Transcript DNS Brussel - Den Norske Skolen i Brussel Square

Vår dato:
18.06.2013
Deres dato:
26.03.2013
Vår saksbehandler: Øystein Rovde
Vår referanse:
2013/2647
Deres referanse:
DNS Brussel - Den Norske Skolen i Brussel
Square d'Argenteuil 5
1410 Waterloo
Belgia
Att. Veronica Herlofsen
Vedtak om godkjenning - DNS Brussel - Den Norske Skolen i Brussel (org.nr. i Belgia:
0524.805.038) - Søknad om godkjenning etter privatskoleloven
Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra DNS Brussel – Den Norske Skolen i Brussel datert 26.
mars 2013 og suppleringer til søknaden datert 23. mai 2013. Skolen søker om godkjenning for å
drive norsk grunnskoleopplæring i utlandet, jf. privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav e.
Søknadsfristen for oppstart av skoler for skoleåret 2013-2014 var 1.april 2012. Søknaden fra
DNS Brussel er datert 26. mars 2013, men ble likevel innvilget behandling for mulig oppstart
skoleåret 2013-2014. Det vises her til direktoratets vedtak datert 24. april 2013.
Vedtak
Utdanningsdirektoratet godkjenner DNS Brussel – Den Norske Skolen i Brussel (org.nr. i Belgia:
0524.805.038) etter privatskoleloven § 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav e.
Skolen godkjennes for 1.-10. årstrinn med inntil 70 elever. Skolen skal fullt ut følge
Kunnskapsløftets læreplaner. Søknaden om å gjennomføre skoleåret på kortere tid enn det som
fremgår av opplæringsloven § 2-2 for de offentlige skolene imøtekommes. DNS Brussel kan
gjennomføre skoleåret på 36 uker mot at timetallet pr. uke økes.
Utdanningsdirektoratet imøtekommer ikke søknaden om å ta høyere skolepenger enn det loven
åpner for. DNS Brussel kan ta skolepenger i henhold til kravene i privatskoleloven § 6-2 første
ledd, med de tillegg som fremkommer av forskrift til privatskoleloven § 10-1. For skoleåret 20132014 kan skolen dermed ta inntil NOK 20 775,- for elevene på 1.-7. årstrinn og NOK 21 510,- for
elevene på 8.-10. årstrinn, med et eventuelt tillegg for husleie eller kapitalkostnader på NOK
3 400,- pr. elev.
Vilkår
Skolevirksomheten kan ikke igangsettes før Utdanningsdirektoratet har gitt en særskilt
driftstillatelse. Før det kan gis driftstillatelse og utbetales statstilskudd, må skolen dokumentere
overfor Utdanningsdirektoratet at den har oppfylt vilkårene i punktene nedenfor (Det gjøres
oppmerksom på at dersom vilkårene for driftstillatelsen ikke er oppfylt og søknad sendt til oss
innen 30. juni 2013, vil skolen få avkortet tilskuddet for juli måned.):
1)
Skolens skoleanlegg må være godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, jf.
privatskoleloven § 2-4 første ledd.
2)
Den samlede lærerkompetansen ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet,
jf. privatskoleloven § 4-2. Skolen må dokumentere den enkelte lærers kompetanse.
3)
Skolen må sende inn en bekreftelse fra sin bankforbindelse på hvilket kontonummer
statstilskuddet skal innbetales til. Det må fremgå at kontonummeret er knyttet opp mot
navn på rettssubjekt og organisasjonsnummer.
Postadresse:
Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO
Besøksadresser:
Schweigaards gate 15 B, Oslo
Britveien 4, Molde
Parkgata 36, Hamar
Telefon:
+47 23 30 12 00
Telefaks:
+47 23 30 12 99
E-post:
[email protected]
Internett:
www.utdanningsdirektoratet.no
Bankgiro:
7694 05 10879
Org.nr.:
NO 970 018 131
Side 2 av 5
4)
Skolen må sende inn elevtallsprognose for første halvår skolen er i drift. Elevene skal
fordeles på årstrinn. Elevtallsprognosen danner grunnlaget for utbetaling av statstilskudd
frem til elevtelling 1. oktober.
5)
Skolen må sende inn korrigert ordensreglement, jf. vurderingen nedenfor.
For søknad om driftstillatelse anbefales det at skolen bruker skjemaet på vår nettside.
Rettslig grunnlag
Privatskoleloven § 2-1 lyder som følger:
«Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private
skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan
kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune.
Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan
klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1 og til å
drive verksemd etter lova.
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a) religiøst
b)
anerkjend pedagogisk retning
c)
internasjonalt
d)
særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e)
norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f)
særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
g)
vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag.
Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale
skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk
eller samisk.
Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av
tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd.
Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i
drift innan utgangen av 2007. Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar
ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av
private skolar.»
Vurdering
I henhold til privatskoleloven § 2-1 kan departementet (delegert til Utdanningsdirektoratet)
godkjenne private skoler etter denne loven. En godkjenning må basere seg på en vurdering av
om skolen oppfyller lovens minstekrav, i tillegg til en skjønnsmessig vurdering av blant annet
søkerens seriøsitet, «…for eksempel om det er sannsynlig at søkeren har tilstrekkelige ressurser
til å starte opp den aktuelle skolen og om søkeren tidligere har hatt en sentral posisjon ved en
skole som tidligere har mistet godkjenningen pga. gjentatte eller alvorlige brudd på loven.» (sitat
fra Ot.prp. nr. 37 (2006-2007))
Lovens minstekrav
I brev fra Utdanningsdirektoratet datert 10. mai 2013 ble DNS Brussel bedt om å sende inn visse
supplerende opplysninger. Dette omfattet følgende punkter i søknaden: Skolens registrering,
vedtektene, inntaksreglementet, ordensreglementet og budsjettet. Direktoratet mottok svar på
denne henvendelsen 23. mai 2013. Etter gjennomgang av de mottatte suppleringer har
direktoratet følgende kommentarer:
Registreringen, vedtektene og inntaksreglementet: DNS Brussels søknad oppfyller nå lovens
minstekrav på disse punkter.
Side 3 av 5
Ordensreglementet: DNS Brussel har i all hovedsak gjennomført de endringer regelverket krever,
men direktoratet påpeker at det ikke er tilstrekkelig å gi elever som bortvises fra undervisning
mulighet til å klage til rektor. I privatskoleloven § 3-10 fjerde ledd heter det: «Ved avgjerd etter
desse reglane gjeld forvaltningsloven. Avgjerd om bortvisning (…) er enkeltvedtak, jf.
forvaltningsloven § 2. Departementet [delegert til Fylkesmannen] er klage instans.» Det stilles
som vilkår for godkjenningen at ordensreglementet korrigeres på dette punkt. Se vilkår 5
ovenfor.
Budsjettet: Skolen har sendt inn to budsjett. Direktoratet har kun vurdert det budsjettet som ikke
inneholder inntekter basert på en godkjenning om økte skolepenger, og finner at dette er
tilfredsstillende i henhold til direktoratets krav og økonomiforskrift til privatskoleloven § 2 om
krav til budsjettet.
Søknad om høyere skolepenger: I privatskoleloven § 6-2 om skolepenger heter det:
«Departementet kan i særlege tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.» I direktoratets brev
datert 10. mai 2013 het det: «Skolens søknad inneholder ikke en slik tidsavgrensning, og det
fremkommer heller ikke noe i begrunnelsen som skulle tyde på at behovet for å ta høyere
skolepenger er tidsavgrenset.» I DNS Brussels svarbrev datert 23. mai 2013 er det imidlertid
gjort visse endringer i søknaden. Skolen ser nå ut til kun å søke om at det skal tas høyere
skolepenger frem til skolen skal være fullt utbygd i 2016, og at det etter dette skal skolepengene
ligge innenfor privatskolelovens krav.
DNS Brussel skriver: «Etter styrets gjennomgang av dagens elevmasse vil, dersom skolen
kvalifiserer for statstøtte og kan følge en internasjonal skolekalender, høyere skolepenger
medføre at for samtlige 42 elever vil beløpet ligge innenfor godkjent beløp dekket ved
arbeidsgiverbidrag fra den enkelte arbeidsgiver per dato.» Videre heter det bl.a. «Etter belgisk
stiftelseslov kan skolen ha lovlig sats/lavere sats for elever som ikke mottar arbeidsgiverbidrag.
(…) Skolestyret vurderer det slik at høyere skolepenger frem til 2016 heller ikke vil ekskludere
norske søkere da lovlig sats for skolepenger vil beholdes for elever som ikke mottar
arbeidsgiverbidrag.»
Direktoratet er ut fra dette usikker på om det skolen kaller «arbeidsgiverbidrag» også er ment å
vedvare etter 2016. Vi mener uansett at en slik ordning, der skolen gjør seg mer eller mindre
avhengig av at en viss andel av elevene skal ha foreldre med arbeidsgivere som er villige til å
betale skolepenger for barn av de ansatte, er uheldig. En situasjon der en større enn forventet
andel søkere ikke tilhører denne gruppen, vil kunne skape økonomiske vanskeligheter for skolen.
Dessuten er beløpet det søkes om, omkring en dobling av tillatt nivå, såpass høyt at det vil
fremstå som en uthuling av prinsippet om at skolen skal være åpen for alle. Hva den belgiske
stiftelsesloven sier om dette, har ikke relevans her. Det har heller ikke kostnadsnivået i
konkurrerende skoler. Skolen plikter å innrette seg etter begrensningene som følger av
privatskoleloven, herunder å legge opp et undervisningstilbud som er avstemt i forhold til
påregnelige inntekter.
DNS Brussel har 17. juni 2013 sendt inn revidert søknad om skolepenger, men vi finner ikke at
skolen dokumenterer et behov for høyere skolepenger. At skolen får noe færre elever enn
tidligere antatt, anses ikke som tilstrekkelig begrunnelse for at det foreligger et særskilt tilfelle.
Det er vanlig at elevtallet i en privatskole varierer noe over tid. Det har heller ikke betydning for
konklusjonen at det nå fremkommer tydelig at søknaden er tidsavgrenset. Søknaden om høyere
skolepenger imøtekommes ikke.
Søknad om å gjennomføre skoleåret på 36 uker: I opplæringsloven § 2-2 om omfanget av
grunnskoleopplæringen i tid heter det bl.a.: «Opplæringa skal strekkje seg over minst 38
skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.»
Privatskoleloven har ikke noen lignende bestemmelse, men av forarbeidene fremkommer det at
norske skoler i utlandet er forpliktet til å følge den læreplanen som til enhver tid er gjeldende for
de offentlige skolene i Norge. I søknaden heter det at DNS Brussel forplikter seg til å ha samme
omfang på undervisningen som norske skoler, men at den gjennomføres over færre uker med litt
flere timer i uken. Direktoratet finner at det er forsvarlig å gjennomføre undervisningen på den
Side 4 av 5
måten som beskrives i søknaden. Søknaden om å gjennomføre skoleåret på 36 uker
imøtekommes. Skolen må likevel gjennomføre prøver, eksamener, undersøkelser og lignende på
de datoene som blir fastsatt av Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet.
Skjønnsmessig vurdering
Siden DNS Brussels søknad har bakgrunn i at en annen norsk skole i samme område har mistet
godkjenningen etter at tilsyn med skolen «…avdekket en rekke brudd som har pågått over tid på
sentrale bestemmelser i privatskoleloven» (Sitat fra Kunnskapsdepartementets stadfestelse av
Utdanningsdirektoratets vedtak), har det vært naturlig å vurdere søkerens seriøsitet, herunder
om søkeren tidligere har hatt en sentral posisjon ved skolen som har mistet godkjenningen.
Direktoratet har gjennomgått den mottatte dokumentasjonen om den nye skolens styre og ingen
av dets medlemmer hadde sentrale posisjoner ved Scandinavian School of Brussels (SSB) da
Utdanningsdirektoratets vedtak om å frata denne sin godkjenning ble fattet. Det fremgår også av
søknadspapirene at den nye skolen er et selvstendig rettssubjekt uten noen form for formell
tilknytning til den delen av SSB som fortsatt er i drift og tilbyr opplæring til elever fra andre
nordiske land. Den nye skolens styre fremstår også som om den har tilstrekkelige ressurser til å
starte opp skole etter privatskoleloven. En skjønnsmessig vurdering tilsier på denne bakgrunn at
søknaden kan imøtekommes.
Utdanningsdirektoratet vil likevel minne om at DNS Brussels styre fullt ut er ansvarlig for at
skolen drives i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk, jf. privatskoleloven § 5-2.
Dette gjelder uansett hva slags delegering som er gjort til skolens daglige leder, jf. skolens
vedlagte delegasjonsbrev. Direktoratet minner også om at skolen ikke kan drive annen
virksomhet enn skole i samsvar med privatskoleloven, jf. privatskoleloven § 2-2. Dette
innbefatter å ta inn andre elever enn det skolen har godkjenning for, drive barnehage og/eller
videregående opplæring og å sammenblande virksomheten med andre skolevirksomheter.
Dersom skolen ønsker å drive annen virksomhet må det søkes om dette til
Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet har etter en helhetlig vurdering funnet å kunne imøtekomme søknaden fra
DNS Brussel – Den Norske Skolen i Brussel om godkjenning etter privatskoleloven.
Informasjon til skolen
Klagemulighet
Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter
forvaltningsloven § 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket
er kommet frem. Etter forvaltningsloven § 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form
og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet
vedtaket. Etter forvaltningsloven §§ 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter.
Bortfall av godkjenning
Godkjenningen faller bort dersom skolen ikke startes opp i løpet av tre skoleår etter at
godkjenning er gitt.
Godkjenningen faller også bort dersom skolevirksomheten legges ned, det vil si at for få/ingen
elever mottar opplæring i tråd med privatskoleloven med forskrift og de vilkår som ligger til
grunn for godkjenningen.
Utdanningsdirektoratet forutsetter for øvrig at skolen drives i samsvar med privatskoleloven med
forskrifter. Vi vil likevel presisere følgende:
-
Skolen skal ha norsk som undervisningsspråk, jf. privatskoleloven § 2-1 tredje ledd.
-
Det må sendes ny søknad til Utdanningsdirektoratet dersom skolen ønsker å øke
elevtallet utover det som er godkjent her, overdra skolen til en ny eier eller flytte
skolevirksomheten.
Side 5 av 5
-
Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, jf.
privatskoleloven § 3-4.
-
Skolen må til enhver tid ha et inntaksreglement som er i samsvar med
privatskoleloven § 3-1.
-
Skolen må til enhver tid ha et ordensreglement som er i samsvar med
privatskoleloven §§ 3-9 og 3-10.
-
Skolen skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse og en daglig
leder, jf. privatskoleloven § 4-1.
-
Skolen skal følge privatskoleloven § 4-2 som gjelder kompetansekrav til
undervisningspersonalet. Når det gjelder midlertidig tilsetting og innhenting av
politiattest, viser vi til privatskoleloven §§ 4-2 andre ledd og 4-3.
-
Skolen skal følge kapittel 5 i privatskoleloven om styre- og rådsorgan.
-
Etter privatskoleloven § 6-3 skal statstilskuddet og skolepengene uavkortet komme
elevene til gode. Kunnskapsdepartementet har fastsatt nærmere regler for bruk av
tilskuddet i forskrift av 19.12.06 om budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for
skoler som får statstilskudd etter privatskoleloven (økonomiforskrift til
privatskoleloven). Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan føre kontroll, jf.
Stortingets bevilgningsreglement § 17.
-
Skolen må kunne dokumentere hvilken undervisning som er gitt elevene, omfanget
av den gitte undervisningen og elevenes tilstedeværelse i undervisningen; i tillegg
skal hver enkelt elev som er gitt undervisning kunne identifiseres. Vi viser her til
økonomiforskriften §§ 13, 14 og 15.
Vennlig hilsen
Einar Simonsen Plahter
avdelingsdirektør
Øystein Rovde
rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kopi:
Kunnskapsdepartementet, Postboks 8119 Dep., 0032 Oslo
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Postboks 8111 Dep., 0032 Oslo