Transcript Svalbard Lufthavn, Longyearbyen

Svalbard lufthavn,
Longyear
Dokumentasjon for arkivmessig bevaring
Gjennomført i august/september 2011 av Bernt Olsen-Hagen,
Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk
Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.
2
Dette dokumentet har kapitler samt vedlegg som inneholder billed- og filmfiler som er
beskyttet iht åndsverksloven.
Kopiering av disse filene må ikke foretas uten samtykke fra rettighetshaver/Avinor.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og
kan straffes med bøter eller fengsel.
3
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning
Link til billedmaterialet ved Norsk Luftfartsmuseum
s. 5
s. 5
2.
Organisasjon
Generelt om Regionale og lokale lufthavner
Organisasjonskart Svalbard lufthavn
s. 6
s. 6
s. 7
3.
Historien om Svalbard lufthavn, av Olav Gynnild
Begynnelsen - postfly
Vinterflyplass på tundraen
Permanent flyplass på Kvadehuken?
Svalbard lufthavn – politisk prosess og vedtak
Åpning og videre utbygging
Flyruter og lufttransport
Radiosambandets og værtjenestens historie
Svalbard i 2011
Tidlige flyekspedisjoner mot Nordpolen
s. 8
s. 8
s. 8
s. 10
s. 11
s. 12
s. 13
s. 14
s. 14
s. 16
4.
Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift
s. 20
5.
Passasjeroversikt og flybevegelser
s. 27
6.
Oversiktskart
s. 28
7.
Dokumentasjon
SB000 -
SB002 -
SB001 -
SB101 -
SB201 -
s. 29
Eksteriør
Utearealer
Fotojournal
Terminalbygg
Bygningsdokumentasjon
Fotojournal
Hangar 1 / Driftsbygg
Bygningsdokumentasjon
Fotojournal
Hangar 2
Bygningsdokumentasjon
Fotojournal
Tårn- og administrasjonsbygg
Bygningsdokumentasjon
Fotojournal
s. 29
s. 32
s. 34
s. 38
s. 40
s. 43
s. 46
s. 55
s. 58
s. 62
4
SB102 -
SB103 SB104 SB106 -
8.
Vedlegg
Drivstofflager
Bygningsdokumentasjon
Fotojournal
Sandlager
Bygningsdokumentasjon og fotojournal
Sandlager
Bygningsdokumentasjon og fotojournal
Vaktbu
Bygningsdokumentasjon og fotojournal
s. 63
s. 64
s. 65
s. 66
s. 67
s. 68
CD med bilder relatert til dokumentasjonen
CD med film fra Adventdalen
CD med kopi av historiske dokumenter og Svalbardposten 1958 - 1977
CD med diverse historiske bilder
CD med tegninger
- Terminalbygg
- Hangar 1 / Driftsbygg
- Hangar 2
- Tårnbygg
Litteratur og kilder
s. 69
5
1.
Innledning
Oppgaven med å dokumentere Svalbard lufthavn er en videreføring av det arbeidet
som er gjort ifm landsverneplanen som ble overlevert Riksantikvaren i februar 2009.
Dokumentasjon i denne sammenheng betyr beskrivelse av bygg og anlegg, et
tilbakeblikk på lufthavnens historie samt beskrivelse av de ulike funksjonene knyttet til
driften av lufthavnen med sikte på arkivmessig bevaring.
Valget av Svalbard lufthavn er foretatt på bakgrunn av lufthavnens spesielle historie
og geografisk beliggenhet.
Dokumentasjonen er gjennomført av Avinor Museum i samarbeid med Norsk
Luftfartsmuseum og Riksantikvaren.
I dokumentasjonsarbeidet er det tatt utgangspunkt i passasjerenes bevegelse fra de
ankommer lufthavnen og til de går om bord i flyet med de funksjoner som disse
kommer i kontakt med. For ankommende passasjerer følges disse fra landing til
bagasjeutlevering. Det er foretatt ”avstikkere” til funksjoner som Avinor er ansvarlig for,
som er ”usynlige” for de reisende, men som er nødvendige for at fly kan lande og ta
av.
Bygningene er dokumentert med en bygningsdokumentasjon som tar utgangspunkt i
uteareal. Dernest beskrives eksteriør og konstruksjon samt interiør og inventar for
hver bygning. Det er i tillegg tatt bilder av de forskjellige rommene og hvert bilde er
beskrevet med kommentarer i en fotojournal. Nummeret på bildet angir i hvilket bygg
bildet er tatt. Nummeret i parentes er løpende nummerering innenfor hvert bygg / rom.
Hvert bilde finnes som jpg-fil og NEF-fil med en oppløsning på 4288x2848.
For å få en komplett beskrivelse av den luftfartshistoriske aktiviteten på Svalbard er
det også tatt med historikk fra tidligere perioder.
Bildene oppbevares ved Norsk Luftfartsmuseum, www.luftfart.museum.no samt som
vedlegg til dette dokumentet.
6
2.
Organisasjon
Svalbard lufthavn, Longyear inngår i Divisjon Regionale og lokale lufthavner som
ble dannet ifm omorganisering av Avinor pr. 1.juni 2010.
Divisjonen består av divisjonsstab og 42 lufthavner.
Divisjonsstaben er inndelt i følgende ansvarsområder: AFIS, Eiendom, Kvalitet og
sikkerhet, Marked, Personal, Security og Økonomi.
Divisjonen er organisert med 4 selvstendige lufthavner, Regionale lufthavner med 9
enheter og fire distrikter, hver av disse er ledet av en distriktssjef.
De selvstendige lufthavnene er:
Bodø lufthavn, Kristiansand lufthavn, Kjevik, Tromsø lufthavn, Langnes og Ålesund
lufthavn, Vigra.
Regionale lufthavner består av:
Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget,
Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, Bardufoss lufthavn, Alta lufthavn, Lakselv lufthavn,
Banak, Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Svalbard lufthavn, Longyear.
Distrikt Finnmark (9 lufthavner):
Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn,
Honningsvåg lufthavn, Valan, Mehamn lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Vadsø lufthavn
og Vardø lufthavn, Svartnes.
Distrikt Ofoten / Lofoten / Vesterålen (7 lufthavner):
Andøya lufthavn, Andenes, Leknes lufthavn, Narvik lufthavn, Framnes, Røst lufthavn,
Stokmarknes lufthavn, Skagen, Svolvær lufthavn, Helle og Værøy helikopterhavn.
Distrikt Helgeland og Namdalen (6 lufthavner):
Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Mosjøen lufthavn,
Kjærstad, Namsos lufthavn, Rørvik lufthavn, Ryum og Sandnessjøen lufthavn, Stokka.
Distrikt Sør-Norge (7 lufthavner):
Fagernes lufthavn, Leirin, Florø lufthamn, Førde lufthamn, Bringeland, Røros lufthavn,
Sandane lufthamn, Anda, Sogndal lufthamn, Haukåsen og Ørsta/Volda lufthavn,
Hovden.
7
Organisasjonskart Svalbard lufthavn
Lufthavnsjefen rapporterer til sjef for regionale lufthavner som igjen rapporterer til
divisjonsdirektør for regionale og lokale lufthavner.
Flyplassjef
Morten Ulsnes
Lufthavnsjef
Morten Ulsnes
Adm. medarbeider
Inger Marie Hegvik
Driftsjef
Carl Einar Ianssen
Operativ leder AFIS
Svein Mella
SLA
Fagansvarlig
elektro
Roar Haldorsen
Maskinteknisk
leder
Kjell Nilsen
Teamledere
Nils Lorentsen
7
AFISfullmektiger
Flysikringstjeneste
Perry Pettersen
Jostein Lyngøy
Viggo Svendsen
10
Utrykningsledere
Avtale/
kontrakt
Eksterne
underleverandør
er
Met.no
Pole Position
ISS
Avinor lufthavnansatte
Avinor FSD-ansatte
Eksternt ansatte
8
3.
Historien om Svalbard lufthavn, av Olav Gynnild
For et avsidesliggende samfunn som Svalbard, er det vel knapt noe som er viktigere
enn kommunikasjon. Inntil fly ble tatt i bruk, skjedde all transport til øygruppa med båt.
Transporten var langsom. Den kunne strekke seg over uker og var ofte strabasiøs.
Vinterstid gjorde is skipstrafikk umulig, og øygruppa var da helt isolert fra fastlandet.
Knapt noe skulle endre livet til befolkningen på Svalbard mer enn flygingen.
Begynnelsen - postfly
Historien begynner egentlig med de spektakulære forsøkene på å nå Nordpolen med
ballong, luftskip og fly fra slutten av 1800-tallet og utover. Beretningen om disse
ferdene er beskrevet i slutten av kapittelet. Vi beveger vi oss imidlertid til slutten av
1940-årene. Da startet Luftforsvaret rekognosering, havovervåking, ambulanse- og
postflyging til Svalbard og ishavsstasjonene med fly fra Skattøra sjøflystasjon i
Tromsø. Dette var den første noenlunde organiserte flyvirksomhet til øygruppa.
Den første postflyging fant sted i 1949. Jomfruturen var egentlig en rekognosering
som ble utført av Luftforsvarets Overkommando etter forespørsel fra Norsk
Polarinstitutt. På initiativ fra Arktisk Forening i Tromsø ble det tatt med post som skulle
slippes over Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea. Luftforsvaret fortsatte med
postflyginger gjennom femtiårene, varierende fra én til noen få turer hver vinter.
Postflyet ble etter hvert et kjærkomment innslag for folk på Svalbard.
Sysselmannsfruen Liv Balstad har festet sine inntrykk til papiret, her gjengitt fra boka
Hilsen fra Svalbard:
”Postflyet ble den tynne tråd som bandt oss til omverden i disse lange
vintermånedene. Det var postflyet vi gikk og ventet på. Det ble liksom selve målet på
tiden. Ofte ønsket vi at karene der oppe kunne ha følt litt av takknemligheten i oss da
de kom. Kanskje hadde vi aldri sett dem. For de aller fleste her oppe er de ukjente,
selv av navn. Vi vet ingenting om dem. Likevel – få står oss nærmere enn akkurat
dem. Og det var dem blant disse karene som ofret alt for oss.”
Siste setningen henspeiler på en ulykke som fant sted i 1954 da et postfly havarerte
på Bjørnøya under hjemtur fra Svalbard. Åtte av de ni om bord mistet livet.
Vinterflyplass på tundraen
Postflygingene foregikk uten landing på Svalbard. Landing på sjøen var utelukket
siden isen la seg vinterstid, og landflyplass fantes ikke. Så lenge det bare var snakk
om transport av post, gikk dette på et vis, men skulle flyet utnyttes som
transportmiddel også for passasjerer og frakt, trengtes det flyplass.
Under andre verdenskrig hadde tyskerne landet på tundraen i Adventdalen, like ved
Longyearbyen. I slutten av femtiårene skulle denne løsningen igjen bli aktuell.
9.februar 1958 landet et Catalina-fly fra Luftforsvaret i Adventdalen for å hente en
livstruende syk person. Den provisoriske rullebanen besto av høvlet tundra og var
1200 meter lang. 11.mars samme år landet to Catalina’er med post på samme
rullebane. Det var den første postflyging til Svalbard med landing på bakken.
9
Inspirert av disse flygingene skrev Store Norske avtale med Braathens om faste
flyginger av passasjerer. 2. april 1959 landet det første passasjerflyet – et Douglas
DC-4 fra Bardufoss med 54 passasjerer. I Svalbardposten nr. 19 58/59 leser vi om
begivenheten:
”Opplegget for en vellykket tur lå vel til rette. Flystripen, som for anledningen var
forlenget til 1600 meter, var nyskrapet og i meget god stand, og været var det aller
beste. Deilig sol uten en sky på himmelen og bare 8 kuldegrader. En virkelig fin dag
for de som kom med flyet og for de ca 250 av byens borgere som hadde innfunnet ved
landingsstripen. De blinket i fotoapparater og surret i filmapparater og en fikk det
inntrykk at alle ville forevige denne anledning.”
Foto:Erling J. Nødtvedt / Svalbard Museum
Passasjerflygingen var til å begynne med begrenset til én til to turer hver vinter. Den
skulle i første rekke tjene gruveselskapets behov for transport av ansatte, men var
åpen for andre reisende. Siden ingen landingslys var installert, kunne flyging bare
utføres på dagtid. Første nattflyging fant sted 8.desember 1965. Banen var for
anledningen merket opp med parafinlamper. I tillegg ble det parkert biler langs banen
med lysene på for ytterligere opplysing.
I 1967 fikk SAS tildelt konsesjon på alle ruter til og fra Svalbard, men allerede året
etter var Braathens tilbake. Trafikken tok seg opp, og i 1972 passerte selskapet
hundre flyginger til Svalbard. Selskapet satte inn jetfly på rutene. Det første, som
landet 29. april 1972, var en Fokker Fellowship som het ”Olav Kyrre”. I 1974 fløy
Braathens fra Longyearbyen til Oslo på 2 timer og 53 minutter med Boeing 737, noe
som var ny hastighetsrekord.
Mellom Longyearbyen og gruvesamfunnene Svea og Ny-Ålesund drev mindre
flyselskap personaltransporter på oppdrag fra gruveindustrien. Det var også flyklubb i
10
aktivitet på Svalbard. 14. mars 1973 landet det første sovjetiske flyet i Adventdalen.
Flyet kom fra Murmansk og hadde med to passasjerer, varer og post.
De nye flyforbindelsene til fastlandet endret tilværelsen for menneskene på Svalbard
avgjørende. Ikke bare ble det mulig å reise. Med flyene dukket også ferske aviser,
videofilm, nye matvarer og frukt og grønt opp i butikkhyllene. Brev fra slekt og venner,
eller kanskje var det en kjæreste, kom frem i løpet av dager. Ventetiden på
reservedeler som trengtes i gruveindustri og til maskiner, ble også mye kortere. Fly og
helikopter gjorde det enkelt og raskt å ta seg frem på og rundt Svalbard.
Flyplassen i Adventdalen lå i et deltaområde med delvis dårlig bæreevne, og kunne
bare brukes av store fly når overflata var tilstrekkelig frosset til om vinteren. Den kunne
derfor aldri bli en fullverdig løsning. Flyplassen i Adventdalen ble imidlertid tatt i bruk
igjen så sent som i 2006.I forbindelse med asfaltering av rullebanen på Longyear ble
Adventdalen benyttet av Twin Otter ifm en rekke flyginger til Grønland. Dette ble gjort
for å lette trafikken i de få timene på dagen som Longyear var åpen.
I 2011 er restene av rullebanen bare så vidt synlige i Adventdalen. Ved siden av
rullebanen står det lille ekspedisjonsbygget som et synlig minne over en avsluttet
epoke i Svalbards luftfartshistorie.
Permanent flyplass på Kvadehuken?
1958 la Norsk Polarnavigasjon A/S frem forslag til bygging av en sivil storflyplass ved
Kvadehuken, 126 kilometer nordvest for Ny-Ålesund. Bak selskapet sto to brødre og
ildsjeler, Einar Sverre og Gunnar Sverre Pedersen. Flyplassen skulle ha en rullebane
på inntil 3000 meter og bygges innen utgangen av 1960.
Bakgrunnen var en forventning om at Nordpolsruten var fremtidens handelsvei – så
vel for atomdrevne ubåter og isbrytere, som fly. SAS hadde åpnet rutetrafikk over
Grønland til Los Angeles i 1954, og i 1957 over selve Nordpolen til Tokyo. Einar
Sverre Pedersen hadde en fortid som flynavigatør, og hadde selv bidratt til å gjøre
SAS flyging i polområdet teknisk mulig gjennom sin oppfinnelse av gyrokompasset.
Det ble pekt på at SAS kunne bruke Kvadehuken som alternativ flyplass til Bodø på
ruten over polen. I tillegg var arbeidere og funksjonærer ved Kings Bay og Store
Norske interesserte i flyplass, fordi det ville gjøre forbindelsene sørover raskere og
enklere enn med båt.
Einar Sverre Pedersen søkte Industridepartementet om å overta grunn fra det statlig
eide Kings Bay. Dette var under den kalde krigen, og planer for en sivil flyplass ble
sendt videre til Utenriksdepartementet for å vurdere om en flyplass kunne komme i
strid med Svalbard-traktaten. Selv om flyplassen skulle være sivil, var det uro for at
den ved en gitt situasjon kunne få en militær betydning som var uforenlig med
traktaten. Utenriksdepartementet stilte seg positiv til bygging. ”Man må hilse med
glede de initiativ som kan føre til øket næringsvirksomhet på alle de områder som kan
gi lønnsom drift,” uttalte utenriksminister Lange på Stortinget da det ble reist spørsmål
om saken 5. november 1958.
Det så slik sett lovende ut, men så kom det protester til regjeringen fra den russiske
ambassadøren i Oslo. Industridepartementet ba Kings Bay om å avslutte
forhandlingene med Norsk Polarnavigasjon, og planene for flyplass ble lagt til side.
11
Det hører med til historien at Norsk Polarnavigasjon i stedet ble en pioner i norsk
oljevirksomhet. I 1961, seks år før boringen etter olje startet på norsk sokkel, startet
selskapet boring på Kvadehuken. Dette var den første letebrønnen på Svalbard og i
Norge. Sammen med sin ektefelle, Ingrid, startet Einar Sverre Pedersen i 1963
flyselskapet Svalbardfly AS for intern transport på Svalbard. Selskapet drev frakt- og
charterflyvninger i en tiårsperiode med Ingrid Pedersen som sjefspilot. Hun ble kjent
som Svalbards fremste ”bushpilot”.
Svalbard lufthavn – politisk prosess og vedtak
Hva så med permanent flyplass? I 1964 satte regjeringen ned et utvalg til å vurdere
bedre transport mellom Svalbard og fastlandet. Blant de muligheter som ble vurdert,
var bygging av permanent lufthavn.
29.november 1965 fremmet Trafikkutvalget for Svalbard et forslag til
Samferdselsdepartementet om bygging av flyplass på Svalbard. I Stortingsmelding nr.
47 (1966–67) om videre utbygging av flyplasser, forbigås imidlertid Svalbard i stillhet.
Departementet har merket seg Trafikkutvalgets forslag, men velger å ikke ta det opp til
behandling i meldingen:
”Saken må ses i sammenheng med ordningen av den sjøverts forbindelse med
Svalbard. En må regne med at det fra 1968 må settes inn hurtigruteskip i denne
forbindelse, og dette spørsmål blir drøftet med hurtigruteselskapene som ledd i
pågående forhandlinger.”
I 1971 vedtok regjeringen å foreslå for Stortinget at det skulle bygges flyplass på
Svalbard. Vedtaket skjedde samtidig som byggingen av de første kortbaneflyplasser
allerede var godt i gang i fastlands-Norge. Det blåste en grønn politisk vind over
landet, og utbygging av distriktene ble sett på som en viktig samfunnsoppgave.
De første bevilgninger til Svalbard lufthavn ble gitt over statsbudsjettet i 1973.
I Samferdselsdepartementets begrunnelse blir behovet for å bryte Svalbards isolasjon
fra fastlandet vektlagt. En fast flyforbindelse var også viktig for å utnytte ressurser og
bygge ut næringsvirksomhet på øygruppa. I tillegg til kull og olje var det grunn til å
regne med økende turisme i årene som kom. Forskning, oppsyn og forvaltning hadde
behov for lufttransport.
Lufthavna ble planlagt til helårlig bruk hele døgnet med en standard noe høyere enn
tilsvarende flyplasser på fastlandet. Dette gjaldt særlig lengden på rullebanen,
lysanlegg og sambands- og navigasjonsanlegg. En årlig middeltemperatur på minus
4,8 grader og mindre enn to timers dagslys tre måneder i året innebar ditto strenge
krav til sikkerhet.
De andre traktatpartene på Svalbard ble gjort oppmerksomme på at lufthavna skulle
bygges av den norske stat. Den skulle være åpen for alle traktatparter på like vilkår og
utelukkende benyttes til sivile formål. Norske og sovjetiske luftfartsmyndigheter møttes
for å diskutere bruk og utforming av flyplassen. Russerne ønsker blant annet egen
representasjon og betjening på lufthavna, og teknisk utstyr for å betjene sovjetiske fly.
7.mars 1974 ble det inngått avtale om sovjetiske luftfartøyers bruk av Svalbard
12
lufthavn. Avtalen innebar blant annet at det sovjetiske flyselskapet Aeroflot hadde rett
til å ha en representasjon på 5-6 personer stasjonert ved lufthavna.
Åpning og videre utbygging
Anleggsarbeidene på Hotellneset startet sommeren 1973, og 14.september året etter
landet Braathens-flyet ”Olav Kyrre” som første fly. Flyet var chartret av Store Norske til
personaltransport.
Foto: Norsk Luftfartsmuseum
Det var meningen at lufthavna skulle åpnes 14.august 1975, men på grunn av dårlig
vær kunne ikke flyet med kong Olav og andre inviterte gjester fra fastlandet lande.
2.september kom kongen og hans følge frem, og lufthavna ble åpnet. Rullebanen
målte 2140x45 meter og var asfaltert. I tillegg hadde lufthavna oppstillingsplattformer
for fly og helikopter, og kombinert hangar-, drifts og ekspedisjonsbygning med tårn.
13
Svalbard lufthavn, Longyear var ved åpningen, og er fortsatt, verdens nordligste
lufthavn med fast rutetrafikk.
Byggekostnadene ble dekket av den norske stat. Fra begynnelsen var det et nært
samarbeid mellom luftfartsmyndighetene og Store Norske om brann- og
havaritjeneste, vedlikehold og snøbrøyting. Store Norske leverte også elektrisk kraft.
Driftsutgiftene ble først dekket over Justisdepartementets såkalte Svalbardbudsjett,
deretter fra 1993 over eget budsjett. I 2011 er det Avinor som eier og driver lufthavna.
I årenes løp har det skjedd flere bygningsmessige og tekniske endringer. Av disse bør
nevnes: mars 1979: hangar på 2000 kvm til 10 millioner kroner tas i bruk. Juni 1990:
lufthavna får transportbånd for bagasje. 6.juni 1993: Luftfartsverkets 25. og siste
digitale telefonsentral blir etablert på Svalbard lufthavn som dermed knyttes opp til
resten av lufthavnene i Norge. August 1997: Rullebanen utbedres med 1000 tonn
asfalt. 2006: Asfaltering av rullebanen. 2007: Ny ekspedisjonsbygning står ferdig.
I tillegg har innskjerpet Security på 2000-tallet ført til flere ombygginger.
Svalbard lufthavn var ved åpningen utstyrt med sambands- og navigasjonsutstyr som i
standard lå over det som var vanlig ved norske stamflyplasser, med instrumentflyging
til begge baneretninger.
Flyruter og lufttransport
SAS fikk den første konsesjonen på flyruter til og fra fastlands-Norge, til skuffelse for
Braathens som jo allerede hadde en lang fartstid på Svalbard. SAS fløy fire ganger i
uken til Tromsø, med videre forbindelse derfra til Oslo. En enveis reise mellom
Tromsø og Longyearbyen i 1975 kostet 490 kroner, med egne rabattsatser for
ektefelle, barn, gruppereiser osv. I tillegg til passasjerer tok flyene med post og frakt.
Braathens fortsatte sin virksomhet på Svalbard med charterflyging for Store Norske.
Ansatte i Store Norske betalte 385 kroner for enveis reise mellom Svalbard og
Tromsø, mens ikke-ansatte måtte ut med 600 kroner. I 1987 fikk Braathens konsesjon
på de faste flyrutene til og fra Svalbard og overtok dermed rollen til SAS. Selskapet
fløy med Boeing 737 og sto heretter for størstedelen av flyanløpene.
Lufttransport AS etablerte seg på lufthavna fra 1976 med fly, helikopter og egen base.
Personaltransport på Svalbard for gruveselskapene var en hovedoppgave for
selskapet som også drev ambulanseflyging.
Fra 1976 hadde Sysselmannen eget helikopter stasjonert på Svalbard lufthavn. Dette
ble bruk til redning, oppsyn og andre forvaltningsmessige oppdrag. I 1996 skrev
Sysselmannen kontrakt om helikoptertjeneste med Airlift AS. Kontrakten ble fornyet
fra 1. april 2004 for inntil ti år. Tjenesten omfattet både redningsberedskap for
Svalbard med havområdene rundt og transport for Sysselmannen til ulike andre
oppdrag. Airlift har egen base ved lufthavna.
Aeroflot drev fra begynnelsen flyging hver 14.dag til Sovjet med eget mannskap fast
stasjonert ved Svalbard lufthavn, først 7 personer senere 5. Den 29.august 1996
styrtet et russisk Tuppolev-fly i Operafjellet under innflyging til lufthavna. Alle 141
ombord mistet livet i det som er den største flyulykken i Norge noensinne. I desember
14
samme år la Aeroflot ned sin flyrute til Svalbard. Russerne har senere benyttet
lufthavna til personaltransport med charterfly, og til helikopter mellom Longyearbyen
og bosettingene.
Svalbard lufthavn har i årenes løp utviklet seg til det uten sammenligning viktigste
knutepunkt i person- og varetransporten mellom fastlandet og Svalbard. I 1995 bikket
antall passasjerer som fløy over lufthavna 50.000. Økningen skyldes økt turisme, men
også økt næringsaktivitet på Svalbard, blant annet gjennom forskning og
universitetsstudier. Også mellom de ulike bosettingene på øygruppa er lufthavna av
stor betydning.
Radiosambandets og værtjenestens historie
Radiosambandet historie på Svalbard går tilbake til 3. mai 1911. Da vedtok Stortinget
bygging av radiotelegrafstasjon på Finneset i Green Harbour (nå Grønfjorden). De
første radiosignalene ble sendt ut 22. november samme år. Spitsbergen Radio var den
første radiostasjon i Arktis. Også Roald Amundsen var tidlig ute med den ”trådløse”.
Luftskipet ”Norge” sto i radioforbindelse med resten av verden under ferden over
Nordpolen i 1926.
Etter andre verdenskrig bygde staten radiostasjoner i Ny-Ålesund, Isfjorden og
Longyearbyen, i tillegg til meteorologiske stasjoner på Bjørnøya og Hopen.
Telegrafisten på Isfjord Radio, som var en kystradio for skip, fikk ansvar for den
tidligste lufttrafikken. I 1976 flyttet Isfjord Radio, som nå het Svalbard Radio, til tårnet
ved Svalbard lufthavn. Virksomheten fortsatte som kombinert kystradio og AFIStjeneste, med telegrafister som var tilsatt i Televerket, senere Telenor Maritim.
Telegrafitjenesten ved Svalbard Radio ble lagt ned 1. februar 1999. I 2005 ble radioen
nedlagt og 1.april året etter tok Avinor over lufttrafikktjenesten. De ansatte i Telenor
fikk alle tilbud om ny jobb i Avinor, noe de takket ja til. Etter ønske fra flere hold ble det
innført døgnkontinuerlig tjeneste i tårnet for å styrke beredskapen. Ikke minst
redningstjenesten med helikopter hadde behov for kontinuerlig beredskap i tårnet.
Også værtjenesten har en lang historie på Svalbard, med værballonger og
værobservasjonsposter flere steder. Da Svalbard lufthavn åpnet, ble det opprettet
egen værtjeneste her. ”Værtjenestekontoret, Svalbard lufthavn”, som den het, flyttet
inn i det som opprinnelig var ment som et hvilerom for tårnet.
Kontoret er i 2011 bemannet med en meteorologikonsulent som er ansatt i
Meteorologisk Institutt, men lønnet av Avinor. Den viktigste oppgaven er nå som
tidligere, værobservasjonstjeneste, i hovedsak for flytrafikken, men også for
lokalsamfunnet og den internasjonale værtjenesten. Redningshelikopter, Kystvakten
og andre som trenger nøyaktige opplysning om været, kontakter kontoret for bistand.
Flyværtjenesten dekker hele øygruppa, inkludert Bjørnøya og havområdene rundt, et
område på størrelse med Finnmark og Troms. Det er ofte krevende å gi sikre
opplysninger for et så stort område, ikke minst siden klimaet på Svalbard er preget av
raske og lokale endringer.
Svalbard i 2011
I tillegg til Svalbard lufthavn, Longyear finnes det flyplasser med tårn og AFIS-tjeneste
både i Svea og Ny-Ålesund (Hamnerabben). Lufttransport AS har faste flyginger for
Store Norske Spitsbergen Grubekompani til Svea, og for Kings Bay til Ny-Ålesund.
15
Russerne har helikopterbase på Kapp Herr utenfor Barentsburg med ett helikopter fast
stasjonert som benyttes til gruvevirksomhet.
Ved siden av rute- og charterflyginger drives det i dag redningstjeneste og andre ulike
former for transportoppdrag i og rundt øygruppa fra Longyear. Lufttransport AS har
ansvaret for ambulanseflyging til fastlandet. Flyene som benyttes til dette formålet, er
stasjonert i Tromsø.
Sysselmannen har to helikopter som benyttes til ulike formål. Flygingen, som fortsatt
utføres av Airlift AS, omfatter blant annet søk- og redningsoppdrag, isbjørnmerking,
oppsyn/politi, kulleting og forskning. Ett av selskapets helikoptre er bemannet med
redningscrew og står klar på én times varsel, mens det andre helikopteret er
bemannet med to flygere og én tekniker ved behov.
Foto: Bernt Olsen-Hagen
Sysselmannen leder alle redningsaksjoner på øygruppa. Redningstjenesten er
utfordrende på grunn av beliggenheten, avstander, klimatiske forhold og mørketid.
Hvert år flyr Airlifts mannskap mellom tjue og tretti redningsoppdrag.
Redningstjenesten er variert og består blant annet av ambulansetransporter mellom
bosetningene, søk etter savnede i terrenget, søk etter savnede på sjøen, pick-up av
syke eller skadde på båter m.v.
Alt i alt har det stadig bedre flytilbud satt sine tydelige spor på Svalbard-samfunnet.
Bare i løpet av de siste tiårene er Longyearbyen forandret fra et sted hovedsakelig for
hardbarkede mannfolk og villmarkentusiaster, til et familiesamfunn med skoler,
barnehager og fritidstilbud som på et hvilket som helst sted på fastlandet - isolasjonen
er brutt.
16
Tidlige flyekspedisjoner mot Nordpolen
Med sin beliggenhet høyt mot nord var Svalbard et naturlig utgangspunkt for de første
som prøvde å komme luftveien til Nordpolen. Golfstrømmen har sin nordligste utløper
langs vestkysten av øygruppa, og danner åpent farvann lenger inn i det arktiske
isdekket enn noe annet sted rundt Nordpolen. På grunn av at de tidlige luftfartøyene
hadde begrensede rekkevidde, ble de fraktet demontert i deler med båt til Svalbard,
hvor de så ble montert og klargjort til ferder mot nord.
Først ute var den svenske ingeniøren Salomon August Andrée. Hans plan gikk ut på
å la seg drive i ballong til Nordpolen. Sommeren 1896 etablerte Andrée en
ballongbase i Virgohamna, som ligger på Danskeøya, lengst nordvest på Spitsbergen.
Basen besto av ballonghus, bolig og et anlegg for produksjon av hydrogengass til
ballongen. På grunn av vanskelige værforhold, ble det ingen ballongferd i 1896, men
sommeren etter kom Andrée tilbake til Virgohamna, og denne gangen kom
ekspedisjonen av gårde. 11. juli lettet ”Örnen” med Andrée og to ledsagere, Knut
Fraenkel og Nils Strindberg, i gondolen. Ferden var omgitt med enorm interesse, og
den ble sett på som både heltemodig og patriotisk. I fjorden utenfor Danskeøya hadde
flere turistskip ankret opp for å følge begivenheten.
Manøvreringen av ballongen var basert på et enkelt system med slepeliner ned på
isen, men allerede ved starten løsnet to av de tre slepelinene. Ballongen drev videre
uten styring. En brevdue og et par drivbøyer ga en spent verden beskjed om hva som
skjedde de første dagene, men så kom det ingen flere livstegn. Ekspedisjonens
skjebne skulle forbli et mysterium i 33 år. Først gjennom funn av levninger, dagbøker
og film på Kvitøya 1930 ble det mulig å rekonstruere hendelsesforløpet. Materialet
fortalte om ballongferden, om havari på isen og om en tre måneder lang vandring på
drivisen nord for Svalbard. De tre ekspedisjonsdeltakerne endte opp på Kvitøya, der
døden til slutt innhentet dem.
Få år etter at Andrée forsvant med sin ballong, kom en annen polarflyger til
Virgohamna. Det var amerikaneren Walter Wellman. Han bygde opp sin egen base
med luftskipshangar, bolighus og utstyr for gassproduksjon i bukta vest for Andrée, og
kalte den Camp Wellman. Amerikaneren siktet tre luftskip mot polen, henholdsvis i
1906, 1907 og 1909, men alle forsøkene mislyktes.
Sommeren 1923 gjorde Roald Amundsen og flygeren Oskar Omdal forberedelser til
en ferd med flymaskin over Nordpolen. Ferden skulle etter planen gå fra Wainwright i
Alaska med landing på andre side av polen, enten på Svalbard eller ved Kapp
Columbia på Nord-Grønland. Amundsen fikk imidlertid vansker med flymaskinen i
Alaska, og 10. juni så han seg tvunget til å avlyse ekspedisjonen. Norske myndigheter,
som lenge var uvitende om Amundsens planer, hadde da allerede satt i gang en
kostbar sikringsaksjon ved Svalbard i fall Amundsen og Omdal hadde fløyet dit.
Sikringsaksjonen brakte med seg det første flyet som kom til Svalbard noensinne. Det
ble brukt så langt nord som 81 grader.
Amundsen ga ikke opp tanken om å fly over Nordpolen. Selv om Nordpolen ble sett på
som oppdaget av Robert Peary med hund og slede i 1909, var det enorme polområdet
ennå en hvit flekk på verdenskartet som ventet på å bli utforsket. Amundsen holdt
muligheten åpen for at det kunne finnes et ukjent kontinent i området, sågar med
17
menneskelig bosetting. En flyging til Nordpolen ville i tillegg være en pionerbedrift i
seg selv.
Våren 1925 kom oppdageren til Svalbard med to flybåter, N24 og N25, for å fly til
Nordpolen. Amundsen hadde opprinnelig ment å fly fra Virgohamna, men i NyÅlesund var det bygd en gruveby. Her fantes det husrom, kraftverk, forsyninger og
mannskap som kunne komme til god nytte, så Amundsen fant det gunstigere å starte
sin ferd herfra.
Foto: Norsk Luftfartsmuseum
Flyene kom demontert og pakket i kasser med båt til Ny-Ålesund hvor de ble montert
og klargjort til start. Ekspedisjonen, som foruten Amundsen selv, besto av den
amerikanske millionæren Lincoln Ellsworth og en besetning på ytterligere fire mann,
så seg nødt til å gå ned i en råk på 87°43’ nord. Under landing ble det ene av flyene
påført alvorlige skader. Og hvordan skulle de komme opp igjen? De trengte startbane,
men isen var hard og ujevn og den kunne når som helst sprekke og åpne seg.
Historien om hvordan de seks karene evnet å overleve på isen og samtidig fikk
hakket, spadd og tråkket til en startbane slik at de til slutt kom på vingene med ett av
flyene, er legendarisk.
18
Foto: Norsk Luftfartsmuseum
Våren 1926 kom Amundsen tilbake til Ny-Ålesund med sitt fjerde luftfartøy. Luftskipet
”Norge” var konstruert og ble ført av italieneren Umberto Nobile. Skipet var norskeid,
men finansiert med støtte fra ulike hold, blant annet fra Lincoln Ellsworth. Ferdens mål
var i første rekke å utforske de ukjente områdene mot Alaska, men underveis ville
man også krysse Nordpolen.
12. mai nådde Amundsen, Nobile, Ellsworth og den øvrige besetningen på 13 det
magiske punktet, og i tur og orden ble det norske, amerikanske og italienske flagget
kastet ned på isen. Derfra fortsatte ekspedisjonen over tidligere uoppdagede områder
før den landet i Wainwright i Alaska.
Fra sin hedersplass i gondolen på ”Norge” observerte Amundsen isen i håp om å finne
land, men alt han fikk se var noen bjørnespor og ellers et isbelagt hav. Ferden ble slik
sett en skuffelse for ham. I tillegg hadde amerikaneren Richard E. Byrd med ledsager
Floyd Bennett snappet Nordpolen rett foran nesen på ham. Med flyet ”Josephine Ford”
hadde de tatt av, fløyet til Nordpolen og returnert til Ny-Ålesund bare dager før ”Norge”
skulle starte. Amerikanerne ble med det de første som nådde polen luftveien.
Det trodde i alle fall Amundsen og de fleste observatører i hans samtid.
Ettertidige beregninger basert på flytid, hastighet, avstander og andre data har
imidlertid langt på vei avkreftet at Byrd faktisk kunne ha fløyet den oppgitte distanse i
løpet av tiden som flyturen varte. Byrds krav blir ikke mer troverdig av at Floyd Bennett
(som døde i 1928) skal ha betrodd seg til sin norske flygervenn, Bernt Balchen, om at
han og Byrd aldri fløy til Nordpolen, men rett og slett sirklet formålsløst rundt mens de
var ute av syne.
Dette åpner for at Amundsen med luftskipet ”Norge” var den første som fløy over
Nordpolen. Og hva mer er: kravene som Frederick Cook og Robert Peary fremsatte
om å ha oppdaget Nordpolen, henholdsvis i 1908 og 1909, står i dag svakere enn
19
noensinne grunnet manglende bevis. Dette åpner for at Amundsen var den første på
Nordpolen noensinne.
I 1973 publiserte den amerikanske historikeren Dennis Rawlins boken Peary at the
North Pole: Fact or Fiction, som var en vitenskapelig gjennomgang av
bevismaterialene til Peary og Cook. Rawlins konkluderer med at Peary, og heller ikke
Cook, nådde Nordpolen, et syn som senere har fått stadig mer støtte blant eksperter.
I 1996 ble Rawlins invitert av Ohio State University til å gjennomgå dokumenter fra
Richard E. Byrds flyging til Nordpolen som nettopp var gjenfunnet. Rawlins kom frem
til at Byrd hadde navigert nøyaktig og fløyet cirka åtti prosent av avstanden til
Nordpolen, før han returnerte til Svalbard på grunn av oljelekkasje i en motor. Senere
forfalsket Byrd sin offisielle rapport til støtte for sitt krav på å ha nådd polen. Rawlins
bekreftet dermed det som andre hadde hevdet før ham: at Byrd hadde mislyktes i sitt
forsøk på å nå polen, og at kravet var feilaktig.
Rawlins konklusjon er at Roald Amundsen med luftskipet ”Norge” er den første som
beviselig har vært på Nordpolen. Rawlins’ konklusjon deles i dag av de fleste
eksperter på feltet, og innebærer at Amundsen var først på begge poler. Om
oppdagelsen av Nordpolen skjedde fra lufta eller nede på isen, spiller mindre rolle
siden polen uansett ikke er et fast punkt på Jordas overflate, men is i evig drift. I den
internasjonale oversiktsartikkelen om “North Pole” på Wikipedia 2011 oppsummeres
debatten om hvem som oppdaget Nordpolen slik:
”The first undisputed sighting of the Pole was on May 12, 1926 by Norwegian explorer
Roald Amundsen and his United States sponsor Lincoln Ellsworth from the airship
Norge. Norge, though Norwegian owned, was designed and piloted by the Italian
Umberto Nobile.”
Luftskipsferden med ”Norge” fikk et etterspill. I et forsøk på fly til Nordpolen på egen
hånd kom Umberto Nobile tilbake til Ny-Ålesund med luftskipet ”Italia” i 1928.
Luftskipet nådde Nordpolen, men havarerte på tilbakeveien. En stor leteaksjon ble satt
i gang fra Svalbard med båter og fly fra mange land. Nobile og flere av besetningen
ble funnet med fly av svensken Einar Lundborg og reddet ut. Senere ble ytterligere to
mann reddet. Det øvrige mannskapet på åtte mistet livet.
Roald Amundsen satte livet til 18. juni 1928 da han sammen med et mannskap på fire
forulykket på ukjent sted i havet mellom Tromsø og Svalbard med flyet ”Latham” på
vei nordover for å delta i unnsetningsarbeidet.
Med Amundsens tragiske forlis var flyekspedisjonenes epoke i nord omme, men ennå
i 2011 finnes det synlige spor etter de dramatiske flygingene mot nord på Svalbard.
Kommer du en dag til Virgohamna kan du der se spiker, bolter vairer, bardunrester og
plankestumper fra Andrées base, i tillegg til rustent jernfilspon som ble brukt til
hydrogenanlegget. Lengre vest i bukta ses rester av Wellmans ballong- og bolighus,
samt rustne bensinfat, jernskap, verktøy og jernfilspon. Restene i Virgohamna er en så
pass stor attraksjon for turister at myndighetene har måttet innføre ferdselsrestriksjoner. I Ny-Ålesund finnes fundamenter og bardunfester etter luftskipshangaren, og på tundraen like utenfor byen rager fortøyningsmasten fjellstøtt. Den
regnes i dag som et av Svalbards viktigste kulturminner, og er et valfartssted for
turister.
20
4.
Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift
Det første passasjeren møter når de ankommer terminalbygget er innsjekkingskranken til SAS som ivaretar den praktiske håndteringen av de reisende.
Lufthavnas åpningstider er fra
Ved nattflyginger er det i tillegg åpent fra
07.00 – 18.00
22.00 – 05.30
SAS’ ruteprogram varierer sterkt over året, fra 5 avganger pr. uke i lavsesong vinter, til
14 avganger pr uke i høysesong sommer. I høysesong er det i tillegg til ruten til
Tromsø, direkterute til Oslo mandag, fredag, lørdag og søndag morgen.
I forbindelse med ankomst og avgang tar medarbeiderne i SAS seg av innsjekking av
bagasje og passasjerer.
Foto: Bernt Olsen-Hagen
De øvrige praktiske forhold ivaretas av Avinor. Dette omfatter innvinking av fly,
håndtering av bagasjen fra terminalbygget og innlasting i flyet samt utfylling av
lastepapirer. Innsjekket bagasje sjekkes for ulovlige/mistenkelige gjenstander inne i
selve bagasjehallen. Dersom det avdekkes mistenkelig bagasje lukes denne ut og
sjekkes på nytt før den godkjennes for innlasting i flyet.
SAS har egen serviceskranke ved lufthavnen hvor man også kan ringe inn og bestille
flybilletter, fraktforsendelse og reiseforsikring.
I ankomsthallen har Sysselmannen opprettet eget kontor. I samme område er et eget
kontor hvor et leiebilfirma er lokalisert.
21
Foto: Bernt Olsen-Hagen
Ankomne passasjerer får sin bagasje transportert til terminalbygget og utlevert på
bagasjebånd i ankomsthallen.
Hver 2. måned kommer en russisk maskin fra Moskva for utskifting av personell i
Barentsburg.
Andre charterflyginger kan være utskifting av passasjerer på diverse cruiseskip,
”småcharter” ifm forskjellige ekspedisjoner, russisk charterfly for
opplevelsesekspedisjon på Nordpolen, samt forskningsflyginger i kortere perioder.
Lufttransport har opprettet lokale ruter til Ny- Ålesund og Svea, samt at de flyr på
oppdrag for Kystvakten.
Airlift har konsesjon på helikoptertrafikken frem til 1.4.2014. Det er primært søk
og redning, samt inspeksjoner på oppdrag fra Sysselmannen som utføres.
En del fraktoppdrag utføres også.
22
Foto: Inger Marie Hegvik
Postflyet fra West Air Europe har flyginger mandag – fredag.
Sikkerhetskontrollen ved Svalbard lufthavn besørges av Securitas.
For å øke sikkerheten til passasjerene innførte luftfartsmyndighetene i 2006 nye regler
for hva man kan ta med som håndbagasje. Den største endringen er forbudet mot å ta
med større mengder flytende væske. Flytende væske i denne sammenheng omfatter
også deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende.
Bakgrunnen for innskjerpelsen er at det er mulig å utvikle eksplosiver av flytende
væske, og at de er vanskelig å avdekke væsketypene i sikkerhetskontrollen.
I sikkerhetskontrollen vil røntgenmaskinen som håndbagasjen sendes gjennom
avdekke evt. brudd på disse reglene. Operatøren har som oppgave å tolke den
gjennomlyste bagasjen for å avdekke evt. ulovlige gjenstander. Håndbagasje leveres
tilbake til den reisende etter at denne i mellomtiden har gått gjennom en
metalldetektorportal som avdekker eventuelle ulovlige gjenstander som for eksempel
kniver og våpen. Siden nøkler og gelenk i skosåler også inneholder metall må dette
tas av og sendes gjennom røntgenmaskinen.
I gitte situasjoner kan security-personalet iverksette kroppsvisitasjon. Til dette formålet
er det et eget avlukke som benyttes og som beskytter mot innsyn fra andre reisende.
Følgende gjenstander skal røntgenkontrolleres:
Alle større elektroniske artikler som PC, kamera, mobiltelefon og håndholdte spillere,
yttertøy og jakker. Lukkbar gjennomsiktig pose på max 1000ml for flytende væsker.
23
Når sikkerhetskontrollen er foretatt, fortsetter den reisende inn til avgangshallen inntil
det er klart for ombordstigning. Svalbardkiosken i avgangshallen tilbyr de reisende mat
og drikke samt souvenirer og lesestoff.
Foto: Bernt Olsen-Hagen
Avgangshallen er innenfor det området som defineres som rød sone. Alle som
oppholder seg i dette området må være klarert gjennom sikkerhetskontrollen.
For å sørge for en sikker trafikkavvikling har Svalbard lufthavn AFIS-funksjon.
AFIS står for Aerodrome Flight Information Service og har som hovedoppgave å utføre
lokal flygeinformasjonstjeneste. Dette betyr å gi lokal trafikkinformasjon innenfor en
avgrenset trafikkinformasjonssone rundt lufthavnen. Det innebærer å holde den lokale
flytrafikken informert om alle forhold av betydning for en sikker og effektiv
gjennomføring av flygingene. I tillegg inngår formidling av værobservasjoner samt
alarmtjeneste og bistand til redningstjenesten når dette er nødvendig.
AFIS-funksjonen på Svalbard lufthavn ledes av en erfaren flygeleder.
AFIS har direkte kontakt med fly og helikopter både under landing og takeoff og
besørger at flygerne får nødvendig informasjon til å foreta en sikker flyging.
AFIS har tett samarbeid med lufthavntjenesten som ivaretar oppgavene som skjer på
bakken. Oppgavene spenner fra brann- og redningstjeneste til såkalt plasstjeneste, og
er alle nødvendige for at lufthavnen er operativ og dermed kan ta imot fly og
helikopter.
24
Brann- og redningstjenesten er en beredskapsfunksjon som skal foreta utrykning i
tilfelle havari eller brann på eller i lufthavnens umiddelbare nærhet. Utrykningstiden er
satt til 30 sekunder ifm hendelser inne på flyplassområdet. Utrykningsenheten har et
krav om å dekke alle områder innenfor gjerdet på 90 sekunder.
Til disposisjon har brann- og
redningstjenesten en brannbil som
tar 8300 liter vann, 500 liter skum og
24 kg pulver samt en bil som tar 8000
liter vann og 500 liter skum og 250 kg
pulver.
Foto: Bernt Olsen-Hagen
For å kunne oppfylle utrykningskravet skal lufthavnbetjentene som er på vakt
oppholde seg i nødvendig nærhet til utrykningskjøretøyet ved hver flybevegelse. Klær
til utrykningsstyrken er klargjort i nærheten av utrykningskjøretøyet.
Brann- og redningstjenesten er en fysisk krevende jobb, og god fysisk form er en
nødvendighet, spesielt dersom det vil være aktuelt å utføre oppgaver som
røykdykking. Det gjennomføres regelmessige øvelser både på lufthavna og på eget
brannøvingsfelt. Godkjenning foretas hvert år.
Plasstjenesten forestår kontroll av rullebanen hele året.
Vinterstid må rullebanen ryddes for snø før fly og helikopter kan lande. Det iverksettes
både brøyting, sandstrøing og feiing av rulle- og taxebaner når dette av
sikkerhetsmessige grunner anses nødvendig.
Siste klargjøring er måling av bremseeffekten på rullebanen (friksjonsmåling).
Informasjon om dette videreformidles til flygeren som dermed kan ta sine
forholdsregler.
Friksjonen på rullebanen sjekkes flere ganger hver dag. Friksjonsnivået rapporteres
automatisk til brukerne og til tårnet i henhold til kravene i BSL. Måleresultatene som
gjøres med tapleymeter er kun veiledende og brukes som støtte for en vurdering av
friksjonsnivået.
Siden Svalbard lufthavn ligger i et arktisk område med permafrost, kan målsetningen
med en rullebane fri for snø og is, såkalt ”svart bane”, ikke opprettholdes.
Det benyttes i stedet strøing med varm sand som fryser fast i underlaget som består
av is og snø.
25
Foto: Bernt Olsen-Hagen
Avinor har ansvaret for fylling av drivstoff fra eget drivstoffanlegg inne på
lufthavnområdet. Avinor forestår også avising av flyene om vinteren, dersom
forholdene skulle kreve dette.
For å drenere unna vann på rullebanen er det foretatt fresing av spor på tvers av
banens lengde. Sporene er også med på å øke friksjonen.
Vedlikehold av lufthavnens egne kjøretøyer er en viktig del av tjenesten, det samme er
kontroll med sikkerhetskritiske elektro installasjoner. Vedlikehold av bygg og anlegg er
andre eksempler på gjøremål som faller inn under plasstjenesten
Flynavigasjonstjenesten (FNT) er fellesbetegnelse på forretningsområdet som
organiserer teknisk drift av CNS/ATM-systemer, samt nødvendig viderutvikling
og driftsstøtte og planlegging og prosjektledelse
FNT ivaretar drift og vedlikehold av kategorien lufthavnsystemer, primært på
regionale lufthavner i henhold til avtale med Divisjon Regionale Lufthavner.
Øvrige oppgaver er vedlikeholdsansvar for driftsinstrukser, bistand til prosjekter
og utredninger, samt kompetansekrav og instruktørvirksomhet knyttet til FNT
Drift ansvarsområde.
FNT er ansvarlig for flysikkerheten innenfor eget område, og skal levere optimale
driftstjenester i henhold til det til enhver tid gjeldende instruksverk og
avtaler/kontrakter (Service Level agreement, SLA) mellom oppdragsgiver
(Lufthavn/LTT) og FNT.
26
Foto: Bernt Olsen-Hagen
Svalbard lufthavn har egen enhet som ivaretar overnevnte oppgaver innenfor
lufthavnens ansvarsområde. FNT-personellet på Svalbard lufthavn er
organisatorisk knyttet til FNT Troms, med arbeids- og bosted Svalbard.
Meteorologi
Spesielt for Svalbard lufthavn er meteorologitjenesten. Denne sikrer at flygerne
får oppdaterte lokale værvarsel. Dette er viktig da været kan være særdeles
skiftende i dette området. Skyhøydemåling er en av informasjonene som gis.
Lufthavnsjefen er ansvarlig for all aktivitet på Svalbard lufthavn, og rapporterer til sjef
regionale lufthavner (de såkalte DRL-9).som igjen rapporterer til divisjonsdirektør for
regionale og lokale lufthavner
Lufthavnsjefen forestår oppfølging mot de forskjellige aktørene på lufthavnen. Han har
også ansvaret for utviklingen av lufthavnen både på det operative og kommersielle
område.
Luftfarten fyller et viktig samfunnsbehov som kollektivtransportør over lange
avstander, men som all annen transport påvirker også luftfarten miljøet negativt.
Avinor forsøker å redusere påvirkningen mest mulig. Viktige områder for å sikre
bærekraftig luftfart er reduksjon av støy, klimautslipp, avfall og utslipp til vann og
grunn.
Høyest på dagsorden står imidlertid sikkerhet, både for passasjerer, flypersonale og
egne ansatte.
27
5.
Passasjeroversikt med flybevegelser, Svalbard lufthavn
160000
140000
120000
100000
Pass.
80000
Flybev.
60000
40000
20000
19
75
19
77
19
79
19
81
19
83
19
85
19
87
19
89
19
91
19
93
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
0
Årstall
Pass.
Flybev.
1975
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
7990
1976
9116
11076
13217
14084
14655
16363
19653
17395
18905
22131
23815
116
436
444
664
672
676
1358
1992
2152
2138
4902
6303
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
Årstall
1987
1988
1989
1990
Pass.
26414
28782
30307
34369
35054
31802
32285
44897
50424
61308
54463
59463
5190
4897
3920
4555
4853
3994
3304
4140
4017
4895
4670
4481
2004
2005
2006
2007
2008
2009
94444 119358 130600
129706
Flybev.
Årstall
1999
2000
2001
2002
2003
Pass.
62327
77702
91305
88867
88545
4024
4995
5989
5665
6038
Flybev.
6360
6146
6604
7130
140008 129888
8957
6709
2010
125962
6576
En flybevegelse er en landing og avgang
I perioden 1975 - 1984 er det registrert kun rute- og charterfly
Nøkkeltall
Svalbard lufthavn hadde 23 årsverk i 2010.
Gjennomsnittsalderen var på 47,1 år.
Totalt antall flybevegelser i 2010 var 6576 hvorav 5914 er registrert som kommersiell trafikk.
Av dette utgjorde 1087 rutefly, 2234 charter, 1883 var helikoptertrafikk mens 1372 var annen sivli
trafikk.
Regulariteten på lufthavna for 2010 var på 99,0 %, mens punktligheten var på 89,0 %.
Landingsdistansen (LDA) på bane 10 er 1988 meter, på bane 28 er den 2138 meter. Det er 300 meter
sikkerhetsområde i begge baneender. Tilgjengelig lengde for avgang er hhv 2208 meter for bane 10 og
2260 meter for bane 28.
28
6. Oversiktskart
Svalbard lufthavn
29
7. Dokumentasjon
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
1. Utearealnr
SB000
4. Konstruksjon
Asfalterte flater
7. Maskinutstyr
2. Betegnelse uteareal
Rullebane med taxsebaner
5. Materialer
3. Funksjon
Landingsplass for fly
6. Installasjon
8. Lagrete objekter
9. Tilstand
Operativ
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Landingsdistansen (LDA) på bane 10 er 1988 meter, på bane 28 er den 2138 meter. Det er 300 meter
sikkerhetsområde i begge baneender. Tilgjengelig lengde for avgang er hhv 2208 meter for bane 10 og 2260 meter
for bane 28meter. Taxebane A og B
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Flyoppstillingsplass
4. Konstruksjon
Asfaltert flate.
7. Maskinutstyr
Strømforsyningsenhet (PGU)
5. Materialer
8. Lagrete objekter
Hjulklosser, dirigeringskjegler og
mobil dørmatte
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Handlingen av flyene utføres av Avinor
9. Tilstand
Operativ
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Helikopter- / flyoppstillingsplass
3. Funksjon
Parkering av helikopter og fly som
ikke er i regulær rutetrafikk.
Tilkobling av strøm
Av og påstigning av passasjerer.
6. Installasjon
4. Konstruksjon
5. Materialer
Asfaltert flate.
7. Maskinutstyr
8. Lagrete objekter
Strømforsyningsenhet (PGU).
Hjulklosser, dirigeringskjegler og
Drivstofflager vest
mobil dørmatte
2 stk tanker hver på 12,567m3
m/ påfyllingsskap.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Handlingen av flyene utføres av Avinor
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Hovedport
4. Konstruksjon
Port med kontrollbu
7. Maskinutstyr
5. Materialer
Stål og tre
8. Lagrete objekter
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Porten betjenes av Securitas og overvåkes med kamera.
3. Funksjon
Parkering av fly. Tilkobling av strøm
Av og påstigning av passasjerer.
6. Installasjon
9. Tilstand
Operativ
3. Funksjon
Kontroll av alle kjøretøyer som skal
inn på flysiden.
6. Installasjon
9. Tilstand
Operativ
30
1. Utearealnr
SB000
4. Konstruksjon
Grus
7. Maskinutstyr
2. Betegnelse uteareal
Parkeringsplass mellom
drivstofflager og sandlager.
5. Materialer
3. Funksjon
Parkering av kjøretøyer og utstyr som
ikke har garasjeplass.
6. Installasjon
8. Lagrete objekter
Beredskapskontainer, henger,
kontainer, varmsandspreder,
2 snøscootere.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
9. Tilstand
Operativ
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Parkeringsplass øst for sandlager.
4. Konstruksjon
Asfaltert flate
7. Maskinutstyr
5. Materialer
3. Funksjon
Parkering av kjøretøyer og utstyr som
ikke har garasjeplass.
6. Installasjon
8. Lagrete objekter
Strømagregat, hjullaster Volvo L750
m/klappving, Mercedes m/kaldsandspreder, 2 brøyteskjær, klappving,
lampekost for rengjørning av
rullebanebelysning. 2 pallegafler,
snøskuff til hjullaster, sandskuff,
skuff m/klappving
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
9. Tilstand
Operativ
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Parkeringsplass bak sandlageret.
4. Konstruksjon
Grus
7. Maskinutstyr
5. Materialer
3. Funksjon
Parkering av kjøretøyer og utstyr som
ikke har garasjeplass.
6. Installasjon
8. Lagrete objekter
Snøkuff, båtvogn, skuff, klappving,
traktor m/lasteapparat, flytrapp,
lagerplass for snøscootere.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
9. Tilstand
Operativ
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Plass mellom hangar 1 og fuellager.
4. Konstruksjon
Asfaltert flate
7. Maskinutstyr
Fueltank til DME-anlegg.
Fuelanlegg til kjøretøyer.
5. Materialer
3. Funksjon
Parkering av kjøretøyer og utstyr som
ikke har garasjeplass.
Påfylling av drivstoff.
6. Installasjon
8. Lagrete objekter
Kontainer for oppbevaring av utstyr,
diverse oljefat, klappving,
snøscootere.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
9. Tilstand
Operativ
31
1. Utearealnr
SB000
4. Konstruksjon
Asfaltert flate
7. Maskinutstyr
2. Betegnelse uteareal
Parkeringsplass, landside.
5. Materialer
3. Funksjon
Parkering av kjøretøyer for reisende.
6. Installasjon
8. Lagrete objekter
9. Tilstand
Operativ
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Utearealnr
SB000
2. Betegnelse uteareal
Parkeringsplass, landside.
4. Konstruksjon
Asfaltert flate
7. Maskinutstyr
5. Materialer
8. Lagrete objekter
3. Funksjon
Parkering av kjøretøyer for Avinor og
ansatte på lufthavna.
6. Installasjon
9. Tilstand
Operativ
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Utearealnr
2. Betegnelse uteareal
SB000
Tankanlegg
4. Konstruksjon
5. Materialer
Oljetanker
Stål
7. Maskinutstyr
8. Lagrete objekter
En tank på 225 m3 JET A1.
Drivstoff
En tank på 65 m3 Diesel.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Funksjon
Langtidslagring av drivstoff
6. Installasjon
9. Tilstand
Operativ
32
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
SB000
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Sted
Bilde
000(1)
000(2)
000(3)
000(4)
000(5)
000(6)
000(7)
Anlegg
Svalbard lufthavn
Svalbard lufthavn
Svalbard lufthavn
Rullebane
Rullebane
Rullebane
Rullebane
000(8)
000(9)
000(10)
000(11)
Rullebane
Rullebane
Rullebane
Rullebane
000(12)
000(13)
000(14)
000(15)
000(16)
000(17)
Rullebane
Rullebane
Rullebane
Rullebane
Rullebane
Rullebane / taxebane
000(18)
Rullebane / taxebane
000(19)
000(20)
000(21)
000(22)
000(23)
000(24)
000(25)
000(26)
000(27)
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
000(28)
000(29)
000(30)
000(31)
000(32)
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
000(33)
000(34)
000(35)
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
000(36)
Flyoppstillingsplass
000(37)
Flyoppstillingsplass
000(38)
Flyoppstillingsplass
000(39)
000(40)
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Retn
N
S
Anm: Eksteriørbilder
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Oversiktsbilde sett mot nord.
Oversiktsbilde sett mot syd fra sjøen.
Fasade av bygningsmassen mot flysiden.
Rullebane 28 (tallet angir rullebanens retning)
Rullebanebelysning.
Detaljer rullebanebelysning.
Riller på tvers av rullebanen som øker drenering og
friksjon.
Oversiktsbilde med bygningsmassen til venstre.
Vindpølse som angir vindretning.
Detaljer rullebanebelysning.
Lokalicer – innflygingsinstrument som angir flyets vinkel
i forhold til rullebanen..
Detalj – lokalicer.
Nye navigasjonsantenner monteres.
Innflygingslys mot øst.
SK4414 inn for landing den 1.september 2011.
SK4414 inn for landing den 1.september 2011.
SK4414 tar av fra rullebane 28-10 og inn på
taxebane A.
SK4414 tar av fra rullebanen 28-10 og inn på
taxebane A.
SK4414 vinkes inn til parkering
SK4414 vinkes inn til parkering
Strømtilførsel kobles til flyet.
Hjulklosser på plass.
Flytrapp kjøres på plass ved fremre dør.
Flytrapp å plass ved bakre dør.
Passasjerene forlater flyet.
Passasjerene forlater flyet.
Bagasjen kan hentes ut av bagasjerommet i buken til
flyet.
Et russisk helikopter ankommer fra Barentsburg.
Tankingen av helikopteret utføres av Avinor.
Tankingen av helikopteret utføres av Avinor.
Fuelanlegget utenfor Hangar 2.
Strømtilførsel (GPU) til flyene, tralle med
markeringskjegler.
”Mobil” dørmatte.
”Sysselmannens helikopter” tilhørende Airlift.
Lufttransports Dornier 228 LN-LTS ”Svalbard” taues til
hangaren.
Lufttransports Dornier 228 LN-LTS ”Svalbard” på plass i
hangaren.
Airlift har også helikopter som benyttes til både
transport av personell og utstyr.
Airlift har også helikopter som benyttes til både
transport av personell og utstyr.
West Air Europe flyr inn post og varer hver arbeidsdag.
Posten laste rett inn i Postens varetransport.
33
000(41)
Flyoppstillingsplass
SØ
Oversiktsbilde av flyoppstillingsplassen foran Hangar 1
med postflyet og et russisk helikopter parkert på
plassen.
Longyearbyen i bakgrunnen.
000(42)
Flyoppstillingsplass
SV
000(43)
000(44)
000(45)
Rullebane / taxebane
Plass mellom
drivstofflager og
sandlager
Plass øst for sandlageret.
Oversiktsbilde av flyoppstillingsplassen foran Hangar 2
med sysselmannens helikopter parkert på plassen.
Detaljer taxebane 28-10 B
Parkering av beredskapskontainer, sandutlegger og
tilhenger.
N
000(46)
Plass øst for sandlageret.
NØ
000(47)
Plass bak sandlageret
000(48)
Plass bak sandlageret
000(49)
Plass bak drivstofflageret
000(50)
000(51)
Plass bak drivstofflageret
Plass langsmed
drivstofflageret.
Utenfor Hangar 1
Utenfor Hangar 1
Drivstoffanlegg
Brannøvingsfelt
Brannøvingsfelt
Flyoppstillingsplass
Flyoppstillingsplass
Brannøvingsfelt
Parkeringsplass
Parkeringsplass
Parkeringsplass
Parkeringsplass
Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke kan parkeres
inne i hangar 1.
Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke kan parkeres
inne i hangar 1.
Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke kan parkeres
inne i hangar 1.
Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke kan parkeres
inne i hangar 1.
Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke kan parkeres
inne i hangar 1.
Flytrapp som ikke kan parkeres inne i hangar 1.
Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke kan parkeres
inne i hangar 1.
Fueltank til DME-anlegget
Fueltank til kjøretøyer. Hjemmelaget grill.
Drivstoffanlegget et plassert på nordsiden av lufthavna.
Oversiktsbilde over brannøvingsfeltet.
”Flykropp” til bruk under brannøvelser.
Demonstrasjon av bruk av vannkanon.
Demonstrasjon av bruk av vannkanon.
Kontainere til bruk som øvingsobjekter.
Parkeringsplass for reisende
Parkeringsplass for reisende
Parkeringsplass for ansatte ved lufthavna
“Veiskilt” som viser avstander til forskjellige steder i
verden.
000(52)
000(53)
000(54)
000(55)
000(56)
000(57)
000(58)
000(39)
000(60)
000(61)
000(62)
000(63)
34
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB002
TAK
4. Konstruksjon
Ståldragere
7. Skorstein
VEGGER
9. Konstruksjon
Ståldragere
12. Detaljer
Panoramavinduer mot sjøen
14. TRAPPER OA PÅBYGG
2. Betegnelse bygning
Terminalbygg
3. Funksjon
Fasiliteter for passasjerene.
5. Form
Flatt
8. Materialer
6. Tekke
Sanafil
10. Materialer
Stål
13. Overflatebehandling
Malt
11. Kledning
Stående panel
15. FUNDAMENT
Betonghulldekke på stålpæler i permafrost
16. ANM
Nytt i 2007.
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
SB002
4. Betegnelse bygning
Terminalbygg
2. Rom/Enhet nr
Terminal
5. Betegnelse rom
Terminal
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Sittegrupper, reklamebilder for
Bagasjebånd, røntgenmaskin for
turistnæringen i Longyearbyen, fire
skanning av bagasje (Rapiscan 627
innsjekkingsskranker, skranke med
XR), skjermer med informasjon om
utstyr for Security ( plastbokser,
ankomst- og avgangstider
plastposer)
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Skranke
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Skranke for SAS Service Center
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Skranke med en arbeidsstasjon, benk Oki telefax, calling, bagasjebånd
skuffer og skap
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Ankomst- og avgangshall for
flypassasjerer
9. Lagrete objekter
Bagasjetraller, målestativ for bagasje
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Service Center for flypassasjerer
9. Lagrete objekter
35
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Kontor for SAS
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Tre kontorarbeidsplasser, hyller med Skriver, kopimaskin,
div. manualer
kommunikasjonsutstyr (Motorola)
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Spiserom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Spiserom for SAS personale
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Sittegruppe, minikjøkken med
TV
hvitevarer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Spiserom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Kontor for SAS
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Rosengress arkivskap
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Garderobe
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Garderobe for SAS personale
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Garderobeskap, toalett
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garderobe
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB002
4. Betegnelse bygning
Terminalbygg
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontroll av passasjerer og
håndbagasje
9. Lagrete objekter
7. Inventar
Avlukke med forheng for overfladisk
undersøkelse av bagasje og
passasjerer
2. Rom/Enhet nr
Security sluse
5. Betegnelse rom
Security sluse
8. Maskinutstyr
Skanner for håndbagasje (Smiths
Heimann), portal for kontroll av
passasjerene (Eia), to håndholdte
metalldetektor
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
36
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Avgangshall
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Avgangshall
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Ca 128 ventestoler, ca 126
To billett leser, to kortlesere, to
sitteplasser med bord, Kafé og
fingeravtrykk lesere, to skrivere for
suvenirbutikk, fotografier, toaletter,
plassbilletter, Oki telefax,
avgangsskranke med to
callingutstyr
arbeidsstasjoner
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Kafé og suvenirbutikk driftes av Coop Svalbardbutikken
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Avgangshall
9. Lagrete objekter
Tre kunstinstallasjoner i ull ( Trine
Mauritz Eriksen) , rullestol for
reisende, to skjermer for ankomstog avgangsinformasjon.
1. Bygningsnr
SB002
4. Betegnelse bygning
Terminalbygg
7. Inventar
Vanndispenser, øyevasker
2. Rom/Enhet nr
Bagasjehall
5. Betegnelse rom
Bagasjehall
8. Maskinutstyr
Bagasjeband for utgående bagasje
med skanner (L3 communications),
Kärcher kostemaskin, Kärcher
støvsuger, rullebånd for innkommet
bagasje med skanner (Rapid scanner)
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
To porter til flyside, dør ut til landside
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Bagasjehall
9. Lagrete objekter
Bagasjetraller, bremseklosser til fly,
motordeksel til Boeing 737,
handlingsinstrumenter, hørselvern
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Kontor for Security
7. Inventar
8. Maskinutstyr
To arbeidsplasser
Tre skjermer for kontroll av bagasje
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor og pauserom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Screening rom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Screening rom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Benk
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Eget rom for gjennomgang av bagasje
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Undersøkelsesrom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Ankomsthall
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Skranke for Sysselmannen
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsposisjon
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Publikumsskranke
9. Lagrete objekter
37
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Ankomsthall
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Skranke for Autorent
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsposisjon
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Bilutleie
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB002
4. Betegnelse bygning
Terminalbygg
7. Inventar
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lagerrom for renholdere
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Ankomsthall
5. Betegnelse rom
Rengjøringssentral
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB002
Ankomsthall
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Terminalbygg
Ankomsthall
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Tre sittegrupper for passasjerer.
Bagasjebånd
Reklamebilder for bedriftene i
Longyearbyen på veggene.
Utstoppet isbjørn på bagasjebåndet.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Bagasjeutlevering
9. Lagrete objekter
Rollup med stativ for informasjon om
kjøp av alkoholholdige drikker på
Svalbard.
1. Bygningsnr
SB002
4. Betegnelse bygning
Terminalbygg
7. Inventar
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Lager og tekniske rom
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Lager og tekniske rom
5. Betegnelse rom
Lager og tekniske rom
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Toaletter og tekniske rom er ikke tatt med i inventeringen
38
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
SB002
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Sted
Bilde
002(1)
002(2)
002(3)
002(4)
002(5)
002(6)
002(7)
002(8)
002(9)
002(10)
002(11)
002(12)
002(13)
002(14)
002(15)
002(16)
002(17)
002(18)
002(19)
002(20)
002(21)
002(22)
002(23)
002(24)
002(25)
002(26)
Anlegg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Terminalbygg
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
Sikkerhetssonen
002(27)
002(28)
002(29)
002(30)
002(31)
002(32)
002(33)
002(34)
002(35)
002(36)
002(37)
002(38)
002(39)
002(40)
002(41)
002(42)
Sikkerhetssonen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
Avgangshallen
002(43)
002(44)
Avgangshallen
Avgangshallen
002(45)
Avgangshallen
Retn
Anm: Terminalbygg
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Fasade mot landsiden.
Fasade mot landsiden.
Inngangsparti for reisende.
Skilting på norsk, engelsk og russisk.
Rundell inn til avgangshallen
SAS Servicecenter.
SAS Servicecenter.
SAS Servicecenter – detaljer skilt.
SAS Servicecenter – detaljer skranke.
SAS Servicecenter – kontor.
SAS Servicecenter - pauserom.
SAS innsjekkingsområde.
SAS innsjekking – detaljer innsjekkingskranken.
Passasjerer under innsjekking.
Passasjerer under innsjekking.
Mal for tillatt håndbagasje.
Området inn mot sikkerhetskontrollen.
Mot sikkerhetskontrollen.
Kø i sikkerhetskontrollen.
Personkontroll i sikkerhetsslusen.
Personlige effekter gjennom røntgenmaskinen.
Sikkerhetskontrollen med portal og røntgenmaskinen.
Hånddetektor for personkontroll.
Utstyr til bruk i sikkerhetskontrollen.
Skap for oppbevaring av diverse utstyr.
Ved personkontroll kan forhenget trekkes for å unngå
innsyn fra medpassasjerer.
Endelig gjennom kontrollen.
Pause for ansatte i sikkerhetskontrollen.
Utsikt ut mot Isfjorden.
Avgangshallen fylles opp med passasjerer.
Det er snart klar for ombordstigning.
Svalbardkiosken tilbyr enkle kioskvarer.
Benker for de reisende i påvente av avgang.
Oversiktsbilde med dekorasjoner på veggene.
Dekorasjoner på veggene.
Oversiktsbilde av avgangshallen mot flysiden.
Noen benytter tiden til en liten dupp.
Veggteppe, spesialdesignet for dette rommet.
Standard spisebord med stoler.
Stol i detalj.
Standard benk.
En del informasjon som de reisende bør sette seg inn i
står synlig ved utgangen.
Skranken ved utgangen
Diverse elektroniske innsjekkingsmåter:
Fingeravtrykk, boardingkort og plastkort.
Til venstre: printer for tildeling av sete.
Detalj for nedfelling i skranken.
39
002(46)
002(47)
002(48a)
002(48b)
002(49a)
002(49b)
002(50)
002(51)
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
002(52a) Bagasjehallen
002(52b) Bagasjehallen
002(53)
002(54)
Bagasjehallen
Bagasjehallen
002(55)
002(56)
002(57)
002(58)
002(59)
002(60)
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
Bagasjehallen
002(61)
002(62)
002(63)
002(64)
Ankomsthallen
Ankomsthallen
Ankomsthallen
Ankomsthallen
002(65)
Ankomsthallen
002(66)
Ankomsthallen
002(67)
Ankomsthallen
002(68)
002(69)
002(70)
002(71)
Ankomsthallen
Ankomsthallen
2.etasje
2.etasje
Oversiktsbilde i bagasjehallen
Styringsenhet for bagasjebåndet.
Bagasje som har vært skannet i røntgenmaskinen.
Bagasje på båndet.
Mer bagasje på båndet.
Mer bagasje på båndet.
Bagasjen blir lastet over til traller.
Røntgenmaskinen sjekker at bagasjen ikke inneholder
forbudte gjenstander.
Dersom forbudte gjenstander blir registrert åpner porten
og bagasjen tas til side.
Eieren av bagasjen ropes opp for å være tilstede når
bagasjen sjekkes i et eget rom. Hvis nødvendig
skannes bagasjen på nytt i skanneren for gods og
innkommende bagasje.
Bagasjetrallene er fylt opp og klar til å kjøres ut til flyet.
Detaljer av lagrede gjenstander i bagasjehallen:
Motordeksel for Boeing 737, mobil matte, presenning
og stige.
Øyespyler hvis uhellet skulle være ute.
Kontoret til Securitas hvor bagasjen sjekkes.
Gjennomlyst bagasje.
Bagasjetraller klar til bruk.
SK4414 den 30.august 2011 losses.
Ankommet bagasje kjøres inn gjennom egen port og
lastes over på bagasjebånd som sender bagasjen inn i
ankomsthallen.
Bagasjebåndet for ankommet bagasje.
Bagasjebåndet for ankommet bagasje
Bagasjebåndet for ankommet bagasje
Passasjerene fra SK4414 den 30.august 2011 venter
på bagasjen.
Passasjerene fra SK4414 den 30.august 2011 venter
på bagasjen.
Passasjerene fra SK4414 den 30.august 2011 venter
på bagasjen.
For de fleste er isbjørnen på bagasjebåndet den eneste
de får se.
Sittegruppe for reisende med vonde rygger.
Skranker for Sysselmannen og bilutleie.
Korridor 2.etasje med tekniske rom.
Ventilasjonsanlegget for terminalbygget.
40
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB001
TAK
4. Konstruksjon
Limtredragere
7. Skorstein
Metall
VEGGER
9. Konstruksjon
Plater på pæler
12. Detaljer
2. Betegnelse bygning
Hangar 1
3. Funksjon
Hangar 1 / Driftsbygg
5. Form
Buet
8. Materialer
6. Tekke
Sanafil
10. Materialer
Plater
13. Overflatebehandling
Beiset / malte plater
11. Kledning
Plater
14. TRAPPER OA PÅBYGG
Innvendig trapp til 2. etasje som opprinnelig var kafeteria for de reisende. Tretrapp til taket på innvendig bygg.
15. FUNDAMENT
Betongsåle på støpte pæler i permafrost
16. ANM
Nytt i 1975.
Inni hangaren er det bygget ett bygg som i dag rommer SAS Cargo, verksted / garasjer i 1.etasje, trimrom og
møterom i 2.etasje og et bygg som rommer lufthavnvakta med nødvendige verksteder og tekniske rom. Takene
på disse byggene benyttes som lager.
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Driftsbygg
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Hangar 1
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Verksted med løftebukk, lagerreoler Lift (Skyjack, luftkompressor
med div. utstyr, garderobe med
(Dräger), brannbil Man/Rosenbauer,
personlig utstyr, røykdykker utstyr
brannbil Scandia/Rosenbauer,
(Dräger) til fire personer, to store
2 stk Vammas 360 sop/blås,
mesaniner for lager av div. utstyr,
bagasjebiler, flytrapper, snøfresere,
verksted i bakre del.
sandutlegger (Schmidt), de-icerbil.
To innvendige bygg:
(Se for øvrig egen vedlagt liste)
1) Garasjeanlegg, 2)Lufthavnvakt
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Vanntanker for lufthavna på mesanin
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garasje og lager
9. Lagrete objekter
Container, fire sykebårer, tre
tilhengere med redningsutstyr, lager
av de-icing væske, div. kjemikalier,
verktøy, trykkluft, rekvisita til bruk på
lufthavna. Vekt, lufttank til start av
flymotorer (30 BAR). Steamkjele for
rensing av banelyskummer (lagret på
henger). Diverse bagasjetraller.
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Garasje 1
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg / garasjeanlegg Mekanisk verksted og garasje
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Mekanisk verksted med tilhørende
Hjullaster Volvo L150C (nr. 41)
utstyr, sveiseutstyr, luftavsug
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Port fra landsiden.
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Verksted og garasje for hjullaster
9. Lagrete objekter
41
1. Bygningsnr
SB001
4. Betegnelse bygning
Hangar 1 / Driftsbygg / garasjeanlegg
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Garasje 2
5. Betegnelse rom
Garasjeanlegg
8. Maskinutstyr
Hjullaster Volvo L150C (nr. 42)
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garasje og lager
9. Lagrete objekter
Seks snøscootere, dekk i div.
dimensjoner
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
To porter fra landsiden.
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg / garasjeanlegg SAS Cargo
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Skranke med arbeidsstasjon
Multiskriver
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
En port fra landsiden.
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor for forsendelse av gods
9. Lagrete objekter
Hyller med gods
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Møterom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg / garasjeanlegg Møterom for Avinor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Møtebord med plass til 20.
Kjøkken med hvitevarer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Møterom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Elektrosentral
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Elektrosentral
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Arbeidsbenker, hyller med div.
utstyr, verktøy
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Verksted og delelager
9. Lagrete objekter
Delelager
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Lufthavnvakt
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Lufthavnvakt
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Åtte kontorarbeidsplasser, teknisk
Skjermer for overvåkning av
tegning over flyplassen, garderobe
flyplassen (styres av Security)
med personlig utstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lufthavnvakt og kontor
9. Lagrete objekter
42
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Lufthavnvakt
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Lufthavnvakt
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Sofagruppe, spisebord for åtte
TV, værstasjon, overvåkningsskjerm
personer, minikjøkken med
hvitevarer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Spiserom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Lufthavnvakt
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Lufthavnvakt
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Tre kontorarbeidsplasser, hyller med
div. manualer, lover og regler
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB001
4. Betegnelse bygning
Hangar 1 / Driftsbygg
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Lufthavnvakt
5. Betegnelse rom
Vaskerom
8. Maskinutstyr
Vaskemaskin, tørkeskap
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Vaskerom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Lufthavnvakt
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Garderobe
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Garderobeskap med personlig utstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garderobe
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB001
4. Betegnelse bygning
Hangar 1 / Driftsbygg
7. Inventar
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Verksted
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Hangar
5. Betegnelse rom
Verksted
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Verkstedet er plassert i bakre del av selve hangaren.
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Kjøkken / Korridor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Kjøkken
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Kjøkken med hvitevarer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Gjennomgang til trimrom og møterom
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kjøkken / korridor
9. Lagrete objekter
43
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB001
Møterom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar 1 / Driftsbygg
Møterom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Bord, stoler, transportabel tavle
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Møterom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB001
4. Betegnelse bygning
Hangar 1 / Driftsbygg
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Trimrom med dame- og
herregarderobe
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Trimrom
5. Betegnelse rom
Trimrom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Div. trimapparater
TV, minianlegg
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Toaletter og tekniske rom er ikke tatt med i inventeringen.
44
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
SB001
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Bilde
001(1)
001(2)
001(3)
001(4)
001(5)
001(6)
001(7)
Anlegg
Hangar 1 - utvendig
Hangar 1 - utvendig
Hangar 1 - utvendig
Hangar 1 - utvendig
Hangar 1 - utvendig
Hangar 1 - utvendig
Hangar 1 - brannstasjon
001(8)
001(9)
001(10)
001(11)
Hangar 1 - brannstasjon
Hangar 1 - brannstasjon
Hangar 1 - brannstasjon
Hangar 1 - brannstasjon
001(12)
001(13)
Hangar 1 - brannstasjon
Hangar 1 - brannstasjon
001(14)
001(15a)
001(15b)
001(15c)
001(16)
001(17)
001(18)
001(19)
Hangar 1 - brannstasjon
Hangar 1 - brannstasjon
Hangar 1 - Ute
Hangar 1 - Ute
Hangar 1 - Lagringsomr
Hangar 1 - Lagringsomr
Hangar 1 - Garasjeomr.
Hangar 1 - Garasjeomr.
001(20)
001(21)
Hangar 1 - Garasjeomr.
Hangar 1 - Garasjeomr.
001(22)
001(23)
Hangar 1 - Garasjeomr.
Hangar 1 - SAS Cargo
001(24)
Hangar 1 - SAS Cargo
001(25)
001(26)
001(27)
001(28)
001(29)
001(30)
001(31)
001(32)
001(33)
Hangar 1 - SAS Cargo
Hangar 1 - SAS Cargo
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - garasjer
001(34)
001(35)
001(36)
001(37)
001(38)
001(39)
Hangar 1 - garasjer
Hangar 1 - verkstedomr.
Hangar 1 - verkstedomr.
Hangar 1 - verkstedomr.
Hangar 1 - verkstedomr.
Hangar 1 - verkstedomr.
Anm: Hangar 1 - Driftsbygg
Sted
Retn
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Oversiktsbilde
Fasade mot flysiden.
Fasade mot flysiden.
Fasade mot landsiden.
Fasade mot landsiden.
Fasade mot landsiden.
Brannbil klar til utrykning. Merk personlig bekledning
på gulvet.
Brannbil klar til utrykning.
Garderobe med personlig bekledning.
Luftflasker for røykdykking.
Bil 1: tank på 8300l, skum 500l og 24kg pulver.
Bil 2: tank på 8000l, skum på 500l og 250kg pulver.
Begge bilene har vannkanon.
Brannbil klar til utrykning. Merk personlig bekledning
på gulvet.
Hjelm og jakke ligger på setet i førerhuset.
Vannkanon i detalj.
Vannkanon i bruk.
Vannkanon i bruk.
Lagringsområde for redningsutstyr.
Lagringsområde for redningsutstyr.
Lagret slukkeutstyr.
Inspeksjonsbil
2 stk Vammas, sope – blåsemaskiner.
Vammas, sope – blås.
Oversiktsbilde over utrykningsbiler og
sope/blåsemaskiner
Bagasjetraller klar for utkjøring.
Diverse kolli klar for transport til Ny-Ålesund og Svea.
Inngang til SAS Cargo.
SAS Cargo med hyller og skap for oppbevaring av
diverse utstyr.
Kontor SAS Cargo.
Møterom
Garasje med verksted – Hjullaster
Reservedeler til kjøretøyer.
Garasje med lagringskapasitet.
Rensevæske på tank samt i bærbare beholdere.
Dekklager + en del snøscootere til ansatte.
Snøscootere i sommeropplag.
Hylle med reservedeler til kjøretøyer og snøscootere.
Snøscooter.
Beskyttelse ved sveising
Verkstedhall med løftebukk. Diverse smøremidler.
Lagrede reservedeler til kjøretøyer.
Henger med utstyr for rensing av banelyskummer.
Friksjonsmåler som kan festes til inspeksjonsbilen.
Snekkerverksted.
45
001(40)
Hangar 1 - verkstedomr.
001(41)
001(42)
001(43)
001(44)
001(45)
001(46)
001(47)
001(48)
Hangar 1 - verkstedomr.
Hangar 1 - Garasjeomr.
Hangar 1 - Garasjeomr.
Hangar 1 - Lager
Hangar 1 - Verksted
Hangar 1 - Lufthavnvakt
Hangar 1 - Lufthavnvakt
Hangar 1 - Lufthavnvakt
001(49)
Hangar 1 - Lufthavnvakt
001(50)
001(51)
001(52)
001(53)
001(54)
001(55)
001(56)
001(57)
001(58)
001(59)
001(60)
001(61)
001(62)
001(63)
001(64)
001(65)
001(66)
001(67)
001(68)
Hangar 1 - Lufthavnvakt
Hangar 1 - Lufthavnvakt
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 – Garasjeomr.
Hangar 1 - 2.etasje
Hangar 1 - 2.etasje
Hangar 1 - 2.etasje
Hangar 1 - 2.etasje
Hangar 1 - 2.etasje
Hangar 1 - mesanin
Hangar 1 - mesanin
Hangar 1 - mesanin
Flytrapp til større fly samt lufttank for oppstart av
flymotorer.
Verkstedområdet.
Truck, rengjøringsmaskin og bagasjetraller.
ATV, diverse mobile transportbånd.
Elektrolager
Elektroverksted.
Inngangsparti til lufthavnvakta.
Garderobe for lufthavntjenesten.
Kontorarealer for lufthavntjenesten som består av 10
mann pluss leder.
Kontorarealer for lufthavntjenesten. Diverse hyller
med manualer, regelverk og lignende.
Oppholdsrom for lufthavnbetjeningen
Kjøkkenkrok med utgang til hangarområdet.
Mobile flytrapper.
Diverse mobile transportbånd
Snøfreser.
Volvo lastebil med sandspreder.
Snøfreser - Øveråsen
Oversiktsbilde over diverse utstyr.
Volvo de-icing bil.
Snøfreser.
Oversiktsbilde over diverse kjøretøyer.
Trapperom opp til 2.etasje
Minikjøkken.
Møterom.
Trimrom for ansatte.
Lagring av diverse utstyr på mesanin
Vanntanker for lufthavna. Lagring av utstyr.
Lagring av diverse utstyr på mesanin.
Detaljer himling.
46
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB101
2. Betegnelse bygning
Hangar 2
3. Funksjon
Hangar for Lufttransport, Airlift og
Pole Position
TAK
4. Konstruksjon
Limtre
7. Skorstein
5. Form
Flatt
8. Materialer
6. Tekke
Sanafil
10. Materialer
Tre
13. Overflatebehandling
Malt
11. Kledning
Stående panel
VEGGER
9. Konstruksjon
Bindingsnettverk
12. Detaljer
14. TRAPPER OA PÅBYGG
15. FUNDAMENT
Betongsåle på betongsøyler i permafrost
16. ANM
Opprinnelig oppført i 1975. Ny kledning, vinduer og dører i 2007.
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Lager
5. Betegnelse rom
Lagerrom
8. Maskinutstyr
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lager
9. Lagrete objekter
Diverse utstyr til ekspedisjoner
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
En garasjeport
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Lager
5. Betegnelse rom
Lagerrom
8. Maskinutstyr
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lager
9. Lagrete objekter
Diverse utstyr til ekspedisjoner
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
2. Rom/Enhet nr
Lager
5. Betegnelse rom
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Tidligere telefonrom for gjester på
”hotellriggen”
9. Lagrete objekter
47
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Hangar
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Lager
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Lagerreoler
Truck
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
To porter mot flysiden.
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lager
9. Lagrete objekter
Diverse utstyr til ekspedisjoner
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Spiserom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Spiserom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Bord og stoler
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kjøkken
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Kjøkken
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Minikjøkken med hvitevarer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Lager
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Våpenlager
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Våpenstativ
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Vaskerom
5. Betegnelse rom
Vaskerom
8. Maskinutstyr
Vaskemaskin og tørketrommel
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
2. Rom/Enhet nr
Lagerrom
5. Betegnelse rom
lager
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
9. Lagrete objekter
9. Lagrete objekter
9. Lagrete objekter
9. Lagrete objekter
9. Lagrete objekter
48
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Skrivepult
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Overnatting
9. Lagrete objekter
Kontorpult og madrasser.
2. Rom/Enhet nr
Kontor
5. Betegnelse rom
Kontor
8. Maskinutstyr
9. Lagrete objekter
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Kontor
5. Betegnelse rom
Kontor
8. Maskinutstyr
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Overnatting
9. Lagrete objekter
Bord, stoler og madrass
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Sittegruppe, TV, garderobeskap
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Lager
9. Lagrete objekter
Overlevelsesdrakter
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
2. Rom/Enhet nr
Toalett
5. Betegnelse rom
Toalett
8. Maskinutstyr
9. Lagrete objekter
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Dusjrom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Pole Position
Dusj
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Dusjkabinett
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
9. Lagrete objekter
49
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Pole Position
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Toalett
5. Betegnelse rom
Toalett
8. Maskinutstyr
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
9. Lagrete objekter
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Airlift
7. Inventar
Hørselvern, førstehjelpsutstyr,
nøddusj, vaskekar m/vannslange, 2
verktøyskap, 2 bagasjetraller, 3 stiger
og 2 plattformer til bruk for ettersyn
av helikopter,
2. Rom/Enhet nr
Hangar for helikopter
5. Betegnelse rom
Hangar for helikopter (celle 3)
8. Maskinutstyr
Trykkluftbeholder m/såpe for vask av
helikopter, to beholdere med
trykkluft, 1 strømforsyningsenhet
(GPU), oppheng for lader av
lommelykter, truck, støvsuger Alto
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Parkering av helikopter
9. Lagrete objekter
Redningsutstyr, heisebåre til
helikopter, div. kjemikalier, fat med
spillolje-, spillfuel-, isopropanol- og
flysåpekonsentrat, 2 skap med div.
kjemikalier, kjøleskap med
kjemikalier, nitrogenbeholdere for
påfyll av luft, reoler med div. lagrede
objekter, transporthjul for helikopter,
halvrotoraksling, hyller med lager av
personlige hjelmer for Sysselmannen
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Mesanin med garderobeskap og overlevelsesutstyr for gjester og besøkende, og mesanin med div. lagrede
gjenstander.
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Airlift
2. Rom/Enhet nr
Lager
5. Betegnelse rom
Lager
7. Inventar
Oversiktskart over Svalbard
8. Maskinutstyr
Ladestasjon for div. batterier
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lager for ekspedisjon og
redningsutstyr
9. Lagrete objekter
Klatreseler-, hjelmer, sykebåre,
våpenskap
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Airlift
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Lager
5. Betegnelse rom
Reservedelslager
8. Maskinutstyr
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lager for reservedeler for helikopter
9. Lagrete objekter
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Lager
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Reservedelslager
7. Inventar
8. Maskinutstyr
2 kontorarbeidsplasser, hyller
Telefaks, minianlegg
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor og lager
9. Lagrete objekter
Reservedeler
50
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Pauserom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Pauserom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Tavle m/vaktplan for 2011, en
arbeidsplass, oppslagstavle med div.
info og vedlikeholdsmanualer
Kaffertakter og vanndispenser.
Bord med 5 stoler
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Pauserom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Airlift
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Verksted for finmekanikk, kalibrering
av utstyr
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Pauserom
5. Betegnelse rom
Avionic rom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
3 arbeidsplasser, vekt, div. manualer,
personlige hjelmer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Garderobe
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Garderobe
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Garderobeskap med personlig utstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garderobe
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Redningsmannskontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
1 arbeidsplass, personlig
redningsutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Skap med div. medisinsk utstyr
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Airlift
7. Inventar
Vindeltrapp
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Trapperom til 2.etasje
9. Lagrete objekter
Esker med kopipapir.
Skohylle med sko til ansatte.
Klesstativ. Rengjøringsutstyr.
2. Rom/Enhet nr
Trapperom
5. Betegnelse rom
Trapperom
8. Maskinutstyr
Støvsuger
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
51
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Spiserom / møterom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Spiserom / møterom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Minikjøkken, posthyller,
Kaffemaskin (Schaerer), kaffetrakter,
vanndispenser, oppslagstavle,
mikrobølgeovn, TV
sittegruppe, spisebord for 8 personer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Vindu ut til hangar
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Spiserom / møterom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
To kontorarbeidsplasser, kartvegg,
Flyradio
hyller med div. manualer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kopirom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Air Lift
Kopirom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsplass, nøkkelskap
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kopirom
9. Lagrete objekter
Div. rekvisita
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Airlift
Kontor for basesjef
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsplass, hyller med div.
manualer, safe
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Air Lift
7. Inventar
Tre arbeidsplasser
3. Etasje
3.etasje
6. Funksjon rom
Møterom
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Møterom
5. Betegnelse rom
Møterom
8. Maskinutstyr
TV, videokonferanseutstyr,
mørketidslampe
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
52
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Trapperom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Trapperom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Garderobe
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
”Skogarderobe” for ansatte og passasjerer
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Trapperom/garderobe
9. Lagrete objekter
Personlig vinterutstyr for de ansatte
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Lufttransport
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Avgang- og ankomsthall,
oppstillingsplass for fly
9. Lagrete objekter
Oljefat med div. kjemikalier, to
nitrogenbeholdere med luft til flyhjul,
tre stiger til arbeid med overhaling av
fly, skap med vaskeprodukter og
lyspærer, førstehjelpsutstyr
2. Rom/Enhet nr
Avgang- og ankomsthall
5. Betegnelse rom
Avgang- og ankomsthall (celle 1)
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Bagasjetraller, bur for frakt av dyr,
Bagasjevekt, TV med sikkerhetsinfo
skranke med en arbeidsplass, to skap til passasjerer, vekt for større cargo
med spesialverktøy for Dornier 228, (Avery Weigh-Tronix), gaffeltruck,
greasepresser, skap med div.
heisekran, Strømforsyningsenhet
kjemikalier, verktøyskap
(GPU), trykkluftslange, støvsuger
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Teknisk kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsplass, hyller med div.
Multiskriver
manualer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Teknisk kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Verksted
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Verksted
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Reoler med flydeler til Dornier 228
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Verksted
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Lufttransport
7. Inventar
Verkstedtralle, verkstedbenk
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Oppstillingsplass for fly
9. Lagrete objekter
Bagasjetraller, flyseter, transportabelt
toalett, to beholdere med oksygen,
fem stiger og en plattform til
overhaling av fly, fem bagasjetraller
med div. utstyr,
2. Rom/Enhet nr
Hangar
5. Betegnelse rom
Hangar (celle 2)
8. Maskinutstyr
Lader til lommelykter
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
53
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsplass, hyller med div.
manualer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Garderobe
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Garderobe
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Toalett, dusj
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Solseng
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garderobe
9. Lagrete objekter
Personlig utstyr for Kystvakt
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Lufttransport
7. Inventar
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Trapperom
9. Lagrete objekter
Div. rekvisita
2. Rom/Enhet nr
Trapperom
5. Betegnelse rom
Trapperom
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Kontor for sjefsflyger
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Arbeidsplass med hyller
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Møterom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Møterom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, hyller med
div. manualer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Møterom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Kontor for basesjef
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, hyller med
div. permer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
54
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Navigasjonsrom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
NAV – rom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
To kontorarbeidsplasser, manualer,
kart, flightplaner.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Navigasjonsrom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB101
4. Betegnelse bygning
Hangar for Lufttransport
2. Rom/Enhet nr
Kontor, pauserom, venterom
5. Betegnelse rom
Kontor for base-koordinator,
pauserom, venterom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsplass, hyller med div.
Minikjøkken med hvitevarer,
manualer, sittegruppe for de ansatte. kaffemaskin, kaffetrakter og TV for
Sittegruppe og hyller med lesestoff
de ansatte. TV for ventende
for ventende passasjerer.
passasjerer.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
To skillevegger deler rommet inn i tre ulike funksjoner.
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor for base-koordinator,
pauserom, venterom for passasjerer
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB101
Trapperom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Hangar for Lufttransport
Trapperom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Oversiktskart over flyaktiviteten til
Lufttransport
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Trapperom ned til 1.etasje.
9. Lagrete objekter
Toaletter og tekniske rom er ikke tatt med i inventeringen.
55
Fotojournal
Felt ID
SB101
Fotograf
Dato
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Bilde
101(1a)
101(1b)
101(1c)
101(2)
101(3)
101(4)
101(5)
101(6)
101(7)
101(8)
101(9)
101(10)
101(11)
101(12)
101(13)
101(14)
101(15)
101(16)
101(17)
101(18)
101(19)
101(20)
101(21)
101(22)
101(23)
101(24)
101(25)
101(26)
101(27)
101(28)
101(29)
101(30)
101(31)
101(32)
101(33)
101(34)
101(35)
101(36)
101(37)
101(38)
101(39)
101(40)
101(41)
101(42)
101(43)
101(44)
101(45)
101(46)
Anlegg
Hangar 2
Hangar 2
Hangar 2
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Hangar Pole Position
Lager Pole Position
Lager Pole Position
Lager Pole Position
Lager Pole Position
Lager Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Lokaler Pole Position
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift - lager
Hangar Airlift - lager
Hangar Airlift - lager
Hangar Airlift - lager
Hangar Airlift - lager
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Anm: Hangar 2 – Airlift, Lufttransport og
Pole Position
Arkivnr
Sted
Retn
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Fasade landsiden.
Fasade landsiden.
Fasade landsiden inngang til Pole Position.
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Detaljer fra en av kassene.
En del ting må også merkes på russisk.
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Lagret utstyr
Spiserom med diverse møbler.
Kjøkken med hvitevarer.
Våpenlager
Kontor
Kontor
Kontor med overnattingsmulighet.
Kontor med overnattingsmulighet
Kontor – lagring av utstyr.
Toalett
Dusjrom
Inngangsparti til Airlift’s lokaler.
Oversikt over utstyr i hangaren.
Oversikt over utstyr i hangaren.
Oversikt over utstyr i hangaren.
Oversikt over utstyr i hangaren.
Helikopter utenfor hangaren
Helikopter utenfor hangaren
Oversikt over utstyr i hangaren.
Oversikt over utstyr i hangaren.
Verktøybur for flymekanikeren
Lager for ekspedisjons- og redningsutstyr.
Lager for ekspedisjons- og redningsutstyr.
Kart over Svalbard
Verksted
Verksted
Kjemikalieskap
Tørking av redningsdrakter
En del utstyr trenger mer enn mannekraft.
Verkstedkrok med diverse reoler.
56
101(47)
101(48)
101(49)
101(50)
101(51)
101(52)
101(53)
101(54)
101(55)
101(56)
101(57)
101(58)
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
Hangar Airlift
101(59)
Hangar Airlift
101(60)
Hangar Airlift
101(61)
101(62)
101(63)
101(64)
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
101(65)
101(66)
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
101(67)
101(68)
101(69)
101(70)
101(71)
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
Hangar Airlift - kontor
Hangar Lufttransport
101(72)
101(73)
101(74)
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
101(75)
101(76)
101(77)
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
101(78)
Hangar Lufttransport
101(79)
Hangar Lufttransport
101(80)
101(81)
101(82)
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
101(83)
101(84)
101(85)
101(86)
101(87)
101(88)
101(89)
101(90)
101(91)
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Rotorstag – sendes fabrikken for kontroll.
Posisjon for oljekanner og fettpresser.
Støvsuger til helikopter.
Lager med reservedeler for helikopter.
Kontor og lager med reservedeler for helikopter.
Pauserom med kontorarbeidsplass.
Detaljer fra pauserommet.
Verksted for finmekanikk og kalibrering av utstyr.
Verksted for finmekanikk og kalibrering av utstyr.
Garderobe med personlig utstyr.
Garderobe med personlig utstyr.
Kontor for redningsmann med personlig utstyr.
Skapene inneholder medisinsk utstyr.
Redningsmannens hjelm med mulighet for montering
av kamera.
Detaljer fra trapperommet opp til 2.etasje.
Gamle regler på Svalbard sier at man tar av seg sko
og støvler før man går inn.
Trapperommet med vindeltrapp til 2.etasje.
Spiserom for Airlifts ansatte.
Minikjøkken tilknyttet spiserommet.
Posthyllene til de ansatte er også plassert på
spiserommet.
Kontor med to arbeidsplasser.
Kartvegg med diverse kart over Svalbard og
omkringliggende havområder.
Kopirom med en arbeidsplass.
Kontor for basesjef.
Møterom med 3 arbeidsplasser.
Trapperom mellom 1. og 2. etasje.
Inngangsparti til Lufttransport. Hangaren rett frem og
venteområde inn til venstre.
Trapperom / garderobe for ansatte og passasjerer.
Plakat med påminnelse om deklarering av farlig gods.
Innsjekkingskranke for passasjerer og gods. Primært
til Ny-Ålesund og Svea.
Bagasje klargjort for neste flight til Ny-Ålesund.
Bagasjetraller
Lufttransport benytter 2 stk Dornier 228 med plass til
19 passasjerer.
Denne maskinen er døpt Svalbard og har kjennetegn
LN-LTS
Denne maskinen er døpt Svalbard og har kjennetegn
LN-LTS
Flymekanikeren besiktiger halepartiet på flyet.
Oljefat med diverse kjemikalier.
GPU, skap med vaskeprodukter og to
nitrogenbeholdere.
Flymekanikeren har egen arbeidsbenk
Skap med diverse håndverktøy.
DO228 klargjort for uttauing.
Teknisk kontor.
Verksted med diverse verktøy.
Reoler med flydeler til Dornier 228.
Den andre maskinen har kjennetegn LN-LYR.
LN-LYR benyttes hovedsakelig av Kystvakten.
Kofferter med diverse verktøy og utstyr.
57
101(92)
101(93)
101(94)
101(95)
101(96)
101(97)
101(98)
101(99)
101(100)
101(101)
101(102)
101(103)
101(104)
101(105)
101(106)
101(107)
101(108)
101(109)
101(110)
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar Lufttransport
Hangar 2
Diverse lagret bagasje og annet utstyr.
Bagasjetraller med diverse utstyr.
Diverse lagret utstyr.
Diverse lagret utstyr.
Verkstedbenk med diverse utstyr.
Kontor til ansvarlig leder i hangaren
Garderobe med personlig utstyr for Kystvakten.
Garderobe med personlig utstyr for Lufttransport.
Trapperom mellom 1. og 2.etasje.
Kontor for ansatte i Lufttransport.
Møterom
Kontor for basesjef.
Navigasjonsrom med kartbord.
Kontor for basekoordinator.
Minikjøkken med hvitevarer.
Pauserom / oppholdsrom for reisende.
Pauserom / oppholdsrom for reisende.
Trapperom mellom 2. og 1.etasje
Fasade flysiden
58
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB201
TAK
4. Konstruksjon
Stålbjelker
7. Skorstein
VEGGER
9. Konstruksjon
Reisverk / moduler
12. Detaljer
2. Betegnelse bygning
Tårn- og administrasjonsbygg
3. Funksjon
Operativ drift av lufthavna
5. Form
Flatt
8. Materialer
6. Tekke
Papp
10. Materialer
Tre / plater
13. Overflatebehandling
Malt
11. Kledning
Stående panel / plater
14. TRAPPER OA PÅBYGG
Gjennomgående trapp fra 1 til 6.etasje
15. FUNDAMENT
Betongsåle på støpte pæler i permafrost.
16. ANM
Nytt i 1975. Tårnet har stålbjelker og er spesielt avstivet for vinden.
Ombygget og påbygget i 2007
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Garderobe
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Garderobe
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Garderobeskap
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
”Skogarderobe” for ansatte og besøkende til administrasjon og tårnet.
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garderobe
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB201
4. Betegnelse bygning
Tårn- og administrasjonsbygg
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor for
administrasjonsmedarbeider
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Kontor
5. Betegnelse rom
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, hyller med
div. permer, besøksstol med bord
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Vindu til gang
59
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Spiserom
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Spiserom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Minikjøkken med hvitevarer,
hjørnesofa, spisebord til åtte
personer, hyller med film og lesestoff
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Spiserom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor / kopirom
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, arkivskap,
Multiskriver, makuleringsmaskin
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor / kopirom
9. Lagrete objekter
Div. kontorrekvisita
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor for lufthavnsjef
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, en reservearbeidsplass, bord med seks stoler,
kart på vegg
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor / møterom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor for driftssjef
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, bord med
Skriver for tekniske tegninger,
seks stoler, våpenskap, nøkkelskap,
overvåkningsskjerm for ute- og
foto med oversikt over lufthavna.
inneområde
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Kontor, møterom
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
SB201
4. Betegnelse bygning
Tårn- og administrasjonsbygg
7. Inventar
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Trapp og toalett
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Trapperom
5. Betegnelse rom
Trapperom og toalett
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Dør inn til administrasjonen
60
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor for lufttrafikktjenesten
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor for lufttrafikktjenesten
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor for meteorolog
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass
Skriver, minianlegg
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor for meteorolog
9. Lagrete objekter
Lagret div. rekvisita
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, hyller med
Skriver
div. manualer, kart
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
2.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
Lagret div. rekvisita
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Forkontor for flynavigasjon
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Bord med plass til fire personer,
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
3.etasje
6. Funksjon rom
Forkontor og møterom
9. Lagrete objekter
Div. manualer
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, hyller med
Skriver
div. manualer
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
3.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
Verktøykoffert
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
To skrivebord, hyller, oppslagstavle
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Kontoret er pr. tiden ikke i bruk
3. Etasje
3.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
61
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Kontor
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En kontorarbeidsplass, hyller med
Skriver
div. manualer, oppslagstavle
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
3.etasje
6. Funksjon rom
Kontor
9. Lagrete objekter
Overlevelsesdrakt
1. Bygningsnr
SB201
4. Betegnelse bygning
Tårn- og administrasjonsbygg
7. Inventar
3. Etasje
4.etasje
6. Funksjon rom
Trapperom
9. Lagrete objekter
2. Rom/Enhet nr
Trapperom
5. Betegnelse rom
Trapperom
8. Maskinutstyr
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB201
Kontor
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Flyværtjenesten
7. Inventar
8. Maskinutstyr
En arbeidsstasjon, hyller med permer En skjerm for satellittbilder og
og div. manualer, bord med plass til værprognose, en skjerm for
seks personer, sittegruppe, stressless, skyhøydemåler, en skjerm for Isfjord
reserveposisjon for tårnet, div. kart,
radio, en skjerm for vindmåler, TV,
minikjøkken med hvitevarer
radio, multiskriver
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
3. Etasje
5.etasje
6. Funksjon rom
Kontor og møterom flyværtjenesten
9. Lagrete objekter
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
3. Etasje
SB201
Tårn
6.etasje
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
6. Funksjon rom
Tårn- og administrasjonsbygg
Tårn
Arbeidsplass for lufttrafikktjenesten
7. Inventar
8. Maskinutstyr
9. Lagrete objekter
Arbeidsposisjon for operativ drift av Styringspanel for lysene på
Kikkert
tårnet.
rullebanen, aggregat, vindmåler,
En reserveposisjon med nøyaktig
acams aerocontrol, frequentis,
samme instrumentering.
varslingstelefoner, nødsett for radio,
En vanlig arbeidsposisjon med PCbackup for frequentis,
utstyr.
HF – samband, multiskriver
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Trafikklogg, flygerplaner, meteorologiske data, notam – flygerinformasjon
Flight progress strips for flyaktivitet. Gul for innkommende/landing. Blå for avgang/utgående.
Hvite m/sort stripholder for transitt flyginger. Til lokale, såkalte VRF-flyginger (ikke instrument), brukes også hvite
med sort stripholder.
Rød brukes som ”Warning” når det er hindringer på manøvreringsområdet, slik som brøytebiler, personer, teknikere
osv. Ved overgang til ACAMS vil det ligge inne en egen blinkende ”huskelapp”.
Toaletter og tekniske rom er ikke tatt med i inventeringen.
62
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
SB201
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Sted
Bilde
201(1)
201(2)
201(3)
201(4)
201(5)
201(6)
201(7)
201(8)
201(9)
201(10)
201(11)
201(12)
201(13)
201(14)
201(15)
201(16)
201(17)
201(18)
201(19)
201(20)
201(21)
201(22)
201(23)
201(24)
201(25)
201(26)
Anlegg
Tårn og adm.bygg
Tårn og adm.bygg
Tårn og adm.bygg
Tårn og adm.bygg
Administrasjonsbygg
Administrasjonsbygg
Administrasjonsbygg
Administrasjonsbygg
Administrasjonsbygg
Administrasjonsbygg
Administrasjonsbygg
Tårnbygg
Tårnbygg - 2.etasje
Tårnbygg - 2.etasje
Tårnbygg
Tårnbygg - 3.etasje
Tårnbygg - 3.etasje
Tårnbygg - 3.etasje
Tårnbygg - 3.etasje
Tårnbygg - 4.etasje
Tårnbygg - 5.etasje
Tårnbygg - 5.etasje
Tårnbygg - 5.etasje
Tårnbygg - 5.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Retn
201(27)
201(28)
201(29)
201(30)
201(31)
201(32)
201(33)
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg - 6.etasje
Tårnbygg
201(34)
Tårnbygg
V
201(35)
Tårnbygg
V
201(36)
Tårn- og admin.bygg
Anm: Tårn- og administrasjonsbygg
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Fasade mot landsiden.
Fasade av administrasjonsbygget.
Inngangsparti utvendig
Inngangsparti med adkomst til tårnet til venstre.
Korridor i administrasjonsbygget.
Pause og spiserom.
Kopirom med en arbeidsplass.
Lufthavnsjefens kontor.
Driftsjefens kontor.
Administrasjonsekretærens kontor.
Gang med toaletter og trapp til tårnet.
Trapp til tårnet.
Kontor AFIS
Kontor AFIS
Trapperom.
Møterom med lagerhyller
Leder flynavigasjon
Ledig kontor
Kontor Flynavigasjon
Apparatrom - Forbudt område
Værtjenesten - Reservepult for AFIS
Værtjenesten - minikjøkken
Værtjenesten - meteorologens pult.
Værtjenesten - sittegruppe
Tårnkabin - Oversiktsbilde
Tårnkabin - Orientering om instrumentering på de
forskjellige posisjonene.
Tårnkabin - AFIS-posisjon
Tårnkabin - vanlig kontorarbeidsplass
Tårnkabin - AFIS-posisjon
Tårnkabin - Styringspanel for diverse skjermbilder.
Tårnkabin - Meteorologiske detaljer
Tårnkabin - Detaljer himling
Oversiktsbilde fra tårnet mot øst. Postflyet fra West
Europe losser, mens et russisk helikopter nettopp har
landet.
Oversiktsbilde fra tårnet mot vest. SK 4414 den
1.9.2011 på finalen.
Oversiktsbilde fra tårnet mot vest. SK 4414 den
1.9.2011 lander.
Fasade mot flysiden.
63
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB102
2. Betegnelse bygning
Drivstofflager - Kaldgarasje
3. Funksjon
Garasje for tankbiler – oppbevaring
av drivstoff
TAK
4. Konstruksjon
Ståldragere
7. Skorstein
5. Form
Saltak
8. Materialer
6. Tekke
Sanafil
VEGGER
9. Konstruksjon
Ståldragere
12. Detaljer
10. Materialer
Stål
13. Overflatebehandling
11. Kledning
Stålplater
14. TRAPPER OA PÅBYGG
15. FUNDAMENT
Asfaltert flate på grunn
16. ANM
Byggeår 1990 -92
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
SB102
4. Betegnelse bygning
Drivstofflager
7. Inventar
Trehytte med lab.utstyr samt
Tilsettingsstoffer til fuel.
2. Rom/Enhet nr
Kaldgarasje
5. Betegnelse rom
Fuellager
8. Maskinutstyr
2 stk Volvo 330 2011 mod.Hver med
20m3 tank for JET A1 flybensin.
1 stk Scania 112H 1985 mod. 17m3
tank med JET A1 blybensin.
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Garasje / lager
9. Lagrete objekter
Tomme oljefat fra Svea.
Tomme bensinfat bestilt av
privatpersoner på flytur til Svalbard.
Kjemikalier for absorbering av
spillolje. De-icervæske, snøscooter,
metalltrapp. Mobil tank for bensin.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Hoveddrivstofflageret er plassert på nedsiden av flyplassen. Dette består av to tanker på respektive 225 m3 JET A1
og 65 m3 diesel.
64
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
SB102
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Sted
Bilde
102(1)
102(2)
Anlegg
Fuellager
Fuellager
102(3)
102(4)
102(5)
Fuellager
Fuellager
Fuellager
102(6)
102(7)
102(8)
Fuellager
Fuellager
Drivstofftanker
Retn
Anm: Drivstofflager / Kaldgarasje / Fuellager
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Fasade med kjøreporter.
2 stk. Volvo 330, 2011 mod. Lufthavnas nyeste
kjøretøyer.
Volvo 330, 2011 mod. Tankbil med 20m3 tank.
Tomme olje- og bensinfat.
Scania 112H, 1985 mod. Tankbil med 17m3 tank.
Diverse lagrede gjenstander.
Trehytte innredet som laboratorium.
Detaljer av himlingen.
225m3 JET A1 flybensin og 65m3 diesel.
65
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB103
TAK
4. Konstruksjon
Ståldragere
7. Skorstein
VEGGER
9. Konstruksjon
Ståldragere
12. Detaljer
2. Betegnelse bygning
Sandlager
3. Funksjon
Sandlager
5. Form
Flatt
8. Materialer
6. Tekke
Plater
10. Materialer
Stål
13. Overflatebehandling
11. Kledning
Stålplater
14. TRAPPER OA PÅBYGG
15. FUNDAMENT
Betongsåle på pæler i permafrost.
16. ANM
Byggeår 1990 – 92.
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
SB103
4. Betegnelse bygning
Sandlager
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
3. Etasje
Sandlager
1.etasje
5. Betegnelse rom
6. Funksjon rom
Sandlager
Sandlager
8. Maskinutstyr
9. Lagrete objekter
Hjullaster CAT 966E.
Sand for strøing av rullebanen.
Ekstra sandskuffe.
Diverse utrangerte rullebanelys.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Sandlageret rommer 1500m3 sand som oppbevares temperert og som varmes opp slik at den fryser fast i isen på
rullebanen.
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
Bilde
103(1)
103(2)
103(3)
SB103
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Anlegg
Sandlager
Sandlager
Sandlager
Anm: Sandlager
Sted
Retn
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Fasade med kjøreport.
Hjullaster CAT 966 med skuff.
Sandskuff med tavlerom for oppvarming av sanden i
bakgrunnen.
Diverse utrangert utstyr ved siden av kjøreporten.
66
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB104
TAK
4. Konstruksjon
Stålplater
7. Skorstein
VEGGER
9. Konstruksjon
Som taket
12. Detaljer
2. Betegnelse bygning
Sandlager
3. Funksjon
Backup sandlager / lager
5. Form
Buet
8. Materialer
6. Tekke
Stålplater
10. Materialer
Stål
13. Overflatebehandling
Malt
11. Kledning
Stål
14. TRAPPER OA PÅBYGG
15. FUNDAMENT
Betongsåle på grunn
16. ANM
Byggeår 1975
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
SB104
4. Betegnelse bygning
Sandlager
7. Inventar
2. Rom/Enhet nr
Sandlager
5. Betegnelse rom
Sandlager
8. Maskinutstyr
Volvo m/ sandutlegger
3. Etasje
1.etasje
6. Funksjon rom
Lager
9. Lagrete objekter
Utenfor var lagret diverse utrangert
utstyr: Volvo 12- tankbil, snøfreser,
hjullaster, blåsehenger, flytrapp,
lasteskuff til hjullaster.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
Lageret benyttes som reservelager for sand.
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
Bilde
104(1)
104(2)
104(3)
SB104
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Anlegg
Sandlager
Sandlager
Sandlager
Anm: Sandlager - reservelager
Sted
Retn
Svalbard lufthavn, Longyear
Motiv
Fasade med kjøreport
Diverse utrangert utstyr.
Utrangert sandutlegger.
67
Bygningsdokumentasjon
I. Dokumentasjon uteareal
Se skjema for eksteriør SB000.
II. Bygningsdokumentasjon – eksteriør og hovedkonstruksjon
1. Bygningsnr
SB106
TAK
4. Konstruksjon
Tredragere
7. Skorstein
VEGGER
9. Konstruksjon
Reisverk
12. Detaljer
2. Betegnelse bygning
Vaktbu
3. Funksjon
Kontoll med innpassering
5. Form
Flatt
8. Materialer
6. Tekke
Papp
10. Materialer
Tre
13. Overflatebehandling
Malt
11. Kledning
Plater
14. TRAPPER OA PÅBYGG
15. FUNDAMENT
Betongklosser på grunn
16. ANM
Tilpasset moelvenbrakke.
III. Bygningsdokumentasjon – interiør og inventar
1. Bygningsnr
2. Rom/Enhet nr
SB106
Vaktbu
4. Betegnelse bygning
5. Betegnelse rom
Vaktbu
Vaktbu
7. Inventar
8. Maskinutstyr
Kontorarbeidsplass med
adgangskontrollsystem og
kameraovervåkning.
10. Spesielle trekk/funksjonelle løsninger
All innpassering, kjøretøyer og personell, til flysiden skal kontrolleres.
3. Etasje
6. Funksjon rom
Vaktrom for Securitas
9. Lagrete objekter
Fotojournal
Felt ID
Fotograf
Dato
Bilde
106(1)
SB106
Arkivnr
Bernt Olsen-Hagen
29.8–2.9.2011
Anlegg
Hovedport
Anm: Vaktbu
Sted Svalbard lufthavn, Longyear
Retn Motiv
Hovedport med vaktbu og tårn
68
8.
Vedlegg
CD med bilder fra dokumentasjonen relatert til bygningsbeskrivelser og fotojournaler
CD med film fra Adventdalen
CD med historiske bilder
CD med kopi av historiske dokumenter og avisutklipp fra Svalbardposten 1958 - 1977
CD med tegninger
-
Terminalbygg
Hangar 1 / Driftsbygg
Tårnbygg
Hangar 2
69
Litteratur og kilder:
Litteratur
Arlov, T. B. (1996). Svalbards historie 1596–1996.
Greve, T. (1975). Svalbard. Norge i Nordishavet.
Hoel, A. (1966–67). Svalbards historie.
Holm, K. (2006). Longyearbyen – Svalbard. Historisk veiviser.
Løvland, B. og G. Sandbo (red) (2011). Hilsen fra Svalbard.
Olsen-Hagen, B. (red) (2009). Kulturminner på norske lufthavner. Landsverneplan for Avinor.
Stortingssaker
Forhandlinger i St.tinget nr. 358, 1958 – 5. nov., spørretime: Sak 2: Om Kvadehuken
St.meld. nr 47 (1966–67): Om videre utbygging av flyplasser.
St.prp. nr. 108 (1972–73): Om flyplass på Svalbard.
Innst. S. nr. 280 (1972-739: Innstilling fra den forsterkede utenriks- og konstitusjonskomité om
flyplass på Svalbard
Aviser
Ulike artikler fra Svalbardposten 1958–1977.
Internet
http://no.wikipedia.org/wiki/Svalbard_lufthavn, Longyear
http://www.airlift.no
http://www.lufttransport.no
http://www.sysselmannen.no
http://no.wikipedia.org/wiki/Svalbard_radio
http://www.polarhistorie.no
Upubliserte notater m.v.
Luftfartsdirektoratet: Svalbard får sin flyplass.
Forkortet notat om Svalbard Lufthavn (Svalbard lufthavn).
Muntlige kilder
Svein Mella: Om tårntjeneste og radiosamband.
Torgeir Mørk: Om værtjenesten.
Litteratur
Amundsen, R. (1925). Gjennem luften til 88° nord.
Amundsen, R. (1926). Den første flukt over polhavet.
Arild, F.R. (1999). Tømmermann på Svalbard.
Balchen, B. (2004). Poles Apart. The Admiral Richard E. Byrd and Colonel Bernt Balchen Odyssey.
Bergaust, E. (1971). Roald Amundsen var først over Nordpolen! Et intervju med Bernt Balchen.
Vi Menn, nr. 42.
Bomann-Larsen. T. (1995). Roald Amundsen. En biografi.
Bomann-Larsen. T. Hvem oppdaget Nordpolen? Aftenposten, kronikk 4.6.1996.
Gynnild, O. (2002). Den hvite ørnen. Himmelseileren Roald Amundsen.
Drivenes, E-A. og H.D. Jølle (red) (2004). Ekspedisjonene. Norsk polarhistorie, bind 1.
Olsen-Hagen, B. (red) (2009). Kulturminner på norske lufthavner. Landsverneplan for Avinor.
Rawlins, D. (1973). Peary at the North Pole: Fact or Fiction?
http://en.wikipedia.org/wiki/Dennis_Rawlins
http://en.wikipedia.org/wiki/North_Pole
http://www.polarhistorie.no