Transcript Nr 1 - Fiskeklubben

Torskefiske, sjøørretfiske,
ismeite og mye mer
lær og binde
Vetles stingsild - s. 14
Fiske på
sjøisen - s. 6
”våre beste menn” - s. 17
Foto: Steinar Paulsen
Nr 1 - 2011 - Årgang 13
2
Medlemsbladet utgis av:
Fiskeklubben
Postboks 94, 1378 Nesbru
Telefon: 66 79 22 00
Telefax: 66 90 15 87
E-post adresse:
[email protected]
[email protected]
Web adresse:
www.fiskeklubben.no
Giro: 5005 06 97441
Opplag: 11 000
Ansvarlig redaktør:
Steinar Paulsen
Illustrasjoner:
Halvard Lunde
Faste medarbeidere:
Øyvind Fjeldseth
Barry Ord Clarke
Layout og trykk:
Erik Tanche Nilssen AS
NB!
Ikke vent på
sol og sommer!
Isfiske, torsk og sjøørret er
hovedtemaer denne gangen.
I tillegg kan vi by på dobbel
dose fluebinding, og fisketips
for flyndre og oppdrettslaks.
Du har altså ingen grunn til
å gå og vente på sol og
sommer før du tar fram
fiskestanga. Her er det bare
å velge fra øverste hylle.
Les, lær og bli inspirert,
så kanskje det kommer en
fiskehistorie fra nettopp deg
til neste nummer?
Skitt fiske
Hilsen
Alt materiell som blir tilsendt
Fiskeklubben kan dessverre ikke komme på trykk.
Fiskeklubben kan heller ikke
returnere materiell som blir
sendt til klubben.
Takk for flott tegning Rudi.
Hilsen Steinar.
Norge Rundt!
Nytt fra Jakt og Fiskeskolen i Risør.
For første gang har vi med litt “jakt-stoff” i bladet. Dette er jo et “fiskeblad, men vi vet jo at de aller fleste av dere er interessert i både
jakt og fiske. Derfor syntes jeg det var flott å kunne ta med stoffet som Risør JFF har sendt fra Jakt og Fiskeskolen sin. Dere som synes
dette var helt på bærtur, får heller sende meg et klagebrev – håndskrevet - og sendt som vanlig brevpost! Hilsen Steinar.
Hei Steinar !
Risør JFF Tryta har en ivrig rovviltjeger i sine rekker,
Lars Kristian Larsen, og han kommer stadig med nye
tilbud til ungdomsgruppa, og denne gangen ble det
mår. Onsdag 9 februar stilte han med tre flotte mår,
klar til pelsing. Han lot ungene bruke kniven, og det
gikk over all forventning, uten at skinn eller fingre ble
ødelagt. Det var imponerende å se den store iveren
de viste, og resultatet ble flott, bare se på bildene.
Dette er en aktivitet som flere foreninger burde ta
opp, det gir både barn og voksne stor glede av å
være med på. Måren er også helt luktfri, i motsetning
til mink, som lukter ”pyton”. Neste pelsprosjekt blir
bever og ungene gleder seg allerede.
Tryta har nå 10 - 15 gutter og jenter som møter hver
onsdag til forskjellige aktiviteter Vi lager fuglekasser,
binder fluer, lager sluker, bygger hummerteiner, lærer å
bruke all slags verktøy og har mye sosialt samvær.
Hilsen Tore Mortensen
Veldig bra Tore!
Hils alle ildsjeler og alle JOFSere. Steinar .
3
4
Storfisker`n
Send inn et bilde av deg selv og fisken din, da vel!
Det finnes ingen krav til størrelse eller art, bare at den er tatt under vanlig fiske med stang,
håndsnøre eller pilkestikke. Vi har ikke mulighet til å returnere alle bilder, men de som får bildet sitt
trykt i bladet får tilsendt en hilsen i posten. Adressen er: Fiskeklubben, Postboks 94, 1378 Nesbru.
Merk konvolutten med «Storfisker´n»
Hei - Mitt navn er Markus Hansen. Jeg er 14 år. I sommer fisket jeg i Bakkelva, Sarpsborg. Da var jeg så heldig å få en gjedde på 4 kg.
Dette var kjempemorsomt. Så uka etter var jeg på plass igjen, denne gangen sammen med min onkel. Vi fisket hele dagen i regnvær og plutselig begynte
det å bite. Jeg fikk to gjedder på 7 kg og en gjedde på 2 kg. Det ble veldig gode fiskekaker. Hilsen Markus Hansen medlemsnr. 1686497
Hei
Vi er to glade isfiskere som har
vært på Ståvivannet i Bærum.
Herman Instefjord (t.v.) fikk
sine første abborer på isen og
Peder Lysne Paulsen fikk sin
første gjedde.
Hei Fiskeklubben!!
Her kommer et bilde av Haakon Giil, 8 år,
som var med på jakt- og fisketur sammen med
pappa på Gil i Ytre Sogn. Haakon kom heim
med nydelige ørret fra Indre Gilstjørna. Han
gleder seg til telttur i sommer og mer fisk!
Hilsen Herman og Peder.
Helsing fra mamma Lisa Jutilla Giil
Strandet breiflabb
5
For ikke så lenge sid
en var jeg ute og gik
k en tur i fjæra like
strand der en mudd
ved der jeg bor. He
erbanke på størrelse
r er det en langgrunn
me
d en fotballbane blo
først og fremst for å
ttlegges ved fjære sjø
ta bilder av fugler. På
og jeg var der
veg hjem fikk jeg plu
var tydeligvis død fo
tselig øye på en svæ
r fuglene hadde forsy
r
br
eiflabb! Den
nt
seg rikelig av både
MMS og en telefon
halestykke og innvo
til en eldre fiskekolle
lle
r.
Et
ter en kjapp
ga litt senere, fikk jeg
har skjedd flere gang
vite at dette ikke va
er før at store breifl
r helt uvanlig. Det
abb har svømt inn på
dønn i ro ved vannka
slike langgrunne str
nten. Når det ble fjæ
ender og lagt seg
re sjø har de blitt str
andet og mest sann
sy
nlig frosset ihjel.
Hilsen Vegar Seljesto
kken - Alias Veg - Al
ias Storlaks 96
Thight lines
“Takk for en artig
breiflabbhistorie Ve
gar!” Red.
6
Fiske på sjøisen
– gode muligheter for action uten fancy utstyr
For fiskeren som liker at det napper mye når han/hun er på fisketur er sjøisen
stedet å prøve seg på. At det i tillegg ikke krever så mye mer enn et isbor, et par
stenger med sneller og litt reker og sild kan vel neppe kalles en ulempe heller.
Og så er det aldri godt å vite hva som biter på kroken!
Tekst og foto: Ole-Håkon Heier
Men en ting først: Sjøisen er
mye mer lunefull en ferskvannsisen!
Sjøvannet er i stadig bevegelse pga.
tidevann og andre strømmer. Gå aldri
ut på isen alene, og ha med ispigger.
Sjekk hvor tykk isen er mens du går
utover. Sjøisen bør være tykkere enn
det som er gangbart på ferskvann –
den er nemlig mer porøs.
Enkelt utstyr
Du trenger altså ikke mye utstyr for
å fiske på sjøisen. Ett isbor, og bruk
da 200 millimeters diameter – det
kan fort være store fisker du må dra
opp gjennom hullet. Isøse er også
greit å ha.
Den enkleste formen for isfiske på
sjøisen er og kun feste et snøre på
en pinne, men det er greiest å bruke
stang og snelle. Snella bør ha nok
snøre – det kan fort være fra 10 –
100 meters dyp der du fisker.
Du kan bruke de samme
stengene og snellene du bruker om
sommeren, men
det kan være en
fordel med litt
kortere stenger
når du skal ha
opp fisken. Det
er en fordel med
multifilament
snøre. Da får du
bedre kontakt
med agnet på
dypere vann (se
s. 16 om multisnører)
Agn gir mest fisk
Du kan fiske med både hekle, pilk
og balansepilk, men fiske med
agn slik som reke, silde- eller
makrellbiter gir mest napping og
flest fisk. Lag takler med 2-3
kroker så slipper du å dra
opp og sjekke om agnet
er borte hver gang det
napper. For nappe kan
det gjøre hele tiden
om du finner den
rette plassen.
Mange arter
I fjordarmene langs
Oslofjorden vil du som
regel oppleve at det
blir mye hvitting som
biter på, men det finnes
også fin torsk opp til over
10 kilo, og du kan få sei,
makrell, flyndrer, hyse og
rødhai på kroken. På Vestlandsfjordene er det ikke så
ofte isen blir sikker, men når den
legger seg kan du også få en
rekke større arter på kroken
slik som lange og brosme.
Og i Trøndelag er det i
tillegg mye skater som du
kan fiske etter – da må du
imidlertid huske å bore
flere hull etter hverandre,
for en skate går sjelden
opp gjennom et 200
millimeters hull.
Kom deg ut og prøv
– for det skal godt
gjøres og ikke få fisk
på sjøisen!
7
Fin hyse
Hvittingen er en fast gjest
under isfiske i Oslofjorden.
Marion og Petter synes alltid det er spennende
å være med på isfsike på sjøisen.
Spesialstativ og
elektronisk nappvarsler er gøy
men absolutt ikke
nødvendig.
Sandflyndre, hvitting og skrubbe.
88
Torskefiske
fra land og båt
Nå på ettervinteren siger torsken nærmere land, og jo lenger ut på våren
vi kommer, jo nærmere land kommer torsken. I mars og april kan du
oppleve at torsken kommer kloss opp i land om kvelden for å beite på
børstemark, småfisk og alt annet av byttedyr som har begynt å livne til.
Tekst og foto: Steinar Paulsen
9
MAT FOR GRUNNA - Fiske fra land
De fleste forbinder wobblerfiske med dorging etter stor
ørret og ikke minst gjedde. Såkalte kyst-wobblere har
lenge vært populært spesielt til sjøørretfiske i sjøen,
men hva med å prøve en vanlig wobbler etter torsken?
Når du ser hvordan disse beveger seg i vannet, er det
ingen tvil om at de må være like fristende for en sulten
torsk som for storørret og gjedde. Wobblere kaster ikke
like godt som en sluk, så derfor er det viktig at du bruker
kaste-wobblere og ikke wobblere som kun er beregnet
for dorging.
Det er også mye morsomt og effektivt gummiagn som har
kommet de siste årene. Her finner du alt fra børstemarker,
krabber, åleyngel og skikkelige “gummifisker”. Felles
for alle er at de beveger seg fantastisk i vannet. Gummiagnene er heller ikke like kastevennlige som vanlige sluker,
så til fiske fra land er det viktig og ikke bruke for kraftig
utstyr og tykt snøre. En vanlig 9-fot stang for sluktvekter
opp 25-30 gram og 0,25 - 0,30 sene er ok.
Det beste er nok å bruke et multi-snøre (se s. 16) .
Da kan du fiske med tynnere snøre og kaste lenger.
Lett fiske fra båt
Det kan også være
fint å bruke båt, da
kan man både fiske
fra den og gå i land på
holmer og skjær for å
fiske. Til et lett pilkefiske kan du bruke
den samme stanga som du bruker fra land, eller
en lett litt kortere båtstang. På bildet ser du noen
fine lettere pilker. Torsken liker veldig ofte fargekombinasjonene rødt og hvitt. Sitter du i båten og
skjønner at torsken beiter litt høyere i vannet,
kan du for eksempel sette på en liten møresild
eller stingsild og kaste fra båten.
kan
Er du heldig
som
ad
gl
e
lik
i
du bl
!
eg
bikkja og m
Tullebukker! Skulle
vi fiske eller skulle vi
ragge med båten?
10
Allerede før jul hadde Sigve og jeg planene
klare. Januar skulle bli måneden der han fikk
ny art og jeg skulle få ny pers. Arten vi var ute
etter var skrubbe og plassen var en sandstrand
i nærheten av utløpet av den godt kjente
lakseelva Gaula. Her er det mye brakkvann
noe skrubba er glad i og ifølge folk på
fiskersiden.no fiskes det mye skrubbe der.
P
å våren trekker flyndrene innover
for å gyte, og de er smellfeite av
rogn, til glede for oss som vil ha
noen reale vekter på lista.
Vegard med skrubbe.
Den første turen startet bra med
ett dobbelthugg. Sigve fikk opp ny torskepers på 2,2 kg. Like etterpå sveivet jeg
inn en sjøørret på 37cm som fikk friheten
tilbake, da dette er innenfor fredningssonen.
I tillegg var den veldig slank. Etter dette
fikk jeg kroket en torsk på halvannen kilo
og sjøørretpers på 980 gram og 52 cm
Flate dager i januar
Sigve med
skrubbe.
Så venter vi på skrubba.
(ganske slank altså). Vi innså at det ikke ble skrubbe
på oss den dagen, men plutselig nappet det i stanga
til Sigve! Opp kom en fin og feit skrubbe på 660 gram.
Turen var reddet!
Allerede dagen etter er vi på plass igjen.
Denne dagen tok det litt lenger tid før fisken begynt å bite,
men når torskefanten veier 4,98 kg gjør det ikke så mye.
På skrubbefronten trakk Sigve det lengste strået mot
slutten, med ny skrubbepers på 780 gram!
En tåkete lørdag noen uker senere var vi nok
en gang på plass ved stranda. Det blir tidlig action,
men den første fisken ble ikke kroket. Litt senere tok
fisken agnet på nytt og endelig fikk jeg meg en pers
på skrubbe jeg også. Denne veide 640 gram og var
heldigvis over målet mitt om halvkiloen. Litt senere ble
det action igjen da Sigve fikk en sjøørret på 880 gram.
I skumringa fikk Sigve nok ei skrubbe (etter tradisjonen)
men denne ble ikke veid. Vi har forøvrig startet oss ett
”kystmeitelag”: Team Agntyv!
Thight lines
Vegar Seljestokken
Vegars
flyndretips
Nå tidlig på våren kommer de vanligste flyndreartene
som sandflyndre, skrubbe og rødspette innover for å gyte.
Dette er en god tid å fiske etter dem. Når jeg har fisket
etter flyndrer har jeg brukt en enkel glidende rigg med
makrell og reke som agn. Jeg kunne med fordel fisket
med fast søkke nederst og flere opphengere oppover, men
ettersom det er endel sulten sjøørret på plassen jeg fisker,
har jeg gått over til en krok fisket glidende. Sjøørreten er
nemlig flink til å surre seg inn i snøret og så dårlig som
det går med sjøørreten langs kysten vår for tida, vil jeg
nødig la noen av dem få skader av snøre og kroker som
skjærer seg inn i huden. Da skal det nemlig ikke mye til at
de dør i det kalde vannet.
For å lage en glidende
rigg trenger du ikke
mer enn en svivel,
passende sene, krok
i passende størrelse
(6-2/0) og noen attraktorer som f.eks perler
i forskjellige farger
(flyndrer har godt syn
og er veldig nysgjerrige). Under to dagers
fiske med 4 stanger
ble det to skrubber på
stanga med flest perler
foran kroken og ingen
på de andre.
Vegard med ørret.
Hvorfor “glidetakkel”?
Selve poenget med en glidende rigg er at om du fisker med
frikoblet brems eller åpen bøyle vil ikke fisken føle motstand fra
søkket når den tar med seg agnet. Likevel vil du legge merke til
nappet. En annen fordel er at søkket løftes opp fra bunnen når du
har fisk på. Dette kan være en fordel om du fisker på plasser med
ugreie bunnforhold.
Lag en fortom litt lengre enn 30 cm. Knyt en svivel i ene
enden, tre på perler og knyt en krok i andre enden. Enkelt
og greit. Når du skal fiske med dette trer du bare søkket
på hovedsena før du knyter på riggen. Du kan med fordel
også tre på en plastikkperle da denne vil forhindre at søkket skader knuten når du kaster.
11
12
Du trenger:
Tekst: Steinar Paulsen - Foto og bindebeskrivelse: Barry Ord Clarke
Virtual Minnow
Virtual Minnow er en fiskeimitasjon bundet på
“Zonkervis”, som kan lokke de fleste rovfisker til hugg.
Som ørret og sjøørretflue er den selvskreven, men den
funker garantert etter abbor også. Du kan variere fargen
både på kroppen og i vingen. Fisker du mye i sjøen, bør
du binde den på saltvannskroker.
1. Fest kroken i bindestikka. Trekk smeltelimpistolen! Når den er varm
nok, legger du en pølse av klart smeltelim oppå krokskaftet. Den
tynne tråden av smeltelim som dannes når du trekker bort limpistolen,
surrer du enkelt og greit rundt den ennå myke pølsa av smeltelim på
krokskaftet.
1.
3. Legg to kortere pølser av smeltelim på undersiden av kroppen
for å gi streameren riktig kroppsform.
3.
5. Fest bindetråden bak “limkroppen”.
5.
Krok: Mustad R 74,
Mustad S74 SS eller
annen streamerkrok i
str. 6 - 10.
Bindetråd: Dyneema eller
annen sterk bindetråd.
Underkropp:
Klart smeltelim
Overkropp: Mylarstrømpe
Vinge og hale:
Zonkerstrips
(kaninpelsstrimler)
Øyne: Prisma tapeøyne
(kan sløyfes)
2. Dekk undersiden av krokskaftet med smeltelim som i steg 1.
2.
4. Smelt pølsene forsiktig sammen ved å bruke en lighter. Før limet
stivner former du kroppen med en fuktet finger. Hvis du er misfornøyd
med kroppen fordi den blir for stor el.l., så lar du den stivne før du
formklipper den litt med saks. Deretter jevner du den ved å varme den
opp igjen med lighteren.
4.
6. Tre en 5–6 cm lang bit av en mylarstrømpe inn over kroppen. Før du
trer den på, ”fliser” du opp fibrene med en dubbingnål i 1 cm av enden
som hale.
6.
7. Fest mylarstrømpe med stramme surringer, slik at den de
oppflisede mylarfibrene stikker litt ut bak.
8. Klargjør pelsstrimmel til vingen. Spiss enden av den med en
saks.
7.
13
8.
9 og 10. Legg pelsstrimmelen langs krokskaftet. Lag et ”skill” i pelsen og bind inn med stramme og tette surringer i “skillet” slik at du ikke
binder ned mer pels en nødvendig. Tips: For å gjøre det litt enklere å arbeide, kan du gre pelsen foran “skillet” forover og feste det med en hackleklemme (bilde 10).
Når pelsstrimmelen er bundet inn bak, avslutter du med whip finish, eller flere halvstikk, og kutter bindetråden. Fest deretter bindetråden bak
krokøyet og bind fast mylarkroppen med en noen stramme surringer. Klipp bort restene av mylarslangen.
9.
11. Lag “skill” i pelsen der du skal sure den fast. Stram deretter
pelsstrimmelen ved å dra den litt framover før du fester den med
4-5 stramme surringer.
11.
13. Avslutt med whip-finish og kutt av bindetråden. Hvis du bruker
bindetråd av Dyneema, kan du farge hodet med vannfast tusj.
13.
10.
12. Klipp av det overskytende av pelsstrimmelen, og form et
pent hode.
12.
14. Lim på et Prisma-øye på hver side av mylarkroppen. Forsterk
surringene på hodet og ved halen med et par lakklag. OBS!
Øynene kan sløyfes, men i teorien skal de gjøre flua enda bedre!
14.
Vetles
ingsild
St
steg for steg
Dette er ei flue som skal imitere
stingsild. Flua er krevende å
binde så ikke bli frustrert om
du ikke får den til på første
forsøk! Flua tar tid å binde,
jeg bruker omtrent 30 minutter
+/-. Noen vil sikkert tro at
halen ødelegger fluas gange i
vannet, men på grunn av den
bevegelige fiskesena den er
festet til, skjer ikke dette!
Steg 1:
Tvinn en liten bit fiskesen (ca 0.15mm tykk) og legg den dobbelt.
Det vil da se ut omtrent som på bildet under. Deretter fester man
sena til kroken, helt bakerst.
Nå må halen fikses. Halen på denne flua er lagd av biots
(de stive ytterste fibrene på vingefjær fra gås eller kalkun):
1
Steg 2:
Bruk epoxy, superlim, “knot sense” eller liknende for å feste halen
til fiskesena. Det gjør man ved å legge en liten ”dæsj’’ av limet
ytterst på sena og fester halen til det.
2
Steg 3:
Velg dubbing med litt flash i. Ice dubbing er et godt valg her.
Det er ingen lov som sier at flua skal ha akkurat den fargen, men
oliven og blank er de mest realistiske fargene for denne flua.
3
Steg 4:
Bind inn dubbingen, deretter må du ta frem tannbørsten for nå
skal det børstes!
15
Etter en runde med tannbørsten skal flua se omtrent slik ut:
4
Steg 5:
Nå skal den første piggen bindes inn. Til det trenger du biots.
Kalkunbiots egner seg best.
Steg 6:
Nå trenger flua en ny runde med dubbing. Det gjøres på samme
måte som tidliger. Når det er gjort må du frem med tannbørsten igjen.
Deretter binder man inn en ny pigg. Da skal flua se omtrent slik ut:
5
Steg 7:
Ny runde med dubbing. Etter det skal den siste piggen på plass. Flua
begynner å ta form, men på ny binder du inn ei runde med dubbing.
Pass på å pusse flua med tannbørsten for hver runde med dubbing!
6
Ikke bli frustrert om flua ser slik ut etter at den er pusset,
piggene skal ’’graves’’ opp fra dubbingen til slutt:
7
Steg 8:
Nå skal hodet lages. Det starter med at man binder inn dubbing som grunnlag for hodet
for å gi det farge og for å bruke mindre lim. Her er flua med ett lag med lim utenpå hodet.
Nå skal øynene limes på. Jeg har brukt ’’Stick on eyes’’ fra Spirit River. Når hodet er ferdig
skal piggene graves frem og kroppen pusses og justeres med saks og tannbørste:
8
Omtrent slik vil flua se ut som
et ferdig produkt: Lykke til!
9
16
Supertynne &
supersterke
Tekst: Steinar Paulsen
Fireline, flettede snører, multisnører …hva er egentlig det? Alle har
sikkert hørt om disse nye tynne og supersterke snørene. De er ikke
laget av nylonsene, men flettet av flere supertynne og supersterke
tråder. Vanlig snører (monofil) er laget av en enkelt (mono=en)
nylontråd. Multi(flere)-filament snørene altså er laget av flere tråder.
“Fireline” fra Berkley
Vanskelig å knyte?
var det første som ble
laget og lenge var “fireline” et fellesbegrep på
alle slike snører. Etter
hvert er det mange som
har kommet med slike
snører og nå snakkes
det stort sett om multisnører som en forkortelse for multifilament
snører.
Multisnørene er svært glatte og derfor er det viktig å lære seg
noen gode knuter du kan bruke, spesielt når du skal skjøte på en
fortom med vanlig sene. Vanlig slukknute egner seg for eksempel
ikke for multisnører. Her har du et par knuter som egner seg for
multisnører.
Palomarknuten
Enger seg hvis du knyter sluk eller svivel direkte til multisnøret.
Palomarknuten:
En av de absolutt enkleste
knutene for multisene.
Brukes som slukknute eller
for å knyte på svivler.
Mange fordeler
Multisnørene tåler riktignok mindre skraping mot steiner og skarpe
ting i vannet, og så er de mye dyrere enn vanlig nylonsene, så alt
kommer an på hva og hvordan du skal fiske. For det er mange
store fordeler med disse snørene. De er for det første kjempesterke! Derfor kan du bruke tynnere snøre enn ellers, og da kaster
du lenger. En annen ting er at de er helt uten strekk, altså helt uten
det som kalles “minne”. Det betyr at du kjenner hugg og napp fra
fisken mye bedre enn med vanlig nylonsene. Det er en kjempefordel når du fisker dypt eller på lange kast i bølger og vind. Du
får mye mer direkte kontakt med fisken, og det gjør det ekstra
spennende.
Dobbel uniknute
Egner seg til å skjøte vanlig snøre med multi-snøre.
For sterke?
Multisnørene er så sterke at de
har brukket stenger og rettet ut
kroker. Derfor er det fordel med
en litt myk stang og en fortom av
vanlig sene så du ryker fortommen hvis du sitter skikkelig fast.
Dobbel uniknute (Grinnerknuten):
En god skjøteknute for å skjøte multiline med multiline, multiline med
nylonsene eller nylonsene med nylonsene. Multiline trenger flere surringer/
tørner enn nylonsenene.
(Illustrasjonene er hentet fra boka Fiskelykke av
Arne Henning Grønlien, Cappelen Dam.)
“Våre beste menn”
Noen isfiskende ungdommer har litt mer
konkurranseinstinkt enn andre. Rolf Magnus
Grenberg (14) har vunnet Norgescupen, foran
Vegard Vestby (16) og Lasse Rudshaugen
(som ikke kunne være med denne dagen).
Sammen er det tatt ut til å representere
Norge i Nordisk Mesterskap på Gjøvik seinere
i vinter, men først er det NM på hjemmebane.
Tekst og foto: Steinar Paulsen
17
J
eg var litt nysgjerrig på hva som er så morsomt med
å springe rundt på isen, bore hull i hytt og pine, bare
for å dra opp så svære hauger med småabbor som
mulig? Kan dette være noe til fiske? En annen ting er at
konkurransefiskere er gode fiskere som har mange gode
fisketips og det er aldri dumt å ta med seg.
➥
➥
18
Rolf Magnus Grenberg
God kondis er viktig
Når jeg spør hva som er det viktigste for en konkurransefisker er
hverken Vegard og Rolf Magnus i tvil. Selvsagt er det viktig å ha
utstyr og agn i orden, men det er de som borer mest som får mest
fisk sier de. De flytter gjerne mest på seg også. Løping og boring
er tydeligvis det som skal til.
Vegard Vestby
Gøy og konkurrere
Begge gutta er enige om at det er gøy å konkurrere. Det er heder
og ære til den som vinner, og av og til er det fine premier. Men
det som teller minst like mye, er det sosiale. Vegard, Lasse og
Rolf Magnus har blitt kjent med hverandre gjennom konkurransefiskingen, og pleier alltid å fiske i nærheten av hverandre.
”Men det er selvsagt også for å ha litt kontroll på konkurrentene”
gliser Rolf Magnus. Lasse Rudshaugen, også far Nord-Odal, har
en egen blogg som oppdateres etter hver konkurranse og ellers
når de har vært ute på fisking. Sjekk http://hooked.blogg.no/.
FOTO: Rune Grenberg
NM på hjemmebane
Jeg treffer Rolf Magnus og Vegard på Vingersjøen ved
Kongsvinger. Det er her NM skal gå, og det er tid for en liten
“treningstur”. Rolf Magnus bor på Flisa og Vegard i Nord-Odal,
så Vingersjøen blir det vi kan kalle hjemmebane. Gutta har fisket
her før, det er tydelig, for det diskuteres hvor grunna ligger, er
det lavere vann enn sist, skal man satse på mange småfisker eller
færre og større fisk? Vi er uheldige med været. Lavtrykk, mildt
vind og snødrev er ikke bra for fiskebettet, og det syntes på fangsten. Noe fisk ble det uansett, og kanskje litt lærdom å ta med seg
hvis det skulle bli like dårlig vær under Norgesmesterskapet?
Skjul fangsten
Konkurransefiskere er ikke som andre fiskere. Når du ser en
konkurransefisker i aksjon gjør de mest mulig for å skjule at de
får fisk. Godt bøyd over hullet og med varpestikka som gjør at de
bare “varper” fisken kjapt opp, avliver de fisken raskt og rett i
bøtta under setet med den.
Avlivingen er et lite kapittel for seg. Den foregår raskt i skjul på
innsiden av låret. Aldri på utsiden slik at de andre kan se at man
har fått fisk!
Slik
Tykk og seig
is er et slit.
Ikke slik
Utstyr
teknikk
&
Konkurransen er i gang
Dagens 20-minutter
Vi måtte selvsagt legge inn en liten 20-minutters konkurranse. Som dere ser, var Vegard den som gikk av med
seieren, uten at jeg vet hvem som boret flest hull. Rolf
Magnus var rimelig klar på at dette skulle revansjeres
under Norgesmesterskapet!
Varpestikka har overtatt for de vanlige
pilkestikkene. Med en enkel håndbevegelse “varpes” snøret effektivt opp
på bøylene. På stikkene kan det være
montert enten myke nappindikatorer
som viser hver minste bevegelse eller
en litt stivere pimpeltupp.
Her viser gutta fram det aller helligste.....
Rolf Magnus har en boks med mange ferdige
fortommer med forskjellig lengde og ulike
kroker, klare til bruk.
Vegards boks er full av lekre mormyshkaer
og lysekroker til pimpel.
Vegard vant
denne gangen...
Vil ha med flere ungdommer
Rolf Magnus synes det burde vært
mange flere deltakere i ungdomsklassene. Vanligvis er det ikke mer
enn 10-20 ungdommer med på
konkurransene og det er alt for
lite mener Rolf Magnus. Han tror
det bl.a. kan komme av at de er
avhengig av transport til de mange
stevnene som er rundt omkring, så
han mener det burde vært organisert
kjøring mye mer enn det er i dag.
Kanskje det også skulle vært
arrangert noen kurs i konkurransefiske for dem som kunne ha lyst til å
prøve seg?
Pimpel eller lokkemeite, agnet
med maggot og fjærmygglarver
er vanlig utstyr. Fjærmygglaver
er klinete men så effektive at nesten
ingen drar på konkurranse uten.
Brumpilken går for å være den aller
beste pimpelen, og derfor bruker
selvsagt mange den.
Til lokkemeite brukes en lang slank
pilk med en fortom med en agnkrok
under. Fiske med lokkemeite foregår
med roligere og mindre bevegelser
enn med pimpel. Pilken heises sakte
opp og ned og føres gjerne rolig frem
og tilbake i hullet slik at kroken med
agn pendler rolig under pilken.
19
20
Svartkutling
FISKEFAKTA
KUTLINGER
(Gobiidae)
Kutling: Typisk brygge - og gruntvannsfisk.
Hyperaktuelle som mat for bl.a. sjøørreten.
Utbredelse: Det finnes ni kutling arter i Norge! De
fleste artene har en nokså sørlig utbredelse (nord til
Trondheimsfjorden) To arter finnes helt nord til Troms
og Finnmark (Sand - og mudderkutling).
Leveområde: Lever stort sett nær bunnen
eller bunnære områder med stein, klipper, tang,
tare og ålegras.
Størrelse: De minste norske artene blir bare ca.
4 cm lange, men den største arten (svartkutling) blir
«hele» 18 cm på det lengste. Svartkutlingen er stort
sett den av kutlingene du kan få på kroken dersom du
fisker etter den. Det er også registrert norsk sportsfiskerekord på svartkutling, 70 gram veide den.
Gyting: Gyter om sommeren. Etter gyting dør
vanligvis hunnen. Etter at eggene er klekket er det
vanlig at også hannen dør. Dette skyldes at de bruker
veldig mye krefter på å få ungene til å overleve.
Hunnen ved å lage digre egg med masse mat til
yngelen i, og hannen bruker masse energi på å
oppvarte hunner og til å passe på eggene.
Yngelen: Den første sommeren lever yngelen i
de frie vannmassene før de slår seg ned ved bunnen
om høsten. Unntaket er yngel av glass - og krystallkutling. Som navnene tilsier, er disse gjennomsiktige
og glassaktige.
Arter den kan forveksles med:
Kan forveksles med små ulker; men kutlingene har
en traktformet «sugekopp» langt framme på kroppens
underside. Denne er formet av bukfinnene.
Sandkutling
Våren er også
sjøørrettid!
For mange, spesielt fluefiskere, er
ettervinterens og vårens sjøørretfiske i sjøen starten på sesongen.
Da kommer sjøørreten, akkurat som
torsken, inn mot land for å beite på
alt som våkner til liv.
Tekst: Steinar Paulsen
➥
21
22
To vakre sjøørreter. Foto: Steinar Paulsen
S
pesielt børstemarken får
mye oppmerksomhet på
denne tida. I alle fiskeblader og blant sportsfiskere flest, snakkes
det om den magiske perioden rundt
fullmåne i april. Da svermer nemlig et
par av de tallrike børstemarkartene, og
både torsk og sjøørret går bananas.
Sannheten er at det også tidligere på
vinteren er børstemarkperioder, der
børstemark både svermer og forflytter
seg.
Børstemark fra
Trondheimsfjorden
Foto: Steinar Paulsen
Når på døgnet?
Sjøørreten kan du treffe på nesten
på hvilken som helts tid på døgnet.
Spørsmålet er bare hvor du er!
Som sagt, kan grunne viker og badestrender være gode plasser midt på
dagen tidlig på våren.
Når det begynner å bli litt varmere i
vannet og samtidig
lysere kvelder, er
grålysning og tida
rett før skumringen gode sjøørretider.
Har du hatt et
fint sjøørretfiske
i skumringen,
kan du også
oppleve at det
brått tar slutt
når mørket
og torsken
siger inn.
Når plutselig “torskemørket” har senket seg, virker det som om sjøørreten
forsvinner utover. Men vær tålmodig.
Fyr opp et bål spis en pølse og slapp
av. Sjøørreten kommer gjerne tilbake
litt seinere på kvelden, gjerne fra 23.00
tida og utover natta, alt etter som hvor
seint der er på våren. Når torsken har
dratt sin kos igjen, blir alt stille.........
helt til du hører det første plasket av
en sjøørret som hopper i mørket!
Flue eller sluk?
Noen sverger til fluefiske, andre ti
l sluk og andre igjen til agnfiske.
Det som er sikkert er at alt
dette fanger sjøørret, så her
gjør du som du vil. Selv
om jeg for det meste
bruker flue, synes jeg
det er morsomt å
variere litt. Så
er det slik
Hvor finner du sjøørreten?
Sjøørreten liker fart i vannet og der det
er strøm eller strømkanter i sjøen, er
det ofte sjøørret. Rundt odder og nes
og i trange sund, er typiske steder det
gjerne blir strøm og typiske steder for
sjøørret.
Ja, du leser riktig. I grunne viker og på
badestrender varmes vannet fortere
opp, særlig på dager med klarvær og
sol. Da kan dette være veldig gode
sjøørretplasser, selv midt på dagen.
I enkelte brakkvannsområder kan du oppleve å få slike sjøørreter
som Kjetil Teigen har fått her. De holder seg i brakkvannet, blir feite
og fine, men ikke blanke slik som sjøørretene som stikker ut i fjorden.
Foto: Einar Teigen
Badestrender
Marcus Våle fra
Grimstad er en ivrig
sjøørretfisker og lar
seg ikke stoppe av litt
vinterlige forhold.
Foto: Marcus Våle
23
en
Pass på sjøørret
Bundet av David Skaaden
På grunn av bl.a. lakselus har
Foto: Barry Ord Clark
mange av sjøørretbestandene på
Vestlandet nesten forsvunnet.
Både der og enkelte steder i
Midt-Norge, står det så dårlig til,
at Direktoratet for Naturforvaltning
har vurdert å forby sjøørretfiske i
enkelte områder i en periode.
Bundet av Anders Olsen
Foto: Barry Ord Clark
da, at noen områder og fiskeplasser
egner seg bedre for fluefiske enn slukfiske (grunne områder med mye tang
og stein f.eks.) og andre områder som
passer best for sluk eller agnfiske. Det
som er sikkert, er at hvis du lærer deg
å bruke forskjellige typer redskap på
forskjellige fiskeplasser, lærer du mer
og blir en mye bedre sjøørretfisker enn
en som bare bruker samme redskap
over alt.
Her er et knippe fluer som garantert virker på
sjøørret. Fluene fikk vi inn til den store fluebindekonkurransen som dere sikkert husker.
I Oslofjorden, på Skagerrakkysten
og i våre nordlige fylker, er det ikke
de samme problemene, men husk
uansett minstemålet: 30 cm i de tre
nordligste fylkene og 35 cm i resten
av landet.
Bundet av Eivind Larsen
Foto: Barry Ord Clark
Og husk – vis magemål!
Vi trenger ikke ta med oss mer enn
nødvendig. Da blir det fisk til alle
og fisk igjen til gytinga til høsten.
Sjøørret på dupp og agn
Foto: Steinar Paulsen
Foto: Barry Ord Clark
Bundet av Jacob Foerli Brunvatne
Et knippe gode sluker for sjøørret.
NB! Husk å bytte rustne kroker!
Foto: Marcus Våle
Marcus Vaales triggere
24
fine
fiskesteder
Patrik Rudolfsen har
sendt oss et brev
og foreslår at vi skal
lage en ny spalte
der kan fortelle om
gode fiskeplasser
landet rundt. Dere
trenger ikke røpe
alle hemmeligheter,
men har du et vann
eller en elv du synes
andre burde få vite
om så send oss et
brev eller en e-post.
Gjerne med et
bilde og en liten
veiforklaring.
Hei
Jeg vil bare si
at dere kan ha
en side i blade
medlemmene
t der hvor
kan sende inn
fine fiskestede
foreslå et lite va
r.
Jeg vil
nn som heter E
lgsjøen. Veibesk
er at du kjører
rivelsen
forbi Harestua
og følg veien vi
Roa. Der tar d
d
ere til
u av Oppdalslin
na til høyre, so
Elgsjøen. Man
m går forbi
kan få røye, ab
bor og ørret. J
ingen bilder me
eg har
n det er et veld
ig fint vann og
fiske på.
Hilsen Patrik R
udolfsen.
Dette virker so
Takk for tipset
Patrik.
vann både so
mmer og vinter
.
Red.
m et fint fiske
Løsningen på rebusen skriver du på s. 28
Fisk en
oppdrettslaks
Å fiske etter oppdrettslaks virker kanskje
enkelt fordi oppdrettsnæringen mater
laksene hele tiden, men når de rømmer fra
mærene, er det ikke alltid like lett å få dem
på kroken. Oppdrettslaksen er nemlig ikke
vant til å jakte etter maten, men det finnes
alltid noen fiskemetoder du kan prøve.
Tekst og foto: Chris Daniel Rørvig
M
Man finner ofte oppdrettslaksen rundt skjær og nærme
strender. Er de lenger fra land, går de gjerne dypere.
I sommer fikk jeg to oppdrettlakser på hytta. Den ene
på garn, for jeg hadde en teori om at den gikk mye på
bunnen, og det stemte. Den andre fikk jeg på sluk.
Små sluker
Jeg bruker helst små møresilder, både i svart og rødt.
Fisker du med en sluk som er helt rett, for eksempel en
liten stingsild, er et godt tips å bøye sluken litt. Da får
sluken mer bevegelse i vannet. Kast ut, tell sakte til 3 mens
sluken synker før du begynner å sveive. Av og til kan du
sveive ganske fort noen meter, så bom stopp et øyeblikk
før du sveiver fort igjen. Da tar ofte fisken!
Agn og flue
Jeg synes ofte det er letter å få oppdrettlaks når jeg fisker
med agn. Da bruker jeg som ofteste reker. Man kan også
fiske etter laksen med store fluer. Svarte og hvite fluer
fungerer bra.
Hvordan se forskjell?
En oppdrettslaks som har rømt som smolt eller svært ung fisk
er ikke like lett for alle å skille fra en villaks. Hvis det er voksen
oppdrettslaks som nettopp har rømt derimot, er det lettere.
Da har den slitte og avrundede finner og gjellelokket kan virke
som om det er litt for lite. Når du renser en oppdrettlaks vil du
også se at innvollene er litt sammenvokst.
25
Gjeddemeite
26
Geir Atle fra Sarpsborg, som vi var på
gjeddejakt med i høst, lar ikke gjedda
være i fred om vinteren heller.
Tekst og foto:
Geir Atle Jacobsen
D
med Geir Atle
På grunn av forskjellige ting har jeg ikke fått hatt en hel fiskehelg i år, men denne helga skulle ingen ting stoppe meg.
Morten Martiniussen og Steffen Pedersen og jeg, var gira.
Planene for helga var klare, fiske agnfisk og abbor i Glomma
på lørdag og deretter gjeddemeite i Mingevannet på søndag.
et ble noe forsinkelse på lørdag, men vi kom fort
nok i gang. Vi måtte få noe agnfisk til dagen etter,
og pulkene var overlesset med diverse ting som
skulle gjøre dette lettere.
Foring med pepperkaker
Morten fikk foret opp et hull med pepperkaker (!) og fikk fort
en del mort og flire. Jeg for min del var godt opptatt med
å fiske abbor på pimpel, hullet under meg virket nesten
helt utømmelig, ingen av de riktige store gutta, men like vel
artig. Vi fikk også lirket ut noen meitestenger med mort etter gjedda. (Husk at det er forbudt å bruke levende agnfisk
i Norge).
Fast fisk
Søndag var det gjeddene i Mingevannet som skulle lures.
Vi fikk ut stengene relativt fort og det tok ikke så lang tid før
den første gjedda satt. Det var ingen stor fisk, men moro
likevel. Vi fikk flere abborer denne dagen også. Vi fikk også
tre gjedder, men ingen av dem var veldig store.
Stanga er rigget nå er det
bare å vente...
Pulk er en flott investering når du har den
vanen å ta med deg litt for mye på tur.
Takk for i dag!
Pepperkaker blandet med vann gir et flott
for til mort, flire og mange andre arter.
Gjedda har skarpe tenner, det er denne
agnfisken et bevis på.
Selv om vi ikke fikk de helt store denne
dagen er de der, derfor legger jeg med
et bilde fra en tidligere tur på samme
sted. Her er Steffen med en gjedde på
10720 gram og 105 cm!
27
Du trenger
egentlig ikke
så mye utstyr for
å meite gjedde:
En ismeitestang med snelle
Isbor
Avkrokningstang
Fortom, gjedda har skarpe tenner!
En form for varsling;
bjelle eller nappvarsler.
Alt dette er å få kjøpt på nettet:
www.mmfiske.no
•
•
•
•
•
•
Foto: Steinar Paulsen
10 vinnere
får hver sin
caps.
Kurt
og Kine
28
Kryss av
for ønsket
farge.
Svar på rebus:
s. 24....................................................................................
s. 28....................................................................................
Send inn!
Navn:......................................................................................................................................................................................
Adresse:..............................................................................................................................................................................
Postnr./poststed:..........................................................................................................................................................
Svarfrist:
1. mai 2011
Send svaret til:
Fiskeklubben
PB 94, 1378 Nesbru,
eller gå inn på
www.fiskeklubben.no
Konkurranse!
4. Hvordan kjenner man
igjen en oppdrettslaks?
q Den kan snakke
q Den er overfeit og blank
q Den har slitte og avrundede finner
qSlappkuttling
qBånnulke
qSvartkutling
………………………………….. …………………………………..
…………………………………..
6. Hva er minstemålet på
sjøørret i Nord-Norge?
q 35 cm
q 30 cm
qValgfritt
2. Når gyter kutlingen?
qAlltid
qVinteren
qSommeren
3.Hva slags fiskeredskap
er dette ?
7. Hva er dette?
5. Hva er en skrubbe??
q Et redskap til å skrubbe fiskeskjell med
q En liten ferskvannsfisk
q En flyndre art.
Foto: SP
1. Hva slags fisk er dette?
29
Hovedpremier:
6. Er det aldersgrense på
gjeddefiske?
q Ja, du må være over 16 år
qNei
q Nei, men du må ha med
bestefar.
BOK:
Felthåndboka
Fem vinnere får et flott Shimano
fiskesett fra Elbe Normark!
I tillegg trekker vi:
Fem filmer om ørreten og
døgnflua og fem hengekøyer.
dvd
film
Shimano
Fiskesett!
hengekøye
Send inn!
Navn:......................................................................................................................................................................................
Adresse:..............................................................................................................................................................................
Postnr./poststed:..........................................................................................................................................................
Svarfrist:
1. mai 2011
Send svaret til:
Fiskeklubben
PB 94, 1378 Nesbru,
eller gå inn på
www.fiskeklubben.no
Liste over vinnere i forrige konkurranse finner du på www.fiskeklubben.no
30
Le deg i hjel!
Hvilken fisk er mest verdifull?
-gullfisken...
Hilken fisk føler seg alltid tråkka på?
-En skolest...
Hvilken fisk trives i nærheten av huset?
-tunfisken...
Denne gangen har dere vært utrolig %¤
::((`¤#`!!#”#”¤!”%&!((((“#/%&!”(/#%&
# DÅRLIGE TIL Å SENDE INN VITSER!
Derfor må jeg nå ty til DASSBOKA!
Den bør forresten være på alle doer.
Ikke minst på hytta! Boka inneholder
en masse unyttig kunnskap og en haug
med dårlige vitser. For eksempel disse:
- Pappa, hvorfor vasker du alltid nummerskiltet først på bilen?
- For å være sikker på at det ikke er naboens!
-
-
Kan du bevise at det er så fuktig i kjelleren som du vil
ha det til? Spurte husverten.
Ja visst, i går satte jeg ut en rottefelle og i dag fikk jeg en fisk i den!
- Hva er mannen som er født i Hellas, vokste opp i Spania, reiste til Amerika og døde i San Fransisco?
-Død.
-
-
-
-
Hva var navnet?
Karlsson, uten X.
Karlsson staves vel ikke med X?
Nei, det er jo nettopp det jeg sier!
-
-
-
-
-
Pappa, jeg skal gifte meg med farmor!
Med hvem, sa du?
Med farmor.
Du kan da ikke gifte deg med min mamma, det forstår du vel?
Hvorfor ikke, du har jo giftet deg
med min!
-
-
-
Frøken, frøken! Roper lille Knut.
Ja, Knut, hva er det?
Jeg har nettopp lest at Jesus lever! Betyr det at påskeferien blir inndratt?
Aclima WarmWool
229,379,- 379,-
Hodelykt Silva M4
En kompakt diodelykt. Enkel å ta med seg
overalt, og en naturlig erstatning for lommelykten. Fire lysmodi, inkludert blinkende lys.
3 AAA batterier.
OBS: Følger ikke med.
199,-
229,-
229,-
NJFf Hals
- Med fleecefôr
One size farge grønn
49,-
Kløfri Merinoull sikrer den beste varmebalansen til
barna våre. Gjennom lek ute blir barn ofte våte og
man trenger et undertøy som varmer selv om det
skulle bli vått. Med tøff design og god bevegelighet i
plaggene er dette en klar favoritt for barna.
100% Merinoull. 200 g.
•Hettegenser m/balaklava,
farge grønn/lime eller
lyseblå str. 90-150 cm
•Genser m/rund hals, farge grønn/lime eller natur/lime
str. 90-150 cm
•Bukse, farge lime
str. 90-150 cm
Primus camping lykt
Bærbar camping lykt for alle
anledninger. Lampen har ni
LED-dioder som lyser godt
opp. Brennetid 12-50 timer.
4 stk AA batterier følger med.
Veier 93 g og tåler vann.
229,-
Nyhet!
Fleecejakke, bamsefleece – marine
Deilig og myk fleecejakke med
hette. 2 frontlommer med glidelås. Innstramming nederst.
Stor NJFF logo på rygg og en
liten i front. Farge marine. 100%
polyester. Str. 120/130, 140/150
og 160/170.
299,pr.stk
God og varm foret micro-fleecejakke fra
Color Kids. 2 frontlommer med glidelås.
Snorstramming nederst. 100% polyester.
Grønn str: 4-12 år. Rosa str: 2-10 år.
Jakken er vindtett!
599,Nyhet!
For Bestilling gå til www.njff.no
Velg nettbutikk og betal med VISA eller MASTERCARD
evt. kontakt oss på tlf: 66 79 22 05/66 79 22 30.
Porto 89,- kommer i tillegg.
Ønsker du bestillingen sendt i oppkrav, kommer postens avgifter på kr. 215,- i tillegg.
(Porto kr. 145,- og oppkravsgebyr kr. 70,-) Med forbehold om prisendring.
E
TO B
Miljømerket trykksak 241 749
Verv En venn
Nå er det mange nye flotte vervepremier å velge i,
samtidig som vi har et nytt opplegg for ’1 vervet’.
Hver måned blir det nå satt opp to nye vervepremier
som blir presentert i Jakt & Fiske og på ww.njff.no
EN NOR
LT
OR
TA
P
GE
ST
.
P. P
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Svarsending 4283
0093 Oslo
PO
Denne er ferdigfrankert og kan puttes rett i postkassen!
Svarsending
E
TO B
JA! Jeg har vervet:
Navn:...............................................................................................................
.............................................................................................................................
Adresse...........................................................................................................
.............................................................................................................................
Postnr................................................................................................................
Sted...................................................................................................................
Fødselsdato..................................................................................................
Telefon/mobil.............................................................................................
q Nytt medlem av Fiskeklubben gjennom lokalforening.*
* Navn på lokalforening:...........................................................................................
q
Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS
OR
Erik Tanche Nilssen AS
P
TA
LT
GE
PO
EN NOR
.
P. P
B
RETURADRESSE
Fiskeklubben
Postboks 94,
1378 Hvalstad
ST
Nytt direktemedlem i Fiskeklubben for kr 245,- pr. år.
Ververs navn:.......................................................................................................
Ververs medlemsnummer:.............................................................
Underskrift av foresatt:.........................................................................
NB!
Fra og med 1.1.2011 er ikke lenger velkomstpakken
inkludert i medlemskapet, men kan kjøpes for
kr. 175,- fra medlemsbutikken.
VERV
EN
VENN
2011
1
Se vervepremiene
på www.njff.no
njff.no