Transcript avlær - art19.org

#05 DISKUSJONENS TREGE FELT
«It was the French scientist
and mathematician Gaspard
Monge (1746-1818) who first
described the ability of wool
fibres, grouped in a mass, to
felt—an ability attributed to the
way in which the scales that
make up their surface creep in
a tip-to-root direction when
pressure is exerted on them.
The scales ‘overlap from the
root of the sheep’s wool fibre
up to the tip,’ and when you
introduce moisture into the
mix, ‘the scales open up. Then
you rub it, roll it, pound it or
tread it, the scales interlock
and close up tighter than ever.’
Combining the rigidity of the
fiber’s scales, its elasticity, and
the differences in its natural
curling depending upon the
breed, age, and the diet of the
shorn animal, each strand is a
mixture of two different tensile
and textural properties.»
Thompson, Chris (2013) Felt—
Fluxus, Joseph Beuys and the
Dalai Lama, Minneapolis &
London: University of Minnesota Press.
—I etterkant av paneldiskusjonen i Samtidsmuseet, gikk
turen til Lørenskog der jeg så
utstillingen sammen med
Samir M’kadmi og Brynjar
Bjerkem [ThB 17.06.14].
[avlær]
FLYERE-PANEL-WORKSHOP-FANZINE
Under paneldiskusjonen på Nasjonalmuseet understreket Sissel Lillebostad
betydningen som Chantale Mouffe legger i begrepet anagonisme [i kontradistinksjon til antagonisme]: diskusjonen som et produktivt friksjonsfelt, snarere
enn som polariserende debatter. Altså det demokratiske samrøret.
Kanskje det ligger nært opp til det vi med et norsk uttrykk kaller å drøfte. Det
hører til den samme språklige biotopen som f.eks. utredning, eller på nynorsk
utgreiing. Samtidig er slike objektiviserende vendinger noe vi, om jeg har
forstått Samir M’kadmi rett, bør ta oss i váre for: de kan virke tilslørende.
For det han tar itu med er jo den norske utredningstradisjonen—en diskurs
som står sterkt i sosiologien—der den subjektive orienteringen [altså det som
Benjamin kalte den objektive stilen] fungerer som et røykteppe over praktiske
disposisjoner: hvordan omtaleform henger sammen med det som blir vist.
Dette er et aspekt ved Bourdieus kulturanalyse som har vært lite påaktet i
Norge: da undertegnede bidro til oversettelsen av den første utgaven av Distiksjonen i utvalg [v/Annick Prieur], ble det en diskusjon etter at Dag Østerberg, som skrev innledning, ønsket å sette en språkstandard for samlingen.
Korte, enkle og klare norske setninger: det man kaller godt norsk her på berget [enten det er utredningsspråk eller det Gudmund Hernes, med adresse til
Dag Østerberg, en gang harsellerte med som ‘latin og fiolin’]. Men Bourdieus
forhold til språket var et helt annet: han la nettopp ikke brett på å skrive pent.
Språkets beskaffenhet er nemlig at det kan skape en falsk klarhet om kulturelle og sosiale forhold, ved å stille seg utenfor det det er snakk om [og
altså over dagliglivets kav og krav]. Hadde Bourdieus språkskikk satt en standard for oversettelsen hadde ikke kulturanalysen hatt en sjanse i Norge.
Dette er en påstand som kanskje får stå på sin egen urimelighet. Men så var
det jo nettopp de urimelige sosiale forhold som oppstod i kjølvannet til de
som gikk i den klassiske fornuftens tjeneste som var gjenstanden for Bourdieus sosiale kritikk: det var Algerie konflikten som lå i bunn av kritikken.
Altså det franske koloniregimet i Algerie som lenge så seg selv som bærer av
den kartesianske fornuftens lys i Nord-Afrika. Oversettelsen av Bourdieu til
norsk—med unntak av etterordet jeg oversatte—er derfor et strålende eksempel på det Samir M’kadmi retter søkelyset mot når han tar for seg blindsonen.
Det er mange veier inn i blindsonen. Veiene ut er godt synlige, men allikevel
mindre åpenbare. Bourdieu gjenspeilte konfliktenes realitet ved å la det være
friksjon i språket. Men dette er ikke den eneste muligheten. Man kan også
senke omløpshastigheten slik at ytringer og sosialt samkvem holder tritt.
Omløpshastigheten til flyere er lavere enn Internettblogger. De er mer redigerte
og tar lengre tid å lese. Det samme gjelder fanzinen: om vi får kommentarene
til Svein Bjørkås, Martin Hager-Saltnes, Tone Karlgård, Andrea Lange med blir
de tatt opp i ettertankenes tid. Paneldiskusjonen blir en workshop.
Theodor Barth [Khio]—tematisk fokus: normalitet [23.05.14] AUDIT—feedforward
medvirkende: Samir M’kadmi og Brynjar Bjerkem