Transcript stålplatebasseng thermopool glassfiberbasseng

3Versjon 05-2013
Bassenghåndbok
for
STÅLPLATEBASSENG
THERMOPOOL
GLASSFIBERBASSENG
Del 1
Hvordan basseng er oppbygd og hvordan en drifter bassenget.
Kundebehandlerne hos Basseng AS snakker med så mange forskjellige kunder om basseng at
det er lett å miste oversikten over hva som er sagt til den enkelte. Hvis vi er riktig uheldig,
kan dette føre til at feil blir begått, feil som kan påføre deg som kunde ekstra bryderi og
kostnader. Dette ønsker vi selvsagt ikke, og vi har derfor prøvd å samle det vi anser som
viktig informasjon i denne håndboka. Da vet vi at du har informasjonen, så må du selv ta
ansvar for å lese den, selv om det kan virke overveldende.
Vi vet også at noen av våre kunder søker råd hos forskjellige forhandlere, og kanskje en da
etter hvert går litt i surr med hvem som har sagt hva. Vi presiserer derfor at skriftlig
informasjon teller mer enn muntlig.
1
Innholdsfortegnelse:
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse: ................................................................................................................. 2
Hvordan er et basseng oppbygd ................................................................................................ 2
A: Selve bassenget: STÅLPLATEBASSENG .................................................................... 3
A: Selve bassenget: THERMOPOOL ................................................................................. 4
A: Selve bassenget: GLASSFIBERBASSENG .................................................................. 5
B: Renseanlegget (filteranlegget) ........................................................................................... 6
C: Sikring mot drukning......................................................................................................... 8
D: Diverse tilleggsutstyr......................................................................................................... 9
Oppstart for aller første gang ................................................................................................... 11
Oppstart om våren .................................................................................................................... 11
Drift av bassenget i badesesongen ........................................................................................... 13
Forsikring av bassenget............................................................................................................ 15
Søknadspliktig.......................................................................................................................... 15
Ikke reklamasjonsgrunn: .......................................................................................................... 16
Hvordan overvintre basseng .................................................................................................... 19
Stålplatebasseng: .................................................................................................................. 20
Thermopool: ......................................................................................................................... 20
Glassfiberbasseng: ................................................................................................................ 21
Hvordan er et basseng oppbygd
Alle basseng består av noen felles komponenter. Selv om de finnes i forskjellige prisklasser,
er prinsippet for hvordan de virker og stelles likevel stort sett de samme. Disse komponentene
er:
A.
B.
C.
D.
Selve bassenget (bassengkroppen)
Et renseanlegg (filteranlegg). Består av en filterpumpe/sirkulasjonspumpe og et filter
Sikring mot drukning
Diverse tilleggsutstyr; oppvarming, kjemistyring, automatiske renseroboter o.l.
2
A: Selve bassenget:
STÅLPLATEBASSENG
Karakteristika: Dette bassenget er laget av en stålplate. Før det blir montert, er veggen
til bassenget en rull (en koil) med mange meter tynn og bøyelig stålplate. Denne plata utgjør
veggen på bassenget. Du ruller ut plata, kobler sammen de to endene, og vips så har du
fasongen på et rundt basseng. Så henger du en fasongsydd pose (liner, engelsk og uttales
lainer) opp på kanten av plata. Denne posen er ofte blå, den har bunn og er vanntett. Ved å
klemme sammen den ellers naturlige runde fasongen, kan en få ovale basseng. Dybde: som
oftest 1,32 m, tidligere ofte 1,20 m.
Fordeler: Dette er rimelige basseng, og man får mye badeglede for en begrenset
investering. Kort byggetid, 1 – 2 dager. Kan greit bygges inn i terrasse, men en kan ikke fylle
masse inn mot bassengveggen. Bassenget kan om ønskelig isoleres på utsiden. En kan også
om ønskelig isolere bunnen, da med vannfast isopor (blå eller rosa).
Ulemper: Kan ikke graves ned. Med det mener vi at en ikke kan fylle masse inn mot
bassengveggen. En kan grave det ned, la terrenget skrå utover og bygge terrasse rundt. Noen
leverandører påstår at det er mulig å fylle masse rundt disse bassengene, men vi fraråder dette
da det vil gi store problemer hvis bassenget skal tømmes for vann.
Stålplatebasseng er mer energikrevende dersom du skal varme opp bassenget da veggen
kjøler i tillegg til overflaten.
Vi er litt i tvil om en kan si at stålplatebasseng øker verdien på eiendommen slik nedgravde
støte basseng eller glassfiberbasseng gjør. Men badeglede, det gir de…!
Hvordan et stålplatebasseng best overvintres, finner du helt til slutt i dette heftet.
3
A: Selve bassenget:
THERMOPOOL OG ANDRE STØPTE
BASSENG
Støpte, nedgravde basseng:
Karakteristika: I
denne kategorien regner vi
alle basseng hvor den
bærende konstruksjonen i
selve bassenget er støpt i
betong; helstøpt i betong, støpt
med forskalingsblokker eller satt sammen av elementer av betong.
Basseng AS foretrekker et basseng som vi kaller THERMOPOOL. Dette bassenget bygges av
isoporblokker som stables som legoklosser for deretter å fylles med betong. Dette gir et solid
basseng med en 15 cm kjerne av helstøpt betong, samtidig som det gir et godt isolert basseng.
Når vi i fortsettelsen skriver om fordeler og ulemper osv., er det dette bassenget vi beskriver.
Andre støpte basseng kan likevel også være gode alternativer.
Fordeler Thermopool: Meget fleksibelt system som gjør at du kan bygge bassenget i
den fasongen du ønsker. Du kan også ha varierende dybde. Det er også veldig godt isolert.
Forholdsvis enkelt for gjør-det-selv kundene å bygge bassenget selv. Kan både graves ned og
være frittstående. Enkelt å plassere innstøpingsdeler som skimmer, returdyser, lys etc.
Thermopool (og andre støpte basseng) kan fliselegges. Vi har 10 års erfaring med å flislegge
thermopool, og vi har enda ikke hørt om en flis som har løsnet. Vi er kjent med at de som
ikke har løsningen sier noe annet, men vår franske leverandør (holder til i de Franske Alper)
bygger 50 flislagte Thermopool i året
Ulemper: Det er vanskelig å finne ulemper, men det måtte være at det er forholdsvis
lang byggetid. Det går fort 2 -4 uker.
Lineren: De fleste støpte basseng støpes i utgangspunktet uten å være vanntette, men
kles innvendig med en vanntett PVC-pose (liner) som gjør bassenget tett. Lineren finnes i to
varianter: en armert type på 1,5 mm som må sveises på stedet, og en variant på 0,75 mm som
kommer ferdig sveiset på mål etter ditt basseng. Den siste varianten er den som de siste årene
er blitt helt dominerende på markedet. Vi regner en liners levetid til 15 – 20 år, og den er
enkel å bytte. Levetiden til en liner er veldig avhengig av at en har riktige kjemiske verdier på
vannet (se om kjemi i egen folder). Linere som brukes i støpte basseng er av en vesentlig
høyere kvalitet enn dem som brukes i stålplatebasseng. En liner tåler ikke høyere
vanntemperatur enn 30°C over tid. Hvis en har for høy temperatur, vil lineren utvide seg og
få skrukker. Dette er ikke reklamasjonsgrunn.
Hvordan et Thermopool best overvintres, finner du helt til slutt i dette heftet.
4
A: Selve bassenget:
GLASSFIBERBASSENG
Karakteristika: Glassfiberbasseng er pr. i dag toppen av skalaen med hensyn til
kvalitet. Disse bassengene bygges opp av polyesterforsterket glassfiber med gelcoat ytterst.
De har en veldig glatt og tiltalende overflate som er veldig lett å holde ren.
NB: Det finnes store forskjeller i kvalitet også innenfor glassfibersegmentet. Som så ofte
ellers, får en det en betaler for. Dessverre ser de billige og de dyrere bassengene like fine ut
når de er nye, mens problemene gjerne oppstår etter noen år. Vi tror du gjør lurt i å velge en
Europeisk produsent om har vært på markedet i flere tiår, fremfor en av de mange østEuropeiske produsenten som har dukke opp de siste årene. Billig kan fort bli dyrt!
Opp til en størrelse på 4 x 11 m kommer glassfiberbassengene ferdig støpt med akkurat den
fasongen de skal ha, inkludert trapp og alt. Over denne størrelsen kommer de i moduler og
må settes sammen på stedet.
Glassfiberbasseng bør monteres av leverandørens fagfolk.
Fordeler: Meget kort byggetid, én til to dager. Finnes i mange fasonger, med og uten
trapp. Flere fargevalg. Finnes i modeller med overflow.
Ulemper: Vanskelig å finne noen.
Hvordan et glassfiberbasseng best overvintres, finner du helt til slutt i dette heftet.
5
B: Renseanlegget (filteranlegget)
Vannet i et basseng er stort sett det samme hele sesongen,
og år etter år (litt utskifting i forbindelse med rensing av
filteret, også kalt tilbakespyling). Det er derfor av
avgjørende betydning at bassenget har et renseanlegg som
på en effektiv måte holder vannet rent. Vannet i et basseng
går i et lukket kretsløp hvor det stadig passerer gjennom et
filter for å rengjøres. I Norge benyttes som oftest sandfilter,
men det finnes også patronfilter.
Filterpumpen er motoren (hjertet) i renseanlegget. Det er filterpumpen som pumper vannet
gjennom filteret og gjennom eventuelt andre apparater som er koblet til bassenget.
Filterpumpen består av tre deler: en elektrisk motor, et pumpehus med impeller (skovlhjul) og
et forfilter med en sil-kurv. Forfilteret må sjekkes regelmessig og rengjøres dersom det er
skittent. En filterpumpe er konstruert slik at den må være full av vann for å fungere. Dette
er viktig å være klar over når du skal starte opp renseanlegget første gang, og hver vår. Se
kapitelet om førstegangs oppstart, om hvordan du får fylt pumpen og resten av
filterkretsløpet. Vi anbefaler at du hver høst skrur ut dreneringspluggen nederst på
filterpumpen slik at den tømmes for vann. Dette er spesielt viktig hvis det tekniske rommet
der filterpumpen står, ikke er frostfritt. Det er også en billig sikkerhet dersom strømmen går
og frosten trenger inn i det tekniske rommet du hadde tenkt skulle være frostfritt.
NB: Ikke legg pluggen på et så lurt sted at du ikke finner den til våren. Det er en
gjenganger…!
Selve filteret er en beholder av støpt plast eller glassfiber. Beholderen har et loddrett rør i
midten og flere rør i stjerneform i bunnen. Disse rørene i bunnen har massevis av små hull og
fanger opp vannet som har rent gjennom sanden og blitt renset. Filteret skal være 2/3 fullt
med sand. Det er viktig at en har filteret halvfullt med vann før man fyller sand i filteret,
ellers kan de perforerte rørene i bunnen bli skadet av sanden når du heller den i filteret.
Sanden bør byttes etter 4 – 5 sesonger. Hvis filteret rommer mer enn 2 sekker med sand (se
bruksanvisningen), bør en ha ca. 2/3 med fin sand og 1/3 med grov. Den grove sanden legges
øverst.
6-veis-ventilen (også kalt multifunksjonsventilen) er på mange måter filteranleggets “hjerne”.
Det er med denne ventilen du bestemmer hvilken oppgave du vil at filteret skal utrette. Fordi
vi erfaringsmessig ofte får spørsmål om bruken, gir vi i det følgende en gjennomgang av
bruken av 6-veis-ventilen.
Som det fremgår av navnet, har ventilen 6 funksjoner. 3 av disse er i regelmessig bruk, de
tre siste er bare sporadisk i bruk. De forskjellige funksjonene velges ved at hendelen trykkes
ned, og roteres til den ønskede posisjon. Det er viktig å skru av filterpumpen hver gang du
skal stille om hendelen på ventilen.
6
Filtrering (Filter):
Dette er ventilens normale driftsposisjon. Når ventilen står i denne stillingen går vannet
gjennom sanden og renses. Vannet går gjennom sanden ovenfra og nedover, slik at skitt og
smuss fra bassengvannet legger seg oppå sanden.
Tilbakespyling (backwash):
Vannet går motsatt vei gjennom sanden (nedenfra og opp) og på den måten renses sanden.
Spillvannet er skittent, og går derfor i avløpet. Denne operasjonen holder du på med til du ser
i det lille glasset på 6-veis-ventilen at vannet er tilnærmet rent. Av og til skal du holde på noe
lenger for at du skal få etterfylt nok friskt vann (se under avsnittet om mekanisk rensing). Du
kan også holde øye med avløpsslangen for å se når du synes at vannet som kommer ut er
tilnærmet rent. Se avsnittet under om manometer. Det beskriver når du skal tilbakespyle
sanden.
Rensing (rinse):
Vannet går gjennom sanden samme vei som ved filtrering, men ettersom sanden enda ikke
har satt seg, kan det fortsatt skilles ut noe skitt. Denne skitten vil du ikke ha tilbake i
bassenget, og vannet går derfor til avløp. Kjør denne funksjonen i ca. 1/2 minutt etter at du
har tilbakespylt (backwash).
Resirkulering:
Vannet sirkuleres i bassenget uten filtrering. Brukes f.eks. når det skal blandes inn kjemi eller
ved teknisk service.
Avløp (waste):
Brukes til eventuell tømming av bassenget. Vannet går rett i avløpet uten å passere
filtersanden.
Closed:
Alle spjeld er stengt. Brukes av og til ved service.
Manometeret (trykkmåleren på filteret):
Manometeret er det instrumentet som forteller deg når du skal
tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har anlegget ditt et
visst naturlig mottrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg,
etter hvor mange rør-bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør
imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av med tusj på ditt manometer
hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk. Når trykket etter en tids drift
7
stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett (skitten legger
seg på toppen av sanden og tetter). Når trykket har steget med 1/2 bar fra normaltrykket
(maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle. Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du
steller med bassenget (noe vi anbefaler), vil det i de fleste tilfeller være praktisk å
tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket har steget.
C: Sikring mot drukning
I Norge er det et krav i henhold til plan- og
bygningsloven § 28-6 at: Basseng, brønn,
dam o.l. skal til enhver tid være sikret og
utformet slik at personer hindres fra å falle i
dem.
Utfordringen er at loven eller forskriftene ikke
presiserer noe mer om hva som er lovlig eller
anbefalt sikring av basseng. Noe av det viktigste med hensyn til sikring, er at den løsningen
som til slutt velges er så enkel og rask å bruke at det virkelig blir gjort. Det hjelper ikke å ha
et fantastisk sikkerhetstrekk hvis det stort sett ikke ligger over bassenget.
I mangel av et spesifisert norsk regelverk har Basseng AS valgt å utelukkende selge
produkter som er godkjente i det landet som, etter vår oppfatning, har det strengeste
regelverket i Europa, nemlig Frankrike.
I Frankrike er det 4 forskjellige løsninger som er godkjente:
Gjerde på 1,5 m med låsbar port. I Frankrike er kravet til høyden på gjerdet 1,1 m, men i
Norge ser vi at en del kommuner beskriver et krav på 1,5 m høyde (høyden er hentet fra den
gamle brønnloven). Avklar eventuelt med din kommune.
Godkjent sikkerhetstrekk, f.eks. Rollsafe (presenning med innlagte tversgående rør). I
Frankrike stilles det meget spesifikke krav til sikkerhetstrekk til basseng. Et av kravene er at
en voksen person på 100 kg skal kunne gå ut på trekket og hente et barn. Andre krav er at
ingen skal kunne krype under trekket på sidene. Dette testes med en kileformet planke som
forsøkes presset inn under trekket.
Lamelltrekk. Trekk av plastlameller som flyter på vannet, og som i tillegg spennes opp i
lengderetningen. Det stilles samme krav til disse trekkene som til trekket over.
Overbygg, fast eller skyvbart. Må selvsagt være låsbart.
På grunn av at sikkerhetstrekk for badesesongen skal være enkelt å bruke, vil de sjelden eller
aldri være dimensjonerte nok til også å tåle belastningen av snø om vinteren. Om vinteren må
bassenget derfor sikres på andre måter. Se eget avsnitt.
8
D: Diverse tilleggsutstyr
Oppvarming: Å varme et basseng er adskillig mer energikrevende enn de fleste er
klar over. Tenk på hvor lang tid det tar å varme en stor gryte på 5 -7 liter med vann på
komfyren. Hva da med 45.000 liter?!
Det finnes flere metoder for å varme opp badevannet til en behagelig badetemperatur:

Elektrisk varmekolbe:
En varmekolbe er forholdsvis rimelig, men de er
til gjengjeld ganske dyre i drift. En varmekolbe
er i prinsippet et rør med innlagte elektriske
varmetråder som vannet passerer. Kobles inn i
vannkretsløpet, etter filteret. Må kobles av elektriker, og krever ofte ekstra
investering i større sikring og oppgradert elektrisk anlegg. Varmekolber finnes i 3,
6, 9, 12 eller 18 kW. Finnes i både 230 V og 380 V. Snakk med din elektriker før
du kjøper dette produktet. Ofte blir de ekstra kostnadene på å oppgradere det
elektriske anlegget så høye at det svarer seg å kjøpe en varmepumpe som bare
krever en enfaset 16 ampers kurs (hvis bassenget er over 4,5 x 9 m er behovet
større).

Varmeveksler:
En varmeveksler brukes når du allerede
har varmekilden og bare trenger å koble
bassenget til denne. To typiske eksempler
på slike varmekilder er sentralfyring eller
varmepumpe med fjell/jordvarme. En varmeveksler produser ikke varme selv,
den bare overfører varmen fra annen varmekilde til bassengvannet.
Dimensjoneringen av varmeveksleren er avhengig av temperaturen på vannet fra
varmekilden og størrelsen på bassenget.

Varmepumpe luft/vann:
Høy investering, men overraskende rimelig i drift. På en
varmepumpe til basseng får du igjen hele 4- 5 kW med
varme for hver kW du forbruker. Alle som har hatt
basseng uten varmepumpe, men som deretter investerer
i det, sier at de bader mer etterpå, fordi de tillater seg å
holde en høyere temperatur.
9
Kjemisk behandling av vannet: (Se også bassenghåndboka del 2 om hvordan du
steller bassenget).

Saltvanns klorgenerator:
En klorgenerator er et apparat som produserer klor
ved hjelp av salt (elektrolyse). Du må altså ha salt i
vannet, 0,3 % (mindre enn én tidel av sjøvann). En
godt utprøvd metode som fungerer problemfritt i de
aller fleste tilfeller.

UV-lys rensing:
UV-lys dreper bakterier effektivt. Gir et nesten klorfritt
alternativ, men vi anbefaler sjokk-kloring av og til som en
ekstra sikkerhet.

Ionisator:
Ioner er effektive på å bekjempe alger

Ozon:
En giftig gass som tilsettes vannet i et lukket system. Dreper bakterier og alger
effektivt.

Dosator
En dosator er et apparat som tilsetter kjemi til vannet automatisk,
og i kontrollerte mengder. Kjemien, f.eks. klor og pH-regulerende
stoffer står i dunker ved siden av dosatoren. Dosatoren måler når
det er behov for mer kjemi og tilsetter etter behov. Et godt utprøvd
system.
10
Oppstart for aller første gang
Hvor vanskelig det er å komme i gang første gangen, vil variere mye med i hvilken høyde
renseanlegget ligger i forhold til vannspeilet på bassenget. Filterpumpa må nemlig, som
tidligere nevnt, være full av vann for å fungere. Den kommer ikke i gang hvis den bare jobber
på luft. Hvis filteranlegget ligger under vannspeilet til bassenget, vil rør, filterpumpe og filter
fylles av vann p.g.a. vanntrykket.
Hvis filteranlegget ligger over vannspeilet, må systemet fylles på andre måter enn bare ved
tyngdekraft. En av de enkleste måtene er å sette en hageslange ned i skimmeren og åpne for
vanntrykket (hageslange uten sprededyse). Hvis alle ventilene er åpne, vil filteranlegget nå
fylles opp slik at filterpumpa får vann å jobbe med. Start filterpumpa samtidig som
vanntrykket fra hageslange står på.
Oppstart om våren
Et generelt råd er å fjerne vintertildekking og undersøke bassenget i god tid før du regner med
å ta det i bruk. Når varmen kommer jobber alle bassengfirmaer på høygir, og det kan være
lengre leveringstid på de varene du trenger for å komme i gang.
Hva finner du når du vekker bassenget av vinterdvalen
Det er mange måter å dekke til et basseng for å overvintre det. Generelt kan vi si at jo bedre
tildekket det er, jo færre overraskelser får du når du “pakker det ut” om våren. Men en norsk
vinter kan være tøff, og det finnes egentlig ingen 100 % sikker måte å overvintre et basseng
på. En kan bare «lytte til erfarne bassengfolk» og ta visse forhåndsregler.
Basseng og liner:
Har selve bassenget og innstøpingsdelene fått skader i løpet av vinteren? Inspisér skimmer,
lys, returdyser.
Er det tegn på frostskader?
Hvis vannstanden har sunket betydelig siden du dekket til bassenget er det grunn til å spørre
seg hvorfor. Dersom det viser seg at det er blitt hull i lineren, finnes det lappesaker for dette.
På dette tidspunktet kan det være lurt å rengjøre bassenget. Større partikler som blader og
annen skitt fjernes med håv. Du kan eventuelt velge å bunnsuge, men vi anbefaler at du da
setter 6-veisventilen på “waste” slik at spillvannet og skitten går rett i avløpet, uten å gå
gjennom sanden i sandfilteret.
Dersom lineren er skitten over vannlinjen, vaskes den med dertil egnet rengjøringsmiddel.
NB! Ikke bruk hvilken som helst såpe på lineren i et basseng. Bruk bare produkter som er
11
beregnet for basseng. Lineren er innsatt med stoffer som skal være smuss- og fettavvisende,
samt et belegg som beskytter mot UV-stråling. Dersom du bruker feil såpe, kan du ødelegge
dette belegget. Konsekvensen kan bli at lineren blir ødelagt. Særlig utsatt er feltet over
vannlinjen hvor lineren faktisk går nærmest i oppløsning. Basseng AS selger midler både for
rengjøring av vannranden (effektive på fett), og midler for generell vask av større flater i
bassenget.
Renseanlegget og annet utstyr i vannkretsløpet
Ofte vil dette utstyret være plassert i et «teknisk rom». Sjekk at det ikke har oppstått
frostskader på noe av utstyret. Dersom din overvintringsmetode har vært å tømme alle deler
for vann og deretter akseptere frost i rommet, er det nå viktig at du setter tilbake alle
dreneringsplugger og strammer til alle unioner, du løsnet for å slippe ut vannet. Påse at det er
vann i filterpumpa før du starter den opp. Dersom du ikke har et tekniske rom, er et
minimumskrav at du har beskyttet alle elektriske komponenter for regn og annet vannsøl. Det
elektriske utstyret må stå tørt. Dette gjelder også for filterpumpa, som har en eklektisk
koblingsboks på toppen. Fuktskade på elektrisk utstyr er ikke reklamasjonsgrunn.
Sandfilter:
Skru av toppen av filteret og inspisér sanden. Hvis du ikke har vært så flink til å tilbakespyle
(backwash) sanden som du burde, vil det øverste laget av sanden være hardt. Da anbefaler vi
å bytte dette. Ellers regner vi at du kan bruke samme sanden i 4 - 5 sesonger. Det som skjer
med sanden er at de fineste partiklene deler seg ytterligere og vaskes bort. På denne måten
blir sanden grovere med tiden og filtrerer dårligere.
I dag velger noen å erstatte sanden i filteret med «sand av glass». Dette glasset skiller ut
mindre partikler av vannet og du kan bruke det i 8 – 10 sesonger. På grunn av at det skiller ut
mindre partikler av vannet, blir vannet klarere og behovet for andre kjemikalier, f.eks.
flokkingmiddel blir mindre.
Dersom det etter oppstart kommer sand ut i bassenget, kan det være skade på et av
sprederørene i bunnen av sandfilteret. Det er ingen vanlig feil, men vi nevner det likevel.
Bestill nye kjemikalier:
Gå over kjemikaliene du har igjen og bestill nye i god tid, før din
leverandør av slike produkter får lengre leveringstid på varene du
skal ha. Noen kjemikalier har begrenset holdbarhet, så ikke bestill til
mer enn 1 - 2 sesonger (gjelder særlig klor og algemiddel).
Ikke glem at du trenger testutstyr (strips eller tabletter) for å måle
pH og klor i vannet.
Kjemisk behandling av bassengvannet ved oppstart:
12
Se del 2 av bassenghåndboka.
Drift av bassenget i badesesongen
Det viktigste når det gjelder drift av et svømmebasseng er å foreta vedlikeholdet
regelmessig, ikke etter skippertak-metoden. På et normalt norsk privatbasseng, vil vi påstå
at du kan holde en meget høy standard dersom du setter av ca. 15 minutter regelmessig,
- en gang pr uke. Følg da våre fire punkter ved dette ukentlige ettersynet:
1) Bunnsuging:
Med bunnsuging fjerner du all synlig skitt som har lagt seg på bunnen
av bassenget. Dette utføres med bunnsugeren som ser ut som en
støvsuger, men som suger med vann. På alle basseng kan bunnsugeren
kobles til i skimmeren. Noen skimmere har et lokk med en tut på som
settes over skimmerkorga. Koble bunnsugerslangen til denne tuten.
Fordelen med denne løsningen er at du kan beholde korga i
skimmeren og derved samle opp den grøvste skitten før den går til
pumpa og filteret. Dersom du ikke har dette lokket, kan du fjerne skimmerkorga og koble
slangen i bunnen av skimmeren der røret begynner. Bunnsugingen må skje med rolige
bevegelser, ellers virvler du bare opp skitten.
Hvis det er moderate mengder skitt på bunnen, kan 6-veisventilen stå i posisjonen ”filter”. Da
stopper det grøvste skitten i skimmer eller forfilter på pumpa. Resten legger seg oppå sanden.
Husk å tilbakespyle godt etterpå. Hvis det er mye skitt settes ventilen på ”waste” (avløp). Da
slipper man å forurense sanden så mye, men man må etterfylle mer vann etterpå.
Mange strever litt med å komme i gang med bunnsugingen fordi de får luft inn i
filtersystemet når de kobler til bunnsugerslangen. Et tips er å holde bunnsugerslangen foran
returdysa til slangen er helt full av vann. Hold deretter hånden foran slangeåpningen og sett
den raskt ned i skimmeren mens filterpumpa sviver.
2) Rengjøring av ”grov-rusk-kurv” i skimmer og i forfilter på filterpumpen:
I skimmeren sitter det en plastkurv som har som oppgave å hindre
større partikler, som blader og grener, fra å komme inn i rørsystemet og
eventuelt kile seg fast. Litt avhengig av hvor bassenget ligger, og
hvordan det er dekket til, kan det periodevis bli mye rusk i disse
kurvene (høstløv). Kurven i skimmeren bør rengjøres hver uke.
Dersom du bruker et skimmernett vil veldig lite skitt komme forbi
13
skimmeren, og det er bare nødvendig å inspisere forfilteret til filterpumpen én gang i
måneden. Dersom du ikke bruker skimmernett må du inspisere forfilteret oftere, da barnåler
og hår har en tendens til å kunne passere kurven i skimmeren. «Skimmernett» er en meget
finmasket filterpose som festes i skimmerkorga. Selges av Basseng AS. Meget nyttig.
3) Ettersyn av filteret og rensing av filtersanden (backwash av filteret):
Den viktigste mekaniske renseprosessen av vannet skjer i filteret. Et bassengfilter kan være
bygd opp på forskjellige måter, men i Norge brukes det mest filter med sand som
filtermedium. Bassengvannet pumpes gjennom en beholder som er delvis fylt med sand.
Denne sanden filtrerer bort partikler ned til 0,45 my (tusenedels millimeter). Man kan også
bytte ut sanden med glass (glass-korn). Dette mediet filtrerer bort partikler på 0,15 my, altså
en tredel så store. Sand bør byttes etter 4 - 5 sesonger, mens glass kan du ha inntil 10
sesonger, så sant du er flink til å tilbakespyle slik at den ikke klumper seg.
Det finnes også filter med filterpatroner som kan vaskes og etter hvert byttes. Dette er gode,
men kostbare løsninger, som er lite brukt i Norge.
Inne i sandfilteret dusjes vannet ned på overflaten av sanden, før den renner gjennom sanden
og inn i noen samlerør i bunnen av filteret. Dersom det er rusk i vannet, legger dette rusket
seg oppå sanden. Etter hvert vil det bli mye rusk oppå sanden og sanden blir tettere og tettere.
Det fine med sandfilter er at de er utstyrt med en ventil som kan snu vannstrømmen og spyle
skitten ut av sanden igjen. Denne operasjonen kalles tilbakespyling (Backwash), og er
beskrevet tidligere i heftet under punktene om 6-veisventilen.
Manometeret (klokkelignende trykkmåler) er det instrumentet som forteller deg når du skal
tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har filteranlegget ditt et visst mottrykk.
Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange bend og hvor mye utstyr
du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av på ditt manometer hva
som er ditt “normale“ arbeidstrykk (hvor viseren peker). Når trykket etter en stunds drift
stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett. Når trykket har
steget med 1/2 bar (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle. Følg da oppskriften for bruken
av 6-veisventilen.
Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med bassenget, vil det i de fleste
tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket i
manometeret har steget.
Hvor lenge skal filteret kjøre hvert døgn?
Hvis filteret skal greie å fange opp smusset må vannet passere gjennom filteret flere ganger i
løpet av et døgn. Generelt anbefaler vi at filterpumpen må være i drift slik at alt vannet
sirkulerer gjennom filteret minst 2 til 3 ganger pr. dag. Dette tilsvarer at man daglig kjører
filterpumpen i 6 til 8 timer (forutsatt at filteret og pumpe er riktig dimensjonert). Ved
14
vanntemperaturer på 28 °C eller høyere, kan det være lurt å kjøre filteret opp mot 12 timer pr.
døgn. En tommelfingerregel er at filteret skal svive ”halvparten så mange timer som
temperaturen i vannet”. 28 °C gir 14 timer etc. Dette er imidlertid meget god filtrering som
kun er nødvendig ved høy badebelastning.
Å kjøre filteret om natten vil vi direkte fraråde bortsett fra i spesielle tilfeller som f. eks. når
man skal tilføre mest mulig varme på kortest mulig tid og derfor trenger sirkulasjonen. Ellers
taper man mest temperatur på vannet hvis en sirkulerer det fremfor at det får falle til ro. Det
blir som å røre i suppa til barna for å få den fortere kald.
4) Kjemisk vannbehandling
Se del 2 av bassenghåndboka.
Forsikring av bassenget
Et svømmebasseng er for de fleste en ganske stor investering. De fleste andre ting av
tilsvarende verdi, er vi flinke til å tegne forsikring på. Vår anbefaling er at du sjekker med ditt
forsikringsselsselskap hva som skal til for at også bassenget skal være dekket.
Søknadspliktig
Basseng som står montert mer enn 3 måneder i året, er søknadspliktig (unntaket gjelder stort
sett «lekebasseng»). Vi tilrår alltid at en søker om godkjenning for permanente basseng. Dette
også for din egen trygghet. Skulle ulykken være ute, bør formalitetene være i orden.
Vi erfarer at kunnskapen om basseng er veldig varierende i de forskjellige kommuner.
Likevel pleier søknadsprosessen å gå greit, dog med svært varierende behandlingstid.
Kommunen har ikke anledning til å avslå søknaden om basseng med mindre prosjektet bryter
med andre bestemmelser:
- mindre enn 4 m til nabogrense (hvis det er ok for naboen, får du dispensasjon)
- for stor utnyttelsesgrad av tomta (hvis bassenget ikke stikker 50 cm over terreng, blir
det heller ikke regnet for bebygd areal)
- bassenget kommer over rørledninger eller strømkabler
- bassenget ønskes plassert under høyspent
Ofte vil det være lurt å be om en forhåndskonferanse med kommunen for å avklare slike
forhold dersom du er i tvil. Det er også lurt å innhente en oversikt fra kommunen om hvem
som er naboer, og som derved har krav på nabovarsel.
15
Basseng AS kan også hjelpe til med søknaden mot et honorar, men det er enkelte momenter
som kunden selv må ta seg av uansett.
Ikke reklamasjonsgrunn:
I det følgende nevner vi forhold som ikke gir reklamasjonsrett. Anse dette også som tips om
hva du bør prøve å unngå! Listen er ordnet slik at det vi hører om oftest, står først.
-
Frostsprengt utstyr.
Det finnes ingen 100 % sikker måte å overvintre et basseng på. Ingen kan derfor gi
veiledning som garanterer mot frostskader. De råd vi gir, er basert på det vi har erfart
gir minst risiko, men kombinasjonen av vann og frost er alltid vanskelig. Dessuten er
det ikke to vintre som er like. Det ene året ligger snøen som et isolerende teppe over
bassenget, neste år er det kanskje uker med barfrost. Vi ser derfor av og til eksempler
på at kunder har hatt en problemfri overvintring i mange år, for så plutselig å oppleve
at noe fryser i stykker. Totalt sett synes vi imidlertid at problemene med frostsprengt
utstyr er ganske begrenset.
Generelt må en alltid tenke på at når vann fryser, utvider det seg, - faktisk med hele
10 %. Denne utvidelsen skjer med stor kraft. Dersom vann er innestengt i en lukket
beholder, vil det kunne sprenge beholderen for å få mulighet til å utvide seg. Dette
vil skje med filtertanken, filterpumpen, skimmeren, varmepumpen osv. Vi ser også
fra tid til annen collectorer og 3-veisventiler som er frostsprengte.
Alle lukkede beholdere som inneholder vann, - små eller store, risikerer å
frostsprenges. For å unngå frostsprengning må du enten tømme beholderen for vann,
eller du må sørge for at den står frostfritt. På noen av produktene er det egne
lenseplugger som du kan skru ut (filter, sirkulasjonspumpe, varmepumpe). På andre
produkter må du løsne produktet fra røret ved å løsne på unionen slik at vannet renner
ut.
Hvis filterpumpe eller varmepumpen frostsprenges, er dette så kostbare skader at det
ofte ikke svarer seg å reparere dem.
De fleksible rørene som brukes av Basseng AS rundt bassengene, skal være fleksible
nok til å tåle den ekspansjonen som isen skaper.
Skader på grunn av frostsprengning gir ikke rett til reklamasjon!
16
-
Fuktskader på elektrisk utstyr.
Fra tid til annen får vi inn elektrisk utstyr som er skadet på grunn av fukt. Dette kan
være filterpumper som har stått under en ikke tett terrasse, eller det kan være
kontrollskap som har stått i tekniske rom med veldig høy luftfuktighet. Slike skader
gir ikke grunnlag for å hevde at det er reklamasjonsskade. Elektrisk utstyr må og skal
stå tørt!
-
Snø- og vindbelastning på sikkerhetstrekk og overbygg.
En av de viktigste egenskapene til utstyret som brukes til å sikre basseng i
badesesongen, er at det er enkelt å bruke (ellers så ligger det gjerne på siden av
bassenget ubrukt). For alle typer sikring av basseng, kommer dette prinsippet om
«enkelt å bruke», i konflikt med styrken som er nødvendig for at det samme utstyret
også skal kunne være sikring av bassenget om vinteren. Om vinteren er belastningen
av både snø og vind stor.
Vi presiserer derfor at sikkerhetstrekk av typen rollsafe (presenning med tverr-rør) og
lamelltrekk kun er beregnet på sommerbruk. Vi har sett at både snø og kraftige
høststormer har ødelagt slike trekk. Vi selger også presenninger som egner seg til
vinterbruk, men de er til gjengjeld ikke enkle å bruke i badeseongen.
Vi presiserer også at overbyggene vi selger heller ikke er beregnet på annet enn
sommersikring. Vi vet at en del kunder bruker overbyggene som sikring om vinteren
uten å få dem skadet, men det må bli på eget ansvar. Det disse kundene gjør, er enten
å være nøye med å fjerne snø etter hvert som det blir mye av den, eller de støtter opp
under overbygget (bjelke på tvers av bassenget med støtte opp i profilen på
elementene, omvendt T). Hvis overbygget ligger på en vindutsatt plass, bør en også
stroppe overbygget fast med lastestropper.
-
Bleket liner eller glassfiber.
Vi ser fra tid til annen basseng som er bleket i fargen under vannlinjen. Dette skyldes
feil verdier på kjemien i bassenget. Særlig er det for høye klorverdier som forårsaker
bleking. Å holde riktige kjemiverdier i bassenget er kundens ansvar.
Dersom en bruker doseringsflyter for å tilsette langtidsklor, må en passe på at denne
ikke legger seg på ett sted hele tiden, f.eks. like over et trappetrinn eller tett inntil
veggen på ett og samme sted. Konsentrasjonen av klor kan nemlig bli ganske høy like
rundt og like under flyteren. Et tips for å få flyteren til å holde seg midt i bassenget,
kan være å utstyre den med et tau og et «anker».
En må aldri kaste uoppløst klor i bassenget. Kloren vil da falle til bunnen og forårsake
bleking. Kloren må løses opp i vann, hvorpå dette tømmes i bassenget (gjerne foran en
returdyse).
17
Sement inneholder stoffer som kan bleke lineren, bl.a. kalk. Ikke la støv fra
betongsaging bli liggende på bunnen av bassenget (ved f.eks. kutting av
belegningsstein).
Det må aldri brukes andre vaskemidler enn det som er beregnet for basseng. Dette kan
føre til skader på lineren. Dette regnes som feil bruk, og gir ikke rett til reklamasjon.
-
Diverse lys som ødelegges på grunn av manglende kjøling.
De fleste lys som er beregnet på basseng, er konstruert slik at de må ha vann rundt seg
for ikke å bli skadet av varme. Alle lyskilder utvikler varme, og lys til basseng
forutsetter at de har vann rundt seg som kjøler dem ned. Dette gjelder lys for å lyse
opp bassenget, men det gjelder også UV-lys som er en del av filtreringen. De vanlige
lysene kan bli så varme at de smelter plasten. UV-lysene kan bli så varme at de
sprekker eller får vesentlig redusert levetid.
-
Skrukket liner på grunn av for høy temperatur i vannet.
Hvis lineren i utgangspunktet har vært slett, og så begynner å skrukke seg, skyldes
dette at vannet er for varmt, kanskje også i kombinasjon med for høye verdier av klor.
Vannet i et linerbasseng må ikke overstige 30 °C. Kombinasjonen av varmepumpe og
overbygg kan ofte gi en utfordring på dette punket. Hvis varmepumpa er stilt på f.eks.
28° og temperaturen er 28° i vannet om morgenen, kan det faktisk bli langt over 30° i
vannet på en solrik dag hvis overbygget er lukket.
-
Metalldeler ruster i bassenget.
Alt metall som kommer i kontakt med bassengvannet må jordes; stålplateveggen,
stigen og alt elektrisk utstyr. Dette er fordi det ellers kan oppstå galvaniske spenninger
i vannet som får rustfrie deler til å ruste, også selv om det er syrefast kvalitet. Vi ser
av og til at skruer som vi vet er syrefaste bli brune av rust. Da er det egentlig ikke
selve skruen som ruster, men det legger seg et rustbelegg utenpå skruen. Dette skyldes
galvaniske spenninger i vannet. Det går faktisk an å måle om slik spenning finnes. Slå
ned et jordspyd på utsiden av bassenget og mål spenningen mellom denne jordingen
og en metallbit som du senker ned i vannet. Det skal ikke være spenning mellom disse
to punktene.
-
Skade på bassenget på grunn av setninger i grunnen eller telehiv.
Når en bygger basseng, er det viktig at dette bygges på grunn som ikke beveger seg.
Bevegelse i grunnen kan oppstå som følge av setninger i fyllmassene under bassenget
eller det kan oppstå som følge av telehiv.
Setninger i fyllmassen vil alltid være ansvaret til de som har stått for grunnarbeidene.
Basseng AS gir veiledning til hvordan grunnarbeidene bør være, men det blir
18
entreprenøren som er ansvarlig for at arbeidet er forskriftsmessig gjort og at lokale
forhold blir hensyntatt.
-
Sorte flekker på liner som følge av soppangrep.
De fleste kjenner sikkert til de sorte flekkene som kan dukke opp i gamle dusjer, og
som er svært vanskelige for ikke å si umulige å bli kvitt. Dette er en type svart-alger
som kapsler seg inne, og som derfor er vanskelige å bekjempe, både med skrubbing
og kjemisk.
Disse algene kan også forekomme i basseng. I Norge er dette fenomenet heldigvis
svært sjelden foreløpig, men sørover i Europa er det et reélt problem. Vi kjenner bare
til to tilfeller fra Norge (to naboer i Kristiansand).
Disse algene etablerer seg på undersiden av lineren, og trenger gjennom denne. Det
begynner som skjolder i lineren som en prøver å skrubbe på, men til ingen nytte. Etter
hvert blir flekkene mer og mer markante, og gjerne også flere. Vi kan i denne
sammenheng ikke gå inn på hva du kan gjøre hvis du får angrepet (ta kontakt), men vi
bare understreker at det ikke er noe galt med produktene vi leverer som gjør dette til
en reklamasjonssak. Alger flyr også i luften, og vi rår
ikke over hvor de slår seg ned.
For å forebygge dette fenomenet, i den grad det er
mulig, leverer vi en sterk algegift som skal sprøytes på
underduken før man legger lineren. Ellers så vil det
også være forebyggende at du holder høy kvalitet på
vannet i bassenget.
-
Nedbrutt liner over vannlinjen på solsiden.
Vet et par tilfeller har sett at lineren blir veldig stygg og nærmest går i oppløsning
over vannlinjen på de sidene som solen treffer. Dette skjer når en rengjør lineren med
andre rensemidler enn de som er beregnet på basseng (randrengjøring). Overflaten av
lineren blir løst opp av stoffer i andre såper, og deretter starter nedbrytingen. Vi har
solgt anslagsvis 1000 linere, de første for 10 år siden, og vi er veldig trygge på de
lineren vi selger, godt tåler solen dersom en rengjør lineren utelukkende med
rengjøringsmidler beregnet på basseng.
Hvordan overvintre basseng
19
Stålplatebasseng:
Et stålplatebasseng kan ikke tømmes for vann, fordi det er vanntrykket som holder veggen
oppe. Disse bassengene overvintres ved at man senker vannstanden til under skimmeren.
Skimmeren er den åpningen i bassenget der vannet går inn til filteranlegget. Det er en fordel å
skru av slangen på returdysen og la dette være vannivået om vinteren. Ved å senke
vannstanden til under returdyse og skimmer er det mindre risiko for frostskader.
Man må ikke la det være så lite vann i et stålplatebasseng om vinteren at det
bunnfryser. Når våren da kommer, smelter vannet på overflaten om dagen, renner ned på
sidene langs veggen og forårsaker frostsprengning når det igjen blir kaldt på natta, millimeter
for millimeter, natt for natt. Vi har sett stålplatebasseng hvor den nederste halvmeteren buler
ut inntil 10 cm i tønnefasong. Da er bassenget ødelagt. Hvis du får rift i duken (lineren) slik at
du ikke greier å holde høy vannstand, må du pumpe ut alt vannet og stive av veggen med
trematerialer til du igjen kan lappe og fylle bassenget.
Det er derfor viktig å la bassenget overvintre med vannstand som beskrevet over.
Thermopool:
Et støpt basseng skal som regel overvintres med vann. Alle basseng med ferdig sveiset liner,
må ha vann i om vinteren. Dette skyldes at lineren i utgangspunktet er laget noen få prosent
for liten. Når man fyller vann i bassenget, gjør vekten av vannet at lineren blir presset utover
og blir slett. Når lineren er ny er den elastisk og da tåler den denne strekkingen godt. Etter
noen år blir den mindre elastisk og kan revne istedenfor å strekke seg. Derfor skal et støpt
basseng med ferdig sveiset liner alltid overvintres med vann.
Basseng som er kledd med en liner som er sveiset på stedet, kan tømmes for vann om
vinteren, men man må da forvisse seg om at bassenget er fundamentert og bygget på en slik
måte at ikke telen løfter bassenget. Når det ikke er vann i bassenget, begynner telen fra
bunnen av bassenget og arbeider seg videre nedover. Dersom bassenget står på leirholdig
jord, kan dette få dramatiske konsekvenser. Vi har sett basseng som har løftet seg nesten 10
cm på én side på grunn av telehiv. Skal en tømme støpte basseng, bør bunnen være godt
isolert.
Fliselagte basseng kan også tømmes, men igjen må man ta samme hensyn som over
når det gjelder telehiv. Hvis man har fliser i bassenget og velger å overvintre med vann,
anbefaler vi at man benytter en kjede av luftfylte bøyer som ligger og flyter i vannskorpa.
Disse vil ta av for den frostsprengingen man ellers kan oppleve.
20
Glassfiberbasseng:
Glassfiberbasseng skal overvintres med vann i. Hvor langt ned vannet skal tappes, varierer
fra modell til modell og oppgis ved kjøp.
21