Transcript Økonomiske effekter av erter og kløver i gjenlegg og eng

Økonomiske effekter av erter og kløver i gjenlegg og eng
Jan Karstein Henriksen og Tønnes Hamar Norsk Landbruksrådsgiving Agder, og Cathinka Jerkø Tine Topp
Team fôring.
Det er utført feltforsøk og registreringer med belgvekster i gjenlegg og eng i flere år på
Sørlandet. Resultatene er økonomiberegnet for et eksempelbruk med «TINE Optifôr» og
det nye beregningsverktøyet «Grovfôrøkonomi», som er laget som et felles verktøy for
Norsk Landbruksrådgiving og TINE. Beregningene viser at bruk av fôrerter som
dekkvekst i grasgjenlegg har gitt lønnsomme meravlinger og litt lavere fôrpris både i
økologisk og konvensjonell grovfôrdyrking. Mer kløver i såfrøet og mer kløver i enga
opprettholder avlinga med mindre gjødselkostnader, noe som gir redusert total
fôrkostnad selv om en må snu enga oftere. Endring fra 0 til 20% belgvekster i fôret gir lite
endring i energikonsentrasjon og proteininnhold i fôret, ingen grunn til å bytte
kraftfôrslag og lite endringer i fôringskostnadene på fjøset.
Avling og kvalitet på fôrert som dekkvekst i grasgjenlegg
I feltforsøkene utført i Vest-Agder i 2 år, 2009–2010 var det fôrert som kom best ut som dekkvekst i
grasgjenlegg. Ertedyrking krever bra pH i jorda og må dyrkes på fastmarksjord. Ved dyrking av fôrert som
dekkvekst, kreves en egen ekstra såing med 16 kg erter per dekar på 5-8 cm dybde og ertesåingen må gjøres før
grasfrøet sås i neste såoperasjon. I forsøkene har fôrert som dekkvekst i grasgjenlegg gitt avlingsvariasjoner på
480 – 650 FEm/daa med et gjennomsnitt på 580 FEm/daa og 0,86 FEm/kg tørrstoff. Proteininnholdet (AAT og
PBV) i ertesurfôret varierte mye fra gård til gård sammenlignet med vanlig grassurfôr.
Eksempelbruk og økonomiberegninger
Vi har brukt et testbruk på 250 daa med gjennomsnittlig 3 km kjøreavstand for å teste ut
fôrproduksjonskostnadene ved 7 ulike driftsopplegg. Normalopplegget er fem års omløp med gjenleggsår pluss
fire engår, noe som gir gjenlegg på 20 % av arealet. Traktorkostnad 250 kr per time og personkostnad på 200 kr
per time. Jordleiekostnaden er 250 kr per dekar. Normal gjødselmengde på konvensjonelle gjenlegg er 4,5 tonn
husdyrgjødsel pluss 20 kg kalkammonsalpeter med svovel etter slåtten uten erter og ingen N-gjødsling etter
erteslåtten. Normal gjødselmengde på konvensjonell drift er totalt 24 kg N per dekar på eng med husdyrgjødsel
og mineralgjødsel. Vanlig pløying, 2 gangers harving, såing og tromling. Gjenleggskostnad 1500 kr per dekar.
Høsting foregår med rundballemetoden med 2 slåtter per år og alt fôr med 0,86 FEm per kg tørrstoff.
Utstyrsparken for grashøsting er totalt verd 500 000 kr og det er beregnet kostnad for slåing med breispredning,
raking, kombipresse, frakt til åkerkant og hjemtransport med tilhenger og baller med 30 % tørrstoff, 8 lag plast
og ensileringsmiddel. Vi har beregnet total fôrkostnad inkludert alle dyrkings-, høste- og
hjemtransportkostnader og inkluderer alt av driftsmidler, maskin- og personkostnader og jordleie med fratrekk
av areal- og kulturlandskapstilskudd.
Resultater ved 7 ulike driftsopplegg
Driftsopplegg, avlinger og beregnet total fôrkostnad for 7 dyrkingsscenarioer på en gård med 250 dekar jord:
Dyrkingsscenario
A
B
C
D
E
F
G
Konvensjonelt/ økologisk
Konv.
Konv.
Konv.
Konv.
Konv.
Øko
Øko
Opplegg
Uten
Erter i
Erter i
Uten
Erter i
Uten
Erter i
erter i
50%
100%
erter i
100%
erter i
100% av
gjenlegg. gjenlegg. gjenlegg. gjenlegg. gjenlegg. gjenlegg. gjenlegg.
Lite
Lite
Lite
KløverKløverKløverKløverkløver
kløver
kløver
eng
eng
eng
eng
% kløver i engårene
0 - 10
0 - 10
0 - 10
25
25
25
25
% belgvekster i fôret
0-5
10
20
20
30
20
30
Gjødsling engår kg N/daa
24 *
24 *
24 *
15 **
15**
12***
12***
Omløpstid i år gj.legg+eng
1+4
1+4
1+4
1+3
1+3
1+4
1+4
Dekar gjenlegg
Uten erter
50
25
0
63
0
50
0
Med erter
0
25
50
0
63
0
50
Dekar eng
200
200
200
187
187
200
200
Gjenleggsavling FEm/år
Avling på areal uten erter
450
450
450
350
Avling på areal med erter
580
580
580
580
Engavling FEm/daa/år
550
550
550
550
550
450
450
Totalt FEm/år produsert
132 500
135 750
139 000
131 200
139 400
107 500
119 000
Gjennomsnitt FEm/daa
530
543
556
525
557
430
476
Kr/FEm totalt for gården
2,52
2,51
2,50
2,47
2,45
2,61
2,54
*Gjødsling i konvensjonelt alternativ A, B og C er 4,5 tonn husdyrgjødsel per dekar gjenlegg, gjenlegg uten
erter får i tillegg 20 kg NS 27-0-0-4/daa etter erteslått. Gjødsling i engår har totalt 24 kg N/daa.
**Gjødsling i konvensjonelt alternativ D og E er 4,5 tonn husdyrgjødsel per dekar gjenlegg, gjenlegg uten erter
får i tillegg 20 kg NS 27-0-0-4/daa etter slått. Gjødsling i engår har totalt 15 kg N/daa.
***Gjødsling i økologisk alternativ F og G er 4,5 tonn husdyrgjødsel per dekar gjenlegg og totalt 12 kg N med
husdyrgjødsel og Marihøne Pluss 8-4-5 på eng per dekar pr år.
Konklusjoner fôrproduksjonskostnader
 16 kg fôrerter per dekar som dekkvekst i gjenleggene øker gardens egen fôrproduksjon betydelig.
Oppnådde meravlinger er lønnsomme så fôrkostnadene reduseres med 1-2 øre per FEm. Da er alle
ekstrakostnader med frø, egen såing av ertene, dyrere ugrasmiddel og ekstra høstekostnader tatt med.
 Avlingsøkning av erter må være på 100 FEm per dekar for å holde prisen per FEm på samme nivå som
før. Er meravlingen av å så erter høgere enn 100 FEm per dekar, så vil kostnaden per FEm bli lavere.
 Selv om erter i gjenlegg er lønnsomt, så er det sterkest økonomisk forbedringseffekt i å ha mere kløver i
frøet, høgere kløverandel i enga og redusert N-gjødsling i engårene. Dette reduserer
fôrdyrkingskostnadene med 5–7 øre per FEm, selv om en har tatt med de ekstra kostnadene som
tilkommer med å snu enga oftere.
 Erter som dekkvekst i alle gjenlegg kombinert med mer kløver i enga og mindre N-gjødsling i engårene,
gir størst reduksjon i kostnader både på konvensjonelle og økologiske bruk.
 I økologisk produksjon vil god drift og god utnyttelse av belgvekster både i gjenleggsår og engår gi
høgere men akseptable fôrkostnader selv med 20-25 % reduksjon i avlingsnivå sammenlignet med det
avlingsnivået en oppnår i konvensjonell dyrking.
Økonomiske effekter av belgvekster i fôringa
I fôrberegningsverktøyet TINE Optifôr er det gjort beregninger med bruk av 0, 10 og 20 % kløver eller erter i
den totale grovfôrrasjonen. Alle beregninger er gjort på en eldre ku på 620 kg som melker 8000 kg per 305
dager etter en standard laktasjonskurve. På hvert av brukene som var med i undersøkelsen, er beregningene
gjort på surfôrprøver eller eventuelt omregnede grasprøver av 1. og 2. slått sammen med prøver fra
forsøksfeltene med kløver eller erter. En har sett på kraftfôrvalg og utslag i kraftfôrbehov. Resultatene var
imidlertid sprikende på bakgrunn av stor variasjon blant prøvesvarene, som igjen gjorde det vanskelig å se en
trend. Endringene i proteininnhold var så små at det ikke var nødvendig å bytte kraftfôrslag. Ved iblanding med
20 % erter var det mulig å redusere kraftfôrmengden med 0,6 kg per dag i snitt gjennom laktasjonen hos det
bruket der effekten var størst. På det bruket der den positive effekten av iblanding med erter var minst, måtte
kraftfôrmengden økes opp med 0,2 kg per dag i snitt gjennom laktasjonen. Ved et fôrbehov på ca. 16 FEm per
dag i snitt, en kraftfôrpris på kr 3,60 per FEm og den utregnede grovfôrprisen ovenfor utgjør dette maks 80 øre
lavere fôrkostnad per ku per dag, eller maks 39 øre høyere fôrkostnad per ku per dag. Det er dermed ikke
redusert kraftfôrforbruk eller kraftfôrkostnad som utgjør det store økonomiske utslaget ved bruk av mer erter og
kløver i gjenlegg og eng.
Utviklingsprosjektet «Bærekraftig grovfôrproduksjon»
Dette arbeidet med miljøvennlig og bærekraftig produksjon av grovfôr ved optimal bruk av organisk gjødsel og
belgvekster i konvensjonell og økologisk grovfôrdyrking, er støttet ved fylkesvise BU-midler og økologiske
handlingsplanmidler i AA og VA, Norsk Naturgjødsel AS, eget arbeid av feltverter og egenandel av NLR
Agder og TINE.