Plastic Fantastic

Av Ulrik Vatle Jensen 25.01.2011

Plast! Det er helt fantastisk, er det ikke? Tenk deg om.

Hvor ville vi vært i dag hadde det ikke vært for plast? Er du virkelig klar over hvor betydelig plast har vært for det moderne samfunn?

Uansett hvor vi er eller hva vi gjør i dag, er plast involvert på ett eller annet vis.

Så og si alt vi omgir oss inneholder en eller annen form for plast.

Klær, mobiltelefon, hus, bil, etc. Alt har plast i seg. Vi bruker det hver dag, og vi ville trolig ikke klart oss uten det.

"I dagens samfunn, er et liv uten plast utenkelig. Hver dag kontribuerer plast til vår helse, vår sikkerhet, og ro i sinn." (www.americanchemistry.com)

Men for hver dag som går blir vi mere og mere bevist på det enorme miljøproblemet plasten har skapt for oss.

"Hvert år går det om lag 132 300 tonn plastemballasjer ut på det norske markedet" (no.wikipedia.org/Plast)

I en artikkel i dagbladet den 5. Juni 2010 skriver Gunnar Thorenfeldt og Eugene Brandal Laran:

"Plastkonsumet øker i hele verden. Mellom 500 milliarder og 1 billion plastposer blir brukt i verden hvert år…Fra 1995 økte den totale mengden plastavfall i norge med 183 000 tonn fra 327 000 i 1995 til 510 000 tonn i 2008."(Thorenfeldt og Lara 2010)

Grunnen til at dette er blidt et relativt stort problem er at plast ikke er bio nedbrytbar men foto nedbrytbar (ultrafolett lys/ sol lys), noe som gjør at plast bruker mange, mange år på å brytes ned. Tall som 500 år og 1000 år er ofte brukt i media men i følge en artikkel av Juliet Lapidos for nettstedet Slate (27. Juni 2007), har forskerne ikke noe eksakt år for hvor lang tid det faktisk tar:

"Egentlig vet vi ikke. Plast poser har bare eksistert i ca 50 år, så det er ingen førstehånds bevis på hvor lang tid det tar før de brytes ned helt…Når de utsettes for ultrafolett stråling fra sollys, begynner polyetylenets polymer kjeder å bli sprø, slik at de sprekker. Dette tyder på at etter hvert vil plast posene brytes ned til mikroskopiske partikler. Men forskerne er ikke sikker på hvor mange hundre år det vil ta for solen å utføre sin magi. i følge plast ekspertene er disse tallene nevnt i media bare en annen måte å si "en veldig, veldig lang tid."" (Lapidos 2007)

En historie full av plast.

Å se plast i dag er det mest vanlige i verden, og det er ikke så alt for lenge siden plast ble til den superstjerne den er i dagens samfunn. I artikkelen "Plast i det moderne Norge" skriver Liv Ramsjær:

"I løpet av 30-årsperioden mellom 1950 og 1980 ble plast et av verdens mest anvendte industrimaterialer. Verdensproduksjonen var 1.5 millioner tonn i 1950 og 40 millioner ton i 1980. Målt i vekt har plastproduksjonen for lengst passert samlet forbruk av aluminium, kopper og sink. Målt i volum er plastens betydning i samfunnet enda større."(Ramsjær 2007)

Men selv om plast ikke eksploderte i produksjon, og fkk et mere utvidet bruksområde før rundt 1950, har "plast" eksistert i alle fall siden slutten av 1400-tallet:

"Det sies at Leonardo Da Vinci oppfant den første formen for natur plast i renessansen.

Ved hjelp av lim fra dyr og planter blandet med organiske fbrer, lagde han et stoff han så smurte ut over kål blader. Da dette stivnet hadde han noe som i dag ville blidt beskrevet som "et plast-aktig stoff." Ellers er det den britiske Alexander Parkes som kredditeres som oppfnneren av plast etter at han avdekket den første menneskeskapte plasten under Great International Exhibition i London 1862. Materialet ,somme folket døpte Parkesine, var et organisk matreale som var laget av cellulose. Dette materialet, vist oppvarmet, kunne bli formet, mens når det kjølte seg ned ville returnere til sin originale form. Parkes hevdet at dette nye stoffet kunne gjøre alt det gummi kunne gjøre, men for en lavere

pris. Dette viste seg da ikke å være tilfelle ettersom investorene la ned produksjonen av stoffet grunnet at råmaterialene brukt til å lage det av for dyre.

men den som virkelig ledet veien for moderne plast var Leo Baekland. I 1907 prøvde Leo Baekland å fnne en mer effektiv isolator for elektrisk energi, som på den tiden ble dyrere og dyrere ettersom etterspørselen vokste og tilgangen minsket. etter fere år med hardt arbeid oppfant Leo Baekland "Balelite". Baekland kombinerte så en av hans tidligere oppfnnelser, "bakelizer" (en tung jern beholder som var delvis trykkoker og delvis kjeller koker) med "Balelite" som tillot han å kontrollere varme og trykk, noe som tillot han og kontrollere reaksjonen til kjemikaliene. Ved hjelp av denne nye oppfnnelsen var Baekland i stand til å danne en harpiks som når herdet, ville holde på formen, ville ikke brenne, koke, smelte eller oppløse ved berøring av noen vanlige syrer eller løsemidler. Oppfnnelsen av Balelite banet vei for andre plast varianter og oppfnnelser som rayon, cellofan, nylon, PVC, Saran, Tefon, polyetylen og borrelås!" (www.sks-science.com/plastic_bottle_history.php)

Men Plast har et problem. Det er ikke et biologisk nedbrytbart materiale. Noe som skaper enorme problemer for miljøet. Noe måtte gjøres.

Resirkulering.

Allerede siden slutten av 50-tallet begynte folk å bli oppmerksom på skadene plast kunne skape.

"Det virket som et fantastisk produkt--det var billig, anvendelig og motstandsdyktig. Sart brukte folk så mye av det at søppel fyllinger ble fylt med det. I tillegg skapte produksjonen av plast giftstoffer og brukte opp ikke-fornybar energi."(Kim Kenney www.ehow.com)

Så rundt 80-tallet begynte ting å skje.

"Resirkulerings programmer for plast starte på 80-tallet da fere stater i USA innførte faske depositum retur programmer. Leske drikk og vannfasker er oftest laget av polyetylen tereftarat eller PETE type plast. Resirkulering for plastkanner for melk av høy tetthet polyetylen eller HDPE plast, begynte også på 80-tallet. Disse programmene ble veldig populære i mange miljøer i USA i løpet av 90-tallet. "The Plastic Bottle

Institute" av "Society of the Plastic Industry" introduserte en plan om å kode plast container etter type, noe som ville indikere hvilken som var resirkuler bar men en triangel laget av piler."

Men i dag er ikke alle enige om hvor stor effekt resirkulering av plast faktisk har for miljøet.

I en artikkel for Aftenposten skriver Annegrete Bruvoll, forskningsleder for statistisk sentralbyrå, at "Gjenvinning er en avsporing fra di miljøproblemene vi faktisk har." Hun fortsetter:

"Alle miljøreguleringer bør ta utgangspunkt i defnerte problemer, deretter bør en vurdere hvilken virkemiddel som løser disse på beste måten. Når det gjelder gjenvinning av avfall ser det ut som en har startet i motsett ende. Gjenvinning er blitt et mål i seg selv, mens miljøvirkningene er høyst uklare. Den samlete gjenvinningen i Norge skal opp i 80 prosent, men hvorfor er det et mål i seg selv? Det kan ikke være forurensingen fra avfallsbehandling som er grunnen. Utslippene fra forbrenning og deponering av avfall er bortimot eliminerte for nesten alle utslipp, og resten utgjør stort sett under en prosent av de samlet norske forurensingene…Skal en ta avfalls bransjens anslag alvorlig, kan husholdningene bidra med å redusere klimautslippet med 0,2 prosent, om de legger seg i selen og gjenvinner all plasten.

Dette står i sterk kontrast til det som i avfalls bransjen blir omtalt som et viktig bidrag til framtidige generasjoner" (Annegrete Bruvoll 2007)

Men dersom gjenvinning ikke er svaret på å løse klimakrisen, kan det gjøre noe som helst for miljøet? Etter som miljødebatten får større og større moment, og fere og fere blir mer bevist på å forsøke å skåne miljøet, er heldig vis i det minste utviklingen av miljøvennlige varianter av plast allerede på god vei.

Ecovio

Verdens største kjemiske konsern, det tyske BASF, har utviklet en plast kalt Ecovio og er i følge dem helt nedbrytbar:

"BAFS har nylig kommet med et nytt ekstraordinært produkt til sin plast produkt linje: Ecovio, som er en fullstendig bio nedbrytbar plast. Ecovio er laget av fornybare rå materialer og av Ecofex, den kjente BASF nedbrytbare plasten. Den første gjenstanden i denne nye produkt

klassen heter Ecovio LBX 8145 og inneholder, bortsett fra Ecofex, 45% dens vekt polylactic acid (PLA). PLA kommer fra korn, et fornybar rå materiale. Det første forbruksområdet for dette vi være feksibel flm brukt til blant annet handleposer" (BASF Chemical Company)

Og det er ikke bare BAFS som jobber med utvikling og produksjon av bio nedbrytbar plast.

Her er en liste av noen frmaer verden over som produserer nedbrytbar plast:

Anqing Hexing Chemical Co. Ltd.

Archer Daniels Midland Company Arkema BASF SE Biograde BioMatera Biomer BIO-ON srl BIOP Biopolymer Technologies AG Biotec Braskem S.A.

Cara Plastics Inc Cargill Incorporated Cereplast Inc Cerestech Inc China Henan Piaoan Group Co. Ltd Crystalsev Comercio e Representatcao Ltda DaniMer Scientifc LLC Durect Corporation E. I. du Pont de Nemours and Company (Dupont) EBM Biodegradable Materials EMS-Chemie Holding AG Fasal Wood KEG FINASUCRE s.a.

FKuR Kunststoff GmbH Flexible Solutions International Ltd.

Futuramat Glycan Biotechnology Co Ltd Grace Biotech Corporation Groupe Limagrain Heppe Biomaterial GmbH Idroplax S.r.l.

IGV Institut für Getreideverarbeitung GmbH Inner Mongolia Mengxi High-Tech Group Co. Ltd IRe Chemical Limited Japan Corn Starch Co. Ltd Jiangsu Jiuding Group Kaneka Corporation Linotech GmbH&Co.KG

Mazzucchelli 1849 Spa Meron Biopolymers Merquinsa Mercados Quimicos S.L.

Metabolix Inc MGP Ingredients Inc Mitsubishi Chemical Corporation NatureWorks LLC Ningbo Tianan Biologic Material Co. Ltd.

Northern Technologies International Corp Novamont SPA Perstorp Holding AB PHB Industrial S.A.

Plantic Technologies Limited Polyfea Pyramid Bioplastics Guben GmbH Rodenburg Biopolymers B.V.

Royal DSM N.V.

Shanghai Disoxidation Macromolecule Materials Co. Ltd Shanghai Tong-Jie-Liang Biomaterials Co. Ltd SPhere

Showa Highpolymer Co. Ltd Solegear Solvay SPC Biotech Pvt. Ltd Sphere S.A.

Stanelco Plc StarchTech Inc Synbra Technology bv TECNARO GmbH Teijin Limited The Dow Chemical Co The Nippon Synthetic Chemical Industry Co., Ltd. (NIPPON GOHSEI) Tianjin North Food Co. Ltd Tianjin sitaili attitude favourable degradative plastics Co. Ltd Total S.A.

Toyobo Co. Ltd Vegeplast S.A.S.

Wuhan Greenplas Co Ltd Wuhan Huali Environment Protection Science & Technology Co. Ltd.

Zhejiang Hangzhou Xinfu Pharmaceutical Co. Ltd Zhejiang Hisun Biomaterials Co. Ltd (Listen er hentet fra http://biopol.free.fr)

Så kommer Renatura

Også her hjemme i Norge er man på jakt etter en billig og effektiv nedbrytbar plast. Og ifølge en artikkel fra NRK Distrikts nytt Møre og Romsdal 14. Oktober 2004, kan frmaet til Kåre Roger Rødseth (Nor-X industry AS fra Gursken i Sande), og deres løsning Renatura, være fremtiden for nedbrytbar plast.

"Problemet med plast som forsøpler naturen verden over, kan snart være en saga blott. Sunnmøringen Kåre Roger Rødset fra Gursken i Sande kommune har fått patent på et stoff,

Nor-X (senere døpt Renatura), som tilsettes plasten under produksjonen og bryter den ned i løpet av et par måneder i friluft…Seniorforsker Ferdinand Mannle ved SINTEF sier til NTB at det også er søkt internasjonal patent på stoffet. Mannle sier at Nor-X-plasten brytes ned av sol, varme og oksygen. Samtidig gjør den plast sterkere, og er billig å produsere. Den er miljøvennlig på den måten at det nedbrutte produktet ikke gir uheldige utslipp til luft eller jord" (www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.250035)

Med Renatura vil vi få plast som kan brytes helt ned. Det er billig å produsere og det gjør plasten sterkere. Men på hvilken måte er Renatura bedre en andre alternativer? Og hvordan kan det gjøre plasten sterkere? Jern er løsningen:

"Jern står sentralt i produksjonen av dette stoffet. Styrke og pris skiller det fra såkalte bio nedbrytbare plastprodukter, som har sukker som råstoff, sier Mannle. Det forskes også på Nor X-produktet i fere andre sammenhenger, blant annet til bruk i oljevernberedskap. Det har vist seg at produktet har evnen til å materialisere og bryte ned olje."

Også i en nyere artikkel fra nrk.no 12. Mars 2008 av Odd Sørås blir fere av fordelene til plast med Renatura gjort kjent. her forteller han oss hvordan alle Rema 1000 poser nå bruker Renatura i plasten sin:

"Plast som inneholder Renatura er 100% resirkuler bar og kan lagres lenge. Nedbrytingen starter ikke før produktet blir utsatt for sollys og/eller varme i lengre tid - normalt 3-4 måneder. Derfor kan disse bæreposene brukes fere ganger slik vi er vant med i dag…Plastposene med Renatura som havner i naturen, blir gjennom en oksideringsprosess nedbrutt til stadig mindre partikler helt til de blir så små at de blir mat for mikroorganismene i jorda. - Plast skal brukes rett, brukes om igjen og resirkuleres og til slutt ende opp som energi i forbrenningsanlegg, sier Rødseth." (Odd Sørås 2008)

Men Rødseth og frmaet han har hatt Renatura tilgjengelig i snart 10 år, men det har ikke fått serlig moment eller støtte før ett par år tilbake. Hvorfor det? Fordi ikke alle ser Renatura som en positiv ting. I et brev fra Nor-X industry AS gründer Kåre Roger Rødseth som svar på et brev fra Norges Naturvernforbund der di refererer til en tidligere samtale, sier Rødseth dette:

"Nor-X Industry AS fkk heller dårlig respons fra det norske markedet, da vi valgte å offentliggjøre vår teknologi. En hovedårsak til dette var at Plastretursystemet i Norge mobiliserte kraftig motstand mot denne type tilsetningmiddel til plast og gikk umiddelbart ut med advarsel til sine medlemmer (i praksis alle som produserer, handler og importerer plastprodukter i Norge) mot å innlede samarbeide med aktører som Nor-X Industry, da denne type teknologi kunne oppfattes som truende for plast gjenvinningssystemet.

Pga dette (vi ønsker som nystartet selskap ikke en opprivende strid med etablerte selskaper i Norge) valgte vi relativt fort å satse i utlandet hvor selskapets produkter har blitt videreutviklet og er nå i ferd med å komme i markedet"

Dette virker som en klar oppvekker. Vi lever fremdeles i et samfunn hvor i bunn og grunn proft overstiger alle andre behov.

Men heldig vis ser det ut til at Nor-X klarte å overkomme dette heller unødvendige hinderet. Rødseth fortsetter:

"Mens vi har konsentrert oss om utvikling i samarbeide med utenlandske aktører, har vi etter hvert etablert et godt samarbeide med Emballasjeretur (tidligere Plastretur). Som en del av dette samarbeidet har det blitt gjennomført et felles innledende prosjekt administrert av Sintef, hvor vi har forsøkt å se på hvordan Nor-X basert nedbrytelig plast evt. påvirker resirkuleringa av plastmaterialer. Dette prosjektet er nå ved sin oppsummering og det synes rimelig klart at Nor-X ikke har noen skadelig innvirkning på plastgjenvinningen. Rapport om dette ligger vedlagt. Emballasjeretur har forøvrig med virkning fra 01.01.2006, også innført vederlag på nedbrytbar plast - noe som likestiller all plast mht. avgifter. Tidligere adm.direktør i Plastretur, Peter Sundt, som nå bla. er generalsekretær i EPRO (www.epro-recycling.org), en europeisk organisasjon hvor de viktigste plastgjenvinningsaktørene er organisert, har siste året vært engasjert hos Nor-X som rådgiver og har etter hvert åpnet en rekke dører for oss - inn mot både retursystemer og aktører som produserer/forbruker plast" (Kåre Roger Rødseth 2006)

Hva skjer nå?

Som med alt annet her i livet lærer vi mennesker heldigvis av våre feil, og plast er ingen unntak.

Ettersom teknologien utvikler seg og vår forståelse for miljøet og oss selv utvider seg, er det fremdeles håp for framtiden. Og plast vil ikke forsvinne med det første.

Kansje ikke forsvinne i det hele tatt, men forbedres, utvikles, til noe som bare har fordeler og ingen ulemper. Det er vanskelig å si hvordan ting vil se ut om 40 eller 50 år, men det beste vi kan gjøre er å håpe for en bedre fremtid, og gjøre alt i vår makt for å forhindre en værre. Vi kan se tilbake på tiden da plast først begynte å revolusjonere norge, og verden, og se hvliken visjoner vi hadde for plasten den gangen. Einar Jensen, en kjemiker, som virkelig hadde troen på plast sa i 1946:

"Vel kommer vi aldri noen gang til å leve i en verden av bare plastic, men det er ingen grunn til å tvile på at disse stoffene vil bidra stadig mer og mer til å lette vårt daglige liv. Våre barn vil, i en grad vi bare kan drømme om, gå gjennom livet omgitt av vakre, sterke, lette renslige og billige bruksting av plastic" (Liv Ramskjær 9. Januar 2007)

Litteratur: www.nrk.no: "Fikk patent på nedbrytbar plast" nrk.no 14. Oktober 2004 URL: www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.250035

(Lest: 18.01.2011) Sørås, Odd: "Nedbrytbare bereposer frå Sunnmøre" 12. Mars 2008 kl 15:18 URL: www.nrk.no/nyheter/1.5088017

(Lest: 18.01.2011) www.sks-science.com: "Plastic Bottle History" URL: www.sks-science.com/plastic_bottle_history.php

(Lest: 17.01.2011) www.no.wikipedia.org/: "Plast" URL: www.no.wikipedia.org/Plast (Lest: 16.01.2011)

www.americanchemistry.com: "The History Of Plastic" URL: www.americanchemistry.com/s_plastic/doc.asp?CID=1102&DID=4665 (Lest: 16.01.2011) BASF Chemical Company: "Ecovio" URL: www.plasticportal.net/wa/plasticsEU/portal/show/content/products/biodegradable_plastics/ec ovio (Lest: 18.01,2011) Kenney, Kim: "The History of Recycling Plastics" URL: www.ehow.com/about_5547850_history-recycling-plastics.html

(Lest: 16.01.2011) Lapidos, Juliet: "Will My Plastic Bag Still Be Here in 2507?" Slant.com 27.juni 2007 kl 18:00 URL: www.slant.com/id/2169287/ (Lest: 17.01.2011) Laran, Eugene Brandal og Thorenfeldt, Gunnar: "Vi drukner i plast" Dagbladet.no 05. Juni 2010 kl 18:49 URL: www.dagbladet.no/2010/06/05/nyheter/miljo/plastposer/innenriks/utenriks/12016924 (Lest: 16.01.2011) Ramskjær, Liv: "Plast i det moderne Norge" uio.no 9. Januar 2007 kl 13:53 URL: www.hf.uio.no/forskning/utdanning-og-karriere/doktorgrader/historie/liv ramskjaer/ (Lest: 18.01.2011)