Transcript Bransjeanbefaling - godtgjørelsesordninger.pdf

Bransjeanbefaling for medlemmene av Verdipapirfondenes forening:
Godtgjørelsesordninger for ansatte i foretak som driver
fondsforvaltning og/eller aktiv forvaltning
(Vedtatt av styret i Verdipapirfondenes forening 15. mars 2011)
1 Formell status
Verdipapirfondenes forening fastsetter to typer bransjenormer; anbefalinger og standarder.
Bransjestandarder, som vedtas av foreningens generalforsamling, er medlemsselskapene forpliktet til
å følge. Bransjeanbefalinger vedtas av foreningens styre og er ikke forpliktende, men representerer
veiledning og råd på utvalgte områder.
2 Innledning
Utgangspunktet for denne anbefalingen er Finansdepartementets forskrift om
godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for
verdipapirfond av 1. desember 2010, med endringer av 21. desember 2010, og Finanstilsynets
rundskriv av 21. februar 2011.
Denne bransjeanbefalingen gjelder for medlemmer av Verdipapirfondenes forening med konsesjon
til å drive fondsforvaltning og/eller aktiv forvaltning. Begge typer virksomhet betegnes i det følgende
som kapitalforvaltning.
Anbefalingen inneholder forslag til hvordan foretak som driver kapitalforvaltning kan implementere
enkelte av bestemmelsene i ovennevnte regelverk, hensyntatt egenarten til
kapitalforvaltningsvirksomhet. Det enkelte foretak bør treffe egne tiltak og utarbeide nødvendig
dokumentasjon i samsvar med gjeldende forskrifter, herunder også regulere forhold som ikke er
omtalt i denne anbefalingen. En mulig struktur for et foretaks godtgjørelsesordning, og en tilhørende
”huskeliste” over momenter som bør konkretiseres i denne, følger som vedlegg til anbefalingen.
Forskrift og rundskriv implementerer relevant EU-regelverk i norsk rett. Formålet er å bidra til
godtgjørelsesordninger som gir insentiver til god styring og kontroll med foretakets risiko, motvirke
for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Utgangspunktet for det relevante EUregelverket er primært foretak som driver virksomhet for egen regning og risiko, eksempelvis banker
og verdipapirforetak som driver egenhandel. Verdiutviklingen av foretakets aktiva og passiva, samt
handel med finansielle instrumenter utenfor balansen, slår derfor rett inn i foretakets resultater. Den
aktiviteten som drives har således direkte og umiddelbar betydning for foretakets egenkapitalrisiko.
Som følge av dette er også de lovpålagte kapitalkrav høye for denne type virksomhet.
I kapitalforvaltning forvaltes midler for kundens regning og risiko, adskilt fra balansen til foretaket
som forestår kapitalforvaltningen. Kundemidlene er oppbevart av en depotbank, og dermed adskilt
fra forvaltningsselskapets/verdipapirforetakets økonomi. Derfor er de lovpålagte egenkapitalkrav
relativt lave i foretak som driver kapitalforvaltning. Denne egenarten ved kapitalforvaltning bør tas i
betraktning ved utformingen av godtgjørelsesordninger for ansatte i slike foretak, slik at det skapes
et interessefellesskap med foretakets kunder. Dette vil også på sikt bidra til god styring og kontroll av
risikoen i foretak som driver kapitalforvaltning.
Verdipapirfondenes forening - www.vff.no
3 Anbefalt praksis i tilknytning til enkelte deler av regelverket om godtgjørelse
3.1 Forholdet mellom fast og variabel godtgjørelse
For ansatte som er underlagt forskriftens særskilte regler for godtgjørelsesordninger ”skal
sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen
skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av
godtgjørelsen”, jf. forskriftens § 4, første ledd (og §§5-7).
Anbefalt praksis:
Ved vurderingen av en ”balansert” sammensetning av fast og variabel godtgjørelse anbefales det at
foretaket avveier følgende to hensyn:
i. Den faste årlige godtgjørelsen bør være tilstrekkelig høy til at de ansatte kan opprettholde en
normal levestandard.
ii. Den faste årlige godtgjørelsen bør ikke fastsettes så høyt at den påfører foretaket for stor
egenkapitalrisiko.
Ad i:
Fastlønnselementet bør være såpass høyt at den ansatte ikke får insentiver til å ta utilbørlig risiko
for å opprettholde en normal levestandard, basert på rimelige vurderinger. Hva slags fastlønn
som da er nødvendig vil måtte vurderes konkret.
Ad ii:
I vurderingen bør det tas hensyn til størrelsen på foretakets egenkapital, at foretakets brutto
inntekter kan svinge mye over tid som følge av endringer i forvaltningskapitalens markedsverdi,
og at bruk av variabel godtgjørelse er ett av få kostnadselementer som kan innrettes slik at det
samvarierer positivt med foretakets brutto inntekter. I perioder der foretaket oppnår gode
økonomiske resultater bør det derfor være akseptabelt at den variable godtgjørelsen utgjør
vesentlig mer enn den faste. Foretaket bør være varsom med større økninger i den faste
godtgjørelsen nettopp i slike perioder, fordi det påfører foretaket økt egenkapitalrisiko, som gjør
det mindre rustet til å møte påfølgende nedgangsperioder i forvaltningskapitalens markedsverdi.
Dernest vil en vesentlig andel variabel godtgjørelse i perioder der foretaket oppnår gode
økonomiske resultater ha den positive effekt at en stor andel av den samlede godtgjørelsen
dermed blir tilbakeholdt, og gradvis utbetalt over flere år, jf. forskriftens § 4 femte ledd, som
fastslår at minst halvparten av den årlige variable godtgjørelsen ”ikke kan disponeres fritt av den
enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år.” Forutsatt at den tilbakeholdte
variable godtgjørelsen blir plassert i de samme investeringsmandater som foretakets kunder er
investert i, skaper dette et vesentlig større interessefellesskap mellom foretakets ansatte og
kunder enn dersom disse midlene ville blitt utbetalt som en fast godtgjørelse (jf. pkt. 3.2 i
anbefalingen for nærmere retningslinjer om dette).
3.2 Tilbakeholdt og gradvis utbetalt del av betinget variabel godtgjørelse
Forskriftens § 4, femte ledd (og §§ 5-7) fastslår følgende for ansatte som er underlagt forskriftens
særskilte regler for godtgjørelsesordninger:
”Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre
egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av
betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, som ikke kan disponeres fritt av den enkelte
Verdipapirfondenes forening - www.vff.no
2
tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Perioden skal ta hensyn til foretakets
underliggende forretningssyklus og risikoen i foretaket. Slik del av variabel godtgjørelse skal
reduseres dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette.”
Som omtalt i pkt. 1 forvaltes investeringsmandatene i kapitalforvaltning for kundenes regning og
risiko. Dette tilsier at hensiktsmessige godtgjørelsesordninger for ansatte i foretak som driver
kapitalforvaltning bør utformes slik at de skaper et interessefellesskap med foretakets kunder. Dette
vil også på sikt bidra til god styring og kontroll av risikoen i foretaket som driver kapitalforvaltning. 1
Anbefalt praksis:
Halvparten av den variable godtgjørelsen til ansatte som er definert inn under forskriften eller denne
bransjeanbefalingen, bør gis i form av et betinget krav mot foretaket. Dette betingede kravet bør
variere i samsvar med verdiutviklingen av et representativt utvalg av foretakets
investeringsmandater og være investert i foretakets navn. Dette gjelder uavhengig av om foretaket
er frittstående eller utgjør en del av børsnotert finanskonsern 2. Kravet utbetales deretter årlig over
en periode på tre år. Følgende modell kan for eksempel benyttes for en slik ordning:
i.
ii.
iii.
iv.
v.
Den ansatte mottar et årlig tildelingsbrev, der det betingede kravet angis med samtlige vilkår.
Det bør fremgå eksplisitt at det betingede kravet er avhengig av verdiutviklingen på
investeringsmandater som angitt i punkt iii nedenfor, fratrukket den skatt som foretaket evt.
løpende må betale underveis som eier av investeringsmandatene. Det bør presiseres at den
betingede variable godtgjørelsen inkluderer feriepenger.
Foretaket bør investere et beløp som svarer til (1) den ansattes betingede krav mot foretaket
(dvs. minst halvparten av tildelt bonus), som det bør avtales at innbefatter feriepenger, og
(2) beregnet arbeidsgiveravgift for dette beløpet, i foretakets navn og i investeringsmandater
som angitt i punkt iii nedenfor. Ved at foretakets investering innbefatter feriepenger og
beregnet arbeidsgiveravgift, påtar ikke foretaket seg noen risiko knyttet til størrelsen på
feriepenger og arbeidsgiveravgift på de framtidige betingede utbetalingstidspunkter til den
ansatte.
For at de ansatte som er omfattet av ordningen skal få en eksponering tilsvarende interessen
til foretakets ”gjennomsnittskunde”, bør den betingende fordringens verdiutvikling være
knyttet opp mot et representativt utvalg av foretakets investeringsmandater. Det bør framgå
tydelig at det er foretaket som fastsetter sammensetningen av de årlige investeringer i
selskapets investeringsmandater for ordningen, og at dette ikke er valgfritt for den enkelte
ansatte.
I forbindelse med de kommende årlige utbetalinger bør foretaket på realisasjonstidspunktet
realisere 1/3 av markedsverdien til de investeringene som er foretatt i tilknytning til den
enkelte ansattes betingede krav. Før utbetaling til den enkelte ansatte fratrekkes foretakets
evt. påløpte skatt i realisasjonsåret og deretter arbeidsgiveravgift og ordinær inntektsskatt av
det utbetalte beløp på vegne av den ansatte (dvs. alminnelig forskuddstrekk).
De årlige tildelingene er betingede, og skal reduseres før utbetaling dersom enten
resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette (jf. forskriftens § 4
1
Denne angrepsvinkelen er også sammenfallende med hva EU-Kommisjonen har lagt til grunn i sitt konsultasjonsdokument for UCITS V, av
14. desember 2010, som er et høringsdokument forut for at kommisjonen vil legge fram forslag til UCITS V direktiv. Ett av
hovedelementene i dette direktivet vil være forslag til godtgjørelsesordninger for ansatte i fondsforvaltningsselskap, som skal være
konsistent med tilsvarende regelverk i finansnæringen for øvrig og samtidig være tilpasset egenarten til kapitalforvaltningsvirksomhet.
2
I de tilfeller foretak som driver kapitalforvaltning inngår i et børsnotert bank- og/eller forsikringskonsern, vil det i de aller fleste tilfeller
være liten sammenheng mellom de disposisjoner som gjøres i kapitalforvaltningsvirksomheten og konsernets aksjekurs. Tildeling av aksjer
eller egenkapitalinstrumenter i konsernet vil derfor ikke gi det direkte interessefellesskap med kapitalforvaltningsforetakets kunder, som
oppnås mest effektivt gjennom å investere deler av de ansattes variable godtgjørelse i foretakets egne investeringsprodukter. Sistnevnte
løsning vil kunne framstå som ekstra betryggende for finanskonsern med juridiske enheter som er også er store kunder i
investeringsmandater forvaltet av konsernets eget kapitalforvaltningsmiljø.
Verdipapirfondenes forening - www.vff.no
3
femte ledd), for eksempel som følge av at foretaket forut for utbetalingstidspunktene ikke
lenger oppfyller sitt kapitalkrav.
3.3 Godtgjørelsesutvalg
Forskriftens § 3 siste ledd lyder som følger:
”Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et
eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om
godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Finanstilsynet kan tillate ett felles
godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.”
Begrepet forvaltningskapital refererer seg i denne sammenheng til foretakets forvaltningskapital (på
egen balanse), og ikke til den forvaltningskapital som forvaltes på vegne av kunder.
Anbefalt praksis:
i.
Godtgjørelsesutvalget, som bare bør bestå av styremedlemmer, bør ha minst to
aksjonærvalgte medlemmer. Leder av godtgjørelsesutvalget bør være uavhengig av
foretakets daglige ledelse. Godtgjørelsesutvalg i fondsforvaltningsselskap bør også bestå av
ett andelseiervalgt styremedlem.
ii.
En representant for den daglige ledelsen bør fungere som sekretær for
godtgjørelsesutvalget.
Ad i:
Anbefalingen punkt (i) bygger på det veletablerte prinsipp innen god virksomhetsstyring om at et
flertall av godtgjørelsesutvalget bør være uavhengig av foretakets daglige ledelse.
Ad ii:
Punkt (ii) ivaretar hensynet til at et slikt uavhengig godtgjørelsesutvalg i sitt arbeid også vil ha
nytte av å motta faktainformasjon og synspunkter fra selskapets daglige ledelse.
I de tilfeller foretaket inngår i konsern som har fått Finanstilsynets tillatelse til å etablere ett felles
godtgjørelsesutvalg, bør innsikt om egenarten til kapitalforvaltning, og tilhørende særskilte
tilpasninger i de ansattes godtgjørelsesstruktur, følges opp av foretakets styre.
Verdipapirfondenes forening - www.vff.no
4
Vedlegg til bransjeanbefaling
Generelt anbefales det å regulere godtgjørelsesordningen i et eget dokument –
”Godtgjørelsesordningen" – som en administrativ ordning som virksomheten ved behov kan endre
med fremtidig virkning. Tildeling av godtgjørelsen kan skje gjennom årlige tildelingsbrev til de ansatte
som er omfattet, og behøver ikke inntas i de individuelle arbeidsavtaler.
Listen inneholder elementer det er naturlig å regulere i en godtgjørelsesordning, men er ikke ment
som en uttømmende liste. Det vil også være naturlig å innta eventuelle særlige forhold ved
virksomheten eller ved godtgjørelsesordningen.
•
Formål og virkeområde
Angir hensikten og formålet med ordningen. Bør også angi noe om selskapets styringsrett over
ordningen, og muligheter for fremtidig endringer ved behov.
•
Overordnet beskrivelse av godtgjørelsesmodellen
Bør omfatte forholdet til den enkelte arbeidstakers fastlønn og mellom de ulike elementene av
variabel godtgjørelse.
•
Medlemmer av ordningen
Definisjon av hvem som er omfattet av foretakets godtgjørelsesordning(er).
•
Rammene og kriteriene for årlig tildeling av variabel godtgjørelse
Hva skal inngå i vurderingen, selskapets forhold, individuelle forhold, vurderingsperioden etc. Det
er naturlig å se denne delen som retningsgivende for et eventuelt Godtgjørelsesutvalg.
•
Tildelingsprosess
Hvordan foregår vurderingene, hvem foretar dem, tidsangivelse m.v.
•
Tildeling av betinget variabel godtgjørelse
Bør omfatte selskapets beslutning om investering i egne investeringsmandater, individuelle
tildelingsbrev, beskrivelse av foretakets valgfrihet mht. investeringer av midlene i egne
investeringsmandater.
•
Utbetaling
Om årlig utbetaling av kontantelementet av variabel godtgjørelse (periodisering), om evt. Faste
årlige realisasjonstidspunkter og påfølgende utbetaling av tidligere års betingede godtgjørelse,
den ansattes risiko for at variabel godtgjørelse øker eller synker, forholdet til beskatning av de
avsatte midler for foretakets del, avklaring av rett (evt. ikke rett) til feriepenger og
pensjonsgrunnlag.
•
Selskapets rett til å redusere betinget variabel godtgjørelse som følge av etterfølgende forhold
(”Clawback”)
Rett til reduksjon i betinget variabel godtgjørelse bør omfatte utviklingen i selskapet og
Verdipapirfondenes forening - www.vff.no
5
eventuelle forhold ved arbeidstaker, angivelse av vilkår og kriterier for reduksjon.
•
Skattemessige forhold
Angivelse av den skattemessige behandling av godtgjørelseselementene.
•
Regulering av situasjonen ved opphør av ansettelsesforholdet
Behov for forutberegnelighet, hjemmel for bortfall. Eventuell ulik løsning for de som selv sier opp
sin stilling i forhold til eventuelle ansatte som blir oppsagt.
•
Forholdet til andre individuelle avtaler om bonus, kompensasjonsordninger
Godtgjørelsesordningen bør regulere forholdet til allerede inngåtte avtaler om bonus/
kompensasjon.
Verdipapirfondenes forening - www.vff.no
6