Transcript Apport 2-2013-hele

Apport
Nr. 2 2013
Asker Hundeklubb 40 år
1973 - 2013
Innhold
Side
Utgis av Asker hundeklubb
4 ganger per år.
Annonsepriser:
1/1 side: kr 300,1/2 side: kr 150,Opplag: 350 stk
Manusfrist neste Apport:
1. september 2013
Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkorte
og/eller redigere innsendte
bidrag.
Signerte innlegg i Apport
står for innsenderens egen
regning, og behøver ikke
være i samsvar med styret
eller redaksjonens syn.
Informasjon om Asker Hundeklubb………….
Ledern har ordet ………………………………
Til storbyen med hund………………………..
Odin har bestått hundmedborgertesten…….
Førstehjelpskurs for hund…………………….
Takk for stafettpinnen…………………………
NKK Trinn I Instruktørkurs……………………
Resultatbørsen LP…………………………….
Debut!..........................................................
Resultatbørsen Rally-LP……………………...
Fellestrening bruks, 5. mai……………………
Sporkurs med Cecilie Stenbro……………….
Resultatbørsen bruks…………………………
Agility nybegynnerkurs……………………….
Agility oppvarming og nedtrapping………….
Agility treningstipset: Agility grunnferdigheter
utenfor banen………………………………….
Kriterier for kåring av ”Årets hunder” i AHK..
Her får våre medlemmer rabatt……………..
04
05
06
08
11
12
16
17
20
21
22
24
25
26
27
30
31
34
38
Forsiden: Vannhunden Bruno i sitt rette element! Foto og eier Ylva
Christensen
Side 2: En deilig dusj i sommervarmen for Kaizer. Foto og eier Jorunn
Ludvigsen
Side 39: Bessie på svaberget. Foto og eier Cecilie Thormodsrud
Side 40: Frick (australian shepherd) koser seg ved Sjøstrand.
Foto og eier Silje Haagensen
Sånn, da ble det Apport før St. Hans og jeg håper bladet er dere i hende før majoriteten
drar på ferie. Dere har vært veldig flinke til å sende inn stoff denne gangen, og jeg håper
jeg ikke har oversett noe. Hvis dere ser noe mangler – vær snill å gi meg beskjed, ting kan
glippe…..
Omslagsbilde er ”vann” denne gangen, og jeg håper at vi får en deilig sommer og at
hundene kan få kjøle seg og kose seg i vannet. Hvis min Birk får en ball og et vann å
hoppe i - er ingen lykkeligere enn han!
Tema for omslagsbildene til neste gang er: AKTIVITET. Det burde ikke være noe
problem for eierne i AHK å klare – alle er jo så aktive! Håper også at sommeren medfører
stor grad av aktivitet for hunder og eiere enten det er turer i skog eller fjellet eller
organisert aktivitet. Birk og jeg gleder oss til en uke på Østlie hundesenter sammen med
en god gjeng fra klubben vår. En rapport derifra får dere i neste nummer.
Da gjenstår det kun å ønske dere alle en super fin sommer!! – Hilsen Laila
Informasjon om Asker Hundeklubb
Styret i 2013
Mobil
913 72 735
Leder:
Hege Lunde
[email protected]
Nestleder:
Gro Bunæs
[email protected]
930 64 177
Kasserer:
Anniken Sæther
[email protected]
932 67 957
Sekretær:
Cecilie Thormodsrud
[email protected]
414 31 834
Styremedlem:
Arnt Reiten
[email protected]
993 08 811
Varamedlemmer
Berit Øberg
[email protected]
986 48 092
Laila Bruun
[email protected]
470 23 488
Kontaktinformasjon:
Asker Hundeklubb, Postboks 21, 1371 Asker
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.askerhundeklubb.com
Kontonummer: 1620.30.82057
Asker Hundeklubb er samarbeidende med Norsk Kennel Klub og
Norsk Brukshundsports Forbund
Kontaktpersoner:
Agility: Ann-Cathrin Hoff, tlf. 480 90 622, e-post: [email protected]
Bruks: Nina Oftedal, tlf. 917 14 901, e-post: [email protected]
Kurs (valpe-dressur): Jorunn Ludvigsen, tlf. 482 65 609, e-post: [email protected]
Lydighet: Jorunn Ludvigsen, tlf. 482 65 609, e-post: [email protected]
Hjemmesiden: Solveig Trippelstad, tlf 913 15 496, e-post: [email protected]
Apport: Laila Bruun, tlf 470 23 488, e-post: [email protected]
4
Ledern har ordet
Jeg er så imponert over fremmøte
på vårens treninger, og ikke minst
alle som har startet i konkurranser
og representert klubben på en flott
måte! Masse gode resultater det
ligger masse og iherdig jobbing bak.
Det står det respekt av! Det er også
hyggelig og inspirerende med all
den støtte dere gir hverandre - også
når det butter i mot. Det gjør det
nemlig til tider for oss alle, og da er
det hyggelig med oppmuntrende
kommentarer...
For egen del har det skjedd en del
endringer siden sist. Jeg måtte
dessverre ta siste turen til veterinæren i vinter med min kjære Vilma. Det var ikke den
fysiske helsen som sviktet til sist, men den mentale. Hun ble 11,5 år og er dypt savnet
av min datter Lene og meg selv. Jeg var imidlertid så heldig å finne "den perfekte valp"
som til og med var leveringsklar da dette skjedde, nemlig Molars Bria. Bria er en grå
bruksschæfer (som Vilma var), og kommer fra kennel Molars i Sverige. Når bladet
kommer ut er hun 6 måneder gammel. Hun er vår nye solstråle, og jeg koser meg med
til å ta opp igjen alle de bruksaktivitetene jeg har hatt så mye glede av gjennom mange
år tidligere. Vi har deltatt på sporkurs, runderingskurs og er med på brukstreninger i
klubben. Jeg har også hatt den fornøyelse å delta på valpekurset i klubben som
avholdes av Jorunn Ludvigsen. Det må jeg si, de deltakerne som deltar der er heldige,
Jorunn deler gladelig all den erfaring hun har med seg gjennom mange år som
hundetrener (i ulike grener), instruktør og oppdretter. Ikke minst er Jorunn en engasjert
og dyktig hundeinstruktør, og alle valpene gjorde store fremskritt i løpet av kurset. Håper
riktig mange av deltakerne på dette og de andre nybegynnerkursene vi har holdt denne
våren, ønsker å være aktive i klubben fremover!
Når det gjelder treningsområder, er vi i full gang med å sjekke ut nye muligheter, men
dette får vi komme tilbake til når vi vet om noen av alternativene vi nå vurderer er
realiserbare. Vi er for tiden ved godt mot, så får vi håpe dette arbeidet fører frem!
Når dere mottar Apport i postkassen denne gang, har vi avholdt en sommerfest som jeg
håper mange av dere har deltatt på og at det har vært en hyggelig avslutning på årets
sesong. Det er SOMMER, og forhåpentligvis en sommer med masse godt og varmt vær.
Jeg benytter med dette anledningen til å ønske alle to-og firbente en riktig god
sommerferie! Forholdene bør ligge til rette for late, avslappende dager, flotte turer,
hundekurs og konkurranser - alt etter hva dere selv måtte ønske! Så sees vi igjen til
høsten!
Hege
5
Til storbyen med hund
I skrivende stund er våren godt i gang her i London. Magnoliaen er avblomstret, bjerka
er grønn, og syrinen står i full blomst. På dagtid kryper gradestokken opp mot
sommerlige temperaturer, men det holder seg fortsatt kjølig på nattestid.
I september i fjor flyttet jeg og Aïda til London. Her skal vi bo i 4 år mens jeg
forhåpentligvis fullfører en bachelor i ”veterinary nursing”. Det var en stor omveltning å
flytte fra en liten bygd til en av Europas største byer; London huser over 8 millioner
mennesker! Og med så mange innbyggere kommer selvsagt mange hunder!
Favoritthunden til britene er labradoren, mens
londonerne sin favoritt er staffen.
London er den byen i Europa med flest trær per
innbygger, og vi har et stort utvalg av parker å boltre
oss i! De siste månedene har Aïda og jeg utforsket
flere av parkene, fra de mest kjente som Hyde Park og
Hampstead Heath, til de mindre lokale parkene. En av
yndlingsparkene våres er Richmond Park, det er
Londons største inngjerdede park på mer enn 10.000
mål, og der kan vi vandre i timevis i harmoni med store
hjorteflokker og grønne papegøyer! Parkene har mye
historie ved seg, de blir ikke kalt ”Royal Park” for
ingenting. Richmond Park ble brukt av de kongelige for
å jakte i gamle dager! I hver park er det oppslagstavler
hvor man kan lese historien til parken, og nesten hver
park har også en eller flere severdigheter som for
eksempel en gammel herskapsbolig, et monument
eller lignende.
Aida og hjorteflokken som
skimtes i bakgrunnen
På våre spaserturer gjennom Londons gater møter
vi mange hunder, og stort sett går de fleste løse.
Det er mer regelen enn unntaket at man treffer hunder
hver gang man går ut døra, og derfor er hundene godt
vant til hilsing. Hundemøter i London er på mange
måter annerledes enn hjemme i Norge, nettopp fordi
hundene går løse og omgås andre hunder daglig. De
første ukene fikk jeg erfare at hundene her er veldig
flinke til å lese andre hunder, og de oppførte seg høflig
i møte med oss. Dette har ført til mange hyggelige
opplevelser for meg og Aïda, hun har fått mange nye
hundevenner, og jeg har slått av mange trivelige
hundesamtaler.
Det meste er ganske annerledes her borte, inkludert
hundetrening. På grunn av tett befolkning i byen er det
begrenset med lagringsplass til for eksempel
agilityutstyr, så en bane som står fremme døgnet rundt
er luksus vi ikke har. Her leier de fleste hundeklubber
6
lokaler en kveld i uka eller mer, ofte ridehaller, og eneste anledningen til å trene er å
melde seg på kurs under instruktør. De fleste klubbene er smekkfulle, og et par jeg var i
kontakt med hadde 4 års ventetid!! Heldigvis klarte jeg å finne en klubb til slutt som
trener på et flott hesteanlegg! Men jeg har enda ikke funnet noen som trener lydighet på
konkurransenivå.
Vi har debutert i agility her borte, på et uoffisielt stevne. Det var hva de kalte et ”lite”
stevne, med 300 startende per dag, som holdt på fra 9-18. Her er det delt opp i 7 nivåer,
og de har mange flere klasser enn hjemme! Ofte er det blanda klasser som tilsvarer
åpen klasse, de har spesialklasser uten slalåm, lavere høyde for seniorer osv. De har til
og med klasser hvor border collier ikke får delta! Og så koster det ikke mer enn rundt 30
kr per start. Aïda og jeg hadde ikke trent på hele 8 måneder, men hun beviste at hunder
har elefanthukommelse, og vi kom hjem med 1 førsteplass, 1 andreplass og 4
tredjeplasser! Jeg derimot hadde glemt masse, men vi hadde det supergøy. Vi har meldt
på et Kennel Club stevne, det blir spennende å se hvor stort det er. Noen fortalte meg at
der kan det være opp til 150
startende – per klasse!
Vi gleder oss masse til å
komme hjem på sommerferie
til Norge. Vi skal virkelig bruke
tiden på å nyte norsk natur,
skog og mark, og
forhåpentligvis også fjellet. Vi
har planer om både trening og
konkurrering, så jeg regner
med at jeg treffer flere av dere!
God sommer, hilsen fra
Therese og Aïda =)
Sjekk din epost-adresse i NKK!
Vær vennlig og oppdater din e-postadresse på Min Side i NKK slik at vi kan bruke
denne ved viktige utsendelser.
I dag er det mange gamle epostadresser som ligger
der og det gjør administrasjonen i klubben tyngre.
Sjekk samtidig din postadresse, denne brukes til
utsending av Apport.
På forhånd takk for hjelpen!
Hilsen Styret!
7
Odin har bestått hundmedborgertesten!
Odin er en 10 år gammel BorderTerrier. Han bor sammen med 5 år gamle Balder som
er en Pyreneisk gjeterhund og Siv, eieren deres. Noen i klubben kjenner oss fra diverse
aktiviteter, spesielt agility og litt lydighet. Vi savner den treningen i klubben, men har
valgt å ta en pause. Som flere vet er Balder en svært aktiv fyr som kan ha vanskelig for
å konsentrere seg. Vi har følt et behov for å trene i mindre miljø der det ikke er veldig
mange andre hunder og mennesker som kan distrahere. Det har vi funnet hos Canis i
Hønefoss, der vi har trent i små grupper. Vi har også trent hos Hund i Fokus på Darbu /
Eiker – små grupper og veldig bra.
Hos Hund i Fokus har vi bl.a. gått på Hundmedborger-kurs. Det er et program som
utdanner hundeeiere og deres hunder. Hovedmålet med programmet er å bidra til at
hunden skal bli en respektert del av samfunnet. Det oppnås gjennom god og
gjennomtenkt miljøtrening, slik at hunden uproblematisk skal kunne omgås mennesker
og andre hunder på allmenne steder. Kurset avsluttes med en test. Hunden må være
minst et år når testen tas. Testen skal vise at hunden oppfører seg generelt bra. Hvis
testen er bestått får ekvipasjen et sertifikat. Når man har tatt sertifikatet 3 ganger, tidligst
når hunden er 3 år og minst et år mellom hver test, får man et sertifikat som varer ut
hundens liv.
Hundmedborgertesten har sin opprinnelse i USA Canine Good Citizen – der den ble innført i 1989 i regi
av den Amerikanske Kennelklubben. Den har vært
gjennomført i Sverige i noen år. Nina Haaland (bilde til
venstre) som driver Hund i Fokus har vært i Sverige og
utdannet seg til kursholder og testleder, så nå er
programmet også kommet til Norge.
Programmet vi gikk gjennom før vi kunne ta prøven,
besto av teori og praktisk trening. Vi var bare fire
ekvipasjer, så hver og en av oss fikk god trening.
Teorien hadde vi i et lite hus på småbruket til Nina
Haaland. Det var kaldt ute, men inne var det varmt og
godt. Det var mye teori, men enhver hundeeier bør ha
satt seg inn i det vi lærte. Det var ulike emner som
handlet om hunden og loven, forståelse av hunden,
forskjellige perioder i hundens liv, hundens ulike behov, hundens omgivelser, redsel,
omprogrammering, ensomhet og selskap, sosialisering, miljøtrening, mental aktivisering,
innlæringsprinsipper, hundens helse. Oppsummert lærte vi at god oppførsel er avhengig
av godt selskap, god mosjon, bra helse, bra næring og bra trening.
De fleste treningene foregikk utenfor Eikersenteret. Vi trente også ute på området for
Hund i Fokus på Darbu og en gang i en ridehall i Eiker. Vinteren i år var kald, men vi
møtte opp og glemte kulda (nesten) når vi kom i gang med treningen. Moro var det. Og
til og med ekvipasjen Balder + Siv fikk til noe. Treningen fulgte prinsippene for
klikkertrening. Kort fortalt bygger metoden på følgende hovedpunkter: positiv
forsterkning / negativ straff (=belønning / fravær av belønning), bevisst bruk av en
8
betinget forsterker = klikker, (”bra” eller et annet ord kan også brukes, men en klikker er
mer presis) og hundens eget initiativ. Metoden er teoretisk forankret i adferds- /
læringsteori.
Så kom dagen for prøven.
Det var vi fire fra kurset og 3 andre fra tidligere kurs. Testen foregikk på baksiden av
Eikersenteret. Vi fikk ikke gå opp til prøven om vi ikke hadde underskrevet
Ansvarlig hundeeiererklæring.
Overskriftene i den erklæringen er:
1. Jeg er ansvarlig for min hunds medisinske behov
2. Jeg er ansvarlig for min hunds sikkerhet
3. Jeg lar ikke min hund krenke andre dyr eller mennesker
4. Jeg er ansvarlig for min hunds livskvalitet
Hvert punkt har flere underpunkter.
Hundene skal være id-merket, så de ble skannet.
Selve testen består av 10 delmomenter:
1. Akseptere en vennlig person
2. Sitte når man blir klappet
3. Oppførsel og håndtering
4. Gå fint i bånd
5. Gå gjennom en folkemengde
6. Sitt og ligg på signal, samt bli igjen
7. Komme på innkalling
8. Hundemøte
9. Hverdagsmiljø
10 Adskilt fra sin eier
Alle delmomentene må bestås for at ekvipasjen skal få sertifikatet.
Testen videofilmes. Film av bestått ekvipasje sendes til Sverige for endelig godkjenning.
Odin var først ute.
Han satt fint når testleder kom for å hilse (moment 1) og når han ble klappet (moment 2).
Ved moment 3 skal testleder undersøke hunden
om den er ren, velstelt og ser frisk ut. Ører,
tenner og labber skal undersøkes og hunden
skal gres med medbrakt børste. Det gikk også
greit.
Ved moment 4 gikk vi etter skilt som fortalte om
vi skulle til venstre, høyre, helt rundt eller
stoppe. Det er ikke lineføring som i
lydighetskonkurranser, men hunden må følge
eieren uten å dra i båndet. Så gikk vi gjennom
en folkemengde (moment 5) bestående av de
andre som tok testen den dagen. Odin er flink til
å gå hverdagslig i bånd, så disse testene klarte
vi også.
Odin i farta ved en tidligere anledning
9
Ved moment 6 skal hunden vise at den kan følge eierens signaler om å sitte, ligge og bli
igjen når eieren går i fra. På instruksjon fra testleder går eieren ca. 10m fra hunden, snur
og går tilbake til hunden. Hunden skal bli på stedet der den ble gått i fra. Så skal
ekvipasjen vise at hunden kan komme på innkalling (moment 7). Eieren går i fra ca. 10m
igjen, snur og roper på hunden. Hunden skal vise at den kommer til eier, den trenger
ikke sette seg ”på plass”. Dette er noe Odin har øvet på hele sitt lange hundeliv, så
dette gikk også bra.
Så skulle vi møte en eier med hund (moment 8), stoppe et par meter unna og prate litt
med eieren. Hunden skal vise at den kan oppføre seg bra. Odin har lært dette nå og i
det siste har han vært figuranthund på Passeringskurs hos Hund i Fokus.
Momentet hverdagsmiljø (moment 9) skal vise om hunden er trygg i ulike situasjoner
den møter i hverdagen. En medarbeider (annen kursdeltaker) skramlet forbi med en
handlevogn og en smalt plutselig sammen en bok. Jeg var litt spent på denne testen for
under en trening kom det en rulleskiløper forbi og da bjeffet Odin, men det gikk heldigvis
greit med handlevogn og bok.
I siste moment (10) skal hunden bli igjen hos en vennlig person mens eieren er utenfor
hundens synsvidde i 3 minutter. Det synes ikke Odin er noe kjekt, vi har strevd med
denne øvelsen, men nå gikk det bra. Vi besto testen! Nå har vi fått diplomet fra Sverige
der det står at vi har klart Hundkjörkort BRONS
Så skulle de andre prøve seg, noen besto, andre
strøk. Ekvipasjen Balder + Siv strøk på de første
delmomentene. Han klarer ikke sitte i ro når noen
kommer for å hilse på og klappe. Da må han hoppe
litt og slikke litt. Vi jobber fortsatt med saken, som
vi har gjort de siste 5 årene… Vi må jobbe med det
meste. Han kan gå bra i bånd og følge meg (når det
ikke er for mye forstyrrelser), han kan sitt, dekk og
av og til bli. Av og til kommer han også på
innkalling. Hundemøter er vanskelig og
hverdagsmiljø kan være vanskelig, men det er som
regel greit å bli overlatt til en annen person. Vi gir
ikke opp og prøver igjen neste år. Da håper jeg at
Odin består prøven igjen og får Hundkjörkort
SILVER.
Balder, da han trente agility
Hilsen Odin, Balder og Siv
Kurs i AHK høsten 2013
Det arrangeres valpekurs, grunnkurs og bronsemerkekurs til høsten.
Oppstart rundt 26. august
Ta kontakt med Jorunn Ludvigsen for nærmere informasjon:
tlf. 482 65 609, e-post: [email protected] eller følg med på hjemmesidene.
10
Førstehjelpskurs for hund
I april var klubbens medlemmer så heldige
at veterinærene Lene Krogh Albertsen,
Line Skatvold Eide og Maud Christelle
Ricatti fra Vettre Dyreklinikk kom og holdt
foredrag for oss om førstehjelp for hund.
De tok utgangspunkt i ”Hvordan vurderer
man en skade og hva gjør du før du får
hjelp?” når de snakket om ulike temaer.
Når man sitter og hører på et foredrag av
denne typen så forstår man hvor få
scenarioer man har forestilt seg og
forberedt seg på når det gjelder hund og
skader. Vi håper jo alle at kunnskap om
førstehjelp skal forbli en ubenyttet kunnskap.
Dyrlegene snakket om å være forberedt, også på reise. Hvor er nærmeste dyrlege? Vet
du hvordan man tar pulsen på en hund? Hvordan utfører man lunge-/hjertelivredning på
hunden? Har du nødvendige telefonnummer til blant annet vakthavende veterinær og
giftinformasjonssentralen?
Til informasjon har Agria forsikringsselskap laget en ny app med førstehjelp for hund
som også har en søkefunksjon til nærmeste veterinær (Agria Djurguide). Språk/land
endres etter installering ved å trykke på symbol øverst i høyre hjørne.
Så hva gjør man da når uhellet er ute? Det viktigste du
som eier kan gjøre er å kjenne din egen hund. Hva er
normal temperatur, puls, adferd for hunden? Har
hunden lav/høy smerteterskel? Hvordan ser normale
slimhinner ut? Det er som oftest små endringer her som
kan gi oss eiere en pekepinn på om noe er galt, så
fremt det ikke dreier seg om sår eller andre synlige
skader.
Dyrlegen viste hvordan man bandasjerer ulike
sårskader, og hvordan man best renser sår, samt
hvordan vurderer man om såret bør behandles hos
veterinær. Vi fikk informasjon om avrevne klør,
kuttskader, bittskader, brannskader, frostskader,
magedreining, stikkskader, forgiftninger, huggormbitt og
heteslag hos hund. Vi ble også anbefalt en nettside som
heter www.flattogflue.no hvor man kan finne
informasjon om emnene.
Det var en utrolig lærerik og interessant kveld hvor mange spennende temaer ble belyst
når det gjelder hvor mye hunden kan bli utsatt for når den lever et aktivt og spennende
hundeliv. Jeg anbefaler alle å delta på førstehjelpskurs for hund dersom de får mulighet
til det.
På vegne av de som var tilstede, Anne Kristin Mellgren
11
Takk for stafettpinnen og for alt det bra
AHK gjør !
Jeg heter Hilde Arneberg. Jeg har vært
medlem i AHK i 2 år, og har hundene Ekiro
på 8 år og Bamse på 1 år. Begge er toller
retrievere (apporterende fuglehunder). Jeg
bor sammen med mann (som er utrolig
fleksibel for min hundegalskap) og en
sønn, på snart 16 år. Til daglig (mer
korrekt; nattlig) arbeider jeg som sykepleier
i hjemmesykepleien i Bærum.
Mitt hundeliv begynte da jeg var en liten
jente, kanskje 5 år. Vi bodde i blokk, og
lånte ved en anledning en skjønn collie
hannhund, Lasse. Det var ikke lov å ha
hund i blokka uten at eierne var på besøk,
men det lot vi som vi ikke hadde skjønt.
Min kontakt med Lasse var som en
hodestups forelskelse. Jeg gråt omtrent
øynene ut av meg hver gang han skulle
hjem. Ved en uforglemmelig anledning bjeffet Lasse midt på natten. Det var helt uvanlig,
og sikkert strengt forbudt, ifølge blokkreglene. Han satt ved utgangsdøren og ulte som
en ulv. Plutselig ringer nabodamen på, og hulker fram at mannen hadde dødd, helt
uventet. Vi stirret på Lasse. Skjønte han det?? Jeg tror det må ha vært døråpneren til
min tro på at hunder får med seg andre ting enn oss, og at hund og menneske vil ha den
største glede av å samarbeide med hver sine ressurser.
Jeg lovet i hvert fall meg selv at så fort det var mulig, så skulle jeg få meg egen hund og
ikke bare det: jeg skulle stå foran blokka og skrike: «Til he…. ,forbanna blokkregler og
sure naboer! Nå har jeg fått meg egen hund, så det så. Dere vet ikke hva dere går glipp
av !». Noen år senere stod jeg foran samme blokk med min første hund. Det føltes så
viktig å holde det løftet for meg selv. Reglene om dyr i blokk er heldigvis endret siden
det. Takk til Høyesterett for Emmeline-dommen, som startet den prosessen!
Etter det, har det å ha hund, les: hundegutter, vært en ubeskrivelig viktig del av livet.
Uten dem vet jeg faktisk ikke om jeg hadde nådd de målene jeg har. Jeg har nemlig
troen på at man unngår å bli gammal og satt om man har friske mål. Altså ikke andres
friske mål, men helt egne mål å strekke seg mot. Jeg har slitt fryktelig med sjenanse.
Sammen med bikkjene, så har motet opparbeidet seg og jeg har bevisst «padlet meg ut
på skumle farvann» for å øve opp motet ytterligere. Da jeg var sykepleierstudent for 25
år siden var det en gammel pasient, som visste hun nærmet seg slutten, som sa til meg
at «- Det eneste jeg angrer på er alt jeg ikke turte, fordi jeg tenkte mer på hva andre ville
si. Livet er for kort til slike hensyn». Så sant! Så lenge ens mål ikke går utover andre, så
er det vårt ansvar å bruke livet vårt best mulig. To ganger i året definerer jeg derfor 4
personlige ting jeg skal gjøre som jeg absolutt ikke tør, setter en tidsfrist og MÅ ha gjort
det. Klikk og premie ☺ ! I 2007 var ett av målene å tørre å stille til valg som
kommunestyrerepresentant for Venstre i Bærum kommune og sloss for naturvern og
12
helse-saker. Til min overraskelse, så suste jeg inn. Da får man prøvd motet sitt, gitt.
Løpe opp på kommunestyrets talerstol og argumentere mot drevne «rever», stille
spørsmål til Rådmannen om alle slags saker og forhandle med andre, kanskje mye mer
erfarne. For eksempel: foreslå dyreassistert terapi og hundetreningsområder selv om
andre ler høyt. Man får gjennomslag bare hvis man prøver. Det gjelder så mye her i livet.
Jeg hadde i hvert fall aldri orket å kjempe så mye uten den daglige oppladning
samværet med hunder gir meg. Jeg har definert hundetrening som medisin ☺ , og
trenger minst en daglig dose.
Hundefaglig er jeg altså helt uhelbredelig angrepet, og har jeg et mål om å lære mye
mer om hund og trening. Derfor valgte jeg å ta NKK instruktør utdanning. Dvs eksamen
tok jeg rett før jul - 12, og mangler timer som hjelpeinstruktør. Før jeg gjør det, så skal
jeg selv ta noen basiskurs med unghunden. Så da får vi se i løpet av høsten ☺.
Jeg valgte å gå på Lundqvists Hundeskoles fordypningskurs, og har 2 moduler, dvs 1 år
igjen, og storkoser meg. Særlig er det områdene ”Hundespråk” og ”Hvordan voksne
hunder lærer nye ting”, som fascinerer meg spesielt. Jeg kan falle helt i staver av å
studere den nyanserte kommunikasjonen, og det ubestridelige kravet om verdighet, i
hundesamtaler. Et signal fra den ene krever respons, og om den andre hunden ikke
svarer eller svarer respektløst så blir det, jamen meg, umiddelbar konsekvens! Derfor er
det så viktig at unge hunder er på «språkkurs» med andre og stødige hunder. Jeg har
prøvd bittelitt på å bruke hundesamtaleprinsippene og «språk» med egne hunder, og blir
stadig overrasket av den umiddelbare effekten det har, ifht å bruke kun menneskespråk.
Hunder er «tospråklige» og kjempegode i å forstå menneskespråk, men du, så artig det
er å se uttrykket når de skjønner at man faktisk kan litt «hundsk».
Ellers har jeg som mål og lære mer om
hvordan dyr kan brukes innen helse og
omsorg. Jeg mener vi burde bruke trente
ekvipasjer mye mer innen helse,
fengselshelsetjeneste, skole,
spesialpedagogikk, logopedi, rehabilitering osv
osv.
I samfunnet er det mange rare oppfatninger
om hva dyr kan brukes til. Mange er redd for
hund, andre igjen kan for lite om allergi og
overførte sykdommer hund-mennesket når dyr
skal i bruk i offentlig tjeneste. Dermed blir det
en del uheldige situasjoner som enkelt kunne
vært unngått.
Politisk sett er jeg opptatt av at folk som vil
trene med hund og hundeklubbaktiviteter må
bli på tatt på alvor, på lik linje som folk som
liker fotball og skitrening. Det irriterer meg at
så mange er uten treningsmuligheter så store deler av året. Knurr!
13
Ekiro og Bamse
Nå litt om hundene jeg har nå, og
som koser seg med meg i AHK.
Eldstemann, Ekiro, kom til oss som
4 åring. Da var han ganske «vill» og
mentalt understimulert. Jeg trodde
ikke Ekiro kom til å være et øyeblikk
uten bånd utenfor hagen. Det går
fint, faktisk.
Vi har kost og strevd oss gjennom
diverse kurs og trening i
jaktlydighet, blodspor, utstilling,
lydighet og rally- LP. Vår
Bronsemerkeprøve i
Retrieverklubben for 3 år siden må ha vært den absolutt verste, ever!
Jeg tror vi så ut som om vi skulle til galgen, begge to, men bestod. Hurra!!! Alt det artige
jeg ville gjøre med ham krevde Bronsemerke, utenom blodspor, så da MÅTTE vi bare
komme oss gjennom det. Kunne ikke vært gladere om vi så hadde kommet på
Landslaget! I dag kan jeg smile av det, og vi kan mye mer om leking og tøysing, takk og
lov!
Vel, med det skrekkslagne utgangspunktet var det å nå målet mitt om å stille opp i en
konkurranse, voldsomt stort steg for oss. Jeg begynte nemlig å skjønne at virkeligheten
var at folk som har trent i årevis, tatt diverse kurs til masse penger, aldri fikk dyttet i
baken og tiltroen til å prøve seg med hunden sin i ringen. Trist. Det er derfor for ekstra
viktig med en klubb som gir tilbakemelding og puffet man trenger.
Ingenting er umulig. Det tar bare litt lenger tid. Ekiro har noen første 1 premier i LP kl 1
og rally, 2 premie i Lp kl 2 og blodspor og en utstillingschampion-tittel. Han er også
pappa til to kull med personligheter.
Vi trener med Elitegruppa i AHK, med
Kristin og Haste og de andre
flinkingene der. Bare det er jo strålende
bra for oss. Takk! Jeg vil inspirere
lesere til å tørre å spørre veldig flinke
om pirkehjelp, uansett så dum man
måtte føle seg. Jeg skylder spesielt
AHK medlemmet, Anne Kristin og
Arrak, bøttevis av takksigelser for all
pirk og tiltro, som hjelp til å komme i
gang og ordentlig videre. Så langt
kommer vi bare aldri, tenkte jeg, men
det er ikke så viktig å komme dit andre
er. Det å utvikle seg i riktig retning, er
derimot essensielt viktig.
Ekiro er i dag en rolig, lydig fyr på 8 år
med stor arbeidsvilje og
treningskondisjon, men han krever å få
vite reglene først. Hva skal vi gjøre, og
hva er godisen? Han synes veteraner
har krav på slike informasjoner ☺.
14
Nå er vi klasse 2 i rally med napp til klasse 3 og i klasse 2 i LP. Ekiro og jeg har hatt et
lite møte, og vi er enige om at vi må ha som mål å komme oss til LP 3, i hvertfall. Rally
LP håper vi å komme oss til Elite i, og ellers kose oss med jakttrening. Jaktmomenter er
strålende belønninger for apporterende hunder. Hunder, som skal pirketrene så mye
som i LP, fortjener en instinktbasert hundehobby.
I fjor fikk vi sjarmtrollet, tolleren
Bamse (bilde t.h.), en skikkelig
glad, rask og tøff hund. Vi
forberedte oss nok ubevisst på en
Mini Ekiro, men det var ikke mye
ro, nei. Hui, for en fart!!! . Ekiro er
periodisk ganske målløs over hva
enkelte småbrødre foretar seg.
Bamse er, på sin side, ikke ett
sekund i tvil, om at Ekiro er the
Boss. Ekiro forventer full respekt,
og etter at Bamse krasjlandet i
veggen etter å ha yppa seg, så
var visst den diskusjonen over…
.Han må øve seg i at de gamle
som regel er eldst ellers i verden,
også. Heldigvis har roen senket seg litt over ham, og han er en skikkelig kosehund med
masse guts og arbeidsvilje. Mer glad i lek enn godis. Han vil alt! Apportere, søke,
komme raskere på plass enn Ekiro osv. I tillegg åpner og lukker han dører, skuffer,
apporterer alt fra dummier til teposer, mobil og truser. Da jeg var kortvarig skadet var
det absolutt kjekt å ha en servicehund som hentet og hentet ☺ og SÅ raskt lærte navnet
på de ulike sakene. Lille servicehunden, det. Nå holder vi på med Bronsemerkekurs. ☺
.,,,og så et grunnkurs. Og så et sporkurs og så får vi se...:-)
Greia er vel å ikke sammenligne, men la hver hund være seg.
I starten tror jeg treningsvennene Otis og Arrak klødde seg i hue og stønnet over lille,
tøffe Rakett (og er sikkert lykkelige over å være ene”barn”). Ekiro og Bamse koser seg
sammen, men gamlefar setter stor pris på litt veteranfred, helt til han kommer på at
Bamse kanskje får lære noe nytt, og da skal han være med, også. ☺
Livet byr på så mye spennende for oss
som liker å holde på med hund. Den
tiden vi deler sammen med dem på
jorda er verdifull, og gir så mye. 1.
premiene er jo ikke det endelige målet,
men veien sammen dit og oppover og
få være sammen med individer som har
antenner for helt andre aspekter, og
prøver å vise oss så godt de kan.
Og stafettpinnen sendes videre til…
- det får vi se i neste nummer.
15
NKK trinn I instruktørkurs
Av Anne Kristin Mellgren og Hilde Arnestad
Er dette noe for deg?
Klubben trenger flere instruktører, og vi tok utfordringen i
fjor høst og meldte oss på et kurs. Vi er Hilde, som har
tollerne Ekiro og Bamse (bilde side 12), og Anne Kristin,
som har tolleren Arrak (bilde til høyre). Vi ble kjent med
hverandre gjennom hundearbeid i retrieverklubben da
begge startet i Hønsecup’n, som er retrieverklubbens
lydighetscup. Etter dette har vi både trent og konkurrert
sammen i bl.a. lydighet og rallylydighet. Selv om vi er ulike
som personer, har vi sett at vi har stort utbytte av å være
lydhøre for hverandres ulike tilnærmingsmetoder og
forståelse av den enkelte situasjon.
Kurset er et intensivt grunnkurs over 3 helger, og det var
lange, men interessante dager. I og med at dette er et
grunnkurs stilles det ingen krav til forkunnskaper, men
man må ha en anbefaling fra klubben. I tillegg må man
bestå praksiskrav med hund (eks. 2 pr. i LP2), og man må
da ha min. 20 timer som hjelpeinstruktør (eller 60 timer
dersom man ikke har oppnådd praksiskrav med egen hund) for å bli godkjent som
instruktør etter bestått eksamen. AHK har dyktige instruktører, som er hovedansvarlig og
bidrar til at hjelpeinstruktøren får definerte oppgaver og passe medansvar.
Eksamen består av en teoretisk og en praktisk eksamen. Etter bestått eksamen kan du
holde kurs fra Valpekurs og opp til og med Bronsemerkekurs. Pensum tas fra ‘Din hund’
og ‘Din hund fortsetter’, samt utdelt materiell. Disse bøkene begynner å bli litt utdatert på
enkelte områder innen innlæring, og det var derfor en del av innholdet som ble valgt bort
på kurset. Samtidig inneholder bøkene mye nyttig, som bl.a. introduksjon til
brukstrening.
Det er en forutsetning at man liker hunder, hundetrening, og å samarbeide med eierne.
Godt humør og tydelige beskjeder er et must for god hundetrening, og også ved
hundeeieropplæring. Det er eieren som skal lære oppgaven av instruktøren for å trene
egen hund hjemme. Det er ikke slik at hunden skal bli utlært av instruktøren.
Den første helgen var det kun teori, og det ble forelest om bl.a. hundens sanser,
innlæringsprinsipp, pedagogikk og – Hvordan legge opp et kurs? Det ble også tid til
gruppearbeid og presentasjon av arbeidene. De neste 2 helgene var det både teori og
praksis, med og uten hund. Vi jobbet det meste av tiden i grupper, og det var hele
gruppen som hadde ansvaret for praksisdemonstrasjonen for den andre gruppa. Siden
mye av arbeidet foregikk i grupper, ble man godt kjent med de andre deltakerne fra
andre hundeklubber. Dette innebar verdifull erfaringsutveksling.
Vi er veldig glade for at vi var 2 som gikk sammen på kurs, og kan anbefale dette da det
bl.a. gir mulighet for verdifullt kollokvie arbeid og diskusjoner mellom helgene.
16
Resultatbørsen LP
9/3-13, Hokksund og Omegn hundeklubb, Mjøndalen
Kl. 3
Christin Vanberg og Otis
Anne Kristin Mellgren og Arrak
183,5 poeng
137,5 poeng
Elite
Jorunn Ludvigsen og Kaizer
203 poeng
10/3-13, Drammen Brukshundklubb, Mjøndalen
Kl. 1
Tor Tørrissen og Anine
158 poeng
14/4-13, NSchk, Sarpsborg
Kl. 1
Tor Tørrisen og Anine
Gratulerer med 2. plass og opprykk til klasse 2!
Ylva Freed og Barney
Kl. 2
Kristin Gudem og Haste
Gratulerer med seier og opprykk til klasse 3!
Eli Hall og Tessi
Kl. 3
Christin Vanberg og Otis
Anne Cathrine Stange og Extra
Cecilie Thormodsrud og Bessie
En fornøyd Tor Tørrisen
og Anine i Sarpsborg
Anne Cathrine Stange og Extra
– nydelig utgangsstilling
177 poeng
110,5 poeng
186,5 poeng
112 poeng
203 poeng
254,5 poeng
139,5 poeng
Kristin Gudem i flott stil med
Haste17
21/4-13, Horten Hundeklubb, Horten
Kl. 1
Linda Høyem Thrygg og Dido
Lise Fredriksen og Troy
126 poeng
143 poeng
Kl. 3
Christin Vanberg og Otis
Linda Høyem Thrygg og Cita
Cecilie Thormodsrud og Bessie
178 poeng
175 poeng
161,5 poeng
27/4-13, Tønsberg
Kl 2
Hilse Arneberg og Eriko
118 poeng
1/5-13, Moss og Omegn hundeklubb
Kl.1
Ylva Freed og Barney
Gratulerer med opprykk til klasse 2!
165 poeng
Kl. 2
Kristin Gudem og Haste
Eli Hall og Tessi
Gratulerer med opprykk til klasse 3!
185,5 poeng
160,5 poeng
Kl. 3
Christin Vanberg og Otis
Anne Kristin Mellgren og Arrak
Anne Cathrine Stange og Extra
Gratulerer med opprykk til elite!
205,5 poeng
193 poeng
258 poeng
LP-laget fra AHK, bestående av Ylva Freed, Anne Cathrine Stange, Christin Vanberg og
Kristin Gudem, vant lagkonkurransen i Moss!
Lykkelige deltagere fra venstre Eli Hall, Kristin Gudem og Anne Cathrine Stang. Apport gratulerer!!
18
19/5-13, Australske Gjeterhunder Norge, Fredrikstad
Kl. 1
Linda Høyem Thrygg og Dido
Kl. 2
Kristin Gudem og Haste
Hilde Arnestad og Eriko
Kl. 2
Linda Høyem Thrygg og Cita
25/5-13, Oslo og Omegn Dressurklubb, Maridalen
Kl. 1
Lise Fredriksen og Troy
135 poeng
193,5 poeng
143 poeng
175 poeng
139,5 poeng
Kl. 3
Bjørg Jacobsen og Jambo
Ragnhild Berre og Taiga
Christin Vanberg og Otis
Anne Kristin Mellgren og Arrak
242,5 poeng
246,5 poeng
26/05-13 Australian Shepherd Klubb, Horten
Kl. 3
Anne Cathrine Stange og Extra
198,5 poeng
01/06-13 NKK Drammen
Kl. 1
Ylva Freed og Barney
181,5 poeng
04/06-13 Hønefoss hundeklubb
Bjørg Jacobsen og Jambo
254 poeng
201,5 poeng
Like many other much-loved
human beings,
they believed
that they owned
their dogs,
instead of realizing
that their dogs
owned them.
(Dodi Smith)
19
Debut!
Kicki og jeg gikk rally lydighet en lørdag og søndag i mars som ble arrangert at
Drammen Brukshundklubb i Mjøndalshallen. Et veldrevet og hyggelig stevne med masse
aktivitet hele dagen, agility, lp, rallylp og valpeshow.
Lørdagen gikk Kicki veldig bra
og jeg syns vi gjorde det bra helt
til jeg kom ut av ringen og fikk
vite at jeg hadde gått forbi et skilt
og dermed ble vi disket. Veldig
synd. Hadde følelsen av at jeg
gikk i en boble og var litt
svimmel etter å ha gått spiralen
og det var kanskje grunnen til at
jeg gikk forbi skiltet. Det var en
ganske vanskelig bane,
men man må få med seg alt.
Søndag hadde jeg bestemt meg
for å være mer fokusert og få
med alle skiltene. Kom inn i banen og følte at Kicki var på nett og jeg følte at jeg var mer
tilstede, selv om bobla var der. Tror ikke at jeg hadde reagert om noen hadde snakket til
meg underveis og jeg følte at Kicki var inne i samme bobla. Morsomt var det og når vi
var ferdige syns jeg at vi hadde gjort det ganske bra. Litt rusk her og der, men fornøyd
og det var Kicki også.
Vi hadde fremmøte kl. 0800 og jeg som alltid er tidlig ute var der ca. 0730. Etter at vi var
ferdige, var det bare å vente til premieutdelingen, som skjedde etter at alle i rallylydighet,
kl. 1, kl.2, kl. 3 og Elite. Asker gjorde det veldig bra denne helgen og det er morsomt.
Så kom vi til premieutdelingen, da. Det var vel 18 startende og de som disket ble ropt
opp først, der var vi ikke, når det til slutt var 3 igjen, som
fikk 1. premie og fikk direkte opprykk til kl. 2, var jeg nesten
skrekkslagen, nr. 3 ble ropt opp, nr. 2 ble ropt opp og til
slutt vinneren............. som var meg.
Det var nesten utrolig, i den andre starten vår, særlig når vi
disket dagen før og jeg må innrømme at jeg var skuffet da,
og desto mere glad når vi vant på søndagen. Da vet jeg at
vi kan få dette til. Gleder oss til videre konkurranser.
Det var en veldig koselig helg, hvor jeg traff flere kjente,
bl.a. Joy og Anette fra Arendal og mange andre som jeg
ikke treffer så alt for ofte.
Hilsen Siv Wolter Bader
20
Resultatbørsen Rally-LP
9/3-13, Hokksund og Omegn Hundeklubb, Mjøndalen
Kl. I:
Tone Fjerdingstad og Yatzy
Gratulerer med direkte opprykk til klasse 2.
Liv Wolter Bader
Kl 2
Anne Kristi Sommer og Azora
siste napp til klasse 3 – gratulerer!
Anne Kristi Sommer og Solo
194 poeng
Disk
180 poeng
194 poeng
Kl. 3
Laila Bruun og Birk
Disk
Elite
Anne Kristin Mellgren og Arrak
Disk
10/3-13, Drammen Brukshundklubb, Mjøndalen
Kl. 1
Lise Fredriksen og Neo
Liv Wolter Bader
Gratulerer med direkte opprykk til klasse 2!
Kl. 2
Hilde Arneberg og Ekiro, toller
Anne Kristi Sommer og Solo
Og direkte opprykk til klasse 3
173 poeng
193 poeng
191 poeng
195 poeng
Kl. 3
Lise Fredriksen og Troy
Laila Bruun og Birk
Gratulerer med 1. plass og direkte opprykk til elite!
Anne Kristi Sommer og Azora
193 poeng
Elite
Anne Kristin Mellgren og Arrak
Disk
Disk
197 poeng
En fornøyd rally-gjeng:
Fra venstre Hilde Arneberg og Eriko,
Anne Kristi Sommer og Azora og Solo,
Tone Fjerdingstad og Yatzy.
Bak: Laila Bruun og Birk og Liv Wolter
Bader og Kicki
21
Fellestrening bruks, 5. mai
Dagen opprant med fantastisk vær,så dette lovet godt. Undertegnede var i skogen
(Eggemoen,Hønefoss) kl.07.00!! for å "holde av" terreng til fellestreningen. Mange som
ønsker treningsområder når endelig snøen har forsvunnet. Deltagerne skulle møtes på
Statoil på Vik kl.09.30 og kjøre sammen ut i treningsområdene. Da kl. ble 10.00 begynte
det å ankomme biler, og WOW tenkte jeg bare. Bil etter bil rullet innover i skogen.
Summen ble 27 personer og 25 hunder! I tillegg arrangerte Asker Hundeklubb sporkurs
rett i nærheten med 7 ekvipasjer. Helt fantastisk og dette tror jeg ingen klubber i Norge
slår! Vi delte oss etter hvert inn i 2 runderingslag,og de som gikk spor hjalp hverandre.
Tor Tørrisen organiserte sporgruppene på en flott måte. De mest erfarne hjalp de som
var nye. Arnt Reiten tok hånd om nye runderingsekvipasjer,og Per Jacobsen og vi som
har trent en del, var en gruppe. Vi holdt på noen timer før vi inntok lunsj, men det var
ikke så lett å samle alle på en gang. Men jeg så kun blide, fornøyde folk og hunder. Alt
gled utrolig flott utover dagen og vi har fått masse tilbakemeldinger om at alle hadde en
flott dag i skogen med sine hunder. Så håper, og tror og vet jeg, at en del har fortsatt
med trening etter å ha fått noen tips så man kan trene på egenhånd også (i hvert fall de
som går spor). Syntes alle i Asker Hundeklubb skal takke hverandre for en flott dag og
være stolte over at de aktiviserer sine hunder på en så flott måte. Neste fellestrening er
16 juni. Følg med på FB og hjemmesiden.
Hilsen en stolt bruksentusiast Nina Oftedal.
Noen glimt fra dagen:
Fornøyde menn: Arnt Reiten og
Vidar Slaathaug koser seg i skogen.
Vidar med sin nye håpefulle … ☺
22
Noen ferskinger som fikk fin innføringshjelp av Tor Tørrisen….
Gant og mor, Helle Ibsen.
… også damene koste seg med prat og
sportrening, fra venstre: Bjørg Jacobsen, Trine
Bakken, Ylva Freed og Raghild Berre
23
Sporkurs med Cecilie Stenbro, 4.-5. mai.
Av Gunn-Marthe Sand
Lørdag 4. mai stilte 7 deltakere på Eggemoen til sporkurs med Cecilie Stenbro som
instruktør. Det var regn og kjølig, men det var fint sporvær.
Cecilie fortalte litt om sin egen bakgrunn, og spurte så oss om hvilke forventninger vi
hadde til kurset. De fleste av oss var nok temmelig nybegynnere, men noen hadde
drevet med spor tidligere – enten med hunden de hadde med nå eller med andre
hunder.
Vi hadde ikke hatt noe teori på forhånd, men det fikk vi innimellom underveis. Først lærte
vi at det var flere måter å legge spor på:
Spontanspor: Der går vi sporet med belønning (en leke eller en boks med godbiter) i
enden. Når hunden skal spore, går vi "tur" slik at vi krysser sporet og ser om hunden tar
det opp.
Slepespor: Da ser hunden at enten fører eller en annen går ut og sleper en leke etter
seg som setter fert i sporet.
Pølsespor: da legges godbiter i sporet.
Vi lærte og så om betydningen av vindretningen, at spor fortrinnsvis skal legges i
medvind. Og hvordan lukten fra oss setter seg i sporet når vi går – regn "trykker" det ned
i bakken, og at knust vegetasjon også gir et luktbilde for hunden.
Vi gikk opp spor – flesteparten med spontanspor men også slepespor, og så skulle de
ligge minst 20 minutter. Vi fikk alle være med å se de første hundene som gikk, og
hvordan de arbeidet.
Hunden skulle selv finne ut
av det, hvis den gikk ut av
sporet eller stoppet, skulle
vi og bare stoppe og vente
på at hunden selv begynte
igjen. At hunden gikk litt i
«slalåm» var greit, så lenge
den hadde nesa i bakken.
Men vi skulle hjelpe hunden
minst mulig slik at den selv
fant ut hva som lønte seg. I
løpet av dagen gikk alle
flere spor med
vanskelighetsgrad ut i fra
hvor langt de var kommet.
Noen hadde kanskje den
største utfordringen å gå
rolig fra bilen og til sporstart.
Og de som var med fra venstre: Anniken Sæther, Gro Bunæs, Sari
Thiele, Hege Lunde, Cecilie Stenbro, Gunn-Marthe Sand og Sidsel
Talset bak kamera.
24
Andre ting vi lærte om var utstyr, enten en god sporsele eller et litt bredt halsbånd – men
ikke strup!
Det som er viktig er at sele/halsbånd ikke hindrer hunden i å søke ned!
Når det gjaldt linebruk lærte vi at det er lurt å bruke ganske kort line i starten av sporet
så vi gir hunden et arbeidsområde et par meter ut fra hver side av sporet. Men når
hunden kommer i gang skal vi gi ut mer og mer line.
Vi var nok ganske våte og kalde da vi avsluttet på lørdag, og håpet på bedre vær
søndagen. Det fikk vi og, sol og varme, men vind som ga vanskeligere forhold.
Vi fortsatte der vi slapp lørdagen – det vil si, noen av oss måtte nok ta ett skritt tilbake…
Men etter hvert gikk det seg til, og jeg tror nok alle kom et godt stykke videre i løpet av
dagen. Enkelte gikk vinkler og fikk kryssinger. Det gikk også bra!
Takk til Cecilie og alle deltakerne for en veldig fin helg, og super innføring i sporarbeid.
Å gå spor med hunden er kjempemoro, dette kommer i hvert fall jeg til å fortsette med!
Resultatbørsen bruks
01.05.13: Hønefoss hundeklubb
Bruks, Spor, klasse B:
Bjørg Jacobsen og Jambo
391 poeng og godkjent.
12.06.13 Nannestad hundeklubb
Bruks, Spor, klasse D:
Mette Dahl og Bess
Gratulerer!
232 poeng og opprykk til klasse C.
Det blir fest
- jubileumsfest –
19. oktober
Hold av dagen
allerede nå!
AHK – 40 år!!
25
Agility nybegynnerkurs
Etter endt kurs kan vi konkludere med
agility er GØY!
Helgen 19. – 21. april ble det endelig
agilitykurs, noe jeg lenge har hatt lyst
til å delta på med Molly (DanskSvensk Gårdshund, bilde til høyre). Vi
startet med teori fredag og fikk en fin
innføring og lesestoff før vi ble sluppet
løs på banen med hundene lørdag. Vi
ble delt inn i en voksen og en
ungdomsgruppe lørdag og søndag, da
ble det mindre venting. Dessuten var
det hyggelig for ungdommene å få
være sammen.
Det var en spent gjeng som sto klar til trening
lørdag formiddag. Sekken var full av leker og
godbiter i alle varianter, det var ikke belønningen
det skulle stå på. Det var spennende å se om
våre kjære små i det hele tatt ville like dette og
om det for meg var mulig å kontrollere en litt
sprelsk og ivrig gårdshund når det var så mye
morsomt å finne på.
Alle hundene var kjempeflinke, hoppet og
forserte hinder og det var glade og fornøyde
hunder å se på banen. Så var det bare det med å
få oss på to ben til å huske alt vi skulle og være
på rett plass til rett tid. Det ble trim for både kropp
og hode.
Været var også på vår side noe som
selvfølgelig hjalp på opplevelsen, og med
trivelige folk og hunder ble dette til en
positiv og hyggelig start på agility og som
medlem i Asker Hundeklubb.
Anne Christine og Stein Brenne var flinke
og tålmodige instruktører og guidet oss steg
for steg til å mestre de ulike hinder og hele
veien se til hundene fikk en positiv
opplevelse. Takk til dere for en flott og
lærerik helg!
26
Søndag hadde vi alle kommet på god vei, og det var ingen tvil om Molly syns dette var
helt topp. Heldigvis hadde jeg en følelse av hun ville like agility, og vi var meldt på
påbyggingskurset også så da var det bare å fortsette uken etter.
Men først litt hvile – det var en liten hund som tydelig hadde brukt hodet mye i helgen.
Det var godt å komme hjem og lade litt, hun lå rett ut og sov tungt både lørdag og
søndag kveld.
Vi ser frem til flere morsomme timer på agilitybanen.
Hilsen
Lykke (Bech Daugaard) og Molly
Fra venstre: Lykke Bech Daugaard og Molly (i røret), Anne Christine Brenne (instruktør) og Sara, Siri
Fauli Munkerud og Watson, Anne Petterøe og Taffy og Grete Bergamini og Vito.
Agility – oppvarming og nedtrapping ved
treninger/stevner
Av Sissel Talseth
Agility er en voksende hundesport, og mange ivrige hunder og eiere er på treninger og
stevner ukentlig igjennom året. Jeg sier hundesport, for det er virkelig en sport! Har du
noen gang sett slow motion-video av en god agilityhund? På et halvt minutt skal man
igjennom en bane på ca 20 hinder på raskest mulig tid. Vi forventer at våre agilityhunder
skal spurte, bråbremse, hoppe, vri seg i luften, snu seg på en femøring, klatre, skli,
balansere og sno seg igjennom slalomen. Og mange av hundene våre elsker disse
utfordringene og gir alt når de er inne på banen. Så – hvor flinke er vi til å forberede våre
beste venner, både fysisk og mentalt, slik at de kan yte maksimalt, og med minst mulig
risiko, både på treninger og stevner?
27
Vi lærte vel alle i gymtimen hvor viktig det er med oppvarming og å starte rolig når man
skal bedrive fysiske anstrengelser, men det er nok ikke alltid like innlysende at dette
også gjelder hundene våre? I tillegg til at hunden selvsagt må ha god grunnform for å
bedrive agility bør man også tenke igjennom dette med oppvarming og nedtrapping.
Husk at hundens del av en agilitybane er langt mer krevende enn føreren sin del… Vi
ønsker nok alle at hundene våre skal ‘vare’ lengst mulig, at de skal kunne prestere
optimalt når vi ber dem om det, og at vi skal slippe akutte skader. Men hvordan ivaretar
vi dette?
Hender det at vi har det travelt og
kommer rett fra huset/bilen og inn på
treningsbanen?
Hender det at vi er nervøse på
stevner og lar hunden sitte i buret til
vi skal inn på banen?
Hender det at vi ikke tenker oss om
og drar rett på trening og starter med
banebygging, briefing, også rett i
gang med løpe baner?
Er det nok kunnskap om - og fokus
på, oppvarming og nedtrapping av
hunder?
Selv har jeg bakgrunn fra ridning, og noe av det første man får prentet inn når man
starter så smått å henge rundt i stallene og å få ri litt er man alltid skal ‘skritte opp’ og
‘skritte ned’ hestene. Alle vet at hestebein er sarte saker og må tas godt vare på. Det er
oppvarming, nedkjøling, stretching, bandasjer og liniment. Og etter en hard stevnehelg
er det rolige økter/turer med ‘løsgjørende’ arbeid dagen etterpå. Hvor mye snakk om
dette er det i hundesportmiljøene?
Jeg er ingen veterinær og overhodet ingen ekspert på hunders anatomi og fysikk, men
det er allment akseptert at oppvarming reduserer risikoen for skader på muskler, sener
og ledd. Det får opp pulsen, øker temperaturen i muskulaturen, øker blodsirkulasjonen
og musklene reagerer raskere, som jo også kan gjøre at du unngår riv, får tettere
svinger og sparer tideler eller sekunder. I tillegg kan man bruke oppvarmingen til å
skape kontakt med hunden og få fokus og konsentrasjon, som man jo trenger på banen.
Som sagt er jeg overhodet ingen ekspert på temaet, men under er noen forslag og
meninger både basert på min (begrensede) egenerfaring, samt fra artikler jeg har lest
om emnet. Poenget med denne artikkelen er å øke bevisstheten om temaet og å få
hver enkelt til å tenke igjennom og finne ut hva som passer for egen hund.
All oppvarming må starte rolig og intensiteten økes gradvis.
Jeg tenker at også at hvor intens og rask hund du har spiller en rolle for hvor mye
oppvarming som trengs, samt størrelse og vekt på hunden. En veldig rask hund eller en
tung hund er sannsynligvis mer utsatt for belastningsskader. Noen har også hunder som
ikke har utømmelige mengder med energi, og ønsker kanskje ikke å ‘bruke opp alt
kruttet’ på oppvarming. Tenk etter hva som passer for din hund.
28
Man bør starte med å gå en tur i minst 10 minutter, slik
at hunden både får gjort ifra seg og går i gang kroppen
på en rolig måte uten brå bevegelser. Er det kaldt tar
det lengre tid. Har hunden ligger i ro trenger den å
bevege seg mer enn om den har gått ute i hagen for
eksempel.
Å gå en tur før trening/stevne er minimum, og personlig
mener jeg at å bare gå en liten tur i kort bånd ikke er en
fullverdig oppvarming da intensiteten blir for lav i forhold
til hva som kreves når hunden kommer inn på
agilitybanen. Etter en rolig tur bør hunden få løpe, og
igjen må intensiteten økes gradvis. Ikke gå rett på
drakamper, kaste ball etc. da dette kan bli for voldsomt
på en ‘halvkald’ hund. Mange hunder blir veldig ivrige
når de får leke, og de klarer ikke å begrense seg selv.
Ikke alle kan ha hunden sin løs så den kan løpe, og det
passer heller ikke alle steder, så da må man være litt
kreativ. Noen tips kan være:
• Man kan jogge og legge inn små spurter sammen
med hunden sin. Da får du varmet opp deg selv også :-)
• Bli – gå ifra – innkalling, så hunden må spurte inn til deg
• Bruk langline i noen minutter hvis hunden da løper mer rundt deg
• Løp om kapp med hunden din frem til godbitskål eller en leke (fremadsending)
• Se om du kan finne en bakke/skråninger og få hunden til å løpe opp og ned
• Løp i sirkler med hunden på utsiden og legg inn vendinger/foranbytter, så får du også
opp fokuset på føring
Bruk triks som oppvarming! Lær hunden din triks som er ‘fysiske’, og du vil både få
varmet opp hundens kropp, og også skjerpet fokus og konsentrasjonen.
Forslag til triks er slalom mellom beina dine, hoppe over benet ditt, rygge, rulle rundt, stå
på bakbeina, snurre, high five, sitte bamse, bukke, bakpartsøvelser osv. Dette vil
aktivere andre/flere muskler enn å bare løpe litt rett fram. Bruk fantasien!
Varm opp på hinder. Start med lave enkelthinder og
bygg opp høyden og antallet hinder etter hvert. Ikke
alle stevner har oppvarmingshinder, så da kan man
igjen være kreativ. Europris selger plasthopphinder
til 200,- som enkelt kan tas med og stikkes ned i
bakken. Det går også an å sende hunden rundt
stolper, trær el. Let også etter store steiner, benker
el som hunden kan hoppe opp og ned på.
Massasje og stretching brukes også av en del, både
på trening/stevner og mellom treninger. Jeg går ikke
videre inn på disse da jeg føler det kreves litt mer
kompetanse å uttale seg om dette.
Mellom øktene på trening, etter trening eller etter et
29
løp på stevne må også hunden ‘gåes ned’.
Ofte er både hund og fører andpustne og har høy puls etter siste hinder, og kropp og
hode går på høygir. Da må man bruke noen minutter på å få ned pulsen og få igjen
pusten. Man bør i alle fall ikke sette hunden rett fra banen tilbake inn i bur/bil, eller blir
stående bom i ro utenfor banen og se på de andre med hunden pesende ved siden av.
Bruk noen minutter på å få roet ned deg og hunden, også kan du jo samtidig gi hunden
din oppmerksomhet og fortelle den hvor fantastisk flink den var på banen :-)
Så, noen andre poenger til slutt...: Tenk igjennom om
du vil gjøre all oppvarmingen rett før du skal inn på
banen, eller om du vil varme opp, så la hunden
slappe av litt, og deretter ta en kort re-oppvarming
rett før du skal inn på banen. Hvor lenge
oppvarmingseffekten varer er det noe delte meninger
om, og det er også avhengig av temperatur og hvor
du plasserer hunden for hvile, men max 30 minutter
er en rettesnor.
Kulde øker behovet for oppvarming og gjør også at
effekten varer kortere. Bruk dekken i kulde og ikke la
hunden ligge i bur rett på kald bakke.
Lær deg å beregne hvor lang tid det tar før du skal
inn på banen på stevner i forhold til banebygging,
briefing og din startrekkefølge. Dette slik at du kan fokusere på hunden og oppvarming,
og ikke på å henge rundt i startområdet i evigheter for å vente på din tur.
Ved å varme opp hunden får du også varmet opp deg selv! Vi skal jo også løpe, spurte,
bråsnu og vri oss inne på banen, og det kan være hardt både for knær og rygg. I tillegg
kan det å fokusere på hunden og oppvarming hjelpe til med å avlede eventuell
nervøsitet hos eier ;-)
På trening/stevner går man flere runder med ventetid imellom. Hvis ventetiden er lang,
som den jo ofte er på stevner og på fellestreninger, må man varme opp på nytt igjen før
hver runde. De færreste av oss har hunder som orker mange og lange
oppvarmingsrunder i tillegg til treningen/klassene, så igjen bør man tenke igjennom hva
som passer for sin hund, samt ta hensyn til hvor lang tid det har gått siden forrige runde.
Personlig varmer jeg mest opp til første runden/klassen, siden hunden da enten har vært
i ro over natten eller en arbeidsdag, og deretter litt mindre for hvert nye løp/runde.
Så, da håper jeg dette var en nyttig påminnelse om viktigheten med oppvarming og
nedtrapping. Og at alle medlemmene i Asker Hundeklubb som går agility har et reflektert
forhold til temaet og legger forholdene mest mulig til rette for våre hunder.
God og varm agility videre:-)
30
Agility treningstipset:
Agility grunnferdigheter utenfor banen.
Av Anne Christine Brenne
Her kommer noen forslag til øvelser som passer godt for alle agilityhunder, og som du
trygt kan trene med en valp/unghund uten risiko for å overbelaste muskler og skjelett i
vokseperioden, og som vil bli veldig nyttige hvis du vil begynne med agility når den er
stor nok.
Disse øvelsene er samtidig grunnlaget for all agilitytrening, og inngår i den ukentlige
treningen for de fleste agilityhunder på alle nivåer!
Belønningsteknikk:
Hunder gjør det som lønner seg. De viktigste
grunnferdighetene hunden trenger for å kunne
lære agility, er sosialisering, miljøtrening, normal
hverdagslydighet, en god relasjon til fører og
lekevillighet (se forrige nr). I tillegg må den forstå
konseptet med å gjøre det du vil for belønning.
Ditt viktigste verktøy for all trening er
belønningsteknikkene, det å kunne motivere
hunden til å gjøre det du vil! Belønn variert og
RASKT, mens hunden fortsatt tenker riktig: Bruk
deg selv – ros, lek, kos, juble, løp, dans, rull på
bakken. Belønn ro med noe som skaper ro (rolig
ros, kose, spise), og fart med noe fartsfylt (juble,
løpe, kaste ball), nærhet med nærkontakt (som
ro), avstand der ute hvor du vil ha hunden
(godbitskål, target, kast ball). Stemmen og deg
belønnerblir
medså
ball
– for
selv har du alltid med deg – bruk det! Ranger minst 10Stein
tingBrenne
som hunden
glad
dette er populært ser vi!
at den vil jobbe for å få det,
det er dine beste belønninger.
Sekundær forsterker/target:
I agility er det ikke mulig å være tett inntil hunden hele tiden, derfor trenger den å forstå
avstandsbelønning. Hvis du skravler mye kan det bli vanskelig for hunden å skjelne hva
du mener når du roser. Lær inn ett tydelig og spesielt lydsignal som du aldri bruker hvis
du ikke mener det (pip, klikk, ord), som skal bety «det du gjør NÅ er riktig, belønning er
på vei». Dette signalet skal ALLTID følges av en konkret belønning som godbit i en skål
eller leke, og blir derfor en sekundær forsterker.
Vi bruker også synlige markører for å få hunden til å gå dit vi vil, det kalles TARGET. En
musematte er en flott, magisk trykknapp: HVER GANG hunden snuser på matten
(snutetarget), får den en konkret belønning. Når vi siden legger musematten på feltene,
sikrer vi at hunden treffer riktig hver gang.
Selvdisiplin:
Lær hunden å jobbe gradvis lengre for belønningen sin – start med å se mot hunden, vis
belønningen og vent på å få øyekontakt. Først belønner du straks hunden ser på deg,
siden venter du gradvis lengre – men ikke lengre enn at hunden klarer å holde blikket
31
ditt uten å se vekk. Hvis den ser vekk, må du
starte på nytt igjen. Se selv vekk litt, og så
starter du om igjen. Belønn da så raskt at
hunden ikke rekker å se vekk. Siden kan den
lære ulike bli-øvelser som er nyttige på
startstreken, bord og felt.
Avstandsbelønning:
Lær hunden å kunne utføre en oppgave
nær deg, selv om den ser belønningen litt unna
(godbit, skål, leke, lokkeperson, lekeplass,
lyktestolpe, andre hunder/mennesker).
Start i hverdagen med å se på deg og vente på
«vær så god» til mat, gå ut av bil, gå inn på
kjøkkenet, ut av døren, før den får løpe løs ute,
gå frem til noe den vil lukte på. Siden kan du lære inn både lydighetsøvelser og triks der
hunden ser belønningen hele tiden, men har selvbeherskelse nok til å vente på ditt
signal.
Mikrotrening:
Det kan være vanskelig å finne tid til lange treningsøkter i hverdagen, i tillegg til at de
fleste unge hunder ikke har utholdenhet til lange treninger. Legg heller inn mange bitte
små treningsøkter gjennom dagen:
Inne: Tren på å trykke med snuten på en teppekant eller musematte (feltatferd), øv på
stå, sitt og dekk. Mens du lager mat: tren på å vente på kommando ved
kjøkkendøren/bak en grense.
Lek: Du kan ikke ha med gjenstander på
konkurransebanen, så da er det nyttig om
hunden liker å leke med deg også uten
noen gjenstand (for eksempel koselek,
sisten, brytekamp, hoppe og danse). Legg
inn litt lek i hverdagen – på tur, i hagen, i
stuen!
For å kunne belønne hunden med en
gjenstand nær deg og samtidig ha litt
kontroll, kan du bruke drakamp med et tau,
en kong eller en bamse. Hundens eget
bånd kan være nyttig fordi hunden selv kan
hente båndet sitt i mål, men det er ikke ønskelig i lydighetskonkurranser, så da kan det
være lurt å bruke forskjellige typer bånd der bare det ene er tillatt som leke. Draleker kan
også brukes som ”bånd” når du vil bevege deg til et nytt sted under belønningen – hvis
hunden elsker å dra i leken, vil du kunne trekke den dit du vil mens hunden har det gøy.
Det er viktig å lære hunden en slipp-kommando. I starten bytter jeg med godbit – hunden
må jo åpne munnen for å spise. Vær rolig og bestemt, men unngå at det blir en kamp
eller at leken blir borte hver gang du ber den slippe, da blir det lite lystbetont å gi fra seg
leken. Inviter heller straks til en ny runde trening, mer dralek, eller bytt med en annen
32
leke eller en godbit. Hvis du gjør det ofte nok, vil hunden lettere gi deg leken, og da er
det ok når du til slutt bestemmer at leken er over.
Når vi vil belønne hunden på avstand er det veldig nyttig om vi kan kaste en leke slik at
den lander rett foran hunden akkurat der den er når du vil belønne. Da er en ball nyttig.
Mens du leker med hunden, øv deg på å treffe
akkurat der du vil når du kaster ballen. Kast
ALDRI leker høyt opp i luften, da hunden kan
skade seg når den lander etter høye hopp. Trill
den heller langs bakken eller kast i en lav bue
så den lander fremover foran hunden. En
rullende ball kan trigge jaktlek hos hunden, og
er nyttig i agility fordi vi egentlig ønsker at
hunden skal ”jakte” på hindrene – den skal
hele tiden ønske å forsere hindrene så fort
som mulig.
Hunder er forskjellige. Noen leker med ulike gjenstander allerede i valpekassen, mens
andre ikke viser noen interesse for ting. Du kan lære en slik hund å ”apportere” leken
gjennom positiv forsterkning: hold leken i en hånd og noe godt i den andre. Åpne
godbithånden for hver minste interesse for leken, siden for å berøre den, og så å gripe
etter den. Husk at dette hele tiden skal være lystbetont lek, ikke et krav!
Noen hunder blir interessert hvis du eller en hundevenn leker med leken selv, andre vil
ikke røre andres leker. Noen hunder liker harde ting, andre vil bare ha myke ting. Noen
blir interessert i leker som har noe godt gjemt inni seg. Andre kan bli interessert hvis du
dytter litt på den med leken, eller fest den til et langt tau og dra leken forbi hunden. Det
er nyttig å bruke tid på å bli kjent med hva hunden foretrekker, i tillegg til å introdusere
gradvis flere gjenstander som kan brukes som leke. Vi har sett mye morsomt – sokk,
grein med løv, pennal eller plastboks med godbit inni, kost, dorull, plastflaske, frisbee,
oppvaskbørste m.m.
På nybegynnerkurset brukes det mest godbiter, men siden trenger vi å bruke leker for å
kunne kaste belønningen dit vi vil ha hunden. Erfaringen er også at mange hunder er
villige til å jobbe hardere og lengre for en leke enn for en godbit, men det varierer.
Mange hunder trenger litt tid på å klare å leke med forstyrrelser i nærheten. Bruk litt tid
på lek på hver miljøtreningstur, først med så stor avstand at
hunden klarer å leke, så gradvis nærmere.
Hinderinnlæring uten hindre:
Kroppskontroll: Det er nyttig for hunden å utvikle balanse,
kroppskontroll og bli bevisst på hvor bena er – som å balansere
på ting, gå oppi ting, balansere på ting, krype gjennom ting, gå
under ting, løfte ett og ett ben, snu seg til begge sider, og særlig
bakbenskontroll som den best lærer inn ved å rygge. For
felthindertreningen er det supert å lære hunden å stoppe med
potene akkurat på en kant (teppekant, terskel) eller akkurat idet
den kommer ned av trappen (stopp med forbena på gulvet og
bakbena i trappen, eller motsatt på vei opp). Lær hunden dette
som triks for belønning, en flott aktivitet å trene på hjemme i
33
stuen eller på tur der du kan bruke alle de naturlige hindrene du kan finne – steiner, trær,
kanter, snøhuler, tråkke oppi en kurv/bolle, tråkke på en matte etc!
Vippebrett: Det å gå på bevegelig underlag er ofte en hindring for å mestre vippa. Finn
en stor treplate. Legg en myk ball eller sokk midt under så platen vipper mykt til alle
kanter. Belønn med noe supergodt hver gang hunden skaper bevegelse ved å trå på
platen. All bevegelse skal belønnes! Målet er at hunden helt av seg selv går oppå platen
og selv skaper bevegelsen.
Ute finnes det mange bevegelige underlag å trene på, som flytebrygger, båter, husker,
falne trær, akebrett, vogner, trillebår, transportmidler etc.
Agility føringsteknikker:
Gå på begge sider, følge førerhånd: I agility må hunden mestre å gå på begge sider av
deg og gå dit du peker. Bytt på hvilken side du leier hunden på tur, og belønn alltid fra
den siden du vil ha hunden. Dette kaller vi lederhånden – den hånden du holder ut fra
kroppen og peker med. Når hunden leter etter leken sin, hjelp den ved å peke på den –
da lærer den raskt å gå dit du peker.
Start-trening: Lær hunden å kunne vente på startsignal, for så å starte i høy fart. Lær
først hunden å kunne sitte gradvis lengre før den får belønningen sin. Tren på at dere
starter sammen og løper frem til en avstandsbelønning, eller sett igjen hunden og gå
ifra, ikke lengre enn den mestrer, og kall den inn. Begynn å løpe selv samtidig, og kast
en leke forover straks den tar deg igjen.
Lær også inn en spontan start: lek med en leke, og i samme sekund som hunden slipper
leken, kaster du den fremover så hunden kan hente den igjen samtidig som du sier
«slipp». OBS – ikke gjenta så ofte at hunden blir stresset. Avslutt med å bytte med en
godbit i stedet når hunden slipper leken.
Innkallinger: Like nyttig i agility som i
hverdagen! Tren på at hunden kommer
både når du står stille og når du løper
videre med ryggen til! Tren på at hunden
alltid kommer til lederhånden (den du
holder ut). Gi derfor alltid belønningen
fra lederhånden! Kast gjerne en ball
fremover så den løper forbi deg.
Fremadsendinger: Den viktigste øvelsen
i agility er at hunden kan fortsette i høy
fart foran deg, i samme retning som du har! Hunden kan tjene inn mange sekunder på å
komme før deg i mål eller sendes frem til neste hinder! Start med hunden løs ved siden
av deg og begynn å løpe uten å si noe. Idet hunden passerer deg og løper rett fremover,
kaster du en leke fremover i samme retning som dere løper. Etter hvert vil hunden
gjenkjenne øvelsen, og skyte frem foran deg raskt – da kan du si «frem» idet du kaster
belønningen fremover. Dette kan også trenes med en lokkeperson eller godbitskål som
du sender hunden frem mot.
Tempoendringer: Lær hunden å justere sitt tempo etter ditt. Når du spurter, kan du når
som helst kaste hundens leke rett frem foran deg – derfor bør hunden løpe raskt frem
foran deg og se fremover. Når du bremser, er det for å svinge eller stoppe – belønn da
34
hunden for å bremse ned sammen med deg. Da belønner du direkte fra lederhånden
med en godbit eller drakamp-leke.
Buer og sirkler: Lær hunden å følge din lederhånd (den du strekker ut) ved å holde noe
godt i denne hånden og lede den i buer og sirkler der hunden skal holde seg på din
lederside, ikke bytte side. I starten belønner du to og to skritt, siden gradvis flere skritt.
Hunden skal primært være på yttersiden av deg i alle svinger – da klarer du å holde
følge!
Rundt: Led hunden rundt trær og stolper! Sørg for at du passerer på den andre siden av
treet, og led med hånden nærmest hunden (lederhånden). Ros straks du ser snuten på
den andre siden av treet, og belønn med lederhånden når hunden kommer tilbake til
deg. Send hunden frem og rundt treet fra gradvis lengre avstand. Dette kan også trenes
inne rundt en stol eller lampe. Etter hvert kan du lage små baner der du sender hunden
rundt flere trær – er det ikke derfor skogen har trær, tro?
Sidebytter i fart: For å kunne lede hunden i 8 tall eller bytte side i fart, trenger du å lære
inn sidebytter. Det mest brukte sidebytter på agilitybanen er foranbyttet. Det krever at du
er foran hunden – som når du har tatt en innersving og samtidig vil skifte side (midt i 8tallet). Hold en godbit i lederhånden. Snu deg mot hunden og bytt samtidig godbiten til
den nye lederhånden foran hundens snute. Fortsett så på den nye siden av hunden.
Når hunden løper foran deg, skal den likevel følge med på din retning og skifte retning
når du skifter retning. Hvis du smetter bak hundens rygg og dermed får ny lederhånd,
kalles det bakombytte. Kast noe fremover i den nye retningen så hunden fortsetter
fremover.
NÅR UNGHUNDENS KNOKLER ER UTVOKST OG STERKE NOK (1-1,5 år), ER DET
BARE IGJEN Å LÆRE INN SELVE HINDRENE, FØR DERE KAN BRUKE
FØRINGSTEKNIKKENE I EN BANE!
35
Kriterier for kåring av
”Årets hunder” i Asker Hundeklubb 2013
Årets Agilityhunder
Det deles ut 3 premier, en i hver av ferdighetsklassene: klasse 1,2 og 3, på tvers av
størrelsene, for beste sammenlagte resultater fra Agility og Hopp. Bare resultater fra individuelle
klasser på offisielle stevner i Norge teller, med mindre enn 25,99 feilpoeng (3. premie i NKK’s
system). Antall tellende stevner er minimum to. Minst ett av resultatene må være i Agility og
minst ett av resultatene må være i Hopp i samme ferdighetsklasse.
Utregning: Hundens resultat er summen av feilpoengene. Feilfrie løp teller mer enn løp med feil,
altså telles først antall feilfrie løp. Ved like mange feilfrie løp sammenlignes nest beste resultater
løp for løp til man finner en vinner. Er det fortsatt likt, deles premien i klasse 1 og 2, mens i
klasse 3 vinner den med best resultat i NM. Deltar ingen i NM, deles premien også i klasse 3.
Året regnes fra 01.01 til 31.12.
Deltakerne må melde sine resultater til agilitykomiteen innen 31.12 i det gjeldende året.
Innmelding av resultater skal gjøres på avtalt format, se Agility bloggen.
Fører eller eier må være medlem av Asker HK. Hunden kan ikke gå lag for annen klubb i det
gjeldende året. Premien deles ut på Årsmøtet og ettersendes til de som ikke kan hente premien
der.
Årets Rallylydighetshunder
Pokal for årets rallylydighetshund deles ut til den ekvipasjen fra Asker Hundeklubb
som har oppnådd de 3 (tre) beste resultatene i konkurranser som er arrangert i Norge,
og er godkjent av Norsk Kennel Klubb (NKK) og Norsk Rally Lydighet (NRL).
Dobbeltstevne teller som 2 stevner.
Fører må være medlem av AHK.
Det kåres 1., 2., og 3. plass som Årets rallylydighetshund.
Utregningen gjelder på tvers av klasser, dvs. ekvipasjen kan sende inn resultater fra
ulike klasser i samme sesong. Følgende kriterier legges til grunn:
Klasse 1: Prosent av maksimal poengsum x 1,00 = poengsum
Klasse 2: Prosent av maksimal poengsum x 1,05 = poengsum
Klasse 3: Prosent av maksimal poengsum x 1,10 = poengsum
Klasse Elite:
Prosent av maksimal poengsum x 1,15 = poengsum
For å være med i kåringen av Årets Rallylydighetshund må du sende inn de 3 beste
resultatene dine gjennom året, som vil være tellende for kåringen. I tillegg kan du sende
inn et fjerde resultat, som teller først ved evt. poenglikhet.
Resultatoversikten med de 3 (4) beste resultatene, uavhengig av klasse, sendes inn på
slutten av året. Pokalene skal være inngravert med Årets Rallylydighetshund + årstall +
1. plass – 2. plass – 3. plass. Årets rallyhund får en stor pokal, mens 2. og 3. plassen får
en mindre pokal. Endring av statuttene kan bare godkjennes av Asker Hundeklubb’s
styre.
Frist for innsending er 31.12.13 til LP&Rallykomiteen på mail til
[email protected]
36
Årets Brukshunder
Årets brukshund blir kåret i klassene C-B-A spor og rundering (Utregning legges ut i
august). I tillegg blir det opprykksmedaljer i alle klasser.
Fører må være medlem i Asker hundeklubb. Året regnes fra 01.01 til 31.12.
Deltakerne må melde sine resultater samlet til Bruks komiteen ved
[email protected] innen 31.12 i det gjeldende året.
Premien deles ut på Årsmøtet og ettersendes til de som ikke kan hente premien der.
Årets Lydighetshunder
Årets LP-hund tildeles den som har gjennomsnittlig høyest poengsum fra de 3 beste
startene i hver klasse; 1, 2, 3 og Elite. Dersom 2 har lik gjennomsnittlig poengsum vinner
den med høyest enkelt resultat innen klassen. Tellende resultater eller poengsummer
må være fra 3. premienivå i klassen eller bedre.
(Antall tellende stevner er minimum to, men anvendes kun om ingen har tre tellende
resultater i klassen)
Resultater må være oppnådd i offisielle konkurranser i Norge eller i tilsvarende klasse i
utlandet
Fører må være medlem i Asker hundeklubb
Året regnes fra 01.01 til 31.12
Deltakerne må melde sine resultater samlet til LP komiteen ved
[email protected] innen 31.12 i det gjeldende året
Premien deles ut på Årsmøtet og ettersendes til de som ikke kan hente premien der
Alle:
Kriteriene gjelder framover inntil den enkelte komiteen fremmer og får endringer
vedtatt av Styret i Asker Hundeklubb.
37
Her får våre medlemmer rabatt:
(Kvittering for betalt medlemsavgift må fremvises)
Kleo synes det er gøy å få
gå spor i skogen! Her viser
han seg imidlertid frem i
sommerklippen, men gleder
seg til neste sportrening!
Bilde og eier: Nina Berg
38
Returadresse: Asker Hundeklubb, Postboks 21, 1371 Asker
God sommer!