Transcript Nr 4 - Fiskeklubben

Nr 4 - 2010 - Årgang 12
Sjømeite i mørket - s. 9
Epoxy Francies - s. 14
Kuldesjokk og
sjørret - s. 17
2
Medlemsbladet utgis av:
Fiskeklubben
Postboks 94, 1378 Nesbru
God Jul!
Telefon: 66 79 22 00
Telefax: 66 90 15 87
E-post adresse:
[email protected]
[email protected]
Web adresse:
www.fiskeklubben.no
Fiskeklubben på
Facebook
Gjennom Fiskeklubbens
Facebooksider har vi
fått kontakt med flere
ivrige medlemmer.
Det har resultert i to
fine artikler i dette
nummeret, nemlig
sjøørretfisk i høstkulda
og sjømeite etter småhai og lysing.
Facebook:
Søk etter Fiskeklubben
Giro: 5005 06 97441
Opplag: 11 000
Ansvarlig redaktør:
Steinar Paulsen
Illustrasjoner:
Halvard Lunde
Layout og trykk:
Erik Tanche Nilssen AS
NB!
Alt materiell som blir tilsendt
Fiskeklubben kan dessverre ikke komme på trykk.
Fiskeklubben kan heller ikke
returnere materiell som blir
sendt til klubben.
Skitt fiske og
god jul!
Hilsen
Foto: Åsgeir Størdal
Faste medarbeidere:
Øyvind Fjeldseth
Ole-Håkon Heier
Julekort
Julekortene er på plass
i år også, ved siden av
fast spalter som storfisker, Norge Rundt
og en ganske spesiell
sjøørretflue.
Ta med møkka hjem!
"Host, hark "
%¤#GOD£)#
/¤JUL"§§ !!!"
Norge Rundt!
Hummerfestivalen i Risør
I forbindelse med den årlige Hummerfestivalen i Risør,
stilte i år Risør JFF, Tryta, opp med hummerteinebygging, og kaifiske for barn og ungdom.
Ungdomsgruppa hadde laget til alle delene som skulle
til for å lage teinene. Spiler, fluktåpninger og kalver,
ble tilslutt til 21 hummerteiner. Det var litt stille til å
begynne med, men så tok det helt av, og i løpet av en
times tid, var 15 unger (og foreldre) i gang med teinebygging. Alle fikk teinene sine ferdig og i tillegg solgte
vi flere byggesett. Dette var en braksuksess,
og vi sender ideen videre. Dette var moro!
Kaifiske startet kl.1500. Rundt 20 barn, og mange
foreldre, koste seg i den nydelige høstsola. Som dere
ser, ble det også tatt en del fisk, i alt 9 forskjellige
arter. Mesteparten ble sluppet ut igjen.
Med en høstlig hilsen fra
Tore Mortensen og resten av styret i Tryta.
Foto: Anders og Tore Mortensen.
3
4
Havfiske, laksefiske og villmark
for ungdom i Nordland
“Vakre Signy”
Havfiskecampen i Gildeskål i august var lagt til Sørfinnset, litt sør for
Inndyr. Vi bodde i telt i umiddelbar
nærhet til ungdomshuset, der vi
hadde kjøkken, matsal og toaletter.
Havfiskecampen ble arrangert av
Gildeskål JFF og NJFF-Nordland.
Gildeskål JFF stilte opp med ledere
som var både var skøyteeiere og
båtvante karer. Fredagskvelden var
vi ute med vakre Signy og satte
garn, krabbeteiner og reketeiner.
Ungdommene ble delt i to grupper
og hele dagen gikk med på å fiske
fra båtene. Fangsten var allsidig;
alt fra torsk, hyse, uer, sild, makrell,
lange, brosme, krabber til ei lita
reke som i følge skipper Gunnar,
var en sensasjon da han påsto han
var den første i området som fisket
reker med teiner. Reketeinene ble
også besøkt av slimål som enkelte
ungdommer syntes var rimelig ekle!
Middagen på lørdag besto av stekt
sild og nykokte krabber.
Årets Villmarkscamp i Beiarn
gikk av stabelen 9.-14. august i et
fantastisk vær. Campen ble arrangert av NJFF-Nordland og Beiarn
JFF. Første deltaker dukket opp
allerede før jul i 2009 og til slutt
ble det 37 ungdommer på campen. I år var vi også så heldig å få
med 8 jenter på campen, noe som
selvsagt var veldig populært blant
gutta. Som tidligere gikk det i
laksefiske, skyting med rifle og
hagle, kanopadling, fjelltur med
overnatting på hytte, el-fiske og ørretfiske i elv og innsjø. Ny aktivitet i
år var fjelltur på hesteryggen.
Villmarkscampen i Beiarn 2010 var
en strålende suksess som vi ønsker
å videreføre fremover. Arbeidet
med dette er godt i gang for neste
års Villmarkscamp.
5
Jakt og fiskeskole ( JOFS )
på Hvaler
Hvaler JFF startet opp med Jakt og
Fiskeskole i februar i år for alle som
går i 4.-7. klasse. 20 barn meldte
seg på, de fleste av disse var nye
medlemmer som ikke hadde deltatt
på aktiviteter hos oss tidligere.
I løpet av høsten har vi vært på fire
overnattingsturer og to søndagsturer. I tillegg har vi hatt en møtekveld i måneden.
JOFS-medlemmene har vært med
på isfisketur, lært om sikkerhet på
isen, friluftsliv, ulike fiskemetoder,
artskunnskap og sjøfugljakt. På
den ene dagsturen måtte alle gå
etter kart og kompass for å finne
frem til plassen der vi skulle tenne
bål og se etter dyrespor og revehi.
På overnattingsturene har vi ligget
i hytter, telt og gapahuk. På turene
har vi jobbet med ulike temaer, men
også hatt masse av tid til sosialt
samvær, lek og moro og samlinger
rundt bålet.
Hele kurset ble avsluttet med fest
for foreldre, der JOFS- medlemmene laget mat av det vi hadde
høstet fra naturen i JOFS perioden.
På menyen stod det soppsuppe,
sjøfuglgryte, potetmos, røkt ørret
og ovnsbakt ørret. Det hele ble
avsluttet med blåbærlapper.
Alle som hadde vært med fikk
utdelt diplom og boken Veien til
Villmarken.
Hilsen
Anett Utne Eliassen, Hvaler JFF
Jakt og Fiskeskoler er et flott tilbud
som jeg håper mange av våre
foreninger etter hvert vil starte
opp med, slik at enda flere barn
og ungdommer får dette tilbudet.
Steinar
6
Tekst: Steinar Paulsen
Foto: Ole-Håkon Heier og Steinar Paulsen
Tenk
sikkerhet
• Kle deg godt, dra ikke på isen alene
•Bruk ispigger
•Hold deg langt unna åpne råker.
•Se opp for inn- og
utos. Der er det
ofte tynnere is.
Tid for
isfiske
Torsk
På fjordisen er det alltid spennende, for du vet ofte ikke hva
som biter. Torsk, sei og hvitting er vanligvis på hugget gjennom
hele vinteren. Prøv deg fram med agn, vanlig pilk eller kanskje
en stor balansepilk.
•På sjøen
forandrer
isforholdene
seg fort, særlig
når det er
sterk vind.
Vinteren er her igjen og det betyr tid for
isfiske. Det meste kan fiskes på isen,
det gjelder bare å finne mulighetene
der du bor. Her presenterer vi noen av
de vanligste isifiskeartene, i tillegg fiskes
det arter som sik, harr, og selvsagt
mange saltvannsarter.
Abbor, mort og gjedde
Abbor, mort og gjedde er de vanligste “isfiskefiskene” i SørNorge. Småabbor og mort fiskes helst med mormyshka og
maggot eller pimpel. Til middels stor og større abbor brukes
i tillegg balansepilk, mens de som er ute etter de største abborene bruker balansepilk eller meiter med agnfisk. Ismeite
med hel agnfisk er den vanligste redskapen til gjeddefiske,
men er det mye smågjedde kan du ha et skikkelig morsomt
fiske med balansepilken.
7
Mormyshka
Røye
I de store kraftmagasinene og i fjellet i
Sør- og Midt Norge er røya den klassiske
”isfiske-fisken”. Her blir den ofte ikke så
stor, men til gjengjeld er det er mange av
dem. I Nord-Norge derimot, kan røya bli
skikkelig stor. Om våren, når vi her sørpå
har begynt å glede oss til å gå i shorts,
starter det skikkelige isfisket i nord etter
puddingrøyer på flere kilo. Røyeblink med
enten maggot eller akkar (blekksprut) er
vanlig å bruke.
Ørret
Ørreten får du også på isen, men de
fleste tenker ikke så mye på den.
Røyeblink kan ofte bli litt for heftig for en
vintertreg ørret, men mormyshka
eller bare en liten krok med maggot eller
meitemark fungerer bra.
Lake
Lake, ferskvannstorsken vår, er en
raring. Den finner du mest i Hedmark og
Østfold, men også enkelte steder i Troms
og Finnmark. Lakefiske foregår når
det blir mørkt og utover natten, og det
fiskes på bunnen med tungt søkke og
en skikkelig fiskebit som agn.
Lakedunking på isen
Isfiske etter lake med dunkemetoden kan foregå både på elver og vann. På elver er regel nr. 1: Å sjekke isen. Sjekk
godt både før du går utpå og mens du beveger deg utover. Elveisen er skummel – den kan variere mye i tykkelse på
bare noen få meter. Sjekk ofte når du beveger deg. Ha alltid på flytedress (eller vest), ispigger, vær flere sammen.
Prøv kjente plasser
Prøve en kjent lakeplass første gangen,
det gir størst sjanse for fisk. Sjekk på
nettet, spør lokalkjente fiskere eller spør
der du kjøper fiskeutstyr.
Utstyr
Det er mye forskjellig utstyr som blir
brukt. På bildet ser du det jeg bruker.
Taklet er todelt. Vekten brukes til å
dunke i bunnen for å lokke til seg laken.
Den andre delen, er fortom med kroken
som skal agnes. Noen bruker svenskepilk, andre fester sammen et par sluker
slik at de klirrer og skrangler og noen
bruker bare et tungt søkke eller et
jigghode.
Vekt: 50 gram eller mer for å få til
ordentlig dunketeknikk. I strømmende
vann bruker du tyngre vekter.
Fortom: Bruk minimum 0.35 mm sene
både på hovedsena og fortommen.
Fortommen kan være fra 5 – 50 cm
lengde. Jeg bruker som oftest 10 cm
fortom med gummislange. Da unngår du
at kroken henger seg opp når du dunker
(se bildet)
Kroker: Alt fra store enkeltkroker i str.
1/0 – 4/0 til treblekroker i str. 6 – 4/0.
Prøv deg fram med det du har!
Agn
Alle fiskearter duger. Bruk biter på ca 5
x 5-8 cm uten alt for mye bein. Mye bein
i fiskebiten reduserer krokingsevnen.
Fisketeknikk
Slipp alt ned til bunnen, og stå så og
dunk taklet i bunnen. Løft opp 10-50
cm over bunnen innimellom og hold rolig
og kjenn etter. Du kan også dunke litt
og bare la den ligge litt på bunnen før du
dunker igjen. Prøv deg frem, og varier litt
så ser du hva som funker.
Hugget
Laken kan noen ganger hogge skikkelig,
men ofte bare litt «rart»– som om det
henger igjen litt. Da holder du bare litt
rolig før du gjør tilslag. Noen ganger er
de temmelig forsiktige og bare smånapper. La de holde på videre, så sitter de
gjerne etter hvert. Noen ganger napper
det i et hull med en gang, mens andre
ganger tar det en halvtime. Det som
teller er å variere teknikk og skifte mellom fiskehullene.
Lykke til!
(På hjemmesidene våre kan du
også lese om lakepilking på
Gudbransdalslågen) Red.
8
Storfisker`n
Send inn et bilde av deg selv og fisken din, da vel!
Det finnes ingen krav til størrelse eller art, bare at den er tatt under vanlig fiske med stang,
håndsnøre eller pilkestikke. Vi har ikke mulighet til å returnere alle bilder, men de som får bildet sitt
trykt i bladet får tilsendt en hilsen i posten. Adressen er: Fiskeklubben, Postboks 94, 1378 Nesbru.
Merk konvolutten med «Storfisker´n»
Hei. Harald Grøndahl har vært på ørretfiske i
Hemsedal og gjeddefiske i Kjærnsmotjern i
Nes i sommer.
Hans Arild (pappa)
Hei – Jeg heter Ingrid Holm er 5 år bor på Kapp.
Jeg er mye med far på fisking om sommeren.
Det er veldig moro.
Hilsen Ingrid Holm
Hei! Her er et bilde fra årets sommerferie.
Emil Vögele 6 år fikk sitt livs største sei! Og den
fikk han henta opp selv…
Hilsen mamma Barbara Vögele
Hei!
Sender deg et bilde av Camilla fra i høst, der
hun fikk en stor hornhjell på stang og sluk (18 g
Møresilda). Den ble fisket i nærheten av der vi
bor, utenfor Laget i Tvedestrand.
Hilsen Thomas.
Hei Fiskeklubben!
Nå har jeg vært på Avtjern og pilket røye, men
det var ikke stort mer å få enn fire fine abbor.
Tre av dem ble tatt på mormyskha og den siste
på røyeblink. Turen var fin, men neste gang vi
drar på Avtjern blir i jula, og da håper vi på mer
røye. Hilsen Martin Solvang Bjellum
9
Sjømeite
i mørket
På Fiskeklubbens Facebooksider dukket
det plutselig opp en kar som hadde lagt
inn et bilde av en hågjel. Det var Vegar
Seljestokken. Han og kameraten Sigve
Nistad Arntzen har funnet ut hva som er
morsomst å gjøre om natta i Trøndelag når
den mørke årstiden setter inn.
På de neste sidene får du hai-tips fra
Vegar og historien om Sigves første lysing.
10
Tekst: Vegar Seljestokken
Foto: Vegar Seljestokken
og Sigve Arntzen
Meite etter
hågjel
Når
Om høsten og vinteren trekker en del
dypvannsfisk inn mot grunna for å spise i
ly av mørket. Det gjelder også flere av de
norske haiartene, noe som gjør dette til ett
meget spennende og fredelig fiske. (Les
mer om fiske etter de norske småhaiene
på Fiskefakta-sidene) Red.
Søkke og sene
Jeg bruker mest paternoster takler (søkke
nederst og opphenger med krokfortom)
fordi da løftes agnet over bunn og man
slipper unna slimålen som er en plage i
Trøndelag. Jeg har 0,70 sene for å unngå
avbitt sene og litt selvlysende perler over
kroken for å lokke til fisken i mørket.
Hvor?
Du bør lete etter plasser nær land med
mudderbunn og dyp rundt 10 meter, men
gjerne også dypere. Brygger og dypvannskaier er alltid spennende fiskeplasser. (Et
sjøkart eller båtsportkart er alltid et godt
hjelpemiddel for sportsfiskere) Red anm.
Sirkelkrok
Krokene jeg bruker er sirkelkroker i størrelse 4/0. Altså ganske store kroker. Når
man fisker med sirkelkroker skal man ikke
gjøre tilslag, bare stramme opp snøret og la
fisken kroke seg selv.
Utstyr
Stang og snelle
Stanga bør være relativt kraftig for å kaste
ut med tunge søkker og store agn, og selvfølgelig om en stor fisk skulle ta agnet. Selv
bruker jeg en karpestang med testkurve på
2,75 lbs. og haspelsnelle. Med rett teknikk
kan man kaste med søkker opp mot 120150 gram med den, men bruker vanligvis
90 gram.
Fakta om Vegar
spolen tilbake på normal brems og kjenner
om fisken er der eller ikke. Samme effekt
som en ”baitrunner” får du ved å åpne bøylen på haspelsnella og sette en gummistrikk
over spolen. Da vil snøret holde seg stramt,
men det vil løsne fra strikken når fisken tar
agnet skikkelig og drar ut med det.
Agn
Som agn bruker jeg makrellfilet, ganske
store biter. Makrell kan man fiske om sommeren og lagre i fryseren, eller man kan
gjøre som meg å kjøpe den i butikken. Etter
at du har kastet ut er det bare å vente på at
haien tar agnet. Da er det fint å ha en såkalt
”baitrunner snelle” hvor man kan frikoble
spolen med ett klikk på en bryter.
Når fisken biter
La fisken ta med seg agnet et stykke. Så
sveiver du en runde på sveiva, da får du
Alder: 14 år
Skole: Charlottenlund
ungdomsskole i Trondheim
Forening: Trondheim JFF.
Driver du bare med kystmeite?
Begynte så smått med kystmeite i
våres. Driver i tillegg med fluefiske etter ørret, laksefiske i Nidelva og Gaula.
(startet i år). Så langt med to laks i
Gaula men ingen i Nidelva enda.
Ellers blir det litt gjeddefiske med lettspinn, spinnfiske i sjøen etter torsk om
vinteren, og - vel jeg driver med det
meste av fiske.
Mange fisker i sjøen har skarpe tenner, derfor er
det et godt tips å tre en gummislange på sena
ovenfor kroken.
Spiser du fisk også?
Jeg spiser selvfølgelig mye fisk ja, men
det meste går ut igjen. Er ikke så mye
stor fisk på fiskeplassene våre, alt av
bruskfisk (haier for eksempel) går uti
igjen, det meste av små hvitting også,
om vi ikke tar noen til ferskt agn. Jeg
fisker mest ”unormale” arter, men får
jeg god matfisk tar jeg den ofte med
hjem for å eksperimentere i steikepanna. Stekt sandflyndre for eksempel
er nam! :)
Favorittfisk å spise: Laks
Ønskedrøm: Laks på 20 +
Favorittmusikk: Alt fra
gammelrock til Metal.
Norske
Foto: Ole-Håkon Heier - Tekst: Steinar Paulsen, Ole-Håkon Heier
Vi har flere hai-arter i Norge, fra den lille svarthåen som knapt
blir en kilo til den gigantiske håkjerringa som kan bli 7 meter
lang og veie ett tonn! Som sportsfisker er det nok småhaiene
du har størst mulighet for å komme i kontakt med. Her får du
vite litt om de fire vanligste haiartene våre, og du får med deg
”Ole Håkons fisketips” på veien.
småhaier
Svarthå
Ole-Håkon Heier er NJFFs fylkessekretær i
Østfold, fagmann på fisk og kjent ”specimenfisker”, så følger du tipsene hans, kan det fort bli
en småhai neste gang du er ute og fisker.
Småflekket rødhai
Svarthå hører til håkjerringfamilien, er den minste av haiene våre og
finnes langs hele kysten.. Huden er blåsvart og fløyelsaktig og den
har et karakteristisk svart felt under buken. Norsk sportsfiskerekord:
850 gram
Småflekket rødhai har en utbredelse helt opp til Nordland.
Småflekket rødhai kan bli opptil en meter lang og har er en slank
kropp dekket med mørke flekker. Norsk sportsfiskerekord er 1230
gram og 70 cm.
Ole-Håkons fisketips:
Pass deg for piggen – den har jeg prøvd å stikke meg på selv.
Den er ikke farlig, men spiss. Den greieste måten å få svarthå på
fra land er å fiske fra en dypvannskai med fiske på bunnen på dyp
på 40 meter + i den mørke delen av døgnet. Det er på Vestlandet
og i Trøndelag du har best odds med denne metoden. Fra båt får
du den gjerne på dyp over 150-200 meter. Når den først kommer
dominerer den gjerne fullstendig, så du kan kjapt bli lei. Men pen er
den i alle fall.
Ole-Håkons fisketips:
Rødhaien er kanskje det mest eksklusive byttet av norske småhaier.
Den finnes spredt langs kysten vår, så her gjelder det å få tips om
plasser der den er tatt tidligere. Det er blant annet tatt mange langs
kysten av Vestfold og Telemark. Her er det også bunnmeite i de
mørke timene med fisk som agn som gjelder. Dypet er gjerne 25-50
meter.
Pigghå
Hågjel
Hågjel kan bli opptil 80 cm lang, og er ganske vanlig langs kysten
opp til Nord-Norge. Sportsfiskerekorden er på 1830 gram og 79
cm.
Ole-Håkons fisketips:
Hågjelen er den vanligste småhaien i Vestlands- og
Trøndelagsfjordene. Den får du på dagen på dyp på 100 meter
+, mens den om natten kan komme helt inn på 20 meter, og den
kan dermed fiskes fra land. En fiskebit på bunnen er rett medisin
også her. Den liker å være på eller ved mudderbunn, men kan også
dukke opp andre steder.
Pigghå er en haifisk i håfamilien og er den største og samtidig den
vanligste av småhaiene våre. Pigghåen har en giftig pigg foran på
hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Har du vært i England og
spist ”fish and chips” er det stor sannsynlighet for at du har spist
pigghå. I Norge er det minstemål på 70 cm for pigghå.
Norsk sportsfiskerekord: 9400 gram.
Ole-Håkons fisketips:
Pigghåen påtreffes oftest på dyp mellom 50 og 100 meter om
dagen. Også denne haien liker fisk som agn. Treffer du en stim
kan den dominere området fullstendig. Den var tidligere tallrik i
Oslofjorden, men er dessverre temmelig lite vanlig der nå. Som
for hågjelen er det her også Vestlandet og Trøndelag som er best.
Pigghåen kan også komme inn på grunnere vann på natten, men
dette er mer avhengig av plassen enn med hågjelen, så her gjelder
det å ha litt lokalkjennskap. Men dypvannskaier på natta er aldri
feil på noen av haiene. Husk tykk sene på fortommen – gjerne en
millimeter tykk! – både huden og tennene er stygg mot sene!
11
12
En fredagskveld i oktober var jeg og min kompis
Vegar og fisket på Storsand ved Malvik, mellom
Trondheim og Værnes. Vi var egentlig på jakt etter
en ny art på artslisten min, nemlig hågjell.
Vegar hadde vært der 2 uker før og hadde fått
noen hågjell, derfor var troen på topp.
Min første lysing!
6,5 kg - ikke dårlig!
Lysing på
Storsand
Vi kom dit i 8-tiden på kvelden
og begynte å dele opp makrellfilétene som Vegar hadde kjøpt.
Så tok vi på makrellskiver på de
fine agnopphengene Vegar har
laget og kastet ut snørene.
Hvitting og småhai
Det startet med noen hvittinger,
etterfulgt av en hågjell som Vegar fikk. Vi ventet til det ble helt
mørkt før vi kastet ut storfiskopphengene. Etter en stund gikk
Vegar fram for å sjekke stengene
som sto fremst på bryggen.
Først sin egen stang, der var det
helt tomt. Så sjekket han min
og der var det noe som gjorde
motstand i andre enden! Var det
bunnen? …….
Første lysing på Storsand
Vegar gav meg stangen og
sa:- ”dra opp du, kanskje det er
noe”? Og da jeg dro opp begynte det å smånappe. Jeg forsatte
å pumpe og tenkte at det var en
torsk på 2-3 kg. Plutselig begynte den å dra noe voldsomt under
Tekst: Sigve Nistad Arntzen
Foto: Vegar Seljestokken
og Sigve Nistad Arntzen
bryggen! Jeg måtte legge på et
hardt press så stolpene under
bryggen ikke kuttet snøret. Etter
5-7 min ser vi noe blankt komme
opp fra dype, det var ikke en
hågjell! Vegar sier - ” å dævven,
vi må få den rundt brygga”! Jeg
stolte på hans taktikk fordi han
hadde vært her mange ganger
før, og begynte å gå rundt bryggen. Fisken var nesten helt kjørt
så det gikk greit.
Adrenalinet pumpet i hele kroppen og jeg var kjempe spent.
Jeg spurte minst fem ganger - ”
Hvor stor tror du den er??”
Vegar gikk ned på steinen og
tok under gjellene og kastet
den opp på land. En stor lysing!
Jubelen brøt ut! og Vegar ropte
–” Sigve, du er en syyyyk mann”!
Jeg sprang opp på bryggen igjen
og hentet vekt, kniv og kamera.
Vekta stoppet ikke før 6,5 kg!
Det var den første lysingen som
er tatt på Storsand og 6,5 kg.
Ikke dårlig!
Alder: 14 år
Skole: Rosenborg Ungdomsskole i Trondheim
Forening: Trondheim JFF.
Driver du bare med kystmeite?
Jeg startet med kystmeite i
sommer og har drevet litt med
havfiske siden jeg ble født. Jeg
fisker også en del harr og ørret
i elver/vann med flue. Har også
startet med laksefiske i Nidelva
i år.
Fakta om Sigve
Spiser du fisk også?
Vi tok den lysingen og laget
store fileter ut av den. Haien er
ikke så god å spise. Jeg tar det
meste i sjøen, men setter tilbake
en del i elver og vann.
Favorittfisk å spise: Stekt ørret i
rømme eller laks.
Ønskedrøm: Den ønskedrømmen som er ``nærmest`` er
kanskje laks på flue, men den
største drømmen er tørrflue-fiske
på Island etter stor, sky sjørøye.
Favorittmusikk: Hip-hop og
kanskje Karpe Diem og fler
Lysingfakta
Foto: Rudolf Svendsen - Tekst: Øyvind Fjeldseth
Lysing er en spennende fisk.
Med sitt store gap og lange
spisse tenner er det åpenbart en
rovfisk det er fullt mulig å få til å
bite på agnet.
Lysing (Merluccius merluccius) er
en torskefisk. Lysingen er helt svart
inne i munnen– derfor kalles den
ofte for svartkjeft. Hodet er smalt
med lang underbitt kjeve som er
fylt med store krumme tenner.
Yngre fisk har derfor skjeggtråd,
men eldre individer mangler denne.
Lysingen kan bli ganske stor!
Særlig blir den det i Norge fordi vi
har så gode næringsforhold langs
kysten vår. Normalt blir den 80 cm
lang og 3 kg, men enkelte kan bli
opptil 140 cm og 15-16 kg.
Trives best dypt
Selv om en kan fange lysing helt
inne i fjæresteinene, er den vanligst
på mer enn 150 meters dyp. Der
går den i stim på jakt etter mindre
fisk og en og annen blekksprut
dersom den kommer over det.
Skal du fiske etter lysing, er det
derfor stort sett fiske fra båt på
dypt vann som gjelder!
Vanligere lengre sør
Lysingen kan enkelte år være
veldig tallrik helt nord til
Trondheimsfjorden, mens den
andre år er mer fåtallig. Vanligst
er den nok på Vestlandet. Dette
skyldes at Norge er i utkanten av
det området den trives best i. Den
er derfor vanligere både i sjøen og
på middagstallerkenen lengre sør i
Europa.
God mat!
Lysingen har hvitt og fast kjøtt, og
anses som en svært god matfisk,
så om du skulle få en har du mer
enn bare kampen å glede deg
over!
Vårgyter
Lysingen gyter om våren og
sommeren, og i Norge gyter den
både langs kysten og inne i enkelte
fjorder.
13
14
14
Tekst og foto: Barry Ord Clarke
Epoxy Francies
Denne varianten av en av de beste
laksefluene de siste årene, har også
vært min beste reserveflue når jeg
fisker etter sjøørret i sjøen. Det er noe
ved dette mønsteret som sjøørreten
rett og slett ikke kan motstå!
Slik fisker du den
Ved mange anledninger når sjøørreten
tydeligvis er i spisemodus men bare
følger etter de vanlige streamerne
uten å ta, har jeg byttet til denne
lille epoxy-flua. Den har virket i 99%
av tilfellene! Min erfaring er at den
fisker best med flyteline og en lang
relativt tynn fortom tatt rolig inn med
”hand-twist-metoden”. Fisken hugger
gjerne kraftig, så kroking er sjelden
noe problem! Mange sportsfiskere er
skeptiske til å bruke så små fluer etter
sjøørret, men gi det en sjanse…..du vil
ikke bli skuffet! (Hva med å prøve den
som opphenger på isfiske også ) Red.
Du trenger:
Krok: Laksetrebble str. 16-20
Bindetråd: Dyneema eller
annen hvit tråd
“Haler”: 4 til 5 hanehackle
strippede for fibre
“Haleskjegg”: Crystal
chennille eller lignende
Kropp: Epoxy
1. Fest kroken som vist på bildet, og dekk krokskaftet med
bindetråd.
2. Velg 4-5 stive lyse hanehackle og fjern alle fibrene. Dersom du beholder fibrene på tuppene så vil de være lettere å
binde inn senere (disse klippes av til slutt).
3. Bind inn hacklestammene jevnt fordelt rundt kroken slik
at de bøyer utover.
4. Når dette er gjort binder du inn det valgte ”skjegget.
15
5. ”Skjegg” som stikker opp, binder du ned med
bindtråden” slik at alt stikker bakover når det er surret ned.
6. Nå bygger du opp riktig kroppsform ved hjelp av bindetråden slik at den ser ut som på bildet
7. Farg kroppen med en vannfast filttusj. Forsikre deg om
at flua får en kraftig og fin farge.
8. Lag litt hurtigtørkende epoxy-lim og fordel et tynt jevnt lag
på fluekroppen.
9. Fluen er ferdig til bruk så snart limet er helt tørt.
10. Ferdig!
16
Konkurranse!
1. Hva slags fisk er dette?
4. Denne fisken brukes ofte som
agn til abbor og gjedde.
qSvarthå
qHåbrann
q Blåøyet rødhai
qSik
qMort
qGullbust
2. Hva heter denne flua?
5. Hva er lutefisk?
7. Hva er dette?
………………………………….. …………………………………..
q En fisk som er luta lei.
q Rar julemat
q En lutrygget torsk.
6. Hva slags fisk er dette som er
svart i kjeften, har mange skarpe
tenner, fiskes ofte om natten og
kan bli over 10 kg?
8. Hva kalles torsken som
kommer inn til Lofoten i
februar – april for å gyte?
………………………………….. …………………………………..
………………………………….. …………………………………..
Hovedpremier:
3. Når gyter lysingen?
q Hele året
q I påsken
q Vår og sommer
………………………………….. …………………………………..
BOK:
Felthåndboka
Fem vinnere får et flott Shimano
fiskesett fra Elbe Normark!
I tillegg trekker vi: Fem Felthåndbøker fra Vega Forlag og fem
hoftebagger.
Hoftebag
Shimano
Fiskesett!
Send inn!
Navn:......................................................................................................................................................................................
Adresse:..............................................................................................................................................................................
Postnr./poststed:..........................................................................................................................................................
Svarfrist:
1. februar 2011
Send svaret til:
Fiskeklubben
PB 94, 1378 Nesbru,
eller gå inn på
www.fiskeklubben.no
Liste over vinnere i forrige konkurranse finner du på www.fiskeklubben.no
Kuldesjokk
og sjøørret
I høst la jeg ut et ”agn” på Facebooksidene
våre for å finne ut om det var noen kuldeelskende sjøørretfiskere der ute.
Ganske raskt kom det et tips
om Mathias Baste Fritzon fra
Sandefjord.
Jeg fikk kontakt og
reiste ned for å bli
med Mathias og hans
kamerater Tobias
Holthe og Martin
Tobias Folden ut
etter sjøørreten på
Vestfoldkysten.
17
18
Pattegrisen er et morsomt
navn på en knallgod rekeflue
som har blitt veldig populær
blant sjøørretfiskere.
Varm drikke, varme klær og flytevest
er en selvfølge på denne årstiden.
Nordavind og is
Nordavind og kuldegrader rakk å innta Østlandet
akkurat den dagen vi hadde avtalt, og alle som
fisker vet at når det er nordavind er det oftest dårlig
fiskebett. At det lå nylagt is i viker og bukter gjorde
ikke saken bedre, men gutta hadde flere gode
fiskeplasser å velge mellom så det skulle bli en fin
dag likevel.
Martin Tobias med
sjøørret fra Eftang
Rød sluk på Eftang
Det skjedde etter hvert lite på Storøya, så vi bestemte
oss for å dra til Eftang som ligger lenger ned langs
kysten mot Larvik. Alle kjenner vel følelsen når man
kommer til en ny fiskeplass; ny inspirasjonen og trua
på topp. Her blir det fisk!
På Eftang var det utrolig mange fine fiskeplasser. Det
”stinket” sjøørret og da guttene fortalte at dette er et
område hvor det også blir tatt en del havabbor, ble all
informasjon lagret i skuffen for ”hit skal jeg tilbake”.
Her var det grunne viker med leopardbunn og litt
dypere områder der svabergene gikk rett i sjøen med
vaiende tang og tare og friskt oksygenrikt vann. Det
gikk heller ikke lenge før Martin Tobias ropte FISK!
Sjøørret igjen, litt større denne gangen, blank og fin,
men ikke en av puddingene vi håpet på. Likevel var
vi fornøyd, vi hadde bevist at det var sjøørret å få, til
tross for nordavind og svinekald luft.
Pattegrisen på kloss hold
Da vi ankom Storøya som første stopp, stod
nordavinden rett inn på ”godplassen”. Derfor gikk vi
over øya for komme til fiskeplasser som lå litt mer i le.
Alle startet med lette fargerike sluker uten at det førte
til noe resultat. Først da Mathias rigget fluestanga
ble det kontakt. Vi fikk da en god påminnelse om
at det ikke alltid gjelder å kaste langt til havs etter
sjøørreten. Mathias hadde lagt ut ”Pattegrisen” i noen
kast langsetter en bergvegg bare noen få meter ut
fra land. Passe dypt, tang og tare, et par korte raske
inntrekk - ”der tok den”!
Det var en utgytt sjøørret som hadde gjort jobben
sin og var på vei til å spise seg opp igjen. Den ble
selvsagt ønsket velkommen tilbake til våren når den
hadde spist seg feit og fin. Ikke lenge etter fikk jeg
en liten blankfisk på en glimmerreke på samme sted.
Den var under minstemålet og fikk også beskjed om
å komme igjen seinere.
19
Tobias med sin favorittsluk.
Mathias med fin sjøørret.
Vi holder varmen
Både bålfyring og leik med islagte vanndammer kan brukes til å få varmen i kalde fiskere. Som dere ser var det
ingenting å utsette på istykkelsen.
Medlemmer i Sandefjord JFF
Alle gutta er medlemmer i Sandefjord JFF og foreningen har flere turer og aktiviteter for ungdommene. Mathias har tatt
jegerprøven og vært med på opplæringsjakt. Tobias og Martin Tobias planlegger også å ta jegerprøven. Vel, vel tenker nå
jeg… (”Jakter du på ting som løper og flyr, stjeler du tid fra jakten på det som svømmer”…) Gammelt jungelord.
Mathias
Baste
Fritzon
Alder: 14 år
Skole: Renvik
ungdomsskole
Favorittmusikk:
Liker mye
musikk, men
ikke rap og heavy metal.
Beste fisk å spise: Ørret
Beste fisk å fiske: Sjøørret
Beste fiskeredskap: Flue
Ønskedrøm: Fisketur til Grønland.
Tobias
Holthe
Alder: 14 år
Skole: Renvik
ungdomsskole
Favorittmusikk:
Green Day
Beste fisk å
spise: Ørret
Beste fisk å fiske: Sjøørret
Beste fiskeredskap: Wobbler
Ønskedrøm: Har sikkert en drøm,
men vet ikke helt enda.
Martin
Tobias
Folden
Alder: 12
Skole:
Storebergan
Skole
Favorittmusikk:
Hører på både
norsk og engelsk musikk
Beste fisk å spise: Laks
Beste fisk å fiske: Sjøørret
Beste fiskeredskap: Wobbler
Ønskedrøm: Fisketur til Bornholm.
20
Kurt
og Kine
Kryss
ord
Svar:
Send inn!
Navn:......................................................................................................................................................................................
Adresse:..............................................................................................................................................................................
Postnr./poststed:..........................................................................................................................................................
Svarfrist:
1. februar 2011
Send svaret til:
Fiskeklubben
PB 94, 1378 Nesbru,
eller gå inn på
www.fiskeklubben.no
10feil Rebus
Finn
Svar:
10 vinnere
får hver sin
caps.
Kryss av
for ønsket
farge.
21
22
Le deg i hjel!
Nå er det snart tomt for vitser! Send inn fler! Hilsen red.
Svenskene og nordmennene
har isfiskekonkurranse
Vet du hvordan
du kan unngå
fiskebein i
halsen?
- Nei.
Spis pølse.
Autopilot
- Eg har fått autosjåfør
på bilen min.
-Heite da ikkje autopilot?
- Nei eg har høydeskrekk
Til svenskenes store fortvilelse oppdaget de
at nordmennene dro opp fisk etter fisk, mens
de selv ikke fikk så mye som et napp.
Svenskene sendte da ut en spion for å spionere
på det norske laget, og etter en stund kom
han tilbake med følgende melding:
Dom har borrat hål i isen!
Hilsen Thor Erik Olsen
Eivind Stensrud
(Ivrig leser )
Innsendt av Thomas Svartefoss
Rådyr elg
Hjort er hjort sa elgen og hoppet
i vannet og ble rein.
Så kom en jeger og skøyt den,
og da den kom i disken på
Meny var prisen rådyr.
Hilsen Mathias Bast Fritzon
Her er noen extremt tørre og dårlige vitser :D
- Var avføringsmiddelet bra?
- Nei, det skjedde ikke en dritt!
- Finnes det noen
kannibaler her?
- Nei, vi har akkurat spist
opp de siste.
- Hva er forskjellen på
en svenske og en rev?
- Revens inteligente blikk.
- Her får du et får av meg.
- Ja, takk for det!
Hilsen Herman
- Hva er forskjellen
på en kråke?
- Den kan verken snakke.
Aclima WarmWool
229,-
229,-
379,- 379,-
23
Kløfri Merinoull sikrer den beste varmebalansen til
barna våre. Gjennom lek ute blir barn ofte våte og
man trenger et undertøy som varmer selv om det
skulle bli vått. Med tøff design og god bevegelighet i
plaggene er dette en klar favoritt for barna.
100% Merinoull. 200 g.
•Hettegenser m/balaklava,
farge grønn/lime - Lyseblå
str. 90-150 cm
•Genser m/rund hals, farge grønn/lime eller natur/lime
str. 90-150 cm
•Bukse, farge lime
str. 90-150 cm
229,-
Hodelykt Silva M4
En kompakt diodelykt. Enkel å ta med seg
overalt, og en naturlig erstatning for lommelykten. Fire lysmodi, innkludert blinkende lys.
3 AAA batterier.
OBS: Følger ikke med.
199,-
Feltskjorte
Str. 4/6,
8/10
og 12/14
250,-
Belte
Urban Camo
130 cm.
Kan kuttes
til ønsket
lengde.
99,-
Supermyk
koseelg i
100%
polyester.
34 cm høy.
199,Elgbamse
NJFf Hals
- Med fleecefôr
One size farge grønn
49,-
Fisko
199,Pakketilbud
Hettegenser + lue
Hettegenser: Str. 110/120, 130/140
og 150/160. Lue: One size.
For Bestilling gå til www.njff.no
Fiskokniv
225,tilbud
Velg nettbutikk og betal med VISA eller MASTERCARD
evt. kontakt oss på tlf: 66 79 22 05/66 79 22 30.
Porto 89,- kommer i tillegg.
Ønsker du bestillingen sendt i oppkrav, kommer postens avgifter på kr.
215,- i tillegg. (Porto kr. 145,- og oppkravsgebyr kr. 70,-) Med forbehold om
prisendring.
Erik Tanche Nilssen AS
E
TO B
Miljømerket trykksak 241 749
Verv En venn
Nå er det mange nye flotte vervepremier å velge i,
samtidig som vi har et nytt opplegg for ’1 vervet’.
Hver måned blir det nå satt opp to nye vervepremier
som blir presentert i Jakt & Fiske og på ww.njff.no
nn
LT
OR
TA
P
VerV en Ve
GE
EN NOR
ST
.
P. P
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Svarsending 4283
0093 Oslo
PO
Denne er ferdigfrankert og kan puttes rett i postkassen!
Svarsending
E
TO B
JA! Jeg har vervet:
Navn:...............................................................................................................
.............................................................................................................................
Adresse...........................................................................................................
.............................................................................................................................
Postnr................................................................................................................
Sted...................................................................................................................
Fødselsdato..................................................................................................
Telefon/mobil.............................................................................................
q Nytt medlem av Fiskeklubben gjennom lokalforening.*
* Navn på lokalforening:...........................................................................................
q
Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS
LT
OR
TA
P
GE
PO
EN NOR
.
P. P
B
RETURADRESSE
Fiskeklubben
Postboks 94,
1378 Hvalstad
ST
Nytt direktemedlem i Fiskeklubben for kr 225,- pr. år.
Ververs navn:.......................................................................................................
Ververs medlemsnummer:.............................................................
Underskrift av foresatt:.........................................................................
VerV en Ve
nn
Norges Jegerog Fiskerforbund
er landets enes
for jegere og
te interesseorga
fiskere. Vi ønsk
nisasjon
er flere medlemm
Alle våre verv
er velkommen!
ere kan hente
ut flotte premier,
presentere årets
og vi er stolte
produkter!
av å kunne
2010
Se vervepremiene
1
på
www.njff.no