Transcript Læringshefte for saksbehandlere – utkast 0.9

For deg som behandler saker
etter vergemålsloven
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Utarbeidet av sentral vergemålsmyndighet
Sist oppdatert: 28.03.2013
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING ................................................................................................................ 1
2
VERGEMÅLSREFORMENS VERDIPLATTFORM OG NY LOV .................... 2
2.1
Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar................................. 5
2.2
Implementering av de etiske verdiene............................................................................. 6
2.3
Veien mot ny vergemålslov ........................................................................................... 10
3
2.3.1
NOU 2004: 16 om vergemål - Mandatet ........................................................ 10
2.3.2
NOU 2004: 16 – hovedpunkter ....................................................................... 10
2.3.3
Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) Om lov om vergemål (vergemålsloven) .......... 11
2.3.4
Lov 26. mars 2010 med tilhørende forskrift ................................................... 13
2.3.5
Vergemålslovens formål og virkeområde ....................................................... 13
FYLKESMANNEN SOM LOKAL VERGEMÅLSMYNDIGHET OG
STATENS SIVILRETTSFORVALTNING SOM SENTRAL
VERGEMÅLSMYNDIGHET .................................................................................... 14
3.1
Fylkesmannens mandat .................................................................................................. 14
3.2
Sentral vergemålsmyndighets mandat........................................................................... 15
4
VERGEOPPDRAGET ................................................................................................ 16
4.1
Generelle krav................................................................................................................. 16
4.1.1
Krav om egnethet ............................................................................................. 16
4.1.2
Vergen må samtykke i oppnevningen ............................................................. 19
4.1.3
Vergen kan ikke selv ha verge ......................................................................... 20
4.1.4
Særkullsbarn som protesterer mot at ektefelle eller samboer oppnevnes ..... 20
4.1.5
Oppnevning av et særkullsbarn som verge ..................................................... 21
4.1.6
Advokater som verger ...................................................................................... 21
4.1.7
God vandel - kravet om politiattest for alle utenom nærstående ................... 22
I
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.2
Vergemål for mindreårige .............................................................................................. 23
4.3
Vergemål for voksne ...................................................................................................... 28
4.4
Opprettelse av vergemål................................................................................................. 28
4.5
4.4.1
Begjæringsplikt og meldeplikt......................................................................... 28
4.4.2
Vilkår for opprettelse av vergemål .................................................................. 29
4.4.3
Det må foreligge en diagnose .......................................................................... 29
4.4.4
Legeerklæring ................................................................................................... 30
4.4.5
Samtykkekompetanse....................................................................................... 31
4.4.6
Behovsvurdering............................................................................................... 33
Vergens utførelse av vergeoppdraget ............................................................................ 33
4.5.1
Vergens oppgave .............................................................................................. 34
4.5.2
Dialog mellom verge og den som har verge ................................................... 35
4.5.3
Personens vilje skal vektlegges selv om den rettslige handleevnen er fratatt
........................................................................................................................... 36
4.5.4
Vergens plikter ved forvaltning av eiendeler.................................................. 37
4.5.5
Vergens innhenting av samtykke fra Fylkesmannen ..................................... 38
4.5.6
Samtykke ved bruk av inntekter på vegne av personen med vergemål ........ 38
4.5.7
Samtykke ved kjøp og salg av fast eiendom ................................................... 40
4.5.8
Særlig om odelsrett........................................................................................... 41
4.5.9
Begrepet «større verdi» .................................................................................... 42
4.5.10 Lån av midler fra personen med verge............................................................ 42
4.5.11 Gjeldsstiftelse og pant ...................................................................................... 42
4.5.12 Unntak fra samtykkekravet .............................................................................. 43
4.5.13 Gjeldsstiftelse og kausjonsansvar .................................................................... 44
4.5.14 Vergens adgang til å gi gaver og arveforskudd på vegne av personen med
vergemål 45
4.5.15 Arveforskudd .................................................................................................... 45
4.5.16 Samtykke ved avslag på en gave eller avkall på arv ...................................... 46
4.5.17 Særregler der ektefelle eller samboer er oppnevnt som verge....................... 47
4.6
Opphør av vergeoppdraget............................................................................................. 47
II
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.7
4.8
4.9
Endring og opphevelse av vergemålet .......................................................................... 48
4.7.1
Opphevelse........................................................................................................ 48
4.7.2
Endring .............................................................................................................. 48
Inhabilitet ........................................................................................................................ 49
4.8.1
Hvem anses å stå vergen nær? ......................................................................... 50
4.8.2
Oppnevning av midlertidig verge når vergen er inhabil ................................ 51
Vergens taushetsplikt ..................................................................................................... 52
4.10 Vergens godtgjøring og dekning av nødvendige utlegg .............................................. 53
5
FRATAKELSE AV RETTSLIG HANDLEEVNE ................................................. 55
5.1
Særlig om resthandleevne .............................................................................................. 57
6
ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE ......................................................... 59
6.1
Oppnevning av representant .......................................................................................... 59
6.2
Representantens egnethet og oppgaver ......................................................................... 60
6.3
Når faller oppdraget bort? .............................................................................................. 61
6.4
Krav til vergen for enslige mindreårige ........................................................................ 61
7
SAKSBEHANDLINGSREGLER I VERGEMÅLSMYNDIGHETEN ............... 63
7.1
Generelle krav til forvaltningens saksbehandling ........................................................ 63
7.2
Kravet til god forvaltningsskikk .................................................................................... 63
7.3
Lex specialis-prinsippet i vergemålsretten ................................................................... 64
7.4
Hvem er part i en vergesak ............................................................................................ 64
7.5
Enkeltvedtak ................................................................................................................... 65
7.6
Saker Fylkesmannen behandler ..................................................................................... 66
7.6.1
Generelt om Fylkesmannens kompetanse....................................................... 66
7.6.2
Opprettelse og endring av vergemål................................................................ 67
7.6.3
Forhåndsvarsel .................................................................................................. 68
7.6.4
Særlig om sakens opplysning .......................................................................... 69
7.6.5
Samtykkeerklæring........................................................................................... 69
7.6.6
Midlertidig vedtak ............................................................................................ 70
III
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
7.6.7
Avvisning .......................................................................................................... 72
7.6.8
Klage ................................................................................................................. 73
7.6.9
Taushetsplikt ..................................................................................................... 74
7.6.10 Frivillig eller tvungen forvaltning etter andre regler...................................... 75
7.6.11 Innsynsbegjæringer .......................................................................................... 76
8
BANKLØSNING OG FINANSIELL FORVALTNING I
VERGEMÅLSFORVALTNINGEN ......................................................................... 78
8.1
Kort om bankløsningen .................................................................................................. 79
8.2
Vergeregnskap ................................................................................................................ 82
8.3
Vergenes regnskapsplikt ................................................................................................ 83
8.4
Fylkesmannens oppdatering av økonomisk status på vergemålene ............................ 84
8.5
Tilsyn............................................................................................................................... 84
9
DATALØSNINGEN FOR VERGEMÅLSMYNDIGHETEN .............................. 87
9.1
Bakgrunn og behov ........................................................................................................ 87
9.2
Krav til dataløsningen .................................................................................................... 87
9.3
Dataløsningen som saksbehandlerverktøy .................................................................... 88
9.4
Ulike saksbehandlere og forholdet til dataløsningen ................................................... 90
10
ALTERNATIVER TIL VERGEMÅL ...................................................................... 91
10.1 Fremtidsfullmakter ......................................................................................................... 91
10.1.1 Hva er en fremtidsfullmakt? ............................................................................ 91
10.1.2 Hvilke formelle vilkår må være oppfylt ved opprettelsen av en
fremtidsfullmakt? ............................................................................................. 92
10.1.3 Andre opplysninger som bør fremgå av fullmakten....................................... 93
10.1.4 Hva kan en fremtidsfullmakt regulere? ........................................................... 94
10.1.5 Ikrafttredelse av fullmakten ............................................................................. 94
10.1.6 Stadfesting ........................................................................................................ 95
10.1.7 Tilbakekall av fremtidsfullmakt ...................................................................... 95
10.1.8 Kontroll med fullmektigen............................................................................... 95
IV
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
10.1.9 Andre private representasjonsforhold som alternativ til vergemål ............... 96
10.2 Legalfullmakt.................................................................................................................. 97
10.2.1 Hva innebærer en legalfullmakt ...................................................................... 97
10.2.2 Hvem er nærstående ......................................................................................... 98
10.2.3 Hva omfattes ikke av legalfullmakten............................................................. 98
10.3 Gaver og arv uten Fylkesmannens tilsyn ...................................................................... 99
10.4 Båndleggelse av midler - forvaltning underlagt Fylkesmannen .................................. 99
11
INTERNASJONALE SPØRSMÅL......................................................................... 100
12
VERGENS OPPGAVER ETTER SÆRLOVGIVNINGEN ............................... 104
12.1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer av 24.juni 2011 nr. 30 .. 104
12.2 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 ........................................................ 105
12.3 Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr. 8 ................................................................ 105
12.4 Lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 nr. 1. .......................................... 105
12.5 Lov om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 nr. 50 .............................................. 106
12.6 Lov om sterilisering av 3. juni 1977 nr. 57................................................................. 106
12.7 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av 17. juni 2005 nr. 90 ...................... 106
12.8 Straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr 25 ................................................................. 106
13
DEFINISJONER ........................................................................................................ 107
14
LITTERATURLISTE ............................................................................................... 110
V
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
1 Innledning
Stortinget vedtok 26. mars 2010 lov om vergemål (vergemålsloven), som erstatter lov av
28. november 1898 om Umyndiggjørelse og lov av 22. april 1927 nr 3 om vergemål for
umyndige. Vergemålsloven trer i kraft 1. juli 2013.
Fylkesmannen skal etter den nye loven fungere som lokal vergemålsmyndighet. Formålet
med læringsheftet er å gi en innføring i arbeidet som skal utføres av lokal vergemålsmyndighet, med særlig vekt på å få frem de ulike sidene ved saksbehandlingen.
Det er nødvendig å ha lovteksten foran seg ved lesningen av læringsheftet. Ofte refereres
det til loven uten at selve ordlyden gjengis, og andre steder illustrerer eksempler hvordan
de ulike bestemmelsene skal tolkes. Samtidig er det en fordel å ha NOU 2004: 16, Vergemål og Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), Om lov om vergemål (vergemålsloven) lett tilgjengelig siden læringsheftet ofte referer til disse som sentrale kilder.
Hamar, mars 2013,
Åsmund Haugseth
opplæringsansvarlig
1
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
2 Vergemålsreformens verdiplattform og ny lov
Alle mennesker har en ubetinget verdi. Det vil si at alle mennesker har et verd som det verken skjenker seg selv eller blir tildelt av andre, et verd som verken øker eller minker. De rfor er menneskeverdet også upåvirket av personens egenskaper, ferdigheter og funksjoner.
Denne iboende verdigheten forutsetter og fordrer at alle mennesker har rett til selvbestemmelse (autonomi) og vern om integritet (ukrenkelighet). Tankegangen om menneskerettighetene er fundert på dette prinsippet. I det første grunnleggende menneskerettighetsdokumentet av internasjonal karakter, FNs verdenserklæring fra 1948, er dette uttrykt slik i artikkel 1:
«Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
Det samme prinsippet gjenspeiles i etterfølgende konvensjoner på menneskerettighetsområdet. Både Verdenserklæringen og FN-konvensjonene om sosiale og politiske rettigheter
og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966 gir uttrykk for at dette synet gje lder uten unntak for all members of the human family.
Historien viser likevel at dette ikke er en selvfølgelighet i praksis, verken i det daglige liv
eller ved offentlig myndighetsutøvelse og tjenesteytelse. Blant annet har sentrale menneskerettskonvensjoner i mange land blitt tolket og gjennomført på en slik måte at rettighetene
bare er ivaretatt for deler av befolkningen. Flere grupper har måttet kjempe for sitt rettmessige likeverd i samfunnet. Dette har blant annet resultert i vedtakelse av supplerende menneskerettskonvensjoner med formål å verne grupper som har opplevd å få sine rettigheter
tilsidesatt. Dette omfatter FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering fra 1965, FN- konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av
kvinner fra 1979 og FN-konvensjonen om barns rettigheter fra 1989.
Spørsmålet om å utarbeide en konvensjon til vern for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble reist i 1987 i forbindelse med FNs tiår for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om dette. I stedet vedtok FNs generalforsamling i
2
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
1993 politiske anbefalinger i form av FNs standardregler 1 for like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilsvarende vedtok Europarådets Ministerkomité i 1999 en
rekommandasjon2 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne.
Verken rekommandasjonen eller standardreglene er rettslig bindende for statene, og har
dermed ikke fått det ønskede gjennomslag. FNs generalforsamling vedtok derfor i 2001 å
starte arbeidet med en konvensjon. Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities, ofte forkortet
CRPD) ble vedtatt 13. desember 2006.
Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007. I Prop. 106 S (2011-2012), avgitt 11. mai
2012, har regjeringen bedt om Stortingets samtykke til å ratifisere konvensjonen så snart
den nye vergemålsloven er trådt i kraft. 3 Ved ratifikasjon blir konvensjonen et rettslig bindende menneskerettighetsinstrument som kan påberopes av personer med nedsatt funksjonsevne.
CRPD er den første menneskerettskonvensjonen som er vedtatt i det 21. århundre. I FNsystemet uttales det at konvensjonen markerer et paradigmeskifte i samfunnets tilnærming
til mennesker med nedsatt funksjonsevne, fra å være betraktet som objekter for omsorg, til
å bli anerkjent som subjekter med rettigheter. 4 Dette illustrerer hvordan mennesker med
nedsatt funksjonsevne i stor grad har blitt «tatt hånd om», men ikke hørt. I forarbeidene til
lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og
tilgjengelighetsloven) 5 fra 2008 er denne utviklingen beskrevet nærmere:
«De siste 20 årene har det skjedd et skifte i hvilket perspektiv som benyttes i tilnærmingen til mennesker med nedsatt funksjonsevne, både på internasjonalt og nasjonalt plan. Internasjonalt har tilnærmingen til situasjonen for mennesker med ned-
1
A/RES/48/96
Recommendation R (99) 4
3
Loven vil tre i kraft 1. juli 2013
4
United Nations Enable, http://www.un.org/disabilities/default.asp?id=1546
5
Lov 20. juni 2008 nr. 42
2
3
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
satt funksjonsevne tradisjonelt vært preget av veldedighets- eller omsorgstenkning.
Rettsstillingen til mennesker i en slik situasjon er blitt betraktet som et velferdsspørsmål, ikke som et spørsmål om menneskerettigheter. Som en følge av dette er
«disability» ikke særskilt nevnt som diskrimineringsgrunnlag i FNs menneskerett skonvensjoner fra 1966, eller i Den europeiske menneskerettskonvensjon. I senere år
kan man imidlertid se tegn til endret perspektiv. […]
Årsaken til skiftet i perspektiv kan ha sammenheng med utviklingen i forståelsen av
funksjonshemming. Den tradisjonelle biologisk/medisinske forståelse ser funksjonshemming som en egenskap ved individet. Dette synet er blitt utfordret av en relasjonell innfallsvinkel der funksjonshemmingen primært sees som en følge av samfunnets manglende tilpasning til mangfoldet i befolkningen. Mens den biologisk/medisinske forståelsen kan gi inntrykk av at funksjonshemmede er en særlig
gruppe som samfunnet primært skal tilby behandling og særordninger, tydeliggjør
den relasjonelle forståelsen at mennesker med nedsatt funksjonsevne er likeverdige
borgere, og at det er samfunnets oppgave å tilpasse seg variasjonen i borgernes
forutsetninger. Bare en slik forståelse kan sikre at alle kan delta i samfunnet på lik
linje. Den relasjonelle forståelsen legger derfor til rette for et menneskerettslig perspektiv med likhetstankegang og fokus på vern mot diskriminering.»6
Vergemålsreformens verdigrunnlag er uløselig knyttet opp til de verdier som ligger i
CRPD. Den nye vergemålsloven må derfor forstås og praktiseres i lys av de samfunnsmessige endringer og den internasjonale utviklingen i bevissthet og holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Både CRPD og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har bidratt til at antidiskrimineringspolitikken i Norge har fått et løft. I forbindelse med Grunnlovens 200-års jubileum i
6
NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet, s. 77
4
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
2014, er det også foreslått å innta et generelt diskrimineringsforbud i Grunnloven. 7 På det
ideologiske plan er det neppe vesentlig uenighet om disse politiske målsettingene. Dagens
verdimessige utfordring er dermed ikke knyttet til behovet for en fornyelse av idealer. Utfordringen ligger heller i realiseringen av disse idealene.
2.1
Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar
Selv om alle mennesker har evnen til å ha rettigheter og plikter, er det ikke alle i alle situasjoner som er i stand til selv å ivareta egne interesser. Årsakene til redusert kapasitet er
forskjellige, og personene som rammes kan ha ulikt fungeringsnivå og bistandsbehov. Det
sentrale siktemålet for vergemålsforvaltningen er derfor å sørge for at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt. Vergemålsordningen er på denne måten et viktig velferdsgode.
Gjeldende vergemålslovgivning åpner ikke for individtilpassede løsninger i spennet mellom full umyndiggjøring og full rettslig handleevne med oppnevnelse av hjelpeverge. Ved
hjelpevergemål har det dessuten vært vanlig å utforme mandatet generelt. Dagens lovgivning er også særlig utformet med tanke på å ivareta personens økonomiske interesser, og
ikke så mye på bistand på det personlige området. Gjeldende vergemålslovgivning er fra
1898 og 1927. 8 Synet på mennesket, dets verdi og dets behov for vern om egen integritet
og selvbestemmelsesrett har endret seg på disse om lag hundre år. Det har derfor vært et
behov for en grunnleggende revisjon av gjeldende regelverk.
Den nye vergemålsloven bygger på en erkjennelse av at gruppen personer med behov for
vergemål er sammensatt og uensartet.9 Et sentralt siktemål med loven er derfor å sikre at
vergemålet i større grad tilpasses den enkelte persons ønsker og behov, og at vergens mandat aldri er mer omfattende enn det behovet faktisk tilsier.
7
Dokument 16 (2011-2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om
menneskerettigheter i Grunnloven, s. 152
8
Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse (umyndiggjørelsesloven) og lov 22. april 1927 nr. 3 om
vergemål for umyndige (vergemålsloven)
9
Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven)
5
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Med vergemålsreformen understrekes betydningen av at vergemålsforvaltningen og vergen
opptrer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. 10 Mens menneskeverdprinsippet betoner tanken om at alle mennesker har samme menneskerettigheter og samme
rett til å få dem respektert, innebærer integritetsprinsippet at alle mennesker har rett til å bli
møtt med respekt med hensyn til ulikhet i vurderinger og ønskemål, også om vedkommende mangler evne til helt og fullt å ta egne valg.
Når den nye vergemålsloven opprettholder muligheten for å frata rettslig handleevne på
bestemte områder dersom slike tiltak er nødvendige som en siste utvei, er dette under forutsetning av at adgangen praktiseres med varsomhet. Å benytte tvang eller å frakjenne noen
sin rettslige handleevne eller kompetanse til å samtykke reiser både etiske og eksistensielle
spørsmål. Hva er god omsorg, respekt og verdighet når sykdom rammer? Når er det riktig å
gripe inn i andres liv? Hva er fri vilje? Og hva er sammenhengen mellom kropp og sinn, og
mellom individ og omgivelser? Disse spørsmålene har ingen enkle eller eviggyldige svar.
Like fullt er det viktig å drøfte hvilke verdier som til enhver tid står på spill. En sentral og
underliggende problemstilling - som må undergis regelmessig refleksjon - vil derfor være
spørsmålet om hvordan en skal oppnå best mulig balansegang mellom selvbestemmelse og
omsorgsansvar.
2.2
Implementering av de etiske verdiene
Den nye vergemålsloven har som målsetting å sørge for økt rettssikkerhet, mer likebehandling og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den
lokale vergemålsmyndigheten hos fylkesmannsembetene. Den nye vergemålsloven danner
derfor grunnlaget for en omfattende organisatorisk reform ved at Fylkesmannen overtar
ansvar og oppgaver fra dagens overformynderier i kommunene. Fylkesmannen skal treffe
de vedtakene som er nødvendige i vergemålssaken og påse at personens rettssikkerhet blir
ivaretatt.
10
Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1
6
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Erfaringer med mennesker med nedsatt funksjonsevne har vist at mange opplever ikke å gis
reelle valg. Et viktig virkemiddel for å endre på dette er å påvirke holdninger. Dette krever
innsats både på politisk, administrativt og faglig nivå. Samtidig fordrer dette en erkjennelse
av at et system langt på vei er summen av enkeltpersoner som treffer beslutninger og utfører handlinger. 11 Disse enkeltpersonenes handlinger påvirkes igjen av i hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at oppgavene faktisk kan løses på en god måte. Etisk bevisstgjøring
er derfor ikke bare en naturlig del av det å være medmennesker, men det er også viktig for
virksomhetens måloppnåelse. For fylkesmennene og den sentrale vergemålsmyndigheten er
dette direkte nedfelt i de etiske retningslinjene for statstjenesten.12
Fylkesmannen har imidlertid ikke oppgaven med å opptre på vegne av personen med vergemål. Denne oppgaven tilligger vergen. Nærstående og andre frivillige i lokalsamfunnet
som er villige til å påta seg vergeoppdrag, utgjør derfor selve bærebjelken i vergemålsordningen. En sentral oppgave for fylkesmennene vil være å følge opp vergene gjennom opplæring, bistand og veiledning slik at vergene settes i stand til å kunne utøve sitt verv på en
best mulig måte.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) legger
til grunn et prinsipp om beslutningsstøtte – supported decision making – for å hjelpe personen til å ta i bruk sin rettslige handleevne. Motsatsen er «substituted decision making» eller
viljesubstitusjon. Prinsippet om beslutningsstøtte er ment å ivareta menneskers behov for
støtte og hjelp på egne premisser, uten å frata dem selvbestemmelsesrett. Dette gir et sterkere incentiv til å kartlegge personens preferanser, ønsker og behov. Målet er å optimalisere personens beslutningskompetanse og medvirkning. På denne måten forlater konvensjonen den tradisjonelle biologisk/medisinske modellen til fordel for en menneskerettighetsorientert sosial modell.
11
Rapport fra 22. juli-kommisjonen, s. 14
Etiske retningslinjer for statstjenesten, 26. april 2012, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,
pkt. 1.1, s. 3
12
7
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
I den nye vergemålsloven er selvbestemmelsesprinsippet først og fremst kommet til uttrykk
gjennom lovens § 20 annet ledd, som stadfester hovedregelen om at vergemål skal opprettes på grunnlag av samtykke fra personen selv. Kravet om samtykke understreker respekten
for personens integritet og menneskeverd. Samtidig er det bred enighet om at egenmotivasjon og vilje fremmer tillit og samarbeid. Samtykkekravet har således både en etisk og helse- og sosialfaglig begrunnelse.
Etter vergemålsloven § 59 (1) bokstav e skal det finne sted en «samtale» mellom Fylkesmannen og den det er begjært vergemål for. Det innebærer en samtaleregel som strekker
seg lenger enn utgangspunktet etter forvaltningsloven § 11 bokstav c. Hvordan denne samtalen skal foregå er ikke «understreket i loven».
I følge lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 110 side 205) innebærer § 59 (1) bokstav e en rett for
den det er begjært vergemål for til å ha en muntlig samtale med en saksbehandler hos Fylkesmannen. Mange vergetrengende kan ha vanskelig for å tilegne seg skriftlig eller abstrakt
informasjon. En slik samtale kan gjennomføres i møte eller per telefon.
I det daglige er det vergens oppfyllelse av plikten til å høre den som har vergemål før det
foretas disposisjoner av større betydning - også når dette ellers fremstår som naturlig, som
vil sørge for den primære realiseringen av selvbestemmelsesprinsippet i tråd med lovens
intensjon, jf. § 33. Vergen kan dermed ikke foreta disposisjonen dersom den som har vergemål motsetter seg det, med mindre vedkommende er fratatt den rettslige handleevnen
eller ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle disposisjonen innebærer.
Den sentrale vergemålsmyndigheten har et særlig ansvar for å vurdere løpende hvordan
vergemålsordningen fungerer og om det er behov for tilpasninger i regelverket. Disse vurderingene må også være basert på brukernes erfaringskunnskap. CRPD pålegger statene å
involvere mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres representative organisasjoner i
utforming og implementering av sentrale strategier og tiltak, jf. artikkel 4 tredje ledd. Det
8
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
bør derfor etableres en fast dialog på fylkesnivå mellom organisasjonenes fylkeslag og Fylkesmennene, og tilsvarende på sentralt nivå med den sentrale vergemålsmyndigheten.
Respekt
Individtilpasning
Kommunikasjon
9
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
2.3
Veien mot ny vergemålslov
Her gis et kort innblikk i historikken på vergemålsområdet fra opprettelsen av Vergemålsutvalget i 2001 via vedtakelsen av ny vergemålslov 26.mars 2010 og frem til lovens ikrafttredelse 1. juli 2013.
2.3.1 NOU 2004: 16 om vergemål - Mandatet
Justisdepartementet oppnevnte 6. april 2001 et utvalg for å revidere lov 28. november 1898
om Umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål. Utvalget skulle foreta en
grunnleggende gjennomgang og modernisering av gjeldende lovgivning med tanke på å
ende opp med én ny lov om vergemål. Målet med revideringen var i hovedsak å bedre
rettssikkerheten og sikre integriteten for umyndige og andre som lovene er ment å beskytte.
Tilsvarende skulle nye regler sikre en forsvarlig forvaltning av økonomien til de berørte
individer. Utvalget fikk også i oppgave å vurdere om overformynderiordningen fortsatt
skulle være kommunal eller om en statlig ordning med sentralisering burde velges. Vergenes og overformynderienes oppgaver skulle gjennomgås, og det samme var tilfelle for
spørsmålene om en lovfestet rett til godtgjøring for vergeoppdrag og finansinstitusjoners
plikt til å opplyse om umyndiges midler. Det ble også tillagt utvalget å vurdere opprettelse
av særlige regler for såkalte vedvarende fullmakter, tilpasning til internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner, samt å orientere seg om lovgivningen og eventuelt revisjonsarbeid i de andre nordiske land. Endelig skulle det vurderes om det forelå behov for særlige
regler for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.
2.3.2 NOU 2004: 16 – hovedpunkter
Vergemålsutvalget la frem sin utredning (NOU 2004: 16) 17. september 2004. Den inneholdt forslag til en særskilt lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere (representasjonsordningen) og utkast til lov om vergemål. Sistnevnte lov var ment å erstatte
både lov om vergemål 27. april 1927 nr. 3 og lov om Umyndiggjørelse 28. november 1898,
og tok sikte på å fremme likebehandling av brukerne av vergemålstjenesten, herunder å
10
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
bedre rettsikkerheten og ivareta integriteten til mindreårige og voksne med behov for vergemål.
De største forandringene var knyttet til økt profesjonalisering av overformynderienes organisering ved at vergemålstjenesten skulle administreres lokalt av overformynderiet under
ledelse av en jurist og sentralt av et Vergemålstilsyn. Arbeidsoppgavene ble foreslått overført fra kommunalt til statlig nivå, slik at overformynderiene selv skulle regionaliseres med
lokale servicefunksjoner der det måtte være behov for dette.
Forvaltningen av midlene til personer med behov for verge ble foreslått sentralisert gjennom et forvaltningsselskap. I tillegg la utvalget bl.a. opp til et eget kapittel i loven med
formålsparagraf og definisjoner av sentrale begreper, mulighet for hel eller delvis fratakelse
av rettslig handleevne for voksne hjelpetrengende, grundigere saksbehandlingsregler, lovfestet krav på godtgjøring til verger og opprettelse av et felles system med faste verger.
Endelig ble foreslått en lovfesting av adgangen til å opprette såkalte fremtidsfullmakter.
Utredningen ble sendt på høring med frist for tilbakemeldinger 22. februar 2005 for representasjonsordningen for enslig mindreårige asylsøkere, og 15. august 2005 for forslaget til
ny vergemålslov.
2.3.3 Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) Om lov om vergemål (vergemålsloven)
Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) Om lov om vergemål viderefører i stor grad de forslag som ble
fremlagt ved NOU 2004: 16. Endrede samfunnsforhold og økt bevissthet om svake gruppers rettigheter gjorde det viktig å oppdatere og forbedre reglene som fantes om representasjon for personer med behov for hjelp til å ivareta egne interesser. Det ble lagt opp til en
større grad av individtilpasset vergemål med utgangspunkt i det minste middels prinsipp.
Som en forlengelse av dette ble det også foreslått bestemmelser om hel- eller delvis fratakelse av handleevnen. En fratakelse av handleevnen kan skje både på det økonomiske og
personlige området, men det er oppstilt klare begrensninger knyttet til fratakelse av handleevnen for personlige forhold.
11
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Ulike organisasjonsmodeller for vergemålsmyndigheten ble vurdert, og det ble foreslått en
regionalisering av den lokale vergemålsmyndighet ved overføring av oppgavene fra kommunene til fylkesmannsembetene. Hvert fylke skulle utgjøre et vergemålsdistrikt, med unntak av Oslo og Akershus som er ett distrikt. Den sentrale vergemålsenheten skulle være
klage- og tilsynsorgan for hele landet.
For å sikre rekrutteringen, ble det anbefalt å etablere en ordning med faste verger. Det foreslås å lovfeste at verger (med unntak av nærstående) skal ha krav på godtgjøring, og at
godtgjøringen som hovedregel skal betales av den vergetrengende selv.
Å bli oppnevnt som verge er betinget av at personen med behov for vergemål, som den
klare hovedregel, selv skal samtykke i oppnevningen, og at vergen er egnet for oppdraget. I
forbindelse med egnethetsvurderingen skal det foretas en kredittsjekk av vergen, og faste
verger pålegges å innhente politiattest.
Det ble foreslått detaljerte regler for vergens utførelse av vergeoppdraget. Vergen har bl.a.
plikt til å høre personen med vergemål før ulike disposisjoner foretas, og vergen har taushetsplikt. Hvis ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, er det vergen som
skal stå for forvaltning og disponering av midlene på vegne av personen med vergemål.
Visse typer disposisjoner krever likevel at Fylkesmannen samtykker.
Forvaltningen av de finansielle eiendelene til personene med verge som overstiger 2G, er
foreslått lagt til Fylkesmannen gjennom plassering på individuelle bankkonti. Det er også
gitt forslag til egne regler for forvaltningen av midler som ikke gjøres om til kontanter. Det
er regler om meldeplikt og opplysningsplikt for ulike finansinstitusjoner.
Selv om forvaltningslovens regler gjelder for vergemålsmyndighetenes saksbehandling, er
det i tillegg foreslått egne saksbehandlingsregler for fylkesmennene og den sentrale vergemålsmyndigheten.
12
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
I proposisjonen er det også tatt inn bestemmelser om retten til å utarbeide en fremtidsfullmakt som et privatrettslig alternativ til vergemålslovens regler. Fremtidsfullmakten gir den
enkelte rett til å bestemme fremtidige personlige eller økonomiske disposisjoner som skal
skje på et tidspunkt hvor vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Når den enkelte selv gis anledning til å bestemme på forhånd, sikres den enkeltes integritet og selvbestemmelsesrett. Det ble også foreslått en legalfullmakt som gir nærstående
en representasjonsrett for familiemedlemmer med sinnslidelser eller alvorlig svekket he lbred.
2.3.4 Lov 26. mars 2010 med tilhørende forskrift
Prop. 4 L (2009-2010) Ny vergemålslov, ble ved Innst. 154 L (2009-2010) fremmet for
Stortinget, og vedtatt 26. mars 2010. Som nevnt er den nye vergemålsloven påregnet å tre i
kraft 1. juli 2013. Ny lov medfører et behov for utfyllende forskriftsregulering samt en del
endringer i andre lover. I februar 2011 ble et notat om forskrift til den nye vergemålsloven
og endringer i annen lovgivning sendt på høring. Nye forskrifter ble vedtatt 15. februar
2013 og har utfyllende bestemmelser om vergemålsmyndigheten, saksbehandlingsregler,
verger og vergers regnskapsplikt, finansiell forvaltning, fremtidsfullmakter, lovens virkeområde og overgangsbestemmelser fra gammel lov.
2.3.5 Vergemålslovens formål og virkeområde
Formålet med vergemålsloven er å bedre rettssikkerheten for personer som har vergemål.
Loven skal også på best mulig måte ivareta integritet og hensynet til å sikre en forsvarlig
forvaltning av økonomien til den som ikke har forutsetninger for å gjøre det selv. Lovens
hovedintensjon er å ivareta interessene til personer under vergemål, mens andre samfunnsmessige hensyn er underordnet. Vergemålet skal være individtilpasset. Den som er berørt
skal så vidt mulig bli hørt før verge tar beslutninger av større betydning.
Vergemålslovens virkeområde er å ivareta mindreåriges økonomiske og personlige interesser der hvor disse ikke omfattes av annen lov. Videre skal den ivareta interesser for voksne
personer som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse eller funksjonssvikt,
ikke selv kan ivareta sine økonomiske interesser.
13
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
3 Fylkesmannen som lokal vergemålsmyndighet og Statens
sivilrettsforvaltning som sentral vergemålsmyndighet
3.1
Fylkesmannens mandat
Fylkesmannen er tillagt lokal vergemålsmyndighet.13Fylkesmannen er førsteinstans og er
tillagt oppgaver med opprettelse av vergemål, endring av vergemål, oppheving av vergemål, og informasjon og opplæring i sitt fylke. I tillegg skal fylkesmannen drive tilsyn med
vergene og kontrollere vergenes regnskap. Fylkesmannen skal også stadfeste ikrafttredelse
av fremtidsfullmakter.
I saksbehandlerprosessen skal embetene blant annet gjennomføre samtaler med den som er
det begjært vergemål for. Fylkesmannen skal videre behandle søknader og treffe vedtak
som førsteinstans i saker etter vergemålsloven. 14 Det skal også treffes midlertidige vedtak
om vergemål og hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne dersom det er nødvendig
for å avverge vesentlig skade eller ulempe for den det gjelder.
Fylkesmannen skal reise sak om vergemål for retten med påstand om fratakelse av rettslig
handleevne. Fylkesmannen skal oppnevne verger, engasjere faste verger og løse verger fra
vervet. I dette ligger det også at fylkesmannen skal drive opplæring, veiledning og bistand i
arbeidet. Bistandsplikten går lenger enn veiledningsplikten og innebærer et mer konkret
engasjement i den enkelte saken. 15 Videre skal fylkesmannen som førsteinstans behandle
klager fra verger og oversende klagesaker der vedtak opprettholdes til sentral vergemålsmyndighet. Fylkesmannen skal også gi samtykke til bestemte disposisjoner verger skal
foreta på vegne av personen med verge. Det skal også være mulig å avklare uenigheter
13
Da NOU 2004:16, Vergemål, var på høring, ga forslaget om ny organisering av overformynderiene bred
tilslutning. Ingen høringsinstanser tok til orde for å videreføre dagens ordning, jf. Ot.prp. nr. 110, punkt
5.1.5.
14
Som eksempel kan det nevnes søknader om forskudd på arv og gaver.
15
Ot.prp. nr 110 s 171
14
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
mellom vergen og personen med vergemål. Der godtgjøring ikke dekkes av personen under
vergemål, skal Fylkesmannen dekke godtgjøring og utgifter til vergeoppdraget.
3.2
Sentral vergemålsmyndighets mandat
Den sentral vergemålsmyndighetens oppgaver er å være klageinstans og tilsynsorgan overfor lokal vergemålsmyndighet. Tilsynet går ut på lovlighetstilsyn, men også finansielt tilsyn. I tillegg skal sentral vergemålsmyndighet ha det nasjonale opplæringsansvaret for ve rger og personer som behandler saker etter vergemålsloven hos Fylkesmannen. I tillegg lager sentral vergemålsmyndighet opplæringsmateriell og informasjonsmateriell som Fylkesmannen skal bruke i sitt opplæringsopplegg.
15
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4 Vergeoppdraget
4.1
Generelle krav
4.1.1 Krav om egnethet
Det er et krav i vergemålsloven § 28 første ledd første punktum om at den som skal oppnevnes som verge, skal være «egnet». Egnethetskravet er nærmere behandlet i forarbeidene.16
Den som velges, må være egnet for det konkrete vergeoppdraget. Om en person er egnet
som verge, må dermed vurderes i lys av behovet til den som skal få verge og mandatet for
oppdraget, for eksempel om mandatet omfatter økonomiske forhold eller personlige forhold. Vergemålet skal tilpasses den enkeltes behov, og vergens oppgaver kan derfor variere
både når det gjelder innhold og omfang. Et forhold som åpenbart bør utelukke en person fra
ett vergeoppdrag, kan dermed være uten betydning i et annet tilfelle.
Det er ikke et absolutt krav om at vergen er solvent, selv om det vil være en fordel i de aller
fleste tilfelle. Det er Fylkesmannen som vurderer hvorvidt den som ønsker å være verge
tilfredsstiller kravene. Som ledd i egnethetsvurderingen kan det ved behov foretas en kredittsjekk17.
16
Ot.prp. nr. 110, 2008-2009, punkt 6.2.
I tråd med tidligere praksis. Behovet for lov- eller forskriftshjemmel er vurdert uten at det er funnet behov
for slik hjemmel. I følge Ot.prp. nr. 110 side 185 er kravet til egnethet ikke er ment å innebære en realitetsendring av «skikket»-kravet i vergemålsloven av 1927. Kravet om solvens var et eget kriterium etter den
gamle loven; man måtte være både vederheftig og skikket.
17
I NOU 2004: 16 side 175, nederst i første spalte uttales at det etter utvalgets utkast fortsatt vil være slik at
det er opp til overformynderiets skjønn å ta stilling til hvilke krav som må stilles i det enkelte tilfellet, men at
det som tidligere må innfortolkes en plikt til å vurdere om den aktuelle kandidaten er vederheftig og skikket.
16
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Det er heller ikke et krav om at fylkesmannen finner fram til den personen som er absolutt
best egnet. Det er tilstrekkelig at personen er egnet. Innenfor denne rettslige rammen står
Fylkesmannen fritt i valget. Vergemålsloven § 28 tredje og fjerde ledd gir anvisning på
hvem som bør velges der en ektefelle, samboer eller et særkullsbarn er aktuell som verge,
eller en mor eller far har gitt uttrykk for hvem som skal være sitt barns verge.
Hvem som velges må vurderes utfra behovet til den vergetrengende og mandatet som danner grunnlag for oppdraget. En verge må være over 18 år, ha ordnet økonomi og ikke ha
motstridende interesser med den han skal være verge for. Har personen selv verge, kan ikke
vedkommende være verge for andre.
Dersom det ikke er betenkelig, kan en ektefelle eller samboer oppnevnes som verge. I
mange tilfeller er det mest naturlig å oppnevne ektefellen eller samboeren til den som har
behov for vergemål. Særlig gjelder dette hvor det er felles barn og felles økonomi. Likevel
kan det tenkes tilfeller hvor interessene til personen med behov for vergemål eller personens nærstående, medfører at en annen person bør velges som verge.
Den mulige vergen må selv innhente politiattest og legge frem denne for Fylkesmannen.
Det er unntak fra plikten for nærstående, dvs. ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn, jf. vergemålsloven § 28 annet ledd.
I politiattesten skal det anmerkes om den fremtidige vergen er siktet, har vedtatt forelegg
eller er dømt for overtredelse av straffeloven §§ 255 til 258 og § 261 om underslag og tyveri mm, §§ 266 til 267 om utpresning og ran, §§ 270 til 272, § 274 og §§ 275 til 278 om bedrageri, utroskap og korrupsjon, §§ 281 til 287 om forbrytelser i gjeldsforhold, §§ 317 og
318 om heleri og hvitvasking, §§ 391 a, § 404 om betrodde midler og § 405 a om forseelser
mot formuesrettigheter. I tillegg skal straffesanksjonerte brudd på lov 17. juli 1998 om årsregnskap mv. anmerkes.
17
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Fylkesmannen må ved vurderingen av om en ektefelle eller samboer skal velges, blant annet se hen til at det i stor grad er mindre omfattende regler for forvaltning og disponering
av midlene til den som har behov for vergemål dersom vergen er ektefelle eller samboer.
Dersom det er særkullsbarn, skal disse i tillegg høres før en ektefelle eller samboer velges.
Er noen av særkullsbarna uenige i oppnevningen, bør det velges en annen verge. Tilsvarende må ektefellen eller samboerens mening tillegges vekt dersom det vurderes å oppnevne et
særkullsbarn som verge.
Som utvalget peker på i utredningen, 18 det kan være naturlig å velge en pårørende som verge, hvis en av de pårørende er villig til å påta seg oppdraget. Er ektefellen eller samboeren
villig til det, bør han eller hun normalt velges dersom vedkommende ellers er egnet, og det
antas ubetenkelig. Det er en ordning som er praktisk for alle parter, såfremt den som trenger verge ikke har særkullsbarn som er uenige i oppnevningen. Er de pårørende enige om at
en av dem bør bli oppnevnt, bør det legges betydelig vekt på det.
Departementet uttaler i forarbeidene at et motsetningsforhold mellom de pårørende ikke
nødvendigvis bør utelukke at en av dem velges som verge. Det skal i vurderingen tas hensyn til interessene både til den som har behov for verge, og berettigede interesser som særskilt nærstående måtte ha.
Vergerollen kan gi opphav til konflikter mellom personen som har verge og vergen. Det
kan være lettere å takle for en profesjonell verge. Dersom det oppnevnes en annen verge vil
pårørende fremdeles ha i behold sin rolle som pårørende og kunne være til god støtte og
hjelp i det daglige for den som har verge. Det er også viktig for Fylkesmannen å huske at
det å oppnevne en fast verge har en kostnadsside. Det kan være nødvendig og fornuftig å
sette en begrensning på antall timer, for å unngå for stor belastning på økonomien til den
som har verge.
18
NOU 2004:16 s. 176
18
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
I utgangspunktet er det mest hensiktsmessig at vergen bor i Norge, og kanskje også helst i
nærheten av den vergetrengende. Det er imidlertid ikke et krav. Vergen kan være bosatt
utenfor Norge.
Det kan tenkes at en søster er ønsket som verge, men bor i et annet europeisk land. Dersom
hun er på besøk i Norge med jevne mellomrom, og for øvrig er egnet, vil hun kunne være
verge for sin bror i Norge. Mye av vergens arbeid kan løses ved e-post, internett og telefon,
slik at bosted ikke utelukker et valg av en person som ellers er godt egnet.
I tillegg til nærstående og alminnelige verger, kan Fylkesmannen engasjere faste verger.
Dette vil være personer som kan ta ett eller flere vergeoppdrag for Fylkesmannen. Det er en
klar fordel at de faste vergene er selvstendig næringsdrivende. 19
Advokater kan også oppnevnes som verge, men bruk av advokater bør begrenses til de tilfeller hvor det er nødvendig med spesiell juridisk kunnskap om forvaltning av midler eller
det for øvrig foreligger særlige forhold.
Dersom Fylkesmannen vurderer det som hensiktsmessig, som følge av at det foreligger
spesielle grunner, kan det oppnevnes to verger for en person med behov for vergemål. Det
er her særlig tenkt på at det kan være behov for spesialkompetanse fra en ekstra verge for å
ivareta interessene til den som har behov for vergemål på en tilfredsstillende måte.
4.1.2 Vergen må samtykke i oppnevningen
Den som skal oppnevnes som verge, må formelt sett samtykke. I forbindelse med oppnevningen, vil vergen motta en «vergeerklæring» som skal fylles ut og sendes i retur til Fylkesmannen. Vergeerklæringen inneholder bl.a. krav om at vergen samtykker i å påta seg
19
Det er ikke et krav, men innberetning av godtgjørelse og skattetrekk vil praktisk sett kunne bli vanskelig
for Fylkesmannen dersom den som har verge har midler over formuesgrensen og selv må betale godtgjørelsen, men under 2 G, slik at midlene ikke forvaltes av Fylkesmannen.
19
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
oppdraget og at han eller hun er kjent med en rekke krav som loven oppstiller i forbindelse
med utøvelsen av oppdraget.
Den som ønsker å være verge uten at det gjelder en konkret sak, kan melde sin interesse til
Fylkesmannen pr brev, telefon, epost eller ved å bruke et eget skjema som legges på portalen. 20
4.1.3 Vergen kan ikke selv ha verge
Den som selv har verge, kan ikke oppnevnes som verge for en annen. Dette er å regne som
et absolutt hinder for å kunne bli oppnevnt som verge, og det er ikke aktuelt å foreta en
egnethetsvurdering. Bestemmelsen innebærer også at en person som er oppnevnt som verge, og som senere selv får verge, ikke kan fortsette som verge. 21 En mor eller far som selv
er mindreårig, eller har verge og er fratatt rettslig handleevne, kan ikke være verge for sitt
barn, jf. vergemålsloven § 16. 22
4.1.4 Særkullsbarn som protesterer mot at ektefelle eller samboer oppnevnes
Vergemålsutvalget 23 pekte i utredningen på at det kan være interessemotsetninger mellom
ektefellen og særkullsbarn, og foreslo regler som begrenser adgangen til å oppnevne en
ektefelle eller samboer som verge, når et særkullsbarn protesterer.
I henhold til vergemålsloven § 28 skal eventuelle særkullsbarn om mulig høres før ektefe llen eller samboeren oppnevnes. I vurderingen bør det også legges vekt på de særlige regler
som gjelder etter § 44 for samboere og ektefeller som er verger. Det stilles færre krav til de
som er verger for sine ektefeller og samboere. Det at det ikke skal føres regnskap eller være
20
Behovet for en nasjonal utlysning for å skaffe faste verger vil bli vurdert.
Ot.prp. nr. 110, punkt 6.2.4
22
Det følger av vergemålsloven § 16 at verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar etter barneloven og som er myndig. Definisjonen av myndig står i § 2 tredje ledd: Personer som har fylt 18 år med full
rettslig handleevne i behold. Det betyr at en mor eller far kan være verge for sitt barn, selv om vedkommende selv har verge – kravet er bare at han eller hun ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen.
23
NOU 2004:16 s 178
21
20
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
tilsyn fra Fylkesmannen, kan være en side av oppnevningen av samboer eller ektefelle som
et særkullsbarn synes er problematisk. Innvendinger fra et særkullsbarn vil veie tungt og
bør i de fleste tilfeller lede til at man finner en annen verge. Vergemålsloven innebærer
imidlertid ikke et absolutt hinder for at ektefellen eller samboeren oppnevnes, selv om det
er interessemotsetninger. Det skal likevel gode grunner til for at Fylkesmannen kan se bort
fra særkullsbarnets innvendinger.
4.1.5 Oppnevning av et særkullsbarn som verge
Der det er aktuelt å oppnevne et særkullsbarn av den som trenger verge, skal personens
ektefelle eller samboer høres om mulig. Det skal legges betydelig vekt på hans eller hennes
protester.
4.1.6 Advokater som verger
Selv om det legges opp til større bruk av faste verger og en fortsatt bruk av pårørende, vil
det i fremtiden også bli bruk for advokater som verger. Saken kan ha juridiske sider som
gjør at det er behov for en advokat. Det må imidlertid foretas en nøye vurdering. Når det
gjelder oppnevning av advokater som verger, uttaler lovutvalget:24
«Oppnevning av advokat o.l. som verge, bør ikke skje med mindre vedkommendes
økonomi kan bære utgiftene uten noen vesentlig belastning og det i det konkrete tilfelle er nødvendig med sakkyndig bistand til forvaltningen»
Advokater vil ha krav på salær etter den offentlige salærsatsen, om ikke en lavere sats er
avtalt med Fylkesmannen. Fylkesmannen kan engasjere advokater som faste verger om det
er ønskelig. 25. En advokat har god kjennskap til enkelte fagområder, og vil kanskje bruke
24
NOU 2004:16 s 176
I høringsutkastet til vergemålsforskrift er det i tilknytning til § 18 fjerde ledd foreslått at: «Advokater som
oppnevnes på grunn av at det er et behov for at en advokat utfører det aktuelle vergeoppdraget, lønnes
etter den offentlige salærsats». Det uttales videre i forslaget at det ikke er til hinder «at en advokat eller
rettshjelper engasjeres som profesjonell verge og lønnes etter satsene for profesjonelle verger». Se midt på
side 31 i forslaget.
25
21
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
færre timer enn en annen fast verge. Godtgjørelsen vil dermed ikke nødvendigvis bli noe
høyere ved å bruke advokat, selv med godtgjørelse etter den offentlige salærsatsen. I vanskelige saker vil det være aktuelt å bruke en advokat i den innledende fasen til det som er
problematisk er løst og oppdraget kan overtas av en pårørende eller annen verge.
4.1.7 God vandel - kravet om politiattest for alle utenom nærstående
I følge vergemålsloven § 28 andre ledd første punktum skal den som det er aktuelt å oppnevne som verge, legge frem politiattest. Attesten skal legges frem for Fylkesmannen som
ledd i saksbehandlingen knyttet til vergeoppnevningen. Opplysningene i politiattesten
inngår i Fylkesmannens egnethetsvurdering. Plikten til å legge frem politiattest gjelder ikke
for nærstående, jf. vergemålsloven § 28, annet ledd annet punktum. Dette innebærer at ektefelle eller samboer, foreldre, barn og barnebarn som oppnevnes som verge, ikke skal le gge frem politiattest. Dersom det haster kan oppnevningen skje før attest er innhentet. Dersom oppnevningen er helt kortvarig, for eksempel for et dommeravhør eller lignende, kan
innhentingen av attest unnlates, når det er hensiktsmessig. Attest bør innhentes så snart som
mulig, dersom oppnevningen varer noe lenger.
Dersom det viser seg at attesten inneholder opplysninger som tilsier at personen ikke er
egnet, skal Fylkesmannen frata vergen vervet, jf. vergemålsloven § 29 annet ledd.
Vergeoppdraget vil normalt innebære et stort ansvar, og det utøves på vegne av personer
som kan være ressurssvake eller i en utsatt posisjon. Det er ikke bare mindreårige som kan
stå i fare for å bli utnyttet.
Mange vergeoppdrag vil gå ut på at vergen skal ta hånd om økonomiske forhold. Personer
som har bedrevet ulike former for økonomisk kriminalitet vil normalt ikke være egnet for
et slikt vergeoppdrag. Formålet med attesten er vern av barn og voksne som i liten grad
evner å verne seg selv. I denne sammenhengen vil det for eksempel ikke bare være relevant
om den mulige vergen er dømt for økonomisk kriminalitet. Det kan også være viktig å få
22
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
vite om han eller hun er siktet, tiltalt eller har vedtatt forelegg i en slik sak. Det er derfor
krav om en utvidet og uttømmende attest, med hensyn til seksuallovbrudd og økonomisk
kriminalitet.
Fylkesmannen skal foreta en bred egnethetsvurdering av den mulige vergen, og en politiattest uten merknader innebærer ikke i seg selv at personen er egnet. På det økonomiske
området kan det for eksempel også være relevant å undersøke om personen er registrert i
konkursregisteret. Dersom et straffbart forhold har liten relevans for vergeoppdraget, og det
heller ikke er av en slik art at det svekker tilliten til at vedkommende person vil utføre vergeoppdraget på en god måte, vil vedkommende ikke nødvendigvis være utelukket fra å bli
oppnevnt som verge. For faste verger er det tilstrekkelig å kreve politiattest i forbindelse
med engasjementet som fast verge, slik at det ikke er nødvendig å legge frem politiattest
for hvert nytt vergeoppdrag.
4.2
Vergemål for mindreårige
Reglene om vergemål for mindreårige fremkommer av vergemålsloven kapittel 3. Personer
som ikke har fylt 18 år er mindreårige, jf. vergemålsloven § 8. Etter barneloven § 30 er det
foreldrene som skal ivareta den mindreåriges interesser og behov. Men foreldreansvar og
vergemål kan etter omstendighetene være delt mellom ulike personer. Alle under 18 år betraktes som mindreårige uansett hvilken sivil status de har, det vil si selv om de er gifte. 26
Etter vergemålsloven § 16 er det myndige foreldre som er verge for den mindreårige. De rsom det ikke finnes noen verge for den mindreårige, skal Fylkesmannen oppnevne en ny
eller midlertidig verge. Personer som har verge, men som ikke er fratatt sin rettslige handleevne, skal ikke uten videre fratas vergemål for sine barn. 27
Etter vergemålsloven § 9 kan en mindreårig ikke binde seg selv ved rettslige handlinger
eller råde over sine midler. Dette gjelder alle typer rettslige handlinger med mindre noe
26
27
Ot.prp.nr. 110 punkt 3.2.5
Ot.prp.nr. 110 side 21 første spalte
23
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
annet er bestemt. Formålet med bestemmelsen er å beskytte den mindreårige mot å foreta
disposisjoner som vedkommende ikke er tilstrekkelig moden til å foreta på egen hånd.
Det følger således av § 9 at den mindreårige ikke kan stifte gjeld. Det vil si at den mindreårige ikke kan forplikte seg for fremtiden, selv med midler som er stilt til den mindreåriges
rådighet. Den mindreårige kan heller ikke disponere betalingskort/debetkort og bruke nettbank uten vergens samtykke. Begrunnelsen er at lettere tilgang til penger og en mer abstrakt form for transaksjoner, kan medføre en lavere terskel for bruk av penger.
28
Forbudet
mot gjeldsstiftelse medfører at mindreårige ikke kan inngå avtale om kredittkort. Den
mindreårige har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. 29
Under følger en liste med forhold hvor den mindreårige med visse skranker kan binde seg
selv ved rettslige handlinger, eller råde over egne midler:

Adgang til å inngå arbeidsavtaler, jf. vergemålsloven § 10. En mindreårig som har
fylt 15 år kan inngå arbeidsavtale. Den som er under 15 år må ha vergens samtykke.
Vergen kan ikke alene inngå arbeidsavtale på den mindreåriges vegne.30

Adgang til å drive næringsvirksomhet, jf. vergemålsloven § 11. Både verge og fy lkesmann må samtykke. Samtykket må omfatte en konkret virksomhet og den må
drives som enkeltpersonforetak.

Den mindreårige råder selv over midler som er stilt til dennes rådighet, eller som
den mindreårige har tjent ved eget arbeid eller egen næringsvirksomhet jf. vergemålsloven § 12. Unntak er midler ervervet ved spill. Disse kan ikke disponeres
fritt. 31
28
Ot. prp.nr. 110 punkt 3.3.4.8
Ot.prp.nr. 110 punkt 3.3.4.2 og merknadene til § 9 side 171
30
Ot.prp.nr. 110 punkt 3.3.4.3 og merknadene til § 10 side 172
31
Ot.prp.nr. 110 punkt 3.3.4.5
29
24
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen

Mindreårige med egen husholdning kan foreta disposisjoner som naturlig følger av
dette, jf. § 13. Dette gjelder også i forbindelse med oppfostring av egne barn. Men
forutsetningen er at vergen har samtykket i at det etableres egen husstand, og at det
er inngått avtale om leie eller kjøp av bolig. 32

Mindreårige over 15 år kan selv inngå avtale om å opprette konto uten samtykke fra
verge for midler som vedkommende selv kan råde over. 33
Har den mindreårige brukt penger han eller hun har hatt, vil en motpart i aktsom god tro
kunne gjøre avtalen gjeldende, selv om den mindreårige ikke har hatt rett til å råde over
pengene, jf. vergemålsloven § 14 første ledd.
34
Godtro-unntaket i første ledd innebærer at
man må vurdere om kjøpets størrelse og formål av en slik art at det ikke er grunn til å ane
uråd (god tro). Når den mindreårige hadde pengene i sin besittelse da disposisjonen fant
sted, kan motparten fastholde avtalen.
Har den mindreårig inngått en avtale han eller hun ikke gyldig kunne inngå, og motparten
ikke var i aktsom god tro, vil den være relativt ugyldig. Det vil i praksis si at ugyldighetsgrunnen kan repareres i etterkant. Både vergen, Fylkesmannen og den mindreårige selv
etter fylte 18 år, kan foreta en etterfølgende godkjennelse av avtalen. Avtalen er da gyldig
fra det tidspunkt avtalen opprinnelig ble inngått, jf. vergemålsloven § 14.
Så lenge avtalen ikke er godkjent, kan avtalemotparten gå fra avtalen, jf. vergemålsloven §
14 tredje ledd. Dette gjelder imidlertid ikke dersom den mindreårige har oppfylt sin del av
avtalen, og dette er skjedd med nødvendig samtykke fra vergen og eventuelt Fylkesmannen.35
32
Ot.prp.nr. 110, merknadene til § 13 side 173
Ot.prp.nr. 110 punkt 3.3.4.7
34
Den mindreårige kan ha «lånt» 1 000 kr fra sin mors lommebok uten lov, og for eksempel kjøpt seg nye
jeans.
35
Ot.prp.nr. 110 Til § 14, side 174
33
25
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Dersom den mindreårige på egen hånd inngår avtaler han ikke har rett til, og avtalen senere
ikke godkjennes, skal hver av partene levere tilbake det de har mottatt, jf. vergemålsloven §
15. Motparten vinner ikke rett selv om vedkommende var i god tro med hensyn til den
mindreåriges alder. Dersom det mottatte er forbrukt eller forringet, skal verdien erstattes.
Den mindreårige behøver ikke erstatte mer enn det som er kommet vedkommende til nytte.
Har den mindreårige gitt uriktig opplysninger om sin rett til å inngå avtalen, kan han bli
erstatningsansvarlig overfor motparten, jf. vergemålsloven § 15 andre ledd. Lovens formål
er å hindre at den mindreårige på en illojal måte utnytter lovens vern av den mindreårige.
Det er imidlertid forutsetningen at bestemmelsen bare kommer til anvendelse på de eldste
mindreårige, som bevisst forsøker å gå utenfor sin kompetanse. I vurderingen vil det være
naturlig å trekke inn de samme momentene som etter skadeerstatningsloven § 1-1 gjelder
barns ansvar. Dette er alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene e llers. 36
Vergen handler på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold og disposisjonene er bindende for den mindreårige, jf. vergemålsloven § 17. Det er en forutsetning at vergene blir
enige seg imellom når den mindreårige har flere verger. I motsatt fall treffer Fylkesmannen
avgjørelsen. På det personlige området vil det normalt være foreldrene som treffer avgjørelse. Når en mindreårig er under barnevernets omsorg og foreldrene ikke kan treffe avgjørelser på personlige områder, er det vergen som gjør dette. Ved fosterhjemsplassering kan
fosterforeldrene være oppnevnte verger. Når den mindreårige har fått oppnevnt verge, skal
vergen så vidt mulig rådføre seg med foreldrene før det treffes avgjørelser av betydning, jf.
vergemålsloven § 17 tredje ledd. Er den mindreårige over 12 år, skal vergen høre vedkommende før det treffes avgjørelser i økonomiske spørsmål. Men også barn under tolv år bør
høres når sakens natur og barnets modenhet tilsier det. Etter hvert som den mindreårige blir
i stand til å danne seg egne synspunkter på hva en sak dreier seg om, skal vedkommende få
36
Ot.prp.nr. 110 punkt 3.4.4
26
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
anledning til å bli hørt før avgjørelser treffes. Det er alder og modenhet som er avgjørende,
jf. barneloven § 31.
De fleste mindreårige har to verger, i og med at vergeansvaret følger foreldreansvaret. Den
ene vergen kan få fullmakt fra den andre til å opptre alene som verge. Det er ikke nødvendig at denne fullmakten er skriftlig. 37 Dersom den ene vergen ikke kan ivareta den mindreåriges interesser for en viss tid, kan Fylkesmannen bestemme at den andre vergen skal ha
oppgaven som verge alene, jf. vergemålsloven § 18 tredje ledd. Dersom den mindreårige
ikke bor sammen med begge vergene, kan Fylkesmannen bestemme at den ene vergen alene kan disponere over bankkonto som tilhører den mindreårige, jf. vergemålsloven § 18
fjerde ledd. Men vergen kan uansett åpne bankkonto i den mindreåriges navn uten samtykke fra den andre vergen. Finansinstitusjonen skal opplyses om den mindreårige har flere
verger. 38
En av foreldrene kan fratas oppgaven som verge dersom hensynet til den mindreåriges beste tilsier det. Det er retten som treffer avgjørelse om dette etter begjæring fra Fylkesmannen
eller den andre vergen, jf. vergemålsloven § 19. Dersom det er behov for en rask avgjøre lse, kan Fylkesmannen eller retten treffe midlertidig vedtak om fratakelse av vergemålet, jf.
vergemålsloven § 19 andre ledd. Når den mindreårige er over 12 år skal vedkommende
høres før avgjørelsen treffes. Dette gjelder også før fylte 12 år, når den mindreårige er i
stand til å danne seg en mening om saksforholdet.
En av foreldrene kan også be seg fritatt fra vergeansvaret hvis særlige forhold gjør seg
gjeldende. Fylkesmannen har kompetanse til å fatte vedtak. Men det bør ikke være for enkelt å bli fritatt fra vergeoppgaven, jf. vergemålsloven § 19 tredje ledd. Den som fratas eller
37
38
Ot.prp.nr. 110 side 35 første spalte
Ot.prp.nr. 110 side 35 andre spalte
27
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
fritas for vergemålet, har i utgangspunktet fortsatt de rettighetene og pliktene som følger av
foreldreansvaret. 39
4.3
Vergemål for voksne
I denne kategorien finner vi personer som har fylt 18 år og som det er vedtatt vergemål for
etter kapittel 4. Slikt vergemål kan omfatte både voksne som har den rettslige handleevnen
i behold og de som er fratatt handleevnen helt eller delvis. 40
4.4
Opprettelse av vergemål
Etter vergemålsloven er det fylkesmannen som i første instans behandler saker om begjæring eller melding om behov for vergemål, jf. vergemålsloven § 55.41
4.4.1 Begjæringsplikt og meldeplikt
Det fremgår av vergemålsloven § 56 hvilke personer som har rett - men ikke plikt - til å
sende inn begjæring om at noen trenger verge. Først og fremst kan vedkommende selv sende inn en søknad. Da er personen med behov for vergemål innsender. For øvrig kan også
personens ektefelle eller samboer, foreldre, nærmeste livsarving (barn) eller søsken sende
inn en begjæring om vergemål. Tilsvarende gjelder også for vergen, hvis den det gjelder
allerede har verge, og for behandlende lege eller tilsynslege ved den helseinstitusjon hvor
vedkommende er innlagt eller bor. I tillegg har Fylkesmannen kompetanse til å treffe vedtak om opprettelse eller endring av vergemål av eget tiltak.
En person som er innlagt på institusjon eller som oppholder seg i boform med heldøgns
omsorg og pleie kan ha behov for en verge. Det fremgår av vergemålsloven § 57 at institusjonen eller den aktuelle boform da har plikt til å melde fra om det antatte behovet. Tilsvarende meldeplikt gjelder for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon.
39
Ot.prp.nr.110 side 176, Til § 19
Den siste gruppen vil bli omhandlet i pkt 6.
41
Tingretten er rette myndighet i saker om fratakelse av rettslig handleevne helt eller delvis, jf. vergemålsloven § 22.
40
28
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Det som er nevnt om begjæringskompetanse og meldeplikt i forbindelse med opprettelse av
vergemål, gjelder også ved behov for endring av et vergemål. 42
4.4.2 Vilkår for opprettelse av vergemål
Vergemålsloven § 20 angir vilkårene for når vergemål kan opprettes for voksne personer. I
første ledd er oppstilt tre kumulative vilkår som må være oppfylt.43 Det første vilkåret er
knyttet til pasientens fysiske eller psykiske tilstand, det andre til at personen det gjelder
ikke er i stand til å ivareta sine interesser og det tredje vilkår oppstiller krav om at det utfra
en totalsituasjon må foreligge et behov for å bli satt under vergemål. I tillegg til disse tre
kumulative vilkårene oppstiller loven et krav om årsakssammenheng mellom personens
medisinske tilstand og den manglende evne til å ivareta egne interesser.
Den nye vergemålsloven har dessuten skjerpede krav til samtykke fra den det skal opprettes
vergemål for. Personen må som den klare hovedregel avgi skriftlig samtykke. Det er kun
anledning til å unnlate å innhente samtykke der personen «ikke er i stand til å forstå hva et
samtykke innebærer», jf. § 20 annet ledd.
Det må foretas en konkret vurdering av om den enkelte person kan forstå hva et samtykke
til opprettelse av vergemål innebærer. Legeerklæringen 44 som skal medfølge en begjæring
om opprettelse av vergemål, inneholder et eget punkt om nettopp dette.
4.4.3 Det må foreligge en diagnose
De medisinske tilstander/diagnoser som kan danne grunnlag for opprettelse av et vergemål,
er sinnslidelse, demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred.
42
Spørsmål om endring av vergemål vil bli behandlet nærmere sammen med opphør av vergemål i pkt 5.6
Kumulative vilkår; alle vilkårene må være oppfylt for at vergemål skal kunne opprettes for voksne.
44
Det er utarbeidet en egen blankett for legeerklæring ved opprettelse av vergemål.
43
29
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.4.3.1 Sinnslidelse
Begrepet sinnslidelse brukes som en samlebetegnelse, og vil foruten demens, omfatte ulike
former for psykoser, herunder bipolar lidelse og schizofreni, samt andre typer mentale eller
atferdsmessige lidelser som har oppstått som følge av skade, sykdom eller stoffbruk. Dette
gjelder også personer med ulike grader av autisme som følge av forstyrrelser i den psykologiske utviklingen. Diagnosene knytter seg til det til enhver tid rådende medisinske og
psykiatriske syn. Kravet til diagnose innebærer at alvorlige atferdsproblemer (og for så vidt
kriminelle handlinger) ikke i seg selv vil utgjøre et grunnlag for vergemål.
4.4.3.2 Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming er nevnt som en egen kategori, og omfatter blant annet personer med Downs syndrom.
4.4.3.3 Rusmiddelmisbruk
Rusmiddelmisbruk er gjort til en egen kategori på grunn av det store omfanget og de store
konsekvenser ulike typer misbruk kan ha.
4.4.3.4 Alvorlig svekket helbred
Begrepet alvorlig svekket helbred er ment å dekke alle former for fysiske svekkelser som
kan medføre at en person ikke makter å ivareta sine interesser. 45
4.4.4 Legeerklæring
Det er behov for en legeerklæring for å klargjøre om de ovennevnte vilkår faktisk foreligger og for å sikre en tilfredsstillende saksbehandling før Fylkesmannen treffer en avgjørelse, jf. vergemålsloven § 59 første ledd bokstav a. Legeerklæringen bør skrives av pasientens fastlege, tilsynslegen på den institusjonen hvor vedkommende bor eller er innlagt, eller
45
NOU 2004: 16 punkt 7.7.3 11. avsnitt. Grunnlaget for opprettelse av vergemål vil avhenge av om
tilstanden samlet sett vil medføre en slik invalidisering eller mestringssvikt at kriteriet «ikke er i stand til å
ivareta sine interesser» i lovteksten er oppfylt.
30
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
en annen lege som kjenner personen godt. Har ikke personen det gjelder noen lege, kan
Fylkesmannen oppnevne en sakkyndig med fagkunnskap til å avgi en erklæring. 46
Legeerklæringen brukes også for å kartlegge årsakssammenheng. Personens fysiske
og/eller psykiske tilstand / funksjonsevne må være årsaken til at han eller hun ikke er i
stand til å ivareta sine egne interesser. Med interesser menes både økonomiske og personlige interesser, overfor offentlige instanser og private parter. Det må derfor oppgis hva behovet for hjelp går ut på.
4.4.5 Samtykkekompetanse
Som hovedregel vil en person som får verge fremdeles ha sin rettslige handleevne i behold,
dvs. kunne foreta rettslig bindende handlinger og råde over sine midler. Legen må ta stilling til om han eller hun mener at personen har samtykkekompetanse. Den endelige avgjørelsen tas av Fylkesmannen og legens uttalelse vil her være sentral.
Hovedregelen er alltid at avgjørelsen om å få verge skal være basert på frivillighet. Det er
derfor viktig for Fylkesmannen å avklare spørsmålet om den aktuelle personens samtykkekompetanse. Vurderingen beror i stor grad på et skjønn og er relativt komplisert.
Samtykkekompetansen kan være bortfalt pga. av langtkommen demens eller andre forhold
som gjør at han/hun åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
Fylkesmannen skal selv ta stilling til personens samtykkekompetanse, ved en konkret
skjønnsmessig vurdering. Loven legger opp til en høy terskel, jf. kravet om at det skal være
«åpenbart» at vedkommende mangler samtykkekompetanse. Aktuelle spørsmål å stille er:

Forstår han eller hun den nødvendige informasjonen?
46
I følge Ot.prp. nr. 110 side 205 kan Fylkesmannen oppnevne en lege dersom slik ikke finnes. I følge høringsutkastet til vergemålsforskrift § 15 kan Fylkesmannen kreve slik erklæring, også der personen ikke har
fastlege.
31
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen

Annerkjenner han eller hun aktualiteten av informasjonen sett i forhold til egen situasjon? Har personen forståelse for hva beslutningen innebærer? Relaterer han eller hun handlingsalternativene til seg selv?

Resonnerer og avveier han eller hun alternativene på bakgrunn av informasjonen?

Kan han eller hun utrykke et valg?
Det er neppe et krav om at man foretar objektivt rasjonelle valg for å ha samtykkekompetanse.
En vurdering av samtykkekompetanse er heller ikke permanent. Personen kan få samtykkekompetansen tilbake, f.eks. etter å ha fått riktige medisiner og ernæring, og han eller hun
kan ha samtykkekompetanse på andre områder enn det som var aktuelt der og da.
Har man samtykkekompetanse, kan samtykket når som helst trekkes tilbake. Samtykket
skal i følge § 20 gis skriftlig, der det foreligger samtykkekompetanse. Det kan tenkes tilfeller der det ikke lar seg gjøre å få en underskrift. En bror ønsker for eksempel å bli oppnevnt
som verge for sin trafikkskadde søster som er lam, for å forhindre tvangssalg av bolig mm.
Det er imidlertid ikke krav om samtykke, hverken skriftlig eller muntlig, der vergemålet
omfatter fratakelse av rettslig handleevne.
Samtykket kan gis i forbindelse med den samtalen Fylkesmannen velger å ha med personen
som skal settes under vergemål eller i et eget samtykkeskjema som Fylkesmannen sender ut
i forbindelse med saksbehandlingen. Det er personen som har behov for verge som velger,
jf. § 59 første ledd bokstav e. Dersom personen som skal få verge er i stand til å forstå hva
et samtykke innebærer, skal han eller hun samtykke selv både til vergemålet, vergemålets
mandat og i vergeoppnevnelsen. Vergens myndighetsområde skal tilpasses den enkeltes
konkrete behov, og kan omfatte personlige og/eller økonomiske forhold.
32
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.4.6 Behovsvurdering
Det kan være behov for vergemål når en persons fysiske og/eller psykiske tilstand eller
funksjonsevne medfører at han eller hun ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser.
Ved behovsvurderingen skal Fylkesmannen se hen til om vedkommendes interesser kan
ivaretas ved andre mindre inngripende ordninger, som for eksempel faste oppdrag i bank,
gjennom legalfullmakt eller fremtidsfullmakt, gjennom disponering av kontantytelsen
(gjelder pasienter med fast eller langtidsopphold i institusjon), eller ved frivillig eller
tvungen forvaltningskonto ved NAV. Foreligger en slik alternativ ordning, eller muligheter
for dette, bør fortrinnsvis velges.
Når det fattes vedtak om opprettelse av vergemål for en person, må det også fattes vedtak
om oppnevnelse av en verge for vedkommende, se vergemålsloven § 21.
Det er for øvrig utarbeidet et eget begjæringsskjema, et meldeskjema om behov for vergemål, og en samtykkeerklæring for person med behov for vergemål. Det forventes at de
elektroniske skjemaene benyttes i størst mulig grad. Det er i vergemålsapplikasjonen utarbeidet egne brev og vedtaksmaler som Fylkesmannens saksbehandlere kan benytte.47
4.5
Vergens utførelse av vergeoppdraget
Vergemålsloven kapittel 6 har regler om hvordan vergen skal utføre sitt oppdrag, samt
hvilket ansvar og hvilke oppgaver som tilligger vergen, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) s.
188 flg.
47
Her kommer henvisning til skjema, evt fullstendig redegjørelse for skjema i teksten.
33
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.5.1 Vergens oppgave
Loven § 31 slår fast at en verge innenfor det angitte myndighetsområdet, jf. vergemålsloven § 21, skal ivareta interessene til personen med vergemål. Etter loven § 21 kan mandatet
omfatte ivaretakelse av økonomiske og/eller personlige interesser på vegne av den som har
behov for vergemål. Vergens myndighetsområde skal imidlertid konkretiseres mest mulig
og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Det er i loven § 21 fjerde ledd oppstilt begrensninger i vergens mulighet til å ivareta visse typer personlige interesser uten etter særskilt hjemmel i lov.
Med ivaretakelse av økonomiske interesser er særlig tenkt på bistand til å håndtere løpende
inntekter og utgifter, forvaltning av fast eiendom, herunder eventuell utleie eller salg, drift
av næringsvirksomhet og ivaretakelse og bistand ved gjeldsproblemer.
Med bistand knyttet til personlige interesser er det tenkt på representasjon og ivaretakelse
av rettigheter og forhold utover det rent økonomiske. Som eksempler kan nevnes bistand til
å skrive søknad om ulike trygde- og sosialstønader, klage på eventuelle vedtak, representasjon og bistand ved rettsak, beslutninger etter helse- og sosiallovgivningen, etter arve- og
skiftelovgivning og familie- og adopsjonslovgivning, jf. Ot.prp. 110 (2008-2009) s. 179.48
foreta de disposisjoner og handlinger, økonomiske eller andre, som han har myndighet til
innenfor sitt mandat, jf. vergemålsloven § 32, jf. Ot.prp.nr.110 (2008-2009), s. 188 flg.
Dersom vergen er advokat, og det er aktuelt med et søksmål på vegne av den som har vergemål, kan vergen som del av sitt mandat gis rett til å ta ut søksmål. I andre tilfeller vil det
være aktuelt at en prosessfullmektig, jf. tvisteloven § 3-1, engasjeres av vergen eller den
som har vergemål. En part som ikke ønsker å være selvprosederende har rett til å bruke en
48
Det er vergens ansvar å ivareta de personlige interessene/rettighetene. Vergen har ikke ansvar for praktisk
bistand i dagligdagse gjøremål og ivaretakelse av sosial kontakt og støtte, som ivaretas av andre hjelpe- og
støttetiltak i kommunene. Vergen skal likevel se til at interessene er ivaretatt ved at f.eks. støttekontakt
opprettes av kommunen.
34
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
prosessfullmektig, jf. tvisteloven § 3-1. Dersom parten ikke kan fremstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge parten å møte med prosessfullmektig, jf. tvisteloven § 3-2
I tillegg til begrensningene som følger av mandatet, kan det foreligge bestemmelser i vergemålsloven eller annen lovgivning som begrenser vergens myndighet. Det tenkes da særlig på vergemålsloven §§ 37 til 43, som for visse disposisjoner krever Fylkesmannens samtykke, (lovens kapittel 7 om Fylkesmannens forvaltning av finansielle eiendeler), og resthandleevnen etter § 23 til en person som er fratatt handleevnen. I tillegg kan giver eller
arvelater i gavebrev eller testament ha oppstilt betingelser om vergens kompetanse etter
vergemålsloven § 95. De tilfeller som krever at vergen innhenter Fylkesmannens samtykke
er behandlet mer inngående nedenfor.
De disposisjoner som vergen foretar utenfor sitt mandat, vil ikke være bindende for personen med vergemål. Det er vergen som må ta et eventuelt ansvar for at han har tilstrekkelig
grunnlag for det han foretar seg. I Ot.prp.nr.110 (2008-2009), s. 189 tas det til orde for å se
vergens rolle tilsvarende som en fullmektig og således bruke avtaleloven § 25 analogisk
her. I avtaleloven § 25 heter det følgende:
Den, som optræder som fuldmægtig for en anden, indestaar for, at han har fornøden fuldmagt. Godtgjør han ikke, at han det har, eller at retshandelen senere er blit godkjendt eller
av andre grunde er bindende for den, paa hvis vegne den er foretat, skal han erstatte den
skade, tredjemand lider ved, at retshandelen ikke kan gjøres gjældende mot den opgivne
fuldmagtsgiver.
4.5.2 Dialog mellom verge og den som har verge
Før det foretas disposisjoner av større betydning, og ellers når det er naturlig, er vergen
pålagt å ha en dialog med den person han er verge for, jf. vergemålsloven § 33 første ledd.
Vergen må her bruke skjønn, men skal hele tiden ha interessene til personen med verge for
øye. Typisk vil en verge kunne håndtere den daglige økonomi med inn- og utbetalinger
uten hele tiden å konferere med personen han er verge for, mens det er helt nødvendig å
35
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
høre vedkommende hvis det er snakk om å foreta disposisjoner eller handlinger som krever
Fylkesmannens samtykke, jf. vergemålsloven §§ 37-43. Samtykkesakene vil bli behandlet
mer utfyllende i teksten nedenfor.
En verge kan heller ikke handle i strid med viljen til personen med vergemål på områder
hvor vedkommende ikke er fratatt den rettslige handleevne. Dette er klart uttrykt i vergemålsloven § 33 annet ledd. Forutsetningen er likevel at personen det gjelder må forstå hva
disposisjonen innebærer. For å få avklart dette spørsmålet kan det innhentes en legeerklæring. Handler vergen innenfor mandatet, men i strid med viljen til personen med vergemål,
blir konsekvensen at personen med verge blir bundet med mindre motparten forstod eller
burde forstått at vergen handlet i strid med viljen til den han representerer.
Et viktig prinsipp er at en person med vergemål som ikke er fratatt handleevnen, har kompetanse til å handle på egen hånd selv om han eller hun har fått oppnevnt verge. Dette fø lger av § 21 første ledd som oppstiller at så lenge personen med vergemål har sin rettslige
handleevne i behold, kan vedkommende likevel råde over sine midler, foreta rettslige handlinger og trekke tilbake disposisjoner foretatt av vergen så lenge ingen har ervervet rett
etter den, jf. Ot.prp. 110 (2008-2009) s. 179.
4.5.3 Personens vilje skal vektlegges selv om den rettslige handleevnen er fratatt
Vergemålsloven § 33 tredje ledd gjelder for personer som er fratatt den rettslige handleevne og vergens plikt til å vektlegge det vedkommende mener om ulike spørsmål. Tilsvarende skal ektefelle eller samboer også høres. Vergen er imidlertid ikke bundet av meningene
til personen som er fratatt handleevnen eller dennes nærmeste dersom vergen selv er av den
oppfatning at han handler eller disponerer til beste for vedkommende.
36
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.5.4 Vergens plikter ved forvaltning av eiendeler
I forbindelse med vergemål der vergen skal bistå den aktuelle personen med forhold av
økonomisk art, skal vergen foreta en vurdering og sende inn en registrering av eiendelene
og gjelden til Fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 35 første ledd.49
Den økonomiske statusen oversendes vergen etter å ha blitt forhåndsutfylt med informasjon
fra Skatteetaten. Vergen skal kontrollere, korrigere og eventuelt kommentere verdiene for
så å returnere skjemaet til Fylkesmannen i oppdatert stand, se Ot.prp. 110 (2008-2009) s.
191. 50
Vergemålsloven § 36 første ledd regulerer vergens plikt til å forvalte eiendelene til personen med vergemål hvis dette hører inn under mandatet. Det er her snakk om forvaltning
som ikke tilligger Fylkesmannen etter loven kapittel 7. For bl.a. å sikre at vergen oppfyller
sine forpliktelser mht. forvaltning etter loven, er vergen pålagt å fylle ut en «Årlig erklæring om regnskap og formuesforvaltning» som skal returneres til Fylkesmannen.
Med eiendeler menes både faste eiendommer og alle typer løsøre. Bestemmelsen er ment å
sikre at vergen ivaretar eiendelene slik at de bl.a. beskyttes mot brann, ødeleggelse og forringelse. Vergen skal også sørge for forsikring av eiendelene i den grad det er lønnsomt.
Dersom en forsikringspremie er høyere enn risikoen for ødeleggelse/forringelse og verdien
på gjenstanden, er det ikke så aktuelt å opprettholde et obligatorisk krav om forsikring.
Etter annet ledd er vergen forpliktet til å sørge for at fast eiendom og løsøre, som personen
med vergemål ikke selv benytter, gir avkastning. Mest praktisk skjer dette gjennom utleie
(eller bortforpaktning) av fast eiendom.
49
Registreringen vil skje i et eget skjema «Økonomisk status for person under vergemål».
Etter annet ledd fastslås en plikt for vergen til å sørge for at midler som skal forvaltes av fylkesmannen blir
oversendt eller gjort tilgjengelig for fylkesmannen
50
37
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Vergemålsloven § 36 tredje ledd regulerer kontanter. Kontanter skal settes på bankkonto i
navnet til personen med vergemål. Fylkesmannen som kan inngå avtale med banken om
hvor mye vergen til enhver tid har rett til å heve. Vergen kan inngå avtale med banken om
tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter, innenfor de begrensninger som Fylkesmannen
eventuelt har avtalt med banken i vergens rett til å heve penger fra kontoen.
Særlig praktisk er dette for å kunne betale regninger over f.eks. nettbank. På vergekonto
kan vergen ha inntil 2G av pengene til personen med vergemål. I de tilfellene det er Fylkesmannen som skal forvalte midlene, jf vergemålsloven kapittel 7, skjer det ved en kapitalkonto. I tillegg til kapitalkonto som Fylkesmannen forvalter og vergekonto som vergen
forvalter, vil den som har verge gjerne ha en brukskonto som han eller hun selv disponerer.
4.5.5 Vergens innhenting av samtykke fra Fylkesmannen
I vergemålsloven §§ 37 til 43 er det oppstilt krav om at disposisjoner som tidligere nevnt
om lovens kapittel 6, fordrer at vergen innhenter Fylkesmannens samtykke før de anses
gyldige og kan gjennomføres.51 Nedenfor vil de mest sentrale bestemmelser som er aktuelle
for Fylkesmannen bli gjennomgått. De som ikke behandles her, kan det bl.a. leses mer om i
Ot.prp. 110 (2008-2009), s. 192-197.
4.5.6 Samtykke ved bruk av inntekter på vegne av personen med vergemål
Vergemålsloven § 37, jf. Ot.prp. 110 (2008-2009) s. 192, og NOU 2004:16 s. 199-200,
omhandler vergens bruk av inntekter på vegne av personen med vergemål. Bestemmelsen
gjelder i utgangspunktet for alle typer vergemål, men vil kunne begrenses ved at personen
med vergemål selv ønsker å stå for disponeringen, jf. § 32, jf § 21. I motsetning til vergemålsloven 1927 § 44, oppstiller ikke loven § 37 noe krav om at utgiftene skal være nødvendige. For voksne vil det være snakk om dekning av løpende utgifter til opprettholdelse
51 De retningslinjer for overformynderiets skjønn som ble oppstilt i loven 1927 § 49 om salg av fast eiendom og § 59 om
kjøp av fast eiendom, er ikke videreført i ny lov. Fylkesmannen må likevel se hen til de følelsesmessige og økonomiske
hensynene til personen med vergemål og avgjørelsen må bygge på et forsvarlig skjønn.
38
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
av levestandarden, dekning av renter, skatter, avgifter, vedlikehold av faste eiendommer og
løsøre mv.
For mindreårige vil det være snakk om bruk av inntekter til dekning av utgifter i forbindelse med det daglige underhold og utdanning. Mindreårige som har midler, kan dekke en del
av disse utgiftene selv utover den underholdsplikt som foreldrene har etter barneloven, jf.
barneloven § 66. Noe klart beløp som den mindreårige ikke skal overskride, er ikke angitt i
forarbeidene. Det er kun nevnt at den praksis på kr. 30 000 pr. år som tidligere ble lagt til
grunn, ikke har støtte i rettskildene. Uansett er det slått fast at den mindreåriges inntekter
ikke må benyttes fullt ut før foreldrenes underholdsplikt trer inn. Den mindreårige skal
kunne beholde noe av inntekten til sparing. Da både inntekter, formue og utgifter er ulike i
de enkelte sakene, og det skal foretas en skjønnsmessig vurdering, settes det ikke en fast
beløpsgrense. Det er det viktig å presisere at det er utgiftene til den mindreårige som skal
dekkes og ikke utgiftene til øvrig familie.
Etter vergemålsloven § 37 tredje ledd kan kapitalen brukes hvis inntektene ikke strekker til.
Det vil kunne være aktuelt der den mindreårige ønsker å kjøpe seg bunad til konfirmasjonen, en ny hest eller vil bruke sine midler til førerkort. Vergen må innhente Fylkesmannens
samtykke for helt eller delvis å kunne bruke kapitalen.
Et samtykke vil omfatte både om kapitalen i det hele tatt kan brukes og i tilfelle hvor mye
som kan benyttes til dekning av utgifter. Forarbeidene gir anvisning på at Fylkesmannen
som hovedregel bør samtykke i bruken av kapital så sant ikke bruken er åpenbart i strid
med interessene til personen med vergemål. Her er det igjen et skille mellom voksne med
vergemål og mindreårige når det gjelder bruk av kapital. For voksne er det naturlig å bruke
av kapitalen så lenge dette er i tråd med personens interesser og ved behov. Sparing er i
denne sammenheng ikke noe mål i seg selv. For mindreårige må det i større grad ses hen til
den nevnte underholdsplikt etter barneloven § 51, og det må også tas hensyn til hvor stor
formuen er og hva den består av før man samtykker til dekning av utgifter forbundet med
det daglige underhold.
39
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.5.7 Samtykke ved kjøp og salg av fast eiendom
Etter vergemålsloven § 39 kreves det samtykke fra Fylkesmannen ved en rekke andre disposisjoner fra vergen. De mest praktiske er kjøp og salg av fast eiendom og å gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsløsningsrett, jf. loven § 39 første ledd bokstav a. I tillegg
kommer saker om avhendelse av løsøre av større verdi, og utlån til vergen av midler som
tilhører en person med vergemål, jf. § 39 første ledd bokstav i og bokstav j. Loven § 39 er
gjort gjeldende for alle typer vergemål, men vil i praksis kunne begrenses av at personen
med vergemål selv har sin rettslige handleevne i behold og ønsker å foreta disposisjonene
selv eller nekter vergen å gjennomføre disse.
Med avhendelse er det først og fremst tenkt på salg, men også gave og bytte omfattes. Med
erverv er det tenkt på kjøp. Overdragelse ved arv eller gave vil omfattes av den nye bestemmelsen i vergemålsloven § 42. Det er her kun snakk om Fylkesmannens samtykke i
forbindelse med å avslå en gave eller å gi avkall eller avslag på arv. Fylkesmannens samtykke ved mottak av arv eller gave vil derfor ikke omfattes. Bestemmelsen i loven 1927 §
57 er dermed ikke videreført.
Det å kjøpe fast eiendom antas i praksis å være mest aktuelt for mindreårige. For at Fylkesmannen skal kunne samtykke må det foretas en konkret skjønnsutøvelse, og det må
være i den mindreåriges interesse å anskaffe eiendommen. I dette ligger at personen med
vergemål for eksempel skal benytte eiendommen som bolig, eller har behov for den av
andre grunner. Den økonomiske situasjonen til personen med vergemål vil spille inn og
altså hva slags type eiendom det er snakk om å erverve. I søknadsskjema til Fylkesmannen
om samtykke til erverv av fast eiendom, må oppgis en begrunnelse for kjøpet og mindreårig over 12 år skal samtykke i søknaden. Fylkesmannens tidligere relativt strenge praksis
kan være riktig å videreføre. Den mindreåriges interesser må her stå sentralt. Dersom eiendommen som kjøpes også skal brukes av andre enn den mindreårige, bør det være mulig å
omdanne de benyttede midlene til likvide midler ved myndighetsalder. Alternativt kan eiendommen da stilles til rådighet for den mindreårige.
40
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Avhendelse av fast eiendom vil i praksis gjelde både for mindreårige og voksne, men i de
fleste tilfeller er det snakk om salg på vegne av voksne, typisk personer på sykehjem. Avgjørelsen til Fylkesmannen må også her basere seg på en konkret skjønnsvurdering.
Før et samtykke gis, må Fylkesmannen se hen til om personen med vergemål selv har eller
vil få behov for eiendommen, og om vedkommende eller dennes familie har en spesiell
følelsesmessig tilknytning til eiendommen. Vurderingen av behovet til den som har verge
er sentralt. En eldre person med demens og fast plass på sykehjem, vil kunne ha et annet
behov enn en person med midlertidig opphold på sykehjem, selv om begges hus eller le ilighet har stått tom en tid. I noen tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å fortsette/videreføre den forvaltningen som tidligere har funnet sted.
Hva personen med vergemål mener eller antas å mene om en eventuell avhendelse, har
også betydning. Fylkesmannen må også ta hensyn til hvilke økonomiske konsekvenser et
salg får contra eventuell annen utnyttelse av eiendommen, f.eks. utleie. I denne sammenhengen er det avgjørende om personen med vergemål har behov for midlene som kommer
fra et evt. salg. Endelig kan Fylkesmannen også legge vekt på hva slags forvaltning det har
vært av eiendommen frem til det er aktuelt å selge. Hvis det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig kan det være naturlig å fortsette tidligere forvaltningsmåte.
4.5.8 Særlig om odelsrett
Det å gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsrett eller annen rettighet tilliggende fast eiendom, er regulert i vergemålsloven § 39 første ledd bokstav a, siste alternativ. I loven fra
1927 § 58 er bestemmelsen utvidet til å omfatte alle former for erverv av eller avkall på
rettigheter knyttet til fast eiendom. Bestemmelsen krever en aktivitet fra vergens side før
Fylkesmannen skal vurdere å gi et samtykke. I første rekke, vil bestemmelsen være aktuell
for mindreårige, men kan også benyttes i forbindelse med voksne som er fratatt handleevnen knyttet til den aktuelle eiendom.
Vergen kan benytte et eget skjema for innsending av søknad om Fylkesmannens samtykke,
se «Søknad om Fylkesmannens godkjenning om å gjøre gjeldende eller gi avkall på odels41
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
rett eller annen rettighet i fast eiendom på vegne av person under vergemål». Det skal bl.a.
oppgis en begrunnelse for søknaden, og en mindreårig over 12 år skal uttale seg/samtykke i
søknaden. Dersom samtykket til avkall på odelsrett begrenses til de/den aktuelle kjøper av
eiendommen og dennes linje, vil barnets interesser i stor grad være tilstrekkelig ivaretatt.
Selges da eiendommen ut av kjøpers slekt, vil barnet kunne kreve for odel igjen.
4.5.9 Begrepet «større verdi»
Etter vergemålsloven § 39 første ledd bokstav i skal Fylkesmannen samtykke dersom vergen ønsker å avhende eiendeler som er av større verdi. Her må den samlede økonomien til
personen under vergemål samt løsørets art tas med i vurderingen. Et samtykke er også nødvendig dersom eiendelen(e) er av usedvanlig karakter. I dette ligger det at både verdien og
typen gjenstand må være spesiell. Endelig skal et samtykke innhentes hvis eiendelen(e) er
av spesiell interesse for personen under vergemål eller dennes nærmeste familie 52. Her er
særlig tenkt på affeksjonsverdi. Hvor det ellers er aktuelt å avhende løsøre, kan vergen gjøre dette på egen hånd.
4.5.10 Lån av midler fra personen med verge
Vergemålsloven§ 39 første ledd bokstav j regulerer de tilfeller hvor Fylkesmannens samtykke er nødvendig fordi det er vergen, eller vergens nærstående etter § 34, som ønsker å
låne midler fra personen med vergemål. Ved vurderingen må særlig ses hen til hva som er
til beste for personen med vergemål. I tillegg er hvilken sikkerhet som kan tilbys av betydning. I forskriften § 5 er presisert at et samtykke fra Fylkesmannen kun skal gis i særlige
tilfeller, og da ved at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Den som har verge skal
ikke fungere som en bank for sin verge. Nærmere grenser for utlånsadgangen skal fastsettes
av sentral vergemålsmyndighet i instruks.
4.5.11 Gjeldsstiftelse og pant
Vergemålsloven § 40 oppstiller krav om Fylkesmannens samtykke hvor det er aktuelt å
stifte gjeld for eller pantsette eiendelene til en person med vergemål. Bestemmelsen er gjort
52
Se NOU2004:16 s 203-204 for nærmere utdypning.
42
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
generell og gjelder for alle typer vergemål. En voksen med verge som har sin rettslige
handleevne i behold, kan imidlertid foreta disposisjonene selv eller vil kunne motsette seg
at vergen foretar de aktuelle handlingene, jf. vergemålsloven § 21 og § 33.
Det sentrale i bestemmelsen er hva det vil si å stifte gjeld. Det er i forarbeidene gitt anvisning på at begrepet skal tolkes vidt, og at det i utgangspunktet omfatter alle tilfeller hvor en
person med vergemål påføres økonomiske forpliktelser, og både opptak av lån og kjøp på
avbetaling omfattes, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) s. 103. Ved ivaretakelse av en rekke av
de daglige behov, vil det imidlertid ikke være snakk om å stifte gjeld for personen med
vergemål. Vergen bør gi sitt samtykke til kreditt ved ytelser og disposisjoner som er vanlige, hvor kravene forfaller etterskuddsvis og hvor avtalen som inngås ikke innebærer et krav
om minstekjøp eller automatisk utsendelse og mottak hvis man ikke avbestiller. Det er viktig at betalingsevnen og ønsket til den som har vergemål vektlegges.
For eldre voksne kan det f.eks. være behov for refinansiering av boliglån ved ønske om
oppussing/oppgradering av bolig, eller som følge av behov for mer likvider når alle verdier
er plassert i fast eiendom. Opptak av lån og pantsettelse kan også være aktuelt for unge
voksne, f.eks. psykisk utviklingshemmede som ønsker å etablere seg for første gang. I noen
tilfeller vil de mindreårige være ivrige pådrivere for å anskaffe varer og/eller tjenester på
avbetaling. For denne gruppen med vergemål, gir forarbeidene anvisning på en restriktiv
praksis.53
4.5.12 Unntak fra samtykkekravet
Vergemålsloven § 40, annet ledd oppstiller unntak fra kravet om samtykke fra Fylkesmannen der det er snakk om stipend og/eller lån til utdanning i statlig låneinstitusjon.54 Bestemmelsen er ikke lenger begrenset til å gjelde kun for mindreårige.
53
54
Ot.prp. nr. 110 s 104
Statens lånekasse for utdanning.
43
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.5.13 Gjeldsstiftelse og kausjonsansvar
Vergemålsloven § 40, tredje ledd viderefører som hovedregel forbudet mot at en person
med vergemål kan stille sikkerhet for andres gjeld eller pådras kausjonsansvar55.
Bakgrunnen er at vergen ikke bør kunne utsette formuen til en person med vergemål for
forringelse gjennom slike disposisjoner. Dersom det foreligger særlige grunner er imidlertid Fylkesmannen nå gitt en mulighet til å gjøre unntak fra hovedregelen. Slike særlige
grunner foreligger dersom det klart er i tråd med interessene til personen med vergemål at
kausjonsansvar pådras eller at eiendeler blir stilt som sikkerhet for andres gjeld. Dersom
det ikke gagner eller er til beste for den som har vergemål, skal samtykke ikke gis. Det må
ikke være tvil om at gjeldsforholdet lar seg betjene. Faren for forringelse av formuen til
personen med vergemål bør være minimal.
Et tenkelig eksempel er at den gjenlevende ektefelle etter den andres død ikke ønsker, eller
kan sitte i uskiftebo. For at det skal være et unntakstilfelle må det i så fall være i den mindreåriges klare interesse å stille sin arv/andel av arv som sikkerhet for det lån som en gjenlevende ektefelle må ta opp, for eksempel der det er nødvendig for å kunne fortsette eksisterende boforhold for seg og den mindreårige arvingen. Det skal imidlertid svært mye til for
at lovens hovedregel ikke kommer til anvendelse 56 Andre finansieringsmuligheter og alternative løsninger må være prøvd uten at det lar seg gjennomføre.
Et aktuelt eksempel i forhold til voksne med vergemål har man der en ektefelle med verge
har fått plass på sykehjem og tidligere bolig ønskes solgt slik at den andre ektefellen får en
mindre og mer tilpasset bolig. Det vil i forbindelse med salg av tidligere bolig og kjøp av
ny være behov for en mellomfinansiering med pant i boligen de eier i felleseie. Pantsettel-
55
Også når det gjelder søknader etter § 40 er det utarbeidet et eget skjema som vergen kan benytte i
forbindelse med sin søknad til Fylkesmannen
56
Se nærmere om dette i NOU 2004:16 s. 205 og Ot.prp. nr 110 s 104
44
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
sen vil være for en kort periode og formuen til ektefellen med verge utsettes i liten grad for
risiko. Det kan i tillegg være aktuelt for ektefellen å ha et lite lån med pant i eiendommen.
4.5.14 Vergens adgang til å gi gaver og arveforskudd på vegne av personen med
vergemål
Vergemålsloven § 41 omhandler vergens adgang til å gi gaver og arveforskudd på vegne av
en person med vergemål57. Første ledd omhandler gaver og stønader, og hjemler en utdeling innenfor det som er skikk og bruk. Begrepet henspiller både på når det etter alminnelige normer antas naturlig å gi gaver og til hvem. Det er vanlig å gi gaver bl.a. ved fødselsdager, jul, konfirmasjoner, bryllup og jubileer.
I tillegg må også ses hen til hva som mer spesielt er skikk og bruk i den familien, og i kulturen og miljøet til personen med vergemål. Beløpets størrelse må avpasses etter hva som
er vanlig i vedkommendes miljø og den økonomiske situasjonen til personen med vergemål. Dersom en gave er utenfor skikk og bruk, vil den ikke kunne gis uansett om Fylkesmannen samtykker.58 Her hviler det et stort ansvar på vergen for å få en oversikt over hva
som kan regnes som skikk og bruk.
Det er imidlertid bare større beløp som krever Fylkesmannens samtykke. Hva som ligger i
denne betegnelsen må vurderes konkret av vergen utfra inntekts- og formuesforholdene til
personen med vergemål. Er vergen i tvil, bør han rådføre seg med Fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 47 annet ledd.
4.5.15 Arveforskudd
Vergemålsloven § 41, annet ledd hjemler en mulighet til utdeling av arveforskudd til livsarving. Et arveforskudd er en gave som betinger en senere avkortning i det arveoppgjør
som vil finne sted. Loven 1927 § 56 ble brukt også for arveforskudd, og med ny lov har det
57
Det er utarbeidet et eget skjema for søknad om gaver og forskudd på arv
Det kan f.eks. være utenfor skikk og bruk å gi like store gaver til svigerdøtre og svigersønner som til sine
sønner og døtre, når beløpene er svært store.
58
45
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
nå skjedd en konkretisering av at arveforskudd også formelt sett omfattes av ny § 41. Bestemmelsen gir hjemmel for Fylkesmannen til å samtykke til utdeling av arveforskudd i to
tilfeller: (i) For det første dersom det kan sies å foreligge særlige behov hos den som søker.
I dette ligger at det hos livsarvingen må være et behov utover det som er vanlig. 59 Men selv
om det ikke foreligger særlige behov, kan det (ii) for det andre finnes skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et forskudd på arv er i samsvar med ønskene til personen med vergemål. Det grunnlag som foreligger må uansett vurderes opp mot de økonomiske behov til personen med vergemål. Det er først og fremst vedkommendes interesser
som skal ivaretas, og først når dette hensynet er tilstrekkelig sikret, kan det bli snakk om en
utdeling.
4.5.16 Samtykke ved avslag på en gave eller avkall på arv
Etter vergemålsloven § 42 skal vergen også innhente Fylkesmannens samtykke der det er
snakk om å avslå en gave eller gi avkall eller avslag på arv på vegne av en person med
vergemål. Kun dersom gaven eller arven anses for å være av ubetydelig verdi kan samtykke
unnlates. Hvor ubetydelig gaven eller arven er, avhenger av den totale økonomiske situasjonen til personen med vergemål og størrelsen på gaven eller arven.
Bestemmelsen er gitt generell anvendelse, og omfatter alle typer vergemål, også der den
rettslige handleevnen er i behold. Etter de generelle bestemmelsene i § 21 og § 33 vil personen med verge (med rettslig handleevne) kunne motsette seg vergens avkall eller avslag.
Forarbeidene gir anvisning på at det skal føres en restriktiv praksis ved vurderingen av om
samtykke til avkall eller avslag på arv skal gis. I forbindelse med samtykke til å avslå gaver
vil dette kunne være aktuelt hvis gaven er farlig, skadelig eller medfører utgifter av betydning. Ellers vil bestemmelsen om Fylkesmannens samtykke kunne bidra til at vergen tar
saklige og relevante hensyn ved vurderingen av om gaven bør mottas eller ikke.
59
Ikke ment som realitetsendring sammenlignet med dagens praksis.
46
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.5.17 Særregler der ektefelle eller samboer er oppnevnt som verge
Vergemålsloven § 44 gir særregler der en ektefelle eller samboer er oppnevnt som verge.
Det er blant annet ikke krav om innhenting av Fylkesmannens samtykke bortsett fra ved
erverv eller avhending av fast eiendom eller rettighet som ligger til fast eiendom og odel
mm, jf § 39 første ledd bokstav a. I tillegg er det krav om samtykke ved pantsettelse og
påheftelse av servitutt, jf § 39 første ledd bokstav b og ved gjeldsstiftelse, jf § 40.
Midlene til den som har sin ektefelle eller samboer som verge forvaltes av vergen og ikke
av Fylkesmannen. Ektefelle eller samboer som er verge er også unntatt fra tilsyn, jf. vergemålsloven § 44.
4.6
Opphør av vergeoppdraget
Opphør av vervet som verge reguleres av vergemålsloven § 29, jf. Ot.prp. nr. 110 (2082009) s. 186 flg. Det er i første ledd fastslått at ingen har plikt til å være verge. Når det er
en frivillig sak å være verge, må man også kunne trekke seg fra oppgaven. Personen med
behov for verge er ikke tjent med å ha en verge som ikke ønsker å fortsette. Med rimelig
varsel kan en verge kreve å bli fritatt for vervet. Unntak fremtvinger seg ved plutselig sykdom/død. Fylkesmannen må få melding om fratredelsen slik at en ny verge kan oppnevnes.
Det innebærer ikke at Fylkesmannen kan kreve at vergen skal inneha vervet inntil ny verge
er funnet og oppnevnt. Men det kan selvsagt anmodes om det, slik at personen med verge
ikke blir værende uten verge i en mellomperiode.
Vergemålsloven § 29 andre ledd gir både en kan-regel og en skal-regel. Finnes det en bedre
egnet verge kan nåværende verge fratas oppdraget hvis det er til det beste for personen med
verge, men er det nødvendig, skal en slik utskiftning skje.
Det første alternativet gir anvisning på å se hen til hvem som på best mulig måte ivaretar
interessene til personen med vergemål uten at nåværende verge i og for seg er noe å klandre. Det kan rett og slett være at det er mer hensiktsmessig eller formålstjenlig at en annen
overtar vergeoppdraget. Det andre alternativet vil også omfatte tilfeller hvor vergen ikke
47
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
har utført sine plikter tilfredsstillende i henhold til mandatet, eller hvor han eller hun er å
laste på andre måter.
4.7
Endring og opphevelse av vergemålet
Opphevelse og endring av vergemålet omhandles i vergemålsloven § 63, se Ot.prp.nr. 110
(2008-2009), s. 207. Lovbestemmelsen er gitt for å sørge for at ingen vergemål blir opprettholdt uten tilstrekkelig hjemmel.
4.7.1 Opphevelse
En opphevelse skal skje når vilkårene for å opprettholde vergemålet ikke lenger er tilstede,
jf. vergemålsloven § 20. I § 63 første ledd annet pkt. er særskilt nevnt at vergemålet skal
oppheves hvor en person har fått et vergemål basert på eget samtykke, men hvor han eller
hun senere trekker sitt samtykke tilbake. 60
Fylkesmannen kan oppheve vergemålet når han selv blir klar over at vilkårene ikke foreligger, eller når han blir gjort oppmerksom på dette ved henvendelse fra opprinnelig begjærer
eller meldepliktig instans.
Når det er truffet vedtak om å oppheve vergemålet etter § 63, blir vergen automatisk løst
fra sitt oppdrag og det treffes derfor ikke vedtak om opphør av vervet som verge i tillegg 61.
4.7.2 Endring
Som hovedregel er det retten som har kompetanse til å endre et vergemål fastsatt ved dom,
se loven kapittel 9 og § 22 jf. § 20. Vergemålsloven § 63 annet ledd gir imidlertid Fylkesmannen hjemmel til å bestemme at en person ikke lenger skal være under vergemål eller
60
Det er i NOU 2004:16, s. 170 flg. uttalt at det ikke er et krav om at vedkommende fremdeles skal være
samtykkekompetent så lenge han eller hun er i stand til å meddele at samtykket trekkes tilbake. Dersom
fylkesmannen anser at det fremdeles er behov for vergemål her, må den rettslige handleevnen fratas helt
eller delvis etter loven kapittel 9, jf. vergemålsloven § 22.
61
Se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 207
48
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
være fratatt den rettslige handleevne hvis det er ubetenkelig og de (n) som brakte saken inn
for retten ikke motsetter seg dette.
En endring av vergemålet skal skje når forholdene tilsier det. Det mest typiske her vil være
at mandatet utvides eller innskrenkes, eller at man skifter verge. 62 En utvidelse kan skje
som følge av at behovet for bistand og hjelp øker etter hvert som den fysiske eller psykiske
tilstanden til personen med vergemål forverrer eller endrer seg.
I andre tilfeller kan det hende at man kan innskrenke vergemålets omfang fordi personen
med vergemål blir bedre eller fordi andre, typisk nærstående, kan ivareta ulike interesser i
stedet for vergen.
Den som har behov for verge kan selv melde fra om ønsket utvidelse eller innskrenking av
bistand fra vergen. Det mest vanlige er likevel at det er vergen eller det kommunale hjelpeapparatet som melder fra om at vergemålet må endres for å ivareta interessene til personen
med vergemål på en tilfredsstillende måte.
4.8
Inhabilitet
En verge kan ikke handle på vegne av en person med vergemål dersom vergen eller
hans/hennes nærmeste har interesser i en sak som strider mot interessene til personen vergen er ment å representere, jf. vergemålsloven § 34. Vergen vil da anses inhabil, og Fylkesmannen må oppnevne en midlertidig verge i den aktuelle saken til å ivareta interessene
til personen med vergemål, se vergemålsloven § 27.
Hvem som alltid skal anses for å være vergens nærstående fremgår av vergemålsloven § 34
første ledd annet punktum. Ellers vil det måtte foretas en skjønnsmessig vurdering i det
konkrete tilfellet av hvorvidt interessene til et familiemedlem eller en annen person som
står vergen nær kan medføre at vergen blir inhabil.
62
Se også pkt. 7.6.2 og vergemålsloven § 29
49
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Det å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten i
en enkelt sak. Vergen er ikke forhindret fra å opptre i vergemålet i sin helhet, men i den
enkelte sak han eller hun er inhabil i. Et eksempel på en aktuell situasjon kan være en person som er verge for sin bror, samtidig som de begge er arvinger etter en avdød tante. Vergen vil normalt anses som inhabil i forhold til skiftet av dødsboet etter tanten. Det må da
oppnevnes en midlertidig verge for selve skiftet. Den midlertidige vergen blir da en stedfortreder for vergen i den aktuelle saken eller saksområdet, mens den opprinnelige vergen
fortsatt vil fungere i andre henseender.
Det er ofte den som er verge og inhabil som foreslår hvem som kan oppnevnes som midlertidig verge. Det er da viktig for Fylkesmannen å ta en nøye vurdering om den som er foreslått som midlertidig verge, selv er habil.
4.8.1 Hvem anses å stå vergen nær?
Hvem som regnes som vergens nærstående beror på en konkret vurdering. Det avgjørende
vil være om forholdet mellom vergen og personen det gjelder er av en slik art at det kan
være en fare for at vergen identifiserer seg 63 med vedkommende person, og at vergen vil
kunne sette sine interesser foran interessene til den han eller hun er verge for. Både følelsesmessige eller økonomiske bånd vil kunne medføre at vergen er inhabil.
Inhabilitet gjelder både fysiske og juridiske personer (kan være arbeidsgiver). Følgende
personer anses alltid for å være nærstående: (i) Vergens ektefelle/samboer, (ii) vergens foreldre, barn og søsken og deres ektefeller, (iii) ektefellens/samboers foreldre, barn og søsken, og (iv) personer som vergen representerer, f.eks. ens arbeidsgiver.
63
Ot.prp. nr. 110 s 190
50
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.8.2 Oppnevning av midlertidig verge når vergen er inhabil
Er vergen for den mindreårige inhabil, skal det oppnevnes midlertidig verge (setteverge), jf
vergemålsloven § 34 andre ledd.64 Oppnevningen skjer med hjemmel i vergemålsloven §
27:
Hvis en oppnevnt verge ikke kan utføre sine oppgaver for en viss tid eller for visse
saker, eller hvis det medfører betydelige problemer for vergen å utføre dem, kan det
oppnevnes en midlertidig verge.
Fra dette finnes ett lite unntak som gjelder foreldre i § 34 siste ledd. Foreldre kan som verge for sine barn ivareta ett av sine barns interesser overfor andre av sine barn og overfor
øvrige nærstående. Det at barna har motstridende interesser utelukker derfor ikke at vergen
kan ivareta alle sine barns interesser.
Et eksempel på inhabilitet kan være der noen er verge for sitt barn og den andre av foreldrene omkommer ved en erstatningsbetingende handling, og den gjenlevende ektefellen og
barna søker erstatning for tap av forsørger. Barna og forelderen som er verge kan i dette
tilfelle ha motstridende interesser og det må oppnevnes en midlertidig verge. I slike tilfelle
utmåles det normalt en samlet forsørgertapserstatning, og erstatningsbeløpet fordeles deretter mellom de etterlatte, jf. eksempelvis Høyesteretts dom i Rt. 1998 s. 639. Det fremgår av
dommen at gjenlevende ektefelle og barnets setteverge for Høyesterett var enige om fordelingen med 2/3 på ektemannen og 1/3 på barnet, mens de underordnede retter hadde tilkjent
barnet betydelig mer enn faren.
Et annet eksempel på inhabilitet og barn kan være der vergen ønsker å låne sine barns midler til kjøp av felles bolig. Her vil også vergen være inhabil i spørsmålet om lån bør gis
eller ikke.
64
Frem til 1.7.12 var betegnelsen i disse tilfellene setteverge. Hjelpeverge ble oppnevnt der det var andre
årsaker en inhabilitet som gjorde at oppgaven som verge ikke kunne utføres.
51
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Midlertidig verge kan også oppnevnes for mindreårige etter vergemålsloven § 16 som lyder
slik:
Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for den mindreårige etter
reglene i barneloven, og som er myndig. Er den mindreårige uten fungerende verge,
skal Fylkesmannen oppnevne ny eller midlertidig verge.
Et barn kan være uten «fungerende» verge dersom begge foreldre er døde, forsvunnet eller
mindreårige. Bestemmelsen omfatter også tilfeller der barnet er uten verge fordi enevergen
eller begge verger midlertidig er ute av stand til å fungere som verger.
4.9
Vergens taushetsplikt
Ved utøvelsen av sitt oppdrag, og også etter at oppdraget er avsluttet, vil en verge ha taushetsplikt om forhold han får kjennskap til i vergerollen. Det kan her være snakk om opplysninger om personlige og økonomiske forhold, eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- og forretningsforhold som det er viktig å hemmeligholde jf. vergemålsloven § 46 første ledd. Disse begrensinger følger også av forvaltningsloven § 13
første ledd nr. 1 og nr. 2. Det er imidlertid ikke taushetsbelagt at en person er verge med et
fastsatt mandat, og heller ikke at en bestemt person er registrert med vergemål, jf. § 46 annet ledd. Som ledd i vergens utøvelse av vergeoppdraget kan det nettopp være nødvendig å
kunne videreformidle disse opplysningene.
En person med verge kan selv gi samtykke til vergen om at ellers taushetsbelagte opplysninger kan frigis, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Dersom personen med vergemål ikke
anses samtykkekompetent, er det i vergemålsloven § 46 tredje ledd hjemmel for å kunne
lempe på taushetsplikten overfor de som er nærmeste pårørende til personen med vergemål.
Vergen kan etter en individuell vurdering gi opplysninger om personlige og/eller økonomiske forhold til vedkommendes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i
den grad det antas å være i samsvar med ønskene til personen under vergemål.
52
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
4.10 Vergens godtgjøring og dekning av nødvendige utlegg
En verge har krav på godtgjøring og dekning av nødvendige utlegg i forbindelse med oppdraget, jf. vergemålsloven § 30, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) s. 187 flg. 65 Fylkesmannen
skal ta stilling til honorarets størrelse og hvilken sats som skal gjelde i forbindelse med
oppnevningen av vergen. Ved endrede forhold må det tas en ny vurdering. Dersom en verge unntaksvis skal gis timebasert godtgjøring, må vedkommende sende inn detaljerte timelister som dokumenterer at tidsbruken kan knyttes til oppdraget som verge. Det er utarbeidet et eget skjema som vergen kan bruke for å søke om godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter.
Omkostningene i forbindelse med godtgjøring og vergens nødvendige utgifter, dekkes som
hovedregel av den det begjæres vergemål for, jf. vergemålsloven § 30, jf. Ot.prp. nr. 110
(2008-2009) s. 187 flg. 66
Utkastet til vergemålsforskrift § 18 angir nærmere regler om godtgjøring til vergen. Av
bestemmelsen fremgår følgende:
Innenfor rammene av lov, forskrift, vedtak eller instruks inngår Fylkesmannen en avtale
med vergen om de nærmere forhold knyttet til vergeoppdraget. For vergeoppdrag som bare
omfatter økonomiske forhold, ytes det etter søknad en fast årlig godtgjøring på kr 3500 til
alminnelige verger og kr 7500 til faste verger.
For vergeoppdrag som bare omfatter personlige forhold, ytes det etter søknad en fast årlig
godtgjøring på kr 2000 til alminnelige verger og kr 4500 til faste verger.
Omfatter vergeoppdraget både økonomiske og personlige forhold, ytes det etter søknad en
fast årlig godtgjøring på kr 4.000 til alminnelige verger og kr 10.000 til faste verger.
65
For nærstående gjelder godtgjøring kun dersom det foreligger særlige grunner.
Vergemålsloven § 30 annet ledd inneholder en forskriftshjemmel, se vergemålsforskriften §§ 18-21 som
nærmere regulerer godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter for verger.
66
53
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Dersom omfanget av oppdraget tilsier det,67 kan det unntaksvis gis godtgjøring time for
time etter en timesats på inntil kr 200 for alminnelige verger og inntil kr 400 for faste verger. Advokater som oppnevnes som verge, lønnes etter den offentlige salærsats, jf. forskrift
12. mars 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater mv. § 2. Vergen må godtgjøre at en fast årlig sats ikke gir en rimelig dekning, og dokumentere timeforbruk for vergearbeidet. Fylkesmannen bør i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer
som kan brukes til oppdraget.
Utkastet til vergemålsforskriften § 19 har bestemmelser om godtgjøring til nærstående:
Godtgjøring til oppnevnte verger som er forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer
til den som er under vergemål, jf. vergemålsloven § 30 første ledd annet punktum, gis etter
§ 18 bare hvis særlige grunner taler for det.
Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner etter vergemålsloven § 30 første
ledd fjerde punktum, skal det legges vekt på omfanget og varigheten av vergemålet.
Av vergemålsforskriften § 20 fremgår følgende om dekning av vergens utgifter:
Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter en fast årlig sats til dekning av vergens utgifter. Dersom vergen har nødvendige utlegg i forbindelse med utføringen av vergeoppdraget som i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen etter første ledd, kan vergen
søke Fylkesmannen om dekning av slike utgifter. Fylkesmannen kan på forhånd fastsette en
grense for rett til utvidet utgiftsdekning.
67
Det vil være aktuelt ved svært begrensede oppdrag, eller omfattende oppdrag, og i en tidkrevende oppstartsfase av et vergeoppdrag.
54
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
5 Fratakelse av rettslig handleevne
Etter umyndiggjørelsesloven av 1898 kunne en person ved umyndiggjøring fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold, forutsatt at lovens vilkår var oppfylt. Beslutningen
innebar at personen ble fratatt sin juridiske kompetanse til å inngå avtaler og andre frivillige disposisjoner på det økonomiske området.68
Vergemålsloven § 22 gir hjemmel til å frata en voksen person den rettslige handleevnen.
Forutsetningen er at vedkommende er i en tilstand som nevnt i § 20 første ledd. Det vil si at
vedkommende på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming,
rusmiddelbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å
ivareta sine interesser.
Fratakelse av den rettslige handleevne kan begrenses til kun å gjelde i økonomiske forhold.
For å kunne frata den rettslige handleevnen, må inngrepet være nødvendig for å hindre at
vedkommende utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet. Et slikt vedtak kan også fattes dersom en person blir utnyttet økonomisk
på en utilbørlig måte, jf. vergemålsloven § 22 andre ledd.
Fratakelse av den rettslige handleevnen vil særlig kunne være aktuelt overfor gruppen aktive vergetrengende. Inngrepet kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte
disposisjoner. Dermed er det mulig å opprette individtilpassede løsninger. Det er i forarbeidene anført at terskelen for å avsi dom om en individtilpasset fratakelse av den rettslige
handleevnen, ikke bør være høy.69 Full fratakelse av handleevnen vil kun være aktuelt når
det er det eneste tiltaket som fullt ut kan hindre vesentlig gjeldsstiftelse, verdiforringelse
eller utnyttelse. I tråd med det minste middels prinsipp vil full fratakelse av handleevnen
68
69
Ot.prp. nr 110 s 53
Ot.prp.nr. 110 punkt 4.6.4
55
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
bare være aktuelt der ordinært vergemål eller delvis fratakelse av handleevnen, ikke anses
tilstrekkelig.
Fratakelse av den rettslige handleevnen på det økonomiske området innebærer ikke at personen blir fratatt enhver rettslig handleevne. Vedkommende kan utføre faktiske handlinger.
Det vil bero på et skjønn i det enkelte tilfelle når en faktisk handling går over til å bli en
rettslig handling. 70
Etter folketrygdloven og forskrift til sosialtjenesteloven kan NAV, sykehjemmets lege eller
sykehjemmet der personen bor opprette tvungen forvaltning av kontantytelser (trygd, og
lignende). Melding om slike vedtak skal sendes Fylkesmannen slik at de får grunnlag for å
vurdere om det er nødvendig å opprette vergemål. Dersom vilkårene for vergemål er til
stede, kan Fylkesmannen da beslutte om det er hensiktsmessig å opprettholde tvungen forvaltning, eller om forvaltningen skal tas av vergen. Dersom spørsmålet om tvungen forvaltning reises etter at det er opprettet vergemål, bør vergen samtykke til en slik forvaltning
dersom forvaltning av slike ytelser omfattes av vergeoppdraget.71 Vergen vil dermed få
redusert sin arbeidsbyrde og kan konsentrere seg om andre oppgaver enn for eksempel å
betale regninger.
Etter vergemålsloven § 22 tredje ledd kan en person fratas den rettslige handleevnen i personlige forhold. Begrensningen kan bare gjøres gjeldende på bestemte områder og dersom
det er betydelig fare for at vedkommende vil handle på en måte som i vesentlig grad vil
være egnet til å skade vedkommende sine interesser. All personlig kompetanse vil ikke
kunne overføres til en stedfortreder. Reglene om fratakelse av rettslig handleevne i personlige forhold må ses i sammenheng med vergemålsloven § 21 fjerde ledd. Bestemmelsen
setter skranker for hva et vergemål kan omfatte. Dette er kompetanse til å stemme ved valg,
inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbake-
70
71
Personen kan f.eks. sette seg på toget til Stockholm uten å løse billett.
Ot.prp.nr. 110 side 60 andre spalte
56
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
kalle testament, samtykke til tvang eller kompetanse i andre særlig personlige forhold uten
særskilt hjemmel i lov. 72 Bestemmelsen er av sentral betydning for å ivareta den enkeltes
integritet og rettssikkerhet. I forarbeidende er det pekt på at en stedfortreders samtykke til
forskning ikke oppfyller personopplysningslovens krav om et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke.73
5.1
Særlig om resthandleevne
Personen med verge vil alltid ha en resthandleevne i behold, jf. vergemålsloven § 23. Denne handleevnen omfatter (i) retten til å inngå avtaler om arbeid, (ii) rådighet over egentjente
midler, (iii) rådighet til å inngå avtaler som inngår i husholdningen og (iv) eventuell oppfostring av barn. Resthandleevnen kan imidlertid fratas særskilt, se nedenfor.
Etter vergemålsloven § 68 er det retten som beslutter fratakelse av den rettslige handlee vnen. Når retten vurderer hel eller delvis fratakelsen av den rettslige handleevnen, bør det
også tas stilling til den disposisjonsadgangen – resthandleevnen - som følger av § 23. Dersom vedkommende ikke fratas «resthandleevnen» i forbindelse med domstolens behandling
av saken, kan ikke vergen frata den vergetrengende rådigheten, utenom etter § 10 annet
ledd, § 12 andre og tredje ledd og § 13 andre ledd, jf henvisningen i § 23 andre punktum.
Det forutsetter i så fall Fylkesmannens samtykke.74 Dette vedtaket er et enkeltvedtak som
kan påklages, og med adgang til domstolsprøving.
Av de ovennevnte unntakene hvor vergen kan frata personen med vergemål rådighet, står
arbeidsavtaler i en særstilling. 75 Den vergetrengende har rett til å oppfylle denne inntil en
endelig avgjørelse om det motsatte foreligger. Om den vergetrengende i egenskap av a rbeidstaker uteblir fra arbeid eller på annen måte ikke oppfyller arbeidskontrakten, bør arbeidsgiver kunne håndtere dette på vanlig arbeidsrettslig måte.
72
Se hele- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om bruk av tvang og makt m.fl.
Ot.prp.nr. 110 side 61 andre spalte
74
Ot.prp.nr. 110 side 183 og side 65
75
Ot.prp.nr.110 punkt 4.8.4 i.f.
73
57
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Kompetanse til å reise sak for tingretten om fratakelse av den rettslige handleevnen, er regulert i vergemålsloven § 69, som henviser til vergemålsloven § 56. Det er de samme som
kan begjære vergemål som kan reise sak for domstolene. Dette kan være (i) personen selv,
(ii) personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, (iii) vergen,
hvis personen allerede er under vergemål, eller (iv) behandlende lege eller tilsynslege ved
helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor, eller (v) Fylkesmannen.
Som et unntak fra hovedregelen om at det er retten som har kompetanse til å frata den rettslige handleevnen, er det i vergemålsloven § 61 gitt regler om midlertidige vedtak.76 Fylkesmannen har således kompetanse i visse særlig regulerte tilfeller til midlertidig å frata
den rettslige handleevnen og også til å fatte vedtak vedrørende resthandleevnen.
I vergemålsloven § 77 er det gitt regler om registrering av vedtak om fratakelse av den
rettslige handleevnen. Delvis fratakelse av den rettslige handleevnen vil kunne skape problemer for tredjepersoner. Det er viktig å ivareta disse interessene ved for eksempel å foreta
tinglysing på fast eiendom eller å varsle for eksempel banker. Dersom nærmiljøet og relevante avtaleparter blir gjort kjent med vedtak som berører den rettslige handleevnen, bidrar
dette også til en beskyttelse av personen som er fratatt rettslig handleevne. Opplysninger
om at en person er satt under vergemål, er for øvrig ikke undergitt taushetsplikt, jf. vergemålsloven § 65. 77
Når dom foreligger, skal denne tinglyses eller registreres i: (i) Løsøreregisteret, (ii) grunnboken og andre lignende realregistre hvis personen eier fast eiendom eller andre registrerte
eiendeler, (iii) Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, hvis personen er innehaver av eller
ansvarlig deltaker i et foretak som er innført der, og (iv) hos Verdipapirsentralen.
76
77
Se nærmere i kapittel X om Fylkesmannens kompetanse.
Se nærmere omtale av bestemmelsene om taushetsplikt i punkt 4.9 og 7.6.9.
58
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
6 Enslige mindreårige asylsøkere
Barn under 18 år som kommer alene til Norge og søker asyl, kalles enslige mindreårige
asylsøkere. De har krav på å få oppnevnt en representant når enten foreldre eller andre med
foreldreansvar ikke befinner seg i Norge, eller disse ikke er i stand til å utøve foreldreansvaret. For å regnes som enslig mindreårig må barnet være under 18 år, og barnet må være
søker av beskyttelse eller begrenset oppholdstillatelse i Norge.
Barna på flukt har de senere årene fått sin rettssikkerhet styrket. De har fått en representantordning; en forsterket og tilpasset vergeordning for den første fasen i landet. Når de får
innvilget opphold og blir bosatt i en kommune i Norge skal de få oppnevnt verge, i likhet
med andre barn som er uten foreldre/andre med foreldreansvar. 78
Enslige mindreårige asylsøkere har spesielle behov. De trenger en juridisk erstatter for foreldrene, som taler barnas sak til utlendingsmyndighetene, asylmottak, omsorgssenter, skole, helsevesen, med mer. I 2010 kom det 892 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. 79 De
fleste barna som kommer alene til Norge er mellom 15 og 18 år, men noen er også yngre.80
6.1
Oppnevning av representant
Barnet har behov for en voksen person til å representere seg når han eller hun kommer til
Norge. Regler om rett til representant er gitt i Lov om endringer i utlendingsloven kapittel
11A.81 Det er politiet eller utlendingsmyndighetene som så raskt som mulig gir beskjed til
Fylkesmannen slik at det blir oppnevnt en representant for barnet.
Barnet vil i tillegg til en representant ha rett til fri rettshjelp i forbindelse med innlevering
av søknad om asyl. En av representantens oppgaver er å ha løpende kontakt med den mind-
78
Mer informasjon om enslig mindreårige asylsøkere finnes i Meld.St. 27 (2011-12), Barn på flukt
Prop. 51 L (2001-12) s. 15
80
De yngste barna blir plassert i egne omsorgssentre.
81
LOV 2012-04-13 nr 15
79
59
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
reåriges advokat, samt å holde seg underrettet om fremdriften i saken, jf. utlendingsloven §
98d annet ledd litra d. Rapport fra asylintervju og eventuell aldersundersøkning skal gjennomgås av advokaten sammen med barnet. Barnet vil også ha rett til fri rettshjelp ved klage
over avslag, og dersom barnet skal møte personlig for UNE.
Fylkesmannen har ansvar for rekruttering, oppnevning, opplæring og tilsyn med representantene. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har blitt tildelt det nasjonale ansvaret for representantordningen og følgelig ansvaret for alle sidene ved representantoppfølgingen.
Den som ønsker å være representant må fremlegge politiattest før oppnevning. Det er opp
til Fylkesmannen å vurdere om representanten er egnet. Representanten har i henhold til
utlendingsloven § 98f krav på dekning av sine utgifter og en godtgjøring for sitt arbeid som
representant.82
6.2
Representantens egnethet og oppgaver
Alle barn trenger en voksen person å være trygg på, og som ivaretar de spesielle behovene
barnet har. For å sikre barnets behov er det viktig at representanten har gode kunnskaper
om det norske samfunnet, norsk språk og at hun eller han kan orientere seg i det offentlige
systemet. Det er viktig at representanten i tillegg til å være personlig egnet har kunnskap
om barnets utsatte stilling.
Representantens oppgaver er krevende og mange. Den skal samtykke til eventuell aldersundersøkning og være tilstede under samtaler med UDI. Representanten bør ha kontakt
med advokaten og holde seg orientert om asylsøknaden, men skal ikke gripe inn i oppgavene til advokaten.
Representanten skal også sikre at alle vedtak som gjøres er til barnets beste, og eventuelt
klage på vedtakene på barnets vegne. Videre skal representanten sørge for at barnet blir
82
Det er tidligere gitt om lag 2.500 kroner per barn i godtgjøring.
60
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
hørt og at barnet får passende omsorg, bosted, utdanning, språklig støtte og helsestell mens
det er i asylsøkerfasen.
I tillegg til å tale barnets sak, skal representanten gi råd, undersøke hvorvidt barnets familie
kan spores opp og hjelpe til med å holde kontakt og bli gjenforent med familien. Representanten har imidlertid ikke det daglige omsorgs- eller forsørgelsesansvaret for barnet.
6.3
Når faller oppdraget bort?
Oppdraget som representant faller bort når (i) barnet blir 18 år, (ii) barnet regnes som over
18 år etter vedtak fra UDI, (iii) barnet blir innvilget oppholdstillatelse som danner grunnlag
for permanent oppholdstillatelse eller (iv) barnet varig forlater Norge.83
Oppdraget som representant kan også falle bort når den som har foreldreansvar blir i stand
til å utøve foreldreansvaret, eller når vilkårene for oppnevning på annen måte bortfaller.
Det kan også tenkes at representanten av hensyn til barnet blir fratatt oppdraget.84
6.4
Krav til vergen for enslige mindreårige
Når den enslig mindreårige har fått opphold er det Fylkesmannen i det fylket barnet bor
som skal oppnevne verge for barnet. Det er vergemålsloven som regulerer vergens oppgaver. Det er de samme kravene til verger for enslige mindreårige asylsøkere som for andre
verger.
Kravet til vergen er at (i) vedkommende må være egnet, (ii) barnet må samtykke til oppnevningen, (iii) vergen kan ikke selv ha verge, og (iv) han eller hun må levere politiattest.
Vergene skal gis nødvendig opplæring av den enkelte fylkesmann. Fylkesmannen skal også
se til at vergen utfører vervet på en forsvarlig måte. Vergen har krav på godtgjøring på lik
linje med andre verger etter vergemålslovens.
83
84
For flere opplysninger om hva vergens oppgaver er, se www.vergeforeningen.no
Les mer om dette i prop. 51 L (2011-2012) s. 34 punkt 3.17
61
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
6.5
Vergens oppgaver i bosettingsfasen
Det er IMDi85 som har ansvar for bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Flyktninger
som har fått oppholdstillatelse i Norge skal bosettes i en kommune. Det er IMDi som har
ansvaret for bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger. Når barnet har fått
et positiv vedtak og tildeles bosettingskommune, er det andre oppgaver som vergen må ta
seg av enn det representanten hadde.
Vergen må signere for barnet, der det er nødvendig. I tillegg vil det være andre oppgaver
som vergen sørger for å utføre.
Vergen skal blant annet:
1. påse at daglig omsorg, skolegang og lignende er god
2. påse at det søkes om personnummer i folkeregisteret
3. møte opp og søke fornyelse av oppholdstillatelsen i god tid (to måneder før utgang
av gjeldende tillatelse) hos politiet
4. søke om barnetrygd, og forvalte den dersom barnet bor på hybel
5. opprette bankkonto
6. sørge for pass/legitimasjon
7. søke barnepensjon – hvis den mindreårige har fått asyl
8. søke om ekstra støtte dersom barnet er handicappet
85
Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet, se www.imdi.no
62
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
7 Saksbehandlingsregler i vergemålsmyndigheten
7.1
Generelle krav til forvaltningens saksbehandling
Reglene for forvaltningens saksbehandling, som i all hovedsak er fastsatt i forvaltningsloven, gjelder også for behandling av saker etter vergemålsloven. Reglene suppleres av de
uskrevne kravene til god forvaltningsskikk samt særregler i vergemålsloven. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og i vergemålsloven har som formål å sikre at vergemålsmyndigheten utøver en betryggende og forsvarlig saksbehandling. Reglene skal si noe om
hvordan en sak skal behandles på en forsvarlig måte og hvem eller hvilket organ som er
den riktige myndigheten til å ta avgjørelsen. Det gjøres oppmerksom på at det kan forventes retningslinjer og instrukser på en del av områdene for saksbehandling fra sentral vergemålsmyndighet.
Saksbehandlingsreglene i vergemålsloven er med på å trygge rettssikkerheten for personer
med behov for verge, deres pårørende og den som er verge. Reglene skal sikre at vergemålssaken blir godt opplyst og at riktige avgjørelser kan treffes tilstrekkelig hurtig. Det er
også viktig at den personen saken gjelder forstår hva saken innebærer. Språket som brukes
er derfor særdeles viktig i kommunikasjonen mellom vergemålsmyndigheten, vergen og
personen med vergemål. Gode grunner taler derfor for at vergemålsmyndigheten må bruke
tolk eller oversettelsestjenester der hvor hensynet til rettssikkerheten og likebehandling står
sentralt.
7.2
Kravet til god forvaltningsskikk
Etter god forvaltningsskikk, skal saksbehandlingen alltid være forsvarlig. 86 Og mange av de
reglene som følger av forvaltningsloven og den nye vergemålsloven har sitt utspring i nettopp dette prinsippet. Et typisk eksempel er vergemålsloven § 58 om forhåndsvarsel. Det
sentrale i denne bestemmelsen er at det skal sendes forhåndsvarsel til den saken gjelder
86
Se nærmere om god forvaltningsskikk i Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett, 2006 s. 177f.
63
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
straks saken er satt i gang, jf. første ledd. Det hører imidlertid til god forvaltningsskikk
også å informere andre involverte parter. Kravene til hensynsfull behandling og kontradiksjon vil også stå sentralt her.
Videre er kravet til god forvaltningsskikk viktig ved vurderingen i den enkelte sak. Selv
om de ulovfestede normene langt på vei er kodifisert både gjennom forvaltningsloven, tilhørende forskrifter og praksis, samt i vergemålsloven, skal prinsippet om god forvaltningsskikk gjennomsyre hele saksbehandlingen.
7.3
Lex specialis-prinsippet i vergemålsretten
Vergemålsloven § 55 tredje ledd gjør gjeldende at forvaltningsloven gjelder for vergemålsmyndighetens virksomhet, om ikke noe annet følger av vergemålsloven. Formålet med
bestemmelsen er å gjøre det klart at vergemålslovens saksbehandlingsregler går foran reglene i forvaltningsloven ved eventuell motstrid – det såkalte lex specialis-prinsippet.87
Samtidig betyr dette at dersom det ikke er gitt egne regler i vergemålsloven, er det forvaltningsloven som gjelder for vergemålsmyndighetens virksomhet.
7.4
Hvem er part i en vergesak88
Forvaltningsloven definerer begrepet part i § 2, bokstav e som «den som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». En part har langt større rettigheter enn
andre til å bli hørt i en sak. Etter forvaltningsloven § 16 har en part krav på å bli varslet før
vedtak fattes og rett til å uttale seg. En part har vid innsynsrett i dokumentene, jf. § 18, og
87
Lex specialis-prinsippet er en harmoniseringsregel som går ut på at spesielle rettsregler går foran generelle rettsregler dersom det er motstrid mellom reglene. Vergemålsloven er en spesiallov med egne saksbehandlingsregler for vergemålsmyndigheten, og går foran forvaltningsloven som er en generell lov om saksbehandling i forvaltningen.
88
Hovedregelen etter tvisteloven er at personer over myndighetsalder er prosessdyktige, jf. tvl. § 2-2 (2). En
person som på grunn av psykiske helsetilstander ikke er i stand til å vareta egne interesser under saken, er
imidlertid ikke prosessdyktig, jf. tvl. § 2-2 (4) I disse tilfellene fungerer vergen som stedfortreder, jf. § 2-3 (2).
Mindreårige er bare prosessdyktige når det følger av særlig lovbestemmelse. Det samme gjelder personer
som er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, som kun er prosessdyktige hvis saken gjelder
eiendeler, disposisjoner eller forhold utenfor området for fratakelsen av handleevnen, jf. tvl. § 2-2 (3)
64
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
parten skal underrettes om vedtaket, jf. § 27. Parten har også klagerett, jf. forvaltningsloven
§ 28.
Hvem som er part i en sak om vergemål kan i enkelte tilfeller være vanskelig å fastslå. I
forvaltningsretten blir det ofte et vurderingsspørsmål om hvem som har den reelle tilknytningen til saken. I en sak om oppnevnelse eller endring av vergemål, vil personen vergemålssaken gjelder, den som har begjært vergemål eller endring av det, og eventuelt de som
har rett til å begjære vergemål og trer inn som part i saken, med unntak av behandlende
lege 89, være parter i saken. Personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og
søsken omfatter den kretsen som normalt utgjør de nære pårørende. De vil kunne tre inn
som parter i oppnevnings- eller endringssaken. Pårørende er ikke parter i saken forøvrig90,
men de kan tenkes å ha rettslig klageinteresse.
7.5
Enkeltvedtak
Når vergemålsmyndigheten fatter et vedtak som retter seg mot en bestemt person eller en
bestemt gruppe personer, skal det anses å være et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 b.
Det vil si at de aller fleste avgjørelser som tas av Fylkesmannen og som berører rettigheter
og plikter i vergemålssaker vil være enkeltvedtak. Avgjørelser som samtykke til kjøp av
fast eiendom eller andre gjenstander og oppnevning av verge vil være enkeltvedtak. Når
vergemålsmyndigheten fatter enkeltvedtak har alltid den som er part i saken anledning til å
klage på avgjørelsen, jf. forvaltningsloven §§ 28flg.
Også vedtak som retter seg mot en bestemt person eller gruppe, men som samtidig vil få
betydning for andre, anses å være et enkeltvedtak. Det er likevel sider ved saksbehandlingen som faller utenfor begrepet enkeltvedtak. Det vil for eksempel ikke være snakk om et
enkeltvedtak dersom vergemålsmyndigheten, for å belyse en sak, kaller inn sakkyndige
eller pårørende for et møte.
89
90
Se vergemålsloven § 56.
Dvs. med hensyn til rekken av beslutninger som er knyttet til et bestående vergemål.
65
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
7.6
Saker Fylkesmannen behandler
7.6.1 Generelt om Fylkesmannens kompetanse
Kompetanse i vergemålssaker ligger i første instans hos den lokale vergemålsmyndigheten,
det vil si Fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 55. Dette gjelder imidlertid ikke saker om
fratakelse av rettslig handleevne, jf. vergemålsloven § 68. 91 Saksgangen er som følger:

Fylkesmannen har kompetanse til å reise sak, og fylkesmannen blir derved part, jf.
§ 69

Formelt reises sak i form av en stevning, jf. § 69

Enhver part har rett til å bruke en prosessfullmektig, jf. tvisteloven § 3-1

Dersom parten ikke kan fremstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge
parten å møte med prosessfullmektig, jf. tvisteloven § 3-2

Fratakelse besluttes av tingretten, jf. § 68
Det er ikke nødvendig for Fylkesmannen å engasjere eksterne advokater som prosessfullmektiger. Fylkesmannens egne jurister kan prosedere disse sakene slik enkelte overformynderier/kommuner har valgt å gjøre. Også fylkesmannen har vært selvprosederende i
noen tilfeller. Ved å føre sakene selv vil man både spare noen kostnader og få økt kontroll
med egne saker. Fylkesmannen vil uansett ha gjort hoveddelen med arbeidet i forbindelse
med den utredningen som fører frem til en stevning.
Det er bostedet til den som saken om vergemål gjelder, som avgjør hvilken fylkesmann
som skal behandle saken, jf. vergemålsloven § 55 andre ledd. Det er således ikke oppholdsstedet som avgjør hvilken fylkesmann som skal behandle en eventuell vergemålssak. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å påvise en konkret bopel.92 Da er det Fylkesmannen i
det distriktet der personen har sterkest tilknytning, som har kompetanse. Momenter som
kan gi grunnlag for en sterk tilknytning til et distrikt, kan for eksempel være eierskap til
91
92
Se kapittel 6 om fratakelse av rettslig handleevne.
Noen personer velger å leve midlertidig ute, på campingplasser, hos venner, etc.
66
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
fast eiendom, hyppige eller langvarige opphold, eller at personen har nære pårørende der
som er egnet til å være verge for personen.93
Dersom en norsk statsborger har flyttet fra Norge, kan sak etter vergemålsloven i særlige
tilfeller behandles av Fylkesmannen der personen hadde sin siste bopel i Norge, jf. vergemålsloven § 98.94 Bakgrunnen for bestemmelsen er at utflyttede norske statsborgere fra tid
til annen erfarer at de ikke får bistand i bostedslandet. Grunnen til dette kan være at bostedslandet legger til grunn statsborgerskap for å gi bistand, mens Norge på sin side legger
bopel til grunn. Bestemmelsen er ment som en snever unntaksregel. 95 I vurderingen bør det
legges vekt på om forholdene er slik at Fylkesmannen vil være i stand til å utøve sine oppgaver etter loven til tross for at personen er utflyttet, om personen kan få bistand i bostedslandet, om personen har fast eiendom i Norge, eller om det er andre forhold som taler for at
det skal kunne opprettes vergemål i Norge. Et slikt forhold kan være at Fylkesmannen vil
være best egnet til å vurdere personens interesser.
7.6.2 Opprettelse og endring av vergemål
Fylkesmannen har etter vergemålsloven § 56 første ledd rett til å behandle sak om opprettelse eller endring av vergemål etter eget tiltak. En slik behandling etter eget tiltak kan for
eksempel være basert på en melding fra en institusjon som nevnt i § 57, eller på opplysninger fra enkeltpersoner eller etater. Men Fylkesmannen vurderer på fritt grunnlag om
vergemålet bør opprettes eller endres.
En person kan selv begjære opprettelse eller endring av vergemål, jf. vergemålsloven § 56
bokstav a. I slike tilfeller må det kreves at vedkommende har forståelse for hva vergemålet
vil innebære. Om dette ikke er tilfellet, kan Fylkesmannen eventuelt behandle saken av eget
tiltak.
93
Ot.prp.nr. 110 side 204 Til § 55
Ot.prp.nr. 110 punkt 9.2.4 side 125
95
Ot.prp.nr. 110 Til § 98 side 225
94
67
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Vergemålsloven § 56 bokstav b favner den kretsen som normalt utgjør de nære pårørende.
Om det kommer inn en begjæring fra personer nevnt i § 56 første ledd, har Fylkesmannen
en plikt til å behandle begjæringen og vurdere om det er grunnlag for å opprette eller endre
et vergemål. Men personer som ikke omfattes, vil kunne oppfordre Fylkesmannen til å
treffe et vedtak av eget tiltak.
Den som fremsetter en begjæring i en sak, skal begrunne denne, jf. vergemålsloven § 56
andre ledd. Det vil si at begjæringen må inneholde en enkel beskrivelse av de faktiske forhold som begrunner behovet for vergemål. Fylkesmannen har en veiledningsplikt hva gjelder begrunnelsen som må gis, jf. forvaltningsloven § 11.
En nærstående som begjærer vergemål eller endring av dette, anses etter gjeldende rett som
part i saken, jf. vergemålsloven § 56 tredje ledd første punktum. Se for øvrig punkt 7.4 om
hvem som er parter i en vergemålssak.
7.6.3 Forhåndsvarsel
Vergemålsloven § 58 har regler om forhåndsvarsel til personen som saken om vergemål
gjelder. Bestemmelsen er en innskjerping av kravet sammenlignet med forvaltningsloven §
16. Forhåndsvarsel skal sendes straks saken er igangsatt.
Målet med regelen er å sikre at den det gjelder, blir varslet om at det er en pågående sak, så
raskt som mulig etter at saken er igangsatt. Men varsling kan unnlates, jf. vergemålsloven §
58 bokstav a til c. Bestemmelsen i bokstav a innebærer blant annet at der det allerede følger
av begjæringen at vedkommende ikke er samtykkekompetent, så kan forhåndsvarsel unnlates. Forhåndsvarsel kan også unnlates dersom personen på annen måte allerede er kjent
med at sak er igangsatt, jf. bokstav b. Dette vil typisk være tilfelle der vedkommende selv
har begjært seg satt under vergemål.
Forhåndsvarsel kan også unnlates der dette ikke er praktisk mulig, jf. bokstav c. Dette kan
være aktuelt i tilfeller der det er vanskelig å påtreffe vedkommende, for eksempel fordi
personen ikke har fast bosted. Alternativet dekker også de tilfellene hvor det treffes et mid68
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
lertidig vedtak etter vergemålsloven § 61. I slike tilfeller vil det som oftest av tidsmessige
grunner ikke være mulig å gjennomføre en forhåndsvarsling før vedtak treffes.
7.6.4 Særlig om sakens opplysning
I vergemålsloven § 59 er det gitt regler som skal sikre at saken blir så godt opplyst som
mulig før vedtak treffes. Første ledd første punktum er identisk med hovedregelen i forvaltningsloven § 17. I forarbeidene til bestemmelsen er det opplyst at reglen er gitt først og
fremst av pedagogiske grunner, og for å understreke at Fylkesmannens ansvar for sakens
opplysning strekker seg ut over eksemplifiseringen i andre punktum. 96 I andre punktum gis
det eksempler på hvilke opplysninger som blant annet skal tillegges vekt. Etter andre
punktum bokstav a er det vist til erklæring fra lege eller annen sakkyndig. Om vedkommende ikke har en lege, vil Fylkesmannen kunne oppnevne en sakkyndig til å avgi erklæring. Med «annen sakkyndig» er det ment personer med fagkunnskap om slike tilstander
som må være til stede for å sette en person under vergemål etter vergemålsloven § 20.
«Annen sakkyndig» må derfor ha kunnskap om sinnslidelse, herunder demens, psykisk
utviklingshemming, rusmiddelbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred.
7.6.5 Samtykkeerklæring
Vergemålsloven § 59 første ledd bokstav d gjelder samtykkeerklæring fra den vergemålet
gjelder. En samtykkeerklæring kreves bare der personen har samtykkekompetanse, jf. vergemålsloven § 20 andre ledd. Bestemmelsen henger nøye sammen med bokstav e og retten
til å ha en muntlig samtale med en saksbehandler hos Fylkesmannen. Personen med samtykkekompetanse gis her en rett til en samtale med Fylkesmannen som går lenger enn den
retten som ellers følger av forvaltningsloven § 11 bokstav c. En samtale med Fylkesmannen vil kunne sikre at samtykket til vergemålet, vergemålets rekkevidde og til hvem som
skal være verge, er frivillig og informert. Også fordi vergemålet skal være individtilpasset,
96
Ot.prp.nr. 110 side 205 Til § 59
69
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
er det viktig at Fylkesmannen har førstehånds kjennskap til personen selv og vedkommende sine behov.97 Men en slik samtale er frivillig for den vergetrengende. Om den vergetrengende ikke ønsker en slik samtale, må Fylkesmannen likevel vurdere om den vergetrengende sitt samtykke kan karakteriseres som informert. Plikten gjelder ikke om personen
«ikke kan forstå hva saken gjelder». Men kravet til å «forstå» må ifølge lovens forarbeider
ikke tolkes strengt. 98 Samtalen etter bokstav e kan gjennomføres i et møte eller pr. telefon.
Fylkesmannen må påse at gjennomføringen er hensiktsmessig for å få saken tilstrekkelig
opplyst, og for å sikre at personen er i stand til å avgi et informert samtykke.
Når begjæring om vergemål foreligger, skal Fylkesmannen underrette ektefelle eller samboeren og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelse i saken, om klageadgang og om begjæring om endring av vergemålet. Har vedkommende ikke nære familiemedlemmer som her nevnt, skal foreldrene underrettes på
samme måte.99
7.6.6 Midlertidig vedtak
I § 61 første punktum gis Fylkesmannen kompetanse til å treffe midlertidig vedtak inntil
det foreligger endelig avgjørelse i saken. Betydelig skade og ulempe kan avverges ved at
vedtaket treffes hurtig. En er da sikret en rask avgjørelse i første omgang. Samtidig blir
rettssikkerheten ivaretatt ved at det midlertidige vedtaket etter relativt kort tid avløses av en
ordinær avgjørelse.
Etter § 61 første ledd, andre punktum har Fylkesmannen også kompetanse til å treffe midlertidig vedtak om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. 100 Særlig viktig
er hensynet til rettssikkerheten og en rask avgjørelse av den ordinære saken, når det midlertidige vedtaket omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen. Sak om ordinært vedtak
97
Ot.prp.nr. 110 punkt 9.4.4
Ot.prp.nr. 110 Til § 59 side 206
99
Se vergemålsloven § 6 Fylkesmannens kompetanse
100
Se nærmere om dette i punkt 6 om fratakelse av rettslig handleevne.
98
70
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
må da raskt bringes inn for domstolen som besitter kompetansen til å fatte endelig avgjørelse.
For midlertidig vedtak etter første ledd gjelder at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn det som er nødvendig, jf. vergemålsloven § 21 tredje ledd annet punktum. Fylkesmannen må også her se hen til vergemålsloven § 21 fjerde ledd hvor det uttrykkelig sies at
vergemålet ikke kan omfatte kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne
farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke
til tvang eller kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov.
Vilkåret for å treffe midlertidig vedtak etter første og annet punktum, er at vedtaket er nødvendig for å avverge «vesentlig skade eller ulempe» for den vedtaket gjelder. Kravet om
vesentlighet skal i henhold til forarbeidene ikke tolkes strengt. 101 Men vedtaket skal være i
den vergetrengende sin aktuelle interesse, i den forstand at det er egnet til å avverge skade
og ulempe for den vergetrengende i nær fremtid. Begrepene «skade eller ulempe» skal to lkes vidt og kan omfatte en rekke ulike forhold knyttet til det økonomiske eller personlige
området.
Midlertidig fratakelse vil ofte være særlig aktuelt for de aktive voksne vergetrengende. Det
kan for eksempel omfatte en person med bipolar lidelse som i en manisk fase raskt må
hindres fra å sette sin økonomi over styr, en spilleavhengig som må stanses, eller en funksjonshemmet som trenger et vedtak om beskyttelse mot personer som forsøker å utnytte
vedkommende. Det kan også være en psykisk ustabil person som av hensyn til sitt eget ve
og vel for eksempel bør nektes eller fratas pass og derved hindres i å forlate landet. Et midlertidig vedtak kan også være aktuelt for de mer inaktive vergetrengende. Om for eksempel
en foreldelsesfrist er i ferd med å bli oversittet, kan vedtaket rettes mot den vergetrengende
som har behov for at foreldelsesfristen avbrytes.
101
Ot.prp.nr. 110 Til § 61 side 206
71
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Vergemålsloven § 61 andre ledd bestemmer at § 59 første ledd bokstav e om muntlig samtale og § 58 om forhåndsvarsel, skal følges med mindre det er en nærliggende fare for at
formålet med den midlertidige avgjørelsen da ikke blir oppnådd. Ved midlertidige avgjørelser ligger det ofte i sakens natur at kravene til saksopplysning i § 59 ikke fullt ut lar seg
oppfylle. Men bestemmelsen må følges så langt som praktisk mulig. Når bestemmelsene
om muntlig samtale og forhåndsvarsel er særlig nevnt i § 61, betyr det at dette er re gler
som Fylkesmannen i særlig grad skal vurdere om det er mulig å følge også for midlertidige
vedtak. Fylkesmannen skal straks bringe midlertidig vedtak om fratakelse av den rettslige
handleevnen inn for tingretten, jf. vergemålsloven § 61 fjerde ledd.
Det er ikke gitt en egen bestemmelse om at Fylkesmannen straks skal oppnevne verge når
midlertidig vedtak er fattet. Lovgiver har vurdert dette som unødvendig fordi det ligger i
sakens natur at når Fylkesmannen har funnet det påkrevd å treffe midlertidig vedtak, vil det
også haste med å oppnevne verge. 102
7.6.7 Avvisning
Det følger av vergemålsloven § 62 at en begjæring om vergemål kan avvises av Fylkesmannen uten ytterligere saksbehandling. Vilkåret er at det må fremgå av begjæringen med
begrunnelse at de forhold som påberopes, ikke kan gi grunnlag for å opprette vergemålet.
Bakgrunnen for denne særskilte avvisningskompetansen er at det kan være en påkjenning å
bli begjært satt under vergemål. Det er derfor gode grunner for ikke å åpne en bredt anlagt
sak om dette, når det fremgår allerede av begjæringen at den ikke kan gi grunnlag for opprettelse av vergemål. Bestemmelsen innebærer at Fylkesmannen, for å kunne foreta et avvisningsvedtak, summarisk må ta stilling til realitetene i saken (så langt det følger av begjæringen). Det er annerledes enn i andre saker der en normalt ikke vurderer realitetene i
saken før saken avvises.
102
Ot.prp.nr. 110 Til § 61 side 206 andre spalte
72
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Etter § 62 andre punktum kan Fylkesmannen avvise en begjæring om vergemål dersom
begjæringen tidligere er avvist eller avslått, og den nye begjæringen ikke inneholder nye
opplysninger av betydning. Dersom Fylkesmannen fatter et avvisningsvedtak med hjemmel
i § 62, kan vedtaket påklages på vanlig måte.
7.6.8 Klage
I vergemålsloven § 64 er det gitt spesielle regler om hvem som kan klage over Fylkesmannens vedtak om opprettelse av vergemålet. Reglen er videre enn hva som følger av forvaltningslovens regler om parter og andre med rettslig klageinteresse. Den som er satt under
vergemål har selv rett til å klage. Dette gjelder selv om vedkommende har samtykket til
vergemålet. 103
Bestemmelsen må imidlertid forstås slik at personen må ha forutsetninger for å forstå hva
saken gjelder. Videre er vergen gitt rett til å klage over vedtaket. En slik rett har også den
som har begjært vergemålet. Men i tillegg kan også de andre personene som har kompetanse til å begjære vergemål, påklage et vedtak.
Det kan være særlig praktisk der andre enn ektefellen eller samboeren har begjært personen
satt under vergemål, og livsledsageren ikke er enig i opprettelsen. Hvem som har rett til å
begjære vergemål, fremgår av vergemålsloven § 56. Denne særbestemmelsen om hvem
som kan fremme klage, gjelder bare saker om opprettelse av vergemål. Ved alle andre vedtak gjelder de vanlige reglene i forvaltningsloven. Også andre saksbehandlingsregler ved
klage følger forvaltningslovens vanlige regler.
Selv om en pårørende ikke er part i en aktuell sak, kan han eller hun ha rettslig klageintersse. Det avgjørende vil være den reelle tilknytningen vedkommende har til saken. For eksempel vil det ikke i seg selv være tilstrekkelig at man er pårørende og eneste fremtidige
arving. Men dersom denne arvingen har godtatt uskiftet bo, vil rettslig klageinteresse kun-
103
Ot.prp.nr. 110 Til § 64 side 207
73
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
ne foreligge ettersom han eller hun på bestemte vilkår kan kreve boet skiftet dersom formuen er «vesentlig forringet», jf. arveloven § 19.
Først når en pårørende med rettslig klageinteresse har påklaget 104 et vedtak, gis vedkommende partsstatus og har rett til på innsyn i den delen av sakens dokumenter, som vedrører
vedtaket. Alle med partsevne og rettslig klageevne i alle andre vedtak truffet av Fylkesmannen har klagerett etter fvl. § 28.
Dersom den som har verge er uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe saken
inn for Fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 33, siste ledd.
7.6.9 Taushetsplikt
For vergemålsmyndighetens virksomhet gjelder forvaltningslovens regler om taushetsplikt.
Se forvaltningsloven § 13 flg.
Opplysninger om at en person har fått verge, er ikke undergitt taushetsplikt, jf. vergemålsloven § 65. Lovgiver har ansett det viktig å lovfeste dette prinsippet. Å gjøre det kjent at
det er oppnevnt verge for personen, kan være nødvendig for å gi personen tilstrekkelig
vern. Det kan også være nødvendig for å sikre at vergen kan gjøre sitt oppdrag på en god
måte. Hensynet til mulige medkontrahenter taler også for en slik regel. 105
Melding om hvem som er oppnevnt som verge skal gis til Folkeregisteret og Løsøreregisteret, jf. vergemålsloven § 25 tredje ledd. Det er den som oppnevner verge som skal sørge for
at slik melding blir gitt. 106
104
Først da oppnår vedkommende partsstatus og får dermed innsynsrett etter §§ 18-19, (jf. Jan Fridthjof
Bernt, Kommentar til forvaltningsloven note 710. www.rettsdata.no).
105
Ot.prp.nr. 110 Til § 65 side 208
106
Fratakelse av den rettslige handleevnen skal også registreres. Se vergemålsloven § 77 og omtale foran i
punkt 6.
74
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
7.6.10 Frivillig eller tvungen forvaltning etter andre regler
Regler i andre lover og forskrifter gir hjemmel for tvungen forvaltning av midler, jf. folketrygdloven §§ 22-4 og 22-6, helse- og omsorgstjenesteloven §§ 12-4 og 13-2 og forskrift til
tidligere sosialtjenestelov (er gitt fortsatt anvendelse). Det vil si at det kan treffes vedtak
etter disse bestemmelsene om at den som er berettiget til midlene selv ikke kan disponere
over midlene, men at disponeringen overlates til andre. Når det opprettes vergemål, skal
Fylkesmannen vurdere om forvaltning av trygdeytelser og andre inntekter omfattes av ve rgens mandat, jf. vergemålsloven § 67.
Ordningen med frivillig eller tvungen forvaltning av midler etter særlovgivningen anses
som en praktisk løsning. Det kan i den del tilfeller oppleves som en mindre inngripende
form for hjelp av den som trenger hjelp til å betale regninger og styre sin økonomi. Det
skjer uten at domstolsbehandling er påkrevet. NAV har imidlertid begrenset kapasitet til å
fatte vedtak om tvungen forvaltning slik at det ikke alltid er et reelt alternativ. Det kan likevel være et godt og praktisk alternativ for personer som bor på sykehjem.
For å ivareta den enkeltes rettssikkerhet, bør Fylkesmannen ha kunnskap om hva vedtak
om tvungen forvaltning innebærer, kravene for at dette gis og tilhørende praksis. Fylkesmannen vil da kunne se om det er grunnlag for å treffe vedtak om vergemål dersom forholdene ellers skulle tilsi dette. Når fylkesmannen får underretning om tvungen forvaltning for
en person som har verge, må det vurderes om det er hensiktsmessig med fortsatt å ha en
slik forvaltning eller om denne kompetansen skal overføres til vergen. Dersom spørsmål
om tvungen forvaltning reises etter at det er opprettet vergemål, skal vergen samtykke til
slik særlig forvaltning av ytelsene. Det forutsettes at forvaltning av ytelser omfattes av ve rgemålet og vergens mandat.107
107
Se også punkt 6 om fratakelse av rettslig handleevne.
75
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
7.6.11 Innsynsbegjæringer
Etter lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av 19. juni
2006 nr. 16 er utgangspunktet at forvaltningens dokumenter er offentlige så langt det ikke
er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, jf. § 3.
Offentleglova § 4 oppstiller et teknologinøytralt dokumentbegrep. Det vil si at det er uten
betydning hvordan informasjonen er lagret eller hvordan den er kommet til uttrykk. Det er
også uten betydning for innsynsretten hvem som har utstedt dokumentene og om dokumentene er journalført eller ikke. Retten til innsyn er imidlertid avgrenset til å gjelde dokumenter som faktisk eksisterer hos forvaltningsorganet, på det tidspunktet det blir bedt om innsyn. Et krav om innsyn i et dokument man ikke har, kan avvises.
Deler av et dokument kan unntas fra innsyn med hjemmel i forvaltningsloven § 13 første
ledd nr. 1, som hjemler unntak fra innsyn i opplysninger som gjelder «noens personlige
forhold». Det må ses opp mot en parts særlige rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18, jf. § 2 første ledd bokstav e. Partsinnsynet omfatter også
taushetsbelagte opplysninger, jf. forvaltningsloven § 13 b. Det er viktig å være oppmerksom på at det kun i den sak man er part at innsynsretten kan gjøres gjeldende. Den som er
part i en søknad om forskudd på arv i en vergemålssak, er dermed ikke part i hele sakskomplekset med oppnevning, regnskap mm.
For andre enn parter, vil taushetsbelagte opplysninger være unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 13. Taushetspliktbestemmelsen gir likevel kun en adgang til å unnta opplysninger, ikke hele dokumenter. I henhold til offentleglova § 12 kan hele dokumentet likevel unntas offentlighet dersom de taushetsbelagte opplysningene utgjør den vesentligste delen av
dokumentet. Her er det noen sentrale spørsmål det er viktig å stille seg: Er den som begjærer innsyn part i saken? Og er det begjært innsyn i dokumenter som ikke er deler av den
aktuelle saken (f.eks. søknad om gave eller lignende)? Er opplysningene taushetsbelagte?
Og har vedkommende rettslig klageinteresse?
76
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Pårørende er ofte ikke part i en aktuell sak, men kan ha rettslig klageinteresse i enkelte avgjørelser i saken. Det avgjørende er den reelle tilknytning vedkommende har til saken. Den
som begjærer innsyn må ha en viss interesse i å få medhold i sin påstand. At man er pårørende og eneste fremtidige arving er i seg selv ikke tilstrekkelig til å begrunne rettslig
klageinteresse og dermed innsynsrett. Dersom en person sitter i uskiftet bo vil det kunne
begrunne at arvingene har rettslig klageinteresse og innsyn i dokumenter vedrørende økonomien til den som har verge. Arvingene kan på nærmere bestemte vilkår kreve boet skiftet
dersom formuen er «vesentlig forringet» jf. arveloven § 19.
77
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
8 Bankløsning og finansiell forvaltning i vergemålsforvaltningen
Alle nye og løpende vergemål, som opprettes hos Fylkesmannen fra og med 1. juli 2013,
skal registreres i vergemålsapplikasjonen med en status over formue eller en økonomisk
status. Formuesregistreringen skal baseres på innrapporterte skatteopplysninger og blir hentet fra siste års selvangivelse for personer med verge. 108
I henhold til forskriften kapittel 5, jf. vergemålsloven § 53 har vergene regnskapsplikt for
de midlene og formuen de forvalter på vegne av den aktuelle person med verge. De oppnevnte vergene som forvalter en finansiell formue over 2G på vegne av en person med verge, vil være underlagt Fylkesmannens bestemmelser om forvaltning jf. vergemålsloven §
49.
Alle oppnevnte verger disponerer en vergekonto. Inntektene personen med verge har skal
gå til dekning av de løpende utgiftene, jf. vergemålsloven § 37. Hvis inntektene ikke dekker behovet for å betale alle utgiftene, kan vergen søke Fylkesmannen om uttak fra kapital
som forvaltes av Fylkesmannen (på kapitalkonto). Person med verge, kan i samarbeid med
vergen, selv velge fritt i hvilken bank vergekontoen skal stå. Vergen har regnskapsplikt for
vergekontoen. Dersom personens inntekter et år fører til at vergekontoen overstiger 2G skal
det overskytende utover 2G overføres til kapitalkontoen. Fylkesmannen kan samtykke til at
vergen ikke behøver å overføre det overskytende, jf vergemålsloven § 37 første ledd.
Det kan også opprettes en egen brukskonto til personen med vergemål som vedkommende
fritt kan benytte. Vergen kan om ønskelig foreta overføring av et fast beløp pr. måned til
brukskontoen, som fritt kan disponeres til klær, mat, kinobilletter etc., uten at det kreves
regnskapsplikt for brukskontoen. Alternativt kan person med verge disponere et bankkort
som knyttes opp mot vergekonto med en fastsatt beløpsgrense pr. måned.
108
Den økonomiske statusen skal årlig løpende oppdateres med ligningsverdiene pr. 31.12.
78
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Når en person med verge er registrert med en finansiell formue på over 2G, skal formuen
plasseres i banker som sentral vergemålsmyndighet har inngått avtale med, med mindre noe
annet avtales med Fylkesmannen, eller er bestemt på annen måte.
Det er vergen som sammen med den han eller hun er verge for, der det er mulig, velger
hvilken plassering, som passer best for innskuddene (kapitalkonto) til den aktuelle personen med verge. Bankforvaltning etter vergemålsloven kan oppsummeres og illustreres på
følgende måte:
Figur 1: Bankforvaltningen
8.1
Kort om bankløsningen
Den nye vergemålsloven kapittel 7 legger til grunn at de finansielle eiendeler tilhørende
personer med vergemål over 2G, skal plasseres i bank på individuelle konti og i eierens
navn. Fylkesmannen vil stå som disponent for kapitalkontoene. Sentral vergemålsmyndighet skal etablere nasjonale avtaler om vilkår for plasseringene og hvilke banker som kan ta
imot midlene.
79
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Figur 2: Modeller for ny bankløsning:
Avkastning mest mulig lik
ordinære innskytere
Nasjonale avtaler om
MÅL
innskuddsvilkår
Sikker plassering innenfor
innskuddsgarantien
Effektiv og profesjonell forvaltning – på laveste effektive
nivå
58 banker ble i oktober 2012 kvalifisert til å være med og konkurrere om vergemålsmidlene. I februar 2013 har 46 av de kvalifiserte bankene gitt tilbakemelding til sentral vergemålsmyndighet om at de godtar konkurransegrunnlagets innhold vedrørende vilkår, eventuelle tekniske tilpasninger og andre forutsetninger som konkurransen etterspør. Konkurransegrunnlaget inneholder 10 mulige plasseringsalternativer, hvorav bankene har forpliktet seg til å delta med minimum 3 produktplasseringer.
Et av disse alternativene skal være Produkt 1 (P1), som er flytende rente uten binding. De
andre produktene er: P2 – flytende rente med meldingsfrist, P3-P6 – Flytende obligasjonsrente med binding på 1, 2, 3 eller 5 år og P7-P10 – fast rente med bindingstid på 1, 2, 3
eller 5 år.
Ved overgangsordning/førstegangsplassering 1.7.13, skal midler til forvalting hos Fylkesmannen plasseres på kun én konto pr. person med verge. Denne plasseringen skal være i
80
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Produkt 1 - flytende rente uten binding. I konkurransegrunnlaget som de kvalifiserte bankene har fått tilsendt, skal rente på Produktark 1 sendes til den sentrale vergemålsmyndighet innen 15. mars 2013.
Informasjon til vergene om deres valg av bank vil bli sendt ut pr. brev til alle verger i begynnelsen av april, samt at tilsvarende informasjon vil bli lagt ut på vergemålsportalen.
Oversikt over bankenes tilbudte rente på produktet, vil ligge med rangering etter beste rente
i vergemålsportalen og etter hvert som bankene endrer renten på produktet etter 1.7.2013,
vil rangeringen oppdateres løpende.
Vergene gir tilbakemelding om valg av bank til den aktuelle Fylkesmann. Fylkesmannen
registrerer hvilke verger som har foretatt valg av bank i datafangstløsningen.
For verger som ikke har valgt førstegangsplassering innen den 22.4.2013, vil Sentral vergemålsmyndighet velge plasseringsalternativ basert på en tilfeldig plassering ut i fra beste
rente på gjenstående «kvoter» blant de kvalifiserte bankene. Alle som er registrert i datafangstportalen med midler til forvaltning etter 1.7.2013 skal nå være knyttet opp mot en
bank og «bestilling» av konto kan sendes til de aktuelle bankene. Bankene oppretter én
kapitalkonto pr. vergemål og rapporterer kontonummer tilbake til den sentrale vergemålsmyndigheten innen den 24.5.13.
Informasjon om valgt plassering og nytt bankkontonummer registreres sentralt og rapporteres samlet pr. overformynderi den 1.6.13. Overformynderiene forbereder overføring av
midler fra 1.6.13 - 30.6.13 og foretar selve overføringen (inkl. godskrevet renter) den
1.7.13.
Bankene har frist til 20. juni 2013 på å levere Produktark nr. 2 til 10. Det vil på samme
måte som for Produktark nr. 1, bli lagt ut informasjon og rangering i vergemålsportalen for
disse produktene fra og med 1.7.2013. Fra 1.7.2013 kan vergene velge å omplassere første-
81
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
gangsplasseringen til de banker og plasseringer som passer best for midlene til den aktuelle
person med vergemål.
Det er kun Fylkesmannen som er disponent på kapitalkontoene til personer med verge.
Eventuelle uttak og omplasseringer fra kapitalkontoene krever godkjenning fra Fylkesmannen. Selve overførselen av midler fra kapitalkonto foretas av Fylkesmannen via remitteringsløsningen i Agresso.
For de vergene som forvalter en finansiell formue på over 2 mill. kr, må plasseringen spres
på flere banker for å ivareta innskuddsgarantien, som pr. i dag er fastsatt til 2 mill. kr. pr.
bank.
Vergeportalen inneholder en løpende rangering som viser hvilke banker som tilbyr de beste
vilkårene under de ulike plasseringsalternativene. Vergen står fritt til å omplassere midlene
dersom vilkårene for et plasseringsalternativ endrer seg.
8.2
Vergeregnskap
Vergemålsloven kapittel 6 er viet til vergens utførelse av vergeoppdraget. Alle løpende og
nye vergemål blir registrert med en kartlegging av formuen. For nye vergemål opprettet
etter 1.7.2013, blir kartleggingen registrert via et eget skjema som kalles «Økonomisk status for person med verge». Dette skjemaet henter formuesverdier fra siste tilgjengelige ligningstall, avhengig av når på året vergemålet etableres. Skjemaet sendes til vergen for påføring av eventuelle endringer i status og sendes deretter tilbake til Fylkesmannen for registrering. Kartlegging av formuen vedrørende løpende vergemål pr. 1.7.2013, er planlagt å
kunne innhentes via Skattedirektoratet i løpet av høsten 2013. Vergen skal for øvrig sørge
for at eiendelene til personen med vergemål holdes i god stand, blir sikret, oppbevart og
eventuelt forsikret på en betryggende og god måte, jf. vergemålsloven § 36.
Dersom de finansielle eiendelene til en person med verge overstiger 2G, skal midlene i sin
helhet i utgangspunktet forvaltes av Fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 48. Vergen kan
82
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
velge bankplassering blant de vilkårene som er fremforhandlet via Statens sivilrettsforvaltning. Uttak og eventuell omplassering må godkjennes av Fylkesmannen, jf. vergemålslovens § 37. Disponering over øvrige finansielle eiendeler over 2G, som andre pengekrav,
aksjer, livspoliser og andre verdipapirer krever også godkjenning fra Fylkesmannen, herunder ved kjøp, salg eller andre endringer.
Penger som ikke forvaltes av Fylkesmannen, skal vergen sette på bankkonto i eierens navn,
jf. vergemålsloven § 36. På denne kontoen sørger vergen for at inntekter og utgifter til personen med vergemål blir godskrevet og betalt, jf. vergemålsloven § 37. Detaljert kontoutskrift fra denne vergekontoen utgjør det løpende vergeregnskapet.
8.3
Vergenes regnskapsplikt
Vergens plikt til å føre regnskap (jf. vergemålsloven § 35) oppfylles ved årlig å sende inn
(i) fullstendighetserklæring, (ii) selvangivelse og (iii) kontoutskrifter på transaksjonsnivå
for person med verge. Fullstendighetserklæringen kan leveres via AltInn-portalen eller på
papirskjema. Her skal vergene gi bekreftelse på at oppdraget er utført i henhold til lov og
forskrifter. De skal bekrefte at selvangivelsen ikke inneholder feil eller mangler hva gjelder
formuessituasjonen og den generelle økonomiske statusen.
Vergene bekrefter også at kontoutskriften på detaljnivå kun inneholder reelle innskudd og
uttak, for å ivareta løpende forpliktelser og andre transaksjoner til beste for personen med
verge. Dersom det er uttak eller innskudd på kontoutskriften som overstiger et fastsatt beløp, eller andre transaksjoner hvor det ikke fremkommer av detaljene på kontoutskriften
hva det er, skal dette påføres med forklaring i fullstendighetserklæringen. Vergene plikter å
ta vare på bilagene fra vergekontoen i 3 år, slik at de kan fremlegges ved et eventuelt tilsyn.
Det arbeides med en løsning der Skattedirektoratet og bankene sender selvangivelsen og
kontoutskriftene direkte til Fylkesmannen. Inntil en automatisk overførsel er avtalt og teknisk gjennomførbar, må vedleggene sendes sammen med fullstendighetserklæringen.
83
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
8.4
Fylkesmannens oppdatering av økonomisk status på vergemålene
Fylkesmannens forvalting av finansielle eiendeler står omtalt i vergemålslovens kapittel 7.
Fylkesmannen skal holde oversikt over hver enkelt formue ved opprettelse av vergemål og
ved årlig oppdatering av status pr. 31.12. Tallene skal hentes inn via innrapporterte ligningsopplysninger fra formuen til hver enkelt person med vergemål. Artsregisteret eller
kontoplanen i Agresso er koblet opp mot postene i formuen på selvangivelsen og mot
skjema for økonomisk status. SRF har fått forsikringer fra skatteetaten om levering av
grunnlagsdata og/eller ligningsdata elektronisk til saksbehandlerløsningen. Vergene får i
oppgave å fylle ut detaljer og oppdatert informasjon over formuessituasjon basert på de
tallene som er innhentet fra skattedata på skjema for økonomisk status.
Registeret i vergemålsapplikasjonen vil blant annet gi informasjon om hvilke vergemål som
er registrert med en finansiell formue på over og under 2G. Registeret gir også opplysninger om hvilke bankkonto som er opprettet for vergemålet. Endringer av bankplassering
gjennom året skal oppdateres i registrene. Uttak og innskudd på kapitalkonto, etter søknad
og godkjenning fra Fylkesmannen, skal også registreres for hvert enkelt vergemål. Det arbeides med å etablere tekniske løsninger for at disse registreringene skal skje med automatisk oppdatering fra bankene i Agresso. Sentral vergemålsmyndighet skal utarbeide en årsrapport som fylkesmennene skal sende inn. Rapporten skal blant annet inneholde opplysninger om antall registrerte vergemål, midler til forvaltning og tilgang på og avgang av
vergemålsmidler.
8.5
Tilsyn
Kontrollregimet knyttet til kontroll med vergeregnskapene, kan illustreres på følgende måte:
Figur 3: Kontrollregime knyttet til kontroll av vergeregnskapene
84
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Sentral
Godkjenning av internkontroll for
Informasjon og
vergemåls-
vergeregnskaper
instruks
forvaltning
Fylkes-
Kontroll
Utvalgs-
mannen
av at alle
basert kvali- dokumen-
regn-
tetskontroll
tasjon av
skaper er
av verge-
utførte
sendt inn
regnskaper
kontroller
«Regns-
Fullstendig-
Innsendelsesplikt
kaps-
hetserklæ-
plikt» iht.
ring
og instruks
Varslingskanal
forskrift
Informasjon
Etiske retningslinjer
Verge
Krav til
Alle vergeregnskapene, med pliktige vedlegg, skal arkiveres hos Fylkesmannen.
For å kontrollere at vergen har forvaltet midlene til en person med vergemål i tråd med
vergemålslovens bestemmelser, blir det utført kvalitetskontroller av og tilsyn med vergeregnskapene.
Etter hvert som de nye endringene i loven og forskriftene foreligger, vil det komme retningslinjer og instruks for internkontroll og tilsyn. Det legges også opp til at det skal etableres etiske retningslinjer for både vergen og Fylkesmannen. Det vil bli etablert et eget rapporteringsskjema som skal benyttes ved internkontrollen.
Alle vergeregnskapene skal ikke kontrolleres. Det er vurdert et uttrekk på ca. 10 % av vergeregnskapene for kontroll. Dette utvalget kan bli noe høyere. Det tas sikte på å gjøre utvalget basert på både tilfeldig uttrekk og uttrekk basert på gitte kriterier. Blant de gitte
kriteriene vil det for eksempel være naturlig å plukke ut vergemålssaker hvor det er rapportert avvik ved varslingskanalen. Når vergeregnskapene er ferdig kontrollert, skal hver fyl85
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
kesmann rapportere samleresultatene inn til sentral vergemålsmyndighet, som sammenstiller rapportene og eventuelt kommer med korrigerende tiltak eller endrede rutiner som en
følge av disse tilbakemeldingene.
Nedenfor følger noen sentrale punkter som det vil være naturlig å kontrollere gjennom internkontrollen:
1. Finansielle eiendeler over/under 2G
2. Vergeregnskapet levert innenfor fristen
3. Komplett vergeregnskap foreligger (selvangivelse, kontoutskrift vergekonto, kontoutskrift kapitalkonto(er), fullstendighetserklæring).
4. Eventuelle vedtak om uttak og innskudd er i samsvar med de faktiske transaksjoner
på kapitalkonto/vergekonto
5. Plassering fordelt på to banker eller flere ved likvid beholdning over 2 mill. kr.
6. Fullstendighetserklæring inneholder spesielle opplysninger for oppfølging
7. Eventuelt å innhente tilleggsinformasjon for å undersøke transaksjoner som fremkommer som uvanlige, mistenkelige, urimelige eller ikke tilstrekkelig dokumentert.
Når eget rapporteringsskjema er utformet fra sentral vergemålsmyndighet vil nærmere detaljer om internkontrollen foreligge.
86
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
9 Dataløsningen for vergemålsmyndigheten
9.1
Bakgrunn og behov
Dataløsningen skal bidra til å sikre rettsikkerheten for personer med behov for verge og
medvirke til en enklere hverdag for vergene. Den skal reflektere en moderne vergemålsforvaltning og bidra til regjeringens mål om digitalt førstevalg. Målet med dataløsningen er å
tilrettelegge for en effektiv saksbehandling, likebehandling i sakene og en god samhandling
mellom saksbehandlere hos Fylkesmannen, den sentrale vergemålsmyndighet og vergene.
9.2
Krav til dataløsningen
Dataløsningen skal være lett å bruke og å forstå. Følgende sentrale føringer er lagt for dataløsningen for vergemålsmyndigheten:

Alle brukere av kommunikasjonssystemet skal kunne kommunisere elektronisk med
vergemålsmyndigheten

Alle søknader skal kunne komme inn via elektroniske skjema, og svares på elektronisk

All saksbehandling og lagring/arkivering av informasjon skal skje digitalt

Det skal være ett felles system for lokal og sentral vergemålsmyndighet

All brukerrettet informasjon via Vergemålsportalen som eneste kanal

Den nye dataløsningen, heretter kalt Vergemålsapplikasjonen, skal sette brukerne i
sentrum.

Brukerne er her primært vergene og saksbehandlerne, men også de vergetrengende
(klientene) er tenkt som brukere av vergemålsapplikasjonen.
Løsningen dekker både funksjonalitet for saksbehandling for den nye vergemålsreformen
og funksjonalitet for å dekke oppgaver knyttet til representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere. Løsningen har enhetlig saksflate der saksbehandlere hos en fylkesmann
har fullstendig tilgang til alle saksmapper og alle aktiviteter innenfor embetet. Sentral ver-
87
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
gemålsmyndighet vil ha tilgang til å utføre saksbehandling ved tilsyn, rapportering, klagebehandling og annen samhandling med fylkesmannen.
9.3
Dataløsningen som saksbehandlerverktøy
Saksbehandlingen baserer seg på digital informasjon. Skreddersydde dokumentmaler og
skjemaer skal kunne hentes opp i dataløsningen. Saksbehandlerløsningen skal være intuitiv
å bruke, ha tilgjengelig nødvendige verktøy og funksjoner. Saksgangen følger en standard
saksflyt og saksbehandlerne veiledes gjennom de riktige stegene for å sikre arbeidsflyt og
likebehandling for personen under vergemål og for vergene.
I tillegg til en felles elektronisk saksbehandlerløsning er det beskrevet løsning for den del
av Vergemålsportalen som omtales som «Mine vergemål». Det vil si en internettside som
krever pålogging. «Mine vergemål»-funksjonaliteten er for verger som er godkjent som
verge gjennom et vedtak.
For Portalen og «Mine vergemål» er det et viktig mål å lage enkle oversiktlige portalsider
med enkle og tydelige samhandlingsfunksjoner med saksbehandlingsløsningen. Løsningen
skal gi støtte til følgende saksbehandlingsprosesser og funksjoner etter vergemålsloven:
a. Initiering av vergemål
b. Opprettelse av vergemål
c. Løpende vergemål
d. Avslutning av vergemål
e. Klagesaksbehandling
f. Tilsyn
g. Stadfesting og registrering av framtidsfullmakter
h. Internkontroll av vergeregnskapene
i. Regnskap for forvaltede midler hos Fylkesmannen
j. Register over verger, vergemål og personer med vergemål
k. Relevant styringsdata og statistikk for vergemålsområdet
l. Opplæring og veiledning av verger
m. Utbetaling av godtgjørelse til vergene
88
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Vergemålsapplikasjonen skal også gi datastøtte til følgende oppgaver knyttet til representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere etter Utlendingslovens kapittel 11 A:
n. Oppnevning av representanter
o. Opplæring og veiledning av representanter
p. Utbetaling av godtgjørelse til representantene
q. Opphør av representantoppdraget
Prosessen ved opprettelse av vergemål er vist i figuren under – da på et overordnet nivå.
Figur 5: Prosessen ved opprettelse av vergemål
I saksbehandlingsløsningen for vergemål er det for hvert steg i aktiviteten støtte for de gjøremål en saksbehandler foretar seg. Det er gjøremål som å registrere opplysninger på saksmappen, hente opp brev, utforme brev, hente inn opplysninger fra eksterne registre, sjekke
av at et gjøremål er ferdig osv. Det er en fleksibilitet i saksbehandling slik at saksbehandler
selv styrer prosessflyten, det vil si at saksflyten er veiledende. I stegene lagres hva som er
gjort og av hvem slik at det er en sporbarhet i saksbehandlingen. Under saksbehandling vil
89
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
det likevel være enkelte definerte statuser på aktivitetene ut fra type aktivitet. Status kan
evt. formidles til pårørende/ verge.
Dataløsningen ligger som en enhetlig saksflate der saksbehandlere hos en fylkesmann har
fullstendig tilgang til alle saksmapper og alle aktiviteter innenfor sitt embete. De enkelte
fylkesmenn har dermed ikke innsyn i saker hos andre fylkesmenn siden alle embeter er
selvstendige forvaltningsorganer og er underlagt reglene om taushetsplikt og personvern.
9.4
Ulike saksbehandlere og forholdet til dataløsningen
Som juridisk saksbehandler hos Fylkesmannen jobbes det mot én arbeidsflate - noe som
innebærer at funksjoner som arkivering og regnskapsfunksjoner ikke ligger som egne applikasjoner i den juridiske saksbehandlerens arbeidsflate. Derimot vil det for disse saksbehandlerne være funksjoner i arbeidsflaten for å kunne foreta enkelte arkivfunksjoner som er
integrert i saksbehandlingen uten å forholde seg til ePhorte og videre hente ut formueinformasjon som er lagt inn via Agresso. Sentral vergemålsmyndighet vil komme nærmere
innpå hva dette innebærer.
Som saksbehandler for regnskap vil det være Agresso Web saksbehandleren må forholde
seg til for å gjøre formueregistrering og følge opp regnskap for verge. Tilsvarende vil sentral vergemålsmyndighet ved tilsyn og rapportering på regnskap bruke Agresso Web. Det
vil også være en aktivitet hos saksbehandler for boregistrering.
90
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
10 Alternativer til vergemål
10.1 Fremtidsfullmakter
Adgangen til å opprette fremtidsfullmakt er ny i norsk rett. Begrunnelsen for å etablere
ordningen er at det anses å være behov for et privatrettslig alternativ til vergemål. En fremtidsfullmakt gjør det mulig å utøve selvbestemmelsesrett over eget privatliv også for fremtidige situasjoner, når en selv ikke lenger er i stand til å treffe beslutninger. Ordningen er
med andre ord etablert med tanke på å ivareta den enkeltes autonomi. Samtidig er det sett
hen til at det internasjonalt er betydelig oppmerksomhet om fullmakter som alternativ til
vergemål og en rekke andre vestlige land har etablert lignende ordninger som den som nå
er etablert ved ny vergemålslov. Det anbefales også i internasjonale konvensjoner at ordninger for representasjon for voksne med redusert mental kapasitet i størst mulig grad bør
forankres i den enkeltes selvbestemmelsesrett.109 I tillegg til de ovennevnte hensyn har
fullmaktsforhold som skal gjelde etter at fullmaktsgiver har kommet i en slik tilstand at
vedkommende ikke selv kan kontrollere etterlevelsen av den, hatt en uklar stilling i norsk
rett. Det har derfor også vært et behov for avklaring av den rettslige statusen til slike fullmaktsforhold, dette er nå gjort gjennom bestemmelsene i vergemålsloven sammenholdt
med endringer i avtaleloven. 110
10.1.1 Hva er en fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt er definert som en fullmakt til én eller flere personer om å representere
fullmaktsgiver etter at han eller hun av bestemte årsaker ikke selv lenger kan ivareta sine
interesser innenfor de områder fullmakten dekker, jf. vergemålsloven § 78. En slik fullmakt
kan omfatte både økonomiske og personlige forhold og den kan gjelde generelt eller kun
omfatte helt konkrete interesser.
109
FN-konvensjon 13.12.2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne art 12 og
Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable
voksne, prinsipp 2 nr. 7
110
Se avtaleloven §§ 22-24
91
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
En fremtidsfullmakt må opprettes mens fullmaktsgiver fortsatt kan forstå betydningen av
opprettelsen. Det vil si at en slik fullmakt bør opprettes mens en er mentalt frisk. Bestemmelsene i vergemålsloven kapittel 10 omfatter også vedvarende fullmakter. En vedvarende
fullmakt gjelder i utgangspunktet fra den er utstedt. Den skiller seg fra vanlige fullmakter
ved at den også skal være virksom etter at fullmaktsgiver er kommet i en tilstand som nevnt
i vergemålsloven § 78. Den må i tillegg tilfredsstille de kravene som settes til fremtidsfullmakten, se neste punkt.
10.1.2 Hvilke formelle vilkår må være oppfylt ved opprettelsen av en
fremtidsfullmakt?
Formkravene for å opprette en fremtidsfullmakt er tilnærmet de samme som når en skal
opprette testament.111 Formkravene står i vergemålsloven § 81. Bakgrunnen for å oppstille
formkrav er at dette sikrer notoritet,112og det bidrar dessuten til å gjøre fullmaktsgiver bevisst hvilken betydning disposisjonen har. Ved å bygge på de samme formkravene som
testament sikrer en også at formkravene er kjent for de fleste fra før. Dersom formkravene
ikke er fulgt, er fremtidsfullmakten ikke gyldig.
Det er for det første et krav at fullmakten må være skriftlig. Den som oppretter fullmakten
– fullmaktsgiver - må være over 18 år. I tillegg må han eller hun ha evnen til å forstå fullmaktens betydning. Fullmakten må utpeke en eller flere fullmektiger, og fullmektigen må
være fylt 18 år på det tidspunktet fullmakten trer i kraft. Fullmektigen kan heller ikke være
satt under vergemål. Det er heller ikke adgang til å utpeke en juridisk person som fullmektig. Dette innebærer for eksempel at en ikke kan utpeke et advokatfirma som fullmektig,
mens en selvsagt kan utpeke en konkret navngitt advokat. Det anbefales at fullmaktsgiver
111
Forskjellen består i kravet om hvem som kan være vitner. I fremtidsfullmakt kan ikke en fullmektig eller
hans nærstående være vitne, men i testament er det ingen slik begrensing.
112
Notoritet kommer av det latinske ordet «notorius», som betyr kunngjørende. Det å sikre notoritet handler om å sikre etterprøvbarheten og gjør fremtidsfullmakten etterviselig. I likhet med registrering i andre
registre gir fremtidsfullmakten når den følger formkravene en informasjon om tidspunkt, personer, sted og
innhold etc. som lar seg etterprøve. Notoriteten sikrer med andre ord de involverte partene.
92
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
har spurt den som skal være fullmektig om han eller hun er villig til dette, men det er ikke
et gyldighetsvilkår at fullmektigen samtykker i å bli utpekt.
Når en skal skrive en fremtidsfullmakt må en ha to vitner som fullmaktsgiver har godtatt.
Begge vitnene må være fylt 18 år, og de må forstå betydningen av å signere på fullmakten.
Den som er utpekt som fullmektig kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens
ektefelle eller samboer, foreldre, barn og barnebarn.
Vitnene skal være tilstede samtidig, og de må vite at dokumentet de skal signere er en
fremtidsfullmakt. Mens begge vitnene er til stede skal fullmaktsgiver signere fullmakten,
eller alternativt vedkjenne seg sin egen underskrift på dokumentet.
10.1.3 Andre opplysninger som bør fremgå av fullmakten
I vergemålsloven § 82 er det nevnt noen opplysninger fullmakten bør inneholde, men som
ikke er formkrav. Det betyr at fullmakten ikke blir ugyldig selv om disse opplysningene
mangler. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at dersom det på et senere tidspunkt
blir strid rundt gyldigheten av en fremtidsfullmakt kan disse opplysningene bidra til å løse
dette.
For det første bør fullmakten dateres. Dette vil gi klarhet med tanke på tidspunkt for utstedelse av fullmakten og kan få betydning ved en eventuell senere tvist om gyldigheten.
Videre bør vitnene gi en påskrift på fullmakten om fullmaktsgivers helsetilstand. Dersom
vitnene er i tvil kan de eventuelt be fullmaktsgiver innhente en legeerklæring. Denne kan
enten vedlegges fullmakten eller den kan oppbevares for fremleggelse på et senere tidspunkt dersom det blir behov for dette.
Vitnene bør også notere sin fødselsdato og adresse på fullmakten. Dette av rent praktiske
grunner, da en slik opplysning gjør det enklere å finne vitnene dersom det blir behov for å
kontakte dem. Det er ikke etablert noen registreringsordning for fremtidsfullmakter. Det er
imidlertid adgang for fullmektigen å be Fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten. Dette sies det mer om nedenfor.
93
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
10.1.4 Hva kan en fremtidsfullmakt regulere?
Fullmaktens innhold og omfang reguleres av vergemålsloven § 80. Siden grunnlaget for å
etablere et system med fremtidsfullmakter er den enkeltes selvbestemmelsesrett vil det
være opp til fullmaktsgiver å bestemme det nærmere innholdet i fullmakten. Utgangspunktet er at en fremtidsfullmakt kan regulere de samme forhold som kan omfattes av et vergemål. En fremtidsfullmakt kan således omfatte både økonomiske og personlige forhold, og
den kan begrenses til å gjelde kun bestemte områder. Økonomiske forhold vil blant annet
kunne omfatte håndtering av fullmaktsgivers løpende forpliktelser, salg eller kjøp av fast
eiendom, søknad om økonomiske stønader og mottak eller avslag på falt arv. Et praktisk
eksempel på personlige forhold som kan omfattes er hvor vedkommende skal bo. En kan i
personlige forhold komme innenfor anvendelsesområdet for myndighet i helse- og sosialsaker. Slike forhold kan omfattes av en fremtidsfullmakt, men den gir ikke fullmektigen
større myndighet enn det som ellers er gitt til pårørende i helselovgivningen.
Fremtidsfullmakten kan ikke gi fullmektigen myndighet til å samtykke til bruk av tvang
mot fullmaktsgiveren, eller andre særlig personlige forhold. Det er gitt eksempler på slike
personlige forhold i vergemålsloven § 80 tredje ledd.
10.1.5 Ikrafttredelse av fullmakten
Det følger av vergemålsloven § 83 at fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver er i en slik
tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 78. Det vil si at fullmaktsgiver ikke lenger selv
er i stand til å ivareta de interessene fullmakten regulerer på grunn av sinnslidelse, herunder
demens, eller alvorlig svekket helbred.
Det er fullmektigen som må ta stilling til når dette tidspunktet har inntrådt. Dersom det er
flere fullmektiger som er utpekt må de ta stilling til spørsmålet sammen. Dersom de bare
kan handle i fellesskap må en legge til grunn at de må være enige om at tidspunktet for
ikrafttredelse har inntrådt.
94
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Når fullmektigen har konkludert med at fullmakten skal tre i kraft, må han eller hun varsle
fullmaktsgiver selv, samt dennes eventuelle ektefelle eller samboer. Dersom fullmaktsgiver
ikke er gift eller har samboer skal andre nære slektninger underrettes. Fullmektigen bør gi
dette varselet skriftlig, ettersom dette sikrer bevis for at varslingen har skjedd.
10.1.6 Stadfesting
Vergemålsloven § 84 gir fullmektigen adgang til å be Fylkesmannen om å stadfeste at
fullmakten har trådt i kraft. Dette er en frivillig ordning og har ingen betydning for gyldigheten til fremtidsfullmakten. Stadfestelse foretas av Fylkesmannen i det fylket fullmektigen
er bosatt, og fullmakten vil bare bli stadfestet dersom den er gyldig opprettet, og fullmaktsgiver er kommet i en slik tilstand som loven § 78 nevner. Bakgrunnen for at det gis en mulighet til stadfestelse er at det er viktig for at tredjepersoner skal ha tillit til fullmakten.
Fylkesmannens saksbehandling er skriftlig og det er fullmektigen som har ansvar for å
fremlegge den dokumentasjonen Fylkesmannen trenger for å ta stilling til om stadfestelse
skal skje. Dersom ikrafttredelsen blir stadfestet skal Fylkesmannen utstede en attest til
fullmektigen. Stadfestingen skal også registreres i overensstemmelse med det som er bestemt for vergemål i vergemålsloven § 77. Fylkesmannens avgjørelse etter § 84 er ikke et
enkeltvedtak, og avgjørelsen kan ikke påklages.
10.1.7 Tilbakekall av fremtidsfullmakt
Det er fullt mulig for fullmaktsgiver å kalle tilbake en fremtidsfullmakt, dette er nærmere
regulert i vergemålsloven § 89. For å kalle tilbake fullmakten er det et vilkår at fullmaktsgiver har evnen til å forstå betydningen av handlingen.
10.1.8 Kontroll med fullmektigen
I motsetning til hvordan situasjonen er ved vergemål er det ikke noe automatisk kontroll
med hvordan fullmektigen utfører sitt oppdrag etter fremtidsfullmakten. Utgangspunktet
for fremtidsfullmakter er at det er et privatrettslig forhold, og fullmaktsgiver har derfor
bevisst valgt bort den omfattende reguleringen og kontrollen som føres fra det offentlige i
95
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
vergemålstilfellene. Det er likevel ansett å være behov for enkelte kontrollmuligheter, og
det er også gitt en adgang til å oppheve fullmaktsforholdet.
Etter vergemålsloven § 90 kan Fylkesmannen pålegge fullmektigen opplysnings- og regnskapsplikt. Dette kan skje dersom Fylkesmannen etter en konkret vurdering finner at dette er
nødvendig. Fylkesmannen skal ikke føre kontroll med fullmektigen av eget tiltak, men kan
på bakgrunn av henvendelser foreta nærmere undersøkelser dersom det synes nødvendig.
Det kan også etableres vergemål for fullmaktsgiver i medhold av vergemålsloven § 91.
Både fullmektigen og personer som ellers har begjæringskompetanse etter § 56 kan be om
dette, Fylkesmannen kan også av eget tiltak behandle sak om opprettelse av vergemål for
fullmaktsgiver. Det skal ved vurderingen av om det er behov for vergemål legges vekt på
om fullmektigen ivaretar fullmaktsgivers interesser slik det er forutsatt i fullmakten, samt
om det eventuelt er behov for ytterligere bistand.
Ved etablering av vergemål bør Fylkesmannen sørge for at fullmakten trekkes tilbake,
eventuelt skal det påtegnes fullmakten at den suppleres eller delvis erstattes med vergemål
for fullmaktsgiver.
10.1.9 Andre private representasjonsforhold som alternativ til vergemål
Vergemålsloven lovfester ytterligere to alternative ordninger som i ulik grad kan supplere
et vergemål, eller gjøre vergemål overflødig.
Vergemålsloven§ 93 gir hjemmel for at et allerede etablert fullmaktsforhold, på ett bestemt
område, fortsatt kan være gyldig etter at fullmaktsgiver har mistet sin rettslige handleevne.
Dette dreier seg således om et unntak fra hovedregelen om at fullmakter mister sin virkning
når fullmaktsgiver mister sin rettslige handleevne. Bestemmelsen omfatter fullmakt gitt
enten til en finansinstitusjon eller en betalingsmottaker om at det som fast oppdrag skal
foretas en bestemt angitt betaling på fullmaktsgivers vegne. Dette dreier seg ofte i praksis
om avtalegiro eller andre avtaler om belastningsfullmakt etter finansavtaleloven. En slik
fullmakt må gjelde et betalingsoppdrag; det kan derfor ikke dreie seg om fast overføring til
sparing.
96
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Etter § 93 annet ledd kan oppnevnt verge tilbakekalle en slik fullmakt dersom det faller inn
under vergens mandat. Det gjør det normalt dersom vergen skal ivareta fullmaktsgivers
økonomiske forhold. Også en fremtidsfullmektig kan tilbakekalle fullmakten dersom dette
faller innenfor fullmaktsforholdet, det samme gjelder en pårørende med legalfullmakt etter
§ 94, se nedenfor.
Etter vergemålsloven § 94 er nærstående gitt en hjemmel til å representere et familiemedlem i enkle, dagligdagse forhold. Dette kalles en legalfullmakt. Dersom det oppnevnes verge for vedkommende faller representasjonsretten bort. Det samme gjelder dersom en fremtidsfullmakt dekker forholdet, jf. § 94 tredje ledd.
10.2 Legalfullmakt
Legalfullmakt er et alternativ til vergemål, når det er behov for hjelp til dagligdagse gjøremål. Familiemedlemmer kan dermed hjelpe til uten å måtte oppnevnes som verger.
Ordningen med legalfullmakt er hjemlet i ny vergemålslov § 94. 113
10.2.1 Hva innebærer en legalfullmakt
Ordningen med legalfullmakt innebærer at pårørende gis formell kompetanse til å representere en nærstående når personen selv åpenbart mangler evnen til å ivareta sitt anliggende,
jf. vergemålsloven § 94. Bestemmelsen innebærer at personer som er i nær familie med
personer som ikke kan ivareta sine interesser, får hjelp til en del dagligdagse gjøremål på
det økonomiske området. På den måten unngår familiemedlemmet å få oppnevnt verge.
Også i dag blir nok en del praktiske gjøremål utført av pårørende for å unngå at det blir
oppnevnt verge eller hjelpeverge. Dette er personer som oppfyller de medisinske kravene
113
Vergemålsutvalget drøftet muligheten for innføring av legalfullmakt i norsk rett i NOU 2004:16, men kom
til at misbruksfaren var så stor at de ikke ville gå inn for ordningen. Departementet var imidlertid ikke enig
med vergemålsutvalget og mente at mye talte for å lovfeste en ordning med legalfullmakt til pårørende
etter mønster av en tilsvarende foreslåtte regelen i Sverige. Faren for misbruk reduseres ved at fullmakten
begrenses til å gjelde dagligdagse gjøremål knyttet til bolig og dagligliv.
97
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
til å få opprette hjelpevergemål etter vergemålsloven av 1927§ 90 a, men som får bistand
av familiemedlemmer uten at overformynderiene kobles inn.
Formålet med vergemålsloven § 94 er å gi pårørende det lovgrunnlaget som trengs for å
utføre de praktiske og dagligdagse økonomiske gjøremål for sine nærstående. Men den
nærstående får ikke ubegrenset adgang til å forvalte midlene. Vergemålsloven § 94 gir adgang til på vegne av familiemedlemmet å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder
familiemedlemmets bolig og daglige underhold. I tillegg har nærstående rett til å sørge for
betaling av skatter og avgifter og av forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler fam iliemedlemmet har inngått. I dette ligger det å betale allerede pådratte forpliktelser, men
også å sørge for at nødvendige oppsigelser av betalingsoppdrag blir gjennomført.
10.2.2 Hvem er nærstående
Kompetansen til nærstående er gitt en prioritert rekkefølge, jf. vergemålsloven § 94, annet
ledd. Nærstående er i lovens forstand i første rekke ektefelle eller samboer. Dersom ikke
familiemedlemmet har ektefelle eller samboer, er det barn som har kompetansen. Dernest
barnebarn og i siste rekke foreldre av familiemedlemmet. En nærstående har bare kompetanse til å representere familiemedlemmet dersom et familiemedlem i en høyere prioritet
har frasagt seg representasjonsretten skriftlig, jf. vergemålsloven § 94, tredje ledd. Bestemmelsen stenger imidlertid ikke for at flere kan opptre samtidig med samlet kompetanse, f.eks. to barn eller begge foreldrene. 114
10.2.3 Hva omfattes ikke av legalfullmakten
Det følger antitetisk av vergemålsloven § 94 at legalfullmakten ikke omfatter kjøp av eiendeler, unntatt de daglige gjøremålene det refereres til i første ledd. Videre kan ikke den
nærstående selge familiemedlemmets personlige eiendeler, kjøpe eller selge fast eiendom
eller investere eller selge verdipapirer. Dersom noen av de nevnte disposisjoner skal utføres, må det oppnevnes verge eller opprettes en fremtidsfullmakt.
114
Drøftes i Innst. 154 L (2009-2010), punkt 1.9.6.
98
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
10.3 Gaver og arv uten Fylkesmannens tilsyn
Dersom en person ønsker å gi en gave eller etterlater seg arv til en mindreårig eller voksen
som har verge, kan personen i testament eller gavebrev bestemme at andre skal forvalte
gaven eller arven, og at Fylkesmannen ikke skal ha tilsyn med gaven, jf. vergemålsloven
§ 95. Det innebærer at Fylkesmannen ikke har en rolle i forvaltningen av midlene, selv om
de utgjør mer enn 2G.
Gavebrevet må være skriftlig og datert. Det er ikke krav om at underskriften er bekreftet av
to vitner, slik det må være for et testament.
Bestemmelsen om gavebrev gjelder også for såkalte gavekonti. Personen kan bestemme at
bare en av vergene skal kunne forvalte en slik konto. I et gavebrev eller testament kan det
bestemmes at midlene ikke skal være underlagt regnskapsplikt til Fylkesmannen. Et gavebrev må være skrevet senest når gaven gis. For arv må det være skrevet i testamentet.
10.4 Båndleggelse av midler - forvaltning underlagt Fylkesmannen
I særlige tilfeller kan arvelater ønske at midlene som han eller hun etterlater seg båndlegges
av hensyn til arvingen, jf. vergemålsloven § 95. Det kan være aktuelt der arvelater mener at
arvingen har problemer som vil føre til at arven blir forspilt. Arvelater kan da bestemme at
midlene skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven.
Den som er mottaker av båndlagte midler og ikke er enig i at midlene skal være båndlagte,
kan be om endring. Det vil kunne være aktuelt om bakgrunnen for båndleggelsen er falt
bort. Dersom en person har hatt rusproblemer, og klart å bli kvitt problemene, kan det være
en grunn for omdanning.
99
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
11 Internasjonale spørsmål
Nedenfor følger noen utdrag fra Ot.prp.nr. 110 som viser hvordan internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner har påvirket arbeidet med og utformingen av den nye vergemålsloven. Det er også en rekke flere utdrag som kunne ha vært gjort.

I Ot.prp.nr.110 (2008-2009) side 18 fremkommer:
Mindreåriges stilling er også blitt styrket i norsk rett ved inkorporeringen av FNs barnekonvensjon. Ved inkorporeringen i 2003 fikk blant annet mindreårige over 15 år en rekke
selvstendige rettigheter i forvaltningssaker. I Ot.prp. nr. 45 (2002–2003) Om lov om endringer i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov) signaliserte departementet at det ville kunne bli aktuelt å foreta endringer i blant annet vergemålsloven for å synliggjøre barnekonvensjonen artikkel 12 om respekten for barns synspunkter. Se nærmere om dette i punkt 3.5.4.
Henvisning til punkt 3.5.4 er til Departementets vurdering av Vergens kompetanse til å
handle på den mindreåriges vegne og forholdet vergene imellom. Synliggjøringen av barns
synspunkter er derfor innarbeidet her.

I Ot.prp. side 19 fremkommer et sitat fra FNs barnekonvensjon:
Mindretallet peker videre på at flertallets forslag går på tvers av hovedføringene i FNs
barnekonvensjon, som i artikkel 1 definerer enhver under 18 år som barn. En forskjellsbehandling ut fra ekteskapelig status vil dessuten kunne stride mot barnekonvensjonen artikkel 2 om at barn blant annet ikke skal forskjellsbehandles ut fra sin status.

I Ot.prp. side 20 er det på bakgrunn av FNs barnekonvensjon redegjort for ulike begrep i loven:
Videre har det de siste årene vært økt oppmerksomhet om barns rett til medbestemmelse og
selvråderett, blant annet som følge av inkorporasjonen av FNs barnekonvensjon i norsk
rett. Som et ledd i denne utviklingen mener departementet at man i størst mulig grad bør gå
bort fra benevnelsen «umyndig» i vergemålsloven, og i stedet bruke begrepet «mindreårig»
om den som ikke har fylt 18 år, jf. lovforslaget § 8. Dette vil også være i tråd med utvi klingen for voksne umyndige. Lovforslaget går bort fra betegnelsene «umyndiggjort» og
«umyndiggjøring(-else)». Se for øvrig merknadene til § 2.
100
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen

I Ot.prp. side 38 fremkommer at FN-konvensjon ikke er ratifisert blant annet i påvente av endringer i vergemålsloven:
Internasjonalt har det også skjedd en utvikling i retning av økt vekt på selvbestemmelsesrett
og rettssikkerhet for personer med nedsatt evne til å ivareta sine egne interesser. Dette er
reflektert i Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne og i Haagkonvensjonen 13. januar 2000 om int ernasjonal beskyttelse av voksne. Dette fremkommer også klart i FN-konvensjonen 13. desember
2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge har undertegnet, men ikke ratifisert, blant annet i påvente av endringer i vergemålslovgivningen.
Dette gjelder rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I Ot.prp. side 49 og 50 fremkommer:
Videre inneholder FN-konvensjonen 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne formuleringer som må sies å bygge på de samme hensynene som det
minste middels prinsipp. I henhold til artikkel 12 nr. 4 skal alle tiltak som gjelder utøvelsen
av den rettslige handleevnen være «forholdsmessige og tilpasset vedkommendes omstendigheter», og tiltakene skal gjelde for kortest mulig tid og skal gjennomgås jevnlig av kompetent, uavhengig og upartisk myndighet eller rettsinstans. Videre skal beskyttelsesmekanismene i hjelpetiltakene «stå i forhold til» i hvilken grad tiltakene berører vedkommendes
rettigheter og interesser. Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne oppstiller dessuten lignende krav til
aktuelle hjelpetiltak. Blant annet inneholder prinsipp 5 krav til nødvendighet og subsidaritet ved etableringen av beskyttelsestiltak for inkapable voksne. Videre fremgår det av prinsipp 6 at der et beskyttelsestiltak er nødvendig, skal dette være proporsjonalt med kapasit eten til den voksne og forholdene i saken. Prinsipp 14 oppstiller dessuten krav til varighet,
klageadgang og muligheten til ny vurdering av beskyttelsestiltak.
Her legges det til grunn at FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt
funksjonsevne inneholder formuleringer som må sies å bygge på de samme hensynene som
«det minste middels prinsipp».

I Ot.prp. side 52 utdypes det «det minste middels prinsipp»:
101
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Departementet støtter utvalgets forslag om å videreføre det minste middels prinsipp ved
utformingen av vergemålets omfang, jf. departementets lovforslag § 21 tredje ledd annet
punktum. Dette er av sentral betydning for å oppfylle de krav som følger av blant annet
FN-konvensjonen 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I Ot.prp. side 54 og 55 er det ytterligere vektlegging av FN-konvensjonen og Europarådets rekommandasjon om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne:
FN-konvensjonen 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter primært at det skal treffes hensiktsmessige tiltak som gjør denne gruppen i
stand til selv «å kunne bruke sin rettslige handleevne», jf. artikkel 12 nr. 3. For tiltak som
ellers gjelder utøvelse av rettslig handleevne, fastsetter artikkel 12 nr. 4 de nærmere kravene til utformingen av denne typen tiltak. Artikkelen omfatter «alle tiltak som gjelder utøvelsen av rettslig handleevne», uten å presisere eller avgrense dette noe nærmere. Artikkel 12
nr. 4 må derfor anses å omfatte både tiltak som gjelder hel og delvis fratakelse av handleevnen, og tiltak knyttet til utøvelse av den økonomiske og/eller personlige handleevne. Det
sentrale vil være om beslutningen om fratakelse av den rettslige handleevnen oppfyller de
krav som fremgår av artikkel 12 nr. 4, blant annet at den er forholdsmessig og tilpasset
vedkommendes omstendigheter. Det følger av FN-konvensjonen 13. desember 2006 om
rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 12 nr. 5 at personer med
nedsatt funksjonsevne skal ha samme handleevne og adgang til å få lån og annen type kreditt som andre, men nr. 4 åpner for at handleevnen kan fratas såfremt blant annet kravet til
forholdsmessighet følges.
Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne inneholder dessuten bestemmelser av betydning for spørsmålet om
fratakelse av rettslig handleevne i personlige forhold. Blant annet fremgår det av prinsipp
3 «Maximum preservation of capacity» nr. 2 at det bør utvises forsiktighet med å frata en
person retten til å stemme, til å opprette testament, til å gi samtykke til inngrep på helseområdet eller til å ta andre avgjørelser av personlig karakter. Videre fastslår prinsipp 19
102
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
at det gjelder visse absolutte grenser for en representants fullmakter/kompetanse. I nr. 1
fremgår det at «it is for national law to determine which juridical acts are of such a highly
personal nature that they can not be done by a representative».Det er med andre ord enkelte typer avgjørelser som er så personlige at de ikke kan overlates til en representant, og
rekommandasjonen overlater til nasjonal lov å bestemme hvilke avgjørelser dette er. I
kommentaren til prinsipp 19 er det nevnt som eksempler å stemme, gifte seg og adoptere
barn.
103
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
12 Vergens oppgaver etter særlovgivningen
Særlovgivningen har regulert vergens oppgaver flere steder og Fylkesmannen må utferdige
mandatet slik at det passer den enkelte. Her er en del eksempler på særlovgivning som er
viktig med hensyn til vergeoppdraget:
12.1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer av 24.juni
2011 nr. 30
Kapittel 9 omhandler rettsikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Disse bestemmelsene er det viktig å være bevisst fordi de ofte er i
bruk. Bare i Rogaland gjøres det mellom 100 -150 vedtak pr år.
Ved skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, jfr. § 9-5 tredje ledd bokstav a, sendes det
melding til verge, pårørende og Fylkesmannen. Pårørende kan reservere seg mot slike meldinger, men det kan ikke vergen, da denne er tjenestemottakerens/vergetrengendes formelle
representant. Her kan det derfor være nødvendig med en verge som ikke er pårørende.
Skal det fattes vedtak etter kap. 9, skal verge oppnevnes dersom det ikke er oppnevnt verge
tidligere, jfr. § 9-3, tredje ledd. Det kreves ikke samtykke av den vergetrengende for oppnevnelse av verge her. Det må fremgå særskilt at vergens mandat også omhandler oppgaver
etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Både verge og pårørende skal få anledning til å uttale seg før kommunen fatter vedtak og
før Fylkesmannen overprøver vedtaket. Selv om ikke vergene er tillagt formell beslutningsmyndighet ved bruk av tvang eller makt etter kap. 9, må det legges vekt på hva de
mener. Ved sin kjennskap til de vergetrengende kan de bidra med viktige synspunkter og
tilleggsopplysninger. Det er viktig med rask uttalelse fra vergen for å fremme rask saksbehandling. Vergen har også klageadgang.
104
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Kap. 10 omhandler tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. Verger oppnevnt for rusmiddelavhengige må være klar over § 10-7 om overprøving i tingretten.
12.2 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63
Hovedregelen er at pasienten selv skal samtykke til helsehjelp. I enkelte tilfeller er denne
retten gitt til verger.
Verger og fremtidsfullmektiger på det personlige området står på listen som pårørende, jfr.
§ 1-3b.
Foreldre eller andre med foreldreansvar har rett til samtykke til helsehjelp for mindreårige
under 16 år, jfr. § 4-4.
Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for mindreårige mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Det er viktig å merke seg at
helsehjelp kan ikke gis dersom den mindreårige motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, jfr. § 4-5.
Vergen, i rolle som pårørende, kan gi samtykke til helsehjelp dersom de tror dette er den
vergetrengendes vilje og denne ikke er i stand til å formidle sin vilje, jfr. § 4-6 andre ledd.
Vergen kan samtykke til helsehjelp på vegne av den vergetrengende dersom denne ikke har
samtykkekompetanse og det fremgår av vergens mandat, jfr. § 4-7.
12.3 Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr. 8
Vergen må gi sitt samtykke for at adopsjon kan skje dersom den som vil adoptere/adopteres
er fratatt rettslig handleevne på dette felt, jfr. §§ 4 og 8.
12.4 Lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 nr. 1.
Det skal gis melding til retten om en forsvunnet person. Kan retten ikke legge til grunn at
han er død, skal den sørge for at verge blir oppnevnt for den forsvunne dersom den finner
at dette er nødvendig til varetaking av hans interesser. Dersom den forsvunne har ektefe lle eller har tilsatt fullmektig til å ta seg av sine interesser, kan retten i stedet bestemme at
ektefellen eller fullmektigen eller i tilfelle begge sammen skal ivareta den forsvunnes interesser. Retten kan gjøre om vedtaket. Vergens oppgaver er å registrere, vurdere og forvalte
105
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
formuen. Tingretten fastsetter mulig godtgjøring til verge eller fullmektig som betales av
den forsvunnes midler. Etter 10 år skal vergen gi melding til tingretten, som da behandler
midlene som om den forsvunne var død, jfr. §§ 2, 3 og 13.
12.5 Lov om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 nr. 50
Verger skal oppnevnes og samtykke kreves dersom kvinnen er under 16 år og lider av a lvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemmet, §§ 4 og 7.
Vergen kan fremme begjæring dersom kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad. Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at
hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet, jfr. § 4.
12.6 Lov om sterilisering av 3. juni 1977 nr. 57
Hovedregel er at den som ønsker å sterilisere seg fremmer begjæring eller søknad om dette.
Krav om at verge samtykker eller fremmer begjæring om sterilisering, der vedkommende
er under 18 år eller alvorlig sinnslidende, alvorlig psykisk utviklingshemmet eller alvorlig
psykisk svekket, jfr. § 4.
12.7 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av 17. juni 2005 nr. 90
Ordlyden i kap. 2 i loven vil bli tilpasset den nye vergemålsloven og vergens rolle vil da
fremkomme.
12.8 Straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr 25
Vergers rolle der den vergetrengende er siktet eller mistenkt for en straffbar handling eller
er fornærmet eller vitne i en straffesak, §§ 83, 84, 94,110, 114, 122 og 232.
106
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
13 Definisjoner
Begjæring om vergemål: begrunnet krav som kan fremsettes av personen selv, nærstående
eller behandler. Fylkesmannen kan også treffe vedtak av eget tiltak, jf. vergemålsloven §
56.
Enslig mindreårig asylsøker: er en person under 18 år som kommer alene til Norge og ber
om beskyttelse mot forfølgelse. Personen blir å betrakte som enslig når vedkommende
kommer uten foreldre eller andre med foreldreansvar.
Faste verger: Fylkesmannen kan engasjere faste verger. Det skal inngås avtaler med de
faste vergene og vergene har krav på godtgjørelse for sitt arbeid. Se vergemålsloven § 26.
Forvaltning av midler: forvaltning av de finansielle eiendeler til en vergetrengende
foregår ved sentralisert fellesforvaltning, jf. vergemålsloven kapittel 7
Fremtidsfullmakter: en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiver dersom vedkommende i fremtiden ikke blir i stand til selv å ivareta sine interesser, jf.
vergemålsloven § 78
Godtgjøring til vergen: dekkes i utgangspunktet av den som har vergemål eller av Fylkesmannen dersom vedkommende har inntekt eller formue lavere enn forskriftsfastsatte
grenser, jf. vergemålsloven § 30
Klageorgan: den sentrale vergemålsmyndigheten, jf. vergemålsloven 64, er klageorgan
overfor vedtak fattet av Fylkesmannen etter vergemålsloven
Lokal vergemålsmyndighet: Fylkesmannen behandler saker etter vergemålsloven i første
instans. På Svalbard er Sysselmannen lokal vergemålsmyndighet. Se vergemålsloven § 4
Mandat: rammene for vergeoppdraget, se særlig vergemålsloven § 21
Midlertidig vedtak: Fylkesmannen kan treffe midlertidig vedtak om vergemål for å avverge betydelig skade og ulempe, jf. vergemålsloven § 61
Midlertidig oppnevnt verge: verge som trer inn dersom en verge ikke kan utføre sine
oppgaver for en viss tid eller for visse saker, jf. vergemålsloven § 27
Mindreårig: person som ikke har fylt 18 år, jf. vergemålsloven § 8
Myndige personer: personer over 18 år som ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige
handleevnen, jf. vergemålsloven § 2 tredje ledd
107
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Personer med vergemål: personer under 18 år og personer over 18 år som det er vedtatt
vergemål for, jf. vergemålsloven § 2 a og b.
Personer satt under vergemål: personer som det er vedtatt vergemål for etter vergemålsloven kap. 4, jf. § 2 andre ledd
Rettslig handleevne: retten til å foreta juridiske handlinger både i økonomiske og juridiske
forhold
Rettssikkerhet: kan uttrykkes som et krav om at borgerne ikke må bli utsatt for overgrep
eller vilkårlighet fra offentlige myndigheter.
Samboere: i vergemålsloven menes to personer som bor sammen i et ekteskapslignende
forhold, jf. vergemålsloven § 2 fjerde ledd.
Sentral vergemålsmyndighet: Behandler klager over Fylkesmannens vedtak og fører tilsyn med Fylkesmannens oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 7. Myndigheten er lagt til Statens sivilrettsforvaltning
Tilsynsfunksjon: Statens sivilrettsforvaltning fører tilsyn med Fylkesmannens oppgaver
etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 7. Fylkesmannen fører tilsyn med vergene i sitt
distrikt, jf. vergemålsloven § 6
Tvungen forvaltning: Vedtak etter folketrygdloven § 22-4 eller Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4 om at den som er mottaker av ytelsen selv ikke kan disponere midlene
Verge: Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvaret, eller det kan oppnevnes
verge for mindreårige eller voksne som ikke er i stand til å ivareta sine interesser
Vergemål: oppnevning av en verge som har kompetanse til å foreta rettslige handlinger
eller råde over midler på vegne av en annen
Vergemålsdistrikt: I medhold av § 5 første ledd er hvert fylke et vergemålsdistrikt, likevel
slik at Oslo og Akershus er ett distrikt. Svalbard er et eget vergemålsdistrikt
Vergemålsmyndigheten: Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet. På Svalbard er
Sysselmannen lokal vergemålsmyndighet. Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet, se vergemålsloven § 4
Vergens oppgaver: Handler på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold, jf. vergemålsloven § 17 og for personer over 18 år følger det av vedtaket om vergemål hva som er
vergens oppgave, jf. vergemålsloven § 21 tredje ledd
108
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
Voksen person: person over 18 år
109
Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen
14 Litteraturliste
LOV-1927-04-22-3 Vergemålsloven 1927. Lov om vergemål for umyndige
LOV-2010-03-26-9 Vergemålsloven 2010. Lov om vergemål
LOV-1918-05-31-4 Avtaleloven. Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer
Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) Om lov om vergemål (vergemålsloven)
Innst.154 L (2009-2010), Justiskomiteens innstilling til lov om vergemål.
NOU 2004: 16, Vergemål
SOU 2004:112.
Høringsutkast om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som
følge av ny vergemålslov mv. av februar 2011
FN-konvensjon 13.12.2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskytte lse av inkapable voksne
Eckhoff, Torstein og Smith, Eivind, Forvaltningsrett, Oslo, 2006
Robberstad, Anne, Sivilprosess, Oslo, 2009.
For kommentarer og innspill til læringsheftet: Ta kontakt med sentral vergemålsmyndighet
v/Opplæringsansvarlig Åsmund Haugseth: [email protected]
110