Transcript Helbredelse og healing

Helbredelse
og healing
En undersøkelse av ”the excluded
middle” med innspill til en systematiskog praktisk-teologisk samtale.
(Healing and Faith Healing. An exploration of ”the
excluded middle” with input to a discourse of systematic
and pastoral theology.)
Avhandling AVH502, 55 sp
Ivar Flaten, høsten 2005
Veileder: Tormod Engelsviken
(professor dr. theol)
Det teologiske Menighetsfakultet
En dag omkring den niende time hadde han et syn. Han så
tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Kornelius stirret forferdet på ham og sa: «Hva vil du, herre?»
Engelen svarte ham: «Dine bønner og almisser har steget opp
til Gud, så han er blitt minnet om deg. Nå skal du sende noen
menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon, også kalt
Peter. Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede
ved sjøen.» Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte han
to tjenere og en gudfryktig soldat, en av hans oppassere. Han
forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa.
(Apostlenes gjerninger 10, 3-8)1
Poets and artists continue to have a place for the angels, and
Christian prayers – even modern, revised, and up-to-date
prayers – still speak of them. But theologians are often wary.
Martin Israel, in his book Angels, Messengers of Grace wrote
this: “Younger priests, familiar with depth psychology (to say
nothing of computer science and its challenge of artificial
intelligence) will shake their heads impatiently at the repetition
of such nonsense, unless personal experience suddenly opens
their closed minds to areas of life that were previous hidden
from view. This closure of the mind is the result of pride, (the
attitude that modern humans know it all), ignorance, and a
vague, scarcely formulated, fear of the unknown.”
(Margaret Barker, 2004)2
There is skepticism about miracles, I know, even in the Catholic
Church. I myself, if I did not do these consultations, would never
believe what I read. You don’t understand how fantastic, how
incredible – and how well-documented- these cases are. They
are more incredible than historical romances. Science fiction is
nothing by comparison.
(Dr. Cortesini, Consulta Medica)3
1
Bibelen, oversettelse ved Det Norske Bibelselskap 1978, www.bibelen.no
An Extraordinary Gathering of Angels. Margaret Barker, 2004 s. 22
3
Making Saints. Kenneth L Woodward, 1990 s. 200
2
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 2 av 154
INNLEDNING......................................................................................................................7
PROBLEMSTILLING ................................................................................................................7
MATERIALE ...........................................................................................................................8
METODE ................................................................................................................................9
DISPOSISJON ........................................................................................................................11
MOTIVASJON OG MÅLSETTING ............................................................................................12
DEL I: NOEN SENTRALE BEGREPER OG EN ANALYSEMODELL .......................13
HELSE ..................................................................................................................................13
HELBREDELSE, ”HEALING” OG ”CURE”...............................................................................15
Snever eller vid forståelse av sykdom og helbredelse............................................................16
MIRAKLER ...........................................................................................................................17
EKSTRAORDINÆRE HENDELSER OG ERFARINGER ................................................................18
Intuisjon ...............................................................................................................................19
VERDENSBILDER ..................................................................................................................21
The Flaw of the Excluded Middle.........................................................................................22
Verdensbilder som kulturavhengige konstruksjoner..............................................................24
DEL II: NOEN FORTELLINGER ...................................................................................26
MIRAKLER OG HELGENER I DEN KATOLSKE KIRKE .............................................................26
APOSTLENE OG OLDKIRKEN ...................................................................................................26
MIDDELALDEREN: IONA OG NIDAROS – VALFART OG HELGENER I NORD-VEST.........................27
FOLKELIG FRODIGHET OG OVERDRIVELSE ..............................................................................27
CONSULTA MEDICA OG DJEVELENS ADVOKAT .......................................................................28
Totrinns prosedyre ...............................................................................................................28
Helgenkommisjonens postulator...........................................................................................29
Consulta Medica – de 80 medisinsk sakkyndige ...................................................................30
Djevelens advokat ................................................................................................................31
En levende institusjon ..........................................................................................................32
OPPSUMMERING ....................................................................................................................32
LUTHERSK TRADISJON I FORHOLD TIL HELBREDELSE .........................................................34
EXIT HELGENER, PILEGRIMER OG RELIKVIER ..........................................................................34
HELBREDELSE OG EKSTRAORDINÆRE ERFARINGER .................................................................36
VEKKELSE OG KARISMATISKE BEVEGELSER............................................................................37
KRITISKE POSISJONER I DEN NORSKE KIRKE ...........................................................................39
OPPSUMMERING ....................................................................................................................41
HELBREDERE I PENTEKOSTAL TRADISJON ...........................................................................43
KURSPAKKER I HELBREDELSE PÅ DVD ..................................................................................45
ÅGE ÅLESKJÆR OG ORIGINALKRISTENDOMMEN .....................................................................47
OPPSUMMERING ....................................................................................................................50
ASTROFYSIKK OG KVANTEMEKANIKK .................................................................................52
HVORFOR BLE UNIVERSET SOM DET BLE? ...............................................................................52
KVANTEMEKANIKKENS MIRAKLER.........................................................................................53
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 3 av 154
KAOSTEORI OG TILFELDIGHETER............................................................................................54
MENNESKET .........................................................................................................................54
OPPSUMMERING ....................................................................................................................55
LEGEVITENSKAP FØR OG NÅ ................................................................................................57
MODERNE MEDISIN?..............................................................................................................57
SAMMENHENGER MELLOM KROPP OG SJEL .............................................................................58
KJÆRLIGHET – DET MEST EFFEKTIVE PLACEBO? .....................................................................59
FREUD OG JUNG ....................................................................................................................60
NON LOCAL MEDICINE ..........................................................................................................61
OPPSUMMERING ....................................................................................................................63
PARAPSYKOLOGIEN – EN VITENSKAP FOR LETTLURTE? ......................................................66
HYPNOSE OG PSYKOANALYSE ................................................................................................66
AUTOMATISME OG DOBBELTPERSONLIGHETER .......................................................................68
SPIRITUALISME / SPIRITISME ..................................................................................................68
OVERSANSELIG INFORMASJON ...............................................................................................69
FYSISKE OBJEKTER MANIPULERT MED TANKENS KRAFT ..........................................................70
OPPSUMMERING ....................................................................................................................70
FOLKEMEDISIN OG FOLKETRO.............................................................................................72
”KLOKE” FOLK, KLARSYN OG HÅNDSPÅLEGGERE ...................................................................72
KLOKE FOLK .........................................................................................................................72
DEN KLOKE SOM MAGISK-RELIGIØS SPESIALIST ......................................................................73
MARCELLO HAUGEN .............................................................................................................74
Internasjonal celebritet .........................................................................................................75
Marcello Haugens kosmologi ...............................................................................................76
Hva slags evner? ..................................................................................................................76
FRANK OLSVIK – BONDEGUTT, JOURNALIST – OG HEALER.......................................................77
Opplevelser i barndom og ungdom .......................................................................................77
Helbredende evner ...............................................................................................................78
Hva er dette? ........................................................................................................................79
Det ingen tåler å høre ...........................................................................................................79
OPPSUMMERING ....................................................................................................................80
SJAMANISME........................................................................................................................81
HJERNEFORSKEREN SOM BLE SJAMAN ....................................................................................81
En lysverden, full av kraft ....................................................................................................82
FRA PSYKOSE TIL HELBREDELSE OG VISDOM ..........................................................................84
En sjaman våkner .................................................................................................................86
Forbilder og praksis..............................................................................................................86
SALMAKER OG SJAMAN .........................................................................................................87
OPPSUMMERING ....................................................................................................................88
NEW AGE, TEOSOFI OG ALTERNATIVBEVEGELSEN ..............................................................90
TEOSOFIENS BETYDNING .......................................................................................................91
ENERGETISK MENNESKESYN OG KOSMOLOGI ..........................................................................91
ALTERNATIVE BEHANDLINGSMÅTER ......................................................................................93
Akupunktur ..........................................................................................................................93
Kiropraktikk.........................................................................................................................94
OPPSUMMERING ....................................................................................................................95
REIKI, MIKAO USHUI OG HELBREDENDE KRAFT..................................................................97
FORTELLINGEN OM DE FØRSTE MESTRENE ..............................................................................97
HENDER PÅ – HENDER AV.. ....................................................................................................97
INNVIELSE OG UTVIKLING ......................................................................................................98
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 4 av 154
OPPSUMMERING ....................................................................................................................98
DEL III – ÉN STOR FORTELLING? ............................................................................ 100
INNLEDNING....................................................................................................................... 100
SPØRSMÅL JEG TAR OPP ....................................................................................................... 100
VIRKELIGHET, ERFARING OG SPRÅK ..................................................................................... 101
HVORDAN VIRKER GUD I VERDEN...................................................................................... 103
ULIKE FORKLARINGSMODELLER .......................................................................................... 103
En mulig syntese? .............................................................................................................. 105
PERSONER ELLER ENERGIER..?.......................................................................................... 106
VERDEN FORSTÅTT I EN ORGANISK ANALOGI ........................................................................ 107
Helgener og avdøde slektninger.......................................................................................... 108
Å snakke med trær ............................................................................................................. 108
EN ”MEKANISK” FORSTÅELSE AV VERDEN ............................................................................ 109
Guds helbredende kraft....................................................................................................... 110
Akasha / aura ..................................................................................................................... 111
ALT I ALT OG ALT I ALLE?.................................................................................................... 114
EN HOLISTISK TEOLOGI ..................................................................................................... 118
GUDS KRAFT ....................................................................................................................... 119
MENNESKETS UTRUSTNING.................................................................................................. 120
Omvendelse og frelse ......................................................................................................... 121
Å leve i Guds kraft ............................................................................................................. 121
VERDENS FORGJENGELIGHET ............................................................................................... 122
Er døden et uttrykk for det onde?........................................................................................ 123
Livets to utganger............................................................................................................... 124
BØNN TIL ”GUD” ELLER TIL GUD.......................................................................................... 125
Bønn som terapi ................................................................................................................. 125
Bønn med et større perspektiv ............................................................................................ 127
Når Gud ikke svarer ........................................................................................................... 128
”MIRAKULØS” HELBREDELSE ELLER EKSTRAORDINÆR TILFRISKNING ................................... 130
Underet som normalitet ...................................................................................................... 130
Rariteter.. ........................................................................................................................... 132
Helse som mål i seg selv .................................................................................................... 132
.. djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen ........................................................... 132
Syndefall og nyskapelse ..................................................................................................... 133
På liv og død ...................................................................................................................... 135
Når troen svikter................................................................................................................. 137
DEL IV – QUO VADIS? .................................................................................................. 138
INNLEDNING....................................................................................................................... 138
UTFORDRINGER ................................................................................................................. 139
KONKRETE INNSPILL ......................................................................................................... 140
COME HOLY SPIRIT, HEAL AND RECONCILE!........................................................................ 140
Teknikker og ferdigheter? .................................................................................................. 141
GUDSTJENESTEN OG LITURGIEN ........................................................................................... 141
Ordninger fra Iona.............................................................................................................. 143
Coventry Cathedral ............................................................................................................ 143
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 5 av 154
PRESTEN SOM HELBREDER UTENFOR KIRKEROMMET............................................................. 144
Forbønn for syke ................................................................................................................ 145
Praksis på alternativ klinikk................................................................................................ 146
På sykehuset....................................................................................................................... 146
AVSLUTTENDE KOMMENTAR .................................................................................. 148
Videre arbeid...................................................................................................................... 149
VEDLEGG ....................................................................................................................... 150
VEDLEGG 1: HIEBERTS MODELL........................................................................................ 150
KILDER ........................................................................................................................... 151
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 6 av 154
innledning
Problemstilling
Jeg kom i snakk med en venn av meg om avhandlingen jeg arbeider med. Hun kunne
fortelle at hennes far hadde ”varme hender”4. Han hadde oppdaget at han kunne hjelpe seg
selv når han var syk, og skjønte at han antakelig også kunne hjelpe andre. Når barna eller
andre i den nære familie var syke, førte han hendene over kroppen inntil han fant et sted hvor
han merket ”det var noe”. Det føltes som om han ”trakk ut” det vonde og kjente det som
ilinger eller smerter i egne hender. Datteren var selv plaget med sykdom, og fikk ofte hjelp av
sin far. Naboer fikk høre om de varme hendene, og etter hvert ble det flere som søkte ham for
å få hjelp. Men han var både tilbakeholden og forsiktig med å bruke sin gave. Min venn
beskrev faren som ”svært kristen” og han deltok ofte i menighetens møter. Der var det flere
som ønsket at han skulle bruke sin gave i menigheten, men han vegret seg mot å stå fram på
den måten. Datteren hadde ingen klar formening om hva grunnen kunne være, men hun
beskrev sin far som en stille, beskjeden og forsiktig person.
Nå er det dessverre for sent å snakke med mannen, men jeg har tenkt at han kanskje følte
seg usikker i forhold til sin gave. ”Varme hender” en tvetydig kategori og de kreftene som
manifesterer seg er mystiske. Kanskje var han urolig for hvilke krefter som egentlig virket
gjennom hendene hans?
I denne avhandlingen vil jeg sette søkelyset på den helbredende virksomheten som ligger i
randsonen av den klassiske legevitenskapen og som er knyttet til forestillinger om
helbredende krefter og energier. Nærvær av en slik virksom, usynlig, åndelig virkelighet i
verden ”mellom himmel og jord”, er levende i folkelig forestillingsverden over hele kloden.
Mye av det stoffet jeg undersøker i det følgende, viser til ”krefter” i den usynlige
mellomsonen mellom himmel og jord. I et vestlig, teknologisk og naturvitenskapelig
verdensbilde har en lenge betraktet slike forklaringer som ”overtro” og dermed fjernet dem fra
den ”stuerene” samtalen om verdens beskaffenhet.
I denne avhandlingen vil jeg undersøke dette ”utelatte mellomrommet”. Helse og
helbredelse er et viktig utvalgskriterium for det stoffet jeg belyser. Jeg forsøker å tydeliggjøre
4
Det har faktisk skjedd relativt ofte at jeg har fått høre tilsvarende fortellinger når det har blitt snakk om tema
for min avhandling. Mange har opplevelser som de tydeligvis ikke snakker om i noen særlig grad – hvis ikke en
spesiell anledning byr seg...
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 7 av 154
erfaringer av hva som finnes der ved å lytte til ulike fortellinger. Hvilke fenomener er det som
foreligger og i hvilke sammenhenger er det de oppstår? Dernest vil jeg stille noen spørsmål og
antyde mulige svar til hvordan fortellingene kan forstås. Hvordan kan ”the excluded middle”5
forstås teologisk? Hvordan kan en helbredende tjeneste innen Den norske kirke praktisk og
konkret arte seg på bakgrunn av en slik teologi?
Materiale
Materialet for avhandlingen er utvalgt litteratur innen temaområdet helbredelse og healing.
Litteraturen er omfattende, særlig på det området som noe upresist kan kalles alternative
behandlingsmåter. Mitt utvalg er gjort ut fra ønsket om å skaffe en første oversikt over temaet
sett fra:
•
•
•
noen utvalgte teologiske synsvinkler
en naturvitenskapelig synsvinkel
en alternativ/energetisk synsvinkel
Området er stort og uoversiktlig, og avhandlingen har et omfang som ikke tillater
dybdeboring. Men det synes nødvendig å gå bredt ut for å nå de målene jeg har med det
foreliggende arbeidet. Det har også vært viktig for meg å la fortellingene få komme til med
sin egen stemme. Perspektivet blir dermed i stor grad innenfra. For meg har det ikke vært
aktuelt å gå inn i en detaljert etterprøving av den enkelte kildes troverdighet. Med det mener
jeg ikke at troverdighet og seriøsitet er uviktig. Men presentasjonen av elementer fra ”the
excluded middle” må åpne for en troverdighet basert på noe annet enn måling, veiing og
bevis. Her er det et poeng at vårt vestlige, naturvitenskapelige verdensbilde i stor grad har
stengt for en lydhørhet og åpenhet for det usynlige og ”intuitive”. I denne avhandlingen vil
derfor det kritiske, avvisende blikket være avdempet til fordel for en mer åpen og spørrende
holdning overfor det fortellingene presenterer..
Jeg har særlig hatt glede av Morton Kelseys arbeid Healing and Christianity6 som gir et
lengdesnitt gjennom kristenhetens historie i forhold til helbredelse. Harald Schjelderups
standardverk Det skjulte menneske7 har også vært en viktig referanse på det alternative
området. Larry Dossey har mye radikalt og spennende stoff om forholdet mellom bevissthet
og kropp, og jeg har brukt både skjønnlitteratur og ulike beretninger fra klarsynte og
helbredere for å få bedre tak i hva disse fenomenene kan være. Jeg står i stor
5
Nærmere forklaring om begrepet ”the excluded middle” presenteres i metodeavsnittet nedenfor.
Kelsey 1973
7
Schjelderup 1984
6
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 8 av 154
takknemlighetsgjeld til Niels Christian Hvidt som gjennom sitt arbeid har ledet meg til viktig
litteratur for avhandlingen.
Endelig har jeg også brukt materiale fra konferansen Kirkenes Verdensråd arrangerte i
Athen (mai 2005). Der er det stoff som etter min mening gir viktige bidrag til formulering av
en teologi på dette feltet.8
Metode
Avhandlingens utgangspunkt og ramme er teologien, men helbredelse er et tema som
omfatter mange disipliner. Oppgaven har derfor et tverrfaglig preg og er metodisk krevende.
Jeg søker bidrag fra bibelfag, missiologi, kirkehistorie, pastoralteologi, religionsfilosofi,
religionssosiologi og religionspsykologi. I tillegg gjør jeg bruk av stoff fra følgende (i denne
sammenheng) komplementære vitenskaper: antropologi, medisin, alternativ medisin,
parapsykologi, folkloristikk, kvantemekanikk og astrofysikk – for å nevne noe. Det er med
andre ord en tilsynelatende umulig oppgave jeg står overfor. Men det er en hjelp at noe av
kildematerialet jeg bruker, til dels også har disse brede, tverrfaglige perspektivene.
Min inngang til materialet er i første omgang beskrivelser og fortellinger. Oppgaven er å
beskrive fenomener og sammenhengene de framstår i, så redelig og korrekt som mulig ut fra
det kildemateriale jeg har studert. Noen av fenomenene og hendelsene er uforklarlige fra et
naturvitenskapelig synspunkt. Men i de sammenhengene de opptrer, har de ofte en
rammefortelling som forklarer hendelsen og gir den mening. Forklaringene kan være mer
eller mindre forskjellige og kan være tuftet på forskjellige verdensbilder. Som tidligere nevnt,
vil jeg benytte et perspektiv fra innsiden. I antropologisk litteratur har jeg møtt begrepene
”emisk” (innenfra-perspektiv) og ”etisk” (utenfra-perspektiv) i forbindelse med
metodedrøfting. Emisk betyr i denne sammenheng at en bevisst velger å gå inn i et perspektiv
hvor tyngdepunkt og sentrum ikke er observatørens ståsted og verdensbilde, men nettopp
fortellerens – det lokale eller ”subjektive”. Slike studier kan så føre fram til en ”etisk”,
synkron og systematisk drøfting hvor struktur og abstrakte størrelser søkes utviklet.9 Min
avhandling bygger på en slik metode hvor de ulike fortellingenes emiske perspektiv i del II
søkes analysert og systematisert i avhandlingens del III.
8
Hva er tegnene på Den Hellige Ånds gjerning i verden i dag? (Signs of the Spirit). Kirken har sett i det
sosial-etiske område og innen politisk virkelighet med frigjøringsteologi etc. Kanskje er det minst like relevant å
se i retning av den helbredende tjeneste som finnes i ”alle” kulturelle sammenhenger?
9
Slik Hansen, 2005 s. 23 – og Hiebert 1985 s. 93 og 97)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 9 av 154
Jeg vil i avhandlingen derfor presentere en rekke slike fortellinger som alle på en eller
annen måte formidler elementer av det underlige, ”mirakuløse” eller ekstraordinære, sett med
naturvitenskapelige briller. Denne presentasjonen er beskrivende, med størst mulig
ryggdekning i seriøse observasjoner, forsøk og kartlegginger. Jeg ønsker å undersøke om det
framtrer et mønster eller likhetspunkter mellom de fenomener og erfaringer som formidles og
behandles i de ulike fortellingene. Jeg undersøker så om det ”mønsteret” jeg påviser mellom
de ulike erfaringene og fortellingene jeg har møtt, kan rommes i en større, teologisk
rammefortelling og finne uttrykk i en praktisk teologi.
I Paul G. Hieberts artikkel The Flaw of the Excluded Middle10 har jeg funnet en modell som
jeg vurderer å være fruktbar for denne undersøkelsen. Hiebert beskriver sin modell som et
rammeverk for å analysere religiøse systemer. Hieberts arbeid baseres på en erkjennelse av at
de religiøse systemene han beskriver, faktisk har noe med virkeligheten å gjøre. Modellen blir
derfor også et mulig rammeverk for å se på erfaringer. Hiebert ønsker å ta erfaringer som
hører hjemme i et alternative verdensbilde på alvor. Forståelse og respekt for andres tro og
erfaring er grunnleggende, selv om en ikke alltid kan få bekreftelse i egen, tilsvarende
erfaring. Hieberts kontekst er missiologi. Jeg mener modellen også er aktuell for analyse av
forståelsesrammer og erfaringer utenfor dette feltet. Hans modell kommer derfor til
anvendelse i oppsummerende avsnitt etter hvert hovedavsnitt i del II og i arbeidet med del III.
Selve modellen er presentert i slutten av del I.
Lesingen har fulgt de spor jeg har funnet underveis i prosessen. Samtaler med min veileder
Tormod Engelsviken har gitt svært viktige ledetråder. Hanne Birgitte Sødal Tveito, Terje
Stordalen og flere andre har vært stimulerende samtalepartnere underveis i arbeidet med
avhandlingen. Det var betydningsfullt for utviklingen i arbeidet at Bernt T. Oftestad
presenterte meg for en av Niels Christian Hvidts bøker. Dette ble i neste omgang inngang til
en vesentlig del av litteraturen jeg senere har jobbet med.
Skepsis og sunn kritisk sans er viktig i alt akademisk arbeid. Det gjelder også for det
foreliggende arbeidet. Både i møte med lærere, venner og kolleger har jeg fått innspill som
berører troverdighetsspørsmålet. Når tema er ekstraordinære fenomener, blir behovet større
enn ellers for å ha solid bakgrunn for observasjoner og beskrivelser. Selv om mitt ønske er å
lytte åpent og fordomsfritt til de ulike fortellingene, betyr ikke det at alt kan tas for god fisk.
10
Missiology. An International Review. Vol X, nr 1, januar 1982 side 35-47. Hiebert tar her utgangspunkt i
problemet som oppstår når ulike verdensbilder møtes og misjonærer ikke er i stand til å møte menneskers
spørsmål om hvordan en skal håndtere et usynlig, åndelig nærvær i verden. (Ånder, avdøde forfedre, det onde
øye osv).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 10 av 154
Det ikke mulig innen rammene for dette arbeidet å skulle kritisk etterprøve alle kilder. Jeg har
gått via kjente og åpne kilder som er gjort rede for i kildelisten. Og jeg har forsøkt å
presentere det jeg har funnet på en måte som gjør rettferdighet overfor figurantenes intensjon
og oppfatning.
Rent praktisk har jeg jobbet meg gjennom bøkene i kildelisten og fortløpende notert
oversikter og sitater i et eget dokument. Dette har jeg så brukt som oversikt og ressurs i selve
skrivearbeidet. Materialet fra litteraturen er grunnlag for fortellingene i del II, mine forsøk på
en systematisk behandling i del III og den praktiske tilnærmingen jeg gjør i del IV.
Disposisjon
I oppgavens del I presenterer og drøfter jeg noen definisjoner av begrepene helse,
helbredelse, mirakel og under. Her presenterer jeg også en analysemodell jeg benytter videre.
Del II av arbeidet består av en rekke fortellinger jeg går inn i for å få ulike bidrag til
forståelsen av helse og helbredelse:
•
•
•
Romersk katolsk forståelse
Luthersk forståelse
Pentekostal forståelse
•
•
•
Naturvitenskap – astrofysikk og kvantemekanikk
Klassisk- og moderne medisin
Psykologi og parapsykologi
•
•
•
•
Folkelig visdom
Sjamanisme
Teosofisk, antroposofisk forståelse, New Age og alternativ medisin
Reiki-healing
Materialet i del III blir presentert i tre hovedgrupper. De første tre kapitlene omhandler
helbredelse og mirakler innen en vid, kristen forståelsesramme. De neste tre kapitlene tar
utgangspunkt i vitenskapelig tilnærming til helbredelser og forsøker å gi et grunnlag for å
tenke strukturert og ”objektivt” om fenomenene. De siste fire kapitlene presenterer et utvalg
alternative forklaringer. Presentasjonen har som mål å være åpen og beskrivende, men jeg har
også innslag av kommentarer og vurderinger som peker fram til neste hoveddel. Jeg tror det
fruktbart å forsøke å skille mellom fenomenene på den ene side og tolkningen av dem på den
annen. Vår kulturbakgrunn og tradisjon har gitt oss en tolkningsmessig bagasje som det kan
være nyttig å være seg bevisst.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 11 av 154
Del III er et forsøk på å identifisere og beskrive fellestrekk og mønstre som fremtrer når jeg
legger alle fortellingene side om side og betrakter dem på litt ”avstand”. Min arbeidshypotese
er at de ulike forklaringene som blir gitt, pakker inn og former beskrivelsen av fenomener og
hendelser som i utgangspunktet ikke er så svært forskjellige. De ”mønstrene” jeg finner,
forsøker jeg så å systematisere og forstå innen rammen av kristen teologi.
Del IV er et forsøk på å finne et praktisk-teologisk grep som står i forhold til de
konklusjoner jeg har kommet til i del III.
Motivasjon og målsetting
Jeg har vært interessert i ”uforklarlige fenomener” siden ungdommen og har vært åpen for å
se på sammenhenger og erfaringer som har pekt i retning av et nærvær av en usynlig realitet
rundt oss. Kristen tro har vært en stimulans i en slik følelse av verden, men bare et stykke på
vei. Møtet med Reiki-healing og erfaringen av de helbredende krefter som der utfolder seg er
en nyere impuls. Når en først begynner å lete etter sammenhenger og snakker med mennesker
om helse og helbredelse, viser det seg at mange har interessante erfaringer å dele.
Erfaringer med målrettet og aktiv trening er også en viktig bakgrunn. For to år siden var
med på å ta rekord på sykkelklassikeren Den store styrkeprøven fra Trondheim til Oslo.11
Idrettspsykologi gir interessante innsteg til å studere NLP12 og sammenheng mellom tanke,
vilje og kropp.
Mitt mål med avhandlingen er å klargjøre noen problemstillinger i forbindelse med
ekstraordinære erfaringer: Erfaringer i forbindelse med helse og helbredelse som både
naturvitenskapen og kirken er nølende til å uttale seg om. Resultatet håper jeg kan være et
bidrag til eget og andres teologiske arbeid i fortsettelsen. Målet er videre å levere et innspill til
samtalen om en helbredende tjeneste i Den norske kirke. Jeg tror en slik tjeneste kan
samarbeide dynamisk med helbredende tjenester i andre sammenhenger og med andres
fortellinger om hvordan helse og helbredelse ”egentlig” henger sammen.
11
12
Tiden 13 t. og 41 min. på den 540 km lange distansen med Sportsklubben Ryes ”Ekspresslag” i juni 2003.
Nevrolingvistisk programmering.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 12 av 154
del I: noen sentrale
begreper og en
analysemodell
Helse og velferd er et sentralt anliggende for alle – og angår alle. Helse og sosialbudsjettene
i Norge øker fra år til år. Mange av oss er syke og trenger kvalifisert hjelp fra helse- og
omsorgsprofesjonene. Men det er også slik at vi som ikke er syke, stadig blir minnet om at vi
har langt igjen til vi kan kalle oss helt friske og sunne. Det er ikke mulig å åpne en avis, gå en
tur i byen eller se på TV – uten å bli møtt av ulike forslag til hvordan vi kan få bedre helse,
leve sunnere, leve lenger og bli lykkeligere.
En norsk poet har dystert uttrykt at livet er en langsom måte å dø på. Den erkjennelsen er
det ikke lett å ta innover seg. Det synes som om legevitenskapens framskritt har gitt
menneskene i denne delen av verden det inntrykk at sykdom og plager er unødvendige onder
som vitenskapen med det første vil overkomme. Lykke og velvære er normaltilstanden ”vi har
krav på” og som kan oppnås ved helse- og velværetjenestenes bistand. Det meste kan kjøpes –
eller skaffes via Staten for dem som ikke har råd til å kjøpe selv. 13
At døden er en egenskap ved livet, er likevel noe mennesket til alle tider har måttet lære
seg å leve med. Små og store skader, ulykker og sykdom har med all ønskelig tydelighet vist
at livet er sårbart. Sårbart, men likevel seigt og utrolig motstandsdyktig. Livet har en kraft
som bekjemper og overkommer mange av de harde slag det rammes av. Ikke sjelden
forekommer det likevel at vi blir syke og trenger hjelp. Denne hjelpen kan være hjelp fra et
profesjonelt helsevesen, omsorg og pleie fra nære personer og noen søker bistand fra ”kloke
folk”14 og helbredere utenfor det offentlige systemet.
Helse
Helsebegrepet er stadig gjenstand for endring og nye definisjoner. Jeg finner Encyclopædia
Britannicas (Britannica) definisjon god og retningsgivende: “in human beings, the extent of an
13
Forutsetningen om Statens selvfølgelige ansvar for mennesket, er vel forresten i vesentlig grad begrenset til
de nordeuropeiske sosialdemokratiers innbyggere.
14
”Kloke” er et begrep som brukes av Alver (og ellers i folkloristikken) for å karakterisere mennesker som
har innsikt i legekunst og helbredelsesmidler – og dekker ofte også synske (klarsynte) og folk med ”varme
hender”.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 13 av 154
individual's continuing physical, emotional, mental, and social ability to cope with his
environment.” 15
Her legges det vekt på helsen som en variabel som viser et menneskes evne til å leve med
sine omgivelser. Schuman og Meador16 er inne på det samme der de sier:
“Sickness and health and the disabilities or abilities that accompany those states are, considered
from the perspective of the isolated individual, always relative terms; if health suggests the
capacity to do for oneself and sickness dependence on others, then none of us is ever healthy.
“The strength to be a man” is not equivalent to independence, for we are all fundamentally
dependent” (Schuman/Meador 2003, s 105).
World Health Organization har en noe smalere definisjon der konstitusjonen sier at helse er:
- ”a state of complete phyical, mental and social well-being and not merely the absence of
disease of infirmity.”17 Jeg opplever denne definisjonen som mer absolutt, og at helse her
nærmest må forståes som et uoppnåelig ideal. Hvem kan hevde å ha oppnådd fullstendig
fysisk, mental og sosial velbefinnende og velvære?
Andre vil legge større vekt på objektive målinger av kroppsfunksjoner og ”normalitet” i
følelser og fysikk. En kan også tenke seg helsen definert som velbefinnende eller en tilstand
hvor en føler lykke og overskudd. Slike definisjoner er kanskje mer i tråd med tradisjonell og
populær oppfatning av hva helse er.
I denne sammenheng mener jeg det er avgjørende å se at helse og sykdom er relative
begreper. Ideen om et fullkomment menneske impliserer fravær av enhver svakhet, defekt,
plage eller motstand. En slik tilstand er ikke av denne verden og utenkelig i det praktiske liv.
Livet er nettopp betinget av fødsel, utvikling, ”forvitring” og død. Livsprosessen er dynamisk
og er på alle nivåer bestemt av et komplisert samspill i et miljø. Det kan være på mikronivå
med cellers kamp mot skadelige mutasjoner eller på makronivå hvor miljøgifter truer
drikkevann og luften vi puster i.
Kirkenes Verdensråd har en definisjon av helse som jeg også synes dekker mange aspekter
og fungerer godt i tråd med mitt perspektiv:
15
"health." Encyclopædia Britannica Premium Service.
http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9039702 [Accessed February 23, 2005].
16
Forfattere av boken “Heal Thyself”; et av de sentrale, teologiske bidrag om helbredelse publisert de siste
årene. Forfatterne er hhv lege og teolog fra amerikansk, reformert bakgrunn.
17
World Healt Organization http://www.who.int/about/en/ [Oppslag 25. februar 2005]
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 14 av 154
“Health is a dynamic state of well-being of the individual and society, of physical, mental,
spiritual, economic, political, and social well-being – of being in harmony with each other, with
the material environment and with God” (WCC 2005 s 139).
I hele dette spekteret foregår det et spill og samspill som kan fortelles på en rekke ulike
måter. Det er noen av disse fortellingene som skal studere nærmere i denne avhandlingen.
Helbredelse, ”healing” og ”cure”
Helbredelse er på norsk et allment begrep som dekker prosessen som fører fra en
sykdomstilstand til at en får helsen tilbake. Det engelske motsvarende begrepet, healing, er
like åpent og allment. Men ordet har kommet i bruk i det norske språket med en betydning
som i sterkere grad impliserer at alternative metoder er i spill. Jeg mener å ha belegg for å si
at fremmedordet ”healing” i norsk språkbruk også svarer til den engelske presiseringen faith
healing. Naturmedisinere, akupunktører, homøopater og flere andre innen den alternative
helsesektoren vil i første omgang synes å falle utenfor definisjonen.18 Men det er også tydelig
at flere av dem nettopp tilbyr healing med klare trekk av ”faith healing”. Jeg vil komme inn
på dette i oppgavens neste del.
Britannica definerer `faith healing` slik:
“recourse to divine power to cure mental or physical disabilities, either in conjunction with
orthodox medical care or in place of it. Often an intermediary is involved, whose intercession
may be all-important in effecting the desired cure. Sometimes the faith may reside in a particular
place, which then becomes the focus of pilgrimages for the sufferers.” 19
Når helsen svekkes og en blir syk, treffes ulike tiltak for å kurere sykdommen og forsøke å
gjenopprette helsen. Her finnes mange hjelpemidler og muligheter. Med den
relasjonsorienterte definisjonen av helse jeg har valgt å bruke20, sier det seg selv at
helbredelse også blir noe som opptrer sammen med et vidt spekter av observerbare – og ikkeobserverbare faktorer.
Noen utslag av helbredelse er tydelig målbare og synlige for øyet. En alvorlig kreftsykdom
som blir helbredet er mer spektakulært enn at et menneske får tilbake livsmotet. At kreften ble
borte ga mulighet til å kunne leve lenger og med en bedre livskvalitet. Men livsmot og livslyst
er også en premiss for å kunne leve meningsfullt med familie, venner og nabolag. Begge deler
18
Dette fordi de vil begrunne sine metoder hovedsakelig ut fra naturvitenskapelige eller alternative
forståelsessystemer av for eksempel energetisk type.
19
"faith healing." Encyclopædia Britannica Premium Service.
http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9033604 [Accessed February 23, 2005].
20
I tråd med Britannica og KVs definisjoner ovenfor
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 15 av 154
er etter min oppfatning helbredelser og begge deler befinner seg naturlig innenfor det som
omfattes av vårt perspektiv. Slik vil jeg også forstå helbredelse til å omfatte en prosess hvor et
menneske kommer til avklaring og fred med sin situasjon, selv om en sykdomstilstand fortsatt
er tilstede.
Snever eller vid forståelse av sykdom og helbredelse
Bente Gullveig Alver21 har i sin studie pekt på distinksjonen mellom disease og illness. Hun
har, sammen med andre forskere, pekt på at et menneske kan føle seg sykt (ill) av mange
årsaker. Grunnene kan være svært forskjellige og har mer eller mindre med en fysisk
sykdomstilstand (disease) å gjøre. Disse forskerne mener at omsorgspersoner og/eller
helbredere i det folkelige og familiære rom kan hjelpe mennesker til å omdefinere og
beherske sin følelse og reaksjon (illness). Det vi vet om språk, følelse og mentale prosessers
virkning på vår fysiske helse, støtter en slik forståelse. Ved ulike hjelpemidler av språklig,
symbolsk og sosialpsykologisk art, vil den syke føle seg bedre. Slik kan en forstå og
observere at det egne immunapparat og livsenergien stimuleres, så de fysiske årsakene til
sykdommen overvinnes22.
Tilsvarende er det interessant å se på begrepene cure og healing. Når vi blir syke, vil vi
gjerne blir friske og gjør det som vi anser nødvendig og mulig for å bli friske. Vi søker
behandling og botemiddler for den aktuelle sykdomstilstanden. Healing omfatter en mer
grunnleggende prosess og følelse. Jeg tror det er mulig å leve i fred og avklaring med sitt liv
på tross av sykdom. Et menneske som lever i balanse og fred med seg selv og omgivelsene,
kan sies å være helbredet, på tross av at vedkommende ikke er helt ”frisk”. 23
“The New Testament aslo makes a distinction between curing and healing. Some may be cured
but not healed (Luke 17:15-19), while others are not cured but healed (2. Cor. 12:7-9). ´Cure´
denotes restoring lost health and thus carries a protological view. Healing refers to the
eschatological reality of abundant life that breaks in through the event of Jesus Christ, the
wounded healer, who participates in all aspects of human suffering, dying, and living, and
overcomes violation, suffering, and death by his resurrection” (WCC 2005 s. 141).
21
Alver og Selberg, 1992
Se kapittel om kjærlighet og placebo nedenfor i del III!
23
Det er svært uklart hva det betyr å være helt frisk. Livet er en prosess hvor vekst og utvikling stadig
utfordres av forfall og nedbryting. Det gjelder biologisk på mikronivå i kroppens celler og det gjelder på samme
måte på det mentale/psykiske område. Sosialt og politisk ser vi samme mønster. Fullkommen helse er derfor en
visjon av et potensial som aldri kan bestemmes nøyaktig og derfor heller ikke oppleves ”objektivt”.
22
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 16 av 154
Mirakler
Britannica forklarer et mirakel som en usedvanlig og forbløffende hendelse som tilskrives
nærvær og inngripen fra ”an ultimate or divine power”. Bruken av begrepet forutsetter altså et
syn på naturen og verden som tar høyde for eksistensen av guddommelige eller ”ultimate”
krefter.24 Følgelig vil man ikke kunne bruke begrepet meningsfullt hvis en ikke samtidig
erkjenner eksistensen av slike krefter. Mirakler forekommer i de aller fleste religiøse
sammenhenger og er rikelig dokumentert i de store verdensreligionene25. Men et mirakelet
kan være vanskelig å forstå uten at en går inn i fortellingene og den kulturelle konteksten som
den enkelte religion fungerer innenfor.
Kenneth L. Woodward har en noe mer utbrodert definisjon av mirakler som jeg synes er
interessant:
“A miracle is an unusal or extraordinary event that is in principle perceivable by others, that finds
no reasonable explanation in ordinary human abilities or in other known forces that operate in the
world of time and space, and that is the result of a special act of God or the gods or of human
beings transformed by efforts of their own through asceticism and meditation” (Woodward 2000,
s 28).
Her ser vi at menneskers evner gjennom askese, meditasjon eller andre teknikker også blir
omfattet av mirakelbegrepet. Jeg skal senere drøfte hvordan en kan utvikle et syn på
mennesket som gir rom for å tolke mirakler som resultat av menneskelig virksomhet.
I johanneisk terminologi betegnes Jesu mirakler som tegn. Slik blir det klarere at hendelsen
peker på et meningsinnhold og viser til noe annet og bakenforliggende som mirakelet skal
klargjøre, illustrere eller (be)vise. Jesu mirakler blir etter denne tenkningen et tegn på det
evige liv eller Guds rike26 som bryter gjennom i vår verden.
I folkelig ordbruk blir under også brukt som betegnelse på mirakler. Det henspeiler for
eksempel på en mirakuløs helbredelse eller rett og slett over at et barn kommer til verden. Slik
illustreres tolkningens betydning i ordbruken. I det siste tilfelle kan vi jo forklare hva som
skjer, men vi undrer oss like fullt. Med dette mener jeg også vi ser noe av utfordringen i det
24
"miracle." Encyclopædia Britannica Premium Service.
http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9109410 [Accessed February 23, 2005].
25
Et eksempel kan være en ekstraordinær helbredelse knyttet til mystikeren Padre Pio i Italia fra 1947.
Gemma di Giorgi ble født uten pupiller og var følgelig blind. Etter hennes første kommunion, reiste familien på
besøk til Padre Pio og Gemma fikk skrifte for ham. Han slo korstegnet over øynene hennes. Siden har hun sett,
fortsatt uten pupiller. Det er uforståelig og hun katalogiseres som blind av legene, flyselskap osv. (Det er nemlig
fysisk umulig å se uten pupiller. Men hun ser fullkomment godt fremdeles. (Hvidt 2002 s. 119 ff )
26
De synoptiske evangeliene bruker termen Guds rike mest, men den forekommer også så vidt i Johannes.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 17 av 154
foreliggende prosjektet. Det er et langt sprang fra undringen over livet som spirer og gror - til
overraskelsen og kanskje ærefrykten vi kjenner ved å observere fenomener vi ikke har språk
eller metode for å beskrive. Noen av oss ser Guds skapende og livgivende kraft i begge
tilfelle. Andre vil tørt vise til naturens orden og den lovmessigheten vi observerer der, og la
det bli med det: Det som ikke kan forklares er enten en illusjon eller et avvik som bekrefter
regelen og snart vil få sin naturvitenskapelige forklaring.
Det første Vatikankonsilet i 1870 erklærte at den som ikke tror på mirakler, ikke hører til i
kirken. I deler av klassisk protestantisme er det derimot god latin å hevde at mirakler tok slutt
med aposteltiden27. Bildet av begge disse tradisjonene er nok noe mer nyansert, noe vi skal
komme tilbake til senere. Det er derfor nyttig å operere med kategorien ”ekstraordinære
hendelser” for å markere at naturvitenskapelige kategorier slik vi kjenner og bruker dem, ikke
kan gi (full)gode forklaringer på visse hendelser og erfaringer.
Ekstraordinære hendelser og erfaringer
I litteraturen har jeg møtt forfattere som ikke vil akseptere å bruke begrepet mirakel uten en
nærmere avgrensing og egen definisjon.28 Begrepet impliserer, som vi har sett, at krefter
utenfor vårt naturvitenskapelige skjema er i virksomhet. Det er derfor nyttig å operere med
betegnelsen ”ekstraordinær” for å kunne diskutere fenomener uten først å måtte presentere en
(natur)vitenskapelig forklaring. Vitenskapen ønsker nettopp å beskrive, måle og observere
fenomener mest mulig presist uten dermed å gjøre krav på å forstå og forklare alle
sammenhenger.
Slike vitenskapelige forsøk har jeg studert, og jeg vil gjøre rede for det jeg har funnet etter
hvert. Jeg ønsker er å unngå posisjonen til Galileo Galileis samtidige teologer som nektet å se
i kikkerten hans. Ved å se nærmere på det han kunne observere, ville de kunne komme til å
måtte medgi at han hadde rett, naturligvis. De valgte å bannlyse og fengsle ham.
Å akseptere at ekstraordinære hendelser skjer utenfor kirken, kvalifiserer ikke til eksklusjon
fra Den norske kirke. Men kirkehistorien fra modernitetens framvekst på 1700-tallet har vist
at vår del av den kristne kirkefamilie har vært lite interessert i slike erfaringer. Mitt
utgangspunkt er at all erfaring er verd å vurdere og at vi må forholde oss til den. Erfaring er
27
En finner denne holdningen under etiketten ”sesasjonisme” (av cease) – eller ”dispensasjon”. En tenker seg
at undrene var over med urkirken. (Se kapittelet om Luthersk tradisjon nedenfor).
28
Dette gjelder blant andre kirurgen Bernie Siegel som har sett plutselige og varige helbredelser av dødelig
kreft og forklarer det uten å ville bruke betegnelsen ”mirakel”. (Siegel, 1990).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 18 av 154
aldri entydig og må følgelig tolkes og forstås i en sammenheng29. Det kan se ut til at en
opplevelse ofte kan farges av forventning, forkynnelse og tolkning. Dermed kan det stilles
spørsmål om ”gyldigheten” av en bestemt opplevelse.
Karl Ove Knausgård30 behandler i sin siste roman blant annet brytningen mellom
verdensbilder fra 1500-tallet av. Han peker på at det verifiserbare blir enerådende i
vitenskapen på 1700-tallet og hvilken avgjørende betydning det fikk for ”det enestående”:
“Men metoden man utviklet for å kunne skille mellom sant og falskt, baserer seg som kjent på
gjentagelse – for at en observasjon eller et eksperiment skal være gyldig, må det kunne gjentas,
og resultatet være likt hver gang- noe som med nødvendighet medfører at det som bare skjer en
gang, det unike og enestående, ikke blir fanget opp. Dermed er det som om det ikke finnes.
Undere, mirakler, overnaturlige hendelser – alt avfeies i det verifiserbares navn” (Knausgård
2004, s. 387).
Det er, etter mitt syn, nødvendig å åpne for erfaringen (og derav følgende erkjennelse) på
bred basis for nettopp å kunne få en bredere forståelse av Gud og hele skaperverket. Og da
tenker jeg også på den delen av Hans skaperverk som er usynlig nærværende i verden.31
”Våre erfaringer er derfor begrunnet i Guds åpenbaring i historien, samtidig som denne
åpenbaringens budskap om hvem Gud er, stadig på nytt er noe som kan bekreftes i våre
erfaringer. Det er derfor hele tiden nødvendig å prøve våre tolkninger av erfaringen i lys av
åpenbaringen og åpenbaringsvitnesbyrdet. Det har også den gevinst at vi da kan få tilgang til hele
fylden av de muligheter for å erfare Gud som åpenbaringen gir oss, og ikke bare til dem vi selv
kan utvikle og produsere ut fra egne interesser og muligheter” (Henriksen i Troen er løs, s 309).
Intuisjon
Hvordan kan en så forklare at det er mulig å erfare ting som er så vanskelige å forholde seg
til. Hva kan vi si om fornemmelser, visjoner og ”visshet” som plutselig oppstår i oss.
Psykologen James Hillman arbeider innenfor den jungianske tradisjon og beskjeftiger seg
blant annet med tanken om hva som kan bygge bro mellom det synlige og usynlige.
“Store filosofiske spørsmål dreier seg om forholdet mellom det synlige og usynlige. Innenfor vårt
religiøse univers skilles det mellom himmel og jord, dette livet og det neste, og filosofien vår
29
En kunne vise til mange eksempler, men det er nærliggende å peke på Bibelens beretning om Paulus
utenfor Damaskus. Han opplevde lys, at Gud talte til ham, og han ble blind. De som sto rundt ham hørte røsten,
men så ingen. (Acta 9,3-9) Erfaringen av hva som skjedde var litt forskjellig, avhengig av ståsted og person.
Opplevelsen var også naturligvis forskjellig.
30
Både Knausgård og Bill Bryson (Bryson, 2004) peker på motivasjonen hos Isaak Newton til å forstå
verden som noe mer og annet enn mekanikk. I Principia hadde han vist hvordan tyngdekraften virker på alle
legemer i verden, men ikke hvordan det skjedde. Han tenkte at gravitasjonen virker gjennom eteren, et stoff som
han mente besto av Kristi åndelige, immaterielle kropp. (Slik hos Knausgård 2004 s. 386)
31
”Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.” (Nicenum)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 19 av 154
skiller skarpt mellom stoff og ånd. Alt dette slår en kile ned mellom det synlige og usynlige.
Hvordan bygge bro over kløften? Hvilke midler har vi for å forflytte det usette over i det sette?
Eller det sette over i det usette? Det finnes tre tradisjonelle broer: matematikk, musikk og myter.
Mystisismen kan kanskje regnes som en fjerde. Men mystisismen forener synlig og usynlig: alle
ting er transparente og fremviser sin usynlige bakgrunn. Så for mystikeren er det ingen kløft og
ikke noe problem. (…) Det er derfor mystikerne anbefaler at man kontemplerer et dilemma heller
enn at man prøver å løse det.” (Hillman 2002 s 102).
Hillman peker så på det problemet som oppstår når en forveksler noter, ligninger eller
mytiske figurer med selve saken. At notene ér musikken, at ligningene ér matematikken osv.
Hans poeng er at disse hjelpemidlene nettopp bare er hjelpemidler til å nærme seg mysteriet
og den usynlige ”andre siden”. Hvordan føler vi så denne andre siden? Hvordan er det mulig å
få kunnskap om ting som er usynlige og så flyktige og unndrar seg mål, vekt og vanlig
vitenskapelig observasjon.
Intuisjon er definert som en plutselig innsikt som ”rammer” oss uten en lang
modningsprosess eller læring. 32
”Innenfor psykologien betyr intuisjon ”direkte og uformidlet kunnskap”, ”umiddelbar eller indre
forståelse av en kompleks gruppe data”. Intuisjon er tankeløshet og samtidig ikke en
følelsesmessig tilstand; det er en klar, rask og fullstendig forståelse; “det typiske er prosessens
umiddelbarhet”. Intuitive innsikter ”slår et menneske uten noen kjent kognisjonsprosess eller
reflektert tenkning” (Hillman 2002 s. 105).
Intuitive innsikter er sterke og klare, men det er ingen garanti for at de korrekte. Jung
plasserte intuisjonen blant bevissthetens fire funksjoner, ved siden av tenkning, følelse og
sansning. Og han var helt tydelig på at intuisjonen var helt avhengig av sine
søskenfunksjoner33.
Caroline Myss er en amerikansk teolog og psykolog med sterke intuitive evner. Hun har
brukt sine evner i medisinsk sammenheng og kan diagnostisere mennesker presist ut fra
”fornemmelser” eller intuisjon. Hun har jobbet tett sammen med en rekke leger.34
32
La meg gi et eksempel: Jeg var på fest med Vollenkoret før jul 2004 og vi hadde som vanlig utlodning til
inntekt for arrangementet. Jeg kjøpte mine lodd og gikk for å sette meg før trekningen. Av en eller annen grunn
kom det for meg at de som satt rett rundt meg kom til å vinne. Jeg sa til ham som satt på min høyre hånd at han
kom til å vinne, så til henne som satt rett foran meg – og så til slutt vedkommende på min venstre hånd. Jeg ga
ett av mine lodd til henne som satt rett foran meg. Trekningen fulgte nøyaktig samme mønster og de tre vant på
de tre første trekningene.
33
Se Hillman 2002 s. 107
34
Myss skriver om starten på sitt arbeid som medisinsk intuitiv: “Jeg fortalte dr. Shealy at jeg var usikker på
hvor presis jeg var, for jeg var ganske fersk. Han sa han skulle ringe meg når han hadde en pasient som kanskje
kunne ha nytte av evnene mine. En måned senere – i mai 1984 – ringte han til meg i Stillpoint. Han hadde en
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 20 av 154
Verdensbilder
Et verdensbilde blir i antropologisk litteratur definert å være et sett av forutsetninger og
tanker som bevisst og ubevisst former tanker, holdninger og følelser.35
“Taken together, the basic assumptions about reality which lie behind the beliefs and behavior of
a culture are sometimes called a world view. Because these assumptions are taken for granted,
they are generally unexamined and therefore largely implicit. But they are reinforced by the
deepest of feelings, and anyone who challenges them becomes the object of vehement attack.
People believe that the world really is the way they see it. Rarely are they aware of the fact that
the way they see it is molded by their world view” (Hiebert 1985 s. 45).
Det er viktig å se at stoffet jeg presenterer nedenfor, må forstås på bakgrunn av ulike
verdensbilder. Antropologen Paul G Hiebert36 hevder at vårt vestlige verdensbilde er sterkt
preget av arven fra antikken og den dualismen vi har fra Platon. Han påpeker at vi tenker i en
todeling av virkeligheten mellom ånd og materie, sjel og legeme, mellom hellig og sekulært.
Videre mener han renessansen, opplysningstiden og naturvitenskapene har utvidet og
tydeliggjort skillet. Alt som kan måles, veies og observeres er ”virkelig”. Det som ligger
utenfor det fysiske domene oppfattes av mange som spekulasjon, usikkert og uvirkelig. Slike
spørsmål henvises vanligvis til religionens sfære. Naturlovene beskriver hvordan
sammenhengene fungerer og vitenskapene forklarer hvordan ”urverket” er skrudd sammen.
Religion og filosofi er forsøk på å forstå hva som ”ligger bak” og tar form av store
rammefortellinger.
I motsetning til en slik tolags-tenkning, viser Hiebert at mange ikke-vestlige kulturer har et
verdensbilde som er mer helhetlig. Verden oppfattes som et hele der det synlige og usynlige
er vevd sammen og virker gjensidig på hverandre.37 Et slikt verdensbilde har med de store
fortellingene om skapelse, opprettholdelse og mening. Det har også en ”vitenskapelig”
holdning til verden slik den praktisk arter seg (gjerne i form av sunt bondevett). Detaljnivå og
presisjon i beskrivelsen av den fysiske verden kan skille seg fra den vestlige vitenskapelige
pasient på kontoret, fortalte han. Så ga han meg pasientens navn og alder, og ventet på svaret” (Myss, 1997, s.
37)”. Det viste seg at hun kunne gi en presis beskrivelse av sykdommen, og de utviklet et omfattende samarbeid i
fortsettelsen. (Norman Shealy er lege og professor i klinisk psykologi.)
35
“People perceive the world differently because they make different assumptions about reality. For
example, most Westerners assume that external to themselves is a real world made of lifeless matter. People in
South and Southeast Asia, however, believe that this external world does not really exist; it is an illusion of the
mind. And tribal peoples around the world see the earth as a living organism to which they must relate” (Hiebert
1985 s. 45).
36
Paul G Hiebert er født og oppvokst i India. Han har PhD i antropologi og har undervist på amerikanske
universiteter (Fuller og Trinity) i det meste av sin karriere. Han har også vært misjonær i India.
37
Flemming Hansen har i sin doktoravhandling fra 2005, på en glimrende måte presentert hvordan
verdensbildet hos Benafolket i Tanzania kolliderer fullstendig med en vestlig forståelse. (Hansen 2005)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 21 av 154
tilnærmingen, men prinsippet er det samme. En forsøker å gripe hvordan den fysiske verden
funksjonerer for å beherske den i det daglige liv. Observasjon og erfaring er basis.
Men et helhetlig verdensbilde har et tredje skikt; et lag som befinner seg mellom den
fysiske verden og ”det hinsidige”. Dette laget er en usynlig del av verden. Det er ”befolket”
av gode og onde krefter som på ulike vis virker inn på den synlige, fysiske verden. Bibelens
fortellinger om Jesus som driver ut onde ånder fra mennesker, viser til et tilsvarende
verdensbilde. Alle kulturer kjenner til forestillinger om slike krefter og makter. Troen på
helgener levde gjennom århundrer (for eksempel Hellig Olav) og svært mange har den dag i
dag et forhold til gjenferd og spøkelser.38
Misjonærer fra vesten møter ofte utfordringen med å kommunisere med mennesker som har
et levende forhold til dette skiktet av virkeligheten – en virkelighet som er fraværende i deres
eget verdensbilde.
The Flaw of the Excluded Middle
Hiebert skrev i 1982 en liten artikkel i tidsskriftet Missiology. Han beskriver forlegenheten
som oppstår når misjonærer i sitt verdensbilde i praksis mangler begreper om et usynlig
nærvær av åndsmakter. ”Innfødte” på ”misjonsmarken” opplever ånder og krefter som en del
av sitt hverdagsliv og henvender seg til misjonæren for å få hjelp. Mange misjonærer kan
fortelle om hvordan de på den harde måten har møtt denne virkeligheten og sett hvordan
ånder og usynlige krefter faktisk virker på mennesker og deres liv i verden. 39 Ikke minst er det
vanskelig for dem å komme hjem igjen. Det vanlige er at fortelling om hvordan ånder, magi
og overnaturlige fenomeners virker, møtes med overbærende smil og forbauselse over
misjonærens ”overtro”. Selv om dette er en problemstilling aktualisert i missiologien, synes
jeg den illustrerer den forlegenheten det ”moderne”, vestlige menneske kan føle overfor
Bibelens taler om utdrivelse av ånder, helbredelsesunder, engler og demoner.
38
En bekjent av meg fortalte, litt forlegen, om det huset han hadde bodd i gjennom 20 år. Både han og kona
har i alle disse årene opplevd lyder og uro. Det er særlig ute i trappa det har vært mye lyder. En stor hund de
hadde, markerte ofte med dyp knurring og reiste bust mot dette bestemte stedet i bygningen. En gang hørte de
det falt ned noe, gikk ut sammen og fant et gammelt barberblad, antakelig ca. 40 år gammelt. Begge så det, og de
la det fra seg på en kommode. Dagen etter var det borte. Etter undersøkelser har de fastslått at husets eier falt ned
og døde under en restaurering for 40 år siden. De antar at denne hendelsen og den senere uroen i huset har noe
med hverandre å gjøre. Uroen er mest påtagelig når kona er alene hjemme, men verken hun eller min venn er
redde for dette fenomenet. Med et lite smil fortalte han at de også hadde hengt opp et krusifiks i trappa, og et
innrammet Fadervår. Men de har ikke forsøkt å be gjenferdet om å forlate huset – eller på annen måte forsøkt å
”rense huset” eller ”drive ut” spøkelset.
39
Jeg har diskutert dette med NLM-misjonær Grethe Aambø Redse som fra midt på 1980-tallet med mann og
barn gjennom tre perioder levde og arbeidet hos Mao-folket i Elfenbenskysten. (Sagavoll fhsk 21.5.2005)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 22 av 154
Professor Hiebert foreslår i sin artikkel en modell til analyse av religiøse systemer.40 Den
består av en seksfelts matrise hvor tre felter til venstre inneholder en organisk analogi og de
tre til høyre en mekanisk41. Modellen er lagt ved i sin helhet i vedlegg 1 nedenfor. De to
øverste feltene på hver side beskriver ”high religion” med basis i henholdsvis kosmiske,
personlige vesener og kosmiske, upersonlige krefter. De to nederste representerer henholdsvis
”folk social science” og ”folk natural science”.
”The excluded middle” beskrives i de to midtfeltene og inneholder usynlige, evt.
overnaturlige, men dennesidige fenomener. Den organiske analogien omfatter i henhold til
Hiebert, lokale guder og gudinner, forfedre, gjenferd, demoner, onde ånder og helgener. Til
høyre, i ruten for den mekaniske analogien, gir Hiebert eksempler som mana, besvergelser,
astrologiske krefter, amuletter, magiske riter, ”det onde øye” og ”onde tunger”42.
Hieberts poeng er at vårt vestlige verdensbilde er mangelfullt og i strid med verdensbildet
til folkelig ”low religion” over hele verden. Men det er også i konflikt med Bibelens
verdensbilde slik vi kjenner det fra for eksempel evangelienes fortellinger om helbredelser og
demonutdrivelser.
“The reasons for my uneasiness with the biblical and Indian world views should now be clear. I
had excluded the middle level of supernatural but this-worldly beings and forces from my own
world view. As a scientist I had been trained to deal with the empirical world in naturalistic
terms. As a theologian, I was taught to answer ultimate questions in theistic terms. For me the
middle zone did not really exist. Unlike Indian villagers, I had given little thought to spirits of
this world, to local ancestors and ghosts, or to the souls of animals. For me these belonged to the
realm of fairies, trolls and other mythical beings”( Hiebert 1983 s 43).
Religiøs tro forsøker å gi svar på de evige spørsmål om hvor vi kommer fra, hva meningen
med livet er – og hvor vi skal. Vitenskap (på alle nivåer) forsøker å besvare spørsmål om
hvordan verden funksjonerer. Men i midten har vi alle spørsmålene om det daglige livet og alt
som hender oss i verden: Usikkerhet om framtiden, plutselige ulykker, sykdom og daglige
utfordringer.
“What is a Christian theology of ancestors, of animals and plants, of local spirits and spirit
possesion, and of “principalities, powers and rulers of the darkness of this world (Ef 6,12)? What
does one say when new tribal converts want to know how the Christian God tells them where and
40
Artikkelen er i henhold til Tormod Engelsviken blitt en klassiker når det gjelder den teologiske samtale
omkring et dennesidig, usynlig nærvær.
41
Hiebert 1982 s. 40
42
Min oversettelse av ”evil eye” og ”evil tongues”
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 23 av 154
when to hunt, whether they should marry this daughter to that young man, or where they can find
the lost money” (ibid s. 45)?
Hiebert peker på hva han mener en holistisk teologi bør omfatte i det midtskiktet vi her
snakker om:
“On the middle level, a holistic theology includes a theology of God in human history: in the
affairs of nations, of peoples and of individuals. This must include a theology of divine guidance,
provision and healing; of ancestors, spirits and invisible powers of this world; and of suffering,
misfortune and death” (ibid s 46).
Hiebert utviklet sin modell i en missiologisk kontekst i møte med animistisk religion. Er det
meningsfullt å anvende en slik modell når vi drøfter helt andre kulturelle og religiøse
settinger? Når jeg tror det, er det fordi mange av fortellingene som presenteres i del II har en
forklaringsramme som er fremmed for den vestlige, naturvitenskapelige modellen.
Energetiske forklaringsmodeller opererer for eksempel med en upersonlig, ”mekanisk”
forståelse av kraft.
Verdensbilder som kulturavhengige konstruksjoner
Dialogen Timaeus av Platon blir fortsatt lest med interesse, - også av dagens kosmologer. I
over 2300 år har denne teksten har preget forståelsen av hvordan verden er sammensatt og gir
fortsatt impulser til den pågående diskurs omkring kosmos. Platon fremhever menneskets
sanseevne, og særlig synet som det mest grunnleggende for å kunne se og forstå kosmos.
Systematisk observasjon og filosofisk refleksjon gir det nødvendige redskap for å gripe
verdens strukturer. Skjønnheten i kosmos og harmonien mellom himmellegemene blir
forståelig og beskrivbart. Blinde blir dermed mer enn fysisk hemmet. De kan ikke nå innsikt
om verden.
Gordon W Lathrop43 har pekt på sammenhengen mellom Timeus og evangeliet etter
Markus. Hos Markus er sønn av Timeus (Bartimeus) den eneste Jesus helbreder som har et
navn. Plasseringen av historien i evangeliet rett etter Jesu forutsigelse av sin død og
oppstandelse er også verd å tenke over. Lathrop tenker seg at Markus med dette spiller opp til
Timeus og hans tro på at han har skjønt hvordan verden henger sammen. Timeus’ sønn er
blind og blir gjort seende av Jesus. Med Jesus brytes lovmessigheten i verden. Dette blir
Bartimeus vitne til når han følger Jesus videre på veien til Jerusalem, korset og oppstandelsen.
Filosofen er blind, men blir gjort til en Jesu etterfølger og dåpskandidat.44 Med Jesu komme
43
44
Innflytelsesrik amerikansk teolog som særlig har stor betydning innenfor liturgisk teologi.
Lathrop 2003 s. 30ff
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 24 av 154
til verden, forstår evangelisten Markus at Gud har grepet inn i verden på en måte som
sprenger Platons (Timeus’) verdensbilde. Platons perfekte sfærer blir brutt og Guds ånd stiger
ned over Jesus i dåpen.
Lathrop peker på at Bibelen formidler en rekke ulike verdensbilder. Alle er forsøk på å
beskrive og forstå verden, men alle viser også tydelig avhengigheten av den tids
forestillinger.45 Han vil med dette peke på at alle verdensbilder har hull og mangler. Når et
gitt verdensbilde blir opphøyet til det eneste riktige, er det sannsynlig at de mangler det bærer
i seg, vil være begrensende og skadelig på mange nivå. Dette betyr ikke at vi skal begrense
vårt felles strev med å nå fram til større felles forståelse av universet, jobbe sosialt og politisk
for å nå felles visjoner om en bærekraftig verdensordning. Men vi må være klar over at det er
vår versjon av Timeus:
“But all of them have holes, silences, inabilities. None of them should be turned into
comprehensive worldviews with an utterly consequent ethics implied. That way lays tyranny.
Indeed, the Christian experience of the broken symbol makes a proposal to all worldviews –
scientific, religious, philosophical: let them be held critically, with room for lament, rom for the
other, and room for mercy. Our worldviews – perhaps especially our religious worldviews – are
not themselves God. Only one is holy” (Lathrop 2003 s. 36).
Med denne viktige påminnelsen om våre forestillinger og verdensbilders begrensning, går
vi over i den delen av avhandlingen hvor vi møter noen ulike fortellinger.
45
“The Bible itself is full of fragments of a variety of diverse creation stories. It is usefull to listen to all of
them, coming as they are from ancient and very different cultures than our own. We think most quickly of the
seven days of Genesis 1. But there are also the garden story of Genesis 2, the echoing of the Babylonian account
of a cosmogenic conflict with the sea-monster in Psalms 74 and 89, the positing of the Canaanite storm-god as
creator in Psalms 29 and 104” (Lathrop 2003 s. 19).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 25 av 154
del II: noen fortellinger
Mirakler og helgener i Den katolske kirke
Som medlem av Den norske kirke i 2005 lever jeg under virkningen av noen hundre års
”vaksine” mot tro på helgener.46 Det er derfor med spenning jeg har gitt meg inn i studiet av
historien om de hellige martyrer, mystikere og helgener.
Apostlene og oldkirken
Kirken har fra de tidligste tider sett at Gud virker gjennom sine disipler og venner. Vi
husker hvordan Lukas i Acta forteller om apostelen Peter som helbreder syke. Legen Lukas
sier til og med at folk satt på veien slik at apostelens skygge kunne falle på dem – slik at de
ved det kunne bli friske. Vi leser også om at tøy som apostelen hadde brukt ble lagt på de
syke og som på den måten fikk sin helse tilbake (Acta 19.12).
“It is worth recalling that the growth of the early church in the 2nd and 3rd century was – among
other factors – aslo due to the fact that Christianity presented itself as a healing movement to the
early Miditerranean societies. The importance of the different healing minnistries within the
church is reflected by the early accounts of mission in the New Testament. Many writings of the
early church fathers also affirm the centrality of the church as a healing community and proclaim
Christ as the healer of the world over against Hellenistic religiosity” (WCC 2005 s 137).
Slik ser vi at det fra de tidligste tider har vært erfaring for at kirkens hellige, Jesu venner og
disipler, kunne formidle Guds skapende og helbredende kraft. Etter hvert viste det seg at folk
ble friske ved gravstedene til disse Jesu etterfølgere på jorden. Mange beretninger hos
kirkefedrene bevitner uforklarlige helbredelser i tilknytning til relikvier, gravplasser og kirker
som rommet de jordiske levninger av kirkens fedre og lærere.
Augustin har i sine tidligste skrifter en kritisk avstand til helbredelser, men i 424 da han
gjorde ferdig sitt store verk ”Guds by”, beskrev han hvordan det i hans bispedømme i Hippo
skjedde en mengde mirakler. På grunn av sin kritiske holdning, begynte han å registrere og
kontrollere det som skjedde, og etter to år hadde han en liste over 70 attesterte mirakler.47
46
Jeg kjenner ikke kirkehistorien godt nok, men vil anta at Luther og generasjonene etter ham, ikke tvilte på
at helgenene finnes. Luther polemiserte mot teologien som sa at en skulle be til dem. Det er rasjonalismen og
moderniten som først og fremst har svekket teologien om den usynlige delen av verden.
47
…once I realized how many miracles were occurring in our own day and which were so like the miracles
of old and also how wrong it would be to allow the memory of these marvels of divine power to perish from
among our people. It is only two years ago that the keeping of records was begun here in Hippo, and already, at
this writing, we have nearly seventy attested miracles” (Augustin sitert fra Civitate Dei. Kelsey 1973 s 185).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 26 av 154
Historien viser at disse miraklene antakelig er knyttet til funnet av den første martyr
Stefanus’ knokler i 415 – og at disse ble oppbevart i Augustins kirke i Hippo. Morton Kelsey
gjengir det som skjedde i sin klassiske studie Healing and Christianity48.
Middelalderen: Iona og Nidaros – valfart og helgener i nord-vest
Martin av Tours (ca 316-397) 49 var romersk soldat som kom til tro på Kristus og etter hvert
ble en kirkens mann. Hans ydmykhet og kjærlighet til Gud og mennesker var legendarisk, og
det skjedde en mengde mirakler i hans nærhet. På grunn av juristen Sulpitius Severus er
mange av historiene om ham bevart, og det er sikkert også mange fromme overdrivelser
knyttet til hans historie.50 Det er ingen tilfeldighet at Martin Luther fikk det navnet han fikk,
for St Martin var en av middelalderens aller mest elskede helgener, med minnedag 11.
november.
Munken Kolumba51 dro ut og bygde sin kirke på Iona midt på 500-tallet. Dagens
økumeniske senter på øya knytter båndene tilbake til denne helgenens arbeid med kristningen
av kelternes område. Hans arbeid førte til at herskerne i kelternes rike ble kristne. Disse ble i
sin tur opphav til at kristendommen kom til vårt land. Da Nidaros senere ble kirkelig senter
for de nordlige provinsene i kirken inklusive Hebridene, var det stort og livlig samband
mellom helligstedene Iona og Nidaros.
Stiklestad og helgenkongen Olav den Helliges skrin var et av de største valfartsmålene i
Nord-Europa i Middelalderen. Pilegrimene kom til fots over Dovrefjell til Nidaros i flokk og
følge. Slik har tusener av fromme mennesker passert gjennom Oppdal, hvor jeg vokste opp og
har mine røtter. Sigrid Undsets beretning om Kristin Lavrandsdatter forteller levende om
dette. Fortellingene om legedomsundre som skjedde ved Olavs skrin i Nidaros er utallige52.
Folkelig frodighet og overdrivelse
Mirakler og helbredelser ved de helliges graver ble etter hvert et problem for kirken. Det
ble vanskelig å skille mellom på den ene siden sensasjoner og folkelige, magiske forestillinger
og på den andre siden de sentrale elementene i troen miraklene kunne fremheve.
Valfartsstedene ble naturligvis ”big business” og ga store muligheter for handel og inntekter
48
Kelsey 1973 s 185ff
Se Den katolske kirke i Norges helgenkalender: http://www.katolsk.no/biografi/mtours.htm [Oppslag
3.3.2005]
50
Kelsey 1973 s 190
51
Se Den hellige Kolumba av Ionas biografi: http://www.katolsk.no/biografi/columba.htm [Oppslag
3.3.2005]
52
Se den fyldige artikkelen med litteraturliste på www.katolsk.no:
http://www.katolsk.no/biografi/olav/kap_12.htm [Oppslag 3.3.2005]
49
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 27 av 154
både for enkeltpersoner og bysamfunn. Relikvier ble tillagt helbredende virkning, og de ble
ettertraktet vare for pilegrimene som kom reisende langveis fra.
Mirakler ble dermed salgsfremmende markedsføring for alle varianter av høkere og
spekulanter med sans for raske penger. Av den grunn er det enkelt for kritiske observatører å
finne gode eksempler på juks og manipulasjoner, så vel i Middelalderen som i våre dager. Her
står kristne kritikere53 og fagfolk i illusjons- og tryllefaget54 side ved side med en kritisk og
tildels avvisende holdning.
Kirken selv var oppmerksom på utfordringene forbundet med ekstraordinære erfaringer, og
vår lutherske tradisjon har pekt på den katolske lære om helgenene som en vesentlig faktor i
skillet som oppsto etter Reformasjonen. Den romersk-katolske kirke tok på alvor det faktum
at mennesker ble friske etter forbønn – og at dette ofte var knyttet til relikvier og helligsteder.
Men hvordan skulle en skille mellom klint og hvete når prester og troende fra det ene stedet
etter det andre kom med bevis for sine lokale undre og mirakler, og dermed gjorde krav på å
få sin helgen godkjent av kirken? Hva var fromme ønsker og godtroenhet eller kanskje direkte
juks, og hva var uttrykk for det en kunne tolke som Guds ekstraordinære inngripen i verden?
Consulta Medica og Djevelens advokat
Kirkens ledere har alltid hatt et kritisk blikk på mirakler. Unntak finnes naturligvis som
bekrefter denne regelen. I et dekret fra Trientkonsilet datert 3. desember 1563, fastslås at
kirken alltid skal undersøke kritisk med støtte av leger og andre troverdige vitner hvorvidt et
mirakel har skjedd. På slutten av 1600-tallet bestemte pave Innocens XI at en påstått
”mirakuløs” helbredelse først skulle undersøkes av en uavhengig lege eller kirurg før kirken
så nærmere på det.
Videre ble ordningen utviklet slik at en egen legekommisjon ble nedsatt på midten av 1700tallet der to uavhengige leger skulle undersøke materialet. I 1948 ble det bestemt av pave Pius
at konklusjonene fra teologene og medisinerne skulle holdes strengt atskilt og presenteres for
en egen gruppe som skulle vurdere saken til slutt.
Totrinns prosedyre
For at Den romersk-katolske kirke skal kunne saligkåre og senere helgenforklare et
menneske55, må det fastslås at vedkommende har levd et liv i ”heroisk” etterlevelse av de sju
53
For eksempel Engeset, 1987
Joe Nickell, 1993
55
"canonization." Encyclopædia Britannica. 2005. Encyclopædia Britannica Premium Service
54
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 28 av 154
kristne dyder. Hvis dette blir fastslått, kan paven saligkåre vedkommende. Etter saligkåring
kan kirkens medlemmer offisielt be den salige om forbønn. I tilfeller hvor det er bevist at
mirakler har skjedd (etter at den avdøde salige er påkalt om hjelp til forbønn for en syk), kan
prosessen mot helgenkåringen settes igang. Fram til 1983 skulle det være godtgjort minst to
slike helbredende mirakler etter en saligs hjelp. Nå er det tilstrekkelig med ett.
Tanken som ligger bak dette, er at mirakelet ”beviser” at den avdøde hellige står i et nært
forhold til Gud i det hinsidige, og dermed kan fremme bønnene for Gud og forsterke deres
virkning. At helbredelsen skjer, viser dermed at den avdøde er hos Gud. Så kan en også
skjønne at det er kort vei fra en slik forståelse til å nærme seg tanken om at det faktisk er den
avdøde selv som utvirker undrene. ”Folk flest” ber til helgenen om hjelp og helgenen kan lett
bli oppfattet som en smågud for seg.
Helgenkommisjonens postulator
Kenneth L Woodward har i sin bok Making Saints56 presentert et omfattende bilde av
aspektene ved Den romersk-katolske kirkes arbeid med helgenforklaringer. Han viser at en
kan se en utvikling i hvordan mirakler blir vurdert og hva som gjennom kirkens historie har
vært utslagsgivende for vurderingene. Metodikken er bygget på en grunnleggende kritisk
holdning. Det oppfattes som en fordel at de som undersøker den mirakuløse hendelsen ikke
har bånd til kirken og kan beskyldes for ”å se etter” et under. Siden den mirakuløse
helbredelsen skal være både plutselig og varig, er tiden kanskje er den viktigste
samarbeidspartner. Det er også bare tilfeller hvor en helbredelse vekker varig og omfattende
oppsikt og oppmerksomhet, som kommer i betraktning og som etter hvert kan nå Vatikanets
kommisjon. Fra begynnelsen av blir det påståtte mirakel grundig gransket av lokale leger og
andre kritiske observatører. De sakene som kommer helt til Vatikanet, blir levert til
Helgenkåringskommisjonen, som oppretter en ansvarlig for saken, en postulator. Denne har
heretter ansvaret for å følge sakens gang videre. Postulator skal sørge for at det blir presentert
en vita om den mulige helgen med materiale som beskriver hva vedkommende har betydd for
sin lokale menighet i sitt virke.
Postulator har som sin hovedoppgave å fastslå om vedkommende har levd et hellig liv. Et
hellig liv defineres i denne sammenheng som et liv i heroisk etterlevelse av de sju dyder
3 Mar. 2005 http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9020031.
56
Woodward 1990
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 29 av 154
enhver kristen er pålagt57. For en blivende helgen kreves det et liv som utmerker seg i
vesentlig grad på en eller flere av disse feltene. Woodward viser i sin studie at postulators
viktigste oppgave først og fremst er påvisningen av helgenens liv og funksjon som forbilde og
målestokk for andre kristne. Miraklenes betydning er, ifølge Woodward, i ferd med å svekkes
som kriterium.
Consulta Medica – de 80 medisinsk sakkyndige
Consulta Medica består av 80 av Italias høyest meritterte og mest fremragende medisinere.
Det er knyttet stor status til å sitte i dette organet og den medisinske kompetansen som her er
representert omfatter hele bredden av medisinske fagområder. Når postulator har åpnet en ny
sak, blir 2-3 medisinere med spesialkompetanse på det aktuelle område valgt ut til å vurdere
saken. Deres oppgave er av kritisk vurderende art, og de skal sørge for at det er godtgjort etter
deres beste profesjonelle oppfatning at det foreligger en ekstraordinær, uforklarlig
helbredelse. Premissene for et gyldig medisinsk mirakel er at alle følgende premisser er til
stede:
1. Pasienten skal ha lidt av en verifiserbar, fysisk sykdom som ingen tilgjengelige
behandlingsmetoder har kunnet lege.
2. Tilfriskningen skal være plutselig.
3. Tilfriskningen skal være fullstendig. Gjelder det for eksempel en kreftsykdom med
svulster, holder det ikke at en svulst er borte. De må ikke finnes spor av kreftceller i
kroppen.
4. Tilfriskningen skal være varig og det skal ikke forekomme tilbakefall. Dette gjør sitt
til at utredningene tar så lang tid som de gjør.58
Undersøkelsene blir gjennomført med en nitid, vitenskapelig medisinsk metodikk som
omfattes av intervju med leger, nærstudier av journaler, egne undersøkelser av den helbredete
personen osv. Consulta Medica i Vatikanet har dermed en unik samling av medisinsk
dokumentasjon om uforklarlige helbredelser. En slik dokumentsamling blir innbundet og
57
The Congregation for the Causes of Saints is quite precise in its understanding of holiness. Holiness is the
grace of God opreating in and through human beings. The congegration’s test for holiness are also preciseindeed, they are almost schematic. Holiness is manifested by a two-tiered structure of virtues: the three
supernatural (so called because they are infused by grace) virtues of faith, hope, and charity (love of God and
neighbor), and the four cardinal moral virtues (originally derived from the ethics of Aristotle) of prudence,
justice, fortitude, and temperance. Since all Christians are expected to practice these virtues, a saint is someone
who practices them to a “heroic” or exeptional degree. (Woodward 1990 s 223)
58
Hvidt 2002 s 236
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 30 av 154
utgjør en ”helgenaspirants” Positio super miraculo.59 Når sakens alle akter er samlet, består
dette dokumentet ofte av så mye som 1.500 sider.
Djevelens advokat
Da positio var ferdig, ble helgenens sak i tidligere tider avgjort i en rettssak. Der stilte
kongregasjonen som ”Djevelens advokat” og den som skulle bli helgen hadde sin
forsvarsadvokat. Denne metoden brukes ikke lenger etter 1983, og det står nå til kvaliteten av
dokumentasjonen å overbevise gruppen. Hvis de blir overbevist, treffer de sammen sin
beslutning og anbefaler paven å saligkåre den døde.
Det er også interessant å lese om forholdet mellom mønster og ”motetendenser” i
beskrivelsen av helgener. Opp gjennom historien oppsto det nemlig en slags mønster for
hvordan positio måtte skrives for å vise hellighet i forskjellige typer. Standardtyper kunne for
eksempel være Frans av Assisi, Johannes av Korset eller Theresa av Avila. Med endringen i
1983 ble det lagt mer vekt på den enkelte persons særtrekk og verdi i sin samtid. Aktualitet og
nærhet blir nå ansett viktigere som forbilde og ideal for kirkens medlemmer enn at
vedkommende er mest mulig lik en klassisk helgentype.
Franz Werfel har i Sangen om Bernadette60 gitt oss en bredt anlagt fortelling om hvordan
vesle Bernadette Soubirous kom til å bli en elsket helgen. Hundretusener valfarter nå årlig til
kilden i Lourdes hvor mange mennesker har opplevd å få tilbake tapt helse og helhet i sitt liv.
Werfel har skrevet en roman med et levende bilde av samtidens rasjonalisme (Frankrike midt
på 1800-tallet), alle slags prosesser både politisk, kirkelig og folkelig som til sammen gir et
troverdig bilde av hvordan en helgen blir til.
Når en besøker katolske kirker i Italia eller andre steder, kan en ofte se de troendes be foran
bilder av helgener. Spørsmålet om hvem det faktisk blir bedt til, er en aktuell utfordring for
katolsk teologi og fromhetsliv.
“At Vatican Council II,” Rossi went on, “they recognized that devotion to the saints had taken
the place of devotion to Christ, the central mystery of our faith. Even now, in Italy, you notice
that when people go to church they no longer go to the Blessed Sacrament and genuflect, but
kneel in front of a statue of a saint. You see this and you realize that we are losing the concept of
who is who” (Woodward 1990 s 189).
59
“There is skepticism about miracles, I know, even in th Catholic Church. I myself, if I did not do these
consultations, would never believe what I read. You don’t understand how fantastic, how incredible – and how
well-documented- these cases are. They are more incredible than historical romances. Science fiction is nothing
by comparison.” Fra intervju med dr. Cortesini i Consulta Medica (Woodward 1990 s 200)
60
Werfel 1967
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 31 av 154
En levende institusjon
Paven har i henhold til disse gamle institusjonene en effektiv og hardt arbeidende gruppe
profesjonelle helgeneksperter i sin tjeneste. Helgenforklarelseskommisjonen består av 20-30
fast ansatte som jobber hele dagen seks dager i uka med å vurdere materiale rundt påståtte
helgener fra hele Den romersk-katolske kristenheten. Johannes Paul II var den paven som
hittil i historien har gjennomført flest salig- og helgenkåringer. Ifølge Hvidt (Hvidt 2002) er
det saligkåret ca 1.000 personer mens 400 er helgenforklaret. Om lag 1500 andre tilfelle var
under vurdering i 2002. (Ibid s 232)
Oppsummering
Den romersk-katolske kirke viser gjennom sin praksis med helgenkåringer at medisinske
”mirakler” er et dagligdags fenomen som er gjenstand for seriøse undersøkelser og
dokumentasjon.
En helgen er et menneske som gjennom et liv i Kristi etterfølgelse har levd som et forbilde
og mønster for kirkens øvrige medlemmer. Ved sin død forstår Den romersk-katolske kirke at
han eller hun har kommet inn i en tilstand der de står i et nærmere forhold til Gud enn de
levende. Dermed kan de være mellommenn og hjelpere. Når en ber en helgen om hjelp, kan
helgenen gå i forbønn til Gud sammen med den kristne, og slik tenker en at bønnens virkning
blir sterkere. Når et under skjer etter slik bønn om bistand fra en hellig person, blir dette
forstått som et indisium og ”bevis” på at vedkommende er i posisjon til å utvirke undre ved
Guds hjelp.
En nitid og veldokumentert prosess kan likevel ikke fastslå som ”faktum” at det er en
sammenheng mellom forbønn fra en avdød hellig og en ekstraordinær helbredelse. Woodward
viser med all ønskelig tydelighet at prosessene fram til helgenkåring har mange elementer og
styres av en rekke ulike interesser.
I forhold til Hieberts modell, ser vi at helgener hører hjemme i midtsonen av usynlig,
dennesidig nærvær. Helgenene er døde, men kan nås ved bønn og er dermed hjelpere for de
levende. Padre Pio61 er et eksempel på en helgen som mange mener å ha fått hjelp av på ulike
61
Padre Pio er antakelig 1900-tallets største mystiker i Europa med stigmata i 50 år. Disse ble undersøkt en
rekke ganger og var friske og blødende hele tiden. Dagen etter hans død var sårene borte. Mange under og
helbredelser skjedde i hans nærhet. Han var mye syk og hadde febersykdommer som ikke var kjente. Han
sprengte termometre med temperatur på over 48 grader! Kirken forsøkte å skjerme ham fra folk og mente han
var en uheldig sensasjon. Noe av det mest særpregede var evnen til å være på flere steder. Det er fortalt at han
reddet livet til en general som ville ta livet sitt ved å besøke ham og at han ble sett i skyene over sin hjemby
under krigen når fly ville bombe. Alt mens han var i sitt kloster. Han leste folks innerste tanker og sies å kunne
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 32 av 154
vis. I denne sammenheng er det interessant å se hvordan moderne mennesker påstår å ha fått
hjelp av den døde Padre Pio. I en fortellingen sies helgenen å ha materialisert seg for å kunne
hjelpe til med å bringe en forsvunnet person hjem. 62
Consulta Medicas protokoller, Positio super miracolo, inneholder en lang rekke med godt
dokumenterte og kritisk undersøkte ekstraordinære helbredelser. Hvis en ikke følger Den
romersk-katolske kirkes forklaring, må en tenke seg at det er lovmessigheter og krefter som vi
(ennå) ikke kjenner, men som hører til innenfor naturens orden. Hieberts modell kan også
anvendes ved at vi peker på den mekaniske analogien i den usynlige dimensjonen av verden.
Slik kan en tenke seg at mennesker er utstyrt med egenskaper som kan dramatisk endre forløp
av sykdom ved prosesser som skjer i vilje, tanke og kropp. Ikke bare som en prosess i det
enkelte menneske, men også i et samspill med andre mennesker og kreative og gode krefter i
verden på mer mystisk vis. Larry Dossey har beskrevet slike fenomener under begrepet non
local medicine63.
skjønne alle slags språk. Han satt i skriftestolen mesteparten av tiden med køer på opp mot 5 dager. (Se Hvidt
2002 s 114 ff)
Han ble helgenkåret 2002 og det er bygget en kirke med plass til 10.000 i St Giovanni Rotondo over hans
relikvier.
62
Se: http://www.padrepio.com/in-3.html Fra The Padre Pio Foundation [Oppslag 13. juni 2005]
63
Se særlig Dossey i avsnittet om ikke-lokal medisin nedenfor.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 33 av 154
Luthersk tradisjon i forhold til helbredelse
Luthers prosjekt var nødvendig og vesentlig. Kirken hadde gjennom mange parallelle
prosesser både teologisk, historisk og politisk, kommet til et punkt som gjorde det nødvendig
med en grundig oppryddig. Luther hadde kraft og mot til dette, og kunne virke sammen med
tidens strømninger slik at Europa ble forandret. For denne avhandlingen er det flere sentrale
punkter som kan nevnes. Først og fremst ble den veldige vekten på helgener forkastet og
avvist. I Luthers fokus på troen alene, Kristus alene og nåden alene var det ikke plass for
menneskets egen innsats til frelse. Slik ble menneskets egen innsats for et hellig liv i denne
verden gjort til en teologisk bakevje. Helliggjørelsen var utenfor Skriftens sentrum, slik
Luther så det. Jakobs brev legger stor vekt på den kristnes hellige liv og ble av Luther i et
kjent sitat karakterisert som et ”stråbrev” som knapt forsvarer sin plass i kanon.
Exit helgener, pilegrimer og relikvier
En følge av Luthers reformasjon, var den kulturhistorisk ulykke som besto i at uerstattelige
verdier i form av bilder og annen kirkekunst gikk tapt. Nå kan vi naturligvis trøste oss med at
Luthers vekt på morsmålet og salmer – og musikk i det hele, ga rom for genier som Johan
Sebastian Bach til å utvikle seg. Kanskje balanserer det regnskapet likevel ganske godt. Men
tanken om menneskets muligheter i retning av helliggjørelsen og den folkelige
oppmerksomheten på de kristne som i hellige dyder har vist vei for oss andre, ble kraftig
avsvekket. Valfartssteder og pilegrimsferder ble avvist. Relikvier, ikoner og (for sentrale deler
av den reformatoriske bevegelse) bilder, ble i det store og hele sett på som remedier til
avgudsdyrkelse. Enkelte lutherske kristne på ferie i katolske land, tenker kanskje fortsatt slik
når mennesker bøyer seg ærbødig, korser seg og ber foran bilder av Maria, apostler eller andre
helgener.
Helbredelser som fant sted ved helgengraver, etter forbønn og i andre sammenhenger,
kunne ofte bli avvist som djevelens verk. Luther mente at vi ved apostlenes lære og Skriftens
ord hadde fått det vi trenger til liv og frelse. Ingen mirakler eller spesielle åpenbaringer var
nødvendig. I sine tidlig prekener brukte Luther sterk lut mot helbredelser og mirakler.64
Calvin var like avvisende:
“The gift of healing disappeared with the other miraculous powers which the Lord was pleased to
give for a time, that it might render the new preaching of the gospel for ever wonderful.
Therefore, even were we to grant that anointing was a sacrament of those powers which were
64
Se hans preken over Johannesevangeliet 14-16.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 34 av 154
then administered by the hands of the apostles, it pertains not to us, to whom no such powers
have been committed” (Sitat av Calvin fra Institutes of the Christian Religion, i Kelsey 1973 s.
23).
Teologisk fikk det uttrykk i den såkalte dispensasjonslæren som sier at undere og
helbredelser i Jesu navn tok slutt med apostlene.65 Særlig i forhold til healing har denne
teologien jfr Kelsey fått sitt mest klare uttrykk hos den langt senere amerikanske teologen
Wade Boggs66.
Etter hvert ble det vesentlig både for den katolske og de protestantiske kirkene å primært
legge vekten på sjelene og i mindre grad på kroppens behov. I katolsk sammenheng hadde en
sakramentet med den siste olje som opprinnelig var salving av syke. Salving ble til “den siste
olje”. I den engelske gudstjenesteboken (Common Book of Prayer) er det overtydelig at
kirken først og fremst vil hjelpe sjelen til frelse – mer enn kroppen til helse. Dette gjenspeiler
1600-tallets syn på liv og helse. Først måtte den sykes tro bekreftes før sakramentet kunne
meddeles. Kelsey hevder å se fem underliggende holdninger til sykdom som ser ut til å være
felles for katolsk, protestantisk og anglikansk teologi på 1600-tallet67:
1. Gud må på en eller annen måte være ansvarlig for sykdommen. Djevler og onde
ånder er ikke aktuelle forklaringsmodeller og verden er skapt med alt sitt av Gud. Så
sykdom er gitt eller tillatt fra Gud.
2. Gjennom sykdom vil Gud rettlede og tukte sine barn. Underliggende psykologi her
er at individet bare kan endres ved undervisning eller straff. ”In the words of the
Visitation Office, those who receive no chastisement – the punishment of illness
included – are bastards and not sons of God” 68.
3. Sykdom blir sendt av Gud for å vise at mennesket har syndet og trenger omvendelse
– og/eller for å prøve troen som hos Job.
4. Prestens oppgave er å berge sjelene – uansett hva det gjør med menneskets mentale
eller fysiske helse.
65
Pinsebevegelsen har gjennom sin lære om nådegavene og åndsdåp gitt begrepet dispensasjon et annet
innhold enn det vi har nevnt ovenfor. De mener nemlig at åndens gaver til den troende gis ved den spesielle
åndsdåpen, slik at også helbredelse sammen med de andre gavene igjen kan virke i menigheten. Tanken er at
helbredelsens gave har vært der hele tiden, men ikke tilgjengelig før den blir utøst ved åndsdåpen til den enkelte.
66
Boken Faith Healing and the Christian Faith fra 1956 (Jfr Kelsey 1973 s. 25).
67
Ibid s 20
68
Ibid s 21
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 35 av 154
5. Presten står uten helbredende funksjoner i menighetens gudstjenesteliv. Kirkens
holdning er at omsorg for kroppen og dermed sykepleie foregår i det verdslige
regimente, jfr Luthers skille mellom det åndelige og verdslige regimente.
Helbredelse og ekstraordinære erfaringer
Flere forfattere har påpekt at også Luther var åpen for helbredelse ved forbønn. Et viktig
dokument som siteres både hos Kelsey og den norske presten Peder Olsen69, er et brev Luther
skrev til soknepresten i Belgern 1. juni 1545. Der anbefaler han forbønn med håndspåleggelse
for en syk. Han bad også for Melanchton som under en reise ble kritisk syk, og etter Luthers
forbønn ble frisk70.
”Luther har også en uttalelse (1529) om Jacob 5, 14-15, salving med olje i Herrens navn. Han
tillater salving med olje, når man bare ikke gjorde det til et sakrament” (Olsen 1973 s 32).
Et slikt sitat ikke helt uviktig for å veie opp alle de sterke uttalelser Luther har brukt mot en
teologi som legger mer vekt på menneskets gjerninger enn Guds nåde. Luther uttrykte med
dette, i henhold til Kelsey, to ulike syn på helbredelse. I hans skrifter ble ikke disse to forsonet
eller avklart. De lutherske kirkene fulgte den retningen i Luthers tenkning som var mest i tråd
med verdensbildet som var fremherskende fra det syttende til det nittende århundre71.
Den protestantiske presten Blumhardt, født 1805, ble gjenstand for stor oppmerksomhet og
omtales blant andre av Karl Barth. Blumhardts arbeid som helbreder fikk så stort omfang at
han måtte slutte som menighetsprest. Han fortsatte sin helbredende tjeneste i et kurbad72.
Litteraturen forteller om en rekke helbredere innen kristen kontekst, men de ble ikke ”regnet”
med i teologien eller kirkens offisielle liv. Barth, for eksempel, registrerer fenomenet, men ser
ikke ut til å være i stand til å behandle det innen rammene av sin teologi.
Eksistensialismen fra Kierkegaard har lagt mindre vekt på det historiske aspekt ved
Bibelens fortellinger. Tanken om at Gud griper direkte inn i vår historie er dermed blitt
svekket. Svært forenklet kan en si at Bonhoeffer, Tillich og Bultmann følger dette sporet.
Bultmanns avmytologiseringsprosjekt er velkjent. Kelsey peker på at vårt samfunn har mistet
muligheten til å tro på Guds direkte inngrep ved at eksistensialismen og materialismen ikke
gir rom for slike tanker. En vender seg heller til sosialt engasjement for gjennom humanitært
arbeid å gjøre en innsats for de svake og utstøtte.
69
Presten Peder Olsen er et sentralt navn innen pastoral teologi og arbeid med kirkens helbredende tjeneste
midt i forrige århundre. Sønnen Per Frick Høydal har sendere på ulike vis videreført farens arbeid.
70
Olsen 1973 s 32-33
71
Kelsey 1973 s 22
72
Ibid s 34f
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 36 av 154
“Religious healing does not fit in with either of theses atmospheres. It is neither smart nor socialaction-oriented – nor, in fact, generally conseidered possible – and so is ignored by practically
the whole modern official Christian community” (Kelsey 1973 s 31).
Vekkelse og karismatiske bevegelser
Begrepet neo-Pentekostalisme er brukt om den vekkelsen som gikk over tradisjonelle kirker
fra 1960-årene i USA. Synan hevder at det var invitasjonen av pinsevennene til National
Associateion of Evangelicals i 1943 som markerte vendepunktet. Dette var første gang, mener
han, den karismatiske bevegelsen ble akseptert som en del av det vanlige kirkeliv73. Fra og
med 60-årene var det stadig flere tradisjonelle kirker som ble påvirket av pinsestrømningene
og prester og lekfolk talte i tunger og opplevde helbredelse ved bønn og håndspåleggelse.
Flere prester og ledere følte de måtte holde sine opplevelser skjult og det var ikke få som
måtte forlate sine embeter fordi kirkens ledelse ikke aksepterte deres praksis. Historien om
den episkopale presten Dennis Bennett er karakteristisk i så måte.74
“Within a decade of Bennett’s experience, it was estimated that 10 percent of the clergy and a
million lay members of the mainline churches had received the baptism and had remained in their
churches” (Synan, 1997 s. 233)
Bevegelsen omfattet alle kirkesamfunn og en stor konferanse i Kansas City i 1977 viste et
fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn som var noe helt nytt, i alle fall i en slik skala.
“In reporting the conference, Time Magazine noted somewhat irreverendly that “a charismatic
time was had by all.” The press estimated that the Kansas City crowds represented nine million
Americans, 4 million of them classical Pentecostals and 5 million more charismatics in the
mainline churches” (ibid s 262).
De karismatiske vekkelsene som gikk over USA etter krigen påvirket også vårt land. I
Norge er det blant annet Oase-bevegelsen som er et tydelig resultat av en karismatisk retning
innen Den norske kirkes område. Her ble pentekostale impulser viktige for forkynnelsen om
Åndens gaver som også omfattet helbredelse. Også tidligere vekkelsesbevegelser har
elementer av det samme. Innen misjon og vekkelsesbevegelsene har fokus på den Hellige
Ånds gaver og ekstraordinære hendelser hatt en sin plass. Vinson Synan har i sin oversikt
over ulike typer pentekostale bevegelser kalt dette pre-pentekostale retninger75. Jeg vil tro
73
Synan 1997 s. 221
“The case of Dennis Bennett was only the most visible part of a process that had been quietly developing
for years. In fact, by 1960, practically every denomination already had many “closet Pentecostals” who had
received the experience but had remained quiet for fear of displeasing church officials” (Synan 1997 s. 230).
75
Ibid s. 282
74
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 37 av 154
elementer av misjonsbevegelsen og tidligere vekkelser innenfor for eksempel pietistisk
sammenheng kan ha elementer som passer i en slik inndeling.
I Norge kunne en nevne mange navn, men Marie Monsen er et interessant eksempel. Hun
var misjonær i Kina og arbeidet utrettelig i sitt kall. Hun har utgitt flere små bøker hvor hun
beskriver hendelser som viser Guds omsorg. I sin store tillit, reiste hun rundt uten å ha penger,
men fikk på mystisk vis alltid nok til å klare seg.76 I boken forteller hun også om andre som
har opplevd underlige ting når de har utført oppgaver som ”har kommet til dem” som indre
beskjeder og ”ledelse”. I ett tilfelle forteller hun om en familie som ga bort alt de hadde etter
en sterk fornemmelse om at andre trengte pengene de hadde. I neste omgang opplevde
familiefaren å finne en ny, og for ham og handelsmannen, ukjent 50-kroneseddel i
lommeboken da han kom for å handle til familiens opphold77.
Men det er Bønnens makt som i denne sammenheng likevel er den mest interessante av
Monsens små bøker. Hun gir levende bilder av sin egen tvil og tro og hvordan hun selv ble
frisk fra mange sykdommer og hvordan hun selv så mennesker bli friske etter forbønn. Et
interessant trekk er også at hun blir ”slått av sykdom” når hun har ansvar for møteserier og må
kjempe seg gjennom.
“I forbigående er det tidlgere nevnt at mitt legeme ble gjort til “slagmark”. Iblant skjedde det til
stadighet at når jeg etter anmodning ankom for å delta i møter på stasjoner hvor det hadde vært
utholdende bønn om vekkelse, så ble jeg, i samme øyeblikk jeg satte føttene på stasjonens grunn,
bokstavelig slått ned med sykdom. (…) Det ble strid for å komme igjennom verkende, søvnløse
netter og strid for å få klærne på seg, og mer strid for å komme til møtesalen – til troens strid.
Men den ble etterfulgt av stor åndelig og legemlig frihet så lenge møtet varte, og alltid var jeg bra
igjen når møte-serien var over” (Monsen 1963 s. 68f).
76
I boken Alt er mulig for Gud forteller hun en rekke fantastiske historier om hvordan hun gang på gang
opplevde at mennesker ble minnet om å gi henne det hun trengte. En gang trengte hun en skrivemaskin: ”Under
et stadig reiseliv kom jeg til at jeg måtte ha en skrivemaskin for å få unna en økende korrespondanse. Tanken på
den var et offer, for jeg har vært svært glad i å arbeide med pennen. Og penger hadde jeg heller ikke til å sette i
en skrivemaskin. Funderingene endte med: ”Herre, ser Du det som jeg, vil du da ordne med en skrivemaskin –
takk.” Det var alt som foregikk om den saken da og dagene etter. Det føltes som om jeg hadde innlevert en ordre,
og at den ville bli ekspedert. Det skjedde også så å si pr. omgående i betraktning av de store avstander. Kort tid
etter kom det et brev med en sjekk i. ”Jeg er blitt sterkt minnet om at du nå trenger en skrivemaskin. Bruk
innlagte til den.” Det var ikke helt nok, men det manglet ikke meget. En ukes tid etter kom det et brev til meg
med en ny sjekk og følgende brev: ”I dag er det kommet til meg en tanke om at du trenger en skrivemaskin, og at
jeg må sende det jeg har med en gang. Det jo så lite, så altfor lite dessverre, men jeg føler det haster.” De to
summer var akkurat nok. Det hastet også, det forstod jeg først senere. Det var ikke alle steder skrivemaskiner å
få kjøpt der min vei gikk. Men akkurat da var jeg i en by hvor det kunne la seg gjøre, og det ble lenge til jeg kom
dit neste gang. Begge sjekker kom helst langveis fra og fra vidt forskjellige kanter av landet, og det er kun to
ganger i mitt liv at jeg har fått penger tilsendt som av giverne var bestemt til skrivemaskin” (Monsen 1961 s. 6364)
77
Monsen, 1960, s. 81f
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 38 av 154
Det er interessant å legge merke til at det nettopp er i den karismatiske delen av
kristenheten en ser størst vekst og tilslutning78. Det er et signal om at mennesker nettopp
tørster etter en direkte, kroppslige og emosjonelle vinkling som ofte karakteriserer den
karismatisk pregede forkynnelse og praksis.
Kritiske posisjoner i Den norske kirke
Kristne utenfor de karismatiske bevegelsene kan ofte ha hatt følelsen av at Åndens gaver
har blitt praktisert på en nokså løssluppen og ekstrem måte både i spesielle helbredelsesmøter
hos TV-predikanter og ellers. Ytringene har stått i motstrid til den mer intellektuelle,
rasjonelle og ”saklige” kristendomsformen som de etablerte kirkesamfunn har praktisert.
“ ..many sensitive and educated Christians have been rightly scandalized by the techniqes,
claims, and theological viewpoints of conservative and Pentecostal Christian faith healers
(Epperly 2001 s 11).
Den biokjemiske, moderne medisin slik den er utviklet i Vesten er blant mange kristne
holdt for å være Guds fremste måte å sørge for helbredelse i verden. Sammen med det
tradisjonelle, naturvitenskapelige og mekaniske verdensbilde har denne oppfatningen for
mange vært grunnlaget for å føle at helbredelse utenfor dette området ikke er verd å bry seg
med. Det føles spekulativt, uvitenskapelig og litt ”lurvete”.79
Arnfinn Engeset siterer bispemøtets uttalelse om helbredelse og kritikk av
vulgærkarismatikere i 1980. Her finner han grunn til å mane til forsiktighet med å tilby
helbredende tjenester innen kirken. Engeset sier, blant annet som svar på Tormod
Engelsvikens uttalelse på Geilomøtet i 1985 der tema var Guds vilje og evne til å helbrede:
”Det er vanskelig for mange kristne å understreke de samme synspunkter. Ordene mister noe av
sin troverdighet i lys av lidelsene omkring oss og den ufattelige store nød som rapporteres fra
mange utviklingsland, og som ikke minst skyldes sykdom” (Engeset 1987 s 112).
Her kommer teodicéproblemet til overflaten og indikerer at forfatteren ikke helt får seg til å
tro at Gud kan helbrede noen, men ikke alle. Han er antakelig i godt selskap, og vi kommer
inn på problemet senere i avhandlingen.
Engeset viser deretter til statistikk over alvorlig syke og døende i Norge gjennom et år:
78
Se oversikt over ulike kristne retninger hos Synan der pentekostale, karismatiske kristne figurerer med
24% av kristenheten (Synan 1997 s. 286). Prosentandelen er nå snart 10 år senere øket vesentlig.
79
“Many evangelical Christians (…) are concerned about the dangers fo the growing interest in
complementary and holistic medicine. From their perspective, the only appropriate Christian medicine is
Western biomedicine” (Epperly 2001 s 83).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 39 av 154
”Hvis biskopene mener at forkynnelsen av Guds helbredende kraft innebærer at man skal
annonsere at disse uhelbredelige invalider og syke kan gjøres seg håp om å bli helbredet ved
bønn, vil syke trolig søke til kirken i store mengder så lenge budskapet blir trodd” (Ibid s 133).
Det er ikke klart om Engeset oppfatter dette som en trussel eller mulighet for kirken, men
det er rimelig å tolke ham slik at han vil oppfatte en slik forkynnelse som meget uheldig.
Peder Olsen skrev allerede i 1947 en liten bok om helbredelse ved bønn. Den kom ut flere
opplag og ble revidert og gitt ut på nytt i 1973. Her legger forfatteren et godt teologisk,
sjelesørgerisk og praktisk grunnlag for ordning av en helbredende tjeneste i Den norske kirke.
I boken gir han uttrykk for håp om at den første revisjon av ”Gudstjenesteboken” etter 1973
skal inneholde liturgi for privat skriftemål og forbønn for syke80. Privat skriftemål er nå tatt
inn, men forbønn for syke med henvisning til Jakob 5,14-15 mangler fortsatt i 2005.
Det synes å herske en betydelig engstelse for å gi mennesker urealistiske forventninger til
forbønn. En slik tilbakeholdenhet er rimelig hvis en tviler på om helbredelse ved bønn faktisk
forekommer i vår tid. Kirkens forsiktighet gir seg utslag i Gudstjenestebok for Den norske
kirke der det ikke finnes noen ordning for bønn for syke. I ritualet for nattverd i soknebud er
det forsiktige ansatser81, men ikke mer. Kirkemøtet drøftet dette i 1985 og en ordning var i
ferd med å bli vedtatt etter et gjennomarbeidet forslag av en arbeidsgruppe82. Etter de
opplysninger jeg har fått, la sykehusprestene på dette møtet ned veto og hindret dermed at
liturgien ble vedtatt. I lys av denne hendelsen, og den generelle skepsis mange i vår kirke
føler, er det interessant å se på arbeidet som ble gjort i en større internasjonal konsultasjon av
lutherske teologer i de karismatiske bevegelsen i 1987.83
Konsultasjonen legger i sin presentasjon av helbredelse vekt på at kirken må praktisere
helbredelse, ikke motivert fra erfaring men fordi Skriften sier det. Kirkenes Verdensråd har
stadig mer kraftfullt tatt opp helbredelse og forsoning som sentrale begreper i sin strategiske
80
Olsen 1973 s 76
Presten/liturgen om at ”Vår Herre Jesus Kristus sier at hvor en eller to er samlet i hans navn, der er han
selv midt iblant dem, og alt hva de ber om i hans navn, skal de få.” (Gudstjenesteboken del II side 118). En kan
lett forestille seg hva en syk har i tankene når dette blir sagt. Men forslag om mulig salving og håndspåleggelse
glimrer her med sitt fravær.
82
Gruppen besto av blant andre Martin Synnes, Tormod Engelsviken og Kjell Petter Dahl.
83
”One thing, more than any other, keeps pastors and leaders from introducing a ministry of healing into
their congregations: fear of failure. This is often camouflaged by theological objections to charismatic healing,
but the real issue is a fear that nothing will happen. At this point, ironically, it is not charismatics, but their
critics, who place experience above the Word: from the church’s nonexperience of healing they proceed to build
a theology that dismisses spiritual healing as a present-day reality. If a theologian were to lay hands of a dozen
sick people and see them dramatically healed before his or her eyes, theological objections would melt away.
Charismatics, however, do not rest their case for healing on their successful experience. John Wimber, whose
ministry includes a strong accent on healing, said, “We fail more often than we succeed.” In 1962, Oral Roberts
said that he estimated as few as 10% of the people he prayed for were healed” (Christenson 1987 s 281)
81
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 40 av 154
satsing. Den protestantiske kirkefamilien er en vesentlig kraften bak en slik satsing, og de
karismatiske kreftene innenfor de ulike konfesjonelle retningene er pådrivere i den
økumeniske satsingen.
Oppsummering
Reformatorene tok et oppgjør med misbruk og skjevheter i blant annet helgendyrkelsen og
det folkelige og direkte forholdet mennesker hadde til det hinsidige. Svært forenklet kan en si
at mirakler ble skrevet på djevelens konto. Det verdslige regimente ved Kongen fikk ansvar
for kroppens tarv – også for sykdom og pleie. Kirken skulle ta hånd om ”det åndelige” og
holde seg der.
Det håndfaste og nokså konkret/materielle forholdet til verden som reformatorene lærte, var
en medvirkende årsak til sekulariseringen som etter hvert grep om seg. Denne utviklingen
fikk god næring av naturvitenskapene og positivismens framvekst. Særlig innen den senere
protestantiske teologien ble det lagt vekt på det moralske og etiske aspekt ved
kristendommen. Bultmann videreførte tendensene fra Harnack og utviklet en forbindelse til
eksistensialfilosofisk forståelse. Avmytologiseringen av evangelienes fortellinger om Jesu liv,
tok bort mye av grunnlaget for å arbeide videre med helbredelse (her forstått som helbredelse
ved tro og forbønn= faith healing) i kirkens rom. Gogarten, Bonhoeffer og Tillich la stor vekt
på teologien som et dennesidig prosjekt hvor premissen er at det myndige menneske ikke har
”bruk for” noen religion.
Sterke krefter i ulike deler av kirken arbeidet etter krigen for at helbredelse ved bønn skulle
få sin rettmessige plass i menighetens liv. Både i Church of England, i Den romersk-katolske
kirke og i andre sammenhenger ble dette et viktig tema. Vi har sett at Peder Olsen gav ut en
svært klar og god studie med anbefalinger og råd til Den norske kirke allerede i 1947.
Impulsene fra pinsebevegelsen og den karismatiske vekkelsen på 1970- og 80-tallet ga
viktige impulser til å finne grunnlag for å snakke om åndelige erfaringer og nådegaver som
også omfattet helbredelse. På norsk mark har dette hatt rom i Oase-bevegelsen og ellers i det
stille i andre sammenhenger. Den norske kirke på sentralt hold har ikke vist imponerende
evne til å fange opp disse strømningene.
På Menighetsfakultetet er det fra 2004 åpnet for pentekostale studier. Det er mulig at dette
markerer en åpning for å ta erfaringer og spiritualitet mer på alvor også på et høyere
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 41 av 154
akademisk nivå. Helbredelse er i skrivende stund ikke hovedtema for noe kurs, men jeg er
kjent med at et slikt kurs er under planlegging84.
Ved Den Hellige Ånd har den kristne kirke tilgang på gaver som kan sprenge det vanlige
naturvitenskapelige forståelses- og forklaringsmønster. Denne usynlig og sterkt nærværende
kjerlighetskraft gir kirken og den enkelte kristne mot og styrke til liv og virke. Den Hellige
Ånd er hos oss i verden som en person, usynlig og reelt tilstede.
Slik Oase- og tilsvarende karismatiske grupper praktiserer det, hører bønn for syke,
tungetale, profeti og åndsutdrivelse med. Det siste er et vanskelig felt som har medført negativ
publisitet om kjente tilfelle av eksorsisme. Tanken om djevelen og onde ånder forutsetter også
et usynlig, dennesidig nærvær og er først og fremst tenkt personalt, jfr Hieberts modell.
84
Terje Hegertun og Tormod Engelsviken diskuterte innhold og rammer for et mulig kurs våren 2004 der
undertegnede ble bedt om innspill til litteratur. Ulike praktiske og studietekniske forhold gjorde at planene ble
lagt til side. (Ref. Tormod Engelsviken)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 42 av 154
Helbredere i pentekostal tradisjon
Avhandlingen ville være mangelfull hvis vi utelot fortellingen om helbredere og
mirakelmenn i det store format. Synske og håndspåleggere gjør vanligvis sin gjerning lokalt,
ikke så høylydt og de blir som regel oppsøkt av de trengende. Helbrederne vi her skal se på,
opererer på en helt annen offensiv måte. God markedsføring, store lokaler og sterke
virkemidler følger deres praksis. Og mennesker sies å bli friske i hopetall. Flere hundre kan
på en kveld bli truffet av Guds kraft og få livet forandret.
Pinsevekkelsene er drevet av et ønske om et rikere og sterkere åndelig liv som er fulgt av
ekstraordinære opplevelser. Slik er det relevant å koble intensjon og profil tilbake til
vekkelsesbevegelsene i kirkens tidligere dager hvor munkeordener var resultatet av et styrket
åndelig fokus. Regler og øvelser skulle gi ordensfolkene en sterkere og dypere åndelig
opplevelse. Men helt fra begynnelsen var også pinsebevegelsen opptatt av helbredelse som et
viktig tegn på Guds gjerning blant de troende. Aimee Semple McPherson i Oakland,
California, beskrev i 1922 en visjon av Guds kraft basert på i de fire ansikter i Esekiels første
kapittel. Fra dette har det vokst fram en forståelse av kristen tro der helbredelse er en av fire
grunnleggende forhold. Denne bevegelsen har fått betegnelsen Four Square.85
Thomas Ball Barratt opplevde en sterk, åndelig opplevelse i New York etter å ha bedt i
opptil 12 timer daglig.86 Det ekstraordinære og sterke opplevelsesaspektet har fulgt
pinsevekkelsene hele tiden og har vært en viktig faktor i den vekst som pinsekristendommen
har opplevd på verdensbasis de siste årene.
85
“The term "Foursquare Gospel" came about during an intense revival in the city of Oakland, California in
July 1922. As thousands had gathered to hear the gospel, the evangelist Aimee Semple McPherson described a
vision God had given her, taken from Ezekiel's vision in the book of Ezekiel, chapter one. Ezekiel saw the
revelation of a totally powerful God. He saw four faces – those of a man, a lion, an ox and an eagle. To Aimee,
those four faces were like the four phases of the Gospel of Jesus Christ. In the face of the man, she saw Jesus our
Savior, the "man of sorrows" (Isaiah 53:3); in the face of the lion, she saw Jesus the mighty Baptizer with the
Holy Spirit and fire. In the face of the ox, she saw Jesus the Great Burden-bearer, who Himself took our
infirmities and carried our sicknesses. In the face of the eagle, she saw reflected the Coming King – Jesus the
Bridegroom, who is returning in power for His bride, the Church. It was a perfect, complete gospel for the body,
soul, spirit and eternity. It was a gospel that faces squarely in every direction: thus, the name Foursquare.”
(http://www.foursquare.org/index.cfm?cat=about&subcat=history [Oppslag 24.8.2005])
86
”While in New York, Barratt heard of the Azusa Street revival and instinctively recognized it as the longprayed-for latter day outpouring of the Holy Spirit. Like many others at the time he thought ti would be
necessary to travel to Los Angeles to receive his baptism. Before he completed his plans for the trip, however,
her received the Pentecostal experience in his New Your hotel room on October 7, 1906, after praying for up to
twelve hours a day. A man who had studied voice under Edvard Grieg, Barratt not only shouted and spoke in
“seven or eight languages,” but also burst into “a beautiful baritone solo, using one of the most pure and
delightful languages I had ever heard” (Synan 1997 s. 130f).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 43 av 154
I All Things are Possible skriver David E Harrell87 om helbredelsesvekkelser i Amerika fra
slutten av 1800-tallet. Boken gir et bredt og nyansert bilde av ulike strømninger og tendenser
fram til begynnelsen av 70-tallet. Hans beskrivelse av stemningen og teknikkene som
karakteriserte møtene, kan minne om de vekkelsesmøtene jeg opplevde i Oppdal på tidlig
1970-tall, selv om det nok var en blek avskygning av amerikanske helbredelsesmøter. Jeg
opplevde at omvendelsen88 var sentrum heller enn en mirakuløs hendelse.
“All the evangelists preatched in their own styles, all relying heavily on rehearsals of the miracles
of Jesus, on stories of miracles in their own lives, and of tales of fantastic healings which they
had witnessed. Some depended upon professional musicians to set the mood. They used a wide
variety of high and low pressure tactics to raise the funds so quickly guzzeled by their growing
organizations. Most used lively associate ministers to prepare the audiences for the dramatic
appearance of the anionted evangelist. Frequently, the services lasted four or five hours. But,
whatever else happened, finally came the climactic moment for which the thousands had
assembled, when silent expectation filled the air, when all the audience bowed their heads, raised
their arms, and in the hushed silence whispered, “God, do it now” – the moment of the man and
the miracle” (Harrell, 1975 s. 6)
I Walter J Hollenwegers standardverk The Pentecostals, finnes også interessant stoff om
utviklingen av helbredelse i den internasjonale pinsebevegelsen. William Branham var
baptistpastor og fikk 7. mai 1946 en visjon hvor en engel ga ham beskjed om at han skulle
bruke helbredelsens gave til beste for folk. Hollenweger beskriver hvordan Branham, hele
tiden med engelens hjelp, utviklet en stor helbredelsespraksis.
“The most important was Branham’s ability to name with astonishing accuracy the sickness, and
often also the hidden sins, of people whom he had never seen. The author, who knew Branham
personally and interpreted for him in Zürich, is not aware of any case in which he was mistaken
in the often detailed statements he made. (…) Much that was written about him in Pentecostal
journals seems to be exaggerated, but there are a number of well-attested cases of miraculous
healings. It has even been asserted that he raised the dead. (…) Some regarded Branham’s talent
as a natural gift, whereas others declared that it was the result of some occult tendency”
(Hollenweger 1976 s, 354 f).
Vi kunne tatt for oss Oral Roberts, Kathryn Kullman, Kenneth Hagin eller en av de mange
mirakelpredikantene fra Asia eller det afrikanske kontinentet. Det er et stort stoff å øse av på
dette området. Jeg har valgt å gi et lite glimt av en amerikansk og en norsk representant som
87
Harrell 1975
Det var et viktig poeng for predikanten å få mennesker fram til plattformen for å vise at en ”overgav seg”
og ville ”bli kristen”. Arven fra pietismen og det psykologiske skjema Ordo Salutis er tydelig. Omvendelsen er
en opplevelse som skal merkes og tydeliggjøres og er en premiss for å komme videre på veien mot frelse.
88
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 44 av 154
illustrerer en enkel, men radikal, ”bibeltro”89 og direkte tilnærming til helbredelse ved tro. På
grunn av den sterke understrekning av troens kraft og betydning, blir mange av disse plassert
under etiketten ”trosbevegelsen”. Nyansene kan bli borte i en så kjapp tegning som denne
avhandlingen begrenser meg til. Harrells bok er interessant for en bredere og dypere
framstilling.
Kurspakker i helbredelse på DVD
Hvordan helbrede de syke 90, er den mest ”spektakulære” boken jeg har lest så langt i
prosjektet. Frances og Charles Hunter har store visjoner og lever et direkte og fascinerende liv
i tro på Guds kraft og Åndens virke i verden. Boken gir inntrykk av folkelighet og har få (les:
ingen) spor av akademia. Den norske oversettelsen er tilsvarende enkel og språklig svak. 91
Men det er ikke vanskelig å oppfatte budskapet. The Happy Hunters er mirakelpredikanter av
beste (mange vil si verste) amerikanske merke og har i mange år reist verden rundt med sine
store møter hvor tusenvis av mennesker fortelles å ha blitt helbredet fra alle typer sykdommer
og medfødte skavanker. Fjernsyns- og videokameaer har hele tiden fulgt dem og dokumentert
møtene. Hjemmesiden deres viser at de synes å være oppegående fremdeles.92
Den foreliggende boken er et forsøk på å formidle hvordan denne Guds helbredende kraft
virker gjennom deres tjeneste. Og som den ekte ”how-to”-bok den er, beskriver den hvordan
alle kristne kan bli helbredere og formidle Guds kraft til andre mennesker. De har en
omfattende produksjon av videokassetter, DVDer og bøker som dokumenterer hvordan de
jobber – og som er satt sammen til kurspakker for andre som vil bli helbredere.
Hjemmesidene fungerer som markedsplass for disse hjelpemidlene.
”Vårt kall er å spre evangeliet ut til hele verden rundt oss, og den eneste måten vi kan være i
stand til å gjennomføre det på, er gjennom mirakler, akkurat slik som Jesus gjorde det! (…)
Hvordan kan dette bli gjort? Ved å tro at det overnaturlige kan bli undervist! Vi kjenner i vår ånd
at massene av vanlige mennesker over hele verden plutselig vil reise seg i den overnaturlige
bevegelsen av Den Hellige Ånd og begynne å helbrede de syke, kaste ut demoner, og presentere
en levende, vital Jesus for menneskene” (Hunter 1986 s 17).
89
Les: Biblisistisk og bokstavelig lesning av Bibelen
Hunter 1986
91
Frances Hunter skriver morsomt om sin stahet også når det gjelder å ville lære seg å skrive på maskin.
Fortellingens poeng er at en må anstrenge seg og ikke bare tro at ting kommer av seg selv. Over 50 år etter at
hun klarte målet om 125 ord i minuttet på skrivemaskin, så hun hva poenget var. Hun forsto at de måtte fortelle
andre om hva Gud gjorde gjennom dem, og boken var et nødvendig medium. Hun skriver alle bøker direkte i
tekstbehandling, redigerer og brekker sider. Slik trenger hun ikke bruke ressurser på slike tjenester og får
budskapet raskt ut. Jeg tror verken Frances Hunter eller hennes norske forlegger bekymrer seg i særlig grad av at
noen rynker på nesa av språklige merkverdigheter og typografisk lettsindighet.
92
The Hunters Ministries: www.cfhunter.org [Oppslag 4.3.2005]
90
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 45 av 154
Bokens første kapitler er visjoner om at Guds kraft spres i verden og at helbredelse er
sentralt i dette. De legger spesielt vekt på at visjonene ikke inneholder noe om kirker og
organisasjoner. Derfor er dette en vekkelse og bevegelse for alle – for deg og meg.
Hele boken er spekket med utrolige historier om hvordan mennesker er blitt friske og
helbredet. Særlig inntrykk gjør det å lese alle presentasjonene av at medfødte mangler og
kroniske sykdommer blir helbredet. 93 Lammelser, skjeve kropper og for korte armer og bein
blir skapt på ny.
Boken legger vekt på at Bibelens ord er enkle og klare og at den kristne bare skal følge de
metodene som Jesus og disiplene bruker. Håndspåleggelse, salving, salveduk, forbønn,
demonutdrivelser og maktord får bred plass i framstillingen. Tro er en viktig premiss både for
den syke og for helbrederen. Troen fremstilles ikke som noe statisk, men som en fornemmelse
eller en impuls som skal følges. Hunters forstår intuitivt ved et kunnskapsord de får gitt seg
(fra Gud), hvordan og når helbredelser skal skje.
”Mange kristne lar djevelen stjele fra dem helbredelsen gjennom tvil og vantro, så pass på at ikke
tvil og vantro får snike seg inn! I det øyeblikket djevelen hører deg befale en sykdom å forsvinne,
må han bevege seg, for han kjenner Mark 16,23 like godt som deg. Han vet at du vil få hva du
enn sier, dersom du bare ikke tviler i ditt hjerte. (…) Det er djevelens natur å lyve for deg; det er
hans natur å forsøke å drepe deg. Spesielt dersom du har en alvorlig sykdom, er det djevelen
natur å komme med tvil og vantro etter at du har blitt bedt for, for han var en morder helt fra
begynnelsen. På hvilken måte gjør han det? Han forteller deg: Det virker ikke. Du er fremdeles
syk. Du ser ikke ut som du har blitt helbredet i det hele tatt” (Ibid s 40).
Ved flere anledninger blir møtene så mettet av forventning og troens gave at helbredelser
skjer i stort omfang. Slik ligner det helt på det Åge Åleskjær forteller i sin bok, slik jeg viser
det nedenfor. Her er det naturligvis også forbindelser ved at Åleskjær har vært i USA og hatt
forbindelse med både Oral Roberts og andre helbredere.
Demoner og sykdomsånder er viktige i dette verdensbildet. Det har sammenheng med en
klart uttalt mening om at det er djevelen og hans åndehær som står bak all sykdom. Slik blir
de minste plager og negative fornemmelser tolket som mørke krefters spill. Ånder kan manes
bort ved maktord og autoritet i Jesu navn.
93
”På et møte i Ames, Iowa, ble en liten baby bragt fram og føttene var så innover bøyd at barnet var
forferdelig forkrøplet. Jeg tok en fot i hver hånd, og mens jeg holdt dem, rettet de seg helt ut. Jeg syntes det var
en vidunderlig opplevelse å se et mirakel skje. Jeg tror ikke engang jeg sa noe. Jeg bare berørte babyen og
begynte å kjenne at benstrukturen forandret seg mens jeg holdt bena i hendene mine. Det var ikke noen bønn.
Det var ikke en befaling. Det var helbredelse gjennom håndspåleggelse” (Ibid 30).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 46 av 154
”Sykdom kommer fra djevelen. Gud kan ta sykdom og gjøre et mirakel ut av det, men Gud er
ikke den som sender sykdom til sine barn som adlyder Hans bud. 5 Mos 28” (Ibid s 27).
Når en ser forbi det erkeamerikanske preget denne fortellingen har, er det mange paralleller
til de andre vi har sett og skal se i det videre. Guds energi strømmer fritt og er tilgjengelig for
alle. Kraften gis ved håndspåleggelse og følger sin egen logikk og skaper ting nye i
mennesker. Fornemmelser og visjoner forteller hva som skal skje. Betydningen av å fokusere
på troen og de gode kreftene mot negative tanker, sykdomsfornemmelser og vanskeligheter
harmonerer godt med oppfatningene vi skal se nærmere på hos forfattere som Dossey og
Bruknapp nedenfor.
Åge Åleskjær og originalkristendommen
Åleskjær94 beskriver sin utvikling fra skepsis til åpen og tillitsfull tro på Bibelens ord. Han
setter opp et skille mellom på den ene side religion og på den andre side en enkel tro på Jesus.
Dette er et skille jeg tror ikke er helt uvanlig i pentekostale kretser. Jeg skjønner hvordan han
tenker når han peker på de skriftlærdes avvisning og kritikk overfor Jesus. Og jeg forstår også
det er mulig å karakteriserer teologiske fagfolk, prester og andre som både akademiske,
kritiske og lite praktiske i troens liv som disipler av helbrederen Jesus. 95
Boken legger et godt grunnlag for å tro på Jesu kraft og Den Hellige Ånds virke i verden i
dag. Skriftsynet til Åleskjær er enkelt og klart: Alt som står - slik det står – er Guds ord.
Derfor er det også interessant å se hvilke bevegelser han gjør for å få noen vanskelige steder
til å fungere. Ikke minst er hans lesning av Jobs bok en studie verd. Han avviser at sykdom og
lidelse er nødvendige vilkår ved å leve i verden. Job gir opp, og ”misforstår” situasjonen.
”Husk at vi stiller med helt andre våpen enn Job gjorde! Derfor ser vi at Job i stedet for å gjøre
motstand, slik vi har fått beskjed om, bare aksepterte og ikke sto imot alle den ondes brennende
piler. Han sto ikke imot, fast i troen, men han trodde Gud sto bak det hele. Derfor ser vi hvordan
han ble bedratt av djevelen i sine tanker og det ble en åpen dør for fienden til å komme med alle
sine angrep ”(Ibid s 58).
Det er både mulig og interessant å lese Åleskjær i lys av et større helhetssyn som nå er
vanlig i nyere medisin og teologi. Slik tror jeg det er mulig å finne noen kontaktpunkter som
94
Åleskjær 1997
”Jeg hørte Benson Idahosa fra Nigeria fortelle om den vekkelsen de har der i landet. Noe av det som grep
meg veldig var å høre hvordan de utdannet de unge predikantene til å forkynne evangeliet som Guds rike med
Den Hellige Ånd og kraft som bevis. Han fortalte at for å passere eksamen var det to hovedspørsmål som måtte
avklares: Elevene måtte for det første vite hvordan man helbredet syke og dernest hvordan de drev ut onde ånder.
Hvis de spørsmålene var klarlagt, besto de sin eksamen. Jeg tenkte med meg selv at det er det som burde
prioriteres også ved norske bibelskoler og teologiske fakulteter!” (Åleskjær 1997 s 15).
95
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 47 av 154
er tydelige og meningsfulle. En kan vurdere det myndige ord og troens bønn som en slags
magiske og overfladiske grep i møte med sykdom. Men vi ser av en rekke forsøk og forskning
hvor stor betydning visualisering, tankens og viljens fokus og positiv tenkning har på sykdom
og helse.
Han gir også uttrykk for at den kristne allerede har fått den Hellige Ånd, og at det så å si er
nødvendig å åpne kranen – eller slå på bryteren for å få del i kraften fra Gud. Hans teologi
forutsetter at åndsutgydelsen har karakter av noe i retning av Jesu dåp, men han sier selv at
erfaringene ikke nødvendigvis kommer på en bestemt måte. Forestillingen om Åndens dåp og
salvelse er sentral både hos Åleskjær og Hunter. Hunter beskriver resultatene av
helbredelsesvirksomheten som mangedoblet i styrke etter åndsdåpen. I boken går det ikke
fram når og hvordan dette skjedde. Åleskjær forteller om hvor mye han ba og strevet etter
denne gaven. Slik jeg forstår ham, var det først når han begynte å takke for at han allerede
hadde den, at han ble frigjort og kjente Åndens virkninger i sin tro og sitt liv.
Jeg skjønner Åleskjærs kritikk av kirken og de ”vanlig” kristne. Her ligger han veldig nært
på Peder Olsens observasjoner96. Det er kanskje ikke rimelig å vente seg så mange
helbredelser hvis ikke gavene blir brukt. Håndspåleggelse, salving og forbønn i barnlig tro og
tillit er nettopp karakteristika som følger ”de originale kristne”, slik Åleskjær karakteriserer
den første kirken. For å tydeliggjøre problemet må vi spørre om ”vanlig” kristne tror at disse
gavene finnes og kan brukes. Det er logisk at en ikke kan benytte gaver en ikke oppfatter å ha
fått.
Kirkehistorien etter Luther har etter Ålekskjærs mening vist en jevn utvikling i forkynnelse
og troens liv, slik at han nå kan glede seg over å være på et hittil ”toppnivå” av erkjennelse
om de evige ting. Han avviser totalt at Gud kan utvirke helbredelse på siden av den kristne
kirke. Alternativbevegelsens healing blir stemplet som avguderi og helt uakseptabel.
”Djevelen har laget seg etterligninger av alle nådegaver. Du vil se hvordan han etterligner
”kunnskaps ord” gjennom spådom og sannsigeri, osv. Og du vil også finne at han forsøker å
etterligne nådegaver til å helbrede ved å snakke om forskjellige helbredelsesmetoder og ”healere”
som praktiserer håndspåleggelse og varme hender, osv. Men det skremmer oss ikke bort fra den
virkelige kraften” (Ibid s 123).
96
Se Olsens bok fra 1973 jeg har kommentert ovenfor.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 48 av 154
Han skiller også klart mellom medisinsk hjelp til den fysiske kroppen – og den
guddommelige helbredelse som gis gjennom mirakler.97
Åleskjær går også veldig langt i sin tolkning av det bibelske vitnesbyrd om ”at alle ble
helbredet”. Dette bruker han helt bokstavelig, og mener at det normale i den første kirke var at
alle ble helbredet og var friske. Det normale for alle troende må dermed være å leve et langt
og lykkelig liv ved god helse. Det er et realistisk mål for alle kristne i dette livet, sier han.
”Bibelen har nemlig ikke bare gitt oss løfter om å bli helbredet når vi er syke, løftene taler også
om at Han vil holde sykdom borte fra oss. Det betyr å leve i vedvarende helse, og det er enda
herligere enn å bli helbredet hver gang man blir syk. Det er det nivå vi bør strekke oss etter og
som Bibelen forkynner. Men det er viktig at vi strekker oss etter dette på en måte som ikke er
krampaktig, og som ikke blir slik at vi ikke tør å innrømme at vi i dag ikke befinner oss på det
planet” (Ibid s 113).
Den kristne ”lades” med helse og kraft som så kan formidles til andre:
”Vi er underveis de fleste av oss, men la målet være klart, og la det være klart at det målet er fullt
oppnåelig her i livet: Vi kan leve et liv i helse der Herren holder sykdom borte fra oss, og der vi
er så fulle av helse at vi formidler helbredelse også til andre mennesker. Vi er ikke bare friske
selv, vi går omkring og formidler helbredelse til andre. Det er det livet Jesus talte om da Han sa:
”Jeg vil gi dere liv og overflod”” (Ibid s 113).
Mot slutten av boken beskrives en rekke historier om sykdom og helbredelse. De er helt i
tråd med beretninger fra andre. Han har selv opplevd kraftige ting der muskler og benbygning
har forandret seg, slik også Olsvik og Hunter har beskrevet i sine bøker.98
”Salvelse” kan flyte over en hel forsamling slik at mange blir helbredet uten
håndspåleggelse.99 Han har også bedt Gud om å få klare bilder av hvem som er syke og hvor
de er i forsamlingen. Slik kan han peke folk ut helt presis og fortelle dem nøyaktig hva de
feiler og senere formidle helbredelse til dem når de kommer fram til plattformen. Han forteller
97
”Det legene stort sett kan gjøre er å hjelpe kroppens egne helbredelsesfunksjoner så de løses ut, og de kan
selvsagt også sy igjen og reparere og lappe vår kropp. Vi er glade for alt de gode leger og sykepleiere kan gjøre.
Men Guddommelig helbredelse er overnaturlig, den har med Guds kraft å gjøre. Derfor kan vi ikke likestille
naturlig og Guddommelig helbredelse eller si at legers hjelp er Guddommelig helbredelse. Men det er helt klart
at vi samtidig kan utvikle vår tro på Guddommelig helbredelse, mens vi i mellomtiden mottar den hjelp legene
kan gi” (Ibid s 111).
98
Olsvik 1991/Hunter 1987
99
”Dette spesielle helbredende nærvær kan begynne å flyte i en hel forsamling på en gang. Da er det ikke
nødvendig med håndspåleggelse eller spesiell forbønn. Guds helbredende kraft vil begynne å virke helbredelser
og undergjerninger utover hele området. Jeg har sett dette av og til i møtene at Guds salvelse først begynner i
mindre grad, men om folket tar imot og åpner seg når Han begynner å helbrede en og annen individuelt, så øker
salvelsen og hele forsamlingen bades i Guds elektrifiserende nærvær. Da skjer det helbredelser over hele
området, og syke blir friske i stort antall.” (Ibid s 127)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 49 av 154
også om svært direkte budskap og meldinger han har fått om hvordan han helt praktisk skal
arbeide med helbredelser.
Oppsummering
Representantene for trosbevegelsen går på Guds ord i tro og tillit til at vi i dag har samme
tilgang til Åndens gaver som på apostlenes tid. De forstår Bibelens fortellinger helt
bokstavelig og bruker samme metoder som disiplene lærte av sin mester. Og beretningene vi
har lest, tyder på at det gir resultater. Mennesker blir friske og kommer til tro.
Initiering ved dåpen i Den Hellige Ånd er sentral, men hos de to vi har studert her, synes
det ikke å være en spesiell måter dette skjer på. Det er likevel en stor forskjell om en har fått
åndsdåpen eller ikke. Dessuten er det tydelig hvordan troen blir beskrevet som dynamisk.
Helbrederen får både beskjeder og sterke fornemmelser om at helbredelser skal skje, og ”får
tro for”, – eller ”syn for”, at Gud vil gripe inn ved sin Ånd. De viser lydhørhet for intuisjon og
er følsomme hva Gud vil si dem - og de går frimodig i gang ut fra det de hører. Når troen er
sterkt tilstede hos helbrederen, kan det skje noe. Men det er like viktig at den som søker
helbredelse tror at det skal skje et mirakel. Det vises til fortellingen om Jairus’ datter der Jesus
viser ut de som er vantro og samler sine nærmeste og foreldrene som tror at Han kan og vil
helbrede. Ved å gjøre et poeng av dette, forsterkes troens betydning og blir en kritisk faktor
når en samtidig sier at alle som tror skal bli friske.
Sykdom tolkes her langt på vei entydig å være fra djevelen og skal bekjempes i tro ved
Kristi kraft. Overnaturlig helbredelse som blir gitt fra Gud gjennom den kristne helbrederen,
er forstått som noe kvalitativt annet enn den helbredelse leger og sykepleiere kan bidra med.
Helbredelse ved healing er definert som ”heksekunster” og bevirket ved tvetydige – eller
direkte onde makter.
Med dette er et viktig poeng i denne retningen satt på spissen: Helsevesenet kan skjære og
lappe, medisinere og reparere kroppen. Mirakuløse helbredelser skjer ved bønn i Jesu navn.
Mirakuløse helbredelser som ikke er knyttet til bønn i Jesu navn er suspekte, og antakelig av
det onde.
Hollenwegers standardverk om pinsekristendom målbærer at dette skillet er for enkelt og
lite hensiktsmessig når en skal forstå helbredelse som fenomen. Han viser til svaret den
blindfødte gav i Joh 9,25 hvor poenget jo er at han vet bare at han er blitt seende og ikke
spekulerer i hvordan det kunne skje. Hollenweger setter opp 8 punkter hvor han kritisk
analyserer hva som må være grunnlaget for en helbredende tjeneste. Utgangspunktet hans er
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 50 av 154
at beretninger om mirakler i og utenfor kristenheten ikke kan avvises. Han gjør det også til et
vesentlig punkt at Paulus ikke skiller mellom naturlige og overnaturlige gaver, men vurderer
om de tjener menneskene, peker på Jesus som Herre og ikke står i motsetning til Jesu liv og
forkynnelse.100
“From the phenomenological point of view they must be described as inexplicable events, though
the question must remain open whether they can ever receive an explanation.” (Hollenweger
1976 s. 371)
Hieberts personale analogi er mest fremtredende her. Vekten på onde ånders årsak til
sykdom er et tydelig eksempel. Men det er også mulig å se analogier til det ”mekaniske”. Når
Frances Hunter holder et forkrøplet barn, og ser at bena vokser ut kroppen blir leget, er det en
overføring av helbredende kraft. Bruken av ”maktord” er også interessant. Det er en type
affirmasjon som skaper det ordet nevner. Vi skal se det samme både under behandling av
sjamanisme men også i nevrolingvistisk programmering (NLP) nedenfor.
I både i positiv og negativ form synes dette materialet å bekrefte at det finnes krefter og
energi som kan brukes helbredende. Alternative teknikker og metoder erkjennes, men
tilskrives av noen av våre figuranter som magiske og okkulte krefter.
Jeg vil nå gå inn på det naturvitenskapelige og medisinske område for å se hvordan en kan
forstå uforklarlige helbredelser fra den vinkelen. Slik kan vi kanskje få øye på et mulig
grunnlag for å tenke annerledes både om klassisk medisin, helbredelse ved bønn og andre
alternative helbredelsesmåter.
100
Hollenweger er svært kritisk til å definere et mirakel som brudd med naturlovene. Grunnen er at han
mener Bibelen ikke har et skille mellom naturen som styres av naturlover på den ene siden og en åndelig sfære
hvor Ånden styrer – og overstyrer naturlovene på den andre siden. Han sier: ”Consequently if new experience is
discovered, they [naturlovene] must be changed. Thus they cannot be used to mark a boundary beween God and
the world” (Hollenweger 1976 s. 373).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 51 av 154
Astrofysikk og kvantemekanikk
Hvorfor ble universet som det ble?
Naturvitenskapen gjør oppdagelser og får innsikt som ikke er enkle å følge med i for hvem
som helst. Det er svært imponerende å se hvor langt ut i verdensrommet det er mulig å nå med
teleskoper og romskip. Det er ikke mindre fantastisk å følge elektronmikroskopene inn i celler
og organismer i mikrokosmos. Observasjonene dekker større og større områder av jordens
overflate og trenger inn i mysterier vi ikke forstår.
Teoretisk astrofysikk har nå et solid fundament for sin fortelling om universets utvikling fra
det var ca 1 sekund gammelt (for 14 mrd år siden) til i dag. Selv inn til en ørliten brøkdel av
det første sekundet ( den såkalte Planck-tiden) finnes gode modeller for å beskrive hva som
skjedde. Astrofysiker Øystein Elgarøy101 og hans kolleger er enige om at big-bang-teorien er
godt dokumentert i de modellene og målingene de har fått tilgang på de 10-15 siste årene.
Men de strever med å forstå hvorfor universet ble akkurat slik det ble. Hubble102 kunne med
sitt teleskop og ved avanserte målinger fastslå at universet utvider seg, og kunne dermed også
finne belegg for at Einsteins relativitetsteori fungerte uten et ekstra ”tillegg” Einstein fant å
måtte legge til. Det er interessant å se at Einstein på et vis hadde samme ”begrensning” i sitt
verdensbilde som Aristoteles, men bare 2 nivåer mer avansert – eller om en vil, to
”forklaringsgenerasjoner” senere. 103
Dette er ikke stedet for å gå nærmere inn på hvordan astrofysikerne mener alt var før
ekspansjonen av vårt univers startet for 14 mrd år siden. 104 Men det er spennende å følge
tankegangen som forsøker å skjønne hvorfor universet ble akkurat som det ble. Hvis det bare
hadde vært en ubetydelig variasjon i en av grunnkonstantene, ville det ikke vært mulig å tenke
seg en utviklingslinje fram til mennesket. Det antropiske prinsipp følger av dette, nemlig at
det er umulig å tenke seg et annet univers enn vårt hvis mennesket (og annet liv) skal kunne
utvikle seg. Noen astrofysikere leker seg dermed med tanken om at det må være en rekke
parallelle universer som ”fødes” og ”dør”, og at tilfeldighetenes lov har ført til at en av disse
hadde de riktige fysiske potensial for mennesket som art.
101
Astrofysiker Øystein Elgarøy: P2-akademiet i NRK-P2 10.2.2005 om forklaringsmodeller til universet.
Edwin Powell Hubble (1889-1953), amerikansk astronom som er ansett å være far til den
”ekstragalaktiske” astronomien og som først skaffet de første bevis for at universet utvider seg.
103
Vi tror at universet er uforanderlig. Det trodde Einstein også. Hans klassiske relativitetsteori viser at
massen vil føre til at energien kollapser, og det kunne ikke Einstein akseptere. Han fikset på teorien og innførte
en ekstra frastøtende tyngdekraft for å forklare at universet er statisk (Elgarøy 10.2.05).
104
Interesserte anbefales herved å lese Bill Brysons bok ”A Short History of Nearly Everything” som på en
underholdende og god måte beskriver denne – og andre naturvitenskapelige problemstillinger. (Bryson 2003,
side 27 ff)
102
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 52 av 154
Kvantemekanikkens mirakler
Hvis vi trenger like langt innover i materien som astrofysikerne har sett ut i rommet (eller
riktigere: tilbake i tid), finner vi like kompliserte historier. Den som er vanskeligst å gripe,
handler om at masse ikke er masse og at partikler ikke er partikler - men bølger.
Implikasjonene her er ganske omfattende.
John Polkinghorne er en av de teologiske forskere som også er vitenskapsmann innen det
naturvitenskapelige område. Han forteller om hvordan Einstein og to unge
samarbeidspartnere i 1930-årene oppdaget egenskaper ved kvanteteorien som var forbløffende
og som snudde opp ned på begreper om hva som da var mulig å tenke seg. Det ene aspektet
var at partikler som en gang hadde vært i kontakt med hverandre, opprettholdt denne
kontakten også når de var separert fra hverandre i rommet. Hvis det da skjedde en endring
med den ene partikkelen, oppsto øyeblikkelig samme endring i den andre – som altså var på et
helt annet sted (selv om dette andre stedet skulle være ”bak månen”).
“In the EPR effect (as it is called), something much more profound is happening. Measuring
different properties of A induces different consequences for B. These consequenses are the
results of actual changes in the state of B, brought about by the measurement on A. (One might
have thought that such instaneous effects would contradict relativity theory, but the latter only
forbids the progagation of information faster than light and one can show that the EPR effect
cannot be used to send messages.) Einstein thought that all this was so crazy that it showed that
there must be something incomplete in quantum theory. However, John Bell formulated certain
experimentally testable consequences of EPR effects (the Bell inequalities) and beautiful
experiments conducted in the 1980s by Alain Aspect and his collaborators showed that nonlocality is indeed a property of nature (Polkinghorne 1998, s 32).
Som Polkinghorne (og flere andre jeg skal komme tilbake til) sier, gir disse innsiktene i
kvantefysikken grunnlag for å være svært ydmyke og forsiktige med å si noe bastant om hva
som er mulig - og hva som ikke er mulig å tenke seg. Bondevett og daglig erfaring kan bare
delvis gi oss innsikt i hvordan verden arter seg. Hva som er ”fornuftig” kan ikke bestemmes
kun av tankevirksomhet, men også ved å se nøye etter hva som faktisk skjer105.
Polkinghorne er påpasselig med å understreke at kvantemekanikken ikke kan brukes til å
forklare sammenhenger i den fysiske verdens større målestokk. Det er ingen direkte
overføringsverdi som for eksempel kan brukes til å si at telepati nå er ”forklart”. Men det er
noen, som vi senere skal se, som har gjort dette grepet.
105
Polkinghorne 1998 s 32
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 53 av 154
Kaosteori og tilfeldigheter
Er det mulig å tenke seg universet så åpent og dynamisk og samtidig ”ha plass for Gud”?
Hvis en tolker kaosteori106 ontologisk, gir det rom for Guds kreative virksomhet gjennom sin
Ånd i skapelses- og utviklingsprosessen.
Polkinghorne påpeker at mirakler ikke må tolkes som guddommelige handlinger mot
naturlovene (fordi disse lovene selv er uttrykk for Guds vilje) men som dypere åpenbaringer
av det guddommeliges forhold til sitt skaperverk. For å kunne være troverdige, må miraklene
medføre utvikling av en dypere forståelse enn en kunne fått uten mirakelet. Derfor brukes
ordet tegn i det fjerde evangeliet. Mirakelet er et tegn på at Gud er ”på ferde” på en
eksepsjonell måte i verden. Om dette vilkåret er til stede, må vurderes fra gang til gang, for
det er ingen generelle teorier om eksepsjonelle hendelser.107
Teodicéproblemet dukker med nødvendighet opp når vi behandler Guds virke i verden. Jeg
synes Polkinghorne også på dette området leverer et spennende bidrag ved å legge til grunn at
Guds gave til skapelsen er kreftene til utvikling og videre vekst. Slik også lovmessighetene i
verden en tydeliggjøring av avhengighet:
“Fruitfulness and frustration are both consequence of the resulting interplay. We have already
noted that an evolving world must also contain the possibiility of cancer. Its precence is not a
sign of divine incompetence or callousness. God acts but not overrule. The Spirit guides, but with
a gentle respect for the integrity of creation. The act of murder and the incidence of cancer may
both be thought to be contrary to the divine will, but they are allowed to happen by divine
permission in a world that is not the creation of the Cosmic Tyrant. (…) God can indeed do
anything that is in accordance with the divine will, but it would not be consonant with that will to
create a world that is merely God’s puppet theatre. Instead there is a divine letting-be, a making
room for the created-other, together with the acceptance of the consequences that will flow from
free process and from the exercise of human free will (Ibid 95).
Mennesket
Mennesket som biologisk vesen er underlagt de samme livsbetingelser som andre levende
vesener, og kan særlig sammenlignes med de høyerestående pattedyr som står oss nærmest i
utviklingskjeden. Men naturvitenskapen har problemer med å finne sammenhengene mellom
vår høyt utviklede hjerne og bevisstheten som særmerker vår art. Dette har opptatt
106
Kaosteori har sitt teoretiske utspring hos den franske matematikeren Poincaré og har utviklet seg til et
stort felt i arbeid med dynamiske systemer. Sommerfulgeffekten er et kjent bilde der et vingeslag av en
sommerfugl kan sette i gang luftstrømmer som forsterkes og utvikles til en storm.
"analysis." Encyclopædia Britannica Premium Service. http://www.britannica.com/eb/article?tocId=218282
[Accessed May 18, 2005].
107
Polkinghorne 1998, s 93.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 54 av 154
forskningen lenge, og en har gjort funn som har tydet på sammenhenger mellom
hjernefunksjoner, biokjemiske prosesser og bevissthet. Men en er like usikker på dette feltet
som når det gjelder de store sammenhengene i kosmologien. Polkinghorne sier:
“As with all attempts to describe humanity, one soon reaches the handwaving stage of discussion.
Yet the need simultaneously to acknowledge both psychosomatic unity and also the existence of
a carrier of human identity is an insight that has had a long philosophical history. Aristotle spoke
of the soul as the ‘form’ of the body; in other words, he too thought of the soul as pattern. This
way of thinking was taken up by Thomas Aquinas, who rejected the Platonic dualism that had
dominated Western Christian thinking since Augustine. Such a view is the most widespread
account adopted in contemporary theological discussion (ibid s 63).
Dette er en svært kort og begrenset oppsummering av problemet rundt naturvitenskapens
behandling av forholdet mellom sinn, sjel, kropp og bevissthet. Jeg skal få anledning til å
komme mer inn på dette senere i avhandlingen.
Oppsummering
Så langt vi har sett i det foregående, er det ikke bare mulig, men også konsistent med
innflytelsesrike modeller innen naturvitenskapelig tenkning å forestille seg Gud som ”en
spiller” i det store kosmiske drama. Jeg tenker også det gjelder i forhold til hendelser i vår
historiske virkelighet som vi ikke har erfaring med fra tidligere.
John Polkinghorne peker på at teister og ateister vil gi ulik forklaring, blant annet på det
”umulige” i at verden utviklet seg slik at mennesket kunne utvikles. Gud eller tilfeldighetene?
Metafysiske svar er gitt av metafysiske grunner – og er ikke vitenskapens oppgave.108
Eller som Elgarøy påpeker i sitt foredrag: Det antropiske prinsipp sier at universet er slik
det må være for at vi mennesker skulle kunne eksistere her. Er det da slik at myriader av
univers finnes parallelt – og at ett tilfeldigvis er slik at vi kunne være der? Eller forholder det
slik at ett univers er skapt unikt for vår skyld?
Men er det antropiske prinsippet vitenskapelig? Vi er også avhengig av multiversmodellen109, mener Elgarøy.
”Vi gjetter bare på det som skjer fram til det første sekundet. Det er ikke opplagt at vi kan finne
svar. Men det motsatte er heller ikke opplagt. Vi vil kunne finne ut nye ting om tid og rom – og
kanskje finne mange ulike former og dimensjoner i rom. Kanskje er vår oppfatning av tid og rom
bare en vane. Vår oppfatning representerer ikke noe fundamentalt” (Elgarøy, 2005).
108
109
Ibid s. 79
Tanken om at det finnes uendelig mange parallelle univers som stadig oppstår og forsvinner.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 55 av 154
Naturvitenskapen gir oss med dette ryggdekning til å se nærmere på erfaringer og
fenomener vi ikke forstår. Vi tar med oss denne åpne og spørrende holdning fra
naturvitenskapelig hold og går vi videre til legevitenskapen som i særlig grad har betydning
for vårt prosjekt.
Særlig er det grunn til å merke seg tankene om tid og rom. Grunnleggende tankemodeller i
teoretisk fysikk, åpner for å snakke om mange parallelle dimensjoner. Elgarøy nevner i sitt
foredrag modeller som impliserer opp til 9 dimensjoner. Sammen med kvantefysikkens
begrep om non locality kan ideen om mange dimensjoner gi stoff til en ny fabulering om hva
et usynlig nærvær i vår verden kan være. Kanskje kan det slik være aktuelt å tenke seg en
kontinuitet mellom den fysiske, konkrete verden vi ser og føler og til evigheten i en slik
modell fra fysikken?
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 56 av 154
Legevitenskap før og nå
Moderne medisin?
Legevitenskapen har utviklet seg i takt med innsiktene i hvordan mennesket er skapt og
hvordan de ulike kroppsfunksjoner henger sammen. I et historisk perspektiv er det interessant
å følge utviklingen fra for eksempel Hippokrates i det 2. århundre f.Kr. til dagens høyt
kvalifiserte allmennpraktikere og spesialister. Det har i store deler av denne historien vært et
tett samspill mellom legebehandling og religiøs helhetsforståelse.
I materialet jeg har arbeidet med i denne studien, fremstår det svært forskjellige holdninger
til hvordan en skal forstå dette forholdet. Overlege Anfinn Engeset har i boken ”Kirken og de
syke”110 ønsket å klarlegge forholdet mellom legevitenskap og kristentro. Det gjør han ved å
gjøre et tverrsnitt gjennom historiens sykdomsforståelse, behandle de siste års forskning på
placebo111 og levere en vurdering av medisinske ”mirakler”. Her må det brukes hermetegn,
fordi Engeset ikke finner grunnlag for å si at noe slikt kan bevises. Selv med så vidt kraftig
dokumentasjon som legekommisjonen i Lourdes kan framvise, lener han seg på ”visstnok
vederheftige” kritikere som finner grunn til å tvile, og kommer slik samme kategori som
illusjonsartist og forfatter Joe Nickel som avviser mirakler som juks og/eller enfoldig
godtroenhet.
Engeset har en svært forsiktig tilnærming til det bibelske materiale om helbredelse. Han
mener at undrene foregikk den gang, men ikke nå. Oldtidens verdensbilde og forståelse er
endret. Det er ikke lenger er grunnlag for å snakke om mirakuløse helbredelser, virkning av
antikke lege-remedier som olje og andre kurer vi i dag ”vet” er medisinsk uvirksomme.
”I våre dager har man en naturvitenskapelig forståelse av sykdommens årsaker. De blir sett på
enten som organismens reaksjon på mikroorgansimer som har trengt seg inn i kroppen eller som
forstyrrelse av biokjemiske prosesser i celler og vev” (Engeset 1987 s. 12).
En kort og grei oversikt omfatter også medisinens begrensede virkning på tidligere stadier:
”Det man overså den gangen var at mange av de effekter man tilskrev medikamenter skyldtes
spontane bedringer av sykdommen eller bedringer inntrådte fordi legen og pasienten trodde at
medisinen ville hjelpe, såkalt placeboeffekt” (ibid, s. 18).
110
Engeset 1987
Placebo er det fenomenet som gjør at mennesker blir friske ved hjelp av medisiner uten virksomme
stoffer.
111
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 57 av 154
Sammenhenger mellom kropp og sjel
Åpning for placebo er som vi skjønner en erkjennelse av at sykdom og helbredelse likevel
er påvirkelig av annet enn mikroorganismer og ”forstyrrelse av biokjemiske prosesser i celler
og vev”. Menneskets sinn og forestillinger virker direkte på helsen.
Forståelsen av sammenheng mellom sjel og kropp er gammel, og ble allerede uttrykt av
Platon som i sine dialoger hevdet at det var direkte sammenhenger mellom sinnet og kroppen.
Morton Kelsey, episkopal prest og lærer, har vist dette i sin klassiske studie Healing and
Christianity:
“Plato recognized the prime need for curing the soul in order to find real healing of the body, and
he also saw the importance of healing as one of the ways in which divine creative energy seizes
and possesses human beings. All through the Dialogues he variousliy stressed the necessity of
getting at disease by treating the whole man; in the discussion of divine inspiration in the
Phaedrus he listed healing along with prophesy, art, and love as a way in which he saw the divine
breaking through into the physical. It is clear that Plato accepted the kind of healing that came to
be experienced in the temples of Aesculapious (sic: latin)112. But there was little development of
this basic understanding until after the Christian church had appropriated Plato for its own and
this implication of his thought was realized” (Kelsey 1973 s 46).
En nyere oppsummering av sammenhengen mellom kropp og sjel er gitt i “Kan tro flytte
bjerge?”.113 Christoffer Johansen som er lege og har forsket mye på forholdet mellom
psykologi og kreftsykdom sier:
”Efter min mening er den psykologiske faktor en fuldkommen integreret faktor i den
menneskelige orangismes fysilogiske forhold. Det er egentlig en falsk opdeling at tale om psyke
og soma – og det er kun ignoranter, der undlader at sætte det integrerede menneske ind i en social
sammenhæng” (Hvidt/Johansen 2004 s 51).
Til forskjell fra Engeset har en annen kristen lege, Daniel E Fountain, nettopp integrert en
helbredende tjeneste utover den tradisjonelt medisinske i sin praksis. Ut fra et helhetssyn som
vi har sett uttalt ovenfor, hevder han at det er helt vesentlig for et menneskes helse at alle
aspekter ved livet trekkes inn i behandlingen. Han jobber i team med psykologer, psykiatere,
sosiologer, prester og leke forbedere for å hjelpe den syke med å gjenvinne helsen. 114
112
Guden Asklepios staves i Britannica slik på engelsk: "Asclepius." Encyclopædia Britannica from
Encyclopædia Britannica Premium Service. http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9009793
[Accessed May 18, 2005].
113
Hvidt/Johansen 2004.
114
“Caring for the whole person is the exciting frontier of medicine today. Bringing together faith in Christ
and the full range of health sciences opens possibilities for many wonderful healings to take place. It will also
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 58 av 154
Kjærlighet – det mest effektive placebo?
Med utgangspunkt som kirurg og omfattende erfaring med kreftsyke, har Bernie Siegel
observert hvordan noen pasienter møter sykdommen og klarer å leve med den – og ofte
overvinner den. Boken Love, Medicine and Miracles dokumenterer hans erfaringer og tanker.
Jeg sitter igjen med et sterkt inntrykk av at kjærlighet og omsorg er det sentrale i Siegels
praksis. Han har omsorg og forståelse for hele mennesket og en oppfatning av at sykdom ofte
er uttrykk for ”uheldige” tilstander i menneskets liv. Fra å være en tekniker og mekaniker som
reparerte menneskers feilfunksjoner og defekter, har han måttet lære å møte menneskene med
deres følelser, angst, sorg og fulle register av erfaringer og historie. Han måtte lære seg å
akseptere sine egne følelser i møte med pasientene og lære å møte pasientenes følelser med
omsorg og kjærlighet.
Han er tydelig på at han forstår mennesket som en helhet der bevissthet og underbevissthet
bestemmer hvordan livet arter seg. Han startet arbeid med samtalegrupper for kreftpasienter
hvor de sammen fikk anledning til å arbeide med egne følelser og erfaringer i prosessen med å
bli frisk:
”I started a therapy group called Exceptional Cancer Patients (EcaP) to help people mobilize their
full recources against their disease” (Siegel 1990 s 22).
For å komme til pasientenes ubevisste ønsker, bruker han tegning som teknikk. Slik får han
frem mønstre fra det ubevisste som i utgangspunktet er vanskelig eller umulig å uttrykke i
ord.
En rekke erfaringer viser at alvorlige tilstander med svære svulster kan gå tilbake – og full
helbredelse finne sted når ubevisste tanker og følelser blir brakt til overflaten. Alt dette ser
han i utgangspunktet i sammenheng med menneskets egne bevisste og/eller ubevisste ønsker
og vilje. Så mye som 15-20% av de syke viser seg å bevisst eller ubevisst ønske sykdommen
velkommen av en eller annen grunn. De ønsker ikke å bli friske, og mange har tydelige
dødsønsker. En tilsvarende prosentandel består av ”eksepsjonelle” pasienter som mobiliserer
alle livskrefter for å overleve, og klarer det i mange tilfelle. Siegel hevder at det er blant disse
”eksepsjonelle” pasientene ”mirakuløse” helbredelser finner sted. Siegel har dermed
vanskelig for å tenke seg disse helbredelsene som en plutselig ytre påvirkningskraft eller
impuls - omtrent som en lotterigevinst.
open the door wider for God to do more wonders in our midst as we see how God, medicine, and miracles fit
together” (Fountain 1999 s 258).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 59 av 154
Siegel svekker ikke med dette betydningen av tro og forestillinger, snarere tvert om. Det ser
ut til at nettopp åndelige opplevelser, sterkt eksistensielle valg osv. gir mulighet til
helbredelse og er en del av samme prosess. Han ser helbredelse i sammenheng med den sykes
vilje, tro og livskraft som mobiliseres.115
Det er også verd å legge merke til hans mange historier om opplevelser av en annen
dimensjon som omfatter prekognisjon116, klarsyn og kontakt med ”den andre siden”. Siegel
har selv en ”guide” som forklares å være en manifestasjon av hans underbevisste liv – og
dermed er en samtalepartner som hjelper til med å vise vei ut fra hva han selv ”vet” og ønsker.
Samtidig er det klart at Siegel følger Jung langt på vei i tanken om at det underbevisste er
knyttet opp til et lag som omfatter all erfaring og kunnskap i verden. Det kommer særlig klart
til uttrykk i bokens siste del. Her viser det seg at hans familie og han selv har hatt mange
opplevelser som understøtter et slikt verdensbilde. Alt dette presenteres utenfor rammene av
en gudstro. Slik kan hans ord i bokens innledning tolkes. Men jeg mener de ut fra helheten
også kan forstås som avvisning av en passiv venting på Guds gjerning. Mennesket er
ansvarlig og spiller på lag med livskreftene slik vi har fått dem i fødselsgave.
Freud og Jung
Sinnets voldsomme betydning for helse og sunnhet ble gjenoppdaget og undersøkt nøye fra
midten av den 19. århundre. Mesmer117 oppdaget suggesjon og hypnose og viste hva
mennesker kunne bringes til å gjøre uten at de kunne kontrollere det eller styre det som
skjedde. Forståelsen av at bevisstheten har flere lag og at det underbevisste kan styres, førte til
en rekke nye landevinninger innen psykologi og medisin. Suggesjon og hypnose kunne
brukes til å framkalle sykdomslignende tilstander og en fant ut at sinnets underbevisste lag
kunne påføre mennesker ”hysteriske” sykdommer. Disse sykdomssymptomene forsvant når
de underbevisste prosessene som bevirket dem ble tatt fram i lyset.
Dette førte i neste omgang til Freuds kartlegging av de underbevisste strukturene og hans
teorier om hvordan vi styres av disse. Psykoanalysen ble den kliniske metoden som ved hjelp
115
“As I began trying to teach my patients in the first EcaP group, I was amazed by the results. People whose
conditions had been stable or deteriorating for a long time suddenly began to get well before my eyes. At first
this made me very uncomfortable. I felt they were getting well for illegitimate reasons. Their progress had no
obvious relation to drugs, radiation, or other traditional tratments. I felt like a charlatan or swindler and actually
suggested disbanding the group.
At that point my patients had to explain to me what was going on. “We’re getting better,” they told me,
“because you’ve given us hope and put us in control of our lives. You don’t understand because you’re a doctor.
Sit an be patient.” I did, and they became my teachers (Siegel 1990 s 28).
116
Prekognisjon kan enkelt forklares som evnen til å se/føle noe som ennå ikke har skjedd.
117
Franz Adam Mesmer (1734-1815) var tysk lege som utviklet en terapi som ble utgangspunkt for hypnosen
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 60 av 154
av den nye innsikten ga folk hjelp til å gjenvinne helsen. Freuds sterke vektlegging av de
seksuelle mønstrene har senere måttet tåle kritikk og modifiseringer, men i det store og hele
har hans geniale tilnærming og innsikt blitt stående som en milepæl i medisinsk historie.
Jung samarbeidet med – og bygget videre på Freud, men var på en helt annen måte åpen for
det religiøse og åndelige aspekt ved det underbevisste. For ham sto det klart at de
underbevisste strukturene rommet fenomener som ikke bare var det enkelte menneskes
sinnbilder og underbevisste erfaringer. I det kollektivt underbevisste, i det han kalte arketyper
og erfaringer av åndelige impulser, mente han også å ha grunnlag for å si at vårt sinn er
skueplass for møte mellom åndelige krefter med opphav utenfor oss selv.
Jung fant ut at det ikke kunne være slik at den psykiske strukturen et menneske består av,
kun er bygd opp av egen erfaring. Han kom til at det måtte være et reservoar av psykisk
innhold som lå bak vår personlige erfaring av den fysiske verden. Kontakten med dette har
mennesker først og fremst i drømmer og fantasier.118
Non Local Medicine
Larry Dossey har skrevet flere bøker om utviklingen i moderne medisin med særlig blikk på
de åndelige aspektene. Han deler den moderne legevitenskapen inn i tre faser, eller æraer, som
han foretrekker å kalle dem.
Den første perioden sier han karakteriseres av en mekanisk og teknisk holdning. Og den
mekaniske medisins største framskritt var vaksine og antibiotika, offentlige helseprogrammer
og fokus på livsstil. Kanskje enda mer påtagelig er det at folk i kjølvannet av framskrittet har
fått et nytt syn på sykdom: En fikk troen på at det finnes hjelp for enhver sykdom og plage vi
blir utsatt for. Det er bare spørsmål om tid og penger for å nå den nødvendige innsikt og finne
de medisiner som skal til.
Æra II kaller han ”Mind-Body Medicine” som fikk vind i seilene etter 1. verdenskrig der
soldater kom hjem med granatsjokk. Oppdagelsen av psykosomatiske sykdommer og placebo
hører hjemme i denne perioden. Freuds oppdagelser av det underbevisste hører også med til
bildet. 119
118
“While at first he considered only the possibility that these contents must come from an archaic and
primitive level in the mind, Jung’s later findings suggested quite conclusively that human beings are in touch
through the unconscious with a vast body of objective psychic reality which can have a direct effect on the
individual life and consciousness (Kelsey 1974 s 288).
119
Eras I and II may appear to have little in common, but they are quite similar in how they view the
essential nature of the mind. In both, mind or consciuousness is generally equated with the brain or is assumed to
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 61 av 154
Men Dosseys sentrale anliggende er at vi nå står ved begynnelsen av en ny æra i medisinen,
æra III. Han sier med dette at vi står innfor et paradigmeskifte i vår forståelse av hva medisin
er og hva medisinens oppgave er.
Dossey er lege og har lang, klinisk erfaring i sitt fag. Men han har også gjort erfaringer som
ikke så lett passer inn i kategoriene fra skolemedisinen, selv om en erkjenner mennesket som
et helhetlig system. Hans opplevelser indikerer nemlig at det enkelte menneske også henger
sammen med en større verden utenfor seg selv. Og han tenker da ikke bare på relasjonene til
andre mennesker i sosial – og psykososial forstand. Han sier, som Jung ovenfor, at vi også på
et åndelig, bevissthetsmessig plan henger sammen med verden rundt oss.120
Til sin store overraskelse og motstrebende erkjennelse, opplevde Dossey å være sanndrømt.
Han ”så” blant annet en undersøkelse av en svært lite samarbeidsvillig gutt som foregikk på
det sykehuset han jobbet. Dossey er helt overbevist om at han ikke på noen måte kunne ha fått
kunnskap om dette som har kunnet påvirke hans underbevissthet – og dermed skapt
sinnbildene – og drømmen. Denne opplevelsen førte til at han begynte å samle kunnskap om
slike fenomener. Han oppdaget at han slett ikke var alene om å ha opplevd slikt, og at det
faktisk også forelå mye forskning som på ulike måter forsøkte å kartlegge hva dette
fenomenet kan være. 121
Jeg skal i et senere avsnitt komme nærmere inn på parapsykologisk forskning og hvilke
implikasjoner det har i forhold til vårt tema. Her ønsker jeg bare å vise at Dossey sier det er
mulig å arbeide som lege ut fra en forskningsbasert posisjon og samtidig si at bønn,
fjernhealing eller andre helbredende tiltak ser ut til å virke uavhengig av tid og sted. I dette
bildet er det ikke nødvendig for Dossey å trekke inn tanken om en personlig Gud. Bønn har en
be a by-product or a ressult of the brain’s chemistry and physiology – all this in spite of the fact that no one
knows how the brain “makes” the mind, or even if it does (Dossey 1999 s 22-23).
120
“In the Era III view, consciousness cannot be explained in terms of the physical processes taking place in
the body. This means that consciousness is fundamental – not derived from anything more basic, not explainable
by anything more elemental. Era III medicine, therefore, is a form of healing based on the fundamental, infinte
nature of consciousness (Dossey 1999 s 166).
121
Bernard Grad, forsker ved McGill University i Montreal startet forskning med “fjernhealing” tidlig i 60årene og er en av pionerene på feltet. “Seeds, plants and mice persumably don’t think positively or negatively
and are not susceptible to the effects of suggestion or expectation. This means that the placebo effect does not
apply to them. The fact that Grad showed these events taking place in animals as high on the evolutinoary scale
as mice and as low on the scale as seeds points to the fundamental nature of whatever it is that is producing the
effect. Thus Grad concludes, “These phenomena … throw new light on the basic unity of man, animal and
plant…”” (ibid s 44).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 62 av 154
terapeutisk effekt uavhengig av den bedendes tro, og vil som sådan naturlig trekkes inn i all
behandling hos leger som anerkjenner den terapeutiske verdien av bønn. 122
Hans begrep non-local mind er utledet fra kvantemekanikkens begrep om ikke-lokalitet
som vi kort har behandlet i et tidligere avsnitt om kvantemekanikk. Den forskningen Dossey
viser til i sine bøker, underbygger at forbønn gir statistisk signifikante resultater i
dobbeltblinde undersøkelser. Hans poeng er at vårt sinn og vår bevissthet er en del av et stort
hele som interagerer. Klarsyn og fjerndiagnose er deler av dette fenomenet.123
Forskningen indikerer altså at mennesker kan påvirke hverandre (og verden ellers) på ulike
måter via ”noe” som Jung kanskje ville kalt det felles underbevisste og som Dossey og andre
vil kalle ”universal mind” eller et felles, ”ikke-lokalt sinn”.
Professor og barnelege Melvin L Morse ved University of Washington har i mange år
drevet forskning på nær-døden-opplevelser hos barn. Hans arbeid er interessant på mange
måter, men jeg vil her peke på hans hypotese om et samband mellom menneskets biologiske
”utstyr” og kontakt med en ”ikke-lokal” virkelighet. Han foreslår at høyre tinningbenlapp (the
right temporal lobe) har noe med vår persepsjon av ”den usynlige verden” å gjøre. Han viser i
en artikkel hvordan han tenker seg denne egenskapen har utviklet seg hos mennesket gjennom
200 000 år og kan være et element i forklaringen av klarsyn og andre ekstraordinære
egenskaper hos mennesket.124
Oppsummering
I dette kapittelet har jeg forsøkt å vise hvordan legevitenskapen har utviklet seg gjennom
flere faser. Leger og helbredere har alltid sett menneskekroppen som en del av et større hele.
Men i en lang periode som en kanskje kan si startet i renessansen, begynte forestillingen å
gjøre seg gjeldende at mennesket som vesen var avgrenset til sin biologiske eksistens.
”Over the centuries the development of science and technology, and especially since the
Enlightenment, have led to a change in the understanding of the human being and of health.
122
”Vi vet ikke hvordan åndshelbredelse virker, verken på kort eller på langt hold. Mange skeptikere hevder
at dette er grunn god nok til å slenge det fra seg og overhodet ikke vurdere det som noen mulighet. Men i lys av
materialet som støtter åndshelbredelse, er dette en naiv og arrogant innstilling” (Dossey 1996 s 219).
123
Dossey viser her til en kjent synsk dame som er istand til å detaljert diagnostisere mennesker via telefon:
“In several popular books, Caroline Myss, a former publisher, describes how she has had psychic abilities since
childhood. Several years ago she began to work with Norman Shealy, a Harvard-trained neurosurgeon, in
psychically making diagnoses of his patients. Shealy put her to a test. With a patient in his office in Springfield,
Missouri, he would phone Myss in Walpole, New Hampshire, and provide her with the patient’s first name and
birth date. Myss would then provied Shealy with the patitent’s diagnosis. . In the first 100 cases, Shealy, who is
no stranger to research methods, claims she was 93 percent correct” (Dossey 1997 s 174).
124
Morse 1999
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 63 av 154
Instead of being regarded as an indivisible body, the human being was fragmented into body,
mind and soul. Medical professionals tend to view a disease as a malfunction of a wonderful and
complicated machine to be repaired with the help of medical skills, neglecting the fact that
human beings have a soul and a mind. The rise of the disciplines of psychology and psychiatry
accentuated this divide taking over the care of the mind. As a result, there was loss of the
understanding of the concept of wholeness, as well as of the role of the community and of
spirituality in health” (WCC 2005 s. 138).
Legevitenskapens metoder var (og er til dels ennå) 125 spekulative og til dels magiske i sine
virkemidler. Både Dossey og Engeset som vi har sitert ovenfor mener det meste av virkningen
av legenes arbeid før midten av 1800-tallet må sies å bero på placebo. Tilfriskning og
helbredelse skjedde ofte på tross av legenes bistand. Det er både dramatisk og tankevekkende
å se hvordan president George Washington ble ”drept” av landets beste leger i sin tid. En
uskyldig forkjølelse utviklet seg til en hissig halsbetennelse. Legene forsøkte å hjelpe
presidenten med diverse årelatinger og inntak av ”rensende” pulver.126 Presidenten døde
dagen etter, 14. desember 1799.127
Først ved innsikt i mikrobiologi og synet for sammenhengen mellom bakterier, infeksjoner
og mottiltak som penicillin, kunne en se vesentlige effekter mot dødelighet og sykdom. Med
store løft for bedring av folkehelse og hygiene og vekt på forebygging av livsstilsrelaterte
sykdommer, øker levealderen stadig. Store ressurser settes nå inn i forskning for å forsinke
aldringsprosessen, slik at livet kan forlenges enda mer.128
Men parallelt har det, som vi har vist ovenfor, foregått forskning og klinisk arbeid som har
fastslått sammenhengen mellom menneskets psyke og mentale prosesser og helse. Dermed er
125
Historien viser at mange grep legene gjorde var bygget på misforståelser og manglende kunnskap. Men
ennå i dag blir for eksempel de fleste pasienter som kommer til sykehus med akutte lungeproblemer, lagt med
intravenøst drypp med legemidler som ikke har dokumentert effekt. Det forventes at noe gjøres, og både lege og
pasient føler seg bedre når ”noe” blir gjort. (Samtale med praktiserende indremedisiner mai 2005)
126
Elisha Cullen Dick, en yngre, dyktig lege med utdannelse fra Skottland foreslo traceotomi, men ble avvist
av sine eldre og mer erfarne kolleger som oppfattet et slikt inngrep (operativ inngang i luftrøret for å gi pasienten
luft forbi det betente stedet) som fullstendig uhørt og livsfarlig. Et slikt inngrep ble brukt på pave Johannes Paul
II i går (24.2.2005) og er i dag oppfattet som et ukomplisert inngrep selv på en svært sykdomssvekket 85-årig
pasient.
127
“Washington was hard to kill. As a muscular six-four, he was a giant for his day. His ironlike constitution
enabled him to survive a volley of illnesses that would have killed weaker men – dysentery, influenza, malaria,
mumps, pleurisy, pneumonia, rickets, smallpox, staph infections, tuberculosis, and typhoid fever – not even
counting all the lead shot at him. It is ironic that in the end he succumbed to an illness that today is regarded
more as a nuicance than a disease and that can be cured by a single injection or a handful of pills: strep throat“
(Dossey 1999 s 15).
128
Eirik Newt i TV2s ”Frokost-TV” 24.02.2005
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 64 av 154
det ”nå bare ignoranter som vil si at mennesket ikke er en helhet av kropp og sjel”, slik legen
og forskeren Johansen skriver129.
Men mer krevende er det å gå et steg videre i å bestemme bredden av alt som videre
påvirker mennesket. Sosiale prosesser i smått og stort er et viktig parameter, og helt
avgjørende for helsa. Det ligger i selve definisjonen av helse som vi så i første kapittel. Hva
så med samspill med ”noe” utenfor mennesket på et åndelig, sjelelig plan? Bernie Siegel går
langt i å foreslå at kjærlighet og omsorg er de viktigste brikkene i spillet om livet og helsen.
Larry Dossey er av dem som hevder at nettopp et slikt avhengighetsforhold og samspill
foreligger i fenomenet han kaller non-local mind, et slags dyphav av erkjennelse, erfaring og
kunnskap som alle mennesker er ”koblet til”. Jung og hans etterfølgere sier noe av det samme
som følge av sitt arbeid med menneskets underbevisste liv.
Moderne legevitenskap gir derfor et bidrag til å se mennesket som en helhet der fysiske,
mentale og åndelige prosesser virker sammen. Og det er mye forskning som tyder på at disse
prosessene ikke bare er isolert til det enkelte individ. På samme måte som sosiale relasjoner er
livsviktige for et menneske, kan det se ut til at tilsvarende relasjoner til et usynlig nærvær av
fenomener også er konstituerende for menneskets liv og helse.
Jeg vil hevde at en her ser en kontinuitet gjennom alle tre nivåer i Hieberts mekaniske
analogi. Hvis en går inn på forståelsen av Dosseys æra III-medisin, er menneskene forbundet
med hverandre i en usynlig, ikke-lokal dimensjon. Det er mulig å tenke seg at mennesket har
evne til å sanse denne dimensjonen, kanskje i retning av en hjernefunksjon, slik Morse
antyder. Evnen er tydeligvis mer eller mindre utviklet hos den enkelte. Det følger av en slik
tanke at en kan gjøre seg nytte av informasjonen som finnes tilgjengelig og nyttiggjøre seg
dette på ulike vis.
Forsøkene på Princeton130 med styring av fysiske fenomener ved tankekraft, peker også i
retning av en mulighet for manipulasjon av verden via krefter vi ikke helt skjønner.
Interreligiøse bønnegrupper, fjernhealing og fjerndiagnose peker også i retning av at vi som
mennesker har tilgang til egenskaper som synes å ligge i den ukjente og usynlige
”midtsonen”.
129
Vi har tidligere referert ham ovenfor i kapittelet ”Sammenhenger mellom kropp og sjel” ovenfor - fra
Hvidt/Johansen, 2004
130
Se avsnittet ”Fysiske objekter manipulert med tankens kraft” i neste kapittel!
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 65 av 154
Parapsykologien – en vitenskap for lettlurte?
Emanuel Swedenborg (1688-1772) var sin tids store universalgeni. Han underviste i
naturvitenskap og matematikk i London og i Oxford og var spesialist i blant annet metallurgi
og gruvedrift. Han var ekstremt produktiv med fremragende og betydningsfulle resultater av
sitt arbeid.131 Men han hadde også evner på et mer mystisk plan. Han var klarsynt, og hans
opprivende syn av brannen i Stockholm mens han satt ved middagsbordet som gjest i
Göteborg i juli 1759, er blitt mye omtalt i litteraturen, blant annet av filosofen Immanuel
Kant132. Hvordan kan det være mulig å se detaljert ”film” av en begivenhet på den andre siden
av landet i en tid radio, fjernsyn og telegraf ikke ennå var oppfunnet?
Slike spørsmål er et mulig innsteg til å forstå hva parapsykologien gjør for å forsøke å
systematisere og beskrive ”uforståelige” hendelser: Hvilke fenomener er det vi betrakter? En
vil forstå at mange ønsker å holde seg unna feltet, nettopp fordi det er så underlig, vanskelig å
få tak på og derfor gjenstand for både kritikk, latterliggjøring og avvisning fra ”seriøse”
forskere og vitenskapsmenn. Harald Schjelderup, forfatteren av standardverket i psykologi
mange av min generasjons studenter møtte i ”forberedende”133, tok seg også bryet med å
utarbeide en oversikt over fagfeltet i det som må sies å ha blitt en klassiker: Det skjulte
menneske.134 De følgende avsnittene bygger på dette verket.
Før vi går i gang, lar jeg Georg Hygen minne oss på at det er forskjell mellom å erkjenne
fenomener og å gi forklaringer på hva de er. Hygen følger Freuds eksempel i å godta fakta,
men holde parapsykologenes teorier på en armlengdes avstand.135 Hygen, for sin del, viser
slike forklaringsmodeller til skammekroken med betegnelsen ”hjernespinn”. 136
Hypnose og psykoanalyse
Freud kom på sporet etter sine store og avgjørende oppdagelser om menneskesinnet etter å
ha lært av leger som arbeidet med hypnose. Da han som ung lege møtte pionerer som
131
Swedenborg er hedret med et eget bygg på campus ved Harvard-universitetet i Boston. Se ellers mer om
Swedenborg for eksempel på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Swedenborg
132
I et berømt brev til Charlotte von Knobloch skriver Kant at disse opplysningene synes å utelukke enhver
tenkelig tvil, ethvert smutthull [med hensyn til mulig bedrageri] (Schjelderup 1984 s 224).
133
Examen Philosophicum besto i 1974 av filosofihistorie, innføring i psykologi og i elementære, logiske
emner. Harald Scjelderups var forfatteren av pensumboken i psykologi.
134
Schjelderup 1984
135
”Allerede Freud ble oppmerksom på at pasientenes drømmer undertiden kunne inneholde hentydninger til
hans egne høyst private og personlige problemer. Det var ting som de umulig kunne fått vite noe om på normal
måte. Dette likte Freud dårlig. Det stred mot hans materialistiske pregede verdensbilde å tro at telepati kunne
være mulig. Men erfaringene var for klare til at han kunne se bort fra dem, og hans vitenskapelige samvittighet
forbød ham å legge skjul på dette” (Georg Hygens innledning – Schjelderup 1984 s. 12).
136
Schjelderup 1984 s 17.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 66 av 154
Bernheim og Liebault, så han at ”det kunne finnes mektige sjelelige prosesser som var skjult
for den menneskelige bevissthet”.137
I romanen Ute av verden blir vi som lesere med på en reise tilbake gjennom en oppvekst
som har gitt hovedpersonen alvorlige sår. Karl Ove Knausgård skriver som en Marcel Proust
og er nesten fotografisk detaljert i en fortelling som strømmer videre gjennom tanker,
opplevelser, fantasi og fornemmelser. I et langt avsnitt blir vi med i en dykkerklokke ned i
dyphavet. Det blir mørkt like under overflaten, og jo lenger ned han kommer, dess
vanskeligere blir det å skjelne. Men uhyggelige skapninger stryker forbi med skarpe tenner,
svære kjefter og fosforiserende øyne. Når dykkeren dras opp til overflaten igjen, finnes det
ikke ord og begreper for det han har sett. Bildet er dystert, men likevel svært godt som
metafor for menneskets ukjente, utilgjengelige underbevissthet.138
Hypnosen bringer mennesker inn i en bevissthetstilstand som gjør det mulig å nå ubevisste
strukturer, og ved dette manipulere mennesket uten at bevisstheten er med. Vi kjenner dette
kanskje først og fremst fra underholdningsindustrien. Men hypnosen er et verktøy som kan
brukes med forbløffende resultater. Ved hypnose kan en foreta aldersregresjon slik at en
gjenopplever tilstander helt ned i spedbarnstadiet. Den såkalte babinskirefleksen (en
griperefleks) opphører hos barn ved 7 måneder. Voksne mennesker utsatt for regressiv
hypnose, er påvist å ha fått aktivert denne refleksen igjen. Forskere har vist at
underbevisstheten ser ut til å romme alle opplevelser og alle inntrykk et menneske har
opplevd. I drømmer blir alle disse sanseinntrykkene kombinert i nye mønstre og bilder. Ved
suggesjon kan drømmene påvirkes, og ufattelige mengder bilder og opplevelser kan slik
skapes i drømmen på svært kort tid. Schjelderup viser til en dame som drømte detaljert om sitt
liv fra Ming-dynastiet i Kina etter en beskjeden impuls fra hypnotisøren. Erfaringene fra
regresjonshypnosen har naturligvis aktualisert spørsmålet om mulighet for å gå tilbake til
opplevelser fra tidligere liv (jfr. reinkarnasjons). Schjelderup er tvilende til dette, men
erfaringen med den kinesiske drømmen indikerer en slik mulighet139. Den amerikanske
regresjonsterapeuten Dolores Cannon arbeider med dette, og har i sine bøker beskrevet
hvordan mennesker under hypnose forteller fra sitt liv i Jesu samtid. 140. Et litt eldre tilfelle er
kanskje mer kjent, nemlig mystikeren og helgenen Anne Catherine Emmerich som i sine
137
Ibid s 27
Knausgård 1998 s 365-369
139
Shjelderup 1984 s. 105
140
Dolores Cannon: ”De fulgte Jesus” og ”Jesus and the Essenes”. (Se kildelisten.)
138
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 67 av 154
mystiske visjoner ”reiste tilbake” til Jesu tid og fortalte levende og detaljert om hendelser
derfra. 141
I psykoanalysen benytter en seg av avspenningsteknikker og frie assosiasjoner for å komme
på sporet etter bilder og inntrykk fra det underbevisste som kan være avgjørende for å forstå
og helbrede traumer og sykdomstilstander (av og til kalt hysteriske). Når de ubevisste
spenningene bringes opp i det bevisste, vil symptomene ofte forsvinne.
Automatisme og dobbeltpersonligheter
I transelignende tilstander kan mennesker snakke eller skrive ting som de ellers ikke har
tilgang til. Lite eller ingenting av det som er sagt eller gjort kan personen gjøre rede for i
ettertid, og det er vanskelig å finne forklaringer på hvordan vedkommende skal ha kunne hatt
kunnskap om det som formidles. Av moderne tilfeller kan jeg vise til Vassula Rydén som er
beskrevet i Niels Christians Hvidts bok. Hun forteller om en skytsengel som formidler
budskap til henne.142
Schjelderup refererer til Pearl Curran som i transe tilsynelatende hadde tilgang på en
uttømmelig kilde til kunnskap på mange felter. Hun skrev litterære verk av svært høy
standard, og kunne blant mye annet gi detaljerte arkeologiske opplysninger. 143
Spiritualisme / spiritisme
I siste del av 1800-tallet var det en veldig oppmerksomhet rundt spiritistiske medier,
kontakt med ”ånder” og hvordan medier kunne formidle slik kontakt. Flere markante
vitenskapsmenn144 oppfattet naturligvis at hvis disse fenomenene var ekte, ville det true deres
grunnleggende oppfatning av hvordan verden og naturen kan forstås. Etter omfattende
undersøkelser var deres konklusjon betinget positiv. Bakom alt bedrag og selvbedrag mente
141
Det ble gjort en rekke undersøkelser omkring ektheten av opplysningene, slik det alltid gjøres ved
saligkåringer. Saken er godt dokumentert gjennom arbeidet i Helgenforklaringskommisjonen – slik jeg kjenner
den fra Woodward . Problemet er at Brentano, som satt ved mystikerens seng og skrev ned hun formidlet i sine
transer, er mistenkt for å ha ”hjulpet til” med å utfylle og supplere visjonene. (Woodward 1990 s 180ff)
142
Hvidt 2002 s. 139ff. Åpenbaringene som er gitt henne gjennom automatskrift fra engelen Daniel kan en
finne mer informasjon om på www.tlig.org Der kan en også se interessant korrespondanse mellom Vatikanet og
Vassula http://www.tlig.org/cdf2.html [Oppslag 2.3.2005]
143
”Er det noen mulighet for at Patience Worth (Pearl Currans dobbeltpersonlighet) kunne har fått sine
imponerende kunnskaper på normal måte, det vil si gjennom sanseinntrykk og tankemessig bearbeiding av
sanseinntrykk? Eller må vi i hennes tilfelle regne med en annen, paranormal måte til å skaffe seg informasjon?
Det er unektelig meget som synes å tyde på en paranormal informasjonskilde. Ikke bare de historiske
kunnskapene og språkformene i hennes skrifter, men også hennes merkelige evne til spontant og uten betenkning
å gi veltrufne uttalelser i vers eller prosa om de forskjelligste emner” (Schjelderup 1984 s 141).
144
Det var menn som bl.a. fysikeren W Crookes, astrofysikeren F Zöllner og biologen A Wallace, en av
utviklingslærens pionerer
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 68 av 154
de å skimte en ekte kjerne. Dette virket sjokkerende på de fleste av deres kolleger, og det
utløste en storm av hatske angrep145.
Ett av de mest fremtredende medier var Eleonore Piper (1859-1930) som også ble gjenstand
for svært nærgående kontroll og kritisk oppfølging fra blant andre William James. Piper var i
sin ungdom hos en kjent helbreder, men falt selv i transe under dette besøket, og skrev i transe
en beskjed til en annen som var der. Det viste seg å være en beskjed fra vedkommendes
avdøde sønn. For dem som forsket på fenomenet, ble det avgjørende å finne ut av om det
virkelig var reell kommunikasjon mellom levende mennesker og avdøde i en hinsidig/parallell
verden. En rekke eksperimenter og forsøk tyder, ifølge Schjelderup, på at så er tilfelle 146.
Oversanselig informasjon
Overskriften er oversettelse av Extrasensory Perception (ESP) - og setter navn på at det
tross all kritisk holdning ser ut til å være en rest av fenomener vi ikke klarer å få inn i vanlige
forklaringskategorier. Hvis oversanselig informasjon ser ut til å komme fra andre mennesker,
kaller en gjerne fenomenet telepati. Hvis en person får tilgang til informasjon uten formidling
fra andre, brukes ofte begrepet clairvoyance- eller klarsyn. Hypnotisk aldersregresjon har vist
oss at mennesket sitter inne med omfattende kunnskap om fortiden. Psykometri handler om at
det er en tilsynelatende sammenheng mellom fysiske gjenstander og den historiske kontekst
disse har vært i. Noen har en evne til å fornemme og beskrive hvordan omgivelsene til
gjenstanden har vært147. Retrokognisjon er begrepet som dekker klarsyn om det som har vært,
mens prekognisjon er informasjon om det som ennå ikke har skjedd. Vi har beskrevet Larry
Dosseys drøm148 og det er et stort materiale av tilsvarende dokumenterte tilfeller. Schjelderup
nevner noen i sin bok. Mange har opplevd vardøger der lyder og andre sanseinntrykk på
forhånd varsler at en nærstående person er på vei hjem. 149
En rekke klassiske tilfeller er beskrevet i Schjelderups bok og disse åpner en fascinerende
verden av fenomener som vårt kausale verdensbilde har dårlig plass for. Jeg har på annet sted
i avhandlingen fortalt om Caroline Myss som har evne til å diagnostisere folk via telefon bare
på bakgrunn av navn og fødselsdato. Det samme gjelder ”vår egen” Marcello Haugen som
hadde tilsvarende evner.
145
Shjelderup 1984 s. 151
Ibid 192
147
Ibid 248f
148
Jfr avsnittet Non Local Medicine ovenfor!
149
Ibid 215 ff
146
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 69 av 154
Fysiske objekter manipulert med tankens kraft
Vi kan her peke på kvantemekanikkens teori om non locality, slik blant andre Dossey150 har
utviklet den i sine bøker. Er vi i stand til sammen med Dossey å ta skrittet fra den enkeltes
veldige reservoar av sanseinntrykk i det utbevisste – og over til tanken om et
fellesmenneskelig hav av sanseinntrykk som rommer alle menneskers sansninger?
Psykokinese omfatter fenomener der sinnet påvirker den ytre fysiske verden. Poltergeist er
et begrep som innebærer at psykiske fenomener får gjenstander til å bevege seg, bord til å
velte, ting blir kastet rundt i rommet osv. Uri Geller ble verdensberømt for å bøye skjeer på
TV og ble utsatt for mange undersøkelser, blant annet av magikere og illusjonister. En
hendelse er beskrevet der et ur ble blokkert ved at tinnfolie ble surret rundt drivverket for å
blokkere det. Geller holdt uret i hånden og det startet på tross av at den var blokkert
mekanisk. Den forbløffede Cox, som mannen het, kunne så fastslå at folien var brutt over og
dratt til side.151
I våre dager er det gjort tusenvis av forsøksserier hvor datamaskiner genererer tilfeldige
serier av punkter på en skjerm, eller andre tilsvarende tilfeldighetsgeneratorer, og personer
blir satt til å forsøke å styre resultatet på ulike, avtalte måter. Forskning, blant annet på
universitetet i Princeton gjennom over 20 år, viser tydelig at ”tankekraft” utvirker en statistisk
signifikant og forsøksmessig repeterbar effekt. Det ser også ut til at resultatene styrkes ved at
flere sitter sammen og ”tenker” samme tanke, for eksempel at punktene skal samles over
streken på skjermen. Det er også interessant å se at resultatene styrkes ved at det er en sterk
følelsesmessig rapport mellom de som forsøker å styre resultatene på skjermen. Forelskede
par får bedre resultater enn folk som ikke har noen spesiell forbindelse. En har også registrert
at sterke felles opplevelser i en forsamling påvirker utfallet. Resultatene fra disse
forsøksseriene peker på, og gjør sannsynlig, at menneskers vilje, tanker og følelser kan ha en
målbar effekt i den fysiske verden. 152
Oppsummering
Parapsykologien har gjennom lang tid samlet og systematisert forskning som angår
fenomener som ikke har plass innenfor det klassiske vitenskapelige feltet. Kanskje er det
allerede gammeldags å operere med et slikt skille i forskningen. Eksempelet fra Pinceton viser
at en har jobbet lenge etter strengt vitenskapelig metodikk for å etterprøve psykokinese og
150
Dossey 1999
Schjelderup 1984 s 293
152
Forsøkene er presentert i detalj på følgende URL: http://www.princeton.edu/~pear/ [Oppslag 2. mars
2005]
151
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 70 av 154
bevissthetens muligheter til å virke på den fysiske verden. Og resultater viser at det faktisk ser
ut til å være slik.
Medisinsk forskning på virkning av bønn har allerede avstedkommet en lang rekke studier
og rapporter i velrenommerte fagtidsskrifter. Et utvalg kan studeres fra oversikten Niels
Christian Hvidt har samlet som grunnlag for sitt postdoc-prosjekt.153
Erik Fosnes Hansen har i sin vakre og spennende bok Beretninger om beskyttelse154 skapt et
litterært univers der naturfølelse, intuisjon og bevissthet om skjulte sammenhenger i verden
utspiller seg i stor og kreativ bredde. Boken bidrar til tenkning og følelser omkring
sammenhenger og avhengigheter i verden som vi ikke er vant til å se. Virkeligheten er noe
mer enn det vi til hverdags forutsetter og har dimensjoner som er usynlig for øyet.
Jeg har lest mye forskjellig i dette prosjektet, men den mest konkrete om den andre siden er
det den klarsynte Sylvia Browne som har bidratt med. Hennes bok er så tydelig og
pedagogisk, at jeg blir sjarmert og oppgitt samtidig. Kan vi ta slikt alvorlig? Hvordan skal en
forholde seg til ”kunnskap” som blir åpenbart på en slik måte?155
Med dette har jeg å vist et spenn fra observasjon av aparte og litt gammeldagse spiritstiske
seanser til seriøs og grundig forskning innenfor klassiske vitenskaper som fysikk og medisin.
Alt dette peker i samme retning, nemlig at det virker krefter i verden som vi i utgangspunktet
ikke får til å passe inn i vårt tradisjonelle verdensbilde. Dette utfordrer til åpenhet for andre
fortellinger enn dem vi er vant til å gi øre til. For meg er dette med på å gi innhold til det
Heibert betegner som ”The Excluded Middle”. Eller for å si det mer folkelig: ”Det er mer
mellom himmel og jord...”
153
http://www.hvidt.com/en/PostDoc/literature.htm [Oppslag 2. mars 2005]
Fosnes Hansen 1998
155
Browne 2005. Den klarsynte Sylvia Browne har gjennom en helt liv arbeidet med sine evner og har
skrevet bøker, i TV-produksjoner og har en omfattende praksis der hun gir ”lesninger” av mennesker. I boken
Mellom to verdener beskriver hun sitt liv som klarsynt og gir råd om hvordan all kan bli klar over sine evner i
den retning. Hennes erfaringer er interessante og går langt i beskrivelse av hvordan den andre siden faktisk er.
Hun mener selv å være i sitt 54. liv i verden, og skulle dermed ha bred erfaring og god greie på de hun forteller.
Sic! Se også hennes hjemmeside www.sylvia.org [Oppslag 13. juni 2005]
154
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 71 av 154
Folkemedisin og folketro
”Kloke” folk, klarsyn og håndspåleggere
Bente Gullveig Alver og Torunn Selberg har i studien ”Det er mer mellom himmel og jord”
arbeidet med folkelige forestillinger om sykdom og helse. Der finner de helse som et uttrykk
for harmoni i mennesket, mennesker i mellom og mellom mennesker og omgivelsene. Dette
ser vi er helt i tråd med det helsebegrep vi finner definert i Encyclopæda Britannica ovenfor.
Og Alver/Selberg påpeker at oppfatninger om livet og verden uttrykkes gjennom forestillinger
om sykdom og helse. Folkemedisinen er derfor en inngang til en folkelig
forestillingsverden.156
Særlig interessant i vår sammenheng er det at folkemedisinen overlever og brukes av folk,
selv om den offisielle helsesektoren stadig blir mer omfattende og effektiv. Den folkelige
medisinen fyller tydelig et behov som ikke dekkes av ”legen” og har dermed en nisje å
etablere seg i. Forfatterne peker også på det faktum at folk benytter seg av folkemedisinen
selv om den ikke er effektiv med rent medisinske mål.
”Teknikk og kunnskap kan erstattes av forbedret teknikk og bedre kunnskap, men tro kan ikke
alltid erstattes av viten. Derfor må folkemedisinen være noe mer enn medisin” (Alver/Selberg
1992 s 209).
Medisinsk antropologi er et fagfelt som arbeider med de kulturelle sammenhengene mellom
et samfunns forståelse av sykdom, helbredelse og helse. Antropologen Arthur Kleinman har
vist at helseomsorgssystemet i et samfunn er tredelt; et offisielt, en populær og en ”lek” del. 157
Dette innebærer at mennesker for det meste har klart seg selv. I den såkalte leke delen av
helseomsorgen ligger alt som skjer i omsorg og pleie i familien og fra andre nærstående
personer. Kroppens egne helbredende systemer er på alle tre områder det grunnleggende, og i
det store og hele blir de fleste hjulpet til helse med støtte fra sine nærmeste innen rammen av
det leke helseomrsorgssystemet.
Kloke folk
Den folkelige delen av systemet blir av Alver og Selberg delt i to grupper i forhold til
vurderinger om kunnskap og viten, forhold til offentligheten og med hensyn til legitimitet.
156
”Vi ser folketroen som en del av en folkelig forestillingsverden og har definert folketro som forestillinger
om overnaturlige vesen, krefter og sammenhenger. Forestillingsverden faller sammen med begrep som kognitivt
system og verdensbilde, begrep som blir brukt for å betegne mønstre eller strukturer I en kultur. Vi har valgt å
bruke begrepet forestillingsverden, fordi det uttrykker at sammenhenger kan være løsere sammenvevd, og ikke
bare blir sett, men også tenkt” (Alver/Selberg 1992 s 209).
157
Alver/Selberg 1992 s 53 ff
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 72 av 154
Den ene er naturleger og den andre ”kloke” folk. Det er de ”kloke” som er særlig interessante
på grunn av de forestillinger som er knyttet til disse, og forfatterne deler i sin studie gruppen
inn i tre typer:
”- 1: De som overfører ”guddomskraft” gjennom ord, tanke og berøring, -2: De som overfører
”universelle energier” ved tanke og berøring og –3: De som overfører naturens kraft gjennom
planter. Den folkelige betegnelse på kloke folk er håndspåleggere eller synske, noe som viser at
de folkelige kategorier går på vers av de forskerkategoriene vi har skapt” (Ibid s 210).
Folk med alle slags plager går til kloke folk, men vanligvis først til den offisielle
legetjenesten hvis en ikke blir frisk ved egen hjelp hjemme. En stor gruppe søker kloke folk
for diffuse, langvarige plager uten klar diagnose, andre for kroniske sykdommer og en tredje
gruppe for livstruende sykdom.
”I den folkelige sektor er det en særlig form for felleskap mellom behandler og pasient. Dette
fellesskap skapes og styrkes på forskjellig måte. Pasientens subjektive opplevelse av sykdommen
er viktig i samspillet mellom den syke og behandleren. Et hverdagslig, ikke-profesjonelt språk er
en annen fellesnevner. Og fordi mange kloke folk behandler ved berøring, er det også nær fysisk
kontakt som bidrar til å bryte ned barrierer. I den folkelige forestillingsverden har berøringen i
seg selv stor plass som overfører av kraft” (Ibid 210).
Forskerne presenterer også en nyttig distinksjon mellom objektiv og subjektiv
sykdomsopplevelse. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen begrepene fra vår tidligere
gjennomgang av sammenhengen mellom ånd, sjel og legeme – og samspillet med
omgivelsene. Her er det rom for mange plager som ikke finnes i listen over kjente
sykdommer.158
Samtidig kan denne sondringen indirekte bli et redskap til å skille mellom ”reell” og
”innbilt” sykdom. Vi bør holde fast ved det faktum at mennesket er en komplisert helhet. Den
mentale og sjelelige mestringen av illness vil derfor ha stor betydning for forløpet av den
disease mennesket er rammet av.
Den kloke som magisk-religiøs spesialist
Sjamanisme er en type religiøsitet vi vanligvis forbinder med naturfolk og et magisk
verdensbilde. Bildet som dukker opp på netthinnen er kanskje en indianer med kroppsmaling i
158
”Innenfor den medisinske antropologi opererer man med to aspekt av sykdom, ”disease” (objektiv sykom)
og ”illness” (subjektiv sykdomsopplevelse). Disse begrep har også vært nyttig i analysen av den folkelige
medisinen. Folk går til den kloke fordi deres subjektive sykdomsopplevelse ikke faller sammen med legens
objektive oppfatning av sykdom. Den kloke derimot, godtar den sykes opplevelse som virkelig sykdom.
”Disease” står i forhold til ”healing”. ”Healing” innebærer å ta vekk ”illness” hos pasienten, og mange
medisinske antropologer antar at det er nettopp det den kloke, sjamanen, eller heksedoktoren gjør, og at de er
dyktige til nettopp dette” (Ibid s 211).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 73 av 154
ekstatisk transe med tromme eller rangle som utstyr. Saken er at også folkelige healere, kloke
og håndspåleggere, har samme funksjon i vårt samfunn. Materialet hos Alver/Selberg viser at
de tillegges en mediatorfunksjon, men tolkningen av kreftene som formidles er forskjellig.159
Sykdomsårsaker blir tolket svært forskjellig. Vi kjenner forestillinger om vanlykke og uhell
som følge av ganning og onde ønsker fra fiender160. Men også den gammeltestamentlige (– og
dels kristne) forestillingen om synd og straff fra Gud som årsak til sykdom og plager, går
igjen. Også oppfatninger om magnetisme og universelle energier har hatt – og har godt feste i
folks forestillinger. Naturens helbredende kraft er en ikke mindre viktig forklaring. Med større
avstand fra ”det naturlige liv”, mener mange det oppstår disharmoni mellom natur og
menneske.
Alver/Selberg bygger sin studie på intervjuer både med kloke folk og dem som har benyttet
seg av deres tjenester. Det er spennende lesning som gir innsyn i hvor forskjelllig disse tolker
sitt arbeid og hvor ulikt de praktiserer sin helbredende tjeneste. Så kan en spørre om det
”egentlig virker”. Svaret står åpent, men det er mulig å lese ulike svar mellom linjene i
studien. Det er vanskelig å se bort fra at de klokes tjenester har faktisk, opplevd betydning når
vi ser hvor mange som oppsøker dem. Svært mange har tydeligvis tro på at mennesket er
avhengig av krefter utenfor seg selv og at det trenger hjelp til å oppnå en større helhet i
tilværelsen.
I det følgende vil jeg presentere to ”kloke”. Den ene, Marcello Haugen, er nok mer kjent
enn den andre, Frank Olsvik. Begge er interessante representanter for alle dem som står fram
med evner og egenskaper de fleste av oss finner både underlige, ekstraordinære og fremmede
i forhold til vår daglige oppfatning av mennesket og verden.
Marcello Haugen
Marcello Haugen ble født på Kongsberg 6. juli 1878 og døde i 1967. Han ble en legende
allerede mens han levde, og mange tusen har vært hos ham for å få hjelp i sykdom og andre
vanskeligheter. Marcello var klarsynt og kunne hjelpe til med å finne folk, dyr eller ting som
159
”Hvis vi ser på den kloke som institusjon over tid, finner vi en kontinuitet i hennes rolle som mediator.
Variasjonen finner i den enkelte klokes tolkning av de krefter hun er mediator for og i tolkningen av hvilke
sammenhenger kreftene står i. Den kloke er spesialist i magisk tradisjon. Hun vet allerede, eller kan bruke de
ritualer som åpenbarer årsaken til folks vanskjebne. Hun vil også gjennom sin kontakt med det overnaturlige ha
muligheter til å finne fram til hvordan den onde skjebne kan nøytraliseres eller vendes til en god. De over
naturlige krefter, som den kloke er mediator for, oppfattes verken som onde eller gode i utgangspunktet. Det er
den klokes sinnelag, og det den kloke vil oppnå i den enkelte situasjon som bestemmer kreftenes kvalitet” (ibid s
212).
160
Dossey har også arbeidet med bønn som besvergelser og onde ønsker – og påvist tilsvarende virkning av
slik ”bønn” som for det vi vanlig assosierer med det begrepet.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 74 av 154
var blitt borte – eller stille diagnose enten ved fremmøte, telefon eller brev. Øistein Parmanns
bok161 er interessant og går i dybden både med Marcello Haugens biografi, hans egenskaper
som synsk og helbreder – og går inn på hans livssyn og forståelse av verden.
Haugen var opptatt av teosofi og anbefalte noen av sine ”klienter” å søke visdom i
teosofiske skrifter. Han også tok initiativ til opprettelse av en rosenkreuzerenhet i Norge.162
Allerede som meget ung oppdaget han sine særegne evner. Han hadde mange ulike yrker,
blant annet som setter i et boktrykkeri og lokomotivpusser på Otta. Etter hvert ble han svært
opptatt med å ta imot folk i sin leilighet i Lillehammer for å hjelpe dem på ulik vis. Etter hvert
bygde han sitt særegne hus, Svarva, men bodde også i en periode i Oslo en stor villa han
bygde der. Han laget medisin av urteblandinger som han foreskrev dem som oppsøkte ham.
Gaver han fikk fra alle dem han hjalp, ga ham rikelig inntekt og en svært romslig økonomi.
Internasjonal celebritet
Han reiste mye og var også i kontakt med Rudolf Steiner. Det var et komplisert forhold
fordi Steiner oppfattet Haugen som en ”primitiv” formidler av åndskrefter og anbefalte ham å
kvitte seg med dette ”atavistiske” klarsyn og heller gå inn for naturvitenskapelige studier.
Steiner mente åpenbart at Haugens virksomhet som klarsynt ikke var i tråd med det
antroposofien ønsket å stå for. Steiner måtte forstås slik at Haugen var en ånd som ennå ikke
hadde reinkarnert til et intellektuelt nivå som Steiners antroposofi holdt for å ligge høyere
enn det primitive, intuitive klarsyn.163
Det sier også litt om hans rykte og omdømme som klarsynt at han ble tilkalt av keiser Franz
Josef like før utbruddet av første verdenskrig.164
161
Parmann 1993
AMORC (Antiqus Mysticus Ordo Rosae Crucis) har også i dag virksomhet og har et gode og meget
informative nettsteder for henholdsvis sin internasjonale og nordiske virksomhet: www.amorc.edu - og
www.amorc.se
163
”Det er riktig at menneskeheten tidligere var i besiddelse av klarsyn. Men vi er i dag kommet inn i en
tidsepoke, hvor mennesket har den misjon å utvikle sin tenkning. Og til dette er bl.a. åndsvitenskapen et middel.
Når vi derfor i vår tid møter mennesker, som ikke arbeider seg frem til en sansefri tenkning, men som betjener
seg av visse psykiske evner, så må vi ikke la oss forvirre av dette. Forstår vi riktig åndsvitenskapens misjon, så
vet vi, at sjeler som i dag kan tenke, de kan tenke nettopp fordi tidligere tiders klarsyn er trengt tilbake. Når
mennesker i dag er i besiddelse av klarsyn de ikke selv har utviklet og opparbeidet, så skal vi i slike mennesker
se sjeler som er blitt stående tilbake på et tidligere utviklingstrinn, og nettopp i våre kretser burde slike sjeler
beskyttes og hegnes om istedenfor å betraktes som individer som er særlig langt kommet i utvikling” (Sitat fra et
foredrag av R. Steiner i Basel 1914, Parmann 1993 s 110).
164
”På et bestemt tidspunkt – det må ha vært i mai eller juni, - ble han i dyp hemmelighet og under
bevoktning av livvakt, ført til den gamle keiser Franz Josef. De møttes i det keiserlige lystslott Schönbrunn
sydvest for Wien. Hvilke råd Marcello har gitt, vet vi ingenting om, men keiseren ble så imponert, og så
overbevist om Marcellos evner at han bad ham om å bli hans personlige rådgiver. Han ble tilbudt et slott i
Kärnten, hvis han ville bosette seg i Østerrike” (Parmann 1993 s 112).
162
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 75 av 154
Marcello Haugens kosmologi
I et lite skrift fra 1920 ga han i eventyrets form uttrykk for en forenklet utgave av Rudolf
Steiners synspunkter. Han sto svært nær teosofiens syn på alle religioners likhet. Steiner
mente Kristus-begivenheten var et avgjørende skille i verdenshistorien, men Marcello fikk
aldri den avklaringen for sin egen del. Han la vekt på hjertet og følelsen i sin fromhet og
mindre på tanken. Han mediterte og bad hver dag i den vesle kirken han bygde på Svarva.
Folk som traff ham, kunne fortelle om hans evner som åndelig veileder og at han alltid
hadde en avklaret ro som ga hans venner og besøkende god hjelp i deres søken etter avklaring
i eget liv.165
Hva slags evner?
En reportasje i Morgenbladet 20. august 1913 og en større artikkel over to nummer i
Hamar-avisen Demokraten, beskrives Marcello Haugens virksomhet. De følgende utdragene
fra Demokraten (skrevet av redaktør Monsen) formidler noe av hans oppfatning av egne
evner:
”-Ja, men nu går en hel del mennesker og taler om dette som den rene trolldom. –Åja, de ser jo
bare på de resultater de kjenner eller hører om, og forstår ikke årsaken. Det er kanskje ikke så
rart… Med mitt fysiske øye kan jeg ikke se annet enn det som fysisk er og som alle mennesker
kan se. Jeg kan jo ikke mer enn andre mennesker se tvers gjennom folk. Men de psykiske lover
følger sine egne veier, og det gjelder for alle mennesker. De personlige egenskaper jeg har i
okkult retning, er i virkeligheten hele menneskehetens felleseie og ikke noe som jeg er særlig
benådet med. Det er ikke noe overnaturlig, men forekommer jo mer eller mindre utviklet, og kan
også utvikles gjennom arbeide med seg selv og spesielt gjennom studium av de okkulte
vitenskaper” (Parmann 1993 s 99).166
En drukningsulykke i Sogndalselva i 1956 blir omtalt spesielt i boka som eksempel på
Haugens evner som synsk. Han lokaliserte stedet hvor den druknede hadde havnet etter at
letemannskapene etter mye leting ikke kunne finne ham167.
Parmann skrev sin bok etter å ha vært med i research til et program om Marcello Haugen
som ble sendt i NRK TV høsten 1973. Der deltok to leger som hadde hatt mye kontakt med
Marcello. De kunne begge to fortelle at han hadde sendt dem folk med beskjed om hva som
165
Parmann 1993 s. 153
”Vi har ikke rett til å benekte en ting bare fordi vi ikke forstår den. De innrømmer vel at 2+2=4? Ja vel,
men det var det jo før vi visste det også. Man bør være varsom overfor de psykiske fenomener som man ikke
kjenner. Ikke bare spørre efter resultater og se mer eller mindre tolerant på dem, men søke efter den indre
sammenheng. Så forstod man mer, og så forstod kanskje intelligente mennesker også meg. Jeg står jo bare ved
begynnelsen av en lang utvikling som hele menneskeheten er med i” (Ibid s 101).
167
Ibid s 174-175
166
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 76 av 154
feilte dem, og at det viste seg å stemme ved røntgen eller andre undersøkelser. Han var alltid
påpasselig med å sende mennesker til lege, men ofte med helt presise diagnoser som ikke i
utgangspunktet var vanskelige, men som leger ikke hadde funnet ved første undersøkelse.
Det er fristende å peke på Dosseys hypotese om non-local mind. Evne til å se
sykdomstilstand inne i kroppen som leger ikke finner eller å se druknede personer 50 mil
unna, er en utfordring for vår forståelse. Jeg synes også Haugens utsagn som er referert
ovenfor, peker på en forståelse som ligner på Dosseys, om enn uttrykt med andre ord.
Frank Olsvik – bondegutt, journalist – og healer
Frank Olsvik, født 1940, forteller i sin bok ”Tvil, tro og helbredelse”168 om sin oppvekst i
Nord-Trøndelag med hardt kroppsarbeid og små kår. Han får utdannelse og blir journalist
med god karriereutvikling. Han forteller så om manglende motivasjon i jobben og behov for å
finne en ny retning i livet. Dette fører ham til Spania hvor livet blir snudd opp ned etter
lesningen av Randi Oleruds bok ”Flamme til liv”.169 Han blir minnet om sine evner som
helbreder og legger hendene på en kvinne som blir helbredet og frisk fra en alvorlig MStilstand. Senere, tilbake i Norge, blir det en viss oppmerksomhet om ham som resulterer i
oppslag i NRK-radio og i ukepressen. Han får deretter en veldig pågang av folk som søker
hjelp, og sier opp jobben som journalist og tar imot syke til behandling på heltid med sin kone
som assistent og ”forværelse”.
Etter hvert kommer han over vedisk visdomslitteratur og blir preget av en buddhistisk
filosofisk- og religiøs forståelse. Også innen Krishna-bevegelsen fortsetter han å bruke sine
helbredende evner.170 Han beskriver også motstand, bakvaskelse og angrep både i sin praksis
som healer i Norge og i Krishna-bevegelsen i bl.a. London og Frankrike.
Opplevelser i barndom og ungdom
Denne spennende historien er også interessant blant annet fordi forfatteren refererer sine
inntrykk fra tidlig barndom da han ble vitne til at faren ble hjulpet ved flere anledninger av
helbredere hjemme i Trøndelag. Faren var sanndrømt og fortalte gutten om sine erfaringer.
Han fikk en gang varsel om at båten han var på skulle forlise, og D/S Luna gikk under slik
168
Olsvik 1991
Olerud 1979
170
Dedikasjonsteksten foran i boken lyder: Denne bok er tilegnet Den Allmektige Gud, Krishna, Gudhengivne verden over og innenfor alle religioner, samt de mange som søker meningen med livet.
169
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 77 av 154
han hadde detaljert hadde ”sett” natt til 4. juledag 1939.171 Faren ble også skadet hardt ved et
par anledninger og ble helbredet hos to ulike helbredere i Trøndelag.172
Frank Olsvik selv opplevde også å bli varslet og ”holdt” av uforklarlige krefter da han løp
på en av sine mange treningsturer og holdt på å skade seg alvorlig i et fall.
Helbredende evner
Han må også i voksen alder ha vært påvirket av minnene om farens bruk av helbredere. Det
var etter å ha lest en bok, han fikk nødvendig inspirasjon. Olsvik beskriver tre hendelser der
han opplevde at tre av hans nærmeste ble helbredet av alvorlige plager etter at han hadde bedt
for dem, uten å si fra eller informere om det. Han ble tilskyndet til å gjøre det etter å ha lest en
bok av en finsk fylkeslege (Luukanen) som omhandler hvordan forbønn kan gi helbredelse.173
Men det var ikke før han i Spania fikk låne en bok av Randi Olerud174 at ting virkelig
begynte å hende. Da han første gang prøvde metoden, ble hans kone frisk av en kraftig og
iherdig urinveisinfeksjon.175 Han opplevde at kona ble frisk etter at han hadde gitt henne
healing ved håndspåleggelse etter en metode Olerud beskrev i sin bok. Pasienten og Frank
Olsrud var begge svært overrasket og overveldet over det som skjedde med henne.176
Etter at han noe senere begynte å gi healing til en kvinne med MS, følte han at han var på
tynn is, og kjente seg motløs og nedfor. Samme kveld forteller han at han og kona opplevde
en visjon med lys og en indre stemme som fortalte ham at han var helbreder og skulle
fortsette arbeide med kvinnen – og at hun ville bli frisk.177 Denne opplevelsen ble en slags
171
Olsvik 1991 s 25
”Sommeren 1956 fikk en av våre naboer besøk av en sambygding fra Jøa, en kvinne i sekstiårene. Det ble
sagt at hun hadde helbredende evner, og far sendte bud etter henne. Jeg husker den lille kvinnen med de kvikke
øynene som kom inn i kjøkkenet. Hun ble med far på et annet rom. Jeg spurte om å få være med og fikk lov til
det. Far satte seg på en stol, og håndspåleggeren la sin høyre hånd over bakhodet hans. Så beveget hun hånden
langsomt nedover hodet og førte den ned i pannen og ut mot nesen. Fra den dag var fars hodepine borte, og jeg
kunne høre mer på radio. (…) Håndspåleggeren hadde kurert ham mens jeg så på” (ibid s 24)
173
Boken refereres til som ”Det finnes ingen Død” 1983 i teksten, men gis ingen videre referanse i
bibliografien (Ibid s 37 ff)
174
Olerud 1979
175
”Boken beskriver også åndelig helbredelse generelt og inneholder blant annet et intervju med en annen
engelsk healer, Bob Moore, som ga forfatteren et innblikk i hva som skjer med den som får behandling av en
håndspålegger. Bob Moore skisserte også opp de mange forskjellige nivåene i healing, hvilke energier den
enkelte kan kanalisere og formidler videre til syke mennesker.
Jeg fikk en merkelig følelse da jeg leste Randi Oleruds bok. Den var svært detaljert nesten for detaljert for en
vanlig leser. Her sto det hvordan St. George hadde brukt sine hender. Den høyre hånden hadde han holdt på
pasientens hode, den andre holdt han om den venstre hånden hennes. Jeg følte boken var skrevet som
instruksjonsbok for meg, og at de samme kreftene som St. George kanaliserte, også gikk gjennom meg” (ibid s
35)
176
Ibid s 36
177
”Plutselig skjedde det noe eiendommelig. Begge stuene ble opplyst av et hvitt, klart lys. Det økte i
intensitet og fylte til slutt begge stuene. Det som var merkelig, var at lyset ikke kastet skygge. Tove så opp fra
172
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 78 av 154
initiasjon og behandlingen videre ga sjokkerende, og gledelige resultater. Nytt vev ble bygget
opp og kvinnen ble frisk etter 22 års MS-sykdom.178
Hva er dette?
Olsvik praktiserer håndspåleggelse slik han leste det referert i Randi Oleruds bok. I hennes
bok beskrives det hvordan helbrederen St.George arbeider. Hun gjør også rede for hvordan en
annen helbreder (Bob More) forklarer hva som skjer i hans helbredervirksomhet. Visjonen
Olsvik opplevde, ga ham overbevisning om at han gjorde det rette, og at han skulle fortsette å
formidle helbredelse slik han hadde lært i Randi Oleruds bok.
Det fascinerende med Frank Olsviks fortelling er at han er åpen for helbredende krefter og
ser dem utfolde seg i praksis både hos sin far og andre i egen familie. Han er åpen for at ”noe”
virker, og prøver det ut selv. Han har tydeligvis både intuisjon og mot til å følge denne
intuisjonen. Dermed blir han en kanal for helbredelsen som skjer for øynene på ham – uten at
han kan forklare eller gjøre rede for hva som foregår.
Det ingen tåler å høre
Olsvik trykker på et ømt punkt når han forteller om hvor umulig det var for ham å fortelle
om lysopplevelsen til noen. Han opplevde at det ikke var rom for å snakke om slikt uten å stå
i stor fare for å bli stemplet som sinnssyk. Det var ikke før han bekjente seg til Krishna at han
gikk ut med opplevelsen, fordi han tolket det i lys av kunnskap han fikk fra vedisk visdom i
skriftet ”Srimad Bhagavatam”.
Han viser til hvordan prester offentlig setter spørsmål ved validiteten av Johannes
Åpenbaring og at folk som snakker om engler og visjoner fra åndsvesener like gjerne blir
tilbudt medisiner som interesse og forståelse! Kanskje burde en være noe mer ydmyk når
forskningen viser at 3% av den ”friske” delen av befolkningen hører stemmer.
Det er grunn til å spørre om det med nødvendighet er en patologisk tilstand hvis en
opplever noe lignende som beskrives i Bibelen: Det hvite lyset som følger åpenbaringer av
den oppstandne Kristus og Guds engler.179
skrivebordet; hun satt og skrev hjem til Liv og Agni, som bodde i leiligheten vår i Porsgrunn. Hun så på meg
med store øyne over det som skjedde. Ingen av oss sa noe. En behagelig ro bredte seg over oss begge. Følelsen
jeg hadde hatt overfor Aud og behandlingen forsvant, og det hvite lyset tok til å gi meg beskjeder som også Tove
fikk, viste det seg senere. Vi hørte ikke stemmer; det var som om meldingene ble gitt oss telepatisk. Jeg ble
fortalt at jeg hadde helbredende evner, og at det var en Guds kraft og at jeg skulle stole på den. Aud kom til å bli
frisk, sa lyset” (ibid s 49).
178
Den detaljerte beretningen finnes på s 45-63 i Olsvik 1991
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 79 av 154
Oppsummering
Marcello er en klassisk representant for de klarsynte. Han kunne diagnostisere ved et blikk,
gjennom en telefonsamtale eller etter et brev. En type intuitiv kunnskap blir tilgjengelig og
kan ”leses”. Beskrivelsen går igjen hos alle klarsynte jeg har studert i forbindelse med dette
prosjektet. Graden av nøyaktighet varierer fra klarsynt til klarsynt og kan variere over tid.
Men det ser ut til at de har en evne til å ”logge på” en kunnskapskanal som gir tilgang til det
de ser. Sylvia Browne beskriver fenomenet på en morsom måte:
“Jeg ga en gang en lesning for en helt skjønn, velstelt kvinne som jeg gjettet kunne være
bedriftsleder eller kanskje butikksjef i en elegant motebutikk. Hun ønsket å snakke om karrieren
sin, og spurte hva jeg så. Tenk deg hvor vanskelig det var for meg å godta, og ikke minst si høyt,
det første svaret jeg fikk: ”Du driver med oppdrett av meitemark.” Livet mitt er helt avhengig av
at jeg blir tatt på alvor, og nå skulle jeg altså se denne kvinnen inn i øynene og si: ”Du driver med
oppdrett av meitemark.” Men jeg er ikke i noen posisjon der jeg kan gjette meg til hva Gud
mener, så jeg fortalte henne nøyaktig hva jeg hadde hørt. Til min store overraskelse svarte hun
lett henslengt: ”Ja, det gjør jeg”, som om hun gikk ut fra at jeg hadde dusinvis av
meitemarkoppdrettere blant klientene mine” (Browne 2005 s. 86)
Vi har sett at folkelige begreper om helse og helbredelse omfatter synske folk og helbredere
og at de blir oppsøkt av mange som trenger noe mer enn de får i det offisielle helsesystemet.
De to kloke vi har studert nærmere, har noe ulik praksis og til dels ulik forklaring på hva som
skjer når de hjelper folk. Begge ser ut til å kontakt med et usynlig og mystisk nivå som gir
informasjon og formidler energi. På en intuitiv og mystisk vis ”ser” de og formidler via
funksjoner som vi ikke har gode begreper for å beskrive.
Jeg tror at Frank Olsviks opplevelser ikke er så ulik en tradisjonell afrikaners opplevelse i
møte med misjonærer fra vesten. Hans opplevelser av ekstraordinære manifestasjoner i verden
blir avvist som ikke eksisterende fordi de ikke har noen plass i verdensbildet til tilhøreren.
I lys av Hieberts modell kan vi kanskje si at begge fornemmer – og kommuniserer med
Guds usynlige, skapte verden hvor ånder, engler og makter eksisterer parallelt med det
synlige skaperverket.
179
”Mange har opplevd et hvitt lys når deres kjære går bort. En av mine pasienter fortalte at da hennes far
døde, satt moren ved sykesengen hos sin mann. Plutselig hadde han trykket hånden hennes, som for å ta farvel.
Et hvitt lys bredte seg over ham, og han var død. (..) En kvinne i syttiårene berettet for meg at et av barna hennes
døde som liten. Hun hadde også sett det hvite lyset, og fikk derfor styrke til å overleve sorgen. I vår
endimensjonale tilværelse, der vi utelukker et liv etter døden, en evig, åndelig sjel, blir det frykten for fremtiden,
for sykdom og død som dominerer oss…” (ibid s 52).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 80 av 154
Sjamanisme
Sjamanisme er et fenomen som hører til mange folkeslags religiøse praksis. Selve begrepet
er ifølge Britannica, er fra Mansi-folket som er et av flere vest-sibirske stammer med finskugrisk språk. Ordet betyr den som ser og betegner sjamanens evne til å formidle kontakt med
den usynlige åndeverdenen. Sjamanen kan hjelpe sitt folk med helbredelse fra sykdom og har
ofte evner som klarsynt. Fenomenet er kjent over hele verden men ser ut til å være knyttet
først og fremst til folk som lever tett på naturen og er avhengig av den i sitt daglige liv.
“It is generally agreed that shamanism evolved before the development of class society in the
Neolithic Period (New Stone Age) and the Bronze Age, that it was practiced among peoples
living in the hunting-and-gathering stage, and that it continued to exist, somewhat altered, among
peoples who had reached the animal-raising and horticultural stage” (Fra Britannica).180
Det har ingen interesse for meg i denne sammenheng å gå inn i diskusjonen om hva som
avgrenser de ulike aspektene ved sjamanisme, og om hvor i verden den finnes i sin
opprinnelige form. Her vil jeg vise hvordan mennesker på helt forskjellige steder i verden har
kommunisert med en usynlig åndeverden og at spesielt utrustede personer har hatt evnen til å
formidle kontakt med denne. Vi skal nå lytte til noen moderne mennesker som forteller om
sitt møte med sjamanismen.
Hjerneforskeren som ble sjaman
Alberto Villoldo var en av de mest lovende forskere på sitt felt. Han hadde allerede som 25åring sitt eget laboratorium og var den absolutt yngste kliniske professor ved San Francisco
State University. Hans gruppe jobbet med å finne mulige sammenhenger mellom teknikker
fra energihelbredelse og en eventuelt tilhørende hjernefunksjon. De påviste at hjernen utskilte
mer endorfiner som resultat av behandlingen, men Villoldo var ikke fornøyd. Han hadde
ingen anelse om hvordan hjernefunksjon og helbredelse virkelig hang sammen – og han
kunne ikke hjelpe folk til å bli friske fra livstruende sykdom.
”Men uansett hvor omhyggelig vi undersøkte hjernevevprøvene, glapp sinnet unna. Jo mer jeg
lærte om hjernen, jo mer forvirret ble jeg når det gjaldt sinnet” (Villoldo 2001 s 24).
180
"shamanism." Encyclopædia Britannica. 2005. Encyclopædia Britannica Premium Service
http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9109509 . [Oppslag 8.3.2005]
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 81 av 154
Han mente sjamanene i Sør-Amerika kunne vise vei, og han sa opp jobben og dro. ”Jeg
måtte finne et system som var større enn hjernens nettverk av nevroner. Jeg ville lære
hvordan jeg kunne programmere systemet”181.
Han beskriver sin reise og hvordan han ble kjent med sjamaner og healere i ulike deler av
Sør-Amerika. Med virke i ulike deler av landskapet (ved havet, i skogen eller på fjellet) fant
han ulike teknikker og ulike måter å jobbe på. Men det han så og lærte var hinsides hans
tidligere erfaringer som lege og forsker. Han var med på et rituale der sjamanen hjelper en
døende misjonær til å komme over ”til den andre siden”. Medisinmannen ga først Villoldo et
støt i pannen ”for å åpne det tredje øyet” slik at han kunne se. Så beskriver Villoldo hvordan
den døende blir hjulpet ved behandling av chakrene med sirklende bevegelser og at sjelen blir
synlig som et lysskjær 6-8 cm over kroppen. Når den døende åndet ut, forsvant sjelen synlig
ut og forente seg med en uformelig, melkeaktig substans som svevet over hjertet hennes, over
halsen og hodet, – for deretter å bli usynlig182.
Senere opplevde han å se en kvinne bli helbredet av plager som ble sagt å komme fra
hennes brors hvileløse ånd. Den døde broren ”visste ikke hvor han skulle” og healeren viser
vei. Her opplevde Villodo at healerens energifelt gjorde ham selv synsk, slik at han kunne se
det ”usynlige” når han sto nær sjamanen. I fjellene møtte han en kvinne som når som helst
kunne ”gå inn i et dyr” og ta over styringen av for eksempel en kondor og fly dit hun ønsket.
Hvordan kan det forklares?
”En dag fortalte hun meg at hemmeligheten ved å skifte form lå i en viten om at du var av samme
stoff som alt annet i universet, verken mer eller mindre. Når hver eneste celle i deg forsto at du
var nøyaktig lik alt annet, ikke av større betydning enn et insekt, ikke av mindre betydning enn
solen, da kunne du forandre deg til en hvilken som helst form du ønsket, enten det var en kondor
eller et tre” (ibid s 49).
En lysverden, full av kraft
Villoldo oppdager at sjamanene i Sør-Amerika har de samme begrepene om energi og lys
som østlige mystikere. Han tolker det slik at mennesket er et energetisk vesen med ”synlige”
energifelter rundt kroppen. Det er et universelt fenomen som hører mennesket til.
”Rett over hudoverflaten stråler et gyllent lys som strømmer gjennom akupunkturmeridianene.
Mellom huden og overflaten av energifeltet danner det seg virvelstrømmer av lys. Dette
reservoaret av livskraft er levende energi som er like uunnværlig for helsen som oksygen og
blodets næring. Det er de lysende energifeltets energier, livets reneste og mest verdifulle
181
182
Villoldo 2001 s 27
Ibid s 28-31
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 82 av 154
drivstoff. Når reservene i det lysende energifeltet tappes under sykdom, miljøforurensning og
stress, blir vi syke. Vi kan sikre helse og vitalitet og øke antall aktive, friske år ved å etterfylle
dette viktige drivstoffet” (ibid s 55).
Han hevder at alt levende er bygd opp ved lyset og energien. Solen sørger for plantenes
vekst i fotosyntesen og han viser til at subatomære partikler kan bestemmes som både
partikler og bølger på samme tid. Verden er gjennomtrengt av energi. Dette er utgangspunktet
for Villoldos utvikling av en metode for helbredelse. Han bruker innsikt fra sitt klassisk
medisinske studium sammen med impulsene og lærdommene han har fått fra sjamanene og
utvikler sin egen energimedisinske metode.
Lysfenomenene som blir beskrevet rundt Kristus, Buddha og andre hellige, mener han er
faktiske manifestasjoner av den energien som utfolder seg særlig sterkt hos noen. Men alle
mennesker er omsluttet av et energifelt som defineres og beskrives i relativt stor detalj, slik vi
også har sett det hos teosofene og hos andre innenfor den alternative, energetiske medisinen.
Sjelens anatomi beskrives ved å postulere fire lag i det lysende energifeltet. Villoldo
framstiller det som en analogi til jernfilspon påvirket av en magnet. På skolen har de fleste av
oss sett mønstrene som lages når magneten nærmer seg jernfilsponene under en glassplate.
Analogt med dette bildet mener han klassisk legevitenskap handler om å berører og flytte
”sponene” med fingeren. Vi vet fra skoleforsøket at sponene kommer tilbake til mønsteret
som resultat av magnetismen. Legevitenskapens korrigeringer med kirurgi og kjemi vil
derfor, slik Villoldo ser det, bare være av kortsiktig hjelp. Slik mener forfatteren sykdom kan
sees som en forstyrrelse i energiens felt, og at det er en forstyrrelse resulterer i sykdom i det
fysiske legeme. 183
Lysenergien fra det enkelte menneske synes å avta et par meter fra kroppen. Men på samme
måte som energien stråler ut fra solen – eller som den generelle bakgrunnsstrålingen stadig
stråler, slik forestiller Villoldo seg at kroppens energifelt også stråler uendelig ut i rommet.
Slik kan han si at alle mennesker er forbundet med hverandre og med det store energien i
183
”Hvert enkelt lag sies å omfatter en spesiell energikvalitet. Det ytterste laget omfatter energien som nærer
den fysiske kroppen. Laget innenfor omfatter energier som bevarer vår mentale og følelsesmessige utholdenhet.
Innenfor dette laget kommer de finere psykiske energiene og nærmest huden ligger de aller fineste energiene –
våre åndelige drivstoffreserver. Den mytiske litteraturen henviser til disse lagene som ”forfinede legemer”. (…)
Det lysende energifeltet inneholder fullstendig oversikt over alle våre personlige og nedarvede minner, over alle
tidligere traumer, til og med smertefulle sår fra tidligere liv. Disse arkivene, eller avtrykkene, er lagret i farger og
følelsesintensitet. Avtrykkene er som sovende dataprogrammer som tvinger oss mot væremåter, forhold, uhell og
sykdom som kopierer den opprinnelige sårede følelsen når de vekkes. (…) Det lysende energifeltet inneholder en
mal over hvordan vi lever, hvordan vi eldes, hvordan vi helbredes og hvordan vi kommer til å dø…” (ibid s 5758).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 83 av 154
verden.184 Denne energien har eksistert fra begynnelsen og er bare et aspekt av den store
skaperenergien i verden. Når kroppen vår dør, går energien tilbake til sitt opphav, men
fortsetter så å ”manifestere seg i tiden ved å skape nye fysiske kropper i liv etter liv”.185
”Jeg oppdaget at sjamanens vei var en vei full av kraft, av direkte kontakt med åndens kraft. Jeg
hadde aldri før opplevd kraftens vei. I min kristne oppdragelse hadde jeg lært å be og kunne
sitere Fadervår feilfritt. Senere studerte jeg meditasjon. Både bønn og meditasjon er en viktig del
av livet mitt også i dag, men kraftens vei er annerledes. Den krever en direkte opplevelse av
ånden i åndens eget domene, i uendeligheten. Stor helbredelse skjer når vi kommuniserer med de
kraftfulle energiene i lysverdenen. I denne prosessen kaster du ditt begrensede livs identitet og
opplever en grenseløs enhet med skaperen og skapelsen” (ibid 34).
Boken gir en detaljert innføring i metoder som jobber med energien i mennesket både når
det gjelder sykdom og overgang til døden. En vesentlig del av bokens sluttdel behandler
problemene knyttet til ”invaderende ånder”. Villoldo forklarer en slik ånd som en avdød som
ikke har funnet fred, og som er forvirret. Noen av disse åndene vet ikke at de er døde og
knytter seg til folk som står dem nær. Slike knytninger kan oppleves som tyngde, depresjon
eller annen sykdom186.
Her er det forbløffende likhet i tankegang med den pentekostale helbredelsespredikanten
Hunters tanker om sykdomsånder og viktigheten av å identifisere og drive ut disse. Villoldo
ønsker å hjelpe åndene over til lysets rike på den andre siden. Hunter og Åleskjær snakker om
utdrivelse slik Jesus gjorde det, og knytter åndene til demoniske og onde krefter.
Villoldos vei til sjamanistisk innsikt gikk fra en akademisk interesse og frustrasjon over
ikke å få tak i sammenhengen mellom ånd, kropp og sjel. Hans grundighet og systematikk
viser seg også klart i hans bok. Han har etablert en skole for mennesker som vil lære å
helbrede ved hjelp av det helbredende lyset. Det er spennende å se hvordan de jobber på The
Healing Light Body School, og det er interessant materiale å finne om mannen og hans virke
på nettstedet deres.187
Fra psykose til helbredelse og visdom
Jeg fikk høre om Jan-Magne Sørensen via en god venn som jobber innen psykiatrien. Som
en sjelden kuriositet i deres profesjonelle sammenheng ble en mann med yrkestittel ”Sjaman
og vismann” brukt som foredragsholder. Tema var ”stemmehøring”, et fenomen som er svært
184
Ibid s 51
Ibid s 54
186
Ibid s 201ff
187
Dr. Alberto Villoldos hjemmeside: www.thefourwinds.com [Oppslag 8.3.2005]
185
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 84 av 154
vanlig innen psykiatrien men også i normalbefolkningen. Hvor en skal sette grensen for
sykelig/psykotisk tilstand og akseptabel stemmehøring, er et interessant tema. Vi skal la det
ligge her, men jeg viser til Frank Olsviks erfaringer som er referert ovenfor.
Sørensen er ekspert på stemmehøring fordi han selv har vært gjennom tunge psykoser hvor
visjoner og stemmer har plaget ham sterkt. Han forteller selv levende om hvordan han siden
1994 har gått inn og ut av psykoser og fått en behandling av hjelpeapparatet som er både trist
tankevekkende. Til slutt ble han sittende tungt medisinert uten livslyst og uten følelse av
mening. Han tok en beslutning, og bestemte seg for ikke å vende tilbake til sykepleieren som
ga ham de nødvendige sprøytene for å holde visjoner og stemmer på avstand. Han bestemte
seg for å ville sloss mot stemmene.188
Jan-Magne Sørensen er antakelig en spesielt rikt utrustet person som kunne gå løs på en slik
oppgave. Han hadde tidlig fått en fornemmelse av at han hadde spesielle evner og at hans liv
skulle bli til betydning for andre. Han hadde følelsen av at han hadde noe å formidle. Men han
vek tilbake og bukket under for negative stemmer og onde krefter. Han skjønte at
medisinering ikke var veien til et verdig liv, og bestemte seg for å ta opp kampen på
egenhånd.
På hjemmesidene beskriver han litt av prosessen, men går ikke videre inn på den faktiske
kampen han hadde mot ”demonene”. Siden jeg forteller dette i annen hånd, kan jeg ikke gå i
detaljer. Men han fortalte at han så uhyggelige vesener som utelukkende ville ødelegge ham.
Han opplevde å bli angrepet med spisse stokker som ble drevet gjennom ham, og han hadde
en rekke andre uhyggelige visjoner. Visjoner som for ham var bitter og ond virkelighet. Han
kjempet mot kreftene med positiv visualisering og maktord og mantraer.
”Så våren 2001 lokket jeg fram det psykotiske spøkelset i meg og begynte å temme det. Jeg
forstod at det som spøkte og fikk meg ut av kontroll, var min egne frykt. Jeg brukte mantra og
aggressiv positiv roping for å bli kvitt frykten. (Positiv roping er for eksempel å rope ”JEG ER
FRISK!!!” ). Denne ropingen fikk det til å bruse i hele kroppen, og jeg kjente at frykten og
avmaktsfølelsen gikk over i en følelse av mektig handlekraft og kjærlighet til meg selv.
Jeg tok det fulle ansvar for min lidelse og livssituasjon på alle plan. Dette ansvaret ga meg makt
over mitt eget liv.
Noen av mantraene jeg brukte var slik: Jeg er trygg. - Jeg er sunn, frisk og guddommelig sterk. Jeg er perfekt. - Takk for at jeg er i perfekt orden og balanse. - Takk for at min kropp, mitt sinn
og min sjel skaper sammen i harmoni og forening (ibid nettsiden “Foredrag”).
188
Jan-Magne Sørensens hjemmeside: www.jeg-er.no [Oppslag 8.3.2005]
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 85 av 154
Når han nå (mars 2005) har kommet seg gjennom psykosene og kjenner at livet er godt å
leve, knytter han det til den bevisstheten han har fått om å være knyttet til den store
livsenergien. Han opplever å være ”balansert i en høyere bevissthet og har en bedre
forståelse av livet. Jeg kjenner nå at livsenergien strømmer gjennom hver celle i min kropp”
En sjaman våkner
Litteraturen beskriver sjamaner som må gjennom en eller annen krise for å bli modnet til sin
oppgave. Sørensen beskriver sin vei gjennom psykosene som en slik oppvåkningsprosess der
han blir klar over sine evner. Fra å være en vilje- og retningsløs geleklump på sterke
medisiner, står han nå fram som motivator, coach og kursholder.
”Jeg har rodd i land den ene psykosen etter den andre, helt på egen hånd. Det var et kolossalt
energikaos som måtte ordnes. Eller for å si det på en annen måte – jeg lærte meg å harmonisere
kropp, sinn og sjel. Psykosene ga meg en flerdimensjonell (sic) forståelse, og jeg fikk testet ut
sjaman-teknikker og bekreftet for meg selv at de virker i praksis. De første årenes motstand og
strev har gjort meg sterk og har gitt meg kraftige helbredende evner. Jeg er i dag dypt takknemlig
for disse evnene og erfaringene. Har ved dette hjulpet meg selv ut av lidelsen og det som "store
deler av vitenskapen" har dømt som umulig: nemlig å helbrede det som ble kalt "kronisk
sykdom". Disse erfaringene har gitt meg storslagen innsikt. Som nevnt over har jeg ved dette gått
over fra å være såret til healer” (ibid nettsiden ”Sjaman-healer”).
Min venn opplevde Sørensen som en sterk og nærværende person med kraftig utstråling.
Han satte ord på erfaringer som ikke ellers er så enkle å håndtere i psykiatrien og åpnet et
landskap som inneholdt andre fenomener enn fagspråket har i sin begrepsliste.
Forbilder og praksis
Sørensen har valgt et ambisiøst navn på hjemmesidene sine. ”Jeg er” har en
assosiasjonstyngde som gjør det nesten pinlig stort og pretensiøst. Men Sørensen har
antakelig sitt på det tørre. Han vil si at healingkreftene han ”tapper av” nettopp er den
universelle skaperkraft og livskraft. Og da kan han kanskje driste seg til å bruke det navn som
jødene fikk åpenbart som sin guds navn.
Selv om han framstår som sjaman og healer, er han også klar på at hans kurs handler om å
mestre livet, jobben og det daglige. Derfor har han også opparbeidet seg kompetanse i
Neurolingvistisk Programmering (NLP).189 På denne måten kan sjamanen Sørensen også
189
Den teknikken er kanskje er mest kjent fra idretten der Stein Johnsen snudde opp ned på treningsmetodene
for padlerne på 70-tallet etter å ha gjort det samme for det norske skøytelandslaget . En tapergjeng ble vendt til
vinnere og Norge har siden vært en av verdens beste nasjoner i grenen. Senere har Willy Railo, søstrene Ihlen og
andre kommet til og stimulert arbeidet videre, blant annet med suksesser som Johan Olav Koss og Ådne Søndrål
(han som ”alltid” falt i siste indre på 1500m inntil han fikk hjelp til å ”reprogrammere” hodet..)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 86 av 154
bruke metoder som er ”ufarliggjort” og til dels trivialisert gjennom motivasjons- og coachingbransjen, sammen med sine mer eksotiske og spektakulære teknikker.190
NLP er et instrument som kan brukes til mye. Å mestre livet og finne fokus og retning kan
ta ulike spor. La meg gjøre en liten sving til idrettens verden. Padleren Egil Søbye har et lass
medaljer fra OL, VM osv med landslaget i kajakk, både firer og toer. Han har gjort det til et
svært godt levebrød å holde seminarer191 om hvordan en ”lurer den dumme hjernen” til å
gjøre det vi vil. Idretten som er ekstremt målrettet og resultatstyrt, har naturligvis særlig nytte
av å kunne bruke slike teknikker effektivt. 192
Her skiller sjamanen seg fra motivasjonsguruen: Hva er målet med øvelsene og teknikkene
vi arbeider så hardt for å mestre? Sørensen sier ovenfor at ”-jeg tok det fulle ansvar for min
lidelse og livssituasjon på alle plan. Dette ansvaret ga meg makt over mitt eget liv.” Så blir
det et spørsmål om hva en bruker denne makten til…
Salmaker og sjaman
Britt-Marie Dalsbecker193 og hennes mann driver salmakeri i Sverige. For noen år siden
kombinerte de en tur til Arizona med å lete etter gamle sadler som de kjøpte opp og tok med
til restaurering og salg hjemme. Dette ble begynnelsen til en reise på flere plan. Boken Det du
inte kan undvika beskriver utviklingen av intuisjon og bevissthet om sine evner og
egenskaper. Fortellingen beskriver en kombinasjon av klarsyn, sterk intuisjon og en
fornemmelse av verden som energi. I bokens siste del beskrives hvordan et gammelt hus som
var hjemsøkt av spøkelser ble renset. Dalsbeckers fortelling er bidrag til en fortelling om
hvordan tidligere inkarnasjoner henger sammen med dagens virkelighet.
190
”Jeg er utdannet tømrer og kjemiingeniør. Jeg har gått kurs i sjaman-healing hos Eirik Myrhaug Jerpe, har
lært reiki-healing, og gått personutviklingskurs hos indianermedisinmannen Paul Rickards. Har lest og testet ut
personutviklings-metoder beskrevet av Willy Railo, Bjørn Ringom, Neal Donnald Walsch, Deepak Chopra,
Jane Roberts (Seth), Alberto Villoldo med flere. Fra dette materialet har jeg plukket ut det beste og satt det
sammen til et helt særegent og unikt materiale. Jeg tilegnet meg teknikker som min sjel har brakt fram til min
bevissthet fra den store kilden. Egentlig har min sjel visst alt sammen hele tiden. Vår sjel vet alt og kan alt – vi
trenger bare å gjenerindre det. Men den aller viktigste forståelsen kommer av livserfaring - det er ved å erfare
man virkelig forstår. Dette videreformidler jeg nå i mine kurs og foredrag (ibid s ”Intro”).
191
Jeg hadde selv gleden av å høre Egil Søbye på et spesialseminar for Ekspressgruppa i Sportsklubben RYE
11.3.2004. (Så kan vi undres på om det var en av grunnene til at laget klarte ny rekord på Den store styrkeprøven
Trondheim-Oslo et par måneder senere: 13t36m..)
192
Boken ”Det sitter mellom ørene” selges på hans seminarer og presenterer noe av materialet han bygger
sine foredrag på. Gjennomgangstonen er at det ikke er tillatt å tenke negativt: Avslør og forsterk det som er bra!
Unngå å markere det som går galt! Etter å ha opplevd Egil Søbye, og deretter lest hans bok, satt jeg igjen med en
litt ubekvem følelse av enøyd fokus, robotaktig regime og jag etter prestasjoner. Da jeg ga boken i presang til en
god venn, følte jeg behov for å la den følges av en advarsel. Grunnen tror jeg må være at jeg ble sittende med en
følelse av at hovedmålet var prestasjonen i seg selv. Idrettens mål er fascinerende og oppnåelsen av dem er
berusende og fantastisk både for utøver og tilskuer. Boken, og foredragsholderen, maktet ikke å formidle til meg
at askesen og de utallige timenes terping må ha noe mer ved seg enn ”bare” å være midler for å nå et mål.
193
Dalsbecker 2002
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 87 av 154
Gjennom en lang rekke ”tilfeldigheter” beskriver forfatteren hvordan hun blir ”ledet
gjennom en utvikling” hvor hun finner fram til et mer autentisk liv, åpner opp for ukjente
sider ved tilværelsen og blir dermed i stand til å kunne hjelpe andre. Vi får være med sterke
møter med indiansk kultur i Arizona. Hun forteller om en opplevelse av hvordan hennes
”kraftdyr” viste seg for henne. Dette fører til at hun blir innviet og fikk sitt navn Wind Song
Coyote. En egen seanse med en dyktig sjaman fører til at forfatteren får hjelp til å komme
videre i sin egen utvikling. Målet med livet blir, slik hun ser det, å møte prøvelser som skal
frigjøre hennes iboende kraft og potensial:
“-Du klarar det här, sa han med låg, nästan ohörbar röst, du är på en shamanresa och kommer att
möta mycket i din väg som du måste övervinna för att frigöra din inneboende kraft. Endast
gjenom att stå emot de prövningar du utsätts för, kommer du igjenom det nålsöga som du
en gång valt att utmana. Det ligger i din karma och genom din inre önskan att prövas blir
det; DET DU INTE KAN UNDVIKA. Vad du än väljer, kommer vägen alltid att leda mot
den prövning som sår på tur” (Dalsbecker, 2002 s. 189 – utheving gjengitt som i boken).
Oppsummering
Veien fra vestkysten i USA til Rakkestad er ikke så lang som en forestiller seg.
Forestillingene som Alfrede Villoldo formidler i sine bøker og i sin undervisning ellers, er
meningsfull for alle som kjenner noe til alternativbevegelsens verdensbilde. Sjamanismen er
også en del av vårt lands religiøse geografi gjennom samefolkets tradisjonelle livsforståelse.
Sjamantrommen som Sørensen bruker, kan ha tegninger og symboler fra hele Nordkalotten.
Kontakten med kristendommen har også gitt tilfang til ikonografien. Jeg hørte at en forsker
hadde funnet tegning av Lasarus på en tromme. Han sto opp fra de døde, og har dermed vist
seg som en sjaman. Morton Kelsey har pekt på at det ville være interessant å se på
sammenhengen mellom sjamanisme og Jesu praksis som helbreder.194 Innen missiologien har
det også vært drøftinger om hvor nært evangelister og helbredere som for eksempel Yongi
Choo er knyttet til sjamanistiske forestillinger og teknikker.
Salmakeren og sjamanen fra Sverige henter sin inspirasjon fra gammel indiansk religion,
men vi ser at hennes erfaringer også omfatter spøkelser, tidligere liv og telepati. Hun bruker,
som sine indianske lærere, begreper som sjelevandring og karma.
194
“In fact, an important study might be made comparing the ministry of Jesus with that of shamanism, but
this is not the place for it. Those who are taken aback by his healing ministry and would disregard or excise it
from the New Testament record or from present-day emulation simply are ignorant of the experiences of healing
universally known – and in great numbers – in most forms of shamanism” (Kelsey 1973 s 51).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 88 av 154
Sjamanen er formidler mellom åndeverdenen og menneskene og bruker magiske ritualer og
redskaper for å oppnå kontakt. Her har vi et klart eksempel på mekanisk analogi i Hieberts
modell. Samtidig er det et sterkt samsvar med tilsvarende fenomener vi har sett både i folkelig
religion og medisin.
Jan Inge Sørbø utga i1988 en liten bok; Svar til en sjaman. Boka er et svært interessant
innspill i debatten om kirkens utfordring i det postmoderne og har gode observasjoner når det
gjelder kirkas og prestenes forsøk på å nå dagens mennesker. Sørbøs hovedpoeng er at Kirka
må finne tilbake til sitt særpreg. Slik kan en utfordre og møte sjamanens virke i det
”mellomrommet” som alt for mange i kirken har ”glemt”.
“..Sjamanen og det tidsbiletet han er ein del av, kastar kyrkja tilbake til heilt fundamentale
spørsmål. Kyrkja har hatt eit modernitetsproblem, og freista å tilpassa seg ”det moderne”. No
seier fleire og fleire at det moderne prosjektet, med framsteget som fane, er havarert. Det
historiske blir like interessant som det samtidige. I denne situasjonen får sjamanen ein sjanse,
med dei tusenårige tradisjonane sine. Men det gjer også kyrkja. Det er tid til å gå i seg sjølv og
finna sin eigen, djupaste identitet. (…) Difor blir kyrkja si oppgåve framover å bli meir religiøs, i
pakt med eigne tradisjonar. I postmodernismens alder må ein ikkje bli postmodernist, men
medviten om si eiga historie.” (Sørbø 1988 s. 114-115).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 89 av 154
New Age, teosofi og alternativbevegelsen
Musicalen Hair er velkjent og mange av oss har sunget med i Aquarius: When the Moon is
in the Seventh House. Vannmannens tidsalder er et begrep fra astrologien og innevarsler
ifølge dennes forståelse en periode der mennesket vil utvikle seg mot et høyere
bevissthetsnivå. Astrologien bygger på den forestilling at himmellegemenes plassering har
betydning for utviklingen på jorden og sier noe om ulike utviklingsfaser. Fiskenes alder har
vart i 2000 år, og er sagt å være jordens vår. Nå beveger vi oss inn i Vannmannens alder.
Fiskenes alder var kristendommens tidsalder. Vannmannens tid varsler en oppvåkning til ny
bevissthet i menneskeheten. En opplevelse av forening og kontakt med guddommen er
sentralt i dette bildet. Etter en bestemt plan utvikler menneskeheten seg framover mot et mål
av en annen verden..
Kjærlighet og forståelse og nedbygging av konflikter er perspektivene vi blir lovet, slik
sangen Aquarius også sier. Bevegelsen hadde et tyngdepunkt i studentmiljøet i California på
1960-80 tallet og fikk utløp i Flower power- og Hippie-fenomenet. En eksperimenterte med
bevissthetsutvidende stoffer som LSD, marihuana og hasjisj var i vanlig bruk. En viktig del av
impulsene til denne utfoldelsen kom fra buddhistisk og hinduistisk tenkning, ikke minst
gjennom yogier, vedisk filosofi og meditasjon. Påvirkningen skjedde ved at stadig flere reiste
til India og opplevde møte med guruer og kanskje levde i ashram i en periode. Mange møtte
hellige menn som reiste til USA og Europa på foredragsturneer. ”Alle” fikk møtte noe av det i
populærkulturen gjennom superstjerner som John Lennon og George Harrison i The Beatles.
Universitetsmiljøene tok opp tråden, og forfattere som Fritjof Capra og andre ble mye lest.
Det finnes en stor mengde stoff som gir innspill til å forstå de ulike strømningene i denne
fargerike og meget uensartede bevegelsen. Min oppfatning er at det er tilnærmet umulig å gi
et enkel og samtidig rimelig korrekt bilde av dette som med et samlebegrep er kalt New Age.
Men religionssosiologen Helle Hinge har skrevet en lærerik, liten bok195 der hun undersøker
Jes Bertelsens Veksthus-bevegelse i Danmark. Dette er, ifølge Hinge, New Age i en dansk
tapning, og boken gir innsikt i hvilke strømninger som møtes her. I vår sammenheng er det
spesielt interessant å se at Bob Moore, som var Randi Oleruds hjemmelsmann i forklaringen
av hva healing er, også er en viktig person i den danske utviklingen av New Age.
195
Hinge 1995
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 90 av 154
Teosofiens betydning
Teosofen Alice A Bailey var den første som beskrev den nye tidsalder som ”Vannmannens
alder”. Teosofisk selskap ble stiftet 1875 av Helena P Blavatsky etter påvirkning av de ulike
religioner som ble kjent i kjølvannet av kolonialismen og misjonsbevegelsene. Teosofien har
elementer av kristendom, hinduisme og buddhismen,og den er inspirert av mange andre
former for esoteriske og okkulte retninger. Noen vil hevde teosofien bygger på den
utviklingsforståelsen vi finner i darwinismen i sin oppfatning av religionenes utvikling.
Viktige inspirasjonskilder for teosofien var gnostisismen og nyplatonismen, som i 2.-4.
århundre e. Kr. skilte mellom den åndelige og fysiske verden og tolket den fysiske som ”ond”.
Målet var forening med det guddommelige. Teosofien sier at verden er uttømt av Det
absolutte – og så vender tilbake dit etter å ha kvittet seg med karmas virkninger gjennom en
rekke eksistenser i et reinkarnsjonsløp. Når en er kvitt karma (som gjør det nødvendig med
reinkarnasjon) blir sjelen værende i en mellomfase inntil den kommer til det Store Hvite
Broderskap hvor opplyste mestre befinner seg: Kristus, Buddha, Jomfru Maria og andre
mestere og hellige.
New Age er sterkt synkretistisk, slik vi har sett teosofien er det. Noen deler av New Agebevegelsen er også eklektistisk slik at deltakere opptas i et kjernefellesskap med kurs og
initiering. En amerikansk skribent har beskrevet det som en kjærlig sammensvergelse i et
nettverk som jobber for menneskehetens utvikling og framgang. Sammensvergelse er et
begrep fra Pierre Teilhard de Chardin som forsøkte å se et utviklingsforløp mot en stadig
større innsikt og harmoni i menneskeheten – i en guddommelig, kosmisk bevissthet. ”Den
guddommelige Kristus stod i den sammenheng som menneskehedens åndelige udviklings
endelige mål”196. I ulike New Age-skrifter finner vi også Maitreya som er en avatar av
Buddha. Kristi og Maitreyas gjenkomst vil være tydelige tegn på Vannmannens alder slik
teosofene ser det.
Energetisk menneskesyn og kosmologi
Ifølge tankegangen i New Age befinner menneskeheten seg på et lavere bevissthetsnivå, og
livsførselen og den globale krise er årsak til dette. Den nye tid vil komme som resultat av at
menneskeheten utvikler et helhetssyn og en harmonisk forståelse av balanse og sammenheng.
Holisme er et sentralt begrep i den nye tid.
196
Hinge 1995 s. 28
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 91 av 154
”At gøre mennesker hele kan altså ses som en helliggørelse af dem, idet de får kontakt til en
guddommelig sfære. De, som er blevet hele, er dermed frelste, og deres opgave består i at hjælpe
resten af menneskeheden til frelsen” (Hinge 1995 s 30).
Initiasjoner er vanlig og en beveger seg da oppover i bevissthetsnivåene. Utviklingstakten
er avhengig av karma. Hvis menneskehetens bevissthetsnivå er for lavt, vil jorden kunne gå
under. En tenker seg at bevisstheten i verden gjør kollektive sprang, og at det derfor er
vesentlig at så mange mennesker som mulig når et høyere bevissthetstrinn, slik at en sammen
kan ”løfte” menneskeheten videre opp mot den høyeste bevissthet.
”Det menneske- og verdenssyn, som beskrives her, kan kaldes energetisk. Der tages
udgangspunkt i, at der eksisterer en universell ”energi”, som gennemstrømmer alt. Denne energi
menes at have sit udspring i en åndelig dimensjon i universet og være selve det guddommelige.
Den opfattes envidere som alle religioners egentlige kerne – den har blot fået forskellige navne i
de enkelte religioner” (ibid 33).
Ulike steder på kloden har mer energi, for eksempel pyramidene, Stonehenge, Mayatemplene osv. Teosofen Charles Webster Leadbeater beskrev i 20-årene de ulike auraer
inngående, og deres tilhørende chakraer197. Leadbeater opererer med fem nivåer i auraens lag
rundt/-og i mennesket, nemlig den fysiske, eteriske, astrale, mentale og kausale aura.
”Chakra er et udtryk fra den hinduistiske yoga- og tantratradition, hvor chakraerne repræsenterer
”stationer” på den mediterendes vej til højere og højere bevidsthedstrin. ”Læsning” af auraen
bruges i forbindelse med healing, som er en helbredelsesmetode. Healing defineres som
kanalisering af energi til for eksempel et sygt menneske. Sygdom anses i den sammenhæng for at
være et resultat af en ubalance i kroppen eller en blokering af den måde, hvorpå energien
strømmer i kroppen” (Ibid 35).
Mennesket er etter dette synet identisk med sin åndelige del – og dermed også ett med den
guddommelige energien i verden. Vi bærer med andre ord alle det guddommelige i oss, og
ulike teknikker kan lære oss å se og erkjenne dette.
Hinge peker på at New Age-tilhengere ser på seg selv som agenter i et dramatisk spill om
verdens frelse eller undergang. De ulike bevegelsene, mener hun, forsøker ved hjelp av
ritualer å forme fremtiden i overensstemmelse med en guddommelige vilje hvor mennesker
197
Chakra er definerte punkter på kroppen hvor energien i særlig grad strømmer og fokuseres. Det er en
rekke religiøse forestillinger knyttet til chakrene, og de oppfattes samtidig som viktige punkter på kroppen for å
motta helbredelse for nærmere spesifiserte lidelser. Beskrivelse av chakrenes ”anatomi” kan finnes hos flere
kilder, for eksempel Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Chakra). Se også hvordan nyere forskning jobber
med å finne sammenhenger mellom chakra og biokjemiske forhold, som for eksempel Candace Pert i Molecules
of Emotion (http://www.angelfire.com/hi/TheSeer/Pert.html)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 92 av 154
med særlige evner kan bidra. ”Vannmannens tildsalder vil innebære en gjenetablering av
kosmos’ guddommelige orden på Jorden, dvs. en resakralisering av verden.”198
Alternative behandlingsmåter
Innen det alternative medisinske feltet finnes en rekke teknikker og metoder. Det som
rettferdiggjør en felles etikett, er først og fremst at de ikke er godtatt innenfor det offisielle
helsevesenet og dermed heller ikke kommer inn under Statens støtteordninger, refusjoner osv.
Arne Tord Sveinall skrev i 1995 boken ”Men det virker jo..” og gir der en grei oversikt over
alternativfeltet. Vi har ovenfor sett på folkelige oppfatninger av medisin og helbredelse, og vil
se at tanken om energi og balanse er gjennomgående også i mange av de alternative
teknikkene.
Det er tankevekkende at akupunktur, soneterapi og kiropraktikk (for å nevne tre eksempler)
i stor grad har vunnet allmenn tiltro og aksept også i klassisk skolemedisin. Slik er det en
glidende overgang mellom de aksepterte og innarbeidede medisinske metoder og teknikker og
alternative metoder. La oss se nærmere på noen alternative metoder som nå er en del av det
aksepterte, profesjonelle helsetilbud.
Akupunktur
Akupunktur ble kjent etter handelsforbindelser med Kina allerede på 1600-tallet, men først
på 1970-tallet ble teknikken beskrevet og videre kjent i Europa. Nå er det svært vanlig å møte
akupunktur i et stort spekter av behandling. Når det er så utbredt, skyldes det omfattende
klinisk erfaring og en etablert tro på at det virker positivt på pasientene. Hva som faktisk
virker, er mer omdiskutert.
Filosofien og de klassiske forklaringene er knyttet til Tao og motsetningene mellom Yin og
Yang. Balansen mellom disse universelle motsetningene må opprettholdes. Ubalanse fører til
negative tilstander og sykdom så vel i universet som i menneskekroppen. Chi er begrepet som
brukes på den universelle energien som også flyter gjennom menneskekroppen. Retninger i
kinesisk medisin beskriver 12 meridianer hvor chi flyter gjennom det menneskelige legeme.
En forestiller seg at meridianene møtes i fingertupper og tær, hvor energien også utveksles.
Akupunkturpunkter på kroppen ligger langs disse meridianene. Norske medisinere som
198
Ibid s. 39
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 93 av 154
Vilhelm Schjelderup, mener at de ca 1000 punktene er forbundet med nervebaner199, men det
er stor usikkerhet om hvorvidt selve meridianene kan påvises anatomisk.
Jeg har selv mottatt akupunkturbehandling for ”tennisalbue” som viste seg å være til god
hjelp. Nålene ble satt på det betente muskelfestet i albuen og ellers flere steder på
underarmen. Etter 5-6 behandlinger over noen uker var plagene borte og jeg unngikk
injeksjon av kortison som min fastlege og andre medisinske ekspertvenner anbefalte.
En skolekamerat fra barndommen i Oppdal, Marta Ottvad, praktiserer en type behandling
med akupunktur som knyttes til øret, auriculoterapi. Denne terapien er utviklet av
franskmannen Paul Nogier og bygger på forskning om sammenheng mellom følsomme
punkter i øret og bestemte organer og kroppsfunksjoner. Dette er nevrofysiologisk forskning
som har ført til at WHO i 1991 standardiserte en liste med 43 punkter i øret og anerkjente
metoden som diagnose- og behandlingsmetode. Marta mener teorien bak auriculoterapi er i
tråd med vestlig tenkning og med et vitenskapelig grunnlag. Hun gir uttrykk for at kinesisk
filosofi og teori bak klassisk akupunktur er vanskeligere å skjønne og dermed vanskelig å
forholde seg til. 200
Av BioMedius-Akademiets nettsted201 ser vi at deres kurs i øreakupunktur (auriculoterapi)
omfatter en vesentlig del av den klassiske kinesiske forståelsen, selv om vekten naturligvis
kan legges ulikt fra sted til sted der metoden undervises.
Kiropraktikk
Metodens opphavsmann er David Daniel Palmer som var magnetisør. Det vil si at han
jobbet med helbredelse ut fra manipulasjon med magnetiske objekter over pasienten. Han fant
ut at skjevheter i ryggsøylen var skadelig, og at korrigering av disse ga gode resultater. Hans
forklaring var energetisk ved at han trodde den universelle intelligens arbeidet mot det
fullkomne. ”Kiropraktikkens religion” ville hjelpe folk til frelse fordi han mente deres
handikap også ville følge dem inn den åndelige eksistens etter døden202.
Jeg har ikke undersøkt hva vår lokale ”trollmann” på feltet har som livssyn og verdensbilde.
Men det er et faktum at hans manuelle terapeutiske virksomhet blomstrer og at folk står i
lange køer for å få behandling. Fastlegen henviser folk dit for fysioterapi og kiropraktisk
199
Forskeren J.E.H Niboyet har påvist punkter med mindre elektrisk motstand på huden som samsvarer med
de akupunkturpunkter kinesisk medisin opererer med. Sénelar, Auziech og Terral fant i årene 1970-80 punkter
de kalte neurovasculære komplekser (NVK)
200
Opplysninger gitt i samtale i Oppdal, vinteren 2005 og tilsendt materiale.
201
http://www.biomediusakademiet.no/kurs/oreaku.html [Oppslag 25.02.2005]
202
Sveinall 1995 s. 67
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 94 av 154
behandling. Igjen kan jeg vise til egen erfaring der kiropraktoren formelig krøllet meg
sammen og ”knakk” på plass en nakkeskade jeg hadde fått på snowboard for 3-4 år siden.
På det tidspunktet visst jeg ikke om den ”tvilsomme” opprinnelsen til teknikken. Jeg ville
antakelig heller ikke latt meg skremme vekk om jeg hadde visst det. Min venn kiropraktoren
benyttet seg av røntgenbilder og forklarte og viste skjevheten før han skred til verket. Det er
ikke vanskelig å skjønne at nerver, sener, muskler og blodomløp kan hemmes av skjevheter i
skjelettet.
Oppsummering
Vi kan kort og forenklet si at New Age og synsmåter inspirert av den tilhørende filosofien,
legger vekt på menneskets arbeid med egen bevissthet. Ved ulike teknikker kan en nå høyere i
forståelse av sin sammenheng med den store, universelle energien. Ofte blir denne energien et
middel til å nå kjærlighet og forståelse mellom mennesker, en bedre helse og dypere og
sterkere sanseopplevelser. Vanligvis vil denne retningen ikke forholde seg til en personlig
gud, men til en universell energi. Det enkelte menneske kan øke sin bevissthet og gjennom
egen innsats og fokusering, nå et høyere nivå og dermed komme mer i pakt med den
universelle energien.
Avstanden til klassisk hinduistisk og buddhistisk tenkning er tydelig ved at verden oppfattes
positivt og at teknikkene blir brukt til å utvikle og styrke menneskets liv i verden. Verden er
ikke uttrykk for det onde som skal fornektes, men snarere en guddommelig beåndet
virkelighet.
Folk flest er interessert i å få hjelp til å løse sine problemer. For de fleste mennesker i dag er
det ikke forbundet med store problemer å bestemme seg for å gå til en alternativ helbreder. En
kan ha problemer med å forklare og forstå hva som egentlig foregår, men det gjelder også i
høy grad skolemedisinsk behandling.203 Det kan se ut til at en generell forståelse av balanse
og harmoni er en gjennomgående forklaring hos dem som oppsøker healere, slik vi også har
sett det i den folkelige tilnærmingen ovenfor. Men det kan også se ut til at forklaringsmodeller
og filosofier får underordnet betydning hos folk flest. Særlig når en mottar behandling som
impliserer fysisk manipulering, inntak av urter eller medikamenter eller på annen måte ser og
føler at terapeuten ”gjør noe” med en.
203
I NRK-TV i en sportsnyhetssending, ble en av våre fremste langrennsløpere intervjuet i januar 2005 i
forbindelsen med oppkjøring til sesongen. Han hadde problemer som var vanskelige å behandle, men han kunne
fortelle at han nå gikk til en håndspålegger og hadde god tro på at det ville hjelpe.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 95 av 154
Når vi nå går videre til å undersøker helbredelse som foregår uten direkte kontakt mellom
terapeut og klient, blir det noe mer mystisk og vanskelig å forholde seg til for noen.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 96 av 154
Reiki, Mikao Ushui og helbredende kraft
Vi skal se nærmere på en type healing som omfatter flere aspekter av det vi så langt har
vært innom. Reiki handler om kanalisering av energi. Helbrederen får ”åpnet sine kanaler”
gjennom initiering hos en reikimester og kan deretter kanalisere helbredende energi gjennom
hendene. Ki er samme begrep som chi og representerer den universelle energien vi møter i
flere varianter av tenkning innen et østlig preget verdensbilde.
Min kontakt, reikimester Anne Gjeitanger fikk sin mesterinnvielse i Danmark, og jeg har i
denne avhandlingen hatt glede av hennes synspunkter og innspill. Jeg har også hatt samtaler
med Karen Mette Hennig som også er reikihealer. Jeg har deltatt på et innføringskurs. Ellers
har jeg støttet meg på Kajsa Krishni Borängs bok Reiki healing204 i fremstillingen.
Fortellingen om de første mestrene
Mikao Ushui, grunnleggeren av den form for reiki som jeg kjenner, var lærer i teologi ved
et kristen seminar. Hans studenter var interessert i Jesu helbredende kraft, og spurte sin lærer
om han kjente den teknikken Jesus brukte. Han ble svar skyldig, og begynte å søke etter
kunnskap om Jesu helbredende kraft. Dette førte ham gjennom de store verdensreligionene og
til mange vismenn og lærere. Til slutt ble han pålagt å faste og meditere i ensomhet og fikk
der en visjon med en opplevelse av å bli overøst av en veldig kraft og et sterkt lys. Etter dette
oppdaget han snart at han hadde fått den helbredende kraften han hadde lett etter, en
helbredelse som oppsto ved at han la hendene på den syke.
Han hjalp nå syke til å finne helse gjennom at han la hender på dem, og han fikk etter hvert
disipler som fikk del i den samme energien. Han hadde den oppfatning at kreftene var gitt
ham som japaner, og var svært motstrebende til å gi den videre til mennesker utenfor sitt
hjemland. Men en kvinne fra Hawaii kom til Japan og ble helbredet på et senter med reikihelbredere. Hun ba om å få lære, og ble etter hvert innviet mester og tok sine evner videre til
USA hvor hennes datter Phyllis Furumoto fortsatt lærer opp og innvier nye helbredere og
mestere.
Hender på – hender av..
Reikihelbrederen arbeider med en klient som ligger avslappet på en benk med klær og
eventuelt et pledd over seg. Reiki gis ved å holde hendene lett over kroppen på bestemte
posisjoner. Gjerne på/over det stedet hvor det er smertefullt eller hvor en kjenner behov.
204
Boräng 1997
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 97 av 154
Behandlingen kan vare ca. en time hver gang, og helbrederen holder hendene på de ulike
stedene foran og bak på kroppen så lenge det ”føles godt”.
Behandleren trenger ikke tenke på noe spesielt eller konsentrere seg om visse forestillinger
eller ønsker, men rett og slett legge hendene på den som mottar healing. Både behandler og
klient kan føle varme, kanskje litt vibrasjon og en behagelig fornemmelse. Reiki finner selv
veien, sier mestrene, og energien kanaliseres dit den trengs.
Innvielse og utvikling
Ushui Reiki kan drives av den som har fått innvielsen av en mester. Innvielsen gis under et
todagers kurs hvor en får del i historien om opprinnelsen, forklaring av hva de ulike chakra
betyr for kropp og sinn og menneskets tilværelse – og øvelse i å gi reiki. Innvielsen blir gitt
ved at mesteren gjennomfører et ritual med hver enkelt kandidat. Den energien som den
enkelte helbreder har kontakt med, kan ha ulik karakter. Noen sies å ha kontakt med Kristuslyset, andre Buddha – og atter andre jomfru Maria. Slik gjenspeiles en forståelse av en
mellomverden i det hinsidige der de store, hvite mestere som ikke lenger reinkarneres, er
inspiratorer og veiledere for de som ennå er bundet av karmas lov og enda er på vei mot
høyere bevissthet og innsikt.
Neste trinn i utviklingen av en reikihealer omfatter nytt kurs, videre trening og ny initiering.
Etter dette andre trinn i opplæringen kan reikihealeren også gi fjernhealing og arbeide med
symboler og bilder i arbeidet med helbredelse. Både situasjonshealing og fjernhealing er
teknikker som brukes på dette trinnet.
Etter praksis og erfaring på de to første trinn kan healeren gå videre i et lengre
opplæringsløp med en mester for selv å bli innviet til reikimester. Hver fase omfatter
opplæring og trening.
Oppsummering
Mennesket eier en del av den store, universelle energien og står i forbindelse med den.
Kanaliseringen som blir gitt i reiki formidler energien slik at den kan flyte fritt og gjøre sin
helbredende og skapende gjerning. Reikienergien forstås å være ”intelligent” i den forstand at
den selv vet hva som skal til og dermed ikke må styres og manipuleres av healeren.
Selv om reiki ikke er bundet til en bestemt religion, er det tydelig at det er sterke bånd til
verdensbildet vi kjenner fra teosofi, buddhismen og hinduismen. Mennesket lever best i tråd
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 98 av 154
med sin bestemmelse ved å være en del av det universelle energien og energien kanaliseres
gjennom healerens hender til den som får reiki.
I henhold til vår analysemodell er dette en tydelig mekanisk analogi hvor energien flyter
gjennom healerens hender etter en initiering og formidler den universelle kraft uten at en
forholder seg til noen form for personlig guddom, ånder eller andre mellomvesener.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 99 av 154
del III – én stor fortelling?
Innledning
Vi har fått et fargerikt bilde av hvor mange veier som kan føre til helse og helbredelse. I
kirken bekjenner vi troen på Gud som skaper av alt det synlige og usynlige.
Skapelsesteologien gir en nødvendig ramme i for mitt videre arbeid. Forståelsen av Den
Hellige Ånds virke i verden, ikke bare knyttet til Kristus og kirken, er en annen viktig
teologisk impuls.
I østlig religiøs og filosofisk tradisjon har mennesket vært erkjent som energisystem, og
dette kommer blant annet til syne i det foregående kapittel om New Age. Svært mye østlig
medisin bygger på den innsikten at mennesket består av ki (livsenergi), snarere enn bare som
mer eller mindre mekanisk fungerende kropper. Møtet mellom en østlig og vestlig tenkning
går igjen i flere avsnitt i del II og jeg vil la teologien utfordres av dette møtet. Noen vante
posisjoner blir satt på prøve og jeg tillater meg å stille noen grunnleggende og kanskje
radikale spørsmål.
Spørsmål jeg tar opp
På bakgrunn av skaperteologien, stiller jeg spørsmål om hvordan Gud virker i verden. Hva
er mirakuløse inngrep i verden i forhold til Hans daglige opprettholdelse av det skapte?
Dernest ser jeg på stoff fra fortellingene i del II i belyst av Hieberts modell. Er det mulig å se
en sammenheng mellom en organisk og mekanisk analogi? Kan innsikter og forklaringer fra
en energetisk, mekanisk forklaringsmodell forenes konstruktivt med en personal, organisk
modell? Jeg tar så opp noen elementer til en teologi hvor jeg peker på et relasjonelt gudsbilde
under perspektivet Guds kraft. Livet er begrenset, men er døden i og for seg uttrykk for noe
ondt? Spørsmålet settes opp mot menneskets iboende krefter og muligheter, også i møte med
sykdom og destruktive krefter. I denne sammenheng drøfter jeg forholdet mellom mirakel og
”vanlig tilfriskning”. Mennesket er skapt av Gud og blir holdt oppe ved Hans kraft, men lever
ofte i protest og opprør. Hvordan preges vi av det ondes nærvær i verden? Vi har sett at bønn
virker. Hva er bønn og hva kan vi be om? Hva når Gud ikke svarer?
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 100 av 154
Virkelighet, erfaring og språk
Religionspsykologene har pekt på at vanskelighetene med å kommunisere om religiøse
opplevelser og fenomener kan skyldes våre ulike ”kart”. Problemet har mange fasetter og
består blant annet i at en må ha språk og forestillinger som gjør felles begreper mulig.
Her viser det seg at en gjerne snakker om ulike landskap av forståelse. En må tegne kart og
gi navn til det som finnes der. For å gjøre terra incognita, de hvite flekkene på kartet, til kjent
land, må noen ”reise dit” og beskrive det. Men for at det skal bli relevant og tjenlig som
redskap, må flere kunne bevege seg i landskapet etter kartet og bekrefte at det som er
beskrevet der, ikke er oppspinn og fantasier.205
Jeg har i del II forsøkt å beskrive ulike landskap og brukt de ”kart” og ”symboler” som
finnes for disse. Kartene oppfattes som brukbare og gode for dem som ferdes i de ulike
områdene. Problemet er at det er nokså bratte fjell som skiller dem. Når en klatrer opp på et
høyt fjell og betrakter naboens dal fra litt høyde, synes den å være til forveksling like, men
menneskene som bor der snakker forskjellige dialekter. Kartene er utviklet med innbyrdes
ganske forskjellige symboler og tegn. Slik er det forbundet med visse vanskeligheter å bevege
seg inn i naboens dal. Vanskelig er det å bruke deres kart – og like lite tilfredsstillende viser
det seg å være å ta med sitt eget.
Verkligheten är psykologisk sett inte något objektivt givet utan en social konstruktion. Med hjälp
av bilder och symboler i den gemensamma föreställningsvärlden vidmakhålls och förstärks
tilltron til det ”verkliga”. Detta ”verkliga” kan vara alt från det vetenskapen har sagt är verklig,
det som prästen säger är verkligt til det Bibeln säger är verkligt. Det centrala är att ett antal
personer känner igjen, samtalar om och bekräftar eller legitimerar varandras språk- och
erfarenthetsbaserade verklighetskartor. (Wikström 1990 s 70)
Religionspsykologen er klok nok til å si at han ikke kan uttale seg sikkert om
”virkeligheten”. Den beskrives subjektivt av enkeltpersoner, og disse subjektive ytringene er
samtidig preget og ”oppdratt” i bestemte språkstrukturer og forestillingsunivers. Med dette
mener jeg ikke å avskrive muligheten for å si noe om virkeligheten. Fenomenene blir
imidlertid sanset av forskjellige mennesker og dermed oppfattet og tolket ulikt. Jeg finner det
derfor fruktbart å snakke om språkforskjeller og ulike symboler når det gjelder de ”kartene” vi
har gjengitt i del II.
205
Våre forfedre kom på avveier og fant Grønland. Navnet ble kanskje gitt i markedsføringsøyemed, men de
som kom etter, oppdaget fort det faktiske forholdet mellom beitemark og isbreer..
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 101 av 154
Gordon W. Lathrop har gitt et fint bidrag til kartmetaforen. Han beskriver en samtale
mellom to som flyr over Arizona. Den ene påpeker at de er rett over Grand Canyon mens den
andre repliserer at de befinner seg i sete 10 a og b på vei til Philadelphia. Lathrop bemerker at
relasjonen mellom de to i setene er mer interessant enn forholdet til Arizona. Uten fallskjerm
er det forholdet relativt teoretisk og fjernt.206
Slike språk og symboler formes i kart som også kan kalles verdensbilder. Antropologisk
forskning bruker dette begrepet for å beskrive det mønsteret som ligger bak våre begreper og
forestillinger, noe vi har behandlet i et eget avsnitt i avhandlingens del I.
Menneskets hukommelse er kort (-og selektiv) og vanens makt er stor. De fleste av oss slår
seg til ro med det kjente og vante rundt oss, og lever som om det ikke var annet til i verden.
Våre kart er tilstrekkelige for det daglige. Våre ord og begreper rekker til for det nødvendigste
og for dem vi vanligvis fører samtaler med. Men er det slik at det vi slutter å snakke om, etter
en stund blir uvirkelig eller helt borte for oss? Vi glemmer hvordan det virkelig er i de dype
skogene og på fjelltoppene vi har sluttet å besøke. Og kanskje verre: Når vi av og til besøker
et fremmed sted og oppdager noe som ikke finnes hos oss, velger vi å si at det er en illusjon?
Sier vi at det for oss ukjente landskapet er en fiksjon og at kartet dermed beskriver
fantasiprodukter?
206
”Both travelers locate themselves by a kind of orientation, by a reference to other places- some of them
culturally determined, some of them culturally valued –in order to establish their own place and their own
direction. Both of them use maps…” (Lathrop 2003 s. 53)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 102 av 154
Hvordan virker Gud i verden
Ulike forklaringsmodeller
Jeg har ovenfor vist til Niels Christian Hvidts207 arbeid. Siden 2001 har han drevet en
omfattende undersøkelse av ”miraklenes” betydning for menneskers liv og tro. Boken
Mirakler og TV-produksjonen med det danske produksjonsselskapet Zentropa har nådd vidt
ut. Han arbeider nå med et større prosjekt hvor han undersøker teologiske aspekter av
debatten omkring tro og helbredelse. Prosjektet skal etter planen være ferdig i løpet av
2006.208
Hvidt har valgt en metode for sitt prosjekt som ikke er ulik denne avhandlingens
tilnærming. Han bygger på en lang tradisjon som er særlig tydelig innenfor den katolske
kirke. Der har det lenge vært vanlig at trosrelaterte emner har vært gjenstand for empiriske
undersøkelser, noe vi har vist i beskrivelsen av hvordan helgener forklares. Den nyere
interessen for virkning av forbønn bygger slik sett på denne tradisjonen. Hvidt sier følgende
om sitt prosjekts utgangspunkt:
”Formålet er ikke at udføre naturvidenskabelige forsøg, men projektet tager afsæt i det faktum, at
de empiriske undersøgelser finder sted i dag, og lader dem være udgangspunkt for en deskriptiv
analyse af mulige forklaringsmodeller for interaktionen mellem spiritualitet og helbred” (Fra
prosjektbeskrivelsen på www.hvidt.com [Oppslag 26.5.2005])
Fortellingene i del II i det foregående, bygger mer eller mindre tydelig på ulike modeller for
hvordan en forstår interaksjonen mellom en fysisk og åndelige dimensjon i verden. Hvidt
opererer med fire modeller i sitt arbeid:
1. Naturalistiske modeller
Kjennetegnet ved disse modellene er at en ikke aksepterer å bringe inn en åndelig, religiøs
forklaringsdimensjon (Gud). Verden består av mer eller mindre komplekse sammensetninger
av materie (atomer ). Naturen utfolder et komplisert samspill som følger visse lover. Av og til
skjer mindre og ”tilfeldige” avvik fra disse lovmessighetene. Positive resultater av forbønn
beskrives som tilfeldigheter. Tanken om at en personlig Gud kan gripe inn i verdens gang blir
forkastet.
Det verdensbilde som behersker den moderne, vestlige verden er et resultat av en mekanisk,
naturalistisk forståelse som har blitt værende i en optimistisk tro på at naturvitenskapen kan
207
208
Hvidt er katolsk teolog, utdannet i København og Roma.
Se en kort beskrivelse av prosjektet på Hvidts nettsted www.hvidt.com)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 103 av 154
forklare ”alt”. Jeg har tidligere i avhandlingen referert tankefiguren som går fra Gud som
igangsetter av den store maskinen og ender i tanken om naturlovene som eget
forklaringsprinsipp og Guds ”rolle” er overflødig. Shuman/Meador beskriver hvordan
religionen blir et antropologisk prosjekt når gudstro gjøres avhengig av vitenskapelige bevis.
Et glitrende avsnitt i boken viser sammenhengen mellom filosofien fra Aquinas til Feuerbach
når det gjelder en bevegelse mot antropologisering av teologien.209
2. New Age (immanent spiritualistiske modeller)
Hvidt mener at de ulike retningene som kan beskrives innenfor den vide etiketten ”New
Age” har noen felles kjennetegn. Det ene er at en forkaster tanken om en personlig Gud som
griper inn i verden. Disse retningene legger vekt på at åndelige krefter i verden kan påvirkes
av mennesker. Det er menneskene som gjennom sin bevissthet og konsentrasjon kan nå ny
innsikt, påvirke verden og skape sin egen framtid. En snakker i denne tradisjonen heller om
fjernhealing enn forbønn:
Er der en effekt af forbøn, er det snarere et udtryk for positive energier, der mobiliseres ved de
bedendes tankeenergi, i stil med en form for positiv telepatisk virkning. I rammen af disse
opfattelser, tales der oftere om fjernhealing end fjernforbøn. Man kan tro på, at forbøn har en
positiv terapeutisk effekt, uden at tro på en personlig Gud (Ibid Hvidts nettsted).
3. Kompleksitetsmodeller
Hvidt viser her til den modellen som jeg tidligere i avhandlingen har referert til som kaosteori210. Tanken er at naturen følger forløp som er sannsynlige, men ikke nødvendige. Det er
alltid teoretisk og praktisk rom for avvik der en intervensjon fra ukjente krefter kan virke.
Noen vil i dette bildet finne grunnlag for å snakke om Guds inngripen i verden mens andre ut
fra samme modell vil avskrive tanken om mirakler.
4. Klassisk intervensjon (transcendent spiritualistiske modeller)
Innen denne ”klassen” av forklaringer finner ulike retninger. Her vil noen si at Gud griper
inn og skaper fra ingenting. Andre vil si at Gud virker innenfor naturlovene men griper inn i
de ”brudd” vi observerer og avvik fra normale lover forekommer. Bønn og forbønn i de
klassiske religionene forutsetter denne siste modellen hvor en tror at Gud handler i verden
som et resultat av den troendes bønner.
209
210
Se Schuman/Meador 2002 s. 56
Se avsnittet om naturvitenskapelige forklaringer i del II ovenfor.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 104 av 154
En mulig syntese?
Hvidt har som tese for sitt prosjektarbeid at en kombinasjon av kompleksitets- og
intervensjonsmodellen vil gi det beste rammeverket for å snakke om Guds virke i verden. Det
skal bli interessant å se hvordan han reflekterer innsikter fra parapsykologisk og
dybdepsykologisk område når arbeidet publiseres. Jeg tror nemlig menneskenes mulige
interaksjon i det Dossey kaller ”non-local mind”211 må trekkes inn i dette bildet. Hvordan vi
forstår samspillet mellom mennesker og Gud, men også menneskets forhold til immanente,
usynlige krefter ellers, må reflekteres i en slik tenkning. I del II av avhandlingen har jeg på
flere steder sett at nettopp menneskets bønner og/eller mentale fokus har en påvist effekt.
Forbønn virker tilsynelatende uavhengig av religion eller konfesjon. Tankekraft, eller
”energi” og mentalt fokus, særlig koblet med sterke følelser, synes å ha en målbar effekt.212
Derfor vil min hypotese være at vi også må ta med elementer fra den modellen Hvidt
rubriserer som New Age. Ut fra et skapelsesteologisk perspektiv mener jeg det er mulig å
tenke at Gud har skapt verden slik at mennesket står i forbindelse med det skapte på måter
som vi er på sporet etter i en ”energetisk forståelse”.
Når en snakker om inngrep av et usynlig nærvær i vår verden, aktualiseres også
forestillinger om ånder, makter, energier og krefter. Disse fenomenene forstås som en del av
vår verden i folkelig tenkning og erfaring, slik vi har sett i avhandlingens del II. Er det Gud
som griper inn direkte, eller er det også gode (og onde) krefter som virker? Hvis slike krefter
virker i verden, er de også underlagt noen av de samme vilkår som det skapte i den synlige
verden?
211
Se kapittel ”Non local medicine” ovenfor i del II
Se avsittet hvor jeg peker på forsøksseriene gjennomført på Princeton i avsnittet ”Fysiske objekter
manipulert…” i kapittelet om parapsykologi ovenfor!
212
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 105 av 154
Personer eller energier..?
I del I presenterte jeg Hieberts analyse av et vestlig verdensbilde som etter hans mening har
utelatt og blendet av for en viktig del av virkeligheten. Han hevder at mange kristne
misjonærer automatisk griper til teistiske forklaringer og begreper i møte med animistiske
eller tradisjonelle religiøse fenomener. Grunnen, mener han, er å finne i det forhold at Vestens
historiske og filosofiske utvikling har mistet forbindelsen med en dimensjon av verden.
Denne dimensjonen av vår verden er ”befolket” med ånder og krefter som folkereligiøsitet
(low religion) i hele verden fornemmer og har et forhold til, men som visse former for
organisert ”høy” religion har vanskeligheter med. Møtet med de ulike fortellingene foran, har
på ulike vis gitt bidrag til å kikke bak det forhenget som vår tenkning, vitenskap og tradisjon
har skapt.
Mine referanserammer for å forstå verden er naturvitenskapelige lover, og det er utenkelig
for meg å ikke ta hensyn til de innsikter vitenskapene har kommet fram til. Astrofysikk og
kvantemekanikk viser at verdens fysiske fremtreden slik vi ser den, er et av flere mulige
aspekter. Når vi trenger langt nok inn, blir det umulig å holde fast på et entydig materielt bilde
av verden. Partikler og bølger viser seg å være to sider av samme sak og åpner for svimlende
muligheter der tid og rom ikke er begrensende størrelser.
Legevitenskapens kunnskap om menneskets biologiske funksjoner og sammenheng mellom
sjel og kropp, har påvist hvor viktig innstilling og motivasjon er for helbredelse. Når placebo
kan ha bedre effekt enn virksom medisin, forstår vi at kroppens egne helbredende krefter
styrkes av våre forestillinger og sjelelige prosesser. Kunnskapen om hypnose og ”hysteriske”
lidelser og dermed overgangen til psykoanalysen og begrepene om det underbevisste nivå i
sjelen, har gitt en ny mulighet til å forstå hvilke krefter som påvirker oss.
I forsøket på å forstå verden, er menneskenes liv og erfaringer i hverdagen avgjørende
viktig. En følelse av at virkeligheten har flere lag og dimensjoner ser ut til å gå igjen hos
mange. Mennesker oppsøker ”kloke folk” som oppfattes å være formidlere av kunnskap og
kraft fra ”den andre siden”. Livet til den enkelte er avhengig av bistand fra de nærmeste, men
også fra krefter utenfra. Helbredere, klarsynte og sjamaner har visst å formidle innsikt, energi
og kunnskap til alle tider og i mange ulike kulturer.
Jeg mener også det er vanskelig å se bort fra de ekstraordinære erfaringene vi nettopp har
presentert. Fortellingene synes å bevitne eksistensen av fenomener som bryter med våre
vanlige oppfatninger av hva som er mulig. De viser til eksistensen av ”noe” som virker
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 106 av 154
utenfor naturlovene slik vi kjenner dem. Enkelte mennesker har evnen til å formidle dette
kraftfulle ”noe” på ulike måter. Informasjon og energi som finnes i dette ”noe”, åpner for helt
ny erfaring. Bønn, tanker og følelser kan påvirke gjenstander og personer – uavhengig av tid
og sted. Det er mulig å ”se” og sanse på kryss og tvers av tid og rom og få presis kunnskap
om forhold en ellers ikke kan vite noe om. Og vi kan observere effekten, en slags energi som
har ”mirakuløs” helbredende kraft. Jeg ser i dette Guds kraft utfolde seg i verden på mange
ulike måter.
Hiebert deler sin modell i to analogier, nemlig en organisk og en mekanisk analogi. I det
følgende vil jeg drøfte noe av materialet fra del II i lys av denne todelingen.
Verden forstått i en organisk analogi
Gud beskrives ofte i kristen teologi med persontermer. Det er naturligvis også en analogi
med store begrensninger. Hvem kan beskrive Gud? Men en trinitarisk teologi viser oss også
Gud som sant menneske i Jesu person, og så blir kanskje Gud mer gripbar for tanke og
følelse. Kristne forholder seg også til Den Hellige Ånd som person.
Blant mange kristne er det en mer avventende holdning til Bibelens beretninger om engler
og demoner. Vi kjenner engleberetningene fra Lukas, men noen og enhver føler det ikke er
enkelt å forholde seg konkret og bokstavelig til dem213. Det synes som om mange, også i
kirken, stiller dem i samme unntakskategori som de intuitivt plasserer helbredelsesunder. ”Det
skjedde da, men ikke nå lenger.” Går vi imidlertid tilbake til den kristne tro i en ”føropplysningstids-utgave”, var troen rikelig befolket med engler, ånder og demoner.214
Kanskje har vi likevel minner om et bilde over barnesengen? Vi ser en lysende vakker
skikkelse gå vaktsomt bak et lite barn på en skummel, bratt sti. Og det er mange som kan
fortelle om opplevelser der et lysende nærvær av ”noe” ga dem trygghet, glede eller et
budskap. Særlig er dette knyttet til vanskelige perioder i livet eller ved viktige vendepunkter.
Her kan jeg vise til Frank Olsvik som sammen med sin kone opplevde et underlig lys og et
213
Knausgård viser hvor galt det kan gå når en forsøker å lage et sammenhengende system av bibelens
fortellinger blandet beretninger fra tradisjon og egne fabuleringer. (Knausgård 2004)
214
”Det er flere spørsmål omkring forholdet mellom det synlige og usynlige. Hvorfor bygge en bro
overhodet? Plotin sa: ”Det er de som må komme til meg, ikke jeg som skal gå til dem”. Kanskje de ikke har lyst
til å komme på besøk. Eller kanskje de allerede er her, som englene i filmene til Wim Wenders. Vi vet ikke,
siden våre persepsjonsteorier ikke lar dem komme til syne. De er kanskje ikke usynlige i det heletatt, men bare
virker slik fordi vi har erklært dem usynlige med vår doktrinære blindhet. Er det deres natur eller vårt syn som
definerer dem som usynlige” (Hillman 2002 s. 118)?
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 107 av 154
budskap som ga ham trygghet i den situasjonen han var.215 I dokumentasjonen fra Kirkenes
verdensråds konferanse Healing and Reconciliation i Athen, mai 2005, heter det:
“One of the dominant traits in which the healing ministry of Jesus is presented in the NT is that
of ultimate authority over all life deforming and life destroying powers including death (Luke
7:11-17; John 11:11; Mark 5:35-43). Biblical world-view takes for granted the reality of the
unseen world and attributes power and authority to spirits and the spiritual world” (WCC 2005 s.
145).
Helgener og avdøde slektninger
Vi vet at ”gammel”, tradisjonell kristen tro omfatter både djevel, ånder, engler og demoner i
sitt bilde av verden. Både den Romersk-katolske kirke og pentekostal kristendom har, som vi
har sett, dette tydelig i sin praksis. Jeg viser til eksorsistembetet i katolsk sammenheng og
koblingen av ånder og sykdom i deler av pentekostal tradisjon. Helgener i katolsk tro er et
annet tydelig eksempel på at midtsonen er ”befolket” av noen som tilgjengelig for oss som
lever i dag. Tradisjonell fedredyrkelse finnes i en lang rekke kulturer.216 Sjamanisme
forholder seg på samme vis til ånder i en usynlig dimensjon slik også avsnittet om
parapsykologi viste217. Der ser vi hvordan en har studert kommunikasjon med avdøde
personer. Klarsynte personer hevder å stå i kontakt med avdødes ånder og kan bringe budskap
fra dem til de levende. Jeg har selv snakket med mennesker som har opplevd inngripen fra
”den andre siden” i kritiske situasjoner. 218
Å snakke med trær
Kristen skapelsesteologi hevder at Gud har skapt alt og at hele skaperverket er båret av hans
livgivende kraft. Det er grunnlaget for en respektfull og ansvarlig holdning til, - og
forvaltning av, naturen og dens ressurser. Mange tradisjonelle, folkelige forestillinger har et
personlig forhold til naturen. Alt i naturen ses på som levende og blir også av noen forstått
som levende vesener. Sjamaner hos fangstfolk står i forbindelse med byttedyrenes ånd og ber
om tillatelse til jakt. Alt oppfattes å stå i et innbyrdes avhengighetsforhold. Sjamaner i
215
Se kapittelet Folkemedisin og folketro ovenfor!
Kristen teologi i Afrika arbeider med å knytte gudsbildet til tradisjonen med fedredyrkelse. Det er et
interessant element i dette bildet. Se Roar Fotlands forskningsarbeid referert i MFs publikasjon Lys og liv. 3,
2005.
217
Se for eksempel mediet Eleonore Piper jeg nevner i avsnittet om spiritisme ovenfor i del II.
218
En mann fortalte meg at han ble vekket en natt ved at en person sto over ham og brutalt ristet ham våken i
sengen. Han sov tungt og våknet ikke med en gang. Han kjente grepet i armene og en hånd på brystet, og ble
irritert og sint før han våknet og så at nattbordet og veggen sto i full fyr. Han hadde sovnet fra et stearinlys. Han
og foreldrene ville kunne omkommet i et dårlig bygd etterkrigshus nordpå, hvis han ikke da hadde blitt vekket
og akkurat rakk å slukke før det var for sent. ”Den reddende engel” – eller hva det var, forsvant med det samme.
216
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 108 av 154
Andesfjellene hevder å kunne gå så i ett med naturen at de kan overta for eksempel en
kondors ånd og kontrollere den store fuglen.219
Perspektivet er økologisk og systemisk der hver enkelt del av helheten har krav på respekt
og ærbødighet. Kristne mystikere snakker om samme følelse av nærhet og enhet med alt det
skapte. På samme måte som vi kan se Gud i vår neste, kan vi også se et skinn av Guds
herlighet i hans skaperverk. Frans av Assisi er velkjent med sin ”solsang” som også står i
Norsk salmebok, nr. 281.220 C S Lewis har i sine bøker om Narnia gitt en lignende
naturfølelse et kreativt, litterært uttrykk.221 Buddhistisk lære er gjennomsyret av en stor
respekt for alt levende og det er utviklet en taksonomi hvor levende vesener inndeles på en
nokså forskjellig måte fra vår naturvitenskapelige metodikk. Kristne mystikere og healere i
Norge i 2005 ”snakker” med trær.
En ”mekanisk” forståelse av verden
Vi er fortsatt i Hieberts modell og vil nå se på de tre nivåene i modellen som omfatter det
han kaller en mekanisk analogi. Her ses sammenhengene i verden i lys av en mekanisk, ikke
personlig struktur. Heller enn å forestille seg en personlig Gud, vil et slikt syn ha begreper om
en kraft eller universell energi. Ovenfor har vi sett vitenskapens erkjennelse av at masse og
energi er to sider av samme sak. Teorien om universets tilblivelse opererer også med tanken
om at alt er en ekstrem, ekspanderende bevegelse fra et punkt. Når en tar de riktig store
bokstavene i bruk, blir det etter min mening mulig å snakke om at alt i verden henger
sammen. Isaach Newton formulerte lovene for gravitasjon og er kjent for dette og en hel
rekke andre viktige grunnleggende innsikter han ga til forståelse av verden. Mindre kjent er
det antakelig at han også strevde med å forstå hvordan gravitasjonen kunne virke, og forestilte
seg at Kristi immaterielle kropp var energien som holdt alt sammen i en substans han kalte
219
Se avsnitt ovenfor om Antonio Villoldo under sjamanisme.
”Takk gode Gud for alle ting, først for bror Sol, så lys og fin. Han vekker oss hvert morgengry og er ditt
tegn for oss i sky. Du tenner lys hver stjernenatt, gir søster Måne hennes prakt. Du sender ut bror Vind, så yr,
han drar omkring til tåken flyr. Syng søster Vann, fra kilden dyp, bred ut ditt store hav i fryd. Nå kaster regnet
sølv på alt, og jorden jubler der det falt. Strål opp, bror Ild, og takk den Gud som skapte lyset på sitt bud. Gi
kullet glød og lampen skinn, varm oss, bror Ild, ved flammen din. Takk gode Gud, for moder Jord, hun gjør oss
ett med alt som gror. Hun bærer trær og blomster frem og smykker by og land med dem. Takk, Gud, for dem
som elsker deg, for dem som går på fredens vei, for dem som gav oss kjærlighet, for dem som ser din herlighet.
Takk, gode Gud for søster Død, den siste hjelper i vår nød. Hun kjører vognen stille frem når det er kveld og vi
skal hjem. Syng, dag og natt! Syng, hav og jord! Vi priser Gud i samstemt kor. Du er så rik! Du ser oss nå, du
bøyer deg mot alle små. Halleluja” (Hartman og Skeie etter Frans av Assisi i Norsk Salmebok, 1985 s. 313).
221
C.S. Lewis’ prosjekt i The Chronicles of Narnia er å presentere de sentrale sannhetene i kristen tro i en ny,
eventyrlig kontekst som kan treffe barn. Indirekte får han også fram en dyp innsikt i naturen som båret av
Skaperens ånd og kraft. Trær snakker og føler, dyr ytrer seg og leseren får stimulert sin undring og ærefrykt for
det skapte. (Se Lewis, 1992 s. 15)
220
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 109 av 154
eter.222 Uttrykt på en annen måte kan en si at alt det skapte henger sammen og er båret av
Guds skaperkraft og nærvær.
Guds helbredende kraft
Her vil jeg peke på den kristne helbrederen Agnes Sandford223 som hevder å kanalisere
Guds helbredende kraft gjennom sine hender. Hennes tankegang og erfaring ser ut til å være
veldig lik det Mikao Ushui224 erfarte. Reiki er helbredende energi som formidles gjennom
håndspåleggelse. Sanford beskriver sine erfaringer som Guds inngrep og helbredende kraft.
Hennes begreper bidrar til å skape en forbindelse mellom tanken om en personlig Gud og Gud
som helbredende energi. Agnes Sanford ser mennesket som en ”kropp av lys” og som kanal
for Guds energi. Slik kan en også si hun også er tett på en svært moderne og avansert
forståelse av sammenhengen mellom masse og energi.
”En gang ble jeg bedt om å komme til et spedbarn som hadde lungebetennelse. Jeg knelte ned i
stillhet ved den lille barnesengen, la hånden over de små, oppsvulmede barnekinnene hennes og
lot den andre hånden gli inn under ryggen hennes. Snart kunne jeg se virkningene av nytt liv som
strømmet inn i den voksliknende skikkelsen. Selv hendene og føttene skalv, som om det gikk
elektrisk strøm gjennom henne. Det anspente uttrykket i ansiktet hennes ble etter hvert borte og
fra en halv-bevisst tilstand gikk hun over til naturlig søvn. (…) Hun var helt frisk. Det var Gud
som hadde grepet inn. Den kraften, som får lyset til å skinne i en elektrisk lampe, er en del av det
elektriske lyset. Selv om denne kraften riktignok ikke kan sees, er den en like viktig del av det
elektriske lyset, som tråden og glasset som den består av. Den åndelige kraften som strømmer
gjennom oss er ”Guds ånde” som åndes inn i det ”jordiske støvet” som vi består av. Det er Den
Evige som dveler i kjød et øyeblikk” (Sanford 1991, s. 28f).
Den usynlige og skjulte delen av verden er det vanskelig å språksette. Noen vil beskrive den
som en tilstand av stillhet og harmoni. Andre uttrykker det som evighet der tid og rom er
ubrukelige kategorier: Alt er samtidig og over alt. Det er lys, kraft, mørke, stillhet, nærvær,
fylde og tomhet på en gang. Vanlige kategorier strekker ikke til og antyder at dette er ”noe”
som unndrar seg beskrivelse.
Ulike religiøse tradisjoner vil beskrive forholdet mellom den fysiske og usynlige verden
forskjellig. Et viktig aspekt er vurderingen av hva som er viktigst og vi kjenner tradisjoner
som mener kroppen og det fysiske er av det onde. Det er sjelen som skal foredles og kroppen
er sekundær. Karma er et religiøst begrep, som svært forenklet sagt, handler om en
222
Knausgård 2004 s. 387
Agnes Sanford er født i Kina, datter av en presbyteriansk misjonær. Hun flyttet til USA og ble gift med en
prest i Den Episkopale kirke. Hun er mor til John Sanford, prest og jungiansk psykoteraput, som også figurerer i
vår kildeliste.
224
Se avsnitt om reiki ovenfor
223
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 110 av 154
lovmessighet i sjelens vei mot fullkommenheten. En tenker seg at menneskets vesen eller sjel
er tynget av materie og bundet til liv, bevegelse og uro. Tilværelsen handler i et slikt
perspektiv om å frigjøre sjelen fra uro og tyngde ved å arbeide seg tilbake eller inn til den
store enheten i Gud. (Moksha eller Nirvana- eller den stille, fullkomne fylden av alt i Gud).
Avhengig av livets gang blir sjelen mer eller mindre belemret med tyngde, og den kan
utvikles gjennom flere livsløp til en opplyst, fri ånd som slipper unna livets hjul og
tilværelsens uendelige strøm. Dette er en svært forenklet fremstilling av et prinsipp som
religiøst har sitt opphav i hinduismen og buddhismen.
”Midtsonen” i en mekanisk analogi, er ikke befolket av ånder. En tenker seg heller
prinsipper for hvordan energien flyter og hvordan bevisstheten kan finne ro og fokus.
Teknikker er utviklet for å kontrollere og ”stagge” kroppen. Det mener en er en vei for å nå
høyere bevissthet og komme inn i neste inkarnasjon med lettere karma. Yoga og ulike
meditative teknikker hører hjemme her. Magiske teknikker gjør det mulig å kontrollere
mennesker og energier. Kunnskap om de riktige teknikkene setter en i stand til å kontrollere
kreftene. Slik er det en noe uklar grensegang mellom en vitenskapelig, åpen og etterprøvbar
forståelse av fysiske ”lover” på den ene siden, og en magisk kontroll av usynlige makter på
den andre. De som for eksempel visste om magnetisme, kunne bruke den teknikken i
tryllekunster. Klarsynte kan diagnostisere sykdom ved å se på et bilde eller få et navn via en
telefonsamtale. Vi har i materialet ovenfor sett at Marcello Haugen hadde den evnen, og
mange andre har det. Caroline Myss er en av dem vi har vært innom og som er godt
beskrevet.225 Noen vil kalle slikt okkulte og magiske kunster som er smittet av uklare eller
direkte onde krefter (Åleskjær og Hunter). Andre vil hevde at det er en evne som alle
mennesker har, mer eller mindre utviklet (for eksempel Dossey).
Akasha / aura
En slik tanke kan lede til forestillingen om at alle mennesker henger sammen gjennom
forbindelser av energi. Vedisk filosofi kaller dette akasha eller aura. Ulike begrep og
forestillinger handler om det samme grunnmønster, nemlig at alt i verden står i en dynamisk,
innbyrdes forbindelse. Her er det implisitt at verden er noe mer enn det som i dagligtale kalles
den fysiske, sansbare verden. I flere av fortellingene finner vi en beskrivelse av utstråling fra
levende vesener. Tydeligst er det hos Antonio Villoldo226, men vi ser det også hos flere.
Auraen er en energi som stråler ut fra kroppen og som samtidig har forbindelse med andre
225
226
Se for eksempel Myss, 1997
Se kapittelet ovenfor om sjamanisme
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 111 av 154
levende vesener og med den ”kosmiske energien”. Noen healere behandler auraen og kan lese
energien på ulike måter. Noen hevder å kunne lese avtrykk eller sår i auraen som viser
sykdomstilstander. Ved healing av auraen, vil ”avtrykket” kunne bli borte og sykdommen i
kroppen følgelig også forsvinne. Ofte møter en også den forståelsen at auraen har ”avtrykk”
fra tidligere inkarnasjoner og skader påført i tidligere liv.
Auraen forstås som den energien kroppen stråler ut, og vi finner beskrivelse av ulike lag i
den energien som stråler. 227 Slik vi har antydet ovenfor, mener en i denne tradisjonen også at
auraen inneholder informasjon om mennesket, dets kunnskaper, erfaringer og egenskaper. På
sanskrit har auraen navnet akasha. Forståelsen er at alt liv”henger sammen” via den energien
som stråler og forbinder all verdens enkelte deler med hverandre. Det følger videre av en slik
tanke at all erfaring og kunnskap og egenskaper er knyttet sammen i et stort ”nett”. Noen har
sammenlignet det med det nokså moderne fenomenet the World Wide Web, eller ”Nettet”
som det kalles i dagligtale. Akasha-protokollene228 er et begrep som betegner all informasjon
fra alle auraer. Noen tenker det seg som et enormt, ”gammeldags” bibliotek hvor alt er lagret i
utallige avdelinger, rom og bind.229 Et slikt nettverk eller bibliotek, er en modell som noen vil
bruke i forklaringen av ulike typer klarsyn.
Gjennom de siste årene er det mange som har forsket på fenomenet som har blitt kalt ”nærdøden-opplevelser”. Dette er et felt som er krevende, men det er gjort såpass mange og
samsvarende undersøkelser at det er verd å se nærmere på. En av forskerne, Melvin L Morse,
er barnelege og har gjennom mange år drevet forskning med barn som har hatt slike
opplevelser. Han har kommet med en hypotese om at området i hjernen ved høyre
227
James Hillman er psykolog med stor produksjon. Han har jobbet mye med arketype-psykologi i jungiansk
tradisjon og har vært tilknyttet Yale og en rekke andre universiteter. Hillman skriver: ”E.B. Tylor (1832-1917),
som forsket på religioner og kulturer, fortalte for over hundre år siden at de ”primitive” (som man den gangen
kalte ikke-industrialiserte folk), tenkte seg det vi kaller ”sjel” som et ”tynt, substansløst bilde av et menneske, av
art (sic) en slags dunst, hinne eller skygge … for det meste uhåndgripelig og usynlig, men likevel i stand til å
utøve fysisk kraft”. En senere etnografisk observatør, Åke Hultkrantz, som er spesialist på indianere, sier at
sjelen ”springer ut fra et bilde” og at man ”ser den for seg i form av et bilde”. Platon bruker i sin myte om ”Er”
et lignende ord, paradeigma, for å betegne en grunnleggende form som fatter om hele ens skjebne. Dette
ledsagende bildet ligger bak livet ditt som en skygge og er bærer av skjebne og lykke, men det er ikke en
moralsk instans og må ikke forveksles med samvittigheten” (Hillman, 2002 s. 17)
228
“in occultism, a compendium of pictorial records, or “memories,” of all events, actions, thoughts, and
feelings that have occurred since the beginning of time. They are said to be imprinted on Akasha, the astral light,
which is described by spiritualists as a fluid ether existing beyond the range of human senses. The Akashic
records are reputedly accessible to certain select individuals—e.g., a spiritualist medium who conducts a séance.
Akasha allegedly transmits the waves of human willpower, thought, feeling, and imagination and is a reservoir
of occult power, an ocean of unconsciousness to which all are linked, making prophecy and clairvoyance
possible” "Akashic record." Encyclopædia Britannica Premium Service.
http://www.britannica.com/eb/article?tocId=9005265 [Accessed May 24, 2005].
229
Den klarsynte Sylvia Browne beskriver Akasha-protokollen som en stor, tempelaktig bygning full av
vakre skriftruller. (Browne, 2005 s. 79f)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 112 av 154
tinningbenlapp og Hippocampus har funksjoner som har med menneskers intuisjon og evner
til klarsyn å gjøre. Hvis det er noe i dette, kan det kanskje være en biologisk link til en ”sjette
sans” hos mennesket.230 Kombinasjon av regresjonshypnose og tro på reinkarnasjon gir et
annet tilfang til kunnskap om ”det hinsidige” og veien dit. Under hypnose føres personen
tilbake, ikke bare til tidlig barndom, men gjennom fødselen og tilbake til tidligere liv. Dolores
Cannon skriver om hvordan klienter ”husker” tidligere liv på Jesu tid.231
Mange typer healing bruker som vi har sett chakra-begrepet. Chakre forstås som særlig
kraftige energipunkter på kroppen. Forståelsen av at meridianer beskriver energibaner i
kroppen, er kjent fra varianter av kinesisk og annen østlig medisin. Både sjamanisme fra ulike
kanter av verden og hinduistisk og buddhistisk forståelse, er nokså sammenfallende når det
gjelder begreper om energi, aura og kraftpunkter på kroppen.
Innen mer tradisjonell, naturvitenskapelig forskning på felter som PSI
(psykonevroimmunologi), arbeides det med det hele mennesket. Vi får vite mer og mer om
hvordan mennesket er avhengig av en balanse mellom tanker, følelser, vilje og fornemmelse –
og et balansert samspill med omgivelsene i vid forstand. Larry Dosseys tenkning om non
local medicine er et annet eksempel. Slik blir det faktisk utydelig hvor grensene går for
”fysiske” og ”psykiske” tiltak i forhold til helseproblemer. Bernie Siegel er en annen av mine
kilder som i særlig grad har pekt på dette.232
I avsnittet om kvantemekanikk har vi så vidt berørt tankemodeller som nå brukes for å
forstå den ”fysiske” verden. En har funnet at forholdet mellom materie og energi er uklart og
at partikler like gjerne kan beskrives som bølger. Alt stoff er dermed på et vis laget av lys.
Fysikk og mystikk konvergerer i et forsøk på å si noe om verdens beskaffenhet.
Astrofysikerne og kosmologene forsøker på den andre siden av skalaen å finne modeller og
begreper for hva som skjedde da ”verden begynte”. Verden for oss er vårt univers, det eneste
univers som kan tenkes som utviklingsmiljø for livet slik vi kjenner det.
I den mekaniske analogien av verden vi nå har forsøkt å sammenfatte, ser vi at alt henger
sammen med alt, og at alt også kan beskrives som en stor sammenhengende bevegelse av lys.
230
En pussig sammenheng (?) er at Alberto Villoldo i sin bok beskriver hvordan en sjaman hjalp ham til å
”se” auraen til en døende person. Sjamanen ga Villoldo et kontant støt med albuen i panneregionen. (Villoldo,
2001 s. 30)
231
Cannon, 1992
232
Se avsnittet Kjærlighet – det mest effektive placebo? ovenfor.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 113 av 154
Vi ser også aktuelle eksempler på bruk av det vi kanskje kan kalle lykkebringende
gjenstander og fetisjer. Tradisjonell religion legger stor vekt på at gjenstander kan være
bærere av kraft og energi. Fra kirkehistorien kjenner vi tradisjonen med relikvier. Ting som
har tilhørt en helgen, kan for eksempel være bærer av en helbredende kraft.233 Følelsen av
samhørighet og tilhørighet lever gjennom gjenstander også i dag. Det er kanskje å trekke det
langt, men merkevarebevissthet knytter positive verdier og kraft til klær og moteprodukter
ellers. All moderne markedsføring forsøker å koble lykke, glede og livsutfoldelse hos kunden
til ”idoler” fra idrett, musikk eller film. Kjøp produktet og få del i deres skjønnhet og lykke,
synes å være det underliggende budskap.
En annen interessant analogi, er produksjonen og bruken av de gule armbåndene med
innskriften LIVESTRONG. Sykkelfenomenet Lance Armstrong var kreftsyk, men ble frisk
igjen og har nå vunnet det klassiske Tour de France sju ganger på rad. Han har lansert en
kampanje for å samle penger til et fond som støtter kreftsyke og deres familier. Det gule
armbåndet er merket du får som kvittering for din gave. Jeg funderer på om ikke også mange
bærer armbåndet for mer eller mindre bevisst å knytte seg på en mystisk måte til den energien
Lance Armstrong representerer. Vi kunne jo ellers gitt penger til saken, uten å bære merket.234
Alt i alt og alt i alle?
Hvordan kan vi så holde dette sammen innen rammen av en kristen teologi? Jeg tror, med
den verdensvide kirke, at Gud har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig. Derfor gir det
mening for meg å se den mekaniske delen av Hieberts analogi i helheten av det skapte. Det
synes å være en kontinuitet mellom den skapte, fysiske verden som vi er godt kjent med
gjennom naturvitenskapelig forskning på den ene siden og de kreftene som virker i det skjulte
på den andre. Forskningen jeg har hatt anledning til så vidt å streife i denne avhandlingen,
viser at det gir mening å si at Guds skapende energi gjennomstrømmer alt i verden. Guds kraft
er i verden i alt som er skapt. Uten Guds kraft ville ingenting av det som er til være til. Selv
med et kvantemekanisk perspektiv kan en forestille seg at det er en forbindelse mellom all
materie jfr teorien om ikke-lokalitet. Teorien om det store smellet for 14 mrd år siden,
forutsetter at alt har startet i et punkt.
233
Se for eksempel Hvidt 2002 s. 72 f
På første side i Aftenpostens seksjon ”Økonomi” fredag 10. juni 2005 er den legendariske
næringslivslederen Jens P Heyerdal jf (Orkla) avbildet sammen med Stein Erik Hagen (RIMI) over en halv sides
fargebilde. Hagen er ulastelig kledt i mørk dress med rødt silkeslips. Heyerdahl står i skjorteermene men med det
lysende, gule LiveStrong-armbåndet. Hvilke av disse to elementene i påkledningen signaliserer mest styrke?
Hvilken symbolbetydning har disse effektene for bæreren – og for dem som ser dem? (Se også artikkel i
nettutgaven samme dag med et annet bilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article1056493.ece
[Oppslag 21.6.2005])
234
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 114 av 154
Hildegard von Bingen235 var priorinne, seer, predikant og ”healer” på 1100-tallet. Øystein
Bjørdal beskriver henne i Helse liv og mot:
“Med sin geniale, intuitive innsikt i musikk, teologi og medisin fremhever Hildegard at alt i
skaperverket er hellig og henger sammen i en enhet. Dette helhetsperspektiv gir den dypeste
mening for tilværelsen, en helhet som er gjennomstrømmet av Guds kjærlighet, eller ”den ildfylte
kraft”, som hun uttrykker det. Denne kraftfulle Guds kjærlighet er vi mennesker ansvarlige
overfor, understreker Hildegard, som legger stor vekt på et enkelt liv i harmoni med naturen og
skaperverket” (Bjørdal 2001 s. 66).
Våre forestillinger om himmelen og det evige liv er farget av vår historie og kulturelle
røtter. Forsøket på å karakterisere Gud og den evige fylde av kjærlighet, nåde og fred, er dømt
til å ende i høyst foreløpige resultater. Derfor er det interessant å se hva ulike kulturer og
verdensbilder finner meningsfullt og talende. Kristne mystikere snakker om sine opplevelser
med begreper som ikke nødvendigvis står fjernt fra det vi har sett på den mekaniske siden av
analogien hos Hiebert. Unio mystica beskrives i bilder som ikke er vesensforskjellige
uavhengig om mystikeren er fra kristen eller annen kulturell bakgrunn. 236
Kloke og skriftlærde teologer er forsiktige med å gi seg ut på store systematiske utlegninger
om det hinsidige. Dantes Divina Commedia er fargerik og konkret i sine beskrivelser, men
avspeiler forestillinger som åpenbart ikke lenger er gangbare. Slik vil alle forsøk på å beskrive
det ukjente, preges av samtidens kulturelle fordommer og begrensede innsikt. Kristen tro
fastholder at mennesket skal oppstå fra de døde til et evig liv. Erfaringer med gjengangere og
kontakt med ånder og helgener, peker i retning av at mennesket går over i en annen verden
ved døden, selv om kroppen blir oppløst og borte. Slik kan en tenker seg at den døde går
tilbake til en ”mellomverden”237 mellom vår jordiske tilværelse på den ene siden og himmelen
eller evigheten på den andre. Om vi der får en skikkelse som kan gjenkjennes, er et vanskelig
235
Les mer om denne spennende kvinneskikkelsen i Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Hildegard_von_bingen eller http://www.katolsk.no/biografi/hbingen.htm [Oppslag
24.6.2005]
236
”Mystical theology, both in the East and in the West, has sometimes been divided over the issue whether
the union with the divine is the result of one's unaided effort or supernatural grace. The approaches to the divine
or sacred are various rather than uniform. Moving through physical, intellectual, devotional, and symbolic rituals
and disciplines, it moves toward the ultimate goal: the annihilation of the self, unio mystica (“mystical union”) in
Western Christianity, moksa (“salvation”) in Hinduism, Nirvana (the State of Bliss) in Buddhism, and fana' (“the
snuffing out of self”) in Islam. Though the words differ, the experiences are perhaps allied, if not the same. In a
Sufi (Islamic mystical) poem the divine voice speaks exultantly: Annihilate yourself gloriously and joyously in
Me, and in Me you shall find yourself; so long as you do not realize your nothingness, you will never reach the
heights of immortality. The description could as well be applied to the Buddhist sunyata (“void”) and the selfnegating of the Christian mystics” "mysticism." (Encyclopædia Britannica
http://www.britannica.com/eb/article?tocId=38324 [Accessed June 21, 2005]).
237
Jfr. vår apostoliske bekjennelses formulering i den 2. trosartikkel: ”Fór ned til dødsriket. Sto opp fra de
døde tredje dag.”
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 115 av 154
spørsmål. Ærverdige kirkefedre og andre teologer har tillatt seg å fabulere og har selvfølgelig
kommet til ulike resultater.238 Gjenfødelse og videre utvikling av sjelen gjennom flere liv i
verden, er en mer og mer vanlig tanke også på våre breddegrader. De fleste kristne teologer
vil si det er umulig å tenke slik innen rammene av kristen tro. Men kan en likevel driste seg til
å spørre slik: Må de døde sove til den store oppstandelsesdagen, eller kan de komme igjen i et
nytt liv ”mens de venter”?239
Presten og dikteren Eivind Skeie har gitt et annerledes og tankevekkende bidrag i sin bok
Jesu 7 fødsler. Gjennom det han beskriver som en visjon, 240 får vi del i bilder hvor Jesu
guddommelige virke i verden følges gjennom sju ”fødsler”. For vår framstilling her, er det
tanken om karnasjon som er interessant. Skeie ser for seg at alt stoff i verden henger sammen,
slik vi også har vært inne på tidligere. Stoff er energi. Lys er energi, og energi er masse. Slik
kan en tenke seg at alt stoff blir gjenbrukt gjennom historien – og at alt stoff på mystisk vis
bringer med seg ”erfaring” eller ”hukommelse”. Bill Bryson illustrerer dette med all ønsket
tydelighet ved å fastslå den ufattelige mengden av atomer som gjenbrukes i et menneske241.
Det er en annen måte å tenke at mennesker kan ha kontakt med tidligere tider og med alt det
skapte.
”Jeg er karnert. / Jeg er en kropp / av stjernestøv og jord. / I meg går mørkets sirkel rundt.
Du er den inkarnerte. / For deg står himmelen tom. / Den drakt av lys du bar /
er skjult av støvets kappe” (Skeie 2002 s. 64).
I et poetisk og vakkert språk fornemmer vi nærvær av den usynlige verden:
“Jeg har sett din frykt / for det du ikke kjenner. / Vær ikke redd. / Du er ikke alene. / Det er øyne
som ser deg / fra den andre siden. / Den tynne hinne / mellom dem og deg / er gjennombrutt / av
kjærlige blikk” (ibid s. 76).
For meg er det meningsfullt å tenke at mennesket er skapt med egenskaper og ”utstyr” som
gjør oss i stand til å kommunisere med hverandre og med verden ellers. For meg er det
238
Framstår vi som evige 30-åringer slik den klarsynte Sylvia Browne mener (Browne 2005 s 33) eller er vi
slik vi var da vi døde? Tanken på evig liv som sterkt alderssvekket olding – eller evt. en fnisende ”fjortis”, er
ikke tiltalende…
239
Spørsmålet forutsetter at vi tenker at tid og rom er til også på den andre siden. Kanskje er det ikke slik?
Kanskje er det som Narnia i C. S. Lewis’ univers der barna går over i Narnia og lever der lenge, før de kommer
tilbake til England uten at noe tid har gått (Lewis, 1979, s. 158).
240
”Visjonen av Jesu syv fødsler kom til meg i et tankeglimt, nesten som en åpenbaring. Det skjedde i
forbindelse med en tale jeg skulle holde i radio. Jeg fikk svært mange henvendelser etter den talen. Siden har jeg
båret på mysteriet om Jesu syv fødsler og kjent at det har en kraft” (Skeie 2002 på bokomslagets bakre innbrett).
241
”We are each so atomically numerous and so vigorously recycled at death that a significant number of our
atoms – up to a billion for each of us, it has been suggested – probably once belonged to Shakespeare. A billion
more each each came from Buddha and Genghis Kahn and Beethoven, and any other historical figure you care to
name” (Bryson, 2004 s 176).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 116 av 154
vanskelig (les: umulig) å se bort fra all erfaring om et nærvær av skjulte krefter, energier og
sammenhenger. Guds usynlige verden er nært forbundet med den synlige som vi kjenner til
daglig. Noen mennesker fornemmer den usynlige verden sterkere. Jeg tror også det er grunn
til å tro at mange kan (gjen)oppdage og utvikle sin egen intuisjon, hvis de ønsker det. Dermed
vil de kunne sanse den usynlige verden på en sterkere måte enn før. De fleste har mye å gå på
når det gjelder å fokusere oppmerksomhet og nærvær i sitt eget liv i verden. Vår tid er ikke
sjenerøs når det gjelder stillhet og konsentrasjon. Svært mange distraksjonsfaktorer og det
kontinuerlige bombardementet med støyimpulser av alle slag begrenser lyttende
oppmerksomhet for det som ikke så lett sanses.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 117 av 154
En holistisk teologi
Jeg deler Hieberts syn når det gjelder viktigheten av å utvikle en teologi som omfatter det
han kaller “the middle level”. Når det er mulig å ta opp en slik tematikk i 2005, har det
antakelig sammenheng med postmoderniteten. Paradoksalt nok er det større rom for å stille
vanskelige spørsmål i en tid en ikke har like stor tiltro til forklaringer som før. For 30-40 år
siden ville det antakelig vært vanskelig å få godkjent mitt tema i en teologisk avhandling.
Økumenisk arbeid i kirken åpner også for nærmere kontakt mellom ulike teologiske
tradisjoner og syn – og på tvers av religioner.
Den romersk-katolske kirkes lære om helgener er et element som vi har sett på ovenfor.
Forholdet til et mystisk nærvær av de hellige, engler og krefter i denne verden, synes å leve i
de gamle kirkene på en helt annen måte enn i vår tradisjon.
“For an Orthodox Chirstian the heart of his or her life in the Church is the Divine Liturgy, and it
is through the Liturgy and through prayer that we become aware of the presence of angels and
their role in creation. The Eucharistic Liturgy itself is accompanied by angels, and the
Archangels Michael and Gabriel often figure prominently on the icon screen of an Ortodox
chuch, generally on the north and south doors, as messengers between the visible and invisible
worlds. During the Entrance with Gospel, the priests pray “that with our entrance there may be an
entrance of holy angels, ministering with us and with us glorifying thy goodness”” Fra intervju
med den russisk-ortodokse biskopen Basil av Sergievo (Barker 2004 side 24).
Det er interessant å legge merke til at den største veksten innen kristenheten er det
pentekostal kristendom som står for. Den Hellige Ånds gaver og virksomhet forkynnes
konkret - og ytrer seg konkret i verden til gode for menneskene. En helbredende tjeneste i
kirken er en virksomhet som hører hjemme i dette bildet.
Fortellingene i avhandlingen peker på en kompleks verden av erfaring. Disse erfaringene
kan etter min mening tyde på at ”alt henger sammen med alt”. Jeg tror det er nyttig å være
åpen for at både den mekaniske og organiske analogien hos Hiebert gir verdifulle impulser til
å forstå verden slik den ter seg for oss mennesker. Det har jeg forsøkt å begrunne ovenfor.
Særlig i misjonens møte med tradisjonelle verdensbilder, har en måttet reflektere over
forekomst av ånder, besettelse og magi. Litteraturen innen feltet missiologi har flere
interessante bidrag som diskuterer møtet med en usynlig, dennesidig virkelighet.242
Erfaringene faller sammen med beskrivelsene fra NTs fortellinger, fra kirkefedrene og
gjennom senere kirkehistorie.
242
Se for eksempel Flemming Hansens doktoravhandling fra en afrikansk kontekst. (Hansen 2005)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 118 av 154
Guds kraft
Vi lever i en verden som jeg tror er skapt av Gud og som holdes oppe av Ham. Dette er mitt
utgangspunkt og ståsted. Dette er den store fortellingen som rammer inn alt jeg forsøker å si
om helse, helhet og helbredelse. Alt som lever er fylt av Gud kraft. Vi lever i avhengighet av
naturen og av hverandre som mennesker. Vi er bundet til hverandre, til naturen og til Gud på
tydelige og mindre tydelige måter. Definisjonen av helse vi har pekt på i del I, fanger opp
denne avhengigheten.
Teologisk vil jeg uttrykke det slik: Gud har skapt oss til samliv og fellesskap. Når vi er
svake og føler oss syke, trenger vi omsorg, støtte, tid og oppmerksomhet. Gud har gitt oss et
fysisk og psykisk ”utstyr” som er selvhelbredende innen rammene av de betingelser vi møter i
vårt liv. Gud vil at livskreftene skal utfolde seg i det nettverket vi lever innenfor. Siden vi er
avhengige av det økologiske systemet (i vid forstand), vil betingelsene våre også være svært
forskjellige. Vi er satt til å utvikle vårt potensial gitt de forhold vi lever under. I den store
bevegelsen mellom fødsel og død er vi avhengige. Helsen tar farge av hvor vi befinner oss i
denne bevegelsen, men også under hvilke forhold våre liv utfolder seg.
Mennesket er skapt i Guds bilde og er skapt til relasjoner. Mennesket er avhengig av
relasjoner for å kunne leve. Vi er knyttet til verden rundt oss på svært mange måter. I avsnittet
om kvantemekanikk, har jeg pekt på at vitenskapen strever med å forstå hvordan materie og
energi henger sammen. Lysbølger og partikler er to sider av samme sak. På et grunnleggende
nivå kan en tenke at vi er skapt av lys. Med et poetisk språk kunne vi kanskje si at vi svinger
med i en enorm bevegelse av sammenhengende kraft.
Vår forstand er liten og forståelsen begrenset. Likevel gir det mening på bakgrunn av det
ovenstående å forestille seg sammenhenger og intern avhengighet mellom det synlige og
usynlige, masse og energi. Erfaringene fra parapsykologien får plass i et bilde av en verden
som er sammenvevd i et nett av usynlige tråder og avhengigheter. Vi har vært inne på tanken
om et reservoar hvor all erfaring, alle tanker og bilder fra menneskenes liv befinner seg. Jung
har tenkt slik, og vi finner tanken igjen i vedisk tenkning som auraen (akasha) som står i
forbindelse med Akasha-protokollene.
Med en annen metafor kan en kanskje forestille seg et enormt, mentalt ”bredbånd” som
omspenner verden og alle mennesker. Erfaringer med klarsyn og annet vi har sett ovenfor kan
tyde på at vi har med et slikt fenomen å gjøre. Men forklaringen har dårlige sjanser når det
stilles krav om vitenskapelig holdbare bevis. Jeg synes likevel det er verd å stille spørsmålet
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 119 av 154
og være åpen for tanker som kan være med å klarlegge sammenhenger i verden på nye og
kreative måter.
Mennesket har fått ressurser til rådighet som vi ikke kjenner det fulle omfanget av. Like lite
som vi kjenner dybdene i andre skapningers egenskaper og ferdigheter. Dokumentasjon fra
blant annet parapsykologien forteller at menneskets evner og muligheter er mye større enn en
vanligvis tenker. Jeg registrerer og undrer meg over at noen mennesker kan ”se” det som er
skjult for andre. Vi bør ikke fornekte eller se bort fra erfaringer som blir gjort i stort omfang
av mennesker fra hele verden. Guds skaperverk har hemmeligheter vi ennå ikke har fått del i.
Vi har ikke (ennå..?) metoder og måleapparater som kan beskrive hvordan disse fenomenene
henger sammen med kjente og allment aksepterte lovmessigheter i verden.
Menneskets utrustning
Det utvikles hele tiden ny kunnskap om hjernen og samspillet mellom tanker,
fornemmelser, immunapparat og fysiske og psykiske reaksjoner. Menneskets indre landskap
og økologi er på langt nær kartlagt. Nyere forskning gjør oss oppmerksom på sammenhengen
mellom følelse, tanke, fornemmelse og fysiske og psykiske virkninger.
Psykonevroimmunologi (PNI) er et relativt nytt fagfelt for forskning på det intrikate samspillet
mellom den menneskelige psyke, nervesystem og immunapparat.243
Denne kunnskapen gir et nytt rasjonale for betydningen av å tenke ”riktige” tanker og styre
livet i tråd med det som er godt og sant – ”og all ære verd.” Viktige stikkord er enkelhet og
fokus i tanke og prioriteringer. Klosterbevegelsen har i alle tider forstått at det er helse og
kraft i det enkle og tydelige og uttrykt det i en disiplin hvor bønn, arbeid og hvile veksler og
gir livet rytme og retning..
Jeg tror at Guds Hellige Ånd arbeider i verden og gir menneskene tro, håp og kjærlighet så
vi kan leve vårt liv mens vi lever her. Jeg tror også at Gud taler til sine skapninger på mange
243
Jeg tar med et lengre sitat fra PNI-forskningens “far” for å illustrere hvor tett tanker og følelser er
forbundet med kroppens mentale og fysiske respons: “In hindsight, if one assumes an adaptive “rationality” to
evolutionary processes, it makes sense that the nervous system and the immune system communicate
bidirectionally and even might be conceptualized as a single, integrated adaptive-defensive system. Both have a
sense of identity, of self and non-self. Both relate the organism to the outside world and assess it’s components
and inhabitants as friendly or harmless or dangerous. Finally, both allow the organism to survive in an oftenhostile environment by adaptation and defence.
To do all these things, the two systems possess memory and learn by experience. Both also monitor the inner
world and evaluate its makeup as ego-syntonic (acceptable to self) versus dystonic, or as benign self versus
malignant non-self, and institute defenses against noxious inner components. Both brain-psyche and immune
system make “mistakes” that can lead to illness, even death. When such mistakes occur, relatively innocous
substances or organisms can be perceived by the brain as dangerous (phobias), on the one hand, or by the
immune system (allergies) on the other. True self may be not accepted, and depression, even suicide, or
autoimmunity, sometimes fatal, analogously, ensue.” (George F. Solomon i Koenig 2002, s 38)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 120 av 154
ulike måter. Jeg tror Gud taler til alle mennesker han har skapt. Men jeg vet også at Guds
stemme lett kan overdøves av andre stemmer. Særlig viktig er det å legge merke til alt vi har
fått av egenskaper og utrustning for å kunne leve sammen og ta vare på hverandre. Mennesket
er utrolig rikt utrustet. Vi kan hele livet lære å ta i bruk mer og mer av oss selv i tjeneste for
Gud, vår neste og verden.
De fortellingene vi har sett i del II peker i en retning som tyder på at vi også bør ta mye mer
på alvor at vi kan bety en stor forskjell for mange mennesker. Måten vi tenker og lever på, har
avgjørende betydning for hvordan vi kan tjene Gud og vår neste. Omsorg i praktisk gjerning
er viktig, men tjeneste i forbønn og gode tanker og følelser er antakelig like viktig for oss
selv, våre medmennesker og verden.
Omvendelse og frelse
Mennesket er skapt i Guds bilde og er et unikt vesen i verden. Verden er skapt slik Gud vil
med rike livsmuligheter for alt det skapte. Jeg tenker at kompleksiteten i alle systemer gir rom
for avvik og ”feil”. Mennesket er fritt til å leve i verden slik det vil og kan. Innenfor den
enkeltes begrensende vilkår, kan det alltid gjøres valg. Kultur og tradisjon legger føringer som
trekker i ulike retninger.
Begrepet omvendelse impliserer at det er mulig å snu seg bort fra noe og mot noe annet. Jeg
tror at vi mennesker stadig må snu oss mot det gode. Vi må vende oss til Gud og leve i
respons på hans nåde i etterfølgelse av Kristus for å kunne nå det potensial Gud har villet for
hver enkelt av oss.
Slik jeg forstår det, er vi medspillere i Guds verden der vårt liv har dyp mening og stor
betydning. Det har stor betyning at vi bryr oss om hverandre. Det har stor betyning at vi ber
for hverandre og hjelper hverandre. Gud har gitt oss livskraft og energi som er et gode for oss
selv og verden. Vi har del i Guds levende og virksomme kraft som skaper og holder verden
oppe. Hvem Gud tar inn i sitt lys etter livet i denne verden, er det ikke opp til oss å spekulere
i. Men i troen på Kristus og ved Guds kjærlighet har jeg et levende håp om å få være i det
evige liv. Det liv som startet i dåpen og som næres ved Guds ord, fellesskapet med de hellige
og nattverdens livgivende måltid.
Å leve i Guds kraft
Livet utfolder seg i utallige avhengigheter. Økologibegrepet er meningsfullt og nyttig når vi
ønsker å få tak i hvordan livet best skal leves. Som biologiske vesener trenger vi luft, vann og
næring for å overleve. Vår utviklingshistorie gir kunnskap om hva slags næring som fungerer
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 121 av 154
best og vi får stadig mer kunnskap om hva som er godt for oss og hva som er skadelig. Vi gir
energien og livskreftene best vilkår ved å spise og drikke riktig. Ren luft og rent vann er en
premiss for alt liv.
Der økologien skades ved at både biologisk og sosial balanse er truet, er det behov for
helbredelse. Guds kraft slik den ytrer seg gjennom medmenneskelighet, omsorg og kjærlighet
er en premiss for at helbredelse skal skje. Kjærlighet og omsorg mellom mennesker styrker og
bevarer livet. Der noe av dette er truet, er livet truet. Kjærlighet er en kraft som krysser
grenser og bryter barrierer. Mennesket er mer enn maten, som folkelig visdom uttrykker det..
Menneskeverd og muligheter er ikke avhengig av kroppslig eller mental perfeksjon. Selv
under de mest nedverdigende og håpløse forhold kan menneskets gudbilledlighet vise seg og
kjærligheten få rom.
Ulike kulturer har ulike tilnærminger til hvordan balansen i livet skal styrkes og gjenfinnes.
Sykdomstilstander blir forklart forskjellig og botemidler er tilsvarende forskjellige.
Mennesket søker ulike råd og finner helse og funksjonsdyktighet etter svært forskjellige
strategier og metoder. Forskningen gir grunnlag for å være ydmyk med å fastslå hvilke
legeråd og tiltak som faktisk virker til helbredelse. Mye av det som skjer hos lege og på
sykehus er utslag av konvensjoner og forventninger mellom pasient og helsevesen. Tid,
omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonell er antakelig oftere enn vi tror den viktigste
faktoren i tilfriskningen – med en relativt større betydning enn andre kurative tiltak.244
Verdens forgjengelighet
En av fortellingene ovenfor handler om universets begynnelse, ekspansjon og framtidige
kollaps. Vi kjenner til vår planets utvikling med kontinentplatene som flyter på kokende
magma og tid til annen forårsaker dramatiske rystelser når de gnisser mot hverandre. Vårens
blomster springer ut og visner. Årene går og ungdom blir til voksne. Barn og barnebarn blir
født og pensjonsalderen nærmer seg. Livet går sin gang. Døden er en funksjon av livet. Døden
er derfor naturlig og vår verden er vanskelig å forestille seg uten en syklus mellom fødsel og
død.
244
Det er et komplisert spill som utfolder seg mellom den syke, samfunnet og helsevesenet Økonomiske
faktorer er viktige. Effektivitet hos fastleger i 2005 øker i statistikken ved at legen sluser gjennom flere pasienter
på kortere tid. Statistikken viser ikke om det er samme pasient som kommer mange ganger. Det kan lett skje,
fordi legen ikke har tilstrekkelig tid til å møte henne slik hun har behov for. Dess mer teknologi som tilbys i
diagnostisering og undersøkelser, dess mer ser det ut til at en går til lege for å være sikker på at en faktisk er
frisk. Kostnadene øker for samfunnet og fokuset på sykdommer blir sterkere. Profesjonalisering av samfunnet,
både i helsesektoren og sosialsektoren ellers, har et janusansikt. Avstanden blir større mellom menneskene. Den
daglige omsorgen fra mennesker som vil deg vel og kjenner deg, erstattes av profesjonelle.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 122 av 154
Er døden et uttrykk for det onde?
Jeg kan ikke si at løven er ond fordi den dreper dyr lenger ned i næringskjeden. Eller for å
si det med Mikkel i Dyrene i Hakkebakkeskogen av Torbjørn Egner: ”Gulrøtter er ikke mat
for en hel rev.”245 En moskito er ikke ond selv om den kan forårsake malaria hos en misjonær
eller andre bra folk. For meg er det vanskelig å tenke at en tsunami er uttrykk for en ond vilje.
Alt dette er utslag av en dynamisk prosess. En mengde enkeltforhold og tilstander utgjør de
betingelser som er karakteristiske for livet i vår verden. Store og små systemer virker på
hverandre i en kontinuerlig vekselvirkning. Slike vekselvirkninger omfatter alle systemer fra
vår innerste cellestruktur til universets (eller multiversets) grenser.
Gud lot det treet vokse ”som gir kunnskap om godt og ondt” (Gen 2.17), men advarte sine
skapninger mot dets frukter. Dette mytiske bildet sier noe om tvetydigheten i de vilkårene vi
er underlagt. Opprør, feil valg, misforståelser, ulykker og mord er realiteter i den verden som
preges av fruktene fra kunnskapens tre. Kaos og kosmos brytes i alt det skapte, både det
synlige og usynlige. Dermed tenker jeg at kallet til å følge den gode veien lyder på begge
sidene av skillet mellom synlig og usynlig. Vi erfarer at kaoskrefter er på ferde og at de
påvirker verden. Vi kjenner også de gode kreftene på tilsvarende vis og kjenner virkningen av
dem.
Den tredje person i treenigheten, Den Hellige Ånd, har gjennomstrømmet verden fra første
sekund og puster fortsatt liv gjennom det skapte. Gud er den som opprettholder det skapte og
gir liv til alt som lever. Den Hellige Ånd virker alt det gode i alle. Men på grunn av
”kunnskapen om godt og ond” finnes det alltid mulighet til å gå feil. Slik er vilkårene i
verden, og slik vil det være så lenge denne verden står. Evighetens fylde og klarhet sprenger
de begreper vi har om liv, tid og rom. Den nye himmel og nye jord er bortenfor våre begreper,
slik Gud er bortenfor våre begreper.
Bibelens fortellinger gir oss ulike bilder av Guds verden. Fullstendige forklaringer må vi
lete forgjeves etter. Gordon Lathrop beskriver dette som rifter og hull i den bildeveven av
fortellinger menneskene har skapt om Gud og verden:
“The God who comes through these biblical holes holds the entire cosmos in mercy, allows
diversities of cosmic descriptions, but is guarantor of none of them. The God who comes through
these holes is not a God beyond the spheres, but one known in our midst, on the ground, amid all
the conditions of the world. The God who comes through these holes is the God of the burning
245
Dyrene har bestemt på allmøte at alle skal spise grønsaker og at ingen skal spise hverandre. Dette fungerer
svært dårlig for reven, viser det seg.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 123 av 154
bush. Precisely because of that encounter, “the place on which you are standing is holy ground”
(Exodus 3,5). It is God and God’s beloved, real world that are holy, not our theories of world
coherence” (Lathrop 2004 s. 44-45).
Jeg tror Gud har skapt verden og opprettholder verden gjennom sin skapende Ånd. Guds
kraft gjennomstrømmer og bærer alt det skapte. Jeg tror Gud har skapt mennesket i sitt bilde
og at mennesket har et særlig ansvar for å verne om livet. Gud har vist oss det gjennom Jesus
Kristus ved hans helbredende og forsonende tjeneste midt i verden. Ved sin Hellige Ånd er
Han fortsatt midt i verden og gir oss kraft til livet så lenge vi lever her. Når vårt liv på jorda er
over, vil vi komme til Gud og ta del i det liv som er underlagt andre vilkår enn livet i vår
verden. Hvordan det livet ytrer seg, kan vi ikke vite noe sikkert om. Bibelen gir oss noen
bilder og jeg tror andre religioner og livssyn kan ha interessante og gode bidrag til å forstå
den verden som venter etter vårt fysiske liv. Jeg tror det er et liv som er enda mer syngende og
vibrerende av kraft og kjærlighet enn det vi kan oppleve i våre lykkeligste stunder i vår
verden. Astrid Lindgren har levert et vakkert bidrag med Brødrene Løvehjerte246.
Det framgår av det ovenstående at jeg ikke kan se døden som et onde i og for seg. Den er en
overgang fra det livet vi nå lever til noe annet. Hva som venter oss på den andre siden av vår
død, kan vi bare ha fornemmelser av. Bibelen og kirkens forkynnelse gir oss håp om å få del i
det fullendte Guds rike og å være sammen med Kristus i all evighet.247
Livets to utganger
Separasjonsangsten preger oss mer eller mindre. Det er vondt å skilles fra mor og det er
smertefullt å miste venner eller en kjæreste. Menneskelivet er rikt på tapsopplevelser. Noen
opplever sterkt at livet går fra dem og forblir ulevd. Sykdom, smerte og ulykker er en
dimensjon ved livet som kan bli så dominerende at livskraft og livsmot blir borte. I pervertert
form kan kreftene brukes til å ødelegge livsmuligheter for seg selv og andre. Når livsenergien
blir revet bort fra ansvarlige relasjoner, empati og kjærlighet, framtrer et negativt avtrykk av
livet. Godheten og kjærlighetens negasjon kan vise seg i egoisme og selvsentrering. Den som
ikke bryr seg om andre, om verden og om sin skaper, er på vei inn i et fravær av kjærlighet.
Liv, lys og varme blir trengt unna og død, mørke og kulde får større plass i livet og verden.
246
Lindgren, 1974
Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke
mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en
brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo
hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Han som
sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Åp 21,1-5a
247
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 124 av 154
Mennesket er skapt til relasjon med Gud og verden. Når relasjoner skades, blir mennesket
skadet. Dette henger sammen med helsebegrepet jeg ønsker å bruke248, og har med livet selv å
gjøre. Et menneske ”innkrøkt” i seg selv og sitt er preget av det onde og på vei bort fra seg
selv, verden og Gud. Hos noen ser det ut til at det onde får rom i form av en ond ånd som
behersker og plager mennesket. Jeg vil være varsom med å trekke raske og klare konklusjoner
på dette området. Men erfaringer fra misjon fra den tidligste tid til nå, viser at vi har å gjøre
med sterke og farlige krefter.249
Livets Gud inkarnerer seg i Jesus Kristus og viser menneskene at livet i verden skal leves i
tjeneste for Gud og medmennesker. Kjærlighet og godhet blir av og til møtt med avvisning og
ondskap. Jesus konfronterer ondskapen og viser at Hans skapende kjærlighet er sterkere. Ved
Guds Hellige Ånd kan mennesker på samme måte konfrontere onde krefter og la kjærligheten
få rom. Mennesker som blir i det onde og ikke får oppleve Guds nåde og kjærlighetskraft, går
ut av dette livet med en tung byrde. Fravær av Guds gode kjærlighet i livet, vil også prege
menneskets død og overgang til det neste liv, slik Skriften vitner om det.250
Bønn til ”gud” eller til Gud
Bønn som terapi
De siste års forskning omkring forbønn og virkning av bønn har fått oppmerksomhet. Leger
og andre profesjonelle helsearbeidere fanger opp at forbønn virker og at religiøs praksis er
godt for helsa. En omfattende definisjon av helse reflekterer betyningen av nettverk, sosiale
relasjoner og omsorg fra nære personer. En lege som møter en pasient til konsultasjon bør
kjenne litt til vedkommendes livshistorie og livsbetingelser for å kunne gi best mulig råd og
hjelp. En diagnose vil aldri bli fullgod hvis legen bare undersøker kroppen løsrevet fra de
forhold pasienten lever under. Religiøs tro gir ofte en retning og opplevelse av mening i livet
som gir mennesket kraft og livsmot.
Moderne sykehus og terapeutiske institusjoner ellers har i økende grad tatt hensyn til en slik
innsikt. Lyse, trivelige lokaler med bilder på veggene og planter avløser sterile, hvite
248
Se definisjoner i del I
Se Geleta 2000, Engelsviken 1978
250
For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi
dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. Derfor døde Kristus og ble levende
igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller
hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet:
Så sant jeg lever, sier Herren,
for meg skal hvert kne bøye seg,
og hver tunge skal love Gud.
Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv. Rom 14,7-12
249
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 125 av 154
korridorer. Besøk av venner og familie oppmuntres og kulturell aktivitet stimuleres gjennom
bibliotek, sang og musikk og gjestende kulturarbeidere.251 Bønn, meditasjon og stillhet i
kapellet er en del av dette. Prester og andre representanter fra kirker og trossamfunn er
tilgjengelige for dem som ønsker det.
Forskere i vitenskapelig anlagte prosjekter fastslår at bønn virker. Det kan da være
nærliggende å tenke at bønn og gudstjenestebesøk kan foreskrives som et terapeutisk tiltak
som supplement til tabletter og pleie. I en postmoderne verden er det mulig å oppleve at en
lege kan erkjenne helsemessig virkning av religiøs praksis, og anbefale det som virksom kur
mot sykdom. Yoga og meditasjon er blitt helt vanlig, og få tenker på det som religiøst
begrunnede teknikker for å oppnå foredling og utvikling av sjelen. En ser på det som nøytrale
teknikker for avspenning og et middel for å oppnå bedre fysisk helse og velvære. Noen leger
har utstedt treningstid på grønn resept. Hvorfor ikke også bønn og gudstjenester? kunne en
spørre.
Noen vil si at bønn og religiøse ritualer brukt som middel for å oppnå helse og velvære, er
en forvrengning av troen. Gud kan i en slik tenkning bli et middel for å oppnå noe for
mennesket. Ritualet blir magisk eller instrumentelt og fremmed for troen selv. Er mennesket
inne i en blindgate skapt av postmoderne livsanskuelse når Gud brukes som middel til
egenutvikling? Er dette avgudsdyrkelse hvor avguden er individets helse og velvære? Er det
en mer eller mindre ubevisst tanken om egen, kroppslig udødelighet som ligger bak? Er det
mennesket som er blitt Gud?
Shuman og Meador peker på ”helse og velværebevegelsen” som avgudsdyrkelse der
kroppen og helsen er det primære gode og Gud brukes som ett av flere ”middel” til å oppnå
dette:
“God may not be domesticated within any variety of expectation that our devotion will be
rewarded or responded to as an effect following a cause. The bluntly comedic belief that a life
lived under the protection of God’s grace necessarily includes the blessings, eventual or
immediate, that are health or deliverance form suffering in simple exchange for devotion has
little to do with Christianity. It is instead a strange synthesis of capitalist ideology, modern
selfhelp doctrine, and the same caricatured Deuteronimic theology against which Jesus so
frequently argued” (Shuman/Meador 2003 s. 118).
251
En venn av meg innlagt på Rikshospitalet i Oslo forteller at omgivelser, kulturtilbud og miljø ellers var en
stor hjelp i tiden det tok å komme seg etter et operativt inngrep.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 126 av 154
En kritisk holdning er nødvendig, men det kan synes som om disse forfatternes dialektiske /
barthianske bakgrunn ikke gir rom for det skapelsesteologiske perspektivet som ligger til
grunn i denne avhandlingen. Mitt utgangspunkt er at Gud virker gjennom det skapte og at
Gud møter alle mennesker med kjærlighet og nåde – også dem som ”bare” søker helse. For
mange av oss er det i sykdom og nød vi vender oss til Gud med bønn om hjelp.
Bønn med et større perspektiv
Alle kristne har lært å be, og vi ber sammen i kirken og andre steder. Vi har lært at bønn er
en gave til den enkelte, men også en oppgave. Bønn ytrer seg på ulike måter, og det tar tid og
koster disiplin å lære å be. Noen synes bønn til Gud i forbindelse med sykdom er vanskelig.
De finner det komplisert å skulle be til Gud om helbredelse av konkrete sykdommer og
løsning på bestemte problemer. En tanke som ligger bak en slik nøling, er at Gud kjenner oss
og vet alt. Han vil oss vel og vet hva som er vårt beste. Slik blir det vanskelig å tenke at Gud
lar seg påvirke av vår bønn. Vi kan ikke manipulere Gud. Bønnen er ingen magisk formel
som tvinger fram et bestemt resultat. Likevel er det nettopp sykdom og nød svært mange
finner det naturlig å vende seg til Gud i bønn.
Når vi ber Gud om helbredelse, tror jeg den bønnen oftere har med cure å gjøre enn med
healing.252 Det er i og for seg ikke noe galt, jeg tror vi skal få be Gud om å bli frisk fra en gitt
sykdom. Men kanskje er det slik at vi oftere burde be om helbredelse i vid forstand – og at det
er det Gud ønsker å gi menneskene. Det er antakelig viktigere for et menneske å komme til
fred med seg selv og omgivelsene enn å bli kvitt en enkelt plage.
De senere årene har en gjort stadig flere forsøk med virkning av bønn. 253 Grupper av
personer har bedt for enkeltpersoner eller grupper og en har kontrollert utfall og virkning mot
kontrollgrupper. Resultatene peker tydelig i retning av at bønn ”virker”. Det ser også ut som
om bønn virker uavhengig av konfesjonell tilknytning og religiøs sammenheng. 254
Gud har skapt verden og menneskene slik at vi står i et gjensidig avhengighetsforhold.
Hvordan vi ”henger sammen” i det store systemet, er det ikke lett å skjønne. Men virkningene
som kan måles av bønn, peker i retning av at det faktisk gjør en forskjell om vi ber eller ikke.
Bønn virker som en følge av at vi tenker omsorgsfullt på en annen. Hvis mange ber for det
samme, vil impulsen antakelig bli sterkere hvis vi tenker oss at det finnes et slags usynlig
252
Se drøfting i del I ovenfor!
Se for eksempel avsnittet ovenfor om Non Local medicine og ellers hos Larry Dossey. (Dossey, 1998)
254
En uhyggelig side ved dette er onde ønsker og besvergelser som også virker på dem som blir utsatt for det.
253
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 127 av 154
”nett” som binder oss til hverandre. Hvis dette stemmer, betyr det antakelig at alle mennesker
er gitt tilgang på dette og kan bruke det.
Bønn fungerer også som en lyttende beredskap for den som ber. Vi åpner oss for Guds røst
og vår nestes behov. For å bli i bildet, er vi på en eller annen måte logget inn på ”nettet”. Vi
legger vår familie, venner og det som ellers ligger oss på hjertet fram for Gud og gjør oss selv
bevisst hva vi kan være og gjøre for Gud og vår neste.
Den katolske kirke lærer at vi gjennom bønn også står i kontakt med avdøde
medmennesker. Læren om helgener forutsetter at en gjennom bønn kan oppnå kontakt med
den saligkårede og få hjelp til å forsterke ”effekten” av bønner. Vi har ovenfor sett at dette er
en premiss for å fastslå om en saligkåret hellig kan bli helgenkåret. En salig kan først
helgenkåres ved at virkningen av den saliges forbønn hos Gud fører til en mirakuløs
helbredelse. Dette er en annen tolkning og bruk av ”det store nettet” som omslutter alt og alle.
Vi er ifølge en slik tenkning også bundet sammen med mennesker som ikke lenger lever.
Spiritisme og åndemaning er en logisk følge av en slik forestilling. Folkereligiøsitet forholder
seg både til avdøde sjeler og til ånder. Forfedrekult er godt kjent blant mange folkeslag verden
over. Bibelen forteller om ånder som besetter mennesker med psykisk og fysisk sykdom som
resultat. Utdrivelse av ånder, exorsisme, er et embete i den katolske kirke. KV anbefaler andre
kirker å etablere tilsvarende tjenester for å hjelpe mennesker i åndelig nød.
Jung og hans etterfølgere hevder at vårt ubevisste sjelsliv er en arena hvor åndelige makter
utfolder seg og hvor vi er sårbare for angrep av onde krefter. Med fare for å være for enkel,
synes jeg også her bildet av et ekstremt, mentalt bredbånd kan være treffende. Informasjonen
som finnes og de ulike interessene som opererer der er av beste –men også av verste sort. En
skal ikke eksponere seg der uten å vite hva en gjør.
Når Gud ikke svarer
Ofte fortsetter likevel sykdommen på tross av våre tiltak, bønner og remedier. Vi blir ikke
friske. Angrep fra bakterier eller virus, kroniske lidelser eller plutselige ulykker fører til
sykdom og svakhet som varer ved. Også i slike tilstander kan vi be Gud om hjelp. Folk blir
friske av tilsynelatende uhelbredelige tilstander. Consulta Medica i Vatikanet er fullt av
rapporter som bevitner Guds mirakuløse inngripen. Mange av oss kjenner historier som
bekrefter det samme.
Men like ofte opplever vi det slik at Gud ennå ikke har grepet inn. Noen lever i dyp
fortvilelse og blir ikke hjulpet. Gud er der tilsynelatende ikke der for dem. Hvorfor blir noen
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 128 av 154
friske og andre ikke? Denne problemstillingen lever alltid i samtalene om helbredelse og
healing. Dessverre gripes det noen ganger til enkle svar og forklaringer.
Enkelte miljøer, som vi har sett, vil hevde at all sykdom og ulykke må tilskrives onde
makter. Hvis helbredelse ikke finner sted i en slik sammenheng, vil det tolkes som en
besettelse eller andre inngrep fra onde makter. Mange kan fortelle om overgrep og uvettig
adferd fra ledere og medlemmer i kristne forsamlinger. Jeg vil ikke med dette si at sykdom og
ulykke aldri har med onde krefter å gjøre. Men jeg mener det er galt å tilskrive all sykdom det
ondes domene. Jeg har pekt på at balansen i livet består i et vekselspill mellom nedbrytende
og byggende fenomener og funksjoner. Det er like problematisk å tilskrive et virus eller en
basill ond åndskraft som å snakke om rovdyr og jordskjelv som ”onde”.
Både i fortellingen om Job og beretningen om den blindfødte, stilles spørsmålet om hvem
som er skylden i sykdommen. I boken om Job får vi en fortellingsramme som beskriver
plagen som en prøve av den gudfryktige. Gud tillater at Job blir prøvet, men det er ikke som
en følge av Jobs feiltrinn. Fortellingen gir rom for det grunnleggende spenningen som oppstår
når det går ”den gudfryktige” vel og ”den gudløse” godt. Vi kjenner tankene fra eget liv, i
stort mål fra Salmenes bok og i litteratur og filosofi ellers. Spørsmålene er mange og de enkle
svarene lar seg ikke finne. Men når livet er som verst er Gud også der. Gud er livets Gud,
også når vårt jordelivs betingelser er umulige og vårt liv når sin yttergrense og tar slutt.
Den amerikanske teologen Brueggeman har skrevet om Salmenes bok og vinklet det som
uttrykk for menneskets kamp med Gud gjennom sykdom, plager og opplevelse av Guds
fravær. Noen av salmene gir uttrykk for klage, sinne og anklage255. Brueggemans poeng er at
den bedende står i en dialog med Gud hvor Gud lar seg påvirke gjennom bønnen. Den
bedende går fra en tilstand av kaos og desorientering via en reorientering ved Guds nåde og
hjelp. Slik inntrer en fase hvor livet er i harmoni og orientering og fred med Gud og verden.
Jesus sier at den blindfødte eller hans foreldre ikke kan lastes for sykdommen.256 Men han
sier at Guds herlighet nå kan bli åpenbart. Noen kunne kanskje komme på den tanke at Gud
dermed har forårsaket blindheten for senere å kunne demonstrere sin makt. En slik tanke er i
strid med min forståelse av hvordan Gud er. Gud har skapt livet sårbart og avhengig. Noen
ganger tar noen prosesser et feil løp. I møte med svakhet og lidelse åpenbares Guds livskraft
255
256
Brueggemann 1995
Joh 9,3f
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 129 av 154
og kjærlighet. Jesus møter den blinde med sitt liv og sin helbredende kraft. Det skapes noe
nytt og livet forandrer seg. Det blir gitt nye muligheter for mennesket og dem som står rundt.
Dette gir en dyp mening til våre liv som avhengige og utleverte til hverandre. Det er mulig
å vende seg i retning av den som er svak og utslått. En slik vending vil alltid gi mulighet for
en bevegelse både for den svake og den som rekker ut sin hånd. Når en åpner seg for den
andres ulykke eller lykke, åpner en seg samtidig for Guds kjærlighets kraft som virker liv og
helbredelse. Da gis helbredelse både til den ”friske” og den ”syke”.
”Mirakuløs” helbredelse eller ekstraordinær tilfriskning
Når vi ser plutselige helbredelser finne sted, er det uklart hva som skjer. Når mennesker
kommer til helbredelsesmøter, viser det seg at noen blir friske. Ut fra det vi vet om
sammenhengen mellom psyke, underbevissthet og helse, er det mulig å forklare at sterke
opplevelser av omvendelse, refokusering og nytt perspektiv, kan snu prosesser i kroppen og
føre til helbredelser. Mennesket er skapt slik at kroppens egne krefter kan stimuleres og
aktiveres på ulike måter. Forskere har vist at sykdom og helse henger direkte sammen med
ubevisste og bevisste forestillinger. Bernie Siegel257 mener at ”mirakuløse” helbredelser først
og fremst skjer hos mennesker som aktivt og bevisst jobber mot sykdommen og finner styrke
i en nytt fokus i livet. Helbredelse er sjelden noe som kommer plutselig og uten innsats fra
den syke. Det er ingen lottogevinst.
Aud Bruknapp258 er også inne på dette når hun beskriver betydningen av tankemønstre og
innstilling. Hennes poeng er at en kan lære hjernen konstruktive tankebaner som bygger opp
og styrker helse og funksjonsevne. Dette er muligheter som er lagt ned i oss og som vi kan ta i
bruk som verktøy og teknikker. På samme måte som fysisk aktivitet og riktig ernæring bygger
opp, vil tanker og forestillinger gjøre det samme. Mennesket er ansvarlig og kan i mange
tilfelle velge retning. Jesus spurte den syke: ”Vil du bli frisk?” Det er et provoserende men
svært relevant spørsmål for alle syke. Mannen vi leser om i Joh 5 hadde ligget ved Betesda i
38 år uten å ha kommet videre. Ville han nå ta skrittet?
Underet som normalitet
Vi kan beskrive utviklingen hos et menneskefoster. Hver uke i svangerskapet har sine faser
fram til det fullbårne fosteret som fødes. Guds livskraft er i spill, og vi undrer oss. Når
forkrøplede og sykdomsskadde lemmer forandrer seg og blir som nyskapte, undrer vi oss enda
257
258
Siegel 1986
Bruknapp, 2002
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 130 av 154
mer. Guds skaperkraft utfolder seg på en måte som bryter med det vanlige erfaringsmønsteret.
I fortellingene foran har vi sett at slikt skjer ved menneskers forbønn og behandling fra
helbredere med håndspåleggelse. Mennesker er der og observerer, men kan ikke forklare hva
som skjer.
Helbredelser skjer ved bønn i Jesu navn og Gud lar helbredelser skje ved menneskers
omsorg og kjærlighet. Mennesker som er syke og har det vondt, trenger hjelp og omsorg. En
behøver ikke ransake menneskenes motiver når de oppsøker mirakelpredikanter som
annonserer helbredelser i store massemøter. Det er ingen tvil om at mange blir friske fra ulike
plager og at det er et resultat av noe som skjer i mirakelpredikantens møtesal.
Noen søker bot, omvendelse og nytt liv. Andre er primært er opptatt av å få hjelp med en
eller annen kroppslig svakhet. Andre ganger skjer helbredelsen uten videre. Den mest vanlige
helbredelsen skjer ved kroppens eget immunapparat og den kontinuerlige kampen som alltid
utspiller seg i mennesket. I vår kropp er det en vedvarende ”kamp” for fysisk og psykisk
sunnhet mot skadelige mutasjoner, angrep fra virus og andre skadelige organismer, psykiske
belastninger og mentale feilkoblinger.
Som regel blir vi friske som en følge av kroppens egne forsvarsmekanismer i samspill med
gode og omsorgsfulle omgivelser. Noen ganger blir vi friskere av melk med honning og andre
ganger blir vi omsorgsfullt medisinert av mer sofistikerte miksturer. Beinbrudd gror og kutt
og sårskader heles. Vi kommer over mentale slag og ”tiden leger alle sår”.
Av og til skjer helbredelser som et tegn og til oppbyggelse. Under
konfirmasjonsgudstjenesten i Oppdal kirke søndag 29. mai 2005 ble det lest høyt fra en bok
av forkynneren Leonard Gudmundsen. Fortellingen beskrev hvordan han ble utkalt i nøddåp
av et barn som hadde ligget bevisstløs i to døgn. Nå ventet foreldrene på sykebilen og ville at
gutten skulle døpes før han dro. I det dåpen ble gjennomført, våknet barnet plutselig igjen og
var øyensynlig helt frisk. Sykebilen kom og tok barnet med til undersøkelse, men legen kunne
bekrefte at barnet var friskt. Kapellan Ivar Austerheim i Oppdal kirke brukte dette som
eksempel på at dåpen til Kristus er virkekraftig. Jeg tenker det også vitner om at helbredelse
kommer plutselig og uforståelig.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 131 av 154
Rariteter..
Legen Rex Gardiner har undersøkt et utvalg uforklarlige helbredelser. Hans bok er
interessant og hans konklusjoner verd å merke seg259. En av de merkeligste hendelsene fra
den boken var en gudstjeneste i Sør-Amerika der en stor del av forsamlingen fikk reparert
tennene sine. Tannhelsen var elendig og det var fint å bli frisk, men helbredelsen var ikke,
som en kanskje skulle tro, en nyskaping av tennene slik at de ble friske. Nei, samtlige fikk
mirakuløst satt inn korsmerkede fyllinger i de ødelagte tennene. En kan tenke at Gud på den
måten gir et tegn til alle som hører om det. Men slike hendelser er tvetydige, og fører ikke
automatisk til tro på Guds inngripen, noe et oppslag fra Ship of Fools fra 1999 om
amalgamfyllinger som ble til gull i Toronto, kan tyde på.260 Jeg må innrømme at det er
vanskelig å akseptere at noe slikt kan ha skjedd, og troverdigheten blir satt på sterk prøve. La
meg derfor minne om Dr. Cortesinis utsagn i denne avhandlingens oppspill på side 2.
Helse som mål i seg selv
Bibelen minner oss om at mennesket er som gress. Vi blomstrer, visner og dør.261 Vårt liv
er endelig, kort og avgrenset. Det er fort gjort å glemme dette i en verden hvor
legevitenskapen ønsker å skape inntrykk av at det bare er et spørsmål om tid før all sykdom
og svakhet kan kureres. Ungdom, skjønnhet og helse har alltid stått som viktige idealer.
Ungdomstiden utvides og mange, pensjonister inkludert, inspireres av ungdommen. Vi søker
”ungdomskilden” og tenker ikke på at vi snart skal dø. Døden er integrert i livet og livet er
utenkelig uten sin negasjon. Det er tydelig at fravær av tanker om døden og fokus på ungdom,
helse og velvære kan bli en flukt fra ansvaret for å leve hver dag med bevisstheten om vår
avhengighet og endelighet i denne verden.
.. djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
I Bibelens fortelling om de første menneskene får vi høre hvordan mennesket følger sin
egen impuls og vilje og kommer i konflikt med Gud. En ond makt utfordrer Guds gode
verden med svik og lureri, mennesket lar seg forføre og blir kastet ut av hagen i Eden. Job blir
fratatt alt i den ondes forsøk på å vise at Jobs tro og hengivenhet til Gud var basert på
egennytte. I evangeliene hører vi at Jesus fristes av Satan og avviser hans tilbud om all
verdens makt, rikdom og berømmelse. Alt i alt er det likevel ikke mye stoff om ånder og
259
Healing Miracles. A doctor investigates, Gardiner, 1986
Les blant annet intervju med en person hvor amalgamfyllinger ble til gull i webmagasinet Ship of Fools:
http://cargo.ship-of-fools.com/Features99/GoldFillings/TorontoGoldIndex.html (Oppslag 7.6.2005)
261
For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Menneskets dager er som gresset,
mennesket er som blomsten på marken. Når vinden farer forbi, er den borte, stedet den stod på, vet ikke mer av
den. Fra evighet til evighet er Herrens miskunn over dem som frykter ham. (Salme 103,14-16)
260
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 132 av 154
makter og beskrivelse av disse i Bibelen. Det meste av stoffet er knyttet til Jesu konfrontasjon
av onde ånder som plaget mennesker. Der Guds rike vinner fram, kastes de onde åndene ut.
Kampen mellom Gud og Satan foregår på bred front der en hær av onde makter kjemper mot
Guds engler. De onde kreftene ønsker å ødelegge Guds skaperverk på en rekke måter.
Kirken var tidlig bevisst behovet for å konfrontere onde åndsmakter. Katekumener ble
regelmessig gjenstand for eksorsisme. Før dåpen skulle helst biskopen gjennomføre en siste
eksorsisme for å sikre at alle onde makter var utdrevet før dåpen ble gjennomført. Denne
tanken ble fastholdt i den Dansk-norske kirke helt til 1783.262 Forsakelsen av djevelen og alle
hans gjerninger brukes som kjent ennå i dag i dåpsliturgien i Den norske kirke.
I beretningene om Jesu utdrivelse av onde ånder, ser vi at de stort sett finner sted i
randsonen mot hedenske folk. Det samsvarer også med erfaringene misjonen gjør i områder
hvor kristen tro ikke er etablert.263 Hvor kirken har vunnet fram og menneskene er døpt til
Kristus, vil ikke åndskampen gi slike utslag i samme omfang. Men oppslag i avisen Vårt
Land, 2. september 2005 viser at utdrivelse av onde ånder er aktuelt også i Norge.264 I Den
romersk-katolske kirke er prester spesielt opplært og utvalgt til eksorsister og de har nok å
gjøre..265
Hver kultur har sine negative og onde utslag som trenger Guds lys og kraft til frigjøring og
forsoning. Jeg tror det er en farlig kortslutning å tro at onde makter bare finnes under
skikkelse av ”klassiske” besettelser. Kanskje er det minst like krevende å konfrontere onde
makter i mer ”siviliserte” og moderne forkledninger. Alle vil lett kunne finne eksempler fra
arbeidsliv, politikk, media, handelsvirksomhet osv.266
Syndefall og nyskapelse
Gud har skapt verden, både det synlige og usynlige. Verden er skapt på underfull vis slik at
alt henger sammen i en gjensidig avhengighet. Sammen med Guds skapende og livgivende
kraft er det et nærvær av en destruktiv og ond kraft som vil bryte ned. Det ligger ikke til min
262
Engelsviken og Skarsaune beskriver dette i Moreau et al 2002 s. 78. Presten sier ”Gå ut du onde ånd og gi
plass for Den Hellige Ånd”. Formularet ble tatt ut på grunn av kontroverser i forhold til den rasjonalistiske
innflytelse i datidens teologi.
263
Geleta, 2000 og Engelsviken 1991.
264
http://vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050902/ARTIKLER/50901026&SearchID=73219278479278
[Oppslag 3.9.2005]
265
Hvidt 2003, s. 216ff. Se også Engelsviken 1978
266
For eksempel har medias ekstreme personfokus har bidratt til å ødelegge liv og har drevet mennesker helt
inn i døden. Stivbente byråkrater i trygdeetaten har bragt hjelpetrengende mennesker til den ytterste desperasjon
ved sin trenering og firkantede praksis. Handelsregimer mellom land bidrar til å holde urettferdige strukturer ved
like slik at mennesker ikke får nok til livsgrunnlag ved sin produksjon og salg. Listen kan vi utvide i det
uendelige.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 133 av 154
oppgave å behandle nærmere hvordan en slik kraft kan ha oppstått innen rammene av Guds
skaperverk. Guds åpne og kreative kraft skaper og opprettholder verden på en måte som
implisitt rommer en mulig forklaring. Tilfeldigheter og mutasjoner i biologisk utvikling kan
ha sin analogi i livsfornektende og vrangsnudde impulser i menneskenes sinn og vilje.
Bibelens fortelling om engelens fall kan tenkes innen en slik forklaringsramme på samme
måte som Eva etter slangens listige spørsmål fant på å ville trosse Guds befaling.
I forarbeidene til KVs konferanse i Athen våren 2005, har en også behandlet forholdet
mellom synd og sykdom:
“Whereas in Christ evil and sin have been overcome, there are still many disasters, illnesses,
deficiencies and dieases (physical, moral, spiritual and social) that seem to deny the arrival of the
kingdom of God. The Bible knows the tradition saying that disease and disaster can be divine
answer to sin, individual or collective. The prophets have repeteadly challenged God’s people to
repent from the disobediance to God’s word. The New Testament knows of the potential relation
between sin and sicknes (1 Cor 11:28-34). There is however a strong incistence by Jesus on
denying any direct relationship between personal sin and sickness: “Who sinned? This man or his
parents?… this is to manifest power of God” (John 9:2). Similarly, in his answers to questions
related to disasters, Jesus leaves open the question of their origin (Luke 13:1-5) and instead
points to the urgency of turning back to God and follow the life he offers” (WCC 2005 s. 146).
Gud har, slik Bibelens fortellinger formidler og kirken lærer, grepet inn i verden ved Jesus
Kristus og gitt de troende et levende håp om en ny skapelse og et nytt liv. Livet i verden er en
kamp for livet og med livet mot onde og nedbrytende krefter. I denne kampen kjemper kirken
skulder ved skulder med Guds engler, avdøde hellige og andre gode synlige og usynlige
krefter som virker i verden. Kirken kjemper kort sagt side om side med alle gode krefter i
verden. Guds Hellige Ånd virker i verden gjennom alt liv Gud skaper og opprettholder.
Kampen arter seg forskjellig fra sted til sted og fra tid til tid. Kampen for det gode kjempes på
alle arenaer.
Korset er et symbol som bærer sterke motsetninger i seg. Gud kom til sitt skaperverk som
menneske og levde under de vilkår som gis i verden. Han måtte gjennom sorg, smerte og død.
Himmelkongen Messias, Kristus, var snekkersønnen Jesus. Gud lot seg fornedre, forakte og
drepe. Gud har kommet så nær i menneskenes usselhet og fornedrelse at ingenting er utenfor
Hans nåde og kjærlighet. Han har vært der, og han er der. Derfor er det nåde for alle og alle
kan være kanaler for Guds kjærlighet. Guds skapende og livgivende kjærlighet er i
virksomhet under alle forhold i verden.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 134 av 154
Mennesker beherskes av Mammon, egoisme og misunnelse og trenger å bli satt fri av Guds
frigjørende kjærlighet. En omvendelsen fra onde tanker, impulser og gjerninger er en daglig
øvelse som vil vare livet ut. Livet i verden leves i spenningen mellom Guds lys og kjærlighet
og den ondes besnærende impulser. Kirken er stedet hvor vi får næring og kraft til kampen
ved evangeliet, bønnen, sakramentene og fellesskapet.
På liv og død
Kunnskap vi har om universet og våre livsbetingelser gjør det vanskelig å tenke seg at vår
biologiske død i seg selv og i særlig grad har noe med ondskap og fravær fra Gud å gjøre.
Livet går sin gang under de vilkår vi møter. Mennesket lever i mange relasjoner og er
avhengig av dem. Derfor er det en ulykke når en mor plutselig dør fra sine små barn. Tapet er
smertefullt og er til skade for mange. Ikke mindre dramatisk er det når ektefellen dør etter 50
års samliv. Hele livet forandres. Men død og tap er en del av livet slik vi erfarer det, og vi
trenger hjelp og støtte når disse inntreffer. Vi drives sammen når ulykker rammer. Derfor kan
en også se at mennesker vokser og utvikler seg når de stilles på harde prøver. Gud er nær når
ulykker rammer. Fellesskapet i kirken er livstolkning og håp. Livet i kirken er et tegn på at
Guds skapende kraft fortsatt er i verden og at den gjelder alle. Fellesskapet rundt den
oppstandne Jesus Kristus i kirken viser at livet er det sterkeste og at vi ikke skal frykte døden.
Vår biologiske død er ikke det siste. Den kloke vet at livet i verden er endelig og begrenset og
er seg det bevisst hver dag267. Vi vet ikke noe om morgendagen.
Bibelens beskrivelse av livet handler om å åpne seg for Gud og de kjærlighetskreftene Han
formidler gjennom oss i møte med andre.268 Men døden kan også være en metafor for
negasjonen av dette som innebærer at vi egoistisk og uten hjertelag for andre meler vår egen
kake. Et slikt liv er fattig og ensomt og i strid med Guds vilje. En enda verre mulighet er å gi
seg hen til ondskap og på ulike måter gå i det ondes tjeneste i kamp mot Guds gode vilje og et
sant menneskelig liv i verden. Sammen med den verdensvide kirken vi må alle kristne besinne
seg på at vi kjemper en kamp for livet og at den kampen går gjennom vårt daglige liv på alle
arenaer vi ferdes. I denne kampen har vi mange forbundsfeller og mye å lære av kirkens
historie.
267
Slik blir det tilsynelatende dystre ”memento mori” en oppfordring til et sterkt og kjærlighetsfylt liv nå
mens vi lever.
268
Mat 22,36-40: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «Du skal elske Herren din
Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et
annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Det
Norske Bibelselskap, 1978)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 135 av 154
Gjenoppdagelsen av ”the excluded midle” gir kanskje en større bevissthet om hva som står
på spill. Det er viktig at vi stiller oss inn under Guds nåde sammen med de gode kreftene i
verden. Derfor skal vi be Gud om velsignelse over dagen. Det er viktig at vi ber for våre
nærmeste og for alle oppgaver vi står i. Vi skal forsake djevelen og alle hans gjerninger og vi
skal bekjenne og gjøre bot når vi har gjort noe som har skadet andre. Jeg tror det er viktig at
vi ber om at vi blir bevart fra det onde og om at Guds engler passer på oss. Vi burde gå til
skrifte så ofte vi kan og sørge for å høre Guds ord lest og forklart. Korstegnet kan vi bruke for
å minne oss selv på at vi er i Kristus og under hans vern. Jeg skulle ønske vi også fikk tilbake
vievannet i kirken slik at vi fysisk kan kjenne påminnelsen fra dåpens bad og dens
velsignelse. På samme måte er det viktig at vi kommer sammen og nyter nattverdens
fellesskap til styrke og velsignelse for tro og liv.
Ja, jeg ønsker for meg og for alle kristne at vi slik blir ”frommere”269 og lever nær Gud i alt
vi gjør. Gud møter oss i verden først og fremst som et medmenneske. Det betyr at jeg ønsker å
leve åpent og tillitsfullt, lekent og forventingsfullt i møte med alle mennesker og alle forhold.
Slik blir vi blir sterkere gjennomlyst av Guds kjærlighet og kan bringe den videre og også
konfrontere ondskapen der vi møter den uten å være redde.
Og jeg tror samtidig det er nødvendig at vi også nærmer oss andre verdensbilder med
åpenhet. Det er mye å lære av tilnærmingsmåter ulike vår egen tilvante forståelse. Jeg tror for
eksempel Reiki er uttrykk for Guds helbredende kraft. Det er den samme kraft som skaper og
bærer verden som her formidles gjennom håndspåleggelse. Kraft og energi som brukes til
beste for menneskene, er uttrykk for Guds Hellige Ånd i verden selv om det innrammes av
andre fortellinger.270 Menneskenes ord og begreper er begrenset. Våre forklaringsmodeller er
forsøk. Erfaringene kan diskuteres. Men jeg vet at kjærlighet og godhet som utspiller seg
mellom mennesker er uttrykk for Guds nærvær i verden. Der kjærlighet utfolder seg, der er
det helbredelse og liv, selv i en verden der alle med sikkerhet vet de skal dø.
“In the end, Christ will hand over the kingdom to his Father (1 Cor. 15:24), free of illness,
suffering and death. In this kingdom healing will be complete. There is found the common root
of healing and salvation (salus). “He will wipe every tear from their eyes. Death will be no more:
mourning and crying and pain will be no more” (Rev. 21:4)””(WCC 2005 s 147)
269
Fromhet knytter jeg her først og fremst til menighetens felles gudstjeneste. Liturgien er det stedet vi kan
knyttes nærmere sammen og utrustes til liv og tjeneste i verden.
270
“The touch of God incarnate in Jesus’ life is still at work in every transformative and reconciling moment,
and we are the channels of this healing touch today!” (Epperly, 2001 s. 11).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 136 av 154
Når troen svikter
Alternativ terapi kan oppleves like nådeløs som enkelte helbredelsespredikanter i kristen
sammenheng. Der de siste vil tilskrive Satan og hans følge sykdommen og svakheter, der vil
alternative healere kunne påstå at det er den sykes manglende motivasjon, fokus eller
bevissthet som har skylden. Når er et menneske er svakt og utslått er det tøft å møte krav. Når
sykdom utelukkende forstås å være resultat av menneskets svakhet og feildisposisjoner, blir
trykket stort når en har gjort alt som står i ens makt for å bli frisk. I en tenkning preget av
reinkarnasjon, forstås livet som en gjentakelse bestemt av tidligere livs gjerninger. Da kan det
bli svært dramatisk å leve med egne svikt og svakheter. 271
Hvis helsen svikter, er det altså den sykes skyld. Og slik er det naturligvis også, i en viss
forstand og med mange forbehold. Vi vet at uvettig konsum av mat, drikke og stimulerende
midler er skadelig. Negative og destruktive tanker bidrar til at kroppen svekkes og livet mister
mening og farge. Det kan være god hjelp i å legge opp fornuftige og gode vaner for mat,
drikke, mosjon, gode venner og stimulerende aktiviteter. På den annen side er det viktig å
huske at det ligger mye visdom i uttrykket ”lastenes sum er konstant”. Enøyd og ”prektig”
livsførsel kan også komme til å støte mennesker bort og skape avstand. Den vellykkede,
sterke og glade kan komme til å glemme sin egen avhengighet og svakhet.
Et vittig hode med sans for ironi og overstatement, har sagt at det er bedre å være rik og
frisk enn syk og fattig. Men det er ingen nødvendig sammenheng mellom rikdom og lykke og
heller ikke mellom god helse og følelse av helhet og mening i livet.
271
“Confronted with the profound personal responsibility entailed by the linear, cause-and-effect
understanding of good and evil stressed by certain new age spiritual leaders, many persons are plunged into the
depths of guilt over the world they have created” (Epperly, 2001 s. 71).
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 137 av 154
del IV – quo vadis?
Innledning
I denne avhandlingen har jeg forsøkt å vise hvordan ulike fortellinger framstiller verden og
menneskenes liv i verden. Kampen for liv og helse gir seg høyst ulike ytringer og vårt daglige
liv påvirkes av mange faktorer. Så har jeg presentert noen erfaringer av hvordan ”det mellom
himmel og jord” som vi ikke snakker så mye om, virker på liv og helse. På tross av at
opplysningstiden har satt sitt varige preg på det vestlige verdensbilde, ser vi at mange
mennesker åpner seg for en usynlig, dennesidig virkelighet. Dette kan vi se av interesse for
alternative terapier og den jevne strøm av fortellinger som dukker opp i blant annet ukepresse
og media ellers.
I et kapittel ovenfor har jeg undersøkt hva protestantisk teologi har å si om helbredelse.
Bildet er nyansert, men et hovedinntrykk er at Den norske kirkes offisielle holdning er
avventende. Etter en tydelig innsats for 20 år siden som endte i at sykehusprestene la ned veto
mot et kirkelig ritual for bønn for syke, har det ikke skjedd så veldig mye mer. Men vi vet at
mange prester ber for syke, vi kjenner til Thomas-messe og andre forbønnsgudstjenester som
har bønn for syke som en integrert del. Liturgisk senter i Erkebispegården i Trondheim har
gitt ut et skrift med tema Helse, liv og mot272 som også behandler temaet. De mest verdifulle
bidragene i det heftet er, etter min mening, eksemplene på ordninger fra Iona og Coventry
Cathedral. Jeg kommer tilbake til det nedenfor. Det er altså en strømning i kirken som ønsker
å bringe helbredelse inn som en mer tydelig og profilert del av kirkens tjeneste.
Karen Junkers undersøkelse fra områdene rundt Grimstad i 2002, viser at mennesker i Den
norske kirke er åpne for bønn for syke.273 Det er en svak tendens til at medlemmer i Den
norske kirke er litt mer avvendende enn medlemmer av frikirkelige samfunn, men forskjellen
er ikke veldig stor. Det er derfor grunn til å anta at ”folk flest” vil stille seg både åpne og
takknemlige overfor utviklingen av en slik tjeneste.
Endelig er det sterke strømninger i internasjonalt, økumenisk arbeid som legger stor vekt på
kirkens helbredende tjeneste. Mest tydelig har det vist seg i Kirkenes Verdensråds konferanse
i Athen, mai 2005: Come, Holy Spirit, Heal and Reconcile!
272
273
Bjørdal 2001
Junker 2002
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 138 av 154
I dette avsluttende kapittelet vil jeg derfor se på hvordan en helbredende tjeneste kan forstås
og organiseres i en vanlig menighet i Den norske kirke. Jeg vil bringe eksempler fra andre
kirkesamfunn, fra erfaringer i vår egen kirke og nevne noen muligheter for samarbeid med
instanser utenfor kirken.
Utfordringer
Skillet mellom ånd og materie, sjel og kropp, henger igjen i mange menneskers tenkning i
og utenfor kirken. Selv om stadig flere avviser skillet både filosofisk og religiøst, er det
vanskelig å ta konsekvensene av det i praksis. Tilsvarende vanskelig er det å bygge over
skillet mellom det ”naturlige” og ”overnaturlige”. I de foregående kapitlene har jeg forsøkt å
presentere en teologi hvor Gud gjennomstrømmer og bærer verden oppe. Gud virker med sin
livgivende kraft i alt levende, og vi er bundet sammen i en gjensidig avhengighet av Gud og
alt levende. Gud er med i alt men ikke ved styring og kontroll. Vi forstår ikke verden og alt
som skjer i verden, uten at Gud er med i bildet. Jeg tenker ikke da på ekstraordinære og
mirakuløse inngrep fra Gud på tross av ”naturlovene”. Det er heller ikke slik at vi kan forklare
en hendelse med at ”Gud ville det slik.”274 Jeg forstår alt levende i verden som uttrykk for
dynamiske prosesser som henger sammen i et stort ”økologisk” mønster. Av og til går noe
galt, men alltid er Gud tilstede med sin nåde og kraft slik at gode ting kan skje. Måten vi
forholder oss til livets Gud på, personlig og i fellesskap, har avgjørende betydning for
hvordan livet arter seg for oss og for andre.
Kirken kan tydeliggjøre for folk hvordan Gud arbeider i dem og hvordan de kan samarbeide
med Gud i sitt liv. Kirken kan tydeliggjøre kjærlighetens kraft og Guds gode vilje med hver
enkelts liv. Det er antakelig flere som kjenner behov for å få hjelp til helse enn tilgivelse for
synder, og kanskje kan kirken hjelpe folk til et bedre liv hvor også syndsbekjennelsen etter
hvert får sin plass i livstolkningen.
Jesus møter mennesker åpent og utfordrende ved å helbrede sykdom og utfordre til et liv i
pakt med Guds vilje. Hans helbredende tjeneste er så omfattende at det i seg selv er en
utfordring og oppfordring til å ta menneskenes helse på alvor i kirken. Skillet mellom
diakonale tiltak av ”rent helsemessig” karakter på den ene siden og ”åndelig tjeneste” på den
andre, kan skygge for det faktum at helse, helhet og frelse er del av samme sak. Det er viktig
at kroppen og det hele mennesket blir tydelig, også i sin svakhet, i kirkens daglige liv.
274
Slik også John B. Cobb jr. i forordet til Epperly, 2001 s. xi
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 139 av 154
Konkrete innspill
Come Holy Spirit, Heal and Reconcile!
Kirkenes Verdensråd (KV) peker på at det er behov for en ny åpenhet for den åndelige
delen av helbredelse i de delene av kristenheten som i for stor grad har gitt ensidig fokus på
samtidig, vitenskapelig medisin og de fysiske aspektene ved helse og helbredelse.275
Hele dokumentet The Healing Mission of the Church er et oversiktlig og godt innspill til de
ulike sidene ved kirkens helbredende tjeneste. Når det gjelder helt konkrete råd, finner vi en
viktig påpeking av den lokale menighetens rolle. Måten folk blir tatt imot på og måten de blir
vist omsorg i menigheten, har et helbredende aspekt.
“The way a network of mutual support, of listening and of mutual care is maintained and
nurtured in a local congregation expresses the healing power of the church as a whole. All basic
functions of the local church have a healing dimension also for the wider community: the
proclamation of the word of God as a message of hope and comfort, the celebration of the
eucharist as a sign of reconciliation and restoration, the pastoral ministry of each believer,
individual or community intercessory prayer for all members and the sick in particular. Each
individual member in a local congregation has a unique gift to contribute to the overall healing
ministry of the church” (WCC 2005 s. 149).
KV-papirene viser til nådegavene som er gitt menigheten og legger vekt på at de har en stor
bredde og variasjon fra ”gift of silent presence” til ”gift of laying-on of hands” for å ta to
eksempler. Særlig blir viktigheten av nattverdsfellesskapet påpekt som et helbredende og
forsonende sakrament med sterk helbredende virkning.
“The celebration of the eucharist is considered by the majority of Christians as the most
prominent healing gift and unique healing act in the church in all her dimensions” (ibid s. 150).
Når det gjelder spesielle helbredelsesmøter, advarer KV mot helbredere som på en uriktig
måte får fokus og hvor falske forhåpninger blir skapt og dype sår kan oppstå i menigheten og
hos enkeltpersoner. Men en viser til erfaringer hvor menneskers behov og ønsker er ivaretatt
på en omsorgsfull og sjelesørgerisk mer forsvarlig måte:
“In many places, still, special monthly or weekly services are experienced as authentic witness to
God’s healing power and care. Indeed, in such worship, explicit recognition is given to the needs
of those seeking healing from experiences of loss, of fragmentation, of despair or pysical illness.
In many church traditions worship events combine the eucharist with the ritual of personal prayer
275
Slik WCC 2005 s. 140
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 140 av 154
for the sick and the laying-on of hands and are an appropriate response both to the mandate of the
church and the longing for healing within the population” (ibid s. 151).
Teknikker og ferdigheter?
Fra KVs side legges det stor vekt på at helbredende tjeneste i kirken ikke handler om
teknikker og ferdigheter. Kirkens anliggende er å gi folk helbredelse på et dypere plan, og
skal ikke utvikle overfladiske rutiner. Kirkens helbredende tjeneste er avhengig av at kirkens
folk lever i en daglig spiritualitet hvor en lever i Kristi etterfølgelse og lar livet preges av
kjærlighet til Gud og sin neste.
”Such spirituality depends on faith in God, following Christ’s footsteps, on how the body is
treated, how the limitations of space and time are dealt with, how pain and sickness are coped
with, how one eats and fasts, prays and meditates, visits the sick, helps the needy and keeps
silence in openness to God’s Spirit” (ibid 152).
I noen kirker er det slik at bare ordinerte kan formidle Guds helbredende gaver ved bønn og
salving. Det bibelske materialet synes ikke å legge opp til et slikt skille, og dokumentet fra
KV anbefaler at kirkene ”ber frem” og utruster mennesker til slik tjeneste både i kirken og i
helseinstitusjoner. Å gjøre mennesker i stand til en slik helbredende tjeneste er, ifølge KV, en
svært viktig jobb for både prester og andre kirkelige medarbeidere, men også andre kristne,
slik som profesjonelle helsearbeidere.276
I Church of England er det mange steder valgt ut rådgivere på bispedømmenivå som har
som oppgave å følge opp, utdanne og gi veiledning til mennesker som arbeider med
helbredende tjeneste i kirken.
Gudstjenesten og liturgien
En revitalisering av gudstjenesten og liturgien kan være det viktigste vi gjør for å møte
menneskers lengsel etter Gud, nåde, healing og kjærlighet. Ritualene i kirken er gamle, rike
på innhold og kraft og kan gjøre Guds nærvær i verden tydeligere for oss. Gudstjenesten
feires på Jesu Kristi oppstandelses dag og menigheten er sammen for å møte Ham og få del i
Guds rikes gaver. I gudstjenesten kan det skapes et rom hvor Guds kraft kan utfolde seg
tydelig for mange flere mennesker enn i dag. For at det skal lykkes, må vi være villige til å gå
langt i å utforske nye former. Gudstjenesten kan i dag av mange oppleves som for stilisert,
verbal, akademisk, vanskelig tilgjengelig og lite meningsfull.
276
Ibid 152-153
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 141 av 154
Gordon W Lathrop utfordrer til en gudstjeneste som utfordrer de kart eller verdensbilder vi
lever innenfor og er begrenset av. Gudstjenesten kan bekrefte og forsterke en mangelfull – og
kanskje falsk orientering i verden:
“A deep danger is this: that the orientations we have allowed our religious rituals to give us have
been almost exclusively interior orientations to the self, a map of the human heart without a
macrocosm, without exterior references except to a World Away From Here, “heaven,” we may
call it. Such orientations have nothing much to do with mapping the community life outside our
window, and they leave largely unchallenged and untransformed the maps created by television,
daily news, advertising narratives, highway systems, racial categories, and national boundaries”
(Lathrop 2004 s. 59).
Den levende Gud er midt iblant oss og utfolder sitt liv og sin kraft mellom mennesker og
gjennom mennesker. I liturgien møter vi Gud i badet, i ordet, i måltidet og bønnene. Jesus
Kristus møter menigheten med nåde, kjærlighet og livgivende kraft. Dåpens vann gir oss del i
Jesu død og oppstandelse, og vi minnes gjennom vannet om at det er slik. Derfor gir det dyp
mening å tegne korsetegnet med vann.277 Vi møter Jesus Kristus i evangeliefortellingene. Han
er tilstede i gudstjenesten slik fortellingene vitner om Ham. Vi er i ”Galilea” med ham når
fortellingene lyder. Menigheten får del i det nye livet i fellesskapet rundt bordet. Hver og en
får spise av ”livets tre” som gis oss i Jesu legeme og blod. I bønn for hverandre og verden er
vi med på å dra hverandre nærmere inn til Guds kjærlighets domene.
Liturgien gir retning og innramming av vår lengsel etter nærhet og helhet. I møtet med
hverandre for Guds ansikt er vi på hellig mark. Elementene i liturgien gjør tydelig at vi er i
Guds verden under Guds omsorg. Vi har et sted å gå med våre lengsler, vår sorg og vårt liv. I
gudstjenesten kan vi få orientert vårt kart av verden og livet. I gudstjenesten blir vi minnet på
at Guds rike har kommet og at det er midt iblant oss. Vi samles ikke bare for å minnes hva
som har skjedd en gang, og hva vi bør gjøre når vi er ute av kirken igjen. Det fantastiske er at
vi er sammen med Jesus Kristus og får del i hans gaver. Disse gavene bærer vi også med oss
ut i det daglige liv i verden.
Vi har sett hvordan Guds kraft ytrer seg på ulike vis i menneskers godhet og omsorg for
hverandre. Kjærligheten er det mest effektive placebo, sier Bernie Siegel. I kirken øser vi
Guds kjærlighet over hverandre i form av dåpens vann, budskapet om den ufortjente nåde til
277
Konfirmantene i Nordby menighet i Ås ble tegnet med korsets tegn med vann på pannen under
konfirmasjonsgudstjenestene 3. og 4. september, forteller sokneprest Sigurd Bakke. Vievann ved inngangen eller
sprinkling av vann utover menigheten i løpet av gudstjenesten, ville på samme måte være en god hjelp til å bli
minnet om Guds frelse. Guds omsorg er stor: Hva ville livet vært uten vann?
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 142 av 154
alle, måltidets gave og fellesskapets trøst og håp. Sang og musikk berører mange mennesker
på et dypt plan og gir rom for at gode ting kan skje. Jo bedre vi kan framstille disse gavene for
hverandre, dess mer får Guds helbredende og forsonende verk plass i menigheten og i verden.
Ordninger fra Iona
Hver tirsdag er det forbønnsgudstjeneste i The Abbey på Iona. Alle som ønsker kan delta,
og en ber også for mennesker og steder som det blir sendt ønske om forbønn for innen kl.
17.30 på tirsdag. I Ionas gudstjenestebok uttrykkes det at vi blir forent med Jesu helbredende
verk og at vi i ved bønnen ”ikke forsøker å forandre Gud, men å forandre verden.”278
I siste del av tirsdagens gudstjeneste, kan alle som vil komme fram til forbønn ved
håndspåleggelse. Andre som ønsker det står i en sirkel rundt vedkommende som får forbønn
og legger hender på hode, skuldre og rygg. Slik sirkulerer de som ønsker det og deltar i
forbønnshandlingen.
“Det blir understreket at hver enkelt som deltar er mindre enn helheten, “men fordi vi tilhører
Kristi legeme kan vi også være instrumenter til heling og helse, vi er sårede helbredere (wounded
healers) for hverandre”. – Alle gudstjenestedeltakere blir invitert til å være med på ritualet. Selve
handlingen foregår mens menigheten synger et enkelt omkved etter keltisk tradisjon. De som vil
bli bedt for kneler på kneleskamlene midt i kirkeskipet, og gir etter hvert plassen til nye” (Bjørdal
2001 s. 102).
Coventry Cathedral
Church of England har gjennom mange år utviklet en liturgi til Healing Services. En variant
av dette er formidlet i heftet fra Liturgisk senter. Det interessante med denne tjenesten er at
den utføres i et fellesskap hvor mennesker med ulike bakgrunner deltar. Ved en tilfeldighet
kom jeg over en healer som jobber med en rekke ulike teknikker og som også sier hun er med
i tjenesten i Coventry. 279 Jeg har kontaktet henne pr. e-post, men har ikke fått svar, dessverre.
Ut fra det som prost John F. Petty uttaler, ser det ut til at han står nær en type holistisk
tenkning som åpner for medvirkning av mennesker med ulikt syn.
278
Bjørdal 2001 s. 101
Et søk på Internett ga ingen resultater på selve helbredelsesgudstjenesten i Coventry Cathedral, men jeg
fant Patricia Moreby, en person som har deltatt i forbønnstjenesten i katedralen i 13 år. Hun er også aktiv innen
annen healing-praksis som for eksempel Reiki og NLP men er også hypnoterapeut og psykoterapeut med lang
erfaring : http://theamt.com/members/patricia_moreby/ Til dags dato (5.9.2005) har jeg ikke fått svar på min eposthenvendelse.
Emotional Freedom Techniques EFT er ulike teknikker som skal være bygget på tankefelt-terapi og baseres
på lett berøring med fingrene på energipunkter langs meridianer på kroppen. Disse meridianene er de samme
som er angitt i annen energetisk healing. Samme website som ovenfor ga meg et innspill fra en lege og prest som
praktiserer energetisk motivert healing:
http://theamt.com/modules.php?name=Sections&op=viewarticle&artid=21 [Oppslag 24.6.2005]
279
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 143 av 154
“Prost Petty henleder oppmerksomheten mot problemet, som det går an å gjøre noe med, som
kan løses, og mot mysteriene, som bare kan oppleves, erfares. Helbredelse, eller heling, sier han,
er en vandring på knivseggen mellom problem og mysterium. ”Problemet kan defineres, for
eksempel som en tumor/svulst. Løsningen kan ligge helt og holdent i hendene på kirurger, leger
og sykepleiere. Men den trenger ikke å gjøre det, fordi grunnen eller opphavet til problemet kan
stamme fra mysterie-området i livet. Da må kanskje selve grunnen behandles på en mystisk måte
– med bønn og håndspålegging ” (Bjørdal 2001 s. 104).
Petty sier at bønnen setter den bedende i forbindelse med Guds fred og at hans kraft kan
forvandle oss. Så beskriver han hvordan han ved håndspåleggelse kan føle varme, omtrent
slik vi har hørt det fra reiki-helbredere og andre i avhandlingen.280 I boken vi refererer, blir
det ikke brukt plass på videre forklaringer, men det pekes på hvordan den helbredende
tjenesten praktisk utformes.
De som ønsker å samles, sitter i en stor ring i et av kapellene i katedralen. I midten står en
stol vendt mot to andre. Etter en stille innledning uten lesninger eller sang, kan den som
ønsker forbønn, sette seg på den ene stolen. To andre fra forsamlingen setter seg på de to
stolene i mot. De to legger hendene på vedkommendes hode. To til kommer også og legger
hendene på den enes hode. Etter en liten stund sier presten (eller lederen for ritualet): ”Takk,
Herre!” og alle svarer ”Amen.” Deretter tar en ny gruppe plass inntil alle som ønsker det har
fått forbønn.
Så sitter alle sammen i ringen og hver enkelt kan si et navn og en meget kort referanse, som
alle så ber stille for en kort stund. Den som nevnte vedkommende, sier så: ”Takk Herre!” og
alle svarer ”Amen”. Til slutt ber lederen en generell bønn om helbredelse for alle, altså også
for dem som ikke har fått sitt navn nevnt. Gudstjenesten avsluttes med nådehilsen før en tar
tid til samtale og fellesskap.281
Presten som helbreder utenfor kirkerommet
Den Hellige Ånd arbeider i alt det skapte, og har gitt særlige løfter til kirken. Vi går derfor
frimodig ut i verden og tror at Gud vil bruke oss i sin tjeneste på mange måter. Vårt nærvær
betyr en forskjell for mennesker, også når det handler om sykdom og plager ellers. Vi er kalt
til å være lys og salt i verden og skal leve livet slik vi kan til beste for vår neste og oss selv.
Uansett hvor vi er, vil vi derfor kunne bringe Guds kjærlighet og helbredende kraft til
280
“Reiki practitioners believe that within each cell is a healing light ready to beam brightly when it is
touched by the loving intention of oneself or another. In the touching of East and West through the practice of
reiki, the unbounedness of God’s love is made manifest to persons of all religious traditions” (Epperly, 2001 s.
7)
281
Referert fra Bjørdal 2001
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 144 av 154
mennesker vi møter. Denne kraften kan formidles på mange måter. Jeg er i tvil om det har
noen hensikt å gi eksempler, fordi en står i fare for å signalisere at noe dermed ”virker mer”
enn noe annet. Menneskene er så ulike og situasjonene så forskjellige, at Guds helbredende
kraft finner mange veier og uttrykk. Helbredelse kan gis rom ved sang og musikk, i en
samtale som åpner for at noe nytt kan skje i livet - eller gjennom en omfavnelse i tilgivelse og
forsoning.
Gjennom mye av litteraturen i dette prosjektet, har det fremkommet hvor utrolig viktig det
er å signalisere positivt, tenke positivt og forvente at det gode skal skje. Det å smile til seg
selv i speilet, selv om en ikke føler at det er noen grunn til det (snarere tvert om, kanskje), vet
vi at det skaper positive fornemmelser og stimulerer de gode kreftene til helbredelse og styrke
i kropp og sinn. Magien i et smil fra en annen, kjenner vi godt av egen erfaring. ”Smil til
verden, og verden smiler til deg!”282
Jeg er trygg på at dette ikke står i motstrid til at en også skal kunne gråte og klage i sorg og
kunne skrike ut i protest mot urett. Salmene gir oss rike forbilder på at klageskrik til Gud er
like legitimt som lovprisning. I vår svakhet og smerte har vi lov til å tro at Gud hører vår bønn
og vil være hos oss med sitt helbredende nærvær.
Forbønn for syke
Jeg vil alltid kunne ta imot mennesker på kontoret og be for dem med håndspåleggelse og
salving, hvis de ønsker det. Det vil antakelig for det meste være i rammen av en sjelesørgerisk
samtale og eventuelt privat skriftemål. Hvis mulig, ønsker jeg å utføre handlingen sammen
med en annen kristen, både av hensyn til konfidenten og meg selv. Generelle regler for
varsomhet og kjøreregler må brukes i møte med alle mennesker.
I forbindelse med hjemmebesøk, om det nå er for å meddele nattverd, motta skriftemål eller
andre ærend, vil jeg også være åpen for å kunne be spesielt for helbredelse med salving og
bønn. Peder Olsen har, blant andre, foreslått et enkelt ritual for dette. Kjell-Petter Dahl har et
tilsvarende forslag i sin bok fra 1990:
“Handlingen kan begynne med salmesang, gjerne en bønnesalme. En av de tilstedeværende ber
om at Gud skal hellige denne handlingen. Det blir lest noen skriftsteder som tar fram Guds løfter
om bønn for syke, og alltid leses Jacob 5,13-18. Deretter legger de som deltar hendene på den
syke og ber for ham. Det er ikke nødvendig at alle ber, og bønnene bør være korte. Den syke blir
salvet (gjerne med olivenolje), ved at den som utfører dette dypper fingeren i oljen tre ganger og
282
Aud Bruknapp har særlig pekt på verdien av å jobbe med å komme ut av negative rundkjøringer og
etablere positive rutiner på tross av følelse og ”fakta”. (Bruknapp 2000)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 145 av 154
stryker den i form av korsets tegn på pannen til den syke. Han sier: ”Etter vår Herre Jesu ord og
befaling, salver jeg deg med olje, i Faderens (1. gang), Sønnens (2. gang) og Den Hellige Ånds
navn (3. gang). Alle ber Fadervår sammen. Velsignelsen med håndspåleggelse. Den syke kan be
og takke. Avslutningssalme” (Dahl, 1990 s. 43)
Praksis på alternativ klinikk
Det finnes en rekke klinikker hvor ulike alternative terapeuter jobber sammen. Et eksempel
er Arena på Ullevål i Oslo hvor homeopater, aktupunktører, nutriterapeuter, klarsynte og
andre tar imot klienter under en felles administrasjon og adresse. Hvordan ville det være om
presten stilte opp i en slik sammenheng og tilbød sjelesorg, forbønn og salving? Jeg er
usikker, men tenker at det vil være en interessant mulighet til å nå nye mennesker. Faren er
naturligvis at en blir fokusert på helse som fysisk kur, mer enn helhet og dypere forståelse av
seg selv og livet. Shuman og Meador har blant annet pekt på faren ved å gjøre tro til
utelukkende et kurativt tiltak. 283
En av mine venner har foreslått at kirken burde være tilstede også på dette alternativmedisinske helsesenteret og tilby sine tjenester blant de andre. Areopagos har i flere år vært til
stede ved Alternativmessen i Oslo og tilbudt de besøkende samtale og forbønn. Kanskje er det
noe annet å tilby sin tjeneste innen rammen av et helsesenter? En åpenbar fare vil være at
troen og forbønnen blir oppfattet og praktisert instrumentelt. Er det slik at menneskets helse
og velvære med dette blir kan bli sentrum – og avgud? Brukes Gud som et terapeutisk
hjelpemiddel? Det er verd å reflektere over hva det vil åpne av muligheter men også av
problematiske sidevirkninger.
Men det er velkjent fra USA og andre steder at kirken driver senter hvor sjelesorg og terapi
går hånd i hånd. Kjetil Hauge viser til dette som en mulig vei å gå for kirkens helbredende
tjeneste i Norge284. Men jeg er usikker på om dette først og fremst er en type
psykoterapeutiske sentra – eller om en også har med ”mysteriet” ved bønn og
håndspåleggelse, slik prosten fra Coventry ovenfor uttrykker det.
På sykehuset
Sykehusprester har sin egen, svært viktige tjeneste, og vi har ovenfor pekt på spenningene
som finnes mellom den kirkelige, åndelige delen av jobben – og legenes og sykepleiernes
domene. Dette er et vanskelig felt som gjenspeiler spenningen mellom ulike posisjoner i syn
på helbredelse. Jeg tenker det ville vært svært interessant å følge noen av de rådene som både
283
Dette er ikke en ny tanke. På ”Alternativmessen” i Oslo har kristne gitt anledning til samtale og forbønn
midt blant alle mulige og umulige tilbud.
284
Hauge 1985
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 146 av 154
Bernie Siegel, Larry Dossey og andre har gitt når det gjelder å organisere et mer holistisk
opplegg på tverrfaglig basis der bønn for de syke inngår på en mer direkte og organisert måte
i sykehusets helbredende prosjekt.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 147 av 154
avsluttende kommentar
I begynnelsen av avhandlingen stilte jeg følgende spørsmål: Hvilke likhetspunkter er det
mellom fenomenene som beskrives i de ulike fortellingene om helbredelse og healing?
Hvordan kan disse likhetspunktene forstås teologisk? Er det mulig å finne fram til en
forståelse av ”the excluded middle” i en bærekraftig teologi? Hvordan kan en helbredende
tjeneste innen Den norske kirke praktisk og konkret arte seg på bakgrunn av en slik teologi?
I del II la jeg fram en rekke fortellinger som belyser ulike ståsteder i forståelse av
helbredelse. Noen av disse forutsetter nærvær av ”the excluded middle”, selv om
verdensbilder og forklaringsmodeller avviker vesentlig fra hverandre. Derfor forsøkte jeg i del
III å sammenfatte og trekke noen linjer. I del III har jeg også pekt på hvordan fenomenene kan
forstås i en teologisk ramme som uttrykk for Guds skapende kraft i verden. Guds kraft gir seg
uttrykk både gjennom det vi observerer som lovmessigheter i naturen og ved ekstraordinære
fenomener. Slik er det uklart hvor langt en kan forklare helbredelse som ”naturlige” prosesser.
I et kontinuum fra ”ordinære” erfaringer av helbredelse til de ”mirakuløse”, vil forskning og
ny innsikt bevege seg til enhver tid.
Flemming Hansens doktoravhandling fra 2005, handler om kollisjon mellom et afrikansk
og et vestlig verdensbilde. En av hans konklusjoner er behovet for å lytte til hverandres
verdensbilder og så kontekstualisere budskapet i forhold til dem en snakker med. Samtidig er
det viktig å ta med Gordon W Lathrops påminnelse om at våre verdensbilder er begrensede og
ikke klarer å fange ”virkeligheten” helt.285 Hans spesielle interesse er hvordan vårt
verdensbilde preger gudstjenesten og liturgien. En intellektuell og fornuftsmessig utarming av
liturgien er til hinder for at Guds gaver kan utfolde seg til menighetens beste. Møtet med
Jesus Kristus i gudstjenesten gir rom for forsoning, helbredelse og fornyelse. En rik og
levende liturgi vil kunne være med å reorientere og korrigere våre verdensbilder og gi oss
erfaring av at Guds skapende og livgivende kraft virker midt iblant oss. Da er det viktig å
arbeide videre med utforming av liturgien i møte med menneskene i vår samtidskultur. Det er
et viktig kontekstualiseringsarbeid!
For sterke og dominerende verdensbilder vil kunne utgjøre farlige begrensninger. Derfor er
det viktig å låne øre til andres bilder av verden og virkeligheten. Noen verdensbilder kan ha
285
Lathrop 2003 s 59 (Sitat kan leses ovenfor i kapittelet om Gudstjenesten og liturgien i del IV)
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 148 av 154
elementer som er uforenlige med kristen tro. Men det er mange tilknytningspunkter og
forbindelser vi må holde åpne og utvikle videre.
I del III har jeg også formulert noen synspunkter til en videre samtale om helbredelse og
healing i rammen av kristen teologi. Der har jeg lagt stor vekt på skapelsesteologien og
oppfatningen av at Den Hellige Ånd er kraften i alt kjærlighetsfullt, kreativt og byggende
arbeid i verden. Samtidig har kirken fått spesielle løfter om Den Hellige Ånds fylde og kraft
gjennom Guds rikes framvekst. Med en tydeligere ”helbredende og forsonende kirke” (jf.
Kirkenes Verdensråds konferansetema), tror jeg kjærlighetsbudskapet til alle mennesker kan
nå lenger ut i vår samtid.
Jeg har så i del IV forsøkt å se på noen praktiske utslag av helbredende tjeneste i kirken og i
særlig grad satt fokus på gudstjenestefeiringen og liturgien. Jeg har også pekt på noen mulige
samarbeidsflater mellom allmenn helbredende virksomhet utenfor kirken og en spesifikt
kirkelig, helbredende tjeneste.
Videre arbeid
Rammene for denne avhandlingen har ikke tillatt å gå dypt i problemstillingene. Særlig vil
det være behov for å gå videre i undersøkelsen av grenseflatene mellom nyere medisinsk
forskning og den praktiske teologien. Det ville vært spennende å gå videre med utfordringene
fra Larry Dossey, Bruce Epperly og Bernie Siegel – og sett på hva en kunne realisere av deres
ideer i et samarbeid mellom helsepersonell og kirke. En slik undersøkelse kunne tatt
utgangspunkt i erfaringer hos norske sykehusprester og etablert samarbeid med kretser
innenfor medisinsk fagfelt for å prøve ut nye arbeidsmåter i forhold til helbredelse og healing.
Et annet prosjekt ville være å undersøke muligheter for samarbeid mellom alternative
helsesentre og kirken, slik jeg har antydet ovenfor. Det er også mulig at slike forsøk er gjort
både nasjonalt og internasjonalt (jf. healing services i Coventry Cathedral), men de savner
etter min mening en bredere behandling i vår kirkelige sammenheng.
Sist, men ikke minst, vil jeg som prest i Den norske kirke legge stor vekt på å jobbe med en
gudstjenestefeiring og liturgi som gjør tydelig Guds helbredende og forsonende nærvær i
verden. Liturgisk teologi med økumenisk perspektiv vil være et viktig fokus for meg i det
videre arbeidet.
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 149 av 154
vedlegg
Vedlegg 1: Hieberts modell
Her følger en nøyaktig gjengivelse av Paul G Hieberts modell for An Analytical Framework
for the Analysis of Religious Systems fra artikkelen The Flaw of the Excluded Middle (Hiebert
1982)
ORGANIC ANALOGY
Based on concepts of living beings related to
other living beings. Stresses life, personality,
relationships, functions, health, disease,
choice, etc. Relationships are essetially moral
in caracter.
UNSEEN OR
MECHANICAL ANALOGY
Based on concepts of impersonal objects
conrolled by forces. Stresses impersonal,
mechanistic and deterministic nature of
events. Forces are essentially amoral in
caracter.
HIGH RELIGION BASED
HIGH RELIGION BASED
ON COSMIC BEINGS
ON COSMIC FORCES
Cosmic gods
Angels
Demons
Spirits of other worlds
Kismet, Fate
Brahman and karma
impersonal cosmic
forces
FOLK OR L OW RELIGION
MAGIC AND ASTROLOGY
Local gods and godesses
ancestors and ghosts
spirits
demons and evil spirits
dead saints
Kismet
Fate
Brahman and karma
impersonal cosmic
forces
SUPERNATURAL
Beyond immediate
sense experience.
Above natural
explanation.
Knowledge of this
based on inference
or on supernatural
experiences
SEEN OR EMPIRICAL
Directly observable
by the senses.
Knowledge based on
experimentation and
observation.
FOLK SOCIAL SCIENCE
FOLK NATURAL SCIENCE
Interaction of living
beings such as humans,
possibly animals and
plants
Interaction of natural
objects based on natural
forces
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 150 av 154
OTHER
WORLDLY
Sees entities and
events occurring in
some other world
and in other times
THIS WORLDLY
Sees entities and
events as occurring
in this world and
universe
kilder
Alver, Bente Gullveig og Selberg, Torunn: Det er mer mellom himmel og jord… Folks
forståelse av virkeligheten ut fra forestillinger om sykdom og behandling. Vett & Viten AS
Sandvika, 1992
Barker, Margaret: An extraordinary gathering of Angels. MQ Publications Limited, London
2004
Bibelen. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1978. www.bibelen.no
Bjørdal, Øystein: Helse, liv og mot. Om ritualer og symboler i hverdag og helse. Liturgisk
senter og Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2001
Boräng, Kajsa Krishni: Reiki. Principper og funktion. Borgen 1997. (Dansk utgave av
Principles of Reiki, HarperCollinsPublishers Ltd, London 1997)
Browne, Sylvia: Mellom to verdener. En veiviser til det hinsidige. (Norsk oversettelse av: The
Other Side and Back, 1999). N.W.Damm & Søn AS 2005
Brueggemann, Walter: The Psalms and the Life of Faith. Ed. Patrick Miller. Fortress Press
1995
Bruknapp, Aud: Ut av rundkjøringen. En liten oppskriftsbok for hjernen. Genesis, Oslo 2002
Bryson, Bill: A Short History of Nearly Everything. Black Swan, Great Britain, 2004
Cannon, Dolores: De fulgte Jesus. To kvinners møte med Jesus i et tidligere liv. AN Forlag,
Nesoddtangen 1994 (Original: They Walked with Jesus, Gateway Books, Wellow Bath,
England 1994)
Cannon, Dolores: Jesus and the Essenes. Zark Mountain Publishing, Huntswille 1992
Christenson, Larry (red): Welcome, Holy Spirit. A Study of Charismatic Renewal in the
Church. Augsburg Publishing House, Minneapolis 1987
Dahl, Kjell-Petter: Bønn for syke – med noen enkle råd. Nye Luther Forlag A/S, Oslo 1990
Dalsbecker, Britt-Marie: Det du inte kan undvika. Wind Song Coyote. Silverförlaget, Hjo
2002
Dossey, Larry: Reinventing Medicine: Beyond Mind-Body to a New Era of Healing.
HarperSanFrancisco 1998.
Dossey, Larry: Ord som helbreder. Om bønnens kraft i lys av moderne medisin. Grøndahl
Dreyer, Oslo 1996. (Healing Words: The Power of Prayer and the Practice of Medicine.
1993)
Elgarøy, Øystein: Forklaringsmodeller til universets skapelse og utvikling. P2-akademiet
10.2.2005, NRK-P2, Oslo 2005.
Engeset, Arnfinn: Kirken og de syke. Land og kirke. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1987
Engedal, Leif Gunnar og Sveinall, Arne Tord (red): Troen er løs. Bidrag til belysning av
forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro. Tapir akademisk forlag,
Trondheim 2000
Engelsviken, Tormod: Besettelse og åndsutdrivelse i Bibelen, historien og vår egen tid. Lunde
forlag i samarbeid med Credo Forlag, Oslo 1978
Engelsviken, Tormod: Exorcism and Healing in the Evangelical Churches of Ethiopia. I
Journal of Mission Theology, Helsinki, Vol 1 – Fasc. 1 1991.
Engelsviken, Tormod: Helbredelse – et viktig tema for misjonsvitenskapen. I Norsk Tidsskrift
for Misjon, 2/1994, side 99
Encyclopædia Britannica, Premium Service: www.britannica.com (Se detaljerte opplysninger
om de enkelte referansers URL i fotnotene)
Epperly, Bruce G.: God’s touch: Faith, Wholeness, and the Healing Miracles of Jesus.
Westminister John Knox Press, Kentucky 2001
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 151 av 154
Fosnes Hansen, Erik: Beretninger om beskyttelse. J.W.Cappelens Forlag, Oslo 1998.
Fountain, Daniel E.: God, medicine, and miracles. Harold Shaw Publishers, Wheaton Illinois
1999.
Gardner, Rex: Healing Miracles. A doctor investigates. Darton, Longman & Todd, London
1986
Geleta, Amsalu Tadesse: The Exorcisms of Jesus as Signs of the Kingdom of God. A synoptic
study with a brief outlook to the function of exorcisms in the Ethiopian Church today.
Avhandling MF 2000
Gudstjenestebok for den norske kirke. Del I Gudstjenester. Del II Kirkelige handlinger.
Verbum, Oslo 1996
Hansen, Flemming: Mission, Church and Tradition in Context. Emic Perspectives on the
Encounter and Tension beween Traditional Bena Religion and Lutheran Christitanity in
Ulanga, Tanzania. PHD-dissertation Faculty of Theology. University of Aarhus 2005.
Hauge, Kjetil: Liv og helse. Et teologisk syn på helbredelse. Bidrag til forståelse og samtale.
Verbum, Oslo 1985
Harrell Jr, David Edwin: Things are Possible. The Healing & Charismatic Revivals in
Modern America. Indiana University Press, 1975
Hiebert, Paul G: Anthropological Insights for Missionaries. Baker Book House, Michigan
1985
Hiebert, Paul G: ”The Flaw of The Excluded Middle.” Missiology: An International Review
10, 1982 s. 35-47.
Hillman, James: Sjelens kode. Pax Forlag AS, Oslo 2002 (Oversettelse av The Soul’s Code. In
Search of Character and Calling, 1996)
Hinge, Helle: New Age på dansk. Jes Bertelsen-bevegelsen. Gyldendalske Boghandel Nordisk
Forlag AS, København 1995
Hollenweger, Walter J: The Pentecostals. SMC Press Ltd, London, 2. oppl 1976 (Oversettelse
av originalen Enthusiastisches Christentum: die Pfingstbewegung in Geschischichte und
Gegenwart fra 1969)
Hunter, Charles og Frances: Hvordan helbrede de syke, JHM Forlag, Drøbak 1986
(Oversettelse av How to Heal the Sick)
Hvidt, Niels Christian: Mirakler. Möten mellan himmel och jord. Bokförlaget Cordia. Örebro,
2002
Hvidt, Niels Christian: Models of Divine Action in Spirituality and Health. Post-doc project
www.hvidt.com
Hvidt, Niels Christian og Johansen, Chrisoffer (red): Kan tro flytte bjerge? Om religion og
helbred. Gyldendal, København 2004
Hvidt, Niels Christian: Tro og Helbred. PsykiatriInformation. (Artikkel)
Junker, Karen: Undersøkelse om kristenfolkets holdning til helbredelse i et utvalg menigheter
rundt Arendal og Grimstad. Avhandling, MF, 2003
Kelsey, Morton: God, dreams and revelation. A Christian Interpretation of Dreams.
Augsburg, Minneapolis, 1991 Revidert versjon av paperback 1974. (Original versjon:
Dreams: The Dark Speech of the Spirit. 1968)
Kelsey, Morton: Healing and Christianity in Ancient Thought and Modern Times. Harper &
Row Publishers, NewYork 1973
Knausgård, Karl Ove: Ute av verden. Tiden Norsk Forlag AS, Oslo 1998. (Tidens
pocketutgave 2. opplag 1999.)
Knausgård, Karl Ove: En tid for alt. Forlaget Oktober as, Oslo 2004
Koenig, Harold G og Cohen, Harvey Jay (ed): The Link between Religion and Health.
Psychoneuroimmunology and the Faith Factor. Oxford University Press, New York 2002
Lathrop, Gordon W: Holy Ground. A Liturgical Cosmology. Fortress Press. Minneapolis 2003
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 152 av 154
Lewis, C.S: The Christian Way. Readings for Reflection. Edited by Walter Hooper. Fount
Paperbacks, London 1992
Lewis, C. S: Løven, heksa og klesskapet. Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1979. (Oversatt
fra ”The Lion, The Witch and The Wardrobe”, 1950)
Lindgren, Astrid: Brødrene Løvehjerte. N. W. Damm & Søn A/S, Oslo 1991 (Oversettelse av
Bröderne Lejonhjärta, 1974)
Martensen, Hans L.: Kirke og reinkarnation? Har kirken fordømt læren om reinkarnation?
Dialogcentrets Forlag, Århus 1999
Monsen, Marie: Alt er mulig for Gud. A/S Lunde & Co’s Forlag, Oslo 1961. 5. opplag 1970
Monsen, Marie: Bønnens makt. Har Bibelen et evangelium for syke? Lunde Forlag og
Bokhandel A/S, Oslo 1962. 8. opplag 1978
Moreau, Adeyemo, Burnett, Myers og Hwa (red): Deliver Us from Evil. An Uneasy Frontier
in Christian Mission. Marc Books. Monrovia, California 1985
Morse, Melvin L: The Right Temporal Lobe and Associated Limbic Lobe Structures as the
Biological Interface with an Interconnected Universe. http://www.melvinmorse.com/etlp.htm (Publisert 1999) [Oppslag 13. juni 2005]
Myss, Caroline: Ånd og energi. Det menneskelige energisystemets språk om hvorfor vi blir
syke og veien til helbredelse. Hilt & Hansteen as, Oslo 1997. (Oversettelse av Anatomy of
the Spirit, New York 1996)
Nickell, Joe: Looking for a Miracle: Weeping Icons, Relics, Stigmata, Visions and Healing
Cures. Prometheus Books, New York, 1993
Norsk Salmebok med bønnebok. Verbum, Oslo 2002
Olerud, Randi: Flamme til liv. Et skjebnemøte med helbredende hender. Dreyers forlag, Oslo
1979
Olsen, Peder: Helbredelse ved bønn. Vårt Lands Forlag, Oslo 1973. (Ny og utvidet utgave av
originalutgaven fra 1947).
Olsvik, Frank: Tvil, tro og helbredelse. Aschehoug, Oslo 1991
Parmann, Øistein: Marcello Haugen. Grøndahl Dreyer 1993
Polkinghorne, John: Science & Theology. An Introduction. Fortress Press, Minneapolis 1998
Reisser, Paul C – Reisser, Teri K og Weldon, John: Alternativ behandling i kritisk lys. Credo
Forlag, Köbenhavn 1993.
Sanford, Agnes: Du kan bli frisk. Ansgar 1991 (Oversettelse av ”The Healing Light”)
Schjelderup, Harald: Det skjulte menneske. Ny, utvidet utgave ved Georg Hygen. Cappelen –
Oslo, 1984
Shuman, Joel James og Meador, Keith G: Heal Tyself. Oxford University Press, New York,
2003.
Siegel, Bernie S: Love Medicine & Miracles. Lessons Learned About Self-Healing from a
Surgeon’s Experience with Exeptional Partients. Perennial Library. Harper & Row
Publishers, New York 1990 (Første utgave 1986)
Skeie, Eivind: Jesu 7 fødsler. Avenir Forlag, Oslo 2002
Sveinall, Arne Tord: Det virker jo… Credo Forlag as, Oslo 1995
Synan, Vinson: The Holiness-Pentecostal Tradition. Charismatic Movements in the Twentieth
Century. Wm. B. Eerdmans Publishing Co, Gran Rapids, Michigan. Second edition 1997.
Sørbø, Jan Inge: Svar til ein sjaman. New Age, overmennesket – og ei kyrkje på flukt. Det
Norske Samlaget, Oslo 1988
Villoldo, Alberto: Sjaman, healer, vismann. Healing og helbredelse med inka-indianernes
tradisjonsrike energimedisin. Hilt&Hansteen, Oslo 2001
World Council of Churches (WCC): “You are the Light of the World”. Statements on Mission
by the World Council of Churches 1980-2005. WCC Publications, Geneva 2005
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 153 av 154
Werfel, Franz: Sangen om Bernadette. Den norske bokklubben, Oslo 1967 (Første gang utgitt
1947)
Wikström, Owe: Den outgrundliga människan. Livsfrågor, pyskoterapi och själavård.
Bokförlaget Natur och Kultur, Göteborg 1990.
Woodward, Kenneth L: Making Saints. How the Catholic Church Determines Who Becomes a
Saint, Who Doesn’t, and Why. Simon & Schuster, New York 1990
Woodward, Kenneth L: The Book of Miracles. The meaning of the Miracle Stories in
Christianity, Judaism, Buddhism, Hinduism, Islam. Simon & Schuster, New York 2000
Åleskjær, Åge: Håndspåleggelse, helbredelse og forbønn. Hermon Forlag AS, Oslo 1997
Avhandling AVH502, MF 2005 – Ivar Flaten: Helbredelse og healing
Side 154 av 154