Transcript Strusshamn om innovasjonsallmenning - Kom

Eksamensoppgåve samfunnsentreprenørskap vår 2012. Innlevering 19.04.2012.
Strusshamn: ”Kultur i kontrastenes havn”
Strusshamn som innovasjonsallmenning, og etablering av Matsmia, et spisested og marked
for lokalproduserte varer i Strusshamn.
Innledning
Sjoddien Strusshamn kultursenter ble i sin nåværende form etablert i 2011. Sjoddien forvalter
materielle fellesgoder og arbeider for å skape handlingsrom og utvikle ressursgrunnlaget for
de ulike aktørene i Strusshamn.
I Strusshamn har Askøy kommune tatt aktivt grep for å kunne være med å styre utviklingen.
Målet er å skape framtidsrom for lokalsamfunnet og for kulturlivet som allerede er etablert i
der. Vi arbeider for at det kulturelle landskapet skal være et skapende felleskap og et rom der
individ kopler sammen sted, tid, ønsker sammen med andre mennesker (jmf. Lønning, 2010).
Slik vil Askøy kommune bidra til å verdiskape heller enn å bli verdiskapt. I arbeidet med å
etablere den nye organisasjonen i Sjoddien har vi gjennom medvirkning gjennomført et
1
strategiarbeid der målet er å stake ut kursen for utviklingen, og å se med nye øyne på vårt
ressursgrunnlag. I dette arbeidet var etablering av et spisested og en mataktør (Matsmia) en
gjenganger blant ønsker og innspill. I LivOGLyst-søknaden vi fikk innvilget i 2010 er
etablering av et spisested ett av satsingsområdene. Målet med en slik etablering er å ”Fremme
lokal mattradisjon fra Strusshamn og Askøy knyttet til kortreist moderne mat. Dette er
tradisjoner som ikke har vært høyt verdsatt på Askøy og som har vært på vei til å forsvinne
som del av urbaniseringen.” Vi ønsker å bidra til å snu denne trenden med å tilby en arena der
produktene kan knyttes til historier og identitet. Derfor har jeg valgt å vinkle denne teksten i
retning av en slik etablering.
Kort historikk:
Askøy har en rik kulturhistorie og er på tross av stor tilflytting preget av bygder med sterke
tradisjoner og lokal identitet. Bygdene har fortsatt sine lokale lag, idrettslag, skoler og
kulturarenaer. Strusshamn er blant bygdene på Askøy med sterkest historisk identitet. Stedet
har siden 1500-tallet vært en viktig havn, har 200 år med industrihistorie, og er nå i en
utviklingsfase som et kommunalt og regionalt satsningsområde. Befolkningsveksten er på
høye 2,5%, og det er de siste årene godkjent 2000 nye boenheter i gangavstand fra det
historiske stedet Strusshamn. Denne raske utviklingen gjør det spesielt viktig å bevare det
historiske særpreget samtidig som vi ser på det eksisterende med nye øyne og arbeider med
Strusshamn som kulturelt landskap og kreativ allmenning.
Strusshamn har en lang og rikholdig historie. Historiene som springer ut av Strusshamn
skaper personlige bånd hos et vidt spenn av mennesker og er med på å skape et sterkt
engasjement for stedet. Det er mange historier som kan formidles gjennom en vandring i
Strusshamn, og mangfoldet og formidlingsevnen gjør stedet spesielt. Historien forteller at
stedet var vært et samlingpunkt i en større region med kirke, vertshus, rådhus og øyas største
arbeidsplass - Sjoddien. Det er mange ulike funksjoner og næringer som har benyttet seg av
ressursene i Strusshamn. Fra å være et sted preget av tradisjonell indutriproduksjon arbeides
det nå for å skape en kulturøkonomi for å omdanne lokal kunnskap til ressurser for næringsog stedsutvikling (jfr. Lønning, red. 2003)
Gården Strusshamn var i sin tid en av storgardene på Askøy, eid av kirken, kongen og senere
av bergenske kjøpmenn (Erling Virkesdal, www.strusshamn.no/strusshamn.htm). Kong
Kristian IV besøkte Strusshamn både i 1599 og 1641, og det var også kongen som i 1633
2
gav påbud om å sette opp fortøyningsringer i havna (ibid). På 1700-tallet ble det etablert
gjestgiveri, kirke og kommunal administrasjon. Strusshamn var en tid også karantenehavn for
Bergen (ibid). Da sjøen var den viktigste transportåren, lå Strusshamn i et knutepunkt ved leia
sørover fra Bergen. Vertshuset, kirken og kommunesenteret betjente en region, blant annet
Laksevåg og deler av Sotra og Øygarden.
De eldste bygningene som i dag disponeres av Sjoddien - Strusshamn kultursenter ble i sin tid
reist på initiativ fra predikanten Hans Nielsen Hauge. ”I 1803 skaffet han kapital til å bygge
en mølle her, og dette var starten på en industrireising som har vart like til våre dager. I 1909
ble Arne Johannessens Shoddyfabrik A/S grunnlagt her1(ibid). Mot slutten av syttitallet hadde
andre tekstiler tatt over rollen som sjoddien tidligere hadde hatt, og driften i Strusshamn ble
lagt ned. Fabrikkbyggene og strandhusene sto tomme inntil frivillige lag og foreninger
etablerte seg der. Askøy museumslag, Askøy husflidslag og Askøy kystlag var blant dem som
la ned et imponerende arbeid med å tømme og ruste opp lokalene. Flere lag og foreninger har
flyttet inn i lokalene, og det er lagt til rette for forsamlings-, møtelokaler og etablert blant
annet to museumsutstillinger. Lagene er driftige og har stått bak en rekke konserter, spel og
større arrangementer. Blant de største var Kystens landsstevne i 1999 og Tall Ships Races i
2010.
Andelslaget Aktivitetshuset Shoddyen ble etablert i 1996 av lagene og styrte arbeidet med
rehabiliteringen av de to bygningene Møllehuset og Pakkhuset. Arbeidet er gjennomført med
idealisme og dugnadsinnsats av organisasjonene og enkeltpersoner med økonomiske støtte fra
Askøy kommune, Hordaland fylkeskommune og private.
Det hadde lenge vært diskutert om kommunen skulle kjøpe bygningsmassen ut fra
økonomiske vurderinger, men det som utløste kjøpet var at Viksund industriområde ble
tilgjengelig på markedet i 2010. Den 10 mål store tomten ligger på en halvøy midt i havnen,
og er nærmeste nabo til kirken, strandhusene og Sjoddien. Tomten var regulert til næring, og
kommunen hadde lite kontroll over hva slags industri som kunne etablere seg der2.
Kommunen kjøpte tomten, og det ble samtidig vedtatt å kjøpe den sentrale bygningsmassen
Sjoddien på rundt 6000 kvadratmeter. Totalt kostet kjøpene nærmere 35 millioner kroner.
1
Sjoddi er gjenvinning av tekstilavfall av ull og bomull. Fabrikken var i 1930-1940-årene den største
industriarbeidsplassen på Askøy med over hundre arbeidstakere, 80 % av disse var kvinner.
I 1950-årene begynte kunstfiberstoffene akryl og polyester å erstatte naturfiberstoffet i tekstilindustrien.
Sjoddiproduksjonen ble ulønnsom, og til slutt innstilt (Erling Virkesdal, www.strusshamn.no/strusshamn.htm).
2
Det var blant annet interesse for tomten fra et avfallshåndteringsselskap.
3
Valget om å kjøpe tomten og bygningsmassen i Strusshamn bunner i at kommunen ønsker et
aktivt nærvær på stedet, og å sitte i førersetet for utviklingen. Valget mellom å være en passiv
tilskuer til- og å være aktivt skapende i utviklingsarbeid er det viktigste valget bygdesamfunn
kan ta (Lønning, red. 2012). De stedene som lykkes i bygdeutvikling er de som setter seg selv
i førersetet og tar kontroll over verdistyringen. En forutsetning for å lykkes i arbeidet er at
man legger egne verdier til grunn, og aktivt vektlegger engasjement og medvirkning (ibid).
Man må ta vare på ildsjelene, og huske på at utviklingsarbeidet vil ha svært liten effekt
dersom det ikke er aktivt skapende mennesker med ønske og vilje om å få ting til som stiller
seg bak arbeidet (ibid).
Det er mange aktører som har bitt seg merke i de særegne lokale ressursene i Strusshamn, og
det er et stort engasjement rundt utviklingen av stedet. Engasjement er viktig for å skape
identifisering, ny næringsutvikling og kollektive verdier som er relatert til et kulturelt
landskap. Derfor er det viktig å invitere bredt til å være med å definere det lokale uttrykket, og
dette arbeidet kan være en god innfallsvinkel for å kollektivisere landskapet (jmf. Lønning,
2010).
Askøy kommune har etablert en ny organisasjon for Sjoddien, der medvirkning har høy
prioritet. Det nye styret tok tidlig et valg om å bruke tid og ressurser til å gjennomføre et
strategiarbeid for å stake ut kursen for utviklingen i Strusshamn. Designbyrået Karlsens, som
også er en aktør i Strusshamn, ble hyret inn for å lede gjennomføringen. Mobilisering og
inkludering har hatt høy prioritet i denne prosessen. Strategiarbeidet har mange paralleller til
modellene om den ”kreative allmenning”.
Organiseringen:
Organisasjonsmodellen til Sjoddien er utarbeidet gjennom tett samhandling mellom frivillige
organisasjoner, brukerrepresentanter, ildsjeler og representanter fra Askøy kommune. Det er
etablert et styre som består av brukere og administrative ledere i kommunen. Det er også
etablert Kulturhagen Brukerforum, som består av en person fra hver av de faste leietakerne og
en person fra hver av de andre brukerne i området fra kirken til Strusshamn senter. Det er ikke
faste representanter i brukerforumet, og alle interesserte har vært invitert til møtene. Blant
disse er både frivillige lag, kulturarbeidere, beboere og bedrifter representert. I tillegg tol disse
to nivåene har Kulturhagen brukerforum etablert et arbeidsutvalg på 5 personer som
samarbeider tett med daglig leder i Strusshamn kultursenter.
4
Det er vedtatt følgende organisering av Strusshamn Kultursenter:
Det er etablert en Administrativ styringsgruppe består av 6 medlemmer:
- 3 fra Askøy kommune: Kultursjef, næringssjef og eiendomssjef
- 3 fra Kulturhagen brukerforum
- Kultursjefen er den administrativ styringsgruppens leder
- Daglig leder i kultursenteret er styringsgruppens sekretær
- Strusshamn kultursenter er en enhet i kulturavdelingen der daglig leder samarbeider tett med
”Kulturhagen brukerforum”, som består av frivillige lag, kulturarbeidere og bedrifter.
Kulturhagen brukerforum har et arbeidsutvalg på 5 personer som samarbeider tett med daglig
leder i Strusshamn kultursenter.
”Kulturhagen brukerforum” består av én person fra hver av de faste leietakere og én person
fra hver av de andre brukere i området fra kirken til Strusshamn senter.
Styret for Strusshamn Kultursenter er ansvarlig. Strusshamn Kultursenter er en organisasjon
bestående av representanter for brukergruppene og de frivillige i Strusshamn og administrativt
ansatte i Askøy kommune. Leder for styret er Kultursjef Gunnar Brynjulfsen.
Aktørnettverket
Det nære aktørnettet gjennspeiles i stor grad gjennom organisasjonen til Sjoddien med
kulturhagen brukerforum, arbeidsutvalget og styret. I tillegg til de allerede etablerte lag og
foreninger i Strusshamn3 samarbeider Sjoddien med Kulturlogen og sentrale profesjonelle og
semiprofesjonelle kulturaktører, nærmiljøsammeslutninger, lokalt næringsliv og lokale
barnehager og skoler.
Kulturlogen er en interesseorganisasjon der de fleste utøvende kunstnere på Askøy, innen
billedkunst, tekstil, musikere, grafikere m.v. er med. De leier lokaler i Maskinhuset i
Strusshamn sammen med Fotograf Solheim og kunstneren Martin Harr. Her arrangeres det
konserter, utstillinger og kulturkafé. I tillegg arbeider Kulturlogen for å fremme kunstnernes
interesser overfor kommune og fylkeskommune. På samme måte som Kulturlogen har fått en
3
Kiwanis, Lions, Askøy rotary klubb, Askøy sang og musikksamskipnad (ASM), Askøy fenring Rotary, Askøy
Quiltelag, Askøy kulturvern- og historielag, Askøy museumslag, Askøy brukskunstlag, Askøy husflidslag,
Askøy kystlag og Strusshamn motorbåtforening.
5
samlende posisjon for kommunens kulturaktører, ønsker vi å skape et nettverk av lokale matog håndverksprodusenter som også får sin base i Strusshamn.
Gjennom det interkommunale kultursammarbeidet (IKKUS), der kommunene Sund, Fjell,
Øygarden og Askøy er med har Strusshamn en god mulighet til å etablere seg som den
viktigste kystkulturelle satsingen i ”strileregionen”. Sjoddien har som målsetting å bli et
senter med regional betydning, og det er viktig for oss å bruke dette nettverket i etableringen
av Matsmia slik at lokalmat, også kan inkludere produkter fra en større region enn kun fra
Askøy.
Askøy kommune har en viktig rolle i utviklingsarbeidet, men har delegert store deler av
beslutningsmyndigheten til styret i Sjoddien. Dette gir de ulike aktørene handlingsrom til å
komme med initiativ nedenifra, og til å ta tak i fellesgoder og reevaluere dem.
Vi har et mål om at hver enkelt aktør skal tjene på å medvirke til produksjonen av felles
aktiviteter og verdier. (jmf. Lønning, red. 2012). Strategien vi har utarbeidet skal være et
verktøy for at mennesker og aktører med svært ulike framtidsmål og ideer om hvordan det
lokale ressursgrunnlaget skal brukes kan virke sammen i en kreativ allmenning. Det er viktig
at man gir det skapende mennesket rom til å endre verden, og tillater at ressurser blir nytolket,
historier endret og at stedet endrer seg (ibid). Dersom man klarer å inkludere de ulike
aktørene i et felles prosjekt der de faktisk ønsker å medvirke kan egeninteresse og produksjon
av fellesverdier gå hånd i hånd (ibid).
Mot et felles mål – mobilisering og strategiarbeid i Strusshamn.
”Skal me få til dei verdiskapande prosessane, må lokalbefolkninga delta; lokal aktivitet må kanaliserast/styrast –
forvaltast – i ei bestemt felles retning og mot et felles mål. Kapitalforvaltning handlar om å kanalisera og styra
ressursar for å skapa vekst” (Lønning , red. 2012, s 14)
Da vi startet arbeidet fram mot en felles strategi for Sjoddien, hadde vi et mål om at aktørene
ville kartlegge hvilke ressurser som finnes i miljøet i dag. Vi ønsket å se hva status er i dag,
hva vi ønsker å skape og å se nærmere på hvordan vi skal komme oss dit. Ressursgrunnlaget i
Strusshamn består i stor grad av historiske, naturlige, menneskelige og kulturelle ressurser, og
det er stort skapingsrom for de som ønsker å skape nye produkter knyttet til eksisterende
historier fra stedet. De ulike lag og foreninger innehar kunnskap, og lager aktiviteter som
skaper liv i Strusshamn, og det er en kultur for å jobbe dugnad, og for å få ting til i fellesskap.
6
Sjoddien har ikke alene virkemidler, ressurser og makt nok til å sikre en gjennomføring i
samsvarer med egne visjoner og strategier. Gjennomføringsmakten er delt mellom flere
aktører som vi er avhengige av for å lykkes i arbeidet. Det er private initiativ sammen med de
ulike organisasjonene som står for aktiviteten, og Sjoddien er avhengig av økonomiske
ressurser for å klare å utvikle bygningsmassen for fullt ut å utnytte de materielle ressursene
som finnes her. Det er alltid en fare for at fokuset forblir på slike problem, og derfor er det
viktig å identifisere alle de andre ressursene som kan benyttes i lokalt utviklingsarbeid.
Rhys Evans (2007) identifiserer ulike ressursgrunnlag for samfunnsutvikling ved hjelp av
teoriene om ”Asset-Based Community Development”. Han viser hvordan lokalsamfunn blir
passive og stagnerer dersom de ikler seg en offerrolle der de fokuserer på at de blir oversett,
og legger sin egen skjebne i andres hender. Når man istedenfor å fokusere på økonomiske
mangler ser på hvilke andre ressurser fellesskapet innehar kan man identifisere et større
handlingsrom, og ta aktivt tak i å skape sin egen framtid.
”Assets” deles ofte inn i fem hovedkategorier av kapital. Menneskelige, sosiale, produserte,
naturlige og finansielle (politiske og kulturelle er del av den sosiale kapitalen.) (Evans, i
Lønning, red. 2012). I modellen for den kreative allmenning finner man igjen disse ressursene
under det Lønning (2010) kaller fellesgoder.
Lønning bruker modellen ” det kulturelle landskapet som kreativ allmenning” (Lønning,
2010) for å kartlegge og vise hvordan de ulike ressursene samspiller, og hvordan det er en
avhengighet mellom private goder og fellesgoder i lokale utviklingsprosjekt. Han definerer
kreative allmenninger som: nettverk der individuelle enheter aktivt bruker det lokale
ressursgrunnlaget i tråd med egne ønsker, interesser og verdier (Lønning, red. 2012).
Matsmia vil aktivt kunne benytte seg av ressursene som skapes av lag og foreninger,
historiene om Strusshamn, bygg og anlegg i tråd med sine interesser og verdier. Samtidig vil
Matsmia på samme måte være en ressurs for lag og foreninger, arrangører, beboere og
brukere av stedet. I det tidligere nevnte strategiarbeidet for Sjoddien gjorde vi flere øvelser
både for å kartlegge ressursgrunnlaget i Strusshamn, og for å se på hva vi ønsket å skape.
7
Nedenfor har jeg plassert Strusshamn, Sjoddien og Matsmia inn i modellen ”den kreative
almenning”. Modellen er delt inn to deler der den ene viser fellesgoder og ressursgrunnlag og
den andre viser individuell bruk av fellesgodene. I det følgende vil vi presentere Strusshamn
som kreativ almenning etter modell fra Lønning (red, 2012, s. 28 og Lønning, 2010).
Matsmia gir muligheter for utvikling av en rekke av fellesgodene i Strusshamn. Ved å kople
produkt med historier og lokalitet ønsker vi å skape positive ringvirkninger for hele den lokale
økonomien. Lønning (2003) kaller denne prosessen for etablering av assosiasjon. Man skaper
8
en positiv verdikjede der et produkt og de mer helhetlige historiene og opplevelsene rundt
disse også vil påvirke både stedsidentitet og eksterne forventninger og assosiasjoner rundt
stedet. Slik skapes det rom for nye etablerere, som da vil medvirke til at denne kjeden blir
ytterligere forsterket (Lønning, red. 2003)
Strusshamn har en atmosfære som pirrer nyskjerrigheten til besøkende, og som virker
motiverende for å få til ulike typer aktiviteter. Når de ulike aktørene tar i bruk det lokale
ressursgrunnlaget på sin måte er de samtidig med på å skape ressurser som de andre aktørene
kan dra veksel på. På denne måten får Matsmia besøk og avsetning på varene sine når
kystlaget inviterer til fisketurer på sjøen. Senioruniversitetet får mer besøk på foredragene
sine siden de kan servere lokalt produsert mat. Besøkende tar en tur innom utstillingen til
kunstnerne, og får en følelse av å være del av et skapende felleskap, og i sum fører alt dette til
at totalopplevelsen og trivselen i Strusshamn styrkes og økes. De ulike aktørene bruker
ressursene til egeninteresse samtidig som de skaper merverdi for hverandre.
Fra vareproduksjon til kulturøkonomi
Verdiskapingen i Strusshamn har endret seg fra å være basert på ren vareproduksjon til å
arbeide for å realisere en bærekraftig kulturøkonomi basert på nyskapingsressursene stedet er
i besittelse av. Lønning (red, 2003) definerer kulturøkonomi som: ”strategiar for å omdanna
lokal kunnskap til ressursar for nærings- og stadsutvikling”. Målet med en slik strategi er
både å utvikle nye salgsprodukt og skape grobunn for etablering av næring samt å produsere
nye utgangspunkt for lokalkultur og identitet (ibid). Kunnskapen og ressursene som er råvarer
for en slik strategi kan vi finne innenfor mat, språk, kunst, håndverk, musikk, historiske steder
mytologi, fauna, landskap og liknende (ibid). Fra å fokusere på enkeltprodukter vil arbeid
med kulturøkonomi bli en dreining mot å satse på ”stedet” som helhet som utgangspunkt for
økonomisk og kulturell vekst.
Vår tid er sterkt preget av globalisering. Likevel er det de lokale kvalitetene og produkter med
forankring og historie som er i vinden (Lønning, red. 2003). Forbrukerne søker i større grad
de autentiske opplevelsene, en søken etter det som er anderledes, tradisjonelt og opprinnelig.
Matretter og aktiviteter som tidligere ble oppfattet som trauste og bakstreberske blir knyttet til
historier om identitet og lokal kultur og fremtrer i ny drakt som ”trendy” og nyskapene (ibid).
9
På det første arbeidsmøtet i strategiarbeidet definerte vi ressursgrunnlag, og basert på dette
laget gruppene en kollasj der vi viste hvordan vi ønsket at stedet skulle fremstå.
I alle gruppene ble mat, og matopplevelse trukket fram: ”å legge til rette for kafé og
spisested”, ”sosiale matopplevelser”, ”mathåndverk”, ”salg av kortreiste produkter”, ”øl,
bakst og tradisjonsmat”, var bare noen av innspillene som kom fram. Ut fra de klare ønskene
om etablering av en mataktør i Strusshamn, og en erkjennelse av at et spisested kan skape en
rekke gode synergier, ”frø” og fellesgoder har vi løftet en slik satsing til toppen av
prioriteringslisten.
Etablering av spisested og mataktør i Strusshamn
I løpet av 2011 var det en rekke ulike aktører som viste interesse for å etablere seg i lokalene i
Strusshamn. I desember lyste vi ut mulighetene for å etablere seg i her, og vi fikk god respons
fra ”markedet”. Det var til slutt fire ulike aktører som presenterte sine konsept for styret, og
pr. i dag er status at to aktører er bedt om å lage en forretningsplan for drift i Strusshamn.
Siden prosessen med valg av aktør ikke er ferdigstilt, vil jeg være forsiktig med å beskrive
hvordan et slikt spisested skal drives, og hvilke verdier de bør fremme. Da vi annonserte etter
en mataktør spurte vi etter noen som aktivt ville være med å utvikle fellesskapet. Utover dette
hadde vi ikke andre føringer enn at vi ønsket oss ”et kjøkken med mat av høy kvalitet – med
10
røtter i norske mattradisjoner og fokus på lokale råvarer på en ny og spennende måte”. Vi
sendte også strategidokumentet til interessentene slik at de fikk mulighet til å se hvilken
retning for utviklingen aktørene i Strusshamn har skissert.
Mobilisering
Det er svært viktig at Matsmia etableres som en ressurs for alle de andre aktørene i
Strusshamn, og at de ser at de gjensidig vil ha nytte av hverandre. Minst like viktig er det at
Matsmia får en posisjon i kommunen og i regionen som sikrer et bredt kundegrunnlag
gjennom å skape et eierforhold til stedet. Vi må legge til rette for at lokale småprodusenter ser
Matsmia som en mulighet for dem, og at de lokale produktene fremmes som en
identitetsskaper for befolkningen i kommunen. Lokalmat har en unik egenskap ved at den
bygger stolthet og nærhet både til eget sted og til stedets historie. Gjennom lokalmat og lokale
mattradisjoner ønsker vi å reevaluere verdier og ressurser som knytter seg til Strusshamn (jmf.
Lønning, 2010).
For å styrke mobiliseringen rundt Matsmia ønsker vi å etablere et ”bondens marked” i
Strusshamn. I tillegg ønsker vi å etablere utsalgssted for lokalvarer, matvarer og bakst primært
som tilbud til besøkende i gjestehavnen. Matsmia kan ha en sentral og koordinerende rolle for
begge disse tiltakene. Et bondens marked i Strusshamn vil gi lokale småprodusenter en
salgskanal og kan danne felles grunnlag for produksjon av flere lokale varer. Vi ønsker å tilby
en salgskanal og en møteplass for produsenter fra Askøy, Øyane (Sund, Fjell og Øygarden) og
11
regionen for øvrig. ”Strilalam”, et fellesslakteri i Øygarden, er blant produsentene som
etterlyser salgskanaler for kjøttet sitt. Blant produsentene på Askøy er det flere som er i ferd
med å etablere seg. Det er produkter som tidligere hadde et sterkt merkenavn, men som har
vært borte fra markedet en tid. Likevel er det et etablert ønske om å bringe disse på banen
igjen. Et eksempel på dette er å reintrodusere de berømte jordbærene, ”Askebærene”, som
merkevare. Det er også flere kjøttprodusenter på Askøy, produksjon av Askøykorv, røkeri
med fiske- og hvalprodukter og hjemmebakeri med vedfyrt ovn. Dette er aktører vi ønsker å
ha med oss i satsingen i Strusshamn. Såfremt aktørene ser at de kan høste ”frukt” ved å delta i
satsingen vår, vil de også være med og investere i fellesskapet og å være med å fornye og
bygge ”frø” (Lønning, 2010)
Hvilke verdier skal Matsmia produsere?
Sjoddien – Strusshamn kultursenter arbeider for å skape et handlingsrom for mulige
nyskapere i Strusshamn. De som etablerer seg, også Matsmia, må være økonomisk
levedyktige aktører. Sjoddien kan tilrettelegge for dette ved blant annet å tilby lokaler med
rimelig leie, men ut over dette må Matsmia, som alle andre aktører, stå selvstendig
økonomisk. Økonomisk levedyktighet er slik en grunnleggende verdi. Det er likevel andre
verdier som er vel så viktige i utviklingsarbeidet.
For å få øye på Matsmias ønskede verdier må vi ikle oss kvalitetslogiske briller (jfr Lønning,
red. 2003). Med dette blikket kan vi få øye på nye verdier og ressurser i det som tidligere har
blitt sett på som avleggs og avdanket. Et kvalitetslogisk blikk ser immaterielle verdier som
historier, atmosfære og stemninger, som kan knyttes til de ulike varene og opplevelsene vi
kan tilby. Denne logikken samsvarer med en opplevelsesøkonomi som bygger på kvalitet og
trygg mat, eksotiske opplevelser og varer og tjenster med utpreget lokal karakter (ibid). På
denne måten tilfører vi de lokale produktene symbolsk verdi. Ved å knytte historier til disse
produktene skapes det tilleggsverdier som samlet kan gi produktene et merkenavn. Disse vil
igjen være med å skape merkenavn for stedet. På denne måten ser vi at Matsmia kan være
grobunn for kulturelle verdier og for ”frøet”.
Lønning (red. 2003) mener det viktigste godet i en kvalitetslogisk kulturøkonomisk strategi er
produksjon av trivsel. Uten trivsel vil mennesket være ute av stand til å produsere gode ideer.
Trivsel blir på denne måten avgjørende for økonomisk suksess og man kan argumentere for at
trivsel må være et første og selvstendig planleggingsmål for stedet (ibid). I en
12
kulturøkonomisk satsing må man se på helheten, og arbeide for å skape arenaer som er
attraktive både for tilreisende og dem som selv bor i regionen (Haugsevje 2003, Lønning,
red):
Gjennom innspillene til det nevnte strategiarbeidet er det mange begrunnelser for at det er
viktig å etablere et spisested i Strusshamn. Innspillene inneholder sosiale og kulturelle
verdier, eksempelvis ønsket om en møteplass for brukerne i Strusshamn og Askøys
innbyggere, i tillegg til et vindu for lokale produkter. Gjennom å servere mat med loakl
tilknytning vil Matsmia være med og skape kontakt med det fortidige og gi en følelse av
tilhørighet. Matsmia kan derved være en identitetsskaper for Askøys befolkning.
Hvordan sikre kvaliteten i verdiproduksjonen og motvirke at satsingen blir ”et blaff”?
Kvalitet er en grunnleggende verdi for nyskaping og beskriver noe autentisk og ekte. Det er
viktig for entreprenøren å presentere noe han kan stå inne for. Kvalitet handler like mye om
prosessen ved å skape som produktet som blir skapt (Lønning 2010). Derfor er det viktig å
tilrettelegge for et åpent handlingsrom slik at tilgangen til fellesressursene er god. Dette er en
av hovedoppgavene til Sjoddien som sentral aktør i Strusshamn og et avgjørende ledd i
sikringen av kvalitet i verdiproduksjon hos eksempelvis Matsmia. Dette er en stadig pågående
prosess og det er viktig at kvaliteten sikres i alle ledd.
I profildokumentet er det skissert premisser for hvordan vi i Sjoddien kan sikre kvalitet og
tilby gjestene det lille ekstra. Det er de medmenneskelige verdiene og trivselsaspektene som
danner grunnlaget for kvalitet.
13
Allmenninger oppstår gjennom bruk. Historier, tradisjoner, kulturelle praksiser dør ut dersom
de ikke blir brukt, og enkeltmennesket vil bare benytte seg av dem dersom de kan knyttes opp
mot egen interesse (Lønning, red. 2012). Det er avgjørende å sikre fri tilgang til fellesgodene
slik at enkeltaktører av egen interesse har mulighet til å engasjere seg i allmenningen. Vi må
arbeide fram mot en innlevingsøkonomi der enkeltmennesket får rom til å koble interesser og
engasjement til stedet, og gjøre det til sitt (Lønning, red. 2012).
Mataktøren alene kan ikke drive spisested og utvikling i Strusshamn, men kan være et
lokomotiv for at det kommer flere aktører hit og at flere gjør stedet til sitt. Ved å være en
ressurs for lokale produsenter vil vi skape rom for flere produktsatsinger. Dersom vi klarer å
framstå som et sted med særpreg der folk trives, vil vi også kunne tiltrekke oss folk og
ressurser utenifra. Slik kan Matsmia være med å skape spiraler av gode synergier.
For å sikre kontinuitet må Sjoddien rette fokuset mot innlevelse, og målet må bli å gi
ildsjelene optimale forhold til å brenne videre. Vi må konsentrere oss om veien, og om
14
hvordan vi kan holde prosessene og bevegelsen i gang (Lønning, red. 2012). Vi må hele tiden
være åpne for nye tolkninger og meningsinnhold og la folk benytte sine individuelle blikk på
lokale ressurser, og aktivt applaudere at disse blir brukt på nye og uventede måter (ibid). Slik
sikrer vi at fellesgodene er tilgjengelige for private initiativ og at det skapes ny fellesverdi
gjennom positiv tilbakemelding på aktiviteten.
Lek med lokale ressurser og fellesgoder er den beste garantien for at de faktisk blir videreført
til nye generasjoner. (Lønning, red. 2012).
15
Litteraturliste:
Amdam, Roar 2011: Planlegging og prosessleiing. Korleis lykkast i utviklingsarbeid?
Oslo:Samlaget.
Borch, Odd Jarl og Anniken Førde (red) 2010: Innovative bygdemiljø. Ildsjeler og
nyskapingsarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
Evans, Rhys 2007: Asset-based Rural Community Development – putting the „rural into
ABCD in the UK. University of the West of England, Department of Geography seminar
series.
Høyvik, Eli-Grete 2004: Interpretasjonsplanlegging – om å foredle skattane i Bygde-Noreg. I
Roar Amdam og Oddbjørn Bukve (red.): Den regionalpolitiske regimeskiftet – tilfellet Noreg.
Tapir akademisk forlag.
Lønning, Dag Jørund, 2011: Kva er nyskaping? Om fridom, skaparglede, framtid og
fellesskap.
Ål: Boksmia forlag
Lønning, Dag Jørund, 2003: Den norske Bygda og Den Store Verda. Om lokal utvikling i ei
global tid. Bø: Telemarksforsking.
Lønning, Dag Jørund og Rhys Evans 2010: Fellesskapsturisme. Reiseliv som kjelde til lokal
utvikling. Dømet Ringholmen på Nordmøre. HLB Rapport 1, 2010.
Lønning, Dag Jørund, Johan Barstad og Rhys Evans 2012: Tilflyttarar til utkant-Noreg?
Tilflyttingsbygda Finnøy viser veg. HLB Rapport 2.
Annet:
Bård Sandal, Næringssjef Askøy kommune, LivOGLyst-søknad 2010,
Erling Virkesdal, www.strusshamn.no/strusshamn.htm
Merkevarestrategi for Sjoddien, Stine Karlsen 2012, Designbyrået Karlsens.
16