Transcript Prosjektveiledere Inger Vagle og Ellen Møller Høgskolen i Oslo og

Prosjektveiledere
Inger Vagle og Ellen Møller
Høgskolen i Oslo og Akershus
Norsk bakteppe
• Yrkesfaglig opplæringsmodell
• Kjønnsfordeling
• Barrierer og potensial for kjønnsfriere
yrkesvalg og yrkeskarrier
Hovedmodell for fagopplæring.
To år skole: VG1 + VG2
To år læretid i bedrift  Fagbrev.
Fagbrev er avslutning på en
yrkesutdanning som ligger under
videregående opplæring.
I mange forskningsrapporter og
handlingsplaner for likestilling sammenliknes
høgskoleutdanninger og fagutdanninger.
Hvem har ansvaret for utdanningen?
Fagutdanning = Fylkeskommunen
(+ Næringslivet).
Høyere utdanning = Staten.
Oversikt over bredden innen elektro- og bilfagfagbrev
og fordeling av jenter i disse fagene i Norge.
Avlagte fag- og svenneprøver innen bil og elektro, jenter
År
2008
2009
Automatiseringsfaget
13
8
Avionikerfaget
Bilfaget, lette kjøretøy
11
18
Bilfaget, tunge kjøretøy
3
1
Billakkererfaget
5
7
Bilskadefaget
2
6
Dataelektronikerfaget
1
Elektrikerfaget
40
38
Elektroreparatørfaget
1
Energimontørfaget
5
4
Energioperatørfaget
2
1
Fjernstyrte
undervannsoperasjoner
Flymotormekanikerfaget
2
2
Flystrukturmekanikerfaget
3
Flysystemavionikerfaget
1
3
Flysystemmekanikerfaget
2
Heismontørfaget
1
Motormekanikerfaget
Motorsykkelfaget
1
Produksjonselektronikerfaget
10
14
Reservedelsfaget
11
17
Serviceelektronikerfaget
7
6
Signalmontørfaget
Tavlemontørfaget
2
1
Telekommunikasjonsmontørfa
get
7
3
Vikler- og
transformatørmontør
1
Karosserimakerfaget
1
Matrosfaget
17
10
Togelektriker
Totalt avlagte fagprøver,
jenter
143
145
2010
10
2011
21
23
6
14
7
1
56
22
3
19
5
2
45
1
4
1
1
2012
22
1
20
5
14
2
2
61
10
1
2
1
2
1
2
3
3
3
2
1
2
7
14
1
1
9
7
7
3
2
2
1
179
175
1
17
19
6
1
3
20
13
1
182
.
Kjønnsandel per
utdanningsprogram og trinn
BA
DH
EL
HS
ID
MD
MK
NA
RM
SS
ST
TP
PB
AO
Bygg/anleggstek
nikk
Design/håndverk
sfag
Elektrofag
Helse- og
oppvekstfag
Idrettsfag
Musikk/dans/dra
ma
Medier/kommuni
kasjon
Naturbruk
Restaurant/matfa
g
Service/samferds
el
Studiespesialiseri
ng
Teknikk/industrie
ll produksjon
Påbygging
Alternativ
opplæring
I alt
Læreplass
Jente
Gutt
Totalt
Jente
Gutt
2,5 %
97,5 %
3,6 %
96,4 %
6,5 %
94,1 %
91,5 %
4,4 %
8,5 %
95,6 %
89,0 %
5,3 %
11,0 %
94,7 %
96,2 %
38,6 %
3,8 %
61,4 %
83,6 %
16,4 %
85,2 %
38,9 %
14,8 %
61,1 %
32,9 %
64,9 %
35,1 %
66,7 %
33,3 %
61,4 %
50,0 %
38,6 %
50,0 %
55,9 %
61,1 %
44,1 %
38,9 %
50,1 %
49,8 %
47,8 %
52,2 %
55,8 %
Jente
Vg1
Vg2
Gutt
Jente
Vg3
Gutt
Jente
4,7 %
95,3 %
3,3 %
96,7 %
86,8 %
5,4 %
13,2 %
94,6 %
90,2 %
5,6 %
9,8 %
94,4 %
93,5 %
5,9 %
83,7 %
39,0 %
16,3 %
61,0 %
86,3 %
39,2 %
13,7 %
60,8 %
67,5 %
32,5 %
67,1 %
56,5 %
52,8 %
43,5 %
47,2 %
49,9 %
Gutt
52,4 %
31,4 %
47,6 %
68,6 %
58,0 %
50,5 %
42,0 %
49,5 %
50,2 %
46,5 %
53,5 %
49,1 %
50,9 %
33,9 %
66,1 %
29,1 %
70,9 %
37,3 %
62,7 %
44,2 %
56,7 %
43,3 %
55,9 %
44,1 %
56,1 %
43,9 %
12,2 %
87,8 %
10,6 %
89,4 %
2,8 %
60,9 %
97,2 %
39,1 %
10,8 %
60,9 %
89,2 %
39,1 %
53,3 %
47,5 %
46,7 %
52,5 %
53,3 %
48,0 %
46,7 %
52,0 %
47,8 %
52,2 %
56,1 %
43,9 %
9,0 %
29,9 %
91,0 %
70,1 %
Søkerprosent jenter nasjonalt og i prosjektfylkene til VG1 TIP og Elektro.
.
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
Elektrofag
Teknikk Og
Industriell
Produksjon
Elektrofag
Teknikk Og
Industriell
Produksjon
Elektrofag
Teknikk Og
Industriell
Produksjon
Elektrofag
Teknikk Og
Industriell
Produksjon
Nasjonalt
Oslo
Telemark
Sør-Trøndelag
Nordland
6%
1%
6%
5%
7%
12 %
5%
15 %
16 %
13 %
5%
2%
7%
9%
9%
12 %
6%
17 %
13 %
17 %
5%
3%
6%
7%
9%
12 %
2%
17 %
11 %
14 %
6%
2%
8%
9%
9%
13 %
7%
18 %
12 %
12 %
Fra arbeidstakerregisteret over yrker og kjønn 2010 i Norge.
Antall kvinner
Prosentandel
Bilmekanikere
352
2%
Elektrikere
1013
3%
Barrierer
Kjønnstradisjoner
Kjønnsidentitet og tidlige valg
Kjønnede yrker
Kjønnsblind veiledning
Manglede samarbeid skole og bedrift eller
trepart
• «Mandefagsstrategien» en
arbeidsmarkedsstrategi i likestillingsklær
•
•
•
•
•
Potensial
• Møte med rollemodeller
• Opplevelser og erfaringer
• Partene i faget signaliserer ønske om
kjønnsbalanse
• Trepartssamarbeid på fylkesnivå
• Etterspørsel etter arbeidskraft
«det har skjedd, derfor er det mulig»
Arenaer og verktøy for endringsarbeid.
Koalisjoner og trepartssamarbeid.
• Minoritetsperspektivet.
– Viktig og utfordrende.
• Yrkesfagenes rolle i utdanningssystemet.
– Uendelig med muligheter underprioritert.
• Bedriftsutvikling.
– Ønsker flere kvinner, arbeider med endringer for å
bedre image og rykte.
• Mangfoldsaspektet.
– Alle vil, men hvordan få det til?
Erfaringer med minoritetsperspektivet,
mangfoldsaspektet og bedriftsutvikling.
Mannlig tillitsvalgt:
«Det er bedriften og ikke jentene som må endre
seg for å skape et godt arbeidsmiljø for begge
kjønn».
Skjematisk oppsummering.
Sentrale erfaringer i
bedriftene.
Forutsetninger for
videreføring og
spredning i bedrifter.
Aktivt lederskap med Arbeid med
jenter som minoritet. «normalisering» og
konstant innsats fram
Fokus på
til jenter utgjør 20 %
av arbeidsstokken.
omgangsform.
Årvåkenhet mot
mobbing og sjikane.
Sette tiltak i system
og inn i generelle
handlingsplaner.
Fokusområder og
verktøy i arbeidet.
Bedriftskultur.
HMS
Synliggjøring av
yrkene.
Nettverksorganisering.
Oppmerksomme
Dialog og
baser, verksmestere, Aktive
dialogarenaer.
tillitsvalgte og evt.
bransjeorganisasjoner
faddere.
og forbund.
Handlingsplaner.
Tilrettelegging og
fleksibilitet ved
graviditet, amming
og i småbarnsfasen.
Økt innsats innen
HMS og
vernetjeneste.
Økt samarbeid om
HMS spesielt
angående
sanitærforhold på
byggeplasser.
Trepartssamarbeid
om synliggjøring av
yrkene og
Aktiv synliggjøring av rekruttering.
yrkene med jenter
som rollemodeller.
Jentenettverkene har vært avgjørende for å framskaffe
grunnleggende kompetanse for bedriftsutvikling, synliggjøring av
Samling av kvinnelige lærlinger og fagarbeidere.
Jentenettverkene har vært avgjørende for å:
- framskaffe grunnleggende kompetanse for bedriftsutvikling
- synliggjøring av yrkene
- og som sosiale fellesskap.
Sentrale erfaringer i bedriftene.
Aktivt lederskap med jenter som minoritet.
Fokus på omgangsform.
Årvåkenhet mot mobbing og sjikane.
Oppmerksomme baser, verksmestere, tillitsvalgte og evt. faddere.
Tilrettelegging og fleksibilitet ved graviditet, amming og i
småbarnsfasen.
Økt innsats innen HMS og vernetjeneste.
Aktiv synliggjøring av yrkene med jenter som rollemodeller.
Forutsetninger for videreføring og spredning i bedrifter.
Arbeid med «normalisering» og konstant innsats fram til
jenter utgjør 20 % av arbeidsstokken.
Sette tiltak i system og inn i generelle handlingsplaner.
Aktive bransjeorganisasjoner og forbund.
Økt samarbeid om HMS spesielt angående sanitærforhold på
byggeplasser.
Trepartssamarbeid om synliggjøring av yrkene og
rekruttering.
Fokusområder og verktøy i arbeidet.
Bedriftskultur.
HMS
Synliggjøring av yrkene.
Nettverksorganisering.
Dialog og dialogarenaer.
Handlingsplaner.
Tiltakskjede:
Jenter i bedrift som trives og er
gode ambassadører for sine yrker
og bedrifter.
Samlinger for jenter på
videregående skoler med
hverandre og kvinner i bedrift.
Ungdomsskolejenter får tilbud
om smakebitkurs gjennom
Utdanningsvalg med jenter fra
videregående og bedrift som
instruktører.
Fire faser i prosjektutviklingen.
• Etableringsfasen – 2008 og vår 2009.
• Gjennomføringsfasen – høst 2009 og vår
2010.
• Koalisjonsfasen høst 2010 og 2011.
• Forankrings-og spredningsfasen 2012.
Etableringsfasen – 2008 og vår 2009.
• Etablering av jentenettverk med samlinger i hvert
fylke.
• Startkonferanse for bedriftene
• Bedrifter jobbet i forskjellig takt og med ulikt fokus
• ”Enten må vi klare å få en større jenteandel, eller så
kan vi glemme alt sammen”
• Toyotas første ut med handlingsplan
• Felles jentenettverkskonferanse
Arbeidsmiljøet
Elektrikerjenters beskrivelse:
 De
daglige arbeidsoppgavene er ikke
fysisk krevende .
 Mer
”tenke”-arbeid.
 Mye
finmotorikk
 Team-arbeid
 Selvstendig
arbeid
Eksempel fra evaluering fra
jentenettverkssamling.
• «Det er topp å møte andre jenter i lignende
bedrifter. Mye bra innhold, men det ble
kanskje litt mye om hvor vi er og hva
problemene er nå, og lite om hva vi skal gjøre
fremover, og hvordan vi skal få inn nye jenter.
Bra sosialt lagt opp, og kult med
underholdning! Supert med oppbygging av
selvtillit. Det trengs! »
Gjennomføringsfasen – høst 2009 og
vår 2010.
•
•
•
•
Utvikling og kvalitetssikring av handlingsplaner.
Handlingsplan som en del av virksomheten.
Etablering av bedriftsnettverk
Utvikling i jentenettverkene.
Skjematisk oversikt over modell for arbeid med bedriftsutvikling
Kartlegging
Ambisjoner / mål
Jentenettverk
Veileder
Handlingsplan
Bedriftsnettverk
Evaluering
Tiltak
Koalisjonsfasen høst 2010 og 2011.
• «Den norske arbeidslivsmodellen» som rettesnor.
• Formalisering av samarbeidet.
• Bedriftsutvikling i samspill med trepartssamarbeid og
rekruttering.
• Dialogkonferanser som verktøy i koalisjonsarbeidet.
• Jentenettverksom avgjørende aktør i prosjektet.
• Utvikling av samarbeidsmodeller mellom partene,
jentenettverkene og fylkene.
• ”Firepartssamarbeidets” innvirkning på
bedriftsutvikling
Jentenettverkene som avgjørende
aktør i prosjektet.
Kvinnelig fagarbeider:
«Hovedmålet vårt er å normalisere det å være
jente i fagene, og høyne statusen på det å jobbe
i yrkesfag».
• Hvorfor nettverk?
1.
2.
3.
4.
5.
Sosialt.
Vi jentene har mange ting til felles.
Vi deler erfaringer.
Du kan bruke faguttrykk sammen med andre jenter.
Vi ønsker at flere jenter skal velge utradisjonelt og er
derfor på ungdomskoler og forteller om
arbeidshverdagen vår.
Utdanningsvalg i Oslo.
Invitasjon til ungdomsskolene i Oslo med læreplan:
Kurs i utdanningsprogram – 2 dagers kurs
• TEKNIKK FOR JENTER
Kurset er bare for jenter. Kvinnelige fagarbeidere og lærlinger i fagene er instruktører
på kursene som rollemodeller og veiledere.
Kurset bygger på kompetansemål fra læreplaner i programfagene Elenergisystemer (EL) og
Produksjon (TIP) Vg1
Forankrings-og spredningsfasen 2012.
Sentrale felt
Leder-og tillitsvalgtes
ansvar.
Potensial
Årvåken ledere og
tillitsvalgte.
Barrierer
Ledere og tillitsvalgte
som «lar ting skli».
Fysisk arbeidsmiljø.
God HMS.
Dårlig HMS.
Sosialt arbeidsmiljø.
Inkluderende
arbeidsmiljø.
Ekskluderende
arbeidsmiljø.
Kjønnsbalanse på
dagsordenen innen
NHO og LO.
Regionale og sentrale
organisasjoner tar
initiativ.
Regionale og sentrale
organisasjoner ignorer
spørsmålet.
Dialog i
arbeidsorganisasjonen
mellom jentene og
partene.
Arenaer og strukturer
for dialog med jentene i
organisasjonen som
minoritet.
Ingen eller tilfeldig og
individuell dialog med
jentene i
organisasjonen.
Strukturer og verktøy
• Bedriftene /bransjene: Lokale og sentrale
handlingsplaner under kontinuerlig utvikling.
• Jentenettverkene: Forankring i fagbevegelsen
som faglige og sosiale arenaer. Digitale
møteplasser.
• Trepartssamarbeid: Synliggjøring av yrkene
gjennom rollemodeller og opplevelser.