Transcript Toppfotball i Harstad og Hålogaland

Toppfotball i Harstad
og Hålogaland
F O R P R O S J E K T
AGNAR CHRISTENSEN / SEPTEMBER 2014
Sjanseløs
alene
Innledning
Følgende mandat har forprosjektet
”Toppfotball i Harstad og Hålogaland”:
Takk!
”Forprosjektet skal kartlegge og beskrive noen av de mulighetene toppfotball
i Harstad og Hålogaland gir, med utgangspunkt i dagens klubbstruktur og
organisering. I det ligger det å beskrive dagens situasjon innen fotballen i Harstad
og Hålogaland, hente impulser og erfaringer fra kompetanse- og toppfotballmiljøer
utenom Hålogaland og beskrive mulige veivalg, muligheter og potensialet som
ligger i en langsiktig toppfotballsatsing.
Økonomiske bidragsytere:
Hovedformålet med prosjektet er å synliggjøre hva en toppsatsing krever sportslig,
organisatorisk og økonomisk. Det må klargjøres hvordan utviklingen av unge lokale spillere
bør drives for at man skal oppnå en tilfredsstillende egentilvekst. Forprosjektet skal
synliggjøre toppfotballens synergier og muligheter i et samfunnsperspektiv hvor befolkningsutvikling, bolyst, næringsutvikling og breddetilbud til barn og ungdom i Harstad og
Hålogaland tas med. Dette med et klart mål om å selge inn og få bred oppslutning innad
i fotballfamilien, i næringslivet og blant utdanningsinstitusjoner, om et 5-årig prosjekt for
utvikling og bygging av toppfotball og et kompetansesenter for toppfotball i Harstad og
Hålogaland. Dette med oppstart etter endt forprosjektperiode 1. nov. 2014.
Foto, design og produksjon:
Forprosjektet skal vurdere den mest hensiktsmessige strukturen på en framtidig
toppfotballsatsing i Harstad og Hålogaland. I mandatet ligger også å vurdere om en
bærekraftig toppfotballsatsing er realistisk innenfor dagens klubbstrukturer ut fra
nåværende gjeldssituasjon og organisatoriske ressurser. Dette i tillegg til a-lagsfotball i
lavere divisjoner og breddefotball blant barn og unge i de øvrige klubber i byen og regionen.
Forprosjektet vil beskrive behovet for samarbeid, tydelig rollefordeling, kompetanse og
økonomiske/andre ressurser som må til for å skape toppfotball i Harstad og Hålogaland.”
-4-
-5-
Vi måtte ut å
snakke med folk
Møte med idretten og næringslivet
Vi, dvs. Agnar Christensen og Jan-Arne Kristiansen, har gjennom prosjektperioden besøkt alle fotballmiljøene i Hålogaland. Det har vært en prioritert
oppgave å få besøkt og pratet med så mange miljøer som mulig. Dette for å få en
virkelighetsoppfatning av hva som rører seg ute i regionen og samtidig høre hva
folk mener. Manglende virkelighetsoppfatning kan ofte føre til at store prosjekt
mislykkes.
Det første møtet i denne sammenhengen fant sted i Harstad 3. sept. 2014 hos Vizuelli.
Her var alle de fem Harstad-klubbene HIL, Medkila, Landsås, Brage/Trondenes og
IF Kilkam representert med sine ledere, samt Lasse Hagerupsen, SpareBank 1 Nord-Norge og
Tore Karlsen, Harstad Sparebank. Hålogaland fotballkrets var representert med daglig leder
Daniel Kvile. I etterkant av dette gjennomførte vi et individuelt møte med hver enkelt styreleder
i den enkelte Harstad-klubb.
9. sept. -14 hadde vi møte med Finn Jørstad, IF Kilkam og Bjørn Birkeland, Medkila IL.
10. sept. -14 hadde vi møte med Jakob Solberg, Brage/Trondenes, Espen Ludvigsen,
FK Landsås og Hugo Kjelseth, HIL.
Første møte utenfor Harstad var med idrettslagene i Lofoten 24. september 2014 på
klubbhuset i Kabelvåg. Her var Ballstad, Leknes, Svolvær, Kabelvåg, Knausen og
FK Lofoten representert.
Tirsdag 30. september 2014 hadde vi møte med alle idrettslagene i Vesterålen. Her var
klubbene Sortland, Melbo, Morild, Andenes, Stokmarknes og Stålbrott representert.
Møtet ble avholdt i Blåbyhallen på Sortland.
Tirsdag 7. oktober 2014 kl. 12.00 besøkte vi FK Mjølner i Narvik. Møtet var i klubblokalene
til FK Mjølner på Narvik stadion. Her var Tore Berg Buan (leder), Kenneth Skiøld (sportslig
leder) og Rune Marthiniussen (hovedtrener a-lag) tilstede.
Tirsdag 7. oktober 2014 kl. 19.30 hadde vi møte med idrettslagene sør/øst for Tjeldsund
bru. Her var alle småklubbene invitert, men dessverre møtte bare Grovfjord og Gratangen
opp. Til gjengjeld var disse klubbene godt representert og talte til sammen 12 deltakere.
Møtet ble avholdt på «Huset i havet» i Grovfjord.
Vi var også til stede på et utvidet trenermøte i Medkila 1. oktober 2014. Her var flere av
styrets medlemmer også til stede.
På forespørsel fra Finn Jørstad var vi representert på et trenerforum i IF Kilkam,
23. september 2014. Her orienterte vi bare kort om prosjektet.
-8-
Flere sentrale idrettspersoner i Harstad har også blitt kontaktet for å hente inn informasjon
som kan belyse forprosjektet. Noen av disse er Runar Bjørklund, Bjørn Ludvigsen,
Helge Eriksen, Ole Martin Linaker, Rune Olsen m.fl.
Vi har også hatt møte med Rigmor Hansen Aarrestad, rådgiver og filosofisk praktiker ved
Heggen videregående skole.
Når det kommer til næringslivet har vi gjennomført flere møter i Harstad med bank- og
finansbransjen (åtte møter), eiendomsmeglerbransjen (tre møter), kraftbransjen (ett møte),
entreprenørbransjen (ett møte), bygg- og anleggsbransjen (ett møte), hotell- og restaurantbransjen (fire møter).
Utenfor Harstad har vi hatt seks møter med ulike aktører i næringslivet. Det har foregått i
Svolvær, på Sortland, i Narvik og i Sør-Troms.
Vi har også besøkt FK Haugesund over tre dager fra 14. til 16. sept. -14. Her fikk vi møte
hele det sportslige apparatet, markedsavdelingen og andre ansatte i klubben, samt en
representant fra næringslivet i regionen. Grunnen til at vi valgte å besøke FK Haugesund var at de i dag fremstår som en mønsterklubb som har lykkes med sin visjonære
region-tanke. De har ferdigstilt et stadionanlegg til 120 millioner og de er allerede i gang
med ytterligere utbygging. Klubben har et sterkt samfunnsengasjement med flere flotte
prosjekter og kompetanseutveksling ut i småklubbene. I tillegg har de over tid bygd opp
en bedriftspool med hele 260 bedrifter som har utallige arrangementer og møtearenaer.
Mange av disse bedriftene er med på grunn av at FK Haugesund spiller en så viktig
samfunnsrolle på hele Haugalandet.
Det er også spennende å registrere at småklubbene nå fremstår i langt større grad som
økonomisk solide. Den dyre toppsatsningen er tatt bort og pengene som hentes inn kan
pløyes rett inn i klubben uten at det forsvinner i et stort hull på toppen, som ofte få har
oversikt over.
FK Haugesund har en spennende historie. Klubben stod i 1993 overfor den samme
problemstillingen som vi ser i dag hos oss. Manglende sportslige resultater, vanskelig
økonomi og manglende administrativ kompetanse førte til at klubbene Haugar og Djerv
1919 var initiativtakere til dannelsen av klubben FK Haugesund. Ingen klubber ble nedlagt.
Men, den utfordrende toppfotballen ble nå håndtert av profesjonelle. Resultatene kom
fort. Etter et par år ble det opprykk. Rundt år 2000 måtte klubben tåle to nedrykk før laget
i 2009 var tilbake på det høyeste nivået i norsk fotball. Den foreløpige toppen nådde de i
2013 da laget tok bronse i Tippeligaen.
Haugalandet, med Stavanger i sør og Bergen i nord, er veldig lik vår region. For oss har vi
Bodø i sør og Tromsø i nord. Vi har omentrent samme innbyggertall; ca 120 000.
-9-
Hålogalandsregionen
blir nå knyttet sterkere
sammen
Hålogalandsregionen i forandring
Nå-situasjonen for fotballen i Hålogaland
Et samarbeid på tvers av de ulike miljøene fra Lofoten i vest til Narvik i øst har
vært svært utfordrende. Først og fremst har den litt unaturlige fylkesgrensen
mellom Troms og Nordland gjort det vanskelig. I tillegg har den svært dårlige
infrastrukturen gjort avstander byene imellom til et veldig stort hinder for
utvikling og samarbeid.
Kvinnefotballen har i en årrekke klart å holde et nasjonalt toppnivå gjennom
Medkila IL. Klubben har siden gjennombruddet i 2003 klart å befeste posisjonen
som ett av landets beste kvinnemiljøer. En prestasjon det står respekt av.
Det skjer nå en rekke tiltak for å knytte Hålogaland sammen. Hålogalandsbrua står ferdig
i 2017. Da vil avstanden fra Narvik til Harstad - i reisetid med bil – bli på bare én time.
E10-prosjektet med blant annet tunnel fra Fiskefjorden til Gullesfjorden vil gi en kjøretidsbesparelse fra Harstad/Narvik til Lofoten på ca 20 min. Lofast har også bidratt med
fergefri kjøreforbindelse fra sør/øst til vest.
En reise fra Narvik til Vestvågøy for 10 år siden tok ca. 7-8 timer. Samme kjøretid når
overnevnte prosjekter er ferdigstilt vil, ifølge Statens Vegvesen, utgjøre ca 3 t og 15 min.
(Fra nord til sør på Haugalandet tar det ca. 2 t.)
Med andre ord har vi nå en region med avstander som gjør et nytt fremtidig samarbeid fullt
mulig. Også innenfor fotballen.
Framsynte samferdselspolitikere har lagt forholdene til rette for utvikling og samarbeid på
tvers av regionene. I dette tilfellet er det opp til idretten å kapitalisere den muligheten
vi nå får.
SpareBank 1 Nord-Norge har også snakket om at med Hålogalandsbrua kommer
Harstad – Narvik-aksen til å få et felles bo- og arbeidsmarked.
I dag er strukturene for kvinnefotballen klare. Det er nå naturlig at talentene på jente-/
kvinnesiden i kretsen kommer til Harstad og spiller for Medkila IL. Avstander snakkes det
ikke om i de kretser. En proaktiv tilnærming de siste 10 årene har båret frukter. Det som
imidlertid er spennende nå er hvordan vi skal klare å løfte Medkila IL-kvinner inn i det
neste tiåret. Fløya og Grand Bodø sliter. Er det mulig å få Medkila inn som nr 1-klubb for
hele Nord-Norge? Det vi vet er at de allerede er i startgropa med meget spenstige tanker
som vi ikke kan kommentere i denne rapporten.
Når det gjelder herrefotballen ser det ikke spesielt lyst ut. Trang økonomi og manglende
administrativ kompetanse og kapasitet er gjennomgangsmelodien i veldig mange klubber.
Om man begynner i vest så har Lofotens flaggskip FK Lofoten nå rykket ned fra
3. divisjon avdeling 11. Laget klarte bare 18 poeng på sine 22 kamper. Dette er ikke
klubbens største problem. Mangelen på tillitsvalgte, frivillige og andre er prekær.
Fremtiden til klubben beskrives som usikker.
De andre lagene i Lofoten spiller i kretsserien og 5. divisjon.
I Vesterålen ser det litt lysere ut. Her klarte Sortland å sikre plassen i 3. divisjon avdeling
11 med knappest mulig margin. Melbo IL klarte å rykke opp fra 4. divisjon og spiller også
i 3. divisjon til neste år. Resten av lagene i Vesterålen spiller i 4. divisjon og 5. divisjon.
Likevel er det også her store utfordringer både når det gjelder økonomi og administrativ
kompetanse.
I Sør-Troms-regionen har vi i år hatt to lag i 2. divisjon avdeling 4. Harstad IL ligger i
skrivende stund på en 6. plass to runder før slutt. Laget har levert bra sportslig til tross
for en veldig stor avgang av spillere fra juni til august. Klubben sliter veldig tungt
økonomisk med stor gjeld. En innsamlingsaksjon nå i høst reddet klubben fra konkurs i
denne omgang. Mangelen på tillitsvalgte er også vanskelig. Klubben har i flere måneder
prøvd å rekruttere folk til styret uten å lykkes.
- 12 -
- 13 -
Vi vil ha flere
magiske øyeblikk
Medkila IL har hatt en meget tung sesong i 2. divisjon avdeling 4. Laget ligger sist i
divisjonen. Sju poeng taler sitt tydelige sportslige språk. Sesongen har vært en sammenhengende nedtur for laget. Et helt lag av spillere er blitt borte. Tilbake står en gjeng
unggutter som på en forbilledlig måte fullfører sesongen. Satsingen har påført klubben
store utgifter og gjort sitt til at klubbens økonomi har fått seg en kraftig knekk. Laget måtte
i sommer ha hjelp fra bankene for å få på plass en økonomi som kunne bære klubben. På
spillersiden fikk Medkila IL hjelp av FK Landsås ved at det kom over noen spillere.
Sett med våre øyne en fin gest.
Nå-situasjonen spillerutvikling og talentarbeid
På talentsiden er det også mange gledelige lyspunkt. Hålogaland fotballkrets har ett
av Norges høyeste antall unger som begynner å spille fotball sett ut fra folketall.
Talentsatsingen bærer også frukter. Til tross for kanskje manglende leder- og trenerutdanning. Her ligger det nok også et stort uforløst potensiale.
Resten av klubbene i Sør-Troms-regionen spiller i 4. divisjon.
Ida Marie Fikseth Fossem, Mjølner – Norge J 15/16/17 – Født -97
Vilde Fjelldal, Hardhaus – Norge J 15/16/17 – Født- 97
Katrine Jørgensen,Hardhaus – Norge J 15/16/17 – Født -97
Karine Kristoffersen,Medkila - Norge J 15 – Født -97
Cesilie Andreassen, Medkila/Svolvær IL – Norge J15/16/17/19 – Født -96
Ane Sund Walsøe, Medkila – Norge J 15/16/19/23 – Født -95
Simone Hansen, Grand Bodø – Norge J 17 – Født -95
Ida Fjordbakk, Medkila – U 17/U 23 – Født -91
Maria Hustad, Skånland – Norge J 15/16/17 – Født -98
Anja Rasmussen, Skånland – Norge J 15 – Født -98
Niklas Antonsen, Svolvær/Glimt – G 15/16 – Født -98
Mathias Normann, Bodø/Glimt – Norge G 17/18 – Født -96
Elias Skogvoll, Ballangen/Tromsø IL – Norge G 15/16/17 – Født -96
Mathias Johnsen, Medkila/Tromsø IL – Norge G 17 – Født -95
Lasse Nilsen, Andenes/Tromsø IL – Norge G 17 – Født -95
Karl Christian Karlsen, Sortland – Norge G 16 – Født -95
Erlend Robertsen, Stokmarknes/Glimt – G 15/16/17/18 – Født -93
Krister Wemberg, Sortland, Moss, Molde, Bryne - G 16/17/18 – Født -92
Marita Iversen, Ballstad, Medkila – J23 – Født -91
Thomas K. Bendiksen, Harstad, TIL, Glasgow – G15/16/17/18/19/21/23/senior – Født -89
I Ofoten har vi fått et opprykk med FK Mjølner. Laget vant 3. divisjon avdeling 11 med
klar margin. Sju poeng foran Bodø/Glimt 2. Neste sesong skal laget opp i 2. divisjon.
Økonomisk driver laget uten røde tall, ifølge daglig leder. Sponsortilgangen til neste år er
allikevel ganske utfordrende med tanke på at laget mister noen litt større sponsorer.
Sportsklubben Hardhaus havnet sist i 3. divisjon avdeling 11. Med 13 poeng bærer det
rett ned i kretsserien.
Oppsummert har vi i Hålogaland fotballkrets´ to øverste divisjoner til neste år lagene
fordelt slik:
2. divisjon: Harstad IL og FK Mjølner.
3. divisjon: Melbo IL, Medkila IL og Sortland IL
Nå-situasjon anlegg
Når man skal beskrive nå-situasjonen i Hålogaland fotballkrets er det viktig å få fram et
særdeles hyggelig faktum. Nemlig at kretsen ligger helt i toppen når det gjelder idrettsanlegg for fotball. Fotballhaller, kunstgressbaner i alle størrelser, fotballbinger og fotballøkker
finnes overalt der det bor folk. Og den mest spektakulære kunstgressbanen må vel være
den som ligger i Henningsvær. Gjemt bak fiskehjeller, ytterst mot storhavet dukker det opp
en topp moderne bane med flombelysning og tilhørende utstyr. Rett og slett fantastisk.
Her er navn (og klubb) på 20 spillere som har representert Norge internasjonalt fra
vår krets de siste 6-7 årene:
På Sortland, 57 km fra Harstad, finner vi en topp moderne fotballhall i full størrelse.
Med alle disse anleggene vi finner her i kretsen er det og bør det være fullt mulig å få til en
fremragende fotballsatsing.
- 16 -
- 17 -
Fra lokal
fotballkultur
til skikkelighetskultur
Hva opptar klubbene i kretsen?
Det har vært veldig konstruktive møter med klubbene i kretsen og det sitter veldig
mye realkompetanse i regionen. Gjennom flere timers lange møter kommer det
fram mange interessante betraktninger og problemstillinger.
Utgangspunktet for diskusjonen har vært å se på mulighetene for en satsing
gjennom en klubb i Hålogaland. Modellen vi har brukt som utgangspunkt for
diskusjonene har vært ”FKH-modellen”.
Klubbene er opptatt av skolering av trenere. Hvordan skal vi klare å motivere flere trenere
til å ta trenerkurs? Klubbene har utfordringer med å finne aktuelle kandidater som er villige
til å bruke tiden på dette.
Rekruttering av ledere i klubbene opptok veldig mange. Flere savnet aldersgruppen 20-40
år i ledende posisjoner i idrettslagene. Noen snakket om at vi hadde mistet en generasjon
her. Mange av dagens ledere preges av stor slitasje.
En lokal toppklubb vil gi den nødvendige nærheten til kompetansen og vil på en lett måte
være tilgjengelig for klubbene mht å skaffe seg referanser på nivåene som kreves. En
felles toppklubb kan være en ”inspirasjonsbank” for småklubbene med tanke på å få
støtte og rådgiving. Med en lokal toppklubb blir ”trusselbildet” borte. Og det vil være
lettere å klare å skape ro i klubbene. Jaget om å bli best vil tones litt ned. Selv om
rivaliseringen mellom klubbene alltid må være der. Det vil også bli vanskeligere for enkeltpersoner å styre hele idrettslag.
Klubbene i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms ser veldig positivt på å starte et prosjekt som
kan bunne ut i èn felles toppklubb.
Når det gjelder Ofoten så var FK Mjølner opptatt av at dette var ”spenstige planer”, men at
tiden kanskje ikke var moden for dette nå. Lokalisering var også viktig å se nærmere på.
Tillit har også vært et gjennomgangstema. Skal vi få til en toppsatsing og enes om en
klubb er dette særdeles viktig. Kan vi stole på en slik toppklubb? Hva må vi putte inn og
hva får vi tilbake med en slik organisering? Vil en slik klubb kunne forvalte den tilliten
som det faktisk er å være et flaggskip for hele regionen og samtidig representere på
en fordelaktig måte?
Frafallet i ungdomsfotballen er veldig stort i kretsen og ble diskutert mye. Hvordan kan vi
klare å holde jentene og guttene lengre i idretten? Er barnefotballen så preget av ambisjoner, satsing, topping, førstelag, eliteturnering osv at vi dreper muligheten hos mange til
faktisk å bli glad i spillet og få et varig aktivt forhold til fotballen? Er barnefotballen preget
av for mange voksenambisjoner? Voksne uten skolering? Forstår vi ikke at barn i alderen
7-15 år utvikler seg veldig forskjellig? Har vi det for travelt? Går det an å forsere trinnene i
utviklingstrappen? Som 16-åring satt Stig Inge Bjørnebye på benken til Elverums juniorlag.
Noen få år senere spilte han på sagnomsuste Anfield for Liverpool FC i verdens kanskje
tøffeste liga.
Bodø og Tromsø stikker i dag av med de største talentene vi har i kretsen på guttesiden
fra videregående alder. NTG i Tromsø og fotballgymnas i Bodø lokker mer for de beste
spillerne. En toppsatsing her i kretsen og Harstad vil være umulig uten et konkurrerende
tilbud. Dette vil også være gunstig for alle da avstanden til utdanningssted vil være bare et
par timer unna og det vil være lettere for familiene å støtte opp om barna sine.
- 20 -
- 21 -
99,96 % handler
om å ha to tanker
i hodet samtidig
Anbefaling
Etter flere titalls besøk og tett oppfølging på telefon anbefaler vi at det startes
opp et prosjekt som har som formål å danne en ny overbyggingsklubb bestående
av ett førstelag og ett andrelag. Tilbakemeldingene fra næringslivet og idretten er
slik at dette må skje gjennom en felles toppklubb. Ingen av de eksisterende
klubbene har den nødvendige tilliten i dag.
Det anbefales en modell hvor idrettslagene danner en felles toppklubb som skal være
alles eie. Overordnet viktig er det at ingen idrettslag skal legges ned eller slås sammen.
Denne toppklubben skal være en klubb drevet av profesjonelle. Den skal videre sørge for
at vi på denne måten sikrer at talentene våre får en mulighet til å utvikle sitt talent i vår
egen region.
Toppklubben skal være en katalysator for idrettslagene i regionen og sørge for
kompetanseheving og kompetanseflyt til alle idrettslag. Å bidra på dette området vil være
svært viktig. Det vil også føre til at næringsliv, kommuner og patrioter i hele regionen vil
se nytten av å være med på å utvikle en slik klubb.
Klubbene i distriktene rundt toppklubben må forplikte seg til å opptre som allianseklubber
hvor de til enhver tid lar toppklubben få tilgang på de største talentene.
Det er viktig å være klar over at så mange som 99,96 % av alle barn som begynner å spille
fotball ikke vil få muligheten til å leve av idretten sin. Altså bare 0,04% vil ha en statistisk
mulighet til å ha fotballen som levebrød. Dette forteller at det blir særdeles viktig å klare å
ha to tanker i hodet samtidig når vi planlegger en toppsatsing.
Toppklubben må bevege seg fra trivselskultur til prestasjonskultur. Dette skjer gjennom
en klar og tydelig filosofi alle kjenner til. At samtlige som jobber i organisasjonen viser de
riktige holdninger til å jobbe etter filosofien. På den måten skaper vi over tid en
prestasjonskultur.
Det vil være veldig viktig at det økonomiske fundamentet er på plass når en slik klubb etableres. Et sikret økonomisk fundament over fem år bør være på plass ved oppstart.
Til orientering er et gjennomsnittlig budsjett i Adeccoligaen ca kr 19,8 mill. (Her drar TIL og
Sandefjord opp snittet)
Toppklubben bør ligge i Harstad. Byen ligger sentralt plassert i Hålogaland og har
nødvendig infrastruktur. Med én times kjøring til Narvik og to timers kjøring til Svolvær bør
beliggenheten være optimal.
Heggen videregående skole og Kvæfjord videregående skole har toppfotballtilbud som betyr at vi kan øke mengden med kvalitetstrening og samtidig jobbe mentalt med
ungdommen.
Høgskolen i Harstad står foran en spennende utvikling med tanke på samarbeid med
universitetet i Tromsø.
Blåbyhallen ligger nært. Noe som blir viktig med tanke på treningskamper vinterstid mot
gode nasjonale motstandere.
Det er åpenbart at en felles satsing vil gi oss muligheten til å legge forholdene bedre til
rette for talentutvikling.
Det bør/skal være ca 70 % lokalt forankrede spillere i a-lagstallen. Dette som en viktig
faktor for å sette høytrykk på egen talentutvikling. Dette bør være ufravikelig. Det er også
god økonomi i å utvikle egne spillere.
Et annet viktig perspektiv er at vi ikke bare skal skape fotballspillere, men også gode
mennesker og samfunnsborgere. Selv om mange unge i dag forlater fotballen i ung alder,
eller ikke har mulighet til å bli utenlandsproff, har idretten og Hålogaland bruk for dem på
andre områder. Vi trenger trenere, dommere, rekruttering av gode idrettsledere –
jfr. slitasjen alle småklubbene kjenner på, gode kasserere, ivrig banemannskap, og gode
foreldre med kunnskap om fysisk trening, kosthold og sosiale relasjoner.
- 24 -
- 25 -
Å lykkes sammen
med andre er det
største av alt!
(Knut-Eirik Dybdal)
Idrettsfilosofiske visjoner for samarbeid
om toppfotball i Harstad
Det er interessant å se på toppklubben og samarbeidet med alle de andre
klubbene fra et idrettsfilosofisk perspektiv. Her kommer noen tanker som er viktig
for at vi skal kunne forklare og forsvare idretten vår. Og for at vi skal være en
sentral aktør i alle lokalsamfunn hvor utvikling av mennesker er viktigst
(les 99.96 %).
• Det er viktig at klubbene har en visjon om å utvikle både fotballspilleren og mennesket (holistisk tenking). Moralsk ansvarlighet og respekt for etiske retningslinjer står sentralt i dette synet på bredde- og toppidrett. Å prioritere utvikling av personlighet og karakter i en sosial kontekst kan forløse idrettsglede og høy motivasjon gjennom hele karrieren.
• Klubbene må støtte de olympiske grunnverdiene. Disse er de samme ”globalt” som lokalt – altså de samme for toppidretten som for breddeidretten. De innebærer bl.a. at man kombinerer idrett med utdanning, kultur, sosialt ansvar, respekt, vennskap,
likeverd, god sportsånd og sist men ikke minst: idrettsglede.
•
Klubbene må ønske å bygge lagånd og lagmoral fra bredde til topp. Laget står over enkeltspillere. Grupper som konstitueres med vennskap som høyeste dyd, blir enhetlig og derfor også handlekraftig. Lykkelige idrettsutøvere har forstått denne sosiale
dimensjonen. En gruppe hvor uvennskap og urettferdighet er dominerende vil derimot
være uharmonisk, splittet og lite handlekraftig/funksjonell. (Dette signalet om at
fellesskapet har forrang fremfor individet ville Sokrates, Platon og Aristoteles
applaudert.) I antikken var det fokus på mennesket som samfunnsvesen. Hvis du ikke
engasjerte deg i fellesskapet var du en ”idiotés” forstått som en privatperson eller et
individ uten sosiale og profesjonelle ferdigheter. At lagånd nå har gjort comeback er
et stort pre for idrettens ethos.
• Klubbene ønsker å være en moralsk aktør med en moralsk ”ryggmargsrefleks” som sier
klart nei til juks. Man vil ha mot til å si fra om ukultur i idretten og slik kunne redde
idretten fra enda en alvorlig svekkelse.
• Klubbene må ønske å være en positiv verdiskaper i samfunnet. Idretten (både topp og bredde) bør huske sin rolle som samfunnsaktør. Toppidrett er avhengig av et fungerende samfunn, og da kan kanskje samfunnet forlange noe tilbake.
• Klubben(e) bør søke å finne en balanse mellom kapitalistiske markedskrav og de
grunnene man opprinnelig hadde for å begynne med idrett. Blir klubb og spillere for
opptatt av materielle goder kan man fort miste av syne både idrettsgleden og idrettens
ethos.
• Klubbene må ønske å verne om rettferdighetsidealene (”fair play”) i idretten. Å vise
respekt for disse idealene er hva idrettens ethos (idrettens moralkodeks/”yrkesetikk”) handler om.
• Toppklubben bør arbeide for idrettens kollektive forpliktelser og være en motvekt til
forsøkene på å privatisere moralen. Det er stor forskjell på å spørre om hva man kan gi
til laget sammenlignet med; hvordan kan jeg spille slik at jeg øker min markedsverdi?
• Klubbene må ønske å stimulere spillerne til å kombinere idrett med utdannelse.
Den norske modellen råder en til dette. Bare det faktum at det bare er et fåtall som kan
leve av idretten sin underbygger argumentet. Utdannelse bidrar også til å utvikle et mer
balansert syn på hva mennesket er og ivaretar ved det menneskets funksjon i et mer
helhetlig perspektiv.
• Viktig at klubbene samarbeider med bedrifter som vil spille på lag med atleter og ledere
som ivaretar idrettsetikken. Det er logisk at en sponsor ikke kan støtte en atferd
(for eksempel doping, rus, juks, rasistiske utfall, homohets, vold osv) som ikke
tolereres internt i firmaet. Idrettens ethos er slik sett analog med annen profesjonsetikk.
• Klubbene må være bevisste på at det ligger et ansvar i å ha et stort publikum, noe som
impliserer at alle involverte - utøvere, trenere, ledere m.fl. har en gjensidig forpliktelse i forhold til å forebygge urettferdighet (mobbing osv). Idrettens ”yrkesetikk” krever at man har normer og regler for hva som er akseptabelt og ikke. Hva som helst kan ikke
være tillatt. Ved for eksempel å sabotere motstanderen, saboterer du også
vedkommendes livsprosjekt. For toppidrettsutøveren er det øverste målet å vinne,
men det må finnes grenser for hva man kan gjøre for å nå det målet.
• Viktig at klubbene forstår at man er en del av en tradisjon som er større enn seg selv.
Dette samarbeidsprosjektet kan bidra til at
1: Man både kan gi et godt bredde- og et toppidretts-tilbud på høyt nasjonalt nivå.
2: Bredde- og toppsatsingen er fundert i de samme grunnleggende verdiene og moralske karakterholdningene.
Øyvind Kvalnes sier det slik: ”Etikk har en tendens til å lønne seg bare for dem som jobber
med det av andre grunner enn at det skal lønne seg”
- 28 -
- 29 -
Ja til verdens største
fotballturnering
Avslutning
Et samarbeid av slike dimensjoner vi her snakker om vil etter alt å dømme være
med på å løfte fotballen mange hakk i anseelse og kvalitet. Både næringsliv og
publikum vil i større grad finne en verdi i å samarbeide med fotballen.
En slik toppklubb er helt avhengig av å bygge tillit slik at klubben over tid klarer å fremstå
som en merkevare. Det er da viktig å være klar over merkevarens kraft.
Å klare å bygge en felles toppfotbalklubb for hele Hålogalands-regionen handler om
nytenking og sterk lokal forankring. Det handler om tillit, fotballglede, samfunnsansvar
og noe attraktivt som folk tror på og vil være en del av. For det er et faktum at skal man
lykkes må mange dyktige mennesker være med og bidra. Vi snakker både om kompetente
ledere, dyktige markedsfolk, toppskolerte trenere og et korps med ildsjeler som vil ta i et
tak. Og vi snakker om bedrifter, kommuner, samarbeidspartnere, publikum og andre som
vil gi oss økonomiske muskler for å nå de ambisjonene vi setter oss. Og det handler vel
så mye om ekte verdier som folkelighet, ydmykhet og et sterkt ønske om å dele kunnskap
med alle de mindre klubbene i hele regionen vår. Kun da kan vi lykkes sammen!
En viktig del av det videre arbeidet vil være å utvikle en merkevarestrategi slik at den nye
klubben kan utvikle seg til å bli en betydelig regional og kanskje på sikt også en nasjonal merkevare. Harvard Business School har sagt at vinnerne ofte har en idé/visjon som
samler, kjerneverdier, en posisjon som skiller seg fra andre, klare kundeløfter, tydelige,
målbare mål og sterkt eierskap. Dette må også den nye klubben få tidlig på plass
i verktøykassa si.
Klarer fotballen i tillegg å engasjere seg i samfunnet ellers vil det være
meget fordelaktig.
Det kan være:
• Bygge en pool med små og store bedrifter fra hele regionen. (I Haugesund var det hele 264 bedrifter i nettverket rundt klubben). Finne gode felles møtearenaer for
inspirasjon, nettverksbygging, kompetanseutveksling, kryssbusiness og annen form
for merverdi. Det må være en livskraftig og levende pool som også setter fokus på det
å skape bolyst i regionene våre. Bry sæ!
• Samarbeide med kreftforeningen, psykisk utviklingshemmede, organisasjon for
fosterforeldre og kanskje bidra i et internasjonalt prosjekt.
• Etablere et ”drømmefond” som deles ut en gang i året til fremragende talenter
i regionen. Uansett genrè.
• Ansette barne- og ungdomsutviklere i stedet for den mer trauste ”spillerutvikleren/
treneren”. En barne- og ungdomsutvikler som klarer å jobbe med barns sosiale
kompetanse (samarbeid, samhandling, selvhevdelse, ansvarslæring og empati) og
samtidig være en god trener og spillerutvikler.
Tenk stort
Hva kan så gi den nødvendige medvinden i starten av et prosjekt som dette –
og som umiddelbart fremmer den nødvendige lagånden og samarbeidsklimaet?
Hva med at vi arrangerer verdens største fotballturnering? Fire gruppespill i hver region
med 300 lag på hver plass. Det første sluttspillet kan gå i Lofoten. Tenk deg ei slik
turnering i vår krets med alle våre flotte idrettslag og frivillige som arrangører!
Tenk deg vakre Hålogaland som vertskap for barn og unge fra hele verden! Tenk hvilket
utstillingsvindu det hadde vært!
Vi kan lage en årlig talentkonferanse med topp nasjonale og internasjonale foredragsholdere/trenere som får anseelse som den desidert beste i landet.
Tenk om hele Hålogalands-regionen gikk sammen for å danne en klubb som utfordret både
Tromsø og Bodø. En klubb som virkelig utgjorde en forskjell med nye tanker og der andre
fotballledere i hele landet beundret oss for hva vi hadde fått til.
Vi oppfordrer sterkt alle idrettslagene og næringslivet til å finne veien sammen og starte
arbeidet nå!
• Behjelpelig med å inspirere unge mennesker i jobb.
• Samarbeide med skolehelsetjenesten. Ernæring og fysisk fostring. Dette kan være et prosjekt alle idrettslagene i Hålogaland kan engasjere seg i.
- 24 -
- 25 -
Det beste tidspunktet
å plante et tre på, er for
tjue år siden.
Det nest beste er i dag.
(Kinesisk ordtak)
VIZUELLI.NO