Transcript Post 21:Husmannsgutten

Post 21: Husmannsgutten
Her lå barndomshjemmet til Hans Andersen Foss, moingen som ble tidenes
bestselgende forfatter i det norsk-amerikanske USA med romanen
«Husmands-Gutten – En Fortælling fra Sigdal». 24. november er det 160 år
siden han ble født her i Gråbekkdalen.
Hans A. Foss (1851-1929), sønn av Anders Knudsen
Fossen og Karen Marie Henriksdatter, utvandret til
Amerika i 1877. Han hadde da arbeidet seg opp fra
fattigslige kår på denne flekken og drev en liten butikk
som imidlertid begynte å gå dårlig.
I USA var han landarbeider i Minnesota før han slo seg
på journalistikk, forfatterskap og politikk. I 1882 ble han
nominert som det venstreradikale Populistpartiets
kandidat fra Nord-Dakota til den amerikanske
kongressen, men tapte valget.
Hans Andersen Foss.
Hans A. Foss skrev «Husmannsgutten» i
1885. Den ble utgitt i Decorah, Iowa, først
som føljetong i den norskspråklige DecorahPosten. Det hevdes at fortellingen om den
fattige husmannsønnen Ole Haugen fra
Sigdal reddet avisen fra konkurs.
Avisen fortsatte å komme ut helt til 1972.
DECORAH- POSTEN I 1907. Norskspråklig avis som
holdt det gående i Iowa til 1972.
«Husmannsgutten» som er inspirert av Bjørnsons bondefortellinger og
gjennomsyret av myten om den amerikanske drømmen, ble en øyeblikkelig
suksess blant norsk-amerikanerne. De var mange. Tilsammen emigrerte en million
nordmenn til Amerika.
Boken er siden kommet i flere opplag både i Norge og USA hvor den med tiden
også ble oversatt til amerikansk – «The Cotter's Son - A Story from Sigdal».
Oversettelsen er lett å få tak i på internett, mens norske utgaver i Norge av og til
dukker opp i antikvariater og på nettauksjoner til priser rundt 200-300 kroner. Det
finnes et eksemplar til utlån på Modum bibliotek.
Hans A. Foss' journalistiske karriere løp parallelt med forfatterskapet.
Fra 1886 til 1887 var han redaktør i avholdsbladet «Dakota Bladet» i Portland.
I tiden 1888-93 finner vi Foss i Grand Forks, Nord Dakota, hvor han er redaktør for
«Nordmanden», den viktigste norskspråklige avisen i det norske innvandrermiljøet i
denne staten.
Foss skriver flere bøker etter debutsuksessen, men de fleste av disse er
annerledes. «Den amerikanske saloon» (1889) er en mørk historie om forfall og et
kampskrift for en av hans hjertesaker, avholdsbevegelsen.
«Hvite slaver» (1892) handler om klassemotsetninger i det amerikanske samfunnet
hvor den amerikanske drømmen forvandles til et mareritt for en norsk
innvandrerfamilie.
.
HUSMANNSGUTTEN i engelsk
oversettelse, fortsatt i salg på
amazon.com.
PÅ AUKSJON. I Norge dukker det opp eksemplarer i antikvariater,
eller som denne, på nettauksjoner.
På denne tiden var Foss dypt involvert i Populistpartiet og stilte Nordmandens
spalter til disposisjon for partiet.
People's Party, eller the Populists som det ble kalt, var et radikalt parti som
eksisterte fra 1891 til 1908 og sto langt til venstre for de to store, Republikanerne
og Demokratene. Partiet hadde sine tilhengere blant fattige, hvite bomullsfarmere i
Sørstatene og ditto hvetefarmere i Midt-Vesten. populistene var mot kapitalismen,
representer ved rike landeiere, banker og landets elite generelt som ble ansett som
fiendtlig innstilt overfor småfarmere og gårdsarbeidere. Partiet kjempet mot privat
utbygging av nye samferdselsmidler som jernbane, telegraf og telefon. Populistene
samarbeidet også med de kjempende fagforeningene og hadde kamp for sosiale
reformer, åtte timers arbeidsdag og spritforbud på programmet.
Det sosialpolitiske engasjementet som kommer til uttrykk i disse bøkene har til en
viss grad stemplet Foss, med rette eller urette, som en propagandistisk forfatter.
Da Foss måtte se langt etter en plass i Kongressen, solgte han interessene sine i
«Nordmanden» og reiste til Minnesota hvor han i 1894-95 var redaktør for «Nye
Nordmanden» i Moorhead.
I 1899 ble han korninspektør i Duluth, Minnesota, og i 1904 ble han ansatt hos
Atwood-Larsens Grain Co.
Hans siste redaktørjobb var i bladet «Kvindens Verden» (1905-06)
I 1907 flyttet han med familien til Minot, Nord Dakota hvor han slo seg ned for godt.
Hans A. Foss var gift to ganger. Først med Maren Eriksen som ikke fulgte med til
Amerika. De ble skilt, og neste kone var Inger Oldsdatter Fjeld som han fikk seks
barn med.
Hans eneste barn fra første ekteskap, Andrew Hansen Foss, kom etter til Amerika
som 19 åring i 1893 og utdannet seg til arkitekt og bygningsingeniør ved
universitetet i Nord-Dakota.
Hans A. Foss kom aldri tilbake til hjemmet i Gråbekkdalen. Han ligger begravet på
familiegravstedet i Rosehill Memorial Park i Minot; nøyaktig adresse: Sec. 08, block
220, lot 5.
Kilder: Norwegian-American Historical Association, Texas Christian University: Scandinavian Immigrants Litterature,
Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, www.findagrave.com
ELDSTE SØNN. Andrew
Hansen Foss var eldste sønn
og barn fra første ekteskap.
Han var tre år da faren reiste
til Amerika. Han kom etter da
han var 19 år og ble arkitekt.
GRAV. Hans A. Foss grav på familiegravstedet i Minot.
Månedens poster er et samarbeid mellom Modum O-lag og Modum kommune.
Prøv også O-lagets turorientering, Modum-Trimmen.
Les mer på www.modumorientering.no og www.turorientering.no