Transcript Fra lasso og blåserør til satelitbasert GPS teknologi

Fra lasso og blåserør til satelitbasert GPS teknologi
- merking av hjort i Norge
Rolf Langvatn
Før 1962 bare tilfeldige merkinger av nyfødte (trykkende) kalver eller avkreftete dyr vinterstid (kjent n<5)
Merketyper: hakk i øret, saueklyper etc.
Fangstmetode: Handemakt!
Ingen kjente gjenfangster
1962 -1964: 9 dyr merket på foringsplasser i Snillfjord , og 6 i andre kommuner (Førde 5, Jølster 1)
Merketyper: hakk i øret, saueklyper fra Statens viltundersøkelser, metalknapper fra Zool. Museum, Oslo.
Fangstmetode: Handemakt, taulykker rundt beina.
1 gjenfangst (kadaver) to måneder senere
1965: Viltkonsulent Arne Belsås startet mer systematisk merking på foringsplass
hos Einar Melling, Østbødalen i Surnadal. Egentlig det første merkeprosjekt på hjort i Norge.
Merketyper: Saueklyper, metalknapper og testing av hjemmelagete sløyfer av plastduk i ulike farger
Fangstmetode: Handemakt, lasso og taulykker rundt beina. (spreke dyr førte til mange underholdende episoder)
Østbødalen, ant. merket
1965
1966
1967
1969
1970
Sum
17
15
1
2
4
39
Ant. gjenfangster Kommuner med gjenfangster
11
14
0
1
1
27 (69.2 %)
Surnadal, Oppdal, Meldal, Rennebu, Tynset
---” -----” --- ---” -----” -----” ---
Merking av hjort i Aure kommune
1966: Arne Belsås startet merking av hjort også i Aure kommune (Todalen, Ormset, Haugen, Giset).
Samme merkemetoder og merketyper som i Surnadal.
Ant. merkete dyr
1966
1967
1969
1970
1974
Sum
4
1
3
4
1
13
Ant. gjenfangster Kommuner med gjenfangster
1
1
2
1
0
5 (38.5 %)
Hemne
Aure
--”---”--
Merking av hjort på foringsplass i Slørdal, Snillfjord 1966
Ant. merkete dyr
1966
14
Ant. gjenfangster Kommuner med gjenfangster
2
Snillfjord, Agdenes
På Songli forsøksgård ble det fanget og merket i alt 3 nyfødte kalver (1 i 1958, 2 i 1967.
Merketype: saueklype. Ingen gjenfangster.
Medikamentell immobilisering av dyr i Norge
- startet forsøksvis på 1970-tallet
”Daktari”-teknikk hadde da vært i bruk i utlandet i flere år (noen husker kanskje Daktari-serien på TV).
Krutt og CO 2 som drivmiddel i gevær med tunge piler. Mye skader på dyr ved anslag.
Medikamentene som ble brukt var lite egnet (store volum og ingen antagonist), og sammen med det tekniske
utstyret medførte merkingsforsøk dødelighet på 30-50 % i mange tilfeller.
I 1977 ble medikamentell immobilisering av ville dyr tatt i bruk på systematisk vis i Norge.
Et effektivt medikament med motgift var tilgjengelig, men teknologien på markedet for å injeksjon pr. distanse
var ikke særlig dyrevennlig (Paxarm, Capture, Distinject, Teleinject m.fl.).
Vi blandet medikamentet selv og valgte lette piler og blåserør til injeksjon.
Ca. 150 hjort ble bedøvd og merket
med dette utstyret. Dødeligheten var under 1 %.
Injecta luftgevær
I 1979 tok vi i bruk et egenutviklet gevær.
Praktisk rekkevidde ca. 40 m.
Over 1500 hjort merket med dette utstyret,
Samlet <1 % dødelighet.
Etter hvert ble piler utstyrt med dioder for
elektronisk sporing (Reco).
Dagens utstyr (Daninject) er bedre rent teknisk,
-men ikke bedre enn Injecta mht.
dyrevennlighet/skaderisiko
Andre dyrearter merket med Injecta
Elg, rådyr, rein, ulv, bjørn og ville okser.
Flere typer øre- og halsmerker ble forsøkt før vi endte opp med
det som i dag er standard
Resultater fra merking med øremerker
Store datamengder som belyser :
Spredning av merkete hjortekoller fra
merkeplass i Snillfjord
231
• uventet lange trekk- og vandringsdistanser
• ulike forflytningsmønster for hanndyr og hunndyr
• stedbundethet ulik for de to kjønn
• familiestrukturer og tradisjoner
• rangstrukturer i familiegrupper, klaner og flokker
• jakttrykk og generell overlevelse
• grunnlag for bestandsbasert forvaltning
• m.m.
Spredning av merkete
hannhjorter
fra merkeplass i Snillfjord
27
188
67
Utvikling av telemetri
Første VHF- sender for lokalisering av hjort tatt i bruk i 1979
• god rekkevidde
• driftsikre
• krevende feltarbeid med krysspeiling
Inge Mohus, SINTEF
Senere fikk senderne aktivitetsfunksjon
Pulsrate, aktivitet og
posisjon kunne
måles på lang avstand
Kombinert måling av blodtrykk, EKG og aktivitet brukt på forsøksdyr på 1980- tallet
Brunstmåler
Telleapparat for dyr på trekkveier
Data fra analog telemetri har bidratt til:
• innsikt i forstyrrelser og fryktreaksjoner hos hjortedyr
• bedre forståelse av fysiologiske tilstander
• timing i hjortens reproduksjonssyklus
• energibalanse gjennom året
• energikostnader ved ulike aktiviteter
• m.m.
GPS-loggere
Første gang brukt på ville dyr i Norge i 1997
• prototype fra Televilt montert på Svalbardrein
Tidlig prototype på amerikansk hjort
GPS plots of reindeer AB-311, 2003
Moderne modeller er små,
programmerbare, har lang
levetid og gir enorme
datamengder rett til PC´n
på kontoret.
Norgesrekord? - 20 tagger