Transcript södra 2010
NO Innhold Dette er Södra Södra er et konsern som baserer seg på skogens muligheter og potensial. Virksomheten har skogen som utgangspunkt, og bedriver beplantning, skogvern og avvirkning. Skogen er forutsetningen for hele vår industrielle virksomhet: produksjon av papirmasse, sagde trevarer, trehus, interiørprodukter i tre og energi. Södra – et selskap som fortsetter veksten inn i fremtiden. SÖDRA 2010 Dette er Södra OG N O J 0 201 NOVAS A R N SÖD MED I R ET Å UT ING VIKL Fane Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 12 Strategier og mål 14 Medlemmer 20 Fra skog til ferdig produkt Virksomhet 22 Södra Skog 26 Södra Cell 30 Södra Timber 34 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 40 Medarbeidere 42 Södra Innovation 44 Produktivitet 46 Södra Procurement 48 Miljø 51 Vindkraft Økonomisk rapport 2010 54 Styrets beretning 57 Rapport om konsernets totalresultat 58 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 60 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 61 Rapport om konsernets kontantstrøm 62 Resultatregnskap for morselskapet 63 Balanseregnskap for morselskapet 65 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 66 Kontantstrømanalyse for morselskapet 67 Forslag til overskuddsfordeling Konsernets ledelse SÖDRA Skogsudden, 351 89 Växjö, Sverige Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 E-post: [email protected] www.sodra.com 68 Slik ledes Södra 71 Forvaltningsråd 72 Styre 74 Konsernledelse 76 Adresser Södra 2010 inneholder en økonomisk rapport for 2010, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com. NO Innhold Dette er Södra Södra er et konsern som baserer seg på skogens muligheter og potensial. Virksomheten har skogen som utgangspunkt, og bedriver beplantning, skogvern og avvirkning. Skogen er forutsetningen for hele vår industrielle virksomhet: produksjon av papirmasse, sagde trevarer, trehus, interiørprodukter i tre og energi. Södra – et selskap som fortsetter veksten inn i fremtiden. SÖDRA 2010 Dette er Södra OG N O J 0 201 NOVAS A R N SÖD MED I R ET Å UT ING VIKL Fane Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 12 Strategier og mål 14 Medlemmer 20 Fra skog til ferdig produkt Virksomhet 22 Södra Skog 26 Södra Cell 30 Södra Timber 34 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 40 Medarbeidere 42 Södra Innovation 44 Produktivitet 46 Södra Procurement 48 Miljø 51 Vindkraft Økonomisk rapport 2010 54 Styrets beretning 57 Rapport om konsernets totalresultat 58 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 60 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 61 Rapport om konsernets kontantstrøm 62 Resultatregnskap for morselskapet 63 Balanseregnskap for morselskapet 65 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 66 Kontantstrømanalyse for morselskapet 67 Forslag til overskuddsfordeling Konsernets ledelse SÖDRA Skogsudden, 351 89 Växjö, Sverige Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 E-post: [email protected] www.sodra.com 68 Slik ledes Södra 71 Forvaltningsråd 72 Styre 74 Konsernledelse 76 Adresser Södra 2010 inneholder en økonomisk rapport for 2010, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com. Jokkmokk Kort om Södra Södra er en økonomisk forening som eies av 51 000 sørsvenske skogeiere. Foreningens hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og foredler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver med ca. 4000 ansatte. De ansatte arbeider med alt fra skogpleie og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Umeå (Sävar) Namsos Follafoss Forretningsområde Virksomhet Produkter/Kunder Södra Skog Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale avvirkning i Sverige. De viktigste produktene er massevirke og tømmer, som hovedsakelig leveres innen konsernet, og biobrensel som leveres eksternt til blant annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former for skogtjenester for medlemmene. Södra Cell Södra Cell er en av verdens største produsenter av papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse og CTMP. Massen selges hoved sakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Södra Timber Södra Timber produserer trevarer og trehus ved anlegg i Sør-Sverige. Både sagbruksvirksomheten og produksjonen av hus tilhører de fremste i landet. Produktene er sagde, høvlede og impregnerte trevarer for konstruksjon av byggevirksomhet, samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst byggevarehandler, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, Norge og Danmark. Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Kundene er først og fremst byggevarehandelen og treindustrier. Nordingrå SVERIGE Engesetdal NORGE Brumunddal Hedåker Gardermoen Tofte Andeler av konsernet 2010 Nettoomsetning Arendal Åtvidaberg Kisa Djursdala Unnefors Hovedkontor Landsbro Ramkvilla Södra Timber Södra Skog Södra Interiör Södra Cell Södra Odlarna Åbyhøj Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på sysselsatt kapital, % 2010 Södra Timber 18% Södra Timber 6% 2009 2008 2007 2006 19 727 16 696 16 993 17 794 15 891 2271 593 809 1669 1551 6 8 17 16 61 58 57 63 58 Antall ansatte 3943 3967 3612 3675 3678 Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2366 2346 2331 2314 2231 Virkesvolum, mill. m3fub 16,6 16,6 17,8 19,2 18,2 Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. Södra Interiör 1% Totalt 2271 MSEK Ansatte Sysselsatt kapital 23 Soliditet, % Södra Skog 2% Södra Cell 91% Totalt 19 727 MSEK Eksklusive internleveranser DANMARK Nøkkeltall Södra Skog 19% Södra Cell 57% Södra Interiör 6% Korsberga Mönsterås Rottne Värö Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Torsås Traryd Kallinge Våxtorp Ronneby Mörrum Åstorp Södras medlemsområde Sunds Näshult Driftsresultat Södra Skog 10% Södra Skog 14% Södra Cell 60% Södra Cell 41% Södra Timber 26% Södra Timber 26% Södra Interiör 4% Södra Interiör 13% Totalt 10 013 MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Andre 6% Totalt 3943 personer Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult m.fl. Trykk: Falk Graphic Media. Omslagsfoto: Jan-Eric Hedberg og Erica Johansson fra Södra Innovation i Värö har deltatt i utviklingen av lampen w101 i materialet DuraPulp. Lampen, som presses i Nybro, er et resultat av samarbeidet med lampevirksomheten Wästberg og designvirksomheten Claesson Koivisto Rune. Jokkmokk Kort om Södra Södra er en økonomisk forening som eies av 51 000 sørsvenske skogeiere. Foreningens hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og foredler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver med ca. 4000 ansatte. De ansatte arbeider med alt fra skogpleie og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Umeå (Sävar) Namsos Follafoss Forretningsområde Virksomhet Produkter/Kunder Södra Skog Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale avvirkning i Sverige. De viktigste produktene er massevirke og tømmer, som hovedsakelig leveres innen konsernet, og biobrensel som leveres eksternt til blant annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former for skogtjenester for medlemmene. Södra Cell Södra Cell er en av verdens største produsenter av papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse og CTMP. Massen selges hoved sakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Södra Timber Södra Timber produserer trevarer og trehus ved anlegg i Sør-Sverige. Både sagbruksvirksomheten og produksjonen av hus tilhører de fremste i landet. Produktene er sagde, høvlede og impregnerte trevarer for konstruksjon av byggevirksomhet, samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst byggevarehandler, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, Norge og Danmark. Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Kundene er først og fremst byggevarehandelen og treindustrier. Nordingrå SVERIGE Engesetdal NORGE Brumunddal Hedåker Gardermoen Tofte Andeler av konsernet 2010 Nettoomsetning Arendal Åtvidaberg Kisa Djursdala Unnefors Hovedkontor Landsbro Ramkvilla Södra Timber Södra Skog Södra Interiör Södra Cell Södra Odlarna Åbyhøj Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på sysselsatt kapital, % 2010 Södra Timber 18% Södra Timber 6% 2009 2008 2007 2006 19 727 16 696 16 993 17 794 15 891 2271 593 809 1669 1551 6 8 17 16 61 58 57 63 58 Antall ansatte 3943 3967 3612 3675 3678 Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2366 2346 2331 2314 2231 Virkesvolum, mill. m3fub 16,6 16,6 17,8 19,2 18,2 Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. Södra Interiör 1% Totalt 2271 MSEK Ansatte Sysselsatt kapital 23 Soliditet, % Södra Skog 2% Södra Cell 91% Totalt 19 727 MSEK Eksklusive internleveranser DANMARK Nøkkeltall Södra Skog 19% Södra Cell 57% Södra Interiör 6% Korsberga Mönsterås Rottne Värö Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Torsås Traryd Kallinge Våxtorp Ronneby Mörrum Åstorp Södras medlemsområde Sunds Näshult Driftsresultat Södra Skog 10% Södra Skog 14% Södra Cell 60% Södra Cell 41% Södra Timber 26% Södra Timber 26% Södra Interiör 4% Södra Interiör 13% Totalt 10 013 MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Andre 6% Totalt 3943 personer Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult m.fl. Trykk: Falk Graphic Media. Omslagsfoto: Jan-Eric Hedberg og Erica Johansson fra Södra Innovation i Värö har deltatt i utviklingen av lampen w101 i materialet DuraPulp. Lampen, som presses i Nybro, er et resultat av samarbeidet med lampevirksomheten Wästberg og designvirksomheten Claesson Koivisto Rune. Året i korthet Nettoomsetning Nettomsetningen økte til 19 727 MSEK, først og frem som en følge av gode volumer og høyere priser. Resultat Resultatet økte til 2271 MSEK, fremfor alt takket være de økte masseprisene. Avkastning på sysselsatt kapital Avkastningen på sysselsatt kapital var 23 prosent. Målet er minst 10 prosent i løpet av en konjunktursyklus. Soliditet Ved årets slutt var soliditeten på 61 prosent. Målet er 50 prosent for at Södra skal kunne motstå konjunkturnedganger og andre belastninger. Virkesvolum Aktiviteten i skogbruket var høy, og virkesvolumet utgjorde 16,6 millioner m3fub. Den operative virksomheten ble omorganisert i 19 virksomhetsområder. Nytt stort sagbruk I løpet av året ble tyske sagbruksmaskiner kjøpt og flyttet til Värö, der det bygges et nytt stort sagbruk. Det nye sagbruket får en årskapasitet på 750 000 kubikkmeter. Antall ansatte Ved utgangen av året hadde Södra 3943 ansatte, hvorav 579 utenfor Sverige. I løpet av året ble det utarbeidet en ny personalstrategi for konsernet. Forslag til utdeling Styret foreslår et utbytte på innskuddskapital på 12 prosent og på leveranse av trevirke på 74 SEK per m3 fub normaltømmer av bar og 12 prosent på det øvrige sortimentet, totalt 762 MSEK. Dessuten overføres det 89 MSEK som innskuddsemisjon. På forlagsinnskuddene deles det ut 10 MSEK etter avtale. Styrets forslag til disponering av overskuddet fremgår på side 67. SÖDRA 2010 1 Styrelederen og konsernsjefen har ordet Etter to år der markedet har vært preget av ettervirkningen av finanskrisen, ble året innledet med en etterlengtet høykonjunktur. Produksjonen gikk for fullt på konsernets anlegg. Unntaket var stoppen ved sagbrukene i jul- og nyttårshelgene som en tilpasning til en svekket markedssituasjon. Hva binder sammen alle de nye tiltakene som er gjort i løpet av året? Brodén: Alle prosjektene med nye produkter som Södra har gjennomført eller startet, har noe felles: De er et videre skritt på veien mot bærekraft, gjenvinning og fornybarhet, en vei Södra alltid følger. Christer Segerstéen: Vi kan også slå fast at 2010 ble et sterkt år for Södras medlemmer. Virksomheten i Södra er til for å støtte medlemmene, skogeieren og er ikke annet enn en forlengelse av skogeiendommen. 2010 var et år med relativt gode priser på for eksempel masse. Prisen ble satt av verdensmarkedet og er ikke noe Södra kan påvirke. Hvordan møter vi dette? Brodén: Vi rår ikke over prisene på verdensmarkedet. Da gjenstår det å jobbe med det vi kan påvirke, nemlig å utvikle vår egen produktivitet. Det er helt avgjørende for å sikre en langsiktig konkurranseevne. En stor del av dette utgjøres av Södras unike arbeidsmetode for å komme opp med ideer fra medarbeiderne. Det ble enda et merkeår for produktivitetsarbeidet. Sammenlagt ble det gjennomført 3867 forbedringsforslag fra medarbeiderne, noe som tilsvarer en årlig resultatforbedring på 134 millioner SEK. Den totale, gjennomsnittlige produktivitetsforbedringen i konsernet i løpet av året var på 3,4 prosent. Hva var de viktigste milepælene? Konjunkturen innebar et sterkt år for Södra og medlemmene. Prisene kunne økes, nye produkter ble lansert og virksomhetene utviklet seg positivt. Leif Brodén: Södra Cell Värö ble verdens første fossilfrie massefabrikk. Det ventes at våre øvrige svenske massefabrikker når like langt innen de neste tre årene. Et annet gjennombrudd på energiområdet var at vi kjøpte, reiste og startet ti nye vindkraftverk i Mönsterås. Seks av disse er våre egne og fi re er oppført på tilgrensende mark sammen med Statkraft. I løpet av året presenterte Södra lampen w101 i Milano sammen med lampevirksomheten Wästberg. Lampen vant årets Design S, Swedish Design Awards i Sverige og Good Design Award i USA. Lampen produseres i det nye massebaserte materialet DuraPulp, som kan gjenvinnes, komposteres og er 100 prosent bærekraftig produsert. DuraPulp så dagens lys i 2009 da barnestolen Parupu ble presentert på designmessen i Milano. Södra besluttet å bygge en tennishall i tre i Växjö, som også er en konsepthall for en moderne idrettshall i rendyrket trekonstruksjon. Prosjektet drives med hjelp av Stefan Edberg og Carl-Axel Hageskog. Sammen med våre samarbeidspartnere Preem og Sveaskog innviet vi dessuten Sunpine i Piteå, verdens første anlegg for produksjon av grønn diesel fra skogsråvare. Mot slutten av året besluttet styret å investere i produksjon av tekstilmasse på Södra Cell Mörrum. Det er et nytt kapittel for Södra. Vi blir for første gang underleverandør til tekstilindustrien, og det med et bærekraftig produkt. Hvorfor er nye produkter så viktig for Södra? Segerstéen: Svaret er enkelt. Hvis ikke Södra har tilstrekkelig betalingsevne for veden, blir det heller ikke lønnsomt for skogeieren. Derfor må konsernet håndtere endrede mønstre på markedet. Da er nye produkter en nødvendighet. Det er gledelig at dette arbeidet skjer på mange fronter i konsernet. I tillegg til eksemplene som konsernsjefen har ramset opp, pågår det produktutvikling av sagde trevarer, og Södra Interiör kom i fjor med flere nye interiørprodukter i mange ulike slag av svenske løvtrær. 2 SÖDRA 2010 Hvor tungt veier produktiviteten når styret følger Södras utvikling? Segerstéen: Forbedringen er et bevis på at konsernet klarer de svært tøffe kravene medlemmene stiller. Virksomheten må strebe etter å beholde en plass lengst fremme i markedet. Klarer vi ikke det, men stagnerer, har ikke kundene råd til å velge oss. Da blir ikke Södra konkurransedyktig nok når det gjelder betalingsevne for veden. Gjelder produktivitetsarbeidet også de mange samarbeidspartnerne Södra har? Brodén: Det er et stort krav til oss om å utvikle produktiviteten, men ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Dette stiller like store krav til samarbeidspartnerne våre som til oss. Det er vår plikt å invitere og hjelpe leverandører i produktivitetsarbeidet, og heldigvis oppfatter de fleste dette som naturlig og positivt. I løpet av året ble byggingen av Sveriges største sagbruk startet. Når står det klart? Brodén: Sagbruket bygges ved Södras kombinat i Värö, og innvielsen beregnes til høsten 2011. Samtidig gjøres hele kombinatet – massefabrikk og sagbruk – fritt fra fossilbasert energi ved normal drift og blir det første skogsindustrielle anlegget i verden av denne typen som klarer det. Det er et stort industriprosjekt og en stor utfordring for organisasjonen. Sagbruket har forutsetninger for å bli svært konkurransedyktig. Dette er Södra – Styrelederen og konsernsjefen har ordet Styreleder Christer Segerstéen og konsernsjef Leif Brodén. Hva innebærer sagbruket for skogeierne? Segerstéen: Det som er bra for Södras industrier er også bra for medlemmene. Ekspansjonen er først og fremst avhengig av en lønnsomhetskalkyle og det faktum at det fi nnes et potensial for økte virkesleveranser fra medlemmene i området. Den nye sagen gir et viktig signal til eierne om at vi tror på sagbruksmarkedet, og ambisjonen er å fortsette å redusere kostnadene for å sikre konsernets konkurranseevne og langsiktige kjøpekraft for sagtømmer. Hvordan forbereder organisasjonen seg for det nye sagbruket? Brodén: Värö-prosjektet er ikke bare en ny stor sag, men et helt nytt grep for konsernets arbeid med sagde trevarer. Det handler ikke bare om hvordan det nye sagbruket jobber, men også om samspillet mellom de ulike produksjonsenhetene, både innen forretningsområdene og mellom dem. Et endret markedsarbeid hører til nyordningen, for eksempel gjennom etableringen av et nytt kundeservicesenter for trevarer. Hvordan var markedet for virke i løpet av året? Segerstéen: Det var det første året siden 2004 at Södra ikke hadde stormvirke på lager. Aktiviteten i skogen var høy takket være det store råvarebehovet i industrien. Markedet gikk fra en situasjon med fortsatt økte priser og en risiko for knapphet i forsyningen, til en situasjon med velfylte lager av skog på rot og en prisjustering nedover mot slutten av året. Kostnadene for prisøkningene i første halvår slo igjennom i virksomheten i høst. Hva er tanken bak endringen av Södra Skogs feltorganisasjon? Segerstéen: Den operative virksomheten moderniseres for bedre å kunne møte skogeiernes behov for profesjonell service. De 31 operative skogbruksområdene ble til 19 virksomhetsområder. Parallelt ble den demokratiske organisasjonen fornyet for å underlette det medlemsdemokratiske arbeidet, og 32 skogbruksområder ble til 36. 2010 var det andre året at medlemmene fikk tilbud om å sertifi sere skogbruket i henhold til to standarder, FSC og PEFC. Hvordan har det gått? Segeerstéen: Interessen for dobbeltsertifiseringen – i henhold til både FSC og PEFC – har overgått alle forventninger. Og det er bra, for kravet til leveringer av sertifiserte produkter fortsetter å øke, og dobbeltsertifiseringen er en fordel for Södras markedsposisjon. Ved årsskiftet var 1,24 millioner hektar medlemsmark dobbeltsertifisert, noe som tilsvarer 53 prosent av all medlemsmark. Hvordan oppsummerer du prosjektet Kraftsamling Skog som ble avsluttet etter tre år? Segerstéen: Målet med Kraftsamling Skog har vært å gi skogeierne mulighet for å lære mer om tiltak som øker tilveksten og lønnsomheten på skogeiendommen. Det har vært et overveldende engasjement. Södra har hatt 37 000 deltakere i aktivitetene, nesten dobbelt så mange som det opprinnelige målet. Også eiermøtene i høst var preget av stort engasjement. Fortell mer om det. Segerstéen: Eiermøtene er en unik møteform der medlemmenes fokus er på rollen som eiere i skogindustrikonsernet Södra. Representanter fra styret medvirket og har fått mange gode innspill de kan vurdere videre. Og det engasjementet jeg møtte, tar jeg med som en vitamininnsprøyting til resten av arbeidsåret. SÖDRA 2010 3 Sammendrag av konsernøkonomien Resultat En god konjunktur var positivt for etterspørselen etter papir og masse. Masseprisene steg kraftig og det var gode volumer. Lagrene av sagde trevarer var i balanse ved starten av året. Salget dro innledningsvis fordeler av valutasituasjonen, men kronen ble deretter styrket, og ved årets slutt var fordelen borte. Konsernets nettoomsetning økte med 3031 MSEK til 19 727 MSEK. Driftsresultatet ble forbedret til 2271 MSEK (593). I resultatet inngår blant annet nedskrivning av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk med 222 MSEK og nedvurdering av varelager med 64 MSEK. Den sterkere konjunkturen innebærer at alle forretningsområdene forbedret driftsresultatet sammenlignet med året før. Avkastningen på sysselsatt kapital var 23 prosent (6). I den siste femårsperioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 14 prosent. 4 SÖDRA 2010 Økonomisk situasjon Soliditeten ble styrket i løpet av året til 61 prosent (58). Balansesummen økte med 1969 MSEK og utgjorde ved årets slutt 18 845 MSEK (16 876). Egenkapitalen økte til 11 416 MSEK (9806). Av dette svarte innbetalt og emittert innskuddskapital til 2354 MSEK (2211). Ved årsskiftet besto Södras eksterne lån først og fremst av innlåning fra medlemmene. Kontantstrømmen utgjorde 269 MSEK (339). Investeringene utgjorde 1750 MSEK og dreide seg først og fremst om produksjonsrelaterte investeringer innen Södra Cell og Södra Timber. Dessuten ble seks vindkraftverk ferdigstilt ved fabrikken i Mönsterås, og Södra Skog kjøpte ytterligere 1900 hektar skog i Baltikum. Innlåningen fra medlemmene økte i løpet av året med 197 MSEK. Styrets forslag til disponering av resultatet innebærer at 851 MSEK overføres til medlemmene. På forlagsinnskudd skjer utdeling etter avtale. Dette er Södra – Sammendrag av konsernøkonomien Nettoomsetning MSEK 20 000 15 000 10 000 5000 0 Rapport om konsernets totalresultat MSEK Nettoomsetning 2010 2009 19 727 16 696 Resultat før avskrivninger 3722 1605 Avskrivninger og nedskrivninger –1451 –1012 Driftsresultat 2271 593 61 69 2332 662 Finansnetto Resultat før skatt 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Konsernets nettomsetning økte betraktelig, først og fremst som en følge av større volumer og økte priser, fremfor alt på papirmasse. Virkesleveranser Mill. m3fub 25 20 15 Nettoomsetning og resultat per virksomhet Nettoomsetning MSEK Driftsresultat 10 2010 2009 2010 2009 Södra Skog 10 186 8723 56 29 Södra Cell 11 310 9601 2224 406 Södra Timber 4250 3442 129 119 Södra Interiör 1174 935 30 0 –7193 -6005 –168 39 19 727 16 696 2271 593 Annet/elimineringer Konsernet 31.12.2010 31.12.2009 Eiendeler Anleggsmidler 8701 8602 Varelager 2477 2239 Driftsfordringer 3534 3253 Likvide midler, kortsiktige plasseringer Sum eiendeler 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Stor etterspørsel etter skogsråvare og prisstigninger medførte høy aktivitet i skogbruket. Konkurransen på virkesmarkedet var hard. Produksjon sagde trevarer Rapport om konsernets økonomiske situasjon MSEK 5 4133 2782 18 845 16 876 1000 m3 2000 1500 1000 500 0 Egenkapital og gjeld Egenkapital 11 416 Langsiktig gjeld 2160 2065 Kortsiktig gjeld 5269 5005 18 845 16 876 Sum egenkapital og gjeld 01 9806 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Produksjonen dro innledningsvis fordel av valutasituasjonen som innebar en konkurransefordel. Denne forsvant imidlertid ved årets slutt på grunn av den stadig sterkere svenske kronen. Produksjon masse Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK 2010 2009 1000 tonn 2000 Midler fra årets virksomhet 3350 1062 1600 Endring av driftskapital –245 1510 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten 3105 2572 Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten –1724 –1134 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten –1112 –1099 269 339 Kontantstrøm i perioden 1200 800 400 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 I løpet av året var det gode produksjonsforhold ved Södras massefabrikker. Lave lagre på starten av året og redusert tilbud fra flere produsenter førte til en sterk markedsposisjon. SÖDRA 2010 5 Femårsoversikt 2010 2009 2008 2007* 2006* 19 727 16 696 16 993 17 794 15 891 3722 1605 1944 2813 2645 Avskrivninger og nedskrivninger –1451 –1012 –1135 –1144 –1094 Driftsresultat 2271 593 809 1669 1551 61 69 –113 –6 –7 2332 662 696 1663 1544 15 118 Salg og resultat, MSEK Nettoomsetning Resultat før avskrivninger Finansielle inntekter og kostnader Resultat før skatt Kapital, MSEK Sum aktiva 18 845 16 876 16 411 16 625 Sysselsatt kapital 10 013 10 038 10 182 9943 9497 Egenkapital 11 416 9806 9346 10 418 8709 Investeringer 1750 1387 1412 1189 1142 Operativ kontantstrøm 1381 1438 318 1394 476 Avkastning på sysselsatt kapital 23 6 8 17 16 Avkastning på egenkapital 16 5 5 13 13 Soliditet 61 58 57 63 58 Gjeldsgrad, ggr 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 Nøkkeltall, % Volumer Virkesvolum, mill. m3fub 16,6 16,6 17,8 19,2 18,2 Leveranser biobrensel, 1000 m3s 5043 4360 3742 3303 3209 Produksjon trevarer, 1000 m3 1601 1590 1601 1702 1550 Salg interiørprodukter, MSEK 1174 935 870 849 727 Produksjon masse, 1000 tonn 2012 1875 2058 2017 2005 Strømproduksjon, GWh 1747 1572 1696 1582 1399 2366 2346 2331 2314 2231 9,0 7,9 8,7 12,0 12,0 3943 3967 3612 3675 3678 Annet Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha Medlemmenes virkesleveranser, mill. m3fub Antall ansatte * Södra har fra 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards) i konsernregnskapet. Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. Definisjoner Sysselsatt kapital Gjennomsnitt av balansens anleggsmidler og netto driftskapital minus langsiktig gjeld og skattegjeld (netto). Avkastning på sysselsatt kapital Driftsresultat Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Resultat etter fi nansnetto minus 26,3 % skatt Gjennomsnittlig egenkapital 6 SÖDRA 2010 Operativ kontantstrøm Kontantstrøm etter investeringer Soliditet Egenkapital Sum aktiva Gjeldsgrad Rentebærende gjeld Egenkapital Dette er Södra – Femårsoversikt Avkastning på sysselsatt kapital Massepriser % 20 15 Mål 10% 10 5 0 2006 2007 2008 2009 SEK/tonn 8000 7500 7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 2010 USD/tonn 1000 900 800 700 600 500 2006 Avkastningen på sysselsatt kapital i løpet av de siste fem årene har i gjennomsnitt vært 14 prosent. 2007 2008 2009 2010 SEK/tonn USD/tonn Prisen på barsulfat fra nord nådde en topp i sommer på 980 USD per tonn, for deretter å synke noe. Prisfallet i SEK/tonn i årets siste kvartal ble kraftigere enn i USD/tonn på grunn av en sterk krone. Soliditet Kilde: Foex PIX’ gjennomsnittspriser på barsulfat levert til europeiske kunder (kvartalsgjennomsnitt). % 70 65 60 Trevarepriser 55 Mål 50% 50 SEK/m3 2100 1800 2006 2007 2008 2009 2010 Ved utgangen av året var soliditeten på 61 prosent. 1500 1200 900 600 Valutakurser 2006 EUR/SEK 11,00 USD/SEK 9,00 10,00 8,00 9,00 7,00 8,00 6,00 7,00 5,00 2006 EUR/SEK USD/SEK 2007 2008 2009 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnittlige leveringspriser, sørsvenske sagverk. Prisen på trevarer steg gradvis i årets åtte første måneder. Et turbulent marked og økonomisk uro dempet utviklingen senere på året. 2010 Kilde: ECB I andre halvdel av året ble den svenske kronen styrket både mot USD og EUR og tok igjen den nedgangen som oppsto under finanskrisen. SÖDRA 2010 7 8 SÖDRA 2010 SÖDRA 2010 9 Et år med store svingninger Året var preget av kraftige svingninger. Den svenske BNP-veksten var kraftig, mens mange av landene på Södras markeder utviklet seg betydelig svakere. Skogbransjen påvirkes av konjunkturen, og den ligger tidlig i konjunktursyklusen. Lønnsomheten påvirkes i hovedsak av etterspørsel, som igjen påvirkes av valuta, og kostnader, først og fremst for ved og energi. Södras virksomhet omfatter foredlingskjeden fra skog til industri. Året var preget av store svingninger i pris- og lagernivåer og av den svenske kronens betydning for konkurransesituasjonen. Stor etterspørsel etter eiendom og råvare Prisen på skogsmark påvirkes av tilbud, plassering, bonitet og virkesmarkedet. Prisen steg kraftig og har i det siste tiåret nominelt økt med over 160 prosent. Omsetningen på skogeiendommer er lav, og eierbytte skjer først og fremst ved generasjonsskifter. Over 70 prosent av handelen er supplerende oppkjøp av naboer og aktive skogbrukere. Trenden er at eiendommene i økende grad selges utenfor familien, da viljen eller muligheten til å ta over er lavere hos andre og tredje generasjon. Prisen på skogsråvare settes normalt når det skrives kontrakt om avvirkning eller ved innkjøp av lager av skog på rot. Avvirkningstidspunktet varierer, noe som reduserer sagbrukenes marginer hvis råvareprisen ligger fast samtidig som prisen på sagde varer synker, noe som var tilfelle på slutten av året. Et godt marked i kombinasjon med tømte stormlagre medførte at prisen på tømmer steg. Det økte med nesten 50 prosent fra høsten 2009 frem til halvårsskiftet 2010. Samtidig økte rydningsmeldingene om planlagt avvirkning med 60 prosent. Trevarekonjunkturen vendte imidlertid nedover tidlig i høst, og prisen på tømmer sank. God tilgang på celluloseflis Råvaren på massefabrikkene er massevirke fra avvirkninger og cellulosefl is fra sagbrukene. God tilgang til cellulosefl is medførte at massevirkemarkedet var i balanse til tross for forholdsvis lave massevirkelagre. Prisene på massevirke økte gradvis gjennom året. Usikkerhet om markedet for trevarer Utviklingen for sagde trevarer påvirkes av faktorer som tilgang på råvarer, valutakurser, nybygging, renovering, konjunkturer og ulike lands statsfi nanser samt sesongrelaterte variasjoner i byggingen. Tilbudet i Europa kommer i hovedsak fra Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike. Sverige hadde en konkurransefordel som ble svekket i takt med den styrkede kursen på kronen i forhold til euroen. Svensk sagbruksindustri er fremdeles svært sammensatt og har lav konsolideringsgrad. Byggemarkedet driver etterspørselen etter Södra Timbers råvarer, der 80 prosent er granvarer beregnet på konstruksjon. 10 SÖDRA 2010 Renoveringssektoren i Skandinavia var sterk, og byggeproduksjonen i Europa økte langsomt fra et ekstremt lavt nivå. Etterspørselen var fortsatt sterk i Midtøsten og Nord-Afrika, noe som førte til økt konkurranse fra andre produsentland. Kort planlegging i forretningene gjør at lagrene øker raskt dersom etterspørselen synker. Balansen opprettholdes da med redusert produksjon. Flere produsenter meldte om produksjonsstopp i vintersesongen 2010/2011. Det er fremdeles en svært positiv tro på trevaremarkedets utvikling på lengre sikt. Den støttes blant annet av at nybygging i Europa og USA fremdeles ligger under et middels nivå, samtidig som bruken av tre i byggekonstruksjoner øker. Interiørtre hevder seg på et konkurranseutsatt marked Södra Interiör har først og fremst sin virksomhet på det skandinaviske markedet, med det meste av omsetningen i Sverige. Det eksisterer en tydelig konkurranse fra produsenter både i Skandinavia og Baltikum. Til tross for lav nybygging var markedet godt, først og fremst på grunn av ROTfradraget i Sverige. Byggevarehandelen er den største kundekategorien. Södra Interiör motiverer et noe høyere prisnivå med høy produktkvalitet, innovasjoner i nye produkter og en høy servicegrad med kort leveringstid som holder kundenes lagre nede. Masse fortsatt viktig inntektsvare Södra Cells virksomhet har tyngdepunkt i langfibret kjemisk masse som blant annet egner seg for høye kvaliteter grafisk papir. Etterspørselen etter masse står i direkte forhold til papirforbruket og andre produkter med masse som råvare. Bruken av masse kan deles inn i fi re oversiktlige områder: trykkpapir, emballasjepapir, mykpapir (tissue) til hygieneformål og spesialpapir til ulike typer fi ltre. Prissettingen av masse skjer transparent på globalt nivå. I 2010 har kastene i pris- og lagernivåene samt i valutakursen mellom dollar og kroner vært ekstreme. Prisene økte kraftig frem til halvårsskiftet for deretter å synke marginalt. Prisen avhenger av etterspørsel og tilbud som innimellom påvirkes av naturkreftene: Chile ble rammet av jordskjelv i starten av året, og noen av deres massefabrikker sto stille i en lengre periode. Kina bygde store lagre av innkjøpt masse, og produsentenes lagernivåer ble derfor globalt sett ekstremt lave i løpet av våren. Normalt fører økende massepriser til lageroppbygning hos produsentene. I andre halvdel av året har det gått mer tilbake til normale lagernivåer. Forbruket av skrive- og trykkpapir reduseres i Europa, Japan og Nord-Amerika. Nedgangen er strukturell og påvirkes i stor grad av den digitale utviklingen, der Nord-Amerika har kommet lengst. Overkapasiteten hos papirprodusentene i industrilandene fører til hard konkurranse og gjør det vanskelig å ta ut pris- Dette driver Södra – Omverden og marked økningene på masse. Dette medfører en fortsatt kapasitetsreduksjon i Europa. Den globale økonomiske veksten har økt forbruket av emballasjepapir og mykpapir. Med økt levestandard øker for eksempel bruken av hygienepapir. Også når det gjelder spesialpapir vokser behovet for masse. Det rommer et bredt spekter, fra kaffefilter til luftfilter til motorer. De økonomiske fordelene med trefiber bidrar til at den ofte foretrekkes fremfor syntetiske fibre eller kombineres med disse. leveringene i betydelig høyere takt enn tidligere takket være kaldere vær enn normalt, men fremfor alt på grunn av en høy strømpris, noe som stimulerte til økt kraftproduksjon og dermed økt behov for brensel. På sikt vil det være økt kapasitet av kraftvarme i regionen. En del aktører har investert i forbrenning av søppel, en trend vi også ser i Norge og Tyskland. Det forventes at dette fører til mangel på brensel i Sverige for denne typen kjeler, da en hel del av dette brenselet importeres. Forsyningene av biobrensel forbedres stadig da grot (grener og topper) fra avvirkninger ivaretas i økende omfang. Også biproduktene fra industrien øker. For eksempel har Södra Cell Värö kommet i gang med tørking og levering av bark. Bioenergi vokser stadig Utbyggingen av biobrenseldrevet kraftvarme driver virksomheten til Södra Skogsenergi. Markedsveksten ligger stadig på drøyt 3 prosent i året. Forbruket av biobrensel i Södra Skogsenergis markedsområde er ca. 17 TWh. Høsten 2010 startet Faktisk prisutvikling på skogeiendommer 2000–2010 5 4 SEK per m3sk 500 400 300 200 3 100 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1 1 2 3 4 5 Hele Sverige Södras medlemsområde svarer hovedsakelig til det svenske “område 1”, med unntak av Gotland. SÖDRA 2010 11 Södras produkter er en del av kretsløpet Södra er en av landets største eksportvirksomheter med to tredjedeler av salget utenfor Sverige. Europa er hovedmarked for konsernets produkter. Overordnet i Södras strategi er arbeidet med særlige forbedringer, et arbeid som omfatter alle forretningsområder og stabsfunksjoner. Mellom 2000 og 2009 ble det gjennomført mer enn 10 000 forbedringsforslag fra personalet til en verdi av ca. 500 millioner SEK. I strategien for 2010 til 2014 er ambisjonen å gjennomføre like mange på halvdelen av tiden. Produktiviteten som genereres av forslagene fra personalet blir dermed fordoblet i perioden, og takten i idégenereringen er allerede overgått. I løpet av året ble det gjennomført over 3800 forslag fra medarbeiderne, noe som tilsvarer en årlig resultatforbedring på 134 millioner SEK. Overordnet i strategien er arbeidet med stadige forbedringer. Södra skal med sin industri sikre avsetning av medlemmenes skogsråvare til markedsmessige priser. 12 SÖDRA 2010 Et verdibasert lederskap gir motivasjon Personalstrategien bygger på en verdibasert ledelsesfi losofi der sjefens viktigste oppgave er å håndtere menneskelige ressurser og relasjoner. Medarbeideren bidrar fremfor alt med sin kompetanse, som er summen av individets evne, kunnskap og ikke minst vilje. Helhet, nærhet og bevegelse er tre veiledende begreper som skal gi rom for motivasjon og vilje i det daglige arbeidet. Helhet innebærer at hver medarbeider kjenner til sin egen betydning for helheten. Nærheten er vissheten om at møter og relasjoner styrker både Södra og den enkelte medarbeideren. Med bevegelse dyrkes en tillatende virksomhetskultur som stimulerer endring og nytenking. Arbeidet følges blant annet opp gjennom regelmessige medarbeiderundersøkelser. Gjenvinningsbart, fornybart og komposterbart Grunnlaget for forretningsstrategien er å sikre en formålstjenelig avsetning av medlemmenes skogsråvare til markedsmessige priser gjennom Södras industri. All virksomhet skjer i harmoni med skogens kretsløp, stadig fornyelse og tilvekst. Produktene i seg selv er en del av kretsløpet: De kan gjenvinnes, er fornybare og komposterbare. Strategi: Södra Skog Södra Skog har fem overordnede mål i strategien. Det første er å utvikle et tydelig og lønnsomt servicekonsept med et tilpasset tilbud av tjenester og produkter, og en styrket kommunikasjon rundt tilbudet. Det andre målet innebærer en langsiktig økt tilvekst i skogen med utviklet miljøhensyn. Det tredje dreier seg om økt profesjonalitet i relasjonen med Dette driver Södra – Strategier og mål kunde og leverandører og handler om fortsatt utvikling av innkjøpsarbeidet og markedskommunikasjonen mot medlemmene, en mer effektiv logistikk og utvikling av det interne samarbeidet mellom Södra Skog og de øvrige forretningsområdene i konsernet. Södra Skogs fjerde mål er økt markedsandel og lønnsomhet på biobrensel, blant annet gjennom større innkjøp på området, økt produksjon av torv, flere internasjonale forretninger og utvikling av ny teknologi. Det femte målet er økte volumer av samtlige virkesortimenter, samt å opprettholde ekstern handel. En økt leveringsaktivitet hos de eksisterende medlemmene og lokking av nye medlemmer inngår i målet. Strategi: Södra Cell Södra Cells strategi sammenfattes i forretningsområdets tre viktigste mål. Det første er å være den mest produktive virksomheten både når det gjelder produktivitetskultur og arbeidet med å utvikle nye produkter. Det andre er å være den mest energieffektive virksomheten. Det gjelder både arbeidet med å gjøre virksomheten fossilfri ved normal drift, noe som allerede er oppnådd i Södra Cell Värö, og å utnytte potensialet i eksisterende og nye energibærere. Det tredje er å være den mest attraktive virksomheten for medarbeidere og kunder. Södra Cell skal være kundenes førstevalg og bidra til en verdiskapende produktutvikling hos kundene. Strategi: Södra Timber Södra Timber kommer til å gjennomgå relativt store forandringer i de neste årene, ikke minst på grunn av det nye sagbruket Värö. Når det står ferdig i 2011, forventes det å bli Sveriges største sagbruk med en årlig produksjonskapasitet på 750 000 kubikkmeter. Forretningsområdet legger stor vekt på utvikling av salgsarbeidet. Strategien omfatter det å bli en større og mer attraktiv aktør på markedet gjennom effektiv logistikk, økt samarbeid med andre parter og et utviklet kundetilbud. Et viktig punkt er å øke det interne samarbeidet med for eksempel Södra Interiör. Strategi: Södra Interiör Södra Interiör har en unik posisjon som nordeuropeisk aktør. Virksomheten produserer et omfattende sortiment av interiørprodukter med både produktbredde og -dybde. Dette er virksomhetens kjerne gjennom hele strategiperioden. Forretningsområdet skal fortsette å vokse. Først og fremst ventes veksten å skje organisk ut i fra nåværende organisasjon. Målet er i prinsippet å vokse når det gjelder samtlige produktområder der selskapet allerede har virksomhet, noe som inkluderer produktområdet sagd løvtre samt videreforedling. Et annet fokusområde er Södra Interiörs varemerkearbeid. Kampanjen som ble innledet i 2010, er det første steget i et flerårig satsingsområde. Strategi: Vindkraft Södra prosjekterer og bygger vindkraftverk ved massefabrikkene i Mönsterås, Värö og Mörrum. Det norske energi konsernet Statkraft er hovedeiere i virksomheten som utvikler og bygger vindkraftverk på medlemmenes jord. Effektivitetsmål Produktiviteten i konsernet skal øke med minst 2 prosent per år. Gjennom produktivitetsarbeidet skal Södras konkurranseevne styrkes og lønnsomheten opprettholdes, til tross for synkende realpriser. Finansielle mål Målet for avkastningen på sysselsatt kapital er 10 prosent. Soliditeten skal være på minst 50 prosent. Utdel ingen av utbytte skal være minst en tredel av resultatet før skatt, målt over en konjunktursyklus. Medarbeidermål Södra vil unngå arbeidsskader. Dette skal blant annet skje gjennom tydeligere oppfølging av rapportering av nestenulykker, arbeid med risikoanalyser og opplæring i verne- og sikkerhetsarbeid. Et første delmål er å redusere arbeidsskadefrekvensen til maksimalt 10. SÖDRA 2010 13 Medlemmenes skog er grunnlaget for verdiskapingen Södra eies av 51 000 skogeiere i Sør-Sverige som jobber sammen for å styrke skogsgårdenes økonomi og utvikle familieskogbruket. Hvert medlem har en stemme uavhengig av innskuddskapital eller størrelse på skogeiendommen. I løpet av året ble det laget en ny inndeling av skogbruksområdene. Medlemmene og deres skogeiendommer danner grunnlaget for all verdiskaping i Södra. Verdien skapes i flere trinn gjennom godt skogvern, avsetning av virke, egen industri og næringspolitisk påvirkning. Medlemmene kan få råd og opplæring om skogvern. De tilbys tjenester fra planting til sluttavvirkning, som alle står for verdiskapingen i skogen. 24 400 medlemmer leverte til sammen 9 millioner m3fub skogsråvare. Egen foredling gir medlemmene en del av utbyttet fra industrien. Medlem gjennom innskudd Medlemmene betaler ingen avgift for å være med i Södra, men bidrar med risikokapital i form av innskuddskapital som betales tilbake når medlemskapet opphører. Innskuddsplikten er 600 SEK per hektar produktiv skogsmark og innskuddet betales i trinn gjennom fradrag fra betalingen for virkesleveranser. Ingen trenger å betale innskuddskapital for mer enn 200 hektar, men den som vil, kan betale inn mer. Mange velger å gjøre dette, ettersom innskuddskapitalen er beregningsgrunnlag for overskuddsutdelingen. Innskuddskapitalen tilhører medlemmene, men foreningen disponerer pengene gjennom hele medlemskapet og betaler utbytte på dette. Ved årets slutt utgjorde medlemmenes sammenlagte innskuddskapital i Södra 2354 MSEK, hvorav 894 MSEK var innbetalt. Gjennom innskuddsemisjoner har 1460 MSEK blitt overført til medlemmenes individuelt eide innskuddskapital. Eiere og leverandører Medlemmene er også eiere av et stort industrikonsern, leverandører av virkesråvare, långivere til eget selskap og kunder som kjøper tjenester og varer. Som eiere kan de fremføre sine synspunkter til lokale tillitsvalgte, for eksempel på møter, og dermed får de en dialog med styret gjennom forvaltningsrådet. Dette er en eierstyringsform som skiller foreningen fra aksjeselskaper. En viktig oppgave er å sikre avsetningen av medlemmenes skogsråvare til markedsmessige priser. Virket videreforedles hovedsakelig i egen industri og produktene selges på et internasjonalt marked. Södra er en av verdens ledende leverandører av papirmasse og en av Europas største produsenter av trevarer. I løpet av året leverte 24 471 medlemmer til sammen 9 millioner m3fub råvare i form av tømmer, massevirke og energisortiment til foreningen. Verdien av leveringene utgjorde 3984 MSEK. Gjennomsnittet per eiendom var 514 m3fub til en verdi av 227 000 SEK. 14 SÖDRA 2010 Største långiver Medlemmene kan plassere penger i Södra, og de er virksomhetens største långiver. Ved årsskiftet var innlåningen fra medlemmene 2343 MSEK, fordelt på medlemskonto 1611 MSEK, skogslån 38 MSEK, betalingsplaner 686 MSEK og likviditetskonto 9 MSEK. Utbyttet plasseres på medlemskontoen hvis det ikke er begjært en utbetaling. Pengene står til fri disposisjon for eieren og gir en gunstig rente sammenlignet med renten på en vanlig bankkonto. Skogslån innebærer at Södra låner penger av medlemmene, noe som gir en enda høyere rente ettersom bindingstiden er seks måneder. Södra har også ved to anledninger tilbudt medlemmene å tegne forlagsinnskudd som løper i minst fem år med årlig utbytte. Slektninger og ansatte har også fått dette tilbudet. Kjøper tjenester og varer I løpet av året kjøpte medlemmene varer og tjenester av Södra for til sammen 1300 MSEK, der størstedelen var avvirkningstjenester. Södra tilbyr også en rekke tjenester som skogvern, skogbruksplaner, skogsertifisering samt varer i form av planter og redskaper. Utbytteutdeling Medlemmene får en del av utbyttet fra egen industri. Utdelingen av utbytte skal være minst en tredel av resultatet før skatt, målt over en konjunktursyklus. Generalforsamlingen beslutter utdeling av utbytte etter hvert virksomhetsår. Utbyttet baseres på medlemmenes innskuddskapital og virkesleveranser i løpet av året. I prinsippet skal halvparten av utdelingen av utbyttet og eventuell innskuddsemisjon baseres på innskuddskapitalen og halvparten baseres på virkeleveransene. Innskuddsemisjonen innebærer at kollektivt eid fri kapital føres over til medlemmenes individuelle innskuddskontoer. Dette øker beregningsgrunnlaget for kommende overskuddsutbytte. Mange medlemsaktiviteter Prosjektet Kraftsamling Skog ble innledet i 2007 og avsluttet ved utgangen av 2010. En rekke aktiviteter er gjennomført, som studiesirkler, skogdager, seminarer og besøk på demonstrasjonsgårdene. Målet har vært å informere skogeiere om tiltak som øker veksten og lønnsomheten på skogeiendommen. Södra har hatt over 37 000 deltakere i aktiviteten, noe som kan sammenlignes med målet om 19 000 deltakere for hele prosjekttiden. Det var høy aktivitet gjennom hele året, også når det gjelder sikkerhetsmålene i skogsarbeidet. Tillitsvalgte og andre medlemmer er engasjert for å utvikle sikkerheten for selvstendige skogeiere. I Södras medlemsområde har hittil 7500 personer tatt motorsagførerkort. I løpet av året ble det gjennomført testsirkler for ryddesagførerkort. Dette driver Södra – Medlemmer Opplæringen ble blant annet gjennomført for viltombud, naturvernombud og tillitsrådene. Årsmøtene i skogbruksområdene samlet ca. 5000 deltakere og var preget av pris- og markedsspørsmål samt analyse av omverdenen. I løpet av året ble det gjennomført en ny omgang eiermøter. Generalforsamling Södras generalforsamling ble holdt i Falkenberg 19. mai. Generalforsamlingen vedtok en overskuddsdeling på til sammen 306 MSEK og en innskuddsemisjon på 10 prosent av innestående innskuddskapital. Generalforsamlingen behandlet flere nye forslag, og det ble rapportert om forslag fra tidligere generalforsamlinger. Lars-Eric Åström forlot styret etter 31 år, hvorav 17 år som styreleder, og han ble utnevnt som hedersstyreleder. Også Lena Ek og Lars Idermark gikk ut av styret. Paul Christensson og Eva-Carin Tengberg overtok deres verv. Etter generalforsamlingen har Anders Ripström etter eget ønske gått ut av styret. Dagen etter generalforsamlingen ble det holdt en ekskursjon til Södra Odlarna i Falkenberg og Södra Skog i traktene rundt Ullared. I Falkenberg ble det blant annet presentert en ny robotteknikk, ny logistikk og bedre genetikk i foredlede planter. I Ullared var temaet foryngelse av skog og effektiv håndtering av biobrensel. Her ble det vist kjøring av grønn ris, høsting av stubbe, tilbakeføring av aske og maskinell planting. Næringspolitikk Skog- og markeiere berøres av en rekke regler og forskrifter. Södra ivaretar medlemmenes interesser og rettigheter ved aktiv næringspolitikk og opinionsskaping. Utgangspunktet for tiltakene er å verne de enkelte skogeiernes rettigheter til å bruke sin egen skog. Det næringspolitiske arbeidet drives ofte sammen med øvrige skogeierforeninger og LRF Skogsägarna. Viktige områder for arbeidet dette året gjaldt inngrep ved større kraftledningsgater, den nye elgforvaltningen og vannspørsmål. SÖDRA 2010 15 Dette driver Södra – Medlemmer Södra arrangerte valgårstreff med medlemmer av riksdagen i Kronoberg, Blekinge, Kalmar og Jönköping len samt i Sjuhärad for å sette fokus på viktige spørsmål som skogvern, viltskader, kilometerskatt, klima og eierrettigheter. På flere hold ble det arrangert treff for kommunalpolitikere. Ny organisasjon Styret besluttet å øke den lokale organisasjonen til 36 skogbruksområder mot tidligere 32. Arbeidet med den nye organisasjonen ble innledet i starten av året med ambisjonen om å korte avstanden mellom tillitsvalgte og de øvrige medlemmene. Før styrets beslutning ble den nye inndelingen disku- tert blant tillitsrådene og deretter i forvaltningsrådet. Valget om tillitsvalgte i den nye organisasjonen skjer ved årsmøtene i mars 2011. Handel med innskuddskapital Handelen med emittert innskuddskapital skjer på en ekstern handelsplass gjennom SEB Aktiehandel Syd, med avslutning en dag hver måned. I løpet av året ble det omsatt for 12,2 MSEK. Kursen på den emitterte innskuddskapitalen varierte mellom 101 og 107 prosent. I november ble det også åpnet for muligheten for å handle med innbetalt innskuddskapital. Lønnsomheten på skogeiendommen Diagrammet viser lønnsomheten på Södras modellgård de siste fem årene. Gården er en skogsgård med 100 hektar produktiv skog, som normalt avvirker etter skogbruksplan og leverer alt virket til Södra på oppdragsbasis. Skogsnettoen beregnes av en gjennomsnittlig virkesinntekt for Södras medlemsleveranser i 2010. Fra inntekten trekkes kostnader til avvirkning, skogvern og andre kostnader som for eksempel vedlikehold av veier og forsikringer. Södras utdeling på virke og kapital inngår ikke i skogsnettoen. Modellgården er en fi ktiv eiendom, hvis resultater ikke kan oversettes direkte til en virkelig eiendom ettersom forutsetningene varierer med areal, bonitet og virkelager. Modellgården Skogsnettoen økte, blant annet takket være høyere priser på tømmer og massevirke. I løpet av året ble det avvirket 550 m3 på eiendommen, hvorav 34 prosent som tynning. Avvirkningskostnadene er Södras gjennomsnittlige kostnader i ett virksomhetsområde i region øst. Skogsnettoen beløper seg til 875 kroner per hektar. Til dette skal det legges til utdeling på virkesleveransene på 266 SEK per hektar og utdeling på den totale innskuddskapitalen på 119 SEK per hektar. For å beregne modellgårdens innskuddskapital brukes den gjennomsnittlige innskuddskapitalen i Södra per medlemshektar. 16 SÖDRA 2010 Lønnsomheten for modellgården utgjør 1260 SEK per hektar for 2010, noe som kan sammenlignes med lønnsomheten i 2009 på 1020 SEK per hektar. Dessuten tilføres skogsgården 62 SEK per hektar gjennom en innskuddsemisjon på 10 prosent på innbetalt innskuddskapital. Du fi nner flere opplysninger om lønnsomheten på modellgården på medlemsnettet via hjemmesiden www.sodra.com. Modellgårdens lønnsomhet SEK/ha 1200 1000 800 600 400 200 0 2005/2006* 2007 Forsikringserstatning Utbytteutdeling** 2008 2009 Skattereduksjon Netto skoginntekt * Inkluderer første halvår 2006 ** Utbytteutdeling refererer til utbytte på innskuddskapital og virkesleveranser 2010 Dette driver Södra – Medlemmer Egenkapital Södras lån MSEK 12 000 MSEK 3000 10 000 2500 8000 2000 6000 1500 4000 1000 2000 500 0 0 2006 2007 Annen egenkapital Emittert innskuddskapital 2008 2009 2010 Forlagsinnskudd Innbetalt innskuddskapital Total egenkapital utgjorde 11,4 milliarder SEK, hvorav 2,4 milliarder var innbetalt og emittert innskuddskapital. Iht. IFRS inngår ikke forlagsinnskudd i konsernets egenkapital fra 2008. 2006 2007 Lån fra medlemmene Forlagsinnskudd 2008 2009 2010 Lån fra øvrige Etter at Södra innløste lån i 2007, består lånene hovedsakelig av lån fra medlemmer. Fra 2008 inngår forlagsinnskudd i konsernets lån iht. IFRS. Utbytteutdeling og innskuddsemisjon MSEK 1500 1200 900 600 300 0 2006/2007 2008 Utdeling på innskuddskapital Innskuddsemisjon 2009 2010 Utdeling på virkesleveranser 2010: Foreslått utbytte SÖDRA 2010 17 Nye møter med Södras medlemmer Södras eiermøter ble gjennomført på slutten av året, og det er en spesiell møteform der medlemmene fokuserer på sin rolle som eiere av et skogindustrikonsern. Styret vil vite hvordan eierne ser på virksomheten, og i små grupper kommer de frem til felles svar på strategiske spørsmål. Nytt av året var at eiermøtene ble gjennomført i to trinn. Først arrangerte skogbruksområdene møter i mindre grupper. Med 10–20 deltakere rundt bordet hadde alle mulighet for å si sin mening i givende diskusjoner. Disse møtene ble ledet av medlemmer i forvaltningsrådet og munnet ut i felles svar, men også spørsmål som skulle stilles til styret. Den andre delen av eiermøtet var et seminar i hvert skogbruksområde. Der traff eierne representanter for styret og medlemsavdelingen, som i sin tur fikk svarene på temaene som ble diskutert ved de små møtene: Södra-modellen, markedsprissetting og hvordan Södra kan være en forening også for morgendagens skogeiere. Møtene ga deltakerne gode muligheter for å lære mer om virksomheten, og det var et stort engasjement. I diskusjonene var det blant annet fokus på fordeler og ulemper med Södras modell for å skape og fordele verdier. De fleste var positive, men så tilsvarer også overskuddsdelingen de siste ti årene 65 kroner for hver kubikkmeter medlemsvirke. Mange spørsmål gjaldt kapitalbindingen: Hvor mye penger skal Södra spare opp? Er det på tide å overføre mer av felleskapitalen til individuell kapital? Prisen på virke ble selvfølgelig også diskutert. Södra bruker i henhold til vedtektene markedsmessige priser på virket som kjøpes fra medlemmene. Markedsprisens funksjon er å balansere medlemmenes vilje til å avvirke og Södras muligheter for å avsette virket. Et tredje og stort område for eiermøtene var hvordan Södra skal være attraktiv også for morgendagens skogeiere. Årets eiermøter har gitt styret mange innspill å tenke videre på. Akkurat som det skal være. Ett av eiermøtene i Mark skogbruksområde ble holdt i Strömmaskolen i Sätila og hadde 25 deltakere. Blant dem som diskuterte hvordan Södra skal møte nye trender og nå frem til nye generasjoner av skogeiere, var Jimmy Grinsvall, Anton Brandt, Lena Karlsson, Inger Toompea og Håkan Eriksson. 18 SÖDRA 2010 Dette driver Södra – Medlemmer ”Eiermøtene førte til mange ideer om hvordan Södra skal møte nye trender og nå frem til nye generasjoner av skogeiere.” SÖDRA 2010 19 Fra skog til ferdig produkt Grunnpilaren i Södras virksomhet er skogen. En del av den avvirkede skogen selges eksternt, men størstedelen selges internt for videreforedling til masse, konstruksjonsvirke og interiørprodukter. Skogen Södra Skog leverer skogsråvare til industriene i konsernet. I 2010 tilsvarte virket fra medlemmene drøyt 10 prosent av den totale avvirkningen i Sverige. Nyplanting: 36 millioner planter Avvirkning i Södra Skogs regi: 7,5 millioner m3fub Leveransevirke fra medlemmene: 1,5 millioner m3fub Nettoomsetning: 10 186 MSEK Antall ansatte: 556 Salg – til foredling i egen industri Mill. m3 fub 8,8 3,5 Massevirke Tømmer Råvareanskaffelse og salg Råvareanskaffelse Salg – eksternt salg Mill. m3 fub 1,6 1,8 0,9 Fra medlemmer 54% Fra andre leverandører 46% Massevirke Tømmer Biobrensel Totalt ble det anskaffet 16,6 millioner m3fub Gjennomsnittsgården, 65 hektar Til sammenligning er virksomheten i Södras forretningsområder omregnet til en gjennomsnittsgård. Jobben i skogen Nyplanting: 988 planter Virkeleveranser: massevirke 106 m3fub, tømmer 114 m3fub, biobrensel 26 m3fub 20 SÖDRA 2010 Dette driver Södra – Fra skog til ferdig produkt Foredling Södra Cell Södra Timber Södra Interiör Södra Cell er en av verdens største produsenter av bleket sulfatmasse. Massen produseres ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. Antall ansatte: 1605 Hovedmarked: Vest-Europa Södra Timber produserer konstruksjonstre ved sagbruk i Sør-Sverige. Sagbruksvirksomheten er en av landets største. Trivselhus er en av landets ledende produsenter av trehus. Antall ansatte: 1036 Huvudmarknader: Sverige, Storbritannia og Nederland Södra Interiør er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med virksomhet i Sverige, Norge og Danmark. Råvarene kommer fra egne og eksterne sagbruk. Antall ansatte: 502 Hovedmarked: Skandinavia Salg av foredlet skogsråvare Masse Sagde trevarer 2,0 millioner tonn 1,6 millioner m3 Salgsverdi MSEK 11 310 4250 1174 Södra Cell Södra Timber Södra Interiör Driftsresultat Driftsresultat Driftsresultat 2224 MSEK 129 MSEK 30 MSEK Andel av foredlede volumer Andel av salgsverdien Andel av driftsresultatet 55 tonn masse 44 m3 trevarer 459 000 SEK 65 415 SEK SÖDRA 2010 21 Forretningsområde Södra Skog Stor etterspørsel, kraftige prisøkninger og høy aktivitet Virksomheten var preget av hard konkurranse på virkesmarkedet. Stor etterspørsel etter skogsråvare og kraftige prisøkninger førte til høy aktivitet i skogbruket. Det var en god resultatutvikling, og både volumer og omsetning økte. Södra Skogs hovedoppgaver er å fi nne avsetning for det virket medlemmene vil avvirke og skaffe skogsråvaren som foredles i konsernets industrier. Størstedelen av virket kjøpes fra medlemmene. Forretningsområdet utfører skogtjenester for medlemmene, blant annet avvirkning, skogpleie, grønne skogbruksplaner og rådgivning. Trenden mot stadig sterkere konkurranse om skogsråvaren ble forsterket. Det ble innført en ny operativ organisasjon for å møte utviklingen. Hard konkurranse om virket Trenden mot stadig sterkere konkurranse om skogsråvaren ble forsterket. Økt etterspørsel og avviklede stormlagre førte i løpet av våren til kraftig og rask prisøkning, fremfor alt på sagtømmer. Prisene nådde rekordhøye nivåer. Tilbudet av voksende skog på rot økte, i tråd med aktiviteten i skogen. Det høye nivået av virkeskontraktering i sommer ga et velfylt lager av skog på rot, og dermed stabile forutsetninger for virksomheten i høst. Til tross for vanskelige produksjons- og transportforhold på grunn av snø og kulde i starten og slutten av året, fungerte leveringene til egen industri godt. Virksomheten i det nyetablerte selskapet for anskaffelse av virke i Norge fi kk en flyvende start, og det er gode forutsetninger for den fortsatte utviklingen. Etter flere år med økt etterspørsel og begrenset tilbud av biobrensel, stabiliserte markedet seg. Mer effektiv logistikk og redusert terminalhåndtering økte betalingsevnen for biobrenselsortimentet. Økt takt i skogtjenester Den nye stillingen skogvernleder ble opprettet i samtlige virksomhetsområder for å øke og forbedre skogtjenestene. Rydningsbehovet øker i takt med at rydningene som ble plantet etter stormene Gudrun og Per, nå begynner å bli klare. Arbeidet med å effektivisere distribusjonssystemet for planter ble innledet. Testingen av systemet har vært vellykket og innebærer at plantene pakkes maskinelt i kasser, fryses ned og transporteres til skogeieren eller entreprenøren. Den nye distribusjonsmåten for Södra Odlarnas 40 millioner planter starter i 2011. 2010 var et normalår uten større påvirkning fra stormer. Skadene forårsaket av granbarkbiller økte noe sammenlignet med 2009, først og fremst i østre Kronoberg len, men skadene vurderes som moderate. Område i Kronoberg som i 2009 ble angrepet av røde årevinger, spredte seg østover og nordover i løpet av sommeren, og mange av medlemmenes furuskog ble rammet. Södra har skjerpet virksomheten i området. 22 SÖDRA 2010 Kraftsamling Skog er et avsluttet prosjekt I løpet av året ble Kraftsamling Skog avsluttet. Dette var skogeierorganisasjonens og LRFs fi reårige satsing for bedre lønnsomhet i familieskogbruket gjennom økt skogsvekt. Målet er å øke veksten med 20 prosent på lang sikt. Mange delmål er allerede oppfylt: 37 000 skogeiere har deltatt i aktivitetene, og planting, rensing av grøfter og etterspørsel etter foredlet materiale har økt, på samme måte som antallet grønne skogbruksplaner. Södras arbeid med kompetanseutvikling for skogeiere er en prioritert oppgave i Södra Skogs ordinære virksomhet. Rask takt i dobbeltsertifiseringen Dobbeltsertifiseringen av medlemmenes skogbruk i henhold til FSC og PEFC fortsatte. Årets mål på en million hektar ble nådd allerede i løpet av våren. Ved utgangen av året var 1,2 millioner hektar dobbeltsertifisert. Økte leveranser av biobrensel Södra Skogsenergi handler med konsernets samlede tilbud av biobrensel. Årets leveranser til varmeverk, kraftvarmeverk, industrier og pelletsfabrikker økte med 16 prosent til 4,3 TWh. I løpet av året ble organisasjonen og markedet utviklet i Danmark og Storbritannia. Vellykket produktivitetsprogram Forbedringsarbeidet ble gjennomført ved hjelp av mer målrettede produktivitetsprogrammer enn tidligere og i ulike utviklingsprosjekter. Blant produktivitetsprogrammene inngår samarbeidet med Södra Timber. Den operative virksomheten ble omorganisert for å effektivisere arbeidet og blant annet møte den økende konkurransen på virkesmarkedet. Fokuset er på økt kontakt med medlemmene, lederskap samt en mer effektiv logistikk og utviklet markedskommunikasjon. Sammen med idéarbeidet har tiltakene bidratt til økt produktivitet. I løpet av året ble det generert 1451 ideer, og hver uke ble det gjennomført 18 forbedringsforslag. Økte krav, store utfordringer Södras Skogs største utfordring har utgangspunkt i leverandørenes og kundenes økte krav. Blant annet skal volumene av samtlige sortimenter øke betraktelig i den kommende femårsperioden. Tjeneste- og produktivitetstilbudet skal utvikles på en lønnsom og attraktiv måte for medlemmene, og dette arbeidet ble startet i løpet av året. Södra Skog deltar også sammen med øvrige skogeierforeninger i et prosjekt for å utvikle fremtidens skogbruksplaner. Positiv utvikling Nettoomsetningen økte til 10 186 MSEK (8723). Driftsresultatet ble forbedret til 56 MSEK (29). Virkesleveransene utgjorde 16,6 millioner m3fub. Virksomhet – forretningsområde Södra Skog Titel Fakta Resultat og lønnsomhet 2010 Nettoomsetning, MSEK hvorav til egen industri Driftsresultat, MSEK Avkastning på driftskapital, % Antall ansatte 2009 MSEK 120 % 20 10 186 8723 6515 5318 90 15 56 29 60 10 5 2 556 559 30 5 0 0 –30 –5 Anskaffelse av virkesråvare Totalt, mill. m3fub Fra medlemmer, totalt 2006 2010 2009 16,6 13,7 9,0 7,9 – som leveransevirke 1,5 1,5 – som avvirkningsoppdrag 7,5 6,4 Import til Sverige og Norge 1,6 1,2 Øvrige anskaffelser (inkl. sagbruksflis) 6,0 4,6 2007 2008 2009 2010 Avkastning på driftskapital Driftsresultat, MSEK Salg per kundegruppe Södra Cell 40% Södra Timber 24% Medlemmer (skogtjenester) 13% Skogtjenester Avvirkning, mill. m3fub 2010 2009 7,6 6,5 Markberedning, ha 10 000 11 000 Rydding, ha 13 400 14 900 136 150 36 39 Skogbruksplaner, 1000 ha Plantesalg, mill. stk. Eksterne massefabrikker, sponplatefabrikker 10% Eksterne sagbruk 5% Varmeverk 8% Salget er målt i omsetning. Total virkesleveranse Södra Skog: 16,6 mill. m3fub. ”Økt etterspørsel og avviklede stormlagre førte i vår til kraftig og rask prisøkning, fremfor alt på sagtømmer.” Urban Eriksson, skogdirektør SÖDRA 2010 23 Titel Rask tilgang til de beste plantene Nå skal skogeierne få raskere tilgang til det beste plantematerialet som er mulig å utvikle. Södra fortsetter utviklingen av nye metoder for å øke tilveksten i skogen og lønnsomheten i skogbruket. For at man skal oppnå best mulig resultat i skogen, brukes det foredlet dyrkingsmateriale. Vekstforedling er et langsiktig arbeid med å utvikle et genetisk overlegent materiale. Egenskaper som prioriteres høyt er at materialet er vitalt, gir rette trær og vokser bra. For at det alltid skal være materiale av høy kvalitet tilgjengelig, massedyrkes det frø gjennom opprettelse av frøplantasjer. Frø som nå høstes på de beste plantasjene anslås å gi trær med 10–15 prosent høyere tilvekst enn det som er mulig med uforedlet materiale. Men vekstforedlerne har allerede kunnskap om hvordan det kan velges materiale som gir 25–30 prosent bedre tilvekst. Problemet med fremfor alt granfrø er at det tar lang tid før trærne blomstrer. Frø som høstes i dag, representerer derfor den beste kunnskapen vi hadde for et par tiår siden. Södra fortsetter utviklingen for at skogeierne raskere skal få tilgang til det aller beste plantematerialet. En måte er å plukke frø fra kontrollerte krysninger, noe vekstforedlerne på Skogforsk gjør. Slike frø blir svært dyre og kan derfor ikke brukes i kommersiell planteproduksjon. For at man skal få planter til en rimelig kostnad, må dette frøet formere seg ved hjelp av andre metoder, for eksempel ved at frøet sås og det dyrkes eliteplanter i en planteskole og at man deretter plukker stiklingsris. Av hver plante får man ti til tjue nye planter (stiklinger). Dette gir ferdige planter etter cirka fem år. Stiklingsvirksomheten har pågått i et par år ved Södra Odlarnas planteskole i Falkenberg. Elitetrær fra Skogforsks foredlingspopulasjon ”Ekebo elite” kommer til å bli ferdige granplanter i 2011. Opp mot 300 000 planter kan da leveres til Södras medlemmer. Det forventes at antallet har økt til 1,5 millioner om noen år. Det ventes at Södras stiklinger kommer til å gi cirka 25 prosent bedre tilvekst enn uforedlet materiale. Det innebærer fem til ti år kortere omløpstid i skogen. Somatisk embryogenese er navnet på en metode som gjør at foredlingseffektene oppnås enda raskere. Det innebærer at embryoet fra granfrø formerer seg kunstig, ”frøstiklinger”, noe som gjør det mulig raskt å fremstille mange spirende planter fra ett frø. Etter at forskningen i flere år har foregått på et laboratorium, støtter Södra nå et større prosjekt som drives av Swe Tree Technologies som skal tilpasse metoden til praktisk virksomhet. Hvis testene går bra, kan produksjonen starte om noen år. Deretter tar det bare ett til to år før plantene er ute hos skogeierne. Samtidig med at Södra formerer det beste materialet tilvekstmessig, bevares også den genetiske variasjonen. Materialet som kommer ut til skogeierne kommer til å ha en genetisk bredde som er minst like stor som ved naturlig foryngning. At det er mulig å forene høy tilvekst og høyt genetisk mangfold beror på den fremsynte foredlingsstrategien som har gjennomsyret Skogforsks arbeid i mange tiår. 24 SÖDRA 2010 Janna Skyllberg, plassjef for planteskolen i Falkenberg, og Södra Odlarnas produksjonssjef Johan Henriksson ser på granstiklinger som er plantet i slutten av august 2010. Disse stiklingene vokser omtrent 25 prosent raskere enn stedets egen proveniens av gran. Plantene er klare til levering til skogeierne våren 2012. Virksomhet – forretningsområde Södra Skog Titel ”Södra fortsetter utviklingen av nye metoder for å øke tilveksten i skogen og lønnsomheten i skogbruket.” SÖDRA 2010 25 Forretningsområde Södra Cell Et sterkt år med stor etterspørsel og gode priser Forbruket kom i gang igjen etter finanskrisen, med stigende etterspørsel etter masse. Gode volumer og økte priser sammen med inntekter av energisalget resulterte i et sterkt år. Södra Cell er en av verdens største produsenter av salgsmasse. Massen produseres ved fem fabrikker: Mönsterås, Mörrum og Värö i Sverige og Tofte og Folla i Norge. Kundene er først og fremst europeiske produsenter av fi npapir, magasinpapir, mykpapir, spesialprodukter og kartong. Dessuten har virksomheten stor produksjon og salg av grønn energi i form av strøm, fjernvarme og biobrensel. Södra Cell skaper merverdi for kunden gjennom et bredt produkttilbud, stor teknisk kunnskap, ansvarsbevissthet når det gjelder miljøspørsmål og stabil tilgang til råvare fra medlemmenes skoger. Masseprisene steg som en følge av stor etterspørsel samt redusert tilbud på grunn av naturkatastrofer og mangel på råvare. Barmasse har en sterk posisjon på markedet. Positiv utvikling av markedet En forbedret konjunktur gjennom året var positivt for etterspørselen etter papir og masse. Papirmarkedet utviklet seg godt volummessig, men produsentene av grafisk papir hadde vanskelig med å øke prisene i takt med kostnadsutviklingen. Ved innledningen av året var masselagrene i verden lave etter tidligere produksjonsbegrensninger. Masseforbruket kom godt i gang etter fi nanskrisen, og prisene steg. Et redusert tilbud etter jordskjelvet i Chile bidro til å styrke markedssituasjonen, da det medførte at deler av landets masseindustri ble stengt over lengre tid. Andre grunner til at tilbudet ble redusert, var arbeidsmarkedskonfl ikten og mangel på treråvare i Finland og USA. Det ble heller ingen ny betydelig kapasitet i løpet av året. Produksjon under gode forhold I løpet av året var det gode driftsforhold ved virksomhetens anlegg. Produksjonen utgjorde 2,0 millioner tonn, hvorav 1,5 millioner tonn var hovedproduktet bleket barsulfatmasse. Fokuset ligger på masse for bruk til mykpapir og spesialprodukter. Det ventes at det blir mest etterspørsel etter disse produktsegmentene også i fremtiden. Kundene etterspør en sertifisering av skogbruket. Södra Cell kan tilby både FSC- og PEFC-sertifisert barmasse, noe som innebærer at virksomheten er førstevalget som leverandør for mange. Det drives forskning og utvikling innen flere områder, ofte i samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Forskningsavdelingen og de tilknyttede laboratoriene som er plassert ved fabrikken i Värö, står i sentrum i arbeidet. Et mål er å utvikle nye massekvaliteter, for eksempel for bruk i emballasje og klær. På slutten av året ble det fattet en beslutning om investering ved fabrikken i Mörrum for årlig produksjon av 170 000 tonn dissolvingmasse som blant annet 26 SÖDRA 2010 kan brukes i tekstiler. Det anslås at produksjonen starter i slutten av 2011. Gjennom nettsiden Södra Pulp Labs går det an å følge en del av arbeidet med massens fremtidige bruksområde. I løpet av året ble Värö verdens første fossilfrie massefabrikk, da det ikke kreves fyringsolje ved normal drift. Det innebærer at utslippet av CO2 reduseres og at biobrensel frigjøres for eksternt salg. Södra Cell styrket sin posisjon som leverandør av grønn energi i form av strøm, fjernvarme og biobrensel. Det fi nnes forutsetninger for å øke leveransen av fjernvarme. Merverditjenester et ekstra pluss PulpServices er samlebetegnelsen for en rekke merverditjenester som Södra Cell tilbyr, med det langsiktige mål at virksomheten og kundene skal vokse sammen for å takle økende krav til kvalitet, produktivitet og effektivitet. I konseptet inngår viktige områder som logistikk, IT, miljø, fastprisavtaler, teknisk samarbeid for utvikling av kundens produkter samt markedsinformasjon. Produktiviteten ble utviklet godt Produktivitetsarbeidet fortsatte i løpet av året for å øke aktiviteten og konkurransen. Mange ansatte medvirket i arbeidet som resulterte i totalt 2065 genererte ideer. Hver uke ble det gjennomført 17 forbedringsforslag. En lys fremtid Det er en lys fremtid for cellulosefiber både innen tradisjonelle og nye bruksområder. Södra Cells fremste produkt, bleket barmasse, er viktig og vurderes høyt på dagens marked. Man regner ikke med en større ekspansjon i verdensproduksjonen av barmasse de nærmeste årene, og det gir handlingsrom i utviklingen av produkter og markeder. Energieffektivisering og økte energileveranser har høy prioritet. Forbedret resultat Nettoomsetningen økte til 11 310 MSEK (9601). Driftsresultatet ble forbedret til 2224 MSEK (406) som en følge av høyere massepriser og gode energileveranser. Virksomhet – forretningsområde SödraTitel Cell Resultat og lønnsomhet Fakta Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på driftskapital, % Investeringer, MSEK Antall ansatte 2010 2009 11 310 9601 2224 406 32 6 786 1024 1605 1634 MSEK 2400 % 36 2000 30 1600 24 1200 18 800 12 400 6 0 0 2006 Produksjon, 1000 tonn 2012 1875 – barsulfatmasse 1473 1394 – løvsulfatmasse 435 396 – CTMP-masse 104 85 6 8,8 8,5 5 7,5 7,2 4 Fiberforbruk, mill. m3fub hvorav barfiber 2007 2008 2009 2010 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Verdens største produsenter av bleket sulfatmasse 2010 Mill. tonn 7 3 Styre 2 Leif Brodén, styreleder 1 Christer Segerstéen, nestleder 0 Gunilla Saltin, adm.dir. ria pril co dra PC no cer tar ulp CE Fib E/A Arau Sö CM Suza Mer Dom im P EN Il RG Tom Almgren Gunilla Aschan Jan Oksum Eksklusive spesialmasser som fluff og dissolving samt internleveranser. Eva-Carin Tengberg Lars Nilsson, LO Ann Öhlin, PTK Bruksområder for Södras masser Varamedlemmer Stig-Arne Hermansson, PTK Mykpapir (tissue) 31% Staffan Olsson, LO Spesialprodukter 28% Finpapir 19% Produksjon 1000 tonn 2010 2009 405 442 315 297 løvsulfat 90 145 barsulfat 430 379 708 702 barsulfat 494 547 Mörrum hvorav Värö barsulfat Mönsterås hvorav løvsulfat 214 155 365 267 barsulfat 234 171 løvsulfat 131 95 CTMP 104 85 2012 1875 Tofte hvorav Folla Totalt Magasinpapir 18% Annet 4% Södras masseleveringer til produktområdet mykpapir (tissue) har økt de siste årene. ”Södra Cell styrket sin posisjon som leverandør av grønn energi i form av strøm, fjernvarme og biobrensel.” Gunilla Saltin, adm.dir. Södra Cell SÖDRA 2010 27 Titel Forskning som skaper fremtidens materiale Fremtidens materiale skal være nedbrytbart eller kunne gjenvinnes, være bærekraftig og økonomisk fordelaktig – gjerne en kombinasjon av dette. Södra utforsker nye områder der cellulose kan erstatte materiale som ikke kan gjenvinnes eller nedbrytes. Södra Innovation, som er konsernets forskningsavdeling, spiller en viktig rolle i arbeidet med å skape fremtidens materiale. Blant annet har de utviklet DuraPulp, som ligger til grunn for barnestolen Parupu, og lampen w101, som begge vakte stor oppmerksomhet på møbelmessen i Milano. Med det nye materialet har Södra skapt seg et navn også i møbelbransjen, og DuraPulp har vist seg å være interessant også for bilindustrien. Et annet område der Södra har gjort sin inntreden, er innen barrierefilm, det materialet vi finner på innsiden av melkekartongene og som holder melken fersk. Barrierefilmen Södra har skapt, er fornybar. Det er ikke oljebaserte plastbarrierer. I nesten et tiår har forskerne jobbet med å utvikle applikasjoner som kommer til å markedsføres mot emballasjeindustrien der det er stor etterspørsel. Det er levert inn patentsøknader, og interessenter er kontaktet. Med skogen som grunnlag er Södra med på å bidra til at produktene som skapes er miljøvennlige. Utviklingen viser at det er behov for miljøvennlige alternativer innen flere områder. Det neste kapittelet handler om dissolvingmasse. Det er en ren cellulose som brukes i blant annet tekstilproduksjonen. Södra Cell har etter fabrikkforsøk besluttet å konvertere en av linjene i Mörrum til produksjon av dissolvingmasse. I dag er 2 prosent av verdens tekstilfibre basert på cellulose, noe som tilsvarer fire millioner tonn dissolvingmasse. Etterspørselen på markedet endrer seg, og fokuset er bærekraft og miljøtilpasning. For forskningen innebærer det spennende oppgaver på nye områder samt nye muligheter. Södra medvirker i mange slike prosjekter. Prosessingeniør Jan-Eric Hedberg og utviklingsingeniør Erica Johansson jobber på Södra Innovation i Värö. De har deltatt i utviklingen av lampen w101 av materialet DuraPulp, her presset ved fabrikken i Nybro. Lampen er et resultat av samarbeidet med lampevirksomheten Wästberg og designvirksomheten Claesson Koivisto Rune. 28 SÖDRA 2010 Virksomhet – forretningsområde SödraTitel Cell ”Södra utforsker nye områder der cellulose kan erstatte materiale som ikke kan gjenvinnes eller nedbrytes.” SÖDRA 2010 29 Forretningsområde Södra Timber Endret valutakurs påvirker kraftig En fordelaktig valutasituasjon ga innledningsvis konkurransefordeler som imidlertid var borte ved slutten av året som følge av den stadig sterkere svenske kronen. I løpet av året ble det kjøpt opp tyske sagbruksmaskiner som ble flyttet til Värö der det bygges et storsagbruk. Tre som byggemateriale har store fordeler. Det nye sagbruket i Värö gir stordriftsfordeler og økt betalingsevne for tømmeret. Södra Timber produserer og leverer trevarer til byggevarehandelen og den byggerelaterte treindustrien. Målet er å være en bevegelig virksomhet som ligger langt fremme på sine områder. Tømmeret kommer fra medlemmenes skoger og foredles ved sagbrukene i virksomheten. I løpet av året ble det produsert 1,6 millioner kubikkmeter sagde trevarer. Trivselhus produserte 348 hus ved tre produksjonsenheter. I Åstorp driver Södra Timber dessuten et impregneringsanlegg. Södra Timbers styrke er fokusering på et begrenset sortiment, byggetre og nærhet til og etablering i hovedmarkedene i Europa, samt kombinasjonen sagbruk, massefabrikker og energiproduksjon som bidrar til å optimere råvarer og strømmen av biprodukter på en effektiv måte. Forretningsområdets utvikling I april ble det vedtatt at det skulle investeres i en ny sag i Värö med en kapasitet på 750 000 kubikkmeter. Dette skjer gjennom oppkjøp av maskiner som i løpet av året ble flyttet fra Klausner Groups sagbruk i Adelebsen, Tyskland. Investeringen medfører stordriftsfordeler gjennom forbedret kostnadseffektivitet og større volumer. Samtidig er virksom hetens blanding av store og små sagbruk viktig for produktsammensetningen og effektive kundetilbud. Markedsorganisasjonen ble gradvis endret. Nye arbeidsmåter skal møte kundenes krav til et stort tilbud for byggemarkedet. Samtidig er det startet en langsiktig varemerkebygging. I løpet av året har Södra Timber sett positive effekter av satsningen på deleide markedsselskaper i Storbritannia, Danmark og Nederland. Eiernytten oppnås gjennom produktivitetsarbeid og kostnadseffektivitet i hele kjeden frem til kunden. Dette skaper lønnsomhet og betalingsevne for råvaren. Et svingende marked Etter et kraftig prisfall i 2008 og 2009 på grunn av redusert bygging i Europa og USA, ble trevareproduksjonen verden over redusert i 2009. Dette medførte at 2010 ble innledet med balanserte lagre og økte priser. Sverige hadde innledningsvis en fordelaktig valutasituasjon. Kronen ble deretter gradvis styrket og ved årets slutt var det ikke lenger en kostnadsfordel mot europeiske konkurrenter, samtidig som råvareprisen steg. Det svenske markedet har på samme måte som det britiske gradvis blitt forbedret, mens Danmark og Nederland har utviklet seg svakere. Det nordafrikanske markedet har under 30 SÖDRA 2010 hele konjunkturnedgangen vist styrke, og Egypt er nå Sveriges nest største eksportmarked for trevarer. Nybygging i USA er fremdeles på et lavt nivå, men det er tegn til forbedring. En annen viktig faktor er den økte bruken av trevarer i Kina og India, noe som påvirker markedsbalansen positivt. Produktivitet og arbeidsmiljø prioriteres I løpet av året ble det drevet et fremgangsrikt produktivitetsarbeid, og totalt ble det generert 1340 ideer. Hver uke ble det gjennomført 14 forbedringsforslag. I løpet av høsten ble det gjort tiltak for å øke kraften i produktivitetsarbeidet innen administrasjon og marked. Arbeidsmiljøarbeidet pågår innen tre områder. Det første er å systematisere rapportene om nestenulykker og følge dem opp, det andre er å bygge inn og gjøre arbeidsplassen sikrere og det tredje er å endre sikkerhetskulturen. Arbeidet er prioritert, men det tar tid å endre en kultur. Nye produkter utvikles Den pågående utviklingen av produkttilbudet er sentral for virksomheten og skal medføre økte markedsandeler. Det langsiktige arbeidet med FoU fortsetter gjennom CBBT, Centrum för byggande och boende med trä. I løpet av året ble det innledet et samarbeid med Södra Innovation i produktutviklingen. Det forventes at fi ngerskjøtingen økes, og det pågår undersøkelser om en mer effektiv produksjonsmåte. Mer langsiktig pågår det en utvikling av våtlimte produkter. Økt markedsandel for Trivselhus Trivselhus har vært en del av Södra Timber siden 2009 og er en av landets største produsenter av trehus. Virksomheten tilfører kunnskap om tre som materiale og logistikk og varemerkebygging. Den svenske markedsandelen økte i løpet av året fra 4 til 6 prosent. En såkalt entreprenørsgaranti ble innført, noe som er et skritt mot å bruke en totalentreprenør. God fremtid for tre Fremtiden for trevarer ser positiv ut. Tre som byggemateriale har store fordeler: Det binder CO2, krever forholdsvis lite energi og er fleksibelt. Bruken av tre ventes først og fremst å øke i USA, Kina og India, samtidig som tilgangen til råvarer er begrenset. Tre tar markedsandeler i nybygging og også renoveringssektoren vokser. Den største trusselen er om man ikke lykkes å utvikle tre som byggemateriale. Det vil medføre at konkurrerende materialer øker sine andeler til tross for at tre har gode grunnforutsetninger. Resultatforbedring Nettoomsetningen økte til 4250 MSEK (3442). Driftsresultatet inklusive Trivselhus ble på 129 MSEK (119). For sagbruksvirksomheten var resultatet 188 MSEK etter nedskrivning av anleggsmidler på 58 MSEK. Virksomhet – forretningsområde Södra Timber Titel Fakta Resultat og lønnsomhet Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på driftskapital, % MSEK 600 % 40 119 450 30 300 20 150 10 0 0 –150 –10 2010 2009 4250 3442 129 5 5 593 196 1036 1000 Produksjon, 1000 m 1601 1590 Tømmerforbruk, 1000 m3fub 3219 3266 Investeringer, MSEK Antall ansatte 3 2006 2007 2008 2009 2010 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Styre Leif Brodén, styreleder Anders Grennborg, nestleder Peter Nilsson, adm.dir. Ann-Helen Alexandersson Carl-Olov Holmström Eva Nygren Produksjon sagde trevarer 1000 m3 1800 Jan-Olof Thorstensson 1500 Bo Wilhelmsson 1200 Jimmy Landefjäll, LO Varamedlemmer Kurt Karlsson, LO Magnus Lindström, LO 900 600 300 0 2006 2007 2008 2009 2010 ”Tre tar markedsandeler i nybygging, og renoveringssektoren vokser også.” Peter Nilsson, adm.dir. Södra Timber SÖDRA 2010 31 Titel Alle kan bli vinnere med ny treteknikk Fingerskjøting av alt sentrumsvirke og en ny metode for å våtlime sidebord i tilknytning til sagbruket kan øke konkurranseevnen for tre som konstruksjonsmateriale. Södra Timber ser på et scenario der sentrumsvirket skjøtes til ønskede lengder. Bord sagd ut av stokkens sentrumsdel fuges sammen ved hjelp av en etablert metode, fingerskjøting. En konsekvens blir at stokkene kan kappes i valgfrie lengder i skogen, noe som nærmest er å betrakte som en revolusjon på lik linje med utviklingen av avvirkningsmaskinen. I dag skjøter Södra Timber hovedsakelig svært lange planker på 10, 12 og 14 meter. Den nye metoden innebærer stor fleksibilitet. Når all produksjonen fingerskjøtes, får skogeieren mer tømmer, kunden ønsket lengde og kvalitet og sagbruket kan redusere lageret og dermed binde mindre kapital. I 2011 blir det lagt frem et konkret grunnlag for denne investeringen. Sidebord utgjør en fjerdedel av volumet. Håndteringen etter tørking er kostbar og derfor utredes muligheten for å våtlime sidebordene, både for å få et bedre produkt og for å redusere håndteringskostnadene. Stokken sages og sidebordene settes sammen og våtlimes slik at de får de ønskede egenskapene. Gjennom våtlimingen skapes det nye verdifulle produkter av de delene av stokken som tidligere ble ansett å ha mindre verdi. Våtlimingen skal gjøres i tilknytning til sagbruket. Metoden er i flere år utviklet i et forskningsprosjekt mellom Södra, Linnéuniversitetet og Centrum för byggande og boende med trä, CBBT. I dag er man sikker på produktenes egenskaper, men de administrative prosessene for å få de nye produktene godkjent gjenstår før man kan gå videre med prosjektet i større skala. Det finnes ikke noe regelverk for våtliming i bærende konstruksjoner men å bruke limtre til konstruksjoner er ikke noe nytt. Man ser ofte limtre i store, velkjente bygninger som har kostet mye å oppføre. Utfordringen er å utvikle konkurransedyktige metoder for å oppføre hus i de vanligste størrelsene, og der er man kommet et stykke på veien. I Växjö er det nylig bygget fire åtteetasjers trehus i kvarteret Limnologen. Bygningen har også vært et forskningsprosjekt for Linnéuniversitetet og CBBT. Erfaringene tas med videre i den fortsatte utviklingen av konstruksjoner. I de siste årene har det kommet flere leverandører av systemer for høye hus med trestamme. Med metoder for våtliming åpnes det nye muligheter for å utvikle ulike typer produkter som det er etterspørsel etter på byggevaremarkedet, både for store og mindre hus. Fire aktører i produktutviklingen foran de høye trehusene i Limnologen i Växjö: Johan Blixt og Malin Andersson, Södra, Erik Serrano, CBBT og Peter Nilsson, adm.dir. i Södra Timber. 32 SÖDRA 2010 Virksomhet – forretningsområde Södra Timber Titel ”Gjennom våtlimingen skapes det nye verdifulle produkter av de delene av stokken som tidligere ble ansett å ha mindre verdi.” SÖDRA 2010 33 Forretningsområde Södra Interiör God etterspørsel, men overkapasitet presset prisene Volumene økte kraftig, men overkapasitet i bransjen presset prisene. Produksjonen ble tilpasset til markedssituasjonen og distribusjonsnettet ble forsterket. Nye løvtreprodukter ble utviklet og lansert. I løpet av året ble det lansert en rekke nye produkter, og det var stort fokus på å markedsføre disse. Bruken av løvtre øker. Södra Interiör produserer og utvikler interiørprodukter i tre for alle miljøer. Styrken ligger i produktbredden, den regelmessige lanseringen av nye produkter, distribusjonsnettet og den økte interne råvareforsyningen. Virksomheten drives på ti steder i Sverige, fem i Norge og to i Danmark. Etter flere oppkjøp de siste årene ble konsolidering og effektivitet prioritert. Fabrikkene fokuserte på kostnader og bemanning. I Norge ble en viss del av produksjonen avviklet eller flyttet til Sverige, endringer som forbedret lønnsomheten. I Danmark ble produksjonen i Silkeborg flyttet til Åbyhøj. Konseptet er å skape et bredt, dypt og attraktivt sortiment for viktige kundesegmenter som byggevarehandel, husbyggere og treindustrier ved hjelp av egen produksjon. Blant produktene fi nner vi lister, paneler, gulv, limfugeplater, stolper og sagde løvtrevarer. God råvare og god logistikk Råvaren har stor betydning for produksjonsresultatet, og det er en utfordring å fi nne riktig råvare til en konkurransedyktig pris. Det føres en kontinuerlig dialog med leverandørene for å sikre kvaliteten både fra et produksjons- og markedssynspunkt. Råvareforsyningen gjennom Södra Skog og Södra Timber fortsatte å vokse. Nye distribusjonslagre forbedret servicen, og den interne logistikken ble mer rasjonell. En stor del av varene går direkte til kunden fra Ronneby eller Umeå, og spesialleveranser til husprodusenter går fra Våxtorp. I Norge ble Arendal og Namsos viktige distribusjonslagre, på samme måte som Åbyhøj i Danmark. Det planlegges en ny sørsvensk distribusjonssentral i Kallinge. God volumutvikling Skandinavia er Södra Interiörs hjemmemarked. Eksport skjer blant annet til Japan, Sør-Korea, Øst-Europa og Tyskland. I starten av året var etterspørselen relativt moderat i Sverige og Norge, men vendte oppover i andre kvartal, og volumene utviklet seg godt. I Sverige påvirket ROT-fradraget salget positivt. Også i Norge sto renovering og ombygging bak økningen i etterspørselen, mens nybyggingen var lav. I Danmark var det en svært svak etterspørsel, men den stabiliserte seg på et lavt nivå i første halvdel av året. Gjennom sentraliseringen av produksjonen til Åbyhøj ble kostnadene redusert, og mot slutten av året viste virksomheten igjen positive resultater. Eksporten til Japan og Sør-Korea utviklet seg godt med stigende volumer. 34 SÖDRA 2010 Løvtre fra medlemsskogene En viktig oppgave for Södra er å kunne ta i mot og foredle alle treslag fra medlemmenes skoger. Løvsagbruket i Djursdala har en viktig rolle, både når det gjelder å ta i mot medlemsvirke og muligheten for å utvikle markedet for løvtreprodukter. Den trebearbeidende industrien har stor interesse av svensk løvtre, og Södra Interiör innførte en ny salgsorganisasjon for denne kundegruppen. Anlegget i Grimslöv utviklet nye løvtreprodukter for byggevarehandelen og lanserte paneler og gulv i flere nye treslag. Nordingrå Trä startet produksjonen av gjerder og stolper i eik og bjørk. Fabrikken i Rottne som produserer limfugeplater, selger nå også plater i asp, ask og bøk. Med den økende interessen ble det undersøkt muligheter for å sage mer løvtre. Eik og bjørk ble prøvesagd ved Södra Timber Traryd. Når Södra Interiör overtar sagbruket fra 1. april 2011, kommer det bare til å bli saget løvtre. Det legges stor vekt på å markedsføre løvtreproduktene. Produkter av svensk løvtre har en tydelig miljøprofi l, noe som blir stadig viktigere for forbrukerne. Investeringer og produktivitet Ved løvsagbruket i Djursdala ble det gjort viktige investeringer i sorterverket, og det ble tatt beslutninger om installasjon av nye tørkekamre som skal stå klare våren 2011. Flere investeringer ble innledet for å øke kapasiteten ved fabrikkene. Tiltak for å redusere energikostnadene resulterte i en reduksjon på ti prosent i fabrikkenes strømforbruk. Produktivitetsarbeidet er prioritert. Systematisk forbedringsarbeid har resultert i at effektiviteten ved anleggene har økt og at kostnaden per produsert løpemeter er redusert. I løpet av året ble det generert 1530 ideer, og hver uke ble det gjennomført 22 forbedringsforslag. Prioriteringer og tilvekst I 2011 prioriteres effektivitet og lønnsomhet. Södra Interiör skal fortsette å vokse innen sine produktområder gjennom økt kapasitet på flere produksjonslinjer. En viktig oppgave er å øke bruken av løvtre i både den trebearbeidende industrien og byggevarehandelen. Det skal utvikles og lanseres nye produkter. Det gjøres spesielle salgsinnsatser mot industrikunder. Pressede priser påvirket resultatet Nettoomsetningen steg til 1174 MSEK (935), først og fremst som en følge av tidligere oppkjøp av virksomheter. Driftsresultatet ble på 30 MSEK (0) til tross for pressede priser som en følge av overkapasitet i bransjen og en høyere råvarepris. Virksomhet – forretningsområde Södra Interiör Titel Resultat og lønnsomhet Fakta Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på driftskapital, % Investeringer, MSEK Antall ansatte 2010 2009 1174 935 30 0 7 neg 20 65 502 547 MSEK 50 % 25 40 20 30 15 20 10 10 5 0 0 2006 2007 2008 2009 2010 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Nettoomsetning MSEK 1200 Styre Leif Brodén, styreleder Håkan Svensson, adm.dir. Peter Berntsson Paul Christensson 1000 800 600 Mats Hansson 400 Ramon Serrate Olivares, LO 200 Varamedlem 0 Nils-Erik Brännvall, LO 2006 2007 2008 2009 2010 Salg per marked Sverige 45% Norge 33% Danmark 16% Andre 6% ”Nye distribusjonslagre forbedret servicen, og den interne logistikken ble mer rasjonell.” Håkan Svensson, adm.dir. Södra Interiör SÖDRA 2010 35 Titel Foredlet løvtre øker verdien på skogen Den sørsvenske skogen består ikke bare av bartrær. Mer enn en femtedel er løvskog, en ressurs som er langt fra fullt utnyttet. Avvirkningsvolumene er små, løvsagene få og avsetningen begrenset. Det meste kokes til papirmasse eller brukes som brensel. Det vil Södra endre på. Södras eiere har etterlyst tiltak for å øke verdien på løvtre. Et første skritt er oppkjøpet av løvtresagen i Djursdala, slik at man kan sage løvtre fra medlemmenes skoger. Nå pågår arbeidet med å utvikle markeder, nå nye kunder og erstatte andre materialer med løvtre. Satsingen på nye produkter og markeder stiller krav til råvaren. Det er nødvendig med en snevrere spesifikasjon for sagtømmeret for å kunne sage riktige produkter, men det betyr til syvende og sist også en bedre betaling. Södra Interiör skal oppfylle mange ønsker. Industrikundene vil ha sprekkfritt, formstabilt og kvistfritt virke. Da duger bare de beste delene av stokken. Det meste av det sagde virket inneholder mye kvist og rødkjerne som tidligere ikke kunne avsettes. Nå bruker Södra Interiör virket i nye produkter som kontinuerlig lanseres gjennom byggevarehandelen. Svensk løvtre har miljømessige fordeler og potensialet er stort. Forbrukerne har fått øynene opp for svensk løvtre, og eikebord som sages i Djursdala og høvles i Grimslöv, er blitt en salgssuksess. Store møbelprodusenter som har flyttet produksjonen til Kina, begynner å komme tilbake til Europa. En viktig årsak er at de bruker mye bjørk, og allerede i dag er det mangel på råvare i området. Når de nå igjen ser mot Europa, søker produsentene langsiktige samarbeid som sikrer tilgangen på FSC-sertifisert løvvirke. Södras medlemmer har slike råvarer. Skal vi møte en økt etterspørsel, trengs det større sagekapasitet i nærheten av skogsråvarene. Det er fattet beslutning om at Södra Interiör tar over Södra Timbers sagbruk i Traryd for utelukkende å sage løvtre, først og fremst bjørk og eik. Ved å sage i Djursdala og Traryd er Södra Interiör i gang med å skape nye markeder for sørsvensk løvtre, med industrikunder i Sverige, Europa og Asia. Den svenske gulvindustrien har i lang tid vært en viktig kunde for sagbruket i Djursdala. Sagingen i Traryd tar sikte på kunder i Asia, England og Polen. Det handler om alle typer løvtre: kantet og ukantet, tørket og utørket, lange lengder, innimellom kappet og så videre. Når svensk løvtre foredles, økes verdien på medlemmenes skoger. 36 SÖDRA 2010 Södra Interiör har hatt stort fokus på å foredle løvtre i tett samarbeid mellom produksjon og salgsorganisasjon. Gulv i alm er et av mange eksempler. Salgssjefen for industridivisjonen, Richard Olsson, og fabrikk sjef Karina Åkesson tror på løvtre og ser store muligheter for å utvikle bruksområder, produkter og markeder. Virksomhet – forretningsområde Södra Interiör Titel ”Södras eiere har etterlyst tiltak for å øke verdien på løvtre.” SÖDRA 2010 37 Titel 38 SÖDRA 2010 Titel SÖDRA 2010 39 Ny strategi med fokus på motivasjonsbasert lederskap I løpet av året ble det utarbeidet en ny felles personalstrategi for konsernet. Strategien bygger på et grenseoverskridende synspunkt med fokus på prosesser snarere enn forretningsområder. Personalarbeidet effektiviseres med flere løsninger som er felles for konsernet. I retningslinjer og arbeidsmåter for HR, Human Relations, tas det hensyn til at Södra ikke bare har sin virksomhet i Sverige, men også i flere andre land. Medarbeiderne bidrar fremfor alt med kompetanse, som er summen av kunnskap, vilje og evne. Den nye strategien peker på betydningen av et motivasjonsbasert lederskap for å øke komponenten vilje. Strategien innføres i tidsrommet 2011–2014. Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, både i dag og i fremtiden. Et mål i rekrutteringsarbeidet er å øke den interne bevegeligheten. En attraktiv virksomhet Södra skal handle anstendig i alle situasjoner, både innen virksomheten og mot omverdenen. Medarbeiderne skal vise omsorg og respekt for hverandre. Mobbing og trakassering må ikke forekomme. Verdiordene helhet, nærhet og bevegelse er grunnpilarene i HR-strategien; Södra er én virksomhet, og hver medarbeider skal være seg bevisst sin betydning for helheten. Møter og tette relasjoner styrker virksomheten og medarbeiderne i en virksomhetskultur som stimulerer endring og innovasjon. Strategiske personalmål er at Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, både i dag og i fremtiden. De skal kunne og ville engasjere seg, bidra og utvikle seg, og da se hele konsernet som en mulig arena. Södra skal ha gode, sunne og stimulerende arbeidsforhold. HR-strategien står for et ”livssyklusperspektiv” i medarbeiderens forhold til virksomheten gjennom fokus på mål og prosesser for alle stadier av ansettelsen: måten for å tiltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/beholde, belønne og avvikle. Tiltrekke Södras attraktive ansettelsestilbud gjøres i større grad mer ensartet for å tiltrekke nye og eksisterende medarbeidere. Tilbudet skal være tydelig og kommuniseres på en måte som fremhever Södra som en attraktiv arbeidsgiver. Södra deltar på messer, arbeidsmarkedsdager og lignende aktiviteter for å nå og lokke til seg nye medarbeidere. Deltakelsen på disse skal utvides og ikke i like stor utstrekning fokusere på Chalmers Tekniska Högskola og Lunds Tekniska Högskola, men baseres på de fremtidige behovene som identifiseres. Södra støtter det lokale foreningslivet der konsernet driver virksomhet, men også foreninger som f.eks. arbeider for å hindre mobbing og bruk av rusmidler. Representanter for selskapet informerer om virksomheten på skoler, enten ved egne besøk eller i samarbeid med øvrige aktører i bransjen. Södra tilbyr også ungdommer praksisplasser og mulighet for å utføre eksamensarbeid. 40 SÖDRA 2010 Rekruttere Et mål i rekrutteringsarbeidet er å øke den interne bevegeligheten, og at tre av fire fremtidige sjefer skal rekrutteres internt. Ekstern rekruttering er alltid aktuelt, og som et ledd i denne ble det rekruttert åtte traineer i løpet av året. Det skal tas en gjennomgang av rekrutteringstjenestene som kjøpes inn eksternt, og det pågår en utredning om muligheten for å gjennomføre tester i rekrutteringsprosessen internt i virksomheten i stedet for eksternt. Mangfold er et område der vi ser et forbedringspotensial. Skogindustrien domineres tradisjonelt av menn, og Södra jobber for å få flere kvinner inn i virksomheten. Introdusere Alle nyansatte får tilbud om et konsernintroduksjonsprogram. I fjor deltok 377 medarbeidere på et av de elleve programmene som ble arrangert. I løpet av en dag fi kk de treffe konsernledelsen og kolleger fra konsernet. Fra 2011 går introduksjonen over to dager, der den andre dagen har fokus på produktivitetsspørsmål. Utvikle og beholde For at Södra skal utvikle og beholde medarbeiderne, satses det blant annet på to nye sjefsutdannelser som er felles for konsernet. Det oppmuntres til rekruttering på tvers av forretningsområdegrensene for å tilby utvikling og nye arbeidsoppgaver. Det fi nnes også en såkalt Talent management-prosess for å tiltrekke og motivere medarbeidere, fremfor alt for internrekruttering av sjefer. Medarbeidersamtaler og medarbeiderundersøkelser er viktige tiltak for å skape et godt arbeidsklima og trivsel i virk somheten. Det er årlige medarbeidersamtaler mellom sjef og medarbeidere, og medarbeiderundersøkelsene gjennomføres annethvert år. Resultatene danner et grunnlag for tiltak på arbeidsplassene. En ny undersøkelse er planlagt for 2011. Belønne og avvikle En ny felles pensjonspolitikk for hele konsernet gir attraktive pensjons- og forsikringsløsninger for alle medarbeidere som en del av virksomhetens belønningsprosess. Det er opprettet et lønningssenter i Sverige og et i Norge for å gjøre lønningsprosessen mer effektiv. Det utvikles nå en felles prosedyre for medarbeidere som sier opp eller får avskjed. Mange tiltak i konsernet Sykefraværet i konsernet lå på omtrent samme nivå som året før. Unntaket er virksomheten i Norge, der sykefraværet er kraftig redusert som en følge av målrettede tiltak. Trenden er økende for arbeidsulykker i konsernet. Det er innledet et arbeid for blant annet å påvirke holdninger på arbeidsplassene, med det mål å redusere ulykker og nestenulykker. Bærekraftig utvikling – Medarbeidere Titel Nøkkeltall Sykefravær 2010 2009 2008 2007 2006 Antall ansatte 3943 3967 3612 3675 Andel kvinner, % 18 18 18 17 17 Personalomsetning, % 6,4 5,8 7,0 7,8 7,0 Gjennomsnittsalder, år 44 44 44 44 44 2256 2061 2160 1901 1746 Lønninger inkl. sosiale kostnader, MSEK % 6 3678 4 2 0 Personalomsetning: Nyansatte pluss avganger, dividert med gjennomsnittlig antall ansatte. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Södras ansatte i Sverige Södras ansatte i Norge Gjennomsnitt svensk næringsliv* Aldersfordeling *Det mangler opplysninger for 2010. % 20 15 Arbeidsskader 10 5 0 5 0 0 1 5 0 5 0 >6 56–6 1–5 6–5 1–4 6–4 31–3 26–3 5 4 4 3 5 <2 Antall 120 Frekvens 20 90 15 60 10 30 5 0 0 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsskadefrekvens, % Antall arbeidsskader Arbeidsskadefrekvens: Antall arbeidsskader med sykefravær x 1 000 000 / antall arbeidede timer. SÖDRA 2010 41 Mange ideer om nye materialer og produkter Det grunnleggende er å identifisere nye ideer og å drive dem frem til nye produkter basert på trevarer og papirmasse. Södra Innovation samordner områdene FoU (forskning og utvikling) og prosjektledelse. Enheten har rundt femti medarbeidere som driver forsknings- og utviklingsprosjekter som en servicefunksjon for konsernet. Prosjektledelse er en ny oppgave som kom til i løpet av året. Samtidig pågår det et prosjekt for å effektivisere og modernisere kvalitetskontrollen i masseproduksjonen. Målet er å komme bort fra manuell analyse. Måling av flere parametre i prosessen gjør det mulig å levere kvalitetsdata raskt til kundene. Det ble installert flere målere i løpet av året, og dette fortsetter ved alle enheter i 2011. Det grunnleggende i arbeidet er å identifisere gode ideer og drive dem frem til nye produkter. Det skjer ofte i langsiktige prosjekter sammen med med forretningsområdene. FoU-arbeidet har tidligere fokusert på Södra Cell, men har i noen år også omfattet Södra Timber. I 2010 ble det iverksatt tiltak for å etablere en god arbeidsmetode i FoUvirksomheten og starte det nye prosjektlederkontoret. Felles forskning I noen år har Södra også et tett samarbeid med Chalmers Tekniska Högskola. Sammen driver Södra og Chalmers ulike prosjekter innen forskningsfellesskapet Avancell og har en rekke patentsøknader på gang. Södra jobber også langsiktig med Innventia i ulike programmer og forskningsfellesskaper som har fokus på utvikling av både eksisterende og nye produkter. Södra deltar også i bransjens forskningsprogram som samler hele skogindustrien. Vinnova håndterer programmet og står for halvparten av fi nansieringen. Resten står bransjen for. Det er flere prosjekter på gang, blant annet om tre som konstruksjonsmateriale. Et stort forskningsområde handler om nye produkter fra skogindustrien. Våtliming og tekstilmasse Det er innledet to store prosjekter med Södra Timber. Det ene er fi ngerskjøting av stendere, og det andre er våtliming av sidebord for stendere og bjelker. Det siste kommer fra et samarbeid med Linnéuniversitetet og dreier seg om en metode for å lime sammen enklere bord for å skape et høyverdig produkt. Andre prosjekter omfatter for eksempel en type papirmasse som kan brukes i tekstiler til klær og innredning. I flere prosjekter pågår det et arbeid for å ta ytterligere skritt i tekstilprosessen. Spesialmasse og kjemikalier På årets Milano-messe presenterte Södra en lampe av spesialpapirmassen DuraPulp, det samme materialet som brukes i barnestolen Parupu som ble vist frem på messen året før. Lampen skal markedsføres i 2011. Det pågår flere prosjekter med mål om å utvikle kjemikalier gjennom bioteknikk. Södra har identifisert muligheter for å utvikle forskjellige typer kjemikalier ut fra bistrømmer i masseprosessen. Utviklingen av prosessen Lignoboost for utvinning av ligninpulver fortsetter. Det pågår også et arbeid med å videreforedle lignin til andre materialer. 42 SÖDRA 2010 Södras forskningsstiftelse Södra Skogsägarnas stiftelse for forskning, utvikling og utdanning deler ut støtte til forskningsprosjekter som fremmer skoglig og skogsindustriell virksomhet i Sør-Sverige. I løpet av året har stiftelsen blant annet bidratt til et vekstforedlingsprosjekt og et prosjekt som har som mål å studere hvor følsom nordamerikansk gran er overfor angrep av granbarkbiller. Et annet prosjekt handler om å spore angrepne trær tidlig ved hjelp av hunder i stedet for å inspisere dem manuelt. Det er stadig interesse for nye materialer, og et prosjekt som har fått støtte av stiftelsen har som mål å kartlegge fysiske og mekaniske egenskaper hos bjørk som konstruksjonsmateriale. I løpet av året ble 16 MSEK fordelt på 11 nye prosjekter. Bærekraftig utvikling – Södra Innovation Södra Innovations virksomhet drives i tett dialog med Södras massefabrikker og sagbruk, og i samarbeid med universiteter, forskningsinstitutter, kunder og leverandører. Virksomheten er delt inn i tre avdelinger: forskning og utvikling, eksterne forskningsrelasjoner og prosjekter. SÖDRA 2010 43 Økt produktivitet gir en sterkere virksomhet Produktivitet og kontinuerlig forbedring gjennomsyrer Södras virksomhet. Arbeidet med de små forbedringene er etablert i organisasjonen og integrert i det daglige arbeidet. Ved at alle kan bidra med forbedringer utvikler produktivitetsarbeidet både virksomheten og de ansatte. Södras produktivitetsarbeid bygger på høy deltakelse blant personalet, at arbeidet drives systematisk og baseres på fakta. Utgangspunktet er å motivere medarbeiderne til hele tiden å tenke på hvordan noe kan gjøres bedre. Engasjementet og interessen for produktivitetsarbeidet øker, og for mange er det lærerikt og utviklende å delta i produktivitetsprogrammet. Mange ansatte deltar i produktivitetsarbeidet. Det ble gjennomført 3867 ideer i løpet av året, og produktiviteten økte med 3,4 prosent. Seks trinn til løsningen Södra bruker en modell med seks trinn for å sikre det systematiske produktivitetsarbeidet. I det første trinnet velges område for forbedringsarbeidet. Det er viktig å ha en bred tilnærmingsmåte og å velge det området der tiltakene gjør størst nytte. I det andre trinnet kartlegges det valgte området, og det grunnleggende problemet og årsakene identifiseres. Det tredje trinnet er et kreativt arbeid der flere medarbeidere samles for sammen å komme med ulike ideer til løsning av det spesifikke problemet. I det fjerde trinnet vurderes og prioriteres forslagene, noe som resulterer i en liste med aktiviteter og ansvarsfordeling. Det femte trinnet dreier seg om å gjennomføre de prioriterte forslagene, og i det sjette trinnet følger man opp om de oppsatte målene er nådd. Resultatene spres også til andre berørte deler av organisasjonen. Forbedringsforslagene i trinn tre samles i en idédatabase, der man også kan fi nne den antatte besparelsen. Idédatabasen er åpen for alle innen virksomheten, slik at de kan fi nne inspirasjon gjennom gode ideer. En avdeling for produktivitet Den sentrale produktivitetsavdelingen utvikler og anvender systematikken gjennom sine ni endringsledere – navigatører – som har som oppgave å lede produktivitetsprogrammene eller sørge for å sikre systematikken. Avdelingen lærer også opp medarbeidere i organisasjonen, slik at disse kan drive forbedringsarbeidet i henhold til Södras metodikk. Spesielle produktivitetsambassadører – motorer – jobber også som endringsledere lokalt, men tett opp mot den sentrale produktivitetsavdelingen. Forbedringsforslagene fra forretningsområdene har først og fremst dreid seg om deres egen virksomhet. I senere tid er det imidlertid startet opp forbedringsarbeid på tvers av forretningsområdene. Arbeidet ledes ofte av navigatørene på produktivitetsavdelingen, som har en uavhengig rolle. Produktiviteten 2010 Målet er at konsernets produktivitet skal øke med 2 prosent årlig. Forbedringen måles når inntekter og kostnader er renset for prisendringer, noe som innebærer at målingen ikke påvirkes av endrede priser på virke, trevarer eller papirmasse, men kun speiler faktorene som organisasjonen kan påvirke. I løpet av året økte Södras produktivitet med 3,4 prosent. Til sammen ble det gjennomført 3867 ideer. Den årlige resultatforbedringen fra oppfulgte ideer var på drøyt 134 MSEK. Antall gjennomførte ideer Antall 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 I 2010 ble det gjennomført 3867 forbedringsideer i Södras virksomheter, ca. 74 ideer per uke. Det systematiske produktivitetsarbeidet Valg av forbedringsområde 44 SÖDRA 2010 Analyse Problemløsning Vurdering og prioritering Gjennomføring Oppfølging og spredning Bærekraftig utvikling – Produktivitet Samarbeid kan gi millioner i besparelser Våren 2010 samarbeidet Södra Timber og Södra Skog for å forbedre produktiviteten gjennom bedre lengdetilpasning av tømmerstokker og sagde trevarer. Målet var å redusere overmål og beskjæringskant. Resultatet kan bety millioner i besparelser. Beskjæringskant er sagbrukets margin for å kappe bort små biter av bordet så man får rene og rette endeflater med så lite tørrsprekker som mulig. Overmål er den nødvendige marginen for at avvirkningsmaskinen skal kunne levere stokker med riktig lengde til sagbruket. Både beskjæringskant og overmål kappes bort i sagbruket før produktet leveres til kunden. Gjennom å redusere marginene for beskjæringskant og overmål, håndteres det mindre unødige volumer gjennom sagbruket, noe som øker utbyttet og reduserer kostnaden på råvarene. Slitasjen på utstyret reduseres, og kapasiteten økes for hovedproduktene bord og planker. Södra Skog kan få ut noe mer tømmer ved avvirkningen, og verdien på virket øker for skogeieren. Södra Skog, Södra Timber og entreprenører medvirket i prosjektet ”Mindre beskjæringskant og overmål” i Mönsterås. Produktivitetsprogrammet fulgte tre hovedspor. I det første ble det undersøkt hvordan spredningen i overmål kunne reduseres, og hvordan oppfølgingen av overmål per område og avvirkningsmaskin for den respektive mottaksplassen kunne forbedres. I det andre sporet ble målestasjonens nøyaktighet analysert med tanke på tømmerlengde. I det tredje sporet ble det foretatt en utredning for å identifisere minst mulig beskjæringskant som kan kjøres ved sagen i Mönsterås. Målet var å sikre størrelsen på beskjæringskant og overmål for best mulig lønnsomhet og utbytte, samt å utvikle en metode for endring ved de øvrige sagbrukene. I Mönsterås kom man etter testkjøringer frem til at det umiddelbart går an å redusere fra ti til åtte centimeters beskjæringskant. Sammen har også Södra Skog og Södra Timber redusert antallet tømmerlengder, samtidig som det går an å levere alle trevarer slik kundene ønsker det. Dette gjør det lettere for Södra Skog og entreprenørene å levere riktig lengde. Resultatet så langt viser at det med uforandret produksjon på sagen trengs tusen kubikkmeter mindre sagtømmer. Dette er råvare som altså ikke trenger å transporteres, barkes, sages og håndteres. Dette tilsvarer millionbeløp på sagen bare når det gjelder råmaterialer og håndteringskostnader. Ønsket lengde på bordet/planken Beskjæringskant Overmål Beskjæringskant Beskjæringskant er sagbrukets kappemargin for å få rene endeflater. Overmål er den marginen som trengs i avvirkningsmaskinen for at den skal kunne levere riktig lengde. SÖDRA 2010 45 Strategier for laveste totalkostnad i innkjøpene Södra har en felles innkjøpsorganisasjon som har ansvar for konsernets innkjøp. Innkjøpsarbeidet er langsiktig og fokuserer på å oppnå lavest mulig totalkostnad for Södra over tid. I løpet av året ble det gjort store innkjøp av blant annet transport, vindkraftverk og innsatsråvarer. Målet er kostnadseffektiv forsyning som både forbedrer produktiviteten og oppfyller kravene til kvalitet, sikkerhet og miljøvern. Södras innkjøpsproduktivitetsprogram Marco Polo ble avsluttet i starten av året – et år før planlagt tid – da målene allerede var nådd. Programmet resulterte i en reduksjon i de totale forsyningskostnadene på drøyt 11 prosent. Målet med programmet var å etablere en strategisk arbeidsmåte samtidig som det ble gjort besparelser og effektiviseringer. Arbeidsmåten fungerer nå som et grunnlag for det fortsatte arbeidet i innkjøpsorganisasjonen. I løpet av programmet har over 200 medarbeidere fått opplæring, og en standardisert innkjøpsprosess er nå på plass. Produktivitetsarbeidet innen innkjøp fortsetter nå i henhold til Södras metode. Ny organisasjon Samtidig med at produktivitetsprogrammet ble gjennomført, ble den nye felles innkjøpsorganisasjonen bygget opp. 46 SÖDRA 2010 Innkjøpsorganisasjonens mål er å fi nne de mest kostnadseffektive forsyningsmulighetene som sikrer produktivitetsforbedringer og oppfyller kravene til kvalitet, sikkerhet og miljø. Arbeidet er langsiktig og fokuserer på lavest mulig totalkostnad for Södra over tid. Södras innkjøp omfatter 190 ulike varegrupper og cirka 200 investeringskjøp per år. I løpet av året er innkjøpsorganisasjonen tilpasset, blant annet gjennom oppdeling av virksom heten i en strategisk og en operativ del. Store innkjøp Det ble blant annet gjennomført fire felles innkjøp i løpet av året: klær og beskyttelse, forsikringer, konsulenter og inspeksjoner samt olje og diesel. Det ble også gjort flere innkjøp av transport på tvers av forretningsområdegrensen. Dette innebar blant annet at en ny logistikkstruktur ble bygd opp i Norge for transport av treråvarer og fl is til Tofte og Folla. Dessuten ble det gjort innkjøp av transport av fl is, biobrensel og rundvirke i region øst. På starten av året ble det første investeringskjøpet av vindkraftverk avsluttet. Kjøpet ble innledet med en kartlegging av markedet og tilgjengelige leverandører. Det ble lagt stort arbeid i beregning av totalkostnadene over investeringens Bærekraftig utvikling – Södra Procurement levetid, inklusiv evaluering av den beste tekniske løsningen. Dette ble gjort i tett samarbeid med Södras vindkraftselskap. Løsningen som ble vedtatt omfatter både investeringen og løpende service og vedlikehold, noe som gir en overskuelig totalkostnad for hele vindkraftparkens levetid. Det er viktig med god planlegging for at vi skal oppnå lavest mulig forsyningskostnad over tid. Arbeidet innebærer å konkurranseutsette, men også vurdere erstatninger, nye markeder eller egen produksjon. En stor del av dette arbeidet innebar i 2010 å vurdere alternative kjemikalier i samarbeid med FoU. Et viktig aspekt er å sikre at nye produkter eller erstatninger fungerer i produksjonen, og derfor er det foretatt mange ulike testkjøringer på fabrikkene. En ny fase Innkjøpsorganisasjonen fortsetter arbeidet med koordinering og felles innkjøp, samt utviklingen av det strategiske innkjøpsarbeidet. Innkjøpsarbeidet går nå inn i en ny fase og utvikles innenfor rammene av Category Management. Dette har som mål å bruke en systematisk tilnærmingsmåte for å vurdere ulike forsyningsstrategier for en varegruppe og realisere den som minimerer totalkostnadene. Arbeidsmåten Category Management har også som mål å skape et økt tverrfunksjonelt samarbeid der operative innkjøpere, strategiske innkjøpere og teknisk bestillerkompetanse utgjør en tverrgruppe. Tverrgruppen utvikler en virksomhetsplan for 24 måneder som omfatter innkjøp og produktivitetsprosjekter. I videre arbeid kommer også innkjøp av de produktene og tjenestene som ikke ble omfattet av Marco Polo-programmet, til å bli samordnet og utviklet. Innen innkjøpsområdene innsatsråvare, transport og administrasjon og MRO (vedlikehold, reparasjon og oversikt) skal 35 større felles innkjøp gjennomføres i 2011. De årlige innkjøpskostnadene ved disse innkjøpene utgjør 2,6 milliarder SEK, noe som tilsvarer 55 prosent av områdenes årlige innkjøpskostnad. Eksempler på større innkjøp i 2011 er blekekjemikalier, natronlut, rundvirkestransport i region sør og region vest, innenlands og utenlands transport av ferdige varer med båt, bil og jernbane, ventiler med tilhørende tjenester, maskinbeskyttelse samt bygg- og sveisetjenester og mekaniske tjenester. Tett samarbeid mellom innkjøpere, bestillere og leverandører er en forutsetning for å oppnå lavest mulig forsyningskostnad over tid. Det vet Tord Andersson, Eva Hultén, Madelene Johansson og Marcus Hellberg. SÖDRA 2010 47 Skogsertifisering som møter markedets krav Miljøhensyn og energiforbedringer har en fremtredende plass i virksomheten. Miljøarbeidet strekker seg fra medlem til kunde, fra frø til ferdig produkt. I løpet av året dobbeltsertifiserte tusenvis av medlemmer skogbruket sitt, og massefabrikken i Värö gjorde seg uavhengig av olje ved normal drift. Skogen har stor betydning for det biologiske mangfoldet og klimaet. Trær binder karbondioksid og reduserer dermed CO2 når skogen vokser mer enn det som avvirkes. Det er et langsiktig engasjement for bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er en kontinuerlig prosess og innebærer for Södra å ta hensyn og strebe etter en god utvikling av økonomien, miljøet og de sosiale spørsmålene som berører virksomheten. Södra og medlemmene samarbeider naturlig innen mange områder. Godt skogvern og naturhensyn er viktige deler av dette samarbeidet. Medlemmene bestemmer selv hvordan de skal håndtere skogene med både produksjon av virke og naturverdier for øyet. Mange tar selv hånd om skogen, mens andre får hjelp av Södra. Södra medvirker på flere måter til at medlemmene kan drive et bærekraftig skogbruk, både i det praktiske skogarbeidet, med rådgivning og ved sertifisering av skogbruket. Ved å leve opp til sertifiseringskravene oppnår man en god styrke på markedet. En ryggrad i miljøarbeidet Sertifiseringen utgjør en ryggrad i miljøarbeidet og arbeidet med bærekraft. FSC og PEFC er de ledende internasjonale sertifiseringssystemene. I løpet av året medvirket Södra til at FSCs sertifisering ble mer tilpasset skogbruk i mindre skala, da det er slikt skogbruk flesteparten av medlemmene driver. Mange har knyttet seg til begge systemene og dermed dobbeltsertifisert skogseiendommene sine. Ved utgangen av året var det FSC-sertifiseringer for 1,2 millioner hektar og PEFC-sertifiseringer for 1,7 millioner hektar. Rundt 73 prosent av medlemsarealene var omfattet av en form for sertifisering, og 53 prosent hadde dobbeltsertifisering. Målet var at en million hektar av de over to millioner hektarene med skog som tilhører medlemmene, skulle være dobbeltsertifisert ved utgangen av året. De raske fremskrittene avhenger blant annet av at spesielle grupper med tillitsvalgte medlemmer og skoginspektører jobbet med sertifiseringen. Viktige redskaper i miljøarbeidet Den grønne skogbruksplanen er skogeierens viktigste planleggingsverktøy. Planen tydeliggjør hvilke områder som skal drives til produksjon av virke eller avsettes for naturvern. Skog med stor naturverdi kan beskyttes gjennom frivillig avsetning eller gjennom beslutninger tatt av myndighetene. I de grønne skogbruksplanene er i gjennomsnitt 10 prosent av medlemmenes eiendomsarealer avsatt for naturvern. Totalt medlemsareal med grønn plan gjennom Södra utgjorde 1,4 millioner hektar ved utgangen av året. Planen er obligatorisk ved sertifisering av skogbruket. 48 SÖDRA 2010 Avvirkningen utføres av sertifiserte entreprenører med grønt førerkort. Det innebærer at de er utdannede for å kunne ta hensyn til natur- og kulturverdien. Avvirkningsarbeidet revideres og vurderes i miljøregnskapet. 168 av årets avvirkninger ble besøkt, og 72 prosent godkjent, sammenlignet med 75 prosent i 2009. Södra Odlarna fortsatte i løpet av året utviklingen av et mekanisk plantevern mot snutebiller. Målet er å komme vekk fra bruken av kjemikalier ved foryngelse av skogen på sikt. Skogen er bra for klimaet Södra spiller en viktig rolle når kravene til et bærekraftig samfunn øker. Skogen har stor betydning både for det biologiske mangfoldet og klimaet. Trær binder effektivt CO2, og når skogen vokser mer enn det som avvirkes, bindes det enda mer. Skogen reduserer derfor CO2-innholdet rundt oss. Skogprodukter kan i stort omfang erstatte fossilt brensel. Det beste på lang sikt er å drive skogen på en god måte, sørge for at den har høy tilvekst og å avvirke og bruke produktene fra skogen. Södra måler og dokumenterer ulike former for miljøpåvirkning. Klimaavtrykket viser hvor mye CO2 og andre drivhusgasser som tas opp og slippes ut i virksomheten. Södra produserer mye virke som først og fremst brukes til byggevirksomhet. Karbon i virket blir i produktene til de forbrukes. Deretter kan treet gjenvinnes, brytes ned biologisk eller brennes og erstatte fossilt brensel. Politikk og åpent regnskap Miljøarbeidet tar utgangspunkt i miljøpolitikken, naturvernpolitikken og målene og retningslinjene som styrer konsernet og enhetene. Arbeidet drives innenfor rammene av virksomhetssystemene, blant annet gjennom miljø- og energistyringssystemene. De ansatte får opplæring i å håndtere oppgavene på en ansvarlig måte. Miljøarbeidet granskes av miljørevisorer, og resultatene gir grunnlag for fortløpende forbedringer. Konsernets virksomheter er sertifisert i henhold til miljøstyringssystemet ISO 14001. Sertifiseringen utgjør en kvalitetssikring av kompetanse og troverdighet. Det fi nnes en rekke sertifi kater for virksomheten, og sammen med utførlig miljøinformasjon vises de på www.sodra.com/miljo. Miljøpolitikken fremhever at miljøarbeidet skal preges av kretsløpprinsippet. Miljøpåvirkningen skal ses i sin helhet og omfatte alle ledd: vern av naturressurser, innkjøp, produksjon, transport og avfallshåndtering. Miljøarbeidet er en kontinuerlig forbedringsprosess. Naturvernpolitikken er en presisering av miljøpolitikkens ambisjon om å forene skogproduksjon med stort hensyn til biologisk mangfold. Södra skal arbeide for at det tas hensyn til miljøet og naturen på alle eiendommer virksomheten har forbindelser til. Gode arbeidsforhold hører til de sosiale spørsmålene Södra verner om, på samme måte som gode kontakter med lokalbefolkningen ved avvirkning og industrivirksomhet. Bærekraftig utvikling – Miljø Titel Ressursforbruk 2010 Kjemikalier, tonn 327 479 291 000 Vann, 1000 m3 112 756 113 000 Innkjøpt elektrisitet, GWh Miljøkostnader 339 336 Fossilt brensel, GWh 1036 924 hvorav fyringsolje, m3 65 573 58 800 Innkjøpt biobrensel, GWh MSEK 2010 2009 Tilsyn, godkjenninger 10 10 Miljøavgifter, skatter 32 34 Drift av deponier, ekstern rensing 38 40 Personale, utvikling 64 39 Premier sertifisert virke 124 36 Sum kostnader 268 159 Kostnadene har økt i løpet av året på grunn av økt sertifisering samt dobbeltsertifisering. Samtidig har mer personale og det at flere arbeidsoppgaver er definert som miljørelaterte, også påvirket kostnadene. 2009 Annet, tonn 410 458 6201 7530 Konsernets energistrategi er å redusere fyring med fossilt brensel og øke foredlingen av biobrensel til grønn strøm og fjernvarme. Bruken av fyringsolje har økt, først og fremst fordi den erstatter talloljen som nå i stedet går til produksjon av biodiesel. Fjernvarmeleveranser GWh 500 400 300 200 Strømproduksjon og strømforbruk GWh 1750 100 0 1500 03 1250 04 05 06 07 08 09 10 Leveransene av fjernvarme har økt jevnt de siste årene. Grunnen til den kraftige økningen er først og fremst kulden i starten og slutten på året. 1000 750 500 250 Oljeforbruk 0 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Strømforbruk Strømproduksjon m3/år 85 000 68 000 Södra er selvforsynt med strøm. Strømforbruket har økt fra cirka 750 GWh i 1995 til 1696 GWh i 2010. 51 000 34 000 17 000 0 2006 Forbruk av brensel til produksjon av varmeenergi og strøm Frigjorte vedstoffer fra masseproduksjonen 76,6% 2007 2008 2009 2010 Behovet for ekstern olje har økt som en følge av at talloljen på massefabrikkene ikke anvendes ved anleggene, men i stedet brukes til produksjon av biodiesel. Biobrensel – eget 18,6% Fossilt brensel 4,4% Biobrensel – innkjøpt 0,4% Bruk av strøm til produksjon 100 80 Egenprodusert strøm 103% Kjøpt strøm –3% 60 Til produksjonen av varme og strøm brukte Södra brensel tilsvarende 14 500 GWh i 2010. Av dette brenselet var 4,4 % fossilt (fyringsolje). Ellers ble det brukt biobrensel, hvorav den største delen er de vedstoffene (lignin) som løses ut i produksjonsprosessen. Øvrig brensel er fremfor alt bark. 40 20 0 –20 Södra brukte 1696 Gwh strøm på anleggene i 2010. I turbinene på massefabrikkene ble det generert 1747 GWh. Strømmen produseres hovedsakelig av biobrensel. SÖDRA 2010 49 Bærekraftig utvikling – Miljø Dette omfatter også hensyn til allemannsretten og mulighetene for rekreasjon i skogen. Södra kommer til å publisere et regnskap for bærekraft, CSR, for 2010. Utslipp fra transport Fra transporten slippes det årlig ut ca. 248 000 tonn karbondioksid. Lastebiler transporterer virke fra ulike svenske råvareleverandører til Södras industrier, og det brukes tog der det er mulig. Utleveringer skjer først og fremst med båt og tog, mens lastebiler brukes i mindre omfang. Det er en utfordring for Södra å redusere utslippene, da virksomheten bruker cirka 180 tømmerbiler og 50 fl isbiler. En fordel er at det meste av råvarene er å fi nne ca. ti mil fra massefabrikkene og sagbrukene. Det drives et fortløpende arbeid for å redusere bilenes kjørestrekninger og kjøring uten last. Dette skjer blant annet gjennom bytte av virke med andre selskaper og god logistikkplanlegging. Bruken av moderne kjøretøyer gir lavere utslipp, og riktig kjøreteknikk, ”heavy eco driving”, reduserer utslippene enda mer. De langtidschartrede fartøyene som transporterer masse, bruker olje med lavt svovelinnhold og har katalysatorer som reduserer utslipp av nitrogenoksid kraftig. Også på andre båter stilles det krav til olje med lavt svovelinnhold. Godkjenning for virksomheten Södras ambisjon er å belaste miljøet mindre enn det samfunnet krever. Utslippene kommer først og fremst fra masseproduksjon og transport. Også skogbruket påvirker miljøet betraktelig. Den øvrige påvirkningen er forholdsvis liten, men kan likevel oppleves som forstyrrende. Investeringer i ny teknologi og andre tiltak har medført at miljøbelastningen gradvis reduseres. Industriene drives med godkjenning fra svensk og norsk miljølovgivning. Södra driver 73 godkjennings- eller meldepliktige industrivirksomheter i Sverige og to i Norge. Utslipp og ressursforbruk blir hvert år gjennomgått og deklarert. Energi blir et stadig viktigere produkt Södra produserer energi og leverer energi i ulike former, som strøm, fjernvarme og biobrensel. Råvaren er den største delen av skogens biomasse. Effektivitet, økonomi, miljøhensyn og husholdning er grunnleggende for energisatsingene. Av overskuddsenergi fra sulfatmasseproduksjonen genereres det strøm; årlig 1747 GWh (1572). En stor del av strømmen brukes i egen virksomhet, men overskuddet selges til blant annet medlemmer og ansatte. I slutten av 2010 kom det strøm fra virksomhetens første vindkraftverk som ble oppført ved massefabrikken i Mönsterås. 50 SÖDRA 2010 Overskuddsenergi leveres også som hetvann til fjernvarmenettet i flere kommuner. I løpet av året leverte Södra sammenlagt 447 GWh (382) til fjernvarme. Det fi nnes et potensial for å øke leveringene. Södra leverer også store volumer av fl is, pellets og torv til blant annet varmeverk og pelletsfabrikker. Dette biobrenselet utgjøres av fl isede topper, grener og stubber etter skogavvirkning, samt spon, bark og andre restprodukter fra treindustrier. I løpet av året ble det levert 4,3 TWh (3,7) biobrensel, inkludert torv fra medlemseide myrer. Fossilfritt og biodiesel Södra Cell Värö ble i løpet av året verdens første fossilfrie massefabrikk, og det brukes ingen fyringsolje ved normal drift. Et målrettet arbeid og store investeringer har ført til at fabrikken har gått fra å kjøpe strøm og olje til å selge grønn strøm, biobrensel og fjernvarme, noe som har ført til en kraftig redusert miljøpåvirkning. Målet er å få en fossilfri produksjon i løpet av noen år ved de øvrige svenske massefabrikkene også. PFE, programmet for strømeffektivisering innen energiintensiv industri, har gått inn i sin andre femårsperiode. I den forrige perioden nådde Södra Cell energibesparelser på 2,3 prosent. Både Södra Cell og Södra Timber deltar nå i programmet. Målene for strømeffektivisering er satt like høyt som tidligere, til tross for at de tiltakene som gir raskest resultat allerede ble gjennomført i forrige periode. Gjennomgående for Södras industrier er at de energieffektiviserer. I stedet for å kjøpe energi, bruker de intern strøm så mye som mulig, og selger overskuddet. Fabrikkenes særegenheter har medført at de har ulikt fokus på effektiviseringsarbeidet. Södra er deleier i Sunpine, som i løpet av året startet produksjon av diesel fra skogsråvare ved anlegget i Piteå. På fabrikken omdannes tallolje fra prosessen på massefabrikkene til råtalldiesel, som deretter foredles til biodiesel av høy kvalitet i raffi neriet. Målet er å produsere 100 000 kubikkmeter råtalldiesel i året, noe som tilsvarer reduserte årlige CO2-utslipp på 250 000 tonn. Miljøkostnader og -investeringer Miljøkostnadene, som vises i tabellen, utgjorde 268 MSEK (159), miljøinvesteringene 9 MSEK (83) og energiinvesteringene 178 MSEK (659). Investeringene omfatter både rene miljø- og energisatsinger samt den beregnede andelen i andre investeringer. Bærekraftig utvikling – Vindkraft Södras første vindkraftverk produserer strøm En viktig del av Södras strategi er å fortsette satsingen på fornybar energi. For tre år siden ble arbeidet med å utvikle vindkraft startet, både på virksomhetens egen eiendom og medlemmenes mark. De første vindkraftverkene stod klare i høst. Vindkraftsatsingen har fått svært positiv respons fra medlemmene, og i dag pågår det 35 prosjekter med ca. 350 vindkraftverk. Mange ser vindkraft som en god mulighet for forretningsutvikling for skogeiendommen, samtidig som man gjør en innsats for miljøet. Det har vært underskudd på strømproduksjon i det sørlige Sverige siden kjernekraftverket i Barsebäck ble stengt, samtidig som etterspørselen etter strøm øker. Södra inngikk i 2009 partnerskap med Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi, for å utvikle vindkraft og bidra til å møte etterspørselen. Statkraft jobber utelukkende med fornybar energi, fremfor alt vannkraft, men også vindkraft. Samarbeidet innebærer mange fordeler og har utviklet seg godt gjennom året. Et langsiktig arbeid Södras vindkraftvirksomhet består av tre deler. Södra eier Södra Vind AB som driver vindkraft på virksomhetens egen eiendom. Vindkraften på forpaktet medlemsmark inngår i Statkraft Södra Vindkraft AB. Det er et investeringsselskap der Statkraft eier 90,1 prosent av aksjene og Södra den resterende andelen. Samme eierandeler har også vært gjeldende siden oktober 2010 for Södra Statkraft Vindkraft Utveckling AB som driver prosjektene. Utviklingen av vindkraft er et langsiktig arbeid som omfatter prosjektering, søknad om godkjenning, bygging og drift. Håndteringen av godkjenninger er ofte en tidkrevende og bremsende faktor. Avgjørelsen ligger hos de svenske fylkesstyrene, men kommunene har vetorett som ikke kan ankes. Prosjekter ved Södras industrier Godkjenningen for Södras to første vindkraftparker ble klare i starten av 2010, og parkene ble bygget i løpet av året. Ved massefabrikken i Mönsterås ble det reist seks vindkraftverk i høst, og i nærheten på forpaktet mark på Em ble det satt opp fi re verk i vinter. Totalt innebærer disse vindkraftparkene en investering på 300–350 MSEK. Prosjektene befi nner seg i ulike stadier i godkjenningsprosessen. Det pågår vindmålinger for et tjuetalls prosjekter. Målingene utføres over et år, og vindstyrken måles på tre høyder for å avgjøre den beste plasseringen av vindkraftverkene. Etter årsskiftet ble det gitt godkjenning for ytterligere seks verk. Strømselskap håndterer salget av strøm Södras massefabrikker produserer et overskudd på strøm. For to år siden ble det startet et strømselskap som skulle selge denne strømmen sammen med strøm fra vindkraften. Hittil har tilbudet vært rettet mot Södras medlemmer og ansatte, og i dag har strømselskapet drøyt 6000 kunder. Ambisjonen er å tilby grønn, fornybar strøm til lav pris, og selskapets priser har ligget stabilt blant de laveste i landet gjennom hele året. Utviklingen av vindkraft er et langsiktig arbeid som omfatter prosjektering, søknad om godkjenning, bygging og drift. SÖDRA 2010 51 52 SÖDRA 2010 SÖDRA 2010 53 Denne økonomiske rapporten for 2010 har ikke vært underlagt revisorenes granskning. Den fullstendige årsrapporten publiseres på www.sodra.com. Styrets beretning Styret og administrerende direktør for Södra Skogsägarna økonomisk forening (organisasjonsnummer 729500-3789) avgir hermed årsrapport for regnskapsåret 2010. Konsernets og morselskapets utvikling, resultat og økonomiske situasjon fremgår av følgende rapport om konsernets totalresultat og økonomiske situasjon samt morselskapets resultatregnskap, samt rapport om totalresultat og balanseregnskap sammen med noter og kommentarer. Virksomhetens fokus Foreningen har som mål å fremme medlemmenes økonomiske interesse gjennom å handle med og foredle skogsråvarer, skape en trygg avsetning til markedspriser for medlemmenes skogsprodukter, arbeide for en høy og verdifull skogsproduksjon med natur- og kulturhensyn, støtte og utvikle privat skogbruk, verne og fremme medlemmenes næringspolitiske interesser i tillegg til å drive en virksomhet som er forenlig med det som er nevnt ovenfor. Marked Restitusjonen i verdensøkonomien fortsatte, først og fremst med drahjelp fra ulike vekstmarkeder. Utviklingen var sterkere enn forventet i første halvdel av året, men ble noe redusert i løpet av sommeren da utsiktene til vekst ble dempet av økt statsfinansiell uro, først og fremst i Europa, treg restitusjon på arbeidsmarkedet i USA og uro for at begynnende innstramninger i Kina skulle gi en hard medfart for Kinas økonomi. Nye økonomiske stimulanser i USA i form av kvantitative lettelser, der blant annet 600 milliarder USD ble tilført økonomien, bidro i andre halvdel av året til en styrket tro på fremtiden. Dette, i kombinasjon med en fortsatt sterk utvikling i vekst økonomiene og redusert uro for den kinesiske økonomien, bidro til at utsiktene for verdensøkonomien igjen lysnet på slutten av året. Det antas at globalt BNP økte med nesten 5 prosent i 2010. Verdensøkonomien var preget av global ubalanse. Forskjellene mellom land med økonomiske overskudd og underskudd økte, noe som bidro til økte handelspolitiske spenninger og valutakrangler. De globale kapitalstrømmene ble påvirket av den svært lette pengepolitikken som ble ført i USA, euro-sonen, Japan og Storbritannia. Kapital søkte seg fra lavrenteland til land med høyere avkastningsmuligheter. Drivkraften for valutaendringene var et økt trykk på valutaappresiering i land med sterke statsfinanser. Kinas forsiktige valutapolitikk, med sterk kobling til en gradvis svakere USD, resulterte i andre halvdel av året i økte valutapolitiske spenninger med krav til en styrking av den kinesiske valutaen for å stimulere den globale økonomiske veksten. En fordelaktig bransjesammensetning og tidligere svak krone førte til en sterk økonomisk utvikling i Sverige. Dette medvirket til at kronen innhentet hele nedgangen som oppsto under finanskrisen. Etter at USD ble styrket fra 7,18 SEK i starten av året til det høyeste på 8,06 SEK i andre kvartal, ble USD svakere i andre halvdel av året til det laveste på 6,54 SEK etter signaler om avtagende økonomisk vekst i USA og beslutninger om kvantitative lettelser. Ved årets slutt var kursen mot USD 6,79 SEK. Kronen ble styrket mot EUR fra 10,29 SEK ved starten av året til 9,01 SEK ved utgangen av året. Det var god etterspørsel etter papirmasse. Ved starten av året var lagrene av papirmasse i verden lave etter tidligere produksjonsbegrensninger. Masseforbruket kom godt i gang etter finanskrisen, og prisene steg. Et redusert tilbud etter jordskjelvet i Chile bidro til å styrke markedssituasjonen, da deler av landets masseindustri ble stengt over lengre tid. Andre grunner til at tilbudet ble redusert, var arbeidsmarkedskonflikten og mangel på treråvare i Finland og USA. Det ble ingen ny betydelig kapasitet i løpet av året. Ved inngangen til 2010 lå prisene i Nord-Europa for barsulfat fra nord på 800 USD per tonn. Prisene nådde en topp i juni og juli på 980 USD per tonn, for deretter marginalt å synke til 950 USD per tonn. Bjørkesulfatmasse steg fra 700 USD per tonn i starten av året til 920 USD i juni og juli. Deretter falt prisene til 850 USD per tonn. Årets åtte første måneder var svært gode for sagde trevarer, med balanse i tilbud og etterspørsel, og prisene steg gradvis, men ikke i samme høye takt som for råvaren. Økt produksjon i de fire store produksjonslandene Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike førte til et tilbudsoverskudd i markedet. Den styrkede svenske kronen i tredje kvartal førte dessuten til at valutafordelen for svenske produsenter forsvant. Turbulensen i markedet økte også på grunn av den finansielle uroen og medførte blant annet at Storbritannia, det største importlandet i Europa, fattet vedtak om en stor sparepakke. Disse hendelsene førte til synkende priser på trevare til tross for at marginene for sagbrukene var redusert til et minimum. Dette førte igjen til at de fleste produsentene gjennomførte produksjonsbegrensninger på slutten av året. På kort sikt er det en lav økning i forbruket i Europa, men på lengre sikt ser markedet positivt ut. Trivselhus økte sin markedsandel i løpet av året og ser en fortsatt positiv utvikling for 2011. Det var et godt marked for Södra Interiör både i Norge og Sverige gjennom 54 SÖDRA 2010 året, men med pressede priser på det svenske markedet. Også flere eksportmarkeder utviklet seg godt. Utviklingen i Danmark var fortsatt svak, men stabiliserte seg noe mot slutten av året. Fremfor alt utviklet salget til byggevarehandelen og husbyggerne seg positivt. Nye produkter i form av eikebord og mdf-paneler vokste betraktelig. Mot slutten av året skjøt salget av løvtre til blant annet gulvindustrien fart. Virkesmarkedet ble påvirket i første til tredje kvartal av en sterk etterspørsel etter tømmer med priser som steg til et rekordnivå. Södra satte opp prisen ved to anledninger i første halvdel av året, og tilbudet av sluttavvirkninger økte kraftig. Mange aktører har økt lagrene av skog på rot til høye nivåer. Etterspørselen etter tømmer ble i siste kvartal påvirket av utviklingen på markedet for sagde trevarer, og prisene sank. Södras generelle markedspremie på 50 kr/m3fub ble fjernet i slutten av juni, og prisen på normaltømmer ble redusert med 50 kr/m3fub i november. Det var stor etterspørsel etter massevirke hele året takket være høy produksjon i industrien og leveranser av volumer nord i Sverige samt eksport. Prisene økte gradvis gjennom året. Södra økte prisen på løvmassevirke i januar og oktober, og prisen på barmassevirke i mars. Dessuten innførte Södra en tynningspremie på barmassevirke på 30 kr/m3fub i juni som deretter ble økt til 50 kr/m3fub i oktober. Resultat Konsernets nettoomsetning økte til 19 727 MSEK (16 696), og driftsresultatet økte til 2271 MSEK (593). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivat og fastpriskontrakter på til sammen 34 MSEK (415) og fra salg av elsertifikater på 54 MSEK (929). Avskrivninger og nedskrivninger inkluderer nedskrivninger av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk på 222 MSEK. Resultateffekt fra nedskrivning av aksjene i søsterselskapet SunPine AB belaster driftsresultatet med 25 MSEK. Fjorårets tall inkluderer tilbakeføring av tidligere nedskrivninger ved sagen i Mönsterås på 81 MSEK. Resultatforbedringen gjaldt først og fremst Södra Cell, der et sterkt massemarked med gode volumer og økte priser resulterte i et sterkt forbedret resultat. Driftsresultatet for Södra Cell utgjorde 2224 MSEK (406). Som en følge av beslutningen om å avvikle produksjonen av eukalyptusmasse ved Södra Cell Tofte, ble det gjort en nedskrivning på 160 MSEK av materielle anleggsmidler relatert til fremstillingen av eukalyptusmasse. Södra Timbers driftsresultat ble forbedret til 129 MSEK (119) takket være forbedrede priser på sagde trevarer. Mot slutten av året ble lønnsomheten i sagbruksvirksomheten forverret som en følge av den styrkede kronen, overproduksjon i bransjen og høye tømmerpriser. I løpet av året ble det gjort nedskrivninger av anleggsmidler ved sagbruk på totalt 58 MSEK som følge av endrede markeds- og råvareforutsetninger. Södra Timbers resultat belastes også av en nedvurdering av varelageret på 64 MSEK og justering av avskrivningsplanen for anleggsmidler for sagen i Mönsterås på 27 MSEK. Svekkelsen på markedet for sagde trevarer førte også til en nedskrivning av verdien på undertegnede avvirkningsoppdrag hos Södra Skog på 55 MSEK. Södra Interiörs driftsresultat, 30 MSEK (0), ble påvirket negativt i første halvdel av året av fortsatt omstrukturering av virksomhetene i Danmark og innen Werner Träförädling (Djursdala). I andre halvdel av året, da flesteparten av tiltakene var gjennomført, viste virksomheten i Danmark positive resultater, og sagbruket i Djursdala noterte en sterkt forbedret ordreinngang. Södra Skog forbedret driftsresultatet til 56 MSEK (29). Årsaken til resultatforbedringen var først og fremst økte virkesvolumer og priser samt et forbedret resultat fra biobrenselforretningene. Resultatutviklingen per forretningsområde fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Finansnettoen utgjorde 61 MSEK (69). Den lavere finansnettoen var først og fremst en effekt av negative valutakursdifferanser som en følge av årets styrkede krone. Resultatet etter finansnetto ble forbedret til 2332 MSEK (662). Konsernets skattekostnad utgjorde 305 MSEK (199), noe som tilsvarer 13 prosent (30) av resultatet før skatt. Den bokførte skattesatsen for 2010 er betydelig lavere enn året før, da utsatt skatt av forsiktighetsgrunner ikke ble bokført når det gjelder underskudd ved de norske massefabrikkene som en følge av markedsrelaterte produksjonsstopp og usikkerheten om når disse ville kunne utnyttes skattemessig. I 2010 er utsatte skattefordringer aktivert med tanke på samtlige skattemessige underskudd for Södra Cell Tofte. Kontantstrømmen etter investeringer ble forbedret til 1381 MSEK (1438) først og fremst på grunn av økte investeringer. Driftskapitalbindningen på lager og fordringer økte med 537 MSEK. Dette ble delvis motvirket av at kortsiktig driftsrelatert gjeld økte med 292 MSEK. Likvide midler og kortsiktige plasseringer økte i løpet av året med 1351 MSEK til 4133 MSEK (2782). Investeringer og oppkjøp Investeringene utgjorde 1750 MSEK (1387), hvorav 786 MSEK (1024) innen Södra Cell og 593 MSEK (196) innen Södra Timber. Ved det planlagte vedlikeholdsstoppet ved Södra Cell Mönsterås ble det installert en ny blandelutsisterne for økt utbytte av tallolje, noe som igjen forbedrer energibalansen. På slutten av året ble det vedtatt en investering ved Södra Cell Mörrum for produksjon av tekstilmasse, Økonomisk rapport 2010 samt en investering ved Södra Cell Värö om energiforsyning til Södra Timbers nye sagbruk. Øvrige større beslutninger om investeringer gjelder blant annet et nytt og mer energieffektivt før- og ettersileri ved Södra Cell Värö. Södra Timber startet i andre halvdel av året investeringen i det nye sagbruket i Värö. Prosjektet innebærer at et eksisterende anlegg i Adelebsen, Tyskland, demonteres og flyttes til Sverige. Södra Interiör flyttet virksomheten i Vima A/S (Silkeborg) til Åbyhøj, og startet investeringer for å rasjonalisere håndteringen av listverk. Dessuten ble det gjennomført en investering i etikettering og bunting. Det ble gjort store rasjonaliseringsinvesteringer i Kallinge, med blant annet en skanner i gulvproduksjonslinjen. Investeringstakten i produksjonslinjer og i mer rasjonell håndtering av ferdigvarer økte ytterligere i andre halvdel av året. Södra Skog supplerte skogeiendommene med 1900 hektar skog, hovedsakelig i Latvia, og eier dermed totalt drøyt 28 100 hektar skog, hvorav 20 600 hektar i Baltikum. Seks vindkraftverk ble bygget og tatt i bruk ved massefabrikken i Mönsterås. Disse eies helt av Södra. Dessuten ble det bygget fire vindkraftverk på privat mark rett nord for fabrikken. Dette prosjektet eies sammen av Södra og norske Statkraft. Ved to nyemisjoner økte Södra sitt eierskap i SunPine AB med 38 MSEK. Eierandelen utgjør etter emisjonene 25,9 prosent, og SunPine AB er fra 1. mai 2010 et søsterselskap av Södra. Miljøoverdomstolen anser at Södra ikke har noe ansvar for forurensning før 1960, et visst ansvar mellom 1960–1969 og fullt ansvar for forurensning som har skjedd etter 1969. Det fremgår ikke av dommen hvordan justeringen av ansvaret er beregnet. Dommen innebærer at myndighetene ikke kommer til å kunne kreve etterbehandling av forurensning som har skjedd før 1960. Den innebærer også at myndighetene må ha en finansiering før de kan begynne å stille krav til virksomhetsutøvere. – Ved de nedlagte impregneringsvirksomhetene i Hultsfred og Lidhult, hvor blant andre Södra var eier, har de respektive fylkesstyrene begjært at Södra utreder miljørisikoer og behov for tiltak. For Lidhult er det fattet vedtak om at Södra skal stå for ca. 90 prosent av kostnadene for de forebyggende tiltakene. Fylkesstyret ser nå over avgjørelsen med bakgrunn i ny praksis på området. For Hultsfred har en risikovurdering med tiltaksforslag blitt levert inn til fylkesmannen, som forbereder en ansvarsutredning. For de fremtidige anleggene som vurderes å kunne bli aktuelle, er det avsatt passende beløp fra tidligere år i rapport om konsernets økonomiske situasjon. Beløpene er ikke av betydning for konsernets økonomiske situasjon. – Miljøprøvingsdelegasjonen i Halland len bevilget 22. september godkjenning iht. naturvernloven for Södra Timber å øke sagbruksvirksomheten og treimpregneringen i Värö. Virksomheten har anket visse deler av godkjenningen. Salg 1. oktober kjøpte det norske energiselskapet Statkraft ytterligere 50,1 prosent av aksjene i Södra Statkraft Vindkraft Utveckling AB, det prosjektselskapet som driver vindkraftprosjekter i Sør-Sverige til både Södra og Statkraft. Etter salget utgjør Södras eierandel i selskapet 9,9 prosent. Finansiell risikohåndtering Södra er gjennom sin virksomhet eksponert for finansiell risiko i forhold til svingninger i resultat og kontantstrøm som følge av endringer i valutakurser, råvarepriser, rentenivåer og refinansierings- og kredittrisikoer. Det foreligger korrelasjoner mellom visse risikovariabler. I henhold til konsernets sikringsstrategi skal fokus ligge på å sikre nettoeksponeringer. Södras finanspolitikk, som fastsettes av styret, regulerer håndteringen av de finansielle risikoene gjennom å angi mål, risikomandat og begrensninger for finansvirksomheten. Beslutninger om sikringstiltak innenfor rammene av finanspolitikken tas når situasjonen for slike tiltak vurderes å være økonomisk fordelaktig. Det skal også tas hensyn til aktuell tilgang til kommersielt akseptable sikringsvilkår. Beslutninger om sikringstiltak og transaksjoner håndteres sentralt innen konsernstab økonomi og finans. Det overordnede målet er å ivareta kostnadseffektiv finansiering og håndtering av likvide midler og ved behov håndtere finansiell markedsrisiko effektivt der dette anses som nødvendig og/eller fordelaktig. De finansielle risikoene vurderes kontinuerlig, og det følges opp at de stemmer overens med finanspolitikken. De finansielle risikoene, som i hovedsak er relatert til de internasjonalt virksomme datterselskapene, beskrives mer inngående i note 22 Finansiell risikohåndtering når det gjelder sikrede risikoer, mål, sikringspolitikk samt aktuell eksponering og sikringsgrad. Når det gjelder Södras masseproduksjon, kan maksimalt 20 prosent av planlagt produksjon sikres via masseprisderivater. Sikret risiko gjelder kontantstrømrisiko, dvs. risiko for at den masseprisen Södra kommer til å motta avviker negativt fra masseprisen som forventes av konsernet på lang sikt. I tillegg sikres den virkelige verdirisikoen som oppstår da Södra gjennom merverditjenesten PulpServices Hedging tilbyr massekjøpere levering av masse til fast pris. Ved å bytte fastprisavtalen til flytende priser sikrer man at prisene som er avtalt med kundene ikke avviker negativt fra de rådende markedsprisene på leveringstidspunktet. Før 2011 og følgende år foreligger det ingen masseprissikringer med tanke på kontantstrømrisiko. Før 2010 var 14 prosent av årets forventede masseproduksjon sikret med tanke på kontantstrømrisiko. For 2011 har virkelige verdisikringer med tanke på fastprisavtaler blitt tegnet, og dette svarer til 5 prosent av forventet masseproduksjon. Før 2010 var tilsvarende tall 3 prosent. For 2012 og de etterfølgende årene finnes det ingen virkelige verdisikringer. Södra har også mulighet for finansielt å sikre olje, strøm og utslippsrettigheter for å minimere negativ resultatpåvirkning (kontantstrømrisiko) på grunn av variasjon i pris på disse over tid. Oljeeksponering kan sikres for en periode på 18 måneder frem med varierende andel for respektive 6-månedersperiode. Södras totale energieksponering medfører at konsernets resultater er positivt korrelert med energiprisene. Ettersom bare nettoeksponeringer skal sikres, er det ikke sikret noen olje for 2011 og etterfølgende år. Situasjonen var den samme ved forrige årsskifte. Når det gjelder finansiell strømhandel, kan prognostisert nettoposisjon sikres med 100 prosent for de neste to årene, samt opptil henholdsvis 80, 50 og 20 prosent i de etterfølgende tre årene. For 2011 er 29 prosent sikret, mens det fra 2012 og frem ikke foreligger noen sikringer. Ved forrige årsskifte var 35 prosent sikret for 2010, og det var ingen ytterligere sikringer utover det. Södras overskudd av utslippsrettigheter selges iht. retningslinjer i vedtatt policy. For den kommende 12-månedersperioden kan opptil 100 prosent av nettooverskuddet selges, mens grensene for de etterfølgende to årene utgjør henholdsvis 50 og 30 prosent. For 2011 er ingen utslippsrettigheter solgt. Konsernets transaksjonseksponering sikres i samsvar med finanspolitikken. 0–70 prosent av prognostisert valutastrøm i den kommende 12-månedersperioden sikres, og 0–50 prosent av valutastrømmen i neste 24-månedersperiode. I de etterfølgende to 12-månedersperiodene utgjør de tillatte sikringsintervallene henholdsvis 0–30 prosent og 0–20 prosent. Ved regnskapsårets slutt var 20 prosent sikret med tanke på året etter. For tiden etter 2011 forelå det ingen sikringer. Ved forrige årsskifte var 42 prosent sikret for 2010 og 15 prosent for 2011. Ifølge politikken kan valutaterminkontrakter, valuta-swaps og valutaopsjoner benyttes som sikringsinstrumenter. Omregningseksponering vedrørende nettoverdien i utenlandske datterselskaper valutasikres bare dersom det foreligger spesielle grunner til dette. Produktivitet Det strukturerte produktivitetsarbeidet fortsatte i høyere tempo enn året før. I løpet av året økte antall innleverte forslag til 6973 (6441) og 3867 (3472) ble gjennomført. Det beste resultatet hittil i resultatforbedringen ble nådd som en følge av innleverte ideer: 134 MSEK (96). Målet er at konsernets produktivitet skal øke med 2 prosent i gjennomsnitt per år i løpet av en fem års periode. I 2010 ble det oppnådd 3,4 prosent (1,7). Södras produktivitetsarbeid gir de ansatte mulighet for å være delaktige og påvirke arbeidet. Systematikken garanterer at forslagene fra medarbeiderne tas hånd om og gjennomføres seriøst og faktabasert. I løpet av året ble det satt et nytt mål om å forkorte tiden til en idé er gjennomført, for å oppmuntre til idégenereringen. En tydeligere retningslinje ble utarbeidet for det systematiske produktivitetsarbeidet med større fokus på å velge ut, prioritere og gjennomføre produktivitetsprogrammer som gir størst mulig effekt. Konsernets ni navigatører har i løpet av året tatt rollen som endringsledere i flertallet av disse programmene. Det langsiktige arbeidet omfatter også produktivitetsøkning gjennom investeringer og vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Forskning og utvikling (FoU) Konsernets kostnader for FoU utgjorde 90 MSEK (80). I dette inngår kostnader til egen virksomhet og støtte til eksterne forskningsprosjekter. På skogsiden og innen trevareområdet skjer forskningen hovedsakelig gjennom samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Hovedmålene er å jobbe for en høy og bærekraftig skogproduksjon, produktutvikling av sagde trevarer og økte kunnskaper om bygging i tre. Södra Cells FoU-innsats fokuserer både på produkt- og prosessutvikling. Prosjekter drives internt og i samarbeid med kunder, leverandører, universiteter og forskningsinstitutter. Forskningsbasen er i forskningssenteret i Värö. Södra støtter også forskning gjennom Södra Skogsägarnas stiftelse for forskning, utvikling og utdanning. Stiftelsens formål er å fremme forskning på høyskolenivå som er av betydning for den skogrelaterte eller skogindustrielle virksomheten i Sør-Sverige. Miljø Cirka 97 prosent av Södras nettoomsetning er avhengig av godkjenninger eller er meldepliktige. Ved årets slutt drev konsernet 73 (71) virksomheter i Sverige som er avhengige av godkjenninger eller er meldepliktige iht. naturvernloven, og 2 (2) i Norge som krever godkjenning iht. norsk lov. Massefabrikker, sagbruk, havnen ved Mönsterås-kombinatet, vindkraftverk og torvmyrer er virksomheter som krever godkjenning. Blant meldepliktige virksomheter inngår anlegg for videreforedling av sagde trevarer, trevirketerminaler og terminaler for biobrensel. Virksomheten påvirker hovedsakelig miljøet gjennom utslipp i vann og luft i forbindelse med masseproduksjonen. Etter stormen Gudrun 2005 etablerte Södra rundt tretti tømmerterminaler med vanning. Disse er i mellomtiden avviklet, og ved utgangen av 2009 var det bare en terminal igjen ved Lenhovda, og den ble avviklet i 2010. Massefabrikkene har godkjenninger med endelige eller provisoriske vilkår som hovedsakelig gjelder utslipp i luft eller vann. De provisoriske vilkårene gjelder i en tidsbestemt prøvetid. Etter prøvetiden redegjøres det for fabrikkens status og sluttvilkårene fastsettes. Følgende saker har hatt størst betydning i løpet av året: – Det ble gitt prøvetidsregnskap for Mörrum og Mönsterås. – Miljøoverdomstolen avsa 23. juni dom om miljøsanering ved det nedlagte sagbruket i Hjortsberga og ga Södra ansvar for 40 prosent av kostnadene. Årsaken til justeringen er at forurensningen til en viss grad har skjedd før 1969. SÖDRA 2010 55 Økonomisk rapport 2010 Med likviditets- og lånerisiko menes risikoen for at nødvendig likviditet ikke er tilgjengelig ved ønsket tidspunkt, eller at refinansieringen blir dyr eller vanskelig. Det er bestemt i finanspolitikken at konsernets likvide midler sammen med lånetilsagn skal tilsvare minst 8 prosent av beregnet årsomsetning. Videre skal gjennomsnittlig kredittløpetid på konsernets lånegjeld komme an på konsernets soliditet. Ved en soliditet som underskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst to år, og ved en soliditet som overskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst ett år. Kredittrisikoen begrenses ved at finanspolitikken fastsetter at hoveddelen av Södras likvide midler skal investeres i finansielle instrumenter med god likviditet og en kredittverdighet på minst A-/K1 etter kredittvurderingsinstituttet Standard & Poors kriterier. For konsernets rentebærende plasseringer angir finanspolitikken hvordan renterisikoen, som utgjøres av de negative endringene i markedsverdien som kan oppstå ved rentebevegelser i avkastningskurven skal begrenses igjennom at plasseringene fordeles på ulike fastrentetider. I note 22 Finansiell risikohåndtering beskrives sammensetningen av plasseringsporteføljene, mål og avkastningskrav i henhold til finanspolitikken. For den finansielle gjelden er målsetningen å holde rentebindingen innen intervallet 3–15 måneder ettersom det er Södras oppfatning at en relativt kort rentebinding på sikt fører til lavere finansieringskostnader for konsernet. Södra er eksponert for aksjeprisrisiko gjennom sine aksjer, aksjeindekssertifikater, aksjeindeksobligasjoner og aksjefond. Eksponeringen for aksjeprisrisiko utgjorde ved årsskiftet 716 MSEK (449). Personalarbeid I løpet av året ble det utarbeidet en ny felles personalstrategi (HR, Human Resources) for konsernet for perioden 2011–2014. Strategien bygger på en grenseoverskridende synsmåte for å effektivisere personalarbeidet og finne flere løsninger som er felles for konsernet. Den nye strategien peker på betydningen av et motivasjonsbasert lederskap som skal preges av tydelig og åpen kommunikasjon, nytenking og vilje til endringer. Medarbeiderne bidrar fremfor alt med kompetanse. Virksomhetskulturen skal stimulere til endring og innovasjon. En ny felles pensjonspolitikk for hele konsernet gir attraktive pensjons- og forsikringsordninger for alle medarbeiderne. HR-strategien omsettes i konkrete mål for de ulike delene av konsernet, og følges opp av konsernledelse og styrer. Kompetansetilførsel er et prioritert område før de nærmeste årenes stadig økende pensjonsavganger og en økt bevegelse på arbeidsmarkedet. Det årlige rekrutteringsbehovet er på ca. 250 personer. I 2011 lanseres det en ny rekrutteringsprosess som skal underlette en rask og profesjonell rekruttering av kompetente medarbeidere. Åtte unge akademikere gjennomgår for tiden Södras femte trainee-program, som legger et grunnlag for kompetansetilførsel av fremtidige ledere. Introduksjonsprogrammet for nyansatte som er felles for konsernet, ble gjennomført ved elleve tilfeller i løpet av året. Totalt er 34 introduksjonsdager blitt gjennomført siden starten i 2006 for mer enn 1100 medarbeidere. Med introduksjonen skal de nye medarbeiderne bli kjent med de ulike forretningsområdene i konsernet og forstå sin egen betydning for helheten. Fra 2011 går introduksjonen over to dager, der den andre dagen er viet til produktivitetsarbeidet innen virksomheten. Arbeidet med å redusere arbeidsskadene er et prioritert område. Til tross for målrettede handlingsprogrammer og fokus på å redusere arbeidsulykker og nestenulykker, øker antallet arbeidsulykker i konsernet. Det er innledet ytterligere satsinger for blant annet å påvirke holdninger på arbeidsplassen. For å forbedre Södra som arbeidsgiver gjennomføres det regelmessig medarbeiderundersøkelser, der alle medarbeidere kan gi sitt syn på arbeidsforholdene. Resultatene rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeidsskiftnivå, hvor også nødvendige forbedringstiltak iverksettes. Våren 2011 skal det gjennomføres en undersøkelse. Risiko og usikkerhetsfaktorer Den fortsatte internasjonale konjunkturutviklingen har stor betydning for den globale markedsbalansen for salgsmasse og dermed for volum- og prisutvikling for papirmasse. Konjunkturutviklingen påvirker også byggekonjunkturen nasjonalt og internasjonalt, noe som har stor betydning for konsernets salg av hus, sagde trevarer og interiørprodukter. De store statlige stimuleringspakkene som i stor grad har ligget til grunn for restitusjonen i den internasjonale konjunkturen, har i flere store industriland økt de offentlige budsjettunderskuddene til nivåer som krever konsolidering av statsbudsjettene. Høy arbeidsløshet i mange land innebærer svak privat etterspørsel, noe som gjør det vanskelig å holde den økonomiske aktiviteten oppe når tidligere stimuleringstiltak trekkes tilbake og erstattes av nødvendige konsolideringstiltak. EU-land som Hellas og Irland har av statsfinansielle årsaker blitt tvunget til å ta imot samordnet finansiell støtte i kombinasjon med radikale sparetiltak. Portugal og Spania risikerer å havne i samme situasjon. På sikt er situasjonen lik for flere andre store industriland, noe som på nytt kan gi negativ økonomisk påvirkning på den internasjonale konjunkturen. Flere av Södras virksomheter er sterkt avhengig av valuta ved at en betydelig del av salget skjer i andre valutaer enn der kostnadene er. Spesielt valutakursutviklingen for USD og EUR har stor betydning for konsernets resultat. Södras største produksjonskostnader består av virkeskostnader, personalkostnader, kjemikaliekostnader og energikostnader. Også her utgjør konjunkturutviklingen en usikkerhetsfaktor som påvirker hvordan prisene på disse innsatsfaktorene utvikles. Gjennom konsernets produktivitetsarbeid og effektiviseringen av 56 SÖDRA 2010 produksjon og administrasjon er det imidlertid mulighet for å motvirke negative effekter fra uønsket prisutvikling på innsatsfaktorer. Av note 22 Finansiell risikohåndtering fremgår hvordan konsernets resultat og egenkapital i løpet av året hadde vært påvirket dersom en vesentlig variabel i gjennomsnitt i løpet av året hadde vært utviklet annerledes enn det faktiske utfallet. Annet Södra Skog omorganiserte den operative virksomheten i 19 virksomhetsområder for å effektivisere arbeidet og blant annet møte den økende konkurransen på virkesmarkedet. Fokuset er på økt kontakt med medlemmene, lederskap samt en mer effektiv logistikk og utviklet markedskommunikasjon. Også den demokratiske organisasjonen ble endret da antallet skogbruksområder økte fra 32 til 36. Den 1. juli overtok Södra Interiör AB virksomheten i Werner Träförädling AB i forbindelse med et kjøp av aktiva og passiva. Målet med overtakelsen var å integrere løvtresagen i Djursdala fullt ut administrativt og IT-messig, samt gjøre det mulig med en mer rasjonell håndtering av flyt og lager. Södras kjøpsavtale med Ittur AB om Trivselhus inneholdt en av motparten begjært konfidensiell opsjon som ga Ittur rett til å kjøpe tilbake Trivselhus til forhåndsbestemte vilkår senest 15. desember 2010. Ittur har meddelt Södra at de ikke har kunnet innfri vilkårene i opsjonsavtalen, og samtidig har Ittur tatt visse rettslige tiltak samt truet med krav om skadeerstatning. Derfor blir saken kanskje prøvd for retten. I 2010 ble også den andre hovedleasingen og underleasingen avsluttet. Disse gjaldt den leasingtransaksjonen som ble gjennomført i 1997 med to amerikanske banker som motparter og som gjaldt bruksretten til utstyret ved Södra Cell Mörrum. Utsikter for 2011 Det ser ut som den økonomiske veksten fortsetter i noe roligere takt enn i 2010. Statsfinansiell ubalanse i flere modne industriland, valutauro og handelspolitiske spenninger er usikkerhetsfaktorer for den globale BNP-utviklingen. Dette i kombinasjon med høy arbeidsledighet tyder på at de fleste sentralbanker ventes å gå forsiktig frem med økning av styringsrenter. Det ventes at etterspørselen etter tremasse fortsatt vil være høy i 2011. Når det gjelder sagtømmer, er det usikkert hvor stort forbruket kommer til å være i starten av 2011 på grunn av det usikre markedet for sagd vare. Etterspørselen etter tømmer forventes å øke som en følge av at både Södra og Holmen starter nye sagbruk. Det anslås at markedsbalansen for papirmasse blir god, og det samme gjelder prisene. Det vil bare være begrensede volumer i ny kapasitet samtidig som det forventes en forbedring i verdenskonjunkturen og dermed et økt forbruk av papir. Det forventes at markedet for sagde trevarer blir dårligere i første halvdel av 2011, men at det normaliserer seg i andre halvdel av året. For interiørprodukter forventes det et forbedret marked med gode utsikter for byggevarehandel og industrisalg. Det anses at Södra har gode forutsetninger for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i 2011. Morselskapet Södra Skogsägarna Økonomiske Samvirke Resultat Morselskapets nettoomsetning økte til 9432 MSEK (8375). Driftsresultatet ble forverret til –133 MSEK (–89). Årsaken til den høyere nettoomsetningen var først og fremst økte virkesvolumer og priser. Årsaken til det dårligere driftsresultatet var først og fremst en utført nedskrivning av undertegnede avvirkningsoppdrag på 55 MSEK. Finansnettoen utgjorde –88 MSEK (292). Finansnettoen i 2010 belastes med nedskrivning av aksjer i Bark & Warburgs AB på 55 MSEK og i SunPine AB på 40 MSEK, mens finansnettoen for foregående år inneholdt vesentlige resultatbidrag fra salg av datterselskaper. Resultatet etter finansnetto ble redusert til –221 MSEK (203). Generalforsamling Generalforsamlingen for 2010 ble holdt 19. mai i Falkenberg. Generalforsamlingen besluttet utbytte for regnskapsåret 2009 med 3 prosent på innskuddskapitalen, 8 prosent på leveransene av trevirke, innskuddsemisjon på 10 prosent av innestående innbetalt innskuddskapital per 31. desember 2009, samt utbytte av forlagsinnskudd etter avtale. På generalforsamlingen gikk Lena Ek, Lars Idermark og Lars-Eric Åström ut av styret. Paul Christensson og Eva-Carin Tengberg ble valgt som nye styremedlemmer. Senere på året sa også Anders Ripström fra seg vervet som styremedlem. Medlemmer Ved årsskiftet var medlemstallet 51 346 (51 365). Tilknyttet medlemsareal var 2,37 millioner hektar (2,34). Overskuddsdisponering Styrets forslag til generalforsamlingen om disponering av overskuddet fremgår på side 67. Forslaget innebærer et utbytte på 851 MSEK, som består av utbytte på innskuddskapitalen på 12 prosent, på leveransene av trevirke på 74 SEK per m3fub normaltømmer av bar og 12 prosent på det øvrige sortimentet. 89 MSEK overføres som innskuddsemisjon. På forlagsinnskuddene deles det ut 10 MSEK etter avtale. Økonomisk rapport 2010 Rapport om konsernets totalresultat MSEK Nettoomsetning 2010 2009 Nettoomsetning 19 727 16 696 MSEK Øvrige inntekter 403 576 30 000 Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid 275 –681 42 44 Aktivert arbeid Råvarer og driftsmateriell 25 000 20 000 15 000 –11 172 –10 016 Handelsvarer –393 –181 10 000 Frakt og transport –979 –990 5000 Personalkostnader –2349 –2139 0 Øvrige kostnader –1806 –1706 Avskrivninger og nedskrivninger –1451 –1012 Andeler av resultat hos søsterselskap –26 2 2271 593 Finansielle inntekter 143 119 Finansielle kostnader –82 –50 61 69 Resultat før skatt 2332 662 Skatt –305 –199 Årets resultat 2027 463 Driftsresultat Finansnetto Øvrig totalresultat Årets omregningsdifferanse ved omregning av utenlandske virksomheter Omvurdering til virkelig verdi av finansielle eiendeler som kan selges Kontantstrømsikringer Skatt som vedrører øvrig totalresultat 148 –10 9 23 80 3 17 –6 –32 Årets øvrige totalresultat –162 222 Sum av årets totalresultat 1865 685 Morselskapet 09 10 Resultat før skatt MSEK 2500 2000 500 0 05/06* 06/07* 08 *Gjelder 18 måneder. 2026 Minoritetens andel av årets resultat Årets resultat 10 1000 –172 Resultat som vedrører: 09 1500 Aktuarfortjenester og -tap 05/06* 06/07* 08 *Gjelder 18 måneder. 471 1 –8 2027 463 Sum av årets totalresultat som vedrører: Morselskapets eiere 1864 Minoritetsinteresser 1 –8 1865 685 Sum av årets totalresultat Kommentar til rapport om konsernets totalresultat Konsernets nettoomsetning økte med 3031 MSEK til 19 727 MSEK (16 696). Samtlige forretningsområder økte omsetningen sammenlignet med året før. Södra Cell viste størst økning, der et sterkt massemarked og høye massepriser bidro til økningen i omsetning. Økningen i omsetning i de øvrige forretningsområdene var først og fremst avhengig av høyere priser samt på helårseffekt av foregående års oppkjøp av virksomheter. Driftsresultatet ble forbedret til 2271 MSEK (593). I resultatet inngår blant annet nedskrivning av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk på 222 MSEK, nedvurdering av varelager på 64 MSEK, nedskrivning av undertegnede avvirkningsoppdrag på 55 MSEK samt nedskrivning av fordringer på 25 MSEK. Driftsresultatet omfattet også resultateffekter fra valutaderivat og fastpriskontrakter på til sammen 34 MSEK (415) og fra salg av elsertifikater på 54 MSEK (929). 693 Resultat per virksomhet fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Samtlige forretningsområder forbedret resultatene. Södra Cell hadde størst resultatforbedring, der et sterkt massemarked med gode volumer og høye massepriser bidro til at driftsresultatet ble på 2224 MSEK (406). Finansnettoen utgjorde 61 MSEK (69). Den svakere nettoen var først og fremst en effekt av negative valutakursdifferanser som en følge av årets styrkede krone. Resultatet før skatt ble forbedret med 1670 MSEK til 2332 MSEK (662). Avkastningen på sysselsatt kapital var 23 prosent (6). SÖDRA 2010 57 Økonomisk rapport 2010 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 31. desember, MSEK 2010 2009 294 375 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle anleggsmidler Goodwill Øvrige immaterielle anleggsmidler Sum immaterielle anleggsmidler 172 48 466 423 Materielle anleggsmidler Bygninger og skogsmark 1469 1550 Maskiner og inventar 5261 5553 Anlegg under utføring Sum materielle anleggsmidler Biologiske eiendeler Aksjer og andeler i søsterselskap Finansielle plasseringer 737 231 7467 7334 461 472 109 62 17 55 Overskudd i finansierte pensjonsplaner 6 0 Langsiktige finansielle fordringer 5 5 Langsiktige driftsfordringer 5 102 Utsatte skattefordringer Sum anleggsmidler 165 149 8701 8602 2477 2239 Omløpsmidler Varelager Skattefordringer 45 24 Kortsiktige driftsfordringer 3489 3229 Kortsiktige plasseringer 2669 1559 Likvide midler 1464 1223 Sum omløpsmidler SUM EIENDELER 58 SÖDRA 2010 10 144 8274 18 845 16 876 Økonomisk rapport 2010 31. desember, MSEK 2010 2009 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskuddskapital 2354 2211 Øvrig innbetalt kapital 1253 1225 Reserver Balanseført overskudd inklusive årets resultat Egenkapital som vedrører morselskapets eiere Minoritetsinteresser 251 415 7552 5950 11 410 9801 6 5 11 416 9806 Langsiktig rentebærende gjeld 409 344 Avsetning til pensjoner 306 323 Langsiktige avsetninger 134 133 Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Langsiktig driftsgjeld 9 12 Utsatt skattegjeld 1302 1253 Sum langsiktig gjeld 2160 2065 Kortsiktig rentebærende gjeld 2267 2167 Skattegjeld 138 69 2864 2769 5269 5005 Kortsiktig gjeld Kortsiktig driftsgjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld 7429 7070 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 18 845 16 876 Kommentar til rapport om konsernets økonomiske situasjon Balansesummen økte med 1969 MSEK til 18 845 MSEK (16 876). Det sterke resultatet bidro til at konsernets likvide midler og kortsiktige plasseringer økte med 1351 MSEK til 4133 MSEK. Årsaken til den resterende økningen i balansesummen var først og fremst økning av varelager og driftsrelaterte fordringer. Egenkapitalen utgjorde 11 416 MSEK (9806). Av egenkapitalen sto innbetalt og emittert innskuddskapital for 2354 MSEK (2211). Fremtidig tilbakebetaling av innskudd til medlemmer som ble utmeldt i regnskapsåret, utgjør 38 MSEK (33). Rentebærende gjeld økte med 165 MSEK til 2676 MSEK (2511) Konsernets eksterne lån består hovedsakelig av lån fra medlemmer fordelt på medlemskonto 1611 MSEK, betalingsplan 686 MSEK, skogslån 38 MSEK og likvid konto 9 MSEK. Utgitt forlagsinnskudd på 130 MSEK omklassifiseres iht. IFRS fra egenkapital til rentebærende gjeld. Södra har en kredittavtale med et banksyndikat som gir Södra muligheten for å låne opptil 200 MUSD. Kreditten var ikke utnyttet ved årsskiftet. Soliditeten var 61 prosent (58) og gjeldsgraden var 0,2 (0,3). SÖDRA 2010 59 Økonomisk rapport 2010 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet Egenkapital som vedrører morselskapets eiere Sikringsreserve Balanseført overskudd inkl. årets resultat 9 119 5950 — — — — –172 –8 — — –172 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 — Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –33 — Overskuddsdisponering — Utdeling til medlemmer — Innskuddsemisjon Forandring av eierandel i søsterselskap* Sum Minoritetsinteresse Total egenkapital 9801 5 9806 2026 2026 1 2027 16 2 –162 — –162 –8 16 2028 1864 1 1865 — — — — 95 — 95 — — — — –33 — –33 29 — — — –29 — — — — — — — –305 –305 — –305 81 — — — — –81 — — — — — — — — –11 –11 — –11 Innskuddskapital Øvrig innbetalt kapital Omregningsreserve 2211 1225 287 Årets resultat — — Årets øvrige totalresultat — Konsernet, 2010 Inngående balanse 01.01.2010 Årets totalresultat Annet Utgående balanse 31.12.2010 Virkelig verdireserve — –1 — — — — –1 — –1 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 11 416 Konsernet, 2009 Inngående balanse 01.01.2009 2113 1209 139 3 63 5814 9341 5 9346 Årets resultat — — — — — 471 471 –8 463 Årets øvrige totalresultat — — 148 6 56 12 222 — 222 Årets totalresultat — — 148 6 56 483 693 –8 685 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 61 — — — — — 61 — 61 –39 — — — — — –39 — –39 Overskuddsdisponering — 16 — — — –16 — — — Utdeling til medlemmer — — — — — –255 –255 — –255 Innskuddsemisjon 76 — — — — –76 — — — Annet — — — — — — — 8 8 2211 1225 287 9 119 5950 801 5 9806 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer Utgående balanse 31.12.2009 *Effekt av at tidligere aksjeinnehav gjennom gradvise oppkjøp har gått over til å bli søsterselskaper. 60 SÖDRA 2010 Økonomisk rapport 2010 Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK 2010 2009 Den løpende virksomheten Resultat før skatt Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Avskrivninger 2332 662 1229 1089 Nedskrivning av anleggsmidler 222 –77 Verdiendring av kortsiktige plasseringer –82 –63 Resultat ved salg av anleggsmidler Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen Betalt inntektsskatt –5 –179 –90 –234 –256 –136 3350 1062 Varelager (økning –) –288 1542 Driftsfordringer (økning –) –249 295 292 –327 3105 2572 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital Endring i Driftsgjeld (økning +) Kontantstrøm fra den løpende virksomheten Investeringsvirksomheten Oppkjøp av datterselskaper — –60 0 217 Endring av andre finansielle anleggsmidler –43 –5 Investeringer i immaterielle anleggsmidler –37 — –1660 –1324 Salg av datterselskaper Investeringer i materielle anleggsmidler Salg av materielle anleggsmidler Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten 16 38 –1724 –1134 1381 1438 Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital Tilbakebetaling av innskuddskapital Endring av forlagsinnskudd 95 61 –33 –39 –1 0 –305 –258 Endring av lån fra medlemmer 197 –160 Amortisering av øvrige lån –32 –92 Endringer i kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager –1033 –611 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten –1112 –1099 ÅRETS KONTANTSTRØM 269 339 Likvide midler i starten av perioden 1223 854 Utbetalt utdeling Kursdifferanser i likvide midler Likvide midler i slutten av perioden –28 30 1464 1223 SÖDRA 2010 61 Økonomisk rapport 2010 Resultatregnskap for morselskapet MSEK 2010 2009 Nettoomsetning 9432 8375 Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid Øvrige inntekter Handelsvarer 23 31 318 258 –8931 –7901 Øvrige eksterne kostnader –456 –403 Personalkostnader –485 –418 –31 –30 Avskrivninger og nedskrivninger Andre driftsutgifter –3 –1 –133 –89 Resultat fra andeler i konsernselskap –55 245 Resultat fra andeler i søsterselskap –40 — 66 102 Driftsresultat Renteinntekter og lignende resultatposter Rentekostnader og lignende resultatposter Finansnetto Resultat etter finansielle poster Balanseregnskapsdisposisjoner Resultat før skatt Skatt Årets resultat Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. 62 SÖDRA 2010 –59 –55 –88 292 –221 203 26 13 –195 216 239 102 44 318 Økonomisk rapport 2010 Balanseregnskap for morselskapet 31. desember, MSEK 2010 2009 34 8 34 8 234 212 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle anleggsmidler Øvrige immaterielle anleggsmidler Sum immaterielle anleggsmidler Materielle anleggsmidler Bygninger og mark Maskiner og inventar 86 70 Anlegg under utføring 11 35 331 317 2207 2192 Sum materielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Andeler i konsernselskap Aksjer og andeler i søsterselskap 48 1 Overskudd i finansierte pensjonsplaner 29 21 Andre langsiktige verdipapirer 13 52 Andre langsiktige fordringer Utsatte skattefordringer 5 8 46 47 Sum finansielle anleggsmidler 2348 2321 Sum anleggsmidler 2713 2646 209 306 1983 1815 Omløpsmidler Varelager Kortsiktige fordringer Rentebærende fordringer hos konsernselskap Aktuelle skattefordringer Driftsfordringer Sum kortsiktige fordringer 19 — 1306 1206 3308 3021 3099 2055 Kortsiktige finansielle plasseringer Kassebeholdning og bankinnskudd 493 344 Sum omløpsmidler 7109 5726 SUM EIENDELER 9822 8372 SÖDRA 2010 63 Økonomisk rapport 2010 Forts. Balanseregnskap for morselskapet 31. desember, MSEK 2010 2009 Innskuddskapital 2354 2211 Forlagsinnskudd 130 131 1253 1224 3737 3566 1078 405 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Bundet egenkapital Reservefond Sum bundet egenkapital Fri egenkapital Balansert resultat Årets resultat Sum fri egenkapital Sum egenkapital Ubeskattede reserver 44 318 1122 723 4859 4289 190 216 Avsetning Avsetninger til pensjoner 52 47 Langsiktige øvrige avsetninger 60 60 112 107 Sum avsetninger Langsiktig gjeld Langsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskap Langsiktig rentebærende gjeld 16 12 279 213 Langsiktig driftsgjeld 9 — Sum langsiktig gjeld 304 225 Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskap Kortsiktig rentebærende gjeld Aktuell skattegjeld 853 98 2065 1934 — 19 Kortsiktig driftsgjeld 1439 1484 Sum kortsiktig gjeld 4357 3535 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9822 8372 Stilte sikkerheter 164 157 Betingede forpliktelser 528 506 64 SÖDRA 2010 Økonomisk rapport 2010 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet Bundet egenkapital MSEK Inngående balanse 01.01.2010 Fri egenkapital Innskuddskapital Forlagsinnskudd Reservefond Balansert resultat Årets resultat Total egenkapital 4289 2211 131 1224 405 318 Overføring av periodens resultat — — — 318 –318 — Årets resultat — — — — 44 44 1055 Konsernbidrag — — — 1055 — Skatteeffekt på konsernbidrag — — — –278 — –278 2211 131 1224 1500 44 5110 Sum for endringer i eiendeler eksklusive eiertransaksjoner Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 — — — — 95 –33 — — — — –33 Utbetalte forlagsinnskudd — –1 — — — –1 Overskuddsdisponering — — 29 –29 — — Utdeling til medlemmer — — — –305 — –305 Utdeling på forlagsinnskudd — — — –7 — –7 Innskuddsemisjon 81 — — –81 — — 2354 130 1253 1078 44 4859 3956 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer Utgående balanse 31.12.2010 Inngående balanse 01.01.2009 2113 131 1209 681 –178 Overføring av periodens resultat — — — –178 178 — Årets resultat — — — — 318 318 347 Konsernbidrag — — — 347 — Skatteeffekt på konsernbidrag — — — –91 — –91 2113 131 1209 759 318 4530 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 61 — — — — 61 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –39 — — — — –39 Sum for endringer i eiendeler eksklusive eiertransaksjoner Utbetalte forlagsinnskudd — 0 — — — 0 Overskuddsdisponering — — 16 –16 — — Utdeling til medlemmer — — — –255 — –255 Utdeling på forlagsinnskudd — — — –7 — –7 Innskuddsemisjon 76 — — –76 — — 2211 131 224 405 318 4289 Utgående balanse 31.12.2009 Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. SÖDRA 2010 65 Økonomisk rapport 2010 Kontantstrømanalyse for morselskapet MSEK 2010 2009 –221 203 Den løpende virksomheten Resultat etter finansielle poster Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Avskrivninger i samsvar med avskrivningsplan 31 30 Nedskrivning av anleggsmidler 95 87 Verdiendring av kortsiktige plasseringer –6 –63 Resultat ved salg av anleggsmidler –1 –196 Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen 57 –33 –75 –31 –120 –3 97 708 Betalt inntektsskatt Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital Endring i Varelager (økning –) Driftsfordringer (økning –) Driftsgjeld (økning +) Kontantstrøm fra den løpende virksomheten –93 122 –139 233 –255 1060 Investeringsvirksomheten Oppkjøp av aksjer i datterselskaper Salg av aksjer i datterselskaper –70 –14 0 229 Endring av andre finansielle anleggsmidler –49 17 Investeringer i immaterielle anleggsmidler –29 — Investeringer i materielle anleggsmidler –47 –102 Salg av materielle anleggsmidler Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten 5 — –190 130 –445 1190 Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital Tilbakebetaling av innskuddskapital Endring av forlagsinnskudd Utbetalt utdeling 95 61 –33 –39 –1 0 –312 –262 Endring av lån fra medlemmer 197 –160 Endring av øvrige lån 759 –383 Mottatte konsernbidrag 1121 485 Avgitte konsernbidrag –188 — Endringer i kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager –990 –531 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten 648 –829 ÅRETS KONTANTSTRØM 203 361 Likvide midler i starten av perioden 1015 654 Likvide midler i slutten av perioden 1218 1015 66 SÖDRA 2010 Økonomisk rapport 2010 Forslag til disponering av overskudd Styret foreslår at generalforsamlingen disponerer det eksisterende overskuddet på 1 122 652 553 SEK på følgende måte: Til medlemmene deles det ut 12 prosent på innskuddskapitalen, som utgjør 282 425 524 SEK Til medlemmene gis det et utbytte på 74 SEK per m3fub normaltømmer av bar, noe som utgjør Til medlemmene gis det et utbytte på 12 prosent på leveransene av øvrige virkessortimenter, noe som utgjør Utbyttet beregnes av medlemmenes leveranser av trevirke fra 1. januar 2010 til 31. desember 2010 og beregnes på samtlige sortimenter, unntatt skog som er solgt på rot 244 880 349 SEK 234 307 523 SEK Til medlemmenes innskuddskonto overføres det ved innskuddsemisjon Innskuddsemisjonen utgjør 10 prosent av innestående, innbetalt innskuddskapital per 31. desember 2010 89 393 539 SEK På forlagsinnskudd, serie D, deles det ut 7,7 prosent 10 010 000 SEK Til reservefondet avsettes Det overføres i ny regning 41 102 226 SEK 220 533 392 SEK 1 122 652 553 SEK Konsernets frie egenkapital utgjorde 5 383 448 000 SEK. Foreslåtte avsetninger til bundet egenkapital utgjorde 130 495 765 SEK. Konsernregnskapet respektive årsrapporten er opprettet i henhold til internasjonale regnskapsstandarder angitt i Europaparlamentets og rådets regelverk (EU) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder respektive god revisjonsskikk i Sverige og gir et ritkig bilde av konsernets og morselskapets situasjon og resultat. Styrets beretning for morselskapet respektive konsernet gir en riktig oversikt over utviklingen av morselskapets og konsernets virksomhet, situasjon og resultat samt beskriver vesentlige risikoer og usikkerhetsfaktorer som morselskapet og de selskapene som inngår i konsernet står overfor. Växjö, 15. februar 2011 Christer Segerstéen styreleder Anders Grennborg styrets nestleder Kent Almqvist ansatterepresentant Nils-Erik Andersson ansatterepresentant Gunilla Aschan Paul Christensson Mats Hansson Carl-Olov Holmström Hans-Olof Mattsson ansatterepresentant Eva-Carin Tengberg Jan-Olof Thorstensson Leif Brodén administrerende direktør Årsrapporten og konsernregnskapet er godkjent for utstedelse av styret og administrerende direktør 15. februar 2011, slik det fremgår ovenfor. Konsernets rapport om totalresultat og rapport om økonomisk situasjon og morselskapets resultat- og balanseregnskap blir fastsatt på generalforsamlingen 17. mai 2011. Dette er en oversettelse av årsrapporten for regnskapsåret 2010 som styret avga i original 15. februar 2011. Denne oversettelsen erstatter ikke årsrapporten i original og er dermed ikke undertegnet av styrets representanter og har heller ikke vært gjenstand for revisjon. SÖDRA 2010 67 Slik ledes Södra I Södra har hvert medlem en stemme, uansett innskuddskapital og skogeiendommens størrelse. Muligheten for individuell påvirkning er størst på det lokale planet. I andre sammenhenger, som på generalforsamlingen, føres ordet av valgte representanter. Styrets viktigste oppgave er å fokusere på langsiktige og strategiske spørsmålene for selskapet og medlemmene. Medlemsgruppen består av 51 000 sørsvenske skogseiere som er organisert i 36 skogbruksområder. Ved årsmøtet i deres skogbruksområde har medlemmene stemmerett og rett til å få en sak behandlet ved å varsle dette på forhånd. Saken kan etter behandling sendes videre til styret eller generalforsamlingen. Hvert skogbruksområde ledes av tillitsrådet som består av medlemmer som er valgt på årsmøtet. Tillitsrådet står for ulike aktiviteter i området og behandler næringspolitiske spørsmål lokalt. På årsmøtet rapporterer rådet om virksomhetene i det avsluttede året og presenterer en forretningsplan for inneværende år. Medlemmene av tillitsrådene spiller en viktig rolle i dialogen med de enkelte medlemmene. Representanter til generalforsamlingen Generalforsamlingen er Södras høyeste besluttende organ. Representanter til generalforsamlingen velges på skogbruksområdenes årsmøter. Hver representant har én stemme. Styrets medlemmer og varamedlemmer, administrerende direktør, forvaltningsrådets medlemmer og revisorene har rett til å delta i forhandlingene under generalforsamlingen og til å fremme forslag, men de har ingen stemmerett. Generalforsamlingen fastsetter blant annet regnskapsavslutninger og utdeling av utbytte og utnevner medlemmene i styret samt revisorene. Foreningsstyret Styrets viktigste oppgave er å fokusere på langsiktige og strategiske spørsmålene for selskapet og medlemmene. Driften av den operative virksomheten foregår ved at styret fatter beslutninger om hovedretning, utformer retningslinjer, og vedtar strategiplaner, økonomiske mål og investeringsrammer. Styret tar årlig stilling til arbeidsordningen, som blant annet regulerer styrets overgripende arbeidsoppgaver og arbeidsmåte samt arbeidsfordelingen mellom styret og den operative ledelsen. Det fi nnes en revisjonskomité, en kompensasjons- og honorarkomité og en fi nanskomité til forberedelse av diverse spørsmål før styremøtene. Foreningsstyret har opptil fjorten ordinære styremedlemmer og tre varamedlemmer. Generalforsamlingen velger styremedlemmene med unntak av tre ansatterepresentanter. Administrerende direktør deltar også i styret. 68 SÖDRA 2010 Forvaltningsråd Forvaltningsrådet består av lederne i tillitsrådene og er et rådgivende organ til styret og generalforsamlingen. Rådet skal sørge for at foreningens strategiske mål og beslutninger er forankret hos medlemmene. Dette skjer ved at forvaltningsrådet uttaler seg om spørsmål som skal tas opp på generalforsamlingen eller som styret og/eller generalforsamlingen sender til forvaltningsrådet. Rådet forbereder også valg av valgkomité for generalforsamlingen. I tillegg er forvaltningsrådet et viktig forum for behandling av næringspolitiske spørsmål. Forvaltningsrådets ansvar og arbeidsformer er beskrevet i et eget dokument. Valgkomité I tillegg til forslag til generalforsamlingen om styremedlemmer, revisorer og foreningens representant til LRFs riksgeneralforsamling, foreslår valgkomiteen økonomisk godtgjørelse til styremedlemmer, forvaltningsråd, representanter og revisorer. På generalforsamlingen i 2010 ble Zeth Bergström, Örjan Christiansson, Marie Hallén (nyvalgt), Stig Lennartsson, Håkan Landenmark (møteinnkalle), Mats Löfgren (nyvalgt) og Lotte Melin valgt som ordinære medlemmer i valgkomiteen. Revisorer Revisorenes viktigste oppgave er å granske årsregnskapet, konsernregnskapet og bokføringen, samt styrets og administrerende direktørs forvaltning. Under granskingen bedømmes det om det foreligger feil som er av en slik art at de i vesentlig grad kan påvirke det fremlagte resultatet og økonomisk tilstand samt spørsmålet om ansvarsfrihet for forvaltningen. De tillitsvalgte revisorenes oppgaver og ansvarsområder reguleres utover det lovbestemte også gjennom en fastsatt instruks om arbeidsfordeling og informasjonsutveksling mellom de tillitsvalgte revisorene og de autoriserte revisorene. Konsernledelse Konsernledelsen består av administrerende direktør, stabssjefer og ledere for de ulike forretningsområdene. Sekretær for adm.dir. er også sekretær i ledelsesgruppen. Adm.dir. har ansvar for den løpende driften av virksomheten i henhold til styrets retningslinjer og anvisninger. Adm.dir. er leder i styrene i forretningsområdene. Konsernets ledelse – Slik ledes Södra Møtebeskrivelse – antall og spørsmål Tillitsråd Hvert tillitsråd fastsetter antall ordinære møter i sin planlegging av virksomheten. Spørsmålene handler om økonomiske og sosiale aktiviteter som gjelder medlemmenes allmenne interesser for eierskap og drift av deres skogbruk. Forvaltningsråd Rådet har hatt fi re ordinære møter i løpet av året. Møtedagsordenen skal blant annet inneholde en redegjørelse om status for virksomheten og aktuelle næringspolitiske spørsmål. På årets første møte håndteres vanligvis spørsmål i sammenheng med skogbruksområdenes årsmøter. På samme måte vies møtet før generalforsamlingen til saker som skal bli tatt opp i generalforsamlingen. På det første møtet i høst ble det lagt særskilt vekt på spørsmål som dreier seg om virkesmarkedet. Foreningsstyret Styret har hatt ett konstituerende og fem ordinære møter i løpet av året. I tillegg har det også blitt holdt telefonmøter. På det konstituerende møtet, som avholdes etter generalforsamlingen, fattes det beslutninger om fordeling av styrehonoraret som generalforsamlingen har godkjent. Videre ble styrets leder og nestleder utnevnt. Februarmøtet er blant annet viet til oppfølging og evaluering av det foregående året. På et todagersmøte i juni behandles strategispørsmål for forretningsområdene og konsernet, samt styrets arbeidsformer og viktige spørsmål for det kommende arbeidsåret. Høstmøtet vies blant annet til FoU og/eller miljøspørsmål. På desembermøtet behandles budsjett samt mål og konsernpolitikk. På hvert styremøte blir personalspørsmål tatt opp som et eget punkt. Konsernledelse Konsernledelsen samles normalt én gang i måneden og holder minst én gang i året et møte over flere dager der det fokuseres på langsiktige og strategiske spørsmål. På møtene behandles viktige aktuelle spørsmål. Økonomi, marked og personalspørsmål er stadig tilbakevendende punkter på dagsordenen. SÖDRA 2010 69 Konsernets ledelse – Slik ledes Södra Den demokratiske organisasjonen Medlemmer Södra har 51 000 sørsvenske skogeiere som sine medlemmer. Skogbruksområder Medlemsområdet er inndelt i skogbruksområdene som ledes av hvert sitt tillitsråd. På årsmøtene utnevner medlemmene hvem som skal sitte i tillitsrådet samt fullmektige til generalforsamlingen. Hvert medlem har én stemme. Generalforsamling Generalforsamlingen er Södras høyeste besluttende organ. På generalforsamlingen samles fullmektige, som er de medlemsrepresentantene som er valgt på skogbruksområdenes årsmøter. Generalforsamlingen vedtar regnskapsoppgjør og utbytte, og utnevner medlemmer til foreningsstyret, revisorer og valgkomité. Tillitsråd Tillitsrådene har som oppgave å overvåke næringspolitikken lokalt, svare for ulike medlemsaktiviteter og spiller en viktig rolle i dialogen med medlemmene i skogbruksområdene. Forvaltningsråd Forvaltningsrådet består av lederne i tillitsrådene og er et rådgivende organ til styret og generalforsamlingen. Rådet skal sørge for at Södras strategiske mål og beslutninger er forankret hos medlemmene. Revisorer Revisorene utnevnes av generalforsamlingen. Revisorenes viktigste oppgave er å granske årsregnskapet, konsernregnskapet og bokføringen, samt styrets og administrerende direktørs forvaltning. To av de fire ordinære revisorene er tillitsvalgte (valgt fra medlemsskaren). 70 SÖDRA 2010 Foreningsstyret Styrets viktigste oppgave er å fokusere på langsiktige og strategiske spørsmål for virksomheten og medlemmene. Ti medlemmer velges av generalforsamlingen, tre er ansatterepresentanter. Administrerende direktør er også med i styret. Styret velger adm.dir. og de tillitsvalgte medlemmene i styrene i datterselskapene. Styret har også tre komiteer som forbereder visse saker før styremøtene: revisjonskomiteen, kompensasjons- og honorarkomiteen og finanskomiteen. Konsernets ledelse – Forvaltningsråd Forvaltningsråd Ordinære styremedlemmer, valgt ved skogbruksområdenes årsmøter i 2010 Södra Skåne Lars-Olof Andersson, Höör, [email protected], +46 (0) 70 89 18 443 Nordvästra Skåne Bo Svensson, Ljungbyhed, [email protected], +46 (0) 70 66 30 556 Ljungby Lars-Ove Johansson, Lagan, [email protected], +46 (0) 70 51 83 861 Snapphanebygden Stig Lundström, Sibbhult, [email protected], +46 (0) 70 69 71 790 Mörrum Ola Persson, Asarum, [email protected], +46 (0) 70 65 75 969 Tingsryd-Linneryd Stig Lennartsson, Väckelsång, [email protected], +46 (0) 70 62 95 534 Karlskrona-Ronneby Carl-Johan Nordström, Johannishus, [email protected], +46 (0) 70 88 88 807 Dackebygden Roland Williamsson, Ljungbyholm, [email protected], +46 (0) 70 52 15 489 Alvesta-Växjö Mats Löfgren, Vederslöv, [email protected], +46 (0) 70 54 82 898 Norra Värend Lars Johan Svensson, Rottne, [email protected], +46 (0) 70 56 93 385 Kalmarsund Kjell Haraldsson, Nybro, [email protected], +46 (0) 70 54 99 901 Mönsterås Dan Petersson, Oskarshamn, [email protected], +46 (0) 70 50 86 103 Vimmerby-Hultsfred Staffan Leijon, Hultsfred, [email protected], +46 (0) 70 69 98 395 Skänninge Anders Nylund, Askersund, [email protected], +46 (0) 70 33 93 097 Östgöta Södra Björn Holmberg, Åtvidaberg, [email protected], +46 (0) 73 09 26 407 Tjustbygden Örjan Christansson, Ankarsrum, [email protected], +46 (0) 70 57 55 377 Norrköping Christian Ankarstrand, Östra Ryd, [email protected], +46 (0) 70 55 66 543 Njudung Ronnie Johansson, Grimstorp, [email protected], +46 (0) 70 64 14 136 Höglandet Zeth Bergström, Bodafors, [email protected], +46 (0) 70 26 63 021 Eksjö-Ydre Peringe Kindstrand, Hult, [email protected], +46 (0) 70 32 88 512 Södra Halland Karl-Olof Persson, Våxtorp, [email protected], +46 (0) 70 99 28 448 Norra Halland Johan Johansson, Fjärås, [email protected], +46 (0) 70 37 20 457 Mark Rolf Göransson, Istorp, +46 (0) 70 25 96 749 Kind Karl-Åke Lagerqvist, Svenljunga, [email protected], +46 (0) 70 56 20 005 Vårgårda Marie Hallén, Sollebrunn, [email protected], +46 (0) 76 11 44 050 Ulricehamn-Skaraborg Harald Gradén, Hökerum, [email protected], +46 (0) 70 52 05 175 Vänerbygden Morgan Svensson, Sollebrunn, [email protected], +46 (0) 70 83 26 983 Norra Skaraborg Håkan Landenmark, Mariestad, [email protected], +46 (0) 70 65 91 689 Bohuslän Lennart Hagberg, Ellös, [email protected], +46 (0) 70 37 10 260 Dalsland Katarina Johnsson, Dals Långed, [email protected], +46 (0) 73 42 80 798 Finnveden Inger Andersson, Burseryd, [email protected], +46 (0) 70 51 34 858 Vätterbygden Gösta Lundin, Bottnaryd (leder), [email protected], +46 (0) 36 19 54 41 Tillitsrådene i de 36 skogbruksområdene i den nye organisasjonen velges ved årsmøtene i 2011. SÖDRA 2010 71 Styre Christer Segerstéen Anders Grennborg Leif Brodén Gunilla Aschan f. 1950. Leder. Styreleder i CEPF. f. 1953. Nestleder. Nestleder i Södra f. 1960. Administrerende direktør og f. 1960. Sjef i Jord & Skog, Nordea. Medlem i Naturvårdsverkets insyns- Timber. Skogeiendommer: 450 ha konsernsjef. Nestleder i Skogsindus- Styremedlem i Hushållningssällskapet råd. Nestleder i Södra Cell. Skogeien- produktiv skogsmark. Total innskudds- trierna. Styreleder i Södra Cell, Södra Östergötland og i Södra Cell. Skog- dommer: 180 ha produktiv skogs- kapital i Södra: 502 866 SEK. Styre- Timber og Södra Interiör. Styremed- eiendommer: 280 ha produktiv skogs- mark. Total innskuddskapital i Södra: medlem i 2002. Funksjonstiden utlø- lem i Korsnäs. mark. Total innskuddskapital i Södra: 617 717 SEK. Varamedlem i styret per i 2011. 576 343 SEK. Styremedlem i 2006. Funksjonstiden utløper i 2011. 1991, ordinært styremedlem 1992. Funksjonstiden utløper i 2011. Paul Christensson Mats Hansson Carl-Olov Holmström Eva-Carin Tengberg f. 1959. Styreleder i LRF Väst og Agro- f. 1956. Styremedlem i forvaltnings- f. 1974. Styreleder i Ods Sockengård f. 1948. Styreleder i Venture Cup Väst. väst. Styremedlem i Södra Interiör. komiteen for Hushållningssällskapet økonomisk forening. Revisor i Studie- Styremedlem i Venture Cup Sverige, Skogeiendommer: cirka 220 ha pro- Kristianstad. Styremedlem i Södra förbundet Vuxenskolan Sjuhärad. Chalmers Innovation, Layerlab og Till- duktiv skogsmark (deleier 50 prosent). Interiör. Skogeiendommer: 305 ha Varamedlem i Hushållningssällskapet växtverket. Styremedlem i Södra Cell. Total innskuddskapital i Södra: 52 112 produktiv skogsmark. Total inn- Sjuhärad. Styremedlem i Södra Styremedlem i 2010. Funksjonstiden SEK. Styremedlem i 2010. Funksjons- skuddskapital i Södra: 1 662 119 SEK. Timber. Skogeiendommer: 59 ha pro- utløper i 2012. tiden utløper i 2012. Varamedlem i styret 1992, ordinært duktiv skogsmark. Total innskudds- styremedlem 2000. Funksjonstiden kapital i Södra: 116 635 SEK. Styre- utløper i 2012. medlem i 2008. Funksjonstiden utløper i 2012. 72 SÖDRA 2010 Jan-Olof Thorstensson Kent Almqvist f. 1959. Styreleder i LRF Skogsägarna. f. 1959. Ansatterepresentant for LO. Medlem i LRFs riksforbundsstyre. Styreleder for Skogs- och Träfacket Styreleder i Kalmar-Kronoberg- ved Södra Timber Traryd. Medlem i Blekinge Hushållningssällskap. styret i 2007. Styremedlem i Södra Timber. Skogeiendommer: 372 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 936 248 SEK. Varamedlem i styret 1993, ordinært styremedlem 1998. Funksjonstiden utløper i 2011. Varamedlemmer Jostein Sjaavaag f. 1968. Ansatterepresentant for LO Norge. Styreleder for fagforbundets medlemmer på Södra Cell Tofte. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2008. Olle Svensson f. 1952. Ansatterepresentant for LO. Arbeidsplassens hovedverneombud ved Södra Cell Mörrum. Styreleder for papiravdeling 34 ved Södra Cell Mörrum. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2008. Elisabeth Carlsson f. 1968. Ansatterepresentant for PTK. Styremedlem i Unionen på Södras hovedkontor. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2009. Nils-Erik Andersson Hans-Olof Mattsson f. 1955. Ansatterepresentant for LO. f. 1953. Ansatterepresentant for PTK. Styreleder for papiravdeling 9 ved Styreleder i ledernes klubb for skog- Södra Cell Värö. Varamedlem i styret inspektørene. Medlem i Södras kon- 2007, styremedlem 2008. sernråd. Varamedlem i styret 2003, styremedlem 2009. SÖDRA 2010 73 Konsernledelse Leif Brodén Adm.dir. og konsernsjef Født 1960. Ansatt 1999. Medlem av ledergruppen siden 1999. Håkan Svensson Adm.dir. i Södra Interiör Født 1965. Ansatt 2005. Medlem av ledergruppen siden 2005. 74 SÖDRA 2010 Urban Eriksson Skogdirektør Født 1959. Ansatt 2008. Medlem av ledergruppen siden 2008. Gunilla Saltin Adm.dir. i Södra Cell Født 1965. Ansatt 2000. Medlem av ledergruppen siden 2008. Peter Nilsson Adm.dir. i Södra Timber Født 1963. Ansatt 2002. Medlem av ledergruppen siden 2005. Magnus Berg Medlemssjef Født 1967. Ansatt 2002. Medlem av ledergruppen siden 2002. Per Braconier Informasjonsdirektør Født 1964. Ansatt 2005. Medlem av ledergruppen siden 2005. Mattias Johansson Administrerende direktør og sjefsjurist Født 1972. Ansatt 2007. Medlem av ledergruppen siden 2007. Karin Emilsson Teknisk direktør Født 1957. Ansatt 1987. Medlem av ledergruppen siden 2007. Carina Olson Personaldirektør Født 1965. Ansatt 2001. Medlem av ledergruppen siden 2009. Mikael Staffas Økonomi- og finansdirektør Født 1965. Ansatt 2005. Medlem av ledergruppen siden 2005. Beatrice Kämpe-Nikolausson Innkjøpsdirektør Født 1972. Ansatt 1996. Medlem av ledergruppen siden 2006. Gustav Tibblin Direktør forretningsutvikling Født 1958. Ansatt 1988. Medlem av ledergruppen siden 2008. Anica Kabbenäs Sekretær Født 1956. Ansatt 1972. Medlem av ledergruppen siden 2006. SÖDRA 2010 75 Adresser Södra Skogsägarna økonomiske forening Skogsudden 351 89 Växjö +46 (0) 47 08 90 00 Södra Skog Skogsudden 351 89 Växjö +46 (0) 47 08 90 00 Södra Cell Skogsudden 351 89 Växjö +46 (0) 47 08 90 00 Södra Interiör Verkstadsvägen 1 372 52 Kallinge +46 (0) 45 73 80 00 Region sør Södra Skog 375 86 Mörrum +46 (0) 45 45 50 00 Södra Cell International +46 (0) 47 08 90 00 Södra Cell Mönsterås +46 (0) 49 91 50 00 Södra Cell Mörrum +46 (0) 45 45 50 00 Södra Cell Värö +46 (0) 34 06 28 000 Södra Cell Tofte +47 32 79 90 00 Södra Cell Folla +47 74 12 36 00 Södra Cell, Storbritannia +44 173 284 22 86 Södra Cell, Frankrike +33 141 229 720 Södra Cell, Sveits +41 612 711 220 Södra Cell, Italia +39 027 209 38 32 Södra Cell, Tyskland +49 403 068 30 00 Södra Cell, Norge +47 22 09 18 70 Södra Interiör Kallinge +46 (0) 45 73 80 00 Södra Interiör Ronneby +46 (0) 45 73 80 00 Södra Interiör Grimslöv +46 (0) 47 07 41 600 Södra Interiör Mälardalen +46 (0) 22 43 73 30 Södra Interiör Umeå +46 (0) 90 25 350 Södra Interiör Jokkmokk +46 (0) 97 15 59 00 Södra Interiör Våxtorp +46 (0) 43 03 23 80 Södra Interiör Djursdala +46 (0) 49 22 32 00 Södra Interiör Rottne +46 (0) 47 06 99 80 Nordingrå Trä +46 (0) 61 32 30 47 Södra Interiör AS, Norge +47 63 94 35 50 Södra Interiör, Brumunddal +47 63 94 35 50 Södra Interiör, Engesetdal +47 63 94 35 50 Södra Interiör, Arendal +47 37 03 64 31 Södra Interiör, Namsos +47 74 20 90 90 Södra Interiör A/S, Danmark +45 87 46 43 00 Virksomhetsområder Höör Broby Ronneby Långasjö Ljungby Växjö +46 (0) 10 47 16 000 +46 (0) 10 47 16 030 +46 (0) 10 47 16 090 +46 (0) 10 47 16 120 +46 (0) 10 47 16 060 +46 (0) 10 47 16 150 Region øst Södra Skog Box 509 383 25 Mönsterås +46 (0) 49 91 59 80 Virksomhetsområder Mönsterås Vetlanda Vimmerby Tranås Åtvidaberg Linköping Södra Timber Skogsudden 351 89 Växjö +46 (0) 47 08 90 00 +46 (0) 10 47 16 180 +46 (0) 10 47 16 210 +46 (0) 10 47 16 240 +46 (0) 10 47 16 277 +46 (0) 10 47 16 300 +46 (0) 10 47 16 330 Region vest Södra Skog 432 86 Väröbacka +46 (0) 34 06 28 000 76 Virksomhetsområder Oskarsström Gislaved Kinna Jönköping Sollebrunn Skövde Billingsfors +46 (0) 10 47 16 360 +46 (0) 10 47 16 390 +46 (0) 10 47 16 420 +46 (0) 10 47 16 450 +46 (0) 10 47 16 480 +46 (0) 10 47 16 510 +46 (0) 10 47 16 540 Andre selskaper Södra Skogsenergi Södra Odlarna Mönsterås Hamn Södra Metsad, Estland Sodra Mezs, Latvia Södra Skog, Norge +46 (0) 47 08 90 00 +46 (0) 34 67 14 330 +46 (0) 49 91 51 78 +372 609 80 45 +371 293 614 55 +47 32 79 90 90 SÖDRA 2010 Södra Timber Kinda Södra Timber Långasjö Södra Timber Mönsterås Södra Timber Orrefors Södra Timber Ramkvilla Södra Timber Torsås Södra Timber Traryd Södra Timber Unnefors Södra Timber Värö Södra Timber Åtvidaberg Södra Timber Billingsfors Södra Timber Åstorp Trivselhus, Korsberga +46 (0) 49 47 90 00 +46 (0) 47 15 09 00 +46 (0) 49 91 59 00 +46 (0) 48 13 09 20 +46 (0) 47 46 06 00 +46 (0) 48 64 42 00 +46 (0) 43 37 26 80 +46 (0) 36 23 200 +46 (0) 34 06 28 000 +46 (0) 12 02 92 00 +46 (0) 53 13 01 70 +46 (0) 42 56 730 +46 (0) 38 32 08 00 Jokkmokk Kort om Södra Södra er en økonomisk forening som eies av 51 000 sørsvenske skogeiere. Foreningens hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og foredler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver med ca. 4000 ansatte. De ansatte arbeider med alt fra skogpleie og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Umeå (Sävar) Namsos Follafoss Forretningsområde Virksomhet Produkter/Kunder Södra Skog Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale avvirkning i Sverige. De viktigste produktene er massevirke og tømmer, som hovedsakelig leveres innen konsernet, og biobrensel som leveres eksternt til blant annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former for skogtjenester for medlemmene. Södra Cell Södra Cell er en av verdens største produsenter av papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse og CTMP. Massen selges hoved sakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Södra Timber Södra Timber produserer trevarer og trehus ved anlegg i Sør-Sverige. Både sagbruksvirksomheten og produksjonen av hus tilhører de fremste i landet. Produktene er sagde, høvlede og impregnerte trevarer for konstruksjon av byggevirksomhet, samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst byggevarehandler, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, Norge og Danmark. Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Kundene er først og fremst byggevarehandelen og treindustrier. Nordingrå SVERIGE Engesetdal NORGE Brumunddal Hedåker Gardermoen Tofte Andeler av konsernet 2010 Nettoomsetning Arendal Åtvidaberg Kisa Djursdala Unnefors Hovedkontor Landsbro Ramkvilla Södra Timber Södra Skog Södra Interiör Södra Cell Södra Odlarna Åbyhøj Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på sysselsatt kapital, % 2010 Södra Timber 18% Södra Timber 6% 2009 2008 2007 2006 19 727 16 696 16 993 17 794 15 891 2271 593 809 1669 1551 6 8 17 16 61 58 57 63 58 Antall ansatte 3943 3967 3612 3675 3678 Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2366 2346 2331 2314 2231 Virkesvolum, mill. m3fub 16,6 16,6 17,8 19,2 18,2 Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. Södra Interiör 1% Totalt 2271 MSEK Ansatte Sysselsatt kapital 23 Soliditet, % Södra Skog 2% Södra Cell 91% Totalt 19 727 MSEK Eksklusive internleveranser DANMARK Nøkkeltall Södra Skog 19% Södra Cell 57% Södra Interiör 6% Korsberga Mönsterås Rottne Värö Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Torsås Traryd Kallinge Våxtorp Ronneby Mörrum Åstorp Södras medlemsområde Sunds Näshult Driftsresultat Södra Skog 10% Södra Skog 14% Södra Cell 60% Södra Cell 41% Södra Timber 26% Södra Timber 26% Södra Interiör 4% Södra Interiör 13% Totalt 10 013 MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Andre 6% Totalt 3943 personer Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult m.fl. Trykk: Falk Graphic Media. Omslagsfoto: Jan-Eric Hedberg og Erica Johansson fra Södra Innovation i Värö har deltatt i utviklingen av lampen w101 i materialet DuraPulp. Lampen, som presses i Nybro, er et resultat av samarbeidet med lampevirksomheten Wästberg og designvirksomheten Claesson Koivisto Rune. NO Innhold Dette er Södra Södra er et konsern som baserer seg på skogens muligheter og potensial. Virksomheten har skogen som utgangspunkt, og bedriver beplantning, skogvern og avvirkning. Skogen er forutsetningen for hele vår industrielle virksomhet: produksjon av papirmasse, sagde trevarer, trehus, interiørprodukter i tre og energi. Södra – et selskap som fortsetter veksten inn i fremtiden. SÖDRA 2010 Dette er Södra OG N O J 0 201 NOVAS A R N SÖD MED I R ET Å UT ING VIKL Fane Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 12 Strategier og mål 14 Medlemmer 20 Fra skog til ferdig produkt Virksomhet 22 Södra Skog 26 Södra Cell 30 Södra Timber 34 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 40 Medarbeidere 42 Södra Innovation 44 Produktivitet 46 Södra Procurement 48 Miljø 51 Vindkraft Økonomisk rapport 2010 54 Styrets beretning 57 Rapport om konsernets totalresultat 58 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 60 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 61 Rapport om konsernets kontantstrøm 62 Resultatregnskap for morselskapet 63 Balanseregnskap for morselskapet 65 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 66 Kontantstrømanalyse for morselskapet 67 Forslag til overskuddsfordeling Konsernets ledelse SÖDRA Skogsudden, 351 89 Växjö, Sverige Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 E-post: [email protected] www.sodra.com 68 Slik ledes Södra 71 Forvaltningsråd 72 Styre 74 Konsernledelse 76 Adresser Södra 2010 inneholder en økonomisk rapport for 2010, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com.