Transcript Årsrapport 2011

Årsrapport 2011
VNG Norge AS
Med kompetanse og
kapasitet til å nå langt
2
1
35
4
2
Nøkkeltall | Årsrapport 2011
Nøkkeltall
2011
2010
2009
25*
23*
26
4
1
2
0,76 mill. fat
1,0 mill. fat
1,0 mill. fat
5,4 mill. fat
3,9 mill. fat
4,9 mill. fat
407 664
383 469
334 653
Driftsresultat før av- og nedskrivninger
–131 309
–148 599
–478 677
Driftsresultat
–207 606
–280 539
–558 929
Resultat før skatt
–227 298
299 043
–589 992
Resultat etter skatt
–59 711
–82 251
–187 843
Letekostnader
207 893
245 145
569 189
–290 750
–170 617
–448 144
64
51
45
Antall lisensandeler per 31.12.
Operatørskap
Produksjon
Reserver per 31.12.
Tall i 1000 NOK
Driftsinntekter
Netto investeringer
Antall ansatte per 31.12.
* Hvorav 2 i Danmark
Våre operasjoner i 2012
Seismikk
Boring
PL270, PL578 og PL643
PL457 Asha Noor-prospektet
Planlagt borestart 3. kvartal
Solsort på dansk sokkel
Planlagt borestart 4. kvartal
PL453 Ogna-prospektet
Planlagt borestart 4. kvartal
3
Innhold
3
3
6
8
Nøkkeltall
Våre operasjoner i 2012
Med kompetanse og kapasitet til å nå langt
Vår virksomhet
18
Postdoktoral forskning
19
Forkastningssonedetektering og karakterisering
ved seismiske attributter
19
Forskningsprosjekt på «Waveform-tomografi»
8
Leting
20 Et kompetent og motivert lag
8
Produksjon
20
Et kompetent og motivert lag
8
Reserver
21
Utvikling av organisasjonen
9
Boring
22
Rekruttering
9
Hyme
23
Ansatterepresentasjon
10
VNG Danmark ApS
23
Velforeningen i VNG Norge
11 Vår lisensportefølje per 30. april 2012
12 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet
14 Vårt samfunnsansvar
14
CSR – Corporate Social Responsibility
24 Ledergruppen
26 Styret
28 Fra statlig gasstransportør til internasjonalt
energiselskap
14
Strategisk CSR – eksterne aktiviteter
30
Willy Brandt og murtreet vårt
15
VNG-gruppens samfunnsansvar
31
Hjelp til selvhjelp
16 Forskning og utvikling
32 To kontorer – ett lag
16
Forskning og utvikling
32
Våre nye omgivelser
17
Forskningsprosjektet Lobes 2
32
Flytteprosessen
17
Forskningsprosjektet i Karoobassenget
33
To lokaler – én fest
18
Forskningsprosjekt på tidevannsreservoarer
34
Kunst i kontorene
4
Innhold | Årsrapport 2011
36 Årsberetning
46
Driftsinntekter
36
Virksomhet og eierskap
47
Letekostnader
36
Historie
47
Lønn og andre personalkostnader
36
VNG Danmark
48
Varige driftsmidler
36
Aktiviteter 2011
49
Andre driftskostnader
37
Reserver og ressurser
50
Immaterielle eiendeler
37
Organisasjon
50
Skatt
37
Likestilling
52
Andre fordringer
37
Helse, miljø og sikkerhet
52
Bundne midler
38
Regnskap 2011
52
Egenkapital
38
Resultat
53
Nedstenging og fjerning
38
Balanse
53
Langsiktig rentebærende konserngjeld
38
Kontantstrøm
53
Annen kortsiktig gjeld
38
Finansiell risiko
53
Pensjonskostnader
39
Fremtidsutsikter
55
Valutagevinst og -tap
55
Investering i datterselskap
55
Finansiell risiko
55
Reserver, konsesjonsperiode m.m. (Ikke reviderte)
56
Transaksjoner med nærstående parter
40
40
41
43
44
44
Årsregnskap
Resultatregnskap 1. januar – 31. desember
Balanse 31. desember
Kontantstrømoppstilling 1. januar – 31. desember
Noteopplysninger
57 Revisors beretning
Vesentlige regnskapsprinsipper
5
Administrerende direktør har ordet
Med kompetanse og kapasitet til å nå langt
2011 var et år preget av høy aktivitet i VNG Norge. Interessante lisenstildelinger,
god utvikling i våre eksisterende lisenser samt økning i antallet ansatte og nye flotte
lokaler gjør at vi er klare for videre vekst både i Norge og Danmark. Aktivitetsnivået
på norsk sokkel var høyere i fjor enn på mange år. Høye funnrater både i godt
utforskede og i mer ukjente områder gjør at mulighetene er større enn kanskje noen
gang. VNG Norge er meget godt rustet til å ta del i denne verdiskapingen.
Våre ansatte la ned mye arbeid i lisenssøknadsrunder i 2011. Innsatsen ble belønnet
med totalt sju nye lisenser, hvorav fem operatørskap. Vi ser tildelingene som en
tillitserklæring fra myndighetene og som et tegn på at vi er på god vei.
Gjennom tett samarbeid med våre partnere på feltene Brage og Njord bidro vi også
i fjor til å øke gjenværende reserver i feltene. Vi har også deltatt i arbeidet med
utviklingen av Hyme-feltet, som kommer i produksjon tidlig i 2013.
6
Forord | Årsrapport 2011
Sammen med de andre lisenseierne har vi jobbet videre med Solsort-prosjektet i
Danmark. Det skal bores en avgrensingsbrønn mot slutten av 2012. Utbyggingsløsninger blir for tiden evaluert. Gjennom vårt datterselskap VNG Danmark ApS vil
vi delta i 7. konsesjonsrunde på dansk sokkel.
Flere og mer utfordrende oppgaver gjør at vi har økt antallet ansatte fra 51 til 64
i 2011. For å gi rom for denne veksten har vi flyttet inn i nye, større og tidsriktige
lokaler både i Stavanger og Oslo. Spesialtilpassede løsninger gjør at vi kan tilby våre
medarbeidere enda bedre arbeidsvilkår både når de jobber for seg selv, og når de
jobber i team. Våre to kontorer gir oss mulighet til å holde nær kontakt med viktige
miljøer både i Stavanger- og Oslo-området samtidig som det gir våre ansatte frihet
til å velge arbeidssted. Det gir oss også fordeler i forbindelse med rekruttering.
Vårt morselskap, VNG – Verbundnetz Gas AG, ønsker at vi skal bli en betydelig leteog utvinningsaktør i Europa. For å nå dette målet trenger vi å øke vår lisensportefølje
både på norsk og dansk sokkel. Vi fokuserer spesielt på Viking Graben, nordre del
av Nordsjøen, Haltenbanken og den danske Sentralgraben. I tillegg vil vi se på
både Vøringbassenget og Barentshavet. I alle disse områdene ønsker vi å ta del
i hele verdikjeden: leting, utbygging, produksjon samt avsetning og transport av
olje og gass.
I VNG Norge legger vi stor vekt på å ta vare på og videreutvikle våre ansatte. Vi har
bygd opp operative og kompetente fagteam i alle våre avdelinger. Organisasjonsutvikling og rekruttering av nye dyktige fagfolk gjør at vi har både den kompetansen
og den kapasiteten som skal til for å vokse videre som operatør og som partner. Vi
venter nå i spenning på resultatene fra flere meget interessante letebrønner som
ligger foran oss!
Rolf Gregor Skaar
Administrerende direktør
7
Vår virksomhet
Leting
Ved utgangen av 2011 hadde VNG Norge 23
lisenser. Aktiviteten i selskapet vokser, og det
samme gjør antallet operatørskap. Målet er å ha
en portefølje på rundt 25 letelisenser og delta i fire
til seks leteboringer i året.
TFO 2011 hadde høy prioritet i leteavdelingen
i året som gikk. Vi la ned et stort arbeid i vår
omfattende søknad og fikk tildelt seks lisenser,
hvorav fire operatørskap. I tillegg fikk vi i 2011
tildelt ett operatørskap i 21. runde hvor søknaden
ble levert i november 2010. Totalt har dermed
VNG Norge per i dag 29 lisenser på norsk sokkel,
hvorav 8 operatørskap.
over tid i et område vil gi oss komparative fortrinn.
I disse fokusområdene ønsker vi å ta del i hele verdikjeden i utviklings- og produksjonsvirksomheten: Vi
ønsker å drive letevirksomhet, produsere og utvikle
ressurser. De fire nåværende fokus områdene
er Viking Graben, nordre del av Nordsjøen,
Haltenbanken og den danske Sentralgraben. Vi vil
i løpet av 2013 starte boringen av egenopererte
brønner i disse områdene samt fortsette å delta
som partnere i andre brønner.
Vi vil fortsatt fokusere hovedsakelig på organisk
vekst og arbeide for å utvide vår lisensportefølje
gjennom lisensrunder og farm-in.
Produksjon
I 2009 gjorde selskapet sitt første funn som
operatør på Agat-blokken, om lag 50 kilometer
nord for Gjøa-feltet. Det ble i 2011 arbeidet videre
med å fastslå om feltet er drivverdig. Dette arbeidet
pågår fremdeles, og som en del av dette ble det i
2011 startet en innsamling av nye seismiske data,
som vil bli fullført i 2012.
VNG Norge ble tildelt tre nye operatørskap i
TFO2010. Det er i 2011 lagt ned mye arbeid
i å fremskaffe et best mulig grunnlag for borebeslutninger som skal tas i 2012 og 2013.
VNG Norge deltok i 2011 som partner i to
letebrønner. Earb-brønnen, som ble boret i PL505,
resulterte i et mindre gass- og oljefunn. Brønnen
ga verdifull informasjon om letepotensialet i
området, og resultatene vil bli videre evaluert. Vi
vil legge spesiell vekt på vår egenopererte lisens
PL570, som grenser inn mot PL505, og som har
sammenlignbare letemodeller. I denne lisensen
skal det tas beslutning om boring tidlig i 2013.
Phoenix-brønnen, som ble boret i PL559, var
tørr. Resterende letepotensial evalueres nå før
en beslutning om boring eller tilbakelevering tas
tidlig i 2013.
Letevirksomheten er konsentrert om fire fokusområder. Vi i VNG Norge tror at fokusert aktivitet
8
Som rettighetshaver i de to produserende feltene
Brage og Njord legger vi vekt på å være en aktiv
og konstruktiv partner. Vi gjennomfører derfor
et betydelig teknisk arbeid internt for å kunne
bidra til å optimalisere produksjon og reserver i
våre lisenser. VNG Norge har i løpet av de siste
årene etablert et sterkt team innenfor fagområdene
reservoar geologi, reservoar modellering og
reservoarsimulering, og vi bygger og vedlikeholder
modeller for våre viktigste reservoarer.
En forutsetning for å kunne få maksimalt ut av
reserver og produksjon er godt kalibrerte reservoarmodeller som er i stand til å beskrive situasjonen.
VNG Norge følger nøye med på utviklingen innenfor
reservoarbeskrivelse og historietilpasning av
reservoarmodeller. Bedre kvalitet på reservoarmodellene vil etter vårt syn gi bedre plassering av
fremtidige brønner og etablere et godt fundament
for økt utvinning.
Reserver
Gjennom eierskap i produksjonslisensene Brage
og Njord har VNG Norge reserver på 0,86 millioner
standard kubikkmeter oljeekvivalenter, tilsvarende
5,4 millioner fat oljeekvivalenter. Selskapets
Vår virksomhet | Årsrapport 2011
produksjon var på 400.000 fat råolje i 2011 mot
569.000 fat råolje i 2010. Inkludert gass og NGL var
produksjonen 768.000 fat oljeekvivalenter i 2011.
Oljen ble solgt til en gjennomsnittspris på USD 110
per fat i 2011 mot USD 80,1 i 2010. Inntektene
fra salg av råolje beløp seg til totalt NOK 252,7
millioner i 2011 mot NOK 265,9 millioner i 2010.
VNG Norge solgte gass for NOK 65,6 millioner i
2011. Salget i 2010 lå også på NOK 65,6 millioner.
Inntektene fra salg av NGL var i 2011 53,2 millioner
mot NOK 40,5 millioner i 2010.
Boring
VNG Norge er medlem i et konsor tium som
skal dele på bruken av boreriggen Transocean
Arctic. Konsortiet består av VNG Norge, Lundin
Norway AS og Wintershall Norge AS. Konsortiemedlemmenes gjensidige rettigheter og plikter
er regulerte gjennom en riggdelingsavtale, og
samarbeidet administreres av Rig Management
Norge AS. Dette er en brønnbasert avtale som
består av ti faste brønner pluss en opsjon på
ytterligere fem brønner. VNG Norge har to av de
faste brønnene og rett til minimum en av opsjonsbrønnene. Dette er en god og fleksibel kontrakt
som er konkurransedyktig både på pris og
betingelser. Vi har også sikret oss en rett til å selge
vår forpliktelse om vi måtte ønske det. VNG Norge
har ikke boret egenopererte brønner i 2011.
Hyme
Hyme-funnet ligger i Norskehavet om lag 19 km fra
Njord-feltet i utvinningstillatelse 348. VNG Norge
har en eierandel på 2,5 prosent i denne lisensen.
Funnet ble gjort i 2009 i 6407/8-5 S i Tilje- og
Ile-formasjonen fra Jura. Lisensen ble tildelt i TFO
2004. Hyme blir VNG Norges første produserende
felt initiert av organisk vekst.
Hyme ble besluttet utbygd sommeren 2011 som
et undervannsproduksjonssystem knyttet opp mot
Njord. Forventet produksjonsstart er tidlig i 2013.
Karoobassenget i Sør-Afrika – god modell for Agat-formasjonen i Nordsjøen
9
Hyme vil da øke VNG Norges produksjon med 485
fat oljeekvivalenter per døgn.
Med sine anslåtte 30 millioner fat olje og gass
kan Hyme-feltet forlenge levetiden til den
eksisterende Njord-plattformen med flere år og
dermed bidra ytterligere til verdiskapingen for VNG
Norge. I lisens 348 er det identifisert flere mulige
prospekter som er under evaluering for mulig
leteboring. Det kan tenkes flere utbygginger med
tilsvarende løsninger. Statoil er operatør for Hyme.
VNG Danmark ApS
I 2010 etablerte vi VNG Danmark ApS. Datterselskapet har kontoradresse i København,
men er driftet av VNG Norge. Etableringen på
dansk sokkel var en naturlig videreføring av
selskapets strategi. Med sin nærhet til det europeiske gassmarkedet og med sin infrastruktur er
Hyme subsea template som skal knyttes opp mot Njord-plattformen
10
dansk sokkel et attraktivt forretningsområde for
oss. VNG Danmark eier 15 prosent i to lisenser på
dansk sokkel – Svane (4/98) og Solsort (3/09).
I desember 2010 ble det gjort et funn i Solsortprospektet. Hovedaktiviteten i VNG Danmark har
i 2011 vært knyttet til en vurdering av den videre
utviklingen av Solsort.
Etter oljefunnet i Solsort-prospektet er det skutt
ny seismikk i området, og operatøren DONG har
etablert et prosjektteam som med støtte fra VNG
Norge skal vurdere mulige utbyggingsløsninger
for feltet. Mot slutten av 2011 startet også
planleggingen av en ny avgrensingsbrønn som
skal bores mot slutten av 2012.
VNG Danmark har planer om å delta i 7. konsesjonsrunde på dansk sokkel og har startet forberedelsene
til søknadsarbeidet.
Vår virksomhet | Vår lisensportefølje per 30. april 2012 | Årsrapport 2011
Vår lisensportefølje per 30. april 2012
Produksjonsplattformer
Lisenser VNG Norge AS
Bjørnøya
VNG Norge AS operatør
Lisenser VNG Danmark ApS
Hammerfest
Tromsø
Andenes
Harstad
Bodø
Sandnessjøen
NJORD
Namsos
Trondheim
Florø
NORGE
BRAGE
Bergen
OSLO
Stavanger
Kristiansand
DANMARK
Aalborg
Holstebro
Århus
Esbjerg
Sønderborg
Helsingør
Middelfart
Odense
KØBENHAVN
Rønne
Bornholm
(Danmark)
11
Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet
VNG Norges viktigste mål innen helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMS&K) er å unngå at virksomheten påfører mennesker og miljø skade. Nyhetsbildet var også i 2011 preget av etterspillet etter
ulykker innen olje- og gassnæringen. Analysene
av hendelsen på Deepwater Horizon i 2010 er
i ferd med å sluttføres. De fører til skjerpede
krav og høyere forventninger fra omverdenen til
hvordan industrien driver sin virksomhet innen
helse, miljø og sikkerhet. VNG Norge er positiv til
disse endringene og tror at industrien er tjent med
at det stilles strenge krav, og at våre operasjoner
blir fulgt med stor oppmerksomhet.
Administrerende direktør har det overordnede
ansvaret for all aktivitet i selskapet, inkludert helse,
miljø, sikkerhet og kvalitet. Vår HMS&K-filosofi er
forankret i våre styringssystemer og hos selskapets
ledelse. VNG Norge skal i planleggingen av alle
aktiviteter knyttet til seismikk, borestedsundersøkelser og boreoperasjoner søke etter løsninger
som i størst mulig grad reduserer sannsynligheten
for hendelser som kan påføre skade på mennesker
og miljø. Gjennom hele vår virksomhet skal vi
fremme en god HMS&K-kultur, og alle aktiviteter
skal være basert på risikoevalueringer.
VNG Norge har arbeidet målbevisst med å videreutvikle organisasjonen til nye kommende operatøroppgaver. Styringssystemet er gjennomgått og
oppdatert, og selskapet har utvidet beredskapsorganisasjonen og kjørt tabletops og øvelser.
VNG Norge hadde ingen egenopererte aktiviteter
til havs i 2011, men selskapet har vært en aktiv
og konstruktiv partner i de aktivitetene vi deltar
i, enten det dreier seg om boreoperasjoner eller
drift av produksjonsplattformer.
12
Også i 2011 har vi arbeidet systematisk for å holde
sykefraværet nede, og sykefraværsstatistikken
viser at dette arbeidet har lykkes. Ordningen med
HelseProfil, der den enkelte medarbeider får tilbud
om helseundersøkelse og veiledning basert på
helse og livsstil, ble videreført og vil også være en
del av det systematiske arbeidet i tiden fremover.
HelseProfil bidrar til økt bevissthet om betydningen
av fysisk aktivitet, psykisk helse og kosthold.
Gjennom Velforeningen legger VNG Norge til rette
for fysisk aktivitet for de ansatte. Av arbeidsmiljøhensyn ble det også i forbindelse med flytting
til nye kontorer besluttet at vi i utgangspunktet
ikke installerer trådløst nettverk på de nye
kontorlokasjonene. Dette som et føre-var-tiltak
relatert til mulige helseeffekter av stråling fra
trådløse enheter.
VNG Norge arbeider med å identifisere tiltak som
kan forbedre våre egne operasjoner. Vi legger vekt
på å forebygge ulykker, sikre tilstrekkelig beredskap og øke sikkerheten rundt våre operasjoner.
Dette er basis for vårt styringssystem.
VNG Norge ønsker å være en aktiv partner og
bidragsyter innenfor HMS&K i norsk petroleumsvirksomhet. Oljeindustriens Landsforening (OLF) og
Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO)
er viktige arenaer for oss i denne sammenhengen.
Olje- og gassindustrien i Norge er, og skal være,
en foregangsnæring innen helse, miljø, sikkerhet
og kvalitet. I forbindelse med utvikling og drift av
olje- og gassfelt på norsk sokkel er det enighet i
industrien om at et høyt HMS&K-nivå bidrar til å
øke verdiskapingen. Et høyt HMS&K-nivå er også
en verdi i seg selv, og gjennom medlemskapet i
OLF benytter VNG Norge muligheten til å påvirke
og bidra i fellesskap med de andre operatørene.
Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet | Årsrapport 2011
13
Vårt samfunnsansvar
CSR – Corporate Social Responsibility
Vår fremste oppgave som selskap er å finne og
utvinne olje og gass. Olje- og gassindustrien
påvirker økonomien, samfunnet og naturen. Våre
oppgaver er derfor forbundet med et stort ansvar
for å etablere og etterleve høye standarder innenfor
alle fagområder. Vi har gjennomført en grundig
intern prosess for å utvikle en CSR-strategi med
bred forankring i organisasjonen. Hovedmålet
for VNG Norges arbeid med CSR er å inkludere
bærekraft og verdiskaping i alle aspekter av oljeog gassproduksjonen – fra anskaffelse av lisenser,
drift, forhold til lokalsamfunn, til avslutning av
driftsfasen og fjerning av installasjoner. Slik vil vi
bli enda bedre posisjonert til å få flere lisenser
og produsere mer olje og gass på norsk og dansk
sokkel. Vi har lagt vekt på en forretningsintegrert
CSR-strategi bestående av to hovedelementer:
Vi skal sikre en ansvarlig forretningspraksis i
organisasjonen, inkludert relevante deler av
leverandørkjeden, og vi skal ta CSR-initiativ som er
basert på selskapets kjernekompetanse for å skape
felles verdier for samfunnet og for selskapet. Gode
retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift danner
grunnlaget for all annen CSR-aktivitet.
Strategisk CSR – eksterne aktiviteter
Vi har inngått et samarbeid med forskerlinjen på
Drammen videregående skole. Hensikten med
prosjektet er å motivere elevene til å søke seg
til utdanning og foreta yrkesvalg som er relevant
for olje- og gassindustrien. Behovet for fagfolk til
næringen er stort, og konkurransen om kompetansen
er hard. Ved å gi ungdommene innblikk i de ulike
arbeidsoppgavene i et olje- og gasselskap, delta i
den praktiske undervisningen med vår fagkunnskap
og bistå med mentorhjelp og motivasjon samt
eventuelt lærlingplasser håper vi å øke tilgangen
på kompetent arbeidskraft for næringen generelt
og for VNG Norge spesielt. Olje- og energiminister
Ola Borten Moe sa i et foredrag i Norsk-tysk selskap
Klasse 1STF fra Drammen videregående skole på besøk hos VNG Norge i Oslo
14
Vårt samfunnsansvar | Årsrapport 2011
«1STF hadde en innholdsrik dag og lærte mye om alle sidene ved petroleumsutvinning. Foredragene var engasjerende og morsomme,
samtidig som de var relevante. Medarbeiderne i VNG gjorde besøket til en veldig hyggelig opplevelse, og det var mange som hadde
mye å tenke på da de reiste hjem.» Victoria
at han er opptatt av at norske elever igjen lærer
tysk. Språkkunnskaper fremmer kulturforståelse
og styrker relasjonene mellom Norge og Tyskland.
VNG Norge vil i sitt samarbeid med Drammen videregående skole også bidra til å fremme elevenes
interesse for tysk språk og kultur. Lærlingordninger
hjelper unge mennesker ut i arbeidslivet. VNG Norge
er godkjent som lærlingbedrift, og fra sommeren
2012 får vi to IT-lærlinger med på laget.
VNG Norge deltar i en rekke internasjonale forskningsprosjekter som kan bidra til å løse geologiske og
geofysiske problemer. Vårt primære fokus er rettet
mot studier av bergarter.
VNG-gruppens samfunnsansvar
VNG-gruppen (VNG) legger stor vekt på det ansvaret
vi har overfor de regionene der vi opererer og
støtter en rekke prosjekter i inn- og utland. VNG har
flere prosjekter innen vitenskap, kunst og kultur,
og har det siste året lagt spesiell vekt på å øke
unge menneskers forståelse for verdien av fredelig
sameksistens og toleranse. VNG støtter også flere
forskningsprosjekter både i Norge og Russland.
Blant de viktigste prosjektene er «VNG Campus»,
et samarbeid mellom NTNU og universitetene
i Freiberg, Kraków og Praha basert på stipendordninger og samarbeid med universitetet i Leipzig
om ut vikling av miljøvennlige energibærere for
kommuner.
Tysk-russisk råstofforum er et samarbeid mellom
VNG og det russiske selskapet OOO Gazexport som
jobber med bedre utnyttelse og resirkulering av
fossiler, mineraler og alternative råstoffressurser.
Mer informasjon på www.rohstoff-forum.org.
Gjennom prosjektet «Verbundnetz der Wärme»
(nettverk av varme) støtter VNG vanskeligstilte
i de lokale miljøene der selskapet opererer, og
gjennom «Verbundnetz für den Sport» (nettverk for
sport) støttes sportstalenter. VNG støtter regional
samtidskunst. For å styrke norsk-tyske relasjoner
støtter VNG en rekke prosjekter. Vi er hovedsponsor
for Edvard-Munch-Haus i Warnemünde og for GriegHuset i Leipzig, og støtter vennskapsbyprosjektet
mellom Oberhof og Lillehammer. VNG er også
hovedsponsor for Norsk-tysk selskap i Oslo.
15
Forskning og utvikling
Forskning og utvikling
VNG Norge legger vekt på å delta i målrettet
og fokusert forskning som kan bidra til å løse
geologiske og geofysiske problemer. Vi deltar i en rekke prosjekter sammen med internasjonalt kjente forskningsteam som er ledende
innenfor sine områder. Resultatene av disse
samarbeidsprosjektene blir løpende innarbeidet
i arbeidsprogrammene i lisensene og bidrar til å
støtte opp om VNG Norge som et teknologidrevet
olje- og gasselskap.
Deltakelse i disse aktuelle prosjektene gjør at vi
kommer i kontakt med potensielle nye partnere
samtidig som vi får mulighet til å markedsføre
selskapet på internasjonale teknologikonferanser
og -møter. Flere av prosjektene arrangerer årlige
ekskursjoner som bidrar til kunnskapsoverføring
og opplæring av våre medarbeidere. VNG Norges
vektlegging på forskningssamarbeid er en fordel
i rekrutteringssammenheng. Kompetanse tiltrekker
Komplekse tidevannsavsetninger i Lajas-regionen i Argentina
16
seg kompetanse. Kompetanse er en verdi i seg
selv og en viktig faktor om vi skal lykkes med våre
prosjekter i Norge og Danmark.
Vårt primære forskningsfokus er rettet mot studier
av bergarter som i dag er godt eksponerte på land
og er relevante som analoger for de prosjekt vi
arbeider med. Dette er spesielt reservoarer
avsatt på bunnen av kontinentalsokkelen og i
bassengskråninger samt i reservoarer påvirket av
tidevann. Slike forekomster har mange likhetspunkter med formasjonene på norsk og dansk
sokkel. Et annet samarbeidsprosjekt retter seg
mot oppbygging av kompetanse knyttet til identifisering av forkastingssoner ved å kombinere
tredimensjonale geofysiske attributter. Vi støtter
videre et prosjekt som vil forbedre dybdeavbilding
og derved øke vår forståelse av kompleks
geofysisk avbilding av mulige hydrokarbonbærende reservoarer og mulige takbergarter fra
seismiske data.
Forskning og utvikling | Årsrapport 2011
Forskningsprosjektet Lobes 2
Forskningsprosjektet i Karoobassenget
Forskningsprosjektet Lobes 2 er direkte relevant
for lete- og utbyggingsprosjekter både i Norge og
Danmark. Spesielt gjelder dette Solsort-funnet
og dypvannsprosjekter i Vøringbassenget. VNG
Norge var en av 11 sponsorer i prosjektet Lobes
1 som gikk ut på å utvikle modeller for reservoararkitektur og strategisk evaluering av submarine
reservoarer basert på kjerneprøver fra Karoobassenget i Sør-Afrika.
Det treårige forskningsprosjektet i Karoobassenget skal beskrive de ulike reservoarbergartene fra kystlinjen til bassengbunnen. Hovedfokus er lagt på reservoararkitektur, kvalitet og
forbindelsen mellom reservoarene. Resultatene
vil bli integrert i VNG Norges og VNG Danmarks
geologiske modeller for pågående leteprosjekter
og fremtidige portefølje.
Fase to, som startet opp i begynnelsen av oktober
2011, gjennomføres av doktorgradsstudenter
og postdoktorander og skal vare i 3,5 år. Som i
fase 1 vil det bli gjennomført ekskursjoner med
tilbakemelding til en styringsgruppe for omfang
og retning på prosjektet. Artikler knyttet til prosjektet blir publisert i internasjonale tidsskrifter.
En viktig del av prosjektet er å bygge og finansiere
et permanent kjernelager og treningssenter i
området for studier av dypmarine avsetninger.
Dette senteret vil være tilgjengelig for VNG Norge
og de andre sponsorene i lang tid fremover.
Senteret vil etter hvert finansiere seg selv og
skape lokale arbeidsplasser. Prosjektet skal
starte i oktober 2012 og vare til september 2015.
Feltanaloger i Sør-Afrika
17
Forskningsprosjekt på tidevannsreservoarer
Reservoar med sterk påvirkning fra bølger og tidevann er av de vanskeligste reservoar å produsere
hydrokarboner fra. Dette forskningsprogrammet
skal øke vår kunnskap om en av de viktigste
analogene til Jura-reservoarene på Haltenbanken, som er ett av VNG Norges kjerneområder.
Resultatene fra arbeidet skal bidra til at VNG
Norge bedre kan vurdere reservoarkvaliteten både
i våre leteprosjekter og i våre utviklingslisenser.
Vi finansierer forskningsprosjektet sammen med
Statoil, BHP Billiton og Woodside Energy Ltd.
Fire universiteter og forskningsteam fra tre
kontinenter samarbeider for første gang om
å utforske fundamentale spørsmål knyttet
til tidevannspåvirkede reservoar i Argentina.
Prosjektet er i fellesskap ledet av University of
Liverpool, Queens University i Ontario, University
of Texas i Austin og University of La Plata
i Argentina. Prosjektet, som skal finansiere to
mastergradsstudenter og en doktorand, startet
i desember 2011 og skal vare i 3,5 år.
Postdoktoral forskning
VNG Norge er med på å finansiere et postdoktoralt
forskningsprosjekt som drives i fellesskap
av University of Liverpool og Imperial College
London. Prosjektet skal vare i to år og fokuserer
på økt forståelse av dypvannsreservoarene i
Måløyskråningen i Nordsjøen. Dette er et annet
av VNG Norges kjerneområder hvor vi er operatør
for to letelisenser og partner i to andre. Hittil
har det vært arrangert kjerne- og databaserte
kollokvier og skreddersydde kurs for å overføre
kompetanse til VNG Norges ansatte. Det er
også gitt presentasjoner av prosjektet på
internasjonale konferanser.
Distale bassenggulvvifter i Sør-Afrika: analoger til våre letemål på norsk og dansk sokkel
18
Forskning og utvikling | Årsrapport 2011
Modell av forkastningsknusningssone
Forkastningssonedetektering og
karakterisering ved seismiske attributter
VNG Norge og det britiske Foster Finlay
Associates har inngått avtale om et forsknings- og
utviklingssamarbeid for å utvikle programvareverktøy som kan detektere, avgrense og analysere
forkastninger avbildet ved hjelp av 3D-seismikk.
Disse verktøyene vil gi oss mulighet for bedre
å beskrive dannelse av hydrokarbonfeller og
reservoaroppdeling samt bedre fastslå risikoen for
væskemigrasjon på tvers av forkastninger. Dette er
viktige deler av prospektanalysene knyttet til VNG
Norges portefølje.
Det er viktig for VNG Norge å være involvert i
utviklingen av ny teknologi ved å bruke våre egne
data som eksempler. Samarbeidsprosjektet øker
våre muligheter til å redusere risikoen i leteområder, og det er et konkurransefortrinn at vi er
tidlig ute med ny teknologi.
Forskningsprosjekt på «Waveform-tomografi»
«Full waveform tomografi» er en metode for å
rekonstruere eller invertere en modell av jorda ved
hjelp av seismisk data som er samlet inn over et
hydrokarbonprosjekt som ligger under overflaten.
Metoden er et nyttig verktøy for å forutsi, direkte
fra seismisk data, eksistensen av reservoarer og
takbergarter og hvor hydrokarboner kan være
akkumulert. Dette er et av industriens viktigste
spørsmål når det gjelder seismiske modeller.
VNG Norge samarbeider i dette prosjektet
med Karlsruhe Institute of Technology (KIT) i
Tyskland og har levert seismiske data som skal
brukes til å utvikle en programvarepakke som
kan utføre de komplekse oppgavene. Fordi VNG
Norge støtter prosjektet, vil vi også ha betydelig
innflytelse både på utviklingen og anvendelsen
av teknologien. Noen aspekter av prosjektet ble
presentert på EAGE-konferansen i Wien i 2011.
19
Et kompetent og motivert lag
Et kompetent og motivert lag
I VNG Norge tror vi at et godt faglig og sosialt
arbeidsmiljø er veien til suksess. Derfor legger
vi stor vekt på å ta vare på våre medarbeidere og
rekruttere kompetente og hyggelige nye kollegaer.
Vi legger til rette for at hver enkelt får utvikle
seg faglig og jobber målbevisst med å sikre
inkludering og medvirkning fra alle ansatte både
når det gjelder strategisk og operativt arbeid. Hos
oss skal alle kunne realisere sitt potensial.
20
og i utvikling og veiledning av våre yngre ansatte.
Vi ser mange fordeler ved den gode balansen vi
har mellom aldersgruppene.
Vi praktiserer likestilling mellom kjønnene både
når det gjelder ansettelse, lønn og faglig utvikling.
Ved årets utgang var vi 20 kvinner og 44 menn.
Blant ledergruppens ni medlemmer er det to
kvinner.
Fleksible arbeidstidsordninger og gode ferieog permisjonsordninger bidrar til god balanse
mellom medarbeidernes jobb og privatliv. Gode
forsikringsordninger og opplevd raushet og omsorg
skal bidra til å gjøre hverdagen enklere.
Lønn i VNG Norge fastsettes med utgangspunkt
i type stilling, utdannelse og yrkeserfaring. Den
ansattes lønnsutvikling vil blant annet avhenge
av prestasjoner knyttet til måloppnåelse og
etterlevelse av våre kjerneverdier. I vårt arbeid
skal vi ta ansvar, opptre med integritet, vise teamspirit og ha ambisjoner.
Staben har en gjennomsnittsalder på 43 år og en
aldersspredning fra 24 til 67 år. Ansatte kan stå i
stilling til de er 70 år. Våre seniorer er meget verdifulle bidragsytere både innenfor eget fagområde
Vi verdsetter vårt internasjonale miljø som for
tiden har innslag fra hele tretten nasjoner. Alle
våre utenlandske arbeidstakere får tilbud om
norskundervisning, og til nå har alle takket ja til det.
Et kompetent og motivert lag | Årsrapport 2011
Utvikling av organisasjonen
I VNG Norge legger vi stor vekt på organisasjonsutvikling, teambuilding og gode teknologiske
løsninger for kompetansedeling og intern
kommunikasjon. Dette har bidratt til å forsterke
opplevelsen av at vi er ett selskap, selv om vi har
kontorer på to lokasjoner.
Vi har styrket teamet av geologer, geofysikere
og reservoaringeniører og de operative teamene
innen boring, produksjon og feltutvikling. Vi
har også lagt vekt på faglig videreutvikling av
medarbeiderne i stabsavdelingene.
Organisasjonen vår består av fagfolk med variert
utdanning og bakgrunn, både nyutdannede og
folk med lang og bred erfaring fra næringen.
Medarbeidernes ulike bakgrunn stimulerer til et
konstruktivt arbeidsmiljø. For oss er det viktig med
en flerfaglig tilnærming til våre oppgaver. Selv om
vi spesialiserer oss innenfor kjerneteknologier, får
alle medarbeiderne på lagene mulighet til å delta
i alle fasene av prosjektene. Kommunikasjon på
tvers av fagdisiplinene er viktig for å få resultater.
Økt antall lisenser og operatørskap har ført til
flere oppgaver og flere ansatte. I takt med
denne utviklingen er det også foretatt endringer
Administrerende direktør
Støtte til
administrerende direktør
Kommersielt og
forretningsutvikling
Kommunikasjon
HMS&K
Finans
HR
Skatt og regnskap
Leting
IT og administrasjon
Reservoarevaluering
Vikinggraben
Nordlige Nordsjøen
Nye prosjekter
og lisenser
Haltenbanken/
Norskehavet
Feltutvikling
Operasjon
Boring
Leteteknologi
21
i organisasjonen. Kommersielt og forretningsutvikling, HMS&K og HR er blitt selvstendige
avdelinger, og ledergruppen er derfor blitt utvidet
med tre medlemmer.
I våre organisasjonsmålinger har de ansatte gitt
uttrykk for at de trives svært godt i VNG Norge.
Tilliten til ledelsen er sterk, arbeidsoppgavene
oppleves som svært interessante og utfordrende,
utviklingsmulighetene er gode, de ansatte er
stolte av selskapet og jobben sin, og det sosiale
miljøet og kollegaene blir høyt verdsatt. Dette
gjenspeiler seg blant annet i lavt sykefravær og
meget lav turnover.
Rekruttering
Et stramt arbeidsmarked innen enkelte fagområder
var en utfordring også i 2011. Økt aktivitet på flere
områder i selskapet og spennende lisenstildelinger har medført behov for flere ansatte. Et positivt
Ved målstreken i Holmenkollstafetten
22
Tur til Galdhøpiggen
omdømme som kompetent organisasjon med et
meget godt faglig og sosialt arbeidsmiljø bidro til
vellykkede rekrutteringskampanjer i 2011. VNG
Norge vokste fra 51 til 64 ansatte i løpet av fjoråret.
Enkelte kandidater gir også uttrykk for at de anser
det som en fordel at de kan velge arbeidssted
enten i Oslo eller Stavanger.
Fra sommeren 2012 får vår IT-avdeling to lærlinger
med på laget, en i Oslo og en i Stavanger. Vi har i
vinter hatt bedriftspresentasjoner på flere norske
universiteter for å gjøre oss bedre kjent som
arbeidsgiver innenfor relevante miljøer. I 2011
deltok VNG Norge for fjerde gang på rad på IAESTEs
næringslivsdager på NTNU. Sommeren 2011 hadde
ni studenter sommerjobb i VNG Norge. I 2011
hadde vi tre studenter som skrev prosjekt- og
masteroppgaver med utgangspunkt i VNG Norge.
I VNG Norge har vi ikke utviklet et eget standardisert traineeprogram, og på grunn av selskapets
størrelse vil vi heller ikke gjøre det. For kandidater
Et kompetent og motivert lag | Årsrapport 2011
som er av spesiell interesse for selskapet vårt,
skreddersyr vi utviklingstilbud basert på den
enkeltes kompetanse og ønsker.
Ansatterepresentasjon
Vi mener at ansatterepresentasjon i styret fremmer
samarbeidet i virksomheten. De ansatte har nå
to faste representanter i VNG Norges styre, én
fra Stavanger og én fra Oslo. I tillegg er det én
vararepresentant fra hvert kontor. Det er vernetjeneste på begge kontorene. Selskapet har et eget
arbeidsmiljøutvalg (AMU) med to representanter
fra de ansatte og to representanter fra ledelsen.
Velforeningen i VNG Norge
Vi har valgt å utvide tilbudet av fritidsaktiviteter til
de ansatte til også å innbefatte kulturelle innslag
og har derfor omdannet vårt bedriftsidrettslag til
en velforening. Velforeningen har et variert tilbud
som skal motivere de ansatte til å være fysisk
aktive, hver på sitt nivå. Å utøve fysisk aktivitet
sammen med kollegaer fremmer det sosiale
miljøet på arbeidsplassen, i tillegg til at det er
viktig for å redusere og forebygge sykefravær.
Ukentlig fellesøkt med spinning eller trening i sal
har vært en populær aktivitet ved begge kontorer.
Vi stilte med lag i Holmenkollstafetten og med
flere syklister i Nordsjørittet, og alle fullførte med
stil. I Oslo Oil Race stilte VNG Norge med egen båt.
For golfentusiastene ble det arrangert turnering
hvor også nybegynnere fikk delta på sin måte.
De ansat tes familier blir også involver t i
aktivitetene våre. Som forberedelse til julebordet
ble det arrangert dansekurs for ansatte med følge.
Klatrekurset i regi av husets egne spesialister var
også åpent for ansattes familie og ble fulltegnet
på et blunk. Rett før jul hygget store og små seg
sammen på julekonserter i Oslo og Stavanger.
VNG Norges lag i Holmenkollstafetten
23
Ledergruppen
Rolf Gregor Skaar | Administrerende direktør
Rolf G. Skaar har jobbet i internasjonal olje- og
gassvirksomhet i 20 år. Han har bred erfaring
innen reservoarteknologi, forretningsutvikling,
strategiarbeid og porteføljeforvaltning fra sine
elleve år hos Shell Internasjonal E&P både i Norge
og i Midtøsten og fra sine fire år i Statoil. Han
har hatt ulike ledende stillinger, både innenfor
teknisk, kommersiell og generell ledelse. Rolf
ble utnevnt til administrerende direktør i VNG
Norge i desember 2010. Rolf har mastergrad i
petroleumsteknikk fra Imperial College of Science,
Technology and Medicine i London (1992).
Idar Kjørlaug | Viseadministrerende direktør –
direktør for leteaktiviteter
Idar Kjørlaug har 31 års erfaring fra nasjonal og
internasjonal olje- og gassvirksomhet. Med bakgrunn fra multinasjonale og norske oljeselskap
samt et seismikkfirma har han erfaring fra de
fleste tekniske disipliner innen leting etter olje
og gass. De siste 15 årene har han hatt ulike
lederstillinger. I tillegg til å lede leteavdelingen
i VNG Norge ble han i desember 2010 utnevnt til
viseadministrerende direktør. Idar har mastergrad i petroleumsprospektering fra Universitetet
i Trondheim (1981).
Sjur Arneson | Direktør reservoarevaluering
Sjur Arneson har 22 års erfaring innen produksjonsog reservoarstyring, planlegging av utbygging og
produksjon, reservoarmodellering og usikkerhetsanalyser både fra norske og utenlandske selskaper.
Han startet sin karriere i Saga Petroleum og har
senere hatt posisjoner som leder av reservoaravdelingen for Ula og Tambar (BP Norge) og som
rådgiver innen reservoarteknologi (Eni Norge). Sjur
har mastergrad i petroleumsteknologi fra NTNU.
Lars Henrik Katteland | Direktør operasjon
Lars Katteland har 22 års erfaring fra nasjonal og
internasjonal olje- og gassindustri, hovedsakelig
24
i tilknytning til utbyggingsprosjekter og boreoperasjoner. Han har erfaring fra operatørselskap,
undervannsinstallasjonsfirma og konsulentselskap,
og var leder for et internasjonalt konsulentfirma
i fem år. Lars har mastergrad innenfor fysikk og
matematikk fra NTNU i Trondheim (1990) og i
økonomi og ledelse fra BI i Oslo (1998).
Rolf Håkon Holmboe | HMS&K-direktør
Rolf Håkon Holmboe har i alt 21 års erfaring fra
nasjonal og internasjonal olje- og gassindustri,
med perioder i operatørselskap (Statoil og VNG),
riggselskap (Ocean Rig) og konsulentselskap
(Det Norske Veritas). Han har spesiell erfaring
innen risikostyring, operasjonell sikkerhet,
ulykkesgranskinger og beredskap. Rolf Håkon
er utdannet sivilingeniør innen kjemi og prosessteknikk fra Heriot-Watt University i Edinburgh,
Skottland.
Marius Firing | Sjef kommersielt og forretningsutvikling
Marius Firing har 16 års fartstid i olje- og gassindustrien. Han har internasjonal erfaring fra
ExxonMobil innenfor feltplanlegging og utbygging
og nasjonal erfaring som rådgiver for en rekke
olje- og gasselskap innen etablering, forretningsutvikling, transaksjoner, økonomisk analyse og
kommersielle forhandlinger. Marius har hatt rollen
som daglig leder for et verdipapirforetak de siste sju
årene, med fokus på petroleumsindustrien. Han har
mastergrad i marinteknikk fra NTNU (1997).
Jan Helge Hermansen | Finanssjef
Jan Helge Hermansen startet i olje- og gassindustrien som finansdirektør i Endeavour
Energy Norge i 2008 og fortsatte i VNG Norge
etter fusjonen. Han har mange års erfaring
innen finansiell analyse og rapportering i et
internasjonalt miljø. Fra 2001 til 2008 jobbet han
i Sverige med finans og regnskap i IT- industrien.
Tidligere har han arbeidet innen industri, handel
Ledergruppen | Årsrapport 2011
Fra venstre: Rolf Håkon Holmboe | Jan Helge Hermansen | Tore Lybekk | Sjur Arneson | Hege Hayden | Rolf G. Skaar | Marius Firing
Marleen Laschet | Idar Kjørlaug | Lars Katteland
og tjenester. Jan Helge har bachelorgrad i økonomi
og administrasjon fra BI.
Hege Hayden | HR-manager
Hege Hayden har 20 års operativ og strategisk
HR-erfaring som leder og konsulent. Hun har vært
ansvarlig for å bygge opp HR-funksjonen i flere
selskaper og har jobbet i organisasjoner preget
av sterk vekst og omstilling. Tiltredelsen i VNG
Norge i oktober 2009 ble hennes første møte
med oljeindustrien. Hege har høyskoleutdanning
innen økonomi og administrasjon fra Økonomisk
College (1991) og innen arbeidsrett (BI).
Tore Lybekk | IT- og administrasjonssjef
Tore Lybekks 20 års karriere inkluderer 9 år som
strategirådgiver. Han jobbet for Accenture og IBM
og etablerte sitt eget IT-konsulentselskap. I 2001
bisto han med etableringen av OER Oil. Han ble
direktør for Corporate Services og internasjonalt
ansvarlig for IT i Endeavour Energy, og tiltrådte
som VNG Norges IT- og administrasjonssjef i 2009.
Han har utdanning innen IT fra Distriktshøyskolen
i Østfold og innen ledelse og administrasjon fra
BI og forsvaret.
Marleen Laschet | Kommunikasjonssjef
Marleen Laschet har en mastergrad i filologi fra
Universitetet i Gent i Belgia (1984). Senere studerte
hun bildemediekunnskap og filmvitenskap ved
Universitetet i Trondheim. Etter noen år som lærer,
oversetter, tolk og filmkritiker ramlet hun inn i
olje- og gassindustrien. Hun har vært representant
i Norge for vårt morselskap i 18 år og fikk ansvaret
for kommunikasjon i VNG Norge etter at selskapet
ble etablert i Stavanger i 2006.
25
Styret
Michael Ludwig | styreleder
Michael Ludwig har mer enn 20 års erfaring fra oljeog gassindustrien. Han studerte jus ved universitetet
i Köln og Freie Universität Berlin og startet karrieren
hos Ruhrgas i Essen. Han tiltrådte sin stilling hos
VNG AG i 1993 som leder for kjernevirksomheten i
juridisk avdeling. I 1998 tok han over som direktør
for selskapets juridiske avdeling, og han har også
hatt ansvaret for strategisk koordinering. Michael
har siden 2009 vært medlem av konsernledelsen i
VNG AG og styreleder i VNG Norge.
Bodo Rodestock | nestleder i styret
Bodo Rodestock ble ansatt i VNG AG etter mange
års erfaring fra ulike forretningsområder innen
bankvirksomhet. Ved siden av å være direktør for
finans og regnskap, er han også administrerende
direktør og medlem av rådgivende utvalg for flere
av VNG AGs datterselskaper. Han har blant annet
ansvaret for styringskomiteen i det tyske forbundet
for vannkraft- og energiindustri og representerer
VNG AG i Handelskammeret i Leipzig. Han har vært
nestleder i styret for VNG Norge siden 2009.
Unni Byrkjeland | styremedlem
Unni Byrkjeland har 17 års erfaring fra olje- og
gassindustrien. Hun har jobbet med leting i Saga
Petroleum, Norsk Hydro og Statoil. Unni ble ansatt
hos Endeavour Energy Norge i 2008 og har jobbet
hos VNG Norge siden fusjonen. Hun jobber med
utforskning utenfor Midt-Norge og har ansvaret
for en del lisenser i tillegg til lisenssøknader.
Unni Byrkjeland er cand. mag. i geologi og fysikk
fra Universitetet i Bergen og cand. scient. innen
anvendt geofysikk fra Universitetet i Oslo.
Rune Frafjord | styremedlem
Rune Frafjord gikk ut av Politihøyskolen i 1981. Han
ble hos politiet i 17 år og jobbet i ulike avdelinger,
inkludert fire år som etterforsker ved offshoreulykker. Han jobbet som sikkerhetsrådgiver hos
Transocean i to år og deretter ti år innenfor HMS
hos Baker Hughes Skandinavia. I oktober 2007
26
ble han ansatt som HMS-rådgiver i VNG Norge. I
tillegg til utdannelsen fra Politihøyskolen har han
tatt videre utdanning innen sikkerhetsledelse ved
Universitetet i Stavanger.
Oliver Hill | styremedlem
Siden november 2009 har Oliver Hill vært ansvarlig
for strategi i Europa, forretningsutvikling og transaksjoner i VNG-gruppen. Hill er for tiden medlem
i en rekke rådgivende utvalg og styrer i VNGselskaper i Tyskland, Østerrike, Sveits og Italia. Fra
2006 til 2009 var han leder for forretningsutvikling
i Vest-Europa for VNG og leder for internasjonalt
Styret | Årsrapport 2011
Fra venstre: Rune Frafjord | Unni Byrkjeland | Michael Ludwig | Joachim Piske | Oliver Hill | Bodo Rodestock | Jarle Erik Sandvik
gassalg. Før det var han også ansvarlig for VNGtilknyttede selskaper og datterselskaper.
ansatt i VNG i 2007 og har siden 2010 ledet VNG
AGs lete- og produksjonsavdeling.
Joachim Piske | styremedlem
Joachim Piske har 38 års erfaring fra olje- og
gassnæringen. Han har vært petroleumsgeolog
hos den østtyske staten og geolog på borerigg
hos Petrobaltic. På nittitallet var han planleggingsansvarlig for leteoperasjonene til GDF
SUEZ E&P Deutschland. Senere ledet han lete- og
utviklingsprosjekter utenfor Russland, Kasakhstan
og Polen. Fra 2000 til 2007 var Joachim rådgiver
for østeuropeiske selskaper og for VNG. Han ble
Jarle Erik Sandvik | styremedlem
Jarle Erik Sandvik er partner i advokatfirmaet
Wikborg, Rein & Co. Han arbeider spesielt med
energi og naturressurser, men er også rådgiver for
store norske selskaper på konsernnivå. Sandvik er
jurist og økonom. Han har vært styremedlem i VNG
Norge siden 2006.
27
Vårt morselskap VNG – Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft
Fra statlig gasstransportør til internasjonalt energiselskap
Historien til vårt morselskap VNG – Verbundnetz
Gas Aktiengesellschaft (VNG AG) startet i 1958.
Forløperen var «VEB Verbundnetz Ost», «West» og
«Mitte», Volkseigene Betriebe eller «folkeeide»
selskaper med ansvar for å forsyne de østlige,
vestlige og sentrale delene av DDR med gass.
I 1963 ble de tre nettselskapene slått sammen
til ett selskap, VEB Verbundnetz Berlin, og i 1969
fikk virksomheten navnet VEB Verbundnetz Gas.
Fortsatt var dette en ren teknisk bedrift som hadde
til oppgave å sikre forsyningen av gass fremstilt av
brunkull.
Importen av naturgass fra Russland startet i mai
1973, og VEB Verbundnetz Gas fikk ansvaret for
distribusjon og lagring av gassen. Det nære og
langvarige samarbeidet med Russland skapte
relasjoner og kulturforståelse som VNG AG nyter
godt av den dag i dag. Dette gir seg uttrykk i langsiktige importkontrakter og i viktig forsknings- og
utviklingssamarbeid. Naturgassen fra Russland var
tre ganger så effektiv og mye mer miljøvennlig enn
den gassen de hittil hadde fremstilt av brunkull,
men DDR hadde ikke råd til å bruke denne verdifulle energibæreren til annet enn industri. Den
russiske leverandøren skulle ha betalt i valuta og
varer, og det var stor mangel på begge deler. Frem
til slutten av 1989 ble bare to prosent av husholdningene i Øst-Tyskland forsynt med naturgass.
VNG var det første helprivatiserte selskapet i ØstTyskland. To dager før valutareformen, som gikk
forut for gjenforeningen av de to tyske statene i
oktober 1990, fikk selskapet navnet Verbundnetz
Gas AG. Den første, og i lang tid den største,
aksjonæren i selskapet var Ruhrgas AG i Essen.
Blant de andre eierne var Statoil og 14 østtyske
byer og kommunale selskaper.
Etter gjenforeningen av de to tyske statene hadde
VNG AG først og fremst til oppgave å omstille
de østtyske husholdningene fra gass basert på
brunkull til naturgass, sikre innkjøpene av gass ved
å kjøpe fra flere kilder, bygge ut rørledningsnettet og
knytte seg til det europeiske gassrørledningsnettet.
Salget av gass til storkunder og energiverk ble også
omstrukturert i denne perioden.
I løpet av det første driftsåret bygde VNG AG 250
km gassrørledninger samtidig som de bygde
om 600 km gassledninger i byene for å kunne
transportere naturgass. I juni 1995 avsluttet VNG
arbeidet med å omstille kraftforsyningen i Leipzig
fra brunkullbasert gass til naturgass. I september
1992 ble VNGs nett koplet til det vesttyske og
dermed europeiske gassrørledningsnettet.
Ett år senere inngikk selskapet sin første avtale
om kjøp av naturgass fra Norge. Dermed var
den ensidige avhengigheten av Russland over,
gassforsyningen var sikret gjennom diversifisering
«Gass til vår republikk!» – Oppstart av et nytt gasskraftverk i
Schwarze Pumpe i 1970. VNG fikk ansvaret for driften.
28
Vårt morselskap VNG | Årsrapport 2011
av innkjøpene, og veien mot det internasjonale
markedet åpnet. I 1996 strømmet den første
gassen fra Norge gjennom VNGs rørledninger. I
1996 viste regnskapene til VNG AG overskudd for
første gang.
VNG AG var det eneste østtyske storkonsernet
som fikk beholde sitt hovedkontor i Øst-Tyskland,
og som fikk østtysk toppledelse. De nye eierne,
med Ruhrgas i spissen, valgte å utvikle konsernet
gjennom hjelp til selvhjelp i stedet for å flytte
hovedkontoret til Vest-Tyskland. Overgangen fra
statlig til privat eie var stor.
De ansatte i VNG AG kunne lite om moderne
markedsføring og salg, men de var lojale til
selskapet, entusiastiske og nysgjerrige. Derfor
kunne selskapet basere sin omstrukturering på
de medarbeiderne de hadde bare med tillegg av
fagfolk som økonomer, jurister og markedsførere
fra vesten. VNG AG har på denne måten beholdt
sine østtyske røtter selv om selskapet i dag er en
internasjonal aktør i gassmarkedet.
I 1996 ble det norske konsulatet i Sachsen flyttet fra
Dresden til VNG AGs lokaler i Leipzig. Daværende
konsernsjef i VNG AG, Klaus-Ewald Holst, ble
utnevnt til honorær konsul for Sachsen i 1998. I
november 2004 ble konsulatets ansvarsområde
utvidet til å gjelde Brandenburg, Sachsen-Anhalt
og Thüringen, og ett år senere ble Klaus-Ewald
Holst utnevnt til honorær generalkonsul for
området. Derfor feires 17. mai hvert år ved VNG
AGs hovedkontor.
I dag er VNG AG blant Tysklands ledende gassimportører, gassgrossister og leverandører av
energitjenester. Selskapet eier en betydelig gasstransport- og lagringsinfrastruktur. Omsetningen
ligger på rundt fem milliarder euro. I alt er 1343
medarbeidere ansatt i gruppen i dag, og konsernet har andeler i 60 selskaper i inn- og utland.
Et første skritt ut av det østlige Tyskland var naturlig
nok naboene i øst: Polen, Tsjekkia og Slovakia.
Dette var land VNG AG kjente godt på grunn av
skjebnefellesskap gjennom mange år og på grunn
av fellestrekk i landenes politiske utvikling. Etter
hvert kom også Østerrike og Italia til.
VNG AG startet midt på 90-tallet import av gass fra
Norge for å sikre forsyningen. I 2006 tok selskapet
nok et skritt i retning av sterkere diversifisering:
VNG AG opprettet VNG Norge AS som sin første
oppstrømssatsing. Norsk sokkel ble valgt fordi
området har godt utviklet infrastruktur, store
ressurser, fokus på miljøvennlig utvinning og
gunstige skattevilkår for letevirksomhet. I 2007
ble datterselskapet VNG Bioenergi GmbH dannet.
Det skal først og fremst sørge for at bioenergi blir
blandet inn i naturgassen i ledningsnettet.
I år var den norske filmprodusenten Kristine Knudsen (i midten)
gjest på VNG AGs 17.-mai-feiring. Hennes film «Nåde» ble vist i
hovedkonkurransen under filmfestivalen i Berlin.
29
Willy Brandt og murtreet vårt
I hagen til VNGs kontor i Brussel klamrer en ask
seg til muren mot nabotomten. «Treet må vekk»
sa gartneren, «det vil knuse muren.» Naturkrefter
som får murer til å velte? Det liker vi! «Treet blir!»
ropte vi i kor. For uten en annen murs fall ville
det ikke ha eksistert noe VNG AG – og ikke noe
VNG Norge heller.
I vinter, da løvet var borte, viste det seg at asken
vår hadde fått en nær venn på den andre siden
av muren. Kronene til begge trærne er slynget
inn i hverandre. «Kjæresten» er en annen type
ask: fraxinus excelsior flør ter med fraxinus
angustifolia.
Symbolikk i VNGs bakgård i Brussel
30
Askens hovedrot vokser først loddrett ned i jorda,
men etter få centimeter bytter den til vannrett
vekst med et rotsystem med kraftige siderøtter
like under overflaten. Dermed er det sannsynlig
at askene våre er like sammenflettet i røttene
som i kronene.
«Jetzt wächst zusammen, was zusammen gehört»
(Nå vokser det sammen som hører sammen), sa
Willy Brandt i 1989 da han endelig, etter førti år,
kunne gå gjennom Brandenburger Tor i Berlin
igjen. Stemmer det, Herr Brandt. Foreløpig vokser
VNGs tre i Brussel på østsiden av hagemuren,
vennen på vestsiden. Det blir spennende å se
når det begynner å danne seg et «Brandenburger
Tor» i muren.
Vårt morselskap VNG | Årsrapport 2011
Hjelp til selvhjelp
Som et praktisk ledd i «hjelp til selvhjelp» tilbød
Ruhrgas VNG noen bruktbiler. Året var 1990,
og alt VNG hadde til rådighet som motoriserte
fremkomstmidler var noen skranglete Trabant-biler.
Skulle man besøke den største aksjonæren, måtte
man ta med flere kanner bensin i bagasjerommet,
og faren for å måtte stoppe for å reparere kjøretøyet
underveis var stor.
Seks sjåfører satte seg på nattoget fra Leipzig til
Essen for å hente Ruhrgas-bilene. Togforbindelsen
het fremdeles «Interzonenzug» – en av de få
forbindelsene mellom Øst- og Vest-Tyskland, de
to tyske «sonene». Dette var før valutareformen,
og det var fremdeles en grensepost mellom øst
og vest. «Vi hadde ikke noen D-Mark, så vi kunne
ikke kjøpe noe i Vest-Tyskland. For sikkerhets
skyld tok vi med en skikkelig matpakke. Det var
flott å komme til Ruhrgas, stiv og støl etter en lang
natt sittende på ukomfortable togbenker, og få
servert en ordentlig frokost. Med ekte vestkaffe»,
sier Werner Claus, en av sjåførene som var med
på ferden. «Det var stas, hele denne turen. Etter
frokosten ble vi kjørt til et verksted for å hente
bilene – Volkswagen alle sammen, fem Jetta og
en Golf. Ruhrgas-folkene ba om unnskyldning for
at de ga oss «så gamle biler» og beklaget at det
var noen små riper i lakken. Vi så ikke noen riper,
vi – for oss var dette helt vidunderlige nye biler!»
Så gikk turen tilbake til Leipzig, via en liten grensepost i nærheten av Nordhausen. Dette var jo
import av vestbiler til Øst-Tyskland, så det var
en del papirarbeid. «Vi kjørte i kolonne frem til
grensen – vi måtte holde sammen ettersom én av
oss hadde dokumentene til alle bilene. Men når
vi hadde passert grensen, tråkket vi på gassen
og kjørte om kapp. Vi kjørte så fort de gode
bilene og de dårlige veiene tillot. Den barnslige
gleden vi følte under denne turen er ubeskrivelig.
Hele nabolaget kom og beundret bilen da jeg kom
til Leipzig sent om kvelden.»
Som takk sendte VNG en Trabant P 601 til Ruhrgas,
pyntet med en stor sløyfe. Eksport av østbil til Vesten
– det var i hvert fall nytt! Trabanten fikk stå lenge
hos Ruhrgas. Da de pusset opp bygget i 2010, ble
Trabanten gitt i gave til DDR-museet i Berlin.
Med på kjøpet fikk museet skoene Holst hadde
på seg da han overrakte bilen til konsernsjefen
i Ruhrgas. Han var blitt små-mobbet for dem i
mange år etterpå. «Lyse sko med flettet overflate
til en mørk dress laget av det syntetiske stoffet
«Präsent 20», myndighetenes gave til det østtyske
folket i anledning statens 20-årsjubileum – det
var moteriktig i DDR, det – jeg var veldig stolt over
å ha noe så fint, jeg», fleiper Holst, som hadde
oppbevart skoene i kjelleren i alle år.
Klaus-Ewald Holst overrekker gaven til Klaus Liesen
31
To kontorer – ett lag
Det begynte å bli nokså trangt i kontorene våre.
Særlig møterom var det mangel på. I Stavanger leide
vi noen ekstra lokaler i Romsøegården, og i Oslo ble
lunsjrommet mer og mer brukt som ekstra møterom.
På kontoret i Stavanger satt fire reservoaringeniører
tett sammen der administrerende direktør en gang
residerte alene, mens avdelingens direktør hadde
pulten sin i gangen ved siden av, der vi pleide å ha
kaffebar. Det var på tide å flytte.
av tilreisende. Filipstad Brygge ligger nær flytoget
og annen offentlig kommunikasjon og hovedinnfartsveier. Bygget på Fjordpiren var helt nytt,
og på Filipstad Brygge ble etasjen totalrenovert.
Dermed kunne vi selv bestemme planløsningen
og skape moderne kontorlandskaper som bidrar
til bedre arbeidsflyt, med et mangfold av møte- og
grupperom.
Flytteprosessen
Våre nye omgivelser
Fjordpiren i Stavanger er i ferd med å bli et nytt
«oljesentrum» i Stavanger med en rekke oljeselskaper og viktige leverandørbedrifter vegg i
vegg. Dessuten er det gode parkeringsmuligheter
og en utmerket togforbindelse både fra Stavanger
sentrum og Sandnes.
I Oslo var det viktig å ha en sentral plassering i
forhold til oljemiljøet og ikke minst i forhold til
kommunikasjonstilbud, ettersom våre ansatte bor
spredt i Oslo-området og vi får en god del besøk
Gammelt og nytt. Fra våre lokaler i Stavanger har vi utsikt til
minnet om «betongtiden»
32
«Flytting i farta» var slagordet da planleggingen
startet ved årsskiftet 2010/2011. Fra dag én var
kravet til IT-avdelingen at datasystemene skulle
være i drift hele tiden. IT-anleggene skulle ikke
bare flyttes, de skulle forsterkes og moderniseres
og tilby våre medarbeidere løsninger som var
langt mer effektive enn de vi hadde. Omfattende
behovsundersøkelser ble lagt til grunn for kravspesifikasjoner som igjen ble utslagsgivende for
valg av leverandør. Samarbeidet med leverandørene
var tett og godt, og lærekurvene var bratte på
begge sider av bordet. «Det var til tider tøft, men
IT-gutta tar ansvar for å ordne de siste detaljene på serverrommet
To konterer | Årsrapport 2011
også veldig spennende og tilfredsstillende. Vi fikk
tilbakemelding fra leverandører at de sjelden hadde
hatt å gjøre med kunder som var så tett på, og som
var så klare på kravspesifikasjonene sine,» forteller
Kjetil og Stian fra IT-avdelingen.
Da bygget i Oslo ble flere uker forsinket, fikk ITavdelingen bare fire uker på seg til å gjennomføre en
prosess som var planlagt å ta åtte uker. Utfordringer
er til for å tas fatt i, og da flyttingen fant sted, kunne
de ansatte jobbe en hel dag på det gamle kontorer
på fredag, og slå på maskinen på det nye kontoret
på mandag. Alt virket perfekt fra dag én!
De nye løsningene er dimensjonert til å kunne
dekke både teknologiutvikling og vekst i antallet
ansatte. Nettverket er blitt langt mer stabilt enn
tidligere, og en «speiling» av kontorer og systemer
gjør at det ene kontorer kan være operativt på det
andre stedet innen 24 timer i tilfelle krise. Nye
backup-systemer gjør oss mindre sårbare i forhold
til virus eller annen innvirkning på nettet.
samme gulvbelegg og samme type folier på glassveggene inne. Pulter og annet utstyr er valgt ut
fra ergonomiske kriterier og kan lett tilpasses
forskjellige brukere. Alle ansatte har pulten sin i
kontorlandskap. Et mangfold av møte- og stillerom
med passende utstyr gir den fleksibiliteten vi trenger
i pakt med de arbeidsoppgavene vi til enhver tid
skal løse.
Ulempene som følger med å ha kontorer på to
steder, har vi klart å snu til fordeler. Det gir oss
mulighet til å holde tett kontakt med oljemiljøene
både i Oslo og Stavanger, og vi nyter godt av å
kunne rekruttere fra arbeidsmarkedene i begge
byene. Teknologiløsninger som videotelefoner,
videokonferanseutstyr, kaffebar med videooverføring mellom Oslo og Stavanger gjør at vi
opplever å være ett selskap og ett lag, samtidig
som vi utnytter løsningene til å kommunisere
eksternt både med lisenspartnere og andre
interessenter i Norge og utlandet. Gjennom den
nye teknologien har vi også klart å redusere antall
reiser betraktelig.
Kontorene i Stavanger og Oslo har fått like møbler,
To lokaler – én fest
De flotte nye kontorene fortjente en ordentlig
innvielse. Gjester og ansatte samlet seg hos oss
den 31. januar: hos oss i Stavanger og hos oss
i Oslo. Samtidig. Storskjermene i kaffebarene
streamet mot hverandre som vanlig, videoutstyr i
møterom i Oslo koplet mot møterom i Stavanger,
og ekstra storskjerm i resepsjonene direktesendte
mot hverandre.
Vi hadde æren av å få Oslo-ordfører Fabian Stang
på besøk. Han sto for den offisielle åpningen av
begge kontorene.
Ordfører Fabian Stang ønskes velkommen til innvielsesfesten
av Rolf G. Skaar
Vi hadde lyst å markere mangfoldet i selskapet
vårt: drøyt seksti ansatte har røtter i hele tretten
nasjoner. Vi serverte smakebiter av mat fra hver
enkelt av nasjonene og laget kokebok med oppskriftene og ansattes barndomsminner knyttet til
rettene. Vi spurte en prominent nordmann om han
33
kunne skrive litt om den norske delikatessen. «Det
gjør jeg så gjerne,» sa Jahn Otto Johansen og skrev
et glimrende bidrag om rakefisk. Kokeboken vår er
blitt veldig populær og kommer i ny utgave til ONS.
Fargerike akrobater og tryllekunstnere var med på
å gjøre stemningen uformell og lystig. Mot slutten
av arrangementet ble administrerende direktør Rolf
G. Skaar overrakt sirkusdirektørens flosshatt med
ordene: «Nå overtar du igjen som VNG-sirkusets
sjef, med ansvar for all akrobatikk, sjonglering og
tryllekunst som hører med i virksomheten deres.»
Kunst i kontorene
I VNG Norge ser vi på kunst som noe mer enn bare
pynt. Kunst skal bidra til å skape energi og glede,
den skal være gjenstand for inspirasjon, ettertanke
og debatt. Vår kunstsamling skal si noe om vår
historie og om vår bedriftskultur. Den skal være
knyttet til oss og vokse sammen med oss – stabilt
og jevnt, men ikke forhastet.
igjen til praktfulle perler. Dermed forsvant det triste
synet, de mange øyesår, for godt. Og deilig var det!
Likevel mente VNG at det var viktig å dokumentere
«DDR-utseendet» for senere generasjoner, før det
var for sent. En rekke kunstfotografer ble engasjert
i prosjektet «East». Deres bilder – mest svarthvittfotografier – danner grunnlaget for en utstilling
som er blitt vist mange steder i Europa. De siste
årene har det oppstått en bølge av DDR-nostalgi i
enkelte miljøer – såkalt «Ostalgi». Joachim Gauck,
som etter Berlinmurens fall var leder for et eget
departement som forvaltet Stasi-arkivet, og som
i mars i år ble Tysklands nye president, har sagt
om dette: «Stasi-arkivet er det beste apoteket
mot ostalgi». Det samme kan man si om bildene i
East-prosjektet. Hvert bilde er et kunstverk med sin
egen estetikk, men det dokumenterer en hverdag
som ingen ønsker seg tilbake til. På Oslo-kontoret
har vi et lite, men imponerende og verdifullt utvalg
av disse bildene. De fleste er tatt av den berømte
fotografen Thomas Struth. Mer informasjon om
ham er å finne på http://en.wikipedia.org/wiki/
Thomas_Struth.
Michael Fischer-Art har ledsaget oss i mange år
og satt sitt preg på våre lokaler i Stavanger og på
våre publikasjoner. Verkene hans kommer enda
bedre til sin rett i våre nye kontorer, både i Oslo og i
Stavanger, der de nå henger samlet i fellesområdene
i stedet for isolert hver for seg i cellekontorer.
Mer informasjon om Leipzigs enfant terrible på
kunstscenen er å finne på www.fischer-art.de.
Rett etter den fredelige revolusjonen i Tyskland
startet oppussingen og ombyggingen av byene.
Mange byer hadde en vakker gammel byggmasse:
Leipzig, Dresden, Görlitz, Bautzen, Wittenberg og
mange flere. I DDR-tiden fantes det ikke materialer
for å vedlikeholde byggene, men heldigvis var det
heller ikke penger eller materialer til å rive dem og
bygge nytt i stedet. Dermed ble mesteparten av
den typiske «Plattenbau» begrenset til drabantbyene, og i sentrum ble de gamle husene bevart.
Det samme gjaldt mange flotte villaer i utkanten
av byene. Oppussingen forvandlet forsømte byer
Michael Fischer-Art
34
To konterer | Årsrapport 2011
Daværende ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland,
overrakte oss et vakkert bilde malt av Pia Myrvold
da han åpnet våre lokaler i Romsøegården i 2007.
Bildet har nå fått en fin plass i våre nye kontorer i
Hinna Park.
Vi har inngått en avtale med Kunsthøgskolen i
Oslo (KHiO) om en årlig kunstkonkurranse blant
studentene. Konkurransen er basert på KOROkonseptet – Kunst i offentlige rom. Studentene
blir innledningsvis invitert til VNG Norge og får en
presentasjon av selskapet og kontorene. Deretter
sender kandidater inn søknad om deltakelse
i konkurransen. Etter to runder kårer juryen
to likeverdige vinnere. Vinnerne i år er Aksel
Høgenhaug og Trude Johansen. De får midler til å
ferdigstille kunsverkene sine. Ett av verkene vil bli
plassert på vårt Oslo-kontor, det andre i Stavanger.
Premien til vinnerne er et fire ukers opphold i
Edvard-Munch-Haus i Warnemünde. Juryen består av
tre ansatte i VNG Norge, to dekaner og en professor
fra KHiO samt en ekstern administrator med
KORO-erfaring. Forslaget om denne konkurransen
ble veldig godt mottatt av kunstakademiet. Jørn
Mortensen, dekan på Kunstfag, formulerte det
slik: «Vi liker veldig godt at VNG Norge selv er
så engasjert i prosjektet, at de ikke bare gir en
pengesum og overlater resten til fagfolk. På denne
måten blir dette virkelig «oppdragskunst», og det
er en god øvelse for våre studenter. De må forholde
seg til bestemte lokaler og til at lokalet først og
fremst er en arbeidsplass. De må ha selskapets
virksomhet, historie, kjerneverdier og bedriftskultur
i bakhodet. Unge kunstnere kommer ofte opp i
konkurransesituasjoner, og som regel er de helt
uforberedt på prosessen. Vi vurderer å ta VNG
Norges konkurranse inn i pensum på KHiO.»
Aksel Høgenhaug, en av vinnerne i VNG Norges kunstkonkurranse
Gotha, ved Thomas Struth (1991)
Vi har noen ledige pulter som etter hvert skal inntas
av nye medarbeidere, og ledig gulvflate som kan
romme enda flere pulter. På samme måten har
vi ledig vegg- og gulvplass til flere kunstverk. Det
haster ikke med å fylle opp alt – denne «foreløpige
tomheten» symboliserer våre vekstambisjoner. Vi
vokser og utvikler oss videre, og vår kunstsamling
skal vokse med oss.
35
Årsberetning
Virksomhet og eierskap
VNG Norge AS (VNG Norge) er et heleid datterselskap av det Leipzig-baserte konsernet VNG
– Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft (VNG AG).
Selskapet har ansvaret for konsernets leting etter
og produksjon av olje og gass. VNG Norge har som
mål å produsere en betydelig del av morselskapets
salgsvolum av gass. Målet skal primært nås ved
organisk vekst gjennom lisensrunder og aktiv utvikling av eksisterende portefølje.
VNG Norge var ved årsskiftet deltaker i totalt 23
lisenser, hvorav 4 som operatør. I 2009 gjorde
selskapet sitt første funn som operatør på Agatblokken, om lag 50 kilometer nord for Gjøa-feltet.
Selskapet er deltaker i de to produserende feltene
Brage og Njord. Brage-feltet har produsert over
forventning i 2011, mens Njord har produsert under
forventning på grunn av begrenset produksjonskapasitet.
VNG Norge deltar i utbyggingen av Hyme-funnet,
som vil bli utviklet gjennom en tilknytning til
Njord-feltet. Plan for utbygging og drift av Hymefeltet er allerede godkjent av Olje- og energidepartementet, og installasjonsarbeidet er satt
i gang. Produksjonen er planlagt å starte tidlig
i 2013. VNG Norges partnere på Hyme-feltet er
Statoil (operatør), Petoro, GDF SUEZ E&P Norge
AS, E.ON E&P Norge AS og Norwegian Energy
Company ASA.
VNG Norge har en andel på 4,44 prosent i olje- og
gassfeltet Brage (3,2 prosent i Brage Sognefjordformasjonen), og 2,5 prosent i feltet Njord.
verdiskapingen på den norske kontinentalsokkelen
ved bruk av egen kompetanse og ved nær t
samarbeid med utvalgte partnere.
VNG Norge ønsker å bidra til den videre utviklingen
av VNG-gruppen gjennom å øke dens forsyningssikkerhet.
VNG Danmark
VNG Danmark ApS (VNG Danmark) ble etablert
våren 2010 som et heleid datterselskap av VNG
Norge. Dette er en naturlig videreføring av VNG
Norges satsing i Nordvest-Europa. Med sin
nærhet til det europeiske gassmarkedet og med
sin infrastruktur er dansk sokkel et attraktivt
forretningsområde for VNG Norge. VNG Danmark
eier 15 prosent i to lisenser på dansk sokkel –
Svane (4/98) og Solsort (3/09).
I desember 2010 ble det gjort et funn i Solsortprospektet. Hovedaktiviteten i VNG Danmark har
i 2011 vært knyttet til en vurdering av den videre
utviklingen av Solsort.
Etter oljefunnet i Solsort-prospektet er det skutt ny
seismikk i området, og operatøren DONG har etablert
et prosjektteam som med støtte fra VNG Norge skal
vurdere mulige utbyggingsløsninger for feltet. Mot
slutten av 2011 startet også planleggingen av en
ny avgrensingsbrønn som skal bores mot slutten
av 2012. Partnere i Solsort-lisensen er DONG E&P
(operatør), Bayerngas og Nordsøfonden.
VNG Danmark har planer om å delta i 7. konsesjonsrunde på dansk sokkel og har startet forberedelsene
til denne.
Historie
VNG Norge ble opprettet i juli 2006 i Stavanger
av VNG AG som ønsket å videreutvikle sine
forbindelser til Norge utover det leveranseforholdet
som allerede hadde eksistert siden tidlig på
1990-tallet. Selskapets strategi er å bidra til
36
Aktiviteter 2011
VNG Norge fikk ett operatørskap i 21. lisensrunde. Lisensen ligger i PL 597 i blokk 6505/5 i
Norskehavet.
Årsberetning | Årsrapport 2011
I forbindelse med TFO 2011 ble VNG Norge tilbudt
totalt seks lisenser i Nordsjøen og Norskehavet.
I fire av disse lisensene ble VNG Norge tilbudt
operatørskap. Styret er svært fornøyd med
disse tilbudene og ser dem som et tegn på at
myndighetene vurderer VNG Norge som et
kompetent selskap med god kapasitet til å utvikle
lisensene videre.
VNG Norge er medlem i et konsortium som skal
dele på boreriggen Transocean Arctic. Konsortiet
består av VNG Norge, Lundin Norway AS og
Wintershall Norge AS. Konsortiemedlemmenes
gjensidige rettigheter og plikter er regulerte
gjennom en riggdelingsavtale, og samarbeidet er
organisert gjennom selskapet Rig Management AS.
Dette er en brønnbasert avtale som består av seks
brønner med en varighet på minimum 360 dager
pluss to opsjoner.
En av opsjonene i avtalen er utøvd, og konsortiet
har nå ti brønner, hvorav VNG Norge har to. Det
gjenstår en opsjon på fem brønner, hvorav VNG
Norge har én.
Det ble i 2011 arbeidet videre med å fastslå om
feltet Agat er drivverdig. Dette arbeidet pågår
fremdeles, og det vil i 2012 bli innhentet nye
seismiske data.
planlagte boreoperasjoner er bemanningen i
boreavdelingen økt.
Reserver og ressurser
Gjennom sitt eierskap i Brage, Njord og Hyme
har VNG Norge gjenværende reserver på 0,86
millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter,
tilsvarende 5,4 millioner fat olje.
Organisasjon
Også i 2011 har VNG Norge lagt stor vekt på å
skape et godt arbeidsmiljø og ta vare på de ansatte. Dette har blant annet resultert i et veldig
lavt sykefravær og gode resultater innen helse,
miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøet er svært godt,
noe som igjen resulterer i meget lav turnover.
Nye lisenstildelinger og et voksende omfang oppgaver har ført til behov for flere ansatte. Et positivt
omdømme bidro til vellykkede rekrutteringskampanjer i 2011. Antallet ansatte ble økt fra 51
til 64 ved kontorene i Stavanger og Oslo i løpet
av fjoråret.
Likestilling
VNG Norge ble tildelt tre nye operatørskap i
TFO2010, og det er lagt ned mye arbeid i å fremskaffe et best mulig grunnlag for borebeslutninger
som skal tas i 2012 og 2013.
I TFO2011 hadde VNG en omfattende søknad,
både som partner og som operatør.
VNG Norge deltok i 2011 som partner i to letebrønner: Phoenix PL559, som var tørr, og Earb
PL 505, som resulterte i et mindre olje- og gassfunn.
I 2011 har vi arbeidet med inngåelse av servicekontrakter til bruk på Transocean Arctic og med
planlegging av rigginntak. I forbindelse med
Av selskapets 64 ansatte i 2011 var 20 kvinner
og 44 menn. Arbeidstidsordninger og avlønning
i selskapet følger av de ulike stillingene og er
uavhengig av kjønn. I ledergruppen var det én
kvinne av totalt åtte ledere.
Helse, miljø og sikkerhet
Det er et mål for selskapet at all virksomhet skal
gjennomføres uten skader på mennesker og miljø.
Sikkerhet for mennesker, miljø og økonomiske
verdier er en integrert del av selskapets aktiviteter.
Administrerende direktør har det overordnede
37
ansvaret for all aktivitet i selskapet, inkludert
helse, miljø og sikkerhet.
VNG Norge hadde ingen egenopererte brønnaktiviteter i 2011. VNG Norge har fulgt alle sine
pålagte plikter som partner i perioden. VNG Norge
fikk ikke pålegg eller varsel om pålegg fra norske
myndigheter i 2011. Sykefraværet i 2011 var totalt
2,8 prosent.
Regnskap 2011
Selskapets årsregnskap er avlagt i henhold til
norsk regnskapslovgivning og norske regnskapsstandarder (NGAAP). Styret og administrerende
direktør bekrefter at forutsetningene for fortsatt
drift er til stede, og denne forutsetningen er lagt til
grunn for avleggelse av årsregnskapet. Styret er av
den formening at årsberetningen gir et rettvisende
bilde av utviklingen i selskapet, dets aktiviteter
og finansielle posisjon.
Resultat
Selskapets resultat viser et underskudd på NOK
59,7 millioner i 2011. Årsaken til underskuddet er
i hovedsak betydelige borekostnader i forbindelse
med en letebrønn i PL559, som viste seg å være
tørr. Selskapets driftsinntekter er økt til NOK 407,7
millioner i 2011 fra NOK 383,5 millioner i 2010.
Inntektene knyttet til salg av råolje er redusert
til NOK 252,7 millioner i 2011 mot NOK 265,9
millioner i 2010.
Gjennomsnittlig oppnådd salgspris på råolje var
USD 110 per fat i 2011 mot USD 80,1 per fat i 2010.
Lavere produksjon på Njord i 2011 gir derimot nedgang i antallet solgte fat. I 2011 ble det solgt 0,402
millioner fat råolje mot 0,549 millioner fat i 2010.
Inntektene relatert til salg av gass holdt seg
stabile i 2011 til tross for nedgang i solgte
volumer, som følge av prisøkning. Salget i 2011
38
var 0,245 millioner fat mot 0,322 millioner fat
i 2010. Salgsinntektene for NGL er økt til NOK
53,2 millioner i 2011 fra NOK 40,5 millioner i 2010
som følge av en økning i solgte volumer og en
relativt stor prisøkning.
Balanse
Selskapets balanse viser totale eiendeler på NOK
1360,8 millioner i 2011. Årsaken til økningen fra
2010 er i hovedsak økte balanseførte leteutgifter
som følge av boreoperasjoner, investeringer i
olje- og gassfelt under utvikling og økning i årets
krav på refusjon av skatt på leteutgifter. I tillegg er
det gjort investeringer i forbindelse med flytting
til nye kontorlokaler.
Selskapet har en god egenkapitalsituasjon med
en egenkapital på NOK 385 millioner, selv om
egenkapitalgraden har gått noe ned som følge av
store investeringer i 2011. Investeringene gjennom
året er finansiert gjennom en økning i langsiktig
gjeld til morselskapet. Selskapets innskutte
egenkapital består av NOK 4,1 millioner i aksjekapital og NOK 778,9 millioner i overkursfond.
Kontantstrøm
Kontantstrøm fra driften var i 2011 NOK –4,8
millioner, og selskapets investeringer har vært
NOK 290,6 millioner. Av dette beløpet er NOK
179 millioner brukt til boring i PL505. Selskapet
har NOK 49,5 millioner i kontanter og kontantekvivalenter på balansedagen og mulighet for
å trekke NOK 867 millioner på den foreliggende
lånefasiliteten. Likviditetssituasjonen anses som
tilfredsstillende.
Finansiell risiko
Selskapets finansielle stilling og resultater påvirkes
i stor grad av forretningsrisikoer, hovedsakelig av
de prisene som oppnås for råolje og naturgass,
Årsberetning | Årsrapport 2011
valutakurser på USD og muligheten for å optimalisere
lisensporteføljen gjennom kjøp og salg av andeler.
Utvikling i pris og valuta bestemmes av utviklingen
i den internasjonale økonomien og i oljeindustrien.
Selskapet overvåker kontinuerlig utviklingen i
disse parametrene på kort og lang sikt. I 2011
brukte selskapet ingen finansielle instrumenter
for å sikre resultatoppnåelse og finansiell stilling.
Selskapet anser sine kunders kredittverdighet som
meget god. Risikoen for at selskapets kunder ikke
har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser,
anses derfor som lav.
Selskapets aktiviteter i 2011 er hovedsakelig
finansiert gjennom langsiktige lån fra morselskapet
VNG AG. Lånerenten er flytende, og selskapet er
dermed eksponert for markedsmessige endringer
i lånerenten.
til å videreutvikle letevirksomheten i kommende
lisensrunder både i Norge og Danmark. For å nå
målet om egenproduksjon av en betydelig del av
morselskapets salgsvolum av gass, er det påkrevet
at VNG Norge øker sin lisensportefølje både på
norsk og dansk sokkel i årene som kommer.
Selskapet tar sikte på å delta i fire til seks letebrønner på norsk og dansk sokkel i året. I 2012
planlegger VNG Norge å delta i en rekke letebrønner. I Nordsjøen vil Lundin og Wintershall
operere én brønn hver, i henholdsvis PL453 og
PL457, med VNG Norge som en av partnerne. I
Midt-Norge vil VNG Norge delta i en brønn i 2012,
på PL511, med Wintershall som operatør, samt
i utbygging av funn allerede gjort. VNG Norge
planlegger videre å delta i ytterligere boring av
en brønn på Solsort i Danmark. I tillegg til disse
aktivitetene arbeider selskapet videre med å
modne nye prosjekt både som operatør og som
partner.
Fremtidsutsikter
Styret er tilfreds med aktiviteten gjennom året. VNG
Norge er godt posisjonert til å gjøre nye funn og
Morselskapets finansielle styrke og langsiktige
satsing i Norge og Danmark gjør at mulighetene
for vekst er gode.
Berlin, 27. april 2012
Michael Ludwig
Styreleder
Rolf Gregor Skaar
Administrerende direktør
Bodo Rodestock
Nestleder i styret
Joachim Piske
Styremedlem
Oliver Hill
Styremedlem
Jarle Erik Sandvik
Styremedlem
Rune Frafjord
Styremedlem
Unni Byrkjeland
Styremedlem
39
Årsregnskap
Resultatregnskap 1. januar – 31. desember
Tall i 1000 NOK
Note
2011
2010
Salgsinntekter
2
371 558
371 987
Andre driftsinntekter
2
36 106
11 482
407 664
383 469
207 893
245 145
76 139
74 834
4
118 814
103 174
12
27 875
13 936
Avskrivninger
5
74 988
131 940
Utrangering anleggsmidler
5
1 308
0
Andre driftskostnader
6
108 252
94 979
615 269
664 008
–207 606
–280 539
Driftsinntekter
Letekostnader
3
Produksjonskostnader
Lønnskostnader m.m.
Fjerning og nedstenging
Driftskostnader
Driftsresultat
4 469
12 542
Renteinntekter
Andre finansinntekter
113
Rentekostnader til selskap i samme konsern
13
20 226
39 162
Netto agiogevinst/(-tap)
16
–2 728
8 086
83
56
1 124
27
–19 692
–18 504
–227 298
–299 043
167 587
216 791
–59 711
–82 251
–59 711
–82 251
Andre rentekostnader
Andre finanskostnader
Netto finansposter
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad
8
Årets resultat
Disponering av årets resultat:
Overført til/(fra) annen egenkapital
40
0
11
Årsregnskap | Årsrapport 2011
Balanse 31. desember
Eiendeler
Tall i 1000 NOK
Note
2011
2010
7
682 289
503 101
682 289
503 101
5
178 940
148 365
Pensjonsmidler
15
1 958
1 533
Investering i datterselskap
17
87 028
87 028
267 926
236 926
2 983
16 959
9
358 123
195 158
10
49 517
48 767
410 623
260 884
1 360 838
1 000 911
Immaterielle eiendeler
Leteutgifter
Sum immaterielle eiendeler
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Kundefordringer
Andre fordringer
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
41
Balanse 31. desember
Egenkapital og gjeld
Tall i 1000 NOK
Note
2011
2010
Aksjekapital
11
4 089
4 089
Overkursfond
11
778 871
778 871
782 960
782 960
–397 589
–337 878
385 371
445 082
12
125 466
97 591
8
308 914
200 882
13
458 000
161 840
892 380
460 314
Leverandørgjeld
13 953
34 003
Skyldige skatter og offentlige avgifter
16 125
10 936
53 009
50 576
83 087
95 515
1 360 838
1 000 911
Egenkapital
Innskutt egenkapital
11
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Nedstengings- og fjerningsforpliktelser
Utsatt skatt
Langsiktig konserngjeld
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
14
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Berlin, 27. april 2012
Michael Ludwig
Styreleder
42
Rolf Gregor Skaar
Administrerende direktør
Bodo Rodestock
Nestleder i styret
Joachim Piske
Styremedlem
Oliver Hill
Styremedlem
Jarle Erik Sandvik
Styremedlem
Rune Frafjord
Styremedlem
Unni Byrkjeland
Styremedlem
Årsregnskap | Årsrapport 2011
Kontantstrømoppstilling 1. januar – 31. desember
Tall i 1000 NOK
Note
2011
2010
–227 298
–299 043
Kontantstrøm fra driften
Ordinært resultat før skattekostnad
Avskrivninger
5
74 988
131 940
Utrangering anleggsmidler
5
1 308
0
493
0
150 997
842 011
4 028
0
Endringer i omløpsmidler
–24 368
–67 705
Endringer i kortsiktig gjeld
–12 428
–19 846
Endring i andre tidsavgrensingsposter
27 449
12 163
Netto kontantstrøm fra driften
–4 830
599 519
–107 535
–73 034
170
0
7
–183 215
–10 555
17
0
–87 028
–290 580
–170 617
296 160
–433 160
296 160
–433 160
750
–4 258
48 767
53 026
49 517
48 767
Tap ved salg av anleggsmidler
Refusjon av skatt på leteutgifter
Kostnadsføring av tidligere
balanseførte leteutgifter
7
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investeringer i varige driftsmidler
5
Salg av varige driftsmidler
Investeringer i immaterielle eiendeler
Investeringer i datterselskap
Netto kontantstrøm brukt til
investeringsaktiviteter
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Økning/(reduksjon) langsiktig
konserngjeld
13
Netto kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter
Netto endring i kontanter og
kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter 01.01.
Kontanter og kontantekvivalenter 31.12.
10
43
Noteopplysninger
1. Vesentlige regnskapsprinsipper
Utenlandsk valuta
Årsregnskapet er satt opp i overensstemmelse med
regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP).
Hovedregler for klassifisering og vurdering av
balanseposter
Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som
anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som
omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales
innen et år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved
klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er
tilsvarende kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskostnad,
men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som
ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler
med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt
beløp på etableringstidspunktet.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskostnad og markedsverdi. Kor tsiktig gjeld
balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Bruk av estimater
Utarbeidelse av regnskapet etter god regnskapsskikk krever at selskapets ledelse fastsetter
estimater og etablerer forutsetninger som har
innvirkning på verdien av eiendeler og forpliktelser i balansen, samt for inntekter og kostnader
for regnskapsåret. De endelige verdiene som
realiseres, vil kunne avvike fra disse estimatene.
Selskapets funksjonelle valuta og rapporteringsvaluta er NOK. Pengeposter i utenlandsk valuta
vurderes til kursen ved regnskapsårets slutt.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnskapsføres
til kursen på transaksjonstidspunktet.
Valutakursendringer resultatføres løpende i
regnskapsperioden under finansposter.
Inntektsføring
Driftsinntekter knyttet til salg av petroleumsprodukter bokføres når eiendomsretten over føres
til kunden på leveringstidspunktet i henhold til de
kontraktsfestede vilkårene i avtalen.
Immaterielle eiendeler; balanseførte leteutgifter
Geologiske og geofysiske utgifter samt andre
undersøkelsesutgifter kostnadsføres løpende.
Utgifter knyttet til å erverve interesser i olje- og
gassområder og til å bore og utstyre undersøkelsesbrønner balanseføres som leteutgifter og
klassifiseres som immaterielle eiendeler inntil det
er avklart om det er funnet sikre reserver. Hvis en
evaluering viser at en undersøkelsesbrønn ikke
har påvist sikre reserver, vurderes balanseførte
utgifter for nedskrivning.
Immaterielle eiendeler knyttet til leteutgifter avskrives ikke. Eiendelene omklassifiseres til varige
driftsmidler når utbyggingsbeslutning foreligger.
Varige driftsmidler; olje- og gassfelt
Felleskontrollerte eiendeler
Andeler i felleskontrollerte eiendeler regnskapsføres ved å inkludere selskapets andeler av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader linje for linje
i regnskapet (brutto-metoden).
44
Utgifter knyttet til utbygging av petroleumsfelt
samt utgifter til kjøp av andeler med sikre reserver
aktiveres og avskrives etter produksjonsenhetsmetoden. Etter denne metoden beregnes årets
Noteopplysninger | Årsrapport 2011
avskrivning som forholdet mellom petroleumssalget for året og totale økonomiske gjenværende
påviste og sannsynlige reserver.
Andre varige driftsmidler
Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives
over driftsmidlets forventede levetid. Avskrivningene
er beregnet på grunnlag av kostpris og fordeles
lineært over antatt økonomisk levetid. Vedlikehold
av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer
tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt
med driftsmidlet.
Nedskrivninger
Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler
testes for nedskrivning dersom det er indikasjoner på at den balanseførte verdien overstiger
gjenvinnbart beløp. Dersom vurderingen tilsier
at eiendelens verdi er forringet, blir eiendelen
nedskrevet til gjenvinnbart beløp, som er det
høyeste av eiendelens virkelige verdi fratrukket
salgskostnader og eiendelens bruksverdi.
Fjernings- og nedstengingsforpliktelser
Avsetninger til fjerning og nedstenging bygges
gradvis opp ved resultatføring i takt med driftsmidlets økonomiske levetid, slik at avsetningene
på fjerningstidspunktet er tilstrekkelige til å dekke
utgiften på fjernings- og nedstengingstidspunktet.
Avsetning til fjerning og nedstenging er beregnet
i henhold til produksjonsenhetsmetoden og
behandles som ordinære driftskostnader i resultatregnskapet.
tilgodehavender mellom partene som en følge
av at selskapenes andel av produksjonen avviker fra selskapenes solgte/løftede mengder.
Forpliktelser som skyldes meruttak, vurderes til
antatt tilvirkningskost, og tilgodehavende som
skyldes mindreuttak, vurderes til det laveste av
tilvirkningskost og salgsverdi.
Datterselskap/tilknyttet selskap
Selskapets datterselskap vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er
vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre
nedskrivning har vært nødvendig. Nedskrivning til
virkelig verdi utføres når verdifall skyldes forhold
som ikke kan antas å være forbigående. Eventuell
nedskrivning reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Skatt
Skatt kostnadsføres når den påløper, dvs. at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige
resultatet før skatt. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare
skatt og endring i utsatt skatt. Ved beregning av
skattekostnaden blir gjeldende skattesatser for
ordinær skatt (28 %) og særskatt (50 %) benyttet.
Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og
skattemessige balanseverdier. Årsaken til at utsatt
skatt/skattefordel oppstår, er ulik periodisering
av det regnskapsmessige og det skattemessige
resultatet. Skatteøkende eller skattereduserende
midlertidige forskjeller som reverseres, eller kan
reverseres, i samme periode, er utliknet. Netto
utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er
sannsynlig at denne kan bli nyttegjort.
Mer-/mindre-uttak av petroleumsprodukter
Friinntekt reduserer grunnlaget for særskatt. Friinntekt for gjennomførte investeringer blir fullt ut
reflektert i skatteberegningen.
I produserende felt vil det oppstå forpliktelser og
Refusjon av skatteverdien av leteutgifter i henhold
45
til Petroleumsskattelovens § 3c.5 inntektsføres
under skatter i resultatregnskapet og er medtatt
som andre fordringer i balansen.
Pensjonsforpliktelser
Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til
nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene
som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.
Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres
som lønns- og personalkostnader. Regnskapsmessig er det avsatt arbeidsgiveravgift på netto underfinansiert pensjonsforpliktelse og på periodens
pensjonsopptjening.
Tilskuddbaserte pensjonsordninger kostnadsføres løpende.
Leieavtaler
Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som
skyldes endringer i pensjonsplaner, fordelesover
antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.
Akkumulert virkning av estimatendringer og
endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av
det som er størst av pensjonsforpliktelsene og
pensjonsmidlene ved begynnelsen av året, innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen
er over 10 % - grensen ved årets begynnelse,
resultatføres det overskytende over antatt
Selskapet har bare operasjonelle leieavtaler.
Kostnaden belastes resultatet når den påløper.
Kontantstrømanalyse
Den indirekte kontantstrømmodellen er benyttet.
Betalingsmidler inkluderer alle bankinnskudd og
kontanter ved utløpet av året, inklusiv bundne
skattetrekksmidler.
2. Driftsinntekter
Tall i 1000 NOK
Produkt/felt
Råolje
NGL
Tørrgass
Sum salgsinntekter
Andre inntekter
Utfakturerte kostnader
Totale driftsinntekter
46
2011
2010
Brage
Njord
Sum
Brage
Njord
Sum
202 359
50 361
252 720
194 721
71 228
265 949
11 755
41 461
53 215
8 409
32 049
40 458
9 372
56 251
65 622
5 756
59 824
65 580
223 485
148 072
371 558
208 886
163 101
371 987
8 606
3 274
27 500
8 208
407 664
383 469
Noteopplysninger | Årsrapport 2011
3. Letekostnader
Tall i 1000 NOK
2011
2010
Andel letekostnader fra deltakelse i lisenser
59 443
27 974
Kostnadsføring av boreutgifter tørre brønner
121 355
–3 280
4 009
11
23 086
220 441
207 893
245 145
2011
2010
Lønnskostnader
88 297
78 678
Arbeidsgiveravgift
13 844
10 453
Pensjonskostnader inklusiv
arbeidsgiveravgift (note 15)
11 808
8 035
4 865
6 008
118 814
103 174
Kostnadsføring av balanseførte
leteutgifter tidligere år (note 7)
Seismikk, brønndata og feltstudier
Sum
4. Lønn og andre personalkostnader
Tall i 1000 NOK
Andre personalkostnader
Sum
Alle ansatte i VNG Norge har en bonusavtale som blant annet avhenger av oppnådde mål for selskapet
og den ansatte.
Antall årsverk som har vært sysselsatt i 2011 er 57,4. Antall ansatte ved utgangen av året var 64.
Ytelser til ledende ansatte i 2011
Navn
Stilling
Rolf Gregor Skaar
Managing Director
Lønn
Pensjon
Andre ytelser
5 201 966
759 317
97 380
Det er i 2011 utbetalt NOK 201 600 i styrehonorar.
47
5. Varige driftsmidler
2011
Tall i 1000 NOK
Kostpris 31.12.10
Produserende Olje- og gassfelt
olje- og gassfelt under utbygging
Inventar
og utstyr
Totalt
590 197
0
13 981
604 178
58 579
22 530
26 426
107 535
Kostpris solgte anleggsmidler
0
0
–1 700
–1 700
Kostpris utrangerte anleggsmidler
0
0
–3 525
–3 525
648 777
22 530
35 181
706 488
–448 924
0
–6 889
–455 813
–70 062
0
–4 926
–74 988
Utrangering
0
0
–1 308
–1 308
Akkumulerte avskrivninger
avgang
0
0
4 563
4 563
Akkumulerte avskrivninger
31.12.11
–518 987
0
–8 561
–527 547
Bokført verdi 31.12.11
129 790
22 530
26 621
178 940
Bokført verdi 31.12.10
141 273
141 273
9 000
207 271
Produserende Olje- og gassfelt
olje- og gassfelt under utbygging
Inventar
og utstyr
Totalt
Tilgang
Kostpris 31.12.11
Akkumulerte avskrivninger
31.12.10
Årets avskrivninger
2010
Tall i 1000 NOK
Kostpris 31.12.09
519 588
0
14 687
534 275
70 609
0
2 425
73 034
0
0
–3 131
–3 131
590 197
0
13 981
604 178
Akkumulerte avskrivninger
31.12.09
–321 318
0
–5 687
–327 005
Årets avskrivninger
–127 606
0
–4 333
–131 940
Akkumulerte avskrivninger
avgang
0
0
3 131
3 131
Akkumulerte avskrivninger
31.12.10
–448 924
0
–6 889
–455 813
141 273
0
7 092
148 365
Tilgang
Avgang til kostpris
Kostpris 31.12.10
Bokført verdi 31.12.10
Investeringer i olje- og gassfelt er avskrevet etter produksjonsenhetsmetoden mens investeringer i
inventar og utstyr er avskrevet lineært over 3–5 år.
48
Noteopplysninger | Årsrapport 2011
6. Andre driftskostnader
Tall i 1000 NOK
2011
2010
26 900
34 570
Leiekostnader/leasing
8 322
6 945
Forsikring
7 116
9 208
Tjenester
41 694
33 783
5 393
4 615
15 735
10 469
493
0
2 598
2 333
108 252
94 979
Kontor- og IT-kostnader
Reisekostnader
Administrasjonskostnader fra lisenser
Tap ved salg av kontorutstyr
Andre kostnader
Sum
Selskapet har inngått leiekontrakter på lokaler i Oslo og Stavanger på henholdsvis 10 og 5 år, total
leieforpliktelse på kontorer utgjør NOK 56,7 mill.
I et samarbeid med 2 andre selskaper har VNG Norge AS inngått en leiekontrakt på en borerigg som
skal benyttes i et år med oppstart i 2012. Leieforpliktelsen for selskapet er estimert til USD 29,3 mill.
Kostnader til selskapets revisor inngår i andre driftskostnader og kan spesifiseres som følger:
Beløp eksklusiv mva og tall i 1000 NOK
2011
2010
740
345
Andre attestasjonstjenester
0
0
Skatterådgivning
6
21
Andre konsulenttjenester
235
641
Sum honorarer til revisor
980
1 007
Lovpålagt revisjon
49
7. Immaterielle eiendeler
Tall i 1000 NOK
Balanseførte leteutgifter
Kostpris 31.12.2010
503 101
Tilgang
183 215
Avgang/Reklassifisering
–19
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter
–4 009
Kostpris 31.12.11
682 289
Årets nedskrivning
0
Bokført verdi 31.12.11
682 289
Bokført verdi 31.12.10
503 101
Nedskrivningen er relatert til tidligere balanseførte leteutgifter der selskapet har konkludert med at
det ikke vil bli foretatt ytterligere leteboringer og leteaktiviteter på prospektene.
8. Skatt
Årets skattekostnad på ordinært resultat fremkommer som følger:
2011
Tall i 1000 NOK
Ordinært resultat før
skattekostnad
28 %
land
2010
28 %
sokkel
–11 821 –215 477 –215 477
1 176
28 %
land
28 %
sokkel
50 %
sokkel
–20 478 –278 565 –278 565
Permanente forskjeller
0
1 176
0
–1 576
–1 576
Endring midlertidige forskjeller
0 –135 590 –135 590
0
93 129
93 129
Friinntekt
0
0
0
0
0
0
11 821
–11 821
0
20 478
–20 478
0
Grunnlag for utbetaling av
skatteverdien av leteutgifter
0
361 711
349 890
0
207 489
187 011
Grunnlag for betalbar skatt
0
0
0
0
0
0
Årets betalbare skatt
0
0
0
0
0
0
Korreksjon tidligere år
0
–217
–388
0
–6 562
–11 717
Refusjonsskatt på leteutgifter
0
101 279
174 945
0
58 097
93 506
Endring utsatt skatt
0
–42 790
–65 242
0
25 473
57 994
Skattekostnad på ordinært resultat
0
58 272
109 315
0
77 009
139 783
Underskudd overført fra land til sokkel
167 587
50
50 %
sokkel
216 791
Noteopplysninger | Årsrapport 2011
Midlertidige forskjeller:
2011
Tall i 1000 NOK
2010
28%
50%
28%
50%
604 479
604 479
423 326
423 326
–118 209
–118 209
–90 334
–90 334
2 151
2 151
2 689
2 689
0
0
3 103
0
–12 802
–12 802
–13 486
–13 486
1 958
1 958
1 533
1 533
–7 423
–7 423
–9 772
–9 772
–14 771
–25 009
–14 496
–24 542
0
–82 332
0
–57 084
Grunnlag for utsatt skatt
455 384
362 814
302 563
232 330
Utsatt skatt/31.12.
127 507
181 407
84 718
116 165
Varige driftsmidler
Fjerning og nedstenging
Gevinst- og tapskonto
Fordringer/gjeld i valuta
Avsetninger
Pensjoner
Over-/underløft
Fremførbart underskudd
Fremførbar og fremtidig friinntekt
Utsatt skatt/ bokført 31.12.
308 914
200 882
Avstemming av effektiv skattesats:
Tall i 1000 NOK
2011
2010
Ordinært resultat før skattekostnad
–227 298
–299 043
Skatt ved nominell skattesats, 78 %
–177 293
–233 253
Faktisk skattekostnad
–167 587
–216 791
–9 706
–16 462
Permanente forskjeller, 78 %
14 573
15 984
Permanente forskjeller, 50 %
0
0
–12 163
–10 591
606
1 394
Finanskostnader, 28 %
7 462
10 239
Renter på underskudd og friinntekt til fremføring
–771
–564
Totalt
9 706
16 462
Forskjell
Avstemming:
Friinntekt
Justering tidligere år
51
9. Andre fordringer
Tall i 1000 NOK
31.12.2011
31.12.2010
9 727
17 562
21 391
6 290
Underløft
4 020
4 138
Merverdiavgift til gode
8 294
1 433
276 224
151 603
38 467
14 132
358 123
195 158
Over-/under-call, lisenser
Forskuddsbetalte kostnader
Refusjon av skatt på leteutgifter
Andre fordringer
Sum
10. Bundne midler
Av selskapets bankinnskudd ved utgangen av året utgjør NOK 7,6 millioner bundne skattetrekksmidler.
11. Egenkapital
Tall i 1000 NOK
Egenkapital 31.12.10
Årets resultat
Egenkapital 31.12.11
Aksjekapital
Overkursfond
Annen
egenkapital
Sum
4 089
778 871
–337 878
445 082
0
0
–59 711
–59 711
4 089
778 871
–397 589
385 371
Aksjekapitalen i selskapet er ved utgangen av året fordelt på 4 088 650 aksjer pålydende NOK 1,00
per aksje. Samtlige aksjer i selskapet eies av Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft. Morselskapet har
hovedkontor i Leipzig, Tyskland. Morselskapet utarbeider konsernregnskap som inkluderer VNG Norge
AS og selskapets datterselskap VNG Danmark ApS.
Konsernregnskap kan fås utlevert fra:
Verbundnetz Gas Aktiengellschaft | Braunstrasse 7 | 04347 Leipzig | Germany
52
Noteopplysninger | Årsrapport 2011
12. Nedstenging og fjerning
Selskapet avsetter for fremtidige nedstengings- og fjerningsforpliktelser på produserende felt i henhold til produksjonsenhetsmetoden.
Tall i 1000 NOK
Fjerning
Nedstenging
Totalt
Avsetning 31.12.2010
58 890
38 702
97 591
Årets avsetning
13 348
14 527
27 875
Avsetning 31.12.2011
72 237
53 229
125 466
Fjerning
Nedstenging
Totalt
50 081
33 574
83 655
8 808
5 128
13 936
58 890
38 702
97 591
Tall i 1000 NOK
Avsetning 31.12.2009
Årets avsetning
Avsetning 31.12.2010
13. Langsiktig rentebærende konserngjeld
Selskapet har et konsernlån fra sitt morselskap Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft (Tyskland). Lånet
er strukturert som en kredittfasilitet med en ramme på NOK 1 325 millioner eller tilsvarende i valuta
(USD, EUR og DKK). Lånet løper frem til mars 2013. Renten på lånet er 1 mnd NIBOR +3 % margin dersom
fasiliteten trekkes opp i NOK. Selskapet har ikke stilt sikkerhet i form av pant for lånet.
14. Annen kortsiktig gjeld
Tall i 1000 NOK
2011
2010
33 252
28 983
4 769
4 102
2
49
Annen kortsiktig gjeld
14 986
17 441
Sum
53 009
50 576
Lønn, feriepenger og liknende
Arbeidskapital lisenser
Avsetninger forpliktelser
15. Pensjonskostnader
VNG Norge AS dekker i hovedsak sine pensjoner via en kollektiv pensjonsordning. Avsetning for fremtidige pensjonsforpliktelser er gjort i samsvar med beregninger utført av aktuar. De ansatte som er
omfattet av ordningen, vil motta 66 % av lønn opp til 12G ved en pensjonsalder på 67 år. I tillegg ytes
53
det en kompensasjon for lønn over 12G. Selskapet har både en tilskudds- og en ytelsesbasert ordning
for opptjening av pensjon over 12G.
Ved utgangen av 2011 var det 64 ansatte som var omfattet av avtalen. Det er lagt til grunn en aktuariell
beregningsmetode hvor pensjonsforpliktelsen fastsettes som nåverdien av den del av fremtidige estimerte
pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen hensyntatt de parametre/faktorer som er lagt til grunn.
Tall i 1000 NOK
2011
2010
Årets pensjonsopptjening
8 416
5 849
828
653
Avkastning på pensjonsforpliktelsen
–915
–851
Administrasjonskostnader (innbetalt)
201
109
Resultatført aktuarielt tap (gevinst)
325
–4
0
0
Netto pensjonskostnad ytelsesbaserte ordninger
8 854
5 756
Kostnad for tilskuddsbasert ordning inklusiv aga
2 954
2 279
11 808
8 035
2011
2010
Beregnet pensjonsforpliktelse per 31.12.
30 420
22 176
Pensjonsmidler (til markedsverdi) per 31.12.
21 710
16 045
Ikke-resultatført virkning av estimatavvik
10 669
7 914
Arbeidsgiveravgift
0
0
Avsetning
0
250
–1 958
–1 533
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Arbeidsgiveravgift
Total pensjonskostnad inklusiv aga
Tall i 1 000 NOK
Balanseført netto pensjonsmidler/-forpliktelse
inklusiv aga
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av den fremtidige pensjonsforpliktelsen:
54
2011
2010
Avkastning pensjonsmidler
4,8 %
4,6 %
Diskonteringsrente
3,9 %
3,8 %
Årlig lønnsvekst
4,0 %
4,0 %
Årlig økning i G
3,8 %
3,8 %
Årlig regulering av pensjoner
0,7 %
0,5 %
Noteopplysninger | Årsrapport 2011
16. Valutagevinst og -tap
Tall i 1000 NOK
2011
2010
Realisert valutagevinst/(-tap)
–380
4 361
Urealisert valutagevinst/(-tap)
–2 348
3 724
Netto valutagevinst/(-tap)
–2 728
8 086
17. Investering i datterselskap
Selskapet etablerte den 17.05.2010 VNG Danmark Aps, i Danmark. Selskapet har kontoradresse i
København, men er driftet i sin helhet av VNG Norge AS som eier 100 % av aksjene i selskapet.
VNG Danmark ApS er bokført til en verdi av NOK 87 millioner i selskapets balanse. Resultat i VNG
Danmark ApS per 31.12.2011 er DKK –20,8 millioner, og bokført egenkapital er DKK 53,0 millioner.
Det har ikke vært foretatt utdelinger fra selskapets datterselskap.
18. Finansiell risiko
Selskapet er eksponert for endringer i råolje- og naturgasspriser. Det er ikke inngått avtaler for å
redusere selskapets fremtidige prisrisiko.
Tilsvarende er selskapet utsatt for endringer i valutakurser, spesielt i USD. Selskapet har ikke inngått
terminkontrakter eller liknende avtaler for å redusere selskapets valutarisiko.
Selskapet anser sine kunders kredittverdighet som meget god. Risikoen for at selskapets kunder ikke
har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser, anses derfor som meget lav.
19. Reserver, konsesjonsperiode m.m. (Ikke reviderte)
Selskapet benytter totale gjenværende påviste og sannsynlige reserver (proven and probable) i
standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ oe)
Reserver
mill. Sm³ oe
mill. Boe
Olje
0,379
2,384
Gass
0,333
2,097
NGL (Natural gas liquids)
0,149
0,937
Totalt
0,861
5,418
55
Reserveanslagene er basert på selskapets egne beregninger av gjenværende påviste og sannsynlige
reserver. Reservene er basert på definisjonene beskrevet i «Veiledning til klassifisering av
petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel» (Oljedirektoratet, 2001).
Reservene kan henføres til følgende felt:
Konsesjonsperiode
Antatt gjenværende
produksjonsperiode
Brage
2015/2017
11 år
Sognefjord
2015/2017
11 år
Njord
2021/2023
11 år
Hyme
2014
7 år
Nærstående parter
Tilknytning
Eierandel
VNG – Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft
Morselskap
100 %
Datterselskap
100 %
20. Transaksjoner med nærstående parter
VNG Danmark ApS
Tall i 1 000 NOK
2011
2010
Salg av tjenester til VNG Danmark og VNG AG
5 815
4 612
Kjøp av tjenester fra VNG AG
2 396
3 389
20 226
39 162
Rentekostnad på langsiktig lån fra VNG AG
Balansen inkluderer følgende beløp som følge av transaksjoner med nærstående parter
56
Tall i 1 000 NOK
2011
2010
Kundefordringer
0
71
Leverandørgjeld
0
0
Sum
0
71
Noteopplysninger | Revisors beretning | Årsrapport 2011
Revisors beretning
Til generalforsamlingen i VNG Norge AS
Revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Vi har revidert årsregnskapet for VNG Norge AS, som viser et underskudd på kr 59 711 000. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2011, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde
i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som
styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har
gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger
og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen
av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter
eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant
for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av
om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet
av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår
konklusjon.
Konklusjon
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av
den finansielle stillingen til VNG Norge AS per 31. desember 2011, og av resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og
god regnskapsskikk i Norge.
57
Uttalelse om øvrige forhold
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og
er i samsvar med lov og forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet
nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi
at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon
av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Stavanger, 27. april 2012
PricewaterhouseCoopers AS
Gunnar Slettebø
Statsautorisert revisor
Impressum
Utgiver VNG Norge AS | Laberget 22 | 4020 Stavanger | Filipstad Brygge 1 | 0252 Oslo | Postboks 720 Sentrum | 4003 Stavanger
Telefon +47 51 53 89 00 | [email protected] | www.vng.no | Kommunikasjonssjef Marleen Laschet | Konsept, layout og produksjon
Militzer & Kollegen GmbH | Trykk Dibuco Oslo | Foto når ikke annet er oppgitt: VNG Norge | Per Arne Kvamsø s. 2 (1, 3), 20, 59 (1)
Lisa Røstøen s.2 (2, 4), 13, 33 | Nils Kavlie-Borge s. 6, 25 | Statoil – Terje S. Knudsen s. 10, 13 | Joakim Bjerk s. 26, 27, 32, 59 (2, 3)
VNG AG s. 28, 29, 30 (høyre), 35 (høyre) | Ralf Pastleitner s. 30 (venstre) | Michael Fischer-Art s. 34 | Dirk Brzoska s. 35 (venstre)
Illustrasjoner Michael Fischer-Art
58
Revisors beretning | Årsrapport 2011
1
2
3
VNG Norge AS – et selskap i VNG-gruppen
59
VNG Norge AS
Laberget 22 | 4020 Stavanger
Filipstad Brygge 1 | 0252 Oslo
Postadresse
Postboks 720 Sentrum | 4003 Stavanger
www.vng.no
60VNG Norge AS – et selskap i VNG-gruppen