Transcript Best på fiber - Innovasjon Gardermoen

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Nr. 1 • Mai 2010 • 10. årgang • Opplag 17.000 • Til næringslivet i timesregionen rundt Gardermoen
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Stort intervju med
Harald Espelund:
Ullensaker
er beredt!
LES MER Side 8-11
Arealene
klare
– 9.500 mål venter på
næringslivet, sier Svein
Hoelsæter.
Side 12
Må vente formidabel vekst
– Romerike må forberede seg på
formidabel vekst de kommende 20
årene som følge av hovedflyplassen.
En vekst som stiller helt nye krav
til kommunene, sier direktør KurtGøran Adriansen i Øvre Romerike
Utvikling.
Side 13
Best
på fiber
– Fiberoptisk nettverk er
fremtiden – nå! sier Bredo
Swanberg i Triplenet.
Side 5
2
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Vil gjøre IG mer synlig
Leder spalte
Innovasjon
og kunnskap
Norge som høykostland i et stadig mer globalt marked kan ikke konkurrere på
pris. Økt internasjonal konkurranse tvinger oss til å omstille oss. Vi må utvikle et
mer kunnskapsintensivt næringsliv, basert på økt satsing på skole og utdanning,
forskning og utvikling, og en mer aktiv innovasjons- og vekstpolitikk. Evnen til
fornyelse vil være avgjørende for næringslivets konkurranseevne og for regional og
nasjonal utvikling..
Gardermoregionen har de siste 10 årene hatt en fantastisk utvikling, og Øvre
Romerike er i dag vurdert som den mest attraktive regionen i Norge å etablere
seg og bo i. Store planlagte bedriftsetableringer som Ahlsell AS og Coop Norge i
den sentrale Gardermoregionen vil forsterke denne utviklingen. Likevel etterlyser
mange politikere en mer ”kunnskapsbasert næringsutvikling”, og uttrykker
bekymring for at tunge, plasskrevende logistikkbedrifter vil bli dominerende i
regionen.
Nå finns det ingen standarddefinisjon på hva som er kunnskapsbasert
næringsutvikling. OECD mener det er en økonomi ”direkte basert på produksjon,
distribusjon og bruk av kunnskap og informasjon”. Det blir man ikke mye
klokere av, men kunnskap, ny teknologi og nyskaping blir stadig viktigere for
økonomisk vekst og for konkurranseevnen. På Nedre Romerike har man gjennom
Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller lyktes å samle bedrifter innenfor
fagområdene energi, miljø og sikkerhet, og i samarbeid med Høgskolen i Akershus
utvikles nå nye fagtilbud rundt disse kjerneområdene på høgskolen. Dette vil
ytterligere styrke utviklingen på disse områder på Nedre Romerike.
Uten tvil vil fortsatt vekst og nye bedriftsetableringer bidra til at Øvre Romerike
også får stadig mer leder- og fagkompetanse på en rekke områder. Men for å
forsterke dette bør regionens viktigste kompetanseområder styrkes gjennom
regionale utdanningstilbud. Samarbeid med aktuelle høgskoler/universitet om
utvikling av lokale utdanningstilbud innenfor tekniske fag, logistikk, reiseliv,
hotellfag/catering, kurs og konferanse vil kunne bidra til utvikling av sterkere fagog næringsmiljøer på og rundt Gardermoen.
Men slike prosesser tar tid, og vi mangler mål, strategier og handlingsplaner for å
få det til.
Noen må ta initiativet til å sette i gang.
Steinar Kristensen
daglig leder
Innovasjon Gardermoen
Innovasjon & Næringsliv [utgiver info]
Innovasjon & Næringsliv er en informasjonsavis fra Innovasjon Gardermoen,
interesseorganisasjonen for flyplassregionens bedrifter og kommuner.
Utgiver: Opplag: Ansvarlig redaktør:
Redaksjonell bistand:
Layout: Trykking: Annonser:
Innovasjon Gardermoen
Sør-Gardermoen Kultur- og Næringspark,
2060 Gardermoen
Tlf: 64 82 22 90 og web: www.innovasjongardermoen.no
17.000 eksemplarer, 4 ganger i året
Steinar Kristensen
John Granly, Eidsvoll Ullensaker Blad
Createurene Kommunikasjon og reklame: www.creat.no
Nr1 Trykk
Innovasjon Gardermoen
Kontaktperson: Clara Eline Faraasen,
tlf: 64 82 22 90 og e-post: [email protected]
Vi tar gjerne i mot leserbrev/innlegg, samt tips til ting leserene synes vi bør skrive om.
Brev/e-post sendes annonseansvarlig.
Slik starter
du eget firma
Har du en god forretningside, så fins det nå hjelp å få.
Det nye styret i IG består av følgende medlemmer/bedrifter; Foran fra venstre Nina Wiik, Acea AS,
Anne Bergersen, Aktuell Profil AS og Steinar Kristensen, IGs daglige leder. Bak fra venstre: Harald
Skjønberg, Gjensidige (ny), Styreleder Einar Madsen, Norasonde, Oddbjørn Wølneberg, Createurene
AS og Ole Bjarne Folmo, Romerike Arkitekter AS. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Hanne Kleven Eek,
Trugstad Gård.
Å starte eget firma er meget
krevende, men kan gi god økonomisk
belønning etter hvert.
De fleste gründere har små ressurser,
og tar ofte for lett på oppgaven.
Men har du en god forretningside,
så fins det nå hjelp å få hos
Etablererveiledningen på Romerike.
Mer synlIG
Siden oppstart i november 2009 har
Øvre Romerikes Etableringstjenestes
tilbud om etablererkurs og veiledning trukket en rekke gründere/
etablerere til skolebenken på Tunet i
Gardermoen Kultur og Næringspark.
Det nye styret i Innovasjon Gardermoen gjennomførte
sitt første møte 28. april. Styret konstaterte at IG har hatt
en jevn utvikling de senere årene, og at møteplasser og
aktiviteter generelt har hatt bra oppslutning.
Målet for etablererveiledningen er å
gi “førstehjelp” til
alle gründere.
Styret oppfattet det som meget
positivt at IG har fått etablert
samarbeid med Øvre Romerike
Utvikling om Etablererveiledningen
på Øvre Romerike, slik at IG på denne
måten bidrar aktivt til å fremme
entreprenørskap og øke lokal
vekstkraft. Dette gir også grunnlag for
mulig videre samarbeid med ØRU om
andre regionale næringstiltak.
Innovasjon Gardermoens hovedmål
er å være synlig og skape verdier
for medlemmene. Dette må
være grunnleggende for alle
aktivitetsplaner og prioriteringer.
Geografisk er Romerike det naturlige
hovedfokuset for organisasjonen, med
Gardermoregionen som kjerneområde,
og med et ytre nedslagsfelt i
”timesregionen” rundt Gardermoen.
For å kunne jobbe mest mulig effektivt
til støtte for administrasjonens
daglige arbeid, delte styret seg i to
arbeidsgrupper, hvor den ene skal
fokusere på medlemstilbudene og
business- to- business, mens den
andre gruppen ser på muligheter
for samarbeid mellom IG og andre
private og/eller offentlige aktører om
næringsutviklingsprosjekter i regionen.
Styret vil arbeide for at IG i viktige
næringsspørsmål skal delta aktivt i
debatten, for å få frem næringslivets
synspunkter.
Det nye styret tror på fortsatt sterk
etableringstakt og vekst i regionen,
og ser frem til samarbeidet om
videre utvikling av IG som viktig
bedriftsnettverk i Gardermoregionen.
AktivitetsKALENDER 2010
Følgende aktiviteter
er planlagt for høsten
2010. Invitasjon til hvert
enkelt arrangement
blir sendt ut på vårt
intranett og lagt ut
på vår hjemmeside
– www.innovasjongardermoen.no
August
19. Nettverksmøte
26. Temafrokost
September
02. Nettverksmøte
16. Nettverksmøte
21. Møteforum
Romerike B2B
- Avis nr 2/2010
30.Nettverksmøte
Oktober
07.Temafrokost
14.Nettverksmøte
28.
November
04.Nettverksmøte
18.Nettverksmøte
- Avis nr 3/2010
Desember
09.Julefrokost m/tema
Det har vært gjennomført hele 12
etablererkurs a 3 timer, med i alt
188 deltakere, og 38 etablerere har
fått individuell veiledning og videre
oppfølging. Noen har alt startet opp
egen virksomhet, og andre er i ferd
med å starte egen virksomhet.
Målet for Etablererveiledningen er å gi
”førstehjelp” til alle gründere, og lære
dem til å forstå at det ikke er godt nok
EtablererGRUNNKURS
FORRETNINGSPLANEN
DEL 1 + 2
å ha en god ide, men at man også må
skaffe seg kunnskap, kompetanse
og kapital for å kunne realisere
drømmen. Og at en godt gjennomtenkt
forretningsplan er absolutt nødvendig
for suksess! For på den måten blir
man tvunget til å tenke gjennom og
beskrive både forretningside, produkt,
marked, budsjetter, relasjoner,
nettverk, dvs alt man trenger for å
kunne lykkes.
For oss i Øvre Romerike
Etablererveiledning (ØRE) har det vært
avgjørende at kursene og veiledningen
gir gründerne grunnleggende
kompetanse på flere områder.
Vi har derfor utviklet et 6-trinns
”Etablererakademi”, som dekker de
viktigste fagområdene for gründerne,
dvs selve firma- etableringen,
forretningsplan og budsjett,
markedsføring/salg/distribusjon,
prissetting, nettverksbygging og
regnskapsforståelse.
gardermoen.no under ØRE – Øvre
Romerike Etablerertjeneste, på alle
ØRU -kommunenes hjemmesider, og
på Innovasjon Norges hjemmeside.
Interesserte kan melde seg på
høstens kurs alt nå!
6 TRINN
Kursserien vil bli gjentatt også høsten
2010, slik at de som evt har mistet et
trinn første halvår, kan få ta det igjen
neste halvår, og derved fullføre hele
kursrekken – se oppsatt kursprogram.
Etablerertjenesten i Akershus er nå delt
inn i regioner: Asker og Bærum, Follo,
Nedre Romerike og Øvre Romerike. Regionene vil samarbeide i planlegging og
gjennomføring av tjenestene. Oppdraget
finansieres av Innovasjon Norge og
Akershus Fylkeskommune via respektive
regionråd.
Og bor du på Nedre Romerike finner
du Etablerertjenesten der under www.
nyetablerer.no
FAKTA OM ØRE
Programmet finnes også på IGs
hjemmeside www.innovasjon-
OPERATIV
MARKEDSPLAN
SALGSSAMTALEN
DEL 1 + 2
NETTVERKSBYGGING
DEL 1 + 2
REGNSKAP/
FORSTÅELSE
KursKALENDER 2010
KurstypeDATO
Etablererkurs 24-08-10
Etablererkurs 14-09-10
Etablererkurs 16-11-10
Forretningsplan 1 21-09-10
Forregningsplan 2 28-09-10
Operativ markedsplan/-føring 19-10-10
KurstypeDATO
Salg - den gode salgssamtale 1 26-10-10
Salg - den gode salgssamtale 2 02-11-10
Nettverksbygging 1 09-11-10
Nettverksbygging 2 17-11-10
Regnskapsforståelse 07-12-10
Alle kurs er på 3 timer og Holdes PÅ Tunet på Sør Gardermoen TIL Fast klokkeslett: 1700 - 2000.
3
4
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Praktisk
INNOVASJON§ Gründerjuss del 16
ADVOKATEN – Oppstart av virksomhet og organisasjonsformer
Denne artikkel tar for seg
økonomisk virksomhet drevet
gjennom ”upersonlige”
organisasjonsformer, særlig
aksjeselskap, og eventuell overgang
fra ”personlig” til ”upersonlig”
organisasjonsform.
Det er et viktig skille mellom de personlige
og de upersonlige organisasjonsformer.
Aksjeselskap forekommer i to varianter,
alminnelig aksjeselskap (”AS”) og
allmennaksjeselskap (”ASA” – børsnotert).
Reglene for AS og ASA like på svært mange
punkter. Et alminnelig aksjeselskap kan
omdannes til et ASA. Det finnes også
muligheter for omdannelse av personlig
drevet virksomhet til AS. Det er også
muligheter for kombinasjoner av personlig og
upersonlig drevne virksomheter. Det er viktige
skattemessige forhold å være klar over ved
slik omdannelse. En variant av AS er såkalt
norsk avdeling av utenlandsk foretak (”NUF”).
For NUF gjelder særskilte regler og ikke
lovgivningen for aksjeselskap.
Et av hovedpoengene med AS er å fjerne
personlig ansvar fra bestemte enkeltpersoner
og legge det over på et upersonlig
rettssubjekt. Det er muligheter for mange
forskjellige eierstrukturer med betydning for
ansvarsforhold, herunder at AS eier aksjer i
andre AS.
Aksjeselskap er underlagt formelle
bestemmelser for stiftelse, vedtekter,
styring, endringer, kjøp og salg av aksjer,
aksjeklasser, rapporteringsplikt, regnskaps-
og revisjonsplikt m.v. Aksjeselskapsformen
innebærer likevel fleksible muligheter til
endring i eierforhold, styre verdier skapt i
selskapet og ikke minst ta en risiko som man
ikke ville gjort personlig.
Ofte vil stiftere av aksjeselskaper møte en
rekke fremstøt fra långivere m.v. som kan
innebære en uthuling av ansvarsbegrensingen
som ligger i et AS. Man skal være særlig
oppmerksom på at långivere eller andre
kontraktsparter gjerne krever avgivelse av
personlige garantier, kausjonserklæringer,
pantsettelse av formuesverdier og lignende.
Dette bør en stifter/eier av et AS prøve å
stå i mot så langt som mulig. Lovreglene
inneholder også bestemmelser som påfører
personlig ansvar for særlig styreformann,
styremedlemmer og daglig leder av et AS.
Nøkkelord i den forbindelse er økonomisk
styring av virksomheten, innebetaling av
skatter og avgifter, forholdet til ansatte, helse
miljø og sikkerhet og overholdelse av offentlig
påbud og forbud m.v.
Stiftelse av et AS følger en bestemt
prosedyre. I korte trekk må det opprettes
et stiftelsesdokument, opprettes vedtekter,
avholdes stiftelsesmøte, innbetales
aksjekapital med minimum kr. 100.000,- og
revisor må påta seg oppdrag som revisor
for aksjeselskapet og avgi erklæring om
dette. Det settes opp en åpningsbalanse for
selskapet som revisor bekrefter og så er man
i gang. Når disse formalia er på plass meldes
aksjeselskapet som stiftet på samordnet
registermelding til Enhetsregisteret/
Foretaksregisteret. Deretter kommer
utstedelse av aksjebevis og opprettelse av en
aksjeeierbok.
Minst like viktig som å besørge en korrekt
stiftelsesprosedyre er hvilke aksjonærer
som går inn som eiere. Det kan være av
stor betydning å avklare forholdet mellom
eierne. Dette kan gjøres ved særlige
vedtektsbestemmelser, forskjellige
aksjeklasser, egen aksjonæravtale, valg av
styreformann og styremedlemmer m.v. Antall
aksjer bør også vurderes. Et høyt antall aksjer,
med lavt pålydende, kan være formålstjenlig
dersom man forventer verdistigning og
eventuelt planlegger å få inn investorer som
skal overta et antall aksjer. Etterfølgende
virkemidler er at aksjekapital endres ved
forhøyelse (emisjon) eller ved nedsettelse og
utdeling av kapital til aksjonærer.
Aksjeselskapsformen er gjenstand for
særskilt beskatning som atskiller seg
på viktige punkter fra personbeskatning.
For aksjeselskaper gjelder den såkalte
fritaksmodellen. Den innebærer at et
aksjeselskap er fritatt for gevinstbeskatning
på visse vilkår. Aksjeselskapet beskattes
for øvrig med vanlig selskapsbeskatning
for overskudd (fortjeneste) av sin vanlige
økonomiske virksomhet.
Selskap med begrenset ansvar (BA) er
en variant av upersonlig selskap, også
kjent som andelslag og samvirkelag. De
enkelte medlemmers (andelshaver) ansvar
og risiko er begrenset til den andel som
vedkommende andelshaver har kjøpt seg
inn med. For øvrig er andelshaveren bundet
av samvirkets vedtekter. BA må registreres
i Foretaksregisteret dersom det driver
økonomisk virksomhet.
I den forrige artikkel tok vi for oss de
”personlige” organisasjonsformer. En
økonomisk virksomhet drevet som
enkeltpersonforetak, DA eller ANS, kan
ha kommet til et punkt i sin utvikling
hvor det er gode grunner for å endre
organisasjonsformen fra helt/delvis
”personlig”. til ”upersonlig”. Dette kalles
gjerne omdannelse. Dette er det relativ fri
adgang til. Det er bestemte prosedyrer for
det, herunder noen av dem som allerede
er nevnt ovenfor. Et særlig viktig aspekt
ved omdannelse er å gjennomføre denne
på en slik måte at det ikke utløses negative
skatte- og avgiftsmessige konsekvenser.
Omdannelse kan også være et formålstjenlig
ledd i gjennomføring av et generasjonsskifte
med overføring av en virksomhet fra senior
til junior.
Triplenet tenker
grenseløs databruk
-Triplenet er etablert for å
drive salg av stor nettkapasitet på Hafslunds
omfattende fibernett på
Romerike. Både næringslivet og private vil ha behov
for grenseløs datakapasitet
ved nettbruk i framtida,
sier daglig leder Bredo
Swanberg.
Triplenet tenker grenseløs databruk
• 500 km fibernett
• Fleksibilitet fra én
megabit til én gigabit
• Åpenhet for alle
Swanberg understreker at det hittil ca.
500 kilometer lange fibernettet som
er bygget, i første omgang knytter 200
kommunale lokasjoner sammen, men
at nettet kan utvides både til bakke og
luftstrekk der det trengs.
Advokat Rune Vikan, Advokatfirma Orwall & co.
tlf. 22 40 38 00, faks. 22 40 38 01, mob. 906 78 176
og e-post [email protected], www.orwall.no.
VARIG VERDI
-Dette fiberoptiske nettet er en varig
verdi med god stabilitet for brukerne, og
det ligger en nesten ubegrenset kapasitet i et nett av denne type. Utviklingen
av dette fibernettet til bruk for private
og bedrifter, er i gang og vi kan tilby
kapasiteter fra én megabit til én gigabit.
Dette gir stor fleksibilitet for brukeren.
Bedriftene vet at de må
henge med teknologisk,
fordi det også blir en del av
konkurransesituasjonen, sier
Bredo Swanberg i Triplenet.
Stabilitet er noe
som mange brukere vil foretrekke.
Noen firmaer er allerede tilknyttet
Triplenet, og tilbakemeldingene er gode,
sier Swanberg.
Han viser til at nettbruk via kobberbaserte tjenester er et synkende marked fordi
det gir begrensninger på kapasiteten,
altså for hvor stor mengde data man kan
overføre per sekund. I noen bedrifter er
kapasiteten og dermed hastigheten på
nettet, svært avgjørende. –På kobberkabler kan man som regel sette grensen
ved 8-10 megabits, og dette er bra for en
husholdning litt avhengig av hvor mange
PC-er som er i bruk og hva de brukes
til. For en bedrift som for eksempel
skal oversende store bilder, tegninger
av konstruksjoner med mange detaljer,
omfattende tall- og tekstmateriale, er
større kapasitet nødvendig, mener Bredo
Swanberg.
FÆRRE KOPLINGER
Et av de største fortrinn med fiber er
ifølge Swanberg at fibernettet gir færre
koplinger, det vil si færre feilkilder.
–Dette er hovedforklaringen på at
fibernett alltid vil være mer stabilt,
og stabilitet er noe mange brukere vil
foretrekke. Ofte avbrudd som følge av
tekniske feil, kan bli dyrt for en bedrift,
mener Triplenet-lederen. – I praksis vil
Triplenets kapasitet være uendelig, legger han til.
en spesialløsning for de bedriftene som
ønsker å leie det til å knytte seg sammen
med spesialutstyr.
I praksis vil
kapasiteten være
uendelig.
ÅPENT NETT
-Vårt fibernett vil også være åpent for
andre tjenesteleverandører, slik at det
kan bli konkurranse om tjenester på
dette nettet. Vi er i dialog med flere.
Triplenet er forhandler av nettkapasitet,
nå kan tjenesteleverandører konkurrere
om internett, digital-TV, telefoni på
fibernettet – og vi med Hafslunds hjelp
kan bygge ut videre etter morgendagens
krav og ønsker. Dette er og blir topp
moderne, og som nettets kapasitet er
også mulighetene uendelige. Videre er
Bredo Swanberg mener det er av svært
stor betydning at hele Gardermoenområdet får utviklet et høykapasitets
felles fibernett som Triplenet i regi av
Hafslunds tekniske erfaringsbase. Han
viser også til såkalt svart fiber, som er
det viktig å komme tidlig i gang med en
slik utvikling av en bedrift. Fibernett er
framtida, Triplenet er for lengst i gang,
og vi syns det er spennende hver dag
med nye dialoger med næringslivet.
Bedriftene vet at de må henge med
teknologisk, fordi det også blir en del
av konkurransesituasjonen, sier Bredo
Swanberg i Triplenet.
5
6
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Vinn-vinn situasjon for alle
Vinn-vinn situasjon
• IG gir viktige impulser
• Effektive og ærlige
tilbakemeldinger
• Utvidet nettverk
Knut Skaug er gründer i
System Kreditt AS, og partner
med sin sønn som driver
System Kreditt Inkasso AS.
Han har utdannelse innenfor
økonomi og ledelse, og har
tidligere 25 års erfaring fra
bankvirksomhet og kredittgivning.
Etter flere års fravær har System Kreditt AS
igjen blitt medlem av Innovasjon Gardermoen.
-Årsaken til at vi i sin tid meldte oss ut,
var at vi mente IG hadde fjernet seg fra
sitt opprinnelige konsept. Vi oppfattet
at en av hovedmålsettingene til IG var å
fremme nettverksbygging, samhandel
mellom medlemsbedriftene, og generell merkantil oppdatering innenfor
forskjellige aktuelle fagområder. Jeg
vil anta at dette i hovedsak også er den
enkeltes begrunnelse for å bli medlem
av IG også i dag, skriver gründer Knut
Skaug i dette innlegget til IG-avisen..
Faglig oppdatering
Når det gjelder faglig oppdatering har
jeg deltatt på to frokostmøter hittil i
2010. Disse møtene kan anbefales på
det sterkeste. Denne faglige oppdatering
er faktisk en begrunnelse for vårt
medlemskap. Møtene med emner in-
nenfor generelle fagområder, som gir
faglig input samtidig som de også gir en
bekreftelse på at det vi driver med, er
steg i riktig retning. Jeg oppfordrer flere
til å delta på IGs frokostmøter - de gir
viktige impulser i en hektisk hverdag.
Disse frokostmøtene kan
anbefales på det
sterkeste.
Kjøp og salg
Den andre hovedbegrunnelsen antas å
være markedsføring og salg i det man
får tilgang til medlemsbedrifter som har
samme begrunnelse for å delta.
Dette er etter min mening det vanskelige området å få til å fungere. Årsaken
er at det krever en innsats fra det enkelte medlem ikke bare på salgssiden,
men ikke minst også på kjøpssiden,
gjennom en positiv holdning og riktig
behandling av henvendelsen med effektive og ærlige tilbakemeldinger.
Får man ikke til en tilfredsstillende
toveiskommunikasjon og handel, kan
hele konseptets eksistens stå i fare.
Nesten alle slike nettverk sliter derfor med at det er mange som ønsker
å selge sine tjenester, men når man
kommer til kjøpssiden er det langt mer
” fislunkent”.
For vår del prioriterer vi behandling av
konkrete henvendelser fra medlemsbedrifter i IG. Ved konkurransedyktige
priser og OK kvalitet velger vi IG bedriften dersom vi har et behov IG bedriften
kan dekke. Det kunne vært interessant
La meg inspirere deg
til bedre nettsider!
Hege Harbakk, WEB-utvikler/grafisk designer
å drøfte slike spørsmål, samt søke å
bli enige om noen enkle spilleregler innenfor kjøp og salg i IG, slik at vi kunne
fremme en effektiv samhandel i IG.
Det er ikke nok å
foreta en sjau en
gang i året.
Nettverksbygging
Slik jeg ser det er det ikke nok å foreta
en sjau en gang i året i Møteforums regi.
Det er den innsats den enkelte av oss
nærmest daglig legger ned i løpet av
året som kan gi gode resultater, og forsterke konseptet og nettverksbyggingen.
Dette vil sannsynligvis skape en ekstra
drive blant medlemmene, samtidig som
den enkelte ser muligheter til å øke
resultatet på bunnlinjen.
Nes Villmarksforum
!
t
e
v
i
l
r
o
f
r
e
s
l
e
v
e
l
p
Op
SOMMEREN KOMMER!
Det gleder oss å ønske velkommen til møte eller sommerfest arrangement i
skogen. Snø og is er borte, fisken vaker i vannet og orrfuglen buldrer i åsene
rundt oss. Nå er det rett og slett praktfullt her!!
NYHET - ØKT KAPASITET PÅ OVERNATTING
Vi er i sluttfasen av en utbygging av overnattingskapasiteten hos oss, og vil
fra slutten av mai måned ha en kapasitet på ca. 40 senger i dobbeltrom. De
aller fleste rommene har eget bad/wc. I tillegg har vi på sommerstid ca. 40
soveplasser i lavvu, noe som gjør at vi kan ta i mot grupper opp mot 80 personer på overnattings arrangementer.
MØTE/ARRANGEMENTER
Vi kan tilby forskjellige møtepakker både med og uten overnatting. Vårt sted
er spesielt godt egnet i forhold til arrangementer med teambuilding i fokus. Vi
kan her supplere med en rekke aktiviteter som vil virke fremmende i forhold til
samarbeidet og samholdet i bedriften.
SOMMERFEST
Hos oss kan du oppleve god mat, morsomme aktiviteter og ikke minst fantastisk natur og flotte bygninger.Vi er gjerne behjelpelige med å ordne underholdningsartister og transport i forbindelse med arrangementet.
,
Ring meg i dag
64 83 27 00!
.no
web - strategi og mye, mye mer!
Nes Villmarksforum as - Tlf. 400 02 330 - E-post: [email protected] - Internett: www.villmarksforum.no
7
8
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
• Midt i smørøyet!
• Ullensaker ønsker
alle velkommen
• Har masse plass
FAKTA OM COOP NORGE
- Vi er
godt
forberedt!
Stort intervju med ordfører Harald Espelund
- Ullensaker er godt forberedt på å ta imot de store
virksomhetene. Flyplassbygda er midt i smørøyet
også for dem, sier ordfører
Harald Espelund (Frp).
Coop Norge etablerer sitt sentrallager
for Norge i næringsparken øst for
flyplassen, Ahlsell er godt i gang – så
nå kommer de store etter tur.
IKKE UTEN INNSATS
- De kommer ikke av seg selv sånn
uten videre, vi må arbeide med dem
over tid og alt må ligge til rette, sier
Espelund som engasjerer seg der han
ønskes med i prosessen for å oppmuntre store virksomheter til å slå seg ned
i Ullensaker.
Han understreker at Ullensaker er
meget godt forberedt, at man har lært
mye av Sigtuna som i 35 år har vært
vertskommune for Arlanda ved
Stockholm, og av Vanda kommune i
Finland som fikk ny flyplass til Helsinki-OL i 1952.
-Det viktigste vi har lært er å ha ferdig
regulerte næringsområder også med
plass til de store, plasskrevende
virksomhetene som trenger 100-200
mål grunn eller mer, sier ordfører
Espelund videre.
MANGE VERKTØY
Ordføreren i flyplasskommunen er
overbevist om at Ullensaker nå har de
riktige verktøyene for å hilse store
etableringer velkommen.
-Det viktigste er arealene, men minst
like viktig er kombinasjonen av en trent
kommuneadministrasjon til å håndtere
alt det formelle, og ulike selskapsformer som tar seg av tilrettelegging og
prosess i forhold til salg av grunn.
I første rekke er de 6000 målene avsatt
og regulert i Gardermoen Næringspark,
Miljøet blir viktigere!
Miljøet og trivselen blir viktig i
utviklingen av så vel næringsområdene som boligområdene i
Ullensaker. Ordfører Harald Espelund
ønsker å se mer vann.
-Vi har sett hvor mye vannet betyr
miljømessig for Drammen. Ullensaker
har tjern – og masser av grunnvann, lett
byggegrunn med grus og sand, og
derfor bør det skapes grønne, roskap-
tiltrekkende på etablerere. –Arealene
våre må utnyttes klokt, vi har ikke
ubegrenset med tomter. Nå skal vi
stadig oppdatere oss på arealer og
muligheter, sier Espelund.
ØNSKES VELKOMMEN
I tilfellene Ahlsell og Coop legger han
til: - Bedriftene er i Ullensaker møtt av
en politisk og administrativ ledelse som
ønsker dem veldig velkommen, og som
har klart å frigjøre arealer sentralt ikke
langt unna motorvegen E6, noe mange
kanskje ikke trodde var mulig. Ullensaker har god støtte hos fylkespolitikerne i Akershus, fylkesmannen og
Statens vegvesen stiller også opp selv
om de i noe større grad er skeptiske
uten at de kommer med direkte
innsigelser. Med basis i det gode
arbeidet i planleggingen gjort her i
kommunen, får vi dette til. Det er jeg
som ordfører fryktelig stolt av! fremholder Espelund.
ende ”oaser” når vi bygger ut videre.
Folk som bor og arbeider i vår kommune skal se det vakre, og trives midt
oppe i alt det hektiske, sier han.
OPPMUNTRE BEDRIFTENE
-Vi skal oppmuntre bedriftene til å bidra
til dette miljøet, for så lenge jeg sitter i
Harald Espelund er “borgemester” for sin
tid - nå har han sagt ja til gjenvalg neste år i
flyplasskommunen.
Coop Norge har vedtatt å bygge sitt gigantlager for Østlandet ved Gardermoen,
nærmere bestemt i Næringsparken øst
for flyplassen.
Dette blir det største enkeltprosjektet
siden OSL ble bygd. I utgangspunktet vil
400 personer få sitt daglige virke her,
men det kan bli snakk om det dobbelte
i årenes løp. Så vel kommunen som
grunneierne mener Coops valg var den
viktigste anerkjennelsen man kunne
gi Ullensaker som etableringssted.
Nyanlegget krever 200 mål grunn eller
mer, og er lokalisert i Bergmoen AS sitt
område av næringsparken, som dermed
selger sin første, store byggetomt.
Første byggetrinn er kalkulert til 1,5
milliarder kroner, 50.000 kvm grunnflate og 25 meters høyde. Byggestart er
januar 2011, ferdigstillelse 2014. Andre
byggetrinn er siktet mot 2020, da blir det
30.000 kvm til.
Dessuten vurderer Coop Norge hvor
deres nye hovedkontor skal ligge, og
Coops kaffebrenneri. Også her er samme
området ved flyplassen til vurdering.
Ennå er det tomter nok i Ullensaker.
Ordfører Harald Espelund tror Coop
ender opp med minst 1000 arbeidsplasser i Ullensaker, og at denne
virksomheten alene genererer en tilflytting av flere tusen mennesker til Øvre og
Nedre Romerike.
Bare lageret skal betjene Coop-butikker
og Smart Club med omsetning på rundt 7
milliarder per år.
Også for det lokale næringslivet og
Jessheim-området vil denne etableringen bety store ringvirkninger så vel i
byggetiden som senere.
Klare for
større vekst!
-De store etableringene er
bare i starten. Ullensaker
har arealer for mange
årtier framover, trass i at
kommunen ikke er stor i
utbredelse, bare 250
kvadratkilometer, påpeker
ordfører Harald Espelund.
Espelund mener man kan lære mye av
historien, så formannskapet og media
ble invitert med på besøk til flyplasskommunene Vanda ved Helsinki i
Finland og Sigtuna med Arlanda ved
Stockholm.
-For å få vite noe om vår egen framtid,
kan vi se hva som har skjedd andre
steder, sier Harald Espelund.
STOR VEKST
-Vanda kommune hadde 15.000
innbygger da flyplassen kom. I dag bor
det 190.000 mennesker der, mer enn 50
år senere. Ullensaker må planlegge
allerede nå ut fra et slikt perspektiv.
Kanskje går det raskere her, kanskje
ikke, men vi må være forberedt, sier
Ullensakers ordfører videre.
Vanda kommune er blitt Finlands fjerde
FAKTA OM AHLSELL
største i folketall på vel 50 år. Dette
mener Espelund viser hva det betyr å
være vertskommune for en så stor
virksomhet.
Vi har plass også
til de største
virksomhetene.
-Vandas flyplass har likevel bare
halvparten så mange årspassasjerer
som Gardermoen nå, rundt ti millioner.
Vi må huske at Oslo Lufthavn på
Gardermoen allerede har passert
Arlanda ved Stockholm med én million
passasjerer. OSL nærmer seg 20
millioner passasjerer på årsbasis, og
det kan skje at OSL også tar igjen
Kastrup i Danmark. Uten konkurransen
fra Torp og Rygge, ville Gardermoen
vært størst raskere. Sett ut fra presset
mot Gardermoen til tider, har Rygge og
Torp også vært nyttig avlastning, mener
Espelund.
FLERE DESTINASJONER
OSL har fått direktefly til flere store
destinasjoner, og dette utvikler seg
stadig. Dette mener Espelund også
bidrar til vekst i flytrafikken og gir
ringvirkninger på bakken.
Ordføreren er opptatt av bakketrafikken
som følge av veksten på Gardermoen,
både den lokale til og fra arbeidsplass-
Arealene våre må
utnyttes klokt.
Ahlsell er en av Nordens største grossister for VVS-artikler. Har 60 avdelinger
med vel 1000 ansatte rundt i Norge.
Under etablering med nybygg på 37.000
kvm øst for bomstasjonen nord for
Jessheim, første næringsbygg øst for E6.
Skal stå ferdig i 2011 når hele den norske
varedistribusjonen skal foregå herfra,
men håper å ta deler av bygget i bruk
allerede i år. Ahlsell legger ned åtte av
ni andre lagre og flytter virksomheten til
Ullensaker. 150 ansatte forventes å få sitt
daglige virke her.
denne posisjonen lover jeg at det aldri
blir aktuelt med eiendomsskatt i
Ullensaker. Vi håper tvert imot at et
blomstrende næringsliv kan bidra med
sponsing av idrett og kultur på en
motiverende måte slik at det blir et
samspill om et godt miljø på alle måter.
ene, og trafikken med alle passasjerene. Oslo Lufthavn har en av Europas
og verdens beste kollektivtilbud, og man
venter at andel kollektivreisende vil
holde seg.
-Det siste halve året har vi fått firefelts
motorveg E6 nordover mot Eidsvoll, og
denne vegen bygges videre mot Hamar
de kommende årene. Jeg tror det
haster med seksfelts E6 til Oslo, og ny
2.000
svenske
ungdommer
9
2.000 svenske ungdommer arbeider et
halvt år om gangen i Ullensaker. Det
gjør Ullensaker til den tredje største
”svenskekommunen” i Norge.
-Det interessante er at disse 2.000
svenske ungdommene blir foretrukket
som jobbsøkere. Og at de selv foretrek-
ker å arbeide i Ullensaker. De er
fleksible, dyktige og har en god
innstilling til å arbeide i servicebransjene. Det finnes på sett og vis jobb til
alle her, hvis man vil, mener ordføreren
i flyplasskommunen, Harald Espelund.
riksveg 2 med motorvegstandard helt til
Kongsvinger og Sverige blir veldig
viktig. I tillegg trenger vi direkteavkjøringer fra E6 og riksveg 35 til
Gardermoen Næringspark. Disse
vegene er viktige for passasjertrafikken,
men også avgjørende for å redusere
avstander og tidsbruk i næringslivet,
mener Espelund i en omfattende
oppsummering med Innovasjon
Gardermoens avis.
Jeg tror det
haster med seksfelts E6 til Oslo.
MYE SKAL SKJE
-Det skal skje utrolig mye i Ullensaker
og regionen rundt de kommende 25
årene. Med vekstvilkår blir det flere,
store etableringer slik vi nå ser. Ahlsell
og Coop kan ha fått det til å løsne for
alvor. Ullensaker har plass, og arealene
ser ut til å holde til i hvert fall år 2050!
Da ser kanskje Posten at det var her de
burde bygget 40 år tidligere, selv om
Lørenskog er et bra sted. Her i Ullensaker kunne Posten til og med fått
parkeringsplasser for sine ansatte når
de er på jobb, smiler Espelund.
I tillegg mener Espelund at Statoil
burde etablere seg på Gardermoen, en
bedrift som har så store arealbehov og
driver med så mye reisevirksomhet og
internasjonal møtevirksomhet. – Den
beste Statoil-tomta er utvilsomt på
Gardermoen, sier han.
Han tror det blir plass for 20-25.000
arbeidsplasser i Gardermoen Næringspark, og samme antall innfor flyplassens gjerde vil si et potensial på 50.000
jobber – i Ullensaker. Espelund tror de
fleste bosetter seg på Romerike –
mange av dem i Ullensaker. Dermed vil
Jessheim bli en ny by om noen år. En av
Norges ti største byer, også.
10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Proffe aktører forventer effektivitet
-Ullensaker kommune er
blitt kjent for å være effektiv
i saksbehandlingen overfor
proffe aktører, som de store
etablererne er, understreker
ordfører Harald Espelund.
-Det hender nok at de amatørmessige
etablererne da må vente litt, men i
utgangspunktet skal alle behandles like
bra og like raskt. Vår erfaring er at de
proffe etablererne stiller i en helt egen
divisjon, de har forberedt sine prosjekter meget grundig og er veldig klare på
spesifikasjonene de er ute etter, sier
Espelund.
BLITT VANT TIL ROS
-Ullensaker er blitt vant til skryt fra de
store, slike som Thon og Buchardt.
Kommunen har klart å ligge et hestehode foran i prosess. Når bedriftene
henvender seg, har vi ferdig regulerte
områder liggende klare for dem.
Søkerne forventer kanskje 200 mål
grunn, og gir opptil 1000 arbeidsplasser på et så stort areal når utbyggingen
er ferdig. I Coops tilfelle nå, kan dette
skje, men utfordringene for kommunen
stopper ikke ved næringstomta. Mange
av dem skal bo, skole- og utdanningsmarkedet lokalt skal holde Coop med
stadig nye logistikkingeniører, opp mot
hundre i tallet. Vi får noe å gjøre når de
proffe kommer hit, ja, sier ordføreren.
Tjent med
èn flyplass
Gardermoen burde også få
konkurrere om billigselskapene,
mener Espelund.
Han vet at det til tider har vært
”sprengt” på Gardermoen, og at Torp og
Rygge da kan ha vært nyttige for
avlastning.
moen ikke får lov til å konkurrere på en
reell måte. Det er altfor mye statlig
styring og organisering. Gardermoen
burde også få konkurrere om billigsel-
TREDELINGEN UHELDIG
–Stortinget ville jo ikke ha todeling av
trafikken mellom Fornebu og Gardermoen, men nå har vi fått en tredeling.
Jeg tror dette blir en utfordring for
lufttrafikken i framtida, også flyteknisk,
men også for utviklingen av områdene.
En stor fordel er likevel at begge ligger
sør for Gardermoen. Det ville vært helt
uaktuelt med slik virksomhet øst eller
vest for oss, mener Ullensakers
ordfører.
Det er galt når
Gardermoen
ikke får lov til å
konkurrere.
Stortinget ville
ikke ha todeling,
men fikk tredeling.
-Det er tungvint når flypassasjerer til og fra utlandet må
ta buss mellom Torp, Rygge og Gardermoen for å få
innenlandsfly. Passasjerene ville vært tjent med én flyplass, mener Ullensakers ordfører Harald Espelund.
Europeisk samarbeid
Oslo Lufthavn Gardermoen
samarbeider med syv flyplasser
i Europa om sikkerhet, og dette
er også Ullensaker svært
takknemlig for.
-OSL var litt på hæla en periode.
Trykket på fasilitetene var i største
laget. Finanskrisa ga dermed et
pusterom, det kan ha vært viktig og bra
på sett og vis for virksomheten på OSL.
Harald Espelund poengterer at Gardermoen er en pengemaskin for Avinor, og
at Oslo Lufthavns store inntekter
finansierer de andre 30 flyplassene i
landet. En milliard i overskudd for OSL
er bare begynnelsen, mener han.
Espelund tror overskuddet klan bli flere
milliarder om noen år.
skapene, mener Espelund. Han liker
dårlig at Moss Lufthavn Rygge og
Sandefjord Lufthavn Torp skal ha
eneretten på denne billigtrafikken, fordi
han mener det dels er tap for Gardermoen, utgjør en reisekomplikasjon for
innenlandspassasjerer som kommer
med fly til eller må reise videre fra
Gardermoen, og fordi han mener så
mye flytrafikk både på begge sidene av
og samtidig nord for Oslo kan være
risikofylt i gitte situasjoner.
GÖTEBORG-VEKST
Ullensakers ordfører har også fått med
seg at Landvetter flyplass ved Göteborg
tar en god del passasjerer fra Norge og
Østlandet, og at flyplassen går med
stort milliardoverskudd.
IKKE FRI KONKURRANSE
–Det er uansett noe galt når Garder-
Ordfører Harald Espelund mener det
var sunt med ei tenkepause, selv om
nedgangstider også gir en del hodebry.
-Nå fikk vi summet oss litt, sier han og
legger til at OSL på alle måter må
forventes å ligge i forkant av utviklingen. Dette stiller også krav til
vertskommunen. – OSL drives godt og
skikkelig, men vi så en tendens til at
passasjermengden kom fortere enn
ventet, og dessuten i større mengder.
Det er viktig at det ikke blir for mange
hasteløsninger der. I 2014 vil den nye
terminal 2 stå klar, litt forsinket, men
grundigere gjennomtenkt både i forhold
til ny arealdisponering og framtidige
behov og løsninger, mener Espelund.
11
Kollektive
knutepunkter
-Utviklingen i Ullensaker
krever mange flere
kollektive knutepunkter
for persontrafikken på
bakken, mener ordfører
Harald Espelund.
Ullensaker har som flyplasskommune havnet midt i verden - i Norge.
Hans ønske om seksfelts motorveg
mellom Gardermoen og Oslo, i hvert fall
mellom Jessheim og Oslo, er for lengst
signalisert. Verre er det med jernbaneforbindelsen. I praksis kan man ikke
komme til Jessheim med tog nordfra –
for det er ingen persontrafikk på
Hovedbanen mellom Eidsvoll stasjon og
Jessheim lenger. Da må man ta tog til
Oslo Lufthavn og buss derfra til
Jessheim. Eller tog til Eidsvoll og buss
derfra.
RINGVIRKNINGER
-Ingen har helt oversikt over ringvirkningene av Oslo Lufthavn i framtida,
men vi ser klare konturer av at utbyggingen i første omgang vil skje langs
aksen Oslo-Gardermoen. Utenfor
hovedaksen blir det også mange
transportbehov, og om trafikken skal gå
med skinner eller buss så må vi uansett
planlegge dette nå. Vi må sette av
traseene, peke ut sentrale knutepunkter
kanskje for et internt jernbanenett.
Scenariet er en daglig forflytting av
50.000 arbeidstakere til og fra jobbene
sine i Ullensaker. I tillegg kommer det
kanskje minst like mange eller flere
Scenariet er en
daglig forflytting
av 50.000 arbeidstakere.
flypassasjerer til og fra flyplassen
daglig.
Ordføreren ser ut gjennom sitt utsyns-
• Trenger mer jernbane
• Kollektivknutepunktene
må avsettes nå
• Mange nye boligfelt
vindu til Jessheim Storsenter. Til
venstre ligger den gamle, utdødde
Jessheim stasjon. Nå er det ikke
akkurat togtrafikken som holder liv i
den gamle murbygningen.
HALVPARTEN VIL BO HER
-Prognosene tilsier at halvparten av
arbeidstakerne i Ullensaker i framtida vil
bo her. Vi påtar oss ansvaret, men tenker
også at noen vil bo andre steder på Øvre
eller Nedre Romerike. OSL-direktør Nic
Nilsen har sagt at 80 prosent av de
ansatte på Fornebu i sin tid bodde i en
radius av 40 kilometer derfra. Her i
Ullensaker er vi ennå ikke oppe i 20
Kostnadene er det
store spørsmålet,
og hvem som skal
ta dem.
prosent, for det siste tallet jeg så var 17
prosent. Så klart at vi må finne mange
nye boligområder de kommende årene.
Håper naboene lykkes!
-I Ullensaker håper vi at nabokommunene lykkes slik at i det minste
synergieffekten av større etableringer
hos oss, kan havne hos dem, sier
ordfører Harald Espelund.
Han er helt klar på at Ullensaker ikke
vil forvente eller kreve ”alt”, snarere
mener han tvert imot det er bra med
spredning av veksten – den veksten
nabokommunene Eidsvoll, Nannestad,
Espelund tror livsstilen går i retning av
at mange flere vil gå og sykle enn kjøre
egen bil til jobb. – Da må vi sørge for
gang- og sykkelstier fra dør til dør,
også, legger han til.
Nord for Jessheim er det stort sett bare
sand, så byggegrunn for veger,
gangveger eller lokal jernbane er ikke
noe problem. Kostnadene er det store
spørsmålet, og hvem som skal ta dem.
Nes, Hurdal og Gjerdrum på Øvre
Romerike ønsker og klarer. Sørover på
Romerike er det Sørum, Skedsmo og
Lørenskog som ligger langs E6-aksen.
-Tenk bare om det rundt skisenteret i
Hurdal kunne blitt en rimelig og god
”hytteby” for lokale leietakere eller
kjøpere, kanskje en skitunnel på helårsbasis ved Ormlia på Eidsvoll Verk. Jeg
skjønner ikke at dette ikke er mulig å få
på plass! sier Espelund og gir nærmest
inntrykk av at han kunne tenke seg å
hjelpe til litt…
12
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
-Helt unikt område for bolig og arbeid
Avtroppet direktør i ØRU, Svein
Hoelsæter, har vært engasjert
av Ullensaker kommune for
å føre en ny og omfattende
næringsplan for flyplasskommunen i pennen.
Må forberede
oss på stor vekst
innvirkningene rundt flyplassen. Det
blir en formidabel mengde nye jobber,
økt bosetting og økt omsetning.
-Jovisst er det store tall, men jeg tror
faktisk dette vil fungere bra. I Ullensaker er det ingen strid om denne
veksten. Det man drøfter mest er
kommunikasjonslinjer og typer
transport mellom bosted og arbeidsplass. Parkeringsarealer ved
arbeidsplassene er dyre, så jeg tror på
mer busstransport. Vi kan bruke bane
nord-sør, buss øst-vest, og det vil
fungere bra, mene Kurt-Gøran Adriansen.
Direktør Kurt-Gøran
Adriansen i Øvre Romerike
Utvikling mener kommunene
rundt flyplassen han har bilde
av på veggen må bli enda
flinkere i vekstplanlegging
– og snart være klare for
storinnrykket.
• Sette grenser for veksten
• Nabokommunene må ta
mye av boligveksten
• Kommunesamarbeid
Unikt område
-Flyplasskommunen
Ullensaker bør nok vurdere å
sette grenser for veksten i
befolkningen. Nabokommunene kan også ta mye
av den samlede veksten. Det
er allerede helt unikt å bo og
arbeide i dette området av
landet, sier Svein Hoelsæter
som har ført den nye næringsplanen for flyplasskommunen
i pennen.
-Nå trengs det en tettere dialog enn
noen gang innenfor ØRU-samarbeidet
for å fordele denne befolkningsveksten.
Ullensaker bør ikke vokse mer enn fire
prosent i snitt per år i befolkning, men
kommunen er godt forberedt på en
sterk utvikling av nye arbeidsplasser.
Derfor må vi ikke lenger se på kryssing
av kommunegrenser til arbeid som
direkte pendling. Vi snakker ikke om
store avstander mellom bosted og jobb,
sier Hoelsæter.
GOD OVERSIKT
Svein Hoelsæter har ledet ØRU-samarbeidet de ti første årene. Øvre Romerike Utvikling er et interkommunalt
samarbeidsorgan for Eidsvoll,
Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og
Ullensaker, og nå mener han tida er
inne for å se på mulighetene for et
enda tettere samarbeid med sikte på en
Nesten alle deler
av kommunen bør
få slik vekst.
mest mulig helhetlig utvikling for
næringsliv og bosetting.
Ingen av de andre kommunene
kommer i nærheten av Ullensaker når
det gjelder næringsarealer. Tusentalls
dekar er allerede regulert ferdig, og
dette gir rom for store aktører som
trenger hundrevis av mål grunn hver
for seg. Nabokommunene har gode
muligheter for økt boligbygging, og
mange velger bolig litt mindre urbant
enn Jessheim og Kløfta.
-Jeg er ikke i tvil om at det hadde vært
nyttig nå med en overordnet, strategisk
arealplan på tvers av kommunegrensene i dette området. Den sterke
veksten knytter kommunene på
Romerike tettere sammen, nettopp
fordi dette er blitt et unikt sted å bo og
arbeide i landet og i Norden. Med 9.500
mål næringsgrunn tilrettelagt fram mot
år 2020, tror jeg ikke Ullensaker skal
behøve å vente på nye prosesser fra
store og små virksomheter. Her blir det
overhodet ikke mangel på arealer til
næringsvirksomhet, sier Hoelsæter.
OMFATTENDE PLANLEGGING
-Næringsplanens siktemål er å
underbygge videre vekst i de gode
bransjene Ullensaker allerede har fått,
og at nesten alle deler av kommunen
bør få slik vekst, konkluderer den nye
planen.
-Den store utfordringen videre blir å
tilpasse utdanningen i regionen til de
behovene vårt store og stadig mer
mangfoldige næringsliv vil ha til dyktige
medarbeidere, mener Hoelsæter.
ØNSKER
DU Å
ANNONSERE
I IG-AVISEN?
Ta kontakt:
Clara Eline Faraasen
Tlf: 64 82 22 90
[email protected]
13
-En ny generasjon flygere
bosetter seg ikke i Asker,
mener ØRU-direktør
Kurt-Gøran Adriansen om
en illustrasjon på den store
tilflyttingen til ”hans”
kommuner de nærmeste
20 årene.
Inntil 380. nye innbyggere.
-Nye prognoser tilsier at
Oslo og Akershus skal få en
vekst på 380.000 nye innbyggere de nærmeste 20
årene. Nå må vi bestemme
hvor vi skal gjøre av dem, for
vi vet at veldig mange av dem
vil slå seg ned og finne
arbeid i flyplassregionen,
sier direktør Kurt-Gøran
Adriansen i Øvre Romerike
Utvikling.
Aldri har kommunene på Øvre og Nedre
Romerike stått overfor en mer formidabel utfordring. Adriansen mener
samfunnsplanleggerne på bred basis
her får nok å hanskes med i årene
framover, men han er glad for at de
seks kommunene i ØRU-samarbeidet
er i stadig tettere dialog om utviklingen
av vekstområde nummer én i Norge –
og Europa.
SPILLE HVERANDRE GODE
-I første rekke må dette interkommunale arbeidet bidra til å spille hverandre
gode. Ullensaker har satset mer på
forberedelser til stor næringslivsvekst,
Bedriftene ønsker
å kommunisere
maksimalt med
markedet.
nabokommunene har tilrettelagt stadig
mer for boligbygging. Nå er tida inne for
å være mer langsiktige enn noen gang i
all planlegging, mener Adriansen.
Han viser til erfaringene fra Sigtuna
kommune med Arlanda utenfor
Stockholm. Der tok det 20 år før ”det
tok av”. Rundt Gardermoen trodde man
det ville ta fem år fra åpningen i 1998.
Det tok ti år. Med ”ta av” tenkte man på
etableringen av næringslivsfyrtårn.
Coop og Ahlsells beslutninger om
flytting til Ullensaker, kan tyde på at det
nå ”tar av”.
MANGE FAKTORER
Hvorfor Coop og Ahlsell først nå har tatt
sine beslutninger, vet man lite om
– annet enn at man investerer for å
rasjonalisere og effektivisere, og at
finanskrisa som startet høsten 2008 kan
ha bidratt.
-Man ser sjelden raske resultater av
planleggingen i det offentlige, men det
er viktig å være på banen. Ressursene i
kommunene har vært forskjellige, og i
valget mellom helse- og sosialtiltak og
for eksempel ansettelse av næringskonsulent eller næringssjef, blir ikke
valget for kommunepolitikerne vanskelig. Da blir mulighetene til å tenke
langsiktig og planlegge strategisk for
nye arbeidsplasser mindre, påpeker
ØRU-direktøren.
TITUSENER AV JOBBER
Oslo Lufthavns vekst avgjør mye. Med
sterk vekst i flytrafikken øker sysselsettingen der direkte med ca. tusen
ansatte for hver million i passasjervekst. Hvis hovedflyplassen bygges ut
for å tåle inntil 35 millioner passasjerer
årlig, snakker man om 15.000-20.000
nye arbeidsplasser direkte. Så kan
disse multipliseres med 1,5-2 for å vise
NÆRHET TIL MARKED
Årsaken til valg av Ullensaker for å
etablere næring, mener Adriansen
ligger i bedriftenes ønske om å kommunisere maksimalt med markedet. Ikke
noe sted er mer sentralt enn ved
flyplassen, der man også har de
viktigste vegene E6, riksveg 35 og
riksveg 2. I tillegg mener han at
regionsenteret Jessheim også er et
viktig pluss for de som kommer. Jessheim er blitt et attraktivt senter
med utallige muligheter, mener han.
-Bor du bra og har kort veg til arbeidsplassen, har du gjort gode valg,
oppsummerer ØRU-sjefen og viser til
en tilsvarende utvikling gjennom
samarbeidet i Stavangerregionen.
-ØRU-kommunene er ikke helt ferdig
med forberedelsene til ”innrykket”
ennå, men det ligger i vår nye strategiplan at vi snart skal bli klare. Det haster
Det blir en stor
mengde nye
arbeidsplasser.
med at hele vår region er attraktiv nok
for å få veksten som kommer. Næringsområder er viktig, kommunikasjoner
også, men det viktigste for menneskene
som skal bo og arbeide her blir
livskvaliteten vi kan by dem. Det dreier
seg om både godt tjenestetilbud,
trygghet og nærhet. Vi kan tilby å bo
landlig eller urbant – men uten køer
hele tiden. Befolkningen på Øvre
Romerike vil vokse med 40-50.000
mennesker de kommende 20 årene. Det
er to ganger Hamar eller en gang
Sarpsborg! Neste generasjon flygere
bosetter seg ikke i Asker, nei. Derfor
må vi bli flinkere – på alle områder! Sier
direktøren i Øvre Romerike Utvikling,
Kurt-Gøran Adriansen.
14
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
Innovasjon & Næringsliv - 1/10
A
AVL
T
S
AG
Faglig påfyll til frokost!
SL
OPPmedlemmearsjoner
sent
e
• Ny apre
m
i
F
• r
Lillestrøm, Flisa Trykkeri og NAV Akershus gav mange praktiske eksempler på hvordan ledelse og ansatte
kan jobbe sammen for å skape godt
arbeidsklima i bedriften, og holde
sykefraværet nede.
System Kreditt AS
System Kreditt AS ble stiftet i 1990,
og feirer i år 20-års jubileum. Senere
er også System Kreditt Inkasso AS
etablert, og sammen utgjør de SKGruppen. Vår hovedmålsetting er at
du skal få betalt for de tjenester du
har utført. Vi har i dag 600 kunder, og
behandler årlig ca 150000 fakturakrav.
Selskapet er privateid, og du treffer
alltid en beslutningstaker hos oss.
Våre tjenester er bl.a. oppfølging av
dine fakturakrav, administrasjon av
nedbetalingsordninger, innkreving av
medlemskontingenter, faste avgifter
osv, inkasso.
Kort fortalt alle fordringer som er gitt
på kreditt av deg.
Vann i bevegelse illustrerer det SK- gruppen
ønsker å fremstå som: Dynamisk og fleksibel.
Vann finner alltid en løsning innenfor naturens
rammer. Konkret og troverdig. Kraftfullt og offensivt.
Evnen til fornyelse er
avgjørende for næringslivets
konkurranseevne. Bedrifter
som satser på økt kunnskap
og læring for sine ansatte,
vil bli fremtidens vinnere
Innovasjon Gardermoen legger stor
vekt på å utvikle kunnskap og kompetanse hos sine medlemmer. Gjennom våre TEMAFROKOSTER fokuserer vi på å tilføre ny kunnskap som gir
viktige impulser og er ”matnyttige” i
bedriftenes daglige arbeid:
28. januar satte vi ”sykefravær” på
Frokostmenyen, og Engros Partner
4. mars var temaet ”Romerikes utvikling, trender og muligheter”, hvor
markedssjef Terje Kjos Johansen og
Mediehuset Romerike presenterte
nøkkeltall for utviklingen i regionen,
de viktigste ”vekstdriverne”, og noen
tanker om videre utvikling og muligheter.
Og onsdag 19. mai inviterer vi igjen til
ny Temafrokost med følgende meny: ”
Lær mer om forhandlinger - hvordan
får man til de gode avtalene?”.
Så møt opp på IGs TEMAFROKOSTER!
De er åpne for alle -ta med deg kollegaer og kontakter fra andre bedrifter
også! Å mingle og bli kjent er en
viktig del av alle våre møteplasser
– kanskje finner du en ny potensiell
kunde eller leverandør på nettopp
dette frokostmøtet?
15
Regnskapsavstemming
er viktig sparetiltak
Både små og store
bedrifter må jevnlig
avstemme regnskapet. Det
har etter hvert gått mange
år siden de første løsningene for automatisert
avstemming ble lansert.
Det norske selskapet Adra Match var
blant de første til å tilby automatisert
avstemming for sine kunder, og har
gjennom de siste 20 årene opparbeidet
seg en markedsledende posisjon i
Norden på feltet.
Automatisert = besparende
At avstemmingsprosessen blir rask og
oversiktlig er én ting. At manuelle feil
elimineres og at tid frigjøres til andre
oppgaver, er en annen. Med automatisk avstemming har du full kontroll
på avstemte poster og et avstemmingsregnskap som etterlever myndighetenes krav.
Adra Match ser med glede på at deres
mange kunder dermed løser flere oppgaver på samme tid som før, og bruker
mindre tid på økonomioppgaver tilknyttet avstemming. I tider som disse, er
nettopp dette budskapet som klingende
mynt i mange bedriftslederes ører.
Løsningene fra Adra Match kan håndtere alle typer avstemming inkludert
bank, kredittkort, interne bankkonti,
transaksjoner mellom kunder/ leverandører, annen transaksjonsbasert
avstemming og oppgjør. Denne diversiteten utgjør den sterkeste faktoren
for selskapets suksess.
ker i virksomheter fra de helt små til
de største. Ut fra dette tilbyr de derfor
ulike løsninger til ulike miljøer, ekstern
eller intern drift, og både nettbaserte
og serverbaserte applikasjoner.
Samarbeider med bransjen
Adra Match tilbyr egne utviklede programmer og har samarbeid med bransjen som Microsoft® Gold Certified
Partner, BBS integrasjonspartner, integreringspartner med DnB NOR, samt
tett samarbeid med cash managementmiljøene i Norden. Gjennom dette
kan selskapet opprettholde en stadig
utvikling av programvaren, ha en finger
på pulsen og forstå hvor skoen tryk-
Adra Match AS
Det er selskapets egne utviklere som
står bak programvaren, og et stort selger- og serviceapparat håndterer den
stadig økende kundeporteføljen, med
over 3.000 kunder. Hovedkontoret ligger
sentralt i Oslo, i gamle Trelastlageret
fra 1910 i Scweigaardsgate 28. Denne
bygningen ble fredet av byantikvaren
etter brann i 2003, men gjenreist i 2009
med nye indre moderne og funksjonelle
lokaler hvor Adra Match i dag holder til
og avholder kurs for sine kunder. Totalt
i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia teller Adra Match 65 ansatte.
Ønsker du mer informasjon om Adra
Match og deres produkter, ta kontakt
med Nils Gustav Roland, Key Account
Manager, tlf.: 917 14 977 / nils.gustav.
[email protected] eller Pia Hartvig Istad, Account Manager, tlf: 924 34
479 / [email protected].