Transcript Tid for globalhistorie - Fagleg

Tid for globalhistorie?
Institutt for arkeologi, historie,
kultur og religionsvitenskap
Eivind Heldaas Seland
Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av
og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar,
demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt
medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere
til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i
fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom
naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg
medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska
inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje
historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal
gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet
påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis
den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen
livssituasjon.
(Kunnskapsløftet, læreplan for samf. generell del)
HVA ER HISTORIE?
PAUL VEYNE: COMMENT ON ÉCRIT
L'HISTOIRE / “OM Å SKRIVE HISTORIE” (1971)
FORTELLINGEN OM 1: HANDLINGER UTFØRT
AV MENNESKER I FORTIDA OG 2: HENDELSER
SOM HAR PÅVIRKET MENNESKER I FORTIDA
FORTID
HANDLING
FORTELLING
VERDENSHISTORIE – HVORDAN KOM VI HIT?
TRADISJONELT UTGANGSPUNKT FOR LÆREBØKER OG
UNIVERSITETSKURS I NORDAMERIKA OG EUROPA
MESOPOTAMIA OG EGYPT
1 EVT: MIDDELHAVET, DVS ROMERRIKET: 4,3% OF LANDAREAL, 23%
AV BEFOLKNING
1000 EVT: KATOLSKE VEST-EUROPA: 2,9% OF LANDAREAL, 7% OF AV
BEFOLKNING
1820: EUROPEISK EKSPANSJON: 35% AV LANDAREAL 15,46% AV
BEFOLKNING
1913: IMPERIALISME: CA 80% AV LANDAREAL, 66% AV BEFOLKNING
ETTER 1945: 100% AV LANDAREAL, 100% AV BEFOLKNING
UNIVERSALHISTORIE: FORTELLINGEN OM
MENNESKENE
BIG HISTORY – FORTELLINGEN OM ALT?
13.500.000.000 år
GLOBALHISTORIE
STARTET PÅ 1970-TALLET I USA SOM “WORLD HISTORY” –
REAKSJON PÅ WESTERN CIVILIZATION
TATT OPP I EUROPA SOM
“GLOBALHISTORIE” (“VERDENSHISTORIE” VAR OPPTATT)
I FØRSTE OMGANG MER AV “DE ANDRES” HISTORIE
GLOBALHISTORIE
PAMELA KYLE CROSSLEY: FIRE GLOBALHISTORISKE
GRUNNFORTELLINGER
KONVERGENS: “DET SOM VOKSER SAMMEN”
DIVERGENS: “DET SOM VOKSER FRA HVERANDRE”
PÅVIRKNING: A FØRER TIL ENDRING I B
SYSTEM: A FØRER TIL ENDRING I B, FØRER TIL ENDRING I A
KONVERGENS
“DET SOM VOKSER SAMMEN”
HVORFOR ER TING LIKE?
FRAMVEKST OG UTVIKLING AV MENNESKELIGE
SAMFUNN
GLOBALISERING
2.500
2.000
,
ner
bøn lkun
,
s
i
a
ma sh, k
a
squ
4.000
5.000
6.000.
3.000
an
4.000
5.000
,m
et
t
o
tp er
sø nn
bø
k,
io
6.500
hir
s
so e, te
rgh ff,
um
9.000
is
, r ing
d) ll
or ky
(n ris,
e
rs , g
hi ør)
(s
e
r,
te ikk
an sols
l
p .
frø ks
f.e
r, s,
se ri
il n it, g
g, ge
yg u,
b
a
e, s l
et er, me
v
n
a
h n k
bø sel.
e
6.500
5.500
1.000
7.000
3.000
2.500
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
4.000
2.000
2.000
2.000
2.000
1.500
2.000
Jordbruk utviklet i
regionen
uavhengig av
ytre påvirkning.
500
1 e.v.t.
et,
svin
pot , mar
a
lam
Çatal Höyuk
(ca 7.000 f.v.t.)
500 e.v.t.
Omstridt eller usikkert
om jordbruk er utviklet
i regionen eller
kommer utenfra.
Jordbruk kommer som
følge av kontakt med
andre regioner.
2.000 =
omtrentelig
årstall før vår
tidsregning
250 mm
nedbørsgrense
Jeriko (ca
8.000 f.v.t.)
kunstvanningsjordbruk ca
6.000-5.000
f.v.t.
pelsverk
fisk
R u s s l a n d
tømmer
krydder
pelsverk
tekstiler
alkohol
våpen
ferdigvarer
franske besittelser
engelske
besittelser
sp
sukker
tobakk
alkohol
bomull
kaffe
sølv
korn
Qing-riket
Safavideriket
Ottomanske rike
bomull
slaver
gull
elfenben
Japan
Mughal-riket
perler
perler
kaffe
an
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
slaver
sk
e
be
si
elfenben
e
isk
r
gis
se
rtu
el
po
tt
r
se
tel
sit
be
muslimske handelsnettverk
europeiske handelsnettver
trelast
krydder
tekstiler
opium
te
silke
porselen
krydder
DIVERGENS
“HVORDAN TING VOKSER FRA HVERANDRE”
HVORDAN OPPSTÅR FORSKJELLER?
GLOBAL ULIKHET
5,0/4,6
9,5/8,7
0,7/0,7
12,3/11,8
68,1/70,3
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
4,6/3,9
Asia
Østeuropa og tidligere
Sovjetunionen
Vesteuropa
vestlige avleggere (“western
offshots”)
Latinamerika
Afrika
År 1000: prosentvis andel befolkning / verdensøkonomi
10,6/13,1
7,0/30,6
12,1/26,3
9.0/3,6
54,7/24,1
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
6,6/8,7
Asia
Østeuropa og tidligere
Sovjetunionen
Vesteuropa
vestlige avleggere (“western
offshots”)
Latinamerika
Afrika
År 1950: prosentvis andel befolkning / verdensøkonomi
PÅVIRKNING (“CONTAGION”)
KONTAKT SOM FØRER TIL ENDRING
OVERFØRING AV TEKNOLOGI
OVERFØRING AV IDEOLOGI
OVERFØRING AV BIOLOGISK MATERIALE
Skandinavia ca 900–1000
(987?)
Nordvesteuropa ca 300–700
Østeuropa ca 800–1000
tolerert / statsreligion i Romerriket 312 /395
Spania 711
start: Palestina og Romerriket ca 70
Maghreb –709
(ca 250 f.v.t.)
Kushana-riket ca 70
Persiske kristne før 200
Syria 637
Persia 651
(635)
(651)
Kina ca 68
Egypt 639
Start ca 500 f.v.t.
opprinnelse i eldre vedisk
religion, tar form som
hinduisme ca 400 f.v.t.–
400 e.v.t.
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
Start: Arabia 610–632
Etiopia, ca 330
India ca 200?
Ca 400
Ca 200 f.v.t.
Sørøst-Asia fra 1. årh.
Utbredelse av buddhisme
Utbredelse av hinduisme
Utbredelse av kristendom
(ca 250 f.v.t.)
Utbredelse av islam
Kjente misjonsreiser uten varige resultater av betydning
Japan ca 552
1346:
“svartedauden”,
byllepest
syfilis
Ca 1500: “den
kolumbiske
utvekslingen”,
kopper
meslinger
influensa
166:
“antoninske
pest”, kopper?
541: “justinianske
pest”, byllepest?
430 f.v.t.: “den
atenske
pesten”, tyfus /
tyfoidfeber?
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
kolera:
: 1817-23
: 1829-1851
510: byllepest?
SYSTEM
GJENSIDIG AVHENGIGHET: A FØRER TIL ENDRINGER I
B SOM FØRER TIL ENDRINGER I A
GLOBALISERINGSSTUDIER
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
Cirka
1560
periferi
semi-periferi
kjerne
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
Cirka
1763
periferi
semi-periferi
kjerne
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
Cirka 1900
periferi
semi-periferi
kjerne
søtpotet
mais
potet
hester
tomat
storfe
tobakk
hvete
sitrusfrukter
hester
storfe
hvete
sukker
mais
tobakk
sukker
sukker
(C)sukkerEIVIND HELDAAS
SELAND
kaffe
søtpotet
tobakk
potet
banan
tomat
maniok
mais
maniok
kaffe
sukker kaffe
kaffe
Produkt av
europeisk
opprinnelse
Produkt av asiatisk
opprinnelse
Opprinnelig
kjerneområde
introdusert
hester
storfe
hvete
te
sitrusfrukter
sukker
bananer
te
sukker
sukker
kaffe
sukker
Produkt av
amerikansk
opprinnelse
mais
søtpotet
ris
bananer
TID FOR GLOBALHISTORIE?
TID FOR GLOBALHISTORIE!
(C) EIVIND HELDAAS SELAND
LENKER: HTTP://GLOBALHISTORIE.BLOGSPOT.NO/2013/02/
NETTRESSURSER-TIL-BRUK-I-SKOLEN.HTML
Tid for globalhistorie?
Institutt for arkeologi, historie,
kultur og religionsvitenskap
Eivind Heldaas Seland