BUL fra 1962 og fremover til 2011

Når en velger lagsbruket som innledning på denne delen av soga til BUL er det fordi at lagsbruket i mange år har vært en økonomisk grunnpilar i laget. Lagsbruket var huset med kafè og utleierom, og det er den delen av laget som i mange år sørget for at laget hadde midler til å drive arbeidet, og forsynte møtene med mat. Kjøkkenet på stova sørget for rimelig mat til eks. festene på Enghaug, og kringle til andre tilstelninger Huset var samtidig et samlingspunkt for lagsflokken.

Kirkegaten 13 – Kaffistove og utleierom

1962 Lagsbruket.

Allerede like etter 50-års jubileet ser en de første framstøt for oppussing av hyblene på stova, og av referatene går det frem at det var svært nødvendig. På styremøte samme høst blir det lagt frem de første tegninger på ombygging av huset, derfor avviser styret i lagsbruket søknader om stønad fra andre med den begrunnelse av at vi står foran store oppusningsarbeider på stova.

1963

I januar dette året er lagstyret og lagsbrukstyret samlet til felles møte for å drøfte byggeplaner for Kirkegaten 13. Det var tidligere lagt frem planer for å bygge lags-/møterom, men styret og lagsbruksstyret var samde om at på det nåværende tidspunkt er dette økonomisk uforsvarleg. I det en viser til utgreiing vedrørende nybygg er arbeide videre med ombyggingsplanene.

kafeteria i svømmehallen så fort denne vert lyst ledig.

lagsstyret og lagsbrukstyret enige om å be årsmøte gi fullmakt til å Rekneskapet synte for 1962 et overskot på kr. 18.136,20.

Dette året 1963 hadde lagsbrukstyret sammen med lagsstyret møte der det ble vedtatt samrøystes å sende inn søknad på drift av 2

1964

Nok et nytt prosjekt utenom det vanlige for BUL – i styremøte 2. april står det i referat at kommunen skal åpne friluftsareal på Stokken i Randesund. Bondeungdomslaget er interessert i å drive kafé på staden og vil prøve å få forbindelse med et ektepar som kan stå for driften. I årene fram til totalrenovering av eiendommen ser en utav møteprotokoller at lagsbruket har vært veldig nøkterne i bruk av midlene som kom inn, det foreligger flere avslag på støtteannonser osv. fra andre lag og organisasjoner. Det er vedlikehold og andre ting på utleierommene som til stadig er gjengangere i denne tiden. Det blir diskutert i styret om å innrede lagsrom i kjelleren, og styret er samde om å få til et kostnadsoverslag. Når det gjelder planene for ombygging av stova er det problemer med lån, men det arbeides intenst for å få dette i orden.

1966

Under arbeidet med finansiering av utbyggingen av Kirkegaten 13 ble det drøftet å oppta et lån i Forsikringsselskapet Norøna, men det er en fordel at medlemmene tegner forsikring på hus/bil i selskapet. Det ble foreslått å sende et skriv til medlemmene i laget som har eiendom om dette. I forbindelse med ombyggingsplanene ble lagsbruket utvida med 2 personer slik at de kan supplere lagsbrukstyret i dette arbeidet. På styremøte i lagsbruket 6/12-66 blir det referert brev fra Sørlandsbanken om at byggelån stort kr. 280.000,- er blitt innvilget, og styret finner å kunne godta lånetilsagnet.

1967

Alle styremøtene i lagsbruket i dette året var konsentrert om utbyggingsplanene, og en ser utfra referatene at det er et grundig arbeide som er lagt ned av styrene og den utvida byggekomiteen. Det ble også diskutert ansettelse av bestyrer – det hadde meldt seg 2 søkere til denne stillingen. I møte den 11/9 – 1967 ble det fattet vedtak om å ta fatt på ombygging av Kirkegaten 13, og lagsbrukstyret vedtar å utsette saken om ansettelse.

1968

Den offisielle åpning av stova var 25. juni 1968 – da kunne en ta i bruk alt av den gangs fasiliteter – det ble lagt vekt på å forbedre 3

interiøret slik at det skulle bli et koselig lokale og en bedre utnyttelse av dette. Det ble også lagt vekt på at en skulle ha en variert meny å tilby gjestene. Det nye navnet på bygget er nå kommet opp på veggen: BUL heimen Kristiansand. At mange av medlemmene fortsatt savnet det gamle miljøet er tydelig, men alt er en tilvenning. Styret behandlet også avskjedssøknaden fra bestyrerinnen som ikke ønsket å fortsette i stillingen.

1969

Framover til 1969 ser en av styremøtereferater i lagsbruket at det er problemer med å få folk til stova. Den tida da en hadde bestyrerinner som var en menneskealder i tjeneste er forbi. Etter ganske kort tid sier bestyreren opp sin stilling, og igjen må en se seg om etter en person som kan kombinere stillingen bestyrer/kokk. Og den 28/10 – 1969 tiltrådte den nye bestyreren stillingen.

1970

Men allerede etter ett år slutter også denne, og en ny bestyrer overtar stillingen. Dette er et noe turbulent år for lagsbrukstyret, men når en ser det arbeidet de legger ned for å få økonomien til å svare seg er det all grunn til ettertanke.

1971

I 1971 skjer det nok en endring på stova. Styret og lagsbruket får fullmakt til å inngå avtale med Gunnar Myhre om leige av, eller bestyrelse av Kirkegaten 13. Dette er en helt ny situasjon, og den 13. juni 1971 oppstår det brann på stova som resulterer i at kafeen må stenges en periode. Det blir et avbrekk i driften, men etter en tid er det full drift igjen. Samme år kommer det pålegg fra bygningsrådet vedr. 3. etasje på stova som ikke lenger kan brukes til utleigerom. Dette var rom som var utleid til hybler for de ansatte på stova.

1972

Dette året viser det foreløpige regnskapet en liten forbedring for BUL-heimen, og en føler at en kan se litt lysere på tingene. 4

1973

Det blir satt ned en komité for å se på bruk av lagsrommene i kjelleren og aktiviteter her nede – barnelaget ønsker å bruke rommene fast til aktiviteter – det kjøpes inn diverse spill osv. Det at en får aktiviteter på lagsrommene setter også fart i bunadsarbeidet, og Kari Hansen som driver bunadskurs for BUL har fast dag hver onsdag fra kl. 12.00 – 18.00. Det er turbulent på stova med hensyn til betjeningen, og økonomisk er det også strevsomt for Gunnar Myhre som har ansvar for driften av huset. ADH (Agder Distrikt Høyskole) leier hybler i andre etasje, og det er stadig ting som må gjøres for at alt skal tilfredsstille brannvesenets krav til sikkerhet. Fra Bygningskontrollen kommer det krav om ting som må utføres for at hybelbygget skal bli godkjent.

1982-83

Denne våren i styremøte 27. april kommer de første tegnene på ”nytt” husprosjekt – det er kommet henvendelse fra Televerket om et makeskifte med gamle Handelens Hus som er et verneverdig bygg fra 1890 årene, og 5. mai er styret på befaring i bygget. På styremøte 14. desember ble det lagt frem takst på eiendommene Kirkegt. 13 BUL og Kirkegt. 9 Telev. Og 10. februar 1983 ble det avholdt ekstraordinært årsmøte for å behandle makeskifte med Televerket. På årsmøtet ble det fattet vedtak om å foreta makeskifte, og på styremøte 10. november ble det enstemmig vedtak om å godta kontrakten. Telenor leier 1-2-3. etasje og vår leiekontrakt med Totalen går ut 1985. Da bør det være mulig å overføre våre møter til det nye huset. Store deler av 1986 går med til innredning av salen i 3. etasje – nå er vi i nytt hus med egen sal til onsdagsmøtene. I tillegg har vi vevrom og lagsrom i kjelleren. Så kom den store dagen 3. september 1986 – første møte i eget oppusset lokale med innbydende innredning. Alt var slik som vi har ønsket oss i årevis. 5

Gamle Handelens Hus på hjørnet av Dronningensgate og kirkegaten – tidligere fylkesmannsbolig. Årene fremover mot 2000 viser stor aktivitet i de nye lokalene. 17. maikafè startet først opp i Totalen, senere fortsatte den i Dronningens gate og senere i de nye lokalene i Gyldenløvesgate. Tradisjonen tro er det i flere år feiret Nyttårsaften i BUL. Det var hyttestyret som sto for dette i 15 år på rad t.o.m. 2001. Det var populære tiltak, og det var alltid over 60 deltakere på disse festene. Det er aktivitet i barnelaget, teatergruppa osv., men det er mye vedlikehold som følger med et gammelt bygg. Samtidig er tilgjengeligheten heller dårlig for folk som er kommet opp i årene. Når pålegg om brannvarsling og rømningsveier er oppe til diskusjon, blir det nedsatt en komite som skal se på mulighetene for et nytt samlingsted, -det være seg helt nytt, eller ombygging av noe gammelt. I noen år fremover er det mange alternativer som er oppe til diskusjon, men å finne det riktige bygg er ikke enkelt. I forbindelse med utbyggingen av kvartalet kommer det tilbud fra utbyggerne om BUL er interessert i å selge eiendommen. Dette setter fart i planene om nytt hus, og igjen er BUL på jakt etter alternativ til det vi har. Så kommer det et tilbud fra Mållaget om at BUL kan kjøpe andre etasje i Mållagsbygget med møtesal og kafeteria. Befaring viser at dette er ideelt for våre aktiviteter, men det er tvil om hva vi skal bruke selve kafèlokale til. 6

Etter undersøkelser med kommunen er det interesse for en ungdomskafè. Finn Gitmark med Studenten Catering fra lærerskolen er interessert i å leige kjøkken til Catering og driften av ungdomskafeen. Dette medfører mange dugnadstimer for medlemsflokken. I salen blir det lagt ny sportsparkett, og ellers opp-pussing av toaletter, kjøkken osv. Av andre tiltak som hyttestyret arrangerte i BUL’s lokaler må vi nevne ”Good old Days” og Sigøynerfest. Men etter en del år så tok også disse tradisjonene slutt. Men folk er kreative og etter noen få år starter de opp med Nyttårsball en av de første helgene i januar. Det har vært stor oppslutning om disse tiltakene, og det er et håp at tradisjonen vedlikeholdes. Etter innflytting i Mållagets bygg er det startet et ”sameige” der BUL eier 32% og Mållaget 68% av bygg og en del fellesareal. At dette har vært en solid investering er alle enig om. Det er på sin plass å trekke frem tida. sikker økonomi frem til i dag.

Ole Steffen Gusdal

som på en sikker måte har styrt BUL-skuta utenom skjær og grunner i denne Han har sørget for leieinntektene som laget trenger for at vi har en Hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet, men vi stoler på at det altid vil være noen med ”teft” for laget.

Bilder fra ballet i januar 2011

Bordsete i Mållagsstova 7

8

Leikarringen

Før vi begynner på soga om leikarringen fra 1962, kan vi ta et lite tilbakeblikk.

Osmundsen i nest bakerste rekke nr. 2 fra høyre.

deltar. Bildet er fra bakgården på Eksercerhuset i Tordenskjoldsgate Hvem som er med på bilde vet vi ikke sikkert, men det kan være Halvor Vi ser en del gutter med uniform – det kan være noen av ”knogane” som Her er leikarringen på tur i 1934 – Bildet er fra Haderslev i Danmark. I midten bak ser vi Johan Front og til venstre for han ser vi Halvor Osmundsen, og nr. 2 fra høyre er ant. Bjørn Stubseid Til høyre foran Johan ser vi Odd Hamre. 9

17 mai 1936 – på vei til Egelunden Fanebærer: Edvard Stray – til venstre Ingebjørg Arnetveit – høyre Liv Arnetveit. Jenta foran i setesdalsstakker er Tora Aamlid datter til Sigurd Aamlid overlærer ved Tordenskjoldsgate skole og mangeårig medlem av BUL Leikarringen sommeren 1937 10

Noen av leikarringens medlemmer 1937/38 – Halvor Osmundsen til venstre. Leikarringen på tur til Danmark 1947. Bak fra venstre: Gunnvor Solvang, Liv Almedal Uldal, Dagny Sandberg, Ingebjørg Arnetveit, Gudny Håberg, Einar Solvangbak og Johan Front. Foran fra venstre: Kjell Albert, Otto Furholt, Bjørn Stubseid, Ragnar Olsen,Bjarne Østberg, 11

På kjøretøy skal ”storfolk” kjennes – turen til Danmark i 1947 Bilkortesjen 17 mai 1938. Foran står kusken Edvard Stray. Bak på vognen til høyre ser vi Ingebjørg Arnetveit. 12

17 mai 1939 – Bilkkortesjen: Kusk er Edvard Stray. Aslaug Holbæk. Jentene som sitter i vognen er: Astrid Johnsen, Lillian Olsen, Liv Arnetveit og

Vi tar et stort steg fremover fra 1925, 1934 og 1939 til 1947

Dette året var det et samarbeide mellom BUL og den gangen Folkemuseet i Kristiansand. Det ble arrangert et bondebryllup på Grimshaugen der museet holdt til den gangen med tog til Ravnedalen. Det var 5000 (femtusen) tilstede for å bivåne dette. 13

Otto Furholt i spissen for brudefølget. Brudeparet ble ”staset opp” av Fru Faremo, og drakter var utlånt av museet.

Og selvfølgelig var det ”byfolk” tilstede i bryllupet sammen med en hel del ”skuelystne” spilte. Dette er i Ravnedalen ved fontenen. Byens ”sositet” var innbudt, og de danset Francaise mens divisjonsmusikken 14

Både eldre og barn deltok med liv og lyst i dette. Det å være deltaker i et bondebryllup var nok en stor opplevelse. Her er brudefølget oppstilt utenfor Kvestestoga på museet. Til venstre bak Otto ser vi: Rangnvald Homme, Sigrid Greibrokk og Gunstein Greibrokk 15

Her er brudefølget på vei til arrangementet i Ravnedalen fra Grimshaugen. Til høyre bak på bildet ser vi Ingebjørg Arnetveit og Odd Hamre. Like bak damen i stakker ser vi Johan Front i lusekofte. I 1947 var det en aktiv ring i BUL.

1 2 3

rad fra venstre: Marit Greibesland, Ingebjørg Arnetveit, Otto Furholt, Liv Arnetveit, Signe Marie bredesen. rad fra venstre: Bjørn Stubseid, Gunvor Solvang, Alvhild Harveland, Gudny Håberg, Kari Håberg, Olav Skauge. rad fra venstre: Ragnar Olsen, Søren Håberg, Kjell Albert.

4

rad fra venstre: ……….?, Einar Solvang, Bjarne Østberg 16

I 1950(?) hadde VAUL stemne på Hornnes og her er noen av leikarringens medlemmer. Foran fra venstre: Liv Arnetveit, Ingrid Greibesland, Lilly Tønnessen, Alvhild Harveland, Audny Lunden og Ingebjørg Arnetveit. Bak fra venstre: Marit Greibesland, Liv Kristiansen, Ragnhild Stenset, Inger Ringøen, (?) Berge og Randi Jensen.

1962

Årsmeldingen viser et aktivt år med god deltakelse på nybegynnerkursene med fra 50 til 70 deltakere. Barnekurset hadde over 60 deltakere. Dette året hadde leikarringen over 30 framsyninger. 10 av disse var på Ernst restaurant, og resten var på forskjellige kongresser og tilstelniger rundt i byen. Utdanning av ny leiklærer dette året var Torbjørg Aamlid Paus

1963

Leikarringen var for første gong på vitjing til Tyskland, innbedne av Deutsche Jugend des Ostens, bondesgruppe Pommern. Etter eit opphald i Lübeck saman med folkedansarar frå ei rekkje land vart leikarringen i BUL saman med to leikarringar frå Finland med på ei bussferd til Berlin og sidan til Hannover. Det heile var gratis, og ei stor opleving for deltakarane.

17

Same året tok mange av leikarringens folk del i det store nordiske stevne som var i Oslo. Sidan skulle det verte fleire utanlandsturar på leikarringen mellom anna til Lübeck, Kiel og Flensburg i Tyskland. Likeeins fekk leikarringen ei rekke vitjingar frå utlandet med hovudtyngda frå Tyskland. Same året vart likeeins framlegget til nye føresegner for leikarringen vedtatt, det same gjaldt bunadsstønaden.

1965

Dette året var det igjen mange utanlandsferder til Tyskland saman med ei lang rekke oppvisningar . I tillegg kom også alle oppvisninger her heime. Talet på medlemmer var dette året 42 og det hadde vært 25 oppvisninger. Høstens leikskeid i den gamle lærerskolens gymsal blei ei stormønstring av deltakere og mange av disse blei seinere medlemmer av BUL og leikarringen. Bjørn Aasland som gikk på lærarskulen den tida, var lærer for skeidet. På årsmøtet til leikarringen i desember ble Torbjørg Aamlid Paus "Tubs" valgt til ny leikleiar etter Odd Hamre som sa fra seg attval.

I

1966

var det fylkesstemne og årsmøte til Vest Agder Ungdomslag stemne og årsmøte i Arendal, Sørlandsspringar og Åsmund Frægdegjæva. Ungdomslag i Søgne, og allerede uken etterpå hadde Noregs og det deltok et par fra leikarringen i landsringen under stemnet. I tillegg hadde også leikarringen en egen ring som dansa I tillegg var det 4 - 5 par som danset Setesdalsgangar. Etter stemnet i Arendal var det Nordisk Folkedansstemne i Odense - Danmark fra 7. – 10. juli, og det deltok dansere fra leikarringen på den store framsyninga på stadion i Odense. Det var Sandsværril, Jonsoktid og Vardevakt som var satt opp som framsyningsdans. Dette året mottok leikarringen takketelegram fra Mardis Skar for den moralske støtten de hadde fått i forbindelse med rettssaken vedr. boken til Sigrund Skar –med tittelen Agderbunader. Høsten

1966

kom det opp spørsmål om lærerlønn for leder av leikskeid og leikleiarkurs. Det gikk brev til NU med spørsmål om timebetaling til en godkjent leikleder i forbindelse med slike oppdrag.

18

Fra NU kom svaret at det var ikke vanlig å holde instruksjon på øvinger o.l. med betaling - som godtgjørelse fikk en fri reise til leikmøte, eller en ble påkostet rep. kurs dersom en hadde anledning til å reise. I løpet av arbeidsåret var det 30 øvinger og det var 30 oppvisninger, og dette var tall som viste at folkedansen ble stadig mer populær blant turistene. Samme høsten planla leikarringen si største utfordring - nemlig øving på Draumkvedet, og det ble lange og tunge tak med "terping" på steg og toner, men under mållagsstemne på Ose i Setesdal i 1967 fikk leikarringen fortjent hyldest for denne framføringa. i Kvinesdal. Lomanson. Draumkvedet ble seinere også framført på lagsmøte, i Froland og I tillegg blei det også øvd på danser som Fransese og Falkvor

Torbjørg Aamlid Paus og Bjørn Aasland. 19

”Vae so hev eg dei Våsemyran” 20

Den første framsyninga av Draumkvedet som leikarringen hadde var på Mållagsstemne på Ose i Setesdal

I

1967

var det også besøk av utenlandske folkedansarar frå Tyskland, England, Danmark, og ei gruppe frå BUL Bergen. Gruppen fra Tyskland DJO(Deutshe Jugend des Ostens) hadde lagt opp til 14 dager i telt på Roligheden,og bestod for det meste av ungdommer som var under den alderen som var i leikarringen - i tillegg var dette ikke en ren folkedansgruppe slik at det ble en aldri så liten "Kulturkollisjon" når 70 - 80 ungdommer skulle aktiviseres. Det var hytteturer, bussturer i Setesdal som en del av aktiviteten, samt at Enghaughytta ble benyttet flere ganger. Dette er sammen med den engelske folkedansgruppen på museet.

21

Dette året

1968

sytte leikarringen for 41 framsyningar og dansarar var i aktivitet mesteparten av sommeren. 44 Det vart satt ned ein komité for utarbeiding av prospektkort som leikarringen skulle bruke som presentasjon på reiser i inn- og utland, og i 1969 vart korta ferdig trykt. Same året 30. september var det ein stor kulturkveld på Myren gård i samarbeide med folkeakademiet.

Kortprosjektet ble ikke helt uten "torner", og heller ikke den "økonomiske suksess" som det var tenkt å skulle bli. Først kom det beskjed fra ledelsen ved Fylkesmuseet om at det ikke var innhentet formell tillatelse til fotografering på området (kun delvis og muntlig) i tillegg viste det seg at fotografen hadde trykket opp et dugelig ekstra opplag, slik at da leikarringen skulle presentere disse for eventuelle forhandlere, var allerede kortene i salg hos kiosker og bokhandlere rundt i byen

Leikarringens prospektkort fra museet 1968.

De eneste stedene vi fikk avsetning var på Narvesens kiosk på Caledonien og kiosken på Kongsgårdheimen. I tillegg ble det solgt en del til Kristiansand kommune og ellers oppover i Setesdal. Men vi fikk avsetning på museet som bestilte 1000 kort for salg i resepsjonen.

22

Kortet ble likevel en god reklame for ringen, og ble i mange år brukt til å dele ut til utenlandsgjester.

Dette året var 4 dansepar med spelemann,etter innbjoding frå universitetet Kiel på vitjing ved ein "Norsk aften" ved universitetet. I samarbeide med leikarringen ved lærarskulen vart det halde polskurs med 75 elevar. Seinare på hausten var det vitjing av 30 tyske folkedansarar som var på tur i Noreg.

1969

Leikarringen var i flere år med å sette farge på Mållagsstevnet i Setesdalen.

Dette bildet viser en del av de faste danserne: fra venstre: D.O.Hagen, Else Jensen, Torbjørg Aa. Paus, Magnus Andvik, Kari Timenes, Arne Haug, Reidun Bonde, Jørn Tomassen ( Paret bak til venstre ??)

1971

Når det gjeld økonomien, var det like etter krigen eit budsjett som balanserte med omlag kr.1.300,-, medan ein i dag opererer med tal som ligg på omlag kr. 20.000,-.

23

Frå det offentlege har ein fått tilskot som eit prov på kor viktig dei ser dette arbeidet. Såkalla kaffebørsar har blitt nytta til inntekt for ringen og elles overskot etter framsyningar rundt ikring. Sluttleg må ein ikkje gløyme dei som har vore formenn og dei som har sitte i styret til leikarringen. Det er lagt ned mykje arbeide i administrasjon og organisering av kurs, reiser, lokale for øvingar o.s.b. I jubileumsåret (1971) har leikarringen ein aktiv leikarflokk med 45 lagslemar i vaksenringen, 25 lagslemar i ungdomsringen og i barneleikarringen er det 30 stk. som tar del. I

1971

var det stormønstring av kulturkrefter for å feire leikarringens 50 års jubileum og det var meningen at en for alvor skulle "slå på stortromme" i denne anledning. Det ble nedsatt en komité som skulle ta seg av feiringen, og denne kom frem til at i tillegg til jubileumsfesten burde det også være en festforestilling. Festforestillingen foregikk i Caledonien Hall søndag 10. oktober, og medvirkende var Birgitte Grimstad og Sigbjørn B. Osa samt strykere fra Kristiansand Byorkester m/dirigent Freudenthal. Sammen med representanter fra Kr.sand kommune var det 400 mennesker tilstede i salen. Lørdag 16. oktober var det jubileumsfest i Klubben der 134 deltakere var samlet. På denne festen ble Odd Hamre og Ingebjørg Arnetveit utnevnt til æresmedlemmer. I forbindelse med jubileet ble det holdt et bunadslotteri for å dekke en del av utgiftene til jubileet.

1973

Framsyning på Setesdalstunet 1973 24

Dette er det året da leikarringen for alvor drar på tur. Nyttår ble åpnet med tur til Bonn, Køln og Dûsseldorf. Pinsehelgen var det tur til Uppsala og i august var det tur til Østerrike der den 4. Internasjonale Trachtentreffen fant sted. På denne turen deltok det 41 personer som var en anselig gruppe i forhold til de andre turene de siste årene. Turen til Niederøsterreich byen Krems 1973

1975

NU-stemnet var lagt til Kristiansand og Vennesla , og i samband med dette, var det framsyning av Draumkvedet i Gimlehallen. Stemnet la beslag på leikarringens medlemmer slik at mesteparten av mai og juni mnd. gikk med til planlegging og arbeide med dette. Også dette året var det utenlandstur - til Wales, og i tillegg til de faste oppvisningene 17. mai, har ringen hatt 11 framsyninger.

25

Leikarringen i Wales

1976.

Leikarringens medlemmer " drog i vesterveg". 25 dansere og spelemannen Søren Nomeland var på rundreise i Minnesota og Nord-Dakota i 3 uker - det var NU som var formell arrangør. På stevnene til VAUL deltok leikarringen med sine oppvisninger nesten hvert år. Dette bilde er fra stemne i Iveland Ellers virker det som om det går nedover med oppvisningene –

26

7 ganger utenom 17. mai.

1977.

Det ble det arrangert bygdedanskvelder i regi av leikarringen, men med spelemannslaget som musikkfølge, annenhver søndag i vårhalvåret. Sdr. Felding og Omegns Folkedanserforening innbyr leikarringen til sammen å feire 10 årsdagen og det sendes 12 par og spelemann. Dette året er det at planen om å sy kapper til Draumkvedet blir tatt opp.

1978.

Bygdedanskvelder - leikarringen tar opp med spelemannslaget om de skal gå sammen om disse kveldene. Draumkvedkappene er på vei fra Oslo for å bli kopiert. Nybegynnerkursene er så populære som aldri tidligere, og det er over 150 personer på kursene. Det er tur til Østerrike dette året. Det er oppe til diskusjon om ringen må finne nye lokaler – eventuelt Vågsbygd Samf.hus - det er så mange på øvingene at det er problemer med plassen i de lokalene som ringen leier.

1979.

Det blir tur til Frankrike - 550 års jubileum i Orléans sammen med Kristiansand spelemannslag. Tegningslisten som var framlagt på leikarringen, viste at det var for mange jenter, og styret måtte til med den vanskelige oppgaven å plukke ut de som kunne reise. At det ikke ble større konflikter i denne forbindelse, må en nok tilskrive et diplomatisk leikarringstyre. 5. - 7. juli er det besøk av en utenlandsk gruppe. - Det er en amerikansk ungdomsgruppe på 156 deltakere som skal ha et kort opphold i Kr. sand før de drar videre. Det er også besøk fra Nederland og Belgia dette året. Vi drar på " Turnè " til Valle og Hovden for å framføre Draumkvedet. Fremmøte på disse plassene er vel noe av det dårligste som leikarringen har opplevd på lang tid, når en tar i betraktning det arbeidet som var lagt ned før "turneen". I forbindelse med Kirkefestspillene har leikarringen fremførelse av Draumkvedet i Kristiansand Domkirke. Dette var en stor

27

opplevelse både for de som danset og for publikum. Det var bare positive omtaler både i pressen og ellers. Ringen har også tatt opp arbeidet med Fransesen og det er blitt sydd egne drakter til denne dansen. I forbindelse med et program i "Norge rundt" danset ringen Fransese på Gimle Gård.

28

Nå var ikke dette noe nytt for leikarringen - allerede i 1950 var BUL en av de første leikarringene som tok opp dansen etter instruksjon av Klara Semb.

I

1980

hadde leikarringen fremføring av " I Vesteheiinn--" i Gimlehallen. Tekst og dansemåte har Torbjørg Aa. Paus laget og melodien var Rolf Nyhus mester for.

1984

Dette året er en gjeng med syersker i gang med draktene Ungdomslag i 1993 og andre gangen var sommeren 1996 som et ledd i Den Norske Kirkes tusenårs feiring. til Draumkvedet, tidligere har leikarringen danset Draumkvedet i bunad, men nå skal det være drakter tilpasset Draumkvedet. 2 ganger har leikarringen danset Draumkvedet på kirkebakken i Mandal, første gang var i forbindelse med årstemnet til Noregs Ellers er det et aktivt år i ringen – det planlegges tur til Olpe i Tyskland, PR fremstøt i Vågsbygd, Kurs i Voie grendehus, besøk med dansere på Eg sykehus og selvsagt 17. mai oppvisningene.

Framføring av Draumkvedet på Tveitentunet i Valle

1985

Fortsatt er det stor aktivitet i leikarringen med oppvisninger 17. mai, i tillegg er det deltakelse med oppvisning på fylkesstevnet til VAUL, reise til leikmøtet , songdansseminar i Trondheim, oppvisning på pensjonisttreff osv.

29

1986

Dette året er igjen preget av reiseaktiviteten til ringen. Det er turer til Sverige og Tyskland. I tillegg kommer det besøk fra Østerrike og Italia Og fra en ”gammel” bekjent ring i Holland får vi invitasjon til 40 årsjubileet. En stor begivenhet er det når spillemannen vår Otto Furholt får kongens fortjeneste medalje i gull.

1987

Det kommer forespørsel til leikarringen fra Penelopefilm om vi kan stille statister i setesdalsbunad i forbindelse med filmopptak til Kamilla og tyven. Leikarringen stiller med fire personer som holdt på å fryse fast på museet i nesten to dager. Det var dyp snø og nesten 12 kuldegrager, så det var ikke bare fornøyelse å delta i filmen.

En annen ting som ringen har deltatt i de siste årene er Kulturrullatoren. En positiv og populær aktivitet for de eldre. Det er i kommunal regi og foregår rundt på institusjoner i Byen. 30

Også barneleikarringen deltar på rullatoren – her er de i Vågsbygd i 2009

1999

Dette året er leikarringen til Litauen, dette var en helt ny opplevelse i forhold til turene de tidligere har vært med på.

31

Bare kjente fjes – blide, smilende og trøtte ……. Sammen med noen av de ”lokale”….. Bare blide ansikter

Turene til USA i bilder

turene til USA At leikarringens medlemmer har vært på mange utenlandsturer har vi nok et bevis på – dette er bilder fra 32

Hele ”mannskapet” samlet …… 33

Alle på golvet ….. At ungdommene blir trøtte får vi bare akseptere – da er det godt med en stille stund. 34

17 mai 2007 har BUL besøk av svenske folkedansere som var med på å sette farge på folketoget. På kvelden var det fest i BUL sammen med folkedanserne fra Sverige. 35

Før utmarsjen fra torvet 17. mai 2010 hilser de med flagget mens Ja vi elsker toner utover torvet.

2011 JUBILEUMSÅR

Det er ikke bare laget som har jubileum leikarringen fyller 90 år, og skal selvfølgelig delta i jubileet sammen med resten av lagsflokken. Av programmet på jubuleumskonserten i Musikkens hus må nevnes: Draumkvedet, BUL-koret, tre generasjoner på hardingfele, Ole Geir Feste, Agder Folkemusikklag, Anne Karin Kaasa og allsang. Sammensatt program ved Jan Egil Berg. En del av ringen har i over et år øvd på Draumkvedet som skal fremføres i Musikkens hus. Dette var et stort løft for de som er med, det er tross alt en god del år siden sist vi danset det. At vi har kommet i gang og gjennomført disse øvingene på Draumkvedet kan vi takke steg og toner.

Else Jensen

for. Hun har på en fin måte loset oss gjennom øvingene med terping på Ikke helt uten problemer, men vi kommer i mål fredag 25 mars. Lørdag 26 mars er det jubileumsfest med medlemmer, tidligere medlemmer og innbudte gjester. 36

90 år 29 oktober

Men allerede 24 oktober feiret leikarringen sitt 90 års jubileum med 55 deltare tilstede i salen. Marit Nordli fortalte utdrag av soga til leikarringen, og Halvdan Furholt spilte og fortalte Tidligere formenn m/følge var innvitert til markeringen, og det var mange som møtte frem slik at det ble en verdig feiring av dette jubileet. 37

Seniorringen.

En kan ikke skrive om leikarringen uten å ta med en liten del om seniorringen. I 1971 etter leikarringens 50års jubileum var det en del tidligere BUL-folk som ønsket å komme sammen for å danse. De følte seg utenfor i BUL, og de startet opp ”Andersens selskapsklubb” under ledelse av tidligere BUL medlem Reidar Andersen. I flere år holdt de til i Vindmøllas lokaler, men enkelte av disse følte at det var noe som manglet – en tilhørighet. Det ble stilt lokaler til rådighet i BUL, og de kom inn som en del av laget. Dette var en ny opplevelse for mange av de aktive medlemmene, men en effektiv erfaring. Det var god aktivitet i seniorringen helt frem til 2008 da den dessverre måtte gå inn av mangel på deltakere.

Barneringen

Jeg velger å ta med en del bilder fra barneleikarringe fra oppvisning på stevnet VAUL – stevnet i Flekkefjord i 1939 Leder for barneringen var Arnold Tobiassen 38

Den første barneleikarringen så dagens lys allerede i

1927

, men det var en heller tilfeldig organisering i årene etter dette. Først i

1963

ble det en fastere organisering av dette arbeidet, og barneutvalget startet opp med barneleikarring under ledelse av Anna Knausen. Barneleikarringen var da et eget utvalg under leikarringens styre. I 1964 ser en av møteprotokoll fra 15. januar at det er møte i det første utvalget for barneleikarringen. Dette første utvalget besto av: Alf Røed, Torbjørg Aamlid Paus, Anna Knausen, Bjørn Aasland og Astrid Vikebakk. Det blir planlagt opplegg for øvingene i barne- og ungdomsringen, og hva som skulle til for å motivere disse – diplom osv. 39

Dette året var Vest Agder Ungdomslag sitt årsmøte og stemne i Holum. Barneringen deltok, og måtte dette året betale en egenandel på kr. 5,- for reiseutgifter pr. person. Når en ser på listen over øvinger i ungdomsringen er det vinteren 1964/65 19 øvingskvelder med til sammen 26 ungdommer, men den ”faste” kjernen utgjør ca 18 på hver øving. Barneringen har også en fin oppslutning om øvingene, her er det gjennomsnittlig 15 barn på totalt 16 øvinger.

1965

Dette året den 13. oktober ble det holdt avslutning på stova for barneleikarringens kurs, og det møtte 22 barn og i tillegg en del voksne. I tillegg hadde ringen oppvisninger flere andre plasser i disse årene – Arbeidernes alderhjem, Folkehøyskolen i Søgne, Hørselvernforeningen og selvsagt på et møte i BUL. At det på grunn av frafall i begge ringene måtte slå sammen ringene ser ikke ut til å by på problemer.

1967

Dette året fikk barne- og ungdomsringen en stor utfordring, nemlig å delta på det første landstemne for barn i Uvdal i Numedal. Det var 18 deltakere fra BUL som reiste med buss til Uvdal. 10 timer på buss var en opplevelse og en utfordring for både barn og ledere. Stevnet var utrolig vellykket og satt opp en føring for senere stevner i NU 13. desember var ringen på Kjevik der Frank Nordli tok opp eit ungdomsprogram for radio. Barneringen dansa 3 songdanser for de over 200 personene som var tilstede under programmet der oppe.

1968

Dette året skulle det være barnestevne for barn i Oppdal og allerede tidlig på året startet planlegging av turen. Det er tydelig at dette er populært, og denne gangen er det 30 stk. som er påmeldt til stevnet.

1970

40

Året 1970 var det nesten rekord på nybegynnerkurset for barn i alderen 6-15 år. Ved slutten av kurset var det mellom 60 og 70 deltakere, men det møtte bare 3 gutter. Mesteparten av disse ca. 60 fortsatte på øvingene i IOGT lokalet i Elvegaten. 16 stk. meldte seg på turen til Ørstad dette året, og grunnen til den lave deltakelsen er nok prisen – dette på grunn av lang reise.

1971

Også dette året viser en stor aktivitet i barneringen med oppvisning, fester og selvsagt turen til landstemnet som denne gangen var lagt til Voss med 960 deltakere fra hele landet. I tillegg var det oppvisning på Mållagstemne i Grendi der 14 stk. fra barne og ungdomsringen var med. Om steg og sikkerheten ikke alltid er av det beste så er det barn i leik og dans som gjør lykke på slikt et stevne.

1972

Nå får vi et gjennombrudd i arbeidet med barn i BUL – barnelag med egne lover og med benevnelse Barnelaget i BUL er nå som eget særlag på plass i medlemsflokken.Oppvisning i Ravnedalen på 17. mai er en ting som er god reklame for barnelaget selv om det medfører mye ekstra arbeide for de som har ansvar for ringene. VAUL fylkesstemne for barn var lagt til Vennesla dette året, og det var en fin anledning når en slipper så lang reise. Barnelaget er i aktivitet utover året med oppvisninger. 17. mai som ble holdt i Ravnedalen ble særdeles vellykket. Det ble tur til Enghaug både vår og høst – det ser ut til å engasjere både instruktører og foreldre. I tillegg kommer diverse oppvisninger på aldershjem i kommunen. Årets avslutning for barnelaget var med fest den 7. desember i Totalen. 41

Over: Familiefest med barnelaget i Vågsbygd samfunshus Til venstre: Avslutningsfest i Totalen barnestevne i Falun. Når vi kommer ut i 90 årene går det tilbake med barnelaget, og aktiviteten avtar. Men det er ting vi må nevne. Barnelaget i BUL arrangerte barneleikfest i Vågsbygd, og det møtte over 200 barn og voksne på denne festen. Det blir mindre deltakere på kursene, og reisevirksomheten avtar, men fortsatt er det populært med Enghaug. 42

Det blir fast med tur for barneleikarringen til Enghaug, det være seg overnattingsturer eller familie søndag på hytta. Men også barneleikarringen ser ut til å komme i stadig større konkurranse med andre aktiviteter

Hovedlaget 1964

Lagsmøtene var godt besøkt og av program dette året kan nemnast: Aktive mennesker frå 20 – 30 år rår kvelden – dette var tydeligvis et program som traff - det var 94 personer som var på dette møtet. Og samme år 16. desember var det julegilde i totalen der det møtte 76 personer.

1965

NU velger dette året å legge et styremøte til Kristiansand, 1. varamann til styret i NU er Kjell Albert som er mangeårig medlem av BUL. I forbindelse med dette møte lager BUL til en fest i Arbeideren med over 80 deltakere. Lagsmøtene dette året viste også at programmene var populære – det startet opp med programmet Barn, barneoppdragelse osv. det var satt opp et panel som skulle ta seg av de forskjellige emnene som kom opp – det var: Skal mannen stelle spedbarn, hva mener du om forplantingslære i skolen, skal mannen trille barnevogn osv. det var 72 tilstede på dette første møtet. Senere i året ser en at det er mange populære foredrag, og fremmøte varierer mellom 54 og 114 fremmøtte. En ser at det er mange program der lagets egne krefter sørger for underholdningen.

1966

Landstemnet i Arendal

Dette året kom Kjell Albert inn som fast medlem i styret i NU, og det er vel nesten første gang det sitter en i NU- styret som ikke er nynorskbruker slik som de andre styremedlemmene. Det ble bemerket at det var en nedgang i fremmøte på lagsmøtene dette året mot tidligere. Nå var det bare ca 70 i gjennomsnitt på møtene. Men det var leikfest dette året med 200 påmeldte til festen. Redaktør Johannes Seland var festtaler 43

Dette var den andre store folkedansfesten som Bondeungdomslaget arrangerte, og det var stor spenning før dette arrangementet. Som tidligere bærer også dette årets lagsmøter preg av stor innsats fra møtekomiteene og en ser av fremmøte at det er stor interesse for programmene det være seg kvelder med emne om Selma Lagerløf, våren i ord og toner eller tenåringsproblemer.

1969 og fremover

Lagsmøtene fremover var godt besøkt ser en ut av protokollen, og det var et variert og populært program som ble tilbudt publikum. Det har alltid vært satt opp en komité for onsdagsmøtene, og de fikk tildelt møtetittel til å arbeide ut fra. Så det var bare å bruke fantasien for å ”snekre” i hop et program til møte. Fremover mot midten av 70 årene er det jevnt med fremmøte på lagsmøtene det ligger gjennomsnitt på 60 – 70 personer. BUL er fortsatt i Totalen, men lokalene er nedslitte og det er problemer med vaktmester. Fremmøte på onsdagene er veldig variert og gjennomsnitt er 45 – 55. Når vi kommer til midten av 80 årene skjer det store endringer, vi flytter vekk fra Totalen og inn i Dronningensgate. Første møte i nye lokaler er onsdag 3 september 1986 – en merkedag for laget med stort fremmøte over 70 personer var tilstede og spesielt var det fint at mange ”gamle” fjes var i blant flokken. Vi har nye fine lokaler og alt som hører til, men hvor er folket som vi håpet skulle strømme inn? Vi er nå nede i et fremmøtetal på ca 35 – 40 Men møter med ekstra godbiter samler folk 4 des. 1991 er det visecabaret med Sørlandsviser presentert av Olav Varen og Øyvind Smestad samlet over 80 besøkende.

2001

Onsdag 17 januar er vi tilbake til ”røttene”. Vi har flyttet inn i Mållagets bygg i Gyldenløvesgate. De som i sin tid startet BUL var medlemmer av Mållaget, og frem til 1970 hadde leikarringen sine øvinger i ”gamle” mållagssalen. En tradisjon heretter er noen fellesmøter i løpet av året sammen med Mållaget. Dette er ting som gjør at vi kan samarbeide kulturelt med et godt resultat – gjennomsnitt på disse møtene ligger på 80 – 100 fremmøtte. 44

BUL-drian

kunne være alt fra underholdning til refs. At alt det siste av sladder også ble presentert av denne omvandrende kråmkar kan så være. Men etter noen år la også denne karen ned vandringstaven. Det var ikke så mange som hadde tid til å forsyne kråmkaren med åndelig føde, og det blei derfor bestemt at nå måtte det mer moderne utstyr til. I 1971 kom det første eksemplar av BUL-drian til verden og laget var blitt mor og far til et velskapt individ. Bladet kommer som oftest ut fire ganger i året og har temaer og opplysninger av interesse for medlemmene.

Studierådet

I en periode over flere år hadde BUL et svært aktivt Studieråd med tilbud om kurs i rosemaling, bunadsøm, matlaging, kjolesøm, sminking, billære, engelsk, blomsteroppsetting, førstehjelp og borddekking. Aktiviteten var så stor at Kjell Albert på et årsmøte bemerket at regnskapet til Studierådet var større enn hovedlagets. På grunn av gode tilskuddsordninger var det overskudd som blant annet ble brukt til innkjøp av møbler til hytta.

TEATERGRUPPA

En del av laget som mange ganger lever sitt eget tilbaketrukne liv er teatergruppa, men teaterarbeidet har alltid vært en viktig del av arbeidet i ungdomslagene og i BUL har det vært en aktiv teatergruppe gjennom mange år. 45

Hvert år presenterte teatergruppen et stykke, det være seg revy eller noe mer ”seriøst”. Arbeidet i teatergruppa ble etter hvert noe redusert med hensyn til aktiviteten og enkelte år ble det i stedet for stykker arrangert minikurs som sminke, taleteknikk osv. Mange av de som var aktive i 50 og 60 årene trakk seg tilbake, og det gikk noen år før nye generasjoner overtok arbeidet.

1965.

Av møtereferatene se en at teatergruppe er i farten med komedien ”Pengesorger” av Simon Myrberget. Men på høsten samme året valgte de å satse på noe mer alvorlig med ”siste stikk” av Tor Jonson. Men det er tydelig at teater fenger publikum fremmøte er mellom 90 – 100 så det er ingen ting å si på stemningen i salen. Innimellom teater stykkene slår medlemmene til med sketsjer og annen underholdning på møtene. Det være seg alt fra ungkarene til dueslepp der jentene rår kvelden. Laget har også besøk av teatergrupper fra andre ungdomslag.

1967

Dette året 29 november slår medlemmene til for full musikk. Da er det revyen ”klingende mynt” som har premiere 174 betalende sier noe om interessen og Fædrelandsvennen har et stykke med rosende omtale av denne kvelden.

Og i

1980 årene

slår de til igjen.

Hvem husker ikke latterbomben med Ingrid Hansen som ”en frøken på over førr” og Jan Helge Fladmark som introduserte de forskjellige som deltok. Og under landstevnet i 1975 den yngre garde den gang med Ingvar Kolnes og Knut Elling Pedersen. Stykket som teatergruppa i BUL presenterte var ”Familien Hanemann”. Dette er en ellevill farse med alle de ingredienser 46

som må til for å få stemningen i taket. Det er ikke mulig å få med alt som har skjedd de siste årene, men vi prøver å presentere en liten billledkavalkade.

Dette er jentekveld i april 1983

47

Diverse utklipp fra Fædrelandsvennen Dette var i 1985

48

At det er stil over jentene i BUL – ingen tvil De er jo fortsatt deilige !!!!!

49

vi savner ”Ablegøyene” deres Vi savner også skrytet, men det er lov å håpe …………

Den 27. februar 1991 står det på overskriften i Fædrelandsvenne:

”Gamle tanter tumler”

på BUL-lofter, og I Unge Agder er tittelen:

”Tantene tumler igjen”

De ser jo noe salig ut der de står, men å dypt ”saligheda” stikker skal være ………. 50

BUL-revy 2003 Her er hele ”banden” oppstilt Dette er vår egen ”Anarjokka” Dette er et bilde med to av våre alles kjære …… 51

Her er landbruket i de indre bygder representert med ”Asbjørn Sauesanker” Han er hogd ut av en stubbe en plass i Rogaland, tror det er i nærheten av Sauda

2005

52

Hvem er så dette? Det er kommet påstand om at det er medlemmer av BUL i 2030

53

ENGHAUG HYTTA PÅ AUREBEKK

hytteplanene i BUL.

med tanke på kjøp av hytte. tilbud til BUL.

Galteland. kjøbe hytte. medlemmene ………. hovedhus,grise/hønsehus osb. Total pris på eiendommen er kr. 34.800,- Bondeungdomslaget

Allerede i November 1927 har BUL annonse i Fædrelandsvennen Den 15. November mottar laget brev fra en person som har et

Til Herr Formanden i Bondeungdomslager Herr kasserer Jeg ser af Fedrelandsvennen at bondeungdomslaget tenker på at Jeg tillader meg at frembyde Lyngøen, og har her vedlagt en beskrivelse af den og opgiver en saa billig pris at jeg tror det skal blive vankeligt at kjøbe billigere dersom den ellers passer for laget.Jeg haaber at de er saa velvillig at fremhold den for Eiendommen er på 400 mål, og med påstående bygninger- Den tilbydes nu for kr.14.000,- + omkostninger til

Tenk om……… da hadde vi hatt penger da …….. Helt fra starten i 1932 har Enghaug vært et populært samlingsted. De forskjellige hyttestyrene har tatt godt vare på hytta og sørget for at det alltid har vært trivelig å være der, enten det har vært søndagsåpent, eller når hyttestyret har invitert til festelige sammenkomster. Den har alltid hatt en spesiell plass hos BUL folket, og mange har nok funnet sin ektemake i forbindelse med dugnader eller andre tilstelninger på hytta. 54

I 1960 og fremover var det faste søndagsvakter på hytta med 1 hyttefut og 2 hyttejenter. At besøkstallet var veldig varierende var nok så, men ingen kunne klage på det sosiale på disse søndagene. Her kunne du få en lang og alvorlig prat med dine likesinnede, eller du kunne få en innføring i dansens mysterier dersom det var noe du var usikker på. Det som var viktig var at det ikke måtte danses i kirketiden, men dersom det ikke var for mange av de eldre i laget tilstede hendte det nok at vi stjal oss til en svingom i det stille. I flere somre var hytta utleid til turister. Det var i alt fullt utstyr til 15 personer. Ellers arrangerte hyttestyret årlige grøtfest og andre fester med titler som Cowboyfest, Vikingfest, Maritim fest, Jungelfest, Trollfest og 60 års Jubileumsfest for hytta 26.09.92. Andre arrangementer var Bilrebus, Aktivitetsdager, Lagedager, Skirenn og selvfølgelig dugnader for å gjøre hytta og uteområdet så trivelig som mulig. Overskuddet av disse aktivitetene ble brukt til fornying av inventar, utstyr til kjøkkenet, nytt musikkanlegg, brønn med vann til hytteveggen og nytt hyttetak. I flere år var det fast besøk av utenlandske folkedansere, og da var det greit med hytta til mer uformelle sammenkomster. Det var jo en selvfølge at etter endt leikskeid om høsten skulle alle kursdeltakerne være med på festen som ble arrangert på Enghaug. Dessverre ble det på årsmøte i 2011 bestemt å selge hytta fordi medlemsflokken nå ikke greier de forpliktelser det krever å holde den i stand.

Karneval på hytta

55

Karneval på hytta viste en sann oppfinnsomhet i påkledninger og utstyr. Vi har alle vært unge en gang ……….. Noen er det vel fortsatt………

Turnemnda

En annen del av laget som er nokså anonym er turnemnda. Den hadde ansvar for ski og båtturer, deltok i skogsplantingen og arbeidet tett sammen med hyttestyret i familieaktiviteter. I 1960 årene og fremover til 1970 var det altid aktiviteter i nemnda, men etter hvert var det stadig flere som anskaffet seg bil og dermed gikk litt av glansen av denne nemnda som så mye annet i laget. 56

Men fortsatt kryper den frem fra skjulet sitt og har noen planer klar dersom folk har lyst. Det være seg en fjelltur eller andre nærliggende aktiviteter.

1975.

Lagsmøtene er godt besøkt med et gjennomsnitt på 55 personer og det er et variert program. Dette året er det kommunevalg, og alle partiene var representert på møtet i september. Det er som et eventyr alle begynner på samme setning: Dersom vårt parti får flertall ……….

1975

Landstemne i Kristiansand og Vennesla

Dette landstevnet var det VAUL som hadde ansvaret for, men arbeidet var delt mellom Vennesla og Kristiansand, og det var stilt store forventninger til resultatet. Konstituerende møte i hovedkomiteen ble holdt på Bondeheimen 11. september 1973 der det ble valgt en hovedkomite for stemnet. Det ble valgt et arbeidsutvalg med flg. personer Willy Kruse formann Arnhild T. Egeland Gunnar Myhre Arnold J. Gyland Gordon Midtbø sekretær programnemnd presse og pr kontor og inkv. Stevnet åpnet onsdag 2. juli i Vågsbygd samfunnshus og avsluttet med ”skalkefest” søndag 6. juli i Gimlehallen. I Vennesla var det 1400 mennesker tilstede på festplassen og på hovedstevnet i Ravnedalen var det over 2000 tilstede. Under stevnet ble alle mulige lokaler tatt i bruk både til dans, teater og utstilling. I Vågsbygd var det blant annet utstilling av bunader, og demonstrasjon av bunadsøm. 57

Det kom påstand i bladet NÅ fra Sarons dal om at drukkenskap regjerer på stemnene våre, men leiar i NU Ottar Vandvik truer med å gå videre med saken dersom han ikke har bevis for påstanden. I referat fra stemnenemnda den 3. oktober ser en at han har trukket påstanden tilbake. Etter stevnet var det bare ros fra lensmannen i Vennesla og politiet i Kristiansand for vel gjennomført stevne uten problemer med alkohol eller andre rusmidler. I avisen Sørlandet datert 7. juli står følgende:Dette er det fineste arrangement jeg har sett. Noregs Ungdomslag er velkommen igjen når det skulle være, sier konstituert lensmann i Vennesla. Det totale overskot fra stemnet var på kr. 95.541,56 som gav BUL et tilskudd på kr. 14.334,86. I tillegg var det overskudd på matsalget som gav kr. 8.605,04 i kassa. På det avsluttende møte med stemnekomiteen 2. desember fikk Willy Kruse og Arnhild Egeland gave fra VAUL og blomstertakk fra styret i BUL for arbeidet med stemnet. Folder med opplysninger om BUL ble ferdig og det ble vedtatt at denne skulle distribueres ut til skolene i distriktet. I tillegg skulle vi prøve å få den delt ut på arbeidsplasser og andre steder der det ferdes mange folk. Tanken om eget emblem/medlemsnål er oppe til drøfting og i styremøte den 8. november 1977 oppmoder styret medlemmene om å komme med forslag. Til styremøte den 24. april 1980 foreligger det et resultat som styret kan anbefale. i jubileumsfeiringa i mars 1981. visesang og musikk. Allerede nå er det satt ned en komité som skal planlegge innholdet Jubileumsframsyninga vil bli i teateret med åpen forestilling der en viser lagets aktiviteter fra alle sider med leikarring, barnelag, 58

Dagen etter er det fest i Caledonien med middag, underholdning og dans. Styret vil sette det nye emblemet i produksjon slik at det er klart til jubileet. Et gjennomgangstema dette året er lokaler for onsdagsmøtene våre. Totalen som har vært møteplass for BUL i mange år, vil endre utleigevilkårne på grunn av at de ikke har vaktmester.

Bunadsarbeidet i BUL

Alt tidlig i lagshistorien ser vi at saumarlaget er i aktivitet, men om dette er den første forløperen for bunadsnemnda, skal være usagt. Imidlertid er det først etter 1950 at det virkelig skyter fart i arbeidet med bunadene, og en av ildsjelene i dette arbeidet er Inger Ringøen. være nokså høy temperatur rundt dette arbeidet. som overtok det meste av bunadsarbeidet i laget. bunadsøm. Deretter overtok de en del av arbeidet med å holde kurs og veiledning for folk som ønsket seg bunad. til de som ønsket det. det i relasjon til arbeidet i husflidsnemndene. I perioder kunne det Etter at Inger Ringøen døde, var det Kari Hansen og Else Løland Men etter hvert trakk de seg tilbake og Arnhild Egeland og Anne Turid Hagen gikk på fylkeshusflidslagets kurs for lærerinner i Etter noen år overtok Arnhild arbeidet med påtegning av mønster Tidligere var bunadsnemnda en del av leikarringen, og ble valgt på leikarringens årsmøte.

59

Bunadsfondet fikk tilskudd fra både leikarringen og hovedlaget, og av dette kunne medlemmene søke om tilskudd til anskaffelse av bunad. Tilskuddet var som oftest fra kr. 90 - 100,- , og dersom en ser på kostnadene til bunader i dag, har det vært en vesentlig prisøkning. Leikarringen skaffet seg en del egne bunader, og da hovedsakelig mannsbunader. Det virker som om alle disse mannsbunadene er sydd til en og samme person, så om folk er mer omfangsrike i dag, eller om folk var så mye mindre tidligere, får være usagt. Som en liten kurositet i forbindelse med bunadsarbeidet er det mangt en kommer over av bilder.

En noe ukjent darakt i arbeidet til BUL, men dette er Torridalsdragten (?) Det er utnevnt æresmedlemmer i BUL, og fra 1962 er følgende utnevnt: 60

Halvor Osmundsen Clara Pedersen Odd Hamre Torbjørg Aa.Paus Kjell Albert Otto Furholt Ingebjørg Arnetveit Anna Knausen Flere av våre æresmedlemmer er gått bort, og i 2011 er det kun følgende som er tilstede

Gunnar Myhre Else Jensen Jens G. Justesen Birger Poulsen Marit Nordlid Dag Olav Hagen Utnevnt i jubileumsåret 2011 Ole Steffen Gusdal

Leiare i BUL dei siste 50 åra.

Rolf Rødberg Gunnar Myhre Arnold Jul Gyland Birger Refsland Kjell Abildsnes Kjell Emil Hamre Anne Kristin Hennum Helge lindekleiv Ingvar Kolnes Birger Poulsen Inga Lauvdal Aslaug Veåsen Per Dale Frithjof C. Smith Jakob A. Jakobsen Oddmund Loland Tor Mossing I jubileumsåret 2011 er det

Helge Lindekleiv

som sitter som leiar. Jeg sier nå takk for meg, men før jeg avslutter vil jeg takke de som har hjulpet til med dette som dere nå sitter med i handa.

Det er: Else Jensen, Anne Cath Hansteen og Jens G. Justesen Bilder: Marit Nordlid, Inger Lee, Else Jensen, Birger Poulsen, Else Wikøren, Enny Karin Vindheim og Ingunn Margrethe Hagen.

Som en avslutning på denne soga vil jeg ta med noen strofer som tidliger leiar i Bondeungdomslaget: Olav Galteland skrev til årsfesten i 1935

Vælfarsong.

Å synge etter eit møte, eller ei festleg samkoma.

Tone: Å liva det er å elska Vårt samvær ikveld er ende- So knyter vi broderbande eit minne det lysar att. og samlar oss her i song Men minne um gilde stunder, det er då den beste skatt.

Dag Olav

Til vælfar og takk for stunda og vælmøtt til neste gong.

61