Transcript Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark.pdf

Motorisert
ferdsel
på barmark
i Finnmark
«Til nytte og besvær»
Finnmark har sterke tradisjoner for høsting
av naturen. For mange betyr høsting mye for
identitet og kultur, særlig i de samiske områdene. Store veiløse områder gjør det til en
viss grad nødvendig å bruke motorkjøretøy
for å høste av naturen.
Det relativt harde klimaet i Finnmark gjør at
sår og skader i naturen leges sent. Fugle- og
dyrelivet er sårbart, særlig i de hektiske vårog forsommermånedene. Motorisert ferdsel
på barmark skader naturen på mange måter. Særlig iøynefallende er kjørespor. Skader
etter kjørespor kan i enkelte områder endre
landskapet og livsvilkårene for fugler og
dyr. Motorisert ferdsel reduserer også muligheten til å oppleve stillhet og ro i uberørt
natur. Også kulturminner blir lett skadet og
ødelagt.
Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarkskjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som
kan redusere skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og lang
sikt.
Denne brosjyren bygger på arbeidet som ble gjort i prosjektet. Brosjyren gir en generell informasjon om status og utvikling av kjøring
på barmark i Finnmark, og en oppsummering av kartleggingen som
ble gjennomført som en del av prosjektet.
Styringsgruppen for prosjektet bestod av Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og
Sametinget.
Undersøkelse viser at finnmarkinger flest er
skeptiske til økt motorisert ferdsel på bar-
Prosjektet la stor vekt på involvering av interessegrupper og kommuner i Finnmark. Dette ble gjort gjennom å inkludere de viktigste
interessene i en referansegruppe. Det ble også gjennomført tematiske
møter om utfordringene knyttet til kjøring på barmark.
mark. De ønsker en strengere forvaltning
og mer kontroll med ulovlig kjøring. Til tross
for dette går utviklingen i motsatt retning,
med en stadig økning i antall terrenggående kjøretøy (ATV) og antall kjørespor i terrenget.
Fakta om Motorferdselloven (1977):
• Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt
• Motorisert ferdsel i forbindelse med en rekke samfunnsnyttige formål, som f.eks. politi, redningstjeneste, oppsyn m.m.
er tillatt
• Kjøring i forbindelse med næringsvirksomhet i jordbruk,
skogbruk og reindrift er tillatt
• Kommunene kan gi tillatelse til kjøring på barmark ved spesielle behov, men loven stiller en rekke krav for at slike tillatelser kan gis
• Finnmark har en egen forskrift for barmarksløyper som er
hjemlet i motorferdselloven
Foto første side øverst: Torkjell Morset, SNO
Foto første side nederst: Jan Olli
Grafisk produksjon: KIO Grafisk as
2
Foto: Jan Olli
Fullstendig prosjektrapport finnes på:
www.dirnat.no/regelverk/motorferdsel
3
Antall kjøretøy
og kjørespor på
barmark øker
Figur 1: Kart over
kjørespor i Finnmark.
De brune linjene viser
åpne barmarksløyper,
de lilla er dispensasjonstraseer i Nesseby, Tana,
Karasjok og Kautokeino,
de blå reindriftens
kjørespor og de grønne
GPS-spor eller digitalisert
fra ortofoto.
Kilder:
Fylkesmannen i Finnmark,
Nesseby kommune,
Tana kommune,
Karasjok kommune,
Kautokeino kommune,
Reindriftsforvaltningen
og prosjekt «Barmarkskjøring i Finnmark 2010».
4
Det meste av den motoriserte ferdselen på
barmark skjer med firehjuls motorsykler,
også kalt ATV. Antall registrerte ATV i Finnmark har økt fra ca. 800 i 2001 til ca. 3 000
i 2010. I tillegg finnes et ukjent antall uregistrerte kjøretøy.
Finnmark har 50 åpne barmarksløyper på
til sammen 770 km. Løypene er fordelt på ni
kommuner, og er etablert av Fylkesmannen
etter forslag fra kommunene. Dette er en særordning for Finnmark, begrunnet i lite utbygd
skogsbilveinett og store veiløse områder,
samt sterke tradisjoner for høsting av utmarka. Det er tillatt å kjøre i løypene i forbindelse
med transport til hytter eller i forbindelse
med jakt, fangst, fiske og bærplukking.
Kommunene Nesseby, Tana, Karasjok og
Kautokeino har i tillegg såkalte dispensasjonstraseer, til sammen ca. 2 500 km. Dette
Fakta om kjøretøy og kjørespor:
• Antall kjørespor øker fra år til år
• Ca. 3 000 ATV i Finnmark i 2010, kontra ca. 800 i 2001
• 50 åpne barmarksløyper, totalt 770 kilometer
• «Dispensasjonstraseer», totalt på 2 500 kilometer
5
er traseer der kommunene gir dispensasjon
til å kjøre i forbindelse med utmarkshøsting,
elgjakt og transport til hytte/fritidsbolig.
Oversikten i figur 1 viser en del av kjøresporene som finnes i Finnmark. Oversikten er et
minimumsbilde fordi langt fra alle kjørespor
er kartlagt. Det finnes ingen oversikt over utviklingen av kjørespor i Finnmark, men inntrykket fra Statens naturoppsyn (SNO), Reinpolitiet og kommunene er at antall kjørespor
øker fra år til år. Det er ikke kartlagt hvilke
kjøreformål som skaper nye spor.
Omfattende fritidskjøring
på barmark
I en brukerundersøkelse utført av Norut AltaÁltá ble 1 000 personer i Finnmark spurt om
bruk av barmarkskjøretøy og holdninger til
motorisert ferdsel på barmark
• 25% svarte at de kjører på barmark
• Transport til hytte, fritidsfiske,
vedhogst og turer med familien er
viktigste årsaker til kjøring
• Det meste av kjøringen skjer i åpne
barmarksløyper
• Ca. 20 prosent oppgir at de kjører
ulovlig
Figur 2: Aktiviteter
som gir legitimitet til
å kjøre på barmark.
Andel (%) som er enig
av de som har svart.
Nygaard m.fl. 2010,
Norut Alta-Áltá.
6
Flertallet i undersøkelsen (Figur 2) mener at
kjøring i forbindelse med reindriftsnæring,
vedhogst, utmarksnæring og transport til
hytte er legitime grunner for å kjøre på barmark. Sanking av bær og sopp, fritidstur med
familien, fritidsfiske og småviltjakt blir i
mindre grad sett som legitime formål, med
unntak av i de tre innlandskommunene
(Tana, Karasjok og Kautokeino) der holdningen til denne kjøringen er mer positiv.
Finnmarkinger flest er skeptiske
til kjøring på barmark
Undersøkelsen som Norut Alta-Áltá har gjort
viser at finnmarkinger flest ikke ønsker mer
motorisert ferdsel på barmark. Det er imidlertid en noe mer liberal holdning til moto-
risert ferdsel i kommunene Tana, Karasjok og
Kautokeino (innlandskommunene) enn i de
øvrige kommunene. Figurene 3–5 illustrerer
dette.
Figur 3: Andel av
de som har svart (%)
som mener at det bør
være mer eller mindre
muligheter for å kjøre
på barmark enn i
dag, eller om det er
passe slik det er i dag
for kommunene Tana,
Karasjok og Kautokeino (Innlandskommuner) og fylket
for øvrig. Nygaard
m.fl. 2010, Norut
Alta-Áltá.
Figur 4: Andel (%) av
de som har svart som
er enig i påstander om
effekter av barmarkskjøring. Fordelt på
innlandskommuner
(Tana, Karasjok og
Kautokeino) og resten
av Finnmark. Nygaard
m.fl. 2010, Norut
Alta-Áltá.
7
For hele Finnmark ønsker kun 14 prosent av
de spurte større mulighet til å kjøre på barmark enn i dag. Halvparten av de spurte
(48%) ønsker mindre kjøring på barmark
(Figur 3).
Ni av ti er enig i påstanden om at barmarkskjøring medfører terrengskade. Et betydelig
flertall mener at motorisert ferdsel på barmark
• gjør folk mindre fysisk aktive
• forstyrrer dyre- og fuglelivet
• ødelegger naturopplevelsen for de
som ferdes til fots
Færre er enig i at barmarkskjøring er nødvendig for
• høsting av naturressurser
• utvikling av reiselivet
• videreføring av samiske høstingstradisjoner
• å få hele familien på tur
For å redusere unødig terrengslitasje mener
et betydelig flertall at
Kjøring på tørre rabber, fjellvegetasjon og
områder med lav i skog vil lett gi spor som
er synlig i lang tid.
• kontrollen med ulovlig kjøring bør
skjerpes
• kjøring bør begrenses til et mindre
antall løyper
• kjøring bør begrenses kun til nødvendige formål
Endring i dyrs og fuglers livsmiljø skjer lettest
i våtmark og myrer. Undersøkelser viser at
skader forårsaket av kjøring på myrer kan
redusere antall hekkende fjellmyrløpere og
kvartbekkasiner.
Dyr og fugler blir påvirket av motorferdsel
både direkte i form av forstyrrelser, og indirekte ved at livsmiljøet endres. Forstyrrelse
kan ha negativ betydning i sårbare perioder,
som hekke- og yngletiden. Gjentatte forstyr-
Kulturminner er spor etter tidligere menneskelig virksomhet og er beskyttet gjennom
kulturminneloven. Det er ikke lov til å øde-
relser over lang tid kan resultere i at dyr og
fugler trekker bort fra området. Det er den
menneskelige aktiviteten i forbindelse med
motorisert ferdsel som forstyrrer mest. Motorisert ferdsel medfører også menneskelig
aktivitet i områder som ellers ville vært uten
forstyrrelser.
legge eller skade kulturminner. Kulturminner
har også en sikringssone på fem meter. Kjøring på barmark er en av de vanligste årsakene til skader på kulturminner i Finnmark.
Kulturminnene i Finnmark ligger oftest i
markoverflaten mellom torv og jordsmonn,
og skades svært lett av kjøring med ATV og
Rundt halvparten av de som ble spurt (48%)
ønsker en mer streng kommunal dispensasjonspraksis for kjøring på barmark, og 34%
ønsker at praksisen skal være som i dag.
Kun en liten andel (13%) ønsker en mindre
streng praksis. Det er også her en forskjell
mellom de tre innlandskommunene og fylket for øvrig da en større andel i innlandskommunene er fornøyd med dagens praksis,
og en mindre andel i disse kommunene
ønsker en mer streng praksis (Figur 5).
Negative effekter
av kjøring på barmark
Kjørespor er den mest iøynefallende konsekvensen av kjøring på barmark. Spesielt myr
og våtmark blir lett skadet. Myra blir fort
kjørt i stykker ved at kjørespor sprer seg i vif8
teform. I noen tilfeller kan spor i myr/våtmark resultere i drenering som kan endre
livsmiljøene for fugler og dyr.
Foto: Torkjell Morset, SNO
Figur 5: Andel (%) av
de som har svart om
det bør være en mer
eller mindre streng
kommunal dispensasjonspraksis enn i
dag, eller om det bør
være som i dag fordelt på kommunene
Tana, Karasjok og
Kautokeino (Innlandskommuner)
og fylket for øvrig.
Nygaard m.fl. 2010,
Norut Alta-Áltá.
Eksempel på nye spor
som dannes over
våte områder.
9
Foto: Ingrid Sommetseth
Hekkende fjellmyrløper med unge, en
art som er vist å bli
negativt påvirket av
motorisert ferdsel i
hekkeområdet.
Foto: Fylkesmannen i Finnmark
Kjørespor over tørt
lav- og lyngdekt
mark.
liknende. Når kulturminner skades eller ødelegges mister vi en del av historien i Finnmark.
10
Foto: Jan Olli
Foto: Stein Ø. Nilsen
Mange oppsøker naturen for stillhet og ro, og
synes at motorisert ferdsel i utmark ødelegger naturopplevelsen. Støy er det største pro-
blemet, men også kjørespor og forsøpling bidrar til å ødelegge naturopplevelsen.
Motorisert ferdsel påvirker også den generelle
folkehelsen, både i form av mindre fysisk aktivitet og fysiske skader ved uhell, ulykker og
slitasjeskader.
Kjørespor over
kulturminne (bålplass/árran) som
sannsynligvis har
stått i sentrum av
en gamme/goahtti.
Mange bruker
naturen for å søke
stillhet og ro.
11
Hvordan redusere
skadelig barmarkskjøring?
Det er foreslått en rekke tiltak som kan bidra
til å redusere skadelig barmarkskjøring. Her
er et utvalg:
• Styre barmarkskjøring gjennom planlegging for å forhindre at kjøringen skjer i
konflikt med friluftsliv, viktige naturverdier
m.m.
• Styrke Statens naturoppsyn for bedre og
mer effektiv kontroll
• Innføre tiltak i forbindelse med elgjakt,
f.eks. etablering av «Grønne elgvald» der
motorferdsel begrenses til et minimum.
• Arbeide for å avklare hva som er nødvendig kjøring i reindriften
• Restaurering og tilrettelegging av løyper for
barmarkskjøring slik at terrengskader begrenses
• Forbeholde enkelte løyper for ATV – fase ut
terrengbiler
• Krav til opplæring, kurs eller førerkort for
terrengkjøring med ATV
• Styrke kompetansen i kommunene gjennom bedre veiledning
Se www.dirnat.no/regelverk/motorferdsel
for fullstendig prosjektrapport med forslag til
tiltak.
Foto: Petter Kaald, SNO