdomsskolen.
• Planleggingsmøter for samkjøring av språkundervisning og annen
undervisning i barneskolen.
• Bruk av norske engelskbøker på ungdomsskolen.
• Språklige og kulturelle skolereiser.
EVALUERING:
• Samarbeid med Den tyske skolen.
• Vitnemål i språk ved
• Etablering av en engelsk-europeisk linje på videregående fra
ungdomsskoleeksamen
høsten 2012.
• Antall
hedersbemerkninger i
4.2 Natur- og realfag
konkurranser
• Innføring av en vitenskapsuke i barneskolen.
• Opprettholdelse av
• Deltakelse i franske og lokale konkurranser og i sporadiske
antall elever på
arrangementer: Kangourou, Olympiader.
realfaglinjen
• Samarbeid med forskere og vitenskapspersoner: vitenskaplige
• Antall studenter som
onsdager (i samarbeid med Det franske instituttet), besøk på
fortsetter innen
laboratorier, besøk av forskere i klassene, operasjon «matte i
vitenskapelige fag
jeans» på ungdomsskolen.
41
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page42
BCD et CDI
1. La BCD, Bibliothèque
Centre Documentaire au 1er cycle
La BCD (Bibliothèque Centre Documentaire) est un lieu de
rencontres et d’échanges au sein de l’école primaire. Les
élèves la fréquentent soit pour rechercher des informations
nécessaires à leur travail, soit pour le plaisir de lire et de
découvrir. Elle offre à tous les enfants de la Petite section de
maternelle au CM2 un accès aux livres et à l’écrit en général
ainsi qu’une ouverture sur leur environnement culturel. Chaque
enfant peut emprunter toutes les semaines de 1 à 4 ouvrages
parmi les 1700 à disposition. Elle propose aussi des activités
diversifiées autour de la lecture : rallye-lecture, défi-lecture,
développement des compétences documentaires, initiation
à la lecture des documents graphiques et numériques,
à l’utilisation de l’informatique dans le cadre d’une recherche,
aux normes et aux techniques répertoriées de documentation
avec la participation de la documentaliste ou d’intervenants
extérieurs (auteur, illustrateur, conteur).
Bibliotek
1. Biblioteket
på barneskolen
Biblioteket er en møteplass på
barneskolen. Elevene benytter
biblioteket enten for å søke
informasjon til skolearbeidet
eller for sin egen leseglede.
Biblioteket tilbyr bøker og skrifter
tilpasset alle elevene fra 1. år i
barnehagen og til og med 5.
klasse. Elevene kan låne med
seg fra 1 – 4 bøker fra utvalget
på 1700 tilgjengelige titler.
Her tilbys også ulike aktiviteter
rundt lesing: leseprosjekter,
lesestafett, lære å bruke ulike
typer oppslagsverk, innføring i
lesing av grafiske og numeriske
fremstillinger, søke informasjon
ved hjelp av data eller andre
teknikker. Disse aktivitetene
ledes av bibliotekaren eller av
spesielt inviterte (forfattere,
illustratører, fortellere).
42
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page43
2. Le CDI Centre de
Documentation et d’Information
au 2ème cycle
Le centre de documentation et d’information est
un lieu de recherche et de découverte du livre pour
les élèves du secondaire. Il permet d’offrir :
• La consultation de magazines français ou
étrangers (plus de 30 références)
• La consultation et l'emprunt de livres (environ
7000 références : romans français ou
étrangers, science, histoire, art, etc.)
• Un espace orientation
• Un site Internet : www.rcassin.no (rubrique
CDI)
Bibliotek
Oilsim 08
2. Biblioteket på
ungdomsskolen
og videregående
Biblioteket er et sted for informasjonssøking
og et sted hvor elevenes leselyst skal
stimuleres. Den tilbyr:
• mer enn 30 ulike franske og
utenlandske magasiner til konsultasjon på stedet.
• Konsultasjon og utlån av bøker
(rundt 7000 titler: franske og
utenlandske romaner, bøker om
vitenskap, historie, kunst etc.).
• En avdeling med dokumentasjon om
videre studier.
• En egen rubrikk på skolens
hjemmeside: www.rcassin.no (cdi).
43
eut être
e quel
ents ou
mes de
out son
as,être
urvenir.
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 Page44
Remerciements
Nos plus sincères remerciements à tous ceux
qui nous ont gratifiés de leur soutien financier
pour la réalisation de ce Livre de l’Année.
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 PageC3
Oslo 2011 CA 13/09/11 16:50 PageC4