Transcript Nytt om Grønnsaker Nr. 16 - Norsk Landbruksrådgiving Viken

Nytt om
Grønnsaker
Nr 16, 31. juli - 2013
Innhold:
Hagl skader i grønnsaker ................................................................................................................ 2
Markdag – stang- og knollselleriprosjektet 8. august ..................................................................... 2
Plantevern mht bier/humler ............................................................................................................. 2
Vanntilgang ..................................................................................................................................... 3
Tips til sommerrydding i veksthuset – også oppalshus for grønnsaker ............................................ 3
Bor til kål og rotfrukter ..................................................................................................................... 3
Hønsehirse og Svartsøtvier ............................................................................................................. 4
Plantevern....................................................................................................................................... 4
Dispensasjoner og off-labler ........................................................................................................ 4
Tilgang på PV-midler ...................................................................................................................... 4
Kålvekster ....................................................................................................................................... 5
Normal svermingstid for kålflue ................................................................................................... 5
Kålflue ......................................................................................................................................... 5
Kålmøll ........................................................................................................................................ 6
Ulike sommerfugler ..................................................................................................................... 6
Kålbladlus.................................................................................................................................... 6
Snegler ........................................................................................................................................ 6
Kålbladskimmel ............................................................................................................................... 6
Skjermplanter.................................................................................................................................. 6
Gulrotflue i gulrot, persillerot og pastinakk ................................................................................... 6
Gulrotsuger – spesielt tidlig produksjon ....................................................................................... 7
Sopp i gulrot (og pastinakk) ......................................................................................................... 7
Selleri.............................................................................................................................................. 7
Selleribladflekk i knoll- og stangselleri. ........................................................................................ 7
Salat ............................................................................................................................................... 8
Gammafly .................................................................................................................................... 8
Lus .............................................................................................................................................. 8
Salatbladskimmel ........................................................................................................................ 8
Løk ................................................................................................................................................. 8
Bakterieråte – registrering i M-formasjon ..................................................................................... 8
Stenglegging, bakketørking, høstemetode................................................................................... 9
Innkjøring .................................................................................................................................... 9
Tørking ........................................................................................................................................ 9
Lagring ...................................................................................................................................... 10
Varslingsmodell på Løkbladskimmel på www.VIPS-Landbruk.no .............................................. 10
Påminnelse om Håndhygiene i innhøstinga .................................................................................. 10
Ferieavvikling ................................................................................................................................ 10
Råd til andre produksjoner? .......................................................................................................... 10
1
Hagl skader i grønnsaker
Det kom i dag rundt 14:30 kraftig hagl i hvert fall et par steder i
Vestfold bl.a. Åsgårdstrand – og det er gjort til dels store skader
på enkelt åkre, men forhåpentligvis er dette begrenset
geografisk, men ille nok på enkelt åkre.
Vi har også info om bl.a. løk som er kuttet for direktehøsting i
dag og der det «fra klar himmel» og overhodet ikke i tråd med
værprognosen kom 6 millimeter rett ned i løkhalsen, hvilket kan
bli krevende mht å minimalisere angrepet av bakterieråte.
TILTAK – trenger du en diskusjon rundt tiltak som en kan
vurdere i ulike kulturer ved slik skade ta kontakt, men stikkord
som ekstra kalksalpeter, bladgjødsling, soppbehandling kan
være relevant. Sårhelingen går også raskt og er viktig for å
forbygge infeksjoner.
Naturen er lunefull, her store og
mange hagl i Åsgårdstrand i dag
rundt 14:30.
Foto: Kristin Stenersen
Avlingsskadeordningen tar hensyn til klimabetingede skader. Nytt i år er at maksgrensen for
erstatning er hevet fra 500 000,- til 750 000,-, (gjelder fra 1. juli?) men egenandelsprosenten er
fremdeles 30. Og husk også at det er 6 ulike vekstgrupper under ordningen – hvilket betyr at
en egenandel på 30 % regnes for hver vekstgruppe og ikke samlet produksjon.
Vekstgruppene er:
grovfôr / korn/oljefrø (korn, oljefrø, erter til modning og engfrø) / frukt / bær / poteter / grønnsaker.
Kontakt kommunens landbruksforvaltning om du vet eller OGSÅ om du er i tvil om du kan få behov
for å søke erstatning. Om skaden per nå ikke er på 30 %, kan det være behov på et senere
tidspunkt også og dermed vil slik dokumentasjon være viktig. Kontakt også ditt private
forsikringsselskap og gi dem info som de logger i sine journaler. Da har både kommune og
forsikringsselskap hatt muligheten til inspeksjon OM DE ØNSKER DET.
Staten krever altså følgende:
«Før du søker om erstatning MÅ du altså må du melde skaden til kommunen ”uten ugrunnet
opphold”. Det betyr i praksis at melding skal gis straks foretaket blir klar over at skade har skjedd
eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Regelen er satt
for at kommunen skal ha mulighet for å kontrollere at skaden er forårsaket av klima.» (Kilde: SLF)
Markdag – stang- og knollselleriprosjektet 8. august
Sted: Oppmøte på Fellespakkeriet SA, Fruktveien/Lille Valle, Lier
Tid: Torsdag 8. august kl 10.00
- Forsker Berit Nordskog, Bioforsk med nytt fra årets forsøk innen selleribladflekk på Ås.
- Vandring i åker
- Det er 3 forsøk her; ugrasmiddelforsøk, biologisk bekjemping mot storknolla råtesopp og
utprøving av komposter
Ta på reine sko/støvler. Velkommen!
Plantevern mht bier/humler
Alle er avhengige av gode bestander med nytteinsekter. Og selv om vi ikke vet alle grunner til de
problemer man opplever flere steder i verden mht nedgang i bestander av bier/humler skal vi
uansett lese plantevernetiketten nøye også mht begrensninger mht og ikke skade nytteinsekter
som bier/humler.
Et eksempel er at i bønner til konsum kan en nå fremover kun benytte Biscaya OD 240 ved et
insektproblem, FORDI kulturen står i blomst. Det betyr at selv etter kl 23:00 vil en ikke kunne
benytte for eksempel Karate 5 CS, altså pga at kulturen blomstrer.
Men, et middel som Biscaya OD 240 står det altså ikke et absolutt forbud mot bruk over
blomstrende vegetasjon hele døgnet, men det står slik:
«Preparatet må ikke brukes på eller over blomstrende vegetasjon i den tid av døgnet som
pollinerende insekter flyr (kl 0400 til kl 2300 dersom temperaturen overskrider 10 ºC, eller kl 0600
til kl 2200 dersom temperaturen ikke overskrider 10 °C).»
2
For Karate 5 CS står det et absolutt forbud mht blomstrende vegetasjon: «Preparatet må ikke
brukes på eller over blomstrende vegetasjon.»
De fleste grønnsaker blomstrer jo ikke, men en skal være klar over blomstrende ugras og
åkerkanter.
Vanntilgang
Det er veldig store forskjeller i hvilke nedbørsmengder som kom lokalt spesielt i forrige uke,
alt i fra 50 millimeter til 5 millimeter og noen steder mindre. Det betyr at flere må kjøre harde
prioriteringer mht hvilke kulturer som de prioriterer mest, selv om alt får vann, men noe kan ta litt
lengre tid. Her kan du lese litt om slike prioriteringer omtalt i juni 2012: Vanntilgjengelighet og
vannbehov
I tillegg skal enkelte være klar over at tettheten i jorda når > 300 pci allerede ved 5 cm dybde (ved 300
pci begynner røttene å få problemer med å trenge nedover i jordprofilet)og med grunt rotsystem,
selv om det ser bedre ut enn en kunne forventet mange steder. Det betyr at en bør være ekstra
nøye med tilgangen av næring og vann.
Tips til sommerrydding i veksthuset – også oppalshus for grønnsaker
Tøm huset for alle planter. Kast gamle planter og planter som ikke er/blir salgsvare. De er stor
smittekilde for sykdom og skadedyr.
-
-
Fjern alt av ugras under bord, langs veggene osv.
Fjern også ugras rundt husene. Er det gress på utsiden, sørg for å holde det nede.
Sett opp temperaturen i husa til minimum 45 °C i 2-3 døgn. Om ugraset er fjernet på forhånd
vil voksne kvitfly og voksne trips dø ved en slik behandling (ved 50 °C dør de i løpet av ett
døgn). Pass på at temperaturen ikke kommer så høyt at det ødelegger plater og teknisk utstyr
i huset.
For å kunne ta pupper av trips som finnes i jorden, må disse drives frem og drepes/sultes ut.
Dette tar 1 uke ved 30 °C eller 2 uker ved 25 °C.
Det er viktig at fuktigheten i huset holdes så lav som mulig og at det ikke finnes fritt vann i
huset. Det vil kunne kjøle insektene og gi dem mulighet til å overleve behandlingen.
Heng opp limfeller for å fange trips som klekkes.
-
Etter at temperaturbehandlingen er gjennomført, ta en grundig vask av tak, vegger, bord,
-
ganger og gulv. Bruk gjerne 2-3 % Per Aqua eller et annet vaskemiddel som inneholder
hydrogenperoksid.
(Kilde: Eli Ronglan i Norsk Landbruksrådgiving Viken, www.nlrviken.no, litt forkortet)
Bor til kål og rotfrukter
Vi har sakset en kort informasjon om bor fra våre kolleger HIR, Sverige:
”Det är viktigt att komma ut i tid med bor till kålen. Då plantan har 8-10 blad kan man köra t ex 4-6
liter Bortrack/ha i en körning. Andra borpreparat ger motsvarande effekt. Risk för borbrist anses
föreligga när bortalet understiger 1 mg B/kg jord. Behovet av bor för kålväxter och rotfrukter är
mellan 2- 2,5 kg/ha.
Bor är ett viktigt ämne för växtslag som vitkål, blomkål, broccoli, kålrot m fl samt selleri, morötter
och rödbetor. Bor stabiliserar cellväggarna, är med celldelning och rotens utveckling. Bor
tillsammans med kalcium bidrar till en stabil tillväxt. I kålväxter spelar bor en avgörande roll för att
minska effekter av tipburn och hjärtröta/ihålig stam. Det finns också starka indikationer på att bor
tillsammans med kalcium bidrar till att minska klumprotangrepp.
En dansk studie med tillförsel av bor i morötter visar att det inte spelar någon roll om bor tillförs via
bladgödsling eller om bor tillförs till marken. Bor kan tas upp både via rot och via blad. De olika
försöksleden visade ingen skillnad i skördeutbytet. Däremot var det mkt tydligt att bor bör tillföras
både för skördeutbytet och för blaststyrkan. Tillför bor jämt fördelat under säsongen. Upprepa som
bladgödsling under juni-juli månad tillsammans med manganbladgödsling som bl a stärker plantan
mot bladsvampar.”
3
I figuren under ser du hvordan innholdet av bor er ulikt hos ulike vekster. Det vi også skal være klar
over et at noen planter har polyol-forbindelser (sorbitol- eller mannitolholdige vekster) og dermed
kan bor tilført som bladgjødsling flytte seg i silvevet i planten og vi får nytte av det rundt i planta.
Dette er tilfellet for gulrøtter, løk, selleri, asparges, kål, blomkål, bønner, erter og en del frukttrær.
Hønsehirse og Svartsøtvier
Vi vet det er viktig med bekjemping. I grønnsaker er det luking som nå gjelder og å få plantene UT
av åkeren inkl frøene. (Mer info om Hønsehirse)
Plantevern
Dispensasjoner og off-labler
Fagkoordinator for grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving oppdaterer oversikt over gyldige
dispensasjoner og off-labler som du kan laste ned på denne linken:
http://www.lr.no/fagartikler/1738.
Tilgang på PV-midler
Det er bl.a. med årsak i den store kålmøllsvermingen blitt noe vanskelig med tilgangen på enkelte
skadedyrmidler. Dette er spesielt viktig å være oppmerksom på om du har få skadedyrmidler å
velge i, i den aktuelle kulturen.
Ett eksempel er at det kun er ett tillatt pyretroid i salat og stangselleri, Fastac 50. Det er lite eller
tomt hos forhandlerne nå. Kanskje det er mulig å «låne» fra en annen dyrker! Steward har det vært
lite av, men det synes å være i handel igjen.
4
Dette betyr også at en i kulturer som har «mange» midler å velge i ikke bør (om mulig)
benytte midler som en er helt avhengig i de kulturene med ett eller svært få midler i.
Kålvekster
Normal svermingstid for kålflue
Figuren nedenfor viser oss hva vi normalt kan forvente oss av svermingstid her hos oss
om dere ser til høyre for der det står «Sør-Norge». Det er tydelig at det stor kålflue som legger egg,
da antall egg er veldig ujevnt fordelt på plantene, og det ligger til dels i klaser rundt rothalsen. Har
man egne sandfeller vil man få helt nøyaktig informasjon i egen åker og dermed vite noe om
avvikene i forhold til evt tidligere eller forsinket sverming, samt intensiteten. Kålrot er en kultur der
vi har bort i mot null toleranse for egglegging fra kålflua før dekke skal på.
(Kilde figur: Skadedyr på grønnsaker og rotvekster, Bioforsk Plantehelse)
Kålflue
Egglegging av kålflueegg per plante registrert på 10 planter, Sylling, Ytre Lier, Våle og Brunlanes.
Dato
Sylling
(felle satt ut
25/5)
Ytre Lier
(felle satt ut
21/5)
Re
(antall egg pr
plante)
Brunlanes
(antall egg pr
plante)
15/5
20/5
27/5
3/6
10/6
17/6
24/6
1/7
8/7
15/7
22/7
29/7
13,4
6,1
8,5
0,8
3,8
3,6
3,7
6,2
9,6
0
11,4
7,9
11,6
6,6
0,4
0,9
0,1
0,9
7,2
0
0
1
2,6
5,4
5,5
0,5
1,7
2,0
1
0,1
0,1
0
0,1
2,5
Kontakt rådgiver
3,0
8,0
4,5
3,5
2,0
1
IS
IS
Gjerpen
NLR Østafjells v H.Sundet.
Se over
Se over
Se over
Se over
Se over
Se over
Se over
Se over
Se over
Skadeterskelen for kål, blomkål og brokkoli de første 4 ukene etter planting er 14 egg/plante/uke.
Etter 4 uker endrer skadeterskelen seg til 40 egg /plante/uke. Det er ikke utviklet skadeterskel for
andre kålvekster.
Generelt sett pleier vi å anbefale tiltak ved langt svakere egglegging enn dette, da larvene kan
gjøre skade i det salgbare produktet – spesielt i kålrot og kinakål.
5
Kålmøll
Se forrige utgave. Svermingen er fremdeles stor av voksne møll!
OBS! Feil i tabell over tillatte midler mot kålmøll i Nytt om grønnsaker nr 14., 17. juli: Det er IKKE
tillatt med Fastac 50 i kinakål! Beklager! SMS sendt ut om dette mandag 29.7. til alle dyrkere.
Ulike sommerfugler
Vi minner om at er en tett på høsting kan det være riktig å legge inn en behandling så ”tett inntil
høsting” som mulig mht å overholde behandlingsfristen. Dette fordi insektsituasjonen kan endre
seg raskt de siste 7-14 dagene (evt sperrefrist: Noen preparater har kun 7 dagers sperrefrist) før
produktet er ferdig for levering (og høstingen kan også bli utsatt):
De vanligste sommerfuglene vi ser i bl.a. kålåkrene:
Liten kålsommerfugl legger egg enkeltvis på undersiden av bladene.
Stor kålsommerfugl, legger gule egg i klaser på undersiden av bladene.
Kålmøll, eggene legges enkeltvis eller noen få sammen på undersiden av bladene langs nervene.
Gammafly, grønne egg legges enkeltvis på undersiden av bladene.
Kålfly, opptil 80 halvkuleformede egg i pent anordnede kolonier på undersiden av bladene.
(Se mer spissa informasjon her: http://leksikon.bioforsk.no )
Kålbladlus
Se forrige ukes utgave.
Snegler
Vi ser snegler, selv med flere ukers tørke. Hold det reint for ugras rundt åker + etterfyll med
sneglemiddel kanskje så ofte som hver 6. dag. Mindre doser med repetisjon er en bedre strategi
enn store doser sjelden. Det er også i tette kulturer god nok fukt gjennom døgnet i kulturen og
dermed gode forhold for sneglene. Ser du en snegle inne i kulturen skal det behandles inni også.
Plantevernplanen gir deg midler og doser som er anbefalt.
Kålbladskimmel
Kålbladskimmel har et økende potensiale for angrep pga fuktigere forhold utover ettersommeren.
Der problemene har vært størst før er i ruccola, men også tidvis i brokkoli, men den går på flere
korsblomstra kulturer, derfor en påminnelse nå:
En generell tommelfingerregel for kålbladskimmel er at sjukdommen er mest problematisk i felt ved
temperaturer mellom 10 og 15 °C og høy luftfuktighet. Sporulering skjer hovedsakelig om natta og
sporene slippes om morgenen når tørkende konidioforer vrir seg kraftig og slynger konidier ut i
lufta. De første symptomene på kålbladskimmel kan være synlige allerede 3 til 4 døgn etter
infeksjon av konidiene. Se plantevernplanen for behandling. For mer info: BioforskFOKUS
Skjermplanter
Gulrotflue i gulrot, persillerot og pastinakk
2. generasjonen er i gang med noen registreringer. Det anbefales for de som vurderer det som et
behov å sette ut nye limfeller nå – om da åkrene ikke skal høstes slik som nevnt under mht 500
døgngrader.
Gulrotflue 2. generasjon:
Det tar 500 døgngrader fra begynnende sverming av 2. generasjon, til man begynner å finne de
karakteriske rustfarga larvegnagene i hovedrøttene (dette gjelder også for andre
skjermplanter). Etter 500 døgngrader øker antall skadde røtter vesentlig.
6
Fremover når 2. generasjon dukker opp kan du regne ut antall døgngrader fra for eksempel 25. juli
i linken nedenfor, ved å sette inn dato 25. juli og basistemp. 3 C: http://www.vipslandbruk.no/weather/we707s.jsp
Larvene har 3 stadier, og det er i det siste larvestadiet larvene gnager seg inn i hovedrota. I de
2 første larvestadiene spiser de på hårrøttene.
Det er lite gjennomtestede skadeterskler i gulrotflue i Norge, men våre svenske kolleger benytter
0,2 gulrotfluer /felle og døgn. Prinsippet er da – som nevnt over - at det går 500 døgngrader fra en
har passert skadeterskel til gulrotfluelarven går inn i røttene. Skal man derfor høste før disse 500
døgngrader er behovet for tiltak mot gulrotflua ikke nødvendig. I Praksis betyr det omkring 4-5 uker
etter passert skadeterskel.
Gulrotsuger – spesielt tidlig produksjon
Fremover nå vil en kunne oppleve en økning i fellefangsten. Det skyldes at gulrotsugeren har
gjennomført alle sine 5 larvestadier på gulrota og flyr tilbake til barskogen for overvintring.
For tidligprodusenter som ikke har hatt dekke i hele perioden med sverming er det sterkt å
anbefale at en så raskt som mulig freser/pløyer ned riset som ligger igjen etter innhøsting. Da er
man sikker på at man avbryter livssyklusen til eventuelle individer som måtte finnes der.
Det samme gjelder for seinrota. Sugeren har en lang utsvermingsperiode, siden den også
svermer inn i åkrene over en lang periode.
Sopp i gulrot (og pastinakk)
Det bør behandles mot sopp og tilgjengelige midler er kun forebyggende. Sopp presset har også
økt siste dagene! Samtidig vil det ved fuktig kveld + natt + evnt vanning utover morgenen kunne
bli lange nok fuktperioder for infeksjon (se under, f.eks. > 12 timer) og derfor kort info nå:
Cercospora carotae: (mest et bladproblem) trenger for infeksjon > 12 timers bladfuktighet ved
20-30 °C. Optimumstemperaturen er 28 °C og symptomer kan ved optimale forhold sees etter 3-5
dager (inkubasjonstiden, men vanligvis går det flere dager). Symptomer sees først på yngre blad.
(ellers er det flere smittemåter).
Alternaria dauci: (mest et bladproblem) trenger for infeksjon 8-12 timers bladfuktighet ved 16-25
°C. Symptomer kan ved optimale forhold sees etter 8-10 dager (inkubasjonstiden). Symptomer
sees først på eldre blad.
For å redusere sjansen for infeksjon av Alternaria dauci er det et poeng og ikke forlenge den
fuktige perioden med vanning om det kan unngås (ellers er det flere smittemåter).
Vi skal ikke glemme lagersykdommene – men de har vi med i de behandlingstiltaka (se tidligere
utsendt forslag til soppbehandling) som også inkluderer bladsjukdommene.
Selleri
Selleribladflekk i knoll- og stangselleri.
Følg med i egen åker og gi gjerne beskjed til oss dersom dere ser noe. Det er ett kjent funnsted
hittil, tiltak er gjennomført.
Generelle råd mot selleribladflekken:
- Radrens eller luk feltene der det står igjen ugras.
- Ta av nett eller fiberduk i de områdene det erfaringsmessig har vært angrep tidligere.
- Følg med på værvarselet og fuktforholdene i den enkelte åker.
- Husk at det bare er 2 tillatte behandlinger med soppmiddel, så de må brukes riktig.
- Best effekt av soppmiddel oppnås ved behandling tett opp til infeksjonstidspunktet, 1-2
dager før eller etterpå.
7
Salat
Gammafly
Vær fremdeles oppmerksom på om det er gammaflylarver i åker. Fastac 50 (7 dg beh. frist) eller
Steward (14 dg beh. frist) er aktuelle å bruke. Gammafly er polyfag. Det vil si at den går til angrep
på mange ulike vekster. Den klekker sør i Europa og trekker nordover. Normalt er det ikke
nødvendig å behandle mot den, men enkelte år kan den gjøre stor skade.
Larven er helt lys i begynnelsen og ca 2 mm og blir grønn etter hvert. Flere larvestadier og blir opp
til ca 3 cm. Se bilde av larven og voksen.
Lus
Si fra om dere ser salatbladlus, med eller uten vinger! Det er aktuelt å sjekke om det er
resistensbrytende lus om vi finner flere eksemplarer eller kolonier på resistente sorter.
Salatbladskimmel
… har vi ikke sett, men si fra om dere skulle se det. Det er akkurat navngitt enda flere Bremiaraser,
så sortene vil ha oppgitt resistenser opp til Bl 30 framover.
Løk
Bakterieråte – registrering i M-formasjon
Mange av dere har etablert en M-formasjon (5 punkter i løkåkeren) som
ukentlig registreres på og sendes inn elektronisk oppdatering på
tilstanden til NLR Viken.
Når åkeren med M-en er registrert i ferdig strenglagt skal det inn en 1 siders skjema med
dyrkeropplysninger. Vi har allerede fått inn slike skjema
fra tidlig løkåker og håper flest mulig leverer når det er klart.
Alle dyrkere skal ha fått skjemaet tilsendt på e-post, på formiddagen mandag 29. juli 2013.
Løkstørrelse
Sein setting/tøffe vekstforhold med tørke/vind/høyvarme gir oss utfordringer.
Fuktforholdene mht hva som er kommet av naturlig nedbør er svært ulikt fra sted til sted.
Det er viktig for disse som for alle åkre at en prøve å holde produksjonen i gang til løken er stor
nok for innhøsting og en viktig faktor er da vann, nok fukt i rotsonen fremover til en kort periode før
høsting, for å unngå for tidlig legde. Det ER krevende å rekke over alle arealer, men uansett er det
8
viktig å prøve å treffe med vannbehovet i millimeter for jordarten, slik at en ikke må over for tidlig
igjen, eller vanner for mye.
Stenglegging, bakketørking, høstemetode
Lars-Arne Høgetveit/Ole Morten Nyberg/Tonje Aspeslåen (Kilde: LøkNytt Nr 3 - 2012)
To ulike høstemetoder praktiseres i Norge i dag.
Strenglegging med bakketørking
Det er viktig å strenglegge løken under tørre forhold. Nattedoggen skal være borte før man
starter rykking. Med unntak for noen enkelte dyrkere som fortsatt håndrykker løken, kjøres i
dag det meste av løken løs maskinelt med ulike frileggere. Et mål for tidspunkt for ”rykkingen”
er når løken har fra 50 – 75 % legde (løk for langtidslagring: seinest 50 % legde - før
nydanning av røtter). Både forsøk og erfaring viser at lang bakketørkingstid har mindre
innvirkning på kvaliteten enn utsatt rykketid. Riktig rykketid er viktigst!
Det går normalt raskere å få tørket ned varen tilstrekkelig på friland om en ved strenglegging
har en trommel som pakker beddet før løken legges ned igjen, samt at løken legges i god
bredde – rundt 90 cm – slik at det ikke blir for mye haug. Minst mulig innslag av jord og stein
er også viktig. Så langt mulig unngå å såre løken ved rykking, høsting, transport eller
innlagring.
Direktehøsting med avtopping
Direkte høsting (med avtopping) kan være mer risikobetont med mindre grotreg løk, større
tørke- og lagringssvinn og risiko for råte og dårlig holdbarhet (hvis dårlige høsteforhold).
Avtopping skal alltid skje over nedre knekkpunkt på løken (minimum 12 cm) og det er økt
risiko for spredning av bakterier o.l. ved bruk av kutteredskaper som kniv og bladkutter.
Tørre forhold under avtopping (og etterfølgende innkjøring) er ennå viktigere ved bruk av
denne metoden.
Fordeler med direktehøsting kan være: redusert risiko for dårlige høste- og tørkeforhold, bedre
skall og skallfarge, mindre flekker/jordslag og bedre luftgjennomgang som gir jevnere tørking.
Innkjøring
Ole Morten Nyberg/Tonje Aspeslåen
For løk som bladkuttes på felt er det viktig at den kommer inn til tørking så raskt som mulig, dvs
samme dag som avtoppingen.
For løk som ligger ute til bakketørking med bladverk på, kjøres denne inn etter ca 10-14 dager
etter rykking/frilegging. Et visuelt mål for rett tidspunkt for innkjøring er når det er igjen ca. et grønt
blad. Spirehemmende stoffer fra bladene har da trukket seg ned i løken og disse bidrar til å
hemme groing og øke holdbarheten. Viktig med tørre forhold – vent til nattedoggen er borte
Tørking
Ole Morten Nyberg
Tørking av løk deles inn i flere faser, og det er ulik praksis mellom løk til tidlig levering eller løk
som skal langtidslagres.
Løk som skal leveres tidlig tørkes ofte mer intenst, med mye oppvarmet luft (opp mot 20-22
°C), og løken er som regel ”leveringstørr” etter 10-14 dager.
Løk som skal lagres tørkes i 3 ulike faser:
9
Fase 1:
I første fase kjøres det kun uteluft med tilsatsvarme. Luftmengden under denne fasen bør ligge
i område 500-750 m3/tonn/time. Temperaturen på denne lufta bør ikke over 20-22 °C. Fase 1
varer til løken er overflatetørr. Varigheten på denne fasen er avhengig av hvor mye grønn
bladmasse som er med inn på løken, ca. 1-2 uker.
Fase 2:
I denne fasen settes luftmengden ned til ca. 1/3 av maks, og vi bruker en del ”omluft” for ikke å
tørke ut løken for mye. Aktuell tørketemperatur er 20-22 °C. Det viktige med denne fasen er å
tørke inn løkhalsen, slik at vi får ”lukket” området mellom de friske løkskjellene og løkbladet.
Varigheten på fasen vil variere, og ønsket RH i perioden bør ligge på 50-60 %. I slutten av
perioden kan det være aktuelt å stoppe viftene i kortere perioder.
Fase 3:
I fase tre skal vi ta ned temperaturen i løken fra tørking, ca. 20-22 °C, og ned til stabil
lagertemperatur, 0-½ °C. Her vil en senking på ½ - 1 grad pr. døgn være aktuelt. For rask
nedkjøling vil kunne føre til skallsprekk og større belastning på løkskallet.
Lagring
Ole Morten Nyberg
Løk lagres på temperatur 0-½ °C og RH på ca 80 %. For å klare å holde en stabil
lagertemperatur er kjølelager å foretrekke. Erfaring tilsier at enn kan klare seg uten kjølelager
fram til utgangen av januar, men for levering seinere enn januar bør kjøla startes når løken er
ferdig tørket og nedkjølt, dvs okt./nov.
For mer detaljert informasjon rundt høsting, innkjøring og lagring av løk se:
http://gartner.no/kunnskap/default.aspx?db=1&i velg deretter høsting, tørking og lagring.
Varslingsmodell på Løkbladskimmel på www.VIPS-Landbruk.no
Det er en mulighet for at vi kan få mere av løkbladskimmel i år som kan få betydning for avlingene,
siden en del åkre er satt seint og skal stå noe lengre utover en «normalt».
De som vil følge med på varslingsmodellen kan gjøre det ved å følge linken over. Gå på
innstillinger og velg grønnsaker og løkbladskimmel og trykke på “vis varsler”. Under slike forhold
med litt regn innimellom, men hovedsakelig opphold, anbefales å ligge på standard
behandlingsintervall på 10-14 dager.
Påminnelse om Håndhygiene i innhøstinga
- God fukting av hendene til godt over håndleddene og vask av skitt (helst varmt vann)
- Såp rikelig inn også i mellom fingre (under ringer) til godt over håndleddene (minimum 30
sekunder)
- Skyll av (engangshansker kan med fordel benyttes etter dette)
Ferieavvikling
Hans Håkon: 29.juli – 11.aug.
Torgeir:
22.juli – 11.aug
Råd til andre produksjoner?
Se her for rådgiverne i NLR Viken
10
Støttemedlemmer i NLR Viken
BAMA-Gruppen AS – Bergan Maskinsalg AS – Felleskjøpet Agri SA – NORGRO AS – Jiffy
Products Ltd – Rijk Zwaan – L.O.G. AS – Yara Norge AS – Dryppvanning AS – Vefi AS –
Bejo Zaden BV – Degernes Torvstrøfabrikk AS – Norgesfôr AS – Findus Norge AS
Tønsberg – Bayer AS – Gartnerhallen SA – Syngenta Crop Protection AS – Monsanto
Holland BV – Opplysningskontoret for frukt og grønt – Sundland Jord og Torv AS – Hof
kommune – Hurum kommune – Modum kommune – Sande kommune – Sandefjord
kommune
Vi takker for støtten til norsk grønnsaksproduksjon!
Lars-Arne Høgetveit
Torgeir Tajet
Anne Lene Malmer
Hans Håkon Helmen
 900 43 386  [email protected]
 911 61 874  [email protected]
 907 24 620  [email protected]
 414 27 964  [email protected]
Gjennestadtunet 83, 3160 Stokke  Foss Gård, Stokkev. 4, 3403 Lier  Faks: 33 36 09 79  www.nlrviken.no
11