Transcript Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging
2. trinn
Naturfag – fra vann til is
Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom
øktene. Dette kan være en utfordring, da det tar noe tid å hente opp igjen innholdet fra økten i
forvegen. Samtidig vil ikke dette nødvendigvis heller være noe problem da innholdet vil kunne stå
alene for seg i hver sin bolk.
Hver økt består av et forsøk. Første forsøk er (vann til is). Andre forsøk er (is til vann).
Undervisningsplanlegging
Kompetansemål:
-
Beskrive egne observasjoner fra forsøk.
Gjøre forsøk med vann og samtale om
observasjonene.
Konkretisering
-
-
Beskrive observasjoner gjennom
”rapport” fra forsøk og muntlig i klassen.
Elevene snakker to og to sammen om
hva de har observert, og hva de har
skrevet.
Muntlige beskrivelser i fellesskap på
slutten av timen.
Mål for en periode:
Økt 1: Mål på ukeplanen:
- Kan eleven svare på hva som tar mest
plass av vann og is?
Eleven skal selv besvare på om han/hun
kan målet ved ukesevaluering.
Økt 2: Mål på ukeplanen:
- Kan eleven svare på hva som er årsaken
til at snøen blir kram etter kort tid når
den har blitt tatt med innendørs.
Mål for en eller flere timer i perioden
I forkant av begge forsøkene skal elevene ut fra
en liste med forhåndsskrevne utfall, velge hvilke
av disse som vil være tilfelle etter at forsøket er
avsluttet.
Elevene skal etter begge forsøkene fylle ut en
mal som skal fungere som forsøksrapport.
Eksempel på skjemaer de skal forholde seg til.
- Snøsmelting (hva tror du kommer til å
skje).
- Vann til is (hva tror du kommer til å
skje).
- Snøsmelting (rapport).
- Vann til is (rapport).
Vi avslutter med en felles gjennomgang av våre
resultater og hva vi kom fram til.
Sluttkonklusjonen skal vi komme frem til i
fellesskap.
Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål.
Målformuleringene gjennomgås på tavla. Jeg
- Hvordan sikrer jeg at elevene har forstått forklarer hva målet innebærer muntlig.
målformuleringene?
Vurderingskriterier
- Hva blir eleven vurdert ut i fra?
-
-
Kjennetegn på måloppnåelse
- I hvilken grad møter elevens arbeid
kriteriene for målformuleringen?
- Hvordan støtte læringen til de elevene
som ikke når opp på laveste nivå?
Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene
- Hvordan skal jeg involvere elevene?
Elevaktivitet/læringsaktivitet
- Hva skal eleven gjøre for å vise sin
læring?
Elevens vurdering
- Hvordan skal jeg involvere elevene i
egen læringsprosess?
Formativ lærervurdering
- Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes
underveis?
Viktige spørsmål å ha med seg:
- Hvordan gi tilbakemeldinger som
forteller elevene om kvaliteten på
arbeidet eller prestasjonen?
- Hvordan gi elevene råd om hvordan de
kan forbedre seg?
Summativ lærervurdering
-
-
Hvordan skal jeg kommunisere den
summative vurderingen til eleven og
eventuelt foresatte?
Hva skal jeg gjøre for å fokusere på
læring, progresjon og fremgang?
(Få summative vurderingsformer til å
brukes som vurdering FOR læring).
Utvikling av lærerens egen praksis.
-
-
Hvordan kan jeg bruke resultatene fra
elevvurderingen til å videreutvikle egen
undervisningspraksis?
Hvilke erfaringer må jeg ta med meg
Utfylling av skjema.
Å finne frem til relevante
svaralternativer basert på
observasjonen.
Deltar muntlig i forbindelse med
samtale om observasjonene.
Nøyaktighet med arbeidstegning
knyttet til forsøket.
Du har kommet langt – Du er på god vei – Du er i
gang
I starten av øktene gjør vi oss litt mer kjent med
kriteriene jeg forslår. Elevene formulerer
kriteriene med egne ord.
Felles samtale i klassen, Ukeplanbesvarelse,
Trekke frem resultatene fra forsøket i en annen
time, slik at vi kan reflektere i fellesskap omkring
hva vi lærte av dette forsøket.
Eks: Observasjon og samtale individuelt og i
gruppe.
Elevene får en kommentar i boka på arbeidet
sitt.
Elevene får en kommentar muntlig på
fremførelse av sine teoretiske antakelser.
Lærer har blitt gjort ytterligere mer bevisst på
hvor viktig det er med gode vurderingskriterier
på et språk eleven kan (1.ordens språk).
Neste gang jeg lager et liknende
undervisningsopplegg så kommer jeg til å sette
av mer tid til at elevene selv skal definere hva
videre?
som er gode vurderingskriterier.
VANN TIL IS
ET FORSØK
Vi merker av på glasset hvor høyt
vannet går med en tusj. Så putter vi
glasset i fryseren. Når det har fryst,
tar vi frem et termometer og borer
et lite hull i isen hvor vi måler
temperaturen.
Hva tror du kommer til å skje?
Tegn en grønn strek under det du
tror kommer til å skje.
Vannet tar mer plass i glasset enn
isen.
Isen tar mer plass i glasset enn
vannet.
Det vil være varmere i klasserommet
enn i glasset når vi tar det opp igjen
fra fryseren.
Isen i glasset vil ha smeltet helt bort
når det har gått tre timer.
Har du noen forslag til hvordan vi
kan få smeltet isen raskere?
Når er det varmest i glasset etter at
det er tatt ut igjen fra fryseren?
(kryss av for det du tror).
Etter 1 time ( )
Etter 2 timer ( )
Etter 3 timer ( )
ISBITEN
Du har nå fått utlevert en isbit.
Merk av på koppen din hvor høyt
vannet kommer til å stå når isbiten
har smeltet.
Skriv en setning om hvordan det er å
holde den i hånda.
______________________________
Hvilke sanser har du brukt når du har
gjort disse observasjonene?
Putt isbiten i koppen din til smelting.
Vi måler temperaturen i hver kopp
på slutten av timen?
_________________________
Spørsmål vi svarer på når vi
skal smelte isen i glasset.
Merk hvor høyt
vannet er i
glasset med en
tusj.
Temperatur i isen
etter 1 time ( )
Temperatur i isen
etter 2 timer ( )
Temperatur i isen
etter 3 timer ( )
Temperatur i
klasserommet ( )