Transcript Book 2.indb - Vestnorsk Grafiske Fagforening

Magasinet
www.magasinett.org
10|10
desember
FOR FAGORGANISERTE
Jakten
etter lønn
14
Iskald
konflikt
10
Det svarte
utelivet 38
Tariffkamp hos Bekken & Strøm
innhold 9|10
Det blir grusomt
å streike den ene
dagen, for så å gå på jobb
den neste.
Daniel Kvarstein, klubbleder
Magasinet
OrDNEDE FOrHOLD: Daniel Kvarstein (t.v.) og Edvard Gran streiker for tariffavtale ved
Rockefeller og John Dee i Oslo.
Foto: Håvard Sæbø
www.magasinett.org
for fagorganiserte
10|10
desember
Jakten
etter lønn
23
14
ald
Isk
konflikt
10
Det svarte
utelivet 38
10
Tariffkamp hos Bekken
& Strøm
FOrsiDEN: Det kan bli
en tøff streikevinter for de
fagorganiserte hos Bekken &
Strøm på Gjøvik. Målet er
tariffavtale.
Foto: Erlend Angelo
2 Magasinet 10|10
30
LÆrLiNGpatrULJEN: Christoffer Sørensen
(midten) trålte byggeplassene i Oslo for å finne ut
hvordan lærlingene har det. Aleksander Andersen
(t.v.) og Steve Romsdal hadde alle formaliteter i orden på byggeplassen Sørenga. Foto: Håvard Sæbø
31
titt-tEi: Det er ålreit
å være geit på Beito.
Foto: Håvard Sæbø
leder
HERMANN MÖHRING | ansvarlig redaktør
[email protected]
i dette nummer:
Asta kan smile igjen
– Vi gir oss aldri!
Krevde lønn for 19 latviere
Jakten etter lønn
Slapp å si opp folk
Må jobbe og streike
Ja til vikarbyrådirektivet
Lærling uten læreplan
Kåte sprett i Beito
Det svarte utelivet
Et bittelite formannstillegg
Sier farvel til livsverket
4
10
13
14
21
22
24
24
31
38
40
42
Tøff streikevinter
ETTER EN DEL juridiske uthalingsgrep kunne 19 medlemmer hos Bekken
& Strøm gå ut i streik i slutten av november – for å få på plass tariffavtale
i arbeidstøybedriften på Gjøvik. Vil eierne la fornuften seire og gå med på
å inngå tariffavtale? Det ser vanskelig ut. Daglig leder Svein G. Strøm har
signalisert en tøff linje, at han heller legger ned bedriften enn å undertegne
tariffavtale og dermed gi sine ansatte reell medbestemmelsesrett.
I SEPTEMBER ble det kjent at Bekken & Strøm mistet en 60 millioners
kontrakt med entreprenørselskapet Veidekke ASA over tre år fordi Gjøvikfirmaet ikke vil inngå tariffavtale. – Det at vi sier nei takk til så store kontrakter, viser vel hvor viktig prinsippet om ikke å inngå tariffavtale er for
oss, sa daglig leder Sven G. Strøm til Oppland Arbeiderblad. Kontrakten
ville sørget for at bedriften hadde hatt behov for fem nye stillinger.
faste spalter:
Aktuelt
3 nye i Fellesforbundet
Fra fotoarkivet
Fra nettsiden
Norge på 1-2-3
Made in Norway
Fotoreportasjen
Arbeidere i alle land
Innspill
Leserbrev
Unge røster
Kryssordnøtta
Hjernetrim
I forbifarten
DET ER ET PARADOKS: Bekken & Strøm tjener millioner på at kundene
har tariffavtale som gir de ansatte gratis arbeidstøy. Men det ser ikke ut
som om argumentet biter på Strøm. Helt ok å bygge sin formue på andres
tariffavtaler, men egne ansatte må ikke tro at de får det samme. En meget
spesiell holdning. Så de streikende fra Fellesforbundet og Handel og Kontor går en bitende kald vinter i møte – i dobbel forstand. De trenger all den
støtten de kan få. Antakelig over lang tid.
Helt ok å bygge sin formue på andres tariffavtaler, men egne ansatte må ikke tro at de får
det samme. En meget spesiell holdning.
MENS DE STREIKENDE FRYSER foran bedriftsporten på Gjøvik, ser det
ut som om det blir enda en arbeidskamp for tariffavtale – hos de populære
ute- og konsertstedene Rockefeller og John Dee i hovedstaden. Der har
eierne håvet inn hele 40 millioner i utbytte i løpet av ti år, mens de ansatte
blir nektet tariffestede tillegg for ubekvem arbeidstid. Tidligere kulturradikalere som liker penger, men ikke Fellesforbundets landsomfattende
tariffavtale. Det gjenstår å se om de tar til fornuft og ser det urimelige i å
ta ut store overskudd selv, mens de ansatte nektes vanlige tillegg, blant
annet for utvilsomt ubekvem arbeidstid.
Flere saker på
magasinett.org
M
Magasinet
2
41
Ø M E R KE
T
ILJ
Trykkeri
Fagblad for Fellesforbundets medlemmer • 25. årgang
postadresse:
P.b. 231 Sentrum,
0103 Oslo
Besøksadresse:
Møllergata 39, Oslo
Redaksjonen:
[email protected]
Adresseendringer:
tove.elisabeth.malo@
fellesforbundet.no
Layout og produksjon:
LO Media
Trykk: Aktietrykkeriet
Trykkdato:
6. desember 2010
Opplag: 149.600
neste utgave:
17. januar 2011
Annonser:
Tlf.: 23 06 33 91
68
3
Mest lest:
u Rocker inn
millioner i utbytte
u Streikestøtte
strømmer inn
u Tapte i
høyesterett
6
20
20
22
25
26
28
36
44
46
50
51
52
54
I BEGGE TILFELLENE nekter arbeidsgiverne ikke bare tariffavtale, de
overprøver også de ansattes rett til å kreve den. Det er en helt ny tone.
Den vitner om at arbeidsgiversiden er blitt tøffere og at Fellesforbundet
presses i kampen for medlemmenes faglige rettigheter. Bekken & Strøm
dro forbundet inn for Arbeidsretten fordi bedriften mente at det ikke hadde
fulgt prosedyrene. Fellesforbundet vant, og streiken kunne begynne.
EIERNE AV ROCKEFELLER tok med seg advokat til riksmeklingsmannens
kontor for å gjøre livet vanskelig for Fellesforbundets folk. På skrivende
stund gjenstår det å se hva det blir til – om eierne sier ja til tariffavtale som
49 medlemmer krever, eller om det blir arbeidskonflikt der også. Det kan
bli en tøff jul for Fellesforbundets medlemmer. Lykke til!
Magasinet 10|10 3
Asta kan smile
Utnyttet og truet på livet.
Etter et brutalt møte med
arbeidslivet i Norge har en
20 år gammel jente fra
Litauen fått etterbetalt nesten
50.000 kroner, og ny jobb.
Tekst: Randi Bergan
[email protected]
Foto: Håvard Sæbø
[email protected]
I sommer kom det unge paret Asta
Jaskunaite og Tomas Mechauskas til
Norge for å tjene penger. Hun studerte administrasjonsledelse i Litauen,
han var hjelpemann i byggebransjen.
De fikk i oppdrag å male tre skoler.
Det endte med at Asta ikke fikk betaling, og den reelle timelønna til
Tomas var 4,50. Brikkene begynte å
falle på plass da hun og Tomas meldte
seg inn i Fellesforbundets avdeling
603, Oslo Bygningsarbeiderforening,
25. august i år. For en måneds tid siden fikk de etterbetalt til sammen
rundt 100.000 kroner.
Svart betaling
– Det var veldig tøft å komme til et
fremmed land. Jeg var bare 19 år og
følte at jeg sto alene, forteller Asta
når vi treffer henne på fagforeningskontoret.
Paret fikk tak over hodet hos litauiske venner, og hjelp til å skaffe seg
jobb i Bygg og Bo Danilevicius, et enkeltmannsfirma som Arvydas Danilevicius hadde opprettet i februar i år.
Det var Dimitrij Sarapov som hadde
ansvar for maleprosjektet.
22-åringen Tomas fikk en arbeidskontrakt med prøvetid og avtalt startog sluttdato. Asta fikk tilbud om å
jobbe svart for 70 kroner timen. Hvis
hun ville ha arbeidsavtale, kunne hun
få 60 kroner timen i nettolønn. Transport til jobben kostet dem 100 kroner
dagen.
De ble plassert i en campingvogn
uten vann. I to av ukene var de også
4 Magasinet 10|10
uten strøm.
Det ble tøffe dager. De jobbet fra sju
om morgenen til ni på kvelden. Ofte
også i helgene. Orket ikke engang
å lage mat når de kom hjem. Etter
27 dager i campingvogna flyttet de til
en våt kjeller i huset til Danilevicius
i Lillestrøm.
På dette tidspunktet var Asta og Tomas blitt usikre på om de ville få lønn.
Det var også uklart for dem hvordan
det var med betaling av skatt. En li-
tauer som var medlem i Fellesforbundets avdeling 603, tipset dem om
fagforeningen.
– Da hadde vi allerede et lønnskrav mot bedriften på vegne av ham,
innskyter foreningens ombud Jonas
Bals.
Men ungdommene ble «advart» av
prosjektleder Dimitrij: Hvis de gikk
til fagforeningen, ville de få problemer.
– Den siste uka vi jobbet der, ba jeg
om en arbeidsavtale. Jada, det skulle
igjen
bli ordnet. Jeg purret, og de forsikret
meg at den skulle komme. To dager
etter fikk jeg sparken, uten avtale,
forteller Asta. Samme dag ble de kastet ut fra kjellerleiligheten, og måtte
gå ute i to netter.
velse
e
l
p
p
o
ende anilevicius, sjefen voåsr.s
m
m
e
r
En sk fri, traff vi på konandtitl tiDl firmaet. Hun mtrueedt oss.
e
rse
årlig
vi had d
var ove
eldig d
for oss
«En dag at lønnskravet
lle gå v
u
k
t veien
s
e
t
rr
e
r
e
e
d
p
s
tt
–
nen.
e
g
r
r
o
e
a
blem
D et v
m telefo
rapov
a
ro
a
h
p
S
a
r
få
fr
e
d
tle
å ta
n, og
vi ville
prosjek
prøvde
a Litaue
m
g
fr
o
o
me d at
k
n
s
e
a
g
n
a
n
m
d
a
l To
s a mme
me d e n
k bor t ti
0 år
Senere
a mme n
Han gik
s
.
,
il
in
b
s
unaite, 2
r
.»
n
e
redde
sta Jask
inn i vå
A
ig
med bil
g
e
ld
e
m
v
te
t. Vi ble
Jeg lås
l politie
ringte ti
oppdraget til Malermester
Harald Askautrud AS.
Bals gikk gjennom timelistene og sendte et lønnskrav
til bedriften, med kopi til
Askautrud, som ifølge en ny
lov hadde solidaransvar for
arbeidede timer på prosjektet.
– Det gikk tre uker uten at
vi fikk svar på kravet for det
andre medlemmet. Nå kom
vi i forhandlingsposisjon allerede dagen etter, forteller
Bals.
Daglig leder for firmaet,
Frank Remi Wang, og eieren Arvydas Danilevicius
dukket opp uanmeldt på
fagforeningskontoret.
– Opptrinnet gjorde et
sterkt inntrykk på alle her.
De to ville først og fremst
karakterdrepe medlemmene våre, sier Bals. De
hevdet at de to ungdommene var narkomane og
rusa på jobb, at Tomas var sett sovende, og at Asta aldri hadde jobbet i firmaet - det fantes ikke noe dokument
som viste det.
– Vi gjorde så godt vi kunne, og jobbet masse. Så utakknemlig å komme
med slike løgner, sier Asta opprørt.
Innrømmet trusler
Grove anklager
Jonas Bals forteller at de to ikke var
sikre på hvem som var entreprenør
for malejobben. Det viste seg at de
jobbet på et kommunalt prosjekt. Undervisningsbygg KF i Oslo hadde gitt
I starten var ledelsen hos hovedentreprenør Askautrud i tvil om hva
de skulle tro. At de to ungdommene
ble truet på livet for å trekke tilbake
lønnskravet fant de også vanskelig
å tro. Men da partene møttes til for-
handlinger, gikk det raskt opp for
dem hvem som snakket sant.
På møtet gjentok daglig leder Frank
Remi Wang påstandene sine. Han
hadde også med litauiske dokumenter som skulle bekrefte at Asta aldri
hadde jobbet i Bygg og Bo, at ingen av
ungdommene hadde bodd i bedriftens
husvære og at de var narkomane.
Men dokumenene viste seg å si det
stikk motsatte. Arbeidsgiveren kom
da med en siste, desperat påstand: Tomas og Asta skulle ha prøvd å presse
firmaet for 100.000 før møtet, forteller Bals videre.
Ungdommene hadde gjort opptak
av flere telefonsamtaler. I tillegg til
masse banning på russisk, ble det
sagt at de skulle få 50.000 kroner om
de trakk saken.
Da eieren sjøl dukket opp på møtet,
flere timer for sent, ble båndet spilt av
for ham.
– Javel, hva er galt med dette, spurte han.
Askautrud var ikke lenger i tvil,
ryddet opp og tilbød en raus pakkeløsning. Bygg og Bo Danilevicius
kan glemme nye oppdrag derfra, sier
han.
Den tredje litaueren som fagforeningen skulle hjelpe, trakk seg. Også
han var blitt truet. Han var veldig
redd for Danilevicius og fikk et pengebeløp for å trekke lønnskravet, ifølge Asta.
I ettertid har Tomas reist hjem til
Litauen. Men Asta har bestemt seg
for å bli i Norge, lære seg norsk, og
senere søke studieplass her. Og hun
fortsetter som medlem i Fellesforbundet.
Magasinet 10|10 5
aktuelt
Vil straffe piratene
Oslo Hospital overlevde
Svartedauden, men det er
usikkert om det overlever den
rødgrønne regjeringen.
KrF-leder Dagfinn Høybråten
om privatisering i eldreomsorgen
 Piratkopiering er et stort samfunnsproblem. En anslår at piratvarer utgjør 5-7
prosent av verdenshandelen. Dette fører til konkurransevridning, tapte skatteinntekter og useriøse arbeidsplasser.
Derfor vil NHO vil øke strafferammen for
piratkopiering til seks år, likt med Danmark. Det tilsvarer grovt tyveri i Norge.
Lover
tidenes konferanse
Forleden hadde Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg
siste møte før ungdomskonferansen
på Jevnaker i januar.
Leder Børge Ånesen
lover den beste konferansen noensinne.
– Vi har gått gjennom 177
forslag, satt rammene for
programmet
og
selvsagt
konstruert årets fem øvelser
i Fellesforbundets Ungdomsmesterskap (FUMS), forteller
Ånesen oppglødd.
Også
ungdomssekretær
Roger Kristensen gleder seg.
Vel 65 delegater og gjester har
sjansen til å utforme forbundets framtid. Det blir forberedelser til landsmøtet og fokus
på nye områder. Samtidig skal
trykket holdes oppe på sakene utvalget har jobbet mest
med i år.
stikk: Børge
Ånesen går ut
av ledervervet i
januar. Konferansen blir et bra
farvel, lover han.
Foto: Håvard
Sæbø
Fagopplæring
– Vi stiller krav om at alt læremateriell på de videregående skolene skal være gratis,
uansett linje og fagutdanning.
Vi har jobbet mot de politiske
ungdomspartiene i snart sju
måneder og føler at vi er nær
ved å få gjennomslag, sier
Ånesen. Han gleder seg også
til at kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) inntar salen
i løpet av konferansen. En glitrende mulighet til å påpeke at
den organiserte ungdommen i
privat sektor bryr seg om utdanninga si!
Robin Hood
Ungdomsutvalget går inn for
at Fellesforbundet skal ta en
positiv stilling til den såkalte
«Robin Hood»-skatten – en
ørliten promille i skatt på finansinntekter og børshandel.
I tillegg ønsker ungdoms-
Kraftverk til havs
 Morild II er verdens største flytende tidevannskraftverk. Det ble
nylig åpnet i Gimsøystraumen i Lofoten. Turbinbladene er produsert av Moelven Limtre. Kraftverket skal drives av havstrømmer.
Åge Holmestad, direktør ved Moelven Limtre, forklarer at limtre
har gunstig egenvekt i forhold til vann, er lett å montere, fleksibelt
i forhold til endring av form og svært bestandig, selv i ekstreme
omgivelser. Turbinbladene har store dimensjoner – hver turbin har
en diameter på 23 meter.
Kraftverket er koblet til det lokale strømnettet og vil gi 5 GWh,
nok strøm til 250 husstander i et år. Havkraftverk langs kysten kan
muligens gi 30 TWh.
6 Magasinet 10|10
utvalget at 2011 skal handle
om grønn industri og at Norge
skal ta innersvingen på alle i
miljøteknologi!
– Vi mener det er på sin
plass å gå foran ved å miljøsertifisere hovedkontoret til
Fellesforbundet på Lilletorget,
som et godt eksempel innad i
LO, mener Ånesen.
Overenskomstene
ferdigtrykket
RVO i hotell og
restaurant
Bryne Offset
konkurs
 Alle overenskomster etter
årets tariffoppgjør er nå trykket og sendt ut fra Fellesforbundet. De som trenger flere
eksemplarer, eller mangler
noen av overenskomstene,
kan bestille flere via forbundets intranett.
 Fra nyttår kommer regionale
verneombud i to nye bransjer,
nemlig hotell- og restaurantbransjen og renhold. Nok et instrument mot sosial dumping
kommer på plass – dette har Fellesforbundet kjempet for lenge.
 Rundt 50 ansatte, 27 av dem medlemmer i Fellesforbundet, mister jobben
etter at Bryne Stavanger Offset har gått
konkurs. 40 års grafisk historie går dermed mot slutten etter røde tall de siste
tre årene.
Svindel om
sykefravær
Tapte
i høyesterett
tapte: Kamuran Kaplan har tapt asylsaken, mens kona Naime og deres tre
barn får bli i Norge. Foto: Hung Ngo
Kurderen Kamuran
Kaplan har tapt. Høyesterett har kommet
til at vedtaket om
utvisning var korrekt – og at det ikke
er et uforholdsmessig
hardt tiltak mot kurderens familie.
Tekst: Hermann Möhring
– En enstemmig Høyesterett
mente at det ikke er uforholdsmessig, verken for Kaplan
selv, eller hans familie, at vedtaket om utvising ble stående.
Vi er selvfølgelig svært skuffet
over utfallet, sier Kaplans advokat Erik Torall til Magasinet
for fagorganiserte.
men utreiseplikten ble utsatt.
Nå mangler han hjemmel for
å være i landet, sier Høyesterett. Det betyr at Staten og
Utlendingsnemnda er blitt frifunnet.
Medlem
Innreiseforbud i fem år
Magasinet har fulgt Kaplans
sak i en årrekke. Kurderen er
medlem i Fellesforbundet og
jobber hos Tec Con i Randaberg utenfor Stavanger.
Kaplan har manglet oppholds- og arbeidstillatelse
helt siden han fikk avslag på
asylsøknad i januar 2000,
Kona og de tre barna til Kaplan
har fått lovlig opphold i Norge.
Konsekvensen av utvisningen
er at han ikke kan besøke
familien i en periode på fem
år. Kontakt med familien må
eventuelt opprettholdes ved
at familien reiser til Tyrkia, heter det i avgjørelsen.
 Forsker Solveig Osborg Ose hos SINTEF fikk
i oppdrag å dokumentere
at Norge har et høyt sykefravær sammenliknet
med andre land. Det klarte hun ikke. Nordmenn er
ikke sykere enn andre. Da
forlangte Arbeidsdepartementet at hun skulle
endre rapporten, slik at
det passet med departementets «bestilling». Men
Ose nektet.
Da la departementet
rapporten i en skuff i stedet for å publisere den.
Ifølge Aftenposten er det
vanlig at forskningsinstitutter presses til å godta
kontrakter som gir staten
alle rettigheter.
Rømlinger
skal stoppes
 Fisk som rømmer, er et
stort miljøproblem i oppdrettsnæringa. Nå har Skagen Engineering utviklet et
overvåkingssystem
som
kan få kontroll på rømming
fra oppdrettsmerdene.
Systemet bruker avansert kamerastyring for å
«skanne» nota systematisk
slik at skader og rifter kan
oppdages så tidlig som
mulig og faren for rømming
reduseres.
Magasinet 10|10 7
aktuelt
Det er på tide å ta et oppgjør
med utdanningslinjen. Når ungdom ikke
finner seg til rette i skolen, skapes nye
klasseskiller som kan ha eksplosiv kraft.
Ellen Schrumpf, professor ved Høgskolen i Telemark
Sjekker for dårlig
Hjerneflukt
 De som skal godkjenne andre, har mangler selv. Arbeidstilsynet har sjekket landets
sju sertifiseringsorganer. De godkjenner
rundt 600 virksomheter som driver med
sakkyndig kontroll av farlig arbeidsutstyr,
og rundt 300 som driver med opplæring i
bruk av farlig arbeidsutstyr. Samtlige sertifiseringsorgan har fått avvik.
 Statlige penger til
omstilling erstatter tapte
arbeidsplasser i distriktene, men klarer ikke å
snu trenden. De unge
flytter bort for å få jobb –
og ikke kommer tilbake,
skriver forskning.no.
Innrømmer sosial dumping
Gartnerieierne Terje
Viken og Johan Morten Vold på Frosta
måtte til slutt bøye
seg og skvære opp
med Fellesforbundet.
Det var trusselen om å miste
salatleveranser verdt 20 millioner til alle landets Coopbutikker, som måtte til for å få
Vold/Viken-gartneriene til forhandlingsbordet. Bakgrunnen
var lydbåndopptak gjort av
arbeiderne og en knusende
rapport fra Arbeidstilsynet.
Frostaflor og Frostagrønt ble
anklaget for sosial dumping i
2008. Innleide gartneriarbeidere fra Litauen fortalte om
underbetaling og fryktregime
på Frosta. Men verken Fellesforbundet eller Arbeidstilsynet kom noen vei med eierne
Trusler
De ansatte i gartneri og salatproduksjon ble truet til taushet. I oktober fikk noen av
dem avskjed. De tror selv at
grunnen var at de meldte seg
inn i Fellesforbundet. Samtlige er blitt truet med hjemsendelse eller redusert stilling om de tar kontakt med
forbundets prosjektmedarbeider Rose Maiken Flatmo.
Disse truslene fikk de ansatte
tatt opp på bånd.
Til slutt hadde Coop fått
nok: Gartnerieierne Terje
8 Magasinet 10|10
Foto: Jon Åge Fiskum, Trønder-Avisa
Tekst: Randi Bergan
Viken og Johan Morten
Vold, samt daglig leder Johannes Vinge i Caesar Salad fikk kniven på strupen.
Nå kom innrømmelser av at
de ansatte har hatt for lav
lønn i lang tid. Caesar Salad
og Terje Viken lovte også å
sette sluttstrek for alt samarbeid med rekrutteringsselskapet Generalta.
Etterbetaling
Fellesforbundets
distriktssekretær Geir Ottesen sier
at bedriftene nå regner på
hvor mye de skal etterbetale
arbeiderne.
I slutten av november hadde Fellesforbundet 11 medlemmer. Potensialet er om lag
40 stykker.
– Vi skal ha et informasjonsmøte for alle ansatte ved
fire Vold/Viken-eide bedrifter.
Men når det eventuelt kan
opprettes tariffavtale, er usikkert, sier Ottesen.
Presset: Daglig leder Terje
Viken i Frostaflor (til v.) og daglig
leder Johan Morten Vold i Frostagrønt har tjent godt på tett samarbeid med utleiefirmaet Generalta
fra Litauen.
57 døde under vedlikehold
 Fra år 2000 fram til i dag har 57 personer mistet livet i
forbindelse med vedlikeholdsarbeid i Norge. Til sammen
utgjør dette 12 prosent av dødsfallene på arbeid.
Manglende kompetanse, feil verktøy, tidspress og
stress er sentrale årsaker til at ulykker ofte skjer i forbindelse med denne type vedlikehold og reparasjon, skriver
Arbeidstilsynet.
Direktør Ingrid Finboe Svendsen sier det er ekstra
viktig at arbeidsgiver planlegger denne typen oppgaver
nøye og at det er kvalifisert personell som utfører vedlikeholdet.
ny runde mot uppstrøm
per Skau til nBTF
Foto: Hermann Möhring
 Statsadvokaten i Bergen har anket frifinnelsen av Tor
Arne Uppstrøm. Forretningsmannen var siktet for medvirkning til grov økonomisk utroskap, i forbindelse med oppkjøp
av Mjellem og Karlsen-verftet i 2002. Verftet ble slått konkurs kort etter, og kompanjongene Uppstrøm og Carl Fredrik
Seim ble tiltalt for uttak av 18,5 millioner kroner. Seim fikk fire
års fengsel.
 Per Skau (49) fra Fellesforbundets samfunnspolitiske avdeling blir ny generalsekretær i den nordiske bygg- og trearbeiderføderasjonen, som holder til i Stockholm.
Per begynte som ungdomssekretær og
har arbeidet i flere av Fellesforbundets avdelinger. Han har også tre år på Stortinget.
Fotfolket trenger en møteplass
i februar arrangeres
den første konferansen for organisasjonsarbeidere i
Fellesforbundet.
– Vi ønsker å profesjonalisere oss ytterligere, sier thor Åge
Christiansen.
Styrke i hverdagen
40 personer er foreløpig påmeldt til konferansen i februar.
– Folk kommer fra alle deler av landet – og vi har plass
til flere, kommenterer Christiansen, som understreker
at konferansen er for alle
som er ansatt i avdelingene
og som jobber direkte med
medlemmene og klubbene.
– Det er mange forskjellige
titler der ute, men dette er
for alle oss som jobber med
verving, saksbehandling og
medlemspleie, sier Christiansen – for øvrig med tittelen
organisasjonsarbeider.
Tekst og foto: Erlend Angelo
Christiansen er ansatt i Fellesforbundets avdeling 9 Østre Agder og har tatt initiativet
til samlingen.
– Det er organisasjonsarbeiderne som er forbundets
folk ute i felten, og vi opplever
mange forskjellige situasjoner.
Men vi har ikke noe felles sted
å prate sammen og utveksle
erfaring og ideer. Det skal
denne konferansen bidra til,
sier Christiansen til Magasinet.
Børre Pettersen i LO innleder
konferansen, som tar for seg
alt fra skjemaer via logobruk
til samarbeid med offentlige
etater og debatt om seriøst
arbeidsliv.
– Målet er at vi skal bli bedre
både hver for oss og sammen,
understreker Christiansen.
Tips oss!
magasinett.org
Gir opp biodiesel
 Biodiselskapet Zynergo er lagt ned. Norske Skog og skogeiere etablerte det i 2008 for å utvikle og bygge opp produksjon av biodiesel fra
trevirke – annengenerasjons biodiesel. Pilotanlegget for det nye forretningsområdet skulle ligge på Follum.
Men det ble for dyrt skoggiganten, som er under hardt økonomisk
press. Kvartalsresultatet ble minus 278 millioner kroner før skatt.
Norske Skog hadde prøvd å finne nye eiere til Zynergo, uten resultat.
– Zynergo er lagt i fryseboksen, sier Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt til Dagens Næringsliv. Så langt er 50 millioner gått med til prosjektet.
Han sier konsernet måtte ha finansiert driften av Zynergo fram til 2016
med minst 300 millioner kroner før en endelig beslutning om å gå videre.
Det beløpet ble altså for stort.
Foto: Håvard Sæbø
Magasinet 10|10 9
«Vi skjønte tidlig at
det kom til å ende med
konflikt. Nå er vi klare
for kamp.»
Johnny Martinsen, klubbleder
BEKKEn & STRØM:
Gir sEG aLDri: Streikeleder Johnny Martinsen, sier at
de organiserte aldri vil droppe kravet om tariffavtale overfor
arbeidsgiver Bekken & Strøm. – Vi står her i to år om vi må.
– Vi gir oss
aldri!
10 Magasinet 10|10
Dette er saken:
• Helt siden 2008 har de ansatte
ønsket tariffavtale hos Bekken
& strøm.
• I år endte kravet med mekling hos
riksmeklingsmannen.
• Hovedaksjonær og daglig leder
sven strøm kom med et tilbud om to
prosent økning i pensjonen.
• Både Fellesforbundet og Handel og
kontor meldte plassfratredelse fra
tirsdag 22. november.
• Bekken & Strøm mente LO-forbundene hadde brutt arbeidstvistloven
og gikk til arbeidsretten.
• Det endte med knusende tap for
arbeidsgiveren, og streiken kunne
starte fredag 26. november
• HK-medlemmene tjener ti kroner
under minstelønna i tariffavtalen,
Fellesforbundets medlemmer ligger
under 85 prosent av bransjesnittet.
– Dette kan ta både år og dag. Det
er godt å vite at midlene er på plass –
og vi skal bruke dem til å sikre tariffavtalen, mener Martinsen.
Ingen dialog
«Vi er lei av lønn som
ikke holder mål. Vi
ønsker forhandlingsretten vi har krav på.»
Den iskalde konflikten hos
Bekken & strøm endte med
at 19 ansatte gikk ut i streik.
De nekter å gi seg før tariffavtalen er signert.
Tekst og foto: Erlend Angelo
[email protected]
Streikevaktene ved Bekken & Strøm
på Gjøvik har fått en kald, men god
start på sin streik for tariffavtale.
Støttemeldingene har strømmet inn
siden arbeidskampen startet fredag
26. november.
– Vi skjønte tidlig at det kom til å
ende med konflikt. Nå er vi klare for
kamp, sier klubbleder Johnny Martinsen til Magasinet for fagorganiserte.
Det er 17 kalde blå når Magasinet
møter en godt kledd klubbleder. Rundt
kLEDD FOr kaMp: De 19 organiserte ved
Bekken & Strøm på Gjøvik er klar for et iskaldt
oppgjør mot arbeidsgiveren. De er forberedt
på en langvarig streik for å få tariffavtalen de
krever. Karene fra venstre: Kristian Brovold,
Jostein Kaspersen, Lars-Andre Stavseth og
Johnny Martinsen. Damene fra venstre: Kaja
Johansveen, Karin Løkken, Liv Marie Haugli,
Mona Hagen og Anne Sagstuen.
oss tuter og vinker både lastebilister
og andre. Støtten har vært stor.
– Det tikker inn sms-er og støttemeldinger. Det varmer. Vi forventer
en lang kamp, og all støtte hjelper,
sier Martinsen.
Vi sitter i en improvisert streikebu,
i «den hvite byen» ved Mjøsa. Bensinaggregatet brummer i bakgrunnen.
Bua tiner kalde føtter; litervis med
livsviktig kaffe tar seg av resten av
kroppen. Og på veggen et aldri så lite
motivasjonsskriv: Der henger nemlig
varselet fra bedriftseier Sven Strøm,
med klar beskjed om at de må flytte
bua vekk fra parkeringsplassen.
– Men vi har fått tillatelse fra fylkeskommunen, vi, så der har vi allerede vunnet en liten seier, smiler
småkalde streikevakter.
De streikende er innvilget mellom 90 og 100 prosent av nettolønna
i streikebidrag fra Fellesforbundet og
Handel og Kontor.
Frustrasjonen overfor arbeidsgiver
Bekken & Strøm er stor. De ansatte er
blitt nektet all form for samarbeid.
– Vi har aldri hatt lokale forhandlinger, og vi blir diktert i alle sammenhenger. Noen form for samarbeid
eksisterer ikke.
– Vi er lei av at arbeidsgiveren vår
bryter arbeidsmiljøloven, selv om han
er flink til å påstå det motsatte. Vi er
lei av lønn som ikke holder mål. Vi ønsker forhandlingsretten vi har krav
på, understreker Martinsen.
Den felles streikelederen for Fellesforbundets og HKs medlemmer må
likevel konstatere at mange kolleger
har forsvunnet fra tariff-kampen, allerede før den begynte.
– Mange er blitt fortalt at streik betyr ingen jobb å komme tilbake til.
Da blir mange redde, og derfor er vi
færre nå enn da vi startet dette løpet,
sier Martinsen.
Men de som er igjen, er rustet til en
lang kamp.
– Han truer med mye rart, han
Strøm. Men dette komme vi ikke til å
gi oss på, sier Karin Løkken med ettertrykk.
nekter å gi seg
I vår tapte Arbeidsmandsforbundet
en liknende kamp for tariffavtale på
Jevnaker. Etter flere måneder i streikevest gikk de ansatte slukøret inn
Magasinet 10|10 11
LaNG ViNtEr: Streikevaktene er skodd for
en lang vinter med konflikt. Her er det Jostein
Kaspersen som varmer kalde tær over ovnen
inne i streikebua.
på arbeidsplassen. LO har nå hatt ni
konflikter om å opprette tariffavtaler
det siste tiåret. Dette var første gang
arbeidstakerne tapte.
– Frykter dere en reprise på det som
skjedde på Jevnaker?
– Nei. Vi skal klare å ramme arbeidsgiveren vår på en helt annen
måte, sier Martinsen, som kun ser én
vei til signert tariffavtale:
– Vi oppfordrer alle til å handle andre steder til konflikten er over. Klarer vi å påvirke driften på den måten,
har jeg tro på at vi kan klare dette,
sier klubblederen.
Legger ned?
Ikke alle de streikende er like optimistiske.
– Jeg kommer til å stå på til siste
slutt, men jeg tror kanskje det er like
sannsynlig at han legger ned bedriften som at han gir seg. Men da får jeg
heller finne meg en annen arbeidsplass. Sånn som det er i dag kan vi
ikke ha det, sier Anne Sagstuen.
Gjøvik-bedriften importerer og selger arbeidsklær, med en omsetning
på 200 millioner. I tillegg lager og
trykker de logoer på arbeidstøyet.
– Hvor hadde Bekken & Strøm vært
uten tariffavtalene ute i det norske
arbeidsliv – det er jo i avtalene retten
til arbeidsklær er regulert. Det er et
merkelig paradoks at en bedrift som
lever så godt av tariffavtaler, ikke vil
ha det selv, sier Martinsen.
Et paradoks han og kollegene vil
kjempe hardt for å bli kvitt.
Følg streiken for tariffavtale på magasinett.org
12 Magasinet 10|10
UBEMaNNEt: Det merkes
inne i fabrikklokalene at 19
arbeidstakere er i streik.
Arbeidsgiver Sven Strøm
mener de skal klare å
holde på kundene, selv om
arbeidet går tregere.
Det er ikke pengene
det går på, det er
prinsippet. Streiken er nytteløs og de streikende kommer
ingen vei.
Sven Strøm, daglig leder og medeier
– Nytteløst og leit
Daglig leder og medeier Sven
Strøm synes situasjonen er trist –
og at streiken er nyttesløs.
Sven Strøm eier 50 prosent av
Bekken & Strøm, som i fjor gikk
over 14 millioner i overskudd etter skatt. Eierne tok ut 10 av dem i
utbytte, men den gode økonomien
til tross: Tariffavtaler kommer
ikke på tale.
– Nei, det skal vi aldri ha. Det
er ikke pengene det går på, det
er prinsippet. Vi ønsker ikke å
være organisert selv, og vi ønsker
ikke tariffavtale her. Det er vår
grunnleggende rett å si nei, og vi
kommer aldri til å gi oss på det,
understreker Strøm overfor Ma-
gasinet for fagorganiserte.
– Det er ingen som ønsker denne
situasjonen. De streikende kommer ingen vei, dette er bare helt
nytteløst, legger han til.
– De ansatte mener du har kommet med trusler etter at de har
organisert seg?
– Det er ren sprøyt. Vi hengte
opp et skriv da ansatte begynte å
sende ut oppfordringer om å boikotte bedriften. Sånt kan få konsekvenser. Det må jeg også få lov
til å si fra om, mener Strøm.
– Her presser vi ingen. Det er
organisasjonsfrihet her, men dette
gjelder også for oss som arbeidsgiver, sier han.
Krevde
lønn
for 19 latviere
Fellesforbundet har sendt
krav om etterbetaling av lønn
for til sammen 19 latviere til
deres norske arbeidsgiver,
Gulventreprenøren AS. Sum:
540.000 kroner brutto, inkludert overtid.
Tekst og foto: Hermann Möhring
[email protected]
I midten av november dro Fellesforbundets Per Skau og Kjell Skjærvø til
Riga for å diskutere en videreføring
av forbundets samarbeidsavtale med
det latviske bygningsarbeiderforbundet LCA. Samtalene ble etterfulgt
av noe som trygt kan kalles et godt
eksempel på faglig samarbeid over
landegrensene.
Like før de to dro til Latvia, med
Magasinet på «slep», hadde seks latviske arbeidere meldt seg hos Fellesforbundets avd. 603, Oslo Bygningsarbeiderforening, og fortalt at de
ikke hadde fått lønn for oktober hos
arbeidsgiveren sin, Gulventreprenøren AS, i Oslo.
Da Magasinet satt på kontoret til
det latviske bygningsarbeiderforbun-
det kom fire arbeidere innom fordi de
ikke hadde fått lønna si. Arbeidsgiveren deres? Gulventreprenøren AS
i Oslo. Fellesforbundet og LCA tok
raskt tak i saken.
Solidaransvar for lønn
Fellesforbundets avd. 603 har gjort
solidaransvar for lønn gjeldende overfor Gulventreprenørens oppdragsgiver, Hogne Myrvold Entreprenør &
Co AS på Blommenholm.
Da Magasinet for fagorganiserte
tok kontakt med latviernes arbeidsgiver, Gulventreprenøren AS, møtte vi
en rimelig opprørt Bjørn Rugsveen.
Han fortalte at daglig leder er blitt
avskjediget 1. november etter bare
seks måneder hos dem - etter at det
blant annet ble kjent at latvierne ikke
hadde fått utbetalt lønn for oktober.
– Dette blir advokatmat, mer vil jeg
ikke si om denne delen av saken.
Rugsveen bedyrer at Gulventreprenøren AS aldri før har latt være å betale arbeiderne sine.
– Selvfølgelig skal arbeiderne få
lønna si. Vi betaler mellom 140 og 200
kroner i timen, altså godt over tariffens minstelønn og lurer ingen, forsikret han.
HÅNDFAST HJELP: Fire av 19
latviske arbeidere som ikke har
fått oktober-lønna si hos Gulventreprenøren AS i Oslo, fotografert
foran kontoret til bygningsarbeiderforbundet LCA. I midten foran
Ieva Gretere fra LCA, til høyre
ombud Kjell Skjærvø.
Holdt igjen penger
Gulventreprenørens oppdragsgiver,
Hogne Myrvold Entreprenør & Co
AS, har holdt igjen penger etter at
han ble kjent med at arbeiderne ikke
hadde fått lønna si - for å sikre seg
mot lønnskrav etter loven om solidaransvar for lønn som trådte i kraft ved
årsskiftet.
– Vi tok grep med en gang vi ble
gjort oppmerksom på saken. Vi har
holdt igjen nok penger til at arbeiderne får sitt, sa Myrvold til Magasinet.
Fortsatt ansatt
Ifølge Kjell Skjærvø, ombud i Fellesforbundets avd. 603, er latvierne fortsatt ansatt hos Gulventreprenøren
AS. Fellesforbundet har derfor foreløpig ikke krevd utbetaling av feriepenger, men gjort oppmerksom på at
det er gjort gjeldende solidaransvar
for både lønn og feriepenger for latvierne overfor Gulventreprenørens
oppdragsgiver, Hogne Myrvold Entreprenør & Co AS.
– Entreprenørselskapet vil først
kunne fri seg fra solidaransvaret når
feriepengene er utbetalt, påpeker Oslo-ombudet.
Magasinet 10|10 13
Hvilken latvier ville
ikke reist? Han ville
til og med syklet til Norge hvis
noen hadde en jobb til ham.
Vitaljis Plocins
Jakten
Vitaljis Plocins er vant til en
tøff hverdag. Han vet at han
tar sjanser, men han har ikke
noe valg i et land med svært
høy arbeidsledighet, mener
han. Redningen for latvieren
er godt betalt arbeid i utlandet – hvis han får lønna si, da.
Tekst og foto: Hermann Möhring
[email protected]
Vitaljis var én av dem som reiste til
Rena Leir i februar 2009 – for det
latviske firmaet Kvinta Plus som han
14 Magasinet 10|10
EVIG KAMP: Vitaljis Plocins har
lært å sette pris på fagbevegelse
n,
særlig etter at han fikk håndfas
t hjelp på Rena leir.
etter lønn
hadde jobbet for i tre år. Det var første gang at maleren fra Riga dro til
utlandet for å arbeide. Han skulle
jobbe der i fem måneder – som sveiser, var beskjeden. Han dro fordi han
trengte pengene.
– Avtalen med Kvinta Plus var at
alle skulle få en minstelønn, alle skulle tjene likt. Hjelpearbeiderne skulle
få 4 lats i timen (rundt 50 kroner), forteller 32-åringen når Magasinet møter ham på forbundskontoret til det
latviske bygningsarbeiderforbundet
LCA i Riga.
– Jeg var helt uerfaren. Vi visste
ikke annet enn at vi skulle dra til Norge for å jobbe. I vår situasjon var alle
opptatt av å tjene mest mulig penger,
så vi dro uten å spørre.
Den lovfestede, ukentlige arbeidstiden i Latvia er 40 timer, men latvierne jobbet lengre enn det på Rena
Leir. Han og vennene leide en bobil og
kjøpte mat selv.
Lønna kom ikke
Til å begynne med gikk alt bra, sier
småbarnspappaen, men etter hvert
ble det store forsinkelser i lønnsutbetalingen. En tidligere kollega
som hadde jobbet i Stavanger og som
hadde hatt de samme problemene,
tipset ham om Fellesforbundet. Via
forbundets nettsider fant de fram til
sammen mot dumping
Ina Holmstad, ett av ombudene for
baltiske arbeidere som selv er fra
Latvia. Hun dro til Rena leir, og «ballen» begynte å rulle i riktig retning
(se egen sak). Arbeiderne meldte seg
inn i Fellesforbundet og LCA, og det
ble tariffavtale med den latviske hovedentreprenøren CCC.
Det hele endte med at Plocins fikk
etterbetalt 2.000 lats (24.000 kroner) –
en stolt sum for en bygningsarbeider
fra Baltikum. Den siste overføringen
kom i oktober i fjor. For å sette ting i
perspektiv: en god månedslønn for en
latvisk bygningsarbeider hjemme ligger på 300 lats (3.600 kroner). Kona
hans er lærer ved den litauiske skolen i Riga og tjener mellom 250 og 280
lats i måneden (3.000-3.400 kroner).
Sammen har de sønnen Petris (4), og
de trenger hver lat, understreker Vitaljis Plocins.
Han roser Forsvarsbygg for at de
har opptrådt ryddig.
– Et bra firma, med veldig gode
holdninger, roser latvieren og sikter
til måten statsselskapet ryddet opp i
sosial dumping, sammen med Fellesforbundet og Arbeidstilsynet.
Om han har lært noe av dette?
– Jo, men uansett så reiser jeg tilbake til Norge neste år. Du må huske
at det er veldig høy arbeidsledighet
blant bygningsarbeidere her (18 prosent, red. anm.). Hvis du drar ut på
landsbyen, så ser du hvordan livet
virkelig er i Latvia. Hvilken latvier
ville ikke reist? Han ville til og med
syklet til Norge hvis noen hadde en
jobb til ham, sier Vitaljis engasjert.
For ham handler det om å overleve
i et land med 14 prosent arbeidsledighet. Skaffe penger nok for at familien
greier seg. Vitaljis sluttet hos Kvinta
Plus i juli i fjor og dro like etter til
Horsens i Danmark – for å restaurere
huset til en privatperson. Visst hadde
han lært av Rena-episoden. Han sørget for at han fikk pengene sine.
Mye svart
– Lønna var veldig bra, 700 lats i måneden, mer enn dobbelt så mye som
hjemme, pluss fri kost og losji, forteller han oppglødd.
– Svart?
Han drar litt på det før han svarer:
– Ja, svart. Særlig for privatpersoner i utlandet. Er det noe alternativ,
spør han tilbake.
Offisielt er han arbeidssøkende, og
medlem av LCA.
– Her får du jo ingen ting igjen for
skatten du betaler inn. Det er mange
som forsyner seg fra offentlige kasser. Du må huske at det er mye underslag og korrupsjon i Latvia. Dere
i Skandinavia forstår ikke slikt, sier
32-åringen. Litt oppgitt.
Fagbevegelsen i
Latvia må få samme
posisjon som den i Tyskland
og Skandinavia slik at arbeidsgiverne får kalde føtter når du
sier at du er fagorganisert.
Vitaljis Plocins
– Og så må du huske på én ting til.
Norge med all sin velstand ligger
bare en drøy time unna med fly. Det
er svært store forskjeller mellom oss
og dere, og vi må jo leve av noe.
Vitalji var ikke opptatt av fagbevegelsen før han dro til Norge. Nå er
han det og bruker enhver anledning
til å oppfordre andre til å bli medlem,
sier han. Det er få latviske arbeidere
som jobber i utlandet, som ikke har
hørt om LCA og Fellesforbundet, er
han overbevist om.
Riga-mannen har bare lovord å si
om samarbeidet mellom Fellesfor-
bundet og LCA.
– Det er veldig viktig at det fortsetter. Enhver organisasjon som forsvarer dine rettigheter, er en god organisasjon, mener Vitalji.
– Tenker riktig
– Fellesforbundet og LCA tenker riktig. Arbeiderne får håndfast hjelp når
de trenger den, og det husker de, fortsetter bygningsarbeideren og minner
om at østeuropeisk fagbevegelse har
dårlig rykte på seg fra Sovjet-tiden.
– Den ble brukt til å overvåke og
kontrollere arbeiderne, ikke til å ta
vare på deres rettigheter, forklarer
tolken vår, Viestarts Galltis.
Det vil ta tid, og generasjoner, før
fagbevegelsen i Latvia vil oppnå tillit
hos arbeiderne.
– Den østeuropeiske fagbevegelsen
må lære av den vesteuropeiske. Fagbevegelsen i Latvia må få samme posisjon som den i Tyskland og Skandinavia slik at arbeidsgiverne får kalde
føtter når du sier at du er fagorganisert, mener han – før mobiltelefonen
ringer og han må springe.
– En jobb, sier han og smiler lurt.
Og på nyåret drar han til Norge
igjen. Forhåpentligvis til norsk minstelønn…
Rena-leir-saken
Våren 2009 ble det avslørt dokumentfalsk og sosial dumping under utbyggingen av Rena Leir. Det hele startet med at to organiserte latviske arbeidere tok kontakt med Fellesforbundets samarbeidsforbund LCA fordi de
ikke hadde fått lønn i to måneder.
Forsvarsbygg hadde gitt arbeidet til det latviske samvirkeforetaket CCC,
en sammenslutning av åtte firmaer. Blant dem Kvinta Plus som hadde fått
det største oppdraget – innredningen av et verksted på Rena Leir. Svein
Olsen, Fellesforbundets distriktssekretær i Hedmark, tok kontakt med Forsvarsbygg og Arbeidstilsynet. Det viste seg at Kvinta Plus hadde begått
dokumentforfalskning og brutt allmenngjøringsforskriften så det holdt.
– Lønna var på 50-60 kroner i timen og ble utbetalt kontant. Dessuten ble
arbeiderne truet med å bli sendt rett hjem til Latvia hvis de sa noe til oss,
forteller Sven Olsen til Magasinet for fagorganiserte.
De 25-30 arbeiderne til Kvinta Plus fikk god hjelp av Ina Holmstad, ombud for baltiske arbeidere i Fellesforbundets avd. 603, Oslo Bygningsarbeiderforening. Etter et møte med henne valgte de fleste å organisere
seg. Kort tid etterpå undertegnet CCC tariffavtale – og latvierne fikk pengene sine, etter norsk allmenngjøringsforskrift og tariffens minstesatser.
– Vi kjørte knallhardt på at arbeiderne skulle få lønna si, og det gikk jo bra,
HM
sier Sven Olsen.
Magasinet 10|10 15
UNIK: Samarbeids
av talen mellom Fe
llesforbundet og LC
Kjell Skjærvø og Pe
A er unik i europeis
r Skau sammen me
k fagbevegelse. He
d LCAs forbundsle
r Fellesforbundets
der Jevgenijs Servu
ts. Håndfast hjelp
viktigst
– LCA kan ikke hindre at
latvierne reiser ut, men vi kan
bidra til at de får den lønna de
har krav på. Vi er opptatt av å
gi konkret hjelp når de trenger
den, forteller forbundsleder
Jevgenijs Servuts til Magasinet for fagorganiserte.
Tekst og foto: Hermann Möhring
[email protected]
Servuts mener at samarbeidet med
Fellesforbundet har gitt håndfaste resultater. Forbundene har arbeidet tett
sammen om problematiske saker –
som først og fremst besto i å drive inn
lønn for latviske bygningsarbeidere
i Norge. Det kommer stadig nye henvendelser. Og de har greid å rekruttere medlemmer, sammen med Fellesforbundet. 101, for å være nøye.
Byggebransjen sliter tungt
Byggebransjen i Latvia sliter tungt i
motbakke. Siden finanskrisen høsten
2008 har byggeaktiviteten gått ned
med hele 35 prosent, og er fortsatt
16 Magasinet 10|10
fallende, forklarer Jevgenijs Servuts.
I kjølvannet av dette har arbeidsledigheten i byggebransjen klatret til
18 prosent.
– Så det er høyst forståelig at folk
søker seg arbeid der de kan får det.
Dessuten er lønningene i utlandet
langt bedre enn her hjemme, tilføyer
han.
Servuts anslår at LCA har en organisasjonsprosent på 10 til 12. Så det er
et enormt potensial, mener han, men
minner samtidig om at forbundets
ressurser er små. Medlemskontingenten ligger på 1 prosent av lønna.
LCA har tidligere tatt til orde for et
samarbeidsprosjekt mellom latvisk
fagbevegelse, arbeidsgiverne, skattemyndighetene og Arbeidstilsynet.
Forbundslederen håper fortsatt at det
blir noe av forslaget.
Mye svart arbeid
Janis Kajas fra latvisk LO tegner et
bilde av en økonomi som preges av
svært mye korrupsjon, svart og grått
arbeid. Ifølge offentlige tall utgjør
dette 30-40 prosent av den totale økonomien i Latvia.
– Mange mottar lønna i en konvolutt.
Det er et stort problem, særlig med
tanke på å bygge opp en velferdsstat.
Skatten ligger på 26 prosent og oppfattes av mange som altfor høy, særlig
fordi regjeringen ikke greier å vise
hva pengene brukes til, poengterer
Kajas som jobber med økonomi i LO.
Gjennomsnittlig brutto månedslønn
ligger på 440 lats (5.300 kroner). Den
er høyere i offentlig sektor (480 lats)
enn i privat sektor (420 lats).
Så var det den nasjonale minstelønna. En ny vurdering av å løfte den,
skjer ikke før i 2012. Ifølge Kajas ligger den på 180 lat brutto i måneden,
130 netto (rundt 1.500 kroner). Det
utrolige er at den nasjonale minstelønna ligger under fattigdomsgrensen
som er satt til 170 lats netto, forteller
Kajas.
– Hvor mange drar til utlandet for
å jobbe?
– Ingen vet. Offisielle tall finnes
ikke. 100.000 kanskje. Neste år er
det folketelling i Latvia. Mulig at det
kartlegges da hvor mange der er som
arbeider ute, svarer Janis Kajas.
SAMMEn MOT duMpInG
LaNDEts stØrstE: Nationalbiblioteket i Latvia skal
være ferdig innen 18. november 2012, landets frigjøringsdag. Da er det gått fire år siden byggestarten. Biblioteket
koster 150 millioner lats, 1,8 milliarder kroner.
Kort om samarbeidsavtalen
i 2007 inngikk Fellesforbundet en samarbeidsavtale med bygningsarbeiderforbundet Latvijas
Celtnieku arodbiedriba.
Hovedformålet er å sikre at
latviske bygningsarbeidere
på utenlandsoppdrag får
de lønns- og arbeidsvilkår
som de skal ha etter norsk
rett.
– Forbundets begrunnelse for å gå
inn i denne avtalen var at LCA,
som oss, så de utfordringene som
ligger i sosial dumping og at de
engasjerte seg i forholdene til latviske bygningsarbeidere som jobbet i andre land, sier Per Skau som
jobber mot sosial dumping i Fellesforbundet.
– At avtalen ble inngått med
LCA, var et viktig poeng for oss da
det var LCA som hadde tariffavtale med Laval i Vaxholm-konflikten.
Laval-saken har hatt stor betydning for debatten i europeisk fagbevegelse om hvordan man best
skal kunne hindre sosial dumping
og sikre utsendte arbeidstakere likeverdige lønns og arbeidsvilkår,
poengterer Per Skau.
I avtalen ligger også at Fellesforbundet skal organisere, og bistå medlemmer av LCA i de saker
som oppstår. Samarbeidsavtalen
er nå under reforhandling og skal
behandles på forbundsstyrets desember-møte.
LCA er et moderne fagforbund
som ble etablert etter murens fall.
På grunn av finanskrisen mistet
de nesten 1.000 medlemmer i fjor
og har nå rundt 3.000 igjen.
LCA har sitt hovedkontor i Riga
med tre ansatte og fire regionale
kontorer. En av stillingene finansieres av Fellesforbundet (rundt
12.000 kroner i månedlige utbetalinger). Under regionkontorene
finnes det mellom 60 og 70 lokale
bedriftsavdelinger.
LCAs arbeid baserer seg i hovedsak på lokale avtaler, altså i de
enkelte bedriftene, men forbundet
har også en landsomfattende tariffavtale med Latvian Builders
Association.
Såvidt Magasinet bekjent, finnes
det ikke tilsvarende samarbeidsavtaler i europeisk fagbevegelse.
HM
Magasinet 10|10 17
sammen mot dumping
INNSPILL: Erik Lahnstein (Sp),
statssekretær i Utenriksdepartementet (t.h.), ville orientere
seg om arbeidsvandring fra de
baltiske landene og arbeidet
mot sosial dumping. Her i
samtale med byggelederen
ved Nationalbiblioteket i Riga.
Til venstre Fellesforbundets Per
Skau.
– Uakseptabelt
med dumping
Statssekretær Erik Lahnstein
(Sp) var krystallklar: – Det er
uakseptabelt at mennesker i
en utsatt situasjon utnyttes
grovt, sa han og pekte på
tilfeller av uforsvarlig lav lønn
og uverdige boforhold når
utenlandske arbeidere jobber
i Norge.
Tekst og foto: Hermann Möhring
[email protected]
Statssekretæren i Utenriksdepartementet tok selv kontakt med Fellesforbundet i oktober fordi han ønsket
å informere seg om arbeidsvandring
fra Baltikum og sosial dumping.
Baltisk møte
Bakgrunnen var at han skulle på et
statssekretærmøte i latviske Riga.
Det er Norge som i år har formannskapet i Østersjø-samarbeidet (Council of Baltic Sea States), og han ønsket
innspill i arbeidet mot nettopp sosial
dumping. Og de fikk han.
Fellesforbundet bestemte seg for
18 Magasinet 10|10
å vise statssekretæren hva et konkret samarbeid over landegrensene
kan utrette og anbefalte ham derfor
å møte bygningsarbeiderforbundet
LCA. Kulissen var byggeplassen til
Latvias nationalbibliotek i Riga, landets for tiden største byggeprosjekt.
I møtet med LCA viste Lahnstein
til Stoltenberg-regjeringens to handlingsplaner mot dumping og slo fast:
– Det er helt uakseptabelt at mennesker i en utsatt situasjon utnyttes.
Sosial dumping legger også press på
norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi må
motarbeide at det utvikles et syn på
at menneskene i Latvia og Norge har
ulik verdi. Slik er det ikke, sa statssekretæren.
Østersjø-konferanse?
LCAs leder Jevgenijs Servuts informerte om at 150.000 latviere står
uten arbeid, blant dem rundt 15.000
bygningsarbeidere. Han understreket at sosial dumping ikke bare er et
problem i Norge, men også i Latvia
med arbeidsinnvandring fra øst. Det
fører til konkurransevridning i stor
stil, mente han.
Servuts roste samarbeidsavtalen
med Fellesforbundet og fremhevet
den som «eneste avtale i Europa i sitt
slag».
– Der hvor andre prater, hjelper vi
folk konkret, poengterte den latviske forbundslederen og foreslo at det
gjennomføres en konferanse i Østersjø-området om sosial dumping, med
representanter fra landenes fagbevegelse, arbeidsgivere, skattemyndigheter og arbeidstilsyn.
LCAs nestleder Janis Guzans fulgte opp med å fortelle om sakene hvor
Fellesforbundet og LCA hadde hjulpet latviske bygningsarbeidere med å
drive inn lønna si.
– Uten Fellesforbundet hadde det
ikke vært mulig å oppnå det vi har
oppnådd, sa han og nikket til Per Skau
og Kjell Skjærvø fra Fellesforbundet.
Også Skjærvø viste til styrken av et
slikt håndfast samarbeid mellom to
forbund.
– Vi har samarbeidet nå i fire år
uten å ha hatt en eneste konferanse.
Det er ikke bare unikt, men også underlig, sa ombudet tørt.
– Kanskje vi burde gjennomføre den
konferansen som du og Servuts snakket om, svarte Lahnstein like tørt.
Hva er nytt i LOfavør Kollektiv Hjemforsikring?
Fra 1. januar 2011 vil det bli gjort noen
endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Det anbefales at
du selv går gjennom de fullstendige
vilkårene for å se hva som dekkes og
hva som ikke dekkes. Vilkårene finner
du på www.fellesforbundet.no eller på
www.lofavor.no. Har du ikke tilgang på
internett, får du vilkårene ved å henvende deg til ditt forbund.
Innbo og løsøre
Den øvre erstatningsgrense for enkeltgjenstander og samlinger økes til
300.000 kroner. Samtidig innføres en
beløpsbegrensning på smykker og gull
på 300.000 kroner pr skadetilfelle.
Gjenstander kjøpt i utlandet som ikke
er deklarert er begrenset til gjeldende
beløp for tollfri innførsel. For tiden er
denne grensen satt til 6.000 kroner (se
Tolloven med forskrifter).
Det er innført dekning for løst tilbehør til båt som lagres på forsikringsstedet, med en beløpsbegrensning på
20.000 kroner.
Følgende gjenstander dekkes kun
på forsikringsstedet. Det presiseres
at skader som inntreffer utenfor forsikringsstedet på følgende gjenstander
er unntatt:
• vare- /båttilhenger til person-/varebil
• kano, kajakk og seilbrett
• løst tilbehør og løse deler
til privat motorkjøretøy
Beløpsbegrensning for sykkel er økt
til 20.000 kroner. Beløpsbegrensningen vil ikke gjelde ved tyveri fra bygning på forsikringsstedet, med unntak
av tyveri fra fellesrom, fellesbod og fellesgarasje.
I dag dekkes tyveri av løsøre og
yrkesløsøre fra bil og båt, med inntil 10.000 kroner. Denne er utvidet til
å også gjelde låsbare bagasjevesker
/-bokser på motorsykkel.
I punktet «Annen skade på innbo»
er det tatt inn beløpsbegrensning på
20.000 kroner pr skadetilfelle for skade
på sportsutstyr.
I samme punkt er det tatt inn beløpsbegrensning for skader forårsaket
av insekter inntil 20.000 kroner pr skadetilfelle.
Bygningsmessig innredning
for rullestolbruker
Beløpsbegrensningen for bygningsmessig innredning for rullestolbruker
er økt til 300.000 kroner.
Erstatningsregler - innbo
Det er innført et generelt aldersfradrag
på sykkel ved skade. Sykkel inntil 5
år får ikke fradrag, sykler over 5 år får
fradrag på 20% for hvert påbegynt år,
maks 80%.
Endring Sikkerhetsforskrifter:
Det er innført følgende sikkerhetsforskrift: Tyveri-/innbruddssikring:
Løsøre og yrkesløsøre som etterlates i
motorsykkel skal oppbevares i separat
låst bagasjeboks/-veske uten innsynsmulighet.
Øk kunnskapen om
brannsikkerhet og vinn
fine premier
LOfavør ønsker at du skal føle deg trygg utenfor
jobben. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre
hjemmet ditt så trygt som mulig.
Høytid for brann
På hoytidforbrann.no får du
gode råd om hvordan du kan
sikre deg og din familie mot
brann. Du finner også gode
tilbud på sikkerhetsprodukter
og en brannquiz med fine
premier.
Gå inn på: hoytidforbrann.no
Eller SMS med kodeord: BRANNQUIZ til 2242
Avsluttes 31.12.2010
n
Viinn e
4
iPhorenmeie
#2 p
o
od nan
Nye iP
3 nye i Fellesforbundet
sindre aalen (20)
rørlegger, Yit, sandnes:
– Jeg flytta hjemmefra, og da fristet den
gode innboforsikringa. Og så har du
selvfølgelig den biten med fellesskapet
og det å støtte kolleger dersom det skjer
noe.
Ella Ekren (19)
servitørlærling, Bårdshaug Herregåd,
Orkanger:
– Det var min tillitsvalgt på jobben som
overbeviste meg. I tillegg var innboforsikringen et godt sparetiltak. Så jeg
meldte meg inn både for hjelp og til
bruk.
arkivet
Har det blitt noen nye medlemmer
på jobben din? Har du vervet noen til
Fellesforbundet? Vi tar imot bilder av
nye medlemmer og en kort begrunnelse
for hvorfor de melder seg inn. Kanskje
et nytt medlem fra din arbeidsplass får
bilde i bla’ neste gang?
Tips oss!
Redaksjonen:Tlf.: 23 06 33 91
[email protected]
sølvi Lied (39)
produksjonsarbeider, rofi industrier,
Eidsvåg:
– Jeg synes det er veldig greit å være
organisert. Så da jeg byttet jobb, var
det bare naturlig å melde overgang til
Fellesforbundet.
Har du gamle bilder fra arbeidslivet som du vil dele med andre?
Send bildet til Magasinet med en forklarende tekst. Mailadressen er [email protected].
FaMiLiEDaG: Én dag i året inviterte Standard Telefon- og Kabelfabrikk i Oslo de ansattes familier til bedriften. Her var det omvisning og andre aktiviteter. Bildet er fra STK-dagen i juni 1966.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
20 Magasinet 10|10
22 av Fellesforbundets ansatte fikk innvilget sluttpakker de
hadde søkt på. Dermed unngår forbundet å si opp folk.
Tekst: Hermann Möhring
[email protected]
Nedbemanningen koster rundt 8,4
millioner kroner, godt under halvparten av det forbundsstyret hadde sagt
ja til som ytterste ramme.
I oktober ga forbundsstyret Fellesforbundets administrasjon fullmakt
til å bruke opptil 20 millioner kroner
på sluttpakker til sine ansatte (se også
utgave 9/10). Målet var frivillig nedbemanning, blant annet på grunn av
langvarig medlemstap. Sluttpakkene
besto av enten gavepensjon, studiestønad eller sluttvederlag.
26 ansatte søkte
26 ansatte søkte på de ulike pakkene,
og 22 fikk innvilget søknadene – tolv
funksjonærer og ti sekretærer, organisasjonsarbeidere og rådgivere. Beregnet kostnad: 8,4 millioner kroner, altså
betydelig mindre enn rammen som ble
fastsatt av forbundsstyret. Med denne
kraftige nedbemanningen reduseres
de årlige kostnadene med 16,1 millioner kroner, var beskjeden forbundsstyret fikk under sitt to dagers møte
på Thorbjørnrud i november. Etter
nedbemanningen har forbundet 132
ansatte igjen.
På samme møte ble det også gitt
den oversikt over aldersstrukturen
til de gjenværende ansatte. Fellesforbundet har 31 ansatte over 58 år. Det
betyr at det er 31 som kan gå av med
pensjon i løpet av de neste ni år, noe
som har stor betydning for bemanningssituasjonen framover – særlig
med tanke på om stillingene skal fylles eller ikke. Kompetanseoverføring
ble nevnt som et viktig behov.
Forbundets administrasjon mener
at den gjennomførte, frivillige bemanningsreduksjonen er tilstrekkelig til å kunne drifte forbundet i balanse – uten bruk av finansinntekter
slik landsmøtets vedtak krever.
Avdelingene ansetter
Fellesforbundet har over en lengre
periode jobbet med organisasjonsutvikling i de ulike forbundsleddene,
blant annet gjennom sammenslåing
av avdelinger. Det har ført til at avdelingene har ansatt både flere i faste
heltids- eller deltidsstillinger de siste
årene. I perioden 2000 til 2008 har antall ansatte lokalt økt med nesten 44.
I tillegg er det blitt ti flere oppmålere.
Fellesforbundet sentralt (hovedkontoret og distriktskontorene - ADK)
hadde like mange ansatte i 2000 som
i 2008.
De aller fleste av forbundets distrikter har økt antallet ansatte i avdelingene. Økningen er særlig merkbar
i Oslo hvor det er blitt tolv flere i perioden 2000 til 2008.
På bakgrunn av denne utviklingen
mener Fellesforbundets administrasjon at enda flere oppgaver kan løses
lokalt – uten at det går utover forbundets og medlemmenes interesser.
Budsjettforslag i balanse
Hovedkasserer Steinar Karlsen la i
samme møte fram et budsjettforslag
for 2011 som nærmest gir driftsbalanse – etter at 7 millioner ble kuttet i administrative kostnader. Forslaget er basert på at Fellesforbundet
mister ytterligere 2.000 yrkesaktive
medlemmer, sa han.
Magasinet 10|10 21
Foto: Håvard Sæbø
Slapp å si opp folk
magasinett.org
A-PRESSEN
PÅ LOs HENDER?
Fra nettavisen vår:
Hotellkjeden First Hotels
felt for krenkende reklame i Sverige
Foto: Håvard Sæbø
Faksimile
 A-pressen
DEN SVENSKE REKLAMEOMBUDSMANNEN mener at disse annonsene for First
Hotels er kjønnsdiskriminerende. De samme annonsene skapte stor harme blant
mange ansatte i Norge, som nektet å bruke en button med teksten «Sleep with us».
06.12.2010
er på ryktebørsen etter
at konsernsjef Even Nordstrøm plutselig gikk av. Ifølge ryktene vil Telenor
selge sin eierandel i mediekonsernet til
LO og i stedet kjøpe opp A-pressens
eierandel i TV2.
02.12.2010
Streikestøtte til Rockefeller og John Dee
85 000 INN I JULEMÅNEDEN UTEN JOBB
Foto: Kenneth Bjerga
Faksimile
KONSERTFORENINGEN BLÅ rister på hodet over at ledelsen på Rockefeller nekter
å inngå tariffavtale med de ansatte. Ansvaret for streiken ligger ene og alene hos
ledelsen i Auditorium AS, skriver de i sin støttehilsen.
03.12.2010
 Det
Vil straffe sosial dumping hardere
Foto: Stein Bjørndal, Arbeidstilsynet
ARBEIDSGIVERE SLIPPER for lett unna grove tilfeller av sosial dumping og
lovbruddene straffes ikke hardt nok, mener ansatte i Arbeidstilsynet. Litauiske arbeidstakere fyller ut sjekkliste og spørreskjemaer for Arbeidstilsynet.
Foto: Stein Bjørndal, Arbeidstilsynet
24.11.2010
22 Magasinet 10|10
ble litt flere arbeidsløse i november. Det er likevel to tusen færre
som går arbeidsløse inn i desember i
år enn i fjor. 69 366 personer var registrert som helt arbeidsløse ved utgangen av november. Det betyr en offisiell
arbeidsløshet på 2,7 %. I tillegg var 15
445 personer midlertidig sysselsatt på
ulike arbeidsmarkedstiltak. Justert for
normale sesongsvingninger økte brutto arbeidsløsheten med vel 500 personer fra oktober til november. Tallene
bekrefter tendensen fra tidligere i høst.
Siden august har arbeidsløsheten økt
sakte, men sikkert.
03.12.2010
Flere saker på
magasinett.org
Må jobbe
og streike
Daniel Kvarstein og Edvard
Gran må både jobbe og
streike. De jobber som vakter
på de tre utestedene Sentrum
Scene, Rockefeller og John
Dee. Men krav om tariffavtale
ble bare fremmet for to.
Tekst og foto: Håvard Sæbø
Den spesielle situasjonen oppstår
fordi Fellesforbundet reiste krav om
tariffavtale til driftselskapet Auditorium AS, som de trodde drev alle
utestedene. Sentrum Scene er eget
datterselskap, og blir ikke rammet av
streiken i første omgang.
– Det blir grusomt å streike den ene
dagen, for så å gå på jobb den neste.
Ledelsen visste om denne formelle
feilen hele tiden. Det er kynisk av
dem å bruke dette som en joker i siste
meklingsmøte, mener Daniel.
Flyttes til Sentrum Scene
Fellesforbundets tabbe vil gjøre streiken mindre effektiv. Arrangementer
fra de to streikerammede utestedene
kan bli flyttet over til Sentrum Scene
hvor det er ledig kapasitet. Ansatte
som er satt opp på vakt ved Rockefeller kan imidlertid ikke flyttes over
til Sentrum.
– Det at meklingsmøtet varte i seks
timer gjorde at vi ansatte trodde at
det skulle gå mot en løsning. Slik gikk
det ikke, og vi er veldig skuffet over
at ledelsen nektet oss tariffavtalen,
sier Daniel.
Trenering
Ledelsen ville ikke inngå tariffavtale
før den interne husavtalen utgår i juli
2011.
– Dette skjønner vi ikke! Det er helt
uproblematisk å inngå tariffavtale
nå, så kan vi forhandle om en særavtale fram til juli 2011. Uten Riksavtalen har vi ingen forhandlingsrett,
påpeker Daniel, som leder den felles
klubben til Fellesforbundet.
Hvilken effekt streiken vil få med
STREIK OG IKKE STREIK: Daniel Kvarstein
og Edvard Gran streiker for tariffavtale ved
Rockefeller og John Dee, mens de må jobbe
som normalt ved Sentrum Scene.
48 fagorganiserte av en bemanning
på rundt 90, er usikkert.
Tomt for Øl?
– De uorganiserte kan gå på jobb,
men det spørs hvor lenge det går.
Ringnes-sjåførene har skrevet på
Facebook at de ikke vil levere øl til
utesteder hvor de blir møtt av streikevakter på utsida, avslutter klubblederen.
Følg saken på www.magasinett.org
Magasinet 10|10 23
Underbetalte: Polske arbeidere på jobb i Mosjøen i 2007.
En polsk under-underentreprenør
hadde oppdrag ved oppbyggingen
av Elkem/Alcoas anodeprosjekt
Illustrasjonsfoto: Tri Nguyen Dinh
Ja
Fellesforbundet mener at vikarbyrådirektivet kan
implementeres i norsk rett. Prinsippet om likebehandling av innleide arbeidstakere er den viktigste
grunnen til å si ja til det omstridte EU-direktivet.
Tekst: Randi Bergan | randi@d lomedia.no
til vikarbyrådirektivet
Forbundet mener direktivet kan være
et viktig bidrag i kampen mot sosial
dumping. Det vil sikre bedre lønnsog arbeidsvilkår for innleide arbeidstakere enn allmenngjøring gjør, fordi
direktivet vil bli en lovbestemmelse,
mens allmenngjøring av tariffavtaler
er midlertidige.
Men det er også nødvendig å se på
lovverket for å begrense mulighetene
for ulovlig inn- og utleie og ulovlig
ansettelsesforhold i bemanningsbyråene. I tillegg bør regjeringen vurdere
å lage en strengere autorisasjonsordning for bemanningsselskaper enn
dagens. Ute på bedriftene bør klubbene være enda mer årvåkne for å
hindre at det brukes ulovlig innleid
arbeidskraft.
Betydelig skepsis
– Vi har hatt en grundig drøfting av
denne saken i forbundsstyret, og vi
har fått innspill fra våre avdelinger.
24 Magasinet 10|10
Felles for reaksjonene er at det er
betydelig skepsis og kritikk mot den
utbredelsen bemanningsselskapene
har fått i arbeidslivet, skriver Fellesforbundet i et brev til LO.
– Vår erfaring er at bemanningsselskapene har fått et langt større omfang enn behovet for å erstatte vikarer
og dekke sesongtopper. Dette tilsier
at det i stor stil foregår ulovlig innleie
og utleie av arbeidskraft. Samtidig er
vår erfaring at det også er ulovlige
ansettelsesforhold i bemanningsselskapene. Mange som burde hatt fast
ansettelse, er ansatt midlertidig eller
har ikke ansettelsesforhold i det hele
tatt. Normalt står ansatte i vikarbyråene mye svakere når det gjelder stillingsvern og lønns- og arbeidsvilkår
enn i andre typer bedrifter, påpeker
forbundet.
Høringsfristen til departementet er
10. desember.
Fellesforbundet mener:
• Kun tariffavtaler inngått mellom utleiebedriftene og arbeidstakerorganisasjoner med
innstillingsrett kan gi unntak fra
likebehandlingsprinsippet.
• Ikke unntak for bedrifter med
garantilønn mellom oppdrag.
Garantilønn og ryddige lønnsog arbeidsvilkår sikres best ved
tariffavtaler.
• Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal kontrollere og sette
i verk sanksjoner ved brudd på
prinsippet om likebehandling.
• Innleiebedriften blir pålagt solidaransvar.
• Tillitsvalgte skal ha innsynsrett i
innleiebedriften.
norge på 1-2-3
Send dine tips til:
[email protected] eller
Magasinet for fagorganiserte,
Pb. 231 Sentrum, 0103 Oslo
1.
BARENTSHAVET: Forskningsfartøyet
«G.O. Sars» har vært på tokt på torskefeltene i Barentshavet for å teste ut om
en rekke tekniske nyvinninger kan fungere sammen. Målet er en mer miljøvennlig
trål som blant annet ikke berører
bunnen og sorterer ut småfisken.
2.
KARASJOK: Samene frykter at
økt olje- og gassutvinning i nord
kan bli en trussel mot deres livsgrunnlag. Utbygging av ledningsnettet kan true reinbeitet, mener
Sametinget.
3.
STRYN: Norske isbreer fortsetter å krympe. Målinger av 31
breer viser at hele 27 har trukket
seg tilbake. Bødalsbreen i Stryn
har trukket seg mest tilbake med
65 meter. I gjennomsnitt har 25
målte breer trukket seg tilbake
190 meter de siste ti årene, om
lag tre prosent.
TRONDHEIM: En ny betong med
veldig lite sement testes nå ut i
trønderhovedstaden. Målet er en
betong som ikke får riss under
herdeprosessen, og som dermed
blir helt tett. I den nye blandingen
erstattes rundt en tredjedel av
sementen med flygeaske.
4.
5.
OSLO: Russerne strømmer til Oslo. Så langt
i år har 23 prosent flere overnattet enn i fjor.
Russerne forelsket seg i Alexander Rybak etter
Grand Prix-seieren for halvannet år siden,
og i Oslo tror man mye av økningen kommer av en skikkelig «Rybak-effekt».
6.
BOKN: Ferjene på Boknafjorden skal
avløses når Rogfast-E39 står klar som et
ledd i ferjefri stamkystvei på Vestlandet.
Rogfast blir verdens lengste og dypeste
undersjøiske biltunnel, 360 meter på det
dypeste. Startsalva går 1. januar 2014.
Magasinet 10|10 25
made in norway
Valdres
Møbelindustri AS
• Tal på tilsette: 9
• Stifta oktober 2004.
• Driftsinntekter dobla siste tre år.
2009: 5,2 mill
• Registrert både som arbeidstrening for ordinær arbeidsmarknad og som møbelprodusent.
• Trekkavtale med Fellesforbundet.
PÅ RETT SPOR:
Sjef og medeigar
Ingvild Dalen har fått
møbelfabrikken opp
av den økonomiske
hengemyra.
m
u
a
s
r
a
d
d
Sktirl ehytter og «hytter»
Valdres Møbelindustri på Fagernes lagar møbel og skreddarsydd innreiing. Tradisjonsmøbel i furu, og kanskje eit
svartmåla eikebord med bein
av pleksiglas frå Italia.
Tekst: Randi Bergan | [email protected] |
Foto: Håvard Sæbø | [email protected]
– Her kallar dei meg mor, fortel Gerd
Torunn Korslund. Men ho er oldemor.
Eit arbeidsjarn på 64 år som jobbar
på målingsavdelinga til Valdres Møbelindustri AS, og gler seg til kvar
einaste arbeidsdag.
Gerd Torunn er einaste medlemmet
i Fellesforbundet der i huset. I mange
år sydde ho på Stormark Konfeksjon
på Dokka. Så flytta ho til Valdres og
vart tilsett som avdelingsleiar på målingsavdelinga i Valdres Møbel. Attføringsbedrifta hadde meir enn 40 tilsette og var kjent for jærstolane sine,
men sleit og gjekk konkurs i 2003. Dei
seks valdreskommunane måtte finne
andre løysingar for folk som trengde
ei hand å halde i.
Nye eigarar starta opp året etter,
men selde igjen i 2007.
Frå fabrikk til prosjekt
Då kom Ingvild Dalen og Tor Løvlie
på bana. Dei fekk med seg fire tilset26 Magasinet 10|10
te frå fabrikken og har auka talet til
ni. Ingvild dreiv frå før ein interiørbutikk på Beitostølen. Ho har vakse
opp blant brekkfargar – far hennar
var målarmeister. Tor starta Rå Tradisjonsverkstad i Røn i Vestre Slidre
i 1995, året etter Lillehammer-OL.
Eit par år seinare var det meir enn ti
snikkarverkstadar på same marknad
i Vestre Slidre.
I dag driv tre tilsette i snikkarverkstaden med skreddarsaum av kjøken
og anna innreiing. Delane vert frakta
til Ingvild Dalen og dei tilsette på fabrikken på Fagernes for måling og
montering. Butikken på Beitostølen
syter for resten.
Nye trendar
– Vi tek innreiing av hotell, leiligheiter, hytter – alt vi kan få tak i. Større
kapasitet og stor bredde på produkta
er viktig. Hyttetrendane har endra
seg mykje, seier Dalen.
Trass i låg hytteproduksjon dei to
siste åra, er bedrifta på rett veg og
har klart å ete opp underskotet frå
2007. No gjeld det å finne vegen vidare. Dei er med i FRAM-prosjektet
til Innovasjon Norge, og får hjelp til å
utvikle bedrifta.
– Vi har vore velsigna med veldig
lojale arbeidstakarar, sier Ingvild.
Og Gerd Torunn har taket på målinga. Ho tok med seg kunnskap om
aldringsmåling og patinering frå ein
liten møbelverkstad på Dokka.
– Folk vil ha litt finare behandla møbler no. Det er utfordringar heile tida,
og eg gir meg ikkje før eg synst eg
har fått det til, seier den arbeidsglade
oldemora.
Kvinnfolk med tæl
Gerd Torunn er halvt uføretrygda
på grunn av ryggen, og treng å halde
ryggmusklane i trim.
– På Stormark satt eg og sydde lårlommer på militærbukser i 13 månader i strekk. Her får eg brukt heile
kroppen, fortel ho.
– Brukar du den handleddstøtta
kvar dag?
Den munnrappe arbeidskameraten
Marit Lyseng kjem ho i forkjøpet.
– Nei, berre når mø skal leike mannfolk.
– Du kan jo sjøl prøve å bere ei nymåla skapdør på strak arm, svarer
Gerd Torunn.
– Dette er ikkje nokon typisk kvinnfolkarbeidsplass. Her på huset er det
kvinnfolka som tek dei tyngste taka,
meiner Marit. Og det kan vel stemme. For straks etter kjem ein bil frå
snikkarverkstaden som dei to hjelper
kvarandre med å losse.
Marit begynte i 1994. Først på attføring, seinare vart ho tilsett som leiar
på sømavdelinga som sydde puter til
stolane. No er sømavdelinga borte.
– Mø som trudde mø va sydamer,
seier ho til Gerd Torunn. Dei to har
mykje moro på jobb.
Marit ler og slår fast at dei er «innsette på livstid». Ein kollega prøvde
seg ein annan stad, men kom fort att.
Med eit tungt lass av underskot å
dra på har det ikkje vore rom for store lønstillegg, opplyser Ingvild Dalen.
Inntekta i firmaet har gått til å bygge
opp ein grunnmur og betale «gammal
moro». Styret vedtok å setje opp løna i
2010. Den er sett opp to gonger. Gerd
Torunn får no 130 kroner timen.
– Eg såg i Magasinet for fagorganiserte kva timeløna skulle vere, seier
Gerd Torunn.
– Har du tenkt på å organisere deg,
spør eg Marit.
Jau, ho har tenkt tanken.
– Dotter mi jobbar hos Narvesen i
Tønsberg. Der betalar dei 150 kroner
timen, fortel ho.
TRUFAST: Gerd Torunn Korslund
har vore medlem i Fellesforbundet
i bortimot 20 år. Ho står for overflatebehandling av møblane.
ARBEIDSGLAD: Marit Lyseng sjauar møbeldelar som kjem ferdigsnikra frå Rå
Tradisjonsverkstad.
Magasinet 10|10 27
fotoreportasjen
Julestri(d)a
De organiserte hos Bekken og
til adventsfeiring i streikebua. S
av november, blir trolig av det l
jo bo de neste månedene. Vi få
som mulig, sier de iskalde stre
Tekst og foto: Erlend Angelo
28 Magasinet 10|10
i streikebua
g Strøm på Gjøvik gjør seg klar
Streiken som startet i slutten
langvarige slaget. – Her skal vi
får gjøre det så hjemmekoselig
eikevaktene. Som sagt, så gjort.
29. november 2010
Magasinet 10|10 29
INNMELDT: Moses Bahati har lenge vurdert å melde seg inn i Fellesforbundet. Etter en prat med Bård Bjerkeli fra Fellesforbundets avdeling 603 er
han ikke i tvil - og forbundet får et nytt medlem.
Lærling
uten læreplan
Moses Bahati har jobbet som
lærling i over ett år, men har
ikke sett snurten av hverken
opplæringskontoret eller læreplanen.
Tekst og foto: Håvard Sæbø
[email protected]
Fellesforbundets lærlingpatrulje har
trålet byggeplasser i Oslo for å sjekke
om lærlingene får den oppfølgingen
de har krav på. To av lærlingene på
30 Magasinet 10|10
byggeplassen Sørenga hadde alt i orden, mens Moses savnet oppfølging
fra opplæringskontoret.
– Til og med mamma har ringt til
opplæringskontoret for å spørre om
de kan komme på besøk, men jeg har
ikke sett noe til dem ennå, forteller
Moses.
Han forteller at han får mange
forskjellige arbeidsoppgaver i Armeringsservice. Kollegaene ser han
over skuldra for å fortelle hvordan
arbeidet skal gjøres, så det er bra
oppfølging. Men likevel er han usik-
ker på om han får all kunnskapen han
trenger før fagprøven.
– En opplæringsplan hadde vært
kjekt å ha, sier han.
Om ett år skal han opp til fagprøven, men før det skal han gjennom
en vinter på Sørenga for å støpe fundamentet til boligene som skal ligge
helt i sjøkanten, med utsikt over hele
Oslofjorden.
I løpet av uka snakket lærlingpatruljen med 59 lærlinger innen bygg,
grafisk og hotell/restaurant. 21 valgte
å melde seg inn i Fellesforbundet.
e
t
å
Ks
prett
i Beito
Hei, Beito-geiter! Der står dei jo og ventar ved grinda, nyfikne
og sosiale. Fjellgras og lauv i dei bratte liane innerst i Beito har
gjort sitt, mjølka sprenger på. Her blir det G 35 og Snøfrisk!
Tekst: Randi Bergan | [email protected] | Foto: Håvard Sæbø | [email protected]
Magasinet 10|10 31
mat: Olaug Lykken
serverer geitene kraftfôr.
G
eitebonde Nils Skrebergene
kjem vegen over Slettefjell frå
heildagsjobben sin som kraftverksteknikar. På garden Myrlund
ventar avløysar Olaug Lykken. Dei
bør vere to om jobben i fjøset, og kona
til Nils er ikkje heime denne veka.
59 mjølkegeiter og 39 kje skal ha
stell morgon og kveld. Ein veldig
triveleg jobb, meiner Olaug. Ho har
jobba som avløysar på forskjellige
gardar i bygda i 20 år. No jobbar ho
berre for Nils. Kvar månad sender ho
inn timelistene sine til Nord-Aurdal/
Øystre Slidre Avløysarlag.
Friskare geiter
Vi går inn i fjøset. Først gjennom
ei smittesluse, der klede og sko må
skiftast. Heile grenda nemleg har
vore gjennom ein saneringsprosess
på grunn av virussjukdommen CAE.
Den gjer at geitene blir avmagra.
Fire av fem geitebønder blei med på
prosjektet Friskare geiter, medan den
siste ga opp geitedrifta inntil vidare.
No er Skrebergene gjennom det
verste. Det har vore eit styr som har
32 Magasinet 10|10
kravd både eigeninnsats og pengar,
fortel han. Alt treverk i fjøset frå 1983
er skifta ut, og alt av metall er desinfisert. Mykje eigeninnsats er lagt ned
i tillegg til leigd hjelp. Og ikkje nok
med det. Same jobben måtte gjerast
på stølen ved Vinstervatnet.
Kjea måtte snappast med ein gong
dei vart fødde, slik at dei ikkje fall på
det nedsmitta golvet. Dei kunne heller ikkje die mora, for då ville dei bli
smitta. Løysinga vart råmelk frå ku.
Heldigvis for Nils var det eit ledig
fjøs på nabogarden, som han kunne
få bruke til kjea. Han kjøpte nye
friske dyr og slakta dei gamle geitene. No i haust skal det takast blodprøver, for å sjekke at sjukdommen
er utrydda hos han.
Stor innsats
Olaug og Nils jobbar saman om å
fordele mjølkegeiter og kje på de fire
båsrekkene. Dei mekrar og stampar
med små geiteklauvar, og perlene
trillar. Så serverer Olaug kraftfôr og
høy. Det gjer susen – dyra roar seg,
og det nye automatiske mjølkeanlegget kan setjast i gong. Det gamle
anlegget har dei flytta til stølen, der
det berre var spannmjølking før.
– Det har vore veldig mykje ekstra
arbeid, så Olaug har iblant vore her
fire til fem dager i veka, mot normalt
tre, og avløysartilskotet er brukt
opp for i år, fortel geitebonden.
Alt i alt kosta dette prosjektet 1,3
million kroner. Om lag ein tredel
av pengane har han fått dekka frå
ulike hald.
No ser han fram til å bygge opp
igjen besetninga. Dei nye friske geitene mjølker 15-20 prosent meir enn
dei gamle. Før saneringa hadde han
ein mjølkekvote på 30 tonn. I tillegg
leier han ei kvote på 15 tonn frå nabogarden - eit normalstort geitebruk
i dette distriktet.
Slektstavle
Kvart dyr har ei fargestripe på
ryggen, grøn, orange eller blå. Det
same har dei tre bukkane, som er
avkom av elitebukkar. Slik kan ein
lese slektstavla til alle dyr i fjøset.
Storbukken står roleg og ser på
oss. Men ein av dei to ungbukkane
bråkar heile tida.
– Er han svolten?
– Nei, det er nok damemangel
som plagar han, svarar Nils med eit
smil.
Insemineringa gjer Nils sjølv. Litt
mindre effektivt enn dyrlegen, men
bra nok. No ventar han at alle geitene er blitt drektige, kanskje 10-15
etter inseminering. Då er det mjølkestopp frå november til kjea blir
fødde i februar. Til neste år vonar
han at talet på mjølkegeiter kjem
opp mellom 90 og 100.
Hannkjea er det ikkje håp for. Etter to månader på fôr vert dei takka
av. Medan geitelivet går vidare i
Beito.
LO-skrekk
i fjellbygdene
Et rekrutteringsprosjekt blant
avløsere i Oppland ga en økning på 46 prosent - 11 medlemmer. Ingen avløser i Øvre
Valdres er fagorganisert. Heller ikke Olaug Lykken.
Jeg traff en
avløser i en
utkant som aldri hadde
møtt arbeidsgiveren sin.
Vedkommende hadde bare
sendt inn timelister i 20 år.
Ove Tørhaug, tidligere prosjektarbeider
– Nei, jeg er ikke med i Fellesforbundet, sier hun med ettertrykk. Avløseren i Beito har kuttet ut alt som heter
forbund. En krakilsk hotellvert var
grunnen til det.
58-åringen fra Lofoten forteller at
hun reiste sørover til Valdres og fikk
seg jobb på Yddin fjellstue i Øystre
Slidre. Der jobbet hun i seks år.
De ansatte gikk sammen og meldte seg
inn i Hotell- og restaurantarbeider­
forbundet, som det het dengang. Men
det skulle de slett ikke gjort, mente
sjefen deres. Han ble så sint at de til
slutt ikke orket mer, og meldte seg ut
igjen.
Senere fikk Olaug seg jobb på Øyang
Hotell i Beito. Og da holdt hun seg
unna fagbevegelsen. De siste 20 åra
har hun vært avløser på geitebruk i
nærområdet.
Fikk kultursjokk
– De hemmelige tjenestene. Hva ellers kan jeg kalle disse avløserlagene,
sier Ove Tørhaug lettere oppgitt.
53-åringen er tidligere nestleder i
klubben ved Nordbook i Gjøvik. Fram
til 30. juni i år hadde han jobb som
Magasinet 10|10 33
Fakta:
•D
et er 47.900 gårdsbruk i
Norge (2009).
•N
orske Landbrukstenester
har samlet 115 avløserlag
under èn hatt.
•O
m lag 2.500 avløsere har
stilling på minst et halvt
årsverk.
•O
m lag 160 er organisert i
Fellesforbundet, fordelt på
42 bedrifter/avløserlag.
prosjektmedarbeider i Fellesforbundets avdeling 670 for å se etter sosial
dumping og generelt dårlige lønns- og
arbeidsforhold i landbruk og gartnerier.
Det viste seg å være en vrien oppgave.
– Jeg har 30 år bak meg i industrien,
og skal ikke legge skjul på at jeg fikk
kultursjokk, sier bokbinderen.
Høsten 2008 tok han fatt på jobben,
ved å prøve å få oversikt over aktiviteten i grønn sektor. For Opplands del
er det de 18 avløserlagene som har
desidert flest ansatte. Potensialet for
nye medlemmer i Fellesforbundet er
stort. Derfor satte han inn kreftene
på å komme i kontakt med flest mulig avløsere med 50 prosent stilling og
høyere.
Stort behov for info
Tørhaug var i kontakt med i alt 50 avløsere, men fikk bare treffe 20 av dem.
De visste lite om hva fagorganisering
betyr. Mange kjente ikke til Fellesforbundet, andre husket Skog og Land.
Han ble ofte møtt med stor skepsis.
Når avløsere til stadighet får høre
hvor dårlige vilkår landbruket har, er
det kanskje ikke så rart at de ikke vil
kreve det de har krav på, mener han.
Mange avløsere vet ikke hvem de
andre ansatte er. Det betyr at lederen
for avløserlaget og bøndene er den
eneste kontakten med arbeidsplassen
i det daglige.
– Jeg traff en person i en utkant som
ikke engang hadde møtt arbeidsgiveren sin. Vedkommende hadde bare
sendt inn timelister i 20 år, forteller
Tørhaug.
– Når du kjenner skadefrekvensen i
landbruket, hadde iallfall ikke jeg tatt
sjansen på å stå utenfor. Å få hjelp i
forbindelse med en yrkesskade er jo
også en viktig grunn til å være fagorganisert, kommenterer han.
34 Magasinet 10|10
I prosjektrapporten skriver han at
bøndene, som eier avløserlagene, er
redde for ekstra utgifter. «Den store
stygge ulven» ser ut til å være utgiftene til avtalefestet pensjon.
– Dette er iallfall det avløserlagene
argumenterer med, for alle hevder
at de ellers betaler minst tarifflønn.
Men dette er nok en sannhet med modifikasjoner. De aller fleste får i beste
fall 22 kroner i timen i helgetillegg.
En avløser fortalte meg at han ikke
fikk helgetillegg. Grunnen var at det
var for vanskelig å regne ut, fnyser
industrimannen.
Overtid et fremmedord?
Overtid ser ut til å være et fremmedord, men det skrives full dag også når
arbeidstida er kortere. Problemet er
at nesten ingen følger med på arbeidede timer. Også avløsere som ikke
jobber turnus, har flat timelønn. Dette gjelder også der det er tariffavtale,
forteller han.
Ove Tørhaug trekker spesielt fram
avløserlag i Valdres. Han mener de
lider av LO-skrekk.
– Jeg vil si at det er særlig vanskelig å rekruttere i Valdres. Jeg fikk
ikke rekruttert noen i verken Øystre
eller Vestre Slidre, sier han.
– Hvorfor?
– Mitt inntrykk er at de er redde for
LO. Det er ingen tradisjon for å være
organisert. Det er også lite forståelse
for betydningen av samarbeid mellom
parter i arbeidslivet, svarer han.
Noen eksempler:
– I Nord-Aurdal/Øystre Slidre sa lederen i avløserlaget at de var medlem
av Landbrukets Arbeidsgiverforening, og at det bare var å kontakte
LA om det skulle oppstå noe problem.
I Vang ble jeg fortalt at lederen selv
avgjorde hvor mye avløserne skulle
betales. I Vestre Slidre ble jeg møtt
med holdningen «Fellesforbundet –
uff, hva er nå det for noe». På forhånd
hadde jeg kontaktet styrelederen.
Men da jeg kom på kontoret til daglig
300 avispakkere
inn i Fellesforbundet
}}- Fellesforbundet får fra
nyttår 300 nye medlemmer,
fordelt på 25 klubber. Disse har
tidligere vært medlem av Norsk
Transportarbeiderforbund og
er omfattet av pakkerioverenskomsten. Ved årsskiftet får
forbundet organisasjonsretten
og dermed ansvaret for denne
overenskomsten.
Etter en grundig prosess som
har pågått gjennom flere år,
hvor bransjerådet for avispakkerier og de forskjellige pakkeriklubbene har deltatt, er det
nå vedtatt at samtlige yrkesaktive medlemmer i pakkeriklubbene i NTF, vil bli overført til
Avd. 065
Fellesforbundet fra 1. januar
2011, skriver forbundet på sine
nettsider.
At avisbudene nå blir med i
Fellesforbundet har sin bakgrunn i at det de senere årene
har skjedd store endringer
innenfor avishusene og avistrykkeriene. Med dette følger også behovet for tettere
kontakt og samarbeid mellom
pakkeriansatte og de grafisk
ansatte som jo er medlem av
Fellesforbundet.
Ved overtagelse av avtaleretten får Fellesforbundet en
ny overenskomst, men det gjøres ingen endringer.
Fellesforbundet avd. 065 har rundt 4200
medlemmer i Romsdal og Nordmøre. Medlemmene arbeider innenfor havbruk, skog- og
landbruk, byggevirksomhet, innenfor verksted-, bygg-, teko- og treforedlingsindustrien
og hoteller, restauranter og reiseliv.
Les mer på www.fellesforbundet.no/avd 065
Avdelingssekretær i Romsdal
leder, ble jeg regelrett kastet ut, oppsummerer Tørhaug.
Fellesforbundet har ellers medlemmer i bilverksteder, hos to større
entreprenører, i avisa og i Valdres
Møbelindustri, samt åtte ferske medlemmer i Røn-avdelinga til Lena Maskin.
– Har ikke hjemmel
Norske Landbrukstenester, bransjeorganisasjonen for avløserlag, ligger
i Hardanger.
– Hvorfor er avløserlag negative til
LO?
– LO har ingen hjemmel for å be om
personaloversikt fra avløserlagene,
svarer daglig leder Frode Alfarnes.
– Fra noen distrikter har vi fått klager på framferda til folk fra LO. Ei
framferd avløserlagets folk har følt
som truende. Og dermed har de satt
seg på bakbeina, mener Alfarnes.
Han sier Norske Landbrukstenester
likevel ikke har noe imot at avløsere
fagorganiserer seg.
Da vår kollega skal gå av med avtalefestet pensjon (AFP), søker Fellesforbundet avd. 065
sekretær til kontoret i Molde.
Arbeidsoppgavene består blant annet av å føre forhandlinger, saksbehandling, medlemsservice og rekruttering av nye medlemmer.
Vi ønsker en kollega som har erfaring som tillitsvalgt, med forhandlingsbakgrunn
og fortrinnsvis organisasjonserfaring.
Du må ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, samt beherske engelsk. Du må kunne
arbeide selvstendig, være systematisk, utadvendt, ha stor arbeidskapasitet og utpreget
evne til å samarbeide. Reisevirksomhet må påregnes, og det kreves førerkort og bil til
disposisjon. Du må ha gode datakunnskaper.
Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver, lønn etter Fellesforbundets lønnstabell, gode
pensjons- og forsikringsordninger og et godt arbeidsmiljø med muligheter for faglig og
personlig utvikling.
Søknadsfrist: 5. januar 2011. Tiltredelse skjer fra 1. mai 2011.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsleder Cecilie
Søllesvik, telefon 48033155. Søknad med CV sendes: [email protected]
eventuelt per post: Fellesforbundet avd. 065 v/Cecilie Søllesvik, Storgaten 9, 6413 Molde,
merket «sekretær».
Magasinet 10|10 35
arbeidere i alle land
SVERIGE: LO i Sverge gir årlig seks
millioner kroner til Socialdemokraterna. En undersøkelse viser at kun
tre av ti ønsker å støtte kun Socialdemokraterna. Like mange ønsker at LO
ikke skal støtte noen parti i det hele
tatt. Resten ønsker å støtte andre eller
flere partier.
Foto: Sissel Rasmussen
INDIA: Nokia-leverandøren BYD Electronics
sparket hele 2.500 innleide arbeidstakere i november. 37 fast ansatte ble også sagt opp, 23
ble suspendert, mens 437 ansatte ble beordret
til å signere et brev der de beklaget sin oppførsel. Den voldsomme reaksjonen kom fordi de
ansatte ville danne fagforening og krevde bedre
arbeidsforhold. De ansatte jobber 12-timersdager uten overtidsbetaling.
Foto: Håvard Sæbø
ITALIA: Fiats toppsjef Sergio Marchionne har
hisset på seg fagforeninger og politikere i Italia
ved å kalle arbeiderne sine ineffektive. Planer
om å stenge en fabrikk på Sicilia neste år har
lenge vært gjenstand for harde forhandlinger
mellom Fiat og de ansattes fagforeninger. Marchionne gir sine ansatte i Italia det glatte lag,
og sier at de fem fabrikkene ikke kan matche
selskapets ene fabrikk i Polen når det gjelder
effektivitet.
Foto: Håvard Sæbø
36 Magasinet 10|10
SVERIGE: Volvo-entusiaster
har satt seg som mål å bygge
verdens raskeste lastebil. Dagens verdensrekord fra stillestående til én kilometer, er en
gjennomsnittsfart på 166,7
km/t og 260 km/t forbi kilometermerket. Lastebilen «Mean
Green» skal forsøke seg på rekorden til våren. Monsterbilen er
blant annet bygd på halve rammer som var på vei til skraphaugen, mens førerhuset kommer
fra en krasjtestet lastebil.
Foto: Lars Ardarve AB/Volvo
VERDEN: De fleste land i verden
sliter med alvorlige korrupsjonsproblemer, viser en ny undersøkelse.
Best i klassen er Danmark, New
Zealand og Singapore. Land med
ustabilt styre, konflikter og kriser
havner ikke overraskende nederst
på listen. De tre verste er Afghanistan, Burma og Somalia. Norge får
tallet 8,6 på en skala hvor 10 betyr
ingen korrupsjon. Hele tre av fire
land har en score under 5.
Foto: Erlend Angelo
DANMARK: En undersøkelse i dansk LO
viser at innvandrere til Danmark dropper
fagforeningen. I 1994 var 70 prosent av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn organisert. I 2008 var bare 54 prosent med.
Forskerne mener dette er en av hovedgrunnene til at dansk LO har mistet 200.000
medlemmer de siste åtte årene.
Illustrasjonsfoto: Sissel M. Rasmussen
Magasinet 10|10 37
20%
Minst
i utelivet
av all omsetning
us er svart.
h
rs
e
k
A
g
o
lo
s
O
i
setter
Akershus om
et i Oslo og
liv
te
U
i:
t.
ar
om
n
arder er sv
svart øko
n
året. 1,3 milli
. Rasmusse
der kroner i
ar
illi
to: Sissel M
m
Fo
5
6,
r
fo
e
t
r
a
v
s
t
e
D
t
e
v
i
l
ute
Tekst: Håvard Sæ
38 Magasinet 10|10
bø | has@lomed
ia.no
Noen tiltak for å få bukt med
den svarte økonomien i utelivsbransjen:
• Innføre ny godkenning på
kasseapparat.
• Useriøse aktører bruker
kasseapparat hvor de kan
manipulere med inntastede data i
etterkant.
• Stenging av skjenkesteder: Ikke
nok å inndra skjenkebevilling. Nye eiere på plass
etter kort tid.
• Krav til skjenkebevilling:
For lett å få i dag. Må stilles
strengere formelle krav som
for eksempel fagbrev eller
dokumentert kompetanse på
forretningsdrift.
• Vertskapsbevis: God idé, men
ordningen fra 2007 har vist seg å
fungere dårlig. Samarbeid mellom
Oslo kommune, Oslo politidistrikt
og NHO Reiseliv som skal sikre
seriøsitet i
bransjen.
• Regionale verneombud:
Ny ordning fra nyttår, som blant
annet skal avdekke
sosial dumping.
• Samarbeidet mellom kontrollorganene må gå dypere enn å utveksle
informasjon. Må være en mer
samlet etterretning.
D
e useriøse aktørene ødelegger
for dem som vil drive hvitt,
sier seksjonssjef Trond Aas
i Skatt øst. 719 kontroller de siste to
årene avdekket at 205 millioner var
unndratt beskatning.
Kontrollorgan og myndigheter vil
stramme grepet og komme den useriøse delen av bransjen til livs. Samarbeidsalliansen mot svart økonomi i Oslo og Akershus samlet
derfor alle involverte myndigheter for å danne en felles
front mot svart økonomi i bransjen.
Mange tok til orde for at skjenkestedet må stenges i en periode på flere måneder. Dette vil
også få gårdeiere til å tenke seg
litt om før de leier ut til tvilsomme aktører.
Lurer tollerne
Trond Aas fortalte at ansatte ved Skatt Øst «kontrollspiste» for 80.000 kroner ved spisestedene i Oslo og Akershus
i fjor. Ved et bord ble regningen for kvelden på totalt 2.500
kroner. Ved ettersynet viste dette restaurantbesøket seg
som to beløp på 178 kroner og 19 kroner. Noen hadde altså
«tuklet» med kasseapparatet.
Gro Smogeli fra Oslopolitiet sier at de må hente inn tung
datakompetanse for å knekke disse manipulerte kasseapparatene. Etterforskningen i slike saker tar lang tid, fordi
det ofte er velorganiserte mafialignende organisasjoner
som står bak.
Kjetil Bolstad fra Oslo og
Akershus tollsted mente at de
som smugler kjøtt og andre varer over grensa har blitt smartere:
– Før var denne jobben som å
ta sukkertøy fra småunger. Det var bare å se på den nedsunkne bakakslingen til varebilen for å ta skurkene med
ett tonn kjøtt i bilen. Nå har disse aktørene funnet andre
veier, og har lager rett over grensa slik at de frakter de
ulovlige varene over i mindre kvanta, hevdet Bolstad.
Kjetil Bolstad mente også at etniske klubber er et stort
problem.
– De drives som foreninger uten noen form for kontrakter og får sågar integreringstøtte for å drive restaurant.
Disse stedene er også arnested for annen kriminalitet, sa
han.
Loven virker ikke
Farlig mat
Mange mente at det er næringsetaten som sitter med nøkkelen til å løse mange av problemene i bransjen. Uten
skjenkebevilling kommer man ikke langt. Oslo kommune
har sagt at skjenkebevilling skal være lett å få – og lett
å miste. I følge kontrollorganene fungerer ikke dette i
praksis. Ved brudd på lovgivningen blir skjenkestedene
startet opp rett etterpå med ny eier på samme bevilling.
At maten som serves på utestedene er av variabel kvalitet kunne Egil Nedgård fra Mattilsynet dokumentere. To
tredjedeler av det ulovlige kjøttet omsettes på restauranter, sier han.
– Mye av dette kjøttet er uhygienisk pakket og behandlet. I fjor ga vi 474 pålegg om utbedring, men vi får ikke
kontrollert alle. Vi skummer bare overflaten.
Tukler med kassa
JUKSER: Trond Aas fra Skatt
Øst hevder at halvparten av
aktørene i utelivsbransjen
jukser med tallene.
Foto: Håvard Sæbø
Magasinet 10|10 39
«...et bittelite
formannstillegg»
tallenes tale er klar – kvinner i full stilling tjener 15 prosent mindre enn menn.
Men kun to prosent av forskjellen skyldes lønnssystemet. Se nærmere på tilleggene, oppfordrer
de to Grafisk-kvinnene trude tinnlund Johansen og Anita Frøhaug.
Tekst og foto: Randi Bergan | [email protected]
– Det som kan avgjøre lønnsforskjeller, er tilleggene, sier Trude Tinnlund
Johansen i Fellesforbundets likestillingsutvalg. Da forbundet holdt konferanse om likestilling og inkludering, tok hun fram et eksempel fra
kartonasjeindustrien:
– Det skal ansattes to personer, en
på maskinjobb og en på håndarbeid.
Det søker en fra hvert kjønn. Den
mannlige søkeren settes på maskinen
og kvinnen på den lavere betalte jobben. Da er det en skjevhet allerede
der, påpekte hun.
Trude viste også til forklaringen
hun fikk fra en Østfold-bedrift der to
menn i en avdeling hadde litt høyere
lønn enn kvinnene, enda de gjorde
samme jobb: «Det er et bittelite formannstillegg, så lite at det ikke er noe
å henge seg opp i.»
Også Anita Frøland fra Oslo Grafiske Fagforening pekte på at tillegg
skaper forskjeller. For eksempel har
menn fra gammelt av hatt smusstillegg for å tømme ut fremkallervæske
og andre kjemikalier.
JA til fedrekvota
– Eg blir litt lei meg når eg les at over
helvta av mødrene er heilt eller delvis heime når fedrane tek ut pappa40 Magasinet 10|10
permisjon. Med ei slik haldning vil
vi aldri få eit likestilt samfunn, sa
forbundsleiar Arve Bakke på likestillingskonferansen.
– Reelt sett tener kvinner 35 prosent mindre enn menn. Det skuldast
at 42 prosent jobbar deltid, og mange
er i låglønsyrke. Kjønnsrollemønsteret i barnefamiliar er overraskande
tradisjonelt. Derfor er eg veldig for
fedrekvota. Det vil føre til meir likestilling i arbeidslivet – og i heimen.
Pappa må få ta heile ansvaret når han
tek ein periode heime, sa Bakke.
– Og fedrane må få sjølvstendig
oppteningsrett. Far må ikkje få vise
til at familien tapar inntekt på at han
er heime med ungen. Samstundes må
mor tøffe seg opp og seie klart ifrå
at ho tapar opptening og ansiennitet
om ho ikke kjem seg i arbeid, understreka han.
driftene kan dra nytte av all kompetanse, sa likestillingsminister Audun
Lysbakken.
– Lovfestet rett til fedrekvote betyr
at dette ikke blir et «forhandlingstema» på arbeidsplasser der det ikke
er noen kultur for at far er hjemme.
Over 90 prosent av fedrene bruker fedrekvoten, og fra juli neste år er planen å utvide den fra 10 til 12 uker.
Spillereglene i arbeidslivet er et
annet viktig instrument for likestillingstiltak. Man tilbyr kvinner stillingsprosenter som ingen ikke ville
drømme om å tilby en mann. Her
trenger departementet innspill til lovendringer, sa ministeren.
Han sa videre at kampen mot sosial
dumping må føres på de kvinnedominerte områdene som renhold og
hotell/restaurant. Et bidrag er regionale verneombud fra nyttår i disse to
bransjene.
Bryte mønsteret
– Det er et paradoks at høyresida
slåss mot tiltak som Norge får mye
oppmerksomhet for internasjonalt –
fedrekvote, barnehager osv. Slike tiltak legger grunnlag for større deltakelse i samfunnet, og dermed høyere
inntekter. Det gir også et konkurransefortrinn til næringslivet, ved at be-
Urimelige Nav-regler
– Se på Nav-regler som motvirker likestilling, påpekte Jan Petter Gurholt,
snekker fra Telemark, og medlem av
forbundets likestillingsutvalg.
– Dattera mi på sju og mora hennes
bor en time unna meg. Mens mora er
på sykehus, må samboeren hennes ta
«Det som kan avgjøre
lønnsforskjeller, er tilleggene.»
«Man tilbyr kvinner stillingsprosenter som ingen ville
drømme om å tilby en mann.»
Trude Tinnlund Johansen,
Fellesforbundets likestillingsavdeling
Audun Lysbakken, likestillingsminister
«Spesielt innvandrarkvinner stiller
svakt når dei ikke kan språket.»
Norvald Mo, rådgjevar i Fellesforbundet
«Reelt sett tener kvinner
35 prosent mindre enn menn.»
Arve Bakke, forbundsleiar
«Se på Nav-regler som
motvirker likestilling.»
Jan Petter Gurholt
fri uten lønn hver dag for å sende
barnet på skolen. Jeg kunne tatt
meg fri fordi barnepasser er syk,
men ikke han som bor sammen med
ungen! Samboeren har ingen rettigheter som foresatt, fordi det ikke er
hans barn. Hvis han skulle få rettigheter, måtte jeg sagt fra meg samværsretten, sier Gurholt.
Språket er nøkkelen
Kor integrert er eigentleg innvandrarbefolkninga i Noreg, spurde Nor-
vald Mo, rådgjevar i Fellesforbundet,
og medlem av regjeringa sitt integreringsutval. På få år er innvandringa
blitt like stor som utvandringa frå
Noreg til Amerika i førre hundreåret. Kanskje har innvandringa vore
for stor. Det som er sikkert, er at vi
har vore altfor dårlege til å lære innvandrarane norsk, meiner han. Spesielt innvandrarkvinner stiller svakt
når dei ikkje kan språket.
– Svak norsk gjer ikkje berre dårlegare sikkerheit på byggeplassar og
verft. Folk får ei kjensle av mindreverd om dei ikkje meistrar språket.
Og eg trur at veldig mykje av grunnen til dårleg integrering ligg her.
Fellesforbundet jobber mot sosial
dumping og for faste stillingar. Men
skal innvandringa fortsette som no,
må norskkunnskapen bli radikalt betre. Elles vil vi få ei veksande underklasse. I Oslo er vi alt på full fart i
den retninga.
Slik gjør de det
på Vestas Casting
tILLItSVALGt:
Dalwinder Singh
PERSONALSJEF:
Pia Walle
Jernstøperiet i Kristiansand har 250 ansatte – 27 nasjonaliteter og 10 prosent
kvinner. Ved overgang fra 3-skift til 5-skift
i 2008 ble det ansatt mange med utenlandsk bakgrunn. Hovedtillitsvalgt Tor Ivar Rud sier det ofte
er enkle tiltak som skal til for å få folk til å trives.
HOVEDtILLItSVALGt:
Tor Ivar Rud
Slik gjør de det på IKEA
På IKEA Furuset er det 560 ansatte og mer enn 50 nasjonaliteter.
– Vi er stolte av mangfoldet, og ønsker å speile lokalmiljøet der
innvandrerbefolkningen utgjør 40 prosent. Men kultur og verdier
er ferskvare som vi må jobbe med hele tida, sa personalsjef Pia
Walle da hun og tillitsvalgt Dalwinder Singh fortalte om hvordan
ansatte blir inkludert i møbelgiganten.
TILTAK: Kulturrom, tillate religiøse hodeplagg, permisjon ved
religiøse høytider, tilpasset mat, fadderordning, klargjøring av
krav og forventninger. Ansatte må kunne svare kunder på norsk.
TILTAK: Tilrettelagt mat, enkeltdusjer med forheng, permisjon ved høytider, mulighet til å be,
mulighet for å jobbe inn timer om de trenger fri,
samarbeid med psykisk helsetjeneste, inntil 15
timer gratis fysikalsk behandling, velge utlendinger og jenter inn i klubbapparatet.
Magasinet 10|10 41
Sier farvel
til livsverket
For 38 år siden sveiset han
på plass maskinene i den
nybygde Draka-fabrikken. I
38 år har Odd Udnes vandret
i de samme hallene. Nå stenges dørene.
Tekst og foto: Erlend Angelo |
[email protected]
Det er stille i inngangspartiet til fabrikklokalene på Årnes, enn så lenge
ikledd Draka-skilt. Ingen smilende
hallodame i resepsjonen. «Ubemannet» står det på et skilt.
Noen forsiktige lyder kommer fra
kantina like ved. Innimellom høres
små skritt i gangen. Det hersker en
kunstig taushet i de svære produk42 Magasinet 10|10
sjonslokalene som er bygd opp over
flere tiår.
Kontrasten er stor fra forrige gang
Magasinet besøkte Draka Comteq.
Det var isende kaldt også den gangen,
men da varmet kampropene og en
stor folkemasse. Arbeiderne kjempet
for å beholde jobbene.
I dag er det knapt noen igjen av de
125 ansatte.
River ned livsverket
– Det er jo helt for jævlig. Dette flotte
bygget, de flotte produktene – og så er
det ingen folk her lenger. Det er til å
grine av.
Odd Udnes er ærligheten selv. Også
da han begynte på verkstedet i Draka
i 1973. Da startet han karrieren med
å utruste og bygge opp fabrikken han
har vandret i i 38 år. Nå tvinges han
til å rive alt ned igjen.
– Det var mye å gjøre, alt det utstyret og maskinene som skulle på plass.
På dag to var alt verktøyet stjålet. Dørene var ikke montert ennå, ler Odd.
Jeg blir så glad
når andre får jobb.
Det er helt topp, rett og slett
vidunderlig.
Odd Udnes
– Og jeg glemmer aldri da det kom
ti sykkelstativer fra Oslo opp hit. De
trodde alle på bygda sykla til jobben.
Du kan tro de fikk hakeslepp da de så
at alle kjørte bil!
Hell i uhellet
125 ansatte mistet arbeidet da hovedkontoret i Nederland besluttet
å legge ned fabrikken. Heldigvis
har de fleste funnet seg ny jobb.
Mye takket være jobbsenteret
som ble opprettet allerede i vår.
– 73 av 92 har fått jobb, de fleste
før oppsigelsestida har gått ut,
opplyser Anne Skaard i Personalhuset.
– I starten sa de «jeg som bare
kan å stemple inn og ut». Nå er
alle klare over at de kan veldig
mye. Vi følger opp til sistemann
er i jobb, lover Skaard.
– Jeg blir så glad når andre får
jobb. Det er helt topp, rett og slett
vidunderlig. Det har tross alt gått
bedre enn vi fryktet, sier Odd Odnes.
«HELDIG»: Ole Johnny Plankerud og to kolleger
får fortsette i Draka til de når AFP-alder i mai.
– Jeg er vel blant de heldige. Men det føles litt
som tvang. Samtidig er dette eneste gang jeg er
glad jeg er såpass gammel, spøker Plankerud.
Smilet kommer ofte, tross den
vanskelig situasjonen. Historiene er
mange. Det gjør vondt å innse at de
siste kablene allerede er produsert og
sendt vekk. 31.12.2010 legges Draka
Comteq Årnes offisielt ned. Den tanken svir.
– Det er et lite livsverk som forsvinner foran øynene på meg. Det er klart
du får en bismak i munnen av å være
på jobben, da.
– Før har jeg alltid vært her presist
fem på sju hver morgen. I dag møter
vi opp kun for lønna sin del, innrømmer Odd.
Håper på jobb
De ansatte har fått mye hjelp til å finne nye jobber. Men det er ikke enkelt
å hive seg rundt i søknadsdansen i en
alder av 58.
– Fast jobb? Her begynner du helt
på bånn igjen, fikk jeg høre hos Personalhuset i Oslo. Sånt irriterer etter
over 40 år i arbeidslivet.
– Jeg føler meg for gammel til å søke
jobber. Det er ikke enkelt. Å pendle
hver dag når du nærmer deg 60 er
et mareritt, forteller Odd, som håper
å få fortsette i fabrikkbygget.
– Jeg kjenner jo bygget bedre enn
min egen bukselomme, så jeg håper
å få være med over til de nye eierne
og drifte bygget for dem.
Stusselig
Vi tusler forbi noen tyskere som er
her for å hente de resterende maskinene, ser et par plakater med «Pølsefest i kantina». Vi er ikke vonde å be.
– Ledelsen sørger for at vi har det
så bra som mulig helt til siste arbeidsdag. Men det er jo stusselig med så
mange ledige stoler, innrømmer Odd.
VANSKELIG: – Jeg har jobbet her i 27 år.
Hva skal jeg gjøre nå? Å tenke helt nytt som
58-åring krever mye av deg, sier Anne Karin
Kværner, og får en god klem av jevngamle
Odd Udnes.
Det stelles godt med de få som er
igjen. Noen får fortsette til de når
pensjonsalderen, de fleste har bare
dager igjen når Magasinet er på besøk.
Utenfor kantina er det stadig like
stille. «Hei, det er Are» er det eneste
som høres. Ofte. Administrerende direktør, som de siste månedene også
er blitt økonomisjef, daglig leder og
vaktmester, har et siste oppdrag:
Bygget skal selges.
– Are har gjort en knakende god
jobb for oss alle, han kan ikke få nok
skryt. Det er ikke han vi er sinte på,
sier Odd.
– Dette er bittert for oss alle. Vi er
jo mønsterfabrikken i Draka-konsernet, fortsetter mekanikeren – før han
tar seg i det.
– Jeg mener, var mønsterfabrikken.
Alle de dyktige folkene – forsvunnet.
Det er bare trist, sukker 58-åringen.
Magasinet 10|10 43
innspill
Hogne Hongset (70) har arbeidet i Aker, Statoil og
Industri Energi. Han er programstyreleder i forskningsprogrammet Gassmaks og bokaktuell med «Varsleren»,
første bok i en trilogi kalt «Traktaten». Bøkene henter stoffet fra norsk sokkelvirksomhet.
Nye muligheter
for leverandørindustrien
Norsk leverandørindustri er sterk, og ser systematisk etter muligheter til å bli enda
mer robust. Økt bruk av naturgass som industriråvare kan være en slik mulighet.
D
et vil bety bygging av nye anlegg på land, der leverandørindustriens kompetanse og kapasitet kan utnyttes,
og dermed gi denne industrien nye ben å stå på.
NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET har i alle år vært ekstremt eksportfokusert. Ikke minst når det gjelder naturgass.
Der har oljeselskapenes hovedfokus vært på det europeiske
energimarkedet. Dette er i utgangspunktet svært naturlig. Vi
har produsert enorme gassmengder, sett opp mot mulighetene
for avsetning lokalt i Norge. Samtidig har det europeiske energimarkedet vært lett tilgjengelig, og med stabile og betalingsdyktige kunder.
LEVERANDØRINDUSTRIENS BIDRAG til det norske sokkeleventyret kan vanskelig overvurderes. Ikke bare som bidragsyter på norsk sokkel, men også som teknologileverandør rundt
om i hele verden. Eksportverdien av norsk teknologi på området løper årlig opp i over 100 milliarder kroner. Leverandørindustrien er dermed en av Norges største eksportindustrier.
LIKEVEEL ER DET NOEN MULIGHETER som ikke er utnyttet
godt nok. Det er ikke leverandørindustriens feil, men resultatet av en beklagelig utvikling i norsk oljepolitikk generelt. I første fase av «oljealderen» var det bevisst politisk satsning på
at Norge skulle utvikle en verdikjedebasert petroleumsvirksomhet, der leting, utbygging, produksjon og også foredling hadde
høy fokus. Vi fikk gjennom de første tre ti-årene raffinering og
petrokjemi, gjennom flere oljeraffinerier og petrokjemiske an-
«Mens vi i de tre første ti-årene hadde
politikere og industriledere med ambisjoner
om å bygge industri, er det ti-året vi nå har
bak oss en sørgelig historie når det gjelder
industriell tenkning.»
44 Magasinet 10|10
legg i Grenland og på Tjeldbergodden. Store anlegg som i all
hovedsak måtte bygges «på stedet», og dermed gav viktige
oppdrag til industri som bygger, utstyrer, vedlikeholder og modifiserer.
MEN NOE SKJEDDE. Mens vi i de tre første ti-årene hadde politikere og industriledere med ambisjoner om å bygge industri
også på land, basert på råvarene fra sokkelen, er det ti-året vi
nå har bak oss en sørgelig historie når det gjelder industriell
tenkning. Dette gjelder både de sentrale politikerne og ledelsen i store selskaper. Ikke minst nåværende ledelse i Statoil,
selskapet som ble etablert for å ivareta norske interesser! Der
viser ledelsen nærmest ekstrem interesse av å vise Norge ryggen, og satse på virksomhet i utlandet. Petrokjemien i Grenland
er solgt ut, som Norsk Hydro også solgte ut Hydro Polymer.
Det siste trekket er at Statoil selger seg ned i sin egen bensinstasjonskjede.
DET ER SENTRALE MYNDIGHETER som sitter med nøkkelen
for å snu utviklingen. Nærings- og Handelsdepartementet og
Olje- og Energidepartementet har midlene, hvis de vil bruke
dem. Det er politisk vilje det i stor grad er snakk om. Et enkelt
eksempel er illustrerende. Svenske Høganäs ønsker å bygge et
gassbasert jernverk på Tjeldbergodden. Det vil i tilfelle bli mer
enn fire ganger så stort som aluminiumsverket på Sunndalsøra.
Det er et prosjekt til 6 milliarder kroner, og det vil gi et betydelig
antall årsverk for leverandørindustrien, både i byggeperiode og
i driftsfasen. Slike anlegg skal kontinuerlig vedlikeholdes, modifiseres og videreutvikles.
HVA ER SÅ STATUS? I over seks måneder har Høganäs prøvd
å få norske myndigheter til å avklare om prosjektet vil få samme
rammebetingelser mht utslipp som innenfor EU. Hvis ikke, vil
prosjektet bli flyttet til et land innenfor EU. Når dette skrives,
har ikke norske myndigheter klart å avklare spørsmålet. Forhåpentligvis klarer de det på en positiv måte før jul. Det ville
være en god julegave til norsk leverandørindustri!
Illustrasjon: Vidar Eriksen
Magasinet 10|10 45
leserbrev
Sannheten om
«mønster-bedriften» Bekken og
I
et leserinnlegg i Oppland
Arbeiderblad 11. november skriver daglig leder
Sven Strøm om mønsterbedriften sin. Han velger å gjøre
et poeng av at bedriften følger arbeidsmiljøloven (AML).
Er ikke alle norske og utenlandske eiere pliktig til å gjøre
det?
Usannhetene er mange, og
vi ønsker med dette å belyse
de reelle fakta som foregår
ved denne bedriften.
Det vil ta for lang tid å
komme inn på alle bruddene,
men la oss ta for oss noen
av paragrafene som ikke etterfølges.
Kapittel 3: Virkemidler i
arbeidsmiljøarbeidet
Sitat: «For å sikre at hensynet
til arbeidstakernes helse,
miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge
for at det utføres systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres
i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.»
Paragrafen sier mye mer
enn dette. Poenget er at
dette overhodet ikke etterfølges. Dette er vel heller ikke
så rart, da arbeidstakerne og
tillitsvalgte ikke er det Bekken
og Strøm ønsker å samarbeide med.
Verdt å merke seg er § 3-3
som blant annet omtaler bedriftshelsetjenester. Her sies
det at «arbeidsgiver plikter å
knytte bedriftshelsetjeneste
til virksomheten dersom
risikoforholdene i virksomhe-
46 Magasinet 10|10
ten tilsier det, vurderingen av
om slik plikt foreligger skal
foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet». Ingen har på noen
måte vært delaktig i slike
vurderinger de siste årene.
Videre omtales blant annet:
Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet. Plikt for arbeidsgiver
til å gjennomgå opplæring
i helse, miljø og sikkerhetsarbeid og Plikt til å legge
forholdene til rette til varsling.
Heller ikke på disse punktene
er det blitt iverksatt tiltak.
§ 4-3: Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
Hele paragrafen er jo interessant, men la hos bruke punkt
3: «Arbeidstaker skal ikke
utsettes for trakassering eller
annen utilbørlig opptreden.»
Det er ingen tvil om at dette
ikke følges.
Spesielt ille ble det da
ansatte begynte å organisere
seg og krevde tariffavtale.
Dette førte til veggoppslag
med trusler om at dette
kunne føre til negative konsekvenser for den enkeltes
arbeidsplass. Vi har også
eksempler på at ansatte som
har opponert mot eierne har
blitt satt til andre jobber enn
de er kvalifisert for.
Flere av de ansatte valgte
å trekke sitt medlemskap i
foreningen på grunn av muntlig og skriftlig advarsler om
at arbeidsplassen deres ville
stå i fare ved fortsatt krav om
tariffavtale. Noen har også
blitt tilbudt høyere lønn ved
streik: Et lite glimt fra streiken hos Bekken & Strøm. I innlegget forklarer de organis
utmeldelse.
§ 6: Plikt til å velge
verneombud
Paragrafen er lang, derfor må
vi konsentrere oss om punkt 2:
«Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets
art og arbeidsforholdene
forøvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte
avdelinger, eller arbeidet
foregår på skift, skal det i
alminnelighet velges minst
ett vernombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert
Leserbrev sendes til:
Magasinet, P.b. 231, Sentrum, 0103 Oslo
eller som e-mail til [email protected]
Si din mening på Magasinets leser­brev­sider:
Skriv kort! Selv om du ikke ønsker navnet ditt i bladet,
må dette oppgis sammen med adressen.
Strøm
Foto: Erlend Angelo
Kapittel 7:
Arbeidsmiljøutvalg
Virksomheten har plikt til å
opprette Arbeidsmiljøutvalg,
og i 2009 ble de pålagt å opprette et slikt. De ansatte har
siden den gang ikke hørt fra
dette organet, og det har heller ikke avholdt møter. Klart
brudd igjen.
Som det siste eksempel på
klart brudd på Arbeidsmiljøloven (AML) trekker vi fram:
erte hvorfor de ønsker seg tariffavtale i «mønsterbedriften» sin.
verneområde skal være klart
avgrenset og må ikke være
større enn at verneombudet
kan ha full oversikt og ivareta
sine oppgaver på forsvarlig
måte.» Bedriften har ett verneombud og mange avdelinger. Klart brudd.
Når det gjelder resten
av paragrafen så forekommer det flere brudd: Blant
annet manglede opplæring i
arbeidsmiljø (40 timers kurs)
og manglende samarbeid
mellom arbeidsgiveren og
verneombudet.
§ 8: Informasjon og drøfting
Denne paragrafen overholdes
overhodet ikke. Den går inn
i kjernen av deres motstand
mot arbeidsfolk og deres
rettigheter, nemlig drøftingsplikten, opplysningsplikten
og forhandlinger.
Arbeidsmiljøloven er klinkende klar på dette området.
Sitat fra punkt 1: «I virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 personer skal
arbeidsgiver informere om og
drøfte spørsmål av betydning
for arbeidstakeres arbeidsforhold med arbeidstakeres
tillitsvalgte» (uthevet av oss).
Dette har aldri funnet sted.
Ganske enkelt fordi ledelsen
ikke anerkjenner tillitsvalgte,
og det soleklare faktum at
de anser dette for å være et
angrep på deres livsverk og
styringsrett.
Paragraf 8 er ikke på
langt nær så omfattende og
forpliktende som dét organiserte arbeidere har gjennom
Hovedavtalen, men den gir
arbeidsfolk et lite innblikk og
innsyn i bedriften de arbeider
i. Arbeidsgiver har gitt mange
uttalelser hvor de argumenterer for at de ansatte ikke
trenger tariffavtale fordi de
følger AML.
Ved denne korte gjennomgangen mener vi å ha vist at
Bekken & Strøm ikke etterlever Arbeidsmiljøloven. AML
og tariffavtale er definitivt
ikke det samme. AML sikrer
arbeidstakerne mot rovdrift
på arbeidskraften og helsa
vår, og har en viss innflytelse
på arbeidsmiljøet. Den har
ingenting med lønn, forhandlingsrett, sluttvederlag og
avtalefestet pensjon (AFP)
å gjøre.
Det er dette det handler
om for oss ansatte. Vi vil ha
forhandlingsrett og bedriftsdemokrati. Vi vil ha forutsigbarhet i arbeidet vårt, og
vi vil ganske enkelt ikke bli
forskjellsbehandlet. Vi vil ikke
ha bonusordninger som belønner kun de friske, raske og
medgjørlige, og som straffer
dem som må være hjemme
på grunn av barns sykdom
eller som har annet gyldig
fravær. Vi vil ha Hovedavtalens bestemmelser som beskytter oss arbeidstakere mot
blant annet trakasseringer.
Situasjonen vi nå har kommet opp i, er ikke ønskelig. Vi
ønsker oss en god arbeidsplass, et godt arbeidsmiljø,
og et godt samarbeid med
arbeidsgiver.
Organiserte
ansatte ved
Bekken & Strøm AS
Gjøvik
Les om streiken på s. 10
Magasinet 10|10 47
leserbrev
kognæringa er en av de
viktigste næringene i
Trøndelag. Verdikjeden
går fra «stubben i skogen» til
produksjon og salg av byggevarer til husbygging, papir,
papirmasse og bioenergi.
• Skognæringa er den klart
største eksportnæringa i
Trøndelag.
• Direkte sysselsetting er
rundt 4.300 årsverk, og
rundt 18.000 familier i
Trøndelag har deler av sin
inntekt fra skognæringa.
• I Trøndelag er skognæringa
mer enn tre ganger større
enn fiskeoppdrett.
• Skogindustrien i Trøndelag
sysselsetter direkte 3.600
årsverk.
Så det er en betydelig
næring vi snakker om her,
samtidig at det er levebrødet
mange i distrikts-Norge.
Som ansatt og tillitsvalgt
i en bedrift/et konsern som
jobber med produkter fra
skogen hver dag, har jeg en
del synspunkter om hvordan
vi skal styrke næringa og sikre at «vi» har trygge og sikre
arbeidsplasser i fremtiden.
Når det gjelder bedre rammebetingelser for skognæringen og industrien, mener jeg:
• Avvirkningen må øke. Bare
36 prosent av årlig tilvekst
hogges. Det skyldes dels
fordi mye av dagens hogstmoden skog står i vanskelig tilgjengelige områder.
Tilskuddet for å bygge
skogsveier må derfor øke.
• Samtidig har jeg merket
meg at det vernes mye
skog i distriktet vårt. Er
selv friluftsmann og glad
i naturen, men synes at
ressursene ikke bør stå og
48 Magasinet 10|10
Foto: Randi Bergan
Bedre rammebetingelser
S
råtne på rot. Den bør heller
utnyttes som den store ressursen treet er. Det må da
vel gå an å ta godt vare på
naturen, samtidlig som vi
høster av ressursene.
• Større tilskudd til planting,
annen skogkultur og alternativ transport.
• Bedre standard på vei og
jernbane
• Økt bruk av bioenergi
• Gode miljøer for forskning,
produktutvikling og innovativ bruk av tre.
• Konkurransedyktig energi
til industrien.
Regjeringer fra flere partier
har unnlatt å gjennomføre
nødvendige tiltak for å løse
dette, selv om problemet har
vært kjent lenge. Tilførselen
av kraft til regionen er for
lav, spesielt i vinterhalvåret,
som resulterer i høye og
uforutsigbare strømpriser
sammenlignet med resten av
landet. Dette gjør at spesielt
kraftkrevende industri vegrer
seg å investere for framtiden
i Trøndelag.
Dette kan løses ved at
•d
et settes av statlige midler
for å oppjustere linjenettet
og nåværende kraftverk slik
at vi får produsert og levert
strøm mest mulig effektivt.
•S
taten stiller midler til
rådighet for ekstraordinære
ENØK tiltak for Midt-Norge,
slik at vi får økt energiproduksjon og energisparing.
•d
et legges bedre til rette for
minikraftverk.
•d
et bør satses stort på
bioenergi.
• t a i bruk gassen som ligger
utenfor stuedøra (Trøndelagskysten), og bygg
gasskraftverk som kan
oppdateres for CO2 -rensing
når det er mulig.
Håper at politikere fra alle
partier vil gjøre sitt beste for
at vi fortsatt skal ha ei levedyktig skognæring i regionen
og industriarbeidsplasser i
Trøndelag.
Svein Hovin
Konserntillitsvalgt
Kjeldstad Holding as
t
Faksimile fra Magasine
010
9/2
r
numme
farcus
Importert arbeidskraft i hver krok
I
siste utgave presenterer
Magasinet igjen stygge
eksempler på hvordan
norsk arbeidsliv har utviklet
seg. Ikke minst fremstår mange hoteller som svarte - mot
svart bakgrunn.
Sjøl om jeg bor i noe av den
flotteste naturen vi har i landet,
så har jeg i alle år reist en del i
Norge - spesielt i sommerhalvåret. Mine hotellovernattinger
her til lands har stort sett ligget
på mellom 10 og 15 per år.
Men nå føler jeg ikke at det
frister lenger.
I sommer har jeg også tatt
noen turer. Jeg har utstyrt meg
med bagasje for overnatting,
men motstanden til å støtte en
slik tvilsom bransje har vunnet
hver gang. Dette har resultert
i at det har blitt flere dagsturer
på opp i mot 90 mil.
For to år siden tok jeg meg
en tur til Nord-Norge med
mange hotellovernattinger, og
i fjor en tur til Telemark, Agderfylkene og Rogaland. I tillegg
ble det noen kortere turer med
én og to overnattinger. Da ble
jeg på en måte kurert!
Rett nok var det på noen
hotell at du fremdeles følte
deg som om du var i Norge,
men mange andre steder
kunne du like gjerne vært i
utlandet. I den innerste krok
har de importert arbeidskraft. Hotellresepsjonene
er ofte betjent av jenter fra
våre naboland, uten fnugg av
lokalkunnskap.
Spør du for eksempel etter
veien til et sted i nærområdet, aner de ikke hvor det
er. Om morgenen går ofte
døra til hotellrommet opp
før du er oppe, hvorpå du
hører «Sorry!». Og spør du
noen av værelsespikene om
noe, så får du samme svar:
«Sorry!» Og (nesten) alle vet
at det har blitt slik fordi disse
arbeiderne er billigere i drift
enn norske arbeidere. Slike
forhold vil jeg unngå å støtte.
Hotell med ordnede forhold
finnes også. For et år eller to
siden var det en reportasje
om et slikt hotell i Magasinet - i Trøndelag. Flere finnes
sikkert. Derfor mitt forslag:
Istedenfor bare å dilte etter
skurkene (men disse må for
all del tas), skulle jeg ønske
at Magasinet trykket en liste
over de «rene» bedriftene. Og
en annen liste med verstingene. Da tror jeg at boikott av
de verste ville blitt merkbar.
Jeg har i mange år kjøpt
arbeidsklær fra Bekken &
Strøm på Gjøvik. Nå er det
selvfølgelig uaktuelt å kjøpe
mer av det merket, så lenge
forholdene er som de er. Forbrukerne må bli mer bevisste på det som skjer i norsk
arbeidsliv. Vi kan ikke bare
i halvsøvne se på at vårt
arbeidsliv råtner på rot!
«Ok, senk den sakte ned.»
min parole
– Det er gripende urettferdig at yrkesfag
og fagarbeiderutdanning skal koste elevene så mye at det kan være en årsak til at
de dropper ut av videregående skole.
Børge Ånesen, leder av det sentrale
ungdomsutvalget i Fellesforbundet
Gratis læremateriell til
yrkesfagene!
Trygve Langrusten
Heidal
Magasinet 10|10 49
Foto: Håvard Sæbø
unge røster
Linn Pilskog (22) jobber som servitør på Bryggeloftet i
Bergen, er student og ungdomstillitsvalgt i Fellesforbundets
avd. 266, Hordaland hotell og restaurant. Linn sitter også i
forbundets sentrale ungdomsutvalg.
Fellesforbundet
med litt yngre øyne
Magasinet satt i forrige utgave fokus på ungdom, eller rettere sagt ungdom som ikke vet hva
Fellesforbundet er. Det mystiske spørsmålet om hvorfor de ikke vet om oss, trenger kanskje
ikke være så mystisk likevel?
DET KAN VIRKE som om mange «eldre» i forbundet har innstillingen at ungdommen burde ha samme grunner som alle andre
til å organisere seg. Ergo er det ikke behov for ungdomsarbeid,
fordi det går ut på det samme. Og det er jo sant at årsakene er
de samme. Ungdom er opptatt av å få være med og delta, vi
er opptatt av å få være med å forme vår egen fremtid. Vi bryr
oss om arbeidsplassen vår. Sannheten er at av og til må det
bare litt andre virkemidler til for å nå frem til oss. Jeg tror at det
viktigste virkemidlet forbundet kan bruke for å synliggjøre seg
selv blant unge, er å bruke de unge aktive man allerede har,
samt aktivisere flere.
DET FØRSTE STEGET er å gi unge makt. Velger noen å engasjere seg, gi dem en plass i styret. Og vær så snill: send dem
på landsmøtet. Ungdommen er ikke interessert i å være ungdomsalibi i avdelingen. Vi unge ønsker en reell mulighet til å påvirke. For det er jo derfor vi er medlem i forbundet alle sammen
- for å kunne påvirke der beslutningene tas. Det andre steget er
å ansette unge. Ikke fordi de er unge, men fordi det finnes mange dyktige ungdommer som fortjener å få en jobb i forbundet.
Like godt som at det ikke holder å være ung, holder det heller
ikke å være gammel - eller å ha vært der i en evighet.
FELLESFORBUNDET må møte de unge der de er. Youtube, facebook, twitter kan være gode hint. Når Fellesforbundet lykkes
i å engasjere de unge medlemmene vi allerede har, vil også
flere unge bli medlem. Da vil også flere unge høre om oss. Til-
«Fellesforbundet må møte
de unge der de er.»
50 Magasinet 10|10
bakemeldinger jeg får fra kurs jeg holder er: «Jeg tror det er
veldig bra at dere er like gamle som oss. Da er det mye lettere
å følge med.»
VI MÅ STARTE med en årlig lærlingpatrulje som gjennomføres over hele landet. Vi skal være aktive gjennom skolebesøk. Og vi skal bli best på å synliggjøre hvorfor Fellesforbundet er stedet å være
også for de unge.
Når det kommer
til aktivisering av
unge
medlemmer, har både
Fellesforbundets
sentrale ungdomsutvalg, avdelingene
og distriktskontorene
en jobb å gjøre. Forbundet er flink på mye,
og vi kan bli både bedre og best på ungdomsarbeid.
Men
det vil kreve målrettet og hardt arbeid
fra alle.
sudoku-løsning
D
et er nok mange som bør dele på at ungdommen ikke
vet hvem vi er. Magasinet nevnte på lederplass årsaker
- som for lite skoleinformasjon om faglige rettigheter.
Fellesforbundet burde uansett fokusere på det vi kan gjøre noe
med. Nemlig oss selv, og våre virkemidler for å nå frem.
6
7
1
3
9
4
5
8
2
9
2
4
8
6
5
3
7
1
5
3
8
1
2
7
9
6
4
7
4
6
2
5
8
1
3
9
1
5
3
4
7
9
6
2
8
8
9
2
6
3
1
7
4
5
2
8
5
7
1
3
4
9
6
4
1
7
9
8
6
2
5
3
3
6
9
5
4
2
8
1
7
6
9
1
5
4
7
2
3
8
5
4
8
9
3
2
7
6
1
7
2
3
1
6
8
9
5
4
4
3
9
7
2
6
1
8
5
8
7
5
3
9
1
6
4
2
1
6
2
8
5
4
3
9
7
2
5
6
4
1
3
8
7
9
9
1
7
6
8
5
4
2
3
3
8
4
2
7
9
5
1
6
kryssordnøtta 10|10
Vinn boka «Arbeidslivsquiz»! Det vil komme fram et løsningsord av politisk karakter når fargefeltene leses ovenfra og nedover. Send løsningen til: LO Media v/Magasinet for fagorganiserte, Pb. 231 Sentrum, 0103 Oslo. For å bli med i trekningen, må hele oppgaven sendes inn.
Merk konvolutten «Kryssord». Frist: 17. januar 2011.
Løsning og vinnere 8|10:
Anders Nøst, Stulsbergterr. 2,
2010 Strømmen, Mille Nørstenget,
Furumovn. 4, 2500 Tynset, Einar
Hansen, Nordre Gommershaugen
48, 5254 Sandsli, Marit Løvlid Åsarmoen, Perhusvegen 25, 6783 Stryn,
Jostein Hammer, Dalabakken 27,
7550 Hommelvik.
Bladet mottatt (dato):............................................................................
Fornavn: ...............................................................................................
Etternavn: .............................................................................................
Vei: .......................................................................................................
Postnr: ........................... Poststed: ......................................................
Magasinet 10|10 51
hjernetrim
9
7
8
2 3
1 6
3 2 5 7
1
8
3 8
9
2
7
1
4
6 2
3 9 1 6
4
8
8 7
9 5
5
3
9
Lett
LITEN SJANSE FOR DEG.
STØRRE SJANSE FOR EN AV OSS.
Nå har LOfavør forsikringer som gir deg bedre dekning.
For med 900.000 medlemmer må vi tenke på det meste.
Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no
Medlemstelefon:
81532600.
52 Magasinet
10|10 SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250
6
4 8
2
4
7 6
1
6
5
8
2
4 3
2
5
8 7
9
7
6
9
5
8 4
2
2 7
6
4
Vanskelig
Løsningen står på side 50
sagt:
«Det neste gasskraftverket må
legges til Midt-Norge.»
Norsk Industris Stein Lier-Hansen
i Ukeavisen ledelse.
Fellesforbundet
«For oss var det som å komme
fra Dantes inferno til paradis.»
Jonas Bals, Oslo Bygningsarbeiderforening,
om solidaransvar til Byggaktuelt.
«Loven om solidaransvar betyr i praksis
at man nesten ikke overhodet kan ta
sjansen på å bruke underentreprenører.»
Geir Arne Mjeldheim, direktør i Maler- og
byggtapetsermestrenes landsforbund (MLF),
til Byggaktuelt.
«FrPs forslag til statsbudsjettet 2011 er
et systematisk angrep på minioriteter.»
LO-leder Roar Flåthen.
ny adresse?
Etter hver utgivelse kommer det mange blad i retur.
Årsaken er som regel at
medlemmer flytter uten å gi
melding om ny adresse. For å unngå
stopp i leveringen av bladet, må du derfor
fylle ut kupongen på baksida av Magasinet.
Sørg for at den gamle adressen følger med
når du klipper ut og sender inn kupongen til
din avdeling (fagforening).
Det er avdelingen du er tilsluttet som skal
ha beskjed om flytting og andre endringer i
medlemskapet.
Vi vil samtidig be pårørende om å melde fra
om dødsfall til avdelingen. Da vil bladet bli
stoppet. Det kan også vise seg at etterlatte
har krav på ytelser fra Fellesforbundet.
NB: Hvis du ikke kjenner din lokale avdeling,
kan meldingen om adresseendringer sendes
til: Fellesforbundet, Distriktskontoret i Møre
og Romsdal, ved Tove Malo, Storgt. 9, 6413
Molde, telefon 71 20 16 41 eller via e-post:
[email protected]
Journalist
Håvard Sæbø
Tlf. 23 06 33 92
[email protected]
Forbundets distriktskontorer
Østfold: Hundskinnveien 94, 1711 Sarpsborg
Telefon 02306 Telefaks 69 10 14 00
Oslo/Akershus: Møllergata 24, 0179 Oslo
Telefon 02306 Telefaks 22 36 11 00
Hedmark Folkets Hus, Torggt. 91, 2326 Hamar
Telefon 02306 Telefaks 62 54 09 91
Oppland: Folkets Hus, Serviceboks 55, 2809 Gjøvik
Telefon 02306 Telefaks 61 18 79 21
Buskerud: Folkets Hus, Ø. Torggt. 9, 3017 Drammen
Telefon 02306 Telefaks 32 82 23 03
Vestfold: Kristinakvarteret, Farmannsveien 3, 3111 Tønsberg.
Telefon 02306 Telefaks 33 31 12 65
Telemark: Folkets Hus, Sverresgt. 19, 3921 Porsgrunn
Telefon 02306 Telefaks 35 55 75 88
Aust-Agder: Skytebanen 14, 4841 Arendal
Telefon 02306 Telefaks 37 07 30 13
Vest-Agder: Kongensgt. 31, 4610 Kristiansand S
Telefon 02306 Telefaks 55 30 91 01
Rogaland: Løkkeveien 22, 4008 Stavanger
Telefon 02306 Telefaks 51 50 02 14
Hordaland: Håkonsgt. 3, 5015 Bergen
Telefon 02306 Telefaks 55 30 91 01
Sogn og Fjordane: Storehagen 5, Pb. 34, 6801 Førde
Telefon 02306 Telefaks 57 82 19 59
Møre og Romsdal: Folkets Hus, Storgt. 9, 6413 Molde
Telefon 02306 Telefaks 71 20 16 43
Sør-Trøndelag: Olav Tryggvasonsgt. 5,
Postboks 459, 7404 Trondheim
Telefon 02306 Telefaks 73 87 94 11
Nord-Trøndelag: Kongensgt. 26, Samfunnshuset, 7713 Steinkjer
Telefon: 02306
Nordland: Nyholmsgt. 15, Pb. 306, 8001 Bodø
Telefon 02306 Telefaks 75 52 69 53
Troms/Finnmark: Skippergt. 41, Pb. 6166, 9291 Tromsø
Telefon 02306 Telefaks 77 65 04 07
tips oss om saker!
Redaksjonen:
tlf.: 23 06 33 91
[email protected]
redaksjonen
Ansvarlig redaktør
Hermann Möhring
Tlf. 23 06 33 91
[email protected]
Besøksadresse: Lilletorget 1, Oslo
Postadresse: Fellesforbundet, P.b. 9199 Grønland, 0134 Oslo
Telefon 02306. Faks 23 06 31 01
Internett: www.fellesforbundet.no
E-mail: [email protected]
Journalist
Randi Bergan
Tlf. 23 06 33 93
[email protected]
Journalist
Erlend Angelo
Tlf. 23 06 33 74
[email protected]
layout
Grafisk design
Katrine Nordbø
Tlf. 23 06 33 69
[email protected]
Grafisk design
Stine Iversen
Tlf. 23 06 24 23
[email protected]
Magasinet 10|10 53
Rekruttere, organisere, engasjere...
Rekruttere, organisere, engasjere...
Rekruttere, organisere, engasjere...
UNG PROFIL: Fellesforbundet må
snakke eit språk som treff unge. Få
dei engasjert og gje unge tillitsvalde
ansvar og midler. Forbundet har eit
enormt potensiale til å bli sterkare og
betre, seier Torbjørn Ness.
54 Magasinet 10|10
i forbifarten
Navn: Torbjørn Ness (28)
Bustad: Oslo
Arbeid: LOs ungdomssekretær
i Oslo/Akershus. Fagbrev som prosessoperatør.
Hobby: Fotball
ORGANISERE: Ribtur med LO-ungdom på Oslofjorden, Fellesforbundets ungdomskonferanse og rekrutteringsfilm saman med Bjørn Sigurd Svingen.
Torbjørn Ness vil ikkje berre verve unge til fagrørsla.
Han vil at dei skal verte organiserte og.
S
Som aktiv tillitsvald i Fellesforbundet i ei årrekkje veit Torbjørn litt om kva som skal til
for at unge skal få smaken på fagforeningsarbeid. Altfor mange er med
berre fordi andre på arbeidsplassen
er organiserte og forsikringane dei
får gjennom LO-favør, meiner han.
Gjer noko!
– Vi vil ha medlemmer som bryr seg
og som er med å drive organisasjonen
vidare. Medlemmene må ikkje berre
spørje kva forbundet kan gjere for
meg, men kva eg kan gjere for forbundet. For å få det til, lyt Fellesforbundet
leggje tilhøve betre til rette for at aktiviteten skal bløme, seier ungdomssekretæren.
Då Torbjørn flytta frå heimbygda
Langevåg på Sunnmøre for å byrja
som lærling på Hydro Raufoss, vart
han tidleg introdusert for Fellesforbundet. Her var det ikkje noko valg,
alle var organiserte. Klubben var på
over 400 medlemmer og aktiviteten
stor. Det var her han verkeleg fekk
smaken på fagrørsla Etter kvart fekk
han fleire verv i klubben og LO i Oppland.
Ut i felten
– For at fleire unge skal bli engasjerte
i fagbevegelsen, må LO og forbunda
være synlege der ungdom er. Lærlingpatruljen i Oslo og Akershus er
eit godt døme. Medlemmer frå Felles-
Tekst: Håvard Sæbø | [email protected]
forbundet reiser rundt på arbeidsplassane, verver nye medlemmer og gir
hjelp til dei som er i ein vanskeleg situasjon. Det fører til engasjerte medlemmer, eit godt omdøme og samtalar
på arbeidasplassane. Det er dette som
er organisering, seier han.
óg ein jobb med å profilera seg som
noko meir enn ein gjeng gamle fagforeningspampar som sit på Lilletorget. Ei betre profilering av klubbane
og avdelingene som er heile ryggrada
i organisasjonen hadde vore tingen,
seier han
Meir pengar
Invitér
Som leiar av Fellesforbundets sentrale ungdomsutval såg han at det mangla både på pengar og strategiar for å
engasjere unge medlemmer.
Fleire kan ta lærdom av Rørleggernes fagforening i Oslo, meiner han.
Dei inviterte elever frå rørleggerlinjene til å besøke avdelinga. Over halvparten meldte seg inn.
– Det er slikt som gjer jobben til
klubbane lettare. Mange vidaregående skular hentar inn folk frå fagrørsla
for å undervise om aktørane i arbeidslivet. Det er bra, men det trengs meir
folk og større trøkk for å få folk med.
LO mister kvart år 45.000 medlemmer. Det er ein stor jobb å rekruttere
inn nye i andre enden, så her trengs
det verkeleg idealistiske og engasjerte medlemmer, seier han.
Torbjørn har ikkje noko tal på kor
mange han har verva til Fellesforbundet, men han seier at det slett ikkje er
så vanskeleg å verve dersom ein får
tid til å prate med folk.
– Når eg er ute på sommarpatrjule
på stader der det ikkje er organiserte,
er det ikkje så vanskeleg å organisere.
Folk ser at dei får mykje att for medlemskapet – ikkje berre i form av betra arbeidtilhøve, men innverknad på
arbeidsplassen óg.
Folk må sjå dei store
linjene – ikkje berre
medlemsfordelane.
Torbjørn Ness
– Fellesforbundets budsjett for
ungdomsarbeid er på rundt ein million i året – det er det same som Fellesorganisasjonens (FO) budsjett for
studentarbeid. Dei har berre 3.000
medlemmer, så det seier litt om prioriteringa til Fellesforbundet. Mange
mindre forbund har både meir pengar
og fleire frikjøpte medarbeidarar til
ungdomsarbeidet, seier han.
Torbjørn etterlyser fleire tiltak som
fenger unge. Det som fungerer best,
er oppsøkande aktiviteter:
– Ein lyt snakke med folk og ikkje
berre sende ut mail og invitere på
Facebook-event. Dette er flott for
medlemmene, men ein får ikkje tak i
dei som ikkje er med. Forbundet har
Magasinet 10|10 55
B-postabonnement
Ny adresse:........................................
..........................................................
Returadresse: Ved adresseendring:
Fyll ut slippen, og send den inn til
Fellesforbundet, Distriktskontoret i
Møre og Romsdal, Storgt. 9, 6413 Molde
Spesialtilbud for Magasinets lesere!
Hos oss har vi bare lave priser
F. eks. 3 dagers miniferie fra kun 349,Sommerferie
©2010 The LEGO Group
kun
Løveparken Givskud Zoo
1 599,-
per person i dobbeltrom
6 dager midt i det
danske sommerlandet
SPAR 523,• 5 overnattinger
• 5 frokosterbuffeer
• Gratis velkomstdrink*
★★★★ Comwell Kolding hotell i Kolding, Danmark
En lang rekke av de beste danske sommerattraksjonene nås på
under en times kjøretur - LEGOLAND ® Billund, Løveparken Givskud Zoo,
H.C. Andersens Fyn, Tivoli Friheden og Den Gamle By i Århus.
*hvis middagen spises i hotellets
à la carte restaurant
• Barneklubb
Ankomst: Valgfri 01.07. - 09.08.2011.
1 barn t.o.m. 2 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 12 år kr 899,- i egen seng. Ved to betalende voksne.
Inkl . én to -retters middag
Paddan
Kjell Holmner - Göteborg & Co
Göran Assner - Göteborg & Co
3 dagers Göteborgweekend
kun
ALT I GÅ AVSTAND
★★★★ First Hotel G, sentralt i Göteborg, Sverige
Flott hotell like ved jernbanestasjonen. Besøk Liseberg og byens
største shoppingsenter, Nordstan.
Ankomst: Fredager i perioderne 14.01. - 11.06. & 19.08. - 04.11.2011.
Ingen ankomst følgende fredager: 18.02. & 25.02. & 22.04.2011.
Ekstra døgn med frokost kr 449,- (Søndag-mandag kun på forespørsel).
Se også www.magasinett.org
Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke.
Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
• 2 overnattinger
• 2 frokoster
• 1 to-retters middag
lørdag kveld
• SPA-avdeling
• Gratis kaffe og te
Barnerabatter - ring og hør nærmere!
Bestill nå, bruk annonsekoden FAGORGANISERTE
Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98
1 249,-
per person i dobbeltrom
KUN HOS DTF TRAVEL!
Angreforsikring: Ring og avbestill helt
uten grunn frem til kl. 12 dagen før.
Fra 79,- per person/39 per barn.