Transcript Vannprosjekt i Burundix - Organisation Burundi

Tekst:
Sigmund Berge er avd.leder for Tjenesteutvikling i IVAR IKS. Han har stått for kartlegging og
planlegging av vannforsyningen i det aktuelle området i Burundi og har vært ansvarlig for
gjennomføring av vannprosjektet.
Vannprosjekt i Burundi
Gjesdal kommune, Hå kommune og IVAR IKS har sammen med bedrifter i Jærregionen gjennomført
mikroprosjekter i Burundi og andre land, både innen byggearbeider og vannforsyning.
For en beskjeden sum er det lagt fram vann til 7-800 personer.
Nøkkelen er små og håndterbare prosjekter og ukonvensjonelle samarbeidskonstellasjoner, bl.a. med
misjonen.
Det ironiske er at norske sentrale myndigheter ikke finner rom for å støtte prosjektene.
Vi kan muligens få såkalte MIC-midler til ”godt styresett” men ikke støtte til å etablere
vannforsyning.
Bakgrunn
Det hele startet med at Hå kommune ansatte en medarbeider som kommer fra Burundi. Han er en
sentral person i det Burundiske miljøet i Rogaland og har et bredt kontaktnett i sitt hjemland som bl.a.
omfatter presidenten, personer i regjeringen og i statsadministrasjonen.
Etter besøk til Burundi tok Hå kommune initiativ til å skaffe sponsor til gjenoppbygging av et
slaktehus på en viktig markedsplass i Butaganzwa kommune. Entreprenørfirma Kruse Smith AS
påtok seg oppgaven og bekostet hele byggeprosjektet. Byggearbeidene ble gjennomført i løpet av 11
arbeidsdager av ca. 50 lokale arbeidere under ledelse av en arbeidsleder fra Kruse Smith AS sammen
med en dansk lokal misjonær.
Plan for vannforsyningen
Samtidig med byggeprosjektet, gjennomførte IVAR IKS en grundig kartlegging av vannforsyningen
sammen med representanter fra Butaganzwa kommune og misjonen.
Det er utarbeidet en detaljert prosjektbeskrivelse for dette som omfatter en total renovering av det som
finnes av vannforsyningssystem i kommunen, samt en utvidelse til nye områder som ikke har tilgang
til godt drikkevann. Totalkostnadene er beregnet til ca. 3 mill. NOK.
Vannforsyningen er basert på flere grunnvannskilder, mens
distribusjonssystemet består av PVC-ledninger i små dimensjoner
og mange små vanntanker bygget av murstein.
Hovedproblemet er at lekkasjer og ukontrollert forbruk i
områdene nærmest vannkildene medfører at utkantområdene ikke
får vann. Ettersom vannet er gratis blir ikke brukerne
ansvarliggjort. Kommunen har heller kunnskap og ressurser til
forsvarlig drift og vedlikehold.
Det er derfor helt avgjørende å få kontroll på vannforbruket slik
at flest mulig får tilgang til godt drikkevann.
VANNPROSJEKT I BURUNDI
Løsningen er å innføre måling og betaling for vannet og etablere en organisasjon både for å
ansvarliggjøre brukerne og for at systemet skal være bærekraftig. Karakteristisk for vannprosjektet er
at det er identifisert mange, men små og ukompliserte tiltak som kan utføres av lokal arbeidskraft med
fagmessig støtte og instruksjon.
Tilgang til godt drikkevann er helt avgjørende for utviklingen av helsesituasjonen i området,
bekjempelse av fattigdom og utvikling av lokalmiljøet generelt.
Vannprosjekt
Burundi er et av verdens fattigste land. Landet har vært herjet av flere borgerkriger mellom tutsier og
hutuer, den siste fra 1994 til 2000, hvor flere hundre tusen personer ble drept. Burundi er Afrikas
tettest befolkede land. Det bor ca. 9 mill. mennesker på et areal tilsvarende Oppland fylke.
Butaganzwa kommune med ca. 50.000 innbyggere ligger et par timers kjøring inn i landet fra
hovedstaden Bujumbura.
Selv om Burundi mottar betydelig årlig støtte fra den norske stat, har det ikke vært mulig å få
økonomisk støtte til vannprosjektet fra staten. Via entreprenørfirma Kruse Smith AS fikk vi
imidlertid kontakt med lokale private givere/sponsorer som ønsket å delta i delprosjektet.
Med stor entusiasme og med ca. 100.000 kr ”i lommen” dro arbeidsleder Gaute Sømme hos Kruse
Smith AS til Burundi høsten 2009 og gjennomførte delprosjektet sammen med den danske
pensjonerte misjonæren Ole Emming som forøvrig er født og oppvokst i Burundi.
I løpet av tre uker ble det lagt fram vann til ca. 100 hus, tilsvarende 7-800 personer.
En av de beste vannkildene ble rehabilitert for et par år siden med danske bistandskroner via
misjonen. Med gratis vann og mye lekkasjer var kapasiteten på 130 m³ pr døgn brukt opp.
Forsyningsområdet ble derfor organisert som en brukerstyrt kooperasjon hvor den enkelte abonnent
må betale for vannet. Etter dette gikk forbruket ned fra 130 m³ pr. døgn til 20 m³ pr. døgn! Vannet
brukes hovedsakelig til matlaging og drikke.
Hensikten med delprosjektet var derfor å utnytte mest mulig av restkapasiteten i systemet, både for at
flere skulle få tilgang på godt vann, men også for å få flere abonnenter slik at systemet ble bærekraftig
økonomisk.
Med ekstrem arbeidsledighet og høy befolkningstetthet er det ikke vanskelig å få tak i arbeidsfolk.
Det ble for eksempel engasjert ca. 250 personer for å håndgrave ca. 1200 meter grøft for ny
rørledning. Hver person fikk 5 meter hver og dermed var jobben gjort i løpet
av dagen. Om kvelden var det avlønning i den lokale kirken hvor hver
arbeider fikk en ”ordinær” daglønn på ca. 15 kr for arbeidet. Dette gir en
grøftepris på 3 kr pr. meter!
Det var opprinnelig meningen å satse på offentlige tappesteder, men etter hvert
vist det seg at de fleste ønsket og hadde råd til å få lagt fram vann til
husveggen. Dette er lettere å administrere i forhold til avlesing av vannmåler
og innkreving av månedlig vannavgift, men medfører et noe høyere spesifikt
forbruk, i størrelsesorden 20-30 liter/person pr. døgn. En familie/husstand, som oftest består av 7-8
personer, betaler ca. 4-5 kr pr. måned.
Vannprosjekt i Burundi
Side 2 av 4
Fordeler med mikroprosjekter
Problemer med korrupsjon, store administrasjonskostnader, dårlig oppfølging,
manglende kulturforståelse osv. er noen av beskyldningen som brukes mot
utviklings- og bistandsprosjekter.
Mikroprosjekter har en ubyråkratisk tilnærming og kjennetegnes bl.a. av
entusiasme, personlig engasjement, og sterkt eierskap til prosjektet. Man får
mye ut av lite.
Smått er godt!
Selv om man skulle ønske å fått finansiert et større og mer omfattende vannprosjekt i Burundi er det
fordeler med å gjennomføre dette som mindre delprosjekter.
Små prosjekter har gjerne en ubyråkratisk tilnærming, man unngår mye formaliteter og opplegget kan
administreres lokalt med små ressurser. Med små midler i omløp er også risikoen for ”penger på
avveie” minimal.
Vannprosjektet har vært enkelt å planlegge og forberede, lett å administrere og er gjennomført som et
”stunt” hvor mye ble oppnådd på kort tid. Det er ikke brukt en krone i administrasjon, reise- og
oppholdsutgiftene har vært minimale. Midlene har gått direkte til rør, utstyr og lokal arbeidskraft.
Alle innkjøp og utbetalinger er dokumentert til minste detalj.
Avgjørende med gode lokale samarbeidspartnere
Samarbeidet med Baptistkirken i Danmark, den lokale presten i området og
ikke minst ”teknisk misjonær” Ole Emming har vært helt avgjørende for å
oppnå suksess. Misjonen har vært i området siden 1928, de kjenner
kulturen, kan det lokale språket og vet hvem man kan stole på. Med gode
forberedelser var arbeidet med vannprosjektet i full i gang fra første dag.
Nye prosjekter
Gjesdal kommune og IVAR har en ledende rolle i vannprosjektene, og det arbeides nå aktivt for å få
finansiert et nytt delprosjekt som forhåpentligvis kan gjennomføres i løpet av året.
Hå kommune gjennomfører et annet mikroprosjekt hvor man sammen med de ansatte i kommunen
samler inn penger til bikuber. Det blir bl.a. arrangert en stor konsert hvor overskuddet går til
bikubeprosjektet.
Godt styresett
For at vannprosjekter og andre prosjekter skal være bærekraftige over tid, er det behov for omfattende
støtte og opplæring av lokaldemokratiet og den lokal forvaltningen.
KS og Norad har et program for utvikling av ”good governance”, foreløpig i over 20 land. Det er ca.
50 norske kommuner som har deltatt i dette opplegget som kalles MIC (Municipalities International
Cooperation). KS/Norad gir støtte til prosjekter for utvikling av godt styresett, men ikke til
byggeprosjekter eller etablering av infrastruktur.
Gjesdal og Hå kommune har søkt om såkalte MIC-midler, men KS har ikke tatt opp nye prosjekter for
2010 bl.a. fordi systemet er under evaluering fra Norad.
Vannprosjekt i Burundi
Side 3 av 4
Planen er å bruke vannprosjekter i Butaganzwa som ”case” i forbindelse med utvikling av godt
styresett. Det vil være enklere og mer effektivt å bygge dette rundt konkrete problemstillinger som
har høy aktualitet blant folkevalgte, administrasjon, fagpersonell og befolkningen i området.
Vannsituasjonen er blant det mest prekære problemet i kommunen.
Det legges derfor opp til grunnleggende undervisning bl.a. om beregning av vannavgift, innkreving,
føring av regnskap, utarbeidelse av regnskap osv. Samtidig må man sikre politisk åpenhet i den
overordnede styringen. Et sentralt element er kampen mot korrupsjon.
Dette krever langsiktig satsning.
Hvor gjør vi dette?
Vi ser på først og fremst på denne aktiviteten som kompetanseheving og mulighet for personlig
utvikling. Det er viktig at medarbeider får utvidet horisonten og får kunnskap om forhold i andre land
og kulturer samtidig som dette også medfører faglig påfyll. Det er dessuten viktig for ansatte i en
bedrift å oppleve at man er med på meningsfylte prosjekt som ikke har annet motiv enn å gjøre noe
som er bra for andre.
Bildetekster:
1. Offentlig vannpost lekker som en sil
2. Graving av grøft med hakker
3. Ole Emming (t.v.) og Gaute Sømme (t.h.) betaler ut lønn. Den lokal baptistpresten ser til at
alle kvitterer med signatur eller fingeravtrykk.
Vannprosjekt i Burundi
Side 4 av 4