Transcript Innhold - Landbruk Nord

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Innhold:
Småplukk
3
Kort referat fra årsmøte!
5
Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet?
6
Kan du tenke deg å ha russisk praktikant på din gård i 1—2 år?
7
Personal
8
Elektroniske skattekort
9
Avløsere på kurs!
10
Beredskapsavløsere, status i Troms
11
Jordbruksforhandlingene:
velferdsordningene og rådgivning
12
Lønnstariffer fra 1.4.2014
14
Møkk er fremdeles bondens gull!
15
Ny faremerking på plantemidler
18
Velferdsavdeling i fjøs
20
Beredskapsnummer:
Landbruk Nord har følgende beredskapsnummer som benyttes ved sykdom eller andre
akutte tilfeller hvor du må ha avløser.
Når du må ha avløser ved akutt sykdom ring: 90 23 50 71
Dette telefonnummeret er betjent hele døgnet – alle dager.
Utgiveradresse:
Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes
[email protected]
Tlf.: 77 72 25 40
Redaktør:
Unni Furumo
Trykk:Lyngsalpan Vekst AS
Opplag: 700
2
Forsidefoto: Unni Furumo
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Småplukk!
Det er viktig at ALLE bruker opp
sitt avløsertilskudd !!!!
Husk at vi trenger fødselsnummer og
kontonummer til den som er avløser/arbeidshjelp.
Du som skal bruke avløsertilskuddet på
Avløser må være fylt 15 år, og ikke ha
næringsinntekt fra bruket eller være
familieavløsing/intern arbeidshjelp - kan ordne
ektefelle/samboer med en som har
dette jevnt hele året – så slipper du å få store
utgifter på slutten av året. Du kan f.eks lønne fast næringsinntekt fra bruket.
hver måned eller du kan lønne halvparten i første
halvår og andre halvpart i siste halvår.
Ta kontakt med Landbruk Nord hvis du har
spørsmål. Vi hjelper deg gjerne
Den 5. i hver måned er frist for innlevering av
timelister – lønna blir utbetalt den 15.
Har du riktig lønn?
Timelistekafè.
Når vi får timelister fra en nyansatt vet vi ikke noe
om hvilken utdanning og praksis
vedkommende har. Vi sørger for at avløsere ikke
lønnes under en minstelønntariff. Vi skiller mellom avløser med og uten agronom-utdanning.
Det er pr. i dag kr 14,- mer i timen på start-lønnen
for en med agronomutdanning enn en uten agronomutdanning. Hvis vi ikke vet noe om avløseren
og det ikke står avtalt lønn på
timelisten vil vi sette avløseren på en minstelønnssats ut fra alder.
Vi oppfordrer våre avløsere som jobber mer
eller mindre fast hos en eller flere gårdbrukere
om å sende inn relevante vitnemål, attester etc
som kan gi oss bedre grunnlag for
lønnsplassering.
Vi har siden desember 2013 arrangert månedlige
timeliste-kafeer i Landbruk Nord sine lokaler på
Storsteinnes. Her kan avløsere komme og levere
inn sine timelister, ta en kopp kaffe, snakke med
kollegaer som jobber ute i fjøs og med oss på
kontoret. Dette har vært en suksess og kommer
til å fortsette med dette.
Etter en liten ferie-pause i juli starter vi opp igjen
med kafè i august.
Oversikt over kafè-tidspunkt – høst 2014:
Tirsdag 5. august
Fredag 5. september
Fredag 3. oktober
Onsdag 5. november
Fredag 5. desember
Vi håper mange setter av tid til å komme på kafè
mellom klokka 12:00 og 14:00.
Timelistekafe, Gundersen, Camilla og Kamilla.
Foto: Anne-Kariin Staff
3
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
EDAG OG A-ORDNINGEN:
hva er det?
Kirsti Skog
Elektronisk Dialog med ArbeidsGiver = EDAG
EDAG har vi hørt mye om, men det har vært
lite konkret. Så kom A-ordningen og alt ble mere
konkret. A-ordningen er en elektronisk melding
til tre etater.
Fra 1.januar 2015 skal arbeidsgivere rapportere
i a-melding. A-meldingen erstatter lønns- og
trekkoppgaver, års oppgave for
arbeidsgiveravgift/ følgeskriv til lønn- og
trekkoppgaver, termin-oppgaver for
arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, oppgave til
lønnsstatistikk og melding til Aa-registeret.
Fra 1.1.15 skal opplysninger om ansettelser og
lønn i en kalendermåned rapporters i en
a-melding senest den 5. i måneden etter. Dette
setter krav til gode rutiner og et lønnssystem
som takler dette.
Landbruk Nord har Huldt & Lillevik lønnssystem
og til rettelegging og endringer i programvaren
er kommet langt. Vi tar sikte på å være med på
prøvedrift fra høsten av.
Årsoppgaver/Fakturakopier
Vi merker en stadig større pågang fra
regnskapskontorer som ønsker kopi av
fakturaer og årsoppgaver.
Det er mange henvendelser og dette tar tid og
genererer kostnader å svare på.
Derfor ber vi deg om å ta vare på fakturaer vi
sender til deg. Buker du regnskapsfører å føre
regnskapet så skal faktura leveres dit.
Vi tar i dag ikke betalt for å sende ut kopier,
men tanken har streifet oss om vi muligens
burde gjøre det. For å slippe at dette blir en
realitet, ta vare på faktura og årsoppgaver.
Dere trenger dette til regnskapet!
4
Det betyr at vi får øve litt før vi innen 5.februar
skal sende første melding for januar 2015.
Dette vil få konsekvenser for å dokumentere
lønnsutgifter når vi nærmer oss årets slutt. Det
betyr at vi må sette en tidligere innleveringsfrist
for det som skal lønnes ut på desember måned,
da alt må avsluttes innen 31.12.
Vi oppfordrer alle til å tenke over dette,
og være i forkant!
Når A-ordningen er på plass og alle rutiner
fungerer, tror vi dette vil dette blir veldig bra.
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Kort referat fra årsmøtet
Landbruk Nord avholdt årsmøte på Vollan gjestestue fredag 25. april 2014. Det møtte
10 medlemmer med stemmerett.
Unni Furumo
Styreleder Widar Skogan åpnet møtet og
ønsket velkommen, ordet ble gitt til møteleder
Jan Solli.
Årsmøtet vedtok årsmeldingen, regnskap for
2014. Arbeidsplan og budsjett ble diskutert,
drøftet og tatt til orientering.
Det ble drøftet og diskutert på temaene:

økonomi

prising av tjenestene/rådgivning

Oppbygging av en sterkere egenkapital
som er alt for svak i dag.
Styret for 2014/2015:
Widar Skogan styreleder, Balsfjord
Terje Johansen nestleder , Dyrøy
Hilde Anita Nyland styremedlem, Salangen
Øystein Iselvmo styremedlem, Målselv
Tor Sivertsen styremedlem, Lenvik
Anne Britt Hanstad 1. vara, Bardu
Widar Skogan legger fram årsmeldingen.
Jan Solli er møteleder
Foto: Unni Furumo
Årsmøte på Vollan Gjestestue 25.4.2014.
Foto: Unni Furumo
5
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Har du kontroll på HMS (helse, miljø og
sikkerhet) - arbeidet?
Alle virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for at regelverket følges. Alle
virksomheter som sysselsetter arbeidstakere er pliktig å ha et internkontrollsystem som sikrer at
regelverk innenfor arbeidsmiljø og forurensning følges.
Kirsti Skog/Unni Furumo
Internkontroll—roller i HMS– arbeidet:
Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hvor
alvorlig er konsekvensene? Liten, middels, stor,
Landbruk Nord er arbeidsgiver med ansvar for
katastrofal? Hvem kan bli skadet? Hvor sannarbeidsavtaler, lønnstariffer, forsikringer, feriesynlig er det at det skjer?
penger, lønnsutbetalinger, lønnslipp, sykepenger, Hva kan gjøres for å hindre det? Hva kan gjøoppfølging av sykemeldte, rapporteringer til
res for å begrense skader dersom det likevel skal
skatteetaten, NAV oa.
skje? Har du tatt forholdsregler allerede – er de
tilstrekkelig eller må det gjøres mer?
Gårdbrukeren er oppdragsgiver og ansvarlig for
opplæring og sikkerhet på gården den ansatte
Tiltak og videre arbeid. Nå har du en oversikt
jobber på.
over farekilder, hva som kan skje, hvor
sannsynlig det er, og hva du kan gjøre for å forArbeidstaker har også plikter i forhold til arbeids- hindre det. Mest sannsynlig kan ikke alle tiltakene
miljøet, plikter å følge verneinstrukser og sikker- gjennomføres på likt og med ene gang. Noe krehetsrutiner som er fastsatt på arbeidsstedet. Blir ver mer ressurser og mer planleggingen en andre
arbeidstaker oppmerksom på feil eller mangler de tiltak, og det vil også variere hvor viktig tiltakene
selv ikke kan rette opp, skal de straks melde fra
er. Sett opp en prioritert liste. Start med det
om dette.
viktigste: betydelige farekilder med høy risiko og
Internkontroll: Hva er det? Internkontroll er
stor sannsynlighet. Tiltak som er enkel, raske og
systematiske tiltak som skal sikre at virksomrimelige bør også prioriteres høyt. Disse er det
heten planlegger, organiserer, utfører og vedlike- ingen grunn til å vente med.
holder sin aktiviteter i samsvar med gjeldende
Det er viktig å dokumenter hva som gjøres, å ha
regelkrav. Det er viktig å være oppmerksom på et aktivt forhold til prosessen. Hva som gjøres,
at det er flere regler angående produksjon,
når det skal være gjort og hvem som har
produkter og tjenester som skal oppfylle ulike
ansvaret for gjennomføring. En enkel handlingssikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Det stilles
plan er et godt verktøy å jobbe etter. Og veldig
også krav til lokaler, verneinnretninger og
nyttig å ha når myndighetene kommer på besøk /
tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø og tilsyn.
gi trygghet for dem som gjør jobben. Forskrift om
systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i
Når du får en ny avløser/ ansatt på gården:
virksomheter (internkontrollforskriften) sier at den Det er viktig med god opplæring og påse at
som leder virksomheten plikter å sørge for
sikkerheten er ivaretatt. Noe utstyr krever at det
systematisk oppfølging av krav regelverket stiller dokumenteres at denne opplæringen er gitt.
til HMS i sin bedrift. Hensikten med systemet er å Dette er viktig dokumentasjon å ha for kontroller
sikre at problemer oppdages og tas hånd om i
og tilsyn, og om ei ulykke skulle inntreffe. Det å
tide. Internkontroll er kvalitetssikring.
gjennomgå arbeidsrutiner med avløseren og vise
Skriftlig dokumentasjon: Det viktigste er
hvor stoppekran er, brannslukkingsapparat,
gjennomføring av tiltakene, men deler av HMShvordan mekaniske innretninger fungerer og hvor
arbeidet skal være skriftlig dokumentert. Det skal farlige kjemikalier oppbevares er viktig. Hvor er
gå fram hvordan ulike forhold kartlegges og
sikkerhetsdatablad som viser hva som skal gjøkontrolleres, og hvordan det skal forebygges og
res om uhellet er ute. Hvor oppbevares førsteavdekke og rette opp feil.
hjelpsutstyr. Er det god nok merking og
Eksempelvis risikoanalyse:
informasjon i din fjøs? Rømningsveier ved
Risikovurdering: En enkel risikovurdering kan
brann? Er de tilgjengelig? Det elektriske
gjennomføres i fire trinn:
anlegget? Noe avløseren bør vite? Medisinering
Finn farekilden. Gå metodisk fram og skriv ned av dyr? Gode rutiner er viktig og forebygger at
det som finnes. Se på alle arbeidsoperasjoner.
uhell inntreffer.
Hvor oppgavene utføres. Hva kan tenkes å
På arbeidstilsynet sin hjemmeside finnes det mye
forårsake sykdom eller skade – akutt eller over
nyttig informasjon om dette.
tid? Hva kan gå galt? Kartleggingen skal gi en
oversikt over dette. Fall, belastningslidelser,
støy, kjemikalier, farlige maskiner, brann- og
elsikkerhet osv.
6
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Kan du tenke deg å ha en russisk
praktikant på din gård i 1 – 2 år?
Anne-Kariin Staff
Vi ønsker å orientere de gårdbrukerne som er
interessert i prosjektet og som kan tenke seg
russisk praktikant.
Landbruk Nord har i over 10 år administrert
Prosjektet hvor vi i samarbeid med Arkhangelsk
Tekhnikum landbruksskole tilbyr praksisplasser
for studenter fra skolen til norske gårder i
1 til 2 år.
For deg som ønsker og er interessert i å bidra til
kompetanse både praktisk og faglig innenfor
landbruket, kan dette være en fin mulighet til å
bli kjent med en annen kultur og skape
framtidige nettverk både på norsk og russisk
side. I tillegg avhjelper dette avløsersituasjonen
ved at praktikantene etter opplæring og
vurdering fra deg som bonde kan
jobbe selvstendige og ta fjøset alene.
Det kreves at vertene tilrettelegger for bolig og
andre praktiske forhold. Praktikantene har i de
fleste tilfeller ikke sertifikat, og trenger derfor
skyss til for eksempel til butikk, offentlige
kontorer, etc.
For at oppholdet og arbeidet skal bli gjensidig
vellykket er det viktig å integrere praktikanten i
det daglige virke både i jobben og i familien,
spesielt er det viktig å legge et godt grunnlag for
dette det første halvåret.
Studentene som kan være praktikanter har gått
4 år på Arkhangelsk Landbruksskole på videregående nivå.
De skal ha et års praksis i forhold til sitt studie.
Dette praksisåret har de mulighet til å
gjennomføre i Norge med Landbruk Nord som
arbeidsgiver.
Utvelgelsen av praktikantene foregår med
intervju av elevene. Studentene er mellom 18 og
20 år gamle. Landbruk Nord ordner alt av
dokumenter, samt ivaretar arbeidsgiverforholdet,
med gjeldende regler og lover. Praktikantene
lønnes med 60% av tarifflønn for nybegynnere.
Fast lønn pr. mnd, påslag og mva må du som
bonde betale i forkant av lønnings-dagene til
Landbruk Nord.
Praktikantperioden varer i utgangspunktet i ett
år, men denne perioden kan utvides ytterligere
ett år – hvis det er ønskelig både fra
vertsfamilien og praktikanten.
Språkopplæringen er svært viktig for praktikanten, spesielt i startfasen av oppholdet.
Studentene har fått litt norsk-opplæring i Russland før de kommer til Norge, men den viktigste
opplæringen blir etter at de er kommet til Norge.
God språkopplæringen bidrar til at praktikanten
lærer seg norsk raskt og det blir enklere å
kommunisere.
Landbruk Nord tar kontakt med voksenopplæringen i de kommunene hvor praktikanten
skal være. Her avtaler vi i samråd med deg som
bonde når det passer at praktikanten deltar på
norskundervisning.
Synes du dette høres interessant ut?
Vi vil komme i kontakt med bønder som kan
tenke seg å være praksisverter.
Forberedelser til melking på Gåre.
Foto: Natalia Nemytova,
Neste gruppe med praktikanter som kan komme
til Norge vil kanskje være klar i oktober eller
november 2014.
7
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Personal!
Unni Furumo
Kristin Sørensen og Natalia Nemytova har sluttet hos oss. Ønsker begge lykke til i nye jobber.
Hei.
Jeg heter Katja og er nyansatt rådgiver innen jord- og plante kultur hos Landbruk Nord.
Med min bakgrunn som gårdbruker på en gård i Stange i
Hedmark og med røtter i Alta har jeg nå havnet her i Troms og i
Målselv hvor jeg nå bor sammen med mann og barn. På den
faglige siden har jeg utdannelse fra Høgskolen i Hedmark avd.
Blæstad i jord og plantekultur, i tillegg så har jeg over 10 års
erfaring med gårdsdrift hvor det på gården i hovedsak er drevet
med hvetedyrking, grasfrø-produksjon, potet og grovforproduksjon til hest. Jeg har også pedagogisk utdannelse fra Høgskolen i Hedmark og Universitetet i
Oslo. Utenom dette har jeg holdt på en del med hest på fritiden med egen stall på gården hvor vi har
drevet med trening av unghester, konkurranse ridning og noe oppdrett.
Jeg ser frem i mot å ta fatt på arbeids-oppgavene som rådgiver hos Landbruk Nord og håper jeg kan
være med å bidra positivt til medlemmene.
Jeanette Myhre
Jeg er Jeanette på 27 år som
har opphav fra
Malangen i Balsfjord og
Vardø i Finnmark. Jeg har
bodd 20 år på Senja, men
bor nå i Malangen. En god
blanding fra Nord-Norge. Jeg
har to barn, en gutt på 11 og
ei jenta på 4 år. Jeg har
forskjellig yrkeserfaring: har jobbet i barnehage,
på fiskebruk, som kafearbeider og resepsjonist og
nå er jeg beredskapsavløser.
Det er en jobb som er utrolig spennende,
utfordrende og givende.
Da jeg flyttet til Malangen sommeren 2013 fikk jeg
tilbud hos onkelen min å få jobbe litt på gårdsbruket hans. Ryktet gikk rundt om i bygda og jeg fikk
prøve meg på andre gårdsbruk også. Da Landbruk Nord manglet beredskapsavløser var jeg så
tøff at jeg sendte inn en jobb-søknad. Jeg var så
heldig å få tilbud om 50% stilling og det takket jeg
selvfølgelig JA til. Jeg stortrives i jobben min og
håper på flere utfordringer
fremover!
Jeanette er ansatt fra 27.1.2014 i 50% stilling og
hun jobber i Balsfjord kommune.
8
Kåre Ingvald Kvernmo:
Den 19.april 1980 kl
1708 spratt han Kåre
Ingvald Kvernmo ut å sa
hei til
verden å til to stolte nybakte foreldre - og etter
det har det gått slag
i slag. Jeg starta skolelivet på barne- og ungdoms skole i Gratangen før jeg fortsatte på naturbruk på Gibostad vgs. Etter skolen jobba jeg i
Tromsø til jeg skulle i militæret - i Bergen på
Herdla Fort. Når de 9 mnd i militæret var ferdig
starta et nytt kapittel som fisker - jeg reiste 6 år
som fisker på trålbåt. Har også jobbet mange år
på Ofoten asfalt og Skanska asfalt. I 2010 kjøpte min samboer og jeg hus i Gratangen og vi bor
sammen med min stesønn. Jeg er født og oppvokst på gård og jeg stortrives med å jobbe med
dyr. For meg er det perfekt jobb å være beredskapsavløser. Jeg kan ikke tenke meg en bedre
jobb enn å jobbe med dyr!!!
Kåre ble ansatt fra 1.3.2014 i 50% stilling, og
kan jobbe i kommunene: Gratangen, Lavangen,
Salangen og Bardu.
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Elektroniske skattekort
Kirsti Skog



Du vil ikke lenger motta skattekortet på
papir.
I desember sendes informasjon om skatte
kortet (skattetrekksmelding) . Der vil du få
informasjon om grunnlaget for beregning
av ditt skattetrekk. Er du registrert
e-bruker får du brevet elektronisk i
meldingsboksen din i Altinn.
Arbeidsgiver får beskjed hvis du endrer
skattekortet ditt, slik at arbeidsgiver alltid
vil ha tilgang til det nyeste skattekortet ditt.
Frikort er et skattekort som viser at arbeidsgiver
ikke skal trekke skatt. Du kan bestille frikort fra
det året du fyller 13 år.
Du får beskjed når frikortet ditt er klart. Det tar
som regel 3 virkedager fra du har bestilt, til det er
klart og tilgjengelig for arbeidsgiver.
Du må bestille frikort hvert år.
Når du har bestilt frikort, henter arbeidsgiver det
elektronisk. Derfor trenger du ikke levere noe.
Du får beskjed på e-post og/eller SMS når en ny
arbeidsgiver har hentet frikortet ditt.
Har du flere arbeidsgivere?
Hvis du har flere arbeidsgivere, må du bestemme
hvor mye hver arbeidsgiver skal bruke av frikortet
ditt. Du kan enkelt dele opp frikortet ditt på flere
arbeidsgivere.
Arbeidsgiver henter frikortet ditt elektronisk.
Derfor trenger du ikke å levere noe til arbeidsgiver. Du må selv vurdere hvor mye du kommer
til å tjene hos hver arbeidsgiver, og så dele opp
frikortbeløpet etter det. Frikortet kan ikke deles
før arbeidsgiver har hentet det.
Når en ny arbeidsgiver henter frikortet du har
bestilt, får du beskjed via e-post og/eller SMS.
Tjener du over 39 950 kroner?
Hvis du kommer til å tjene over 39 950 kroner i
året, bør du bestille skattekort
"Kyrne har god tid, men
det har ikke jeg"
Med PRO får du tilgang på kompetent
rådgiving og effektive løsninger for alt innen
bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir
enklere og du kan bruke mer tid på å skape
verdier på gården.
Kontakt oss gjerne på [email protected] eller
besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte
med en av våre rådgivere.
Bank. Forsikring. Og deg.
9
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Avløsere på kurs!!
Landbruk Nord arrangerte kurs for sine avløsere 17. og 18.mars 2013.
Temaene på kurset var bl.a. førstehjelp, fôring, etikk og dyrevelferd. I tillegg var vi så heldig at vi fikk
besøke en saue-fjøs.
Anne-Kariin Staff
Kaffen var klar da de 12 påmeldt avløserne kom
til kurslokalene. Avløserne har forskjellige fagområder – de avløser i både ku-, sau-, og geitfjøs.
Avløserne på dette kurset jobber til daglig i
8 forskjellige kommuner. Noen avløsere er
beredskaps-avløsere som tar oppdrag ved akutt
sykdom og/eller dødsfall på gården.
Vi tok en rask presentasjon av alle før
fysioterapeut Tor-Jørgen Johnsen fra Inveni
bedriftshelsetjeneste AS gikk løs på temaene
ergonomi og førstehjelp.
Alle avløserne måtte være med på en praktisk
øvelse med hjerte-lunge-redning og de øvde
også på å få lagt en kollega i stabilt sideleie.
Dette er viktig lærdom å beherske om noen skulle
trenge hjelp.
Etter dagens teori var det tid for fjøsbesøk hos
bonde Inge Andreassen. Han driver med sau og
engasjerte avløsere stilte spørsmål og diskuterte
forskjellige temaer med bonden.
Etter fjøs-besøket var det lagt opp til sosial prat
mens vi spiste taco før vi tok kveld etter en
vellykket dag sammen.
Neste dag var rådgiver Natalia Nemytova fra
Landbruk Nord og foreleste til avløserne om
temaet fôring.
Faglig påfyll, sosialt samvær og et lite avbrekk fra
en travel avløser-hverdag er viktig for de som gjør
en fantastisk jobb ute på gårdene.
Vi takker Johan Staff på Staff ferie og fritid for
lokaler, Inge Andreassen for fjøs-besøket, Anja
Lindegård Aanstad fra Mattillsynet, Tor-Jørgen
Johnsen fra Inveni bedriftshelse AS og rådgiver
Natalia Nemytova fra Landbruk Nord for flotte
foredrag.
Håvard og Martin Gundersen i praktisk øvelse med
hjerte- lungeredning.
Foto: Anne-Kariin Staff
Vi håper at våre avløsere hadde utbytte av
kursdagene og håper at både de og flere vil være
sammen med oss neste gang vi arrangerer kurs.
Natalia Nemytova holder foredrag om fôring.
Foto: Anne-Kariin Staff
Seniorrådgiver Anja Lindegård Aanstad fra Mattilsynet fikk slippe til rett før lunsj med tema om
etikk og dyrevelferd.
Begge disse temaene er store fagfelt som man
Kursdeltakere på besøk hos bonde Inge Andreassen.
ikke blir ferdig ut-lært på i løpet av en dag, men
Foto: Anne-Kariin Staff
det er temaer som det er viktig å være klar
over/minnet på.
10
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Beredskapsavløsere, status i Troms
Landbruk Nord har administrert beredskapsordningen i følgende kommuner i Troms: Balsfjord,
Dyrøy, Gratangen, Lavangen, Ibestad, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy, Storfjord,
Sørreisa og Tranøy. Kommunene Lyngen, Bardu og Kvænangen har egen ansatt landbruksvikar.
Landbruk Nord får tildelt 6,1 årsverk som skal fordeles på overnevnte kommuner etter hvor mange
bønder som er berettiget tilskudd ved sykdom. Prosentsatsen for kommunene med få tilskuddsberettigede bønder blir svært lav og danner ikke grunnlag for å ansette vikar. Dette prøver vi å
tilrettelegge ved korttidskontrakter på ordinære avløsere.
Anne-Kariin Staff
Kommunevis status pr. mai 2014:
Balsfjord kommune:
Jeanette Myhre er ansatt i 50% stilling (vikariat)
som beredskapsavløser. (se egen presentasjon)
Solfrid Ramberg – vår klauvskjærer – er også
disponibel som beredskapsavløser utenom den
mest hektiske klauv-sesongen.
Nordreisa kommune:
Einar Georg Woldstad jobber i 60% stilling som
beredskapsavløser. Han har i tillegg 40% stilling
hos en bonde.
Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu
kommune:
Kåre Ingvald Kvernmo er ansatt i 50% stilling
som beredskapsavløser. (se egen presentasjon)
Vi jobber med å få til en permanent ansettelse i
Bardu kommune i tillegg.
Dyrøy, Lenvik, Målselv, Ibestad, Skjervøy,
Storfjord, Sørreisa, og Tranøy kommune: I
disse kommunene har vi ikke noen fast ordning.
Vi bruker beredskapsavtaler fra oppdrag til oppdrag.
Lyngen, og Kvænangen kommune:
Disse kommunene har egen ansatt kommunal
landbruksvikar som administreres av kommunen.
Vi har egen avtale med Lyngen og Kvænangen
kommune om å bruke deres landbruksvikar i
akutte situasjoner.
Det er viktig at dere som er bønder i de
kommunene vi har avtaler med faste
beredskapsavløsere bruker avløseren også i
ferie/fritids-avløsing. Ta en telefon til oss på
kontoret for å sjekke om avløseren er ledig. Det
er viktig med god planlegging og vi bruker
«først- til-mølla-prinsippet» med oppsett av
arbeidsplan.
Akutt sykdom kommer selvfølgelig først, men
med godt samarbeid så bruker vi å få ting til i de
fleste situasjoner.
Mariia i melking.
Foto: Natalia Nemytova
Vil du jobbe som avløser?
Landbruk Nord har ledig faste stillinger i ulike
stillingsstørrelser som beredskapsavløser i
Målselv, Dyrøy, Sørreisa og Lenvik.
Stillingsprosenten i hver kommune varierer, men
kan kombineres til større stilling.
Vi tilbyr en spennende og variert jobb, og søker
må være fleksibel og kunne jobbe selvstendig
ved bønders sykefravær.
Agronomutdanning og traktorsertifikat er en
fordel, men ikke et krav. Erfaring fra melkeproduksjon og annen relevant praksis blir vurdert.
Det settes krav til pålitelighet, nøyaktighet og
hygiene. Søker må disponere bil.
Norsk språk må beherskes både skriftlig og
muntlig.
Søknad med CV og referanse sendes til
[email protected].
For nærmere informasjon kontakt: Anne-Kariin
Staff, telefon: 46 62 87 15
11
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Jordbruksforhandlingene: Velferdsordningene
og rådgivning
Staten har lagt frem sitt tilbud i jordbruksforhandlingen, og det er ikke spesielt lystig lesing. Profilen i
tilbudet gir en klar indikasjon på et ønske om stordrift og sentralisering av jordbruket. Statens forhandlingsutvalg mener det er viktig å opprettholde aktiviteten i rådgivning i god agronomi. Byggeteknisk planlegging innenfor landbruksbygg, er foreslått videreført. Det er også positivt å se at det er
et ønske om gode velferdsordninger.
Unni Furumo
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid:
Statens forhandlingsutvalg foreslår at maksimalbeløpet videreføres uendret og at satsene videreføres i hovedsak på samme nivå for 2015.
Avløser Natalia og Mariia på jobb i fjøset.
Foto: Natalia Nemytova
Velferdsordningene: Statens forhandlingsutvalg foreslår:
Uendrede satser i tilskudd til avløsning ved
ferie og fritid og ved sykdom.
I ordningen tilskudd til avløsning ved ferie
og fritid likestilles alle typer foretak med
krav om dokumentasjon av avløserutgifter.
Det innføres en felles sats for alle melkekyr
og alle melkegeiter.
Det gjennomføres en evaluering av
ordningen tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. med sikte på en forenkling for å
oppnå en mindre krevende forvaltning og
mer forutsigbarhet for tilskuddsøkerne.
Ordningen tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere avvikles, men
opprettholdes for de som allerede er inne i
ordningen.




12
Vilkår for tildeling av tilskudd:

Statens forhandlingsutvalg foreslår at alle
foretaks former må dokumentere sine
kostnader knyttet til bruk av ekstern
avløser.

Forslag om at bonden ikke kan bestemme
at avløsertilskuddet ferie/fritidstilskudd utbetales til avløserlag. Dette begrunnes
med at det er prinsipielt uheldig å utbetale
tilskudd som tilkommer foretaket, til en
utenforstående juridisk tredjeperson. Dette
innebærer i realiteten også at andre
kreditorer tilsidesettes på bekostning av
avløserlaget. Statens forhandlingsutvalg
foreslår derfor at særbehandlingen av
avløserlag som egne tilskuddsmottakere
avvikles, og at avløsertilskudd ved ferie og
fritid kun kan utbetales til søker av
tilskuddet, tilsvarende som for andre
tilskuddsordninger.
Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v:

Statens forhandlingsutvalg foreslår at
maksimal dagsats for tilskuddsordningen
videreføres.

Ordningen skal evalueres på grunn av at
den er arbeidskrevende å administrere
både for søkere og forvaltning.

SLF gis ansvaret for gjennomføringen av
evalueringen. Med grunnlag i evalueringen
skal SLF framlegge en rapport til avtale
partene til jordbruksforhandlingene i 2016.

Det vurderes om ordningen med at
bonden får dekt de først 16 dagene
gjennom velferdsordningen skal avvikles.
Det er sett i sammenheng til at bonden på
lik linje med andre næringsdrivende må
tegne egen forsikring gjennom Nav.
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Landbruksvikarordningen/
Det vil bli satt i gang en utredning til
beredskapsavløsning:
jordbruksoppgjøret 2015 om tilskudds
Det er ikke foreslått noen økning i
ordningen skal avvikles slik den
tilskuddet til landbruksvikarordningen.
er i dag. Det vurderes bl.a om jordbrukere,
Dagsats ved sykdom øker ikke, det betyr
som andre selvstendige næringsdrivende
at ordningen vil bli dyrere for LN å
kan bruke NAVs forsikringstilbud.
administrerer og færre bønder vil få hjelp.
Dette var ikke intensjonen da vi overtok
ordningen fra kommunen, og kan i verste
fall føre til at LN må vurdere om vi klarer å
opprettholde tilbudet.
Kristina i forsøksarbeid på felt, sesongen 2013
Foto: Landbruk Nord
Nyfjøset til Bjørnsen i Bardu
Foto: Svein Johnsen
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at
bevilgningen til Norsk Landbruksrådgiving
over jordbruksavtalen økes med to millioner.
Forslaget til bevilging til rådgiving er i tråd med
innspillet fra Norsk Landbruksrådgiving.
I jordbrukets krav påpekes det at norsk landbruk
er i rask utvikling, og bondens muligheter til å
utnytte gardsbrukets produksjonsressurser på en
agronomisk god måte er viktig for å kunne øke
matproduksjonen.
Fra 1.1.2010 har NLR (Norsk landbruksrådgivning) hatt ansvar for en landsdekkende
tjeneste for byggetekniske planleggere innen
landbruksbygg. Det er utbetalt en ramme på
landsbasis på 6,0 millioner, forhandlingsutvalget
foreslår fortsatt bevilgning på samme kronebeløp
for 2015.

Riktig kompetanse er av stor betydning når
det gjelder å møte klimaendringer, miljøog kvalitetskrav. Dette krever et styrket
rådgivningsapparat.

Næringa har i dag et godt utbygd,
uavhengig rådgivningsapparat i hele landet
gjennom NLR.
HMS-rådgivning ble overført fra 1.1.2014 til NLR
som en egen fagavdeling. Denne forventes blir
styrket gjennom NLR. Skal bl.a bidra til effektiv
norsk matproduksjon uten alvorlige skader og
ulykker.

Jordbrukets forhandlings- utvalg forventer
at den pågående organisasjonsprosessen
sikrer helhetlig rådgiving over hele landet,
heter det i jordbrukets krav.
13
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Lønnstariffer, minstelønnssatser
Fra 1.april 2014.
Kirsti Skog
Uten agronomutdanning.
16-17 år
17-18 år
Timelønn/25% Daglønn Årslønn
helg
98,90/ 24,73 741,75
192.855,101,40/ 25,10 760,50
197.730,-
Med agronomutdanning.
Timelønn/
25% helg
Daglønn
Årslønn
1.074,75
279.435,-
Nybegynner
18
1 års praksis
129,30/ 32,33
969,75
252.135,-
143,30/ 35,83
131,65/ 32,91
987,38
256.717,50
145,65/ 36,41 1.092,38
284.017,50
2 års praksis
135,15/ 33,79
1.013,63
263.542,50
148,15 /37,04 1.111,13
288.892,50
4 års praksis
143,95 /35,99
1.079,63
280.702,50
156,95/ 39,15 1.177,13
306.052,50
6 års praksis
150/ 37,50
1.125,-
292.500,-
162/ 40,50
315.900,-
8 års praksis
154,95/ 38,74
1.162,13
302.152,50
166,95/ 41,74 1.252,13
1.215,-
325.552,50
Arbeid på lørdager – helge/ helligdagstillegg
Helgetillegget utbetales fra lørdag kl. 13.00 og alle søndager/ helligdager kl. 24.00 med 25
% tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl. 1300 og 2400 jul- og nyttårsaften. Mellom kl. 0000 og
2400 på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai.
Delt dag: kr. 2,50 pr. time
Avløsere:
Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer, pr. mnd. 162,5 timer.
Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom.
Utenlandsk arbeidskraft:
Følger minstelønnstariffen.
Ingen skal lønnes under tariffen, da dette er en minstelønnstariff.
Lønningsdager
Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver måned.
Vi må ha personnummer og kontonummer. Og gjerne e-post adresse
Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade
og ansvar.
14
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Møkk er fremdeles bondens gull!
Husdyrgjødsel inneholder viktige næringsstoffer som plantene trenger. Innholdet av næring kan
variere fra år til år, blant annet etter gjødsling, fôring og vanninnblanding. Det viser seg likevel at
innholdet varier mest fra gård til gård. I tillegg tilfører husdyrgjødsla organisk materiale til jorda.
Ellen Reiersen
Ei god blautgjødselvogn er god å ha. Også når bøndene aksjonerer mot årets jordbruksoppgjør, her på
Storslett, 15. mai 2014. Foto: Ellen Reiersen.
Næringsinnholdet har forandret seg
Den gamle normen for innhold av næringsstoffer
i husdyrgjødsel er fra 1993. Siden den gang har
både gjødsling og fôring forandret seg. Siden
næringsinnholdet i husdyrgjødsla varierer blant
annet med disse faktorene, tok Bioforsk og
Landbruksrådgivinga i årene 2006-2011 ut
ca 350 husdyrgjødselprøver for analyse. Halvparten av prøvene var fra storfe, resten fra sau,
svin og fjørfe. Det ble ikke tatt så mange prøver
fra Nord-Norge, men resultatet kan kort oppsummeres slik:
For storfegjødsel lå gjennomsnittsinnholdet av
nitrogen likt med gammel norm, fosforinnholdet lå
vel 10 % under, og kaliuminnholdet lå 28 % over
gammel norm.
I sauegjødsla var det ca 10 % mindre nitrogen, 6
% mindre fosfor og bortimot 60 % mindre kalium
enn gammel norm. Det var ikke tatt prøver av
blaut geitgjødsel, men prøver som Landbruk
Nord har tatt i årene 1996 til 2005 viste at totalnitrogeninnholdet lå på 3,6 %, fosforinnholdet på
0,89 % og kaliuminnholdet på 2,57 %. Tørrstoffprosenten lå i snitt på 8,7 %. I Skifteplan
(gjødslingsplanleggingsprogrammet) opereres
det med 3,7 % totalnitrogen, 0,9 kg fosfor og 2,4
kg kalium pr tonn ved 8 % tørrstoff i geitgjødsel.
Altså størst forskjell i kaliuminnhold.
Tabellen viser et utdrag av gjennomsnittsverdier for tørrstoffprosent og innhold av plantenæringsstoff
(kg per tonn) i husdyrgjødsel, 2006-2011. (Kilde: Bioforsk Rapport 7 (24) 2012).
Målt tørrstoff
%
6,2
Totalnitrogen
kg/tonn
3,1
Fosfor
kg/tonn
0,48
Kalium
kg/tonn
3,4
38,4
1,3
0,27
1,5
Sau, blaut
12
5,5
1,13
6,3
Sau, talle
28
3,0
0,95
5,8
59,7
18,8
8,1
10,3
Melkeku
Ammeku, talle
Høns
15
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Økonomisk gevinst
Sprer du husdyrgjødsla over det meste av
arealet, er det gode penger å spare. Et veldig
grovt regneeksempel, der bare selve utgiftene til
innkjøp av mineralgjødsel er tatt med, viser at
50 kg fullgjødsel 22-2-12 på 100 daa koster tett
innpå 2000 kr (tall fra Skifteplan). 55 kg 18-3-15
pr daa, kommer på vel 2250 kr totalt på 100 daa.
Sprer du 3 tonn blaut storfegjødsel og 25 kg
OPTI-NS 27-0-0(4S) vil kostnadene til innkjøpt
gjødsel komme på bare bortimot 800 kr pr 100
daa, det vil si under halvparten av kostnadene
ved å bruke bare fullgjødsel. Frakt er ikke tatt
med, men forholdet vil bli omtrent det samme.
Når vi lager gjødslingsplaner ser vi ofte flere
tusen kroner forskjell på innkjøpslista på bruk
som utnytter husdyrgjødsla maksimalt og de som
ikke gjør det.
Bruk ei halvliters brusflaske og frys ned prøven.
Merk den godt og send den inn til for eks
Eurofins for analyse. Innsending på mandag eller
tirsdag. En analyse koster ca 1000 kr.
Det anbefales å spre husdyrgjødsla først så snart
det er kjørbart, og mineralgjødsla etterpå.
Landbruk Nord gir gjerne råd om prøvetaking og
kan hjelpe deg hvis du er usikker på hvordan det
gjøres.
Sparer kalk
Utnytter du husdyrgjødsla maksimalt, vil
forsuringsprosessen i jorda gå langsommere.
Mineralgjødsel vil forsure jorda ved at det
frigjøres H+-ioner når gjødsla omdannes og tas
opp av plantene. Jo mer mineralgjødsel, jo flere
H+-ioner og desto surere blir jorda.
Men, kutter du ut mineralgjødsla får du jo heller
ikke den avlinga du må ha…
Men ikke like enkelt for alle..
For de som har myrjord som tørker seint opp, kan
det være en løsning å spre møkka der etter
første slått. Da er jorda tørket bedre opp, og ikke
så utsatt for kjøreskader som på våren.
Ungdyr på beite
For mange sauebønder blir også våren travel
Foto. Natalia Nemytova
nok, med lamming og utslipp av dyr på beite.
Sprer man møkka på enga seint på høsten, uten
nedmolding, vil det ofte være bare fosforet igjen
til våren, og litt av kaliumet…
For å få utnytta næringsstoffene i møkka best, er
det derfor bedre å kjøre møkka på arealer som
likevel skal pløyes eller er pløyd, og pløye/molde
ned møkka raskt, helst innen 2-3 timer.
Kilder:
Bioforsk Rapport 7 (24) 2012.
Utnytt møkka maksimalt. Nytt fra
Gjødselprøve
Landbruks-rådgivinga nummer 1, 2014.
En gjødselprøve kan gi deg en nyttig pekepinn
om hvordan næringsinnholdet i husdyrgjødsla er Østlandet.
på din gård. Ønsker du å ta en prøve, bør den tas Husdyrgjødsel i Troms.
etter ei god omrøring, og omtrent når du er midt i Skriv av Troms Landbruksrådgiving og
Nord-Troms Forsøksring, 2005.
kjøringa (dvs midt i møkkakjelleren!).
16
8 fordeler
ved bruk av ensileringsmidler
Ensileringsmidler gir:
1. Mindre tap av tørrstoff
6. Mindre fare for sporer
Ensilstoppergrasetsforbrukavnæring.
EnsilsikrerraskpH-senking,ogforholdeneforsporerblir
vanskelige.Kofasilknekkersporerdirekte.
2. Rask pH-senking uten forbruk av
sukker
ForsøkviseratEnsilbevarer105av140gramsukkerigraset.
3. Økt grovfôropptak
GraskonserveringmedEnsilsenkerpH.Mindreorganiske
syrerigrasetgirbedresmakelighet.
4. Redusert forbruk av protein
EnsilsikrerraskpH-senking-proteinetigrasetbevares.
5. Redusert etanolinnhold
Propionsyreredusererfarenforetanolgjæring.Etanoli
grovfôretkangismaksfeilpåmelk.EnsilPlussinneholder
propionsyre.
7. Redusert/utsatt varmgang
EnsilPlussellerKofasilUltraforsinkernaturens
nedbrytingsprosess.
8. Bedre hygienisk kvalitet
EnsilPlussellerKofasilUltraredusererfarenformugg,
botulismeoglisteriose.
www.felleskjopet.no
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Ny faremerking på plantevernmidler
Kilde: www.mattilsynet.no
18
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere
VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon
om fare for angrep og skader av sykdommer,
skadedyr og ugras i de viktigste jord– og
hagebrukskulturene. Informasjonen er gratis
tilgjengelig på internett via mobiltelefon, pc og
nettbrett.
Mer info finner du på: www.vips-landbruk.no
LandbruksMeterologisk Tjeneste—LMT
Værdata for landbruket
LMT er et prosjekt i Bioforsk, og har som
hovedoppgave å skaffe metrologiske data for
varslingstjenester og forskning fra de viktigste jord
– og hagebruksdistrikt i landet.
Mer info finner du på: imt.bioforsk.no
Brosjyrene finner du også hos Landbruk Nord.
Landbruk Nord har værstasjon hos Olav Grundnes i Målselv kommune, samt VIPS varsling.
19
Avlingsverdi
Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlingskvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien
og dermed totaløkonomien på gården.
Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel:
• YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6
• YaraMila® Fullgjødsel® 22-2-12
• OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se)
• OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
•Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og
kvalitet
•Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium
og bor for optimal avling og god dyrehelse
•Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt
tilpasset grasdyrking
Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med
balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk
landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet,
produktkvalitet og gode spredeegenskaper.
Scan kode med smarttelefon for
mer informasjon om mineralgjødsel
og avlingsverdi og Yaras øvrige
gjødselsortiment.
Yara er eneste produsent med klimagaranti, og
garanterer mindre enn 3,6 kg CO2-ekv. pr. kg N.
Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel.
www.yara.no
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Elg som beiter på innmark
Foto: Svein Eriksen
Skibotn i Storfjord er bl.a. kjent for at det har vært
en betydelig aktivitet innen sauenæringa opp
gjennom årene. Selv om næringa har slitt med
tap av sau på beite på grunn av rovdyr, er det
fremdeles noen få som satser friskt for å
opprettholde sauetallet i kommunen.
Stedet er også et yndet ferieområde siden det er
lite nedbør og tidlig vår i forhold til mange andre
steder i fylket. En av landets beste campingplasser kan skibotsværingene også skryte av.
Men så var det det med skogens konge da.
TROMS fylkeskommune
ROMSSA fylkkasuohkan
Svein Eriksen, som er pensjonert toller og nå
driver med produksjon av høy, har i løpet av året
hatt mange møter med elg på innmarka. Men
synet som møtte Svein en dag han var for å se til
jordene sine, er vel ikke dagligdags?
Flere elger lå på kne å beita på eng som
overhodet ikke hadde begynt å spire. Hva som
var så fristende er ikke så godt å si, men tydelig
vis fant dyrene både smak og mineraler i det tørre
graset. Artig i alle fall og kunne dele dette
spesielle bildet med leserne.
Informasjon om
Troms fylkeskommune
på: www.tromsfylke.no
Senja videregående skole/
Troms landbruksfaglige senter
Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for
voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med
andre aktører tilknyttet næringen.
For nærmere opplysninger kontakt:
Oddny: tlf 907 47 636, e-post: [email protected]
Hanne: tlf 901 13 767, e-post: [email protected]
frantz.no
Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby
tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og
ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa.
Besøk også vår hjemmeside: www.fagsenter.no
21
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Velferdsavdeling
Mange ønsker å få vurdert velferdsavdelinger i sine kufjøs. Velferdsavdelingen er en mindre
avdeling i fjøset der dyr som trenger særlig oppmerksomhet får plass. Løsningen letter bondens
hverdag ved at krevende funksjoner samles.
Svein Johnsen
I fjøs med melkerobot plasseres avdelingen "bak"
roboten og med fri tilgang til den. Roboten melker
dermed to dyregrupper uavhengig av hverandre;
hovedgruppa av kyr foran roboten og en mindre
gruppe som beveger seg i en egen slynge bak
roboten.
Egne velferdsavdelinger ble først vanlige i store
kufjøs med melkestall i utlandet. Hos oss har
disse avdelingene i fjøs med melkestall gjerne
bestått av en ventebinge med liggebåser og en
behandlingsbinge pr. 25. ku.
Nå ønsker en å samle flere funksjoner i en
velferdsavdeling. Tilsyn, sykdomsbehandling,
tilvenning av kviger til melking, kalving inkludert
skjerming før og restitusjon etter er funksjoner
mange ønsker å samle. Ved å plassere sinkyrne
inntil velferdsavdelingen uten at sinkyrne får
tilgang til robot/melkestall, får man en mer
fleksibel løsning i mindre besetninger.
Velferdsavdeling i fjøs for 50 melkekyr. Hovedløsdriften til venstre for melkerobot.
(Plan og tegning Landbruk Nord /SJ)
22
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014
Velferdsavdelingene brukes litt ulikt. Noen tar
kyrne inn i avdelingen 2-3 uker før kalving og lar
kyrne restituere seg en stund etter kalving før de
slippes ut i den store flokken. Dyr som skal
venne seg til roboten tas inn i avdelingen for
spesiell oppfølging og får å være skjermet fra
forstyrrende dyr.
Syke dyr og dyr som skal utrangeres kan ledes
via velferdsavdeling til behandlingsbinge og evt.
utlastingsområde. Dersom sinkuavdeling ligger
inntil velferdsavdelingen kan en også avsine kyr
her.
Enkelte framhever at det er lettere å være i
forkant med behandling, justering av melkefrekvens eller andre tiltak før problemer får
utvikle seg. Tilvenning av kviger i
velferdsavdeling synes å være mer effektivt
samtidig som melkingen i hovedflokken
forstyrres mindre.
Plass for høydrektige dyr, kalvingsbinger og
spekalvbokser kan med fordel plasseres i
velferdsavdelingen. Dermed reduseres
avstandene dyra flyttes over samtidig som
hendelser som krever særlig oppmerksomhet
skjer i et oversiktlig område i fjøset. I norske
løsdriftsfjøs skjer 35-40% av kalvingene i flokken
sammen med andre dyr.
Det er vesentlig flere dødfødsler ute i løsdriften
enn i kalvingsbingene.
(Olav Østerås, [email protected] i Norks
Landbruk) I skjermede omgivelser er det lettere
å forebygge sykdom og stress slik at både
kalven og kua får en bedre start etter fødselen.
Klauvskjæring bør utfører i tilrettelagte ganger i
løsdriften og ikke i velferdsavdelingen for å
redusere trafikk, støy og trekk som ofte følger
med klauvskjæring.
Vi har foreløpig lite erfaring med hvor mange
liggebåser det bør være i en velferdsavdeling.
Noen antyder 10% av antall årskyr, andre mener
det bør være flere. Avdelingen krever litt mer
plass enn systemet med ventebinge. I mindre
besetninger vil det ikke være egen
kraftfôrautomat i velferdsavdelingen.
Tilrettelegging for kraftfôrtildeling utover
melkerobotens tildeling er derfor nødvendig.
Ta gjerne kontakt om du ønsker utkast til
løsninger for ditt fjøs.
Husk å kalke!
Jorda trenger kalk for å gi
den beste avkastningen
Ta kontakt med nærmeste
gjødselforhandler eller entreprenør
Stig Are Rydningen tlf. 902 05 555
Med deg på vårt Nyhetsbrev og få
oppdaterte nyheter rett til din e-post:
www.kalk.no/Selskapsnytt
Følg oss på Facebook
23