Transcript Rask reetablering etter vinterskade

Reetablering af greener efter
vinterskader
DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010
Agnar Kvalbein
Turfgrass Research Group
Typisk green i Oslo-området midt i april.
Poa annua er død og litt krypende ven
er tilbake. Hva skal greenkeeperen
gjøre?
Svært viktig å velge arter og sorter som passer til vårt klima.
Vinterstyrke:
V
Poa pratensis
Agrostis canina
Festuca rubra var commutata
Agrostis stolonifera
Agrostis tenuis
Festuca rubra var trichoplyla
Poa annua
Lolium perenne
Landvik, våren 2010
Rødsvingel fra sommeren 2007, gjødslingsforsøk
150
90
60
Rødsvingel sådd høsten 2009
Nye greener tåler mer vinterstress enn gamle. Problemene oppstår
sjelden de første 3-5 år.
Rødsvingel liker ikke å stå i vann/is.
Rikelig gjødsling ser ut til å gi bedre vinteroverlevelse.
A. Stolonifera (krypende ven) er sterk mot is og frost,
men angripes lett av vintersopper (Microdoccium
nivale og Typhula incarnata)
Greenen er delvis død.
Hva gjør jeg nå?
Ta inn plugger for vurdering av
overlevelse tidlig om våren
Disposisjon
•
•
•
•
•
Spesielle utfordringer ved reetablering
Såteknikker
NGA prosjekt: Reetableringsforsøk 2009
Bruk av raigras
Ferdigplen på greener
Reetablering etter vinterskader:
Spesielle utfordringer sammenlignet med vanlig etablering av
gress:
•Lav temperatur
•Spirehemmende stoffer etter isbrann
•Dårlig kontakt med jorda /filt
•Stor uttørking
•Åpnes for spill:
•
Klippeskader
•
Tråkkskader
•
Manglende vanning
Bilde: Olav Noteng
For å lykkes med spiring
• God kontakt med
jord
• Passe fuktig
• God
oksygentilgang
• Høy temperatur !
Foto: Ove Hetland, Planteforsk
Referanse: Trygve Aamlid
Gressforum 2003/4
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
0
b) 30/20°C
5
10
15
20
Antall dager
25
30
100
80
% spiring
Ved lav
temperatur
spirer alt
gressfrø
sakte!
% spiring
a) 15/5°C
60
40
20
0
0
5
10
15
20
Antall dager
25
Engrapp
Rødsvingel
Raigras
Engkvein
Krypkvein
30
Skov og Landskap maj 2004 Videnblade 4.7-3:
Temperatur og spiring av plænegræsfrø
Gressart
Min temp
Varmesum for
start spiring
Varmesum for
50% spiring
Raigress (L.perenne)
4
32
44
Rødsvingel (F.rubra)
3
37
64
Engrapp (P.pratensis)
3
73
116
Eksempel:
Ved en jordtemperatur på 10 grader, kan vi regne ut hvor
lang tid det tar til 50% spiring av engrapp slik:
116/ (10-3) = 17 dager
Om temperaturen i jorda var 15 grader ville tiden være:
116/ (15-3) = 10 dager
Spirehemmende stoffer i greenen?
Erfaring: Etter isbrann er det ekstra vanskelig å få
gresset til å spire.
Anaerobe nedbrytingsprodukter i filtlaget:
organiske syrer (eddik, smørsyre ..) og jernsulfid
(FeS). Lukter ikke godt og er giftige.
Tiltak: God lufting før såing.
Svært vanskelig å lykkes med såing i filt
Man må våge å skade greenen for å få god spiring
Bilder tatt av Morten Wiig, greenkeeper på Grorud GK i Oslo. Poa-greener.
Isbrannskade Bodø GK
Når man har en fast greenoverflate (=litt filt) er det
fristende å bevare denne og la spillerne bruke den
gamle greenoverflaten å spille på om våren.
Såbed/såteknikk
Vertikalskjæring og
bredsåing
Hullpipelufting
Såmaskiner
Arendal gk 13.06.2007
Arendal gk
27.07.2009
Arendal gk
27.07.2009
Arendal gk
27.07.2009
Metode 1: Vertikalskjæring, bredsåing, blåsing, dressing
Metode 2: Hullpipelufting, såing, dressing og børsting /dressenett
Dressing ved såing
• Dressesand med mer organisk materiale?
– Holder bedre på fuktighet
– Er mye mer stabilt
• Vannsprut
• Tråkk og maskinskader
• -Vi ser ofte av sanden vaskes til siden og de
åpne flekkene erobres av alger.
Hvor mye sand?
Fra Savolinna gk,
Finland
Reetablering etter vinterskade
Det som fremmer spiring gir dårlig spillekvalitet
– Kraftig bearbeiding for å få frøet ned i greenen
– Hyppig vanning, mye gjødsling
-> Vinterskader gir mer Poa annua (enårig rapgræs)
Bruker vi for lite gjødsling ved
reetablering?
• Vi ønsker ikke å gjødsle mye fordi det
–
–
–
–
Gir dårlig spillekvalitet
Gir mer tunrapp
Gir mye mer filt
Kan gi utlekking / er dårlig økonomi
• Men når vi etablerer nye greener gjødsler vi
nesten dobbelt så mye som vanlig.
• VI MÅ TØRRE Å BRYTE GJØDSELPLANEN OG Å
GJØDSLE FLEKKER MER ENN HELE GREENEN
Holder på fuktighet
Og hever temperaturen
Og holder golfere unna
Men gir svake planter
Masse arbeid
Duklegging
Hovedutfordring/ dilemma
• Resåing vil føre til mer tunrapp
• Tunrapp fører til mer vinterskader
• Vi må se på vinterskader som en varig skade
• Gjentatte vinterskader  behov for
renovering
Reetablering av død
green etter vinterskade
NGA demonstrasjonsforsøk
finansiert av STERF, TMG, NGF og
Vestfold golfklubb
Greenen var sprøytet med
Roundup senhøstes 2008 for å
sikre at vi hadde en død green.
Greenen hadde ikke filt, men
en god ‘mat’ de øverste 3 cm.
Reetablering ble gjort fredag
17.april. Jordtemperaturen i
greenen var kl 10: 9 grader
Øverste del av greenen ble for noen år siden omgjort til
en treningsbunker. Greenfasongen var derfor omtrent
som nedenfor.
Greenen ble resådd på 3 forskjellige måter, og halve
greenen ble dekket med vekstduk. På denne måten er
det 6 forskjellige behandlinger.
A. Høvlet av 2 cm med
Koro. Overgangen
skråhøvlet for å unngå
skarpe kanter.
Deretter sådd med
såmaskin som droppsår
og kjører over med
knastetrommel.
Ingen dressing eller
tilføring av ny
vekstmasse.
B. Her
ble det
vertikalskåret
med
Koro , 2
cm dypt,
3 cm
avstand.
Deretter
bresådd,
frø blåst
ned og
dresset.
C.
Direktesådd
med
såmaski
n rett i
gammel
død
green.
Deretter
dresset
Såmengde innstilt
på 2,5 kg/100m2,
men ikke kontrollert
Metode A:
Høvling av topplaget. Deretter direkte såing
med såmaskin
Metode B:
Vertikalskjæring og såing.
Legg merke til løvblåsa som
legger frøet ned i sporene.
Vi kunne ønske oss litt mer
åpne spor, men vi hadde ikke
med hydraulisk toppstag for
å løfte bakrullen på
Koromaskinen.
Metode C:
Direkte såing, dressing
og jevning med børste.
Metode B
Metode C
Til slutt ble en del av greenen
dekket med lett agrylduk for å
sammenligne spiring med og uten
duk.
Vanningsanlegget var ikke startet
17. april, men 20.april.
Oversiktsbilde 8.mai,
tre uker etter såing.
Duk på øverst, til nå
Høvlet og resådd
Vertikalskåret
og resådd
Dette området ble
dresset ekstra for å
unngå ujevnheter. Se
bort fra dette området!
Direkte
sådd
Effekten av å bruke
en lett agrylduk er
tydelig.
3 uker etter såing
I ledd B, vertikalskåret, spirer det fint i striper, men også
mellom stripene. Er det tunrapp?
28.Mai 2009
45%
30%
60%
70%
50%
60%
Dekningsprosent 8.juni
50%
70%
40%
65%
80%
85%
07.06.2009
05.06.2009
03.06.2009
01.06.2009
30.05.2009
28.05.2009
26.05.2009
24.05.2009
22.05.2009
20.05.2009
18.05.2009
16.05.2009
14.05.2009
12.05.2009
10.05.2009
08.05.2009
06.05.2009
04.05.2009
02.05.2009
30.04.2009
28.04.2009
26.04.2009
24.04.2009
Prosent
Gressdekke etter såing
90
80
70
60
50
40
Reetabl
30
Vertik
Direkte
20
10
0
Artsfordeling i prosent
Analyse av gressarter 8.juni.
Planter fra 5 tilfeldige prøver med 12 mm hullpipe
Reetablert u dekke
Reetablert m dekke
Sum reetablert
Vertikalskj u dekke
Vertikalskj m dekke
Sum vertikalskj
Direkte sådd u dekke
Direkte sådd m dekke
Sum direkte sådd
Tunrapp
Engkvein
Rødsvingel
2,0
0,0
1,0
31,2
55,7
42,0
41,9
61,2
52,2
46,9
60,0
53,5
28,6
11,5
21,0
46,5
18,4
31,5
51,0
40,0
45,5
40,3
32,8
37,0
11,6
20,4
16,3
Vurderinger 8.juni 2009
Fasthet
Målt med Clegghammer, snitt av to serier
Reetablert A
85,5
102
108
67,5
83,5
89
69,5
85
92
73,5
90,5
97,5
Vert + sådd B
Direkte sådd C
Reetablert + 2 cm
dressing
Hva var effekten av å
bruke duk?
07.06.2009
05.06.2009
03.06.2009
01.06.2009
30.05.2009
28.05.2009
26.05.2009
24.05.2009
22.05.2009
20.05.2009
18.05.2009
16.05.2009
14.05.2009
12.05.2009
10.05.2009
08.05.2009
06.05.2009
04.05.2009
02.05.2009
30.04.2009
28.04.2009
26.04.2009
24.04.2009
Prosent
Plantedekke med og uten bruk av duk
60
50
40
30
Uten dekn
20
Med dekn
10
0
Samling og vurdering av resultatet mandag 8. juni
Hvis det hadde spirt tett nok, ville denne banen vært spilleklar nå, 7-8 uker
etter såing 17 april. Litt mer stell i form av dressing anbefales.
De fleste ville foretrekke den delen de sto på, fordi den var ganske fri for
tunrapp.
Konklusjon
Det tok ca 7 uker å reetablere en død green på Vestfold golfklubb våren
2009.
Raskest etablering fikk vi ved å så direkte i greenen etter vertikalskjæring,
men denne metoden ga mye tunrapp og en løsere greenoverflate enn om
vi skar bort de øverste 2 cm og sådde på nytt.
Denne metoden anbefales derfor for å gi et mer varig resultat med tanke
på fremtidig overvintring
Kreative løsninger for reparasjon etter
vinterskade
• Flytt skadene ut til kanten av greenen, reså og
slippe opp klippehøyden.
• Bruk av raigras
• Ferdigplen fra nursery eller innkjøpt
Miklagard våren 2008, hull 18
Reparasjon med ferdigplen
+ raskest (hvor raskt avhenger av tykkelsen)
-Krevende håndverk
-- egen nurserygreen eller langsiktig bestilling (sorter)
-- tendens til mer tørkeflekker?
-Mye etterarbeid hvis kjøpt kvalitet ?
Observasjoner:
Der det er brukt
ferdigplen vil det
lettere utvikle seg
tørkeflekker.
Tips ved bruk av ferdigplen:
•Helst fra egen nurserygreen
•Tykk torv gir raskest spillebar flate
•Vær nøye med å hullpipelufte og fjerne
‘innkjøpt filt’
•Hvis du skal avrette, så unngå ren sand!! Heller
vekstmasse med litt mye organisk materiale.