Transcript 1 Korinterbrev
lørdag 22. september 12
1 Korinterbrev
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Brev Første Andre Tredje Fjerde Besøk Første i 51-52 (2. reise) Andre Tredje i 57 (3. reise) Detaljer “Da jeg kom til dere… med frykt og beven” Tapt brev: “Jeg skrev til dere…” Kloes folk forteller om noen av problemene i Korint.
Referanse 1 Kor 2:1-3, Apg 18:1-7 1 Kor 5:9 1 Kor 1:11 Paulus mottar et brev. 1 Korinterbrev, fra Efesus Raskt og smertefullt Trolig enda et tapt brev - strengt (ikke 1 Kor?) 1 Kor 7:1 1 Kor 16:8 2 Kor 2:1, 12:14, 13:1-2 2 Kor 2:3-4, 7:8 Nyheter fra Titus: “Alt er vel” 2 Korinterbrev, fra Makedonia Et besøk etter at alle brev har blitt skrevet 2 Kor 7:5-8 2 Kor 2:12-13, 7:5 Apg 20:1-3
lørdag 22. september 12
Intro (1:4-9)
4. Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus.
5. I ham er dere blitt rike på alt, på all lære og all kunnskap; 6. vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere.
7. Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.
8. Han skal også grunnfeste dere helt til enden kommer, så dere kan stå uten å bli anklaget på vår Herre Jesu Kristi dag.
9. Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
lørdag 22. september 12
Problemene i menigheten
Splittelser (1:10-12), umodenhet, misunnelse og stridigheter (3:1-3).
De var for opptatt av visdom, filosofi og retorikk (kap 1-4) Kap 5-10: En mann lever med sin fars kone (kap 5) De saksøker hverandre for småting (6:1-11) De ser ut til å drive hor med prostituerte (6:12-20) Spørsmål om ekteskap, sølibat og skilsmisse (kap 7) Spising av avgudskjøtt førte til problemer (kap 8-10) Kvinnene dekket ikke til hodene (11:1-16) De misbrukte nattverden (kap 11:17-34) De misbruker nådegavene (kap 12-14) Roten til problemene kan ha vært “et overrealisert endetidssyn”: De trodde de allerede hadde fått sine himmelske kropper (kap 15)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
1:17 - 3:23
Hva er forholdet mellom verdens visdom og korset/evangeliet? (1:17- 2:5) Hva er Guds holdning til verdens visdom? (1:17-31, 3:18-23) Hva er evangeliet/Jesus for den som tror? (1:17-31) Hva mener Paulus med "en visdom for de modne"? (2:6 - 3:4)
lørdag 22. september 12
Hva er forholdet mellom verdens visdom og korset/evangeliet?
Kan gjøre at korset mister sin kraft (1:17) Korset er tåpelig i verdens øyne, kan ikke forenes med verdens visdom (1:18) Korset er en motsetning til tegn og visdom (1:22-23) Paulus brukte med vilje ikke "fremragende talekunst eller visdom" (2:1, 4) Det skulle bare handle om Jesus og korset (2:2) Han opptrådte ikke som noen stor taler (2:3) Han bygde alt på Guds "Ånd og kraft" (2:4-5) Vil ikke at troen skal bygges på menneskelig visdom (2:5)
lørdag 22. september 12
Guds holdning til verdens visdom
Skal ødelegge den (1:19) Har vist at den egentlig er tåpelig (1:20, 3:19) Frelser ved korset for å gjøre de vise til skamme (1:27) Ingen skal kunne skryte av sin visdom overfor Gud (1:29, 31, 3:21) Det er "dåren" som er den virkelig vise (3:18) Setter de vise på plass (3:19) Verdslig visdom er tomhet (3:20)
lørdag 22. september 12
Hva er evangeliet/Jesus for den som tror?
Guds kraft og ikke en tåpelighet (1:18, 24) Gjelder både jøder og grekere (1:24) Guds visdom (1:24) Visere enn menneskene (1:25) Jesus er vår visdom fra Gud (1:30)
lørdag 22. september 12
Hva mener Paulus med "en visdom for de modne"?
Paulus forkynner denne (2:6) Ikke verdslig visdom (2:6, 8) Et mysterium (2:7) Guds skjulte visdom (2:7) Fra før tidenes begynnelse (2:7) Leder til herligheten (2:7) Avvisning av Jesus viser at man ikke kjenner denne (2:8) Åpenbares ved Ånden (2:10) Kristne har fått Guds Ånd så vi kan forstå hva vi har fått (2:12) Uttrykkes med ord fra Ånden, ikke fra verdslig visdom (2:13) Kan ikke mottas av "naturlige" menneskene (2:14) Tåpelig for "naturlige" mennesker fordi de ikke har Guds Ånd(2:14-15) Forstås av de som har Ånden (2:15)
lørdag 22. september 12
2:13
"Slik menneskene er i seg selv": 'Psychikos': sjelelig/naturlig. Fra hebraisk “nefesh”, livspusten som Gud blåser inn i alle mennesker. En kontrast til “åndelig” også i 15:44-46. Det "naturlige" mennesket - uten Guds Ånd.
Den troende = åndelig (har Guds Ånd) Kan man bli “mer åndelig”?
lørdag 22. september 12
2:16
"Hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd?" "Hvem kan måle HERRENS ånd...?" (Jes 40:13 heb.) "Hvem har kjent Herrens sinn?" (Jes 40:13 gr.)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Korinterne Mette Rike Herskende konger Kloke i Kristus Sterke Får ære Apostlene Aller nederst Som dødsdømte
Et skuespill for verden Dårer for Kristi skyld
Svake Får skam
lørdag 22. september 12
Apostlenes slit - 4:11-13
sult tørst mangler klær mishandling hjemløshet strev for å livberge seg med egne hender utskjelling forfølgelse hån som utskudd i verden som avfall for alle
lørdag 22. september 12
Tidløse sannheter fra kap 1-4
Jesus må alltid være i sentrum. Ledere må aldri bli opphøyet slik at fokuset mistes. Slik som det kunne være stort å ha blitt døpt av Paulus, slik bør vi passe oss for å opphøye mennesker.
Vi må passe oss for å gjøre dåpen viktigere enn den er. I Korint var den en årsak til splittelse, og det er den i dag også. Det viktigste er ikke når man blir døpt, men at man blir døpt og dermed blir en del av det kristne fellesskapet. La Gud være den som velger måten det skjer på.
Vi kan ikke la vår menighetstilhørelse bestemme hva vi skal tro på. Vi bygger alle på Jesus som fundament, og enhver må passe på hva han bygger på dette fundamentet. Vi kan ikke la et kirkesamfunn definere vår teologi.
lørdag 22. september 12
Splittelse er barnslig. Det er umodent å henge seg opp i detaljer som skiller, eller konkurrere med hverandre. Dette er “verdslig” ifølge Paulus, så kristne burde ikke oppføre seg slik. Apostlenes liv vitner ikke om noen herlighetsteologi. Forfølgelse er en del av kristendommen, og vi må være forberedt på det.
Man kan ikke tenke seg til frelse. Det siste skrittet er å tro. Det kommer ikke an på IQ, kunnskap eller visdom - det er likt for alle.
Ikke la innpakningen bli viktigere enn budskapet.
Hvordan kan vi ta 2:6-16 med oss når vi snakker med andre om kristendommen?
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
“Du skal ikke kle din fars kone naken; hennes nakenhet tilhører din far.” (3 Mos 18:8)
lørdag 22. september 12
“hor”
‘porneia’ = of illicit sexual intercourse in general (Thayer’s Greek Lexicon) pornevo: prostituere seg, (av “å selge”) porne/pornos: prostituert
“slik at kroppen hans blir ødelagt...”
kroppen = ofte “den syndige natur” hos Paulus. Men det er også en fysisk (“kjødelig”) relasjon som må brytes. Hans “kroppslige synder” må avsluttes.
Overgi ham til Satan: Hvis ikke konfrontasjon hjelper, skal han utestenges fra menigheten (i følge Matt 18) “Satans territorium” = utenfor Guds folk?
Hensikt: Ikke straff men omvendelse.
Kanskje Paulus håper at ære/skam-kulturen vil få ham til å omvende seg for ikke å “tape ansikt”.
lørdag 22. september 12
Dualisme hos Paulus?
Den himmelske kroppen ikke er den samme som den jordiske. Den jordiske sammenlignes med et korn og den himmelske som planten. (15:37) Den jordiske kroppen forgår, den himmelske er uforgjengelig (15:42) “Kjøtt og blod” (Vår nåværende kropp?) kan ikke arve Guds rike (15:50)
lørdag 22. september 12
Rens ut den gamle surdeigen (5:6-8)
Jesus brukte surdeig som et bilde på fariseernes lære, men også på Guds rike i lignelsen i Matt 13 og Luk 13.
Den gamle surdeigen = det gamle livets ondskap og synd (v. 8) Indikativ & imperativ: Rens ut surdeigen, siden dere jo er usyret. “Lev slik Gud har gjort det mulig for dere å leve!”
lørdag 22. september 12
“Få da den onde bort fra dere!”
9 ganger i 5 Mos.
Hele folket er den “fornærmede” part, ikke enkeltpersoner. De må reagere for å beskytte seg selv.
“Det er [...] utenkelig at Kristus skulle synde. Det er derfor Paulus anbefaler at en åpenbar synder blir skilt fra kirken og overgitt til Satan [...] Kristus kan ikke overse synd eller splittelse i sin kropp noe mer enn du eller jeg kan overse en kreftsvulst som vokser.” (David Neff)
lørdag 22. september 12
Vårt Land 25.05.12
Presten Ludvig Nessa utenfor Stortinget foran grunnlovsendringene mandag denne uka. Nå lyser han politikerne i bann. – Det er et sterkt uttrykk for at Nessa mener de som står bak de nye grunnlovsbestemmelsene skal settes utenfor det kirkelige fellesskap,” sier professor i kirkehistorie, Vidar L. Haanes.
lørdag 22. september 12
“Ekskommunikasjon, på norsk omtalt som bannlysning, betyr at mennesker som har brutt kirkens regler settes utenfor nattverdfellesskapet.” “Man har tenkt at det å lyse i bann var et våpen for å få mennesker til å angre, gjøre bot, forsone seg med kirken og bli tatt inn igjen i fellesskapet av troende.” “Denne muligheten finnes i prinsippet i alle kirker. I protestantisk forståelse av Det nye testamentet er det kirken som er gitt «nøkkelmakten» til å løse og binde synder.” “Lokalt er [...] kirketukt praktisert: De som levde i synd eller hadde uoppgjort synd, kunne for eksempel ikke få lov til å gå til nattverd. Dette blir ikke omtalt som bannlysning, men det er noe av det samme.”
lørdag 22. september 12
Kirkelig disiplin i dag?
1. “Hvordan kan en betydningsfull disiplin bli gjenfunnet i en kultur som foretrekker ingen ansvarlighet i det hele tatt?” 2. Er vi redde for å fordømme? Blir vi hindret av “bjelken i vårt eget øye”? Postmoderne tenkning? Janteloven?
3. Kan vi lære noe av historien om Ananias og Saffira i Apg 5?
lørdag 22. september 12
John Wesley
• Våre møters utforming er å adlyde det Guds bud som sier “bekjenn deres... (Jakob 5:16) • 1.
Til dette formål har vi til hensikt: Å møtes minst en gang i uken.
2. Å komme presis til den fastsatte tid, uten noen ekstraordinær grunn.
3. Å begynne (de av oss som er til stede) nøyaktig på tiden, med sang eller bønn.
4. Å snakke hver av oss etter tur, fritt og rett fram, om våre sjelers sanne tilstand, med de feilene/syndene vi har gjort i tanke, ord eller gjerninger, og om fristelsene som vi har følt siden forrige møte.
5. Å avslutte hvert møte med bønn passende til tilstanden til hver av personene som er til stede.
6. Å ønske at en person blant oss snakker først om sin egen tilstand, og så deretter spør resten, etter tur, så mange og så granskende spørsmål som det kan være, angående deres tilstand, synder og fristelser.
lørdag 22. september 12
Problemene i menigheten
Splittelser (1:10-12), umodenhet, misunnelse og stridigheter (3:1-3).
De var for opptatt av visdom, filosofi og retorikk (kap 1-4) Kap 5-10: En mann lever med sin fars kone (kap 5) De saksøker hverandre for småting (6:1-11) De ser ut til å drive hor med prostituerte (6:12-20) Spørsmål om ekteskap, sølibat og skilsmisse (kap 7) Spising av avgudskjøtt førte til problemer (kap 8-10) Kvinnene dekket ikke til hodene (11:1-16) De misbrukte nattverden (kap 11:17-34) De misbruker nådegavene (kap 12-14) Roten til problemene kan ha vært “et overrealisert endetidssyn”: De trodde de allerede hadde fått sine himmelske kropper (kap 15)
lørdag 22. september 12
Løsning: Lid heller urett og fiks problemene innenfor menigheten, slik Israel gjorde det i GT. Ikke gi menigheten et dårlig rykte.
6:7 - Følg Jesu eksempel. Lid urett og tål tap.
6:8 - i stedet gjør de motsatt, de gjør urett. Tidløst prinsipp: Ikke gå til media med noe som kan ordnes innenfor menigheten.
lørdag 22. september 12
6:1-9
"I løpet av kirkehistorien har vi prøvd alt mulig for å vinne mennesker for Jesus [...] Men vet du hva? Vi burde prøve å komme overens med hverandre. Vi burde prøve å sette pris på og ære hverandre!” (Dean Sherman)
lørdag 22. september 12
6:12
Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
“Jeg har lov til alt”, men ikke alt tjener til det gode. “Jeg har lov til alt”, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
Just because something is technically legal doesn’t mean that it’s spiritually appropriate. If I went around doing whatever I thought I could get by with, I’d be a slave to my whims. (The Message)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
6:12
Sitat i menigheten? Misforstått Paulus’ egne uttrykk?
Andre mulige “slagord”: samme sitat i 10:23 v. 13 “Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.” (7:1) “Vi har alle kunnskap om kjøtt som har vært ofret til avgudene.” (8:1) “Vi vet at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.” (8:4) “Men mat gjør ikke til eller fra for Gud. Ikke vinner vi noe om vi eter, og ikke taper vi noe om vi ikke eter.” (8:8) “Det er ikke noen oppstandelse fra de døde.” (15:12)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
“hor”
‘porneia’ = of illicit sexual intercourse in general (Thayer’s Greek Lexicon) pornevo: prostituere seg, (av “å selge”) porne/pornos: prostituert
6:15-20
De ser ut til å ha ment at prostitusjon var irrelevant for deres åndelige liv.
“Det må ikke skje!” - et av Paulus’ kraftigste uttrykk. (Tidl. “Slett ikke!”) Den kristnes kropp er knyttet til Jesus, derfor er det ikke fritt fram til å gjøre hva man vil.
Vi er alle individuelle templer for Den Hellige Ånd og må derfor inkludere kroppen i vår livsstil etter Guds vilje.
lørdag 22. september 12
“For Paulus er sex en forening av din kropp med en annens. I dåpen ble du en del av Kristi kropp, og det er Kristi kropp som må gi deg tillatelse til å forene kroppen din med en annens. Vi har ingen rett til sex. Kirken gir deg det privilegiet i bryllupet; bryllyp gir oss lov til å ha sex med noen. Avholdenhet, med andre ord, er en del av kristenlivet. I Det nye testamente er sex utenfor ekteskapets grenser rett og slett forbudt. Å ha sex utenfor disse grensene er å begå en synd mot Jesu kropp. Avholdenhet før ekteskapet og trofasthet innenfor ekteskapet; all annen form for sex er kroppslig frafall.” Lauren F. winner
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Ordne opp internt & lide urett Sex før ekteskapet Ære Gud med det fysiske - ikke bare det åndelige.
“Sex is, in Paul's image, a joining of your body to someone else's. In baptism, you have become Christ's body, and it is Christ's body that must give you permission to join his body to another body. In the Christian grammar, we have no right to sex. The place where the church confers that privilege on you is the wedding; weddings grant us license to have sex with one person. Chastity, in other words, is a fact of gospel life. In the New Testament, sex beyond the boundaries of marriage—the boundaries of communally granted sanction of sex—is simply off limits. To have sex outside those bounds is to commit an offense against the body. Abstinence before marriage, and fidelity within marriage; any other kind of sex is embodied apostasy.”
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Strukturen i kapittel 7
1-7: De gifte om samliv 8-9: De ugifte og enkene 10-16: De gifte om skilsmisse i blandede ekteskap 17-24: Å forbli som man var 25-28: De forlovede (?) 29-35: Disse vanskelige tider 36-38: Mennene og deres forlovede 39-40: Enkene
Romerske ekteskap
For det meste arrangerte ekteskap Ble en måte å utvide eiendom og høyne status på Mannen hadde mer makt og autoritet enn kona Uttrykket “kjøpe seg en kone” var fortsatt vanlig Mannen var ofte mye eldre enn kona (Under Augustus var det lovlig for jenter å bli forlovet 10 år gamle og gift 12 år gamle). Mange jenter var gift som 15-åringer. Menn var vanligvis over 25 år gamle.
Hensikten var å bo sammen som gift. En formell seremoni var ikke nødvendig.
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Ekteskap i gresk kultur
De fleste så på ekteskapet som normen.
Noen så på ekteskapet som en hindring for religiøs hengivenhet, men syntes likevel at sex med prostituerte var greit og normalt.
Sølibat var ikke spesielt populært.
Det var ille å dø ugift.
Ekteskap i jødisk kultur
Ekteskap var veldig viktig. Noen mente det var en synd å ikke gifte seg.
Jødene Var minst like imot sølibat som grekere var.
Noen rabbinere oppfordret skriftlærde til å gifte seg tidlig for ikke å bli distrahert av fristelser. Noen ser ut til å ha vært så opptatt av studiene at de likevel ikke giftet seg, selv om dette gikk imot tradisjonen.
Noen av essenerne levde i sølibat, noe som tyder på at noen så på det som spesielt “fromt” å trekke seg unna samfunnet og familieliv.
lørdag 22. september 12
7:1-7 - De gifte
Ut fra 6:12-20, kan Paulus være enig i at det er bra å ikke “røre en kvinne” utenfor ekteskapet, men ikke nødvendigvis generelt.
De gifte bør leve “gift”, fordi seksuell umoral kan være en fristelse hvis de ikke gjør det.
De “ekteskapelige plikter” inkluderer å ikke trekke seg unna fysisk fordi det kan medføre fristelser.
Få romere ville i utgangspunktet være enige i at mannens kropp “tilhørte” kona. Et slikt likestillingssyn var helt uvanlig.
Han understreker at dette ikke er et påbud om sølibat. Avholdenhet er deres idé, ikke Paulus sin.
lørdag 22. september 12
Now, getting down to the questions you asked in your letter to me. First, Is it a good thing to have sexual relations? Certainly--but only within a certain context. It's good for a man to have a wife, and for a woman to have a husband. Sexual drives are strong, but marriage is strong enough to contain them and provide for a balanced and fulfilling sexual life in a world of sexual disorder. The marriage bed must be a place of mutuality--the husband seeking to satisfy his wife, the wife seeking to satisfy her husband. Marriage is not a place to "stand up for your rights." Marriage is a decision to serve the other, whether in bed or out. Abstaining from sex is permissible for a period of time if you both agree to it, and if it's for the purposes of prayer and fasting--but only for such times. Then come back together again. Satan has an ingenious way of tempting us when we least expect it. I'm not, understand, commanding these periods of abstinence--only providing my best counsel if you should choose them. Sometimes I wish everyone were single like me--a simpler life in many ways! But celibacy is not for everyone any more than marriage is. God gives the gift of the single life to some, the gift of the married life to others.
lørdag 22. september 12
Skilsmisse i antikken
“Hollywood-tilstander”: Altfor vanlig i de høyere samfunnslagene. Det ble sagt at noen kvinner skilte seg for å gifte seg igjen og giftet seg for å skille seg igjen.
Ingen offentlig juridisk handling nødvendig for å oppheve ekteskapet. Skilsmisse skjedde vanligvis når mannen sa: “Ta tingene dine og gå!” Plutark (ca. 46-120 e.Kr.) antydet at det var feigt ikke å skille seg når man hadde en “dårlig” kone.
Kvinner i Romerriket kunne få skilsmisse like lett som mannen. I jødisk kultur bare i ekstreme tilfeller, men det ser ut til at jøder utenfor Israel fulgte romerske skikker.
Romersk lov krevde skilsmisse ved utroskap.
lørdag 22. september 12
7:10-11: Jesus om skilsmisse
Matt 5:32 - “Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.” Matt 19:8-9: “Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.” Dette er det generelle prinsippet som oppfordrer kristne til å jobbe for ekteskapet.
lørdag 22. september 12
7:12-16: Skilsmisse i “blandede” ekteskap
Paulus tar opp et problem som Jesus ikke nevnte fordi han snakket kun til jøder i Israel: Hva om en kristen er gift med en ikke-kristen?
Paulus mener at utsagnet må modifiseres (som det også blir i Matt 5:32, 19:9). “Ja, Jesus avviser skilsmisse, men dette er ikke en universell regel.” Paulus ser ut til å mene at det er et generelt prinsipp som tillater noen unntak.
Hadde han blitt tolket som at man ikke kunne fortsette å være gift med en hedning? (5:9-10) Kanskje noen hadde skilt seg pga dette?
lørdag 22. september 12
"Ikke bundet" (7:15)
At de ikke trenger å være “loviske” i slike situasjoner?
Ikke bundet til å leve med ektefellen, eller ikke bundet av ekteskapet?
I jødiske skilsmissepapirer var man etter en gyldig skilsmisse “fri” til å gifte seg igjen. Ville en leser i det 1. århundre forstå dette som et generelt forbud mot gjengifte når dette var vanlig?
lørdag 22. september 12
Skilsmissepapirer (Masada, 72 e.Kr.)
«I H divorce and release of my own free will, today you W who had been my wife before this time. You are free on your part to go and become the wife of any Jewish man that you wish. This is for you a written document of release and a bill of divorce...»
lørdag 22. september 12
7:17-24: Bli der du er
v. 20: “Enhver skal forbli i det kall han var da han ble kalt.” Det angår ikke troen om du er slave, fordi alle kristne er fri men samtidig Guds tjenere.
v. 24: “Enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der “i Guds nærvær”.” Uansett posisjon i samfunnet kan man være der for Gud, i Guds nærvær. Slik blir enhver jobb “kristen”.
Paulus sier ingenting om at de må “finne ut Guds plan for livene deres”. Guds plan for dem er at de skal bli der de er.
lørdag 22. september 12
7:27
Gresk: “Har du blitt bundet til en kvinne, ikke søk å bli løst. Har du blitt løst fra en kvinne, ikke søk en kvinne.” Løst: Skilt eller opphevet forlovelse?
Argumenter for at det er snakk om skilte: Samme ord for “bundet” i Rom 7:2 “Løse” brukes om skilsmisse i 27a, så det kan godt bety “har blitt skilt” i 27b. “Løst fra” er nært nok til “fraløst” som brukers for skilsmisse i Matteus.
“Søk ikke å bli løst” i antikkens skilsmisse kontrakter betydde “ikke søk skilsmisse”.
Argumenter mot: Han bruker ‘skille’ og ‘separere’ om skilsmisse i v. 10-11, mens han her bruker ‘løse’. Tenker han på forlovelser her? (ESV, v. 25) “Fraløst” kan også brukes om helbredelse, løslatelse og tilgivelse. Dermed også opphevede forlovelser?
Konteksten gjelder "jomfruene"! (v. 25)
lørdag 22. september 12
7:36-38
Fedrene og deres jomfrudøtre? Eller mennene og deres forloveder?
Problematisk tekst å oversette: “mot sin jomfru” Ugift datter: NO88, NASB, GO97 (jomfruelig) forlovede/”kjæresten sin”: NO11, NIV, ESV Det er ok å gifte seg, det er ingen synd. Men Paulus’ egen mening er at det er bedre å la være.
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
1 Kor 7
1. Gjør alt du kan for å unngå skilsmisse. Ikke tro at det aldri kan skje deg, men jobb aktivt imot det.
2. Vi kan ikke skille oss av hvilken som helst grunn.
3. Det er mulig at gjengifte for "den uskyldige part" er ok i visse tilfeller.
4. Nyt tiden som singel. Det er en gave, ingen forbannelse. Meningen med livet er ikke å bli gift.
5. Familieliv og en "vanlig" jobb er også bibelsk og bra.
lørdag 22. september 12
Kap 8-10
Kap 8: Deres “rett” til å spise avgudskjøtt kan føre andre til fall.
Kap 9: Paulus som et eksempel på en som oppgir sine “rettigheter”.
Kap 10: Ved å delta i tempelfestene har de fellesskap med onde ånder.
lørdag 22. september 12
Kap 8
Antikkens restauranter var “tempelrestauranter”, spiserom hvor de som brakte et offer kunne fortsette i et privat selskap og spise kjøttet de bar fram. Den religiøse koblingen var helt tydelig, selv om det sosiale var mer uskyldig. Man kunne bli invitert til en slik middag som gjest, men det var likevel klart at det var ved en guds bord. Guden var vert for middagen.
Kjøtt var dyrt, og “de svake” (v. 9) hadde kanskje spist kjøtt bare som en del av avgudsdyrkelsen. Derfor ville de enda mer naturlig koble det til en avgud når de spiste kjøtt generelt.
lørdag 22. september 12
Ikke alle er klar over at avgudene ikke finnes (v. 7) “Den svake” regner med at disse gudene fortsatt eksisterer. Han faller tilbake til sin avgudsdyrkelse. Paulus sier at kjærligheten må avgjøre hvordan de oppfører seg, og sier de må være villige til å avstå fra denne “retten” til å spise avgudskjøtt (v. 13).
Anvendelse: Brukes ofte som begrunnelse for totalavhold fra alkohol, selv om dette ikke knyttes sammen med avguder. Også spilleavhengighet og andre ting som gir andre store problemer.
lørdag 22. september 12
Kap 9
“Er jeg ikke fri?” (v. 1) knytter dette sammen med kap 8.
Paulus hadde rett til å ta imot underhold som enhver apostel, men han sier at han også har rett til å ikke benytte seg av denne retten.
v. 19-23 (”Paulus’ misjonsregel”): For å vinne så mange som mulig har han gjort seg selv til alles tjener. Poenget med friheten er å gjøre det som tjener evangeliet.
v. 24-27: Fokuser på målet, ikke på alt underveis. Noen rettigheter må oppgis, slik som en idrettsutøver må være avholdende for at målet skal kunne nås, selv om denne kransen visner.
lørdag 22. september 12
Kap 10
v. 1: Han nevner muligheten for å bli diskvalifisert i kap 9 og illustrerer dette ved å vise til Israels vandring i ørkenen. v. 1-4: “Alle” gjentas. “Alle” var med fra starten, men ikke alle nådde fram.
v. 1-6: Kanskje korinterne hadde et “magisk” syn på dåp og nattverd og trodde dette garanterte frelse.
v. 14-22: Avgudsofferkjøtt settes opp mot nattverden. Spising av offerkjøtt er fellesskap med avguden. Selv om det ikke skulle finnes noen andre guder, så setter dette dem i kontakt med onde ånder, og det går ikke an å ha åndelig fellesskap med både onde ånder og Gud.
De vet ikke at de ofrer til demoner. Avgudene selv er ingenting, men de blir brukt av onde makter.
lørdag 22. september 12
v. 25-33 Så lenge forbindelsen med templet er brutt, så er kjøtt kjøtt og det er greit. Alt det gode som Gud har skapt skal vi bruke og det er ikke noe problem med det. Når man er på besøk kan man spise, men hvis noen sier at det er offerkjøtt blir ting annerledes. Kanskje andre sier dette fordi de har problemer med det, og det er hensynet til nesten som blir fokuset igjen.
lørdag 22. september 12
Mannen er kvinnens hode (11:3)
Fysisk hode, overhode eller opphav/kilde? Og inkluderer “overhode” automatisk “autoritet”?
Betydningen “leder” er ikke vanlig nok til at vi automatisk kan tolke det slik her.
‘kefalé’ brukes vanligvis ikke til å angi autoritet i LXX (kun 18 av 180 forekomster), oversetterne brukte helst ‘archon’ for det hebraiske ‘rosh’. Men det blir aldri brukt om ‘kilde’ eller ‘opphav’ i LXX.
Betyr det at Jesus står under Gud?
Arianerne på 300-tallet brukte dette verset til å argumentere at Jesus var skapt.
Trenger ikke være “subordinasjonisme” at Jesus har en annen rolle enn Gud, de er likevel av samme natur (15:28).
lørdag 22. september 12
Er kvinnen under mannen, eller kom hun fra mannen?
Snakker Paulus om rekkefølgen på skapelsen/ frembringingen? Hvis rekkefølgen i teksten er ment kronologisk: Kristus skapte Adam, deretter Eva fra Adam, og deretter inkarnasjonen.
Eller nevner han “men Gud er Kristi hode” fordi han vil si at mannens posisjon som kvinnens hode ikke betyr at kvinnen er mindreverdig? Selv om Gud er Kristi hode, så er han ikke større enn Kristus når det kommer til natur/vesen. Følger han samme mønster som i v.11-12?
Betyr det bare at mannen har fått denne posisjonen av Gud, og kvinnen har fått en annen, uten at dette berører deres verdi? Sammenhengen er ikke om mannens autoritet. Jesus er menighetens overhode, men han viste at bibelsk lederskap er å tjene andre.
lørdag 22. september 12
Kvinnenes hodeplagg (11:5-6)
Kvinner med utildekkede hoder ble ofte sett på som usømmelige. Bare mannen hennes skulle se henne med løst hår.
Rike damer som ville vise fram sine fine frisyrer dekket ikke til hodet, spesielt om de kom fra de områdene i Romerriket der dette ikke var vanlig. “Snauklipt”: Jødene barberte hodene til kvinner som hadde vært utro. I gresk-romersk kultur var et barbert hode eller meget kort hår et tegn på skam og ydmykelse, eller ulykke og sørging.
De ville se ut som menn, miste sin femininitet.
Kvinnen får blikk fra menn ved å ha håret løst, fra andre menn enn hennes mann, og dermed angår det hennes manns ære? Kanskje at håret hennes får oppmerksomheten i stedet for Gud.
lørdag 22. september 12
For englenes skyld? (11:10)
1. Fordi de er tilstede og observerer og kanskje er med i tilbedelsen? Dette ser ut til å ha vært et jødisk syn i Dødehavsrullene.
2. De englene som ifølge 1 Mos 6 falt fordi de syntes menneskenes døtre var vakre.
3. Englene som menneskene skal dømme/styre over (6:3). Siden de skulle dømme engler en dag, burde de være i stand til å finne ut av hva de skulle ha på hodet nå.
4. “Budbringere”. Apg 18:7 sier Justus bodde rett ved siden av synagogen i Korint, og noen mener dette er Gaius (1 Kor 1:14), han som var vert for hele menigheten i Korint (Rom 16:23). “Budbringerne” ville da være jødene som kunne gå til synagogen og rapportere hvordan de kristne naboene oppførte seg.
lørdag 22. september 12
Anvendelse av 11:3-16
Både menn og kvinner må kle seg så de ikke ser ut som det motsatte kjønn, ut fra hva kulturen angir som passende. Gud har skapt to kjønn og disse må holdes adskilt. Når vi tilber Gud bør vi gjøre ære på skaperverket.
Vi må ikke kle oss usømmelig når menigheten samles. Fokus skal være på Gud og ikke på mennesker.
Kvinner er ikke mindre verdt enn menn, uavhengig av hvordan “hode” tolkes. Om Gud har gitt menn og kvinner ulike roller, så er begge likevel skapt i hans bilde.
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Kap 12-14
Kap 12: De misbrukte nådegavene og dette gikk utover enheten.
Kap 13: Kjærlighet er bedre enn alle nådegaver.
Kap 14: Profeti er bedre enn tungetale fordi den bygger opp menigheten.
Kap 12
Konteksten er enhet (som i Rom 12 og Ef 4), ikke først og fremst å forklare de ulike nådegavene selv om han tar for seg de gavene som lagde størst problemer.
Korinterne misbrukte nådegavene og var splittet over dem i stedet for at det hjalp enheten. En helt motsatt bruk av gavene.
Annen liste enn i Rom 12 og Ef 4 (også i v. 28 og 14:26), tyder på at det ikke var en fast liste og at det kan være nådegaver som ikke er nevnt. Så lenge de bygger opp fellesskapet og/eller får evangeliet ut, ville Paulus trolig vært positiv.
Det er nok ikke meningen at vi skal eller kan ha “alle” nådegaver, for halve poenget er jo at det gjør oss avhengige av hverandre. Hvis alle har alle gaver, trenger vi ikke hverandre på samme måten.
lørdag 22. september 12
Kap 13
v. 1: De talte i tunger.
v. 2: De hadde profetisk gave, visdom og kunnskap (kap 1-3).
v. 4: De var misunnelige (3:3) og oppblåste (4:6 osv).
v. 5: De var usømmelige, søkte sitt eget (kap 8-10) og gjemte på det onde (6:1-8).
v. 11: De var umodne (3:1).
Anvendelse: At kjærligheten er størst betyr ikke at vi kan definere kjærlighet som vi vil og la denne overstyre resten av Bibelens bud. Vi må la Bibelen definere kjærlighet.
Vi må ikke bli fanget av skruppelløst karrierejag og ambisjoner.
lørdag 22. september 12
Kvinnene skal tie (14:34-35)
“Orden i menigheten” ser ut til å være temaet i v. 26-40.
Johannes Chrysostemos (slutten av 300-tallet) er en av de første som hevder det er kvinnenes småprating, og han kjente nok til dette problemet fra egen menighet.
Men Paulus bruker et helt vanlig ord for å tale/snakke. Begrunnelsen er ikke uorden, men at det ikke sømmer seg.
v. 28: Også tungetalerne skal tie hvis ingen kan tyde. v. 30: Profetene skal også tie innimellom.
Hvis de skal tie i alle sammenhenger, så kan de ikke be, synge, profetere osv (14:26, kap 11).
lørdag 22. september 12
Har tydeligvis noe med spørsmål å gjøre Kanskje de var vant til å stille spørsmål til oraklet i Delfi (50 km fra Korint). Oraklet var forbundet med Apollo (profetienes gud), som hadde et tempel i Korint.
Ble profetene i menigheten avbrutt av kvinner som stilte slike spørsmål som ble vanligvis stilt oraklet i Delfi - om barnløshet, skjebne, velstand osv? Spørsmål om ekteskap, skilsmisse og ektefellens død var typiske spm til andre orakler, men vi mangler klare bevis på at man spurte om dette i Delfi også, selv om det kanskje kan antas.
Antikkens kvinner generelt hadde mye mindre utdannelse enn mennene, og menigheten ga dem en mulighet til å lære. Kanskje de gjorde for mye ut av denne muligheten.
Plutarks “Råd til brud og brudgom” gir et bilde av forholdet mellom ektefeller på den tiden. Det sies tydelig at det er mannens ansvar å sørge for hustruens opplæring.
lørdag 22. september 12
15:35-50
Den jordiske kroppen Den himmelske kroppen
forgjengelighet (v. 42, 50) uforgjengelighet (v. 42, 50) vanære (v. 43) svakhet (v. 43) herlig glans (v. 43) kraft (v. 43) naturlig/med sjel (v. 44-46) åndelig/Åndens (v. 44-46) (ut) av jord (v. 47-49) (ut) av himmelen (v. 47-49)
lørdag 22. september 12
16:14
lørdag 22. september 12