Transcript Krisehåndtering ved dødsfall i skolen

Krisehåndtering
ved dødsfall
i skolen
En veileder
3
Innledning

Bakgrunnen for dette heftet er et pedagogisk utviklingsprosjekt i
forbindelse med PPU-studiet ved UMB(Universitetet for miljø og
biovitenskap) 2005/2006.

Vi har tatt utgangspunkt i kriseplaner fra våre respektive praksisskoler,
og i tillegg har vi søkt i litteratur fra K. Bugge, S. Bøhle, A. Dyregrov, P.
Kristiansen S. Ekvik, SN. Fleisher og M. Fleisher, M. Rundalen og JH.
Schultz og på nettsteder fra Oslo kommune, utdanningsetaten,
Ammerud skole, Rosenholm skole og Rygge kommune for viktig informasjon.

Kriser kan ramme på mange måter i skolehverdagen. Dette heftet er
avgrenset til å behandle ”krisehåndtering ved dødsfall i skolen”.

Planen behandler dødsfall hos elever, lærere og nære pårørende.
Alvorlige ulykker på skolen som kan ha døden som følge er også tatt
med. Selvmord og globale kriser blir bare kort omtalt.

Ved en krisesituasjon er det viktig å sikre hurtig og riktig respons. Barn
og unge må få god oppfølging slik at de slipper unødig lidelse og
problematiske ettervirkninger.

Det er viktig med voksne som kan gi støtte og gjenskape trygghet. Klare
roller og tydelig ansvarsfordeling vil også bidra til økt trygghet hos barn
og foreldre.

Vårt mål med denne veilederen, er at den på en enkel måte skal være et
rammeverk for god krisehåndtering ved skolene.

Vi håper også at den kan være til hjelp for den enkelte lærer, når krisen
rammer i hans/ hennes klasse.
Ås april 2006
Bodil Kristin Pedersen
Evy Lund Kvernenes
3
Linda Hølvold
Leif Erlandsen
4
Innhold:
side
Innledning.
Innhold.
Hvorfor beredskap og beredskapsplan.
Beredskapsgruppe. Sammensetning og oppgave.
Ansvarsfordeling. I beredskapsgruppa.
Liste over aktuelle telefoner.
Kontaktlærers oppgave.
Generelt ved dødsfall.
Hva skal man spesielt huske på:
 Ved dødsfall blant elever.
 Ved dødsfall blant skolens ansatte.
 Ved dødsfall blant pårørende.
 Alvorlig ulykke/dødsfall på skolens område.
Spesielle situasjoner:
 Selvmord.
 Større globale kriser som berører skolens
elever og personale.
Forebygging.
Kriseplanen og hvor den finnes.
Informasjon og oppdatering av planene
Oppsummering
Litteraturliste .
Vedlegg::
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Sorgreksjoner hos barn og unge.
Punkter til klassesamtalen.
Minnestund — organisering og innhold.
Personalet i krise.
20 bud for god omsorg.
Brev til hjemmene ved elevdødsfall.
Brev til hjemmene ved dødsfall ansatt.
Gode råd for mediehåndtering.
Nyttig oppslagslitteratur.
Nyttige nettsteder og musikkforslag.
3
4
5
6
8
8
9
10
11
11
12
12
14
14
14
15
15
16
16
17
18
22
23
25
26
27
28
29
30
31
5
Hvorfor beredskap og
beredskapsplan

Sikre hurtig respons om noe skjer, kan være
livreddende.

Sikre at barn og unge får riktig oppfølging.

Hindre unødig lidelse og posttraumatiske
blemer blant barn.

Kvalitetssikrer det arbeidet som utføres.

Klargjør roller og ansvar.

Gir foreldre og barn trygghet.

Gir læreren trygghet.
pro-
”Den største skaden gjør den som vender ryggen til”.
Barneombud Reidar Hjermann Raundalen, M. og Schultz, J.H. 2006
5
6
Beredskapsgruppe.
Sammensetning og oppgaver









Alle skoler skal etablere en bredskapsgruppe. Det er
rektors ansvar at denne blir opprettet.
Rektor skal lede gruppas arbeid og er ansvarlig for at den
fungerer etter intensjonen.
Rektor er også ansvarlig for å øke bevisstheten om beredskap på skolen.
Gruppa bør bestå av:
 Rektor
 Inspektør
 Rådgiver/sosiallærer
 Kontaktlærer
 Eventuelt andre ressurspersoner
Beredskapsgruppa må vurdere om sammensetningen av
gruppa er hensiktsmessig . For eksempel om helsesøster
bør delta. Kontaktlærer i den/de klassen/e som er berørt
møter i gruppa.
Gruppas oppgave er å bistå rektor i utarbeidelse av
skolens samlede beredskapsplan.
Beredskapsgruppa skal sørge for kontinuerlig oppdatering av planene og sørge for at planene er kjent blant de
ansatte.
Beredskapsgruppa har ansvar for at ajourførte telefonlister over pårørende til elever og ansatte er tilgjengelig.
Beredskapsgruppa skal ha en aktiv rolle i krisehåndteringen når en krise oppstår.
7

Beredskapsgruppa må også ta stilling til og er ansvarlig
for følgende:
 Avklaringer med pårørende,









7
ønsker og synspunkter.
Hvem skal holde kontakten
med pårørende og hvor
lenge?
Hvordan og når ansatte,
elever og pårørende/
hjemmene skal informeres?
Gjennomføring av personalmøte dersom det er ønskelig
eller nødvendig.
Beredskap på skolen for
støttepersonell etter skoletid.
Hvordan neste skoledag skal
legges opp, for hele skolen
og/eller for den/de berørte
klasser?
 Minnestund. Hvor, når og




hvordan skal den/de arrangeres.
Flagging på skolen. Når og
hvordan?
Skal det sendes blomsterhilsen til hjemmet og/eller i
begravelsen?
Begravelsen. Hvem skal
representere skolen og/eller
eventuelt minnesamvær etterpå? Er det aktuelt med fri for
hele skolen eller enkelte
klasser?
Hvordan skal media
behandles? Se råd i
VEDLEGG 8.
Beredskapsgruppa innkaller til debrifingsmøte for berørt
personale, hvor spørsmål kan stilles, og det åpnes for at
man snakker om hvordan skolen taklet denne krisen.
 Hva var bra – hva kunne vært bedre? Fikk de
som var mest belastet den støtte de trengte?
 Hvordan går det med den som har mistet noen?
 Er det nødvendig å innhente ekspertise for å
hjelpe den/de sørgende?
 Hva har skolen lært?
Gruppa har ansvar for et ”sorgskrin” som benyttes når
minnestund arrangeres. Se VEDLEGG 3
Flere oppgaver er nærmere omtalt under de ulike krisekategorier.
Rektor som beredskapsgruppas leder avblåser kriseberedskapen .
8
Ansvarsfordeling
i beredskapsgruppa
Medlemmer (Navn)
Stilling på skolen
Roller i gruppa
Rektor
Leder/ivaretar personale og
media
Inspektør
Ivaretakelse elever/foresatte
Rådgiver/sosiallærer
Ivaretar elever/praktiske oppgaver
Kontaktlærer
Ivaretar elever i berørt klasse
Liste over aktuelle telefoner
På skolen
Instans
Telefonnummer
Skolen
Rektor direkte
Rektor priv/mobil
Ass.rektor/stedf
Inspektør
Rådgiver
Utenfor skolen
Instans
Telefonnummer
Ambulanse
113
Politiet
112
Legevakt
Skole-/Kommunelege
Prest
Kommunens kriseteam
PPTjenesten
NB! Husk ajourførte telefonliste over pårørende!
9
Kontaktlærers oppgaver
”Det er i klasserommet eleven tilbringe mesteparten av
sin tid, og her bør tiltakene gjennomføres ved hjelp av
lærere som kjennes eleven best”
(Raundale og Schultz,2006)

Kontaktlærer har samtaler med klassen og informerer om
det som har skjedd.

Det er viktig at elevene får komme fram med sine spørsmål, tanker og følelser. Det å få delta hjelper dem til å
bearbeide sin egen sorgreaksjon. Elevers sorgreaksjoner
og forslag til temaer i klassen er omtalt i VEDLEGG 1.
Kontaktlærer i samarbeid med elevene arrangerer minnestund i klassen. Til dette benyttes skolens sorgskrin som
finnes på rektors kontor. Innholdet i sorgskrinet er beskrevet i VEDLEGG 3.
Kontaktlærer har ansvaret for oppfølging av den eleven
som er rammet både daglig/ukentlig og på litt lengre sikt.



Det er kontaktlærer som er nærmest til å oppdage det
dersom eleven ikke kommer videre i bearbeidelsen av
sorgen. Kontaktlærer kan kontakte beredskapsgruppa
dersom han tror skolen bør hente ekspertise utenfra for å
hjelpe elven.

Punkter til klassesamtalen fremgår av VEDLEGG 2.

20 bud for god omsorg framgår av VEDLEGG 5.
” Livet er som en skoledag
-
9
med sorg og glede som hovedfag.
I gledens time er det best å være
I sorgens time er det mest å lære”
10
Generelt ved dødsfall
Den på skolen som først får høre om et dødsfall, skal varsle rektor. Det er da
rektors ansvar å undersøke om den informasjonen som har kommet til
skolen, er rett. Dette gjelder dødsfall som skjer utenfor ordinær skoletid.
Dersom et dødsfall skjer på skolen, skal rektor straks varles dersom han ikke
er til stede i situasjonen eller på skolen. Dersom dødsfallet skjer på skolen,
må læreren sende elever eller andre ansatte etter hjelp. Læreren selv må ikke
forlate situasjonen og la elevene være alene. Nødvendig hjelp tilkalles;
ambulanse, politi eller annen aktuell ekspertise.
Dødsfall skal aldri meldes pr. telefon, men ved personlig oppmøte.
Rektor samler skolens beredskapsgruppe og informerer de som er tilstede.
Beredskapsgruppa tar de nødvendige akutte avgjørelser. Gruppa blir enige
om hvilken informasjon som skal bringes videre til ansatte og elever. Deretter
utarbeider beredskapsgruppa en strategi for hvordan dødsfallet handteres
videre i form av strakstiltak, tidlig oppfølging og langsiktig oppfølging.
Informasjon om dødsfallet gis til alle skolens ansatte. Informasjon gis til alle
skolens elever. Dette kan skje klassevis eller felles for alle elevene.
Rektor informerer pressen og svarer på spørsmål fra utenforstående dersom
det er aktuelt. Øvrige ansatte ved skolen henviser til rektor ved spørsmål om
dødsfallet. Gode råd om mediehåndtering i VEDLEGG 8.
Det avholdes minnestund for den avdøde på skolen.
Flaggheising skal skje på skolen samme dag som dødsfallet har skjedd
(seinest dagen etter dersom skolen får melding om et dødsfall som har skjedd
natten før). Flagget skal heises begravelsesdagen.
Blomsterhilsen sendes som bestemt av bredskapsgruppa.
Den eller de som skolen har bestemt deltar i begravelsen og/eller eventuelt
minnesamvær etterpå.
Etterarbeid og oppfølging. Elever, ansatte og pårørende følges opp slik det er
avklart i beredskapsgruppa.
Debrifingsmøte for beredskapsgruppa og eventuelt andre arrangeres når
rektor eller andre i gruppa mener det er behov.
11
Hva man spesielt må huske på
ved dødsfall blant elever
Rektor og/eller kontaktlærer kontakter hjemmet. Dersom dødsfallet har skjedd
på skolen følges prosedyre beskrevet under ”alvorlige ulykker/dødsfall på
skolen”.
Det er viktig at skolen har en god dialog med hjemmet.
- Hva ønsker hjemmet skal komme ut av informasjon?
- Har de spesielle ønsker for hvordan dødsfallet skal markeres på
skolen?
- Er det spesielle ønsker fra de pårørende når det gjelder hvem som
kommer til minnesamværet eller er det oppgaver skolen eller med
elever kan hjelpe til med i forbindelse med begravelsen?
Kontaktlærer eller rektor besøker hjemmet.
Hjemmene (enten hele skolen eller berørte klasser) skal varsles om det som
har skjedd i form av et brev. Forslag til brev til hjemmene VEDLEGG 6.
Det bør vurderes å avholde foreldremøte for å gi informasjon.
Det sendes brev til hjemmene i forkant av begravelsen.
Det er viktig at medelever får muligheten til å komme med sine tanker når det
gjelder hvordan den døde skal minnes på skolen. Det at de får delta, hjelper
dem å bearbeide sine egne følelser. Momenter til samtale i klassen finnes i
VEDLEGG 2.
Hva man spesielt må huske på
ved dødsfall blant skolens
ansatte
Rektor tar kontakt med de pårørende og forhører seg om hva de ønsker skal
ut av informasjon.
Rektor informerer alle ansatte på personalmøte, og sender brev til hjemmene
i berørte klasser. Forslag til brev til hjemmene i VEDLEGG 7.
Beredskapsgruppa møtes raskt og avgjør hvordan praktiske ting skal løses i
forhold til de oppaver den avdøde hadde.
Kontaktlærerne informerer sine klasser.
Minnestund avholdes på skolen. De som ønsker det kan komme sammen.
Rektor eller andre fra skolen besøker den avdødes pårørende.
Rektor legger til rette for medarbeidernes behov for sorgbearbeidelse og
oppfølging. Se VEDLEGG 4.
11
12
Hva man spesielt må huske på
ved dødsfall blant pårørende
Rektor informerer de ansatte som har kontakt med eleven eller står han/
henne nær.
Rektor tar kontakt med hjemmet og forhører seg om hvordan hjemmet ønsker
at skolen skal være behjelpelig i situasjonen.
Kontaktlærer tar kontakt med eleven som har mistet en av sine. Snakker med
vedkommende om hva som har skjedd, og hvordan eleven selv ønsker at
skolen skal opptre.


Vil eleven selv fortelle det i klassen eller skal kontaktlærer gjøre det?
Hvordan ønsker eleven at kontaktlærer skal følge opp eleven i denne
vanskelige tiden?
Hva man spesielt må huske på
ved alvorlig ulykke/ dødsfall på
skolens område
Strakstiltak på ulykkestedet
Den av personalet som først ankommer krisestedet, sørger for
informasjon til rektor, og prøver å holde elevene og andre unna.
Ambulanse tilkalles.
Rektor gir lærer(e) ansvar for å registrere og ta seg av de som har vært
vitner til situasjonen.
Kontaktlærer, andre lærere og skolehelsetjenesten trekkes inn ved
behov.
Rektor og beredskapsgruppa vurderer behovet for skriftlig orientering til
berørte elevers foresatte, evt. andre foresatte ved skolen.
Det sørges for voksenkontakt hjemme for elver som ikke bør være alene
hjemme etter skoletid.
13
Varsling
Rektor underretter hjemmet/ hjemmene om ulykken, men ikke om utfallet.
Dersom ulykken har dødelig utgang følges rutinene for kontakt med
sykehus, politi og prest.
Rektor varsler personalet.
Ved behov varsles PP-tjenesten, og evt. kommunalt kriseteam for bistand og
faglig vurdering av oppfølgingsbehov.
Rektor varsler ledelsen i skoleetaten.
Kontaktlærerne orienterer sine klasser. Det er viktig at en snakker åpent og
konkret om det som har skjedd. La elevene komme til orde med det de tenker
og føler. Se VEDLEGG 2.
Læreren organiserer det slik at ingen elever er alene når de kommer hjem.
Etterarbeid
Følge opp kontakten med foresatte til berørte elever. Vurdere informasjonsbehov til øvrige foresatte.
Når elevene igjen møter på skolen, bør en følge med på fravær, og
oppdatere oversikt over vitner til det som har skjedd.
Elevene må få konkrete og ærlige opplysninger om det som har skjedd.
Konferer med ekstern kompetanse mht. behov for spesiell oppfølging av
elever, særlig med tanke på senere sorgreaksjoner.
Ved alvorlige ulykker der utfallet er usikkert, bør sorgarbeidet gjøres i
klassene (alternativt bare for den enkelte elev).
Dersom det dreier seg om en ansatt blir dette gjort i personalgruppen.
Kontaktlærer søker råd og får hjelp fra beredskapsgruppen og kriseansvarlig.
Det sendes blomster til hjemmet.
God kontakt med pårørende er viktig i en sårbar situasjon. Hva de ønsker av
bistand fra skolen må avklares.
Når det skjer.
Når det vi frykter skjer går den an å mestre sorg.
Men vi trenger omsorg som et varmt teppe,
rundt skuldrene våre mens vi fryser.
( Tove Houck)
13
14
Spesielle situasjoner
Følgende situasjoner blir omhandlet på en mer kortfattet måte:
A)
B)
selvmord
større/ globale kriser
Mye av det vi har tatt opp foran vil også gjelde her, men i tillegg kommer en
del andre hensyn. Vi anbefaler da å søke til spesiallitteratur på de respektive
områdene.
A) Selvmord
Et dødsfall på grunn av selvmord krever en del andre grep i tillegg til det en
har ved et vanlig dødsfall.
Ta kontakt med eksterne fagfolk i slike situasjoner, og søk råd når det gjelder
kommunikasjon med barn og unge i ulik alder. Kriseansvarlig ved skolen og
beredskapsgruppa kan være til stor hjelp.
Det er viktig med åpen dialog og korrekt informasjon (tidspunkt, metode, sted)
for å hindre unødig rykteflom. Faren for at andre på skolen skal gjøre det
samme, økes ikke ved at dødsfallet taes opp og gjennomarbeides på
skolen.
En måte å presentere selvmord på kan være å se på det som en permanent
”løsning” på forbigående problemer som kunne vært løst mer hensiktsmessig.
Å kjenne seg trist eller nedtrykt er en vanlig reaksjon å oppleve i livet, like
vanlig som å være glad og optimistisk. Det finnes hjelp å få hvis problemene
skulle tårne seg opp.
En bør også ta opp hvor store problemer slike dødsfall skaper blant etterlatte.
Dersom det er foreldre eller nære pårørende som har begått selvmord, er det
også viktig å gi barnet eller den unge reell informasjon om hendelsen og ikke
skjule fakta. Det kan øke selvbebreidelsen, skyldfølelse og skam.
Den unge trenger hjelp til å vite hvordan de best skal svare på venners
spørsmål i ettertid.
B) Større / Globale kriser som berører skolens elever
og personale
I beredskapsgruppas kontinuerlige arbeid bør det jobbes med ulike krisescenarier. Større kriser i lokalsamfunnet og globale kriser som kan ramme
elever, lærere og pårørende bør diskuteres, slik at skolen står best mulig
rustet til å takle en eventuell ny Tsunami-katastrofe.
Beredskapsgruppa vil på denne måten være en ressurs for lærere, når de
skal samtale med elever etter slike hendelser.
Skolen bør også gjøre seg kjent med hvordan det lokale kriseteamet i
kommunen jobber, og avtale samarbeid i gitte situasjoner.
15
Forebygging
Beredskapsgruppa og verneombudet på skolen bør med jevne mellomrom ha
en gjennomgang av risikosituasjonen på skolen, slik at en på best mulig måte
kan minimere farlige situasjoner.
Skolen bør innarbeide regler for hvordan elevene skal og kan oppføre seg i
situasjoner som kan innebære risiko, for eksempel på laboratorier og
skoleturer.
Kunnskaper i førstehjelp er viktig, og skoleledelsen bør sørge for kurs i
førstehjelp for alle ansatte, kanskje helst en gang i året. I kritiske situasjoner
kan det være avgjørende, og det kan kanskje forhindre dødsfall enten en er i
svømmehall eller på lærerværelset.
Beredskapsgruppa bør sørge for at skolen har person(er) med ansvar for å
holde seg oppdatert innen krisepsykologi og krisepedagogikk hos barn og
unge. Det bør være mulighet for kursing på området, og vesentlig informasjon
må videreformidles til kollegaene ved skolen.
Et viktig verktøy for å takle sorg og kriser, er forbyggende krisearbeid.
Dersom klassen har et åpent miljø, der det er greit å vise og snakke om
følelser, og der slike tema er berørt i undervisningen, er klassen bedre rustet
til å bearbeide reaksjonene ved en krise .
Opplæring i førstehjelp for alle ansatte
på skolene er viktig.!
Kriseplanen og hvor den finnes
15

Kriseplanen skal være en del av skolens HMS-perm. Den skal stå på
rektors kontor, ved ekspedisjonen, hos verneombudet og på biblioteket.

Kriseplanen bør også finnes på alle teamkontor og/eller deles ut til hver
enkelt lærer.

Kriseplanen bør også være tilgjengelig på skolens
hjemmesider.

Alle har plikt til å kjenne den, og hvor den finnes på skolen.
16
Informasjon og oppdatering av
planene

Rektor sørger for at medarbeidere og elever er kjent med krisehåndteringsplanene og de roller og oppgaver medlemmene av
beredskapsgruppa skal ha i håndteringen av en krise.

Beredskapsgruppas oppgave er å bistå rektor i utarbeidelse av skolens
samlede beredskapsplan, og sørge for aktiv oppdatering og kvalitetssikring av planen en gang i året. Gruppa skal ha en aktiv rolle i
organisering av krisehåndtering når en krisesituasjon oppstår.

Øvelser: beredskapsgruppa planlegger årlige kriseøvelser og det er
viktig at det øvrige personalet bringes aktivt med i dette arbeidet.

Skolen bør sikre seg en gjennomgang av beredskapsplanene minst en
gang i året for alle ansatte, for eksempel ved skolestart.

Dersom det er viktige endringer i planene, bør det informeres om dette
så raskt som mulig.

Nytilsatte bør få orientering om skolens kriseplaner og kriseberedskap,
før de starter i jobben.

Krisepsykologi/ -pedagogikk: beredskapsgruppa eller representanter for
denne sørger for skolering, for å være en ressurs for det øvrige
personalet ved skolen.

Etter situasjoner der planen har vært i bruk, bør skolen evaluere
hvordan planen fungerte. Kommer det fram ting som bør endres i
planen, må ansvarlig for dette sørge for at det skjer, og at det formidles
til alle ved skolen.
Oppsummering
Denne veilederen er ment å være et bidrag for å lette arbeidet med å planlegge kriseberedskapen i skolen. Samtidig er det lagt vekt på å komme med
tips til de praktiske spørsmålene beredskapsgruppa og de berørte lærene vil
stå overfor når en krise inntreffer. Heftet gir ingen fasit på alle disse spørsmålene, men kan være et bidrag på veien.
Det er viktig å huske på at denne veilederen og skolens kriseberedskapsplan
alene ikke løser oppgaven. Mennesket som står overfor utfordringene er den
viktigste ressurs. Her vil lærernes sosiale kompetanse være til stor hjelp i
sorgarbeidet.
Det verste en kan gjøre når krisen er der er å fraskrive seg ansvaret. Skoleledere og lærere må ta ansvar. De må imidlertid være dyktige til å søke
eksperthjelp om nødvendig der dette finnes. I heftet er det derfor også laget
en henvisningsliste til aktuell litteratur, nettsider og til aktuell musikk.
Se VEDLEGG 9 og 10.
17
Litteraturliste
(Litteratur benyttet ved utarbeidelse av heftet)
Bugge, K, Grelland, E. Schrader, L. Ungdom og sorg. Informasjonshefte
utgitt av Landsforeningen for krybbedød, Foreningen Vi som har et barn
for lite, Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE
Bøhle, S. 1988Noen blir tilbake: når et menneske tar sitt liv , ExLibris
Dyregrov, A. 2001 Katastrofepsykologi. Fagbokforlaget 2.utg.
Dyregrov, A.1989 Sorg hos barn -en håndbok for voksne. Sigma Forlag
Kristiansen, K Vanlige sorgreaksjoner hos ungdom, Informasjon til
videregående skoler. Asker og Bærum Senter for sorg og selvhjelp
Ekvik, S. 1991 Skolen i møte med elever som sørger . En guide til hjelp
for lærere , Gyldendal
Ekvik, S. 1996, Tårer uten stemme — når barn er blant de som sørger,
Oslo Verbum forlag
Raundalen, M. og Schultz, J.H. 2006 Krisepedagogikk — hjelp til barn
og ungdom i krise , Oslo Universitetsforlaget
Rammeplan for praktisk– pedagogisk utdanning, 2003 Utdannings– og
forskningsdepartementet
Lov om grunnskolen g den vidaregåande opplæringa 2000
Lov om helsemessig og sosial beredskap 2001
http://www.lovdata.no
Beredskapsplaner:
En trygg Osloskole —veileder for utarbeidelse av lokal kriseberedskapsplan, 2001 Oslo kommune, utdanningsetaten.
http://utdanningsetaten.oslo.kommune.no/
Beredskapsplan - ved sorg, kriser, ulykker og vold. Rosenholm skole
http://www.rosenholm.gs.oslo.no/
Lokal beredskapsplan for Ammerud skole
http//www.ammerud.gs.oslo.no/
Beredskapsplan ved ulykker og dødsfall for barne– og ungdomsskoler.
2005 Helseopplysningskomiteen, Rygge kommune.
http://www.rygge.kommune.no/helsestasjonen
17
18
VEDLEGG 1
Sorgreaksjoner hos barn og unge
Hva er vanlige sorgreaksjoner hos barn og unge.
Hvordan oppleves sorgreaksjonene?











Tristhet, lengsel og savn
Gråt
Sinne
Skyldfølelse og selvbebreidelse
Søvnvansker
Konsentrasjonsproblemer
Hukommelsesproblemer
Spenninger i kroppen med
smerter
Økt sårbarhet
Vansker med å få arbeidet unna.
Samme arbeidsmengde krever






større innsats
Likegyldighet. Ingenting betyr
noe eller er verd en innsats. Det
som tidligere var interessant
oppleves nå som uinteressant.
Frykt og redsel
Tilbaketrekking og isolasjon
Lettelse, når dødsfallet skjer
etter lang tids sykdom. Dårlig
samvittighet.
Opplevelse av urettferdighet
Tretthet

Ingen reaksjoner er unormale.

Til og med latter kan være en reaksjon. Dette skyldes usikkerhet, og gjør
den unge forvirret.

Det er stor variasjon fra individ til individ når det gjelder de følelser eller
reaksjoner som den enkelte opplever i forbindelse med sorg.

Hvordan en person sørger, er nært knyttet til personlighet eller
hvordan familien vanligvis bearbeider eller snakker om følelser.

Sorgarbeid tar tid, og det går i bølger.

Ofte ser man forsinket sorgbearbeidelse hos unge. Det vil si at sorgarbeidet starter for alvor først etter en stund og omgivelsene har en
forventning om at ”det verste er over”.

Det kan være gode perioder, men så kan det komme perioder hvor sorgen
oppleves sterkere igjen. Det vil bli lenger og lenger mellom disse
”tilbakefallene”.

For noen er det spesielle dager og høytider, mens det for andre er
spesielle opplevelser eller stemninger som utløser reaksjoner.
19
Hvordan skal sorgarbeidet tilpasses de
forskjellige aldersgrupper?
Små barn går inn og ut av sorgen.
Forskjellen mellom barn og voksne er at barn går ut og inn av en tankerekke,
mens voksne blir i sine tankerekker lengre.
Barn må ”fordøye” litt av gangen – så kan de komme tilbake med nye spørsmål. Dette betyr ikke at barn ikke opplever sorgen like sterkt som en voksen,
men at de trenger lengre tid til å forstå det som har skjedd. I det ene øyeblikket gråter barnet og er veldig lei seg, i det neste går leken som vanlig med
latter og skrål.
Barn opplever stabile hjemmeforhold som trygt og godt. Når barn mister
foreldre eller søsken, forandrer hjemmeforholdene seg dramatisk. Ikke bare
skjer det en forandring rent fysisk, ved at noen mangler, men forutsigbarheten
og stemningen forandrer seg også. Det som tidligere var trygt og selvfølgelig,
blir nå trist og usikkert.
Noen familier makter å komme nærmere hverandre gjennom sorg og samtaler, mens andre trekker seg unna hverandre og klarer ikke åpne seg for
hverandre.
En vanlig reaksjon hos barn og unge, er at frustrasjon og
aggresjon rettes mot den av foreldrene som lever igjen. Sinne mot
den som er død, rettes mot den som lever. Denne reaksjonen oppleves som
forvirrende av den unge og kan gi skyldfølelse, overdreven omsorg for
eller frykt for å miste den mor eller far de har igjen.
Ungdom arbeider med selvstendiggjøring, med å finne sin
identitet som voksen. Denne prosessen krever stabile hjemmeforhold. En del av frigjøringsprosessen består i å tone ned
den betydning foreldrene har for den unge. I en sorgsituasjon
blir situasjonen helt motsatt.
(Pål Kristensen, Asker og Bærum, senter for sorg og selvhjelp).
19
20
Hva kan ungdom i sorg slite med i forhold til skolen?
Mange unge i sorg opplever en endring i faglige prestasjoner. Dette kan
skyldes mange forskjellige faktorer, og en vanlig årsak er konsentrasjonsproblemer.
Noen mister motivasjonen til å drive med skolearbeid som en følge av det de
har opplevd, og de får en dårligere innsats- og arbeidskapasitet. Dette kan gi
seg utslag i at vedkommende glemmer mer, er mer borte fra skolen, at de får
problemer med å gjøre det som forventes av dem eller de får vanskeligheter
med å gjøre det bra på skolen.
Mange som opplever sorg, sliter med søvnproblemer. Dette kan føre til at de
kommer for seint på skolen, eller må gå tidligere hjem fordi de føler seg utslitt
eller er lei seg. Det å sørge er en energikrevende prosess. Det blir mindre
energi til skolearbeid og arbeidet oppleves som tungt eller uvesentlig.
Barn og unge som opplever å miste noen, begynner straks å tilpasse seg sin
nye situasjon. Noen opplever at de trenger å være alene med tankene sine.
Da kan det være slitsomt å være på skolen, hvor det skjer noe hele tiden,
eller man får oppmerksomhet nettopp fordi man trekker seg tilbake.
”Ved at barn får være med i sorgritualene, ved at kommunikasjonen er åpen og sannferdig, og ved å samtale med barna om
det som har hendt, legges det beste grunnlaget for at barn kan
bearbeide sine reaksjoner og følelser.
(Atle Dyregrov, sorg hos barn)
Hvordan kan skolen støtte ungdom i sorg?
I en slik situasjon må skolen være aktivt oppsøkende. Et tett samarbeid
mellom eleven, hjemmet og skolen er helt nødvendig.
Skolen bør ha egne beredskapsplaner for å møte slike krisesituasjoner.
Lærerne må være oppmerksom på at problemer kan oppstå i kortere eller
lengre perioder. At noen får problemene etter kort tid, mens andre får
problemer lenge etter det som har skjedd.
Problemene kan omfatte alle fag eller knyttes til enkelte fag.
21
Eleven har best nytte av å få hjelp når det trengs.
Det er viktig å være åpen og legge til rette for at eleven kan få kommunisert
hvilke behov vedkommende har og når behovet er størst.
Det å bli møtt med forståelse vil i seg selv dempe presset og for mange være
en god hjelp i seg selv.
”Selv om skolen er en arena for læring og pensumkrav, finnes
det alltid et pedagogisk handlingsrom”
(Kari E. Bugge m.fl, Ungdom og sorg).
Etter opplæringsloven har alle elever rett til opplæring tilpasset evner og
forutsetninger.
Skolen kan i sorgsituasjoner utvise skjønn ved fravær, evaluere med skjønn
ved karaktersetting, utvide tidsfrister for innleveringer, justere mengden
skolearbeid osv.
Det viktige er at eleven blir møtt med medmenneskelighet i sin sorg, og at
forholdene legges til rette for at eleven skal takle skolehverdagen i sin
vanskelige situasjon.
Noen gode råd
Ikke vær redd for å spørre vedkommende om hvordan hun/han ønsker at
skolearbeidet skal legges til rette den første tiden.
Bli gjerne enige om hvordan og hvor ofte dere skal snakke sammen og
korrigere kursen mot det normale.
Vær oppmerksom og lyttende. Det er ikke farlig å bli privat i en slik situasjon.
Søk hjelp hos profesjonelle dersom situasjonen låser seg og eleven ikke
kommer videre i sorgprosessen.
21
22
VEDLEGG 2
Punkter til klassesamtalene

Når klassen samles kan det være at de vil spille musikk, lese opp dikt
eller andre måter de ønsker å gi uttrykk for sine sorgopplevelser.

Det er viktig for læreren å styre klassesamtalene varsomt.
Det er viktig å beregne god tid til klassesamtalene. Sett av
minst 2 timer.
Det er best om to voksne er med på slike samtaler, da det
er slitsomt å ha et slikt ansvar alene.
Ikke legg opp til pauser. Dersom noen må på do eller
liknende er det greit. Men innstill klassen på at dere vil sitte
sammen i de nærmeste timene.
Faser i samtalen:

Fortell hva som skal foregå i de neste timene, og hvorfor.

Fortell at når noen dør får vi mange inntrykk, tanker og reaksjoner som
det er viktig å snakke om. Forbered deg ved å lese VEDLEGG 1 om
sorgreaksjoner hos barn og unge.

Det kan være lurt å forberede elevene på at det kan ”gjøre vondt”.
Gjennom å snakke om hendelsen og sorgen, kan vi forstå bedre
hvordan vi har det. Vi kan få oppklart misforståelser, og det vil gjøre
mindre vondt over tid.

Læreren bør også formidle noen regler:

At de ikke skal fortelle videre til andre utenfor klassen hva klassekammeratene har opplevd, tenkt eller følt.

De kan snakke om hva de selv har sagt og følt, men ikke utlevere
andre.
( Punktene er delvis hentet fra bøkene: Ekvik S 1991 og Dyregrov A 1989)
En trygg voksenperson kan være med på å hjelpe en barne– eller
ungdomsgruppe til å løfte sammen, så løftet ikke blir for tungt å
bære for den enkelte. (Barneombud Reidar Hjermann)
23
VEDLEGG 3
Minnestund - organisering og innhold
Minnestund bør være så snart som mulig og senest 2 dager etter at skolen er
blitt kjent med dødsfallet og før begravelsen finner sted.
Spill på lag med skolens ressurser angående musikk, lyrikk osv. Se
eksempler på musikk i VEDLEGG 10.
Bruk skolens ”sorgskrin” under minnestunden. Innholdet i sorgkrinet er beskrevet senere i dette vedlegget.
Her kommer eksempler på organisering og innhold i minnestund etter ulike
hendelser:
Felles minnestund for hele skolen:
-Planlegging av felles minnestund skjer i beredskapsgruppa.
-Felles minnestund bør inneholde:
Tale.
Klassisk musikk eller annen passende musikk og/ eller
diktopplesning.
Tenning av lys på bordet med andaktsduken (bilde av avdøde
påbordet kan vurderes.) Bruk sorgskrinet.
Utgangsmusikk.
Felles minnestund på tvers av klassegrensene for de som kjente
avdøde:
-Planlegging av minnestunden skjer i beredskapsgruppa.
-En kan ta opp naturlige sorgreaksjoner, reaksjonsmønstre.
-Orientere om fysiske, psykiske og mentale reaksjoner.
-Snakke om de nærmeste skoledagene, og nær fremtid.
-La elevene komme med sine spørsmål.
Viktig at elevene får ”åpne seg” at de føler at de blir sett og hørt.
Det vil ”lette” bearbeiding av sorgen.
23
24
Minnestund i avdødes klasse:
- Planlegging skjer i samarbeid mellom kontaktlærer for klassen og
beredskapsgruppa. Bruk sorgskrinet.
- La elevene være med på å arrangere minnestund og lytt til deres
initiativ og ønsker.
-Dersom dødsfallet gjelder en elev i klassen, bør det ordnes slik at
elevens pult pyntes og står tom en periode.
-Ha samtaler i klasserommet og ta deg tid til å høre reaksjoner og
spørsmål. Aktuelle temaer er:
- Samtale om elevenes reaksjoner
- Samtale om avdøde
- Skyldfølelser
- Begravelsen. Oppfordring til å delta
Minnestund ved dødsfall i nær familie:
- Elevene får hjelp til å sette ord på sine opplevelser og reaksjoner
alle kan snakke åpent om situasjonen. Elevene får verdifull
informasjon ved å høre andres tanker, følelser og reaksjoner og
læreren får vite hvordan elevene har det. Det sveiser klassen
sammen, og gir mulighet for støtte og økt samhold i klassen.
.


Innhold i sorgskrinet
Sorgskrinet bør finnes på fastlagt sted, for eksempel på rektors kontor.
Innhold:
Hvit duk.
2 stk Lysestaker.
To store kubbelys.
Fyrstikker.
Ramme til bilde.
2-3 CD-plater med aktuelle musikkvalg.
Liste over litteratur om sorg og sorgArbeidet. Se VEDLEGG 9 og 10.
25
VEDLEGG 4
Personalet i krise

Det må også vises respekt for at det også blant voksne finnes
individuelle måter å sorgreagere på.

Noen ønsker å snakke mye om hendelsen med en gang, mens
andre har et umiddelbart behov for å holde hendelsen på avstand.

De første dagene etter en hendelse kan flere av personalet oppleve
ulike grader av uro, utrygghet, vanskeligheter med å konsentrere
seg og noen vil oppleve søvnproblemer.

Støtte og oppmerksomhet fra kollegaer er nyttig for den enkelte i
prosessen etter en krise.

Det å snakke med kollegaer og andre som har opplevd hendelsen
gjør en bedre i stand til å forstå egne og andres reaksjoner.
Ledelsesansvar:
25

Det er skolens ledelse som har ansvaret for å legge til rette for at
medarbeidernes behov for bearbeidelse og oppfølging ivaretas.

Dersom behovene vurderes som store og vedvarende må en
vurdere behovet for ekstern bistand.
26
VEDLEGG 5
20 BUD FOR GOD OMSORG
· Du skal vite at sorgarbeid er en normal og nødvendig prosess
· Du skal være sammen med de sørgende - ikke løse problemene deres
· Du skal anerkjenne andres smerte, lære deg å gå inn i den og ikke
forsøke og fjerne den
· Du skal høre - og fremfor alt lytte til hva de sørgende forteller deg
· Du skal la dem få lov til å gjenta seg selv - igjen og igjen
· Du skal snakke minst mulig - og unngå ethvert forsøk på trøst som
innebærer en underkjennelse av tapet
· Du skal akseptere at alle sørger på forskjellig måte - og at ingen sorg
er riktig eller gal
· Du skal vite at ingen er født til å rettferdiggjøre sine følelser
· Du skal oppmuntre dem som er sammen om sorgen, til å dele den med
hverandre hvis de klarer det
· Du skal erkjenne at de sørgende har lidd et tap
· Du skal ikke hindre noen i å uttrykke skyldfølelse eller sinne hvis de
har behov for dette
· Du skal hjelpe de sørgende til å innse at den døde aldri kommer tilbake
· Du skal gi de etterlatte tid til å sørge
· Du skal tillate de sørgende å ha virkelige minner fra et virkelig forhold
til avdøde
· Du skal anerkjenne de sørgendes behov for å snakke om den de har
mistet
· Du skal oppmuntre de sørgende til å bearbeide smerten og vise alle
sine følelser - uten å dømme
· Du skal gi barn anledning til å delta i sorgprosessen sammen med de
voksne
· Du skal huske at mange som yter umiddelbar støtte, ofte blir borte
etter en stund
· Du skal ikke la en avvisning hindre deg i å komme tilbake med nye
tilbud om hjelp
· Du skal oppmuntre de sørgende til å ”leve” igjen, men først når de
føler seg rede
(Utarbeidet av den internasjonale foreningen for krybbedød, gjengitt i Steinar Ekviks bok ”Skolen i møte
med elever som sørger” )
27
VEDLEGG 6
Brev til hjemmene ved elevdødsfall
(Forslag til mal)
Bruk skolens brevmal
Dato
Til hjemmene
Skolen har i dag mottatt den triste beskjeden at (….elevens navn…..) er død.
Dette går sterkt inn på oss alle og i særlig grad på elevene i (….elevens
navn…..) sin klasse. I denne klassen har vi forsøkt å sette ord på det
ufattelige som har skjedd, og vi har forsøkt å få fram tanker om det å miste
en venn. Vi vil bruke mye tid til å snakke om det som har skjedd. Skolen
vår vil bli merket av tragedien i tiden framover.
Det vil bli arrangert minnestund i klassen (….dag/tid…..) .
Det er av stor betydning for elevene at det også snakkes åpent hjemme om
det som har skjedd. Er det behov for ytterligere opplysninger eller hjelp,
kan skolen kontaktes v/ (….. Rektor/inspektør/klassestyrer for eksempel….) .
Skolen føler at det er viktig at dere får vite hva som har hendt og hva som
er gjort. På den måten kan dere hjelpe oss med det arbeidet vi har startet
med.
I den anledning innkaller vi foresatte i klasse……….. til møte (...dato, tid og
sted…..) .
På møtet vil skolen orientere om det arbeidet som er gjort, og hvordan skolen vil tilrettelegge for den videre sorgbearbeidelsen.
Andre foresatte som har barn som er sterkt berørt av sorgen, er også
velkommen til å delta.
Vennlig hilsen
————————————Rektor
27
———————————Kontaktlærer
28
VEDLEGG 7
Brev til hjemmene ved dødsfall
ansatt (Forslag til mal)
Bruk skolens brevmal
Dato
Til hjemmene
Skolen har i dag mottatt den triste beskjeden at (….ansattes navn…..) er død.
Dette går sterkt inn på oss alle og i særlig grad på elevene i (….klassens
navn…..) .
I denne klassen har vi forsøkt å sette ord på det ufattelige som har skjedd.
Vi vil bruke mye tid de nærmeste dagene til å snakke om det som har
skjedd. Skolen vår vil bli merket av tragedien i tiden framover.
Det vil bli arrangert minnestund i klassen (….dag/tid…..) .
Det er av stor betydning for elevene at det også snakkes åpent hjemme om
det som har skjedd. Er det behov for ytterligere opplysninger eller hjelp,
kan skolen kontaktes v/ (….. Rektor/inspektør/klassestyrer for eksempel….) .
Vennlig hilsen
————————————Rektor
29
VEDLEGG 8
Gode råd for mediehåndtering










29
Skaff oversikt
Skaff deg oversikt over situasjonen så langt det er mulig.
- Hva har skjedd?
- Hvor har det skjedd?
- Hvem har det skjedd med?
- Når skjedde det?
- Hvem er varslet av hvem?
- Hvilke tiltak er iverksatt?
Legg en plan
Sammen med dine medarbeidere legger du en plan med bakgrunn i det du
vet og de planer som gjelder - det haster - kort møte uten avbrytelser.
Media
Ved første henvendelse fra media kan vi uten særlig oversikt uttale:
- Vi beklager på det sterkeste det som har skjedd. Uttrykke evt.
delaktighet i sorg.
- Vi jobber etter skolens egen plan for krisehåndtering.
- PP-tjenestens kriseteam bistår skolen i oppfølging av elevene.
- Vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt.
- Vi vil gjøre alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen.
Pårørende informeres først
Pårørende er de første som skal ha full informasjon ved en krise. Det bør
vurderes å tilby de pårørende å komme til et sted der vi kan etablere en
kommunikasjonssituasjon, tilby hjelp og støtte og gi råd om hvordan de kan
forholde seg til media.
Involverte elever og personell
Pass på at involverte elever og personell skjermes for media. Samtidig
med at de pårørende tilbys hjelp, må den/de involverte bli samlet for en
gjennomgang av hva som har skjedd, og hva som vil skje videre. Ved behov
tilbys hjelp fra PP-tjenestens kriseteam, prest, advokat etc.
Hendelsen er offentlig
Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at årsak og navn på
involverte skal nevnes eller kommenteres. Dersom det forløpig bare er
spekulasjoner om en mulig hendelse, må dette presiseres når en uttaler seg.
Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte dem som er innblandet i en krise, det
være seg gjerningsmann, offer, pårørende, elever og ansatte.
Unngå spekulasjoner
Ingen spekulasjoner eller antagelser om årsaken eller skyldspørsmål
skal ut. Det er bare fakta som skal ut i den første fasen.
Innrøm manglende oversikt
Forklar media at dette er det du nå vet og at du på et avtalt tidspunkt vil
komme tilbake med utfyllende informasjon. Hold denne avtalen!
Fortell selv den negative, nyheten først
Ved selv å fortelle den negative nyheten, vil en kunne unngå de oppslagene
en ”avsløring” vil gi.
Før logg
Loggfør alle tiltak og all kontakt. Følg med i media, nye utspill kan komme.
30
VEDLEGG 9
Nyttig oppslagslitteratur
Faglitteratur
Bøhle, S., 1988, Noen blir tilbake, Ex Libris, Oslo
Dyregrov, A., 2002(2.utg), Katastrofe psykologi, Fagbokforlaget.
Dyregrov, A.,1997, Sorg hos barn – En håndbok for voksne, Sigma forlag, Bergen
Dyregrov, A., Personalomsorg etter kriser, Hefte fra Senter for krisepsykiatri, Bergen.
Dyregrov, A. og M. Raundalen, 1994, Sorg og omsorg i skolen, Magnat forlag, Bergen.
Eidsvåg, I., 2002, Når livet kaster skygger, J.W. Cappelsen forlag, Oslo
Ekvik, S., 2002, Se meg, Verbum forlag, Oslo
Ekvik, S., 1991, Skolen i møte med elever som sørger, Gyldendal, Oslo
Fleischer, S.N og M. Fleischer, Gjennom sorg – Beredskapsplan for sorgarbeid i skolen,
Gausdal trykkeri AS
Jewett, C. L.,1984, Når barn sørger, Universitetsforlaget, Oslo
Raundalen, M., 1991, Sorg og omsorg i skolen, Senter for krisepsykologi, Bergen
Ronge, K.(red.),1986,Vi som blir igjen. Grøndahl, Oslo
Ropstad og Tønnesen, 2002, Elever i vanskelige livssituasjoner, Høgskoleforlaget
Samdal, M. 1997, Sorgarbeid i skolen, Caspar forlag.
Simonnes, A., 1995, Møte med barn i sorg og krise, Samlaget, Oslo
Skjønnlitteratur
Bøker for ungdom
Enquist, Per Olov, 1989, Mannen i båten, Carlsen
Gaarder, Jostein, 1998, I et speil i en gåte, Aschehoug
Lindell, Unni, 1986, Den grønne dagen, Damm
Mørk, Dea Trier, 1982, Aftenstjernen, Vindrose
Talbert, Marc, 1987, Sangen for døde fugler, Cappelen
Bøker for barn( og voksne)
Breen, Else, 1975, I stripete genser, Aschehoug
Lindgren, Astrid, 2004, Brødrene Løvehjerte, Damm
Lorentzen, Karin, 1976, Stine Stankelben, Gyldendal
Lorentzen, Karin, 1977, Under sammen himmel, Gyldendal
Kaldhol, Marit og Wenche Øyen, 1987, Farvel Rune, Samlaget
Zwilgmeyer, Dikken, 1964, Anniken Prestgarden, Aschehoug
Dikt
Grip, J.(red), 2003, Lene din ensomhet stille mot min, M. Stenersens forlag. (Dikt om sorg)
Pedersen,B.H., 2004, Rør ved meg, SkriBente. ( Dikt fra en etterlatt)
31
VEDLEGG 10
Nyttige nettsteder
Senter fro krisepsykologi, UiB, Bergen: http://www.krisepsyk.no
Nettportal kriseveiledning, Bergen: http://www.kriser.no
Senter for krisepsykologi, UiO, Oslo: http://www.krisepsykologi.no
Artikler om barn, unge og sorg: http://www.helsenytt.no
Sorgstøttesenteret for barn og unge, Ullevål sykehus: http://www.ulleval.no
Senter for sorg og selvhjelp, Bærum kommune: http://www.baerum.kommune.no/
sorgselvhjelp
Kompetansesenter i lindrende behandling, Helse Vest:
http://www.helse-bergen.no/lindrendebehandling
LEVE, landsforeningen for etterlatte ved selvmord: http://www.levenorge.no
Kreft foreningen: http://www.kreft.no
Kirkens SOS: http://www.kirkens-sos.no
Humanetisk forbund: http://www.human.no
Filmer
Jeg vil ha deg tilbake, (norsk filminstitutt)
Mitt liv som hund, (regi Lasse Hallstrøm)
Musikkforslag
Sanger:
Hvem kan segla førutan vind
Alltid freidig
Måne og sol
Deilig er jorden
Kum bah yah/ Vær meg nær, o gud
Eg veit i himmelrik ei borg
Moderne:
Clapton, Eric: Tears in heaven
Eidsvåg, Bjørn: Alt du vil ha, Eg ser, m.fl.
Kleive, Iver: Himmelskip
Lennon/ McCartney: Yesterday
Myers, Stanley: Cavatina
Tellefsen, Arve: Gabriels obo
Klassisk:
Albinoni,T.: Adagio
Bach, J,S.: Air ( fra orkestersuirte nr. 3 i D-dur)
Chopin, F.: Nocturne (i Ess-dur Op. 9.nr.2)
Grieg: Våren, Morgenstemning
Mozart, W.A.: Requiem (utdrag)
Rachmaninov, S.: Vokalise
Vivaldi, A.: Largo, (fra Piccolofløytekonsert i C-dur)
31
32