Transcript Innhold
NO Södra 2011 erer seg Södra er et konsern som bas ensial. pot og på skogens muligheter som Virksomheten har skogen lantutgangspunkt, og bedriver bep gen Sko . ing ning, skogvern og avvirkn riust ind vår e er forutsetningen for hel irpap av sjon elle virksomhet: produk interiørmasse, sagde trevarer, trehus, produk ter i tre og energi. Södra – et selskap som for tse veksten inn i fremtiden. Södra 2011 Dette er Södra Innhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 14 Strategier og mål 16 Fra skog til ferdig produkt 18 Medlemmer Forretningsområder 24 Södra Skog 26 Södra Cell 28 Södra Timber tter 30 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 34 Medarbeidere 36 Södra Innovation 38 Produktivitet 42 Södra Procurement 44 Miljø Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK SÖDRA Skogsudden, SE-351 89 Växjö Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 E-post: [email protected] eller [email protected] www.sodra.com Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK Økonomisk rapport 2011 48 Styrets beretning 51Rapport om konsernets totalresultat 52Rapport om konsernets økonomiske situasjon 54Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 55Rapport om konsernets kontantstrøm 56Resultatregnskap for morselskapet 57 Balanseregnskap for morselskapet 59Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 60 Kontantstrømanalyse for morselskapet 61 Forslag til disponering av overskudd Konsernets ledelse 64 Slik ledes Södra 67 Forvaltningsråd 68 Styre 70 Konsernledelse 72Adresser Våre medarbeidere forteller 8 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer 13 Kalibrering av såmaskinen sparer penger 22 Södra skal bli mer attraktiv for medlemmene 32 Klær av trefiber når Södra produserer tekstilmasse 40 Rådgivning på bred front til medarbeidere i Sverige 62 Lavere røykgasstemperatur i mesaovnen Södra 2011 inneholder en økonomisk rapport for 2011, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com. NO Södra 2011 erer seg Södra er et konsern som bas ensial. pot og på skogens muligheter som Virksomheten har skogen lantutgangspunkt, og bedriver bep gen Sko . ing ning, skogvern og avvirkn riust ind vår e er forutsetningen for hel irpap av sjon elle virksomhet: produk interiørmasse, sagde trevarer, trehus, produk ter i tre og energi. Södra – et selskap som for tse veksten inn i fremtiden. Södra 2011 Dette er Södra Innhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 14 Strategier og mål 16 Fra skog til ferdig produkt 18 Medlemmer Forretningsområder 24 Södra Skog 26 Södra Cell 28 Södra Timber tter 30 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 34 Medarbeidere 36 Södra Innovation 38 Produktivitet 42 Södra Procurement 44 Miljø Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK SÖDRA Skogsudden, SE-351 89 Växjö Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 E-post: [email protected] eller [email protected] www.sodra.com Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK Økonomisk rapport 2011 48 Styrets beretning 51Rapport om konsernets totalresultat 52Rapport om konsernets økonomiske situasjon 54Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 55Rapport om konsernets kontantstrøm 56Resultatregnskap for morselskapet 57 Balanseregnskap for morselskapet 59Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 60 Kontantstrømanalyse for morselskapet 61 Forslag til disponering av overskudd Konsernets ledelse 64 Slik ledes Södra 67 Forvaltningsråd 68 Styre 70 Konsernledelse 72Adresser Våre medarbeidere forteller 8 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer 13 Kalibrering av såmaskinen sparer penger 22 Södra skal bli mer attraktiv for medlemmene 32 Klær av trefiber når Södra produserer tekstilmasse 40 Rådgivning på bred front til medarbeidere i Sverige 62 Lavere røykgasstemperatur i mesaovnen Södra 2011 inneholder en økonomisk rapport for 2011, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com. Forretnings områder Kort om Södra Södra Skog Södra er et økonomisk samvirke som eies av 51 000 sør svenske skogeiere. Samvirkets hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i SørSverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og videreforedler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørtreprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver. 3800 medarbei dere arbeider med alt fra skog- og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Södra Cell Södra Interiör Södra Cell Södra Skogsplantor Södra Timber Södra Interiör Södras medlemsområde Massevirke og tømmer levereres hovedsakelig til medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale konsernet, mens biobrensel leveres eksternt til blant avvirkning i Sverige. annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former Södra Cell er en av verdens største produsenter av Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. europeiske papirfabrikker som lager finpapir, maga- Umeå (Sävar) Namsos Follafoss Södra Timber produserer trevarer og trehus ved Produktene er sagde, høvlede og impregnerte tre anlegg i Sør-Sverige og Norge. Både sagbruksvirk varer for konstruksjon og annen byggevirksomhet, somheten og produksjonen av hus tilhører de viktigste samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst i Sverige. byggevarehandelen, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsen- Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, ter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Norge og Danmark samt Litauen. To store løvsagbruk Kundene er først og fremst byggevarehandelen og inngår også i forretningsområdet. treindustrier. Andeler av konsernet 2011 FINLAND Baslinje för huvudrubben Nettoomsetning Baslinje för huvudrubben Nordingrå SVERIGE Engesetdal Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra sinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Jokkmokk Södra Timber Södra Skog Produkter/Kunder for skogtjenester for medlemmene. RUSSLAND Hovedkontor Virksomhet Driftsresultat Södra Skog 18 % Södra Skog 5 % Södra Cell 54 % Södra Cell 91 % Södra Timber 21 % Södra Timber 0 % Södra Interiör 7 % Södra Interiör 4 % Totalt 18 191 MSEK Eksklusive internleveranser Totalt 1005 MSEK NORGE Brumunddal Baslinje för huvudrubben Sysselsatt kapital Tallinn Gardermoen Jessheim Hedåker ESTLAND Tofte Baslinje för huvudrubben Ansatte Södra Skog 10 % Södra Skog 15 % Södra Cell 58 % Södra Cell 41 % Södra Timber 28 % Södra Timber 25 % Södra Interiör 4 % Södra Interiör 13 % Totalt 11 026 MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Södras produktivitetsarbeid er basert på at medarbei‑ derne er ekspertene. Et av produktivitetsprogrammene ved Södra Cell Mönsterås handlet om å redusere mesa‑ ovnens røykgasstemperatur. Les mer på side 62. Skulte Arendal LATVIA Kisa Unnefors Landsbro Ramkvilla Djursdala Korsberga Mönsterås Rottne Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Torsås Traryd Kallinge Våxtorp Ronneby Mörrum Åstorp Åbyhøj Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 2007 Nettoomsetning, MSEK 18 191 19 727 16 696 16 993 17 794 1005 2271 593 809 1669 9 23 6 8 17 61 61 58 57 63 Driftsresultat, MSEK Värö Sunds Övriga 6 % Totalt 3830 ansatte Panevezys LITAUEN Avkastning på sysselsatt kapital, % Soliditet, % Antall ansatte 3830 3943 3967 3612 3675 Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2373 2366 2346 2331 2314 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 Virkesvolum, mill. m3fub DANMARK Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. TYSKLAND POLEN Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult, Mats Samuelsson m.fl. Trykk: Falk Graphic Media. Omslagsfoto: Skogsinspektør Minnie Andersson og medlem Ola Olsson går gjennom vedlikeholdstiltakene for det kommende året. Forretnings områder Kort om Södra Södra Skog Södra er et økonomisk samvirke som eies av 51 000 sør svenske skogeiere. Samvirkets hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i SørSverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og videreforedler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørtreprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver. 3800 medarbei dere arbeider med alt fra skog- og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Södra Cell Södra Interiör Södra Cell Södra Skogsplantor Södra Timber Södra Interiör Södras medlemsområde Massevirke og tømmer levereres hovedsakelig til medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale konsernet, mens biobrensel leveres eksternt til blant avvirkning i Sverige. annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former Södra Cell er en av verdens største produsenter av Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. europeiske papirfabrikker som lager finpapir, maga- Umeå (Sävar) Namsos Follafoss Södra Timber produserer trevarer og trehus ved Produktene er sagde, høvlede og impregnerte tre anlegg i Sør-Sverige og Norge. Både sagbruksvirk varer for konstruksjon og annen byggevirksomhet, somheten og produksjonen av hus tilhører de viktigste samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst i Sverige. byggevarehandelen, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsen- Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, ter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Norge og Danmark samt Litauen. To store løvsagbruk Kundene er først og fremst byggevarehandelen og inngår også i forretningsområdet. treindustrier. Andeler av konsernet 2011 FINLAND Baslinje för huvudrubben Nettoomsetning Baslinje för huvudrubben Nordingrå SVERIGE Engesetdal Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra sinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Jokkmokk Södra Timber Södra Skog Produkter/Kunder for skogtjenester for medlemmene. RUSSLAND Hovedkontor Virksomhet Driftsresultat Södra Skog 18 % Södra Skog 5 % Södra Cell 54 % Södra Cell 91 % Södra Timber 21 % Södra Timber 0 % Södra Interiör 7 % Södra Interiör 4 % Totalt 18 191 MSEK Eksklusive internleveranser Totalt 1005 MSEK NORGE Brumunddal Baslinje för huvudrubben Sysselsatt kapital Tallinn Gardermoen Jessheim Hedåker ESTLAND Tofte Baslinje för huvudrubben Ansatte Södra Skog 10 % Södra Skog 15 % Södra Cell 58 % Södra Cell 41 % Södra Timber 28 % Södra Timber 25 % Södra Interiör 4 % Södra Interiör 13 % Totalt 11 026 MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Södras produktivitetsarbeid er basert på at medarbei‑ derne er ekspertene. Et av produktivitetsprogrammene ved Södra Cell Mönsterås handlet om å redusere mesa‑ ovnens røykgasstemperatur. Les mer på side 62. Skulte Arendal LATVIA Kisa Unnefors Landsbro Ramkvilla Djursdala Korsberga Mönsterås Rottne Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Torsås Traryd Kallinge Våxtorp Ronneby Mörrum Åstorp Åbyhøj Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 2007 Nettoomsetning, MSEK 18 191 19 727 16 696 16 993 17 794 1005 2271 593 809 1669 9 23 6 8 17 61 61 58 57 63 Driftsresultat, MSEK Värö Sunds Övriga 6 % Totalt 3830 ansatte Panevezys LITAUEN Avkastning på sysselsatt kapital, % Soliditet, % Antall ansatte 3830 3943 3967 3612 3675 Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2373 2366 2346 2331 2314 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 Virkesvolum, mill. m3fub DANMARK Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. TYSKLAND POLEN Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult, Mats Samuelsson m.fl. Trykk: Falk Graphic Media. Omslagsfoto: Skogsinspektør Minnie Andersson og medlem Ola Olsson går gjennom vedlikeholdstiltakene for det kommende året. Dette er Södra – Året i korthet Året i korthet Nettoomsetning Nettoomsetningen ble redusert til 18 191 MSEK, først og fremst som følge av en sviktende konjunktur og dårligere marked i andre halvår, samt valutaeffekter. Resultat Resultatet ble 1005 MSEK, først og fremst på grunn av historisk høye massepriser. Avkastning på sysselsatt kapital Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent. Målet er minst 10 prosent i løpet av en konjunktursyklus. I den siste femårs perioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 13 prosent. Soliditet Ved årets slutt var soliditeten på 61 prosent. Målet er 50 prosent for at Södra skal kunne motstå konjunkturnedganger og andre belastninger. Virkesvolum Aktiviteten i skogbruket var høy, og virkesvolumet utgjorde 17,0 millioner m3fub. Nytt stort sagbruk I løpet av året ble det nye sagbruket i Värö innviet, og dette har en årskapasitet på 750 000 kubikkmeter i tre skift. Saging av løvtrær Sagbruket i Traryd ble endret til løvsagbruk. Södra har nå Sveriges to største løvsagbruk. Nye produkter Mot slutten av året ble det innledet produksjon av tekstilmasse i Mörrum. Antall ansatte Ved utgangen av året hadde Södra 3830 ansatte, hvorav 551 uten for Sverige. Forslag til utbytte Styret foreslår et utbytte på 5 prosent på innskuddskapitalen og 5 prosent på virkesleveransene, til sammen 338 MSEK. Dessuten overføres 99 MSEK som innskuddsemisjon. Styrets forslag til disponering av overskudd er å finne på side 61. SÖDRA 2011 1 Styrelederen og konsernsjefen har ordet Etter et innledningsvis sterkt år, tok den finansielle usikkerheten mer og mer over taktstokken etter som meren. Det resulterte i mar keder som var preget av uro. Södra fokuserte fort satt på ting bedriften var i stand til å påvirke, f.eks. det fortløpende arbeidet med produktivitetsutvikling og aktiv håndtering av lager situasjonen. Hvis du beskriver virksomhets situasjonen i 2011 – hvordan gikk året? Leif Brodén: Det var innledningsvis et rela tivt sterkt år. I løpet av våren kom f.eks. ver densmarkedsprisen på masse opp over tusen- dollar-nivået. Dermed kan vi legge et ganske godt Södra-år bak oss. Nedbremsingen ble imidlertid kraftig da virkningene av finans uroen gjorde seg gjeldende. Hele året sett under ett, ble det derfor en utfordring å for svare det langsiktige avkastningskravet. Hvordan blir 2012? Brodén: Jeg håper det blir et sterkt år til tross for et utfordrende utgangspunkt. For Södras kunder er det allerede knyttet stor usikkerhet til markedene. Nedgangen som startet som meren 2011, samt en usikker utvikling, setter et konstant preg på markedsforutsetningene for Södra. Hva har Södra gjort for å parere konjunkturnedgangen? Brodén: Når det gjelder markedsuroen og oppgaven å løse problemene på nasjonalt nivå, forme regelverk og legge kursen ut av krisen, sliter politikere over hele verden. For Södra gjelder det å ha en strategi som år for år øker virksomhetens beta lingsevne. Det handler først og fremst om det langsiktige produkti vitetsarbeidet og investeringene i økt energieffektivisering, som tar vare på de fornybare råvarene på best mulig måte. Christer Segerstéen: Situasjonen er utfordrende når det gjelder mar kedet for Södras produkter. På tross av dette har Södra kunnet forsvare et relativt godt prisnivå på virket og dermed lønnsomhet for skogeiendommer. Det kan vi som medlemmer takke både produkti vitetsarbeidet og Södras energi satsing for. Brodén: På kort sikt har vi naturligvis også gjort en hel del. På nåværende tidspunkt er Södras hovedoppgave å ta ansvar 2 som virksomhet, forsøke å dempe de negative effektene og unngå å skape nye problemer på lengre sikt. Den linjen har vi fulgt. Vi har hatt produksjonsbegrensninger for både sagbruks virksomheten og masseproduksjonen, for å dempe lageroppbygging. Det er viktige tiltak på kort sikt. Hvordan har virksomheten møtt en tilsvarende markedssituasjon tidligere? Brodén: Det var ikke så lenge siden vi var i en lignende situasjon. Ansvarlig lagerhåndtering var et viktig tiltak fra Södra under den økono miske krisen i 2008–2009. Det er noe vi selv kan påvirke, og derfor gjør vi det igjen. Hvis du skal fremheve en unik styrke i Södra, hva vil du velge da? Segerstéen: Da vil jeg fremheve at Södra har klimaeffekt og bærekraft som forretnings strategi. Medlemmene våre følger ikke bare den gode svenske modellen for skogbruk, men tar ofte hensyn som strekker seg langt utover det skogvernsreglene krever. Dette er delvis knyttet til sertifisering, grønne skogbruks planer og lignende tydelige og selvutnevnte rettesnorer. Egentlig sitter det dypere enn som så. I bunn og grunn handler det om tradi sjoner og å verne om naturen som mange skogeierfamilier har tatt hånd om i generasjo ner. Det er selvsagt å gi fra seg mer til neste generasjon enn det du selv tok over en gang. Brodén: Södras strategi som industribedrift stemmer overens med den bærekraftige for retningsdriften familieskogbrukerne utfører. Dette gjør det mulig for Södra å jobbe med fornybare, gjenvinnelige og biologisk ned brytbare produkter. Dermed har Södra forut setningene for å ta sin forretningsplass som er å erstatte ikke-fornybar produksjon. Hva innebærer Södras finansielle situasjon? Segerstéen: Vi skal ikke glemme at Södras balanseregnskap gir et visst handlingsrom i en slik situasjon. Soliditetsmålet er satt for at med lemmene skal ha en virksomhet som kan tåle og parere de raske prissvingningene på verdens markedet, som er en del av Södras hverdag. ”Vi vil lytte til medlemmene, forstå deres behov og forenkle forretningssamarbeidet.” Styreleder Christer Segerstéen SÖDRA 2011 Dette er Södra – Styrelederen og konsernsjefen har ordet ”Det var et svært spesielt år i og med at flere viktige investeringsprosjekter for fremtiden ble satt i drift.” Konsernsjef Leif Brodén Men det har ikke bare stormet på finans markedene i løpet av året? Brodén: Det stemmer. Vi har håndtert både stormer og en brann i Södra Cell Mönsterås. Stormskadene skaper problemer for rammede skogeiere, men totalt sett var skadene begren set. Brannen var komplisert, men ble begren set takket være raskt slukningsarbeid. Hvordan gikk produktivitetsarbeidet? Brodén: Produktivitetskulturen har med arbeiderne selv etablert. Det betyr at organisa sjonen jobber aktivt med det vi selv kan påvirke, uansett hvilken retning markedet trekkes i pga. konjunkturene. I løpet av året ble det gjennomført 4900 medarbeiderforslag, gjennomsnittlig 94 forslag i uka. Den årlige positive resultateffekten av disse ideene, er på 133 millioner kroner. Södra kunne også ta flere viktige steg inn i fremtiden i 2011? Brodén: I strategien inngår det flere prosjek ter for å styrke konkurranseevnen på lang sikt. Det var et svært spesielt år, i og med at flere viktige investeringsprosjekter for fremtiden ble satt i drift. En av flere positive ting var at vi startet produksjon av tekstilmasse i Södra Cell Mörrum. Vi gir oss i kast med et helt nytt produkt, og henvender oss til nye kunder i til legg til de gamle. Segerstéen: Tidligere kunne medlemmene slå på lyset, varme opp husene og kjøre bil ved hjelp av egen skog. Nå kan de også kle seg med egne trær. Det er et stort steg og gir et signal om produkter som er mulige å få til med skogen som råvare. Hvilke andre nyproduksjoner ble startet i løpet av året? Brodén: I oktober innviet vi det toppmoderne sagbruket Södra Timber Värö. Det erstattet det gamle, og har tre ganger så stor kapasitet. Satsingen er et ledd i det strategiske fokuset på effektivisering og produktivitetsutvikling som betyr at Södra øker betalingsevnen for medlemmenes virke. En annen nyhet er at Södra startet produk sjon i industriell skala av det massebaserte komposittmaterialet Durapulp. Det har i noen år fått oppmerksomhet for materialegen skapene i kombinasjon med at materialet er fornybart og biologisk nedbrytbart. Den økte produksjonstakten gir mulighet for utvikling av mange nye spennende bruks områder fremover. Der venter flere nye kundesamarbeid. Konkurransen om råvarene var fort satt sterk. Hvordan møter Södra denne utfordringen? Brodén: Vi fortsetter arbeidet med pro duktivitetsutvikling og nyvinninger. Det er det som forsterker Södras betalings evne over tid. Segerstéen: Vi fortsetter også arbeidet med å komme enda tettere på medlem mene. Det gjør vi ved å lytte enda mer, prøve å forstå og gi respons på deres behov, og samt idig forenkle forretningssamarbeidet. Styret er svært positiv til de nye grepene som blir tatt for å få samarbeidet og kommunika sjonen mellom Södra og medlemmene til å bli enda bedre. En formidler av kommunikasjonen er f.eks. konseptet Södras nøkler, som gjør ting enklere for skogeierne og gir et klarere og tydeligere tjenestetilbud å ta stilling til. Organisasjonen baker mer og mer av medlemstilbudet inn i Södras nøkler for å fullføre forenklingen. Södra utviklet også en ny plattform for d ialogen med skogeiere ved hjelp av Skogeier nettet som ble lansert i løpet av høsten. Det er dessuten et utstillingsvindu for mye av det gode som skjer i Södra og som angår skog eierne. I forlengelsen er det Skogeiernettets oppgave å skape forretningsverdi. Vi prøvde ut et nytt grep i prosjektet City skogeieren, som retter seg mot skogeiere som bor i storbyen. Formålet var å ”ta skogen til byen” og gi skogeierne svar på alle mulige t anker om skogeierskapet. Det viktige arbeidet med vannspørsmålene fortsatte. Sammen med øvrige skogeierfore ninger startet vi studiekampanjen ”Skogens vann”. Målet er å øke kunnskapen om å priori tere hensyn til verdifulle vannmiljøer og sam tidig fokusere på en bærekraftig økonomisk bruk av skogen. Södra overtok den norske sagbruks bedriften Romerike Trelast. Hva er formålet med dette? Brodén: Kjøpet er et skritt for å oppnå en sammenhengende skogsindustriell struktur i Norge. Vi har en Södra er allerede etablert i Norge med to massefabrikker, skogsorgani sasjon, Södra Interiör og hussalg gjennom Trivselhus. Med Romerike Trelast får Södra også en enhet for skurdlast og høvellast. Til slutt, hva er det viktigste av det som skjedde i 2011 som Södra vil ta med seg inn i fremtiden? Brodén: Det er at vi begynte å produsere nye produkter og at medarbeiderne fortsatte å komme med forbedringsforslag i høyt tempo, en grunnpilar i Södras produktivitetsarbeid. Segerstéen: Nye produkter og et etablert produktivitetsarbeid er viktige komponenter for god betalingsevne for skogsråvarene i fremtiden. Dette gagner medlemmene og understreker at Södra alltid setter skogeien dommene i sentrum. SÖDRA 2011 3 Sammendrag av konsernøkonomien Konjunkturen for masse i det første halvåret førte til et godt volum og høye priser i amerikanske dollar. Prisene i svenske kroner ble imidlertid presset av en styrket svensk krone. Usik kerheten om virkningene av gjeldskrisen i flere store industriland og et svakere marked, preget andre halvår. 4 SÖDRA 2011 Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727). Driftsresultatet ble forverret til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resul tateffekter fra valutaderivater med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Södra Cell viste den største forandringen, og driftsresultatet ble redusert til 1273 MSEK (2224), først og fremst på grunn av en styrket svensk krone og lavere leveransevolum. Det svake markedet for sagde trevarer førte også til at Södra Timber fikk et dårligere resultat, –307 MSEK (129). Södra Skog og Södra Inte riör forbedret driftsresultatet til henholdsvis 75 MSEK (56) og 49 MSEK (30). Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 pro sent (23). I den siste femårsperioden har avkast ningen i gjennomsnitt vært 13 prosent. Økonomisk situasjon Soliditeten ved årets slutt var på 61 prosent (61), og balansesummen utgjorde 18 262 MSEK (18 845). Egenkapitalen ble redusert til 11 101 MSEK (11 416). Av dette svarte innbetalt og emittert innskuddskapital til 2508 MSEK (2354). Ved årsskiftet besto Södras lån først og fremst av innlåning fra medlemmene. Kontantstrømmen var –811 MSEK (269). Investeringene utgjorde 1738 MSEK. Større investeringer gjaldt ferdigstilling av nytt sag bruk i Värö, utstyr til produksjon av tekstil masse og til produksjon av komposittmateria let Durapulp. Øvrige investeringer i samtlige virksomhetsområder har hatt fokus på pro duksjon, energieffektivitet og produktivitet. Styrets forslag til disponering av resultatet innebærer at 436 MSEK overføres til medlem mene. Dette er Södra – Sammendrag av konsernøkonomien Rapport om konsernetsBaslinje för huvudrubben totalresultat MSEK Nettoomsetning 2011 2010 18 191 19 727 Nettoomsetning Produksjon sagde trevarer Baslinje för huvudrubben MSEK 1000 m3 20 000 2000 15 000 1500 2182 3722 10 000 1000 –1177 –1451 5000 500 Driftsresultat 1005 2271 Finansnetto –122 61 883 2332 Resultat før avskrivninger Avskrivninger og nedskrivninger Resultat før skatt Baslinje för huvudrubben Nettoomsetning og resultat per virksomhet Nettoomsetning Driftsresultat 0 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 0 Virkesleveranser 1000 tonn 25 2000 20 1600 2010 2011 2010 15 1200 10 987 10 186 75 56 10 800 Södra Cell 9888 11 310 1273 2224 5 400 Södra Timber 3846 4250 –307 129 0 Södra Interiör 1240 1174 49 30 Södra Skog Øvrig/ elimineringer Konsernet –7193 –85 –168 18 191 19 727 –7770 1005 2271 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Hard konkurranse om skogsråvarer førte til bedre virkespriser, og aktiviteten var høy for skogbruket i store deler av året. Råvareprisene gikk ned senere på året. 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Produksjon masse Baslinje för huvudrubben Mill. m3fub 2011 MSEK 02 Årets trevareproduksjon ble tilpasset den reduserte etterspørselen fra flere viktige markeder, der nybygging gikk ned til et lavt nivå. Konsernets nettoomsetning ble redusert, først og fremst som følge av en sviktende konjunktur og dårligere marked i andre halvår, samt valutaeffekter. 0 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Årets produksjon ble begrenset av en brann i Mönsterås, produksjonsstopp av markedsårsaker i Tofte og Folla, samt produksjonsstopp for investering og vedlikeholdsarbeid i Mörrum og Värö. Rapport om økonomisk situasjon for konsernet 2011-12-31 2010-12-31 Anleggsmidler 9170 8701 Varelager 3409 2477 Driftsfordringer 3218 3534 MSEK Eiendeler Likvide midler, kortsiktige plasseringer Sum eiendeler 2465 4133 18 262 18 845 Egenkapital og gjeld Egenkapital 11 101 11 416 Langsiktig gjeld 2241 2160 Kortsiktig gjeld 4920 5269 18 262 18 845 Sum egenkapital og gjeld Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK 2011 2010 Midler fra årets virksomhet 1921 3350 –1103 –245 918 3105 Endring av driftskapital Kontantstrøm fra den løpende virksomheten Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten –1711 –1724 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten –18 –1112 Periodens kontantstrøm –811 269 SÖDRA 2011 5 Femårsoversikt 2011 2010 2009 2008 2007 18 191 19 727 16 696 16 993 17 794 2182 3722 1605 1944 2813 –1177 –1451 –1012 –1135 –1144 Driftsresultat 1005 2271 593 809 1669 Finansielle inntekter og kostnader –122 61 69 –113 –6 883 2332 662 696 1663 Totale aktiva 18 262 18 845 16 876 16 411 16 625 Sysselsatt kapital 11 026 10 013 10 038 10 182 9943 Egenkapital 11 101 11 416 9806 9346 10 418 Investeringer 1738 1750 1387 1412 1189 Operativ kontantstrøm –793 1381 1438 318 1394 Avkastning på sysselsatt kapital 9 23 6 8 17 Avkastning på egenkapital 6 16 5 5 13 Salg og resultat, MSEK Nettoomsetning Resultat før avskrivninger Avskrivninger og nedskrivninger Resultat før skatt Kapital, MSEK Nøkkeltall, % Soliditet Gjeldsgrad, ggr 61 61 58 57 63 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 Volum Virkesvolum, mill. m3fub 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 5071 5043 4360 3742 3303 Produksjon trevarer, 1000 m3 1381 1601 1590 1601 1702 Salg interiørtreprodukter, MSEK 1240 1174 935 870 849 Produksjon masse, 1000 tonn 1912 2012 1875 2058 2017 Elproduksjon, GWh 1667 1747 1572 1696 1582 2314 Leveranser biobrensel, 1000 m3s Øvrig Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha Medlemmenes virkesleveranser, mill. m3fub Antall ansatte 2373 2366 2346 2331 8,8 9,0 7,9 8,7 12,0 3830 3943 3967 3612 3675 Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards) i konsernregnskapet. Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. Definisjoner Sysselsatt kapital Gjennomsnitt av balanseregnskapets anleggsmidler og netto driftskapital minus langsiktig gjeld og skattegjeld (netto). Avkastning på sysselsatt kapital Driftsresultat Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Resultat etter finansnetto minus 26,3 % skatt Gjennomsnittlig egenkapital 6 Operativ kontantstrøm Kontantstrøm etter investeringer Soliditet Egenkapital Totale aktiva Gjeldsgrad Rentebærende gjeld Egenkapital Dette er Södra – Femårsoversikt Baslinje för huvudrubben Avkastning på sysselsatt kapital huvudrubben Soliditet Valutakurser Baslinje för huvudrubben % % EUR/SEK 20 70 12,00 12,00 10,00 10,00 8,00 8,00 6,00 6,00 4,00 4,00 2,00 2,00 15 60 Mål 10 % 10 Mål 50 % 50 5 0 2007 2008 2009 2010 40 2011 Avkastningen på sysselsatt kapital i løpet av de siste fem årene har i gjennomsnitt vært 13 prosent. Massepriser USD/tonn 1000 2100 800 1800 6000 600 1500 4000 400 1200 2000 200 900 0 0 600 2009 2010 2011 2010 2011 2007 2008 2007 2008 2009 2010 EUR/SEK USD/SEK 0,00 2011 Kilde: ECB De svenske statsfinansene gjorde at den svenske kronen var sterk. Ved årets slutt var kursen mot USD 6,89 SEK. Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 8,91 SEK ved utgangen av året. Trevarepriser 8000 2008 2009 SEK/m3 10 000 2007 2008 Ved utgangen av året var soliditeten på 61 prosent. Baslinje för huvudrubben SEK/tonn 2007 0,00 USD/SEK 2009 2010 2011 SEK/tonn USD/tonn Gjennomsnittlige leveringspriser, sørsvenske sagbruk. Sterk etterspørsel i løpet av det første halvåret løftet masseprisen til over 1000 USD per tonn for barmassen, men prisen i SEK ble presset av styrkingen av kronen. I løpet av det andre halvåret førte økonomisk uro til redusert etterspørsel og lavere priser. Når det gjaldt trevarer, var året preget av synkende etterspørsel og lavere priser enn året før. Trevareforbruket har gått ned til et lavt nivå i flere land der nybygging er kraftig nedbremset. Kilde: Foex PIX' gjennomsnittspriser på barsulfat levert til europeiske kunder (kvartalsgjennomsnitt). SÖDRA 2011 7 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer En viktig industribeslutning ble gjennomført i praksis da den nye sagen i Värö tok form i løpet av året. Satsingen viser en innsikt og tro på fremtiden om at en velinvestert og lønnsom industri på lang sikt kan bidra til å styrke skogs gårdenes økonomi. På et område på størrelse med 35 fotballbaner ligger Södra Timbers nye sag i Värö, som på tre skift kan sage 750 000 kubikkmeter i året. Troen på trevarer som bygge materiale er sterk, og med en sag bruksvirksomhet i toppklasse kan Södra skape langsiktig lønnsomhet og god betalingsevne til medlem mene. Investeringen styrker kon kurranseevnen både for råvarene og på markedet. Södra Timber har også identi fisert behovet og muligheten til å på alvor konkurrere med de stør ste produksjonsenhetene, tidligere først og fremst på kontinentet, men i dag også i Sverige. Markedet utvikles mot mer standardiserte produkter, som i enkelte tilfeller krever et stort volum for å være konkurransedyktige. Det nye sag bruket i Värö er et stort skritt i den retningen, samtidig som avsetnin gen av råvarene sikres. Økt betalingsevne Reduserte produksjonskostnader er det viktigste tiltaket for å øke konkurranse- og betalingsevnen for råvarene. Når det nye anlegget er kommet i gang for fullt, regner man med at betalingsevnen vil øke med 100 kroner kubikkmeteren for tøm meret. Det hadde ikke vært mulig å få til ved en fortsatt oppgrade ring og utvikling av det 37 år gamle sagbruket i Värö, som ble stengt på høstparten. Massefabrikk og sagbruk er en svært gunstig kombinasjon. Plas seringen av den nye sagen inntil massefabrikken i Värö gir unike muligheter. Kombinasjonen gir for deler når det gjelder kostnader for energi, flistransport, felleskostna der og råvarelogistikk. Fabrikkens drift tilfører overskuddsenergi, og varmeoverskuddet er viktig for sag brukets tørkeprosess. Under sagin gen dannes det biprodukter som flis, sagspon og bark, som oppfyl ler en tredjedel av massefabrikkens råvarebehov. Større fangstområde Samlokaliseringen gir også en stor fordel for logistikken, med råvare inn og ferdigvare ut. Råvarebehovet øker kraftig med den nye sagen, og fangstområdet for tømmeret blir større, fra Skaraborg og Dalsland i nord til Halmstad i sør. Det er eta blert omlastingsplasser i Falköping og Uddevalla for å gjøre det mulig å frakte bort tømmeret via jernbane til Värö. Det er bygd et sidespor på sagbruket for effektiv lossing. En tredjedel av en tømmerstokk blir til flis for å oppfylle massefabrik kens behov. Det er normalt omfat tende å transportere, men Södra får til tross for et større fangstom råde med økt avstand, noe lavere transportkostnader, i og med at råvarebehovet ved sagbruket og massefabrikken kan samordnes. ”Investeringen styrker konkurranse evnen både for råvarene og på markedet.” 8 SÖDRA 2011 Affärsområde – Södra Timber Avsnitt Det nye sagbruket i Värö ligger på et område på størrelse med 35 fotballbaner. Sagekapasiteten på tre skift er 750 000 kubikkmeter i året. Södras styreformann Christer Segerstéen fastholder at satsingen i Värö er langsiktig og forankret i en sterk tro på trevarer. På midtsommeraften gikk den første stokken gjennom den nye saglinjen som kan håndtere 160 meter i minuttet. Kristian Botin er sagoperatør og har sammen med kollegaer fått opplæring både i Värö og ved studieopphold i Tyskland. Sagen er en viktig puslespillbit når Södra Timber møter fremtiden. Ved innvielsen la handelsminister Ewa Björling og Södra Timbers administrerende direktør Peter Nilsson den siste puslespillbiten på plass. SÖDRA 2011 9 Svekket verdenskonjunktur får ringvirkninger Verdenskonjunkturen og strukturforandringer innen papir- og sagbruks industrien er de viktigste faktorene som påvirker markedsutviklingen i skog industrien. 2011 var ikke noe unntak, med en kon junkturnedgang spesielt på de modne markedene. Flertallet med modne økonomier tynges av statlige gjeldskriser, og det er vanskelig å stoppe resesjonen med ytterligere rentereduk sjon og/eller valutajusteringer. Statsgjeld fører til innstramninger og i mange tilfeller økte skatter, noe som ifølge det svenske Konjunk turinstitutet demper utsiktene også i 2012. Det er ikke bare i Europa, og spesielt i euro sonen, at usikkerheten er stor. Også USA har en betydelig statsgjeld, noe markedsanalyti kerne ser de ikke lenger kan ignorere. Sverige er det eneste EU-landet som er unntaket, med et forventet budsjettoverskudd de neste to årene i henhold til EU-kommisjo nens høstprognose 2011. Den svenske kronens lave kurs har gagnet den svenske eksport industrien, men kronekursen er blitt styrket i løpet av året. I BRIC-landene (Brasil, Russland, India, Kina) er situasjonen annerledes med Kina som største vekstmotor. Det er imidlertid en risiko for en bobleøkonomi, og den kinesiske regjeringen demper derfor den kraftige veksten til høye ensifrede prosenttall. Den konjunkturavhengige skogbransjen ligger tidlig i konjunktursyklusen. Lønnsom heten påvirkes hovedsakelig av etterspørsel, som igjen påvirkes av valuta, og kostnader, først og fremst for ved og energi. 5 Usikkerheten er stor når det gjelder utvik lingen i eurosonen. Innstramminger og økte skatter demper utsiktene for 2012. 4 Eiendomsmarkedet har modnet Markedet for skogeiendom har modnet etter ti år med økende etterspørsel. Tilbudet har aldri vært større enn i 2011, med en økt diffe rensiering av tilbud og pris som følge av dette. Prisen blir først og fremst påvirket av areal, der store arealer er mer attraktive. Prisnivået holdes oppe av den finansielle uroen i kombi nasjon med relativt lavt rentenivå og gode virkespriser. Investeringene har økt i faste plasseringer som skog, som vurderes å ha lav risiko. I SørSverige har prisene steget med drøyt 3 prosent i snitt i løpet av året, noe som er høyere enn resten av landet. Det økte tilbudet avhenger av et genera sjonsskifte, og flere eiendommer er ikke blitt solgt. Yngre generasjoner vil ofte ikke ta over, og trenden er at eiendommer i økende grad selges utenfor familien. Mer enn 70 prosent av handelen er supplerende oppkjøp fra naboer og aktive skogbrukere. Et dårligere marked reduserte etterspørselen Prisene på skogsråvarer blir normalt satt når det skrives kontrakt om avvirkning. Tids punktet for avvirkningen varierer, og det bidrar til at sagbrukenes marginer reduseres Faktisk prisutvikling på skogeiendommer 2001– 2011 SEK per m3sk 500 400 300 200 3 100 2 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 1 1 2 3 4 5 Hele Sverige Södras medlemsområde svarer hovedsakelig til det svenske "område 1", med unntak av Gotland. Kilde: LRF Konsult 10 SÖDRA 2011 i USD/ton barrsulfat NBSK i EUR/ton barrsulfat NBSKP i USD/ton lövsulfat Birch Dette driver Södra – Omverden og marked dersom råvareprisen ligger fast, samtidig som prisen på sagde varer går ned, noe som var til felle de siste månedene av året. De høye tømmerprisene i 2011 var et resultat av dette etterslepet. Kontrakten ble underskrevet i et for sagbruksindustrien høy konjunkturpreget 2010, mens avvirkningen ble utført i 2011. Trevaremarkedet var på vikende front i slutten av foregående år, noe som førte til reduserte tømmerpriser. Dette gjentok seg ytterligere to ganger høsten 2011. Samtidig har tilbudet på stående skog blitt redusert i takt med lavere etterspørsel. Råvarene på massefabrikkene er masse virke fra avvirkninger og celluloseflis fra sag brukene. Prisene på massevirke har vært på et forholdsvis høyt nivå med balanse mellom til bud og etterspørsel. Mot slutten av året kunne man merke en vikende trend på bartrær, sam tidig som prisnivået på spesielt FSC-sertifisert løvtrær fortsatt var høy. Bistert år for trevarer Den svake etterspørselen på sagde trevarer i de modne økonomiene skyldes først og fremst svært lav nybygging. I USA, som har vært den aller største forbrukeren, ligger importen på halvparten sammenlignet med 2006, eller 20 millioner mot 38 millioner kubikkmeter. Også i Europa ligger forbruket på et historisk lavt nivå. Sverige er ikke noe unntak, men ROT-fradraget har delvis kompensert for dette. Rehabiliteringsprosjektene ble ytter ligere redusert mot slutten av året, delvis som en følge av redusert salg av eksisterende hus. De største europeiske trevareprodusen tene, Sverige, Finland, Østerrike og Tyskland, står for en tredjedel av verdensproduksjonen og har funnet nye markeder i Nord-Afrika, med en eksportøkning på 70 prosent siden 2006. Eksporten dit ble kraftig nedbremset av den politiske uroen i området. Store deler av Canada er rammet av bark billeangrep, men har fått avsetning for lav kvalitetsvirket, fremfor alt i Kina, der en økende import samtidig presser prisene. Lønnsomheten for trevarer var god ved utgangen av 2010, men prisene begynte å vike. Samtidig fortsatte produksjonen i uformin sket styrke, noe som førte til svært store lagre. Senere i 2011 gjennomførte Europa produk sjonsbegrensninger for å få markedet i balanse. Baslinjeav för de huvudrubben Sagbrukene er samtidig presset høye tømmerprisene. Bransjen befinner seg i en omstrukture ringsfase der mindre og ulønnsomme sagbruk legges ned eller går konkurs. Trenden mot større anlegg fortsetter: Södra og Holmen har åpnet nye sagbruk med en kapasitet på 750 000 kubikkmeter hver. Södra har samtidigt lagt ned sagbruk med en sammenlagt kapasitet på 250 000 kubikkmeter. Den tidligere vurderingen om at markeds situasjonen på sikt ser betydelig lysere ut med mangel på trevarer, blir imidlertid stående. Interiørprodukter får økt konkurranse Södra Interiörs hjemmemarked i Skandinavia har ikke hatt en like negativ utvikling for inte riørprodukter som sagbrukene har hatt for huvudrubben trevarer. Kundekategorier Baslinje som för byggvare handelen, industri og husprodusenter, har utviklet seg på ulik måte. Byggvarehandelen, som står for den desidert største andelen, har endret kjøpemønster etter sommeren og lagt inn mindre ordrer. Husprodusentene har som følge av lav nybygging redusert ordrene k raftig. Konkurransen fra utlandet øker. I tillegg til produksjonen i Baltikum, har lavpris produkter fra Kina og Sør-Amerika økt. Høyforedlede produkter har fortsatt avset ning i eksportland som Japan, Sør-Korea, Storbritannia og i Øst-Europa. Langfibret masse klarer seg godt Södra Cells virksomhet har fokus på lang fibret kjemisk masse som blant annet egner seg til mykpapir, spesialpapir og høyere kvaliteter av grafisk papir. Etterspørselen etter masse står i direkte forhold til papirforbruket og andre produkter med masse som råvare. Bruken av masse kan deles inn i fire områder for oversiktens skyld: trykkpapir, emballasje papir, mykpapir (tissue) til hygieneformål og spesialpapir til f.eks. ulike typer filtre. Prissettingen av masse skjer transparent på globalt nivå. I 2011 har pris- og lagernivåene i tillegg til valutakursen mellom dollar og kroner hatt færre svingninger. Prisene i dollar økte noe frem til halvårsskiftet, for senere å gå ned. Kina fulgte mønsteret om å uregelmessig i en kortere periode kjøpe inn store lagre, noe som skjedde i løpet av det første kvartalet og høsten 2011. Salg av trehus i Sverige Indeks 150 120 90 60 30 0 2007 2008 2009 2011 2010 Salg av trehus i Sverige Kilde: TMF Trenden er nedådgående for trehussalget. I løpet av 2011 ble det notert en betydelig reduksjon sammenlignet med 2010, blant annet pga. bolånetaket, dårligere lånevilkår og utrygghet forårsaket av økonomisk uro. Byggestart av småhus i USA I tusen 1200 900 600 300 0 2007 2008 2009 2011 2010 Byggestart av eneboliger Kilde: NAHB Byggingen i USA er kraftig redusert på få år, og i 2011 ble det kun startet bygging på 430 000 eneboliger. Nedgangen har ført til et lavere behov for trevarer, og importen er stort sett halvert. Priser for bleket sulfatmasse USD eller EUR/tonn 1200 1000 800 600 400 200 0 95 97 99 01 03 05 07 USD/tonn barsulfat NBSK EUR/tonn barsulfat NBSK USD/tonn løvsulfat björk 09 11 Kilde: RISI Prisnivået har variert kraftig i løpet av årene. Etter en prisoppgang ble 2011 avsluttet med at kurvene pekte nedover for både nordisk bleket barsulfat (NBSK, Northern bleached softwood kraft) som bleket løvsulfat av bjørk. SÖDRA 2011 11 Dette driver Södra – Omverden og marked Kapasiteten for kortfibermasse har økt, med moderne massefabrikker rundt om i ver den. Nedlegging av gamle langfiberfabrikker har ført til en økt prisforskjell mellom langog kortfiber. Langfibermarkedet har fortsatt gode utsikter som følge av små kapasitets tilskudd. Forbruket av skrive- og trykkpapir fort satte å minske i Europa, Japan og Nord- Amerika. Nedgangen er strukturell og i stor grad påvirket av den digitale utviklingen, noe som betyr at forbruket ikke en gang på lang sikt vil antas å stige. Overkapasiteten hos papirprodusentene i industrilandene fører til hard konkurranse og gjør det vanskelig å øke papirprisene for å kom pensere for prisøkninger på masse. Dette fører til en fortsatt kapasitetsreduksjon i Europa. Den globale økonomiske veksten har ført til et økt forbruk av emballasjepapir og myk papir. Med økt levestandard øker for eksempel bruken av hygienepapir. Også når det gjelder spesialpapir vokser behovet for masse. Det rommer et bredt spek ter, fra kaffefilter til luftfilter til motorer. De økonomiske fordelene med trefiber bidrar til at den ofte foretrekkes fremfor syntetiske fibre 12 SÖDRA 2011 eller kombineres med disse. Utviklingen av ny masse øker mulighetene for å lage spesial produkter med helt nye egenskaper som på sikt kan komme til å erstatte reduserte volu mer innen skrive- og trykkpapirsektoren. Vær, elsertifikat og utfasing av fossilt brensel påvirker Kraftvarmemarkedet styres først og fremst av vær og temperatur. Én grads endring av gjen nomsnittstemperaturen i året fører til 5 pro sent endring i forbruket. Elsertifikatsystemet som er tidsbundet, har en økonomisk påvirk ning. Det betyr at når elsertifikatkompensa sjonen opphører, vil anleggene fases ut eller legges ned. Generelt drives imidlertid disse videre av skogvirksomheten selv etter at kom pensasjonen har opphørt. Den kraftige utbyggingen av vindkraft har ført til et press på kompensasjonsnivået, som er nesten halvert for elsertifikater. Den nye regioninndelingen av Sverige i elområdene fører også til ønske om nyinstallering av kraftvarme i Sør-Sverige, der produsentene kan øke sine marginaler. Sist, men ikke minst, vil utfasingen av fossil kraftvarme påvirke utbyggingen. Markedsveksten har lenge vært på drøyt 3 prosent i året, men er forventet å flate seg ut i løpet av 2012 og 2013. Deretter anslås det at den igjen vil øke frem til 2016, da planlagte anlegg tas i drift. Nettoøkningen av kraftvar meproduksjon regnes til totalt cirka 4,5 TWh frem til 2016, en økning med drøyt 30 prosent. For Södra Skogsenergi har virksomheten i stor grad vært preget av været. En svært kald vinter og vår med økt produksjon, ble etter fulgt av en unormalt varm høst som reduserte leveransene med drøyt 10 prosent. Avsnitt Kalibrering av såmaskinen sparer penger Ved såing av skogplanter er presisjonen avgjørende for hvordan dyrkingsarealet kan utnyttes og for resulta tet etter omplantingen i planteskolen. Det kreves at såmaskinen plasserer frøet i midten og i riktig dybde. Södra Skogsplantor har gjennomført et produktivitetsprogram for å øke andelen godkjente frø ved såing. Én prosent økning av godkjente frø betyr en innsparing på en halv million kroner. En arbeidsgruppe med Martin Larsson, Johan Henriksson og Fredrik Lang konsen trerte seg om såmaskinen og installerte utstyr som regnet ut antall riktig sådde frø. Kassetter i ulike størrelser rommer et antall celler der frøene skal plasseres. Hver celle i kassetten skal ha ett godkjent frø. Når f.eks. en kassett med 126 celler ble sådd med maskinen, kunne resultatet bli 110 godkjente celler, og ti med doble frø, mens seks celler manglet helt. Dette skal frøberegneren i såmaskinen vise, men resul tatet stemte ikke alltid med virkeligheten. Det ble utført en innkjøring sammen med produsenten da kassettene ble kontrollreg net. Hvis dataprogrammet så ut til å være pålitelig, ble det utført prøvesåing. I såmaskinen vibrerer hvert frø frem på en valse og faller ned i et rør for å nå rik tig posisjon. Det viste seg at det alltid var problemer med visse posisjoner. Årsaken var at slitasje og skitt førte til at tannstangen havnet feil og ikke fungerte i neste såsyklus. Flere ideer kom opp, blant annet å ta bort styreskruene under tannstangen som driver såvalsene. Tiltaket forbedret såresultatet ut til drivhusene fra 96 till 98 prosent. Mulig heten for å nå 100 prosent godkjente frø, begrenses imidlertid av groevnen. Sådyb den ble satt til 8 millimeter etter forsøk i Flåboda planteskole. I tillegg til et økt antall celler med god kjent såing, vil denne forbedringen føre til redusert håndtering, gjødsel og transport av tomme celler. I siste instans får Södra Skogsplantor flere planter for salg. Frøene plasseres automatisk i kassettens celler. I hver celle skal det være ett godkjent frø. Martin Larsson kontrollerer at maskinen har plassert et frø i hver celle. Arbeidsgruppen med Johan Henriksson, Fredrik Lang og Martin Larsson midt i resultatet av arbeidet: en stor grønn matte, nesten full av planter. SÖDRA 2011 13 Dette driver Södra – Strategier og mål Södras produkter er en del av kretsløpet Södras tilbud av varer og tjenester baseres helt på det naturlige kretsløpet. Gjennom veksten i med lemmenes skoger blir det skapt mange ulike produk ter som er fornybare, gjen vinningsbare og biologisk nedbrytbare. Strategien omfatter et helhetssyn som in kluderer alle deler av virksomheten. Forret ninger med Södra er en del av kretsløpet. 14 SÖDRA 2011 Södras strategi omfatter et helhetssyn som inkluderer alle deler av virksomheten. Forret ninger med Södra er en del av kretsløpet, uan sett hvor kunden møter Södra. Den som k jøper skogvernstjenester, masse til tekstiler eller ulike typer papir, konstruksjonsvirke eller et innredningsprodukt i byggvarehande len, møter samme helhetssyn i konserntil budet. Produktene kan ses som et lån fra kretsløpet, og tjenesten til skogeieren gagner vernet av hele kjeden. Kretsløpsbasert En viktig del av varemerkearbeidet er å langsik tig kommunisere konsernets kretsløpsbaserte forretning. I løpet av 2011 ble det inngått nye samarbeidsprosjekter. For eksempel med for eningen Floda Nova og prosjektet Floda-Nääs Sjöpromenad som forbedrer mulighetene til rekreasjon, friluftsliv og turisme. Et annet er samarbeidet med Skansen i for bindelse med Skogens år, med Södra til stede under Skansens populære julemarkedshelger. Den som ønsket kunne få en juletreplante, til senere forbruk og årgang. I løpet av året inn ledet Södra et samarbeid med Bonnier Tid skrifter om grønne forretninger. Hovednum meret var utdelingen av utmerkelsen ”Årets grønne kapitalist” på Berns Salonger i Stock holm i desember. Bærekraft Bærekraft, gjenvinning og biologisk nedbry ting er kjernen i Södra i alle ledd. Utviklingen går mot at flere og flere – i enkelte tilfeller tid ligere utenkelige – produkter produseres med skogens råvarer som utgangspunkt. Södra for deler derfor investeringene innen nyvinning på både eksisterende kundesamarbeid, nye produkter i strategiperioden og nye produkter lenger fremme i tid. Nye, bærekraftige pro dukter er et aspekt av helhetssynet på bære kraft. Etterspørselen drives blant annet av sluttkonsumentenes ønske om å redusere den totale belastningen på miljøet. Fruktene av innovasjonsarbeidet er både tilpassing av eksisterende, men for Södra nye produkter, samt helt nye produkter. I løpet av 2011 innledet Södra produksjon av både tek stilmasse og det nye massebaserte kompositt materialet Durapulp. Det hender mye innen trevarebygging, i og med at virkesråvarer brukes med en svært positiv klimapåvirkning. Södra arbeider blant annet med å etablere ny våtlimingsteknikk for å effektivisere trebyggingen og utnytte stok kene enda mer ressurseffektivt. Dessuten ble det i Växjö innledet bygging av et tennissenter i tre. I tillegg til det sportslige formålet er det et eksempel på et moderne trebygg som inklu derer passiv teknikk for oppvarming. Södra har fått tydelig respons på den økte produksjonen og lanseringer av interiørproduk ter i sørsvenske løvtrær. Konsernet har landets to største løvsagbruk som forsyner byggevare handelen med lokaldyrkede løvtreprodukter. Fossilfritt Fokus på utviklingen av nye produkter er til føyd som et nytt sterkt element i strategien, i tillegg til energieffektivisering, som har vært en ledende faktor bak lønnsomme investerin ger det siste tiåret. Fruktene av energiinveste ringene er blant annet at Södra er landets største produsent av biobrenselbasert grønn elektrisitet; virksomheten er nettoselger av elektrisitet og stor produsent av fjernvarme og ulike faste biobrenseltyper. Når det gjelder energistrategien finnes det fortsatt et poten sial både for effektivisering, mer fjernvarme og større volum med fast biobrensel. En del i energistrategien er å gjøre virk somheten fri fra fossilbasert energi. Et første skritt er kombinasjonen – massefabrikken/ sagbruket – i Värö. Södra Cell Värö er verdens første fossilfrie massefabrikk. Det nye sagbru ket Södra Timber Värö ble innviet, som med en tre ganger så stor produksjonskapasitet erstatter ett tidligere sagbruk på samme sted. Satsingen er et ledd i det strategiske fokuset mot effektivisering og produktivitetsutvik ling for å øke betalingsevnen for medlemme nes virke. Södras produkter prissettes på globale mar keder som Södra ikke kan påvirke. Et motto i strategien er derfor å arbeide med det man selv har mulighet til å påvirke. Dette har også dan net en grobunn for den motivasjonsbaserte produktivitetskulturen i virksomheten. Arbei det med kontinuerlige forbedringer omfatter alle forretningsområder og stabsfunksjoner. I løpet av 2000–2009 ble det gjennomført 10 000 forbedringsforslag. I strategien for 2010 til 2014 er ambisjonen å gjennomføre like mange på halvparten av tiden. Etter de første to årene i strategiperioden er det blitt gjennomført 8700 ideer, tilsvarende en samlet årlig resultatfor bedring på 275 MSEK. Detta driver Södra – Strategier och mål Effektivitetsmål Produktiviteten i konsernet skal øke med minst 2 prosent per år. Gjennom produktivitetsarbeidet skal Södras konkurranse evne styrkes og lønnsomheten opprettholdes, til tross for synkende realpriser. Finansielle mål Målet for avkastningen på sysselsatt kapital er 10 prosent. Soliditeten skal være på minst 50 prosent. Utdelingen av utbytte skal være minst 40 prosent av resultatet før skatt, målt over en konjunktursyklus. Medarbeidermål Södra vil bli kvitt arbeidsskadene. Dette skal blant annet skje gjennom tydeligere oppfølging av rapportering av nesten ulykker, arbeid med risikoanalyser og opplæring i verne- og sikkerhetsarbeid. Et første delmål er å redusere arbeidsskade frekvensen til maksimalt 10. SÖDRA 2011 15 Fra skog til ferdig produkt Grunnpilaren i Södras virksomhet er skogen. En del av skogsråvarene selges eksternt, men størstedelen brukes i egen industri for foredling til masse, konstruksjonsvirke og interiørtreprodukter. Skogen Södra Skog leverer skogsråvare til industriene i konsernet. I 2011 tilsvarte virket fra medlemmene drøyt 10 prosent av den totale avvirkningen i Sverige Nyplanting: 29 millioner planter Avvirkning i Södra Skogs regi: 7,6 millioner m3fub Leveransevirke fra medlemmene: 1,5 millioner m3fub Nettoomsetning: 10 987 MSEK Antall ansatte: 559 Salg til foredling i egen industri Mill. m3 fub 9,4 3,1 Massevirke Råvarer – anskaffelse og salg Råvareanskaffelse Tømmer I massevirkesvolumet inngår direkteleveranser av sagbruksflis i Mönsterås og Värö. Eksternt salg Mill. m3 fub 1,1 2,0 1,0 Fra medlemmer 52 % Fra andre leverandører 48 % Massevirke Tømmer Biobrensel Totalt ble det anskaffet 17,0 millioner m3fub Gjennomsnittsgården, 65 hektar Til sammenligning er virksomheten i Södras forretningsområder omregnet til en gjennomsnittsgård. 16 SÖDRA 2011 Jobben i skogen Nyplanting: 797 planter Virkeleveranser: massevirke 107 m3fub, tømmer 107 m3fub, biobrensel 27 m3fub Dette driver Södra – Fra skog til ferdig produkt Foredling Södra Cell Södra Cell er en av verdens største pro dusenter av bleket sulfatmasse. Massen produseres ved tre bruk i Sverige og to i Norge. Antall ansatte: 1587 Hovedmarked: Vest-Europa Södra Timber Södra Timber produserer konstruksjonstre ved sagbruk i Sør-Sverige og i Norge. Sagbruksvirksomheten er en av Sveriges største. Trivselhus er en av de ledende produsentene av trehus. Antall ansatte: 948 Hovedmarkeder: Sverige, Storbritannia og Nederland Södra Interiör Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med virksomheter i Sverige, Norge og Danmark samt Litauen. Råvarene kommer fra egne og eksterne sagbruk. Antall ansatte: 500 Hovedmarked: Skandinavia Salg av foredlet skogsråvare Masse 1,9 millioner tonn Sagde trevarer 1,4 millioner m3 Interiørprodukter i tre 1240 MSEK Salgsverdi MSEK 9888 3846 1240 Södra Cell Södra Timber Södra Interiör Driftsresultat 1273 MSEK Driftsresultat –307 MSEK Driftsresultat 49 MSEK Andel av foredlede volumer 52 tonn masse 38 m3 trevarer Andel av salgsverdien 412 000 SEK Andel av driftsresultatet 27 900 SEK SÖDRA 2011 17 Verdiene skapes i flere trinn for medlemmene Södra eies av 51 000 sørsvenske skogeiere. Samarbeidet i Södra har som målsetting å styrke skogsgårdenes økonomi og utvikle familieskog bruket. Hvert medlem har en stemme uavhengig av innskuddskapital eller størrelse på skog eiendommen. Verdier skapes i flere trinn gjennom godt skogvern, avsetning av virke, egen industri og næringspolitisk påvirkning. 18 SÖDRA 2011 Medlemmene og deres skogeiendommer dan ner grunnlaget for all verdiskaping i Södra. Verdiene skapes i flere trinn gjennom godt skogvern, avsetning av virke, egen industri og næringspolitisk påvirkning. Medlemmene kan få råd og opplæring om skogvern. De tilbys tjenester fra planting til sluttavvirkning, som alle står for verdiskapin gen i skogen. Medlem gjennom innskudd Medlemmene betaler ingen avgift for å være med i Södra, men bidrar med risikokapital i form av innskuddskapital som betales tilbake når medlemskapet opphører. Innskuddsplikten er 600 SEK per hektar produktiv skogsmark, og innskuddet betales i trinn gjennom fradrag fra betalingen for virkesleveranser. Ingen trenger å bidra med innskuddskapital for mer enn 200 hektar, men den som vil, kan betale inn mer. Mange velger å gjøre dette, ettersom innskuddskapitalen er beregningsgrunnlaget for betaling av utbytte. Innskuddskapitalen tilhører medlemmene, men foreningen disponerer den gjennom hele medlemskapet og betaler utbytte. Ved årets slutt utgjorde den sammenlagte innskudds kapitalen i Södra 2508 MSEK, hvorav 986 MSEK var innbetalt. Gjennom innskudds emisjoner har 1522 MSEK av foreningens overskudd blitt overført til medlemmene som individuelt eiet innskuddskapital. Eiere og leverandører Medlemmene er eiere av et stort industrikon sern, leverandører av virkesråvare, långivere til eget selskap og kunder som kjøper tjenester og varer. Som eiere kan de fremføre sine synspunk ter til lokale tillitsvalgte, for eksempel på møter, og dermed får de en dialog med styret gjennom forvaltningsrådet. Dette er en eier styringsform som skiller foreningen fra aksje selskaper. En viktig oppgave er å sikre avsetningen av medlemmenes skogsråvare til markedspriser. Virket videreforedles hovedsakelig i egen industri og produktene selges på et internasjo nalt marked. Södra er en av verdens ledende leverandører av bleket sulfatmasse og en av Europas største produsenter av trevarer. I løpet av året leverte 25 395 medlemmer til sammen 8,8 millioner m3fub råvare i form av tømmer, massevirke og energisortiment til foreningen. Verdien av leveringene utgjorde 4245 MSEK. Gjennomsnittet per eiendom var 510 m3fub til en verdi av 246 000 SEK. Største långiver Medlemmene kan plassere penger i Södra, og de er virksomhetens største långiver. Ved års skiftet var innlåningen fra medlemmene 2531 MSEK, fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, skogslån 36 MSEK, betalingsplaner 684 MSEK og likviditetskonto 28 MSEK. Utbyt tet plasseres på medlemskontoen hvis det ikke er begjært en utbetaling. Pengene står til fri disposisjon for eieren og gir en gunstig rente sammenlignet med renten på en vanlig bank konto. Skogslån innebærer at Södra låner pen ger av medlemmene til en enda høyere rente, ettersom bindingstiden er seks måneder. Kjøper tjenester og varer I løpet av året kjøpte medlemmene varer og tjenester av Södra for til sammen 1400 MSEK, der størstedelen var avvirkningstjenester. Södra tilbyr også en rekke tjenester som skog vern, skogbruksplaner, skogsertifisering samt varer i form av planter og redskaper. Utbytteutdeling Medlemmene får en del av utbyttet fra egen industri. Styrets ambisjon er at utdelingen av utbytte skal være minst 40 prosent av resulta tet målt over en konjunktursyklus. General forsamlingen beslutter utdeling av utbytte etter hvert driftsår. Utbyttet baseres på medlemmenes inn skuddskapital og virkesleveranser i løpet av året. I prinsippet skal halvparten av utbyttet pluss eventuell innskuddsemisjon baseres på innskuddskapitalen og halvparten på virkes leveransene. Innskuddsemisjonen innebærer at kollektivt eid fri kapital overføres til med lemmenes individuelle innskuddskontoer. Dette øker beregningsgrunnlaget for kom mende overskuddsutbytte. Medlemmar Ola Olsson er en av mange medlemmer som gir Södra avvirkningsoppdrag. Når arbeidet er utført, kan han studere det bokførte resultatet. Sed adipiscing ornare risus. Morbi est est, blandit sit amet. Pellentesque egestas sem. Suspendisse commodo ullam corper magna. SÖDRA 2011 19 Dette driver Södra – Medlemmer Egenkapital huvudrubben MSEK 12 000 10 000 8000 6000 4000 2000 0 2007 2008 2009 Annen egenkapital Emittert innskuddskapital 2010 2011 Innbetalt innskuddskapital Total egenkapital utgjorde 11,1 milliarder SEK, hvorav 2,5 milliarder var innbetalt og emittert innskuddskapital. Södras lån huvudrubben MSEK 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2007 2008 2009 Lån fra medlemmer 2011 2010 Lån fra øvrige Etter at Södra innløste lån i 2007, består lånene hovedsakelig av lån fra medlemmer. Utbytteutdeling og innskuddsemisjon uvudrubben MSEK 1500 1200 900 600 300 0 2007 2008 2009 2010 Utdeling på innskuddskapital Utbytte på virkesleveranser Innskuddsemisjon 2011: Foreslått utbytte 20 SÖDRA 2011 2011 Mange medlemsaktiviteter Prosjektet Kraftsamling Skog, som hadde til hensikt å øke lønnsomheten i medlemmenes skogbruk, ble avsluttet ved forrige årsskifte. Södras arbeid med kompetanseutvikling for skogeiere drives nå i stor grad videre i den ordinære virksomheten. Et eksempel på en slik tjeneste er Kraftsamtal Skog, der medlem mer med ulike typer forretninger relatert til skogeiendom tilbys kvalifisert økonomisk råd givning i et samarbeid mellom Södra og LRF Konsult. Kraftsamlingsprosjektet følges opp av et nytt prosjekt, Krafthandling Skog, som retter seg mot personlig rådgivning for å øke skogsgårdens lønnsomhet. Det var høy aktivitet i løpet av hele året, også når det gjelder sikkerhetsmålene i skogs arbeidet. Tillitsvalgte og andre medlemmer er engasjert for å utvikle sikkerheten for selv stendige skogeiere. I Södras medlemsområde har hittil 7500 personer tatt motorsagfører kort. I løpet av året ble det gjennomført opp læring av gruppeledere for ryddesagførerkort, og en rekke grupper ble startet. Opplæringen ble også gjennomført for vilt ombudet, naturombudet, vannombudet og til litsrådene. Sveriges fire skogeierforeninger har sammen utviklet boken ”Skogens vann”, som er den første komplette boken om skogens vann miljøer. Mot slutten av året ble det presentert en studierådgivning for satsingen på studiesir kler som har planlagt oppstart til våren. I Södra jobber man også med å innføre bokens blå mål klasser i den grønne skogbruksplanen. Resultatet av fjorårets eiermøter vil danne grunnlaget for videre medlemsdiskusjoner i 2012. I løpet av året ble det jobbet med pro blemstillinger for disse møtene. Årsmøtene i skogbruksområdene samlet cirka 5000 deltakere. Et av temaene på års møtene var blant annet den grunnleggende strategien for satsing på nye produkter, energi og utvikling av virksomheten. Generalforsamling Södras generalforsamling ble holdt i Växjö 17. mai. Generalforsamlingen vedtok en over skuddsdeling på til sammen 851 MSEK. Generalforsamlingen behandlet flere nye for slag, og det ble rapportert om forslag fra tidli gere generalforsamlinger. Gunilla Aschan hadde avstått fra omvalg til styret. Caroline Sundewall og Marie Hallén ble valgt inn som nye styremedlemmer. På generalforsamlingen tok Marianne Eriksson, LRF Skogsägarna, imot den første prisen, til hedersformannen Lars-Eric Åströms ære. Hun fikk prisen for fremgangsrikt arbeid med Kraftsamling Skog. Næringspolitikk Skog- og landeiere berøres av en rekke regler og forskrifter. Södra ivaretar medlemmenes interesser og rettigheter ved å følge med på næringspolitiske spørsmål og aktiv opinions skaping. Utgangspunktet for tiltakene er å verne de enkelte skogeiernes rettigheter til å bruke sin egen skog. Det næringspolitiske arbeidet drives ofte sammen med andre skog eierforeninger og LRF Skogsägarna. Viktige områder for arbeidet i løpet av året gjaldt den nye viltforvaltningen, vannspørsmålene, inn grep i forbindelse med kraftledninger og annen infrastruktur. Dialogen med myndighetene om vern av skogen fortsatte. Kometforsøket, der land eierne frivillig melder inn skog for naturvern, ble oppmuntret av Södra som også tok initiativ til en handlingsplan for fremtidig bekjempelse av granbarkbiller i og rundt naturreservater. Ny organisasjon Som følge av den nye organisasjonen med 36 skogsbruksområder og 19 virksomhetsområ der, er et produktivitetsprogram blitt gjen nomført om økt samarbeid mellom tjeneste menn og tillitsvalgte. I forbindelse med opplæringsdager ble det diskutert hvordan nåværende medlemmer kan aktiveres og nye rekrutteres. Samtlige skogbruksområder del tok på opplæringen. Handel med innskuddskapital Handelen med emittert innskuddskapital skjer på en ekstern handelsplass, SEB Aktiehandel Syd, med avslutning en dag hver måned. I løpet av året ble det omsatt for 14,2 MSEK. Kursen på den emitterte innskuddskapitalen varierte mellom 105 og 108 prosent. I septem ber og november ble det også åpnet for mulig heten for å handle med innbetalt innskudds kapital. Dette driver Södra – Medlemmer Med riktig stell kan løvskog gi god uttelling. Etterspørselen på løvvirke er stor, og Södra har velutdannede grupper som vet hvordan løvtømmer skal tilpasses. Lønnsomheten på skogeiendommen Diagrammet viser lønnsomheten på Södras modellgård de siste fem årene. Gården er en skogsgård med 100 hektar produktiv skog, som normalt avvirker etter skogbruksplan og leverer alt virket til Södra på oppdragsbasis. Skogsnettoen beregnes for en gjennom snittlig virkesinntekt for medlemsleveransene i løpet av året. Fra inntekten trekkes kostna der for avvirkning, skogvern og andre kostna der, som for eksempel vedlikehold av veier og forsikringer. Utdeling av utbytte inngår ikke i skogsnettoen. Modellgården er en fiktiv eiendom, hvis resultater ikke kan oversettes direkte til en virkelig eiendom ettersom forutsetningene varierer med areal, bonitet og virkelager. Skogsnettoen økte, blant annet takket være høyere priser på tømmer og massevirke. I løpet av året ble det avvirket 550 m3sk på Baslinje förtynning. huvudrubben eiendommen, hvorav 34 prosent som Avvirkningskostnadene er Södras gjennom snittlige kostnader i ett virksomhetsområde i region øst. Skogsnettoen beløper seg til 1112 kroner per hektar. Til dette skal det legges til utbytte på virkesleveransene på 103 kroner per hektar og utbytte på den totale innskuddskapitalen på 53 SEK per hektar. For å beregne modellgårdens innskudds kapital brukes den gjennomsnittlige inn skuddskapitalen i Södra per medlemshektar. Lønnsomheten for modellgården utgjør 1268 SEK per hektar for 2011, noe som kan sammenlignes med lønnsomheten i 2010 på 1260 SEK per hektar. Dessuten tilføres skogs gården 42 SEK per hektar gjennom en inn skuddsemisjon på 10 prosent på innbetalt i nnskuddskapital. Flere opplysninger om modellgårdens lønnsomhet kan leses på skog eiernettet skog.sodra.com. Modellgårdens lønnsomhet SEK/hektar 1200 1000 800 600 400 200 0 2007 2008 2009 Netto skoginntekt 2011 2010 Utbytteutdeling Utbytteutdeling refererer til utbytte på innskuddskapital og virkesleveranser. SÖDRA 2011 21 Södra skal bli mer attraktiv for medlemmene Både Södras medlemmer og egen industri stiller stadig høyere krav til skog tjenester og skogsråvarer. Å leve opp til dette på et virkesmarked med stadig tøffere konkurranse, er en av Södra Skogs største ut‑ fordringer de neste årene. Et omfattende arbeid pågår innen enkelhet, tydelighet, effektivitet og nøyaktighet i virksomheten. Enkelhet og tydelighet er de to stikkordene som skal prege alle skogeieres oppfatning om Södra og Södra Skogs virksomhet. Det skal være enkelt å se fordelene med å være medlem, og tjenester og tilbud skal være tydelige. Medlemmene skal på en enkel måte få den informasjonen de trenger. Kontakten med Södra skal være ukomplisert, og kommunikasjonen skal være preget av tydelighet. Dette skal oppnås med en ny og tydeligere profil i all markedsføring og på Skogeiernettet. Medlemmer og andre skogeiere skal se Södra som det beste alternativet på virkesmarkedet. De interne rutinene i Södra Skog skal være preget av nøyaktighet og effektivitet for at tilbudene fra Södra skal nå fram. Dette øker skogeierenes tillit samtidig som produktiviteten stiger. Et viktig steg for å øke konkurranseevnen på virkesmarkedet er en raskere håndtering fra avvirkningens start til medlemmene får sluttrapport. I løpet av året ble det innledet et omfattende produktivitetsprogram kalt ”Kortere ventetider”, for å redusere omløpstiden drastisk. Kortere ventetider handler om økt kundenytte i form av fornøyde medlemmer, men også ferskere virke til industrien. Dessuten er ventetidene et kvalitetsmål på det interne arbeidet i Södra Skog. Effektiv håndtering av arbeidsflyten og rask administrasjon av oppdragene forenkler arbeidet for skoginspektørene. Kortere ventetider er et omfattende og viktig produktivitetsprogram som Södra Skog prioriterer også i 2012. ”Kortere ventetider handler om økt kundenytte i form av fornøyde medlemmer, men også ferskere virke til industrien.” 22 SÖDRA 2011 Avsnitt Mats Olausson, områdesjef i Ronneby virksomhets område, har mye kontakt med medlemmene. Skogbruksplanen er viktig ved plan leggingen av skogvernstiltak. Medlem Maria Åkesson setter pris på samtaler med Södras tjenestemenn om hvordan hun skal ta vare på skogen sin. Kommunikasjonen mellom Södra og medlemmene om for eksempel registrering av oppdrag, skal være effektiv og tydelig. SÖDRA 2011 23 Forretningsområde Södra Skog God etterspørsel og gode priser på råvarer fra skogen Virksomheten var preget av god etterspørsel på så godt som alle sortimenter, men med en viss nedgang mot slutten av året. Etter å ha vært på et svært høyt nivå, sank virkesprisene noe i andre halvår. Södra Skog kjøper virke fra medlem mene, avvirker i mange tilfeller og forsyner konser nets industri med råvarer. 24 SÖDRA 2011 Södra Skog er forbindelsen mellom medlem mene og industrien. Forretningsområdet k jøper inn virke fra medlemmene, som der med får avsetning for skogproduksjon, og for sørger Södras industrier med råvarer fra skogen. Medlemmene fikk tilbud om skog tjenester som avvirkning, markpreparering, planter, planting, opprydning, grønne skogs bruksplaner og rådgivning. I de 19 virksom hetsområdene har virksomheten en sterk lokal forankring. God tilgang på råvarer Året ble innledet med uvanlig høye virkespri ser og god tilgang til samtlige sortimenter. Leveransene til egen industri fungerte godt, på tross av at snø og kulde i starten kompli serte avvirkning og transport. Prisene på både massevirke og sagtømmer sank noe i etterkant. Nedbøren begrenset til gang på bjørk og til en viss grad tømmer mot slutten av året. Tilgangen på massevirke var svært god. Etterspørselen etter biobrensel sortimentet var høy, og til tross for en svært kald vinter ble alle kundeforpliktelser opp rettholdt, takket være en nøye gjennomtenkt lageroppbygging. Virkesmarkedet ble påvirket av den økte kapasiteten på sagbrukssiden. Flere sagbruk ble avviklet, mens to nye og store sagbruk ble tatt i bruk i Södras virksomhetsområde, noe som økte den totale kapasiteten. Södras sagbruk i Traryd ble et rendyrket løvsagbruk for Södra Interiör. For Södra Skog førte dette til en kraftig økning av anskaffelsen av eiketømmer og bjørketømmer til Traryd og løvsagbruket i Djursdala. I løpet av året ble det levert totalt 80 000 kubikk meter tømmer til konsernets to løvsagbruk. Den nyetablerte virksomheten for virkes anskaffelse i Norge gjorde store fremskritt. Råvareforsyningen til konsernets norske massefabrikker var konsentrert til nærområ det rundt Tofte. Sammen med flere togleve ranser førte dette til reellt reduserte frakt kostnader og mindre import. Store leveranser av biobrensel Södra Skogsenergi handler med konsernets samlede tilbud av biobrensel. Årets leveranser til varmeverk, kraftvarmeverk, industrier og pelletsfabrikker var uendret på grunn av lavere volum av biprodukter, og tilsvarte 4,3 TWh. Södras nøkler ble lansert I løpet av året ble Södras nøkler lansert for å stimulere til økt aktivitet på skogeiendom mene og øke interessen for skogtjenester. I Södras nøkler er utvalgte skogtjenester samlet på en enhetlig måte for å gjøre det lettere for medlemmene. Så langt har tjenestene Södras rydding, Södras markpreparering, Södras planter, Södras nye skog, Södras grønne skog bruksplan og Södras skogsforvaltning blitt lansert. I løpet av 2012 er det planlagt lanse ring av to nye nøkler. Økende skogvernsaktivitet I løpet av året var medlemmenes etterspørsel høy når det gjaldt markpreparering, planter og planteoppdrag. Ryddeaktiviteten økte, men har ennå ikke nådd Södras mål. Arbeidet med grønne skogbruksplaner var intensivt, og et helt nytt plansystem er blitt introdusert. I løpet av året ble det utført feltarbeid på 140 000 hektar (136 000) skogsbruksplaner. Det ble arbeidet med to større prosjekter i løpet av året: markskåning og tilbakeføring av aske etter biobrenseluttak. Tiltak vil bli lansert i løpet av 2012. Effektiv plantedistribusjon En ny og effektiv måte å distribuere Södra Skogplanters leveranser av planter på, startet. Systemet går ut på at plantene pakkes maski nelt i esker, fryses eller kjøles ned og trans porteres direkte til skogeieren eller entrepre nøren. Stormer, snø og insekter Medlemmenes skoger ble påvirket av storm fellinger. Den mest alvorlige inntraff siste helgen i november, da en halv million kubikk meter falt på medlemsområder. De verst rammede områdene finnes i et strøk fra sør i Halland og nord i Skåne til vest i Blekinge. Omfattende snøskader rammet først og fremst den nordlige delen av Småland og den sørlige delen av Östergötland. Tidligere oppståtte skader fra røde årevin ger spredte seg i løpet av sommeren og ram met først og femst furuskog i nordlige Kalmar len. På grunn av de omfattende snøskadene var risikoen for angrep av margborere stor i disse områdene. Under forsommeren var opp ryddingen etter skadet skog intensiv, og ingen alvorlige skader fra margborere er rapportert. Virksomhet – Forretningsområde Södra Skog Skadene forårsaket av granbarkebiller ble redusert, men er fortsatt betydelige i enkelte virksomhetsområder. I og med at de fleste av vårens snøskader ble bygget opp over tid, fun gerte disse som fangstvirke. En av utfordrin gene blir imidlertid å ta vare på spredte storm felte trær som finnes i store deler av Södras område. Skogsertifisering og miljøhensyn Skogsertifiseringen er sammen med grønn skogbruksplan og grønt førerkort for entre prenører et viktig redskap i Södra Skogs mil jøarbeid. Arbeidet for å sertifisere flere med lemseiendommer i henhold til FSC og PEFC fortsatte. Ved utgangen av året var over 1,3 millioner hektar FSC-sertifisert, og nærmere 1,8 millioner hektar PEFC-sertifisert. En stor del av Södra Skogs miljøarbeid legges ned i økt stell av NS-bestand (Natur vård Skötselkrävande), markskåning og for bedret områdedirektiv for det praktiske skogsarbeidet. I løpet av året ble boken og studiekampanjen ”Skogens vann” lansert. I forlengelsen vil bokens blå målklasser bli ført inn i grønn skogbruksplan for også å beskrive medlemmenes ambisjoner for skogens vann miljøer. Målrettede produktivitetsprogram Baslinje för huvudrubben Produktivitetsarbeidet med mer målrettede program fortsatte. Kortere ventetider, for bedrede områdedirektiver, mer effektive mottaksplasser og kooperativt/operativt sam arbeid er eksempler på fremgangsrike pro duktivitetsprogram i 2011. For å holde en høy fart i produktivitetsarbeidet og samle kref tene til forbedringer som prioriteres høyest, ble det satt ned en styringsgruppe for for retningsområdets samlede produktivitets arbeid. Mange medarbeidere medvirket i Baslinje arbeidet i løpet av året, og totalt bleför dethuvudrubben gene rert 1203 ideer. Hver uke ble det gjennomført 24 ideer. Resultat og lønnsomhet MSEK % 120 20 90 15 60 10 30 5 0 0 –30 2007 2008 2009 –5 2011 2010 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Salg per kundegruppe Södra Cell 43 % Södra Timber 21 % Fremtidsutsikter Södra Skogs største utfordring gjelder leve randørenes og kundenes stadig høyere krav, samtidig som konkurransen på virkesmarke det tilspisser seg. For å bli mer effektiv i kon takten med skogeierne og dermed mer attrak tiv og konkurransedyktig er det innledet et omfattende internt arbeid for økt enkelhet, tydelighet, effektivitet og nøyaktighet i virk somheten. Resultat Nettoomsetningen økte til 10 987 MSEK (10 186). Driftsresultatet ble forbedret til 75 MSEK (56). Virkesleveransene lå på 17,0 millioner m3fub (16,6). Medlemmer (skogtjenester) 13 % Eksterne massebruk, sponplatefabrikker 9 % Eksterne sagbruk 6 % Varmeverk 8 % Salget er målt i omsetning. Fakta Nettoomsetning, MSEK hvorav til egen industri 2011 2010 10 987 7044 10 186 6515 75 56 Driftsresultat, MSEK Avkastning på driftskapital, % 6 5 113 86 559 556 Investeringer, MSEK Antall ansatte Anskaffelse av virkesråvare ” Vi vil stimulere medlem mene til økt aktivitet i skogen og å levere virke til Södra. Håkan Svensson, skogdirektør 2011 2010 17,0 16,6 Totalt, mill. m3fub Fra medlemmer, totalt 8,8 9,0 – som leveransevirke 1,5 1,5 7,5 – som avvirkningsoppdrag 7,3 Import til Sverige og Norge 1,8 1,6 Øvrig (inkl. sagbruksflis) 6,4 6,0 2011 2010 Skogtjenester Avvirkning, mill. m3fub 7,6 7,6 Markpreparering, ha 11 600 10 000 Rydding, ha 13 600 13 400 140 136 29 36 Skogbruksplaner, 1000 ha Plantesalg, mill. st SÖDRA 2011 25 Forretningsområde Södra Cell Sterkt marked ble svekket, og nye produkter kom i produksjon Året startet sterkt, men markedet ble svekket i andre halvår, og prisene i svenske kroner ble presset av en sterk kronekurs. Produksjonen av nye masseprodukter ble inn ledet, og virksomhetens energileveranser utviklet seg i positiv retning. Södra Cell er en av verdens største produsenter av bleket sulfatmasse for salg. Massen produse res ved fem bruk: Mönsterås, Mörrum og Värö i Sverige og Tofte og Folla i Norge. Kundene er først og fremst europeiske produsenter av finpapir, magasinpapir, mykpapir, spesialpro dukter og kartong. Mot slutten av året ble det innledet produksjon av tekstilmasse i Mörrum samt komposittmaterialet Durapulp i Värö. Virksomheten har også en stor produksjon og salg av grønn energi i form av elektrisitet, fjernvarme og biobrensel. Södra Cell skaper merverdi for kunden gjennom et bredt produkttilbud, stor teknisk kunnskap, ansvarsbevissthet når det gjelder miljøspørsmål og stabil tilgang til råvare fra medlemmenes skoger. Massemarkedet svingte Årets massemarked var preget av et historisk høyt prisnivå det første halvåret. Etter som meren sank prisene, og produsentlagrene økte. De europeiske kundelagrene var fortsatt lave. Det globale papirmarkedet har endret seg, og papirfabrikker blir lagt ned i Europa og Nord-Amerika, mens nye fabrikker blir bygd i Asia. Ny teknikk og endrede lesevaner reduse rer etterspørselen etter trykk- og skrivepapir, mens mykpapir og spesialprodukter fortsetter å øke. Endringen øker betydningen av å utvikle masse for nye produkter. I andre halvår ble økonomien i Europa svakere. Perioden var preget av usikkerhet angå ende effektene av gjeldskrisen i Europa og USA. Södra Cell skaper merverdi med et bredt produkt tilbud, stor teknisk kunnskap, miljø ansvar og stabil råvaretilgang. 26 SÖDRA 2011 Produksjon i løpet av året Produksjonen utgjorde 1,9 millioner tonn, hvorav 1,4 millioner tonn var hovedproduktet bleket barsulfatmasse. Fokuset ligger på masse for bruk til mykpapir og spesialprodukter som har en økning i etterspørselen. 12. august brøt det ut brann i flishaugene ved massefabrikken i Mönsterås. Slukningsar beidet var omfattende og pågikk en uke. Arbei det med å både bygge provisorisk og få til en ny permanent løsning, har foregått parallelt. Bru ket startet driften igjen 1. september, og etter en uke hadde fabrikken nådd full kapasitet. Den permanente løsningen er klar våren 2012. I desember ble det innført produksjons stopp ved massefabrikkene i Tofte og Folla som følge av svak etterspørsel og synkende priser. Den første produksjonen av tekstilmasse i Mörrum ble gjennomført i desember. I full drift blir produksjonen av tekstilmasse maksi malt 170 000 tonn i året. Utsiktene for pro duktene anses å være gode, da både produksjo nen og konsumet av tekstiler øker i verden. I desember ble også den første produk sjonen av komposittmaterialet Durapulp gjen nomført i Värö. Durapulp kan brukes til pro duksjon av en rekke ulike sluttprodukter som teknisk papir, skilter og sedler. Viktig med FoU og sertifisering Det drives forskning og utvikling innen flere områder, ofte i samarbeid med forsknings institutter og universiteter. Forskningsavde lingen og deres laboratorier, som befinner seg ved fabrikken i Värö, skal blant annet prøve å finne nye bruksområder for masse. Södra arbeider med flere alternativer, og materialet Durapulp er ett resultat. På nettsidene til Södra Pulp Labs går det an å følge en del av arbeidet med massens fremtidige bruksområde. Kundene etterspør en sertifisering av skogbruket. Södra Cell tilbyr både FSC- og PEFC-sertifisert masse, noe som innebærer at virksomheten er førstevalget som leverandør for mange. Selv innen tekstiler er det etter spørsel etter sertifisert masse. Økte energileveranser Södra Cell har en sterk posisjon som leveran dør av grønn energi. Utviklingen i løpet av året var positiv, med økte leveranser av både fjernvarme, elektrisitet og biobrensel. En ytter ligere økning av leveransene ble diskutert. Merverditjenestene blir flere Södra Cell tilbyr en rekke merverditjenester via Pulp Services. I konseptet inngår logistikk, IT, miljø, fastprisavtaler, teknisk samarbeid for utvikling av kundens produkter samt markedsinformasjon. Den langsiktige målset ningen er at virksomheten og kundene skal vokse sammen for å møte økende krav til k valitet, produktivitet og effektivitet. Arbeidet med å bygge opp samme type tjenester har startet, også for kunder av tekstilmasse. Virksomhet – Forretningsområde Södra Skog Medarbeiderne er delaktige Baslinje för huvudrubben Produktivitetsarbeidet fortsatte i løpet av året for å øke effektiviteten og konkurransen. Mange ansatte medvirket i arbeidet som resul terte i 2027 genererte ideer. Hver uke ble det gjennomført 19 forbedringsforslag. Fremtidsutsikter Fremtiden er lys for cellulosefiberen. Södras fremste produkt, bleket barmasse, er viktig og settes høyt på markedet, samtidig som Södra arbeider aktivt med å utvikle alternativer og nye bruksområder for masse. Et för resultat av Baslinje huvudrubben dette er produksjonen av tekstilmasse og Durapulp. Arbeidet fortsetter i tett samarbeid med forskere og partner. Energieffektivisering og økte energileveranser har høy prioritet. Resultat og lønnsomhet Fakta MSEK % 2400 36 2000 30 1600 24 1200 18 800 12 Avkastning på driftskapital, % 400 6 0 2007 2008 2009 2010 2011 0 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Baslinje för huvudrubben 2010 Nettomsetning, MSEK 9888 11 310 Driftsresultat, MSEK 1273 2224 18 32 862 786 Antall ansatte 1587 1 605 Produksjon, 1000 tonn 1912 2012 – bartresulfatmasse 1430 1473 – løvtresulfatmasse 402 435 80 104 8,6 8,9 7,3 7,6 2011 2010 Investeringer, MSEK – CTMP-masse Verdens største produsenter av bleket sulfatmasse Fiberforbruk, mill. m3fub hvorav bartrefiber Mill. tonn 7 6 5 Produksjon 4 3 Resultat Nettoomsetningen nådde 9888 MSEK (11 310). Driftsresultatet sank til 1273 MSEK (2224) som en følge av en styrket svensk krone mot amerikanske dollar, men også økte fiberkost nader samt lavere leveranse- og produksjons volum hadde stor påvirkning. 2011 1000 tonn 2 1 Mörrum 0 hvorav ria pril co no PC dra cer CE tar bra Fib E/A Arau Suz CM Sö Mer EN om eni D C G R Eksklusive specialmasser som fluff og dissolving samt internleveranser. Bruksområder for Södras masser Värö 384 405 bartresulfat 249 315 løvtresulfat 135 90 bartresulfat 388 430 702 708 bartresulfat 530 494 løvtresulfat 172 214 358 365 bartresulfat 263 234 løvtresulfat 95 131 CTMP 80 104 1912 2012 Mönsterås hvorav Tofte hvorav Mykpapir (tissue) 32 % Folla Totalt Spesialprodukter 28 % Finpapir 19 % Magasinpapir 17 % Annet 4 % Masseleveransene til produktsegmentene mykpapir (tissue) og spesialprodukter øker gradvis. ” Fremtiden ser lys ut for cellulosefiber. Det er vik tig å utvikle alternativer og nye bruksområder. Styret Leif Brodén, styreleder Christer Segerstéen, nestleder Gunilla Saltin, adm.dir. Tom Almgren Ola Hildingsson Caroline Sundewall Eva-Carin Tengberg Lars Nilsson, LO Ann Öhlin, PTK Varamedlemmer Jan-Åke Johansson, PTK Staffan Olsson, LO Magnus Lindström, LO Gunilla Saltin, adm.dir. Södra Cell SÖDRA 2011 27 Forretningsområde Södra Timber Svakere konkurranseevne og tilpassing av produksjonen Høyere virkeskostnader og en styrket svensk krone førte til svak konkurranse evne for sagbrukene, spesi elt i Sør-Sverige. Bygg markedet ble verre i takt med økt usikkerhet om virkningene av gjeldskrisen i Europa og USA. Södra Timber tilpasset produk sjonen til den reduserte etterspørselen. Södra Timber leverer trevarer til bygging. Tre har store fordeler: Det binder CO2 , krever lite energi og er fleksibelt. 28 SÖDRA 2011 Södra Timber produserer og leverer trevarer til byggevarehandelen og den byggerelaterte treindustrien. Tømmer fra medlemmenes skoger foredles i virksomhetens sagbruk som i løpet av året produserte 1,4 millioner kubikk meter med trevarer. Trivselhus produserte 350 eneboliger. Södra Timber tar sikte på å holde seg i bevegelse og ligge i forkant på sine områder. Virksomhetens styrke er å fokusere på et begrenset sortiment med byggetre, nærheten til og etableringen på hovedmarkedene i Europa samt konsernets kombinasjon av sag bruk, massefabrikker og energiproduksjon som bidrar til å optimalisere flyten av råvarer og biprodukter. Forretningsområdets utvikling I løpet av 2010 ble et sagbruk fra Klausner Group kjøpt opp, og dette hadde vært i drift i ett år i Tyskland. Etter nedmontering, flytting og oppbygging i Värö, ble det innviet i okto ber 2011. Sagbruket har en årlig kapasitet på 750 000 kubikkmeter på tre skift, og er en investering på en milliard SEK. Det tidligere sagbruket i Värö ble stengt. Sagbruket i Åtvidaberg ble nedlagt, mens anlegget i Traryd ble omgjort til løvsagbruk og overtatt av Södra Interiör. Konkurser og ned leggelser har redusert den totale kapasiteten i Sør-Sverige med over en million kubikkmeter. I løpet av våren ble det åpnet en ny sentral kundeserviceenhet i Nybro. Denne styrker markedsarbeidet og gir organisasjonen en større tyngde og bedre samordning og kon troll. Kundeservice var tidligere spredt på de ulike sagbrukene. I løpet av senhøsten ble samtlige aksjer i Romerike Trelast i Norge kjøpt. Virksom heten har deretter byttet navn til Södra Timber AS. Sagbruket produserer 60 000 kubikk meter sagede trevarer i året, og har også høvleri og trykkimpregnering. Virksomheten blir en plattform for salget fra Södra Timbers svenske sagbruk på det norske markedet. Salget skjer i samarbeid med Södra Interiör. Södra Timber har i løpet av året endret og forbedret sortimentet for å øke markedsande len. Produksjonsbegrensninger har samtidig vært nødvendig som følge av redusert etter spørsel. Svingende marked Ved årets begynnelse var det tegn til økt etter spørsel og et balansert marked. Endring i lånevilkår og en forverret tro på fremtiden bidro til redusert etterspørsel på det svenske, engelske og nederlandske markedet, som betyr mest for Södra Timber. Revolusjoner i nordafrikanske land førte en stund til stopp i etterspørsel, leverings problemer og lageroppbygging hos Södra Timber. Disse markedene er deretter blitt gradvis bedre. I USA ligger etterspørselen fortsatt på et forholdsvis lavt nivå, mens den har holdt seg i Asia og først og fremst Kina. Det kinesiske trevaremarkedet viser stigende etterspørsel og økt forbruk. Det er først og fremst Canada som leverer til Kina. Nybyggingen var lav i både Europa og USA. Forbruket av trevarer ble opprettholdt av rehabiliteringssektoren. I Sverige og ellers i Europa påvirkes trevarebruken av salg og kjøp av eksisterende hus. Etter sommeren har aktiviteten vært klart lavere enn tidligere. I Sverige økte forbruket med kun 2 prosent i året. Rehabilitering regnes å øke med 1–2 pro sent i året. I Sverige var volumet på trevarer fire ganger større innen rehabilitering sam menlignet med nybygg i 2011. Nye produkter Det er innledet et tett samarbeid med Södra Innovation om produkter, teknikk og proses ser. Prosjektet med våtlimte produkter og fin gerskjøting i stor skala er inne i en intensiv fase der arbeidet med typegodkjenning er i gang. FoU drives også i samarbeid med forsk ningsinstitutter og høyskoler, som skogs- og treprogrammet ved Linnéuniversitetet i Växjö. Treforedling, produktutvikling, design og logistikk er FoU-arbeid som skal løfte frem tre som byggemateriale. Södras forsknings stiftelse finansierer et professorat i Timber Engineering ved Linnéuniversitetet, og Södra Timber bidrar til programmet med ytterligere 2,5 millioner kroner per år, noe som tilsvarer 1,50 kroner per kubikkmeter produsert i saget trevare. Södra Timber driver forskningsprogram met CBBT (Centrum för byggande och boende med trä), sammen med Linnéuniversitetet og SP Trätek. Forskningen skal utvikle tre som Virksomhet – Forretningsområde Södra Timber byggemateriale, tre i kombinasjon med andre materialer og byggesystemer i tre. Södra Timber og flere sørsvenske sagbruk finansi erer programmet. Trivselhus tilpasser produksjonen Trivselhus er en del av Södra Timber og er en av landets største produsenter av trehus. Virk somheten har beholdt en høy markedsandel på det svenske markedet, og lå på 6 prosent i 2011. Markedet for eneboliger ble redusert, og virksomheten tilpasset produksjonen og kost nadene. En salgsorganisasjon ble etablert på det norske markedet. Trivselhus utvidet tilbudet med totalentre prise. Det betyr at kunden bare har virk somheten som avtalepartner, både som hus leverandør og entreprenør. I utviklingsarbeidet er innsatsen først og fremst rettet mot lav energihus. Fremtidsutsikter Baslinje för huvudrubben Den økonomiske situasjonen i Europa preger forbruket av trevarer. Etterspørselen på hoved markedene Sverige, Storbritannia, Danmark og Nederland er forventet å holde seg svak i året som kommer. Produksjonsreduksjoner bidrar suksessivt til forbedrede priser og mar ginaler. Det viktige amerikanske markedet nærmer seg en oppadstigende trend. Samtidig pågår det en kontinuerlig forbedring av det asiatiske markedet, først og fremst Kina. På lang sikt har Södra en sterk tiltro til tre varer som byggmateriale. Tre har store for deler: Det binder CO2, krever forholdsvis lite Baslinje för huvudrubben energi og er fleksibelt. Resultat og lønnsomhet MSEK % 600 40 450 30 300 20 150 10 0 0 –10 –150 –300 –20 –450 2007 2008 2009 –30 2011 2010 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Produksjon sagde trevarer 1000 m3 1800 Resultat Nettoomsetningen ble redusert til 3846 MSEK (4 250). Driftsresultatet ble –307 MSEK (129). Produktivitet og arbeidsmiljø Produktivitetsarbeidet drives frem i høyt tempo. Totalt ble det generert 1380 ideer, og hver uke ble det gjennomført 15 forbedrings forslag. Arbeidsmiljøarbeidet pågår for fullt på sagbrukene, og i løpet av året ble det investert 19 MSEK i arbeidsmiljøsikkerhet. Arbeids skadefrekvensen ble redusert fra 31 til 26. 1500 1200 900 600 300 0 2007 2008 2009 Fakta 2011 2010 Nettoomsetning, MSEK 3846 4250 Driftsresultat, MSEK –307 129 Avkastning på driftskapital, % Investeringer, MSEK Antall ansatte ” Lite nybygging i Sverige. Ved årsskiftet var volumet av trevarer fire ganger større innen rehabilitering enn for nybygging. 2011 2010 0 5 589 593 948 1036 Produksjon, 1000 m3 1381 1601 Tømmerforbruk, 1000 m3fub 2852 3219 Styret Leif Brodén, styreleder Anders Grennborg, nestleder Peter Nilsson, adm.dir. Carl-Olov Holmström Eva Nygren Jan-Olof Thorstensson Bo Wilhelmsson Ann-Helen Alexandersson, PTK Jimmy Landefjäll, LO Varamedlemmer Pontus Johansson, LO Magnus Lindström, LO Peter Nilsson, adm.dir. Södra Timber SÖDRA 2011 29 Forretningsområde Södra Interiör Fortsatt satsing på løvtre og utvikling av produktene Løvtresatsingen fortsatte med fokus på råvareflyt, nye markeder og omstilling av sagbruket i Traryd. Kapa siteten på MDF-produkter økte via oppkjøp i Litauen. Hard konkurranse på blant annet hvitmalte standard lister presset prisene. Resultatet ble forbedret til 49 MSEK. Södra Interiör har attraktive produkter for både hobbysnek kere og profesjonelle. Det skal utvikles og lanseres nye produk ter regelmessig. 30 SÖDRA 2011 Södra Interiör tilbyr et bredt og attraktivt sortiment av lister, panel, gulv, treplater, stol per og saget løvtrevarer. Den regelmessige lanseringen av nye produkter, distribusjons nett og det økte interne råvaresalget er sterke elementer i kundetilbudet. Kundene er først og fremst byggevarehandelen, byggfirmaer, husprodusenter og treindustrier. Virksomheten drives på ti steder i Sverige, fem i Norge, to i Danmark og ett i Litauen. Løvtre blir stadig viktigere Satsingen på løvtreprodukter fortsatte. I april ble Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt og omgjort til løvsagbruk. Med to sagbruk er forretningsområdet en stor aktør innen løv tre, med en årskapasitet på 50 000 kubikk meter sagede varer. Interessen både for saget og foredlet svensk løvtre er stor i både Sverige og i utlandet. Møbelprodusenter etterspør bjørkebord. Eik som er saget og høvlet i Traryd har hatt en god fremgang i Sverige, Danmark og Tysk land. I Grimslöv blir det utviklet og produsert terskler for produsenter av dører og vindu. Det legges stor vekt på å markedsføre løvtre produktene, og den tydelige miljøprofilen blir i større grad viktigere for forbrukerne. Oppkjøp utvikler forretningsområdet Det nye datterselskapet i Litauen, SI Wood, overtok i april en virksomhet for viderefored ling av MDF-plater til interiørprodukter som panelbord, panelplater, vinduslister og kjøk kenfronter. På senhøsten kjøpte Södra Timber den norske sagbruksbedriften Romerike Trelast, som deretter byttet navn til Södra Timber AS. Sammen med Södra Interiör er det blitt byg get opp en felles markedsorganisasjon i Norge. Salg og logistikk blir samordnet av Södra Interiör. Sagede varer i tilbudet er forventet å ha en positiv innvirkning på salg av trepro dukter til interiør. I begynnelsen av 2012 ble parkettgulv produsenten Berg & Berg i Kallinge kjøpt opp, og produktene gjør forretningsområdets gulv i massivt tre komplett. Markedenes utvikling Markedssynet var splittet, men sammenlagt utviklet salget seg i positiv retning. Prispres set på hvitmalte standardprodukter i furu og MDF påvirket hele bransjen. Konkurransen på det skandinaviske hjemmemarkedet kom mer først og fremst fra Baltikum. I Sverige nådde salgsvolumet forventet nivå, mye takket være ROT-avdraget. I Norge var etterspørse len fortsatt høy på produkter for rehabilite ring og ombygging, samtidig som behovet innen nybygg økte. Etterspørselen på det danske markedet var fortsatt svak. Eksporten til blant annet Japan hadde en god utvikling. Interne råvarer øker Tilgangen til råvarer var god hele året. Råva rene er i første rekke sagede trevarer: 77 pro sent furu, 2 prosent gran og 21 prosent løvtre og MDF. Råvarene har stor betydning for produk sjonsresultatet, og det er en utfordring å finne riktig råvare til en konkurransedyktig pris. Råvareforsyningen gjennom Södra Skog og Södra Timber fortsatte å vokse. Det føres en kontinuerlig dialog med leverandørene for å sikre kvaliteten både fra et produksjons- og markedssynspunkt. Investeringer og produktivitet Ved løvsagbruket i Djursdala er ti nye kam mertørkere blitt tatt i bruk, noe som har ført til økt kapasitet og høyere kvalitet. Det er konvensjonelle kammertørkere som totalt rommer 600 kubikkmeter saget vare. Flere investeringer ble innledet for å øke kapasiteten og redusere kostnadene per løpe meter. Blant annet ble det startet installering av en ny overflatebehandlingslinje for panel og Virksomhet – Forretningsområde Södra Interiör gulv i Kallinge, og denne skal stå ferdig i 2012. I Brumunddal pågår arbeidet med utbygging av ferdigvarelager. Forretningsområdets forbruk av elektrisk energi og fjernvarme på de svenske fabrikkene ble redusert med 14 prosent som en følge av et bevisst arbeid med energisparing. Produktivitetsarbeidet har stått sentralt i samtlige fabrikker. Et systematisk forbedrings arbeid førte til økt effektivitet og reduserte kostnader per løpemeter. I løpet av året ble det generert 2068 ideer, og hver uke ble det gjen nomført 31 forbedringsforslag. Fremtidsutsikter Det er planlagt fortsatt innsats for å forbedre logistikken for ”just-in-time-leveranser” til byggevarehandelen, noe som øker konkurran seevnen. En viktig utfordring i 2012 er å för økehuvudrubben kapasi Baslinje teten for hvitmalte produkter. En fortsatt viktig oppgave er å øke bruken av løvtre i både den trebearbeidende indus trien og byggevarehandelen. En spesiell salgs innsats blir gjort overfor industrikunder, og i Tyskland er det planer om en spesiell mar kedssatsing. Resultat Nettoomsetningen steg til 1240 MSEK (1174), først og fremst som en følge av et økt salgsvolum fra løvtresaging i Traryd, pro Baslinje för huvudrubben duksjonen av terskler i Grimslöv og MDFpanel i Litauen. Salget av hvitmalte lister og panel var stabilt. Driftsresultatet gikk opp til 49 MSEK (30) til tross for pressede priser som en følge av over kapasitet i bransjen og en høyere råvarepris. Resultat og lønnsomhet MSEK % 50 25 40 20 30 15 20 10 10 5 0 2007 2009 2011 2010 0 Avkastning på driftskapital Driftsresultat Nettoomsetning MSEK 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Baslinje för huvudrubben 2008 2007 2008 2009 2011 2010 Salg per marked Sverige 44 % Norge 36 % Danmark 13 % Andre 7 % Fakta ” For å møte en økt konkurranse er utfordringen å øke produktiviteten og utvikle kundetilbudet. Urban Eriksson, adm.dir. Södra Interiör Nettoomsetning, MSEK 2011 2010 1240 1174 Driftsresultat, MSEK 49 30 Avkastning på driftskapital, % 10 7 Investeringer, MSEK 52 20 500 502 Antall ansatte Styret Leif Brodén, styreleder Urban Eriksson, adm.dir. Peter Berntsson Paul Christensson Mats Hansson Ramon Serrate Olivares, LO Varamedlem Nils-Erik Brännvall, LO SÖDRA 2011 31 Klær av trefiber når Södra produserer tekstilmasse Klær basert på trefiber har vært produsert og brukt siden tidlig på 1900-tallet og hadde sine glansdager på 1970-tallet. På midten av 1990-tallet var bruken halvert til fordel for bomull og syntetiske fibre. Men markedet endrer seg. Etterspørselen etter cellulosebasert fiber øker mens bomullsproduksjonen stagnerer. Klær av trefiber er ingen nyhet. Men for Södra Cell handler det om å komme inn på et helt nytt mar ked. Forbruket av tekstiler øker for hvert år, noe som først og fremst merkes i Asia. Det er også der 80 prosent av verdens tekstilproduk sjon befinner seg. Asia, og først og fremst Kina, blir et viktig marked for Södra. Produk sjonen av viskose øker, og dermed også behovet for tekstilmasse. – Tekstilmarkedet er i stadig vekst, og det er nytt og spennende for Södra. Det føles svært godt å kunne tilby et fornybart produkt, som i motsetning til alternativene ikke er basert på fossile råvarer eller konkurrerer om åkre og vann til mat vareproduksjonen, sier Daniel Hiller ström som er prosjektansvarlig. De siste årene har produksjonen av cellulosebasert tekstilfiber økt med 7 prosent i året. Södras sat sing på tekstilmasse ligger helt i tiden og følger konsernets strategi. I desember 2011 ble produksjonen ved Södra Cell Mörrum innledet, og den årlige produksjonen er bereg net til 170 000 tonn. – En fremgangsfaktor i prosjek tet har vært samarbeid over grenser innenfor konsernet. Mange har job bet sammen for å sikre produksjon og salg av tekstilmasse. Vi kommer til å dra nytte av denne måten å jobbe på fremover. En annen betegnelse for tekstil masse er dissolvingmasse. Det er en samlebetegnelse på masse som brukes ved produksjon av blant annet tekstiler, cellofan, hygiene artikler, acetatplast og wettexkluter. Navnet kommer fra det engelske begrepet dissolve, å løse opp. Når man lager produkter av massen, oppløses nemlig cellulosen i mas sen. Södra har valgt å kalle sitt pro dukt for tekstilmasse, siden salget i første omgang er rettet mot kunder som oppløser massen og produse rer viskosefiber. ”Tekstilmarkedet er i stadig vekst, og det er nytt og spennende for Södra.” 32 SÖDRA 2011 Medlemmar Johannes Bogren, teknisk produktsjef, og Påhl Tingström, hovedprosjektleder ved Södra Cell Mörrum, har hatt et tett samarbeid vedrørende tekstilmassen. Södras satsing på tekstilmasse er helt i tiden. Produksjonen av viskose øker, og dermed også etterspørselen for tekstilmasse. Södras tekstilmasse heter enten Södra Purple eller Södra Orange. ”Morbi in sem quis dui placerat ornare. Pellen tesque odio nisi, euismod in, pharetra a, ultri Johannes Bogren kjenner på tekstilmassen ved en prøvekjøring i Mörrum. cies in, diam. Sed arcu. Cras consequat.” Södra leverer tekstilmassen til kunder som løser den opp og produserer viskosefibre. I neste ledd spinner kundene tråder som senere blir vevd og brukt til produksjon av klær. SÖDRA 2011 33 Felles løsninger gir effektive prosesser I løpet av året fortsatte gjennomføringen av konsernets HR-strategi for perioden 2011–2014. Den bygger på et tverrfaglig tankesett med mer fokus på prosesser enn forretningsområder, og personalarbeidet effektiviseres med flere samlede løsninger for konsernet. Kjerneverdier i HRstrategien er helhet, nærhet og handling: Alle er nødvendige for helheten, og nærhet, endring og nyvinninger styrker virksomheten. Retningslinjer og arbeidsmåter for HR, Human Resources, tar hensyn til at Södra opererer både i Sverige og i andre land. Med arbeiderne bidrar fremfor alt med kompe tanse, som er summen av kunnskap, vilje og evne. Den nye strategien peker på betydnin gen av et motivasjonsbasert lederskap for å øke komponenten vilje. En attraktiv virksomhet Södra skal opptre anstendig i alle tilfeller, både internt og mot omverdenen. Medarbei derne skal vise omsorg og respekt for hver andre. Mobbing og trakassering må ikke fore komme. Kjerneverdier i strategien er helhet, nær het og handling. Södra är én virksomhet, og hver eneste medarbeider er viktig for hel heten. Møter og tette relasjoner styrker virk somheten og medarbeiderne i en virksom hetskultur som stimulerer til endring og innovasjon. Södra skal være attraktiv for medarbei derne, både i dag og i fremtiden. De skal kunne og ha ønske om å engasjere seg, bidra og utvikle seg, og se hele konsernet som en mulig arena. I Södra skal arbeidsforholdene være gode, sunne og stimulerende Ved å fokusere på mål og prosesser i alle stadier av ansettelsen – ulike måter for å t iltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/ beholde, belønne og avvikle – står HR-strate gien for et ”livssyklusperspektiv” i medarbei derens forhold til virksomheten. Södra deltar på messer, arbeidsmarkeds dager og lignende aktiviteter for å nå frem til og lokke til seg nye medarbeidere. Deltakelsen på disse skal utvides og baseres på de frem tidige behovene som identifiseres. Södra støtter det lokale foreningslivet på steder der konsernet driver virksomhet, men også foreninger som f.eks. arbeider for å h indre mobbing og bruk av rusmidler. Representanter for virksomheten informe rer på skoler om Södras virksomhet, direkte eller ved samarbeid innenfor bransjen. Södra tilbyr også ungdommer praksisplasser og mulighet for å utføre eksamensarbeid. Rekruttere Mål for rekrutteringen er å øke den interne bevegeligheten, og at tre av fire sjefer tilsettes internt. Ekstern rekruttering er alltid aktuelt, og som et ledd i denne ble det rekruttert åtte traineer i løpet av året. Produktivitetsarbeidet med en felles rekrutteringsprosess for konsernet ble avslut tet. Målet har vært å øke effektiviteten når det gjelder tid og kostnader og å øke kvaliteten i prosessen. Gjennomsnittstiden for ekstern rekruttering er i ferd med å reduseres fra opp rinnelig tolv uker. Med den nye prosessen skal det ta maks. ti uker. Kvaliteten har økt blant annet ved hjelp av samarbeidet og felles struk tur for intervjuer og utvelging. Konsernet har nå flere som har spesialisert seg innen personvurdering og testing ved rekruttering, noe som har redusert konsulent kostnadene. Mangfold er et område der vi ser et for bedringspotensial. Skogindustrien domineres tradisjonelt av menn, og Södra jobber for å få flere kvinner inn i virksomheten. Introdusere Alle nyansatte får tilbud om et konsernintro duksjonsprogram. I løpet av året deltok 141 medarbeidere på et av de fire introduksjons tilbudene. De nyansatte fikk i løpet av en dag møte konsernledelsen og kollegaer fra konser net, mens den andre dagen var rettet mot pro duktivitetsspørsmål. Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 2007 3830 3943 3967 3612 3675 Andel kvinner, % 19 18 18 18 17 Personalomsetning, % 7,1 6,4 5,8 7,0 7,8 Antall ansatte Gjennomsnittsalder, år Lønn inkl. sosiale kostnader, MSEK 44 44 44 44 44 2399 2256 2061 2160 1901 Personalomsetning: Nyansatte pluss pensjoneringer dividert med gjennomsnittlig antall ansatte. 34 SÖDRA 2011 Bærekraftig utvikling – Medarbeidere Utvikle og beholde Södra satser blant annet på en ny sjefsopp læring som er felles i konsernet. Det opp muntres til rekruttering på tvers av forret ningsområdegrensene for å tilby utvikling og nye arbeidsoppgaver. Det finnes også en såkalt Talent Management-prosess for å tiltrekke og motivere medarbeidere, spesielt til intern rekruttering av sjefer. Medarbeidersamtaler og medarbeider undersøkelser er viktige tiltak for å skape et godt arbeidsklima og trivsel i virksomheten. Det er medarbeidersamtaler mellom sjef og medarbeidere én gang i året. Det gjennomføres regelmessig medarbei derundersøkelser for å forbedre Södra som arbeidsgiver, der alle medarbeidere kan komme med sitt syn på arbeidsforholdene. Resultatene rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeids skiftnivå, hvor også nødvendige forbedr ings tiltak iverksettes. Det ble gjennomført en undersøkelse våren 2011. heten for å starte avtalepensjoner egen regi Baslinjeiför huvudrubben for SAF-LO, blir undersøkt. Den nye pensjonspolitikken er under g jennomføring. Mer enn 1700 medarbeidere har deltatt i rådgivning om pensjoner og øvrige trygghetspakker. Virksomheten tilbyr også veksling av bruttolønn mot pensjoner og øye operasjon mot bruttolønnsfradrag. Interessen for det siste er stor blant medarbeiderne. Mange tiltak i konsernet Baslinje för huvudrubben Sykefraværet i konsernet er redusert sammen lignet med tidligere år. Arbeidet med å redu sere arbeidsskadene er et prioritert område, og resultatet viser en stor forbedring sammen lignet med tidligere år. Det er innledet ytter ligere arbeid for å blant annet jobbe med hold ninger på arbeidsplassen, med et mål om å redusere ulykker og nestenulykker. Aldersfordeling % 20 15 10 5 0 0 1 5 0 5 0 5 0 5 <2 6–3 1–3 6–4 1–4 6–5 1–5 56–6 >6 4 2 3 4 5 3 Sykefravær % 6 4 2 0 2007 2008 2009 2011 2010 Södras ansatte i Sverige Södras ansatte i Norge Gjennomsnitt svensk næringsliv* *Det mangler opplysninger for 2011. Belønne og avvikle En ny felles pensjonspolitikk gir attraktive pensjons- og forsikringsløsninger for medar beidere i Sverige, som en del av virksomhetens belønningsprosess. Cirka 150 medarbeidere er tilknyttet Södras egen ITP1-løsning. Det til svarer mer enn 70 prosent av medarbeidere født i 1979 og senere (tjenestemenn). Mulig Arbeidsskader Antall Frekvens 120 20 90 15 60 10 30 5 0 2007 2008 2009 2010 2011 0 Arbeidsskadefrekvens, % Antall arbeidsskader Arbeidsskadefrekvens: Antall arbeidsskader med sykefravær x 1 000 000 / antall arbeidede timer. SÖDRA 2011 35 Bærekraftig utvikling – Södra Innovation Forskning med fokus på nye og forbedrede produkter Södra Innovation sam ordner konsernets FoU (forskning og utvikling), prosjektledelse og eksterne forskningssamarbeid, og har i løpet av året med virket i en rekke prosjekter. Enheten er en ressurs for samtlige forretnings områder, men med fokus på Södra Cell og Södra Timber. Det grunnleggende i arbeidet er å identifisere gode ideer og sammen med forretningsområdene drive disse frem til nye og forbedrede produkter. 36 SÖDRA 2011 Det grunnleggende i arbeidet er å identifisere gode ideer og drive dem frem til nye produk ter. Det skjer ofte i langsiktige prosjekter sammen med forretningsområdene. Mye av arbeidet rettes mot forbedring av produkter og prosesser. Produktutviklingen skjer først og fremst i områder for papir og masse, sagede treprodukter, komposittmateriale, tekstiler og grønne kjemikalier. Prosjektene er ofte svært ulike, avhengig av type og bruk av varierende metoder. Simule ringer blir brukt hyppig for å utvikle og for bedre både nye og eksisterende prosesser i Södras virksomhet. Kvalitetskontroll og utvikling I løpet av året fortsatte prosjektet innenfor masseproduksjon med å etablere en ny k valitetskontroll basert på fiberegenskaper. Kontrollmålere er installert på samtlige bruk, og ved årsskiftet var alle målerne i drift. Et flertall av prosjektene handler om bruk av vedfiber i ulike produkter. Målet er å iden tifisere nye områder for vedfiber, enten for bedring av eksisterende produkter eller ved at nye utvikles. Det pågår en kontinuerlig forsk ning på egenskaper i produkter som inne holder vedfiber, f.eks. hvordan bærekraften kan forbedres, eller hvordan nye egenskaper kan tilføres produktene. Omfattende prosjektledelse I fjor startet Södra Innovation et prosjekt ledelseskontor for å støtte forretningsområdene med ressurser og kompetanse innen utvikling, verifisering og innføring av nye produkter i konsernet. Kontoret har også ansvar for Södra Innovations prosjektledelsesmodell og verktøy som skal forenkle og effektivisere gjennom føringen av prosjektene og føre til kontinuer lige forbedringer i prosjektledelsesarbeidet. Prosjektledelseskontoret arbeider sammen med Södra Timber i prosjektene Fingerskjø ting og Våtliming av sidebord. En av opp gavene er å analysere et eventuelt fremtidig anlegg for fingerskjøting av konstruksjons virke. Her inngår det utredninger av hvilket sagbruk som er mest egnet til en slik investe ring, leverandørmarkedet for en slik satsing, og hvordan et framtidig fingerskjøtt produkt sortiment kan se ut. Våtliming av sidebord er blitt drevet som et prosjekt med CBBT (Centrum för byggande och boende med trä). Høsten 2010 ble det inn ledet et intensivert samarbeidsprosjekt med Södra Timber om våtliming. Det ble sammen med CBBT diskutert en ny prosjektform som førte til et samarbeid med virksomheten Wood Products i Ljungaverk om prøvekjøring av våt limingsprosessen i industriell skala våren 2011. Prøveprodukter og prosessdesign er utviklet og gjennomgår for tiden en sertifiseringsprosess. Eksternt forskningssamarbeid Södra deltar i flere forskningsprosjekter i samarbeid med Chalmers Tekniska Högskola, Innventia, Kungliga Tekniska Högskolan, Karlstads Universitet og Swerea. Prosjektene gjelder områder som tekstilfibre, kompositter, lignin, gjenvinning og bearbeiding. Lignofuel-programmet er et prosjektsam arbeid med Innventia. Målet er å utvikle meto der for bruk av lignin i ulikt brensel, slik at fossil olje kan avvikles som brensel ved masse produksjon. I prosjektet ble det også sett på andre bruksområder for lignin som brensel. En viktig del av prosjektet er å sikre en vel lykket installasjon av et Lignoboost-anlegg i full skala ved Södra Cell Mörrum. I tillegg til en forberedende studie inngår en oppfølging av investering, prosess og produkt. I begyn nelsen av året godkjente EU-kommisjonen at energimyndighetene kan gi statlig støtte, noe som kan bli avgjørende for en investerings beslutning. Utviklingsprosjektet Turnwood har fått delfi nansiering fra Formas (Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyg gande). I tillegg til Södra deltar Innventia, KTH og Tetra Pak. I prosjektet skal det utvi kles en barriere for bestrykning av emballasje materiell, og denne skal evalueres økonomisk, teknisk og miljømessig. Södras forskningsstiftelse Södra Skogsägarnas stiftelse for forskning, utvikling og utdanning deler ut støtte til fors kningsprosjekter som fremmer skoglig og skogsindustriell virksomhet i Sør-Sverige. I løpet av året er det blant annet gitt bidrag til prosjektene; Ved blir fornybar barriere, Ny metode for kvalitetssortering av bord, Opp løsing av cellulose i vannløsninger samt Prøve saging av plusstreavkom av gran. I løpet av året ble det bevilget 7 MSEK i nye bidrag, og 12 MSEK ble utbetalt til forskningsprosjekter. Hållbar utveckling – Södra Innovation Bjørk har fått økt betydning som råvare. Nå brukes den både i Södras nye tekstilmasse og ulike interiørtreprodukter. SÖDRA 2011 37 Økt produktivitet gjennom delaktighet og kompetanse Produktivitet handler om å gjøre de riktige tingene på riktig måte og finne bedre veier for det daglige arbeidet. Forbedringer fører til økt produktivitet, uansett om det skjer med små eller store skritt. Södras fremgangsrike produktivitets arbeid er basert på en systematisk arbeidsmåte og medarbeidernes kompetanse. Målet med produktivitetsarbeidet er å øke produktiviteten ved å ivareta medarbeidernes kompetanse. Deltakelsen sammen med det faktabaserte og den systematiske arbeidsmåten danner grunnlaget for Södras produktivitets metode. Produktivitetsarbeidet er basert på at med arbeiderne er ekspertene. De har en velprøvd metode å støtte seg til, og ved behov kan utdannede endringsledere – navigatører – vei lede dem gjennom arbeidet. Dermed sikres et systematisk produktivitetsarbeid. Velprøvd metode i seks trinn Södras produktivitetsmetode gjennomføres i seks trinn: valg av forbedringsområde, analyse, problemløsning, vurdering og prioritering, gjennomføring, oppfølging og spredning. I de respektive trinnene finnes det velprøvde arbeidsmåter, analyseverktøy, rapporterings format og dokumenterte erfaringer fra tidli gere gjennomførte produktivitetsprogrammer. Alle ideer medarbeiderne henter frem under problemløsingen, blir tatt vare på. Ideene samles i en database, der også den antatte besparelsen blir registrert. Flere programmer – tydeligere systematikk Siden 2010 har produktivitetsarbeidet rettet seg mot flere produktivitetsprogrammer og en økt grad av systematikk. Identifiserte pro blemområder blir tatt hånd om i tur og orden etter hvor store de er, og et påbegynt program blir avsluttet før det neste starter. Ved å inklu dere produktivitetsarbeidet allerede i strategi arbeidet, blir produktivitetstenking en natur lig del av virksomheten. Hver sjef er ansvarlig for produktivitets arbeidet på sin avdeling og skal invitere medarbeiderne med på forbedrings- og idé arbeid. Sjefen skal også følge opp gjennom førte produktivitetsprogrammer og registrere resultatet. Produktiviteten 2011 Produktivitetsøkningen skal være på minst 2 prosent i året. Medarbeidernes medvirkning i det systematiske forbedringsarbeidet tilsvarte 133 MSEK. Det systematiske produktivitetsarbeidet Valg av forbedringsområde I løpet av året ble nesten 5000 av medarbeidernes ideer gjennomført. De årlige resultateffektene av gjennomførte ideer er 133 MSEK. 38 SÖDRA 2011 Analyse Problemløsning Vurdering og prioritering Gjennomføring Oppfølging og spredning I det første trinnet velges område for forbedringsarbeidet. Områdene med de største utfordringene prioriteres, og mål for forbedringene blir satt opp. I det andre trinnet blir situasjonen i det valgte området kartlagt, og roten til problemet blir oppdaget. Det tredje trinnet er en kreativ prosess der flere medarbeidere sammen kommer med ideer til hvordan problemet kan løses. I det fjerde trinnet vurderes de ulike forbedringsforslagene, og de med størst potensial blir prioritert. I det femte trinnet blir de prioriterte forslagene gjennomført, og i det sjette trinnet ser man om målene er nådd. Resultatene spres deretter til berørte med arbeidere i organisasjonen. Bærekraftig utvikling – Produktivitet Produktivitetsmål Det viktigste målet er å øke produktiviteten med gjennomsnittlig 2 prosent i året over en femårsperiode. Dette skal kompensere for det årlige prisfallet på produk tene konsernet selger. Delaktighet Systematik Faktabaserat Tre grunnsteiner Södras forbedringsarbeid består av tre grunnsteiner: Delaktighet – vi jobber sammen med forbedringer og ivaretar medarbeidernes rike kunnskap. Systematikk – metoden er basert på en systematisk fremgangsmåte der vi steg for steg arbeider for å nå oppsatte mål. Faktabasert – beslutningene i produktivitetsprogram mene blir basert på fakta. Tusenvis av ideer Antall gjennomførte ideer huvudrubben Antall I løpet av 2011 har Södras 3800 medarbeidere til sammen bidratt med 7166 forbedringsideer der 4902 av dem er blitt gjennomført. Det betyr at hver medarbeider i gjen nomsnitt har bidratt med mer enn én gjennomført idé. 5000 4000 3000 2000 1000 0 2007 2008 2009 2010 2011 I 2011 ble det gjennomført 4 902 forbedringsideer i Södras virksomheter, eller 94 ideer per uke. Et viktig oppdrag Produktivitetsavdelingens oppdrag er å: •Lede, utdanne og få tilfeldig sammensatte arbeids grupper til å fungere i analysearbeidet, problemløsning og idégenerering innenfor rammen for produktivitets programmer. •Fungere som en støtte til lokale endringsledere. •Være en støtte i konsernet i strategi- og målarbeid knyttet til produktivitet. •Utvikle og lære metodikken bak produktivitetsarbeidet. SÖDRA 2011 39 Rådgivning på bred front til medarbeidere i Sverige Södra tilbyr medarbeiderne informasjon om pensjon og forsikring. Dette er et av flere tiltak for at Södra skal oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Södra skal strebe etter likeverdige pensjons- og trygghets løsninger for alle medarbeidere i Sverige. Derfor har virksomheten omfattende rådgivningstjenester til både tjenestemenn og andre medarbeidere når det gjelder slike spørsmål. Rådgivningen er en av mange fak torer som bidrar til at Södra både kan beholde og rekruttere med arbeidere med kompetanse for å utvikle virksomheten. Fra 2011 har alle medarbeidere muligheten til å få råd om pensjon, trygghetspakke og etterlattforsik ring. Rådgivningen gjennomføres på gruppeinformasjonsmøter om pensjonssystemet og om alders pensjon, sykeerstatning og etter lattforsikring. Alle nødvendige skjemaer for ulike valg innenfor disse områdene er tilgjengelige på møtet, slik at deltakerne har mulighet til å fylle dem inn på stedet og få hjelp. Mange ser det som en stor fordel å kunne stille spørsmål og foreta et valg med det samme. Etter informasjonsmøtet kan med arbeiderne følge valgene over nettet og få mer informasjon. Ved halvårsskiftet 2012 skal alle ha blitt invitert til et informasjons møte, for å få rådgivning om pen sjon og øvrige trygghetspakker. Møtene som ble gjennomført hele året i Sverige har hatt mange del takere, og interessen har vært stor både blant tjenestemenn og andre medarbeidere. Informasjonen er positivt mot tatt. Deltakerne har gitt foreleserne gode tilbakemeldinger, og aktivite ten blant deltakerne har vært høy. ”Rådgivningen gjennomføres på informasjonsmøter om pensjons systemet og om alderspensjon, sykeerstatning og etterlattforsikring.” 40 SÖDRA 2011 Avsnitt Affärsområde – Södra Skog HR-sjef Maria Magnesjö-Nilsson er med på pensjonsrådgivningen for medarbeiderne i Södra. Mats Molund er operatør på trevirkelageret ved Södra Cell Mörrum, og en av dem som er med på pensjonsrådgivningen. Både informasjonsmateriale og skjemaer er tilgjengelig på informasjonsmøtene. Pensjon i Södra er en viktig oppgave for Sigurd Holst på HR-avdelingen. SÖDRA 2011 SÖDRA 2011 41 Bærekraftig utvikling – Södra Procurement Samordnede innkjøp med totalkostnad i fokus Konsernets innkjøp hånd teres av en felles innkjøpsorganisasjon. Målet med innkjøpsarbeidet er lavest mulig totalkostnad over tid for konsernet. I løpet av året ble Supply Chain Management opprettet, der avdelingene for produktivitet, logistikk og innkjøp inngår. I innkjøpsarbeidet brukes metoder som reduserer totalkostnadene og oppfyller kravene om kvalitet, sikkerhet, miljø og produktivitets forbedring. 42 SÖDRA 2011 Innkjøpsorganisasjonen har som oppgave å finne kostnadseffektive forsyningsmuligheter som gir eller fører til produktivitetsforbedrin ger, og som oppfyller virksomhetens krav til kvalitet, sikkerhet og miljø. Konsernets inn kjøp omfatter 190 varegrupper og 200 investe ringer i året. Når produktivitet, logistikk og innkjøp samles i samme organisasjon, styrkes produk tivitetsarbeidet og mulighetene øker for å utvikle nye forsyningsløsninger som kan kon kurrere med de eksisterende. Kjøp i løpet av året I løpet av året ble det gjennomført flere felles kjøp innenfor innkjøpsområdet indirekte materialer og tjenester. Eksempler på disse er lager, telefoni, ventiler, trucker og hjullastere. Også et flertall av større innsatsråvarer som diesel, blekemidler og natronlut ble kjøpt. På transportsiden har det vært fokus på transport av ferdigvarer på bilvei og jernbane. I løpet av våren var transport av rundvirke ute på anbud for region Sør og Vest. Sammen lignet med konkurrerende transportører var det i tillegg til pris, erfaring, kvalitet og service som veide tyngst i det endelige valget. I forbindelse med investeringer ble flere kjøp knyttet til Södra Cell Mörrums dissol vingprosjekt gjennomført. Prosjektet handler om å bygge om en av produksjonslinjene for produksjon av tekstilmasse. Allerede i januar ble det primære utstyret kjøpt. Et tett sam arbeid mellom teknisk og kommersielt perso nale ga et godt resultat, på tross av en knapp tidsplan. Mye av innkjøpsarbeidet handler om å beregne totalkostnader for leverandørenes anbud. Totalkostnaden strekker seg over investeringens levetid, og i tillegg til kostna der til utstyr og tjenester, blir også parametere som garantier og tekniske løsninger vurdert. Ved valg av leverandør er utregning av total kostnad en viktig del av beslutningsgrunnlaget. I løpet av andre halvår ble det innledet et innkjøpsarbeid med vurdering av muligheter for å bygge en massefabrikk i Russland. Planlagte kjøp Når det gjelder de strategiske innkjøpsområ dene innsatsråvarer, transport samt indirekte materialer og tjenester, blir det gjennomført rundt tretti større felles innkjøp for konsernet i løpet av 2012. Den årlige innkjøpskostnaden for slike kjøp utgjør 1,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer 40 prosent av områdenes årlige innkjøpsvolum. Eksempler på større kjøp i 2012 er skum dempere, fyringsolje, balletråd, distribusjon av ferdigvare med båt, trucker og hjullastere, rundvirketransport i Norge samt elektriske motorer og driftsmateriale. I desember 2011 tok styret en prinsipiell beslutning om investeringer på to milliarder kroner i 2012. Disse investeringene vil være i fokus for innkjøpsorganisasjonens investe ringsgruppe som gir grunnlag for forret ningsområdenes styrer og til valg av investe ringsalternativer. Category Management Innkjøpsorganisasjonen fortsetter utviklingen av det strategiske innkjøpsarbeidet for Cate gory Management. Da brukes en systematisk tilnærmingsmåte for å vurdere ulike for syningsstrategier, og bruke den metoden som reduserer totalkostnadene over tid. I løpet av året har innkjøpere fått opp læring i denne metoden og utviklet virksom hetsplaner for 24 måneder. Planene inne holder kjøpe- og produktivitetsprosjekter for aktuelle varegrupper. I 2012 vil arbeidet intensiveres og knyttes enda tettere til Södras produktivitetsarbeid. Södra Procurament Södra hadde anbudsrunder for rundvirkes transport i løpet av våren. I dette arbeidet deltok Ann Skörvald og Pär Engström, begge innkjøpere i Värö. Ann-Marie Adolfsson kjører virke til Värö med en av Södras egne biler. På bildet er Ann Skörvald i samtale med Björn Karlsson, Södra Skog. SÖDRA 2011 43 Miljøhensyn og energi er sentrale spørsmål i virksomheten Arbeidet med å gjøre industrien mer energieffektiv og øke arealet med sertifisert skog, fortsatte i løpet av året. Miljøhensyn og energiforbedringer har en fremtredende plass i virksomheten. Miljøarbeidet strekker seg fra frø til ferdig produkt, fra Södras medlemmer og ut til kundene. Tiltak i Södra er rettet inn mot en langsiktig, bærekraftig utvikling. Det er en pågående prosess som for Södra gjelder å ta hensyn og strebe etter en god utvikling av økonomien, miljøet og de sosiale spørsmålene som berører virksomheten. Södra og medlemmene arbeider sammen for et rikt skoglandskap. Et godt skogvern med hensyn til naturen er viktig i samarbei det. Medlemmene selv bestemmer hvordan de skal håndtere skogene med både produksjon av virke og natur- og kulturverdier for øyet. Mange mottar hjelp av Södra for å ta hånd om skogen, mens andre ordner dette selv. Södra medvirker på ulike måter til at med lemmene kan drive et ansvarlig skogbruk, både i det praktiske skogsarbeidet, gjennom rådgivning og ved sertifisering av skogbruket. En ryggrad i miljøarbeidet Sertifiseringen utgjør en ryggrad i miljø arbeidet og arbeidet med bærekraft. Södra arbeider i samarbeid med FSC og PEFC, som er de ledende skogsertifiseringssystemene. Mange medlemmer har sluttet seg til begge systemene. Ved årsskiftet var nesten 21 000 medlem seiendommer PEFC-sertifisert. Det samlede PEFC-sertifiserte arealet var på nærmere 1,8 millioner hektar, tilsvarende 74 prosent av Södras medlemsareal. Antallet FSC-sertifi serte medlemseiendommer var på drøyt 16 000, mer enn 1,3 millioner hektar, noe som tilsvarer 56 prosent av medlemsarealet. Bærekraftig utvikling er en pågående prosess. Södra streber etter en god utvikling av økonomien, miljøet og de sosiale spørsmålene som berører virksomheten. 44 SÖDRA 2011 Viktige redskaper i miljøarbeidet Den grønne skogbruksplanen er skogeierens viktigste planleggingsverktøy. Planen beskri ver alle inndelinger av skogen og hvordan de skal tas hånd om, både når det gjelder virkes produksjon og naturvern. Skog med store naturverdier kan beskyttes gjennom frivillig avsetning eller gjennom beslutninger tatt av myndighetene. I planene er i gjennomsnitt 10 prosent av medlemmenes skoger avsatt for naturvern. Medlemsarealet med Södras grønne plan utgjorde nesten 1,5 millioner hektar ved årets utgang. Planen er obligatorisk ved sertifisering av skogbruket, med unntak for skogeiere som har mindre enn 20 hektar produktiv skogsmark. Avvirkningen utføres av sertifiserte entre prenører med ”grønt førerkort”. Det betyr at de har opplæring i hensyn til natur- og kultur verdier i skoglandskapet. Avvirkningsarbeidet revideres og vurderes i Sødras miljøregnskap. 150 av årets sluttavvirkninger ble besøkt, og 85 prosent godkjent, sammenlignet med 72 prosent i 2010. Södra Skogsplantor fortsatte utviklingen av mekanisk plantevern mot snutebiller, der målet var å unngå bruk av insektsmidler. I til legg til et prosjekt som drives av Södra for å utvikle vern av dekkrotplanter, ble det inn ledet et samarbeid med to andre planteprodu senter om vern av barrotplanter og ”Plugg Plus Ett”-planter mot angrep fra snutebiller ved hjelp av en spesiell type voks. Satsingen på mekanisk plantevern har ført til at Södra har fått forlenget dispensasjonen fra Svenska FSC for kjemikaliebehandling av planter i 2012. I skogområdet legges det et stort fokus på miljøarbeid ved i økt stell av NS-bestand (Naturvård Skötselkrävande), reduserte kjøre skader og forbedret områdedirektiv for det praktiske skogsarbeidet. Boken ”Skogens vann” ble utgitt i sam arbeid mellom landets fire skogeierforeninger. Boken inngår i foreningenes satsing på økt hensyn ved skogbruk nær vann. Den inne holder konkrete tips, og lanserer en modell for naturvernvurdering av vassdrag ved hjelp av såkalte ”blå målklasser”. I løpet av året ble det forberedt en studiekampanje knyttet til boken, med planlagt start våren 2012. Arbeidet med å innføre bokens blå målklasser i den grønne skogbruksplanen, har også startet. Skogen er bra for klimaet Skogen har stor betydning både for det biolo giske mangfoldet og klimaet. Skogen binder karbondioksid (CO2), noe som motvirker driv huseffekten. Når skogen vokser mer enn det som avvirkes, bindes det enda mer; så skogen er med på å redusere CO2. På lang sikt er det best å ta vare på skogen, slik at den vokser godt og produsererer skogsprodukter. Södra produse rer mye virke som brukes til byggevirksomhet. Karbon blir igjen i virket, og etter hvert kan treet gjenvinnes, brytes ned biologisk eller brennes og på den måten erstatte fossilt brensel. Bærekraftig utvikling – Miljø Miljøkostnader 2011 MSEK 2010 Tillsyn, godkjenninger 11 10 Miljøavgifter, skatter 34 32 Drift av deponier, ekstern rensing 46 38 Personale, utvikling 47 64 Premier sertifisert virke 120 124 Sum kostnader 258 268 En betydelig del av miljøkostnadene er godt gjøring for levering av sertifisert virke. Ressursforbruk Kjemikalier, tonn 2011 2010 310 098 327 479 Vann, mill. m3 117 113 Innkjøpt elektrisitet, GWh 290 339 Fossilt brensel, GWh hvorav fyringsolje, m3 962 1036 65 462 65 573 Innkjøpt biobrensel, GWh Øvrig, tonn 307 410 10 129 6201 Konsernets energistrategi er å redusere egen bruk av fossilt brensel og øke foredlingen av biobrensel til grønn strøm og fjernvarme. Bløt skogsmark med døde trær er et passende naturvernsobjekt som står fritt å utvikles. SÖDRA 2011 45 Södra måler og dokumenterer ulike former for miljøpåvirkning. Klimaavtrykket viser hvor mye CO2 og andre drivhusgasser som tas opp og slippes ut i virksomheten og medlem menes skoger. Politikk og åpent regnskap Miljøarbeidet tar utgangspunkt i miljøpolitik ken, naturvernpolitikken og målene og ret ningslinjene som styrer konsernet og enhe tene. Arbeidet drives innenfor rammene av virksomhetssystemene, blant annet gjennom miljø- og energistyringssystemene. De ansatte får opplæring i å håndtere oppgavene på en ansvarlig måte. Miljøarbeidet granskes av miljørevisorer, og resultatene gir grunnlag for forbedringer. Virksomhetene er sertifisert i henhold til mil jøstyringssystemet ISO 14001. Sertifiseringen utgjør en kvalitetssikring av kompetanse og troverdighet. Gode arbeidsforhold hører til de sosiale spørsmålene Södra verner om, akkurat som gode kontakter med lokalbefolkningen ved avvirkning og industrivirksomhet. Dette omfatter hensyn til allemannsretten og mulig hetene for rekreasjon i skogen. Utslipp fra transport Fra transporten slippes det årlig ut ca. 250 000 tonn fossilt CO2. Lastebiler transporterer virke fra ulike råvareleverandører til Södras industrier, og det brukes tog der det er mulig. Det er en utfordring for Södra å redusere utslippene sine, da virksomheten bruker 180 tømmerbiler og 50 flisbiler. En fordel er en relativt kort transport: det meste av råvarene finnes mindre enn cirka ti mil fra masse fabrikker og sagbruk. Det vedtas tiltak fortløpende for å redusere bilenes kjørestrekninger og kjøring uten last. Dette medfører blant annet bytte av virke med andre selskaper og god logistikkplanlegging. Moderne kjøretøy brukes, noe som begrenser utslippene. Opplæring i riktig kjøreteknikk, ”heavy eco driving”, reduserer utslippene ytterligere. Södra deltar også i utviklingen av en mer effektiv tømmertransport i det såkalte ETT-prosjektet. Virksomhetens langtidsbefraktede fartøy, som transporterer masse, bruker olje med lavt svovelinnhold og har katalysatorer som redu serer utslipp av nitrogenoksid kraftig. 46 SÖDRA 2011 I skog med høy naturverdi skal avvirkning unngås eller utføres slik at verdiene ikke tar skade. Bærkraftig utvickling – Miljø Godkjenning for virksomheten Södras ambisjon er å belaste miljøet mindre enn det samfunnet krever. Utslippene kom mer først og fremst fra masseproduksjon og transport. Også skogbruket påvirker miljøet betraktelig. Den øvrige påvirkningen er for holdsvis liten, men kan likevel oppleves som forstyrrende. Investeringer i ny teknologi og andre tiltak har redusert miljøbelastningen gradvis. Industriene drives med tillatelse fra svensk og norsk miljølovgivning. Södra driver 66 godkjennings- eller meldepliktige industri virksomheter i Sverige og to i Norge. Utslipp og ressursforbruk blir hvert år gjennomgått og deklarert. Energi blir et stadig viktigere produkt Södra produserer energi og leverer energi i ulike former, som strøm, fjernvarme og bio brensel. Den største delen av råvarene utgjøres av skogens biomasse. Effektivitet, økonomi, miljøhensyn og husholdning er grunnleggende for energisatsingene. Av overskuddsenergi fra sulfatmassepro duksjonen genereres det strøm; årlig 1667 GWh (1747). Vindkraftverkene som startet i fjor, svarte til ytterligere 34 GWh. En stor del av strømmen brukes i egen virksomhet, men overskuddet selges til blant annet medlemmer og ansatte. Overskuddsenergi leveres også som het vann til fjernvarmenettet i flere kommuner. I løpet av året leverte Södra sammenlagt 409 GWh (447) til fjernvarme. Det finnes et potensial for å øke leveringene. Södra leverer også store volumer av flis, pellets og torv til blant annet varmeverk og pelletsfabrikker. Dette biobrenselet utgjøres av flisede topper, grener og stubber etter skog avvirkning, samt spon, bark og andre restpro dukter fra treindustrien. I løpet av året ble det levert 4,3 TWh (4,3) biobrensel, inkludert torv fra medlemseide myrer. Reduserte utslipp Massefabrikkene i Mörrum og Mönsterås fikk i løpet av året endringsbeslutning fra den svenske mark- og miljødomstolen. Mörrum får produsere tekstilmasse i samsvar med tid ligere tillatelse om produksjonsnivå. Domsto len lemper vilkåret for utlipp av svoveloksid i en prøveperiode som varer til september 2013. Mönsterås fikk tillatelse til å produsere maks. 1,5 millioner tonn masse i en toårsperiode, huvudrubben noe som gjør at fabrikken kanBaslinje kjøresför i mer enn ett år uten produksjonsstopp. Ingen grenseverdier for utslipp fra virk somhetene ble overskredet, derimot noen retningsverdier. Startproblemer og reparasjo ner medførte overskridelse av TOC-verdien (organisk karbon) i Värö. I Mörrum ble ret ningsverdiene for nitrogen-, fosfor- og nitro genoksidutslipp overskredet. Arbeidet for å redusere nitrogenoksidutslipp fra sodakjelen, har gitt positive resultater. I Mönsterås ble retningsverdiene overskredet for støv- og svovelutslipp samt støy. De siste ti årene har de fleste spesifikke utslippene fra konsernets industerier blitt redusert. Til luft er reduksjonen av nitrogen oksid på 15 prosent, svovel 39 prosent og CO2 26 prosent. Til vann er reduksjonen av syre avhengige stoffer på 42 prosent, nitrogen 30 prosent og fosfor 25 prosent. Samtidig har leveransene av strøm og varme økt kraftig. Energieffektiviseringen fortsatte i løpet av året. I Värö har nya silerier virket inn på ener gisparingen, og i Mönsterås har talloljepro duksjonen gått opp. Tallolje leveres til deleide Sunpine i Piteå for produksjon av biodiesel. De siste to årene har PFE (Programmet för ener gieffektivisering) ført til energibesparelser på 2,5 prosent. Arbeidet for å oppnå pro Baslinjefossilfri för huvudrubben duksjon innen 2014 er i gang. Treråvarene skal i størst mulig grad brukes til produkter av høy kvalitet eller som energiråvare. Miljøkostnader og -investeringer Miljøkostnader utgjorde 258 MSEK (268), miljøinvesteringene 21 MSEK (9) og energi investeringene 284 MSEK (178). Investerin gene omfatter både rene miljø- og energisat singer samt den beregnede andelen i andre investeringer. Forbruk av brensel til produksjon av varmeenergi og strøm Frigjorte vedstoffer fra masseproduksjonen 75 % Biobrensel – eget 19 % Fossilt brensel 5 % Biobrensel – innkjøpt 1 % Til produksjonen av varme og strøm brukte Södra brensel tilsvarende 13 900 GWh i 2011. Av dette brenselet var 5 prosent fossilt (fyringsolje). Ellers ble det brukt biobrensel, hvorav den største delen er de vedstoffene (lignin) som løses ut i produksjonsprosessen. Øvrig brensel er fremfor alt bark. Strømproduksjon og strømforbruk GWh 1750 1500 1250 1000 750 500 250 0 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Strømforbruk Strømproduksjon Södra er selvforsynt med strøm. Strømproduksjonen har økt fra 875 GWh i 1997 til 1667 GWh i 2011. Fjernvarmeleveranser GWh 500 400 300 200 100 0 04 05 06 07 08 09 10 11 Leveransene av fjenvarme har økt jevnt i flere år, men den varme høsten i 2011 førte til en nedgang sammenlignet med året før. Informasjon på hjemmesiden Du finner detaljert informasjon om Södras miljøarbeid på hjemmesiden www.sodra.com. Det inkluderer blant annet CSR, miljøpoli tikk, naturvernspolitikk, utslippsdata, ressurs husholdning, sertifiseringer, miljødokumen ter, fornybar energi og Södra og de nasjonale miljøkvalitetsmålene. SÖDRA 2011 47 Denne økonomiske rapporten for 2011 er ikke en fullstendig årsrapport, og har ikke blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten vil bli levert til registreringsmyndighetene når den er fastslått av generalforsamlingen. Styrets beretning Styret og administrerende direktør for Södra Skogsägarna økonomisk forening (organisasjonsnummer 729500-3789) avgir hermed årsrapport for regnskapsåret 2011. Konsernets og morselskapets utvikling, resultat og økonomiske situasjon fremgår av følgende rapport om konsernets totalresultat og økonomiske situasjon samt morselskapets resultatregnskap og balanseregnskap og rapport om totalresultat sammen med noter og kommentarer. Virksomhetens fokus Foreningen har som mål å fremme medlemmenes økonomiske interesse gjennom å handle med og foredle råvarer fra skogen, skape en trygg avsetning til markedspriser for medlemmenes skogsprodukter, arbeide for en høy og verdifull skogsproduksjon med natur- og kulturhensyn, støtte og utvikle privat skogbruk, verne og fremme medlemmenes næringspolitiske interesser i tillegg til å drive en virksomhet som er forenlig med det som er nevnt ovenfor. Marked Verdensøkonomien preges av stor usikkerhet. Etter en sterk restitusjon i verdenskonjunkturen i 2010, signaliserte ledende indikatorer i begynnelsen av 2011 en fortsatt vekst, om enn i noe roligere tempo. I vårprognosen økte IMF vurderingen for den økonomiske veksten for 2011. Fokuset på den statsøkonomiske ubalansen i spesielt USA, Japan, Storbritannia og de såkallte PIIGS-landene, skapte imidlertid uro på finansmarkedene. I løpet av sommeren var det flere ting som tydet på at den økonomiske aktiviteten i verden har avtatt betydelig. Dette utløste uro for en ny resesjon, noe som ble fulgt av en kraftig nedgang på finansmarkedene. I løpet av tredje kvartal utviklet økonomien i USA seg bedre enn forventet, og uroen for en ny konjunkturnedgang ble redusert. Bristende innsikt i problemene og politisk beslutningsangst førte til at kriseløsningene som ble presentert for den økonomiske ubalansen ble ansett som utilstrekkelige av internasjonale investorer. Dette førte til sterkt stigende finansieringskostnader for de mest gjelds tyngede landene, først og fremst i eurosonen. Mot slutten av året ble det imidlertid inngått nødvendige politiske avtaler som danner grunnlaget for fremtidige budsjett konsolideringer og gjeldsreduksjoner. Innstrammingsprogrammene som nå innledes i flere av verdens større industrinasjoner, demper den økonomiske veksten i verden. Den økonomiske utviklingen i Sverige var forholdsvis sterk i begynnelsen av året, men bremset ned i andre halvår. De sterke statsfinansene med en veloverveid statsgjeld førte til at den svenske kronen holdt seg sterk på tross av uroen. Ved årets slutt var kursen mot dollaren 6,89 SEK (6,79). Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 8,91 SEK ved utgangen av året. Etterspørselen etter papirmasse var sterk det første halvåret, noe som bidro til å løfte prisen til rekordnivå. Etterspørselen økte i Asia, først og fremst i Kina. God etterspørsel kombinert med moderate kapasitetsøkninger styrket markedsbalansen, og i store deler av året produserte industrien for fullt. Uroen for den generelle økonomien i Europa steg som følge av en nedbremsende økonomi, som i kombinasjon med et strukturelt redusert forbruk av trykkpapir fikk etterspørselen etter masse i Europa til å gå ned. Store prisforskjeller mellom masse fra bartrær og løvtrær økte i tillegg motivasjonen for å erstatte masse fra bartrær med billigere masse fra løvtrær. I løpet av det andre halvåret gikk etterspørselen etter masse også ned i Asia, og markedsbalansen ble dermed forverret. Lagre med usolgt masse økte og presset ned prisene. Mot slutten av året annonserte flere produsenter produksjonsstopp av markedsårsaker. I desember innførte Södra Cell produksjonsstopp ved massefabrikkene i Tofte og Folla som følge av svak etterspørsel og synkende priser. Ved årsstart lå prisen i Nord-Europa på 950 USD per tonn for barsulfat fra nord. Pristoppen ble nådd i juni med 1030 USD per tonn, for senere å falle til 843 USD per tonn. Prisdifferansen mellom masse fra bartrær og løvtrær økte til rekordnivå og nådde 200 USD per tonn i løpet av høsten. Ved årets start var prisen for bjørkemasse 850 USD per tonn, for så å ligge på 650 USD per tonn ved årets slutt. Den høyeste prisen for bjørkemasse ble oppnådd i andre kvartal med 875 USD per tonn. Når det gjelder trevarer, var året preget av en suksessivt synkende etterspørsel og bare en marginalt redusert produksjon. Nybyggingen er i ferd med å gå ned i hele Europa, mens rehabiliteringssektoren fortsatt holder seg på et bra nivå. Den finansielle uroen har forverret lånemulighetene, og byggeprosjekter er blitt utsatt. Den svenske sagbruksindustrien har i løpet av året vært spesielt utsatt på grunn av at den relativt sterke svenske kronen har svekket konkurranseevnen. Samtidig har situasjonen vært utilfredsstillende også for finske, østerrikske og tyske sagbruk. Sagbrukene i Canada har taklet situasjonen bedre, takket være en kraftig økning i etterspørsel fra Kina. Tømmerprisene i Södras område har vært fortsatt høye sammenlignet med trevare prisene, og sagbrukenes resultat er generelt svært utilfredsstillende. Strukturendringen i sagbruksvirksomhetene, som ble avbrutt av stormene Gudrun og Per, er gjenopptatt med flere konkurser og nedleggelser, og det er antatt at flere er i vente. Trivselhus har tatt tilbake markedsandeler, og situasjonen er blitt bedre i løpet av året. Forenkling og tilpassing til aktuelle volum bidro til at marginene ble bedre om høsten. Markedet for Södra Interiör var noe bedre enn foregående år når det gjaldt etter spørsel, selv om en økt forsiktighet ble registrert det siste kvartalet gjennom flere bestillinger, men til lavere verdi. Det svenske markedet har hatt fordel av ROT-fradraget. Det 48 SÖDRA 2011 norske markedet var stabilt, først og fremst innen vedlikeholdssektoren, mens aktiviteten på det danske markedet fortsatt var lav. På tross av en god volumetterspørsel på hjemme markedet, har prisene fortsatt blitt presset pga. økt konkurranse fra blant annet Baltikum, Sør-Amerika og Kina. Eksporten utviklet seg positivt. Det japanske markedet viste en god salgsøkning, og også det koreanske markedet utviklet seg positivt. Det europeiske markedet var svakt, selv om en viss økning ble notert i Tyskland, der blant annet salg av eik ble innledet. Trevirkemarkedet ble det første halvåret preget av høy etterspørsel etter massevirke, men noe begrenset på sagtømmer. Samtidig var tilgangen til begge sortimentene god. Toppbruddsskader og mindre mengder med vindfelt virke bidro til å holde virkesflyten oppe. Lagernivåene var høye over sommeren. I det andre halvåret gikk etterspørselen etter massevirke ned som en følge av begrenset produksjon hos mange produsenter. Forbruket av sagtømmer holdt seg stort sett oppe frem til slutten av året, da flere sagbruksvirksomheter satte begrensninger på produksjonen. Prisene på tømmer ble redusert som en følge av det svake markedet for sagede varer. Södra reduserte prisene på normaltømmer med 30 kr/m3fub i august og med ytterligere 25 kr/m3fub i november. Prisene på massevirke steg det første halvåret, for senere å bli redusert det andre halvåret. Den 1. januar økte Södra prisen på barmassevirke med 35 kr/m3fub til 350 kr/ m3fub og på bjørkemassevirke den 11. april med 20 kr/m3fub til 350 kr/m3fub. Prisen på barmassevirke ble redusert den 11. november til 325 kr/m3fub. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727), og driftsresultatet gikk ned til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivater med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Det fore gående årets driftsresultat ble belastet med nedskrivning av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk med 222 MSEK, samt med nedskrivning av aksjene i søsterselskapet SunPine AB med 25 MSEK. Södra Cells driftsresultat var 1273 MSEK (2224). Resultatforverringen ble til en stor grad forklart av den svenske kronens styrking opp mot amerikanske dollar. Gjennomsnittskursen USD/SEK sank i løpet av året med 10 prosent sammenlignet med fore gående år. Også en lavere leveranse som følge av markedssituasjonen, samt virkninger fra brannen ved Södra Cell Mönsterås, var årsaker til et dårligere resultat, akkurat som økte kostnader for treråvarer tilsvarende 465 MSEK. I 2010 ble driftsresultatet belastet med en nedskrivning på 160 MSEK av materielle anleggsmidler ved Södra Cell Tofte som en følge av beslutningen om å avvikle produksjonen av eukalyptusmasse. Södra Timbers driftsresultat ble redusert til –307 MSEK (129) på grunn av lavere tre varepriser og vesentlig høyere råvarekostnader. Foregående års driftsresultat inneholdt en tilpasning av avskrivningsplanen for anleggsmidler ved sagen i Mönsterås med 27 MSEK. I løpet av året opphørte sagproduksjonen i Åtvidaberg, og sagen i Traryd gikk over til løvproduksjon i Södra Interiör. Södra Interiörs driftsresultat gikk opp til 49 MSEK (30). Fortsatt virksomhetsvekst i Norge bidro till at driftsresultatet økte med 11 MSEK, mens en fortsatt omstrukturering bidro til en resultatforbedring i Danmark med 3 MSEK. UAB SIWood, som i løpet av året kjøpte opp UAB Aldrea i Litauen, bidro med et driftsresultat på 2 MSEK. Södra Skog forbedret driftsresultatet til 75 MSEK (56). Forbedringen var først og fremst et resultat av et høyere virkesvolum og høyere priser. Resultatutviklingen per forretningsområde fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Finansnettoen ble –122 MSEK (61). Den lavere finansnettoen var først og fremst en effekt av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder, noe som førte til betydelige negative revurderinger av konsernets plasseringsmidler. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 883 MSEK (2332). Konsernets skattekostnad utgjorde 175 MSEK (305), noe som tilsvarer 20 prosent (13) av resultatet før skatt. Kontantstrømmen etter investeringer ble forverret til –793 MSEK (1381) først og fremst på grunn av et lavere resultat, økt driftskapitalbinding og høyere investeringer. Kapitalbindingen i varelager økte med 932 MSEK, noe som delvis ble motvirket av en lavere kapitalbinding i kundefordringer. Likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133) i løpet av året. Investeringer og oppkjøp Investeringene utgjorde 1738 MSEK (1750), hvorav 862 MSEK (786) innen Södra Cell og 589 MSEK (593) innen Södra Timber. Ved det planlagte vedlikeholdsstoppet på Södra Cell Mörrum i månedsskiftet november/desember ble det installert utstyr til produksjon av tekstilmasse. Hovedfokuset ved besluttede investeringer i løpet av året har vært på energieffektivitet og produktivitet. I begynnelsen av året ble det foretatt en beslutning om investering med tanke på det fornybare komposittmaterialet DuraPulp, og mot slutten av året startet produksjonen ved Södra Cell i Värö. Södra Timber sluttførte investeringen i det nye sagbruket i Värö. Etter innvielsen i oktober 2011 har innkjøringen av anlegget holdt frem. Investering i nytt kjeleanlegg i Långasjö ble påbegynt i løpet av året. Det ble inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i Romerike Trelast AS og Romerike Eiendom AS med ikrafttredelsesdag 1. januar 2012. Oppkjøpet vil bli konsolidert fra og med 1. januar 2012. Økonomisk rapport 2011 Södra Interiör kjøpte opp, gjennom det nye datterselskapet UAB SIWood, inventar til MDF-produksjon fra virksomheten UAB Aldrea i Litauen. Oppkjøpet ble gjennomført med effekt fra 1. april 2011. I løpet av året ble også Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt, og deretter omdannet til løvtresagbruk. Det er investert i nye tørkere i løvtresag bruket i Djursdala for økt kvalitet og kapasitet samt redusert energibruk. Det er gjort investeringer i løpet av året i ny malingslinje for MDF-produkter i Jokkmokk, samt leggere i fabrikken i Grimslöv. I norske Brumunddal bygges det nytt distribusjonslager som tas i bruk i mars 2012, og i Kallinge pågår det investeringer i ny overflatebehandlingslinje for gulv og panel, som ble installert i andre kvartal 2012. Södra Skog konsentrerte skogseiendommen i Baltikum via bytte, kjøp og salg. Årets oppkjøp av virksomheten SIA Latvian Sustainable Forestry ga 400 hektar produktiv skogsmark i Latvia. De totale markeiendommene i Estland og Latvia omfattet ved årets slutt 26 000 hektar, hvorav 21 500 hektar var skog. Kjøpesummen for gjennomførte oppkjøp av foretak utgjør til sammen cirka 15 MSEK. Södra økte eierskapet i SunPine AB med 10 MSEK ved en nyemisjon. Etter emisjonen utgjør eierandelen 27,9 prosent. Produktivitet Södras systematiske produktivitetsarbeid fortsatte i godt tempo, og overgikk rekord resultat fra 2010. I løpet av året ble det generert 7166 forbedringsideer (6973) og 4902 (3867) ble gjennomført. De årlige resultateffektene av gjennomførte ideer er 133 MSEK (134). Ett av målene er å generere 1 prosent av realproduktiviteten i det systematiske produktivitetsarbeidet. Dette ble første gang oppnådd i 2010 og gjentatt i 2011. Forbedringsarbeidet karakteriseres av at beslutninger baseres på fakta, at en etablert systematikk og metodikk anvendes, og at medarbeiderne engasjeres i idégenereringen innenfor identifiserte forbedringsområder. Det er lagt ekstra vekt på å øke resultatet i forbedringsarbeidet ved å ha flere prosjekter med Södras metode som utgangspunkt. Det viktigste målet er å øke produktiviteten med 2 prosent i året i snitt over en femårsperiode. I 2011 ble resultatet –2,9 prosent (3,4). Det langsiktige arbeidet omfatter også produktivitetsøkning gjennom investeringer og vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Forskning og utvikling (FoU) Konsernets kostnader for FoU utgjorde 93 MSEK (90). I dette inngår kostnader til egen virksomhet og støtte til eksterne forskningsprosjekter. På skogsiden og innen trevareområdet skjer forskningen hovedsakelig gjennom samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Hovedmålene er å jobbe for en høy og bærekraftig skogproduksjon, produktutvikling av sagde trevarer og økte kunnskaper om bygging i tre. Södra Cells FoU-innsats fokuserer både på produkt- og prosessutvikling. Prosjekter drives internt og i samarbeid med kunder, leverandører, universiteter og forsknings institutter. Basen for forskningen er forskningssenteret i Värö. Södra støtter også forskning gjennom Södra-skogeiernes Stiftelse for Forskning, Utvikling og Utdanning. Stiftelsens formål er å fremme forskning på høyskolenivå som er av betydning for den skogsrelaterte eller skogsindustrielle virksomheten i sørlige Sverige. Miljø Cirka 97 prosent av Södras nettoomsetning er avhengig av godkjenninger eller er melde pliktige. Ved årets slutt drev konsernet 66 (71) virksomheter i Sverige som er avhengige av tillatelser eller er meldepliktige iht. naturvernloven, og 2 (2) i Norge som krever tillatelse iht. norsk lov. Massefabrikker, sagbruk, havnen ved Mönsterås-kombinatet og torvmyrer er virksomheter som krever tillatelser. Blant meldepliktige virksomheter inngår anlegg for videreforedling av sagde trevarer, trevirketerminaler og terminaler for biobrensel. Virksomheten påvirker hovedsakelig miljøet gjennom utslipp i vann og luft i forbindelse med masseproduksjonen. Massefabrikkene har tillatelse med ferdige eller provisoriske vilkår som hovedsakelig gjelder utslipp i luft eller vann. De provisoriske vilkårene gjelder i en tidsbestemt prøvetid. Etter prøvetiden redegjøres det for fabrikkens status og sluttvilkårene fastslås. Følgende saker har i løpet av året hatt størst betydning: – Prøvetidsregnskap er gitt for Mörrum. – Mörrum og Mönsterås mottok endringsbeslutning fra mark- og miljødomstolen. For Mörrum gis det endring i eksisterende tillatelse å produsere tekstilmasse innenfor tillatt produksjonsnivå. Domstolen gir også en lemping av NOx-vilkåret (nitrogen oksidutslipp) i en prøveperiode frem til 1. september 2013. – Mönsterås fikk tillatelse fra domstolen å produsere maks. 1,5 millioner tonn i en toårsperiode. Dette betyr at fabrikken kan være i drift mer enn ett år uten produksjonsstopp. – Ved de nedlagte impregneringsvirksomhetene i Hultsfred og Lidhult, hvor blant andre Södra var eier, har de respektive fylkesstyrene begjært at Södra skal utrede miljørisiko og behov for tiltak. For Lidhult har fylkesstyret foreslått at det samme ansvaret for saneringskostnadene skal gjelde som for Hjortsberga. – For Hultsfred er det bestemt at det skal tas tilleggsprøver, og fylkesstyret forbereder en ansvarsutredning. Når det gjelder de fremtidige anleggene som vurderes å kunne bli aktuelle, er det avsatt passende beløp i rapporten om konsernets økonomiske situasjon. Beløpet er ikke av betydning for konsernets økonomiske situasjon. Finansiell risikohåndtering Södra er gjennom sin virksomhet eksponert for finansiell risiko i forhold til svingninger i resultat og kontantstrøm som følge av endringer i valutakurser, råvarepriser, rentenivåer og refinansierings- og kredittrisikoer. Det foreligger korrelasjoner mellom visse risiko variabler. Konsernets sikringsstrategi rettes mot nettoeksponeringer. Södras finanspolitikk, som fastsettes av styret, regulerer håndteringen av de finansielle risikoene gjennom å angi mål, risikomandat og begrensninger for finansvirksomheten. Beslutninger om sikringstiltak innenfor rammene av finanspolitikken tas når situasjonen for slike tiltak vurderes å være økonomisk fordelaktig. Det skal også tas hensyn til tilgang til kommersielt akseptable sikringsvilkår. Beslutninger om sikringstiltak og transaksjoner håndteres sentralt innen konsernstab økonomi og finans. Det overordnede målet er å ivareta kostnadseffektiv finansiering og håndtering av likvide midler og ved behov håndtere finansiell markedsrisiko effektivt der dette anses som nødvendig og/eller fordelaktig. De finansielle risikoene vurderes kontinuerlig, og det følges opp at de stemmer overens med finanspolitikken. De finansielle risikoene, som i hovedsak er relatert til de internasjonalt virksomme datterselskapene, beskrives mer inngående i note 22 Finansiell risikohåndtering når det gjelder sikrede risikoer, mål, sikringspolitikk samt aktuell eksponering og sikringsgrad. Södras masseproduksjon kan ifølge finanspolitikken sikres via masseprisderivat. Hovedstrategien er å være restriktiv med slike sikringer. Eventuelle sikringer blir besluttet i samråd mellom økonomi- og finansdirektøren, administrerende direktører i dattersel skaper og konsernsjefen. Sikret risiko gjelder kontantstrømrisiko, dvs. risiko for at den masseprisen Södra kommer til å motta avviker negativt fra masseprisen som forventes av konsernet på lang sikt. I tillegg sikres den virkelige verdirisikoen som oppstår da Södra gjennom merverditjenesten PulpServices Hedging tilbyr massekjøpere levering av masse til fast pris. Ved å bytte fastprisavtalen til flytende priser sikrer man at prisene som er avtalt med kundene ikke avviker negativt fra de rådende markedsprisene på leveringstidspunktet. Før 2012 og følgende år foreligger det ingen masseprissikringer med tanke på kontantstrømrisiko. I 2011 skjedde det ingen sikring av årets forventede masseproduksjon med tanke på kontantstrømrisiko. For 2012 har virkelige verdisikringer med tanke på fastprisavtaler blitt tegnet, og dette svarer til 2 prosent (5) av forventet masseproduksjon. For 2013 og de etterfølgende årene finnes det ingen virkelige verdisikringer (—). Södra har også mulighet for finansielt å sikre olje, strøm og utslippsrettigheter for å minimere negativ resultatpåvirkning (kontantstrømrisiko) på grunn av variasjon i pris på disse over tid. Oljeeksponering kan sikres for en periode på 18 måneder frem med varierende andel for respektive 6-månedersperiode. Södras totale energieksponering medfører at konsernets resultater er positivt korrelert med energiprisene. Ettersom bare nettoeksponering skal sikres, er det ikke sikret noen olje for 2012 og etterfølgende år (—). Når det gjelder finansiell strømhandel, kan prognostisert nettoposisjon sikres med 100 prosent for de neste to årene, samt opptil henholdsvis 80, 50 og 20 prosent i de etterfølgende tre årene. For 2012 og fremover er — prosent (29) sikret. Södras overskudd av utslippsrettigheter selges iht. retningslinjer i vedtatt policy. For den kommende 12-månedersperioden kan opptil 100 prosent av nettooverskuddet selges, mens grensene for de etterfølgende to årene utgjør henholdsvis 50 og 30 prosent. For 2012 er ingen (—) utslippsrettigheter solgt. Konsernets transaksjonseksponering sikres i samsvar med finanspolitikken. 0–70 prosent av prognostisert valutastrøm i den kommende 12-månedersperioden sikres, og 0–50 prosent av valutastrømmen i neste 24-månedersperiode. I de etterfølgende to 12-månedersperiodene utgjør de tillatte sikringsintervallene henholdsvis 0–30 prosent og 0–20 prosent. Ved regnskapsårets slutt var 6 prosent (20) sikret med tanke på året etter. For tiden etter 2012 forelå det ingen sikringer. Omregningseksponering vedrørende nettoverdien i utenlandske datterselskaper valutasikres bare dersom det foreligger spesielle grunner til dette. Med likviditets- og lånerisiko menes risikoen for at nødvendig likviditet ikke er tilgjengelig ved ønsket tidspunkt, eller at refinansieringen blir dyr eller vanskelig. Det er bestemt i finanspolitikken at konsernets likvide midler sammen med lånetilsagn skal tilsvare minst 8 prosent av beregnet årsomsetning. Videre skal gjennomsnittlig kredittløpetid på konsernets lånegjeld komme an på konsernets soliditet. Ved en soliditet som underskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst to år, og ved en soliditet som overskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst ett år. Kredittrisikoen begrenses ved at finanspolitikken fastsetter at hoveddelen av Södras likvide midler skal investeres i finansielle instrumenter med god likviditet og en kredittverdighet på minst A-/K1 etter kredittvurderingsinstituttet Standard & Poors kriterier. For konsernets rentebærende plasseringer angir finanspolitikken hvordan renterisikoen, som utgjøres av de negative endringene i markedsverdien som kan oppstå ved rentebevegelser i avkastningskurven skal begrenses igjennom at plasseringene fordeles på ulike fastrentetider. I note 22 Finansiell risikohåndtering beskrives sammensetningen av plasseringsporteføljene, mål og avkastningskrav i henhold til finanspolitikken. SÖDRA 2011 49 Økonomisk rapport 2011 For den finansielle gjelden er målsetningen å holde rentebindingen innen intervallet 3–15 måneder ettersom det er Södras oppfatning at en relativt kort rentebinding på sikt fører til lavere finansieringskostnader for konsernet. Södra er eksponert for aksjeprisrisiko gjennom sine aksjer, aksjeindekssertifikater, aksjeindeksobligasjoner og aksjefond. Eksponeringen for aksjeprisrisiko utgjorde ved årsskiftet 684 MSEK (716). Personalarbeid Gjennomføringen av HR-strategien, som er en felles personalstrategi for konsernet, og som omhandler personalspørsmål (HR, Human Resources) i perioden 2011–2014, fortsatte. Strategien bygger på et grenseoverskridende synspunkt med fokus på prosesser snarere enn forretningsområder. Personalarbeidet effektiviseres med flere løsninger som er felles for konsernet. I retningslinjer og arbeidsmåter for HR skal det tas hensyn til at Södra også har sin virksomhet i flere land utenfor Sverige. Medarbeiderne bidrar fremfor alt med kompetanse, som er summen av vilje, kunnskap og evne. Den nye strategien peker på betydningen av et motivasjonsbasert lederskap for å øke komponenten vilje. Lederskapet skal preges av tydelig og åpen kommunikasjon, nytenking og forandringsvilje. Södra skal opptre anstendig i alle tilfeller, både internt og mot omverdenen. Med arbeiderne skal vise omsorg og respekt for hverandre. Mobbing og trakassering må ikke forekomme. Verdiordene helhet, nærhet og bevegelse er grunnpilarene i HR-strategien; Södra er én virksomhet, og hver medarbeider skal være seg bevisst sin betydning for helheten. Møter og tette relasjoner styrker virksomheten og medarbeiderne i en virksomhetskultur som stimulerer til endring og innovasjon. Strategiske personalmål er at Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, både i dag og i fremtiden. De skal kunne og ville engasjere seg, bidra og utvikle seg, og da se hele konsernet som en mulig arena. Södra skal ha gode, sunne og stimulerende arbeidsforhold. HR-strategien kan sies å stå for et livssyklusperspektiv i medarbeiderens forhold til virksomheten gjennom fokus på mål og prosesser for alle stadier av ansettelsen: måter å tiltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/beholde, belønne og avvikle. HR-strategien omsettes i konkrete mål og planer for konsernets ulike deler. Målene følges opp av konsernledelse og styrer. De prioriterte områdene omfatter kompetansetilførsel før de nærmeste årenes stadig økende pensjonsavganger og en økt bevegelse på arbeidsmarkedet. For øyeblikket er det årlige rekrutteringsbehovet ca. 240 personer. I 2011 ble det lansert en ny rekrutteringsprosess som skulle bidra til en rask og profesjonell rekruttering av kompetente medarbeidere. Åtta traineer ble ansatt i løpet av året. Introduksjonsprogrammet for nyansatte som er felles for konsernet, ble gjennomført ved fire tilfeller i løpet av året. Totalt er 42 introduksjonsdager blitt gjennomført siden starten i 2006 for mer enn 1 250 medarbeidere. Hensikten med introduksjonen er at de nye medarbeiderne skal lære de ulike forretningsområdene til konsernet å kjenne og skape forståelse for betydningen av hver enkelt medarbeiders bidrag. Fra 2011 varer introduksjonen i to dager. Lederutviklings- og sjefsopplæringsprogram og medarbeidersamtaler mellom sjef og medarbeidere ble gjennomført. Konsernopplæringen ”Ny som sjef” ble lansert for å gi sjefer mer kunnskap om blant annet lover, medarbeidersamtaler og utvikling. Arbeidet for å redusere arbeidsskader er prioritert. Resultatet viser en forbedring sammenlignet med året før. Det er innledet ytterligere satsinger for å jobbe med blant annet holdninger på arbeidsplassen. Det gjennomføres regelmessig medarbeiderundersøkelser for å forbedre Södra som arbeidsgiver, der alle medarbeidere kan komme med sitt syn på arbeidsforholdene. Resultatene rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeidsskiftnivå, hvor også nødvendige forbedringstiltak iverksettes. Våren 2011 ble det gjennomført en undersøkelse med etterfølgende arbeid med handlingsplaner på enhetene. Risiko og usikkerhetsfaktorer Den internasjonale konjunkturutviklingen har stor betydning for den globale markeds balansen for salgsmasse og dermed for volum- og prisutvikling for masse. Dermed har også byggekonjunkturen nasjonalt og internasjonalt, stor betydning for konsernets salg av hus, sagde trevarer og interiørprodukter. De store statlige stimuleringspakkene som i stor grad har ligget til grunn for konjunkturrestitusjonen, har i flere store industriland økt de offentlige budsjettunderskuddene til nivåer som krever konsolidering av statsbudsjettene. En høy arbeidsledighet i mange land fører til svak etterspørsel og problemer med å holde oppe den økonomiske aktiviteten, når de stimulerende tiltakene må trekkes tilbake og erstattes med konsoliderings tiltak. Situasjonen er lik i flere industriland, noe som sannsynlig vil dempe den internasjonale konjunkturen. Flere av Södras virksomheter er svært avhengig av valuta ved at en betydelig del av salget skjer i andre valutaer enn der kostnadene er. Spesielt valutakursutviklingen for USD og EUR har stor betydning for konsernets resultat. Södras største produksjonskostnader berører virke, personale, kjemikalier og energi. Også her utgjør konjunkturutviklingen en usikkerhetsfaktor som påvirker hvordan prisene på disse innsatsfaktorene utvikles. Gjennom konsernets produktivitetsarbeid og effektiviseringen av produksjon og administrasjon er det imidlertid mulig å motvirke de negative effektene fra en uønsket prisutvikling på innsatsfaktorer. 50 SÖDRA 2011 Av note 22 Finansiell risikohåndtering fremgår hvordan konsernets resultat og egenkapital hadde vært påvirket dersom en vesentlig variabel hadde vært utviklet annerledes enn det faktiske utfallet. Annet Södra er med på prosjektet Angara Paper i Russland, og målet er å starte en fabrikk som skal produsere papirmasse ved elven Jenisej. I løpet av året undertegnet Södra en avtale om teknisk assistanse i prosjektet, og om distribusjon av papirmasse fra fabrikken. Ittur Redibo AB har fremsatt krav om skadeerstatning overfor Södra grunnet et påstått brudd mot opsjonsavtalen som gjelder Ittur ABs rett til senest 15. desember 2010 å kjøpe tilbake Trivselhus på i forkant fastsatte vilkår. På tross av at Ittur AB tidligere har erklært at virksomheten ikke har kunnet innfri vilkårene i opsjonsavtalen, er kravet om skadeerstatning overført til voldgift. Södra bestrider samtlige krav. 12. august brøt det ut brann i flishaugene ved Södra Cells massefabrikk i Mönsterås. Slukningsarbeidet var omfattende og pågikk en uke. Arbeidet med å både bygge en provisorisk løsning og få til en ny permanent løsning har foregått parallelt. Fabrikken startet driften igjen 1. september, og hadde etter en uke nådd full kapasitet. Den permanente løsningen ble installert våren 2012. Utsikter for 2012 Når det gjelder det kommende året, er det forventet en avtagende økonomisk vekst. Nødvendige tiltak for budsjettkonsolidering i flere av verdens største økonomier får en nedbremsende effekt på verdenskonjunkturen. Sammen med en høy og trolig atter stigende arbeidsledighet, bør dette føre til reduserte inflasjonsforventninger. Det er ventet at store sentralbanker trenger å stimulere økonomien med reduserte styringsrenter. Etterspørselen etter masseved er forventet å synke, fremfor alt i årets start som en følge av høye lagernivåer og et svakere marked for papirmasse som gjør at man for venter at flere produsenter begrenser produksjonen. Forbruket av sagtømmer er usikker på grunn av det usikre markedet for sagede trevarer. Massemarkedet er forventet å holde et fortsatt svakt nivå i starten av 2012. Lave kundelager i Europa og Nord-Amerika kombinert med reduserte produsentlagre pga. produksjonsstopp forbedrer gradvis markedsbalansen om våren, når en økning i etterspørsel også kan forventes i Asia. Markedet for trevarer ventes å være preget av lav etterspørsel. Gjennomførte produksjonsbegrensninger gir en suksessiv effekt og antas å ville stabilisere markedet, med mulighet for en viss prisøkning i året som kommer. Det finnes en betydelig risiko for ytterligere produksjonsbegrensninger og strukturtiltak utover de som allerede er besluttet. Samtidig øker produksjonen først og fremst i de nye sagbrukene som er i innkjøringsprosessen hos Södra og Holmen. Når det gjelder interiørprodukter, har man forutsett en markedsutvikling på omtrent samme nivå som 2011, med fortsatt prispressende konkurranse fra lavkostnadsland. Under forutsetning av at den internasjonale konjunkturen ikke forverres vesentlig, vurderer man det slik at Södra kan oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i 2012. Morselskapet Södra Skogsägarna økonomisk samvirke Resultat Morselskapets nettoomsetning økte til 10 009 MSEK (9432). Driftsresultatet ble forverret til –140 MSEK (–133). Årsaken til den høyere nettoomsetningen var først og fremst økte virkesvolumer og høyere priser. Finansnettoen gikk opp til 540 MSEK (967). Endringen gjelder hovedsakelig reduserte konsernbidrag. Årets finansnetto belastes med betydelige nedskrivninger av plasseringsmidler som følge av utviklingen på finansmarkedene, mens foregående års finansnetto inneholdt nedskrivning av aksjebeholdningen i Bark & Warburgs AB med 55 MSEK og i SunPine AB med 40 MSEK. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 400 MSEK (834). Generalforsamling Generalforsamlingen ble holdt 17. mai 2011 i Växjö. Generalforsamlingen vedtok et utbytte for regnskapsåret 2010 med 12 prosent på innskuddskapital og med 74 kronor/ m3fub på normaltømmer av bartrær samt 12 prosent på øvrige sortimenter. I tillegg ble det vedtatt innskuddsemisjon tilsvarende 10 prosent av innestående innbetalt innskuddskapital per 31. desember 2010 samt utbytte på forlagsinnskudd etter avtale. På generalforsamlingen gikk Gunilla Aschan ut av styret. Marie Hallén og Caroline Sundewall ble valgt til nye styremedlemmer. Medlemmer Ved årsskiftet var medlemstallet 51 247 (51 346). Tilknyttet medlemsareal var 2,373 millioner hektar (2,366), en økning på 7122 hektar. Overskuddsdisponering Styrets forslag til generalforsamlingen om disponering av resultatet er vist på side 61. Forslaget gir en fordeling på 436 MSEK bestående av utbytte på innsatskapital med 5 prosent, utbytte på virkesleveranser med 5 prosent og 99 MSEK som innskuddsemisjon. På forlagsinnskuddene deles det ut 7 MSEK etter avtale. Økonomisk rapport 2011 Rapport om konsernets totalresultat MSEK Note 2011 2010 Nettoomsetning 2, 3 18 191 19 727 Øvrige inntekter 4 383 403 Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid 603 275 Aktivert arbeid 39 42 Råvarer og driftsmateriell –11 732 –11 172 5000 Handelsvarer –305 –393 0 Frakt og transport –858 –979 Personalkostnader Nettoomsetning MSEK 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 06/07* 6 –2346 –2349 5, 7, 9 –1787 –1806 8 –1177 –1451 10 –6 –26 Driftsresultat 2 1005 2271 Finansielle inntekter 113 143 Finansielle kostnader –235 –82 11 –122 61 MSEK 883 2332 2500 13 –175 –305 2000 708 2027 Øvrige kostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andeler i søsterselskapers resultater Finansnetto Resultat før skatt Skatt Årets resultat Øvrig totalresultat Årets omregningsdifferanse ved omregning av utenlandske virksomheter –8 Omvurdering til virkelig verdi av finansielle eiendeler som kan selges 500 0 –10 23 Aktuariske overskudd og tap –250 3 –6 Skatt som vedrører øvrig totalresultat 14 114 Årets øvrige totalresultat 14 –328 –162 380 1865 704 2026 Resultat som vedrører: Minoritetens andel av årets resultat Årets resultat 11 0 06/07* 08 09 10 11 *Gjelder 18 måneder. –184 Morselskapet 10 1500 1000 Kontantstrømsikringer Sum av årets totalresultat 09 Resultat før skatt –172 08 *Gjelder 18 måneder. 4 1 708 2027 Sum av årets totalresultat som vedrører: Morselskapets eiere Minoritetsinteresse Sum av årets totalresultat 375 1864 5 1 380 1865 Kommentar til rapport om konsernets totalresultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727). Masseprisene i amerikanske dollar var historisk høye, men prisene i svenske k roner ble presset av en styrket svensk krone. Dette samt nedgangen i etterspørsel i andre halvår, bidro til at Södra Cells nettoomsetning ble redusert med 1422 MSEK. Et svakt marked for sagede trevarer og negative valutaeffekter førte til at også Södra Timbers nettoomsetning ble redusert. Södra Skog økte omsetningen som følge av en god etter spørsel og høye priser på råvarer fra skogen. Også Södra Interiör ga økt salg først og fremst som et resultat av økt volum, oppkjøp av foretak og løvtresatsingen. Driftsresultatet ble forverret til 1005 MSEK (2271). Driftsresultatet omfatter resultateffekter fra valutaderivater og fastpriskontrakter med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Resultat per virksomhet fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Den største endringen var hos Södra Cell. Driftsresultatet gikk ned til 1273 MSEK (2224) først og fremst pga. den styrkede svenske kronen og lavere leveransevolum. Det svake markedet for sagede trevarer førte til et forverret resultat for Södra Timber til –307 MSEK (129). Södra Skog og Södra Interiör forbedret driftsresultatet til henholdsvis 75 MSEK (56) og 49 MSEK (30). Finansnettoen gikk opp til –122 MSEK (61), i første omgang som en følge av betydelige revurderinger av konsernets plasseringsmidler, som følge av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder. Resultatet før skatt ble redusert med 1449 MSEK til 883 MSEK (2332). Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent (23). SÖDRA 2011 51 Økonomisk rapport 2011 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 31. desember, MSEK EIENDELER Note 2011 2010 294 15, 44, 45 Anleggsmidler Immaterielle anleggsmidler Goodwill 294 Øvrige immaterielle anleggsmidler 172 172 466 466 Sum immaterielle anleggsmidler Materielle anleggsmidler Bygninger og skogsmark 17 1835 1469 Maskiner og inventar 18 5568 5261 Anlegg under utføring 19 594 737 7997 7467 20 475 461 10 113 109 Finansielle plasseringer 21 17 17 Overskudd i finansierte pensjonsplaner 35 2 6 21, 24 2 5 Langsiktige driftsfordringer 25 5 5 Utsatte skattefordringer 26 Sum materielle anleggsmidler Biologiske eiendeler Aksjer og andeler i søsterselskap Langsiktige finansielle fordringer 93 165 9170 8701 27 3409 2477 129 45 29 3089 3489 Kortsiktige plasseringer 21 1812 2669 Likvide midler 30 653 1464 9092 10 144 18 262 18 845 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Skattefordringer Kortsiktige driftsfordringer Sum omløpsmidler SUM EIENDELER 52 SÖDRA 2011 Økonomisk rapport 2011 31. desember, MSEK Note 2011 2010 Innskuddskapital 2508 2354 Øvrig innbetalt kapital 1294 1253 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Reserver Balanseført overskudd inklusive årets resultat Egenkapital som vedrører morselskapets eiere Minoritetsinteresse Sum egenkapital Gjeld 31 107 251 7181 7552 11 090 11 410 11 6 11 101 11 416 15, 44, 45 Langsiktig gjeld 22, 34 426 409 Avsetning til pensjoner Langsiktig rentebærende gjeld 35 485 306 Langsiktige avsetninger 36 135 134 Langsiktig driftsgjeld 37 — 9 Utsatt skattegjeld 26 1195 1302 2241 2160 34 2288 2267 35 138 38 2597 2864 4920 5269 Sum gjeld 7161 7429 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 18 262 18 845 Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Skattegjeld Kortsiktig driftsgjeld Sum kortsiktig gjeld Informasjon om konsernets stilte sikkerheter og betingede forpliktelser, se note 40–41. Kommentar til rapport om konsernets økonomiske situasjon Balansesummen ble redusert til 18 262 MSEK (18 845). Dette var først og fremst som en følge av at konsernets likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133). Samtidig økte kapitalbindningen i anleggsmidler og varelager. Egenkapitalen økte til 11 101 MSEK (11 416). Av egenkapital tilsvarte innbetalt og emittert innskuddskapital 2508 MSEK (2354). Fremtidig tilbakebetaling av innskudd til medlemmer som ble utmeldt i regnskapsåret, utgjør 35 MSEK (38). Rentebærende gjeld økte til 2714 MSEK (2676). Konsernets lån består hovedsakelig av lån fra medlemmer fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, betalingsplan 684 MSEK, skogslån 36 MSEK og likvidkonto 28 MSEK. Utgitt forlagsinnskudd på 130 MSEK omklassifiseres iht. IFRS i rapporten om konsernets økonomiske situasjon fra egenkapital til rentebærende gjeld. Södra har siden 21. desember en kredittavtale i form av en klubb avtale, som gir Södra muligheten til å låne opptil 105 MEUR i en period på fem år. Kredittløftet, som ikke var brukt ved årsskiftet, har erstattet en tidligere, heller ikke brukt, syndikert kredittavtale som ga Södra muligheten til å låne opptil 200 MUSD. Soliditeten var 61 prosent (61) og gjeldsgraden var 0,2 (0,2). SÖDRA 2011 53 Økonomisk rapport 2011 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet Egenkapital som vedrører morselskapets eiere Øvrig innbetalt OmregningsVirkelig kapital reserve v erdireserve Sikrings reserve Balanseført overskudd inkl. årets resultat Total egenkapital 11 416 Sum Minoritets interesse 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 Årets resultat — — — — — 704 704 4 708 Årets øvrige totalresultat — — –8 0 –136 –184 –329 1 –328 Innskudds kapital MSEK Inngående balanse 2011-01-01 Årets totalresultat — — –8 0 –136 520 375 5 380 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 103 — — — — — 103 — 103 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –38 — — — — — –38 — –38 Overskuddsdisponering — 41 — — — –41 — — — Utdeling til medlemmer — — — — — –761 –761 — –761 Innskuddsemisjon Utgående balanse 2011-12-31 89 — — — — –89 — — — 2508 1294 107 1 –1 7181 11 090 11 11 101 MSEK Inngående balanse 2011-01-01 2211 1225 287 9 119 5950 9801 5 9806 Årets resultat — — — — — 2026 2026 1 2027 Årets øvrige totalresultat — — –172 –8 16 2 –162 — –162 Årets totalresultat — — –172 –8 16 2028 1864 1 1865 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 — — — — — 95 — 95 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –33 — — — — — –33 — –33 Overskuddsdisponering — 29 — — — –29 — — — Utdeling til medlemmer — — — — — –305 –305 — –305 Innskuddsemisjon 81 — — — — –81 — — — Forandring av eierandel i søsterselskaper* — — — — — –11 –11 — –11 Øvrig Utgående balanse 2010-12-31 — –1 — — — — –1 — –1 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 11 416 Se note 31 Egenkapital og note 14 som gjelder øvrig totalresultat, for mer utfyllende informasjon. *Effekt av at tidligere aksjeinnehav gjennom gradvise oppkjøp har gått over til å bli søsterselskaper. 54 SÖDRA 2011 Økonomisk rapport 2011 Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK Note 2011 2010 883 2332 1175 1229 Den løpende virksomheten Resultat før skatt Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Avskrivninger 2 222 Verdiendring av kortsiktige plasseringer Nedskrivninger av anleggsmidler 122 –82 Resultat ved salg av anleggsmidler –13 –5 35 –90 Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen Betalt inntektsskatt –283 –256 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital 1921 3350 –1011 –288 222 –249 Endring av Varelager (økning –) Driftsfordringer (økning –) Driftsgjeld (økning +) –214 292 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten 918 3105 –11 — Investeringsvirksomheten Oppkjøp av datterselskaper og søsterselskaper 15 Salg av datterselskaper Endring av øvrige finansielle anleggsmidler Investeringer i immaterielle anleggsmidler Investeringer i materielle anleggsmidler Salg av materielle anleggsmidler Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten — 0 3 –43 –17 –37 –1733 –1660 47 16 –1711 –1724 –793 1381 Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital 103 95 Tilbakebetaling av innskuddskapital –38 –33 Endring av forlagsinnskudd Utbetalt utbytte Endring av lån fra medlemmer Amortisering av øvrige lån 0 –1 –761 –305 187 197 –150 –32 Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager 641 –1033 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten –18 –1112 –811 269 1464 1223 ÅRETS KONTANTSTRØM 42 Likvide midler i starten av perioden Kursdifferanser i likvide midler Likvide midler ved periodens slutt 30 0 –28 653 1464 SÖDRA 2011 55 Økonomisk rapport 2011 Resultatregnskap for morselskapet MSEK Nettoomsetning Note 2011 2010 9432 2, 3 10 009 Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid 78 23 Øvrige inntekter 4 362 318 –8931 Handelsvarer –9520 5, 9 –473 –456 Personalkostnader 6 –541 –485 Avskrivninger og nedskrivninger 8 –49 –31 Øvrige driftskostnader 7 –6 –3 Driftsresultat 3 –140 –133 Resultat fra andeler i konsernselskaper 13 –55 Resultat fra andeler i søsterselskaper — –40 1354 1190 –827 –128 Øvrige eksterne kostnader Renteinntekter og lignende resultatposter Rentekostnader og lignende resultatposter Finansnetto 11 Resultat etter finansielle poster Årsavslutningsdisposisjoner 12 Årets resultat Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. 56 SÖDRA 2011 967 400 834 –17 26 383 860 13 –16 –38 367 822 Resultat før skatt Skatt 540 Økonomisk rapport 2011 Balanse for morselskapet 31. desember, MSEK EIENDELER Note Immaterielle anleggsmidler Sum immaterielle anleggsmidler 2010 44 Anleggsmidler Øvrige immaterielle anleggsmidler 2011 26 34 16 26 34 Materielle anleggsmidler Bygninger og mark 17 244 234 Maskiner og inventar 18 103 86 Anlegg under utføring 19 57 11 404 331 Sum materielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Andeler i konsernselskaper 39 2253 2207 Aksjer og andeler i søsterselskaper 10 58 48 Overskudd i finansierte pensjonsplaner 35 24 29 Andre langsiktige verdipapirer 23 13 13 Andre langsiktige fordringer 25 5 5 Utsatt skattegjeld 26 50 46 Sum finansielle anleggsmidler 2403 2348 2833 2713 27 451 209 28 2655 1983 30 19 29 1209 1306 3894 3308 1962 3099 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Kortsiktige fordringer Rentebærende fordringer hos konsernselskaper Aktuelle skattefordringer Driftsfordringer Sum kortsiktige fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Kassebeholdning og bankinnskudd 29 493 Sum omløpsmidler 6336 7109 SUM EIENDELER 9169 9822 SÖDRA 2011 57 Økonomisk rapport 2011 Forts. Balanse for morselskapet 31. desember, MSEK Note 2011 2010 Innskuddskapital 2508 2354 Forlagsinnskudd 130 130 Reservefond 1294 1253 3932 3737 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Bundet egenkapital Sum bundet egenkapital Fri egenkapital Balansert resultat 221 300 Årets resultat 367 822 Sum fri egenkapital 588 1122 Sum egenkapital 31 4520 4859 Ubeskattede reserver 32 207 190 Avsetninger Avsetninger for pensjoner 35 94 52 Langsiktige øvrige avsetninger 36 45 60 139 112 Sum avsetninger Langsiktig gjeld Langsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper 33 21 16 Langsiktig rentebærende gjeld 34 296 279 Langsiktig driftsgjeld 37 Sum langsiktig gjeld — 9 317 304 Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper 33 397 853 Kortsiktig rentebærende gjeld 34 2236 2065 Kortsiktig driftsgjeld 38 1353 1439 Sum kortsiktig gjeld 3986 4357 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9169 9822 Stilte sikkerheter 40 94 164 Betingede forpliktelser 41 571 528 58 SÖDRA 2011 Økonomisk rapport 2011 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet Bunden egenkapital MSEK Inngående balanse 2011-01-01 Fri egenkapital Innskudds kapital Forlags innskudd Reservefond Balansert resultat Årets resultat Total egenkapital 4859 2354 130 1253 300 822 Overføring av periodens resultat — — — 822 –822 — Årets resultat — — — — 367 367 Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner 2354 130 1253 1122 367 5226 Innbetalt innskuddskapital av medlemmer 103 — — — — 103 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –38 — — — — –38 Utbetalte forlagsinnskudd — 0 — — — 0 Overskuddsdisponering — — 41 –41 — — Utbytte til medlemmer — — — –761 — –761 Utbytte på forlagsinnsats — — — –10 — –10 Innskuddsemisjon 89 — — –89 — — 2508 130 1294 221 367 4520 4289 Utgående balanse 2011-12-31 MSEK 2211 131 1224 149 574 Overføring av periodens resultat Inngående balanse 2010-01-01 — — — 574 –574 — Årets resultat — — — — 822 822 5110 2211 131 1224 722 822 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner 95 — — — — 95 Utbetalt innskuddskapital fra medlemmer –33 — — — — –33 –1 Utbetalte forlagsinnskudd — –1 — — — Overskuddsdisponering — — 29 –29 — — Utbytte til medlemmer — — — –305 — –305 –7 Utbytte på forlagsinnskudd — — — –7 — Innskuddsemisjon 81 — — –81 — — 2354 130 1253 300 822 4859 Utgående balanse 2010-12-31 Se note 31 Egenkapital for supplerende informasjon. Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. SÖDRA 2011 59 Økonomisk rapport 2011 Kontantstrømanalyse for morselskapet MSEK Note 2011 2010 400 834 49 31 Den løpende virksomheten Resultat etter finansielle poster Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Planlagte avskrivninger Nedskrivning av anleggsmidler — 95 Verdiendring av kortsiktige plasseringer –8 –6 Resultat ved salg av anleggsmidler Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen 0 –1 50 57 Betalt inntektsskatt –30 –75 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital 461 935 Endring av Varelager (økning –) –242 97 Driftsfordringer (økning –) –575 –96 Driftsgjeld (økning +) –542 –258 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten –898 678 Investeringsvirksomheten Oppkjøp av aksjer i datter- og søsterselskaper –64 –70 Salg av aksjer i datterselskaper — 0 Økning av øvrige finansielle anleggsmidler — –49 Investeringer i immaterielle anleggsmidler Investeringer i materielle anleggsmidler Salg av materielle anleggsmidler Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten –5 –29 –118 –47 3 5 –184 –190 –1082 488 Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital 103 95 Tilbakebetaling av innskuddskapital –38 –33 Endring av forlagsinnskudd Utbetalt utbytte Endring av lån fra medlemmer Endring av øvrige lån 0 –1 –771 –312 187 197 — 759 Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager 796 –990 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten 277 –285 –805 203 1218 1015 413 1218 ÅRETS KONTANTSTRØM 42 Likvide midler ved periodens start Likvide midler ved periodens slutt 60 SÖDRA 2011 30 Økonomisk rapport 2011 Forslag til disponering av overskudd Styret foreslår at generalforsamlingen disponerer det eksisterende overskuddet på 588 028 752 SEK på følgende måte: Til medlemmene deles det ut 5 prosent av innskuddskapitalen, som utgjør 125 408 873 SEK Til medlemmene gis det et utbytte på 5 prosent av driftsleveransene, som utgjør Utbyttet beregnes av medlemmenes leveranser av trevirke fra 1. januar 2011 til 31. desember 2011 og beregnes på samtlige sortimenter, unntatt skog som er solgt på rot. 212 253 300 SEK Til medlemmenes innskuddskonto overføres det ved innskuddsemisjon Innskuddsemisjonen utgjør 10 prosent av innestående, innbetalt innskuddskapital per 31.12.11 På forlagsinnskudd, serie D, deles det ut 5,7 prosent 98 572 816 SEK 7 410 000 SEK Til reservefondet avsettes Det overføres i ny regning 18 362 622 SEK 126 021 141 SEK 588 028 752 SEK Foreslåtte avsetninger til bundet egenkapital utgjorde 18 362 622 SEK. Växjö, 15.02.12 Christer Segerstéen styreleder Anders Grennborg styrets nestleder Kent Almqvist ansatterepresentant Nils-Erik Andersson ansatterepresentant Paul Christensson Marie Hallén Mats Hansson Carl-Olov Holmström Caroline Sundewall Eva-Carin Tengberg Jan-Olof Thorstensson Hans-Olof Mattsson ansatterepresentant Leif Brodén administrerende direktør SÖDRA 2011 61 Lavere røykgasstemperatur i mesaovnen På massefabrikken er mesaovnens røykgasstem peratur fortsatt aktuell. Temperaturen bestemmes i stor grad av håndtering og drift, men den indikerer også forstyrrelser i proses sen, som mesafilterets funksjon eller urenheter i mesaen. Hvis varmeover skuddet presses ned, er det penger å spare. Det forutsetter at operatøren er aktiv og observant, og at utstyret fungerer godt. Magnus Ellström, driftsingeniør på fabrikken i Mönsterås, har sammen med operatører og vedlikeholds personale sett nærmere på røyk gasstemperaturen i henhold til Södras produktivitetsmetode. I den innledende analysen studerte grup pen snittverdier, historiske trender og på hvilken temperatur som var mulig å ligge på. Røykgassene i den ene mesaovnen hadde en gjennom snittlig temperatur på 250 grader, men hadde i en periode vært på 225 grader i ti døgn. Gruppen vur derte det slik at det som er mulig over ti døgn er mulig alle døgn. Beregninger viste et stort poten sial i en redusert temperatur. En reduksjon med ti grader sparer olje for 2200 kroner døgnet. Målet ble satt til en reduksjon med 20 gra der, og med 350 driftsdøgn betyr dette en innsparing på 1,5 millioner kroner i året. Arbeidsgruppen utarbeidet en rekke ideer i løpet av et møte. Øverst i et såkalt ”rotårsakstre” ble det skrevet ”For høy utgående røykgasstemperatur”. Gruppemed lemmene lette etter årsaken og fant årsaker som ble underover skrifter: ujevn varmeutveksling, ujevn forbrenning, ujevn kvalitet på mesaovnen, dårlig vedlikehold. Hver og en av disse fikk nye under overskrifter, ujevn kvalitet fikk f.eks. underoverskriften ujevn tørrhet. Gruppen fortsatte å stille spørs mål for å komme frem til roten til problemene. Resultatet ble tolv ulike ideer. Fem av dem gjaldt rutiner og kunne skrives ned rett etter møtet. Disse krevde ingen investeringer for å føre til økt produktivitet. Et eksem pel var å gå inn i styringssystemet og stille inn densitetsstyringen fra to hvitlutsfiltre, slik at att mesaen fra ovnen alltid ville ha samme densitet. Dette ordnet system teknikkavdelingen i løpet av dagen, og siden har densitetsstyringen vært i drift. Gruppen jobber videre med tre andra ideer som tar lengre tid, men som ikke krever investeringer. Ytter ligere to ideer krever driftsstopp, mens to ikke vil bli gjennomført på grunn av for lav lønnsomhet. Målet på 1,5 millioner i året i inn sparinger er ennå ikke nådd; resul tatet så langt er 900 000 kroner. Alle planlagte forbedringer er ennå ikke gjennomførte, blant annet et bilde i datasystemet av forbrennin gen. Den skal gi operatøren direkte beskjed om hva som skjer med temperaturer og emisjoner. ”Det som er mulig over ti døgn, er mulig alle døgn.” 62 SÖDRA 2011 Avsnitt Driftsingeniøren Magnus Ellström, operatørene Maria Nilsson, Dennis Jacobsson og Tobias Ring har jobbet med å redusere røykgasstemperaturene. Skiftleder Jan Elofsson er også med i gruppen. En av ideene var å skape et bilde over forbrenningen, som skulle være tilgjengelig i datasystemet for operatørene. Det gir muligheten til å håndtere temperaturer og emisjoner bedre. Mesaovnen er lettest å kjøre med stort varmeoverskudd. Men det er mulig å redusere varmeoverskuddet og brenselforbruket – og da sparer man penger. All varme som går ut sammen med røykgassene, er energi som ikke er brukt. En 20 grader lavere temperatur betyr en innsparing på 4400 kroner døgnet. SÖDRA 2011 63 Slik ledes Södra I Södra har hvert medlem en stemme, uansett inn skuddskapital og skog eiendommens størrelse. Muligheten for individuell påvirkning er størst på det lokale planet. I andre sam menhenger, som på gene ralforsamlingen, føres ordet av valgte representanter. Medlemsgruppen består av 51 000 sørsvenske skogseiere som er organisert i 36 skogbruks områder. Ved årsmøtet i deres skogbruks område har medlemmene stemmerett og rett til å få en sak behandlet på årsmøtet ved å varsle dette på forhånd. Saken kan etter behandling sendes videre til styret eller gene ralforsamlingen. Hvert skogbruksområde ledes av tillitsrådet som består av medlemmer som er valgt på års møtet. Tillitsrådet står for ulike aktiviteter i området og behandler næringspolitiske spørs mål lokalt. På årsmøtet rapporterer rådet om virksomhetene i det avsluttede året og presen terer en forretningsplan for inneværende år. Medlemmene av tillitsrådene spiller en viktig rolle i dialogen med de enkelte medlemmene. Representanter til generalforsamlingen Generalforsamlingen er Södras høyeste besluttende organ. Representanter til general forsamlingen velges på skogbruksområdenes årsmøter. Hver representant har én stemme. Styrets medlemmer og varamedlemmer, administrerende direktør, forvaltningsrådets medlemmer og revisorene har rett til å delta i forhandlingene under generalforsamlingen og til å fremme forslag, men de har ingen stemmerett. Generalforsamlingen fastsetter blant annet regnskapsavslutninger og utdeling av utbytte og utnevner medlemmene i styret samt revisorene. Foreningsstyrets viktigste oppgave er å fokusere på langsiktige og strategiske spørsmål for selskapet og medlemmene. 64 SÖDRA 2011 Foreningsstyret Foreningsstyrets viktigste oppgave er å foku sere på langsiktige og strategiske spørsmål for selskapet og medlemmene. Driften av den operative virksomheten foregår ved at styret fatter beslutninger om hovedretning, utfor mer retningslinjer, og vedtar strategiplaner, økonomiske mål og investeringsrammer. Styret tar årlig stilling til arbeidsordnin gen, som blant annet regulerer styrets over gripende arbeidsoppgaver og arbeidsmåte samt arbeidsfordelingen mellom styret og den operative ledelsen. Det finnes en revisjonskomité, en kompen sasjons- og honorarkomité og en finanskomité til forberedelse av diverse spørsmål før styre møtene. Foreningsstyret har opptil fjorten ordi nære styremedlemmer og tre varamedlem mer. Generalforsamlingen velger opptil ti styremedlemmer. Utover dette består styret av tre arbeidstakerrepresentanter med like mange varamedlemmer og administrerende direktører. Forvaltningsråd Forvaltningsrådet består av tillitsrådenes styreledere og er et rådgivende organ til styret og generalforsamlingen. Rådet skal sørge for at foreningens strategiske mål og beslutninger er forankret hos medlemmene. Dette skjer ved at forvaltningsrådet uttaler seg om spørsmål som skal tas opp på generalforsamlingen eller som styret og/eller generalforsamlingen sen der til forvaltningsrådet. Rådet forbereder også valg av valgkomité for generalforsaml ingen. I tillegg er forvaltningsrådet et viktig forum for behandling av næringspolitiske spørsmål. Forvaltningsrådets ansvar og arbeidsformer er beskrevet i et eget dokument. Valgkomité I tillegg til forslag til generalforsamlingen om styremedlemmer, revisorer og foreningens representant til LRFs riksgeneralforsamling, foreslår valgkomiteen økonomisk godtgjørelse til styremedlemmer, forvaltningsråd, repre sentanter og revisorer. På generalforsamlingen 2011 ble Håkan Landenmark (møteinnkaller), Zeth Berg ström, Helena Karlsson (nyvalgt), Peringe Kindstrand (nyvalgt), Stig Lennartsson, Mats Löfgren og Lotte Melin valgt som ordinære medlemmer i valgkomiteen. Revisorer Revisorenes viktigste oppgave er å granske års regnskapet, konsernregnskapet og bokførin gen, samt styrets og administrerende direktørs forvaltning. Under granskingen bedømmes det om det foreligger feil som er av en slik art at de i vesentlig grad kan påvirke det fremlagte resultatet og økonomisk tilstand samt spørs målet om ansvarsfrihet for forvaltningen. De tillitsvalgte revisorenes oppgaver og ansvarsområder reguleres utover det lov bestemte også gjennom en fastsatt instruks om arbeidsfordeling og informasjonsutveks ling mellom de tillitsvalgte revisorene og de autoriserte revisorene. Konsernets ledelse – Slik ledes Södra Konsernledelse Konsernledelsen består av administrerende direktør, stabssjefer og assistent til adminis trerende direktør. Adm.dir. har ansvar for den løpende driften av virksomheten i henhold til styrets retningslinjer og anvisninger. Adm.dir. er leder i forretningsområdenes styrer. Møtebeskrivelse Tillitsråd Hvert tillitsråd fastsetter antall ordinære møter i sin planlegging av virksomheten. Spørsmålene handler om økonomiske og sosiale aktiviteter som gjelder medlemmenes allmenne interesser for eierskap og drift av deres skogbruk. Forvaltningsråd Rådet har hatt fire ordinære møter i løpet av året. Møtedagsordenen skal blant annet inne holde en redegjørelse om status for virksom heten og aktuelle næringspolitiske spørsmål. På årets første møte håndteres vanligvis spørsmål i sammenheng med skogbruksområ denes årsmøter. På samme måte vies møtet før generalforsamlingen til saker som skal bli tatt opp i generalforsamlingen. På det første møtet i høst ble det lagt spesielt vekt på spørsmål som dreier seg om virkesmarkedet. Februarmøtet er blant annet viet til opp følging og evaluering av det foregående året. På et todagersmøte i juni behandles strategi spørsmål for forretningsområdene og konser net, samt viktige spørsmål for det kommende arbeidsåret. Høstmøtet vies blant annet til problem stillinger i tilknytning til FoU og/eller miljø. På desembermøtet behandles budsjett samt mål og konsernpolitikk. På hvert styremøte blir personalspørsmål tatt opp som et eget punkt. Foreningsstyret Styret har hatt ett konstituert og fem ordi nære møter i løpet av året. På det konstituerte møtet, som ble avholdt etter generalforsam lingen, ble det fattet beslutninger om for deling av styrehonoraret som generalforsam lingen har godkjent. Videre ble styrets leder og nestleder utnevnt. Koncernledning Konsernledelsen samles regelmessig og holder minst én gang i året et møte over flere dager der det fokuseres på langsiktige og strategiske spørsmål. På møtene behandles viktige aktu elle spørsmål. Økonomi, marked og personal spørsmål er stadig tilbakevendende punkter på dagsordenen. SÖDRA 2011 65 Konsernets ledelse – Den demokratiske organisasjonen Den demokratiske organisasjonen Medlemmer Södra har 51 000 sørsvenske skogeiere som sine medlemmer. Skogbruksområder Medlemsområdet er inndelt i skogbruksområdene som ledes av hvert sitt tillitsråd. På årsmøtene utnevner medlemmene hvem som skal sitte i tillitsrådet samt fullmektige til generalforsamlingen. Hvert medlem har én stemme. Generalforsamling Generalforsamlingen er Södras høyeste beslut tende organ. På generalforsamlingen samles de fullmektige, som er de medlemsrepresentantene som er valgt på skogbruksområdenes årsmøter. Generalforsamlingen vedtar regnskapsoppgjør og utbytte, og utnevner medlemmer til forenings styret, revisorer og valgkomité. Tillitsråd Tillitsrådene har som oppgave å overvåke nærings politikken lokalt, svare for ulike medlemsaktiviteter og spiller en viktig rolle i dialogen med medlemmene i skogbruksområdene. Forvaltningsråd Forvaltningsrådet består av lederne i tillitsrådene og er et rådgivende organ til styret og generalforsamlin gen. Rådet skal sørge for at Södras strategiske mål og beslutninger er forankret hos medlemmene. Revisorer Revisorene utnevnes av generalforsamlingen. Revisorenes viktigste oppgave er å granske årsregn skapet, konsernregnskapet og bokføringen, samt styrets og administrerende direktørs forvaltning. To av de fire revisorene er tillitsvalgte (valgt fra med lemsskaren). 66 SÖDRA 2011 Foreningsstyret Foreningsstyrets viktigste oppgave er å fokusere på langsiktige og strategiske spørsmål for selskapet og medlemmene. Opptil ti styremedlemmer velges av generalforsamlingen, tre er ansattrepresentanter. Administrerende direktør er også med i styret. Styret velger adm.dir. og de tillitsvalgte medlem mene i styrene i datterselskapene. Styret har også tre komiteer som forbereder visse saker før styremøtene: revisjonskomiteen, kompen sasjons- og honorarkomiteen og finanskomiteen. Konsernets ledelse – Forvaltningsråd Forvaltningsråd Ordinære styremedlemmer, valgt ved skogbruksområdenes årsmøter i 2011 Skåne Ingvar Pålsson, Klippan [email protected], +46 70 30 99 657 Snapphanebygden Stig Lundström, Sibbhult [email protected], +46 70 69 71 790 Mitt-Blekinge Ola Persson, Asarum [email protected], +46 70 65 75 969 Karlskrona Jörgen Johansson, Karlskrona [email protected], +46 70 86 71 520 Tingsryd-Linneryd Stig Lennartsson, Väckelsång [email protected], +46 70 62 95 534 Dackebygden Roland Williamsson, Ljungbyholm [email protected], +46 70 52 15 489 Älmhult-Markaryd Roger Johansson, Älmhult [email protected], +46 70 99 66 424 Ljungby Lars-Ove Johansson, Lagan [email protected], +46 70 51 83 861 Alvesta Stefan Karlsson, Hjortsberga [email protected], +46 10 56 22 120 Västra Värend Mats Löfgren, Vederslöv [email protected], +46 70 54 82 898 Norra Värend Åke Carlson, Lenhovda [email protected], +46 70 67 53 040 Kalmarsund Kjell Haraldsson, Nybro [email protected], +46 7054 99 901 Mönsterås Dan Petersson, Oskarshamn [email protected], +46 70 50 86 103 Njudung Magnus Persson, Vetlanda [email protected], +46 70 26 45 296 Eksjö Peringe Kindstrand, Hult [email protected], +46 70 32 88 512 Vimmerby Staffan Leijon, Hultsfred [email protected], +46 70 69 98 395 Höglandet Zeth Bergström, Bodafors [email protected], +46 70 26 63 021 Ydre Sten-Åke Saldner, Österbymo [email protected], +46 70 53 93 145 Mjölby Siw Abrahamsson, Mjölby [email protected], +46 70 26 15 704 Åtvidaberg Västra Tomas Andersson, Linköping [email protected], +46 70 65 34 070 Åtvidaberg Östra Björn Holmberg, Åtvidaberg [email protected], +46 73 09 26 407 Borensberg Anders Nylund, Askersund [email protected], +46 70 33 93 097 Norrköping Christian Ankarstrand, Östra Ryd [email protected], +46 70 55 66 543 Södra Halland Karl-Olof Persson, Våxtorp [email protected], +46 70 99 28 448 Mellersta Halland Jan Andersson, Torup [email protected], +46 70 82 33 334 Kind Per Larsson, Svenljunga [email protected], +46 70 88 90 709 Finnveden Inger Andersson, Burseryd [email protected], +46 70 51 34 858 Vestkysten Johan Johansson, Fjärås [email protected], +46 70 37 20 457 Mark Jan-Ove Johansson, Kungsäter [email protected], +46 70 51 81 168 Ulricehamn Harald Gradén, Hökerum [email protected], +46 70 52 05 175 Vätterbygden Dick Stagmo, Hestra [email protected], +46 70 57 35 603 Sollebrunn Väst Lennart Hagberg, Ellös [email protected], +46 70 37 10 260 Sollebrunn Öst Morgan Svensson, Sollebrunn [email protected], +46 70 83 26 983 Södra Skaraborg Bengt Olsson, Skövde [email protected], +46 73 56 99 545 Norra Skaraborg Håkan Landenmark, Mariestad [email protected], +46 70 65 91 689 Bohus-Dal Katarina Johnsson, Dals Långed [email protected], +46 73 42 80 798 SÖDRA 2011 67 Styret 68 SÖDRA 2011 Konsernets ledelse – Styre Caroline Sundewall f. 1958. Styreformann i Svolder og tennisstif telsen Streber Cup. Styremedlem i Haldex, TradeDoubler, Lifco, Pågen, Ahlsell, Mertzig Kapitalförvaltning og Södra Cell. Skogeien dommer: 19 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 1278 SEK. Styremed lem i 2011. Mandattiden utgår i 2013. Christer Segerstéen f. 1950. Leder. Styreleder i CEPF. Medlem i Naturvårdsverkets insynsråd. Nestleder i Södra Cell. Skogeiendommer: 180 ha produktiv skogs mark. Total innskuddskapital i Södra: 704 424 SEK. Varamedlem i styret 1991, styremedlem 1992. Mandattiden utgår i 2013. Anders Grennborg f. 1953. Nestleder. Nestleder i Södra Timber. Skogeiendommer: 450 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 607 092 SEK. Styremedlem i 2002. Mandattiden utgår i 2013. Jan-Olof Thorstensson f. 1959. Styreleder i LRF Skogsägarna. Medlem i LRFs riksforbundsstyre. Styreleder i KalmarKronoberg-Blekinge Hushållningssällskap. Styremedlem i Södra Timber. Skogeiendom mer: 372 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 1 054 065 SEK. Varamedlem i styret 1993, styremedlem 1998. Mandattiden utgår i 2013. Kent Almqvist f. 1959. Ansatterepresentant for LO. Styreleder for Skogs- och Träfacket ved Södra Timber Traryd. Medlem i styret i 2007. Paul Christensson f. 1959. Styreleder i LRF Väst og Agroväst. Styre medlem i Södra Interiör. Skogeiendommer: cirka 220 ha produktiv skogsmark (deleier 50 prosent). Total innskuddskapital i Södra: 52 112 SEK. Styre medlem i 2010. Mandattiden utgår i 2012. Eva-Carin Tengberg f. 1948. Styremedlem i Chalmers Innovation, Chalmers Innovation Seed Fund, Layerlab, Södra Cell og Tillväxtverket. Styremedlem i 2010. Mandattiden utgår i 2012. Marie Hallén f. 1963. Styremedlem i Södra Interiör. Skog eiendommer: 250 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 265 596 SEK. Styremedlem i 2011. Mandattiden utgår i 2013. Leif Brodén f. 1960. Administrerende direktør og konsern sjef. Nestleder i Skogsindustrierna. Styreleder i Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. Styremedlem i Korsnäs. Mats Hansson f. 1956. Medlem i forvaltningskomiteen for Hushållningssällskapet Kristianstad. Styremed lem i Södra Interiör. Skogeiendommer: 305 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 1 838 906 SEK. Varamedlem i styret 1992, styremedlem 2000. Mandattiden utgår i 2012. Hans-Olof Mattsson f. 1953. Ansatterepresentant for PTK. Styreleder i ledernes klubb for skoginspektørene. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2003, styremedlem 2009. Carl-Olov Holmström f. 1974. Styreleder i Ods Sockengård øko nomisk forening. Revisor i Studieförbundet Vuxenskolan Sjuhärad. Varamedlem i Hushåll ningssällskapet Sjuhärad. Styremedlem i Södra Timber. Skogeiendommer: 59 ha produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 127 246 SEK. Styremedlem i 2008. Mandattiden utgår i 2012. Nils-Erik Andersson f. 1955. Ansatterepresentant for LO. Styreleder for Pappers avdeling 9 ved Södra Cell Värö. Varamedlem i styret 2007, styremedlem 2008. Varamedlemmer Jostein Sjaavaag f. 1968. Ansatterepresentant for LO Norge. Styreleder for fagforbundets medlemmer på Södra Cell Tofte. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2008. Olle Svensson f. 1952. Ansatterepresentant for LO. Arbeidsplassens hovedverneombud ved Södra Cell Mörrum. Styreleder for Pappers avdeling 34 ved Södra Cell Mörrum. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2008. Patrik Ericsson f. 1975. Ansatterepresentant for PTK. Styreleder i Unionenklubben ved Södras hovedkontor. Medlem av Södras konsernråd 2011. Varamedlem i styret 2011. SÖDRA 2011 69 Konsernledelse 1 2 5 3 4 6 7 8 11 70 SÖDRA 2011 12 13 9 10 Konsernets ledelse – Konsernledelse 2. Leif Brodén Adm. dir. og konsernsjef Født 1960. Ansatt 1999. Medlem av ledelsesgruppen siden 1999. 9. Gunilla Saltin Adm. dir. i Södra Cell Født 1965. Ansatt 2000. Medlem av ledelsesgruppen siden 2008. 4. Per Braconier Informasjonsdirektør Født 1964. Ansatt 2005. Medlem av ledelses gruppen siden 2005. 11.Urban Eriksson Adm. dir. i Södra Interiör Født 1959. Ansatt 2008. Medlem av ledelsesgruppen siden 2008. 10.Håkan Svensson Skogdirektør Født 1965. Ansatt 2005. Medlem av ledelsesgruppen siden 2005. 5. Mattias Johansson Direktør administrasjon og sjefsjurist Født 1972. Ansatt 2007. Medlem av ledelses gruppen siden 2007. 7. Peter Nilsson Adm. dir. i Södra Timber Født 1963. Ansatt 2002. Medlem av ledelsesgruppen siden 2005. 8. Magnus Berg Medlemssjef Født 1967. Ansatt 2002. Medlem av ledelsesgruppen siden 2002. 12.Carina Olson Økonomi- og finansdirektør, HR-direktør Født 1965. Ansatt 2001. Medlem av ledelses gruppen siden 2009. 1. Beatrice Kämpe-Nikolausson Direktør for innkjøp, logistikk og produktivitet Født 1972. Ansatt 1996. Medlem av ledelsesgruppen siden 2006. 13.Gustav Tibblin Direktør forretningsutvikling Født 1958. Ansatt 1988. Medlem av ledelsesgruppen siden 2008. 3. Karin Emilsson Teknisk direktør Født 1957. Ansatt 1987. Medlem av ledelsesgruppen siden 2007. 6. Anica Kabbenäs Assistent til adm.dir. Født 1956. Ansatt 1972. Medlem av ledelsesgruppen siden 2006. SÖDRA 2011 71 Adresser Södra Skogsägarna økonomiske forening Skogsudden SE-351 89 Växjö +46 47 08 90 00 Södra Skog Skogsudden SE-351 89 Växjö +46 47 08 90 00 +46 10 47 1 6000 +46 10 47 16 030 +46 10 47 16 090 +46 10 47 16 120 +46 10 47 16 060 +46 10 47 16 150 Region Öst Södra Skog Box 509 SE-383 25 Mönsterås +46 49 91 59 80 Virksomhetsområder Mönsterås Vetlanda Vimmerby Tranås Åtvidaberg Linköping +46 10 47 16 180 +46 10 47 16 210 +46 10 47 16 240 +46 10 47 16 270 +46 10 47 16 300 +46 10 47 16 330 Region vest Södra Skog SE-432 86 Väröbacka +46 34 06 28 000 Virksomhetsområder Oskarström Gislaved Kinna Jönköping Sollebrunn Skövde Billingsfors 72 SÖDRA 2011 +46 47 08 90 00 +46 34 67 14 330 +46 49 91 51 78 +372 53 04 75 61 +371 29 36 14 55 +47 32 79 90 90 Södra Cell Skogsudden SE-351 89 Växjö +46 47 08 90 00 Region Syd Södra Skog SE-375 86 Mörrum +46 45 45 50 00 Virksomhetsområder Höör Broby Ronneby Långasjö Ljungby Växjö Andre selskaper Södra Skogsenergi Södra Skogsplantor Mönsterås Hamn Södra Metsad, Estland Sodra Mezs, Latvia Södra Skog, Norge +46 10 47 16 360 +46 10 47 16 390 +46 10 47 16 420 +46 10 47 16 450 +46 10 47 16 480 +46 10 47 16 520 +46 10 47 16 540 Södra Cell International Södra Cell Mönsterås Södra Cell Mörrum Södra Cell Värö Södra Cell Tofte Södra Cell Folla Södra Cell, Storbritannia Södra Cell, Frankrike Södra Cell, Sveits Södra Cell, Italia Södra Cell, Tyskland +46 47 08 90 00 +46 49 91 50 00 +46 45 45 50 00 +46 34 06 28 000 +47 32 79 90 00 +47 74 12 36 00 +44 173 284 22 86 +33 141 229 720 +41 612 711 220 +39 027 209 38 32 +49 403 068 30 00 Södra Timber Skogsudden SE-351 89 Växjö +46 47 08 90 00 Södra Timber Kinda Södra Timber Långasjö Södra Timber Mönsterås Södra Timber Orrefors Södra Timber Ramkvilla Södra Timber Torsås Södra Timber Unnefors Södra Timber Värö Södra Timber Åstorp Trivselhus, Korsberga Södra Timber AS, Norge +46 49 47 90 00 +46 47 15 09 00 +46 49 91 59 00 +46 48 13 09 20 +46 47 46 06 00 +46 48 64 42 00 +46 36 23 200 +46 34 06 28 000 +46 42 56 730 +46 38 32 08 00 +47 63 94 77 11 Södra Interiör Verkstadsvägen 1 SE-372 52 Kallinge +46 45 73 80 00 Södra Interiör Kallinge +46 45 7380 00 Södra Interiör Ronneby +46 45 73 80 00 Södra Interiör Grimslöv +46 47 07 41 600 Södra Interiör Mälardalen +46 22 43 73 30 Södra Interiör Umeå +46 90 25 350 Södra Interiör Jokkmokk +46 97 15 59 00 Södra Interiör Våxtorp +46 43 03 23 80 Södra Interiör Djursdala +46 49 21 96 40 Södra Interiör Rottne +46 47 06 99 80 Södra Interiör Traryd +46 43 37 26 80 Nordingrå Trä +46 61 32 30 47 Södra Interiör AS, Norge +47 63 94 35 50 Södra Interiör Brumunddal +47 63 94 35 50 Södra Interiör Engesetdal +47 63 94 35 50 Södra Interiör Arendal +47 63 94 35 50 Södra Interiör Namsos +47 74 20 90 90 Södra Interiör A/S, Danmark +45 87 46 43 00 SI Wood, Litauen +370 45 43 64 93 Forretnings områder Kort om Södra Södra Skog Södra er et økonomisk samvirke som eies av 51 000 sør svenske skogeiere. Samvirkets hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i SørSverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og videreforedler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørtreprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver. 3800 medarbei dere arbeider med alt fra skog- og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Södra Cell Södra Interiör Södra Cell Södra Skogsplantor Södra Timber Södra Interiör Södras medlemsområde Massevirke og tømmer levereres hovedsakelig til medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale konsernet, mens biobrensel leveres eksternt til blant avvirkning i Sverige. annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former Södra Cell er en av verdens største produsenter av Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. europeiske papirfabrikker som lager finpapir, maga- Umeå (Sävar) Namsos Follafoss Södra Timber produserer trevarer og trehus ved Produktene er sagde, høvlede og impregnerte tre anlegg i Sør-Sverige og Norge. Både sagbruksvirk varer for konstruksjon og annen byggevirksomhet, somheten og produksjonen av hus tilhører de viktigste samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst i Sverige. byggevarehandelen, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsen- Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, ter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Norge og Danmark samt Litauen. To store løvsagbruk Kundene er først og fremst byggevarehandelen og inngår også i forretningsområdet. treindustrier. Andeler av konsernet 2011 FINLAND Baslinje för huvudrubben Nettoomsetning Baslinje för huvudrubben Nordingrå SVERIGE Engesetdal Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra sinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Jokkmokk Södra Timber Södra Skog Produkter/Kunder for skogtjenester for medlemmene. RUSSLAND Hovedkontor Virksomhet Driftsresultat Södra Skog 18 % Södra Skog 5 % Södra Cell 54 % Södra Cell 91 % Södra Timber 21 % Södra Timber 0 % Södra Interiör 7 % Södra Interiör 4 % Totalt 18 191 MSEK Eksklusive internleveranser Totalt 1005 MSEK NORGE Brumunddal Baslinje för huvudrubben Sysselsatt kapital Tallinn Gardermoen Jessheim Hedåker ESTLAND Tofte Baslinje för huvudrubben Ansatte Södra Skog 10 % Södra Skog 15 % Södra Cell 58 % Södra Cell 41 % Södra Timber 28 % Södra Timber 25 % Södra Interiör 4 % Södra Interiör 13 % Totalt 11 026 MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Södras produktivitetsarbeid er basert på at medarbei‑ derne er ekspertene. Et av produktivitetsprogrammene ved Södra Cell Mönsterås handlet om å redusere mesa‑ ovnens røykgasstemperatur. Les mer på side 62. Skulte Arendal LATVIA Kisa Unnefors Landsbro Ramkvilla Djursdala Korsberga Mönsterås Rottne Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Torsås Traryd Kallinge Våxtorp Ronneby Mörrum Åstorp Åbyhøj Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 2007 Nettoomsetning, MSEK 18 191 19 727 16 696 16 993 17 794 1005 2271 593 809 1669 9 23 6 8 17 61 61 58 57 63 Driftsresultat, MSEK Värö Sunds Övriga 6 % Totalt 3830 ansatte Panevezys LITAUEN Avkastning på sysselsatt kapital, % Soliditet, % Antall ansatte 3830 3943 3967 3612 3675 Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2373 2366 2346 2331 2314 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 Virkesvolum, mill. m3fub DANMARK Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. TYSKLAND POLEN Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult, Mats Samuelsson m.fl. Trykk: Falk Graphic Media. Omslagsfoto: Skogsinspektør Minnie Andersson og medlem Ola Olsson går gjennom vedlikeholdstiltakene for det kommende året. NO Södra 2011 erer seg Södra er et konsern som bas ensial. pot og på skogens muligheter som Virksomheten har skogen lantutgangspunkt, og bedriver bep gen Sko . ing ning, skogvern og avvirkn riust ind vår e er forutsetningen for hel irpap av sjon elle virksomhet: produk interiørmasse, sagde trevarer, trehus, produk ter i tre og energi. Södra – et selskap som for tse veksten inn i fremtiden. Södra 2011 Dette er Södra Innhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 14 Strategier og mål 16 Fra skog til ferdig produkt 18 Medlemmer Forretningsområder 24 Södra Skog 26 Södra Cell 28 Södra Timber tter 30 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 34 Medarbeidere 36 Södra Innovation 38 Produktivitet 42 Södra Procurement 44 Miljø Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK SÖDRA Skogsudden, SE-351 89 Växjö Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 E-post: [email protected] eller [email protected] www.sodra.com Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK Økonomisk rapport 2011 48 Styrets beretning 51Rapport om konsernets totalresultat 52Rapport om konsernets økonomiske situasjon 54Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 55Rapport om konsernets kontantstrøm 56Resultatregnskap for morselskapet 57 Balanseregnskap for morselskapet 59Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 60 Kontantstrømanalyse for morselskapet 61 Forslag til disponering av overskudd Konsernets ledelse 64 Slik ledes Södra 67 Forvaltningsråd 68 Styre 70 Konsernledelse 72Adresser Våre medarbeidere forteller 8 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer 13 Kalibrering av såmaskinen sparer penger 22 Södra skal bli mer attraktiv for medlemmene 32 Klær av trefiber når Södra produserer tekstilmasse 40 Rådgivning på bred front til medarbeidere i Sverige 62 Lavere røykgasstemperatur i mesaovnen Södra 2011 inneholder en økonomisk rapport for 2011, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com.