Transcript Årsmelding for Norske Felleskjøp 2013

Årsmelding 2013
for
Norske Felleskjøp
Innhold
Kort om Felleskjøpene..................................................................2
Visjon for Norske Felleskjøp..........................................................3
Styrets melding 2013.....................................................................4
Styrende organer...........................................................................7
Markedsregulering.........................................................................9
Opplysningskontoret for brød og korn.........................................16
Næringspolitisk arbeid.................................................................18
Samfunnskontakt.........................................................................28
Felleskjøpets bistandsengasjement............................................30
Deltagelse i styrer og råd............................................................37
Adresser......................................................................................39
Norske Felleskjøp er eid av to regionale samvirkebedrifter; FKA og FKNR.
Felleskjøpet Agri (FKA), verdens
lengste Felleskjøp dekker det meste av landet
utenom Sør-Vestlandet.
Fra Larvik i sør til Tana i nordøst er det 2 413
km eller 32 timer å kjøre på norske veier.
FK-fakta
92 butikker
50 kornmottak
42 verksteder
12 kraftfôrfabrikker
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal
(FKNR), dekker de to tidligere fogderiene
Nordmøre og Romsdal.
2013
FKA
FKNR
Totalt
Medlemmer
44 700
2 529
47 229
Omsetning mill kr Ansatte
11 870
2400
424
80
12 294
2480
Nøkkeltall (tonn)
Drøvtyggerfôr
Svinefôr
Fjørfefôr
Kraftfôr hest
Annet kraftfôr
Sum kraftfôr
Såkorn
Såfrø
Gjødsel
FKA
510 572
176 822
200 794
10 968
5 803
904 959
42 200
2 430
266 700
FKNR
38 220
3 834
870
138
-
43 066
148
126
11 925
Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), som dekker fylkene Aust-Agder og VestAgder, Rogaland og Sunn-Hordaland, er ikke medlem i Norske Felleskjøp.
Sum
548 792
180 656
201 664
11 106
5 803
948 025
42 348
2 556
278 625
Norske Felleskjøp SA (NFK) er et samvirkeselskap eid av Felleskjøpet Agri
og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomheten i
Norske Felleskjøp (av 11.9.2013) er visjonen:
«Lønnsomt landbruk i hele landet»
Hovedmålet for virksomheten er at Norske
Felleskjøp skal bidra til at eierne og deres
medlemmer gjennom samarbeid, arbeid for
gode og likeverdige rammebetingelser, godt
omdømme og effektiv drift alltid styrker bondens økonomi.
Norske Felleskjøps ansvar er delt inn i to
hoved­områder. Markedsregulering i korn­
sektoren og næringspolitikk og samfunns­
kontakt.
NFK 2013
Mål for virksomhetsområdene er
• Markedsregulering:
Norske Felleskjøp skal gjennom effektiv
markedsregulering bidra til at de priser på
korn som avtales gjennom forhandlinger
mellom staten og faglaga i jordbruket kan
oppnås.
•
Næringspolitikk og samfunnskontakt:
Norske Felleskjøp skal være en effektiv
kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes
omdømme.
3
FELLES SAK:
Legitimiteten til
norsk kjøtt- og
melkeproduksjon
må baseres på
norsk gras- og
kornproduksjon.
Styrets melding 2013
Styret har i 2013 hatt 10 styremøter, hvorav 2
telefonmøter. Det er behandlet i alt 82 saker.
Styret overvåker blant annet NFKs håndtering
av markedsregulatoransvaret. Det rapporteres
fast fra markedsreguleringsarbeidet i NFK på
alle styremøtene gjennom året.
Strategiplan og arbeidsplan for Norske
Felleskjøp
Gjeldende strategiplan for Norske Felleskjøp
ble justert og vedtatt 11.09.2013.
Arbeidsplanen for 2013, som ble vedtatt i
styret i desember 2012, er basert på strategiplanen og beskriver prioriterte planlagte aktiviteter gjennom året.
Kommunikasjon
Etter ønske fra årsmøtet i Norske Felleskjøp
våren 2013 om at selskapet bør være mer
synlig, har styret vedtatt en ny kommunikasjonsstrategi med nye målformuleringer og
nye resultatmål. Strategien er nærmere omtalt
i administrasjonens melding.
Markedsregulering
I mars 2013 drøftet styret det uvanlige markedsbildet. Selv om avlingen i 2012 var liten,
ville det bli umulig å benytte all innkjøpt mathvete til produksjon av hvetemel. Styret la til
grunn at gjeldende regelverk for kvalitetskrav
til matkorn i hovedsak var fornuftig utformet
med tanke på at det kan være store variasjoner fra sesong til sesong. Med dette som
utgangspunkt, mente styret at en, i en totalvur4
dering av et eventuelt overskudd, burde akseptere at dette ble håndtert av markedsreguleringen. Omsetningsrådet sluttet seg til denne
vurderingen i sitt aprilmøte.
Styret drøftet det samme forholdet i desember
samme år, da høsten 2013 ga enda mindre
avling med enda svakere kvalitet. Styret ba
administrasjonen om å ta kontakt med kornhandlerne for å anmode om at det i tillegg til
forhåndsprøver av falltall, også ble tatt forhåndsprøver av proteininnhold på all mathvete
som ennå ikke var levert til kornmottak. Styret
så dette som viktig, for å sikre at en størst
mulig andel av den gjenliggende mathveten
hos bonde skulle kunne nyttes som matkorn i
sesongen.
Styret drøftet i mars en svikt i rapporteringssystemet som hadde umuliggjort en forsvarlig
oppfølging av prisnoteringsansvaret på etterjulsvinteren 2013. Denne saken er nå avsluttet
av administrasjonen i et samarbeid med Statens landbruksforvaltning.
Styret vedtok i juni 2013 å be kornhandlerne
om å håndtere eventuelle kvalitetsutfordringer
i sesongen 2013/2014 på en slik måte at det
ikke oppstår overskudd av korn som følge av
innhold av mykotoksin. Slike overskudd må
eventuelt håndteres av bransjen på linje med
andre kvalitetsutfordringer.
Styret har behandlet og godkjent oppgaver
over bruk av midler fra omsetningsavgiften til
både administrasjon av NFK, Opplysningskontoret for brød og korn og prosjekter for faglige
NFK 2013
tiltak i 2012. Styret vedtok i juni prinsippene
for priskurvene i den kommende sesongen
2013/2014. Styret har løpende gjennom året
blitt informert om markedsreguleringsarbeidet
og markedssituasjonen gjennom egne statusrapporter til hvert møte.
Markedsreguleringsbudsjett og -regnskap
Styret har i meldingsåret vedtatt eget budsjett
for bruken av omsetningsavgiftsmidler, først
gjennom forslag om sats for omsetningsavgiften for sesongen 2013/2014 og senere gjennom forslag til budsjett for bruk av avgiftsmidler til administrasjon av ordningen og til drift av
Opplysningskontoret for brød og korn i 2014.
Styret foreslo i mai 2013 at maksimalsatsen
for omsetningsavgift i 2013/14 skulle være
5 øre pr kg korn. Dette fikk tilslutning i Omsetningsrådet i juni og ble deretter vedtatt av
Landbruks- og matdepartementet. Den endelige satsen ble i august fastsatt av Omsetningsrådet til 2 øre i samsvar med forslag fra
Norske Felleskjøp.
Styret vedtok i oktobermøtet en ramme for
dekning av kostnader vedr. administreringen
av Markedsordningen for korn i 2014 på kr.
5 514 200. Forslaget ble godkjent av Omsetningsrådet 10.12.2013.
Uttalelse til jordbruksforhandlingene våren
2013
Norske Felleskjøp har et meget godt samarbeid med faglagene og gir innspill til arbeidet
med jordbruksforhandlingene på områder
hvor Felleskjøpet har spesiell kompetanse og
ansvar. Dette gjelder særlig på korn- og kraftNFK 2013
fôrområdet. Uttalelsen la denne gang vekt på
følgende hovedprioriteringer:
• Styrke økonomien i kornproduksjonen
• Styrke fraktordningen for kraftfôr
• Utvide og styrke ordningen for tilskudd til
grøfting
• Gjeninnføre sonefraktordningen for korn
• Endre og styrke ordningen for matkorntilskudd
Innspillene til jordbruksforhandlingene våren
2013 fra Norske Felleskjøp er nærmere omtalt
i administrasjonens melding.
Resultatet av jordbruksforhandlingene våren
2013 var i overenstemmelse med Norske Felleskjøp innen følgende områder:
• Kornøkonomien ble styrket med 20 øre/kg
for matkorn og 18 øre/kg for fôrkorn.
• Prisnedskrivningen ble styrket med 8 øre/kg
• Matkorntilskuddet ble styrket og lagt om i
tråd med Norske Felleskjøp sin anbefaling
• Tilskuddet til grøfting ble videreført Prosjekter i året
Norske Felleskjøp har hatt stor aktivitet i mange prosjekter gjennom året.
De viktigste har vært:
• Ekspertgruppa for korn avleverte sin rapport
i februar i 2013. Lars Fredrik Stuve var deltagende i ekspertgruppa
• Evaluering av effektene den nye ordningen
for frakt av kraftfôr har gitt, og hvilke effekter
avviklingen av sonefrakttilskuddet for korn
har medført. Ordningen som trådde i kraft fra
1.1 2013 har bidratt til bedre og mer rettferdig fraktutjevning
• Prosjekt «Frafall av kornareal – hvor og hvil5
ke arealer mister vi?» Prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for
Skog og Landskap, skal gi underlag for Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene
2014.
• Prosjekt «Økt norsk kornproduksjon» i samarbeid med Yara, Norgesfôr, Fiskå, Strand
Unikorn og Felleskjøpet Agri. Prosjektet ble
avsluttet høsten 2013 og foreslo konkrete
tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk
kornproduksjon. Prosjektet er vedtatt videreført for en ny treårsperiode.
• «Kornøkonomiprosjektet» i regi av Norsk
Landbrukssamvirke, med ambisjon om å
foreslå tiltak for forbedring av kornøkonomien i jordbruksforhandlingene 2013
• «Scenarioprosjektet» i regi av Norsk Landbrukssamvirke, hvor vi har forsøkt å beskrive
mulige scenarioer for landbrukets utvikling
fram mot 2020, ble avsluttet 5. april 2014.
Mosambikengasjementet
Styret er gjennom året holdt løpende orientert
om status og utvikling i IKURU-prosjektet. Styret ser positivt på det arbeidet som gjøres og
har gitt sin støtte til en videreføring av samarbeidet med Norges Vel. Såvarerenseriet Ikuru
fikk i gave fra Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i
Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp og Norges Vel er montert i nytt fabrikklokale i Nampula. Verdien av gaven er sikret for bøndene
gjennom at Norges Vel på givernes vegne
har overlatt en eierpost i Ikuru og en posisjon
i styret i Ikuru. Formell overrekkelse skjedde
22. januar 2014. Målet er at de lokale bøndene over de neste årene skal overta aksjene
i Ikuru.
Samarbeidsavtale mellom Norske Felleskjøp og Utviklingsfondet
På initiativ fra Utviklingsfondet er det er inngått
en samarbeidsavtale om et prosjekt i Mosambik for å styrke småbønders produktivitet og
markedsadgang. Felleskjøpet vil ha en konsulentrolle i dette prosjektet.
administrasjonens melding.
Værtjenesten under www.fk.no avvikles
Værtjenesten, som har vært i drift siden 2001,
har fått stadig færre abonnenter og økte kostnader. Tjenesten ble vedtatt avviklet fra årsskiftet 2013/14.
HMS og ytre miljø
Norske Felleskjøp har et HMS-system som
følges opp gjennom en årlig revisjon.
Som kontorbedrift anses ikke Norske Felleskjøp å forurense det ytre miljø. Det er etablert
rutiner for avfallshåndtering.
Medarbeidere, organisasjon og likestilling
Norske Felleskjøp har kontorer i Schweigaardsgate 34, Oslo og hadde ved årsskiftet
syv ansatte, hvorav to er kvinner. Styret har
fire medlemmer hvorav en er kvinne.
Det er i meldingsåret gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte.
I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører
selskapet oversikt over sykefraværet blant
selskapets ansatte. Sykefraværet utgjorde 1,5
prosent i 2013.
Arbeidsmiljøet i virksomheten er godt.
Økonomi
Årsregnskapet er satt opp under forutsetning
om fortsatt drift. Omsetningen i 2013 var i
alt kr 16 209 937,-, med et årsresultat på kr
719 991,-. Selskapets egenkapital pr 31.12.13
er totalt kr 10 144 254,-. Det framlagte årsregnskapet gir etter styrets oppfatning en
fyllestgjørende og rettvisende beskrivelse av
selskapets økonomiske stilling pr 31. desember 2013. Årsregnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift.
Styret vil med dette takke de ansatte i Norske
Felleskjøp, medlemmene i fagutvalget, samt
de ansatte i de regionale Felleskjøpene, som
har bistått i arbeidet, for godt samarbeid og vel
utført arbeid i 2013.
Bistandsengasjementene er nærmere omtalt i
Oslo 5. mars 2014
Einar Skaarseth Enger
Olav Håkon Ulfsnes
styreledernestleder
Oddhild Beate Saure
Gustav Grøholt
Lars Fredrik Stuve
adm.dir.
6
NFK 2013
Styrende organer
Årsmøtet ble avviklet 18. april 2013, på Thon
Hotell Opera i Oslo.
I sin årsmøtetale omtalte styreleder Einar
Enger arbeidet i styret med særlig fokus på
Norske Felleskjøp sin rolle i arbeidet med å
påvirke landbrukspolitikken for å sikre et lønnsomt landbruk over hele landet. Han tok spesielt for seg økonomien i det å produsere mat
og den gjensidige avhengigheten forskjellige
produksjoner imellom. Styrelederen forsvarte
at NFK anbefalte avtalepartene å gi en generell inntektsøkning i kornproduksjonen med
en bedring av økonomien på 37 øre pr kg, og
understreket at dette måtte gjøres på en måte
som ikke forverret økonomien i husdyrproduksjonene.
Styrets leder tok for seg ansvaret samvirke
har for markedsreguleringen, hva NFK har fått
til på kornområdet og hva som er trusselbildet
mot ordningene fra forskjellige politiske partier. Han avsluttet med å fremheve nytten av
arbeid­et som gjøres i NFK.
Adm.dir Lars Fredrik Stuve orienterte om akti­
vitetene og resultatene av arbeidet i NFK i
2012 og så langt i 2013. Han snakket blant
annet om konkurransesituasjonen for norsk
korn sett opp mot RÅK-ordningen, og fokus­
erte bl. a. på at Norge for første gang på 40 år
importerer mer enn 50 % av kornråvarene til
mat og fôr.
Daglig leder tok for seg markedsreguleringsarbeidet i kornsektoren og det næringspolit­
iske arbeidet i NFK med fokus på innspillet
til Jordbruksforhandlingene våren 2013. Det
internasjonale arbeidet NFK gjør i Mosambik
for å hjelpe fattige småbønder til et bedre liv
ble også gjennomgått.
NFK 2013
TEMASEMINAR: Møtesalen ble for liten da
Norske Felleskjøp arrangerte temaseminar om
kornberedskap i forbindelse med sitt årsmøte
18. april 2013.
Etter årsmøtet ble det arrangert et tema­
seminar med tittelen «Har vi grunn til å være
bekymret for matforsyningen vår?» Seminaret
hadde 84 påmeldte og var helt fulltegnet.
Styreleder i Norske Felleskjøp og Felleskjøpet
Agri Einar Enger ønsket velkommen før han
snakket om samfunnsberedskap, og om vi har
tenkt på matforsyningen som den viktige forutsetning den er.
Christian Anton Smedshaug, adm.dir. i Agri­
Analyse snakket om den globale matproduksjonen og markedet, og om vi kan være sikker
på at vi får kjøpe den maten vi trenger i framtiden?
Avd.dir. Bjørn Tørmo og seniorrådgiver Lisbeth Muhr, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) tok for seg Næringsberedskapsloven og planene for matvareberedskapen i
Norge. Tenkningen rundt dette er basert på en
forutsetning om at matmarkedet i verden alltid
fungerer og at det alltid vil være mat tilgjengelig der.
Trusler mot norsk vareforsyning ble omtalt av
Gunn Alice Birkemo, seniorforsker fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Adm. Dir. Hannu Pelttari fra NESA (Försörjningsberedskapscentralen) snakket om de
finske erfaringer og planer i foredraget «Fra
samfunnsansvar til praktiske løsninger» før
Roel Jongeneel, fra Wageningen Universitet
i Nederland snakket om matvareberedskap i
verden.
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt
med innlederne og salen som aktive deltakere.
7
STYRET: Fra
venstre Gustav
Grøholt, Oddhild
Saure, Einar Enger, adm.dir Lars
Fredrik Stuve og
Olav Håkon Ulfsnes.
Styret
Styret har bestått av Einar Enger, FKA, som
leder, Olav Håkon Ulfsnes, FKNR, som nestleder, og styremedlemmene Oddhild Saure,
FKA og Gustav Grøholt, FKA.
Samtlige styremedlemmer i Norske Felleskjøp
er på valg hvert år.
Einar Enger er styreleder I Norske Felleskjøp.
Enger er bonde med korn og skog i Rakkestad
i Østfold. Han er også styreleder i Felleskjøpet
Agri.
8
Olav Håkon Ulfsnes er nestleder i styret i Norske Felleskjøp. Ulfsnes er bonde i Aure i Møre
og Romsdal med mjølk- og kjøttproduksjon.
Han er også styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.
Oddhild Saure er styremedlem i Norske Felleskjøp. Saure er bonde med mjølkeproduksjon på Bjørke i Ørsta. Hun er også styre­
medlem i Felleskjøpet Agri.
Gustav Grøholt er styremedlem i Norske Felleskjøp Grøholt er bonde med slaktegrisproduksjon, korn og erter i Løten i Hedmark. Han
er også nestleder i styret i Felleskjøpet Agri
og Norske Felleskjøps styremedlem i Norges
Bondelag.
NFK 2013
Markedsregulering
Norske Felleskjøp har ansvaret som markedsregulator i kornsektoren og skal gjennom eff­
ek­tiv markedsregulering bidra til at målprisene
på korn blir tatt ut i markedet.
I 2013 har Norske Felleskjøp som markeds­
regulator:
• Drøftet strategier for å unngå sprik mellom
korn som overfor produsent blir avregnet
som matkorn og hva som til slutt kan benyttes til matmel hos møllene
• Stadfestet at aktørene i markedet må etablere systemer for å håndtere korn med mykotoksin i samsvar med bruksverdien av kornet
• Utarbeidet nye prognoser for tilgang og
etter­spørsel etter norsk korn seks ganger i
2013
• Foreslått importkvoter på grunnlag av markedsbalansen i prognosen
• Utarbeidet prisprognoser i form av basis­
priser med sikte på uttak av noteringspriser i
samsvar med målprisene
• Rapportert oppnådde noteringspriser ukentlig til SLF
• Foreslått satser for maksimal og endelig omsetningsavgift på korn
• Kartlagt den aktuelle mykotoksinsituasjonen
for sesongens tilgang på norsk korn
• Hatt møter med faglagene og med ulike
NFK 2013
aktører i bransjen og i forvaltningen om løp­
ende utfordringer og utvikling av markeds­
reguleringsfunksjonen
Prognoser for tilgang og etterspørsel etter
norsk korn
Norske Felleskjøp har utarbeidet og offentliggjort prognoser for tilgang av og etterspørsel
etter norsk korn i forbindelse med fastsettelse
av importkvoter for matkorn og karbohydrat­
råvarer til kraftfôr. Med bakgrunn i prognosert
balanse mellom tilgang og etterspørsel etter
norsk korn, anbefaler Norske Felleskjøp størrelsen på nødvendig suppleringsimport overfor
Statens landbruksforvaltning (SLF) som legger
kvoter ut for auksjon.
Norske Felleskjøp har i 2013 laget en grundig
beskrivelse av hvordan prognoser utarbeides,
først og fremst som orientering til bransjen og
myndighetene. Notatet går blant annet inn på
datagrunnlaget og hvilke områder som må
gjøres til gjenstand for skjønnsmessige vurderinger.
I 2013 startet Bioforsk Øst arbeidet med å
oppgradere de statistiske prognosemodellene
for areal- og avlingsestimat. Oppdaterte modeller vil være klar for bruk i 2015.
9
KAPASITET:
Regjeringen
Stolten­berg foreslo
gjeninnføring av
beredskapslagring.
av korn. Stavanger Havnesilo gir
mulig­heter for lagring av et halvt års
forbruk av matkorn
for den norske
befolk­ningen.
AVGANG: Det
norske korn­
arealet har avtatt sterkt siden
1991, og det er
nå tilbake på
nivået vi hadde i
1973.
Kornarealet i Norge - utvikling fra mellomkrigstida (dekar)
4 000 000
3 500 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
-
1936
1946
1956
1966
1976
1986
1996
2006
enn det forrige når det gjelder kvantum, men
u­ansett et svært svakt år sammenlignet med
gjennomsnittet av tidligere år.
Tilgang
Kornarealet har vist en nedgang på i gjennom­
snitt 40 000 dekar pr. år de siste ti årene. Dette reduserer tilgangen av norsk korn med 15
– 16 000 tonn hvert år. Etter en lang oppbyggingsperiode i hele etterkrigstiden har korn­
arealet falt jevnt siden 1991. Se figur øverst
på denne siden.
Svak kvalitet på mathveten høsten 2012 førte
til ekstraordinære behov for import av matkorn
(hvete) og det ble utarbeidet en prognose
i mars som grunnlag for en ekstra import­
kvoteauksjon for matkorn. I juli ble det laget en
oppdatert prognose med endrede forventinger
om bruk av kraftfôr til drøvtyggere som følge
av den svært svake avlingen av grovfôr på forsommeren 2013 fra Lindesnes til Helgeland.
Sesongen 2012/2013 ble oppsummert i
prognosen av mai 2013 som et noe bedre år
Utvikling i areal korn/andre vekstar 2012-2013
NORD-TRØNDELAG
SØR-TRØNDELAG
VESTFOLD
BUSKERUD
OPPLAND
HEDMARK
AKERSHUS
MER GRAS:
Halvparten av
avgangen i korn­
areal er erstattet
av gras.
ØSTFOLD
-20000
-15000
-10000
-5000
ANNA AREAL
10
0
5000
10000
KORN
NFK 2013
15000
Avling, kg/dekar
550
Kveite
Bygg
500
Havre
450
400
350
300
250
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Prognosen munnet ut i forslag om utvidete
importkvoter for karbohydratråvarer til kraftfôr.
Augustprognosen, den første for ny kornsesong, tydet på at tilgangen av norsk korn
ville bli enda svakere høsten 2013 enn de to
tidligere, svært svake, sesongene. En svært
vanskelig overvintring og vår/forsommer var
hovedårsaken til de lave avlingene. Værforholdene gjorde at et betydelig areal som normalt blir sådd med korn, ikke ble det denne
sommeren. En del av dette arealet ble trolig
sådd til med gras og kan komme tilbake som
korn­areal neste sesong. Se figuren nederst på
forrige side.
Enda viktigere for korntilgangen enn redusert
areal er redusert avling pr dekar. Se figur
øverst på siden. Utviklingen har vært svært
negativ de siste årene som følge av våte sesonger:
Både redusert avling pr dekar og redusert areal bidro til at den første prognosen viste svært
moderate avlinger i 2013.
I september 2013 ble det utarbeidet en ny
prognose for å gi markedet oppdatert informasjon om forventet tilgang av norsk korn i
sesongen 2013/2014 basert på forsøksring­
enes oppdaterte vurderinger av innhøstingen.
Prognosen justerte forventet tilgang noe ned,
men viste samtidig at høyt innhold av stivelse
i hveten (høyt falltall) ville gi høy matandel i
avregningen til bonde.
Oppdateringen i november 2013 og mars
2014 bekreftet inntrykket av et svært dårlig
avlingsår med en tilgang av korn på under
900 000 tonn, som var lavere enn noen gang
på 37 år.
NFK 2013
2008
2009
2010
2011
2012 Progn.
2013
Forbruk
Det generelle forbruksbildet for korn i Norge
har vært at forbruket av matkorn går ned,
mens forbruket til dyrefôr går opp. Samlet sett
er markedet for korn i Norge økende, med en
derav økende underdekning av norsk korn.
Matkorn
I 2013 ser vi antydningen til et brudd i det
flerårige fallet i innenlands foredling av mathvete. Omleggingen av matkorntilskuddet,
foreslått av Norske Felleskjøp som innspill til
Jordbruksforhandlingene våren 2013, har vært
medvirkende til denne endringen. Omleggingen ble utredet i et prosjektsamarbeid mellom
Norske Felleskjøp og Norgesmøllene, som
resulterte i rapporten «Importkonkurransen på
mel og bakervarer – markedsmuligheter for
norsk korn, mel og bakervarer». Utredningen
ble ferdigstilt i desember 2012 og viste blant
annet et sterkt redusert forbruk av kornvarer
per person i Norge siste tiårsperiode. Den
foreslåtte omleggingen av matkorntilskuddsordningen er nærmere omtalt på side 19 - 20 i
årsmeldingen.
Figuren på side 13 viser at importen av bakevarer og deiger under RÅK-ordningen fortsetter å øke.
Korn til kraftfôr
Store overvintringsskader vinteren 2012/2013
ga dårlige grasavlinger langs hele kysten fra
Lindesnes til Helgeland og særlig i Rogaland.
Sammen med liten tilgang til norsk fôrkorn, ga
dette et rekordstort behov for import av råvarer til kraftfôrproduksjon. Importen av kraftfôr­
råvarer har vokst fra å utgjøre et supplement
11
MINKENDE
AVLINGER:
Avlingsnivået
har den siste
10-årsperioden
gått ned for alle
kornslag.
KORNAVLINGER
I NORGE 19672013: Trenden
har vært av­
takende siden
1991.
Kornavlingar i iNorge,
tonn tonn
Kornavlinger
Norge,
1800000
1600000
1400000
1200000
1000000
800000
600000
400000
200000
0
1967
1972
1977
1982
1987
1992
1997
2002
2007
2012
Tilgang norsk korn (tonn)
Gjennomsnitt
2008-12
Prognose
Prognose
Prognose
2013
ifht siste 5 år ifht siste år
Matkveite
122 800
174 100
166 000
135 %
95 %
Fôrkveite
184 900
84 500
29 000
16 %
34 %
Kveite i alt
307 800
258 600
195 000
63 %
75 %
Matrug
10 600
2 900
12 000
113 %
414 %
Fôrrug
15 100
1 800
1 000
7%
56 %
Rug i alt
25 600
4 700
13 000
51 %
277 %
Bygg
498 000
539 000
470 000
94 %
87 %
Havre
261 000
219 600
215 000
82 %
98 %
1 092 500
1 022 000
893 000
82 %
87 %
Erter
4 800
1 900
1 000
21 %
53 %
Oljefrø
9 300
11 300
6 000
65 %
53 %
1 106 600
1 035 200
900 000
81 %
87 %
Matandel kveite
40 %
67 %
85 %
Matandel rug
41 %
62 %
95 %
Korn totalt
TILGANGEN
SISTE ÅR:
Med en kornavling på 893 000
tonn i 2013 har vi
den laveste avlinga på 37 år.
2012
Korn inkl proteinvekstar
(Kjelde historiske data: SLF)
12
NFK 2013
Forbruk av matkorn (tonn)
RÅK: Matkorn i
importerte bakverk, deiger og
emner utgjør en
stadig økende
andel av for­
bruket.
500000
450000
400000
350000
300000
250000
200000
150000
Matkorn i RÅK-varer
Import matkorn
Norsk matkorn
100000
50000
0
1997
1999
2001
2003
2005
til norske kraftfôrråvarer til i dag å utgjøre hoveddelen. Se figur på side 14.
Prisprognoser og basispriser
Norske Felleskjøp har ansvaret for at kornbøndene kan ta ut avtalte målpriser for korn.
I forkant av kornsesongen utarbeider Norske
Felleskjøp prisløyper for de ulike målprisvarene; mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø.
Prisløypene setter basispriser for målprisvarene for hver uke, slik at prisene sammen
med forventede ukeleveranser sammenveid
gir en utbetalingspris for sesongen som tilsvarer målpris. Denne sammenveide prisen for
hvert kornslag rapporteres til myndighetene
sammen med enkelte tillegg og trekk og kalles
«noteringspriser».
Norske Felleskjøp har variert basisprisene
gjennom kornsesongen etter i hovedsak
samme mønster som de siste årene, dvs. med
lavere pris under innhøstingen enn for korn
som er levert fra lager hos produsent senere i
kornåret. Priskurvene stimulerer til lagring og
medfører en lang periode med høy pris som
Kornslag
2007
2009
2011
2013
gjør det lett å planlegge leveransene av lagringskornet.
Prognosene gjelder pris for vare av basiskvalitet levert Felleskjøpets noteringsprisanlegg
Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik og
Trondheim. I Trondheim gjelder ansvaret kun
for bygg. Basispris er en forpliktende opp­
gjørs­pris for produsentkorn av basis kvalitet
levert til disse anleggene.
De endelige noteringsprisene for de to siste
sesongene er gjengitt i tabellen nederst på
siden og sammenlignet med målprisene (øre
pr. kg). Vi ser at notert pris for hvete ligger
over målpris for både sesongen 2011/2012 og
2012/2013.
Etter overnoteringen i sesongen 2011/2012
benyttet avtalepartene hjemmelen i jordbruksavtalen til å avstå fra å iverksette redusert
styringspris for den påfølgende sesongen
2012/13 på grunn av den vanskelige høsten i
2011. I desember 2012 og januar 2013 sviktet
imidlertid rapporteringen fra kornhandlerne
inn til Statens landbruksforvaltning pga data­
2011/2012
2012/2013
Målpris
Noteringspris
Målpris
Noteringspris
Hvete
264
265
273
274
Rug
247
247
257
257
Bygg
225
225
232
232
Havre
203
203
210
210
Oljefrø
504
504
518
518
NFK 2013
13
Norsk og råvare
importert
råvare i kraftfôr
Norsk og importert
i kraftfôr
1998/99 - 2013/14
1400 000
1200 000
1000 000
Tonn
SKIFTE I 2012:
De siste tre årene
har importen av
råvarer til kraftfôr
vært større enn
egen produksjon.
800 000
600 000
400 000
Norsk råvare i alt
200 000
-
Importråvare i alt
1998
2001
2004
tekniske problemer, slik at grunnlaget for prisjusteringer var for usikkert til å gjennomføre
endringer i basisprisene. Først i midten av
februar 2013 var det mulig å justere basisprisene. På dette tidspunktet var det relativt
små kvantum igjen for levering fra bonde som
kunne påvirke sesongnoteringen. Fra slutten
av februar ble basisprisen for mathvete redusert med 4 øre pr kg, men overnotering lot seg
allikevel ikke unngå for sesongen 2012/2013.
I 2013/2014 gjelder dermed en styringspris for
mathvete som er 1 øre under målpris. Det er
denne reduserte prisen Norske Felleskjøp skal
legge til rette for at kornhandlerne gir bonden.
Avsetningstiltak for å balansere korn­
markedet
Matandelen i den norske hveteavlingen var
relativt god høsten 2012, men møllene strevde med kvaliteten gjennom hele sesongen
2012/2013. Normalt gir kornhandlernes kvalitetsgraderinger samsvar mellom hva som gir
grunnlag for matkornpris til bonde og hva møllene kan bruke til mel, men i 2012/2013 slo
dette ikke til. Normalt anses ikke kvalitetsproblemer å være markedsreguleringens ansvar.
Problemstillingen ble tatt opp med Omsetningsrådet, som ga tilslutning til at markedsreguleringen kunne ta ansvar for at ikke all
mathveten kunne brukes i matmel. I mars ble
det åpnet for ekstraordinær import av matkorn
samtidig som 30 000 tonn norsk mathvete ble
omdisponert til fôr. Som et resultat av erfaringene ble kvalitetssystemene gjennomgått
av kornhandlere og møller og revidert for å gi
signal om behov for styrket proteininnhold i
mathveten foran sesongen 2013/2014. Også
14
2007
2010
2 013
prognose
2014
gjødslingsrådene ble endret for å stimulere til
økt innhold av protein.
På tross av disse tiltakene ser vi at de samme
kvalitetsproblemene gjentok seg høsten 2013.
Høyt falltall ga stor andel avregnet til produsent som matkorn, mens analyser og bakeprøver etter hvert konkluderte med at kvaliteten
i realiteten var enda dårligere enn i forrige
sesong. Været i sesongen er den viktigste
forklaringen på kvaliteten.
I desember 2013 ble 25 000 tonn mathvete
lagt ut for anbud om prisnedskriving til fôr og i
mars 2014 er ytterligere 15 000 tonn bestemt
omdisponert til fôr.
En tørr sommer førte til at mange års mykotoksinproblemer dette året var så å si fraværende.
Kornhandlere og møller er nå enige om å
vurdere kraftigere tiltak for å tilpasse produk­
sjonen av mathvete til industriens behov.
Finansiering av markedsreguleringen
Ved avslutning av sesongen 2012/2013 var
fondet av midler fra omsetningsavgifta bygd
ned fra ca. 30 mill. kroner til ca. 12 mill. kroner
etter at kostnadene knyttet til denne sesongen
var dekket.
For 2013/2014-sesongen ble omsetningsavgiften satt til 2 øre pr. kg selv om prognosen allerede i august tilsa svært lav avling. Målet var å
bygge opp fondet igjen til om lag 25 mill. kroner. Nye reguleringsbehov gjør at dette målet
ikke nås. Fondet vil være tilnærmet oppbrukt
ved slutten av sesongen 2013/2014.
NFK 2013
Kontakt med myndigheter, faglag og bransje
Norske Felleskjøp vektlegger som markedsregulator for kornsektoren god dialog med
partene i jordbruksoppgjøret og med sekretariatet for Omsetningsrådet (Statens landbruksforvaltning). Det er i meldingsåret gjennomført
møter med faglagene, bransjeorganisasjonene, kraftfôrindustrien, Landbruks- og matdepartementet og med Statens landbruksforvaltning.
Bransjeforum for markedsregulering er et
kontakt- og drøftingsforum der hele bredden
i korn-, kraftfôr- og matmelbransjen er representert. Forumet er en viktig arena for utvikling av en felles forståelse av grunnlaget for
og gjennomføringa av markedsreguleringen.
Forumet har hatt fem møter i 2013. Følgende
organisasjoner er for tiden med, etter oppnevning av styret i Norske Felleskjøp:
• Fiskå Moss AS
• Felleskjøpet Agri SA
• Felleskjøpet Nordmøre Romsdal SA
• Felleskjøpet Rogaland Agder SA
• Lantmännen Cerealia AS
• Norgesfôr AS
• Norgesmøllene AS
• Norgrain AS
• Norkorn
• Strand Unikorn AS
• Statens landbruksforvaltning (observatør)
Fagutvalg markedsregulering
Fagutvalget ble opprettet av styret i NFK i
2001. Utvalget er Felleskjøpenes kompetanseforum i markedsreguleringsspørsmål. Utvalget
har ansvaret for vedtak om prognoser for tilbud og etterspørsel etter korn. Utvalget gir råd
om prisprognoser og drøfter alle andre faglige
spørsmål som gjelder markedsreguleringen.
Utvalget har i 2013 hatt følgende sammensetting:
• Kristian Thunes, markedssjef kornhandel i
Felleskjøpet Agri
• Kai Funderud, råvaresjef i Felleskjøpet Agri
• Svein Aure, markedssjef i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.
Fagutvalget hadde 15 møter i 2013; 10 av
disse var telefonmøter. De ordinære møtene
ble gjennomført samme dag som møtene i
Bransjeforum.
Produsentutvalg for korn
Produsentutvalget har hatt ett møte i 2013.
I dette møtet drøftet utvalget blant annet finansieringa av markedsreguleringa inklusive
opplysningsarbeidet, markedssituasjonen
samt innspill til jordbruksforhandlingene i
2014. Utvalget har i 2013 hatt følgende sammensetning: Jan Stabbetorp, FKA (Region 1
- Østfold/Akershus), Christen Engeloug, FKA
(Region 2 - Hedmark), Anton Hveem, FKA
(Region 3 - Oppland), Hans Harald Kirkevold,
FKA (Region 4 - Telemark/Vestfold/Buskerud),
Inge Olav Nøvik, FKA (Region 6 og 7 - Trøndelag/Sørlige Nordland), Harald Baldersheim,
FKNR, Svein Stubberud, Norges Bondelag,
Marius Hundstøen Bøhle, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Sindre Flø, Norske Felleskjøp
(leder og sekretær).
SAMARBEID MED KORNBRANSJEN: En arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for bedre
tilpassing av kvaliteten på mathvete til bakeindustriens behov består av f.v. Augon Hellkås, Lantmännen, Sindre Flø, Norske Felleskjøp, Roar Bjørkeli, Norgesmøllene, Toralf Hvidsten, Østfoldkorn, Inge Sandven, Norges­møllene, Leif Kåre Gjerde, Fiskå Mølle, Kristian Thunes, Felleskjøpet, Thore Retvedt, Strand Unikorn og Anders Nordstad, Lantmännen Cerealia.
NFK 2013
15
Opplysningskontoret for brød og korn
Opplysningskontoret for brød og korn (OBK)
ble opprettet høsten 2007. Formålet er å drive
merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle
aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen
om og forbruket av brød og kornprodukter.
Med kunnskap og troverdighet som fundament
gjennomfører Opplysningskontoret for brød og
korn alene og sammen med bransjen en rekke
tiltak og aktiviteter for å markedsføre norsk
korn og kornprodukter.
Strategiplanen 2013 - 2015 og visjonen «Opplysningskontoret for brød og korn skal skape
matglede, matlyst og formidle matkunnskap
bedre enn noen andre» lå til grunn for opplysningskontorets virksomhet i 2013.
og et par tusen nye følgere på Facebook, økt
trafikk til brodogkorn.no og god medieomtale.
OBK utviklet videre et eget konsept for brødmat i et forsøk på å få den store gruppen
menn som er interessert i fotball til å skjønne
at det går an å spise sunt, godt og lettvint
også under fotballkamper. Kampanjen «ManFood» ble lansert med egen kampanjeside på
brodogkorn.no og facebook-app til seriestart,
og ble fulgt opp «offline» med profileringsaktiviteter med bakerier og sandwichkonkurranse
med bladet Vi Menn ved sesongslutt.
50 % av opplysningskontorets inntekter kommer fra omsetningsavgiften på korn, 17 % fra
møllene og 33 % fra bakerne.
Hovedtrekk i OBKs satsinger 2013
Grove kostråd
OBK bygger sin opplysningsvirksomhet på
norske helsemyndigheter sine kostholdsråd til
befolkningen.
Kampanjen «Grovt nytt år» som ble utviklet i
2012 ble revidert og videreført i 2013. Kampanjens budskap til forbruker var viktigheten
av å bruke mer grove og ekstra grove brød- og
kornvarer i det daglige kostholdet, fordi dette
har helsemessige fordeler. Det var lagt opp til
et samarbeid mellom OBK, bakerne og dagligvarekjedene, og sosiale medier ble aktivt tatt
i bruk. Kampanjen skapte stort engasjement
16
FOTBALLBLINGS: OBK siktet seg inn på
målgruppen menn med fotballblings og artikkel i Vi Menn.
NFK 2013
MEL PÅ BRØDTORGET: Ungdom fra Gjerdrum 4H fikk folk til å prøve å male sitt eget
mel på Norges største brødtorg.
OBK bidro også med tips til sunn mat for trening og matpakker, ernæringsinformasjon
og oppskrifter på sykletiljobben.no. I tillegg
profilerte OBK kampanjen gjennom matpakkeutdelinger sammen med bakere i Oslo og
Kristiansand.
Generell skolesatsing
OBK har utviklet og tilrettelagt materiell tilpasset undervisningsmålene og opplegget i
grunnskolen. En har god og tett dialog med
faglærerne innen matfag i skoleverket. I oktober avholdt OBK et motivasjonsseminar «Bak
god undervisning» for lærere ved Universitet
i Agder. Sammen med de andre opplysningskontorene har man etablert mat.no som en
felles skoleportal fra skoleåret 2013/14.
«Godt og Grovt»
Kampanjen «Godt og Grovt» ble dratt i gang
ved skolestart om høsten med nye tips og inspirasjon til enkle matpakkeskiver på nettsider,
Facebook og Instagram. Videre samarbeidet
OBK med Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen om å sette søkelys på
matpakken som det gode og sunne alternativet for å sikre at elever får nok og rett kost i
en krevende skolehverdag. Opplegget besto
av en grunnleggende teoridel og en praktisk
«lage matpakke»-del. Det ble gjennomført
matpakkeverksteder 7 steder i landet med god
mediedekning.
Fremtidens skolebrød 2013
For femte året på rad arrangerte OBK konkurransen om Fremtidens skolebrød. Konkurransen er en viktig del av skolesatsingen til
OBK. Til årets konkurranse kom det inn 211
oppskrifter fra 28 skoler på sunne og smakfulle skolebrød. På verdens brøddag onsdag
16. oktober ble det avviklet finale i Mathallen.
Bakerlandslaget assisterte finalelagene. – Et
flott innbakt produkt, lett å ha i matpakke og
som turmat, god både kald og varm, var juryens konklusjon om årets vinner «Pacchetto»
laget av Anders, Fredrik og Øistein fra Kirkelig
Gymnasium i Oslo.
Målet for konkurransen Fremtidens skolebrød
er å stimulere til kreativitet, bakekunnskap og
bakeglede hos barn og unge samt bidra til økt
oppmerksomhet om og bruk av grove brød og
kornprodukter blant barn og unge, i tråd med
anbefalingene om å spise grove kornprodukter
hver dag. Videre brukes konkurransen til å
øke kunnskap om og bruk av Brødskalaen i
hverdagen og styrke og stimulere undervisningen i faget mat og helse i grunnskolen.
Norges største brødtorg
OBK overtok i 2013 prosjektledelsen for
dette arrangementet fra Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF). På Norges
største brødtorg som ble avholdt i Oslo lørdag
31. august kunne publikum smake og kjøpe
mange ulike brød. Brødtorget var utvidet med
flere aktiviteter bl.a. «Politisk smørebod»,
«Brødvalget 2013», minikonsert og diverse
aktiviteter for barn samt markedsføring via
minikornåkre og ny grafisk profil. Alle inntekter
gikk til Utviklingsfondets såkornprosjekter.
7 slag til jul
I desember kjørte OBK en stor julekampanje
«Du trenger bare tenke på 7 til jul» på nettsider, sosiale medier og presseaktiviteter. I
tillegg til oppskrifter på julebaksten ga OBK
inspirasjon og tips til stressfri jul, førjulsaktiviteter, julegaver mm. Julekampanjen skapte
stort engasjement på Facebook og Instagram,
og fikk god medieomtale.
Godt nettbesøk og bred mediedekning
Ved årets utløp hadde Opplysningskontoret
oppnådd over 500 000 besøk på brodog­korn.­­
n­o. En har i tillegg lykkes godt på sosiale medier; har hatt en stor økning i antall «likes» på
facebook og etablert seg på instagram.
Medieanalyser viser at kontoret får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Estimert annonseverdi av redaksjonell omtale var
cirka kr 16,6 millioner kroner, noe som er en
økning fra 15,1 millioner i 2012.
En har også i 2013 lykkes å komme igjennom i landets mest leste aviser og etermedier.
Opplysnings­kontorets medieposisjon har slik
sett styrket sin posisjon som en sentral premissleverandør for media innen sitt område.
NFK 2013
17
Næringspolitisk arbeid
Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal
for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme.
Jordbruksforhandlingene 2013
Norske Felleskjøp har ansvaret for å koordi­
nere, beslutte og formidle Felleskjøpenes
innspill til de årlige jordbruksforhandlingene.
Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med
Felles­kjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre
og Romsdal. Et utkast til uttalelse ble sendt til
selskapenes styrer på høring i februar 2013
og sluttbehandlet i styret i Norske Felleskjøp
6.3.2013. Innspillet fra Felleskjøpet la vekt på
følgende hovedprioriteringer:
• Styrke økonomien i kornproduksjonen
• Styrke fraktordningen for kraftfôr
• Utvide og styrke ordningen for tilskudd til
grøfting
• Gjeninnføre sonefraktordningen for korn
• Endre og styrke ordningen for matkorntilskudd
NFK viste i sitt innspill til at økonomien i kornproduksjonen er svak, og over flere år har den
utviklet seg svakere enn i de øvrige jordbruksproduksjonene. En ba derfor om at kornprisen
18
ble løftet med 25 øre pr kg og at arealtilskuddet for korn ble løftet tilsvarende 12 øre/kg
korn. Økte målpriser måtte kompenseres gjennom økt prisnedskriving eller andre virkemidler
som ga tilsvarende effekt for husdyrprodusentens økonomi. Når det gjaldt matkorn ba en
om at matkorntilskuddet måtte endres til kun å
gjelde norsk matkorn, og at matkorntilskuddet
skulle noteres på lik linje med prisnedskrivning
i tollkalkylen for å redusere tollkostnaden på
importert matkorn.
Den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr
som trådde i kraft fra 1. januar 2013 har bidratt til bedre og mer rettferdig fraktutjevning.
Norske Felleskjøp som har vært en pådriver
for endringene i fraktordningen ba om at ordningen ble ytterligere styrket med 35 millioner
kroner for å sikre en tilstrekkelig utjevning av
fraktkostnader for kraftfôr i hele landet.
For å kunne øke norsk matproduksjon og for å
stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet
foreslo Norske Felleskjøp å innføre et eget
investeringsprogram for drenering over ti år og
øke satsene for drenering av jord til 2000 kr/
daa.
Sonefrakttilskuddet ble avviklet med virkning
fra 1. januar 2013. Avviklingen av tilskudNFK 2013
DRENERING SIKRER AVLINGA: Reetableringen av tilskudd til grøfting er avgjørende for
å kunne øke avlingene i kornproduksjonen.
det medfører at tilskuddet til frakt av korn fra
innlandet til kyst ble redusert med 4,2 øre/kg,
og dermed svekker en allerede svak kornøkonomi i disse områdene.
Norske Felleskjøp foreslo derfor i sitt innspill
til avtalepartene at sonefrakttilskuddet skulle
reetableres.
Hovedtrekkene i jordbruksoppgjøret
I forkant av jordbruksforhandlingene 2013 tok
daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum initiativ til to ekspertgrupper som
skulle se nærmere på utfordringer i henholdsvis kornproduksjonen og spesialisert storfekjøttproduksjon.
Hovedprioriteringene i inngått avtale mellom
faglagene og staten våren 2013 ble kornproduksjonen og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen.
Rammen for jordbruksavtalen 2013 ble 1 270
millioner kroner.
Finansiering av rammen
Mill
kroner
Netto endring i målpriser fra 1/7
2013
580
Endring i bevilgninger over statsbudsjettet
500
Overførte midler fra 2012
Endret verdi av jordbruksfradrag
Sum ramme med inntektsvirkning
2014
50
140
1 270
Økte målprisene for korn etter oppgjøret:
Mathvete....................................... + 20 øre/kg
Matrug.......................................... + 20 øre/kg
Bygg............................................. + 18 øre/kg
Havre............................................ + 18 øre/kg
Oljefrø og erter............................. + 25 øre/kg
Matkorntilskuddet ble endret i tråd med anbefalingene fra Norske Felleskjøp til kun å gjelde
norskprodusert matkorn. Tilskuddssatsen ble
økt med 12 øre/kg og til 26 øre/kg. Tollavgiften
på importert matkorn til møllene ble redusert
tilsvarende.
NFK 2013
Prisnedskrivningstilskuddet ble økt med 8 øre/
kg, og kostnadene til kraftfôr ble anslått til å
øke med 7 øre/kg med bakgrunn i målpris­
økningen på bygg og havre på 18 øre/kg.
Fraktordningen for frakt av kraftfôr ble ikke
styrket i 2013. Argumentasjonen til faglagene
og staten for ikke å styrke frakttilskuddet var at
effektene av den nye ordningen ikke var godt
nok dokumentert siden den nye ordningen kun
hadde virket i 4 måneder. Sone­frakttilskuddet
for korn ble heller ikke reetablert slik NFK
hadde foreslått.
Kornøkonomiprosjektet
Etter initiativ fra Norske Felleskjøp høsten
2012 satte Norsk Landbrukssamvirke i gang et
utredningsprosjekt med to hovedmål:
1. Etablere et omforent materiale som dokumenterer utviklingen i økonomien i korn- og
husdyrproduksjonene
2. Å foreslå tiltak for avtalepartene som kan
bedre økonomien i kornproduksjonen så mye
at norsk landbruk kan være i stand til å oppfylle landbruksmeldingens mål om 1 % økning
i norsk matproduksjon pr år de neste 20 år,
hovedsakelig basert på norske råvarer, uten at
økonomien i husdyrproduksjonene svekkes.
Første del av prosjektet som omhandlet
utviklingen i økonomien i de viktigste husdyrproduksjonene og kornproduksjonen ble
utarbeidet av Norske Felleskjøp i samarbeid
med Nortura. Dette arbeidet ble ferdigstilt i desember 2012. I januar 2013 ledet Norsk Landbukssamvirke arbeidet med å se på tiltak som
kunne bidra til å styrke kornøkonomien uten
å svekke konkurransekraften i husdyrproduksjonene. Arbeidet ble avsluttet i februar 2013
og resultatet av arbeidet ble en beskrivelse
av hvilke effekter ulike virkemidler for å styrke
kornøkonomien har på husdyrsektoren.
Fraktordningene for kraftfôr
Norske Felleskjøp startet i slutten av november en egen evaluering av effektene den nye
fraktordningen for frakt av kraftfôr har gitt.
Den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr er
målrettet mot distriktslandbruket. Det er tydelig
at den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr
har økt tilskuddene på Vestlandet og innlandsfylker inkludert Telemark. Dette viser at den
nye ordningen har virket etter målsettingen om
bedre utjamning av fraktkostnader mellom de
sentrale områdene og distriktene.
Konkurransesituasjonen i matmelbransjen
NFK inviterte våren 2012 Norgesmøllene, Norgesbakeriene og Norsk Landbrukssamvirke til
å bistå i et prosjekt for å kartlegge konkurransekrafta i mølle- og bakerinæringa, og vurdere
aktuelle landbrukspolitiske tiltak.
19
Styret i NFK behandlet rapporten i desember
2012 og sluttet seg til forslaget fra prosjektgruppa om å legge om matkorntilskuddet fra
å gis til både norsk og importert korn, til bare
å gis til norsk korn og forutsatt endringer i
tollkalkylen. Gjennom reduserte tollsatser
på suppleringsimporten vil en slik omlegging
gi lavere kostnader på importert matkorn tilsvarende summen av prisnedskrivningen og
matkorntilskuddet. NFK la stor vekt på dette
forslaget ovenfor faglagene og staten i forkant
av jordbruksforhandlingene våren 2013.
I jordbruksforhandlingene i 2013 var det full
enighet mellom faglagene og staten om å
legge om matkorntilskuddet i tråd med anbefalingene fra Norske Felleskjøp.
For første gang siden 1999 har nedgangen i
forbruket av matkorn stanset opp. Forbruket
av matkorn er prognosert til å ha en svak
økning i 2013. Dette skyldes i hovedsak at
konkurransekraften til verdikjeden for norsk
matkorn, mel og bakerbransje er styrket som
følge av omleggingen av matkorntilskuddet i
tråd med vårt forslag.
Figuren under viser utviklingen i forbruk av
matkorn (norsk og importert korn) i Norge.
Prosjekt Frafall av kornareal – hvor og
hvilke arealer mister vi?
Etter initiativ fra Norske Felleskjøp våren 2013
etablerte Norsk institutt for Skog og Landskap
og Norske Felleskjøp et samarbeidsprosjekt
for å studere nærmere nedgangen i kornareal.
Prosjektet vil gi verdifull kunnskap for Norske
Felleskjøp i forbindelse med utarbeidelsen av
innspillet til jordbruksforhandlingene 2014. I
tillegg vil resultatene fra dette prosjektet bli
stilt til disposisjon for den partssammensatte
arbeidsgruppen ledet av landbruks og matde450 000
partementet som skal se nærmere på driftsvansker i jordbruket.
Prosjektets mål er å dokumentere:
• Hva slags, og hvilke kornareal som går ut på
skiftenivå
• Hvilke arealer som går over fra korn til eng
• Hvor i landet dette skjer
• Framskrive utviklingen basert på undersøkelser blant kornprodusenter
Ekspertgruppe korn
Landbruksminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum satte høsten 2012 ned en egen
ekspert­gruppe som fikk i mandat å gi anbefalinger om hvilke tiltak som kan gjennomføres
for å øke norsk kornproduksjon. Ekspertgruppen avleverte sin anbefaling den 7.2. 2013.
Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i
Norske Felleskjøp deltok i gruppen.
Konklusjonene av utvalgets arbeid var:
«Målet om 20 % økt norsk kornproduksjon er
svært krevende, og lar seg ikke realisere uten
en markant og langsiktig innsats med et bredt
spekter av tiltak og virkemidler. Skal målet nås
må derfor økt produksjon av korn ha et hovedfokus innenfor hele verdikjeden, inkludert
forskning, rådgivning og offentlig forvaltning.
Virkemiddelapparatet må utformes slik at det
stimulerer til økt produksjon og høy produktkvalitet. Det er likevel viktig å slå fast at fundamentet for å oppnå økt kornproduksjon er
dyktige og motiverte bønder med framtidstro,
og en forsvarlig lønnsomhet i produksjonen.»
Ekspertgruppen har avgrenset sin vurdering til
i all hovedsak forhold som kan bidra til å øke
norsk kornproduksjon. Nedenfor gjengir vi hovedtrekkene i ekspertgruppens anbefalinger:
Totalt forbruk av matkorn, 1990 - 2013
Tonn
400 000
350 000
300 000
MATKORN­
FORBRUKET:
Etter en lang
nedgang i forbruket av matkorn ble trenden
brutt i 2013.
250 000
20
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
NFK 2013
Kornproduksjonen må sikres tilstrekkelige
arealer
«Det har vært en betydelig nedgang i samlet
kornareal i Norge de siste 20 årene. Ekspertgruppen anser det som svært vanskelig å
oppnå 20 % økt produksjon i 2030 selv om
kornarealet opprettholdes på dagens nivå.
Derfor må kornarealet økes, og jordvernet
for areal egnet til kornproduksjon ytterligere
styrkes. Langsiktige beredskapshensyn må
tillegges større vekt. Langsiktige nasjonale og
regionale perspektiver må være førende for
jordvernet framfor lokale, kortsiktige næringsinteresser. Samtidig må virkemidlene tilpasses
både for å begrense overgangen til grasproduksjon på produktive kornarealer og for å
unngå at arealer går ut av produksjon. 20 %
av kornproduksjonen foregår i dag på småarealer mindre enn 20 dekar. Et stadig større
areal vil bli holdt i drift av færre utøvere, og det
er derfor nødvendig med gode insentiver for
å opprettholde kornproduksjon også på disse
småarealene. Finansielle insitamenter for nydyrking bør etableres.»
Arealproduktiviteten må økes – bærekraftig
intensivering er nødvendig
«Arealproduktiviteten har stagnert de siste
årene, og må igjen økes om en skal nå målet
om 20 % økt produksjon. Bedret lønnsomhet i
kornproduksjonen er avgjørende. Det er samtidig svært viktig med insitamenter som kan
sikre produktivitets- og kvalitetsfremmende investeringer kombinert med tilskuddsordninger
som stimulerer til høy produksjon. I den sammenheng er omfanget av leiejord en særlig
utfordring. Drenering er et svært viktig område
der investeringene må økes. Dette vil gi avlingsøkning og redusert miljøbelastning. Jordpakking er en økende utfordring som krever
betydelig økt oppmerksomhet blant produsenNFK 2013
PROSJEKT ØKT KORNPRODUKSJON:
Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp, JonOle Torp i Strand Unikorn, Anders Rognlien
i Yara Norge, Kjetil Aandstad i Fiskå Mølle,
Bernt Hoel i Bioforsk og Bjørn Inge Rostad i
Norsk Landbruksrådgiving SørØst har utgjort
styringsgruppa i prosjektet.
ter og rådgivere. Tilgang på gode kornsorter er
viktig for å møte utfordringene. Derfor bør de
norske foredlingsprogrammene styrkes parallelt med økt omfang av praktisk veiledningsorientert utprøving av ulike sorter. Det er også
nødvendig med økt kvalitetsfokus, blant annet
for å ivareta brukerspesifikke behov. Planteverntiltak må tillegges større vekt både blant
korndyrkerne og i rådgivningstjenesten. Det er
et betydelig potensial i bedre presisjon innen
plantevern, gjødsling og kalking. Moderne teknologi og bedre praktiske beslutningsstøttesystemer må derfor få økt fokus, og er avgjørende i en antatt fremtidig struktur med større
og svært geografisk oppdelte driftsenheter.
Økologisk kornproduksjon vil kunne medføre
betydelig avlingsnedgang og må derfor effektiviseres og kanaliseres til driftsenheter med
tilstrekkelig næringsstoffer for å opprettholde
en akseptabel arealproduktivitet. Ulike miljøordninger som RMP og SMIL må innrettes slik
at de også ivaretar produktivitetshensyn og så
langt mulig unngår avlingsbegrensende tiltak.»
Kunnskap og driftsledelse – avgjørende for
økt produksjon
«Kunnskap og høy kompetanse innen agronomi og driftsteknikk blir avgjørende for å
møte framtidige utfordringer, samtidig som
organisering og driftsledelse blir mer viktig i den strukturen som antas å ville prege
norsk kornproduksjon framover. Det er derfor
nødvendig med økt fokus på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og innovasjon.
21
Kunnskapskjeden fra forskning til bonde må
samordnes bedre og tydeligere innrettes mot
det som er kritiske kunnskapsbehov. Samtidig
er det nødvendig å sikre god kommunikasjon
innad blant de ulike aktørene i kornbransjen.
Landbruksteknikk, teknologisk innovasjon,
driftsøkonomi og driftsledelse, der agronomisk
kunnskap ligger som et fundament, må vektlegges sterkere innen forskning og utdanning
så vel som i rådgivingen.»
Landbruksbloggen
Norsk Landbrukssamvirke startet sommeren
2013 opp en egen blogg på sine hjemmesider.
Norske Felleskjøp har bidratt med fire blogginnlegg i løpet av 2013. Temaene for blogginnleggene har vært global kornforsyning,
kanaliseringspolitikken, norsk kornavling i
2013 og jordvern. To av blogginnleggene har
også vært publisert i Nationen. Blogginnleggene ligger tilgjengelig på www.landbruk.no.
Overskriftene og ingressene til blogginnleggene er gjengitt nedenfor.
Blogg: Verden mangler korn
Den globale kornproduksjonen er for liten.
Dette må Norge ta innover seg og begynne
å prioritere matjord til matproduksjon, lagre
nok korn til å dekke norsk behov ved en forsyningskrise og slutte å tro at fisk kan erstatte
kornet i norsk matforsyning.
Blogg: Norsk jordbruk = fôrproduksjon
Skal vi ha en norsk matproduksjon, må også
dyrene spise fôr dyrket i Norge. Baserer vi
oss på fôrimport i for stor grad kan vi nesten
ikke snakke om norskprodusert mat lenger.
At korndyrkingen i Norge går tilbake er et pro-
blem, dersom målet er økt matproduksjon basert på norske ressurser, som myndighetene
har satt som mål. Hva skal til for å øke norsk
kornproduksjon?
Blogg: Laveste kornavling på 37 år
– gjør det noe da?
I år har vi den laveste kornavlingen på nesten
40 år. Hvorfor er det et problem? Kan vi ikke
bare importere korn? Så enkelt er det ikke.
Nøkkelen til både matberedskap og matproduksjon basert på norske råvarer ligger i
kornavlingene.
Blogg: 100 000 års geologiske og
biologiske prosesser ødelagt på et blunk
Landbruksministeren brukte 3 minutter på å
begrunne hvorfor hun ville bruke Norges beste
kornjord til å bygge varehus i Vestby og boliger i Trondheim. Hvilke følger kan det få for
norsk matproduksjon?
Beredskapslager for matkorn, fôrkorn og
såkorn
Landbruks- og matdepartementet ba høsten
2012 Statens landbruksforvaltning om en
utredning om behovet for beredskapslagring
av matkorn og hvordan dette eventuelt kunne
gjennomføres. NFK har lenge etterlyst en diskusjon om matberedskap og særskilt en kornberedskap. NFK foreslo i tilknytning til dette
arbeidet at det ble lagt til grunn et beredskapslager som dekker behovet for ett år, slik at det
er korn tilgjengelig inntil korn fra ny sesong er
høstet. Beredskap er et samfunnsansvar og
gjør at en slik ordning ikke kan belastes bondens inntekt over jordbruksavtalen.
I forslag til statsbudsjett for 2014 la Regjeringen Stoltenberg til grunn reetablering av et
beredskapslager for matkorn med 6 måneders
forbruk. Dette forslaget ble imidlertid ikke fulgt
opp av Regjeringen Solberg i deres tilleggsproposisjon og behandling av statsbudsjett for
2014.
Møtevirksomhet, foredrag og kurs
I 2013 har ansatte og tillitsvalgte i Norske Felleskjøp holdt over 100 foredrag og presentasjoner i Norge og i andre europeiske land. Vi
har hatt forespørsler om å holde foredrag fra
mange forskjellige grupper i samfunnet, blant
annet;
BLOGGER:
Gjennom landbruksbloggen
- som gjengis
på nettsidene til
Norsk Landbrukssamvirke og
Nati­o­n­en - har
Lars Fredrik
Stuve, administ­
rerende direktør i
Norske Felleskjøp
bidratt til kunnskap om norsk
matproduksjon.
- Politikere og rådgivere i regjering og på storting
- Administrasjonen i Landbruks- og matdepartementet
- Administrasjonen i SLF
- Forsvarets høyskole og Krigsskolen
- Videregående skoler
-UMB
- Faglagene, lokalt, regionalt og nasjonalt
-Samvirkeorganisasjonene
- Aktører i korn og kraftfôrbransjen
22
NFK 2013
- Mel- og bakerbransjen
-Forskningsmiljøer
- Ungdomsorganisasjoner (bl.a. YATA Norge,
et nettverk for studenter, kadetter og unge
yrkesaktive med interesse for utenriks- og
sikkerhetspolitikk)
- Fylkesmenn og kommuner
Norske Felleskjøp har hatt dialog med alle
politiske partier både før og etter valget.
I årsmøtet våren 2013 ble behovet for å spre
informasjon og kunnskap om korn og kraftfôrpolitikken til flere grupper i samfunnet vektlagt
fra flere årsmøtedelegater. Som følge av dette
har Norske Felleskjøp utarbeidet en ny informasjonsstrategi for virksomheten (se side 29).
Sammenligning av kraftfôr- og gjødselpriser
Norske Felleskjøp har ansvaret for månedlig
innsamling og sammenlikning av kraftfôr- og
gjødselpriser i Felleskjøpene. Felleskjøpet Agri
og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal rapporterer sine priser og leveringsbetingelser for
de viktigste kraftfôrblandinger og gjødselslag
til NFK. NFK sammenstiller tallene og formidler tallene til styret og andre nøkkelpersoner i
Felleskjøpene.
Kornkonferansen 2013
Kornkonferansen som arrangeres i et samarbeid mellom Norske Felleskjøp og Norges
Bondelag hadde påmeldt 213 deltakere.
Kornkonferansen, som ble avholdt i begynnelsen av mars, er den største møtearenaen
for korn- og kraftfôrbransjen, politikere, forvaltning, tillitsvalgte og ansatte i landbrukets
organisasjoner, hvor viktige problemstillinger
knyttet til politiske og faglige spørsmål om
korn og kraftfôr blir debattert. Hovedtema for
konferansen i 2013 var tilpassing til oppfølging
av ekspertgruppa for korn og økonomien i
kornproduksjonen.
Foredrag som ble holdt på Kornkonferansen:
NFK 2013
KORNKONFERANSEN 2013: Lars Fredrik
Stuve, Svein Stubberud, Nils T. Bjørke og
Trygve Slagsvold Vedum drøftet korn- og
kraftfôrpolitikken.
Korn- og kraftfôrpolitikk:
• Muligheter og utfordringer som kornbonde
• Kornbonden er avgjørende for å øke matproduksjonen
• Utviklingen i kornøkonomien
• Tiltak for å øke kornproduksjonen
Planteforedling og kornhåndtering:
• Mengde og sammensetninger av proteiner i
korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen?
• Hvilke krav stilles til framtidas byggsorter?
• Status for kornsesongen 2012/2013 - Lykkes
vi med kornsortering?
Markedsmessige forhold:
• Innføring i RÅK- Hva betyr ordningen for
konkurransekraften til norsk matkorn?
• Kan vi styrke preferanser for norsk brød?
• Er det rom for et bredt spekter av norske
landbruksvarer i dagligvarehyllene?
Kvalitetssystem i landbruket
Norske Felleskjøp har fram til 2012 representert Felleskjøpene i koordineringsutvalget for
KSL og i faggruppe planter, miljø og ressursforvaltning og i faggruppe HMS. I utvalget og
faggruppene har foredlingsbedrifter, rådgiverorganisasjoner, faglag og representanter fra
det offentlige deltatt.
I faggruppe HMS sitter nå representanter fra
de regionale Felleskjøpene, mens Norske Felleskjøp representerer de regionale Felleskjøpene i faggruppe for planteproduksjon.
Målet med KSL (Kvalitetssystem i Landbruket)
er at all matproduksjon i primærleddet skal
skje innenfor et kvalitetssystem. Alle landbrukets organisasjoner står bak kvalitetssystemet,
23
som gjennom KSL-standarden definerer krav
til gardsdrift og enkeltproduksjoner. KSL-standardene for korn ble gjennomgått og oppdatert
i 2012 og systemet er revidert i 2013.
Landbrukets energi- og klimautvalg (LEKU)
Norges Bondelag valgte mot slutten av 2013
å reoppnevne LEKU, og Norske Felleskjøp
deltar i utvalget. LEKU er et forum for felles
utveksling av informasjon og arbeid knyttet til
energi og klima. Utvalget skal spesielt se på
felles prosjekter og tiltak som kan fremme bruken av fornybar energi i landbruket og landbruksbasert næringsmiddelindustri og reduserte klimautslipp fra landbruket og tilhørende
virksomheter.
Statsbudsjettet
Det reviderte statsbudsjett for 2014 fra Høyre
og FrP-regjeringen innebar endringer for landbruket. De viktigste endringene var forslag om
reduksjon av forskningsmidler til landbruket,
avvikling av arveavgiften, økte avgifter på diesel og fjerning av den foreslåtte ordningen for
beredskapslagring av korn. Norske Felleskjøp
har hatt en rekke møter med medlemmene i
næringskomiteen og andre politikere i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2014. Det var positivt at det foreslåtte kuttet
på 40 millioner kroner på forskningsmidler i
landbruket ble redusert til et kutt på 10 millioner kroner ved den endelige behandlingen av
budsjettet i Stortinget.
Internasjonale saker
En ny og begrenset WTO-avtale ble inngått
7 desember 2013. Avtalen berører ikke landbruket direkte, men omhandler blant annet
muligheter for fattige land å bygge opp egne
matvarelagre. I WTO-sammenheng blir slike
lagre oppfattet som markedsforstyrrende fordi
utdeling av mat ikke vil skje til markedspris.
Fattige land har nå fått fire år på seg for å
finne en løsning på etablering av egne matvarelagre. Se også side 25.
mevilkår. Norske Felleskjøp sitter i en større
referansegruppe for dette prosjektet som skal
gå over fire år.
Prosjektet “Strategies in dairy and beef production for meeting the demand of food
based on a climate- and cost efficient use
of domestic feeds” er et prosjekt som ledes
av Odd Magne Harstad på UMB. Prosjektet
støttes av Tine, Nortura og Norske Felleskjøp.
Målet med prosjektet er å se på hva som vil
være den mest klima- og resurseffektive produksjonen av melk og storfe, basert på norske
fôrresurser. Norske Felleskjøp er representert
både i arbeidsgruppa og referansegruppa for
prosjektet.
Prosjekt Økt norsk kornproduksjon er et
samarbeidsprosjekt mellom de største aktørene I kornbransjen, Yara og Bioforsk. Arbeidet har bestått i vurdering av agronomiske
tiltak og rammevilkår for å kunne øke norsk
kornproduksjon. I 2013 ble hovedrapporten
ferdigstilt. I tillegg har prosjektet utarbeidet sju
faktaark med faglig rådgivning til kornprodusenter. Prosjektgruppen har som ambisjon å
gå videre med prosjektet med hovedfokus på
å utvikle den agronomiske praksisen, arbeide
for nødvendige rammevilkår og bedre kunnskapsspredningen fra prosjektet både overfor
bønder, politikere og embetsverket.
Norske Felleskjøp har bistått Agri analyse faglig i forbindelse med utarbeidelsen av rapportene Korn og krise og Korn og konjunktur.
Dette er rapporter som Felleskjøpet Agri har
bestilt og finansiert.
Arbeidet med WTO-saker i Norske Felleskjøp
vil bli prioritert etter behov.
Norske Felleskjøp deltar for tiden i et utredningsprosjekt i regi av NILF som har som
formål å vurdere hvilke konsekvenser en ny
landbrukspolitikk i EU vil få for norsk landbruk
og næringsmiddelindustri.
Andre prosjekter
Norske Felleskjøp er involvert i flere andre
prosjekter.
Prosjektet AGROPRO er det største tverrfaglige forskningsprosjektet innen landbruk
som for tiden gjennomføres. Formålet med
prosjektet er økt matproduksjon, både av husdyrprodukter og planteprodukter. Prosjektet
skal dekke prosesser fra genetikk og jordkjemi
til bonden som bedriftsleder og politiske ram24
RAPPORTER: Fra AgriAnalyse.
NFK 2013
Samarbeid gjennom Norsk Landbrukssamvirke om næringspolitiske oppgaver
Overvåking av rammebetingelser
Norsk Landbrukssamvirke (NL) driver en aktiv
overvåking av rammebetingelsene så vel nasjonalt som internasjonalt.
Relevante internasjonale saker følges løpende
bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale prosesser og fora, samt ved regelmessige møter i
Brüssel. I tillegg til kontakt med EU-organer og
norske representanter i Brussel, deltar Norsk
Landbrukssamvirke i relevante arbeidsgrupper
i interesseorganisasjonen for europeiske bønder og landbrukssamvirker, Copa-Cogeca. I
tillegg til å følge utviklingen i EU og EUs landbrukspolitikk, har Norsk Landbrukssamvirke
prioritert å holde medlemsorganisasjonene
oppdatert på utviklingen i handelspolitikk og
forhold som gjennom EØS-avtalen får eller
kan få konsekvenser for norsk regelverk og
rammebetingelsene for samvirkeorganisasjonene.
Næringspolitisk arbeid
Arbeidet med næringspolitiske spørsmål
koordineres med medlemsorganisasjonene
gjennom Rådgivende utvalg for næringspolitikk. Det næringspolitiske arbeidet i 2013 var
preget av stortingsvalget og forberedelser til
jordbruksforhandlingene.
I løpet av våren ble det gjort en intern utredning om korn- og kraftfôrpolitikken. Formålet
med utredningen var å se på hvordan kornproduksjonen kan økes og samtidig ivareta
konkurransekraften til husdyrproduksjonene.
Dette politikkområdet har fått økt aktualitet etter stortingsvalget. Se også side 19.
Norsk Landbrukssamvirke bidro med informasjon om verdikjeden for mat i valgkampen.
Hensikten var å spre kunnskap om næringens
bidrag til verdiskapning og sysselsetting. Det
ble brukt mye tid på å gjøre kjent hvilke prioriteringer og forventninger næringen hadde til
Regjeringen Solberg og til Stortinget.
I 2012 bidro Norsk Landbrukssamvirke til å få
gjennomslag for å endre fra kronetoll til proNFK 2013
senttoll ved import av noen typer ost, biffer og
lammekjøtt. Høyre og Fremskrittspartiet uttalte
i valgkampen og etter at de dannet regjering i
2013 at de ville reversere disse tollendringene.
Høsten 2013 la derfor Norsk Landbrukssamvirke ned betydelig innsats i å få politisk flertall
på Stortinget for å beholde denne tollendringen. Dette var et vesentlig element i å utnytte
fleksibiliteten i det internasjonale handelsregelverket, slik at Norge kan sikre et velfungerende tollvern. Dette er avgjørende for å sikre
avsetning for norske råvarer og opprettholde
konkurransekraften til norsk landbruk og matindustri.
Norge og EU startet i 2013 konsultasjoner der
de gjennomgår vilkårene for handelen med
landbruksvarer, i samsvar med artikkel 19 i
EØS-avtalen. Partene ble høsten 2013 enige
om å ta sikte på å starte forhandlinger om en
ny artikkel 19-avtale i 2014. Norsk Landbrukssamvirke har hatt løpende dialog med norske
myndigheter i tilknytning til de pågående konsultasjonene, med formål å få innflytelse på
utfallet av de kommende forhandlingene.
Arbeidet med en ny WTO-avtale har i flere
år stått i stampe. Ministermøtet på Bali i desember 2013 resulterte imidlertid i enighet om
en mini-avtale med et begrenset antall tema
som også omfatter landbruk. Dette kan gi ny
dynamikk og fornyet tro på mulighetene for å
enes om en ny helhetlig global handelsavtale
i overskuelig framtid. For å fremme landbrukssamvirkenes interesser, følger Norsk
Landbrukssamvirke WTO-prosessen tett. Vi
har hatt regelmessig kontakt med norske myndigheter, og deltok på ministermøtet i Bali. Se
også side 24.
Norsk Landbrukssamvirke har koordinert medlemsorganisasjonenes innspill og bidratt aktivt
i forhold til Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2014. Regjeringen Solberg foreslo et
betydelig kutt til landbruksforskningen. Etter et
vellykket påvirkningsarbeid mot støttepartiene
KrF og Venstre ble forskningsbevilgningene til
landbruket økt med 30 millioner kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag. På slutten
av 2013 startet Norsk Landbrukssamvirke arbeidet med å koordinere innspill fra medlemsorganisasjonene til statsbudsjettet for 2015.
Arbeidet med å belyse og påvirke maktforholdene i verdikjeden for mat er videreført i 2013.
25
NÆRT SAMARBEID: Norsk
Landbrukssamvirke og Norske
Felleskjøp samarbeider om flere
oppgaver.
Dagligvarelovutvalget (Hjelmeng-utvalget) leverte våren 2013 sin rapport NOU 2013:6 God
handelsskikk i dagligvarekjeden. Utvalget kom
til samme konklusjon som Matkjedeutvalget:
Det er behov for en egen lov med et tilhørende
uavhengig tilsyn. Norsk Landbrukssamvirke
har sendt høringsuttalelse som støtter utvalgets forslag.
Forskning og innovasjon
Det forskningspolitiske arbeidet er koordinert
i Rådet for forskning og innovasjon (RUFI),
hvor Felleskjøpet er representert ved adm.dir.
i Felleskjøpet Fôrutvikling. I 2013 har RUFI
prioritert å få til et forpliktende samarbeid mellom landbrukssamvirkene for å sende en felles
søknad til Norges Forskningsråd om et «Senter for forskerdrevet innovasjon» (SFI) innen
våre prioriterte forskningstema. Resultatet er
at minst to SFI-søknader vil bli sendt innen
fristen 12. februar 2014.
Transport
Landbrukssamvirket driver en betydelig transportvirksomhet, og det var derfor viktig for
oss at vi fikk gjennomslag for at fylkesveiene
også ble prioritert i Nasjonal Transportplan.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet er
på flere titalls milliarder og kan ikke tas gjennom fylkeskommunenes ordinære budsjetter. Gjennom 2013 er det gjort et arbeid med
å videreutvikle det regionale samarbeidet
om samferdselsrelaterte spørsmål mellom
veimyndighetene og landbruksnæringen. I
2013 fikk Norsk Landbrukssamvirke midler fra
Transportbrukernes fond til å gjennomføre en
utredning om hvor mye landbrukssamvirkene
kan redusere sine transportkostnader om en
del flaskehalser for en effektiv vareflyt blir fjernet. Norsk Landbrukssamvirke har gitt dette
utredningsoppdraget til Agri Analyse.
Produsentregisteret SA
Produsentregisteret er landbrukets register
over alle primærprodusenter og landbrukseiendommer i Norge. Felles vedlikehold av
adresseregistre i landbruket medfører vesentlige innsparinger for både eiere og andre
kunder. Dette unike samarbeidet mellom
landbruksorganisasjonene sikrer meget godt
oppdaterte registre.
Produsentregisteret SA har 7 eiere:
Geno SA, Landkreditt SA, Matmerk, Norske
Felleskjøp SA, Nortura SA, Tine SA og Tun
Media AS.
Styret består av 4 representanter, som representerer følgende eiere:
• Matmerk
• Norske Felleskjøp SA
• Tine SA
• Tun Media AS
26
Lars Fredrik Stuve fra Norske Felleskjøp SA er
styreleder.
Styret vedtok høsten 2013 en ny strategiplan
for perioden 2014-2016, med følgende visjon:
Produsentregisteret SA skal være et felles
register for landbruket, og skal være navet i
landbrukets datautveksling.
Strategiplanen legger vekt på fortsatt satsning
på å være en fellesarena som sikrer kvalitetsdata for landbruksnæringen, med satsning
på både postadresser, e-postadresser, mobiltelefonnummer og koordinater. Disse skal
danne basis for både eksisterende og nye
fellestjenester, for å sikre eierne strategiske
og økonomiske fordeler og for å legge til rette
for at alle norske landbruksprodusenter skal
få utført sin samhandling med eierne og med
andre kunder.
De viktigste registertjenester som Produsentregisteret tilbyr sine kunder er:
• Registerbistand
• Felles brukernavn og passord
• Oppslag i registeret
• Saksbehandling vedrørende endringer i registeret (alt fra adresseendringer til gårdsoverdragelser)
Tjenesten «Felles brukernavn og passord»
blir mer og mer benyttet i landbruket. I 2013
ble løsningen benyttet av 34.000 produsenter,
i gjennomsnitt 100.000 ganger pr måned. I
tillegg til at produsentene kun har ett brukernavn/passord å forholde seg til, er tjenesten
såkalt «Single Sign-on». Dette medfører at
produsenten ved å logge på hos én av de
deltakende organisasjonene også er innlogget hos de andre (forutsatt at vedkommende
er medlem der). Dette er en stor forenkling for
produsentene, og muliggjør samarbeid mellom
de deltakende organisasjonene.
De organisasjonene som er med i ordningen
pr 01.01.2014, er følgende:
• Geno SA
• Matmerk
• Nortura SA
• Tine SA
• Felleskjøpets værtjeneste (ut 2013)
• Animalia/Dyrehelseportalen
• Os ID
• NSG
• Fiskå Mølle Moss AS
• VIPS
• Moen Bjøllefabrikk
Produsentregisteret har en tjenesteavtale med
Statens landbruksforvaltning og Mattilsynet,
og har distributøravtaler med Brønnøysundregistrene, Norsk Eiendomsinformasjon AS. I
tillegg har Produsentregisteret ett av landbrukets to personvernombud autorisert av
NFK 2013
Datatilsynet. Dette sikrer at bruk av data fra
Produsentregisteret skjer i henhold til regler
og forskrifter.
Arbeidet i reklamasjonsnemndene
Innenfor landbruket er det opprettet tvistenemnder som tar stilling til klagesaker mellom
leverandørene (industrien) og kjøp­erne (bøndene) både når det gjelder kraftfôr og fiskefôr,
såvarer og korn.
De tre nemndene består av fagpersoner med
kompetanse innenfor de områder som er relevante, og er uavhengige av partene. Medlemmene i nemndene oppnevnes av et styre, som
består av representanter både fra industrien
og de organisasjoner som ivaretar interessene
til kjøperne.
Det er de leverandørbedriftene som er til­sluttet
reklamasjonsordningene som finansierer
nemndenes virksomhet. I saker som behandles påløper det et behandlingsgebyr.
Formålet med reklamasjonsnemndene er å
sikre en god og ensartet behandling av tvistesaker innenfor de ulike bransjene, samtidig
som man skal kunne få løst tvistesaker på en
måte som for den enkelte part - både bonde
og leverandør - er enklere, rimeligere og rask­
ere enn om sakene skulle behandles som
tviste­saker i domstolene.
Behandlingen av tvistesaker i nemndene er
basert på skriftlige innlegg fra begge parter i
tvisten, hvor det redegjøres for hendelsesforløpet i saken og for de krav som partene fremsetter. I omfattende og kompliserte saker kan
det avholdes en muntlig høring, der de involverte parter forklarer seg direkte overfor medlemmene i nemndene, og der nemndsmedlemmene har anledning til å stille spørsmål.
Behandlingen i nemndene munner ut i en
skriftlig uttalelse, som gir en anbefalt løsning
på tvisten. Denne uttalelsen skal være begrunnet. Uttalelsen er ikke juridisk bindende
for noen av partene. Undersøkelser viser imidlertid at nemndenes anbefalinger blir fulgt i de
aller fleste saker.
Antallet saker som nemnda behandler har de
siste årene begrenset seg til 1 – 2 saker pr. år.
I 2012 og 2013 har det ikke vært saker forelagt nemnda.
Reklamasjonsnemnda for såvarer
Reklamasjonsnemnda for såvarer består av
Felleskjøpet Rogaland Agder, LOG AS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Norske Felleskjøp
og Strand Unikorn. Hver av disse bedriftene
og organisasjonene utpeker et styremedlem,
som bl.a. har til oppgave å oppnevne nemndas medlemmer.
Nemnda består av 4 medlemmer, som oppnevnes for 2 år av gangen. Nemnda har ikke
hatt saker til behandling i 2012 og 2013.
Reklamasjonsnemnda for korn
Reklamasjonsnemnda for korn er en tvistenemnd som har til oppgave å avgi uttalelser i
saker hvor kornprodusenter reklamerer over
kornkjøpernes kvalitetsbedømmelse og prisfastsettelse ved kjøp av norskprodusert korn,
oljefrø og erter. Nemnda har så langt ikke fått
saker til behandling.
Studieforbundet næring og samfunn
Norske Felleskjøp er medlem av Studieforbundet næring og samfunn. Studieforbundet
forvalter voksenopplæringstilskudd. All læring/
kurs/opplæring som varer over 8 timer – kan
rapporteres til studieforbundet.
Det rapporteres i et webbasert Kurs-og Administrasjonsprogram. Tilskuddssatsene for 2013
var kr. 500 pr.kurs + kr. 65 pr.studietime, ved
dokumenterte utgifter. Man kan også søke om
tilretteleggingstilskudd.
Norske Fellesskjøp rapporterte inn 57 kurs,
1004 studietimer og tilskuddet utgjorde kr. 93
760.
Studieforbundet besøker medlemsorganssjonene, og gir informasjon. Ta kontakt på post@
naeringogsamfunn.no / www.naeringogsamfunn.no
Reklamasjonsnemnda for kraftfôr og fiskefôr
Reklamasjonsnemnda for kraftfôr og fiskefôr
består av Norske Felleskjøp, Norkorn, Fiskå
Mølle AS, Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening (FHL), Felleskjøpet Rogaland
Agder, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og
Småbrukarlag. Hver av disse bedriftene og
organisasjonene utpeker et styremedlem, som
bl.a. har til oppgave å oppnevne nemndas
medlemmer.
Reklamasjonsnemnda består av 4 medlemmer, oppnevnt for 2 år av gangen.
NFK 2013
27
NYHETSVEIEN: Gjennom kontakter, nyhetsovervåkning, Twitter og Facebook får Norske Felleskjøp informasjon
om aktuelle saker som angår Felleskjøpet og Felleskjøpets medlemmer. Kommentaren nedenfor - ”Frykter permanent nedsatt kornproduksjon” - legges ut på www.fk.no, og spres videre gjennom sosiale medier..
Melding med link til artikkel på www.fk.no legges på Twitter
hvor den støttes av venner i Bondelaget. Klassekampen oppdager meldingen og bruker den som utgangspunkt for sin artikkel. Budskapene gjentas i spalten i Bondebladet nedenfor.
En lederartikkel gjengitt i Tønsbergs Blad,
Laagendalsposten og Gjengangeren bygger
på artikkelen i Klassekampen
28
NFK 2013
Samfunnskontakt
Fk.no
www.fk.no er hjemmeside for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Fôrutvikling. Nettstedet
har i overkant av 130 sider og artikler og oppdateres jevnlig. Innholdet er knyttet til virksomheten i Norske Felleskjøp innen markedsregulering, næringspolitikk og samfunnskontakt.
Sidene markedsfører arrangementer som
Norske Felleskjøp arrangerer eller er delaktig
i, og sidene profilerer også medlemsfordeler
gjennom Agrol. I tillegg har det vært noe aktivitet på sidene til Felleskjøpet Fôrutvikling, som
også administreres av NFK.
www.fk.no har gjennom 2013 hatt 338 besøk
hver dag og 552 sidevisninger hver dag i gjennomsnitt. Det er en liten nedgang fra 2012
hvor tilsvarende tall var 361 og 593.
Teknisk plattform
www.fk.no bruker Microsoft SharePoint som
publiseringsløsning med Felleskjøpet Agri
som leverandør. Produsentregisteret har vært
leverandør av brukernavn og passord til værtjenesten på fk.no som har vært av Storm Geo
AS. Værtjenesten har i lang tid vært presset
av gratis varsler på Internett og det ble i 2013
besluttet å nedlegge tjenesten med virkning
fra årsskiftet 2013/2014.
Utleie av tjenester
Norske Felleskjøp har leid ut redaktørtjenester
til Agrikjøp AS for markedsføring av medlemsfordeler i Felleskjøpet og Bondelaget gjennom
Agrol, som er 50 % eid av Norske Felleskjøp.
Det er i meldingsåret også solgt tjenester til
Norsk Havreforening, som i 2013 blant annet
har arrangert NM i havredyrking.
FK-spalten i Bondebladet
Spalten ”Nyheter i Felleskjøpet” i Bondebladet
administreres av Norske Felleskjøp. Spalten
er en kostnadseffektiv spredning av nyheter
fra og om Norske Felleskjøp og de regionale
Felleskjøpenes virksomhet overfor Bondebladets lesere. Spalten blir lest av mange, og det
legges vekt på at spalten skal være aktuell og
lettlest, samtidig som den skal være en god
ambassadør for Felleskjøpene og de produkter og tjenester som Felleskjøpene leverer. I
følge Bondebladets leserundersøkelser blir
organisasjonens spalter mye lest.
Spalten ”Nyheter fra Felleskjøpet” utgjør en
halv side i hver utgave av Bondebladet. Spalten er brukt til ukentlig informasjon om notePOPULÆRE SPALTER: Korte nyheter fra
Felleskjøpet når fram til mange gjennom
organisasjonssidene i Bondebladet. Det viser
leserundersøkelsen hos Tun Media.
NFK 2013
ringspriser og annen informasjon i forbindelse
med markedsordningen for korn. I tillegg er
spalten en miks av nyheter om det næringspolitiske arbeidet i NFK og nyheter fra Felleskjøpene, med plass til omtale av produkter og
kampanjer.
Redaktøransvaret er plassert i Norske Felleskjøp. Det er lagt vekt på at spalten skal ha
korte saker og mange bilder for å bli lest av
mange. Bondebladet har et opplag på 64 492
eksemplarer og et godkjent lesertall i Fagpressen på 145 000.
Ny kommunikasjonsstrategi
En ny kommunikasjonsstrategi er vedtatt for
Norske Felleskjøp i 2013, og innarbeidet i
strategiplanen for selskapet. Viktige delmål
innen samfunnskontakt er knyttet til økt synlighet, bedret omdømme, økt innhenting av informasjon og økt deltagelse i aktuelle fora og
prosjekt. Dette skjer i et tett samarbeid med
Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og
Romsdal.
For å nå fram til aktuelle mottakere skal det
opprettes kontaktregistre for aktuelle grupper
som media, journalister, unge politikere osv. I
dette arbeidet skal nye medier tas i bruk, og
Norske Felleskjøp er aktiv på Twitter med kontoen @NorskeFelleskjp. Her har man bevisst
valgt å snakke med politikere og journalister
for å få størst mulig gjennomslag. Norske
Felleskjøp deltar med blogginnlegg på Landbruksbloggen til Norsk Landbrukssamvirke og
Nationen (se side 22), og Norske Felleskjøp
oppdaterer også WikiPedia med fagstoff innen
våre områder. Det er i neste omgang aktuelt å
ta i bruk Facebook, Youtube, Flickr og Slide­
share for å kommunisere med flere og dele
mer kunnskap og materiell effektivt.
Et eksempel på bruk av flere ulike medier på
en gang kan illustreres med landbruksministerens besøk på Dehli-jordet på Vestby i nov­
ember. Via nyhetsovervåkning, Facebook og
Twitter kom de første meldingene og diskusjonene om det forestående besøket. Artikkelen
«Frykter permanent nedsatt kornproduksjon»
ble skrevet og lagt ut på fk.no, og en link til
artikkelen bla lagt ut på Twitter. Klassekampen
tok kontakt på bakgrunn av denne og laget
artikkelen «Slår alarm om kornsvikt». Presse­
meldinger ble sendt til avisene, og det førte
igjen til lederartikler for jordvern i Tønsbergs
Blad, Laagendalsposten og Gjengangeren
samt artikler i Trønder-Avisa og Inderøy­
ningen. Til slutt ble denne saken presentert
under «Nyheter fra Felleskjøpet» i Bondebladet.
29
Ikuru – betyr «sterk» på det lokale språket makua
Etablert i 2003
Den største bondeeide selskapet for omsetning
av landbruksprodukter i Mosambik
20 000 medlemmer/eiere (40 % kvinner)
Organisert i totalt 554 bondegrupper (Assosiasjoner)
som igjen utgjør 28 bondesamvirker (Fora).
Foraene eier aksjer i Ikuru.
Visjon
Å bli et bondeeid og bondekontrollert handelsselskap
Formål
Å bedre levevilkårene til medlemmene ved å opptre
som en handelsplattform for bøndenes råvarer, å øke
tilgangen til markeder og gi økt fortjeneste gjennom
verdiskapning
30
NFK 2013
Felleskjøpets bistandsengasjement
Samarbeidet med Norges Vel
Norske Felleskjøp har en samarbeidsavtale
med Det kgl. Selskap for Norges Vel vedrørende bistandsengasjementet i Mosambik.
Formålet er å etablere et system for organisering av bønder i Mosambik slik at disse får
tilgang til gode og rimelige innsatsfaktorer og
samtidig markedsadgang for sine produkter.
Norske Felleskjøp har forpliktet seg til å videreføre samarbeidet for perioden 2010 til
og med 2016, med et økonomisk omfang på
maksimum kr 300.000,- i egenandel pr. år.
Forpliktelsen forutsetter at prosjektet inngår i
rammeavtalen mellom Norges Vel og NORAD.
Finansiering og gjennomføring av avtalen
Prosjektet er finansiert 90 % av NORAD og 10
% av Norske Felleskjøp. Norges Vel administrerer forholdet til NORAD.
Utviklingsarbeid er langsiktig og Felleskjøpet
har tatt ansvar i en 5-årsperiode med mulighet
for forlengelse i ytterligere 5 år.
Prosjektet er ment å skulle bidra til bedring
av økonomien for bøndene i området ved å
tilby gode innsatsfaktorer til rimelige priser.
Bøndene i området har svært dårlig tilgang på
gjødsel, såvarer og plantevernmidler og det
som finnes er også ofte dårlig tilpasset lokale
NFK 2013
forhold og den produksjon som drives. I tillegg
er prisene svært høye.
Prosjektet styres av en styringsgruppe
Kai Roger Hennum er prosjektleder og styringsgruppen har bestått av: Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp (leder), Jan Kollsgård,
FKA og Lars Oltedal, FKNR.
Fageksperter i Felleskjøpene er bidragsytere
til prosjektet, og forskjellige personer deltar
avhengig av behovet.
Ikuru-prosjektet i Mosambik
Prosjektets offisielle navn er ”Building capacity
for the supply of agricultural inputs to small
farmers in northern Mozambique”.
Felleskjøpene besitter kompetanse og 100
års erfaring om hvordan man best kan ivareta
bøndenes interesser som innkjøpsorgan.
Denne kompetansen er nå stilt til rådighet for
å utvikle en lignende organisasjon i Mosambik. Ikuru er et selskap deleid av bøndene i
Nord-Mosambik, og driver med oppkjøp av
bøndenes produkter og salg av innsatsfaktorer
til landbruket. Felleskjøpet ønsker å hjelpe
Ikuru i dette arbeidet.
31
FRA ÅPNINGEN:
Den første sekken til rensing
tømmes i det nye
såvareanlegget
som Ikuru har fått
fra Felleskjøpet.
Felleskjøpets bistandsengasjement i Mosambik hadde 10-årsjubileum i 2013. Året var
preget av fokus på såvarerenseriet som er gitt
som gave fra Felleskjøpet Agri, LO-gruppa
i FKA, Norske Felleskjøp og Norges Vel til
Ikuru.
Såvarerenseriet – som tidligere har stått i
Trondheim, og pakklinja – som har stått på
Hamar ble startet oppsatt i Nampula i Mosambik i januar 2013. Anlegget er montert i et nytt
fabrikk- og lagerlokale Ikuru har fått satt opp
noen kilometre utenfor Nampula. Dette innebærer et kvantesprang for et selskap som tidligere har renset det meste av sin såvare ved
hjelp av et stort antall kvinner og menn med
manuell arbeidskraft. Ikuru har med dette fått
et anlegg med stor kapasitet og mulighet for
en svært god kvalitet.
Men veien hit har ikke vært ukomplisert. Det
har tatt nøyaktig ett år med hardt arbeid å få
anlegget funksjonelt. Å få anlegget tilknyttet
det offentlige strømnettet tok 10 måneder!
Det meste er vanskelig å få tak i lokalt, og
ny forsendelse av en container med utstyr
som ikke lot seg skaffe i Mosambik ble gjort i
juli. Montør (Supervisor) fra produsenten av
anlegget (Cimbria) har vært i Mosambik i tre
omganger for å ferdigstille anlegget sammen
med ansatte i Ikuru, lokal elektriker og lokale
mekanikere.
I september var monteringen kommet så
langt at det var tid for å prøvekjøre og starte
opplæringen. Operatør Ragnhild Dyhre fra
FKA Holstad var i Mosambik i 3 uker og fikk
testet renseridelen av anlegget sammen med
de som skal operere det for framtiden. Det er
ansatt ny såvareansvarlig i Ikuru og kontakt er
etablert med FK-miljøet for fremtidig bruk ved
lokale utfordringer. Det er tenkt at opplæring
vil være et fokusområde i 2014 og dette vil
skje både ved besøk fra Ikuru til Norge og ved
å ta operativ såvareekspertise fra Felleskjøpet
til Mosambik.
Anlegget ble formelt overrakt Ikuru i januar
2014 under en større markering i Nampula
med deltakelse fra givere, prosjekteiere, den
norske ambassaden, samarbeidspartnere,
lokalt næringsliv og politisk miljø.
kjøp er brukt for å utløse dette lånet.
I tillegg til opplæring på såvarerenseri vil prosjektet framover fokusere på organisering av
bønder i Ikuru. Det blir viktig å sørge for at
bøndene er riktig organisert for å kunne drive
økonomisk aktivitet og har kunnskap nok til å
ta ansvar som eiere av Ikuru.
Resultater i Ikuru
Ikuru har hovedfokus på at aktivitetene de
driver skal være lønnsomme og ha en høy
kvalitet. Derfor blir innsatsfaktorer stadig viktigere, mens omsetning av store volum korn i
matmarkedet er trappet ned.
Ikuru har i flere år hatt negative økonomiske
resultater, men klarte i 2012 å oppnå et lite
overskudd (10 000 USD) og forventer et overskudd i 2013 på ca. 50 000 USD.
Salg av såvarer etc. fra Ikuru
2012 (tonn) 2013 (tonn)
Peanøtter
60
39
Sesamfrø
2560
Bønner
3022,5
Soya
3585,5
Mais
12010,5
Sum såvarer
270
217,5
Gjødsel7,5
Tohjuls traktor (ant)
25
26
2 tonns metallsiloer (ant) 200
32
Ikuru er en organisasjon eid av lokale bønder
og ideelle institusjoner. Ikuru driver med produksjon og salg av innsatsfaktorer og oppkjøp
og salg av bøndenes produkter for å få bedre
priser. Ikuru driver også med veiledning.
Såvarerenseriet innebærer at Ikuru får en
betydelig bedring av sin økonomiske situasjon ved at verdien kan føres inn i balansen,
i tillegg til at et stort lån i denne sammenhengen er slettet. Samtidig er verdien av gaven
ivaretatt – som forutsatt fra Felleskjøpet – på
vegne av de lokale bøndene ved at Norges
Vel har overtatt vederlagsfritt en aksjepost
(44,5 %) i Ikuru. Denne aksjeposten skal over
tid overføres til lokale bondeorganisasjoner
etter kriterier for deltakelse i Ikuru. Eierposten
er overdratt fra Oxfam Novib (en bistandsorganisasjon), samtidig som et lån til Ikuru på
200 000 € er slettet mot en betaling på 10 %
av pålydende verdi. Gaver som i sin tid var gitt
fra flere og stod på konto hos Norske Felles32
NFK 2013
PROSESS: Montering av såvareanlegget tok tid. Blant annet deltok
Søren Villadsen fra Cimbria og Ragnhild Dyhre fra Felleskjøpet i arbeidet
sammen med lokal arbeidskraft.
HØYTIDELIG ÅPNING: Assisterende
guvernør i Nampula-regionen t.v. Manuel
Guimaraes og Norges ambassadør til Mosambik Mette Masst forestod den offisielle
åpningen av såvarefabrikken Ikuru har fått
fra Norge. Styreleder i Ikuru Paulo Negrao
t.h. var svært takknemlig for gaven.
NFK 2013
33
Samarbeidet gjennom Norsk Landbrukssamvirke
om samfunnskontakt og organisasjonsarbeid
Kommunikasjon og samfunnskontakt
Stortingsvalget og den nye regjeringen har
preget kommunikasjonsarbeidet i 2013. Norsk
Landbrukssamvirke har drevet politisk påvirkningsarbeid mot alle politiske partier både før
og etter valget. Kunnskaps- og nettverksbygging har vært særlig vektlagt, sammen med de
aktuelle sakene nevnt under næringspolitisk
arbeid.
Norsk Landbrukssamvirke har styrket arbeidet
med digitale medier. Nettsiden landbruk.no er
fornyet, og vi ser en kraftig økning i antall treff
på sidene. Landbruksbloggen er lansert med
stor suksess, og samarbeidet med Nationen
utvider leserkretsen betydelig. Facebook er
også tatt i bruk på en systematisk måte, i tillegg har vi lansert et månedlig nyhetsbrev,
samt engasjert oss i debatten på twitter. Norsk
Landbrukssamvirke har også økt innsatsen for
å bli mer synlige i media. En rekke kronikker
og debattinnlegg er publisert i nasjonale, regionale og lokale aviser.
Regionalt arbeid
Landbrukssamvirket samarbeider med Norges
Bondelag og Norsk Bonde- Småbrukarlag
om faglig og politisk arbeid regionalt. Det er
Norges Bondelag som har ansvaret for den
praktiske tilretteleggingen og koordineringen
av de regionale samarbeidsrådene for samvirke. Formålet er å informere hverandre om
aktiviteter, og ikke minst samordne og initiere
informasjons- og påvirkningstiltak på fylkesog regionalt nivå.
Kompetanseutvikling
Felleskjøpet er opptatt av kompetanseheving
av tillitsvalgte, og har gjennom årene benyttet mange av kompetansetilbudene i regi av
Norsk Landbrukssamvirke.
I 2013 har det deltatt tillitsvalgte fra Felleskjøpet på følgende aktiviteter: kurs i landbrukspolitikk, valgkomitéarbeid, Bli Med, Mat og
landbruk 2013, samt det nye programmet for
topptillitsvalgte som arrangeres sammen med
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Samvirke som foretaksform
Arbeidet med spørsmål knyttet til samvirke
som organisasjonsform koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende
utvalg for samvirkespørsmål.
Hovedsaken i 2013 har vært behovet for
endringer i samvirkeloven. Tilbakemeldinger
fra medlemsorganisasjonene viser at det er
behov for å løse uavklarte spørsmål knyttet til
kapitalinstrumenter, regnskapsregler, skatt og
34
avgifter. Norsk Landbrukssamvirke har dialog
med myndighetene om saken.
Norsk Landbrukssamvirke samarbeider med
de øvrige samvirkeforetakene i Norge om
generelle rammebetingelser for samvirke og
promotering av samvirke som foretaksform
gjennom Samvirkesenteret.
Internasjonalt er Norsk Landbrukssamvirke
aktivt medlem av ICA (International Cooperative Alliance) og regionenheten Cooperatives
Europe. ICA har også en rekke sektororganisasjoner. NL deltar aktivt i ICAO (International
Cooperative Agricultural Organization).
Samarbeid med andre
organisasjoner
Natur og Ungdom - Grønt Spa`tak
Grønt Spa`tak er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom (NU), Norsk Bonde- og
Småbrukarlag (NBS) og Felleskjøpet. Prosjektet startet opp i 1993 og hadde sitt utgangspunkt i rovdyrdebatten mellom miljøbevegelsen og landbruksnæringen.
Formålet med prosjektet er formidling av
sommerjobb til ungdom som er interessert i
jordbruk, drive opplysningsarbeid rundt jordbruksspørsmål og øke samarbeidet mellom
jordbruksnæringa og miljøbevegelsen, samt
bidra til et mer miljøvennlig jordbruk.
Natur og Ungdom arrangerer Spa’tak fordi
det er viktig med et variert jordbruk over hele
landet, som produserer mat basert på norske ressurser. Matproduksjonen kommer til
å måtte økes kraftig de neste tiårene, både
fordi befolkningen i verden vokser, og fordi folk
spiser mer ressurskrevende mat. Skal matproduksjonen kunne økes nok på en miljøvennlig
måte, mener NU det er helt nødvendig med et
spredt jordbruk, tilpasset det lokale ressursgrunnlaget, også der naturforholdene gjør det
krevende å produsere mat.
Skal det miljøvennlige jordbruket kunne opprettholdes, må ulike interessegrupper stå
sammen om hovedkravene. Politikerne styrer
innenfor det handlingsrommet folket gir dem.
Hvis flere hadde støttet opp om jordbruket, tror
NU det hadde blitt ført en annen politikk.
Gjennom Spa’tak har over tusen engasjerte
ungdommer fått innblikk i og et positivt syn på
hvordan jordbruksnæringen fungerer. Dette
er ungdommer som i utgangpunktet ikke har
noe kjennskap til norsk jordbruk. Når de kommer hjem forteller de om hva de har opplevd
og lært. Slik spres kunnskap om, og positive
holdninger til jordbruket. Mange av deltakerne
NFK 2013
har i tillegg vært i media, og fortalt om erfaringene sine.
Norske Felleskjøp har i flere år vært en viktig
støttespiller i prosjektet og fra og med 2009
ble samarbeidet formalisert gjennom en egen
sponsoravtale mellom Felleskjøpet og Natur
og Ungdom.
I 2013 har det vært hovedfokus på hvorfor
det, for miljøet og matvaresikkerheten internasjonalt, er viktig med et spredt landbruk, som
produserer miljøvennlig mat basert på lokale
ressurser.
Årets gjennomføring
De siste årene har deltakerantallet stabilisert
seg på i underkant av 50 deltagere. 2013 var
intet unntak, med 44 deltagere. Flertallet av
ungdommene ønsket i år å jobbe på gård, og
flere av disse viser til at motivasjonen for å
delta på Grønt Spa’tak er å lære om driften og
livet på gård. Ambisjonen er å øke antallet.
Intercoop Europe
Intercoop Europe er et felles nettverk og et
inter­esseorgan for de europeiske innkjøpssamvirkene i landbruket. 18 innkjøpsorganisa­
sjoner i 12 europeiske land representerer et
par hundre tusen europeiske bønder. Intercoop Europe avvikler årlig møter for de daglige lederne i innkjøpssamvirkene. Lars Fredrik
Stuve har i 2013 deltatt i nettverket på vegne
av Felleskjøpene i Norge. I tillegg arrangeres
NFK 2013
det årlig en stor fôrkongress, med seminarer
for hvert dyreslag. I Intercoopsamarbeidet
gjennomføres felles forskningsprosjekter og
jevnlig utveksling av egne forsøksresultater.
Dette fôringsfaglige samarbeidet gir Felles­
kjøpene kunnskaper vi ellers ikke ville fått
tilgang til.
Administrerende direktør Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling, er leder for styringsgruppa
for dette forskningsfaglige samarbeidet.
Samarbeidet innenfor Intercoop Europe omfatter også gjødsel og plantevern. Alle møter de
samme leverandørene i markedet og har god
nytte av å utveksle erfaringer. Dette samar­
beidet bidrar også positivt til å holde seg godt
oppdatert på produkter, priser og leverandørmuligheter for disse produktområdene.
Intercoop Europe har også en rekke andre
arbeidsgrupper med representanter fra sine
respektive medlemsorganisasjoner. Dette gjelder bl. a.: maskiner, såvarer, og et samarbeid
med felles innkjøp til hus og hagesegmentet
i medlemmenes butikkjeder. Felleskjøpet har
ikke deltatt aktivt i disse faggruppene i 2013.
European Agri Trade 2013
Eierstruktur:
•
Lantmannen 36 %
•
DLG: 28 %
•
NFK: 28 %
•
Agro Danmark: 8 %
Innkjøpssamarbeidet i selskapet har siden
35
GRØNT
SPA’TAK: Et
samarbeid mellom Natur og
Ungdom og Felleskjøpet bidrar
til at mange
ungdommer får
kunnskap om
landbruksnæringa.
selskapets etablering i 2001 omfattet plast/
nett/bindegarn, syre/ensileringsmidler og emballasje (storsekk og papirsekk)
DLG varslet i november 2013 at selskapet
nå ønsker å trekke seg ut av European Agri
Trade, og begrunner dette bl.a. med at markedssituasjonen og konkurranseforholdene i
Norden nå er endret vesentlig siden starten i
2001.
Som et resultat av denne beslutningen har
eierne startet drøftelser om hvordan selskapet
videre skal håndteres og hvordan et mulig
endret samarbeid kan ivaretas fremover.
AgriKjøp og Agrol
Norske Felleskjøp er medeier i både Agrol og
i Agrikjøp som er norsk landbruks selskap for
felles innkjøpsavtaler. Norske Felleskjøp eier
50 % av Agrol og 21 % av Agrikjøp. Agrol er
også medeier i AgriKjøp og har en eierandel
på 21 %. Norske Felleskjøp sitter med styrelederen i Agrikjøp og Felleskjøpet Agri har sin
administrerende direktør som styremedlem i
Agrol.
Agrol
Agrol – Landbrukets Fordelsprogram – eies
50 / 50 av Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. Rabattavtalene til Agrol kan benyttes
av alle medlemmer i de regionale Felleskjøpene, medlemmer av Norges Bondelag, av
Norges Bygdekvinnelag, av Norges Bygdeungdomslag, av medlemmer i Norges Skogeierforbund samt alle ansatte i landbrukssamvirkeindustrien.
MEDLEMSFORDELER: Agrol - landbrukets
fordelsprogram - var til stede på Bedre landbruk 2013 og hadde mange besøkende på sin
stand.
AgriCard, landbrukets kreditt og fordelskort.
Omsetningen på dette kortet var i 2013 1,35
mrd kroner fordelt på over 41 000 kort.
Agrol var i 2013 representert på Agrivisjonen
i Stavanger i oktober og på Bedre Landbruk i
Lillestrøm i november.
AgriKjøp
AgriKjøp er en lukket innkjøpssammenslutning som inngår felles innkjøpsavtaler for
landbrukssamvirkeindustrien og rabattavtaler
for Agrol. Industrien deltar når AgriKjøp inngår
nye eller reforhandler gamle avtaler. Dette gjør
at lojaliteten er meget høy på fellesavtalene
for industrien. Høy lojalitet er viktig for å oppnå
best mulige priser. Felleskjøpet Agri arbeider
nært sammen med AgriKjøp på anskaffelse av
ikke-strategiske varer.
Omsetningen på AgriKjøp Fellesavtaler har
økt fra 2012 – 2013. Prisene på flere avtaleområder er redusert. Dette er et resultat av at
avtaleporteføljen har økt med nye avtaleområder og at flere landbrukssamvirkeselskaper
har sluttet seg til AgriKjøp Fellesavtaler.
Agrol har hovedfokus på å tilby rabattavtaler
innen drivstoff, telefoni, byggvarer og biler.
I tillegg har selskapet videreført avtaler på
flere mindre områder. Agrol og AgriKjøp eier
36
NFK 2013
Deltakelse i styrer og råd
Norske Felleskjøp representerer Felleskjøpene i en rekke styrer, utvalg og råd. I 2013
har NFK representert Felleskjøpet i følgende
styrer, utvalg og referansegrupper i følgende
organisasjoner / virksomheter og prosjekter:
Organisasjon
Funksjon
Felleskjøpets representant
Norges Bondelag
Styremedlem
Gustav Grøholt
Representantskapsmedlem
Einar Enger
Observatør i representant­
skapet
Lars Fredrik Stuve
Medlem i Kornutvalget
Gustav Grøholt
Styremedlem og medlem av
AU
Einar Enger
Styremedlem
Lars Fredrik Stuve
Medlem av Rådgivende Utvalg
for samvirkespørsmål
Lars Fredrik Stuve
og Jan Kollsgård, FKA
Norsk Landbrukssamvirke
Medlem av Rådgivende gruppe Lars Fredrik Stuve
for næringspolitikk
og Ole Nikolai Skulberg
Medlem av Risikogruppe
NFK 2013
Lars Fredrik Stuve
37
ANSATTE I
NORSKE FELLES­
KJØP: Fra venstre
Karstein Brøndbo,
Ole Nikolai Skulberg,
Sindre Flø, Marte
Narvestad, Lars
Fredrik Stuve, Kai
Roger Hennum og
Bente Jahr Jensen.
Medlem av Rådgivende utvalg
for kompetanseutvikling
Jan Kollsgård, FKA
Medlem av Rådgivende utvalg
for forskning og innovasjon
Knut Røflo, FKF
Garantiutvalg oppgjørsog driftskredittordningen
Gustav Grøholt
AgriAnalyse
Styremedlem
Lars Fredrik Stuve
Omsetningsrådet
Medlem
Einar Enger
Varamedlem
Olav Håkon Ulfsnes
SLF
Beredskapsgruppe korn
Lars Fredrik Stuve, Sindre Flø
Agrol
Styremedlem
John Arne Ulvan
Varamedlem
Oddhild Beate Saure
Styremedlem
Olav Håkon Ulfsnes
Varamedlem
Wenche Ytterli
AgriKjøp
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
Produsentregisteret
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
Varamedlem
Karstein Brøndbo
Medlem av Brukerforum
i Produsentregisteret
Karstein Brøndbo,
og Olav Sæbø FKA
Reklamasjonsnemnda
for kraftfôr
Styremedlem
Lars Fredrik Stuve
Reklamasjonsnemnda
for såvarer
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
Reklamasjonsnemnda
for korn
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
InterCoop Europe
Member of executive
committee
Lars Fredrik Stuve
KSL - Matmerk
Faggruppe plantekultur
Ole N. Skulberg
Faggruppe HMS
Oddvar Tjernshaugen, FKA
Budsjettnemda for land­
bruket, NILF
Medlem
Per Aas, Norsk Landbrukssamvirke/NFK
Klimautvalget i Bondelaget
Medlem
Kai Roger Hennum
OBK
Nestleder
Lars Fredrik Stuve
38
NFK 2013
Norske Felleskjøp SA
Postboks 9237 Grønland
0134 Oslo
Tlf: 22 05 71 00
Besøksadresse: Schweigaardsgate 34E, Oslo
[email protected]
Felleskjøpet Agri SA
Hovedkontoret
Flyporten
2060 Gardermoen
www.felleskjopet.no
Tlf: 03520
[email protected]
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal SA
Postboks 2033, Moldegård
6402 Molde
Tlf: 48 26 91 00
[email protected]
Felleskjøpet Fôrutvikling AS
Nedre Ila 20
7018 Trondheim
www.fk.no/forutvikling
Tlf: 73 82 68 20
[email protected]
Fotografier i årsmeldingen
Karstein Brøndbo side 3, 7, 16, 21, 23, 25 og 36
Fotograf John Nordahl side 8 og 37
Monica Gjerstad Larsen side 37
Norgrain side 9
Opplysningskontoret for brød og korn side 16 og 17
Ole Nikolai Skulberg omslagsbilde, side 4 og 21
Lars Fredrik Stuve side 18, 30, 31, 32 og 33
NFK 2013
39
40
NFK 2013