Transcript SkiSportenS far Sondre norheim - Vest

Skisportens far Sondre Norheim
60
Uke 51 2014
holder tradisjonen i hevd:
Gode skiløpere fra Morgedal kler setg ut
som Sondre og gjør mange av de berømte
stuntene hans som på dette bildet.
68 år i umerket
grav
skisportens far:
Sondre Norheim
fotografert i Amerika.
Du visste kanskje ikke at da
skisportens far Sondre Norheim
dør er han så lutfattig at han blir
lagt i en umerket grav midt ute
på den amerikanske prærien. Der
blir en av norgeshistoriens mest
ikoniske navn liggende gjemt og
glemt i 68 år. I 2015 er det 50 år
siden graven ble funnet.
Uke 51 2014
61
Tekst og foto: Inge Lundereng
T
idlig
på året 1965 sitter
Dorothy Lyon i hjembyen Atlanta i delstaten Georgia og blar i
bind 20, utgitt i 1955
av datidens kanskje
mest prestisjetunge
leksikon, Encyclopedia Britannica.
Hun gjør store øyne da hun
ser oldefarens navn blant navn
som Albert Einstein og William
Shakespeare, George Washington
og Winston Churchill. «Sondre
Norheim,» leser hun, «den moderne skisportens far. Foregangsperson både innen slalåm og
hopp, utvikler av ski og bindinger.»
- Wow! Oldefar er berømt!
Dorothy har levd i over 60 år totalt uvitende om at hun har en
berømt oldefar. Hun bestemmer
62
Uke 51 2014
like lutfattige som de var i hjemlandene de forlot.
Dorothy blir derfor rådet til å
ta kontakt med de lokale, norske
kirkene i området hvor oldefaren
bodde og spørre om hjelp. En av
de norske kirkene hun skriver til
er Norway Lutheran, den eldste
av dem alle. Det blir treff. I kirkeboken er dødsfall og begravelse
nedskrevet. Så begynner letingen.
På kirkegården Norway Cemetery ligger første generasjons
nordmenn på rekke og rad. På
gravstøttene står navn som
Stutrud, Eikesdahl, Bredalen,
Jevnager og Garnås. Og helt borte
i det sørlige hjørne står to umerkede graver. I en av dem ligger
skisportens far.
– Det kommer stadig fram nye
ting rundt Sondre Norheims
skjebne i Amerika, forteller sambygdingen til skisportens far, telemarkingen Tarjei Gjelstad (50)
fra Morgedal. Han er daglig leder
på museet Norsk Skieventyr
hjemme i Morgedal og har tatt
turen ut på prærien for å lære
mer om historien til mannen som
er hovedpersonen på skimuseet.
– For bare ett par år siden fant
vi ut at det ble brukt jernstang til
å finne ut i hvilken av de to gravene Sondre lå i. Og siden de visste
at han lå i den desidert eldste av
dem ville den graven som ga
minst motstand være hans. I den
første graven dunket jernstangen
mot en trekiste. I den andre gled
den rett gjennom. Restene etter
skisportens far var funnet.
«Wow! Oldefar Sondre er berømt.
Ingen lykke i Amerika
Grunnen til den unnselige gravplassen er at da den fordums skilegenden dør midt ute på den
flate prærien den 9. mars i 1897
seg for å oppsøke graven hans.
Dorothy vet han bodde i NordDakota da han døde, hun vokste
selv opp hos bestefaren Åmund,
Sondres sønn, i byen Grand Forks
i samme delstat. Han fortalte
henne historier om faren sin.
I løpet av sommeren 1965 setter hun i gang sitt detektivarbeid.
Hun kontakter først kommunekontoret i kommunen McHenry
hvor Sondre bodde de siste årene
han levde. Men der er det ingen
som kjenner til noen grav som
bærer Sondre Norheims navn.
Konklusjonen blir at han må
ligge i en av mange umerkede graver. En skjebne han deler med titusener av immigranter som prøver lykken i landet «som flyter av
melk og honning», men som dør
Sondre og Ranneis
siste hjem i Norge
var hytta til høyre.
De hadde flott
utsikt, men trange
kår. Den er i dag
åpen for publikum.
er han lutfattig. Derfor vanker det
ingen stein, men en umerket grav
på kirkegården til Norway Lutheran åtte kilometer fra gården hvor
han og Rannei bor. Barna har alle
vokst opp og flyttet vekk.
Da nyheten om Sondres bortgang når Morgedal blir det holdt
en lokal minnestund. Men for
Rannei er det ikke liv laga på prærien alene. Hun pakker derfor
sine personlige eiendeler og reiser til datteren Anne som er bosatt i Oregon 2000 kilometer
unna. Her lever Rannei ut sine
dager. Hun ser aldri Nord-Dakota
eller graven til mannen sin igjen.
Derfor blir den moderne skisportens far liggende gjemt og
glemt i en umerket grav i 68 år. I
løpet av de årene herjer to verdenskriger og en enorm finanskrise. Barna lever sine dager og
går bort, barnebarna likeså. Ingen
tenker på om Sondre Norheim
har en gravstein eller om jorden
han ligger i er vigslet.
Foto: Norsk Skieventy.r
hjemme på
husmannsplassen:
i morgedal: Sondre Norheim
var berømt både for sine
akrobatiske hopp over hustak og for
sine dristige valg av nedfarter som
demonstrert på de to bildene her.
I ettertid er det jo litt bittersøtt å tenke på at den olympiske
ild to ganger blir tent på husmannsplassen Sondre forlot
hjemme i Morgedal mens han
selv ligger på prærien. Det skjer i
forbindelse med Oslo-OL i 1952
og OL i Squaw Valley i California
i 1960.
I tillegg blir den olympiske ild
selvsagt tent «hjemme hos Sondre Norheim» i Morgedal foran
Lillehammer-OL i 1994. Men da
er jo graven til hovedpersonen
funnet og behørig markert med
minnestein og plakett.
Livet i Morgedal på 1800-tallet
Historien om skisportens far begynner i Morgedal i Telemark den
10. juni, 1825 da han blir født inn
i fattige kår som Sondre Auverson
på en liten husmannsplass i en
bratt skråning.
Sondre er ikke store karen før
han oppdager noe som både er
gratis og veldig moro. Stå på furuskiene faren Eivind har laget
Uke 51 2014
63
«
42-åringen fra
Morgedal forbløffer
hovedstadens
publikum og
latterliggjør 20 år
yngre konkurrenter.
for ham ned de bratte liene og åssidene i Morgedal. Våghalsen står
rett ned de bratteste hengene
mens han vinker med luen, sikter
seg inn på hustak, bruker dem
som spretthopp, tar telemarklandinger i dypsnøen, skremmer vettet av nabokjerringene og får beundrende blikk fra jevnaldrende.
Det er stor skiinteresse i Morgedal på 1800-tallet og Sondre
blir allerede i ung alder en inspirasjon. Skolen derimot, er noe
herk. Sondre er så lite interessert
i å lære å lese og skrive at han
kaster ABC-boken på bålet. Likevel revolusjonerer han skisporten
ved å lage bindinger med reim
rundt hælene og kortere ski med
innsving for lettere å kunne kjøre
svinger. Men det blir ingen penger av det.
I 1854–29 år gammel–gifter
Sondre seg med Rannei, også hun
fra en husmannsplass. I årene
som følger føder Rannei hele åtte
ganger. To av ungene dør unge.
Og siden det ikke er penger å
tjene på å stå på ski lager og selger den nevenyttige Sondre gjenstander som møbler, ski, til og
med fioliner for å brødfø seg og
sine.
Familien flytter fra husmannsplass til husmannsplass. Den siste
plassen de bor på i Morgedal og
Norge heter Norheim. Han liker
navnet og tar det like godt til etternavn. Der blir familien boende
i 20 år. Til tross for alle ungene
og konstant fattigdom greier ikke
Sondre å legge vekk skiene. Når
han suser nedover åssidene føler
han seg fri. Men han har ofte dårlig samvittighet når han etterlater
kona alene med barna.
– Rannei har valgt å ha dårlig
hukommelse fordi det er den
eneste måten å ikke bli desperat
64
Uke 51 2014
det store
spranget:
Det satt langt inne
for Sondre
Norheim å bytte
de bratte
skråningene i
Morgedal for den
nye verden. Men
til slutt ble nøden
så stor at familien
emigrerte til
Amerika.
statuer:
Det står nesten
identiske statuer
av Sondre
Norheim i
Morgedal, som på
bildet og i byen
Minot i NordDakota som er
nærmeste større
by til stedet hvor
Sondre Norheim
endte sine dager.
på, forteller han en gang til noen
skikompiser.
Sondre erobrer Oslo
På 1860-tallet er Sondre skikongen av Morgedal. Gjetord om den
akrobatiske skieleganten når helt
fram til Christiania, dagens Oslo.
I 1868 blir han derfor invitert til
hovedstaden for å delta i Norges
aller første nasjonale skikonkurranse. Det er verdt å merke seg at
Sondre da er en godt voksen fyr
på 42 år.
Sondre svarer likevel entusiastisk ja. Det eneste aberet er at det
er 20 mil fra Morgedal til Oslo og
Sondre er blakk. Men det er ingen
hindring. Sammen med to skikompiser fra Morgedal går trioen
de 200 kilometerne på ski til hovedstaden. Turen tar tre dager.
Til sammenligning er Birkebeinerrennet 54 kilometer og Vasaloppet 90 kilometer.
42-åringen fra Morgedal forbløffer hovedstadens publikum,
latterliggjør 20 år yngre konkurrenter og vinner alt han stiller
opp på med overlegen stil.
– Han traff oss som en meteor.
Vi sto der som hypnotiserte, forteller en av dem som er der, 17 år
gamle Fritz Huitfeldt som senere
blir husket som «Holmenkollrennenes far».
Deretter spenner Sondre på
seg skiene og går de 20 milene tilbake til Morgedal. I årene som
følger deltar Sondre i en rekke
skirenn. I tillegg bruker han mye
tid på å lære bort sine skiferdigheter til barn og unge hjemme i
Morgedal. Men alt dette er gratisarbeid.
Og det er tøffe tider økonomisk på den norske landsbygden
utover på 1870-tallet. Om somrene krever husmannsarbeidet så
mye av dagene at det blir liten tid
for Sondre og Rannei til å dyrke
nok poteter til å fø familien. De
legger seg ofte sultne om kveldene.
Drømmen om Amerika
Sondre tenker derfor mye på det
han hører en omreisende emigrasjonsagent fra Minnesota fortelle.
Alle kan få 160 acres–cirka 650
mål–dyrkbar jord aldeles gratis
bare ved å flytte til prærien.
Sondre nøler. Han er ingen
ungdom lenger. I 1875 fyller han
50. Og han hører mange historier
om sambygdinger som det ikke
har gått bra med i det hele tatt i
Amerika. Men Rannei og barna
her lå skilegenden:
Helt bakerst i venstre hjørne på den
norske gravlunden Norway
Cemetery, like foran grantreet,lå
Sondre Norheim i 68 år i en umerket
grav. Ingen visste at det var tidenes
største skilegende som lå der.
sondres grav: Jeg er heldig da
jeg besøker Sondres grav midt ute
på prærien. Daglig leder for
skimuseet i Morgedal, Tarjei Gjelstad
t.h. er på besøk og t.v. står
norskamerikaneren Roger Brabandt.
Besteforeldrene hans ligger i graven
ved siden av skisportens far. Kona
Rannei har også fått sin
minneplakett foran gravsteinen til
Sondre. Siden graven ble funnet er
den blitt et valfartssted for både
telemarkinger, representanter for
Norges Skiforbund og til og med
minst en norsk kongelig. Prinsesse
Astrid besøkte nemlig graven i 1983.
Uke 51 2014
65
© jeppesen/collins
Minot
Nord-Dakota Minneapolis
New York
USA
Los Angeles
flate prærien: Sondre
Norheim var fortvilt over hvor flatt
det var på prærien. Han sluttet aldri
å lengte hjem til de bratte bakkene i
Morgedal.
har veldig lyst til å dra. Etter å ha
spart penger i tre år reiser den 22
år unge sønnen Olav i 1878 av
gårde til Amerika.
Tre år senere følger søsteren
Hæge etter. Hun er også 22 og tar
hyre på en fraktebåt over Atlanterhavet. Begge ender i Minnesota. Den 30 mai 1884 forlater også
59 år gamle Sondre Norge for
godt sammen med kona Rannei
og tre av ungene, Anne (21),
Åmund (14) og Talleiv (12).
Bare den eldste datteren Ingerid blir igjen. Hun har flyttet til
Svelvik utenfor Drammen hvor
hun jobber på en ullfabrikk. Dessverre omkommer hun i en brann i
fabrikkbygningen få år senere.
Familien Norheim ankommer
etter noen uker til sjøs storbyen
Philadelphia hvor sønnen Olav
venter. Sammen tar de toget vestover til Minnesota. Den første
tiden reiser Sondre rundt om i
Minnesota og tar strøjobber som
snekker, han lager fioliner som
han selger og han underholder i
brylluper sammen med sønnen
Åmund.
Ånden som går
Etter fire år i Minnesota tar familien Norheim toget vestover og
går av i den lille prærielandsbyen
Villard i Nord-Dakota. Samme år
skriver han under på at han ønsker å bli amerikansk statsborger.
Det er påkrevet for den som vil
ha de 650 målene med dyrkbar
jord.
Sønnen Olav, som har skiftet
navn til Ole, er allerede på plass i
66
Uke 51 2014
blodet
flyter:
«ånd» og «spøkelse».
Sondre og Rannei omgås andre
norskamerikanere som har bondegårder i området. Men Sondre
skryter aldri av sin fortid som
skiess i hjemlandet. Nevner det
ikke til noen. Han er bare en av
mange nyankomne nybrottsmenn
som sliter og jobber med å få ting
til å vokse og gro.
Og han dør visstnok en dypt
ulykkelig mann. De seks årene
han får oppleve på egen eiendom
midt ute på prærien fantaserer
han om Morgedal og de bratte
bakkene hvor han kunne suse
nedover på ski. Hjemlengselen
slipper aldri taket.
Sondre
Norheims blod
flyter i årene til
tippoldebarnet
Danny Paul
Raustadt.
66-åringen er
kunstfotograf
og bor i Arizona.
Indianerne kalte Sondre
«Norheim
for «the ghost».
Villard da Sondre og resten av familien ankommer. De bor hos ham
fram til 1891. Da endelig, 66 år
gammel, får Sondre sitt lovede land
på prærien ikke langt fra Olav.
Her ute på den treløse og like
endeløse prærien er det vanlig å
bygge seg en torvhytte før man
etter hvert får samlet nok trevirke
til å sette opp et permanent hus.
Sondre og Rannei kommer aldri
så langt. De blir boende i den
trekkfulle, kalde torvhytten.
Husmannsplassen de forlot i
Morgedal er rene luksusen sam-
menlignet med dette. Og vintrene
i Nord-Dakota er så brutale med
snøstormer og temperaturer ned
mot 40 minus at det aldrende ekteparet ofte sover med votter,
luer og vinterklær på.
Til tross for at det er flatt som
en pannekake i alle retninger så
snekrer 66-åringen seg ett par ski.
På kalde, mørke vinterkvelder flyter han av gårde i diagonalgang
over prærien. Forbløffede lokale
indianere–som aldri har sett ski
på prærien før–døper ham «the
ghost»–som oversatt betyr både
Blodet flyter
Men familien Norheim forble
amerikanere. Og det norheimske
blod flyter fremdeles i noen blodårer i USA. I Phoenix, Arizona–2000 kilometer sør for gravstedet til skisportens far–jobber
for eksempel Danny Raustadt
som frilans fotograf.
Til tross for at han er en av
Sondres sju tippoldebarn i live
har han bosatt seg et sted uten
snø og ski. Og 66-åringen innrømmer at han ennå aldri har besøkt sin berømte tippoldefars
grav.
–Men det står høyt på listen.
Jeg skal nok komme meg dit en
gang i nær fremtid, forteller han.
–Skulle gjerne sett Morgedal og
Norge også. Men de høye kostnadene har gjort at jeg aldri har tatt
turen dit.
[email protected]